Anne Beth Njærheim utvalsleiar

Transkript

1 Møteinnkalling Utval: Møtestad: Kultur- og ressursutvalet Fylkesutvalsalen, 3. etg, Fylkeshuset Dato: Tid: 11:00 Gruppemøte frå kl. 09:00 11:00 Dagsorden møte 10.september: Kl Kl Kl Saksbehandling Lunsj Saksbehandling Til dette møte har Gunnar Bakke meldt forfall. Ellinor Kreybu vert kalla inn som vara. Oppmodar om at avklaring om habilitet vert meldt i forkant av møtet. Dersom nokon av utvalet sine medlemmer ikkje kan møta og må melda forfall, vert dei bedne om å gjere dette snarast ved å fylle ut skjemaet på eller sende melding til [email protected]. Innkallinga gjeld valde medlemer i Kultur- og ressursutvalet. Ved eventuelt forfall frå faste medlemer vil varamedlemer bli kalla inn særskilt. Anne Beth Njærheim utvalsleiar -1-

2 Sakliste PS 140/15 PS 141/15 PS 142/15 RS 57/15 RS 58/15 RS 59/15 RS 60/15 Innhald Godkjenning av innkalling og saksliste Godkjenning av møtebok frå forrige møte Referatsaker (meldingar) Ny landbruksveiforskrift - fastsettelsesbrev, landbruksveiforskrift og endringsforskrift Retningslinjer for gjennomføring av undersøkelsesplikt og budsjettering av arkeologiske registreringer og i henhold til kulturminneloven 9, jf. kulturminneloven 10 Invitasjon til Riksantikvarens kulturminnekonferanse Høstmøte i Hamar november 2015 Tildeling frå Miljødirektoratet til statleg sikring av friluftsområde (post 30) i Hordaland 2015 RS 61/15 Meldingssak - Planforslag for Ådland, Ytrebygda - Gnr 112 bnr 1 og 4 m.fl. - Bergen kommune PS 143/15 PS 144/15 Tildeling av prosjektmidlar under Kulturelt utviklingsprogram 2015 Konsolidering stiftinga Bjørn West-museet og stiftinga Museum Vest 2015/ / / / / / /8637 PS 145/15 Invitasjon til medlemskap i «Norges Verdensarv» 2014/15795 PS 146/15 Kunstnarstipend /2149 X PS 147/15 Riksantikvarens utkast til veileder for NB! - registeret. Kulturminnefagleg innspel. 2015/7001 PS 148/15 Kommunedelplan for Rv 13 Jøsendal - Odda sør - høyring 2015/6831 PS 149/15 Ymse U.Off. Utvalssaknr Arkivsaknr -2-

3 PS140/15Godkjenningavinnkallingogsaksliste PS141/15Godkjenningavmøtebokfråforrigemøte -3-

4 PS142/15Referatsaker(meldingar) -4-

5 I følge adresseliste Deres ref Vår ref Dato 14/ Fastsetting av forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier m.m. Vi viser til vårt høringsbrev av 11. april 2014 med forslag til ny forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier, samt endring i forskrift av 4. februar 2004 nr. 447 om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Landbruks- og matdepartementet har i dag fastsatt ny forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier (landbruksveiforskriften), se vedlegg. Forskriften erstatter forskrift av 20. desember 1996 nr om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål. Samtidig, fastsettes endring i forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket, jf. omtalen under. Fastsetting av ny forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier Bygging av veier omfattes generelt av plan- og bygningsloven (pbl.) 20-1 første ledd bokstav l), og krever i utgangspunktet både søknad og tillatelse. Pbl gir hjemmel for i forskrift å unnta tiltak fra søknadsplikten i pbl. 20-1, og angivelse av i hvilken utstrekning øvrige bestemmelser i plan- og bygningsloven gjelder for disse tiltakene. Det følger av byggesaksforskriften av 26. mars 2010 nr første ledd bokstav e) at landbruksveier, som er godkjent etter bestemmelser gitt i eller med hjemmel i skogbrukslova eller jordlova, er unntatt behandling etter plan- og bygningsloven. Hensikten med unntakene i byggesaksforskriften 4-3 er å hindre dobbeltbehandling av saker etter byggesaksreglene og andre lovverk. Dersom landbruksvirksomhet er hovedformålet med veien, skal saken Postadresse Besøksadresse Telefon* Avdeling for skog- og Saksbehandler Postboks 8007 Dep Teatergata ressurspolitikk Arne Sandnes 0030 Oslo Org no [email protected]

6 behandles etter landbruksveiforskriften. I motsatt fall skal saken behandles etter reglene i plan- og bygningsloven. Hovedtrekkene fra 1996-forskriften er videreført i ny landbruksveiforskrift. Det innebærer blant annet at bygging og ombygging av landbruksveier nødvendige for landbruksvirksomhet, etablering av massetak i forbindelse med slik bygging, samt veitiltak som medfører mer enn ubetydelige terrenginngrep ikke kan iverksettes uten tillatelse fra kommunen. Landbruksveiforskriften er endret i tråd med regjeringens politikk der det blant annet er lagt vekt på å gjøre reglene enklere og tydeligere. Videre er forskriften oppdatert med endringer i annet regelverk som det er henvist til i forskriften. Kommunen skal som tidligere sørge for å innhente nødvendige uttalelser og sørge for at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak fattes. Dette er sentralt for å bidra til tilfredsstillende åpenhet og medvirkning i saksbehandlingen. De viktigste endringene i denne forskriften er blant annet at enklere opprusting og punktutbedringer av eksisterende skogsveier, som ikke innebærer heving til en bedre veiklasse i tråd med de til en hver tid gjeldende normaler for landbruksveier, ikke trenger tillatelse av kommunen for å gjennomføres. Det er åpnet for at massetak etter forskriften kan betjene også tilgrensende landbruksveier, ikke bare det enkelte veianlegget. Det er tydeliggjort at enkle og midlertidige driftsveier i skogbruket som medfører mer enn ubetydelige terrenginngrep, krever tillatelse før tiltaket kan iverksettes. Begrepet ubetydelige terrenginngrep er nå konkretisert med størrelseskriterier som er noe økt i omfang sammenlignet med hva som er blitt praktisert i forvaltningen etter 1996-forskriften. Ny landbruksveiforskrift stiller gjennomgående tydeligere krav til at faren for flom, erosjon og løsmasseskred ved veitiltak skal vurderes og tas hensyn til i både planleggingen og i saksbehandlingen knyttet til bygging og ombygging av landbruksveier. Dette er særlig aktuelt ved planlegging og bygging av veier i bratt terreng og under marin grense, og ellers der tiltaket kan medføre risiko for naturskade på bebyggelse og samfunnsviktig infrastruktur. Kommunen kan i slike tilfeller stille vilkår om at veiplanlegger, eller geoteknisk kompetanse brukes i planleggingen av tiltaket. Med bakgrunn i disse hensynene, skal Statens Vegvesen gis anledning til å uttale seg i saker som kan berøre henholdsvis fylkesveier/riksveier. Det samme gjelder for Jernbaneverket dersom tiltaket kan berøre jernbane. Fylkesmannen skal videre gis anledning til å uttale seg ved søknad om nybygging av bilveier og når veitiltak kan berøre områder med reindriftsinteresser. Uttalelsesfristen på minst én måned i 1996-forskriften er tatt bort og gjort mer fleksibel i ny forskrift. Når kommunen setter tidsfrist for uttalelser, skal fristen baseres på hvor omfattende tiltaket er og omfanget av berørte interessenter. Dette primært for å gi kommunen mulighet til en raskere og mer effektiv saksbehandling dersom saken tilsier dette. Det forutsettes likevel at fristen for uttalelser skal være rimelig i forhold til vedkommende sak og innen rammene for forsvarlig saksbehandling. Side 2-6-

7 Nytt søknadsskjema for landbruksveier finnes på nettsidene til Landbruksdirektoratet. Det samme gjelder relevant informasjon om reglene, samt verktøy for blant annet beregning av nytte av veitiltaket. Departementet arbeider med et rundskriv med noe utdypende omtale til bestemmelsene i forskriften, som vil bli gjort tilgjengelig så raskt som mulig. Forskriften trer i kraft 1. juli Forskrift 20. desember 1996 nr om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål opphører fra samme dato. Søknader som kommunen har til behandling eller som kommunen mottar før 1. juli 2015 skal behandles etter forskrift av 20. desember 1996 nr om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål. Fastsetting av endring i forskrift av 4. februar 2004 nr. 447 om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket I høringsbrevet vårt av 11. april 2014 ble det foreslått å fjerne begrensningen i forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket, 5 andre ledd, om at tilskudd ikke skal gis til bygging av permanente veier som fører til reduksjon av villmarkspregete områder. Dette er en oppfølging av Sundvoldenerklæringen der det står at Regjeringen vil avvikle inngrepsfrie naturområder (INON) som verktøy i arealpolitikken. Departementet legger til grunn at avveiing av nærings- og miljøhensyn skal foretas i forbindelse med godkjenningsvedtaket av alle veianlegg. Endringsforskriften følger vedlagt. Endringen i forskriften trer i kraft straks. Publisering Ny landbruksveiforskrift og endringsforskriften oversendes Lovdata for publisering sammen med dette fastsettingsbrevet. Med hilsen Frode Lyssandtræ (e.f.) avdelingsdirektør Arne Sandnes seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Vedlegg: Forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier Side 3-7-

8 Forskrift om endring av forskrift av 4. februar 2004 nr. 447 om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket 5 Side 4-8-

9 -9- file://hfk-ss-fs01/pdfdocproc/ephorte/233806_fix.htm Side 1 av Fra: Postmottak LMD ([email protected]) Sendt: :40:19 Til: Hordaland Fylkeskommune - Postmottak Kopi: Emne: Ny landbruksveiforskrift - fastsettelsesbrev, landbruksveiforskrift og endringsforskrift Vedlegg: Fastsettelsesbrev - Ny landbruksveiforskrift - Fastsetting.pdf;Forskrift om endring i forskrift av 4. februar 2004 nr. 44.pdf;Forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier.pdf;adresseliste.pdf Se vedlagte saksdokumenter. Denne e-posten er sendt på vegne av Landbruks- og matdepartementet. Vennligst ikke svar direkte tilbake til avsender, men bruk [email protected] som mottaker dersom det er behov for å svare på denne e- posten. Med hilsen Landbruks- og matdepartementet

10 Forskrift om endring i forskrift av 4. februar 2004 nr. 447 om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 28. mai 2015 med hjemmel i lov av 27. mai 2005 nr. 31 om lov om skogbruk (skogbrukslova) 19, jf. 25. I forskrift av 4. februar 2004 nr. 447 om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket skal det gjøres følgende endring: 5 skal lyde: 5 Tilskudd til veibygging Det kan gis tilskudd til bygging av nye eller ombygging av eksisterende skogsveier når dette bidrar til helhetsløsninger som gir grunnlag for utnyttelse av skog- og utmarksressursene. Det skal ikke gis tilskudd til bygging av permanente veier som fører til reduksjon av «villmarkspregede områder», dvs. områder som ligger mer enn 5 km i horisontal avstand fra eksisterende tekniske inngrep. Det kan bare gis tilskudd til veier som er godkjent etter den til enhver tid gjeldende forskrift om planlegging og godkjenning av veier til landbruksformål, eller etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Det er videre et vilkår at veien blir bygd i samsvar med gjeldende normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse, fastsatt av Landbruks- og matdepartementet. Samarbeidstiltak bør prioriteres. Før anleggsarbeidet settes i gang skal det foreligge en byggeplan som kommunen har godkjent. I Det er et krav at veien blir vedlikeholdt til den standard som den opprinnelig ble bygd. Tilsatte knyttet til offentlige landbruks- og miljøvernmyndigheter har, når de er på tjenestereiser i de områder veien betjener, rett til avgiftsfri bruk av veier som har fått tilskudd. Forskriften trer i kraft straks. II -10-

11 Forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 28. mai 2015 med hjemmel i lov av 27. mai 2005 nr. 31 om skogbruk (skogbrukslova) 7, og lov av 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 3 og 11. Kapittel 1 Innledende bestemmelser 1-1 Formål Formålet med denne forskriften er å sikre at planlegging og bygging av landbruksveier skjer på en måte som skal gi landbruksfaglige helhetsløsninger. Det skal samtidig legges vekt på hensynet til miljøverdier som naturmangfold, landskap, kulturminner og friluftsliv, hensynet til fare for flom, erosjon og løsmasseskred, samt andre interesser som blir berørt av veiframføringen. 1-2 Definisjoner I denne forskriften forstås: a) Landbruksveier: bilveier og traktorveier som bygges i samsvar med normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse fastsatt av Landbruks- og matdepartementet, samt enklere veier som er nødvendige for landbruksvirksomhet. b) Landbruksvirksomhet: jord- og skogbruk, herunder gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag. c) Ombygging av landbruksvei: vesentlig opprusting av eksisterende vei til en bedre veiklasse i samsvar med normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse fastsatt av Landbruks- og matdepartementet. 1-3 Virkeområde Denne forskriften omfatter nybygging og ombygging av landbruksveier, hvor landbruksvirksomhet utgjør hovedformålet. Forskriften gjelder også etablering av massetak som er nødvendig i forbindelse med bygging og vedlikehold av det enkelte veianlegg og eventuelle tilgrensende landbruksveier. Forskriften gjelder ikke for opparbeidelse av oppstillingsplass for landbruksmaskiner til bruk på eiendommen og enkle avkjørsler fra godkjente landbruksveier. Det samme gjelder enkle og midlertidige driftsveier som bare medfører ubetydelige terrenginngrep. Med ubetydelige terrenginngrep menes planering med samlet omfang på inntil 150 meter eller på areal inntil 450 m 2, der fylling eller skjæring ikke fører til mer enn 1 meter avvik fra opprinnelig terrengnivå. Forskriften gjelder likevel dersom tiltaket kan ha vesentlig negativ påvirkning på de hensyn som er nevnt i 1-1. Forskriften gjelder ikke for vedlikehold, punktutbedring eller enkel opprusting av eksisterende landbruksvei som ikke medfører endring av veiklasse i samsvar med normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse. Forskriften gjelder ikke for veier som planlegges og bygges etter annet lov- og forskriftsverk

12 Bestemmelsene i plan- og bygningsloven 29-5 om tekniske krav og 29-7 om krav til produkter til byggverk, med tilhørende deler av forskrift 26. mars 2010 nr. 489 om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) gjelder så langt de passer til bygging og ombygging av landbruksveier etter denne forskriften. Kapittel 2 Søknad om nybygging og ombygging av landbruksveier 2-1 Søknadsplikt Nybygging og ombygging av landbruksveier, etablering av massetak, samt tiltak som omfattes av 1-3 andre ledd, kan ikke iverksettes uten skriftlig tillatelse fra kommunen. Søknad om tillatelse skal sendes kommunen på skjema fastsatt av Landbruksdirektoratet. 2-2 Krav om konsekvensutredning og forhåndsgodkjenning Nybygging av landbruksveier med en lengde på over 5 kilometer skal vurderes konsekvensutredet før vedtak fattes, jf. forskrift 19. desember 2014 nr om konsekvensutredninger for tiltak etter sektorlover 3, jf. vedlegg II bokstav f. Avkjørsler fra offentlig vei og velteplasser som anlegges inn til offentlig vei, skal på forhånd være godkjent av veimyndighetene, jf. veglova 40 til Innholdet i søknaden Søkeren plikter å gi de opplysninger som framgår av søknadsskjema fastsatt av Landbruksdirektoratet. Søkeren skal på forhånd ha underrettet de som blir berørt av veitiltaket og gi opplysninger i søknaden om at dette er gjort. Til søknad om landbruksvei skal kart som viser planlagt vei, eksisterende veier i området, samt planlagt massetak i forbindelse med veibyggingen vedlegges. For planlagt skogsvei skal kartvedlegget vise dekningsområdet som veien har nytte for. Eventuelle alternative veitraseer bør også framgå. Til søknad om enkle og midlertidige driftsveier i skogbruket som omfattes av denne forskriften, skal kart som viser driftsområdet vedlegges. Vedlagte kart skal også vise beliggenheten for kjente miljøverdier, områder med kjent skredfare, eksisterende bebyggelse eller annen infrastruktur som kan bli berørt av veitiltaket. Av søknaden skal nytten av veitiltaket framgå. Det skal videre framgå av søknaden hvordan hensynet til å minimere faren for flom, erosjon, løsmasseskred og negativ påvirkning på kjente miljøverdier skal ivaretas i forbindelse med tiltaket. Kapittel 3 Saksbehandling, vedtak og vilkår mv. 3-1 Uttalelser 2-12-

13 Før vedtak fattes, skal kommunen innhente de uttalelser som er nødvendige, jf. 1-1, og ellers sørge for at saken er så godt opplyst som mulig. Kulturminnemyndighetene skal gis anledning til å uttale seg når veitiltaket kan berøre interesser innenfor deres ansvarsområder. Statens Vegvesen og Jernbaneverket skal gis anledning til å uttale seg i saker som kan berøre infrastruktur innenfor deres ansvarsområder. Fylkesmannen skal gis anledning til å uttale seg ved søknad om nybygging av bilveier og når veitiltak kan berøre områder med reindriftsinteresser. Kommunen skal sette en frist for uttalelser basert på tiltakets omfang og karakter. Kommunen skal videre registrere søknaden og kartfeste veitiltaket og dekningsområdet i Økonomisystem for skogordningene (ØKS). 3-2 Vedtakets innhold mv. Saker som behandles etter denne forskriften skal undergis landbruksfaglige og miljøfaglige vurderinger, jf. 1-1, og hvor det blant annet skal legges vekt på: a) helhetsløsninger for landbruksvirksomhet og andre formål veien tjener, uavhengig av eiendomsgrenser, b) konsekvenser som bygging, ombygging og bruk av veien vil ha for miljøverdier, c) faren for flom, erosjon og løsmasseskred. Når saken er ferdig forberedt, skal kommunen enten fatte vedtak om å godkjenne veiutformingen, byggingen eller ombyggingen, sette vilkår for godkjenningen, jf. 3-3, eller nekte hele eller deler av veianlegget bygget eller ombygget. Vedtaket må bygge på at de landbruksressurser veien har betydning for skal kunne brukes på en rasjonell og regningssvarende måte. Det skal framgå av vedtaket at det er gjort vurderinger i samsvar med naturmangfoldloven 7. I vedtaket skal det fastsettes tidsfrist for oppstart og frist for når veitiltaket skal meldes klart for ferdiggodkjenning. Hvis fristen for oppstart oversittes faller godkjenningen bort. Kommunen kan i særlige tilfeller forlenge tidsfristene. Dersom det gjøres vedtak om veitiltak som berører utvalgte naturtyper, skal vedtaket registreres i Miljøvedtaksregisteret, jf. forskrift 14. juni 2013 nr. 643 om Miljøvedtaksregisteret. 3-3 Vilkår Ved godkjenning av nybygging eller ombygging av landbruksveier kan kommunen sette vilkår om planleggerkompetanse, linjeføring, teknisk utforming, vedlikehold og miljømessig tilpasning av veien, samt vilkår som begrenser motorisert ferdsel på veien. Ved godkjenning av enkle og midlertidige driftsveier i skogbruket kan kommunen sette vilkår til planlegging, gjennomføring og etterarbeider. Det kan for øvrig settes vilkår som er påkrevd av hensyn til de formålene denne forskriften skal tjene, jf

14 3-4 Melding om avsluttet arbeid og ferdiggodkjenning mv. Når et godkjent veitiltak er ferdig bygget eller ombygget skal det gis melding til kommunen om at veitiltaket er klart for godkjenning. ØKS. Kommunen skal gjennomføre ferdiggodkjenning av veitiltaket og registrere dette i Kapittel 4 Avsluttende bestemmelser 4-1 Klage Vedtak fattet av kommunen etter denne forskriften kan påklages til Fylkesmannen. Vedtak fattet av Fylkesmannen i første instans, kan påklages til Landbruksdirektoratet. 4-2 Tilsyn og kontroll Kommunen skal føre tilsyn med at bestemmelsene i denne forskriften og vedtak fattet med hjemmel i den følges, jf. skogbrukslova 20 og jordlova 19. Fylkesmannen kan også føre tilsyn, jf. jordlova 19. Kommunen skal utføre miljø- og resultatkontroll av veitiltak etter denne forskriften. Fylkesmannen kan gi nærmere retningslinjer for slik miljø- og resultatkontroll. 4-3 Dispensasjon Fylkesmannen kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne forskriften i forbindelse med gjennomføring av tiltak av hensyn til skoghelse, skogproduksjon eller for å sikre tømmerverdier, jf. skogbrukslova 9 og 10, og forskrift gitt i medhold av denne. 4-4 Straff Den som forsettlig eller uaktsomt bryter eller medvirker til brudd på bestemmelsene i denne forskriften kan straffes med bøter eller fengsel i inntil ett år, jf. skogbrukslova Øvrige sanksjoner For å sikre at reglene i forskriften eller vedtak etter forskriften blir gjennomført, kan kommunen pålegge den ansvarlige tvangsmulkt etter skogbrukslova 23 eller tvangsgebyr etter jordlova Ikrafttredelse mv. Denne forskrift trer i kraft fra 1. juli Fra samme dato oppheves forskrift av 20. desember 1996 nr om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål

15 Adresseliste Klima- og miljødepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet Samferdselsdepartementet Olje- og energidepartementet Kommuner Fylkeskommuner Fylkesmannen Landbruksdirektoratet Norges Skogeierforbund Viken skog SA Glommen skog SA Mjøsen skog SA Havass skog SA AT skog SA Allskog SA Vestskog SA Norskog Statskog SF Skogbrukets Kursinstitutt Treforedlingsindustriens bransjeforening Treindustrien Norsk Industri Maskinentreprenørenes Forbund Norges Lastebileier-Forbund KS NHO LO YS Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag Norsk Allmenningsforbund Norges Fjellstyresamband Opplysningsvesenets fond Finnmarkseiendommen Sametinget PEFC Norge Miljødirektoratet Riksantikvaren Norges vassdrags- og energidirektorat -15-

16 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Norsk institutt for skog- og kulturlandskap WWF Naturvernforbundet Natur og ungdom SABIMA Samarbeidsrådet for biologisk mangfold Den Norske Turistforening Friluftsrådenes Landsforbund Zero Bellona Statens naturoppsyn -16-

17 DET KONGELIGE KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENT adresseliste Deres ref Vår ref Dato 2 1 AUG.2015 Retningslinjer forgjennomføring avundersøkelsesplikten ogbudsjettering av arkeologiske registreringer ihenhold tilkulturminneloven 9, jf 10 Med henvisning til kulturminneloven (kml) 10 annet ledd har Klima- og miljødepartementet fastsatt nærmere regler for gjennomføring av bestemmelsene i kml 10 første ledd første setning, som gjelder gjennomføring og budsjettering av arkeologiske registreringer i henhold til kml 9 og 14. Retningslinjen følger vedlagt og trer i kraft fra 1.januar Tilsvarende retningslinjer for budsjettering og regnskap ved særskilt gransking av automatisk fredete kulturminner, jf kml 8 og 14, ble fastsatt av departementet i brev av 5.august Retningslinjen er revidert i brev av 18.april Utkast til retningslinjer ble første gang sendt på høring av Riksantikvaren i brev av 18.juli På bakgrunn av høringsinnspillene ble det invitert til deltakelse i en arbeidsgruppe, der Akershus fylkeskommune, Aust-Agder fylkeskommune, Oppland fylkeskommune, Oslo kommune, Byantikvaren, Rogaland fylkeskommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Troms fylkeskommune deltok sammen med Riksantikvaren og Klima- og miljødepartementet. Arbeidsgruppen har hatt flere møter og gitt viktige innspill til arbeidet og som er innarbeidet i retningslinjen. Nytt utkast til retningslinjer ble på nytt sendt på høring av Riksantikvaren i brev av 26.juni På bakgrunn av de innkomne merknadene er retningslinjen justert og oversendt til departementet. Hovedgepet som gjøres i retningslinjen er at den tydeliggjør hvilke kostnadselementer som inngår i registreringen og som skal dekkes av tiltakshaver og hvilke oppgaver som er saksbehandling og som regionalforvaltningen ikke kan ta seg betalt for. Retningslinjen skiller videre mellom kortvarige og langvarige registreringer. Ved kortvarige registreringer skal det Postadresse Kontoradresse Telefon* Avdeling for Saksbehandler Postboks 8013 Dep Myntgt kulturminneforvaltning RonnyHenriksen NO-0030 Oslo Org no [email protected] /

18 4. 4 budsjetteres med felles fast timepris. Satsene er fastsatt på basis av et gjennomsnitt av reelt lønnsnivå ved seks av de institusjonene som har vært med i arbeidsgruppen. Satsene er justert for forventet lønns- og prisvekst i Ved langvarige registreringer skal det budsjetteres fullt ut med reelt lønnsnivå. Det er fastsatt fast sats for beregning av indirekte kostnader. Departementet er opptatt av at retningslinjen skal sikre likebehandling, forutsigbarhet og rettsikkerhet for både offentlige og større private utbyggere i forbindelse med gjennomføring og budsjettering av arkeologiske registreringer. Det er derfor også utarbeidet nærmere budsjettmaler, der disse kommer til anvendelse. Departementet følger opp arbeidet i samarbeid med Riksantikvaren og vil i løpet av inneværende år komme tilbake med utfyllende veileder til retningslinjen, samt registreringsstandard for gjennomføring av arkeologiske registreringer. ed hilsen, Einar Holtane(e.f.) ekspedisjonssjef Elisabeth Platou avdelingsdirektør Vedlegg Side 2-18-

19 Adresseliste: Akershusfylkeskommune Aust-Agderfy1keskommune Buskerudfylkeskommune Finnmarkfylkeskommune Hedmarkfylkeskommune Hordalandfylkeskommune Møreog Romsdalfylkeskommune Nordlandfylkeskommune Nord-Trøndelagfylkeskommune Opplandfylkeskommene Oslokommune,Byantikvaren Rogalandfylkeskommune Sametinget/Såmediggi Sognog Fjordanefylkeskommune Sør-Trøndelagfylkeskommune Telemarkfylkeskommune Tromsfylkeskommune Vest-Agderfylkeskommune Vestfoldfylkeskommune Østfoldfylkeskommune Kopimed vedlegg: Arkeologiskmuseum,Universiteteti Stavanger Kulturhistoriskmuseum,Universiteteti Oslo MuseumStavangeras, Stavangermaritimemuseum NorskMaritimtMuseum NTNU,Vitenskapsmuseum StiftelsenBergensSjøfartsmuseum Tromsømuseum,Universitetsmuseet NIKUHovedkontor,Oslo Riksantikvaren Side 3-19-

20 2 i AUG, ZOi Retningslinjer for gjennomføring av undersøkelsesplikten og budsjettering av arkeologiske registreringer i henhold til kulturminneloven 9, jf

21 -21-

22 I:Generelt Denne retningslinjen regulerer hvilke kostnader tiltakshaver skal betale for arkeologiske registreringer som gjennomføres i forbindelse med at det er søkt om å sette i gang et offentlig eller større privat tiltak eller i forbindelse med utarbeiding av en reguleringsplan, som kan komme i konflikt med automatisk fredete kulturminner. Dersom regional kultunninneforvaltning har tilstrekkelig grunnlag til å avgi uttalelse, basert på eksisterende kunnskap og arkivsok, kommer denne retningslinjen ikke til anvendelse. For mer utdypende forklaringer til denne retningslinjen, vises det til Riksantikvarens veileder. Undersøkelsesplikten Ved planleggingen av offentlige og større private tiltak, samt utarbeiding av reguleringsplan, skal det undersøkes om tiltaket kan virke inn på automatisk fredete kulturminner eller skipsfunn, jf kulturminneloven 9 og 14. Tiltakshavers undersøkelsesplikt oppfylles ved at vedkommende sender planen for tiltaket til kulturminnemyndigheten, som skal uttale seg til om tiltaket vil virke inn på automatisk fredete kulturminner på en måte som nevnt i kulturminneloven 3 og skipsfunn jf Arkeologisk registrering En arkeologisk registrering gjennomføres for å avklare om tiltaket/planen kommer i konflikt med automatisk fredete kulturminner eller skipsfunn som man tidligere ikke har kjent til. Det kan også gjennomføres registreringer for å kartlegge vernestatus, utstrekning eller omfanget av et allerede kjent automatisk fredet kulturminne eller skipsfunn. Registreringer under vann krever særskilte metoder og utstyr. Den arkeologiske registreringen er tredelt; for-, felt- og etterarbeid, jf. punkt 2.2, 2.3 og Saksbehandling Saksbehandling omfatter regional kulturminneforvaltnings uttalelse til søknader etter plan- og bygningsloven og kulturminneloven, herunder om forholdet til kjente, automatisk fredete kulturminner og vurdering av eventuelt behov for arkeologisk registrering. Saksbehandlingen omfatter også arkivsøk og befaringer som er nødvendig for å avgi slik uttalelse eller vurdere behovet for slike registreringer. Før det gjennomføres en arkeologisk registrering skal det utarbeides et budsjett og en prosjektbeskrivelse for arbeidet. Tiltakshaver skal ha godkjent budsjettet før registreringen igangsettes. For kortvarige registreringer skal det utarbeides et enkelt budsjett, og en enkel og standardisert prosjektbeskrivelse. For langvarige registreringer skal det utarbeides detaljert budsjett og prosjektbeskrivelse. Riksantikvarens mal(er) for budsjett og prosjektbeskrivelse skal benyttes. Tiltakshavers dekningsplikt Der undersøkelsen innebærer "særskilt gransking" i form av en arkeologisk registrering, skal tiltakshaver dekke de nødvendige utgiftene til dette, jf. kulturminneloven 10. Tiltakshavers dekningsplikt er begrenset til nødvendige utgifter til gjennomføringen av den arkeologiske registreringen knyttet til den konkrete saken og til håndtering av arkeologiske funn. Saksbehandling, jf. punkt 1.2., faller ikke inn under tiltakshavers dekningsplikt

23 -23-

24 2.6. Sosiale utgifter Sosiale utgifter omfatter: feriepenger arbeidsgiveravgift til folketrygden arbeidsgivers andel, for den enkelte ansatte, til institusjonens pensjonsordning forsikring av den enkelte arbeidstaker (for eksempel yrkesskade, gruppeliv og tjenestereise) 2.7. indirekte kostnader Indirekte kostnader er institusjonens utgifter til: administrasjon arealkostnader teknisk infrastruktur nødvendige møter, kurs og opplæring (for eksempel HMS) sykefravær bevegelige hellig- og høytidsdager 5-24-

25 II:Kostnadselementerved budsjettering 3. Budsjettposter Det kan ikke budsjetteres med andre poster enn dem som fremgår av malen(e). Budsjettet er et maksimumsbudsjett. Vesentlige uforutsette forhold kan gi grunnlag for utarbeidelse av nytt budsjett. Lønnskostnader Det skal regnes med lønnskostnader som er nødvendige for å gjennomføre den arkeologiske registreringen i hver enkelt sak. Lønnskostnadene omfatter for-, felt- og etterarbeid, inkludert reisetid, felt- og dykketillegg i saker hvor dette er aktuelt Indirekte kostnader Indirekte kostnader er inntil 60 % av brutto lønnsutgifter (lønnskostnader + sosiale utgifter) Driftskostnader Reise, kost og losji Nødvendige utgifter til reise, kost og losji beregnes i henhold til Sceravtaleom dekning av utgifter til reise og kost innenlands, eller tilsvarende Bruk av tjenestebil Ved bruk av institusjonens tjenestebil kan det beregnes en døgnpris i stedet for kilometerberegning. Døgnprisen skal dekke institusjonens direkte kostnader til innkjøp med nedskriving/ leasing/ leie Forbruksmateriell og utstyr Forbruksmateriell og utstyr, kan belastes tiltakshaver som en fast prosentandel av direkte lønnskostnader tillagt sosiale utgifter og indirekte kostnader. For ordinære arkeologiske registreringer på land er satsen 10 %. For registreringer som krever dykking og/ eller bruk av institusjonens egen båt, er satsen 15 %. I særlige tilfeller, og etter avtale med tiltakshaver, kan det kjøpes inn utstyr ut over dette. Ved innkjøp tilfaller utstyret tiltakshaver Kjøp av tjenester Gravemaskin og annet teknisk utstyr Kostnader knyttet til bruk av gravemaskin og annet teknisk utstyr for å gjennomføre den arkeologiske registreringen skal fremgå av budsjett og regnskap. Det kan gjøres unntak for dette i tilfeller der tiltakshaver selv ønsker å skaffe gravemaskin eller annet teknisk utstyr. Dette skal da avtales særskilt med tiltakshaver. Tiltakshaver kan ikke pålegges å skaffe til veie gravemaskin eller andre tjenester selv, men kan velge å bruke annen entreprenør enn den som er foreslått av kulturminnemyndigheten, dersom denne tilfredsstiller kravene som institusjonen stiller. Dersom tiltakshaver ønsker det, kan kjøp av tjenester faktureres tiltakshaver direkte Naturvitenskapelige analyser Ved kjøp av naturvitenskapelige analyser, for eksempel dateringer, makrofossil- eller fosfatanalyser, skal behov for, og omfang av, disse redegjøres for i prosjektplanen. Det kan budsjetteres med et begrenset omfang slike analyser

26 Andre konsulenttjenester Dersom det benyttes kjøp av konsulenttjenester for å utføre arkeologifaglig arbeid som kulturminnemyndigheten normalt kunne utført selv, skal dette avtales med tiltakshaver. Tiltakshaver skal gjøres oppmerksom på om dette eventuelt er fordyrende i forhold til om kulturminnemyndigheten selv utfører arbeidet. Det er kulturminnemyndigheten som er faglig og juridisk ansvarlig for registreringen, og skal kvalitetssikre denne, selv om den gjennomføres av eksterne konsulenter Håndtering avfunn, prøver og dokumentasjonsmateriale fra arkeologiske registreringer De arkeologiske forvaltningsmuseenes utgifter til håndtering av funn, prøver og dokumentasjonsmateriale fra arkeologiske registreringer kan belastes tiltakshaver med inntil 10 % av lønnskostnader inklusive sosiale utgifter, dersom det blir registrert nye automatisk fredete kulturminner eller skipsfunn

27 III:Budsjett, regnskap og betaling 4. Arkeologiske registreringer på land - budsjett, regnskap og faktura for kortvarige registreringer For kortvarige registreringer på land skal det budsjetteres og faktureres med en felles fast timepris som omfatter lønn, sosiale utgifter, indirekte kostnader, utstyr, kost- og losji. Der det er aktuelt skal det også budsjetteres med: nødvendige reiseutgifter gravemaskin kjøp av tjenester håndtering av funn, prøver og dokumentasjonsmateriale Kopi av faktura for kjøp av tjenester skal vedlegges regnskap og faktura dersom disse tjenestene ikke faktureres tiltakshaver direkte. Følgende timepriser skal benyttes: Timeprisen justeres årlig. 5. Arkeologiske registreringer på land - budsjett, regnskap og faktura for langvarige registreringer For langvarige registreringer på land skal det budsjetteres og faktureres med reelt lønnsnivå. Der det er aktuelt skal det også budsjetteres med: nødvendige reiseutgifter forbruksmateriell og utstyr gravemaskin kjøp av tjenester håndtering av funn, prøver og dokumentasjonsmateriale Kopi av faktura for kjøp av tjenester skal vedlegges regnskap og faktura dersom disse tjenestene ikke faktureres tiltakshaver direkte. Arkeologiske registreringer under vann- budsjett, regnskap og faktura For registreringer under vann skal det budsjetteres og faktureres som for langvarige registreringer på land, med unntak av håndtering av funn, prøver og dokumentasjonsmateriale, som inngår i det ordinære etterarbeidet ved registreringer under vann. Betaling A-konto beløp/forskuddsbetaling for inntil 50 % av totalkostnadene kan innkreves fra tiltakshaver for de arkeologiske registreringene. Bankgaranti kan erstatte forskuddsbetaling. Faktura med sluttregnskap skal sendes sammen med ferdigstilt registreringsrapport. Ikrafttredelse Denne retningslinjen trer i kraft fra I. januar for- og etterarbeid, samt feltarbeid uten overnatting: kr 750,- feltarbeid med overnatting: kr 1.000,- -27-

29 -29- file://hfk-ss-fs01/pdfdocproc/ephorte/260261_fix.htm Side 2 av Invitasjon til Riksantikvarens kulturminnekonferanse Høstmøtet i Hamar november 2015 Årets tema er BY Riksantikvaren har gleden av å invitere til årets Høstmøte i Hamar; møtestedet for kulturminneforvaltningen og våre samarbeidspartnere. Årets tema belyses gjennom byhistorier og byutvikling, bystrategi for kulturminneforvaltningen, press på bynær arkeologi, bygningsarvens verdi og gode eksempler på transformasjon og verdiskaping. Se foreløpig program vedlagt. Første dag møtes vi i storsalen i Hamars nye kulturhus, hvor vi blant annet deler ut Riksantikvarens kulturminnepris. Det blir guidet befaring i byen og ekskursjoner i Hamars omegn. Dag to blir på Domkirkeodden i Storhamarlåvens auditorium og i Vernebygget med lunsj i Hamarstuene. Se vedlegg for utdypende informasjon og program. Link for påmelding og oppdatert program vil bli sendt ut i september. Med vennlig hilsen For Høstmøte-teamet Lise Evjen Riksantikvaren Besøksadresse: Dronningensgt 13 Postadresse: Pb 8196 Dep., 0034 Oslo Tlf: / E-post: [email protected] cid:image 002.jpg@ 01CC194 2.DF

30 HØSTMØTET Invitasjon til Riksantikvarens kulturminnekonferanse Høstmøtet i Hamar november 2015 Vernebygget for Hamar domkirkeruin. Foto: Inger Heldal / Riksantikvaren Hamar sentrum. Foto: Guri Dahl / Riksantikvaren Årets tema er BY Riksantikvaren har gleden av å invitere til årets Høstmøte i Hamar; møtestedet for kulturminneforvaltningen og våre samarbeidspartnere. Årets tema belyses gjennom byhistorier og byutvikling, bystrategi for kulturminneforvaltningen, press på bynær arkeologi, bygningsarvens verdi og gode eksempler på transformasjon og verdiskaping. Se program neste side. Første dag møtes vi i storsalen i Hamars nye kulturhus, hvor vi blant annet deler ut Riksantikvarens kulturminnepris. Det blir guidet befaring i byen og ekskursjoner i Hamars omegn. Dag to blir på Domkirkeodden i Storhamarlåvens auditorium og i Vernebygget med lunsj i Hamarstuene. Etter lunsj blir det parallelle sesjoner på Scandic Hotell Hamar. Ønsker om og forslag til parallelle sesjoner kan meldes til Lise Evjen [email protected] med frist 1.september. Ta gjerne kontakt med oss hvis dere har spørsmål angående Høstmøtet 2015: Lise Evjen, [email protected], eller Tron Stranden, [email protected]. Vi gjør oppmerksom på at regionalledersamlingen vil finne sted onsdag i Tingsalen i Fylkeshuset i Hamar fra kl. 08 til 10. Nærmere informasjon om dette vil bli sendt etter hvert til dem samlingen gjelder. Leidulf Mydland vil kunne svare på eventuelle spørsmål i denne forbindelse; [email protected]. Hold av dagene, påmeldingsskjema og endelig program blir sendt ut i september. Hilsen Jørn Holme -30-

31 Dag 1 Onsdag 18. november Sted: Kirsten Flagstad-salen, Hamar Kulturhus Registrering/ kaffe,te Velkomsthilsen. Åpningstale og utdeling av Riksantikvarens kulturminnepris. Jørn Holme, riksantikvar Byutvikling, byhistorier og bystrategi Byen; bruk, bevaring og endring. Peter Butenschøn, arkitekt og byplanrådgiver Om endringsprosesser i lys av Hamars byhistorie. Kari Nilssen, byplansjef og Odd Lindstad, tidligere byplansjef i Hamar kommune Om utviklingen av en bystrategi for kulturminneforvaltningen div. foredragsholdere Lunsj Alternative befaringer Guidet byvandring i Hamar sentrum 2. Arkeologi i Hamar og omegn (buss) 3. Verdiskaping bl.a. Atlungstad brenneri (buss) Tilbake til Kulturhuset/ kaffe, te og noe å bite i Den historiske byen som ressurs Har bygningsarven verdi? Resultater fra en dansk undersøkelse. Hans Peter Svendler, direktør for Realdania Hva er gode modeller for verdiskaping i by? Arne Holm, seniorforsker ved NIBR Cultural Heritage Counts for Europe også for Norge? Kristin Bakken, avdelingsdirektør Riksantikvaren Nytt klima. Kulturminner en ressurs, men også en ressurs som må tas vare på. Marte Boro, seniorrådgiver Riksantikvaren Festmiddag på Scandic Hotell Hamar Dag 2 Torsdag 19. november Sted: Auditoriet i Storhamarlåven og i Vernebygget (fra kl.11.20) Busser fra Scandic Hotell Hamar til Domkirkeodden Byhistoriene over og under bakken Hamarkaupangen. Om arkeologi og historiene. Tor Sæther, leder kulturhistorisk seksjon, Domkirkeodden Arkeologi refleksjoner om arkeologi som kulturproduktfragmenter. Torgrim S. Guttormsen, forsker NIKU Om gode eksempler på transformasjon. Middelalderbyene i det 21. århundret div. foredragsholdere Pause/ kaffe,te og vi forflytter oss til Vernebygget Om Vernebygget og domkirkeruinene - ny og gammel katedral. Jørn Holme med flere Etterklang. Gregoriansk sang Lunsj i Hamarstuene ved Domkirkeodden Busser til Scandic Hotell og stasjonen Parallelle sesjoner Sted: Scandic hotell Hamar Forslag til temaer for parallelle sesjoner kan meldes til [email protected] Innmeldingsfrist: 1. september Påmelding og utdypende program vil bli sendt ut i september. Hold av dagene! -31-

32 KULTUR- OG IDRETTSAVDELINGA Idrett og friluftsliv - Kultur- og idrettsavd Notat Dato: Arkivsak: 2015/66-18 Saksbehandlar: eirkniv Til: Kultur- og ressursutvalet Frå: Rådmannen Tildeling frå Miljødirektoratet til statleg sikring av friluftsområde (post 30) i Hordaland 2015 Hordaland fylkeskommune har ansvar for å vurdere og prioritere søknadar om statleg sikring av friluftsområde. Søknadane vert endeleg avgjort i Miljødirektoratet. I statsbudsjettet for 2015 under kap.1420 post 30, Statlige tileigningar, bandlegging av friluftsområde var det sett av kr mill. Miljødirektoratet si tilsegnsfullmakt var på kr. 55 mill. Ved vurderinga av søknadane er det lagt vekt på følgjande faktorar: - Områder som kjem store befolkningsgrupper til gode. Nærområder og turvegar i byar og tettstader og landfaste areal ved sjøen som kan nåast utan bruk av bil eller båt har høgast prioritet. - Områder der allmennheita ikkje har ferdsels- og/eller opphaldsrett gjennom allemannsretten og friluftslova til dømes fordi areala vert definert som innmark. - Områder som vil bli intensivt brukt, og som treng tilrettelegging for å kunne brukas til friluftslivsføremål. - Områder som er handsama og prioritert i regional og/eller kommunal planprosess etter plan- og bygningslova sine føresegner. - Områder der det er sannsynleggjort rask gjennomføring av sikringsprosessen (saker som truleg blir gjennomført innan eit-to år). Innan fristen 15. januar 2015 kom det inn fire godkjente søknadar i Hordaland. Kultur- og ressursutvalet vedtok prioriteringa av dei 4 søknadane. Tre av desse fekk tilsegn på totalt kr Søknaden om Plassaholmen har ikkje fått tilsegn frå Miljødirektoratet grunna det gjenstår ein del avklaringar om vegrett knytt til ein privat veg. Miljødirektoratet har uttalt at dei stiller seg positive til tilsegn så fort bruksretten til vegen er avklart. Søknader om statleg sikring av friluftslivsområder som har fått tilsegn pr av Miljødirektoratet Område Kommune Søknadssum Tilsegn Løvstien (gnr.18, bnr. 353) Bergen Lyreneset (gnr. 149, bnr. 18) Bergen Valøya (185, bnr. 2) Kvinnherad Plassaholmen (75, bnr. 1) Bømlo

33 Side 2/2 Etter søknadsfristen kom det inn ytterlegare to søknadar på sikring av friluftsområder. Begge søknadane fylte vilkåra for statleg sikring, og fekk totalt tilsegn på kr frå Miljødirektoratet. Søknadane påverka ikkje vurderinga til Miljødirektoratet av dei fire søknadane som kom innan søknadsfristen. Søknadar om statleg sikring av friluftsområder for 2015 mottatt etter søknadsfrist som har fått tilsegn pr Område Kommune Søknadssum Tilsegn Stanghelle (gnr.478, bnr. 20) Vaksdal Langøy (gnr.19, bnr. 1) Fitjar Det er relativt få søknadar til denne ordninga i 2015 truleg grunna at Miljødirektoratet opna for fortløpande sakshandsaming av sikringssøknadar til friluftsområder i Hordaland fekk god utteljing med total tildeling på kr fordelt på 16 friluftsområder i 6 kommunar i Det er kome ein ekstra søknad den frå Bergen og Omland Friluftsråd om statleg sikring av friluftsområdet Kobbavågen i Os kommune på kr Hordaland fylkeskommune vil gjere ein vurdering av søknaden i løpet av august og vidaresende søknaden til Miljødirektoratet. Samla tilsegnssum til statleg sikring av friluftsområder pr.19. august 2015 i Hordaland er på kr Hordaland fylkeskommune Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: [email protected] Foretaksnr. NO mva. Kontonr. [xxxx xx xxxxxx] -33-

34 REGIONALAVDELINGA Planseksjonen - REG AVD Notat Dato: Arkivsak: 2014/ Saksbehandlar: sigbjer Til: Kultur- og idrettsavdelinga Frå: fylkesrådmannen Meldingssak - Planforslag for Ådland, Ytrebygda - Gnr 112 bnr 1 og 4 m.fl. - Bergen kommune Bergen kommune har sendt privat forslag til detaljregulering for Ådland gnr 112 bnr 1 m.fl. på høyring, med frist 15. september. Vedlagt er planseksjonen sitt fråsegn til Bergen kommune, til orientering. Bård Sandal Regionaldirektør Vedlegg 1 Fråsegn til reguleringsplan for Ådland - Ytrebygda - gnr 112 bnr 1 mfl. - reguleringsplan - Bergen kommune -34-

35 REGIONALAVDELINGA Planseksjonen - REG AVD Bergen kommune - Etat for byggesak og private planer Postboks BERGEN Dato: Vår ref.: 2014/ Saksbehandlar: sigbjer Dykkar ref.: Fråsegn til reguleringsplan for Ådland - Ytrebygda - gnr 112 bnr 1 mfl. - reguleringsplan - Bergen kommune Bergen kommune har sendt privat planforslag om detaljregulering for Ådland gnr 112 bnr 1 på høyring Forslaget legg til rette for utbygging på Ådland med ca. 750 bustader bygt etter prinsipp om nullutslepp. I planen vert det også sett av areal til barnehage, nærbutikk og større grøntareal. I tillegg er det ynskje om treningssenter og læringssenter for miljø og energi. Føremåla er i hovudsak i samsvar med kommuneplan/ kommunedelplan der området er sett av til framtidig bustaområde. I fråsegna vurderer Hordaland fylkeskommune planforslaget ut i frå fylkeskommunens sektoransvar og målsettingar i regionale planar, i tillegg til oppstartmeldinga i brev av Ut over dette viser vi til internettsidene våre: for utfyllande planfaglege råd. Bakgrunn Planområdet er på ca. 378 daa og ligg i Ytrebygda bydel på Ådland ca. 16 km syd for Bergen sentrum og mellom m frå Blomsterdalen lokalsenter. Miljøverndepartementet godkjente området (B51 i kommuneplanens arealdel) for nullutsleppsbustader i Det ble stilt krav om at detaljert avgrensing av området, grad av utnytting, krav til miljøvennlige transportløysingar og omsyn til flystøy, grønnstruktur m.m. skulle vurderas i kommunedelplan for Birkeland, Liland, Aadland og Espeland. Kommunedelplanen er under arbeid og var til offentlig høring hausten Hordaland fylkeskommune sa i sin fråsegn at det er viktig med balanse mellom bustader og arbeidsplassar for å redusere transportbehovet, Dessutan blei det bedt om at detaljhandel i i størst mogeleg grad lokaliserast i senterområde og at nye bustadområde r lokaliserast i nær tilknyting til kollektivsystem. I planforslaget er det lagt opp til auka utnyttingsgrad og fritak for rekkefølgjekrav for vegutløysing. Vurdering Klima og energi Klimaplanen set fokus på auka kompetanse på energi- og klimavenlege bygg. Intensjonane om nullutsleppsbygg er i samsvar med Klimaplan for Hordaland. Vi vurderer at tiltaket er viktig frå eit byggperspektiv bygningane er miljø- og klimavenlege og prosessen bidreg til auka kompetanse i regionen. Det kan gje gode ringverknader. Til dømes er det sett krav i føresegnene om at skal det vert gjor greie for tiltakets energibruk ved søknad. Dette kan ha stor overføringsverdi til andre utbyggingsprosjekt. -35-

36 Areal og transport Av omsyn til målet om 0-vekst i personbiltransporten er det stort behov for ei betre balanse mellom arbeidsplassar og bustader i Ytrebygda. Bustadene på Ådland ligg i sykkelavstand til eit stort tal arbeidsplassar og vil bidra til dette. Mål for arealbruk i klimaplan for Hordaland seier at Hordaland skal ha eit berekraftig utbyggingsmønster som reduserer transportbehovet, stimulerer til kortare og meir miljøvenlege reiser, og unngår nedbygging av verdifulle areal. Regional transportplan har fastsett mål om at nye reisande skal takast med kollektivtransport, sykkel eller gange i Bergensområdet. Byutvikling etter desse prinsippa tilseier at nye utbyggingsområder må ligge i tilknyting til kollektivtransport med god frekvens. Gangavstand og god tilrettelegging for sykkel til senterområde, arbeidsplassar, skule og kollektivtilbodet er viktig. Bustadområdet tilfredsstiller ikkje krav til lokalisering ut i frå prinsipp om samordna areal og transportplanlegging. Avstand til, kollektivknutepunktet med bybanehaldeplass i Birkelandskrysset er for lang. Samferdsel Forslag til kommunedelplanen legg føringar for nytt vegsystem ved Blomsterdalen lokalsenter og det er knytt rekkjefølgekrav til dette for utbygging på Ådland. For å få ei god utvikling av lokalsenteret må trafikken reduserast. Omlegging av veg er også viktig for framkome for buss til kollektivknutepunkt på Birkelandskiftet. Planforslaget legg opp at til at utbygging kan skje uavhengig av ei nytt vegsystem ved Blomsterdalen. Dette er uheldig. For å styrke kollektivtransporten er det i bynære strok anbefaling om gangavstand til frekvent kollektivtilbod. Deler av bustadområdet på Ådland, vil få opp til 1400m til bybanehaldeplass. Buss i Hjellestadvegen vil vere eit supplerande tilbod. For at nullutsleppbustadene på Ådland også skal ha ein klimavennleg profil med omsyn til transport, er det viktig at reguleringsplanen legg til rette for at bebuarane veljar miljøvenleg transport. Planforslaget har vist fleire løysingar for å legge til rette for sykkel og gange. Planen legg også til rette for infrastruktur for miljøvenlege løysingar med ladepunkt for sykkel og bil, gode parkeringsløysingar for sykkel og tilbod om felles verkstad. For at sykkel skal vere eit praktisk og liketil alternativ er det viktig at det er nok sykkelparkering under tak, og at arealet ligg nær inngang og utan tersklar og hindringar. Dette gjeld også for sykkeltilhengarar. I planskildringa ar det vist til at det skal reserveras p-plass til bildelering. Dette er eit godt tiltak og må presiserast i føresegnene. Folkehelse og barn og unges interesser Tilgjenge til naturopplevingar eller fellesskap for alle grupper menneske er viktig del av prinsipp om sosial berekraft. Vi saknar at universell utforming vert lagt som ein tydelegare premiss for planlegginga. Trygg veg i vakre omgjevnader stimulerer fleir til å gå. Gangvegen utan biltrafikk fram til skule og senterområde er eit godt plangrep. Det er ein mangel at vegen gjennom skogen vert for bratt til at ein rullestolbrukar kan ta seg fram. Dette er grunngitt med at det reduserer terrenginngrep, som vi har forståing for, men vi etterlyser andre grep som kan kompensere for dette. Forslag om felles uteareal på tak vil virke ekskluderande for små og store, og er ei løysing som berre vert nytta i tette bysentra der det ikkje finnes rom på bakken. Alle felles uteareal bør ha ei direkte tilknyting til bakkeplan. Det er også uklart om ramper til undergang under Hjellestadvegen har ei akseptabel stigning for rullestolbrukar. Tilkomst til kollektivtransport for alle må ha høg prioritet i planforslaget, for å kompensere for at buområdet ligg usentralt til. Senterutvikling Ådlandsbyen er eit delområde nær Hjellestadvegen der det vert lagt til rette for eit torg, nærbutikk, treningssenter og forskingssenter. Størrelsen på bustadområdet legg grunnlag for ei nærbutikk. Det vil også -36-

37 Side 3/4 bidra til mindre bilkøyring. Det er viktig at planen ikkje opnar for ytterleg areal for handel eller aktivitet som konkurrerer med Blomsterdalen senter. Her må føresegnene vere tydelige. Friluftsliv og strandsone Betre tilrettelegging for å komme ut i skogen er bra og etablering av fellesnaust og kai for kajakk er positivt. Planområdet grensar til Grimseidpollene som har verdi som friluftsområde for heile kommunen, og har status som regionalt viktig friluftsområde. Sjøområdet har størst verdi som rekreasjonsområde der naturen framstår som urørt. Det er difor viktig at bygga som vender ut mot sjøen ligg tilstrekkeleg tilbaketrekt frå sjøen, og ikkje bryt silhuettlinjer i vegetasjon og terreng. Kulturminne og kulturmiljø Hordaland fylkeskommune har vore på synfaring i planområdet, i skog og langs strand, for å vurdere om undersøkingar etter kulturminnelova 9 er naudsynt. Området har lite potensial for funn av automatisk freda kulturminne. Det vil difor ikkje være naudsynt med undersøkingar etter kulturminnelova 9.Vi har ikkje fleire merknader til planarbeidet. Konklusjon Hordaland fylkeskommune har fylgjande merknader til planforslaget for Ådland. Planen inneheld mange positive element særleg når det gjeld klima, sykkel og gange. Fylkeskommunen ber om at det vert rekkefølgjekrav som sikrar god framkome for buss og sykkel frå Ådland til Birkelandskifte kollektivknutepunkt. Vi ber om at desse merknadene vert teke omsyn til i prosessen vidare. Marit Rødseth plansjef Sigrid Bjercke seniorrådgjevar Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Saksbehandlar: Erlend Iversen, Samferdsel avdelinga Øystein Skår, Fylkeskonservator, Kultur og idrettsavdelinga Hordaland fylkeskommune Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: [email protected] Foretaksnr. NO mva. Kontonr. [ ] -37-

38 Kopi til: Fylkesmannen i Hordaland Statens vegvesen - Region Vest -38-

39 KULTUR- OG IDRETTSAVDELINGA Arkivnr: 2015/ Saksbehandlar: Marianne Ose Askvik, Tone Stedal Haugland, Elisabeth Bjørsvik. Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kultur- og ressursutvalet 143/ Tildeling av prosjektmidlar under Kulturelt utviklingsprogram 2015 Samandrag Fylkestinget vedtok 8. desember 2009 igangsetting av Kulturelt utviklingsprogram (KUP) i samsvar med vedtak 10. juni 2009, og slutta seg til organisering og søknadsprosess som framstilt i saka. Vedtekne programområde for 2015 er følgjande: A: Kunsten i samfunnet, B: Samarbeid, C: Nyskapande formidling, D: Kompetanse. Ved søknadsfrist i vår kom det inn 37 søknader som er handsama i denne saka. Det er til saman totalt søkt om kroner. For 2015 har Kulturelt utviklingsprogram ei økonomisk ramme på 6 millionar kroner. Ikkje utbetalte midlar frå tidlegare tilrådd KUP-prosjekt, går i tillegg inn i totalsummen for Det står såleis til saman kroner til rådvelde for KUP i Det er tilrådd støtte til 18 av dei omsøkte prosjekta. Det er stor fagleg og kunstnarleg breidde i tildelingane som er tilrådd, og dei fleste sjangrar /felt innan kulturlivet er representert, både det frivillige og profesjonelle. Alle tilrådde prosjekt er relevant i minst tre av dei fire programområda. Framlegg til vedtak må sjåast i samanheng med fylkesrådmannen sine vurderingar i katalogen over søknader for Katalogen følgjer som vedlegg. Nummereringa i vedtaket viser til sidetal i katalogen. Forslag til vedtak 1. Kultur- og ressursutvalet løyver kr frå konto Kulturelt utviklingsprogram 2015 til: Søkjar Prosjektnamn Periode Søknadssum Tildelt Merknad 1. Amatørkulturrådet i Bergen Regionale Amatørkulturråd i Hordaland 2 år Med atterhald om at kommunar og regionråd e.l. er meir sentrale i prosjektet enn skissert, og at Amatørkulturrådet si rolle i hovudsak skal vere å tilby sin kompetanse og erfaring. 5. Bergen Assembly WITHIN 2 år Hordaland fylkeskommune Agnes Mowinckels gate 5 KULTUR- OG IDRETTSAVDELINGA PB Bergen Tlf: e-post: [email protected] Org.nr. NO mva. Kontonr

40 Side 2/8 6. Bergen Kunsthall Fylkesorientert nettverksbasert residency-prosjekt 1 år B-open Nye nettverks- og 3 år formidlingstiltak for B-open 9. Brak Bergen Song:Expo 3 år Hordaland Grunnkurs 3 år musikkråd akustikk 17. Kunstgarasjen Utviklingsår for 1 år etablering av Kunstgarasjen 19. Kunsthuset Wrap ved Stiftelsen History Disposal Unit AV Lab 3 år Med atterhald om at eit justert budsjett vert sendt inn før midlar 21. Museumssenteret i Hordaland 24. Norsk Publikumsutvikling 25. NORZEN v/ian Ward Garlant 26. Oseana Kunst og Kultursenter 29. Proscen - produsentenhet for scenekunst 30. Radøy kommune Digital formidling av steinalderhistoria i Fosnstraumen 33. Stiftelsen Ole Bull Akademiet Tekstilkultur III 1 år Publikumsatlas Bergen og Hordaland 2 år Fokuskurset 1 år vert utbetalt. Formidlingsmodell 3 år Med atterhald om at søkjar kan justere prosjekt og budsjett slik som skissert i fylkesrådmannens kommentar. Mobil Rådgivning 2 år Folkedans i Hordaland 1 år år Stord kommune Leirvik fyrstasjon 2 år Sunnhordland museum 38. Vestnorsk kulturakademi/bygnin gsvernsenteret Voss/Hardanger Spor etter kraftproduksjon i landskapet Utviklingsmidler til bygningsvernsente ret Voss / Hardanger 2 år år Følgjande søknader blir ikkje innvilga: Søkjar Prosjektnamn Periode Totalbudsjett Søknadssum 2. Annabel Guaita Lytteskolen 3 år Annabel Guaita Tangokompaniet 1 år Austrheim kommune Nyskapande formidling av fiskarbonden 1 år

41 Side 3/8 8. Brak Kompetansebank 1 år Bymuseet i Bergen Utvikling av egne produkter til museumsbutikker. 2 år Bømlo Kunstlag Kunst i natur 2 år Bømlo Teater I slik ei natt 1 år Fartein Valenarbeidet i Sveio 14. Folkeakademiet Hordaland 15. Hordaland musikkråd 18. Kunstgruppen Bærekraftige Liv Styrking av salmesangen 3 år Folk i Huset 3 år musikkråd 3 år mosaikktrappene 1 år Meling skule "KulNatur" 1 år Nordnes Verksteder 23. Norges Musikkorps Forbund Hordaland 27. Peak Studiofellesskap 28. Piksel Produksjoner Ltd 31. S12 Galleri og Verksted 32. Sportsklubben Djerv 35. Sunnhordland museum Bra sending - Et nett-tv program av og for utviklingshemmede på Vestlandet God start for musikanten 1 år år Infrastruktur - bygging av arbeids- / øvingsfasiliteter 2 år Piksel Lab år støtte til S12 sin gjestekunstnerordning (AiR i S12) og utstillingsvirksomhet Historietorget på Møhlenpris Frå kitsj til kult - nyskapande formidling av broderiet som kvardagsdekor og kunstform 3 år år år Rune Haugsdal fylkesrådmann Anna Elisa Tryti fylkesdirektør kultur og idrett Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. -41-

42 Side 4/8 Fylkesrådmannen, Fylkestinget vedtok 8. desember 2009 igangsetting av Kulturelt utviklingsprogram i samsvar med vedtak 10. juni 2009, og slutta seg til organisering og søknadsprosess som framstilt i saka. For 2015 har KUP ei økonomisk ramme på 6 millionar kroner. Eit av prosjekta (Årskonferanse, Norsk Publikumsutvikling) frå 2014 som vart tilrådd løyving på kroner fordelt over 3 år, endra prosjektet etter første året. Dette gjer at dei resterande ikkje vert utbetalt og det står såleis til saman kroner til rådvelde for KUP i Det ligg føre 37 søknader som er handsama i denne saka. Det er til saman totalt søkt om kroner. Talet på søknader ligg noko høgare enn i fjor. Ingen søknader er avvist pga. formelle manglar. Søkjarane representerer breidda i kunst- og kulturlivet fag- og sjangermessig og geografisk. Det visast til vedlagte katalog over søknader med fylkesrådmannen sine kommentarar til den enkelte søknad. Tekstane i katalogen er direkte frå søkjarane sine eigne framleggingar av seg sjølv og sitt prosjekt i elektronisk registreringsskjema. Kulturpolitiske utfordringar Kulturelt utviklingsprogram og regional kulturplan Kulturelt utviklingsprogram (KUP) har sidan oppstarten i 2010 vore med på å sette ut i livet mange viktige prosjekt der kulturlivet sjølv har vore med på å oppfylle og synleggjere Hordaland fylkeskommune sine kulturpolitiske mål. Ein ser både gjennom søknadsmengde og gjennomførte prosjekt at programområda har treft behov og utviklingsønskje breitt i kulturlivet. Den no vedtekne regionale kulturplanen PREMISS : KULTUR kan knyttast tett til programområda i KUP, og desse legg saman vurderingsgrunnlaget for søknadane som vert lagt fram i denne saka. Det er stort samsvar mellom programområde i KUP og satsingar i den regionale kulturplanen. Det er under arbeid ei revidering av KUP-programområde der formuleringane vert knytt meir direkte til satsingar i PREMISS : KULTUR og tilhøyrande handlingsplan. Det er eit tiltak i kulturplanen sin handlingsplandel å styrke og vidareutvikle Kulturelt utviklingsprogram som kulturpolitisk verkemiddel. Mål og strategiar for Kulturelt utviklingsprogram Kulturelt utviklingsprogram (KUP) for Hordaland er eit verkemiddel for større, klart definerte programsatsingar, og skal støtta prosjekt initierte av kulturlivet sjølv. Programmet skal på sikt dekkja breidda i kultursektoren, men fordi det er snakk om større satsingar, må ein prioritera nokre programområde, fagområde og prosjekt om gongen. Programområda er utforma i samråd med kulturlivet i fylket, gjennom Regionalt kulturforum. Kulturelt utviklingsprogram skal vera med på å realisera Hordaland fylkeskommune sine kulturpolitiske visjonar og vera eit verktøy for ein tydeleg og målretta kulturpolitikk. KUP skal: vera eit målretta program med ein tydeleg profil som gir grunnlag for gode spleiselag og krefter til tyngre løft innan større, prioriterte satsingar styrkja det kulturpolitiske samarbeidet nasjonalt og internasjonalt skapa nytt initiativ på regionalt nivå styrkja kulturpolitikken som område for samfunnsutvikling styrkja Hordaland fylkeskommune som utviklar av kulturfeltet og kome kulturlivet, institusjonar og organisasjonar til gode fanga opp nye initiativ i den regionale kulturpolitikken med vekt på programsatsingar Hordaland fylkeskommune har ei utfordring i å kome i møte driftsbehova i kunst- og kulturlivet, men Fylkestinget har føresett at KUP ikkje kan nyttast til ordinær drift og investeringar. Kulturelt utviklingsprogram er eit kulturpolitisk verktøy, og eit strategisk grep for å utvikla kulturlivet i Hordaland. KUP skal vera eit supplement til Hordaland fylkeskommune sin innsats elles på kulturområdet, og til annan offentleg eller privat økonomisk medverknad. KUP skal auka fylkeskommunen si moglegheit til -42-

43 Side 5/8 å føra ein aktiv og målretta kulturpolitikk. KUP gir fylkeskommunen høve til å vere ein betydeleg finansieringspartnar i prosjekt, men programmet skal i prinsippet ikkje fullfinansiera prosjekt, med ulike grader av medfinansiering. Krav til søkjar Søknadene skal vera innafor virkefeltet kunst, kultur, kreativitet og kunnskapsutvikling på feltet. Søkjar sine primæraktivitetar skal vera lokalisert i Hordaland, og søknaden må ha innverknad på utvikling i Hordaland. Søkjaren må vera offentlege eller private organisasjonar eller institusjonar, deriblant selskap, foreiningar/lag og stiftingar. Utøvarar med registrerte einskildføretak kan også søkja. Private einskildpersonar kan ikkje søkja, med unntak av tilfelle der føresetnaden er at det vert etablert ein organisasjon, dersom søknaden blir innvilga. Det er ein føresetnad at deltakarane i prosjektet ved seinare høve vil stilla opp på kurs/seminar/workshops for å formidla erfaringar frå prosjektet. Standardar og kunnskap som kjem ut av prosjektet skal stillast til disposisjon for andre institusjonar i Hordaland. Grunnkriteria Det er ikkje mogleg å søkja om støtte til ordinær drift eller investeringar. Det blir berre gitt støtte til prosjekt, og desse kan ha eit tidsrom på inntil tre år. Ved planlegging av ei vidareføring utover prosjektperioden, skal det søkjast å oppnå økonomisk medverknad til drift frå statleg og/eller kommunalt nivå. Prosjekta har normalt tilskotsgrad på inntil 50%. Eigenfinansieringa kan vera arbeidsinnsats. Det kan bli tilrådd at ein har høgare tilskotsgrad ved spesielle tilfelle. Stønadssummen vil variera etter prosjekttype. Det kan skiljast på lengd på prosjekt, tilskotsgrad og eventuelt programområde. Søknadskategoriar 1) prosjekt på inntil 3 år med vekt på nyskaping, overføringsverdi, samarbeid m.v. 2) Prosjekt over prosjekt på inntil 3 år, med større krav til partnarskap, gjennomføringsevne, administrasjon, osb. Det kan i enkelte tilfelle gjevast lågare summar som stimuleringsmidlar til mindre prosjekt/tiltak, eller økonomisk starthjelp for eit prosjekt under utvikling. Her kan det bli vurdert å ha ei forenkla rapportering, t.d. lik forenkla ordning når det gjeld spelemidlar. Vurdering av prosjekt I vurderinga er det lagt vekt på: _ i kva grad prosjektet har resultat som bidreg til å oppfylla mål i programområdet _ i kva grad prosjektet har betyding for større regionar, heile fylket eller Vestlandet _ i kva grad prosjektet har eit høgt kvalitativt nivå _ i kva grad prosjektet vil føra til meirverde for kultursektoren _ i kva grad prosjektet er nyskapande og kan ha verdi som pilotprosjekt _ i kva grad prosjektet klarar å bli synleg, mellom anna gjennom marknadsføring og promosjon _ i kva grad prosjektet kan seiast å ha berekraft (miljøsertifisering) _ i kva grad ein har lukkast med å samarbeida med andre og på tvers av kultursektoren _ i kva grad ein har teke med vurdering av vidare drift av prosjektet _ i kva grad ein har nasjonal eller internasjonal prosjektfinansiering eller driftspliktar Grunnlag for tilråding Tilrådinga er gjort i samsvar med forvaltningslov og ulovfesta prinsipp for sakshandsaming og skjønnsutøving. Sakshandsamingsprosedyre og tildelingskriterium har som siktemål å sikra eit forsvarleg, forutseieleg og etterprøvbart grunnlag for skjønnsutøving i handsaming av søknadene. Tilrådinga er gjort med vekt på transparents og objektivitet, med monaleg vekt på å sikra mot ugrunna ulik handsaming, vilkårlegheit, urimelegheit og/eller vektlegging av utanforliggande omsyn. Administrasjonen har ikkje hatt møte med einskildsøkjarar etter søknadsfristen. -43-

44 Side 6/8 Gjeldande programområde for 2015 Langsiktige mål treng langsiktige og føreseielege satsingar. Samtidig er utfordringane stadig skiftande. KUP er ein fleksibel reiskap som skal avgrensa og målretta innsatsen annakvart år, innanfor fylkeskommunen sine langsiktige strategiar. Kultur- og ressursutvalet slutta seg i møte 13.mai å vidareføre programområder og prosedyrer for KUP frå 2014 for også å gjelde i 2015, med følgjande tilleggsvedtak: Kultur- og ressursutvalet ber om at KUP ivaretek ynskje om å særleg satse på tiltak som styrkjer vår lokale identitet / kultur, herunder kystkulturen. 3 av 4 programområde har vore så og seie uforandra sidan programmet vart vedteke første gong i Programområda er av ein art som gjer dei relevante for breidda av kulturaktørar. Det jobbast med å utforme nye satsingsområde for 2016 og vidare, med ei klarare formulert linje til PREMISS:KULTUR regional kulturplan med medfølgjande handlingsprogram. Ved første tildeling av midlar gjennom Kulturelt utviklingsprogram i 2010 vart det tildelt kr 7 mill. med samla søknadssum på kring kr. 50 mill. I 2011,2012, 2013 og 2014 var det sett av kr. 6 mill. kvart år. Søknadsmengde, breidda i genre og felt, og total søknadssum i desse åra tyder på at programmet med sine programområder er eit nyttig verktøy for kulturlivet og for å vidareutvikle den regionale kulturpolitikken. Gjeldande programområde femner vidt og legg til rette for ynskt mangfald, samstundes som dei ligg tett på kjernen i gjeldande kulturpolitikk for Hordaland fylkeskommune. Prosjekt kan søkjast inn under eit eller fleire programområde, og dei søknadane som er tilrådd ligg alle innanfor minst tre av fire programområde. I samsvar med vedtak i Kultur- og ressursutvalet gjeld følgjande programområde for KUP 2015: A: Kunsten i samfunnet Kunstopplevingar er utviklande både for enkeltmenneske og fellesskapet. Det er difor naudsynt å leggja til rette for at alle får høve til å møta ulike kunstartar og -uttrykk i heile fylket. Særleg viktig er det å stimulera vår eiga tids kunst. Kunstfeltet i Hordaland skal vera dynamisk, synleg og kritisk, og spele ei viktig rolle i samfunnsutviklinga. Dette programområdet kan ikkje rettast mot einskilde kunstnarar og kunstprosjekt, men til arenaer, modellar og infrastruktur som legg til rette for styrking av det profesjonelle kunstlivet. Innsatsen skal særleg rettast mot regionale prosjekt som: - skaper nye møteplassar mellom kunst og publikum, og mellom kunstnarar og publikum - er kunstprosjekt i offentlege rom B: Samarbeid Kulturlivet på Vestlandet består i stor grad av mange profesjonelle, mindre kulturaktørar i tillegg til dei større institusjonane. Spesielt gjennom dei siste åra har kultur- og kunstlivet på Vestlandet lukkast med å etablera fleire velfungerande organisasjonar som dannar gode faglege nettverk. Desse er viktige for overføring av kompetanse og erfaring, og bidreg til å styrka samspel innan det enkelte fagfelt som igjen fører til at heile feltet står sterkare. Slike strukturar kan også vera gode partnarar i tverrkunstnarlege/tverrkulturelle dialogar, og slik styrka heile kultursektoren. Hordaland fylkeskommune skal leggja til rette for vekst i det profesjonelle kulturlivet og institusjonane, og ser felles løysingar og grenseoverskridande samarbeid som grunnleggande for dette. Fylkeskommunen ynskjer å satsa på tiltak som kjem fleire kunstnarar og kulturaktørar til gode. Det er i regelen viktig at dette er opne og inkluderande tiltak og møtestader. Etablering og vidareutvikling av nettverk innan kulturlivet i Hordaland er vesentleg i det kulturelle utviklingsarbeidet. Det finst mykje kunnskap og høg kompetanse blant enkeltaktørar i fylket, og ved at ulike aktørar innan og på tvers av felt og profesjonar møtest organisert og regelmessig, skapast det rom for gjensidig inspirasjon, kreativitet, kompetanseutvikling og kunnskapsoverføring. Innsatsen skal særleg rettast mot regionale prosjekt som: -44-

45 Side 7/8 - bidreg til å skapa nettverk og betre møteplassar mellom institusjonar og små føretak, som kan ta større løft - stimulerer til etablering og styrking av organisasjonar/føretak innan kunst og kultur som arbeider på tvers av kommunar og/eller kultursjangrar - utviklar arenaer/arbeidsrom for kunstnarleg verksemd med vekt på samhandling mellom by og region. - er interkulturelle prosjekt - er internasjonale prosjekt C: Nyskapande formidling Hordaland har eit rikt utval kulturtilbod, men mange av tilboda har potensial for å nå fram til fleire. Det er viktig å identifisera kulturelle barrierar og arbeida for at fleire skal ta del i kunst- og kulturlivet. Den offentlege kulturpolitikken skal bidra til å sikra mangfald, likeverd og likestilling også i kulturlivet. Den skal leggja til rette for at fleire utviklar kulturforståing og får oppleva kunst og kultur og slik står betre rusta til å møta og meistra utfordringane i livet og i samfunnet. Fokuset på publikumsutvikling har vorte sterkare dei siste åra. Dette handlar ikkje berre om å telja publikummarar, men også om å nå fram til nye publikumsgrupper. Innsatsen skal særleg rettast mot regionale prosjekt som: - utvidar moglegheita for publikum til å oppleva kunst i Hordaland - er formidlingstiltak mot ulike grupper for å auka kunnskap om og forståing av ulike typar kunst og kulturuttrykk - tek i bruk nye metodar i kunst- og kulturformidling D: Kompetanse I dagens kunnskapssamfunn skjer endringane raskt, og krava til omstilling og kompetanseutvikling er store. Kunnskap og kreativitet står fram som sentrale drivkrefter for verdiskaping i samfunnet og er viktig for at det einskilde mennesket skal kunne utvikla seg. Mange som arbeider innan kunst- og kulturfeltet har behov for å oppdatera seg og tileigna seg ny kompetanse. KUP skal ikkje erstatte ordinære forskingsprogram og forskingsmidlar. Kompetanseheving gjennom formelle utdanningsinstitusjonar/-system vil difor ikkje verte prioritert. Innsatsen skal særleg rettast mot regionale prosjekt som: - er tiltak for å auka kompetansen innan formidling - koplar frivillige tiltak og profesjonelle fagmiljø, med mål om at det frivillige skal styrkjast fagleg, men at det også vil kunna flyta kunnskap og kompetanse den andre vegen - medverkar til å auka kunst- og kulturaktørar sine inntektsmoglegheiter gjennom å leggja til rette for å styrka mellom anna økonomisk-administrativ kompetanse - forskar på kulturfeltet - aukar arrangørkompetansen for å gje fleire rom for kunst og kultur i fylket. Vurdering generelle kommentarar Det er ei stor fagleg og kunstnarleg breidde i dei tildelingane som er tilrådd, og dei fleste sjangrar /felt innan kulturlivet er representert, både det frivillige og profesjonelle. Alle tilrådde prosjekt er relevant i minst tre av fire programområde, og programområde B. Samarbeid og D. Kompetanse er dei programområda flest prosjekt relaterer seg til. Samordning og samhandling er tittelen på kap i PREMISS: KULTUR, men temaet gjennomsyrer mange av dei andre kapitla i planen og innsatsområda i tillegg. Som regional utviklar har fylkeskommunen eit særskilt ansvar for dette. Det regionale nivået må medverke til å skape nettverk, etablere møtestader og gje tilbod om kompetanseutvikling, utveksling av røynsle og stimulering av tiltak av regional karakter. Også samhandling på tvers av tradisjonelle fagfelt innan kulturområdet er eit vesentleg tema i kulturplanen. Eit viktig mål må vere å utnytte felles ressursar betre gjennom samarbeid og samordning. Kulturplanen føreset ein kunnskapsbasert kulturpolitikk. Kompetansebehov innan kulturfeltet skal fortløpande vurderast og samarbeid søkast mot forskings- og utdanningsinstitusjonane. Kompetansenettverk bør utviklast og stimulerast. -45-

46 Side 8/8 Fylkesrådmannen er kjent med at fleire av søkjerane har driftsmessige utfordringar, og fylkeskommunen har ikkje høve til å kome desse i møte tilstrekkeleg gjennom kulturbudsjettet. Det er viktig at KUP er prosjektretta og gir rom for nye initiativ og utvikling og at det ikkje vert eit substitutt for ordinære driftsmidlar. Ein har i denne saka vore nøye på dette, og skilt ordnær drift frå prosjekt. Alle tall på kva organisasjonar får i driftstilskot frå HFK, som er nemnt i vedlegget, er tall frå 2015 budsjettet. Det er motteken mange gode, gjennomarbeidde søknader - langt utover det den økonomiske ramma gir rom for. Fylkesrådmannen har lagt vekt på at dei prosjekta som kjem med skal få ei løyving av ein storleik relatert til søknadssum som gjer at prosjektet kan realiserast. Ein har likevel tilrådd å gå monaleg under søknadssum på nokre av dei tilrådde prosjekta, i hovudsak der det er deler av prosjektet som tenderer mot ordinær drift. Nokre av desse har fått visse atterhald med føringar i vedtaket, som dei då må akseptere før eit evt. tilskot vil bli betalt ut. I andre tilfelle ser vi søknadssummen som svært høg, og eigendelen kan vere for låg eller at det er for få andre finansieringskjelder i forhold til verkeområdet til prosjektet. Alle prosjekt som er tilrådd støtte som er monaleg lågare enn omsøkt sum vil måtte levere eit oppdatert/revidert budsjett, finansieringsplan og prosjektomtale før midlar vert utbetalt. Den noverande økonomiske situasjonen i fylkeskommunen ser diverre ut til å ha svært lite rom for nye satsingar i kulturbudsjettet. Difor er fylkesrådmannen ekstra tilbakehalden til å tilrå KUP-støtte til å sette i gang prosjekt som høgt sannsynleg vil trenge driftsmidlar utover prosjektperioden. Fylkesrådmannen viser vidare til merknader i søknadskatalogen når det gjeld vurdering av kvar einskild søknad. Det må også minnast om at slike kommentarar ikkje kan sjåast på som ei fyldestgjerande / total forklaring / grunngjeving for tilsegn eller avslag, men som moment i ei heilskapleg vurdering opp i mot kriteria, fylkeskommunen si kulturpolitiske rolle og samla søknadsbunke. -46-

47 KUP 2015 Søkjar Kontaktperson Amatørkulturrådet i Bergen Geir Eikenes Organisasjonsnummer Telefon epost Prosjektnamn Omsøkt stønadsperiode Prosjekt [email protected] Regionale Amatørkulturråd i Hordaland 2 år Hovudprosjekt Samla søkjebeløp Totalbudsjett Målsetting Samandrag Verkeområde For å styrke og utvikle amatørkulturlivet i Hordaland ønsker Amatørkulturrådet i Bergen og ta initiativ til å etablere amatørkulturråd som kan styrke forholdet mellom aktørene og offentlig kulturforvaltning. Amatørkulturrådene skal utvikle og heve kompetansen til amatørkulturaktørene og synliggjøre fylkets rike og omfattende amatørkulturliv. Prosjektet Regionale Amatørkulturråd i Hordaland har som mål å styrke amatørkulturlivets vilkår og virksomhet i hele Hordaland. Det er grunn til å anta at det kan være store forskjeller på hvordan amatørkulturlivet virker i de ulike kommunene i Hordaland basert på hvordan amatørkulturlivet sikrer seg økonomisk støtte fra egen kommune og næringsliv, får tilført nødvendig styre og driftskompetanse i laget/organisasjonen og gis muligheter for å kunne være synlig gjennom egne og felles arrangementer i kommunen. Vi ser også at mange kommuner i Hordaland Fylke ikke har egen kultursjef og mangler strategi for utvikling av kommunens amatørkulturpolitikk og støtte til amatørkulturlivet. Opprettelse av lokale/regiobale Amatørkulturråd skal utvikle og heve kompetansen til amatørkulturaktørene og synliggjøre fylkets rike og omfattende amatørkulturliv. Hele Hordaland Fylke. Fylkesrådmannen Amatørkulturrådet i Bergen si målsetjing om å opprette amatørkulturråd i fleire regionar i Hordaland er interessant. Søknaden kjem også inn under programområdane "Samarbeid" og "Kompetanse". Å utvikle møteplassar og samarbeidsmodellar, til dømes amatørkulturråd, er ei satsing i den regionale kulturplanen. Det er positivt at Amatørkulturrådet i Bergen ønskjer å bidra med sin kompetanse og erfaring elles i fylket. Når det gjeld framlagt metode og modell er fylkesrådmannen noko skeptisk. Den framlagte modellen presenterer ei sterkt styring frå Amatørkulturrådet i Bergen. Det er viktig at eventuelle amatørkulturråd eller liknande fora i regionane er godt forankra i deltakande kommunar / regionar og at dei sjølv er aktivt med på å styre prosessen og utfallet. Det må leggast inn rom for lokale variasjonar. Det er lagt inn eigenandeler for kommunar og regionråd, noko som er usikkert pr dags dato. Det er ikkje omtala korleis evt vidare drift skal gå føre seg og finansierast. Det er i alle fall viktig at kommunar og regionråd e.l. er meir sentrale i prosjektet enn skissert, og at Amatørkulturrådet si rolle i hovudsak skal vere å tilby sin kompetanse og erfaring. Fylkeskommunen må vidareformidle sin kunnskap om kulturlivet i dei ulike regionane / kommunane til prosjektet. Det er sendt inn oppdatert budsjett- og finansieringsplan med samla søkjebeløp på kroner, som tilsvarer 50 % av totalbudsjettet. På grunnlag føringane i regional kulturplan, på tross av ovannemde innvendingar, ser fylkesrådmannen det som viktig at ein prøver ut prosjektideen. Fylkesrådmannen tilrår å støtte prosjektet - med desse atterhald - med på kroner

48 Søkjar Kontaktperson Annabel Guaita Annabel Guaita Organisasjonsnummer Telefon epost Prosjektnamn Omsøkt stønadsperiode Prosjekt Lytteskolen 3 år Hovudprosjekt Samla søkjebeløp Totalbudsjett Målsetting Samandrag Verkeområde Publikumsbygging og publikumsutvikling Lytteskolen har som formål å skape nye møteplasser mellom musikk og publikum, og mellom musikere og publikum. Vi vil med dette synliggjøre og høyne nivået på diskusjonen og refleksjonen omkring musikkfortolkning noe som er ytterst viktig for å holde interessen for klassisk musikk levende i vårt samfunn. Lytteskolen ønsker å ta del i kunnskapsutviklingen rundt kunst og musikk. Et skarpt og kunnskapsrikt publikum er like viktig for kulturen som kunstnerne selv. Dersom Bergen fortsatt skal være verdig tittelen som kulturhovedstad i tiden fremover, må vi også sette inn ressurser for å øke kulturkompetansen hos publikum. Målet er derfor å utvikle flere kompetente og interesserte lyttere som har det verktøyet og de referanserammene som trengs for å ta imot det de tilbys på en konsert. Jeg er klassisk pianist og har siden 2011 også vært musikkanmelder, blant annet for Bergens Tidende. Jeg har de siste årene fattet mer og mer interesse for publikums lyttekompetanse og har arbeidet med både lyttekurs, konsertforedrag, podcastsendinger, artikler om lytting og skriftlige kritikker av konserter. Det er disse elementene jeg ønsker å videreutvikle i lytteskolen gjennom dette prosjektet. De ulike elementene som inngår i prosjektet er ytterligere beskrevet i prosjektbeskrivelsen. Bergen og Hordaland Fylkesrådmannen Tematikken er relevant og interessant, men fylkesrådmannen finn prosjektet for nært knytt til einskildperson og personleg næringsverksemd til å kunne tilrå stønad frå Kulturelt utviklingsprogram. Fylkesrådmannen tilrår avslag

49 Søkjar Kontaktperson Annabel Guaita Organisasjonsnummer Telefon epost Prosjektnamn Omsøkt stønadsperiode Prosjekt A [email protected] Tangokompaniet 1 år Forprosjekt Samla søkjebeløp Totalbudsjett Målsetting Samandrag Verkeområde Vi ønsker å starte opp en treningsgruppe for argentinsk tango som vil representere stilen Tango Escenario med unge og treningsmotiverte mennesker under 30 år. Vi ønsker å ha ca 18 dansere (9 par) i denne gruppen. Bergen har hatt et stadig voksende miljø for argentinsk tango siden oppstarten i Hovedaktivitetene skjer i regi av den etablerte klubben Tango Abrazo som driver kurs og sosiale dansetilstelninger. Tre store tangofestivaler i 2000, 2001 og 2002 førte med seg at nivået på dansere ble høyere,og Bergen er nå etablert seg som den byen i landet med flest aktive og organiserte tangodansere. Undertegnede har undervist i argentinsk tango i Tango Abrazo, men siden 2009, også i regi av min egen tangoskole TangoLab. Jeg har etter hvert etablert meg som en av de mest grundige og ettertraktede instruktører i landet. Den argentinske tangoen har mange former for uttykk og utøvelse. Det har stort sett vært den sosiale tangoen man har danset i Bergen. Her danser man i en sosial tilstelning (milonga) og man bytter på partnere. I Tango Escenario arbeider man mer koreografisk og kunstnerisk med dansen med en og samme partner. Denne har ennå ikke fått sitt rotfeste i Norge. Jeg har nylig etablert et samarbeid med en av Norges aller beste tangodansere, Toni Kastelan. Denne svensk kroatiske danseren bor og arbeider hovedsakelig i Stavanger. Ulikt mange andre norske tangodansere, er Kastelan nesten utelukkende skolert i Buenos Aires og er skolert blant annet innen Tango Escenario. Han er tilknyttet en tangoskole i Buenos Aires som er etablert av danseren og koreografen Mario Morales. Morales driver frem dyktige konkurransedansere som til stadighet vinner priser i konkurranser blant annet som den årlige Campeonato Mundial de Baile de Tango. Den gjennomsnittlige alder på tangodansere i Norge er høy, ca 45+.Dette har alltid satt sine begrensninger. Vi ønsker derfor å starte opp en treningsgruppe for argentinsk tango som vil representere stilen Tango Escenario med unge og treningsmotiverte mennesker under 30 år. Vi ønsker å ha ca 18 dansere (9 par) i denne gruppen. Vi hadde audition til dette søndag 7. juni og fikk kontakt med mange unge mennesker som ønsket å være med på dette. Problemet med unge er at de ikke har økonomi til å fullfinansiere deltageravgiften på et slikt kurs. Derfor søker jeg om støtte slik at denne gruppen kan få delfinansiert dette. Vi holder til på Cornerteatret og er nå medlem i Vestlandske Teatersenter. Vi har således tilgang på et treningsrom som vi disponerer hver fredag og en del helger. På nettsiden under tangokompaniet står mer om kunstneriske målsetninger og metode. Bergen, Hordaland Fylkesrådmannen Ein ser ikkje at etablering av dansegruppe er den type prosjekt som skal prioriterast i Kulturelt utviklingsprogram. Prosjektet fell ikkje inn tilstrekkeleg inn under KUP sine kriterier og programområde til å kunne tilrås støtte. Dette er også eit forprosjekt der det ligg nokon utfordringar når det gjeld vidare drift. Fylkesrådmannen tilrår avslag

50 Søkjar Kontaktperson Austrheim kommune Frode Hervik Organisasjonsnummer Telefon / epost Prosjektnamn Omsøkt stønadsperiode Prosjekt Nyskapande formidling av fiskarbonden 1 år Hovudprosjekt Samla søkjebeløp Totalbudsjett Målsetting Samandrag Verkeområde Etablering av ein ny attraksjon Spennande formidling med ungdom i fokus Kunnskapsoveføring mellom generasjonane Auka merksemd kring lokal/regional identitet knytt til kystkulturen Austrheim kommune vil byggje bru mellom generasjonane, og sikre overføring av kunnskap frå eldre til yngre om kystkultur med fokus på fiskarbonden. Derfor har me teke initiativ til eit samarbeid med både Kyst og sogelaget og ungdomsrådet/ungdomsklubben om å få lage ei utstilling, samt å nytte ungdommar til aktiv formidling av fortida. Det siste etter inspirasjon frå Kvernsteinsenteret i Hyllestad. Austrheim kommune har ei båtsamling, den eldste frå om lag 1880, som er lagra i Åråsbua i kommunesentrum. Der har kommunen ein langsiktig leigeavtale om bruk av 2. og 3. etasje til oppbevaring og formidling av kystkultur. På denne bakgrunn vil me lage ei kystkulturutstilling med fokus på fiskarbonden. Utstillinga må supplerast med sjøaktivitet, der ein til dømes nyttar gamle båtar til roing og eventuelt segling. Austrheim, men utstillinga kan ha eit regionalt nedslagsfelt i Nordhordland. Fylkesrådmannen Søknaden er i hovudsak knytt til programområdet nyskapande formidling. Kombinasjonen av frivillige profesjonelle, gamle og unge, er eit godt grep. Ambisjonane og effekten av tiltaket - til dømes publikumsbesøk o.a - kjem ikkje godt nok fram. Om, og eventuelt korleis, formidlinga skal ha mål om å nå eit større regionalt publikum, er ikkje formulert i søknaden. Dette kan vere eit interessant lokalt prosjekt, men fylkesrådmannen ser ikkje at den regionale verdien og den nyskapande kvaliteten er tilstrekkeleg høg til å tilrå støtte til prosjektet gjennom KUP. Fylkesrådmannen tilrår avslag

51 Søkjar Kontaktperson Bergen Assembly Organisasjonsnummer Telefon epost Prosjektnamn Omsøkt stønadsperiode Prosjekt Haakon Alexander Thuestad WITHIN 2 år Hovudprosjekt Samla søkjebeløp Totalbudsjett Målsetting Samandrag Verkeområde Gjennomføre verdens største musikk, konsert og performaceprosjekt for døve. Bygge en rekke instrumenter for døve og hørselshemmede, og dermed nå ut til en helt ny målgruppe. Skape nye forbindelser gjennom samarbeid på tvers av sjangre og fagområder, og på tvers av landegrenser. WITHIN skal resultere i en helt ny og unik kunstopplevelse for en døve, hørselshemmede og hørende basert på instrumenter verden tidligere ikke har sett under Bergen Assembly Med utgangspunkt i teorier om akustikk utviklet av Gallaudet Universitet for døve og hørselshemmede i Washington D.C. skal vi sammen med Berkeley Universitetet i California bygge et sett med helt nye instrumenter, lydmaskiner og tekniske installasjoner som gjør at også døve kan høre og føle musikk og lyd. Hvert instrument som bygges vil ha et dedikert team bestående av skoleelever, studenter, hørende, døve, musikere, komponister og instrumentbyggere. Samtidig utvikles et sett med musikalske verk av kunstnere fra Hordaland og store deler av verden. Under åpningen av Bergen Assembly i september 2016 skal vi lansere instrumenter verden tidligere ikke har sett, hørt eller opplevd sammen med de nye musikalske produksjonene. Vi anvender mange års kunstnerisk, musikalsk og teknologisk forskning og for å skape ny varig kunnskap, installasjoner, akustiske og teknologiske instrumenter. Vi skal også utvikle et helt nytt døvespråk, som ikke finnes i dag, for å formidle lyd og musikk. Resultatet av dette prosjektet skal leve videre når Bergen Assembly er ferdig, til glede for både døve og hørende både Hordaland og resten av verden. I samarbeid med over 20 institusjoner og partnere, inkludert Nordahl Grieg Videregående, som er knutepunktskole for hørselshemmede i Hordaland, utvikles prosjektet parallelt i USA, Tyskland og Hordaland og lanseres i Europa under Bergen Assembly 2016, gjennom et seks uker langt event, konsert og performanceprogram. Hordaland, Norge, (USA, Tyskland, Frankrike) Fylkesrådmannen Bergen Assembly får driftsstøtte på frå HFK, av eit totalbudsjett på omlag 7.5 millionar. Bergen Assembly som vert arrangert kvart tredje år vart i 2013 gjennom KUP tildelt kroner ekstra til prosjektet "Kunstformidling til barn og unge Bergen Assembly 2013". Det omsøkte prosjektet WITHIN er også eit spesifikt prosjekt som skil seg ut frå ordinær drift. Prosjektet fell godt innanfor alle programområda, særleg A - Kunsten i samfunnet og C - Nyskapande formidling. Prosjektet har relevans og er nyskapande, både for det ålmenne publikum og særskilde grupper. Det fell også inn under programområde B - samarbeid med sitt breie nettverk og samarbeidspartnarar i eit spekter frå lokalt til internasjonalt. Dette vil kunne vere eit sterkt, innovativt prosjekt som kan skape merksemd internasjonalt. Søknadssummen er svært høg, og fylkesrådmannen ser seg nødd til å redusere denne noko, sett i forhold til de andre søknadane. Det vert tilrådd at prosjektet vert støtta med kroner

52 Søkjar Kontaktperson Bergen Kunsthall Maria Rusinovskaya Organisasjonsnummer Telefon epost Prosjektnamn Omsøkt stønadsperiode Prosjekt Samla søkjebeløp Totalbudsjett Målsetting Samandrag Verkeområde Fylkesorientert nettverksbasert residency prosjekt 1 år Forprosjekt Bergen Kunsthall vil øke sin kunnskap om samtidskunstaktører i fylket, og utveksle kunnskap og erfaringer med disse, samt nå ut til en større publikumsgruppe. Bergen Kunsthall søker herved om midler til et forprosjekt hvor mulighetene for et økt regionalt fokus skal utforskes. Søknadsbeløpet er kr for en periode på ett år. Gjennom forprosjektet ønsker vi å se nærmere på mulighetene til å danne nettverk mellom større og mindre kunst og kunstnerorganisasjoner, samt kulturhus og lokale kulturarenaer, over hele fylket. Formålet vil være å etablere et nettverk som kan nå ut til større deler av fylket med formidling og debatt omkring nasjonal og internasjonal samtidskunst. Dette skal vi gjøre ved å produsere tre residency prosjekter i løpet av 2016, hvor hovedfokus vil være på å invitere kunstorganisasjoner og grupper som ikke bare skal produsere innhold som skal presenteres i samarbeid med Bergen Kunsthall, men også våre nettverksorganisasjoner. Med andre ord vil deler av residencyene finne sted flere steder i fylket. Hordaland Fylkesrådmannen Bergen Kunsthall søkjer til eit forprosjekt der dei vil utforske moglegheita for eit økt regionalt fokus gjennom eit residency-prosjekt. Det framstår som noko uklårt korleis framdrift og konkret metode skal gå føre seg, men denne aktøren har sterk kompetanse og gjennomføringsevne, og fylkesrådmannen ser positivt at Bergen Kunsthall med sin unike fagkompetanse innan internasjonal samtidskunst ønskjer å jobbe breiare regionalt. Hovudinnhaldet i ei forprosjektfase vil vere å orientere seg og skape nett i kunstlivet elles i fylket, og fylkesrådmannen ser dette som viktig i seg sjølv. Fylkesrådmannen tilrår difor at forprosjektet vert støtta med kroner

53 Søkjar Kontaktperson B open Linda Soh Trengereid Organisasjonsnummer Telefon epost Prosjektnamn Omsøkt stønadsperiode Prosjekt produksjon@b open.no Nye nettverks og formidlingstiltak for B open 3 år Hovudprosjekt Samla søkjebeløp Totalbudsjett Målsetting Samandrag Verkeområde skape nye møteplasser mellom kunst/kunstner og publikum og flere kunstprosjekter i offentlig rom. nye samarbeidspartnere nye formidlingsmetoder øke publikumsantall til kunstscenen i Hordaland forbedre og utvide samarbeids og arbeidsmuligheter for profesjonelle kunstnere i Hordaland Fra 2015 har styret i B open vedtatt at fra 2016 vil B open arrangeres hvert år i april i stedet for annen hvert år slik det var tidligere. Vi vil satse på å gjøre vår kjerneaktivitet, Åpne Atelier, best mulig, mer synlig, lettere tilgjengelig og på denne måten rekruttere flere nye publikummere til Bergen og Hordalands stadig voksende og levende kunstscene. Åpne Atelier er en event som går over en helg hvor byens kunstnere åpner atelierene sine for publikum. I forbindelse med den økte satsingen på Åpne Atelier fra 2016 skal vi lansere en ny og forbedret hjemmeside, app og en ny visuell profil. Den nye websiden er en lavterskel presentasjon for å rekruttere nye kunstinteresserte og den gjør det lett for potensielle klienter og kunder å navigere seg rundt i hva som finnes av kunstnere i regionen. Websiden vil være en effektiv og kostnadsbesparende måte å formidle løpende informasjon om B open og Åpne Atelier på. Vi skal opprette et nytt besøksprogram med inviterte kuratorer, gallerister og skribenter fra både inn og utland, til å besøke kunstnerne i deres atelier og vi skal lansere et nytt guidekonsept, Turguiden, hvor 4 ulike fagpersoner fra ulike bakgrunner i Bergen har ansvaret for å guide sin gruppe rundt i deres utvalgte B open tilbud og kunstnere. Med dette vil vi bidra til å skaffe nye kontakter, nytt publikum og legge til rette for en bedre grobunn for fremtidige prosjekter og økonomisk vekst for kunstnerne som deltar på B open. Hordaland med hovedsete i Bergen. Fylkesrådmannen Dette er eit tiltak som kan synleggjere ein stor del av enkeltkunstnarane i fylket og gje ein innsikt ideira kunst. Desse nye formidlingsprosjekta er ei styrking og vidareutvikling av arrangementene under B-open og gjere kunsten og kunstnarane meir tilgjenge for ei større publikumsgruppe. Søknaden fell såleis inn i hovudsak inn under programområde A - Kunsten i samfunnet og C - Nyskapande formidling Det var opprinneleg søkt om fullfinansiering til desse prosjekta. Det er levert oppdatert / justert budsjett på kroner der det vert søkt om kroner i KUP-støtte. Fylkesrådmannen tilrår å støtte dei omsøkte B-open-prosjekta med kroner

54 Søkjar Kontaktperson Brak Organisasjonsnummer Telefon epost Prosjektnamn Omsøkt stønadsperiode Prosjekt André Borlaug Grønningen Kompetansebank 1 år Samla søkjebeløp Hovudprosjekt Totalbudsjett Målsetting Samandrag Verkeområde Prosjektet skal gi lågterskel tilgong for aktørar i musikkbransjen på kompetanse gjennom rådgjeving frå fagpersonar og ein bank med ofte stilte spørsmål med svar. Kompetansebanken omfattar ei nettside og ei en rådgjevningsteneste som skal hjelpe Brak med å i enda større grad enn i dag kunne bidra med kompetanse til aktørene i musikkfeltet i regionen og samle denne kompetansen i ein digital kompetansebank. Støtta skal gå til å utvikle funskjonaliteten og publisera Kompetansebanken. Den vil deretter vera eit fast medlemstilbod, retta mot både artistar, arrangørar og øvrig musikkbransje. Kompetansebanken vil vera tilgjengeleg på Brak sine nettsider ( Hordaland og Sogn & Fjordane. Fylkesrådmannen Brak er ein interesseorganisasjon og eit kompetansesenter for det rytmiske musikkmiljøet i Hordaland og Sogn og Fjordane, som får driftsstønad frå HFK på kroner. Dette omsøkte prosjektet er nært knytt til Brak si ordinære verksemd og fylkesrådmannen finn at dette er for driftsprega til å verte tilrådd støtte. Fylkesrådmannen tilrår avslag

55 Søkjar Kontaktperson Brak Organisasjonsnummer Telefon epost Prosjektnamn Omsøkt stønadsperiode Prosjekt André Borlaug Grønningen Bergen Song:Expo 3 år Hovudprosjekt Samla søkjebeløp Totalbudsjett Målsetting Samandrag Verkeområde Bergen Song:Expo skal auke kompetansen rundt låtskriving, sørgje for meir musikk, betre musikk og auka eksport av musikk frå regionen, både nasjonalt og internasjonalt. Låtane som blir skapt på campen skal seljast til ein internasjonalt marked, i tillegg til å løfta låtmaterialet til fleire lokale artistar til eit internasjonalt nivå. Prosjektet involverer ei rekkje kurs og ei årleg felles samling (3 dagers intensiv låtproduksjonscamp) for låtskrivarar og produsentar i regionen under prosjektnamnet Bergen Song:Expo. Prosjektet er internasjonalt retta, med fleire internasjonale deltakarar som samarbeidar med lokale aktørar, i tillegg til å halde workshops og masterclasses. Hordaland Fylkesrådmannen Dette prosjektet er meir reint næringsretta enn dei fleste prosjekta som søkjer støtte gjennom KUP. Det fell i hovudsak inn under programområde D - Kompetanse. Music Norway har det overordna ansvaret for å støtte opp om eksport av norsk musikk til utlandet. Det kan imidlertid vere nyttig med meir regionale tiltak for å støtte opp under dette. Bergen Song:Expo er etter modell frå Trondheim Song:Expo som har ført til gode resultat for musikarar / komponistar. Det har også vore deltakarar frå Hordaland på dette, og Brak ser no at det er grunnlag for å etablere eit slikt prosjekt også i Hordaland. Fylkesrådmannen tilrår at prosjektet vert støtta med kroner

56 Søkjar Kontaktperson Bymuseet i Bergen Marianne L. Nielsen Organisasjonsnummer Telefon epost Prosjektnamn Omsøkt stønadsperiode Prosjekt Samla søkjebeløp Totalbudsjett Målsetting Samandrag Verkeområde [email protected] år Hovudprosjekt Utvikle egne produkter til våre museumsbutikker, med utgangspunkt i museets gjenstandssaming, bygninger og Bergenshistorie. Prosjektet vil styrke egeninntjening, Bymuseet som merkevare og økt synlighet. Produktene skal også selges gjennom Viken konsernets utsalgssteder og Bymuseet kan således få flere besøkende. Bymuseet har potensialet til en bedre kommersiell utnyttelse av besøkende. Vi har butikker av varierende størrelse på Gamle Bergen Museum, Hordamuseet og Bryggens Museum. Våre øvrige arenaer har et lite utvalg av varer. Butikkene har ingen helhetlig profil i produktutvalg eller butikkonsept. Det er liten sammenheng mellom butikkene og Bymuseets merkevare. Vi ser et stort potensiale i å utvikle helhetlig butikkonsept med tilhørende produkter. Vi ser at et spisset butikkonsept, mer kunnskap om butikkplanlegging, vareplassering og kundeadferd, og konseptutvikling med utgangspunkt i våre museers identitet og visjon vil gi økt egeninntekt og en styrket merkevare. Produktene vi selger i våre butikker er fra ulike leverandører. Vi vil utvikle nye produkter med utgangspunkt i Bymuseets gjenstandssamling og bygninger. Vi vil at produktene skal ha informasjon/formidling av gjenstandenes historie/opprinnelse som en del av konseptet. Vi har ikke særlig kompetanse på eller metoder for å avdekke brukerens behov, noe vi anser som særdeles viktig for å kunne lykkes. For å få til et levedyktig prosjekt at vi tilknytte oss designkompetanse og folk med solid butikkerfaring. Bergen/Hordaland/Norge Fylkesrådmannen Ideen bak dette prosjektet kan vere god, men det fell ikkje tilstrekkeleg inn under nokon av KUP sine programområde til å verte tilrådd prioritet. Søknadssummen er også svært høg. Ein ser at dette prosjektet er knytt til å auke museet sine eigeninntekter. I budsjettet til denne søknaden er det sett av midlar spesifikt til produksjon av gjenstander som museet skal selje, men fylkesrådmannen finn ikkje at salspotensialet opp mot produksjonskostnader er reflektert tilstrekkeleg. Det er m.a. ikkje reflektert kva som er det økonomiske potensialet og evt. kva andre kulturelle effektar som er viktige i prosjektet. Fylkesrådmannen tilrår avslag

57 Søkjar Kontaktperson Bømlo Kunstlag Janne Robberstad Organisasjonsnummer Telefon epost Prosjektnamn Omsøkt stønadsperiode Prosjekt og Janne Robberstad Kunst i natur 2 år Hovudprosjekt Samla søkjebeløp Totalbudsjett Målsetting Samandrag Verkeområde Prosjektet tek sikte på å skipa kunstinntrykk ute i naturen og skipa utstillingar knytt til kystkultur. Ein vil invitera publikum både til å ta naturen i bruk og delta i den skapande kunstprosessen. Bømlo Kunstlag har sidan 2012 hatt gåande eit prosjekt som heiter kunst i natur. Det går i korte trekk ut på å plassere ut kunst eller arrangere kunstprosjekt som kan kombinere kunst og friluftslv. Laget har tidligare gjennomført fleire slike prosjekt: «Draugen» som innebar flytande augeforma glaskuler i ei rekkje tjern i kommunen. «Prosjekt Kjøphomen» som gjekk ut på å kle del av ein holme med utgåtte 50 ører. Dette prosjektet ahdde sitt utspring i ei lokal soge. Kunstlaget har også plassert ut impulskunst tavler på ein tursti i kommunen. Ein har også hatt ein kunstdag for born og foreldre som gjekk ut på å delage og dekorere fuglekassar for deretter å plassere dei ut i naturen som eit kunstprosjekt. Alle desse tiltaka har medført så stor interesse at kunstlaget ynskjer å utvikle dei vidare til fleire stader i kommunen og med nye vinklingar. Mellom anna tenkjer ein på eit prosjekt knytt til strandbeltet med arbeidstitelen «Frå leikeplass til søppelplass» kor ein set eit kunstnarleg lys på det faktum at strendene som tidlegare var «alle» sin leikeplass no har blitt «alle «sin søppelplass. Ein vil på framtidige prosjekt invitera kunstnarar til å laga sine uttrykk knytt til dette tema. Ein har også planar om å samle inn gamle leikebåtar som ligg rundt i kommunen, attgøymde i naust og kjellarar. På den måten vil ein setja ljos på ein kultur som no er heilt borte. Bømlo kommune også med eksponering ovenfor turister som besøkjer kommunen Fylkesrådmannen Dette er eit vellukka lokalsamfunnsprosjekt som no ønskjer å utvikle seg vidare. Lokale kunstlag er i prinsippet frivillige organisasjonar, sjølv om ein ofte kan finne profesjonell kunstkompetanse blant medlemmane. Prosjektleiar er sjølv kunstnar. Sjølv om ein no i tillegg til at prosjektet skal utvidast til fleire område i Bømlo kommune, vil ta eit steg vidare kunstnarleg, ser ikkje fylkesrådmannen den breie nok regionale verdien. Det er m.a. ikkje framlagt planar i forhold til å formidle prosjektet og kunsten utover eigen kommune. Det er forøvrig ikkje budsjettert med støtte frå Bømlo kommune eller Norsk kulturråd. Fylkesrådmannen tilrår avslag

58 Søkjar Kontaktperson Bømlo Teater Øystein Kausrud Organisasjonsnummer Telefon epost Prosjektnamn Omsøkt stønadsperiode Prosjekt I slik ei natt 1 år Hovudprosjekt Samla søkjebeløp Totalbudsjett Målsetting Samandrag Verkeområde Utvikle vår posisjon som ein ledande aktør innan historiske spel. Formidle regional og nasjonal historie med teater som virkemiddel. Oppretthalde og utvikle tilbodet til publikum i regionen. Samarbeid med aktørar i kultur og næringsliv. Styrke tilbodet til det profesjonelle kunstnarlivet Auke tilbodet til barn og unge. I mai 2016 skal Bømlo Teater ha urpremiere på eit nytt sogespel her på Bømlo og i Moster Amfi. For at me i Bømlo Teater skal utvikle oss vidare og stadfeste vår posisjon, både regionalt og nasjonalt som ein ledande aktør innan historiske spel, vil det i 2016 bli eit nytt Mostraspel, med tittelen I slik ei natt. Det blir bygd på historia rundt Olav Haraldsson og kristenretten som blei satt på Moster i Svein Tindberg skriv manus, Ivar Tindberg skal ha regi, Kjetil Bjerkestrand er komponist og Gjermund Andersen scenograf og kostymedesigner. Dette er ei viktig investering for Bømlo Teater. Budsjettet for framsyninga ligg på omlag 2,7 millionar kroner, som blant anna innbefattar honorar til manusforfattar, komponist, regissør, scenograf og ny scenografi. Det er eit kostbart, men viktig prosjekt for oss å gjere. Deler av kostnadane for manus og komponering må dekkast inn i 2015, difor søkjer vi om midlar til dette prosjektet i år, som er eit hovudprosjekt for teateret. "I slik ei natt" begynner og sluttar på Moster. Me får fylgje og bli kjend med Olav Haraldsson på sin ferd før han kjem til Bømlo. Tindberg leiter etter ein moderne veg inn i eit slags mysteriespel og etter ein Olav som faktisk endrar seg på sin veg mot Moster. Historia har parallelle handlingar mellom Haraldsson som er ute i verda på reise og livet og hendingar på Moster. Hordaland Fylkesrådmannen Bømlo teater får driftsstøtte frå HFK på kroner. Støtta er knytt til oppsetting av Mostraspelet. Moster Amfi får i tillegg ei årleg løyving på Det vart også gitt ordinær løyving i år der Mostraspelet ikkje vart sett opp, med grunngjeving i utgifter til utarbeiding av nytt spel. Teateret har i tillegg fått prosjektløyvingar til m.a. oppsetting av musikalen West Side Story. Fylkesrådmannen finn ikkje at søknaden innfrir programområda i KUP på ein god og relevant nok måte til å prioriterast, i tillegg til at prosjektet er for nært knytt til Bømlo teater sin ordinære verksemd til å verte tilrådd støtte. Fylkesrådmannen tilrår avslag

59 Søkjar Kontaktperson Fartein Valen arbeidet i Sveio Ole Jørgen Furdal Organisasjonsnummer Telefon epost Prosjektnamn Omsøkt stønadsperiode Prosjekt [email protected] år Hovudprosjekt Samla søkjebeløp Totalbudsjett Målsetting Samandrag Verkeområde Prosjektet har som hovudmål å styrkja salmesongen i vår region. Fartein Valen arbeidet samarbeider med kyrkjemusikarane i Sunnhordland for å realisera prosjektet. Prosjektet har som målsetjing å bidra til styrking av salmesongen i vår region. Det involverer det kyrkjemusikalske miljøet og det skal gjennomførast som eit samarbeid mellom dei ulike kyrkjemusikalske miljøa. Kor frå det allmenne kulturlivet har i Sunnhordland ofte tilknyting til kyrkja og det vert medaktørar. Dei kora som er samarbeidspartnarar har regelmessige konsertar i kyrkja og vil vera ein viktig ressurs i prosjektet. Vi har som målsetjing å ha eit høgt nivå på framføringane, og solistar og instrumentalistar skal hentast frå det profesjonelle miljøet innan ulike sjngrar. Sunnhordland og Haugesundregionen Fylkesrådmannen Fartein Valen-stiftinga får driftsstøtte frå HFK på kroner årleg, for å ta vare på å vidareutvikle/-formidle Fartein Valen sin musikk, m.a. gjennom Fartein Valen-festivalen. Dei har tidlegare fått KUP-støtte til utvikling av kammeropera Fartein Valen Det omsøkte prosjektet er ikkje direkte knytt til Fartein Valen og hans verk. Budsjettet i denne søknaden omfatter utgifter til tre ulike oppsettingar/framføringar i kyrkja. Ein ser ikkje at dette treff godt nok med KUP si målsetting og programområder til å verte tilrådd støtte. Fylkesrådmannen tilrår avslag

60 Søkjar Kontaktperson Organisasjonsnummer Telefon epost Prosjektnamn Omsøkt stønadsperiode Prosjekt Folkeakademiet Hordaland Marion Rodgers Løseth år Hovudprosjekt Samla søkjebeløp Totalbudsjett Målsetting Samandrag Verkeområde Nå lokale lag og organisasjoner i hele fylket, inspirere til samarbeid og øke den lokale kulturaktiviteten. Øke aktivitet i hus, kartlegge akustikk, øke kompetanse på husdrift. Folk i Huset er et samarbeidsprosjekt mellom Folkeakademiet Hordaland, Hordaland Ungdomslag og Hordaland musikkråd. Hordaland Fylkesbibliotek er også inne som samarbeidspartner. Prosjektet startet som en videreutvikling av Hordaland Ungdomslag sitt 4 årige kartleggingsprogram Huset i Bygda som startet i Målsetningen er å skape et rikere og mer mangfoldig kulturliv i de mange lokalsamfunnene i fylket gjennom å registrere, løfte frem og styrke organisasjonseide hus. Folkeakademiet Hordaland sitter på et bredt nettverk gjennom lokale folkeakademi som er spredt rundt i hele fylket, organisasjonen har som hovedformål å arbeide med å gjøre kultur tilgjengelig for folk flest samtidig som nye kulturfrø plantes som gir inspirasjon til egen aktivitet i distriktet. Gjennom god oversikt over det frivillige organisasjonslivet, nær kontakt med de lokale bibliotekene og kommunene i fylket, er Folkeakademiet Hordaland i en fin posisjon til å tilrettelegge for samarbeid og skape mer kultur det folk bor. De lokale aktivitetene i distriktet er viktige byggesteiner for det mangfoldige j kulturlivet i Hordaland. Folkeakademiet Hordaland har tatt initiativ til å samarbeide om å få liv i husene, og har også invitert Hordaland Musikkråd for å få kompetanse om akustikk og ikke minst dra nytte av kursopplegget Arrangørskolen, utviklet av Hordaland Musikkråd. Hordaland Fylkesbibliotek er inne som samarbeidspartner, og er viktige som informasjonskanal, og har sagt ja til å organisere kurstilbudet i arrangørkunnskap. De lokale bibliotekene vil kunne bli enda mer sentrale og bærende møteplasser gjennom kompetanseheving på det arrangørtekniske, og det er en klar fordel at samarbeid mellom biblioteket i bygda og de organisasjonseide husene finner sted. Hele Hordaland fylke. Fylkesrådmannen Det omsøkte prosjektet Folk i Huset bygger på / er ei vidareutvikling av Hordaland Ungdomslag sitt 4 årige kartleggingsprogram Huset i Bygda som starta i Huset i Bygda fekk treårig KUPstøtte i 2013, og er ikkje sluttført og ligg noko etter skjema. Det er tre organisasjonar som har samla seg om denne søknaden. Hordaland Teater er i tillegg komen inn som samarbeidspart i dette prosjektet. Dei ønskjer å finansiere ein koordinator stilling på deltid i Folkeakademiet Hordaland. Hordaland musikkråd og Folkeakademiet i Hordaland får driftsstøtte over HFK sitt budsjett. Dette kan vere eit fint fellesprosjekt for fleire organisasjonar, og om det er vellukka vere med på å auke kompetanse og kvalitet på lokale kulturarrangement & hos lokale arrangørar. Det kjem inn under tre av fire programområde og kan vere med på å setje ut i livet satsingar i den regionale kulturplanen. Fylkesrådmannen er likevel noko avventande på dette tidspunktet. Ein ønskjer å sjå sluttrapport og få erfaringane frå Huset i Bygda før ein løyver vidare støtte. Søknaden gjeld hovudprosjekt Det er planlagt ein pilot i haust for å prøve ut det nye konseptet, og denne skal finaniserast av dei deltakande oganisasjonane og tidlegare løyvde KUP-midlar. Fylkesrådmannen vil sjå på erfaringane frå piloten og responsen frå det lokale kulturliv før ein evt. vil gå inn med KUP-støtte vidare etter ein evt søknad i

61 Søkjar Kontaktperson Hordaland musikkråd Kristine Drake Organisasjonsnummer Telefon epost Prosjektnamn Omsøkt stønadsperiode Prosjekt musikkråd 3 år Hovudprosjekt Samla søkjebeløp Totalbudsjett Målsetting Samandrag Verkeområde musikkråd skal være en ambulerende (reisende) møteplass som har som hovedfokus å overføre kompetanse, inspirere og bygge broer for derigjennom å styrke amatørmusikkfeltet i hele Hordaland fylke. Møteplassen skal være åpen for alle. Hovedmålgruppe : medlemmer av Hordaland musikkråd og alle som opererer i amatørmusikkfeltet. Amatørmusikkfeltet består av: alle typer utøvere (de som spiller instrumenter, som synger, som komponerer, arrangerer osv) alle type instruktører (dirigenter, instruktører, musikkterapeuter, komponister osv) alle grupper som er involvert ved fremføring / konserter (huseiere, kulturhusdrivere, lyd og lysfolk, sceneriggere, salg og markedsføring, billettsystemer osv) alle typer tilskuddsordninger som amatørmusikklivet er avhengig av (Musikkverkstedsordningen, Frifond, Voksenopplæring, kommunale tilskudd, fylkeskommunale tilskudd, statlige tilskudd, sponsormidler osv) alt vedrørende kjøp av instrumenter gruppen av påvirkere, beslutningstakere som kommuneadministrasjoner og kommunepolitikere, fylkesadministrasjon og fylkespolitikere Sekundærmålgruppe : alle kulturarbeidere i det geografiske nedslagsfeltet der RÅDET skal avholdes. musikkråd skal fungere som en møteplass for alle aktører i amatørmusikkfeltet. En møteplass der ulike grupper møtes og diskuterer felles interesser, utveksler erfaringer, etablerer nettverk og begeistrer og motiverer hverandre. Dette vil kunne skape nye relasjoner og nye innsikter og derigjennom styrke og utvikle det etablerte amatørmusikkfeltet i regionen. Effekt av prosjekt; hovedeffekt og bieffekt Intensjonen med musikkråd er å overføre kompetanse, inspirere og bygge broer. Hva som kommer ut av slike møter kan man bare håpe på. Erfaringsmessig vil slike møteplasser bidra til at deltagere blir inspirert, at de får nye ideer, at de får nye bekjentskaper, at de blir litt ekstra motivert. Som en effekt av det vil feltet utvikle seg, nye nettverk oppstå, flere aktører kommer til, feltet blir mer robust, flere innbyggere får glede av det som fremføres og folks helse og trivsel går i positiv retning. Etne, Stord, Voss, Austevoll, Askøy, Meland, Vaksdal, Radøy, Bergen, Odda, Os og Norheimsund Fylkesrådmannen Hordaland musikkråd er eit samarbeidsorgan og ein interesseorganisasjon for musikklivet i heile Hordaland og er eit fylkesledd av Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund. Hordaland musikkråd får i årleg driftsstøtte frå HFK. Det omsøkte prosjektet ligg for nært til dei oppgåvene som ordinært skal ligge i drifta til organisasjonen til at ein vil tilrå støtte. Det er i tillegg søkt om fullfinansiering frå KUP. Fylkesrådmannen tilrår avslag

62 Søkjar Kontaktperson Hordaland musikkråd Kristine Drake Organisasjonsnummer Telefon epost Prosjektnamn Omsøkt stønadsperiode Prosjekt Grunnkurs akustikk 3 år Hovudprosjekt Samla søkjebeløp Totalbudsjett Målsetting Samandrag Verkeområde Grunnkurs akustikk er et helgekurs som går 4 timer lørdag og 4 timer søndag. Målet med kurset er å øke kunnskapen om romakustikk og styrke bevisstheten om akustikkfeltet. Kurset har også til hensikt å motivere deltagerne til å gjennomføre forbedringer samt å gi informasjon om ulike måter å bedre romakustikken. Kurset innhold: 1. Hva er akustikk? 2. Hva er god akustikk? 3. De viktigste faktorene for gode forhold for musikk. 4. Lydsvake og lydsterke akustiske grupper. 5. Forsterket musikk. 6. Flerbruk av et lokale. 7. Gjennomgang av Norsk standard for akustikk. 8. Gjennomføre en måling av rommet kurset foregår i. Deltagerne må delta i arbeidet. Drøfte de resultater som fremkommer. Se på ulike virkemidler for å forbedre akustikken i det spesifikke lokalet. 9. Tips for hvor man finner finansiering til å gjennomføre tiltak. Målgruppe for Grunnkurs akustikk: Alle typer utøvere av musikk; både de som øver, dirigerer og fremfører. Alle typer lag som jobber med musikk, ledere, tillitsvalgte og styret. Alle som eier de lokaler som brukes til øving og til fremføring. Det være seg kommunen som eier skolebygg, fylket som eier skolebygg, kirken, andre kommunale bygg, eiere av kulturhus og andre eiere av bygninger der det øves og fremføres musikk. Alle politikere som tar beslutninger vedrørende utbedring av lokaler til musikk, nybygg av lokaler til musikk ol. Alle ansatte i kommunen som befatter seg med de lokaler som brukes til øving og fremføring av musikk. Alle som jobber med akustikkrelaterte spørsmål. Effekt av øket kunnskap om akustikk: flere søker mer informasjon det er lettere å gjennomføre endringer øket kunnskap i flere ulike brukergrupper endringer fortere og enklere kan bli iverksatt Norsk standard vil bli brukt av stadig flere når det bygges nye bygg, og når gamle bygg rehabiliteres Voss, Bergen, Odda, Askøy, Os og Austevoll. Fylkesrådmannen Hordaland musikkråd tek opp eit viktig tema som kan ha praktisk nytte for store deler av både det offentlege og frivillige kulturlivet rundt i fylket. Organisasjonen har opparbeidd seg god kompetanse på feltet, som dei no ønskjer å formidle vidare. Prosjektet fell difor m.a. inn under programområde D - kompetanse, spesielt punktet der ein vil legge vekt på tiltak som "aukar arrangørkompetansen for å gje fleire rom for kunst og kultur i fylket". Måling av akustikk er viktig for å tilrettelegge på best mogleg måte for utøving av musikk og scenekunst i ulike typar eksisterande lokale rundt om i fylket. Fylkesrådmannen tilrår at prosjektet vert støtta med omsøkt sum

63 Søkjar Kontaktperson Kunstgarasjen Hilde Skjeggestad Organisasjonsnummer Telefon epost Prosjektnamn Omsøkt stønadsperiode Prosjekt Utviklingsår for etablering av Kunstgarasjen 1 år Forprosjekt Samla søkjebeløp Totalbudsjett Målsetting Samandrag Verkeområde Kunstgarasjen er en ideell kunstnerstyrt organisasjon som arbeider for å øke interessen for og omsetningen av kunst i Hordaland, og for å styrke kunstnernes inntektsgrunnlag. Vi vil realisere en arena med lav terskel for nye publikumsgrupper, uten å gå på kompromiss med at kunsten som presenteres har høy, profesjonell kvalitet. Kunstlivet i Hordland er i en blomstringsfase. Til tross for dette har vi et kunstmarked som må karakteriseres som uutviklet. Omsetningstallene for Hordaland er under 50 % av omsetningen i Rogaland de tre siste år. Galleriene sliter med lave omsetningstall og flere har gitt tapt. Ideen om Kunstgarasjen er blitt til på bakgrunn av den svake infrastrukturen for formidling av Hordalandskunstneres arbeider. Med base i et velegnet lokale i Møllendalsveien 15, som vi får leie rimelig fra huseier i en etableringfase, vil vi gjennom gjennom 2016 prøve ut ulike tiltak for å rette oppmerksomhet og ta tak i denne utfordringen. Kunstgarasjen bærebjelker vil være profesjonell kunst presentert i et synlig og attraktivt utstillingsrom, samt vekt på formidling og en arena for utvikling av kulturnæring på kunstfeltet. I prosjektfasen vil vi prøve ut ulike strategier for å skape møtesteder mellom nye publikumsgrupper og det profesjonelle kunstlivet, undersøke alternative inntektsmuligheter for kunstnerne, og styrke fundamentet for finansiering av Kunstgarasjens egen virksomhet. Vi vil arbeide oppsøkende overfor relevante bedrifter og institusjoner og gjennomføre en markedsundersøkelse. Kunstgarasjen er organisert som en forening, der profesjonelle kunstnere med tilknytning til Hordaland kan søke medlemskap. Medlemsrekruttering og publikumsutvikling vil være sentralt for å nå Kunstgarasjens mål. Kunstgarasjen har mottatt en rekke støttebrev, er godt forankret lokalt og vil vektlegge lokalt samarbeid. Hordaland Fylkesrådmannen Arbeidsgruppen for Kunstgarasjen peker på fleire viktige problemstillingar knytt til kunstformidling og sal av kunst i Hordaland og søkjer i denne omgang til eit forprosjekt. Det er målt at Hordaland har eit svært lågt kunstsal og ein ser difor eit potensiale her, og såleis gjere fleire kunstnarar i stand til å få større eigeninntekter. Arbeidsgruppa for Kunstgarasjen fekk avslag på sin KUP-søknad om eit 3-årig hovudprosjekt i 2014 på m.a. følgjande grunnlag: "Når det gjeld budsjettet er det mykje som går til investeringar, noko KUP ikkje kan finansiere. Det vert og illustrert at prosjektet vil ha vanskeleg for å stå på eigne ben etter to år med full drift og at det såleis vil kunne oppstå behov for driftstilskot etter at prosjektperioden er over". Sidan 2014 har Kunstgarasjen fått innvilga støtte frå Bergen kommune og Norsk kulturråd til sitt arbeid, og har forankra sitt arbeid sterkare blant kunstnarane. Kunstgarasjen kan fylle eit behov og eit uutnytta potensiale. Det kan få tyding for mange av kunstnarane i fylket, både når det gjeld generell synleggjering og konkret sal. Fylkesrådmannen tilrår at forprosjektet vert støtta med omsøkt sum

64 Søkjar Kontaktperson Kunstgruppen Bærekraftige Liv Marianne Morild Organisasjonsnummer Telefon epost Prosjektnamn Omsøkt stønadsperiode Prosjekt mosaikktrappene 1 år Forprosjekt Samla søkjebeløp Totalbudsjett Målsetting Samandrag Verkeområde Skape et samarbeid mellom innbyggere på Landås, profesjonelle kunstnere og Bærekraftige Liv ved å lage utsmykning av trapper i Lægdene. Bevisstgjøring om gjenbruk av materialer. Skape noe vakkert ute i nærområdet. Styrke sosiale nettverk. Lage en aktivitet som er inkluderende. invitere og organisere frivillige lage gjenvinningsstasjoner for materialer samle inn, sortere og skjære til materialer planlegge utførelse og design. bygge frontplater til trappene hvor mosaikken kan festes, prøve ut funksjonalitet. blande sement og sette sammen mosaikk. feste platene på trappen. Bergen, Hordaland, Landås område. Fylkesrådmannen Dette er i hovudsak eit lokalt kunst- og miljøprosjekt. Programområde A - Kunsten i samfunnet kan ikkje rettast mot einskilde kunstnarar og kunstprosjekt, men til arenaer, modellar og infrastruktur som tilrettelegg for styrking av det profesjonelle kunstlivet. KUP har enno ikkje ei innretting som inneber reine kunstfaglege kriteriar og vurdering av desse, og ein vil såleis ikkje vurdere den kunstnarlege verdien av det omsøkte prosjektet. Det samfunnsmessige / sosiale aspektet ser ut til å vere sterkt, men ein kan ikkje finne at prosjektet har høg nok regional verdi til å verte prioritert i KUP. Søknadssum og prosjektkostnader er også noko låge til at dette kan markere seg som eit KUPprosjekt. Det vert søkt som eit forprosjekt, der eit evt hovudprosjekt vil vere å gjenta forprosjektet i andre trapper i bydelen. Fylkesrådmannen tilrår avslag

65 Søkjar Kontaktperson Organisasjonsnummer Telefon epost Prosjektnamn Omsøkt stønadsperiode Prosjekt Kunsthuset Wrap ved Stiftelsen History Disposal Unit Veronica Robles Thorseth AV Lab 3 år Hovudprosjekt Samla søkjebeløp Totalbudsjett Målsetting Samandrag Verkeområde * Å utvikle nye og engasjerende strategier for å presentere kunst for relevante publikumsgrupper. * Wrap satser på å vise arbeid fra ulike kunstfag flere ganger i året under større tverrfaglige arrangementer. * Å dokumentere og promotere kunstaktivitet. * Å utvikle og utforske nye metoder for nyskaping og kreativitet. Wrap s AV Lab arrangementer i studio B Wrap har som mål å utvikle et unikt og inspirerende arbeidsmiljø som starter nye samarbeid og arbeidsmetoder innen kunst og musikk. Vi er også opptatt av å utvikle nye og engasjerende strategier for å presentere denne kunsten for relevante publikumsgrupper. Wrap skaper, og vil fortsette med å prioritere et inkluderende fagmiljø, hvor alt fra nybegynnere til kjente navn fra hele fylket jobber under samme tak. Arrangementene som skal avholdes i Wrap s AV Lab skal gjenspeile mangfoldet av kunstnere som bruker fasilitetene, med faste konsert/arrangement serier som danner rammer som er spennende å følge med på. Bergen og Hordaland Fylkesrådmannen Kunsthuset Wrap har sidan 2003 utvikla seg til ein viktig tverrkunstnarleg produksjonsarena for det frie (kunst-)feltet i Bergen. Dei har søkt HFK om driftsstøtte gjennom fleire år, men det er ikkje funne rom til dette. Med det no omsøkte KUP-prosjektet ønskjer WRAP å vidareutvikle seg med større vekt på arrangement. Søknaden fell inn under fleire programområde i KUP og overordna mål og satsingar i regional kulturplan under innsatsområde Kunstløft - det profesjonelle kunstfeltet. Ibudsjettet som er vedlagt KUP-søknaden ligg det inne 2.5 stillingar i tillegg til innleigd teknisk personell, og dei legg opp til eit budsjett på omlag 3,9 millionar over 3 år. Her er nokon driftsutgiftar teke med, og KUP kan ikkje støtte ordinær drift. Til opplysing søkte WRAP om drift for 2015 med eit totalt driftsbudsjett på 1.12 mill. kroner. Forøvrig er den no omsøkte sum ( kroner) mykje lågare enn 50% av 3,9 millionar, som er krav for KUP. Ein vil kunne støtte den delen av tiltaket som er budsjettert direkte til prosjekt og arrangement. På inntektssida er fleire omsøkte midlar enno ikkje stadfesta. På bakgrunn av desse tilhøva ønskjer Fylkesrådmannen difor eit justert budsjett før midlar vert utbetalt. Fylkesrådmannen tilrår å støtte prosjektet - med desse atterhald - med kroner

66 Søkjar Kontaktperson Meling skule Christin Klubben Organisasjonsnummer Telefon epost Prosjektnamn Omsøkt stønadsperiode Prosjekt / [email protected] "KulNatur" 1 år Samla søkjebeløp Hovudprosjekt Totalbudsjett Målsetting Samandrag Verkeområde Gjennom prosjektet «KulNatur» har vi som mål å: vekkje nysgjerringhet innan feltet: Kystkulturen, etablere nye opplevings og læringsrom, legge tilrette for aktiv elev deltaking, forske og etablere kunnskap opne «kystkulturen» for nye grupper. Hovudmålsetting: Kunnskap og kreativitet står fram som sentrale drivkrefter for verdiskaping i samfunnet og er viktig for at det einskilde mennesket skal kunne utvikle seg. Men dette må ikkje lausrivast frå den kulturelle bakgrunn og arv eit lokalmiljø representerer. Vi vil difor hjelpe elevane våre til å opparbeide ei bevisst oppleving av kulturlandskapet vårt. Å forstå kva eit levande kulturlandskap bidreg til, gjer at også lokal kunnskap og tradisjon kan bli verdsett, hegna om og ført vidare som grunnlag for ny bærekraftig utvikling. I dette vil vi gå saman med elevane våre i eit nyskapande formidlingsarbeid som skal ta i bruk moderne og framtidsretta teknologi. Det krev at vi som skule oppdaterer oss og tileignar oss ny kompetanse. Den prossessen har vi allereide starta på gjennom pilotpsosjekt frå No vil vi ta det neste steget: Opne nye og utvida rom for kulturoppleving i vår krins. Gjennom prosjektet «KulNatur» har vi difor som mål å: vekkje nysgjerringhet innan feltet: Kystkulturen, etablere nye opplevings og læringsrom, legge tilrette for aktiv elev deltaking, forske og etablere kunnskap opne «kystkulturen» for nye grupper. Vi ynskjer altså i første omgong at elevane våre skal få møte, oppleve, utfordrast og erfare både kunnskap og tradisjon. Dette la tidlegare grunnen for busetjing og bærekraftig bruk av det særprega landskapet her vest i havet. Meling og Sønstabø, Bømlo Kommune Fylkesrådmannen Dette er eit positivt tverrfagleg undervisningsopplegg, og fylkesrådmannen ser dette som eit lokalt skuleprosjekt. Ein evt. regional verdi / korleis vidareformidle evt overføringsverdi er ikkje omtala. Prosjektet fell ikkje tydeleg innanfor KUP sine programområde. KUP skal i hovudsak vere ei reiskap for større satsingar initiert av kulturlivet sjølv. Dette prosjektet er intitert av ein einskildskule, og fylkesrådmannen vil ikkje tilrå støtte. KUP skal ikkje finansiere faste undervisningsopplegg, og støtte til eit prosjekt som dette ville kunne skape presedens. Fylkesrådmannen tilrår difor avslag

67 Søkjar Kontaktperson Museumssenteret i Hordaland Solveig Jordal Organisasjonsnummer Telefon epost Prosjektnamn Omsøkt stønadsperiode Prosjekt Samla søkjebeløp Totalbudsjett Målsetting Samandrag Verkeområde [email protected] TEKSTILKULTUR III 1 år Forprosjekt Det langsiktige målet er å etablere eit fast studietilbod ved Vestnorsk kulturakademi (Tekstilkultur III) som skal sikre vidareføring av den tekstile kunnskapsarven. Dette skal skje i samarbeide med musea, for å aktivere tekstilsamlingane, og med tradisjonsberarar som lærarar. Forprosjektet skal utvikle og teste studieprogram og samarbeidsmodell. Samarbeidspartane skal utvikle ein tredje studiemodul innan tekstil ved Vestnorsk Kulturakademi. Denne skal byggje på dei to første modulane og gi rom for fordjuping i praktisk arbeide innan ein tekstilteknikk, eller materialbruk. Tradisjonsberar skal arbeide saman med studentane som lærarar. Studiet skal samstundes gi ei teoretisk plattform der den praktiske kunnskapen vert sett i historisk og kulturell samanheng. Ein viktig del av studiet skal vera å nytta tekstilsamlingane ved musea i Hordaland som kunnskapskjelder innan det temaet studenten har valt. Forprosjektet vert tematisk avgrensa til vev og undervisnings er planlagt gjennomført ved Osterøy museum. Ein kan på denne måten nytte museet sine erfaringar frå tidlegare arbeide med vevtradisjonar og opplæring. På sikt er samarbeidet tenkt utvida til flest mogeleg av musea i Hordaland. Forprosjektet har tre hovudoppgåver: 1. Utforming av studieprogram, planlegging og tilrettelegging ved museet i samarbeide med tradisjonsberar 2. Utprøving med 2 studentar 3. Evaluering og planlegging vidareføring Forprosjektet skal danne grunnlag for 3 års prosjektperiode med gjennomføring av reelle studie, etablering av eit større samarbeidsnett der fleire av musea inngår og med eit tematisk program som gjer at ein kan lage samarbeidsavtaler med tradisjonsberarar før oppstart. Målet er at studiet etter denne perioden skal kunne driftast frå VKA og delfinansierast gjennom studieavgift. Hordaland (Vestlandet) Fylkesrådmannen Prosjektet er eit samarbeid mellom Vestnorsk kulturakademi og Museumssenteret i Hordaland. Målet på sikt er å etablere eit fast lærlingstilbod ved Vestnorsk kulturakademi som skal sikre vidareføring av den tekstile kulturarven. Museumssenteret i Hordaland er tematisk ansvarsmuseum for tekstilarv og innehar stor kompetanse på feltet. Prosjektet vert eigd og leia av Museumssenteret som vil utvikle det faglege grunnlaget til eit komande studieprogram med status som høgskulestudie. Tiltaket er i samsvar med regional plan for kultur og den vektlegginga som er av tekstilarv der. Det er viktig å samle aktuelle miljø for å få å ta vare på og føre vidare kompetansen innan tekstilarven. Samarbeid mellom musea om innhaldet og kunnskapen om samlingane er i tråd med det arbeidet som musea har gjort i samlingsforvaltingsplanen. Samlingane på musea vil vere ei kjelde til kunnskapsoverføring og ein ressurs. Dei musea som har fokus på tekstilarv vil kunne utgjere ein ressurs inn i prosjektet. Det vert søkt om meir enn 50% av totalbudsjett frå KUP, og fylkesrådmannen vil tilrå at prosjektet vert støtta med og KUP-stønaden vil å utgjere omlag 50 %

68 Søkjar Kontaktperson Nordnes Verksteder Camilla Kvalheim Organisasjonsnummer Telefon / epost Prosjektnamn Omsøkt stønadsperiode Prosjekt Samla søkjebeløp Totalbudsjett Målsetting Samandrag Verkeområde Bra sending Et nett tv program av og for utviklingshemmede på Vestlandet 1 år Hovudprosjekt TV BRA er en nett tv kanal av og for utviklingshemmede. Hovedtanken er at utviklingshemmede selv skal stå for redaksjonelt innhold og tekniske produksjon med minst mulig støtte. Dette skal muliggjøres ved at prosjektet utarbeider en spesifisert programmal for alle produksjonselementene i en nett tv produksjon. Mediene er i stadig utvikling og vi ønsker at personer med utviklingshemming også skal få ta del i den offentlige debatt og kulturutveksling. For å bli hørt og sett, må de få hjelp til å bruke redskapene for å lykkes. Det å kunne ytre seg om hverdagen og fortelle historier er viktig for selverkjennelse og identitet. At utviklingshemmede blir i stand til å produsere en nett tv sending gir også et viktig og sterkt signal til samfunnet om at også utviklinghemmede har mye å bidra med i samfunnet. Vi ønsker å få laget noen programmaler med grafikk og faste oppsett som redaksjonsmedarbeiderne kan ta videre og fylle med innhold. Programkonseptene som skal produseres skal utvikles og spilles inn i samarbeid med filmselskapet Fabelaktiv som er et av landets ledende produksjonsselskaper innen tv serier for TV og web. Med bistanden fra Fabelaktig er målet er i første omgang å bygge opp et sterkt kompetansemiljø rundt TV BRAS hovedkontor i Bergen, for så å starte neste fase med å etablere distriktskontor i andre deler av Vestlandet. Målet vårt er å komme i gang med utvikling og innspilling i løpet av høsten 2015 og at de første prøvesendingene med TV BRA studio kan starte opp første kvartal i Vestlandet Fylkesrådmannen Dette er eit positivt prosjekt i regi av Nordnes Verksteder etablert som eit AS der Bergen kommune eig 100% av aksjane. Det vil kunne vere eit godt tilbod til dei som jobbar i bedriften, og gje gode innspel til publikum gjennom menneske med utviklingshemming. Dei ønskjer å i første omgang bygge opp miljøet i Bergen, og at dei i ein evt seinare fase vil etablere distriktskontor. Fylkesrådmannen ser ikkje fylkeskommunalt involvering som naturleg i denne fasen. Itillegg ligg ikkje kulturinnhaldet sterkt nok framme i prosjektet, og helse/sosialaspektet er vektlagd i søknaden. Fylkesrådmannen har vald å definere kulturinnhaldet ut frå innhaldet i programma og ikkje mediet som sådan, og gir heller ikkje driftsstøtte til andre tv- eller radiokanalar. Fylkesrådmannen tilrår avslag

69 Søkjar Kontaktperson Norges Musikkorps Forbund Hordaland Randi Kvinge Organisasjonsnummer Telefon epost Prosjektnamn Omsøkt stønadsperiode Prosjekt Samla søkjebeløp Totalbudsjett Målsetting Samandrag Verkeområde God start for musikanten 3 år Hovudprosjekt «God start for musikanten» er eit prosjekt som går ut på å gje dei aller yngste musikantane i eit korps ein god musikalsk start på instrumentet dei spelar både individuelt og i samspelgrupper, og ein god start på livslang læring og utfolding innan musikk og kultur. Prosjektet rettar seg mot aspirantar som nyleg har starta å spele eit instrument og unge musikantar som har spelt i eitt eller to år. Målet er å gje dei inspirasjon til å halda fram med aktiviteten og at dei opplever meistring på det nivået dei er på. Det er også eit mål å auka kompetansen til instruktørane og dirigentane som arbeider med dei aller yngste musikantane ved å gje dei inspirasjon og fagleg input i prosjektet. Prosjektet går ut på å invitera dei aller yngste musikantane frå fleire korps til eit aspiranttreff. Her får dei møte profesjonelle instruktørar på sitt instrument, og saman skal dei arbeida fram ein konsert eller ei dramatisering med musikk. Instruktørane som musikantane har gjennom året skal vera med på helgesamlingane slik at dei får inspirasjon og ny kunnskap til å utvikla musikanten og korpset vidare på lang sikt. I tillegg vil ein invitera med nokre av dei eldste i skulekorpsa for å gje dei yngste førebilete som dei kan identifiersa seg med og kjenna att i lokalmiljøet. På denne måten kombinerer ein det profesjonelle musikklivet med amatørmusikklivet på ein god måte. Prosjektet er i to delar, der eit team med profesjonelle instruktørar har aspiranttreff to gonger med dei same musikantane. Det første treffet er om hausten og det andre om våren. På den måten skapar dei relasjonar til borna, og musikantane har også noko å gleda seg til gjennom året. Dette åleine gjer at dei ynskjer å fortsetja å spela. Den første helga vert avslutta med ein liten konsert, medan helg nummer to vert avslutta med ei større dramatisering med musikk. Målet er å få med rundt 200 aspirantar på kvart treff. Dersom musikanten opplever glede og meistring i starten av si musikalske karriere, er sjansen stor for at dei held fram å spele, og gjerne får ein hobby for livet. Prosjektet vil også skapa regionale ringverknader fordi musikantane opplever at dei er ein del av eit stort fellesskap med fleire som har starta å spele. Dei er ikkje åleine om vera ferske musikantar. I forhold til programområda i Kulturelt Utviklingsprogram er særleg Punkt B om SAMARBEID og Punkt D om KOMPETANSE aktuelle. Prosjektet skal gjennomførast tre ulike stader i fylket, med to samlingar kvar plass. Det er for å følgja opp det same miljøet to gonger slik at ein kan vera med å bygga opp ein kultur rundt korpset og regionen musikantane er med i. I løpet av tre år vert Fylkesrådmannen Norges Musikkorps Forbund Hordaland får årleg driftsstøtte frå HFK på Det er positivt at organisasjonen organiserer fellestiltak for korps i fylket, og dette ligg forsåvidt innfor deira driftsmandat. Norges Musikkorps Forbund Hordaland fekk i tillegg i 2014 innvilga kroner i KUP-støtte til prosjektet "Samspill for korps i Hordaland" for åra Fylkesrådmannen vil ikkje prioritere støtte til enda eit prosjekt i regi av organisasjonen så lenge søkjar har eit anna pågande KUP-prosjekt. Fylkesrådmannen tilrår avslag

70 Søkjar Kontaktperson Organisasjonsnummer Norsk Publikumsutvikling Ingrid Handeland Telefon epost Prosjektnamn Omsøkt stønadsperiode Prosjekt Samla søkjebeløp Totalbudsjett Målsetting Samandrag Verkeområde Fylkesrådmannen PUBLIKUMSATLAS BERGEN OG HORDALAND 2 år Hovedprosjekt Gjennomføre en kultursegmenteringsanalyse av publikum i Bergen og Hordaland. På bakgrunn av tett og nær dialog med medlemmene våre på Vestlandet, ikke minst institusjonene i Kultur Vest, vet vi at det er interesse for å gjennomføre et Bergen Atlas, tilsvarende den undersøkelsen som ble gjennomført i Oslo og Akershus ifm. Performaprosjektet Her testet vi den britiske kultursegmenteringsmodellen Culture Segments, som deler kulturbrukere inn i åtte ulike typer, avhengig av hvilke kulturelle forventninger og behov. Modellen er skreddersydd for kunst og kulturinstitusjoner, og unik i sitt slag. Den kartlegger hvorfor folk bruker ulike typer kultur, ikke bare hva de bruker og hvor ofte de gjør det. Den er svært godt egnet til å utvikle programprofil, kommunikasjonsstrategi, publikumstilbud og produktutvikling skreddersydd for ulike målgrupper. Modellen har blitt godt mottatt av de institusjonene som har testet den så langt (Nationaltheatret, Det Norske Teatret, Oslo Filharmonien, Dansens Hus, Den Norske Opera & Ballett), og gjør institusjonene bedre i stand til å finne rett publikum til rett forestilling/utstilling/konsert. Oslo Atlas kostet kr ,. Totale kostnader for et Bergen Atlas vil beløpe seg på mellom kr , og kr , avhengig av hvor mange som vil være med. Et eventuelt tilskudd fra Hordaland fylkeskommune vil gjøre det mulig for NPU å ta rollen som primus motor og koordinator for gjennomføringen av kartleggingen. Vi vil være ansvarlig for kontakten med institusjonene og underleverandørene, datainnsamlingsbyrå og analysebyrå. Bergen, Hordaland Dette prosjektet kan gje eit godt grunnlag for å oppnå målsettingane i regional kulturplan om ei breiare kulturdeltaking. Norsk publikumsutvikling er ein medlemsorganisasjon for kulturorganisasjonar og -institusjonar som har eit vidt nedslagsfelt og utgjer ei plattform for utvikling av nettverk og kompetanse på utviklinga av fleire og eit breiare spekter av kulturbrukarar. Dette prosjektet fell inn under alle fire programområda. Fylkesrådmannen tilrår at prosjektet vert støtta med omsøkt sum

71 Søkjar Kontaktperson NORZEN v/ian Ward Garlant Eva Attramadal Organisasjonsnummer Telefon epost Prosjektnamn Omsøkt stønadsperiode Prosjekt Samla søkjebeløp Totalbudsjett Målsetting Samandrag Verkeområde FOKUSKURSET 1 år Forprosjekt Forarbeid til etablering av korte, intensive kurs med sikte på å identifisera og presentera deltakarane sine kunstnarlege og kreative evner. Kursa skal fungera som eit springbrett anten til høgare kunstnarleg/kreativ utdanning i Noreg eller utlandet, eller til større arbeidspotensiale. FOKUSKURSET blir eit grenseoverskridande prosjekt, som vil ha behov for tilknytingspunkt og samarbeid i svært ulike retningar. Forprosjektet vil bli brukt til å etablera kontakt med ulike institusjonar: 1. Musea i Hordaland potensielle elevar 2. Kunst kultur og handverksmiljøet i Hordaland, t.d. Vestnorsk kuturakademifor utveksling av elevar og for ei mogeleg formell tilknyting til akademiet 3. Folkehøgskular og vidaregåande skular i Hordaland presentera prosjektet for elevane der 4. Høgare utdanningsinstitusjonar i Hordaland og England kva treng norske kunst og designstudentar for å hevda seg betre under inntaksprosessane? 5. NAV identifisera unge vaksne som er i ferd med å falla ut av samfunnet og som vil ha nytte av å jobba kreativt for å finna ut kven han/ho er og kva han/ho vil 6. Arbeida for å få FOKUSKURSET godkjent med studiepoeng og tilgang til Lånekassen. 7. Psykoterapeut assistanse til å bearbeida personlege og terapeutiske emne som naturleg vil dukka opp under kurset 8. Integrera FOKUSKURSET i lokalmiljøet kontaktar til innkvartering, transport, helse, innkjøp av kursmateriale m.m. 9. Oppretta heimeside 10. Vera aktiv på sosiale media Hatlestrand i Kvinnherad kommune, med tilknytingspunkt for samarbeid/elevopptak i Hordaland, og med ein sterk ambisjon om å kunna klargjera elevar for universitetsstudium i Noreg og i utlandet. Fylkesrådmannen Dette prosjektet kan gje eit tilbod til unge som ønskjer å førebu seg på å søkje utdanning innan utøvande kunst og design. Prosjektet har spesielt relevans i programområde A - Kunsten i samfunnet og D - Kompetanse. Dette kan vere modell for andre og bidra til ein betre infrastruktur på vegen mot og i det profesjonelle kunstlivet. Det vil ikkje vere aktuelt å finansiere eit hovudprosjekt/vidare drift med KUP-midlar. Det vert lagt til grunn at ein etter forprosjektet finn eit sjølvstendig økonomisk grunnlag. Fylkesrådmannen tilrår omsøkt sum

72 Søkjar Kontaktperson Oseana Kunst og Kultursenter Ole Tobias Lindeberg Organisasjonsnummer Telefon epost Prosjektnamn Omsøkt stønadsperiode Prosjekt Formidlingsmodell 3 år Hovudprosjekt Samla søkjebeløp Totalbudsjett Målsetting Samandrag Verkeområde Målsetninger for prosjektet: Hvordan utvikle gode modeller og strukturer som gir best mulig grunnlag for synergier rundt kunstinnholdet i kulturhusene og regionen. Undersøke gjennnom samarbeid og nettverk hvordan kulturhusene sin formidlingsrolle kan organiseres og tydeliggjøres på en enklere måte. Undersøke hvilken rolle kulturhusene skal ha i de ulike regionene Gjennom prosjekter å opparbeide oss bedre innsikt i hvordan kulturhus riksinstitusjoner skoleverk kultuskole henger sammen og hvordan vi kan få mer ut av ressursene. Prosjektet skal ha en fasilitator rolle drive frem gode modeller som kan komme både institusjoner, skolevesen og kunstneren til gode. Oseana Kunst og Kultursenter søker om støtte til å utvikle en formidling og samhandlingsplan mellom kulturhus og lokalsamfunn en kulturhusmodell. Modellen skal utvikles gjennom fylkesregionalt operativt samarbeid ledet av Oseana. Dette er et pilotprosjekt som bygger på Oseana prosjekter/ initiativ som er utarbeidet de siste to årene. Vi søker støtte til å ansette en fagperson i tre år på 80% som skal lede utviklingen av prosjektet både faglig og operativt. Prosjektet skal i første omgang komme Hordaland Fylke til gode, men vil også ha betydning regionalt og nasjonalt. Prosjektet skal bidra til å tydeliggjøre kulturhusenes sin samfunnsrolle og vil således være et foregangsprosjekt nasjonalt. Hordaland Fylke og resten av landet Fylkesrådmannen Oseana Kunst og Kultursenter ønsker å ta rolla som kompetansesenter for formidling og samhandling mellom kulturhus og samfunn. Dei har tidlegare teke initiativ til kompetanseheving, nettverk og betre utnytting av kulturhusa og tilbod som vert presentert der. Det vart løyvd til ei initierande samling for kulturhusnettverk på Vestlandet gjennom KURE sin rådveldekonto i vår. Denne søknaden byggjer vidare på dette. Oseana har fått støtte til å utvikle samhandling mellom kulturhus og samfunn elles frå Rieberfondene og kallar dette prosjektet Friskunst. Dei ønskjer å vidareutvikle ein formidlingsmodell basert på dette, som dei vil bruke som kjerna i utviklinga av eit kulturhusnettverk. Fylkesrådmannen ser positivt på at Oseana tek denne koordineringsrolla, og det er viktig at dette blir eit nettverk med likeverdige partnarar. Detaljeringsnivået i budsjettet som er levert er noko lågt, men det vert lest som om at store deler av søknadssummen/prosjektkostnadane ligg i arbeid med konkrete produksjonar. Søknadsbeløpet er høgt, det inneber finansiering av ei 80% stilling, og budsjettet ligg tett opp til drift av kulturhuset, noko som ikkje kan finaniseriast av KUP. Det meir reine nettverksarbeidet er svært interessant, bygger opp under satsingar i regional kulturplan, og fell inn under alle dei fire programområda i KUP. Difor vil fylkesrådmannen tilrå ei mindre støtte knytt direkte til nettverksarbeidet, om søkjar kan justere prosjektet og budsjettet. Fylkesrådmannen tilrår å støtte prosjektet - med desse atterhald - med kroner

73 Søkjar Kontaktperson Peak Studiofellesskap Organisasjonsnummer Telefon epost Prosjektnamn Omsøkt stønadsperiode Prosjekt Samla søkjebeløp Totalbudsjett Målsetting Samandrag Verkeområde Endre Bremnes Andersen INFRASTRUKTUR BYGGING AV ARBEIDS / ØVINGSFASILITETER PEAK STUDIOFELLESSKAP 2 år Hovudprosjekt , , Peaks prosjekt på Møhlenpris vil gi et sterkt bidrag til det regionale kunstfeltet, ved å skape grunnleggende kulturell infrastruktur på tvers av musikkformer og forhåpentlig på tvers av kunstformer. Det skal skapes arbeidsrom, arbeidsro og kunnskapsflyt for lydkunstnere/artister i Hordaland, Vår 20 års kontrakt vil gjøre oss Peak til en langsiktig og stabil aktør i regionen. Peak studiofellesskap bygger arbeidsrom for lydkunstnere/artister. Lokalene er på 480 m2. 16 rom + 2 lagerrom, 2 wc, kjøkkenløsning, gang, rømningsveier, etc Lokalene vil til enhver tid kunne huse personer. Det er i skrivende stund knyttet nær kunstnere til lokalene. Hordaland Fylkesrådmannen Denne søknaden gjeld bygging av infrastruktur for musikklivet i Bergen. Størstedelen av budsjettet går til investeringar, noko KUP i henhold til retningslinane ikkje kan finansiere. Fylkeskommunen har ikkje sett atelierfellesskap/kunstnar-arbeidsplassar som sitt ansvarsområde, og søknaden fell heller ikkje tilstrekkeleg inn under nokon av programområda i KUP. Fylkesrådmannen tilrår avslag

74 Søkjar Kontaktperson Piksel Produksjoner Ltd Gisle Frøysland Organisasjonsnummer Telefon epost Prosjektnamn Omsøkt stønadsperiode Prosjekt Piksel Lab år Hovudprosjekt Samla søkjebeløp Totalbudsjett Målsetting Samandrag Verkeområde PIKSEL LAB etablering og programmering av FabLab/MakerSpace i Bergen. Piksel Lab vil primært bli et sted for forskning, eksperimentering og visning av kunst og ny teknologi basert på open source og frie teknologier i tråd med Piksels grunntanke. Vi ønsker ikke å være en tradisjonell medielab som kun stiller utstyr og lokaler tilgjengelig for kunstnere, men heller et sted for fordypning og grunnleggende forskning og utvikling med formål å gjøre ny teknologi lettere tigjengelig for kunstnerisk bruk. Etableringen av Piksel Lab vil bli utført i 3 faser: Bergen Hordaland Fylkesrådmannen Dette er eit prosjekt innan ei spissa kunstform / kunstfelt. Det er såleis ei lita gruppe som deltek, men desse ligg då på eit internasjonalt toppnivå. Dette er eit omfattande prosjekt, med eit stort budsjett og høg søknadssum. Piksel er eit nettverk og ein festival for elektronisk kunst og frie teknologier, som retter fokus på forholdet mellom kunst, teknologi og samfunn, arrangert for første gang i Festivalen involverer årlig deltakararar frå ulike land til utveksling av ideer, dei presenterar og stiller ut kunst- og teknologiprosjekt, har workshops, performance. Dei ønskjer no å utvide si verksemd, også utanfor festivalperioden. HFK har gjennom åra gitt noko prosjektstøtte til Pikselfestivalen, i hovudsak gjennom tilskotsordninga Ålmenne kulturføremål. Innan dette kunstfeltet / beslekta med Piksel har HFK prioritert å gje støtte til BEK(Bergen senter for elektronisk kunst), som Piksel spring ut i frå. Fylkesrådmannen ser ikke at ein skal gå inn med KUP-støtte til denne utvidinga av verksemda til Piksel. Det ligg også økonomiske utfordringar i vidare drift etter denne prosjektperioden. Fylkesrådmannen tilrår avslag

75 Søkjar Kontaktperson Proscen produsentenhet for scenekunst Camilla Svingen Organisasjonsnummer Telefon epost Prosjektnamn Omsøkt stønadsperiode Prosjekt Mobil Rådgivning 2 år Hovudprosjekt Samla søkjebeløp Totalbudsjett Målsetting Samandrag Verkeområde Å samle og knytte ressurser i fylket for nye samarbeid mellom kulturarbeidere og kulturminne arenaer. Øke produksjon og kulturaktiviteten via nye spennende samarbeid hvor Proscen tilbyr veiledning, rådgivning og profesjonell kompetanse. Proscen ønsker å opprette 4 knutepunkts kommuner som knytter alle 33 kommunene og det kulturfaglige feltet inn i et kompetansehevende program. Seminar, foredrag, workshops og nettverksmøter skal samle og bygge nye samarbeid mellom scenekunst, kommuner og kulturminner. Proscen ønsker å bidra med kompetanseheving, rådgivning og inspirasjon til å styrke og profilere nye potensielle kulturarenaer og samarbeid. Det skal ha en samlende effekt på hele kultursektoren i fylket og med ønske om oppfølging av etablerte prosjekt ut over prosjektperioden. Hele Hordaland Fylke hvor alle 33 kommuner blir invitert. Knutepunkts møtene blir lagt til Os, Voss, Kvinnherad og Lindås. Fylkesrådmannen Proscen er ein nettverksorgansiasjon for scenekunst og scenekunstnarar i det frie feltet. Proscen skal også jobbe for å auke kompetansen hos produsentar knytt til denne kunstforma. Procen er ein liten organisasjon som også får noko drifsttøtte ( for 2014), og ein har forståing for at organisasjonen ikkje kan gjennomføre denne regionale satsinga innanfor ordinært driftsbudsjett. Dette prosjektet går også vidare ut over deira kjernemandat og er såleis utanfor ordinær drift. Prosjektet vi8l kunne føre til nye nettverk og samarbeid, til nytte for både scenekunstnarane, kommunar, musea oa. Mobil rådgivings-prosjektet oppfyller godt alle programområde. Iden opprinnelege søknaden var eigenandelen for liten. Det er levert oppdatert budsjett på kroner, der det vert søkt kroner frå KUP. Dette oppfyller såleis krava om tilstrekkeleg eigenandel/anna finansiering. Det vert tilrådd støtte på kroner

76 Søkjar Kontaktperson Radøy kommune Bente K. Hervik Organisasjonsnummer Telefon epost Prosjektnamn Omsøkt stønadsperiode Prosjekt Digital formidling av steinalderhistoria i Fosnstraumen 1 år Hovudprosjekt Samla søkjebeløp Totalbudsjett Målsetting Samandrag Verkeområde Ny og betre formidling av steinalderhistorien i Fosnstraumen, særleg retta mot born og unge. Nå ut til fleire personar og andre grupper enn i dag. Gjera området i Fosnstraumen meir attraktivt for besøkjande. Auka komptanse om steinalderen i Fosnstraumen og digital formidling. Fosnstraumen var eit sentrum i steinalderen med omfattande busetnad på begge sider av straumen. I området er det påvist ei rekkje steinalderlokalitetar, men det er det nesten umogleg for eit utrent auge å sjå og oppdaga steinalderlokalitetane og å sjå for seg korleis området var på den tida. Radøy og Austrheim kommunar ynskjer difor å nytta digital formidling langs "steinalderstiane", som ligg på begge sider av straumen, som eit supplement til skilta som er sett ut på staden. Dette vil auka opplevingsverdien for dei som er i området eller planlegg eit besøk til området, og auka kunnskapen om steinalderen ved Fosnstraumen. Me vil laga 8 10 korte filmar (kring 2 3 minutt) tilpassa ulike brukargrupper, med særleg vekt på born og unge. Filmane vil vera tilgjengeleg langs stien via qr kodar som tar ein til ein nettstad der filmane ligg. Ved å leggja filmane ut på nettstader som Digitalt fortalt vert dei også nytta av andre enn dei som besøkjer området, t.d. til undervisning i klasserom eller som førebuing til besøk i området. Prosjektet er eit samarbeid mellom Radøy og Austrheim kommunar og arkeolog og flintsmed Morten Kutchera. Arkeologar frå Fylkeskonservatoren i Hordaland og professor Knut Andreas Bergsvik ved Universitetet i Bergen er faglege støttespelarar. Radøy og Austrheim kommunar. Prosjektet vil ha ringverknader for heile Nordhordland, og ha interesse i eit endå større område. Fylkesrådmannen Fornminna i Fosnastraumen har nasjonal kulturminneverdi. Prosjektet om digital formidling av steinalderhistoria i Fosnstraumen ber såleis ei nasjonal historie og vil nytte filmsnuttar som formidlingsgrep på dei etablerte «steinalderstiane». Digital formidling med qr-kodar vil vere tilgjengeleg under vandring. Filmane vil også vere tilgjengelege på nettstader som digitalt fortalt, slik at formidlingsresultatet vil nå ut til eit stort publikum også dei som ikkje har høve til å gå fysisk på «steinalderstiane». Fleire aktørar vil samarbeide om å utarbeide gode formidlingstekstar som primært er retta inn mot barn og unge fagmiljø hjå Universitetet i Bergen, Hordaland fylkeskommune og arkeolog Morten Kutchera. Kutchera arbeider i fagfeltet eksperimentell arkeologi. Dette prosjektet fell inn under tre av dei fire prrogramområda i KUP, då det er nyskapande formidling med overføringsverdi til andre, kompetanseheving, og er med på å skape nye og styrke eksisterande samarbeid og nettverk. Prosjektet er godt forankra i fagmiljøet og kan løfte ei regional historie, som også er nasjonal, til å nå eit større publikum. Vi vurderer dette prosjektet som eit prosjekt som kan nå ut til nye grupper og som kan ha ringverknader til næringsliv. Ein er også i gang med å ruste opp sjølve stien, slik at det er fleire prosjekt som no vil løfte historia i dette området. Det vert tilrådd å støtte dette prosjektet med omsøkt beløp

77 Søkjar Kontaktperson S12 Galleri og Verksted Bergljot Jonsdottir Organisasjonsnummer Telefon epost Prosjektnamn Omsøkt stønadsperiode Prosjekt støtte til S12 sin gjestekunstnerordning (AiR i S12) og utstillingsvirksomhet 3 år Hovudprosjekt Samla søkjebeløp Totalbudsjett Målsetting Samandrag Verkeområde Vi skal tilrettelegge for eksperimentering og konseptuell forskning av materialet, samt styrke glassets rolle i samtidskunsten. Formidle kunnskap om glass gjennom kurs, samtaler, utstillinger, demonstrasjoner og skape et inkluderende miljø hvor kunstnere kan arbeide verkstedsbasert i lengre perioder. S12 er et ressurssenter med spisskompetanse på arbeid med glass som kunstnerisk materiale. Med sitt verksted, formidling og gjestekunstnerprogram, prosjektrom og galleri, er det enestående i norsk sammenheng. S12 er en lokal, regional, nasjonal og internasjonal virksomhet, med adresse Bergen sentrum. S12 har et variert program som består av utstillinger, gjestekunstnere, materialdemonstrasjoner og kurs. I verksteds og utstillingssammenheng bidrar våre aktiviteter til å muliggjøre konseptuell forskning, eksperimentering, utforskning og utvikling av materialet. S12 holder i live et språk som brukes i kunsten og skaper rom for refleksjon rundt materialet. Dette både for profesjonelle, studenter, amatører, barn o.a. S12 er en lokal, regional, nasjonal og internasjonal virksomhet, med adresse Bergen sentrum. Fylkesrådmannen S12 har unik kompetanse på glaskunst i Noreg. Sjølve drifta / hovudverksemda til S12 har såleis regional/nasjonal verdi, men HFK har ikkje funne rom til driftsstøtte til S12 gjennom budsjettet. Når det gjeld denne søknaden til KUP ser ein ikkje at den er tilstrekkeleg prosjektretta og skil seg for lite frå den ordinære drifta. Det tilrådast avslag

78 Søkjar Kontaktperson Sportsklubben Djerv Ada Freng Organisasjonsnummer Telefon epost Prosjektnamn Omsøkt stønadsperiode Prosjekt Samla søkjebeløp Totalbudsjett Målsetting Samandrag Verkeområde Historietorget på Møhlenpris 3 år Hovudprosjekt kr kr Bidra til opplysning, samhandlign og inkludering gjennom bevisstgjøring av betydningen de lokale arenaer har hatt for kroppskulturelle ytringer i Norge, Hordaland og Bergen. Skape lokal identitet og tilhørighet gjennom fortellinger som historiske bilder gir. Bidra til likeverdighet og økt kunnskap om kulturminne i et åpent tilgjengelig dokumentasjons og formidlingssenter. Da Sportsklubben Djerv fylte 100 år 18. mai 2013, kom ideen om å etablere et dokumentasjons og formidlingssenter, som et åpent museum: En permanent fotoutstilling på utvendige og innvendige vegger og ved Møhlenpris idrettsplass, som viser kroppskulturelle ytringer gjennom hundre år. Historietorget skal være et dokumentasjons og formidlingssenter som kan være samlende for innflyttere og opprinnelig befolkning. Sk Djerv har samlet fotografier fra lokalt idrettsliv, kulturliv og barns gatelek gjennom hundre år. Historietorget vil styrke dokumentasjon for auka kunnskap om kulturminne og samanhengane dei er del av slik det er formulert i den regionale kulturplanen for Hordaland I samarbeid med andre frivillige organisasjoner og Møhlenpris skole vil senteret bli etablert og videre utviklet. Fotoutstillingen vil være synlig for alle som bruker idrettsplassen og Vitalitetsenteret. Gjennom utstillingene formidles historien til nåværende og kommende generasjoner. Terskelen er lav for å oppdage kulturformidling når Historietorget alltid er tilgjengelig for alle som kommer forbi. Skoler kan bruke utstillingen til undervisning. Selvinstruerende materiell er tilgjengelig. Elever kan være med å lage tekster til bildene. Til åpningen planlegger vi avduking av en tegnekonkurranse for skolebarn, med motiv fra aktiviteter som har vært eller er tilknyttet idrettspassen. Organisasjoner kan bestille omvisninger. Nye og etablerte grupper av frivillige vil bidra med dugnadsarbeid. Formidlingen skjer muntlig ved omvisninger og undervisning, og digitalt via monitor og LED skjerm. Illustrasjonene i vedlegget viser litt av bredden og mulighetene dette materialet gir for felles utforsking. Bergen og Hordaland Fylkesrådmannen Sportsklubben Djerv har mykje verdifullt materiale med dokumentarisk verdi, slik som m.a. billedsamling. Fylkesrådmannen ser ikkje at dette prosjektet fell godt nok inn under nokon av KUP- sine programområde til å verte eit prioritert KUP-prosjekt. Ein er også tilbakehalden til å gje støtte til eit nytt museum, og utstilling, som ikkje er knytt til eit etablert museum / kulturhistorisk fagmiljø. Dette vil også i hovudsak vere eit lokalt prosjekt i Bergen, og ein evt regional verdi ville kunne finnast om prosjektet vert eit pilotprosjekt, t.d. i metode og framstillingsform. Det er skissert fleire samarbeidspartnarar, også med kulturhistorisk kompetanse, men desse er lite konkretisert. Fylkesrådmannen tilrår avslag

79 Søkjar Kontaktperson Stiftelsen Ole Bull Akademiet Jo Asgeir Lie Organisasjonsnummer Telefon epost Prosjektnamn Omsøkt stønadsperiode Prosjekt Folkedans i Hordaland 1 år Forprosjekt Samla søkjebeløp Totalbudsjett Målsetting Samandrag Verkeområde Å gje folkedansmiljøet gode vekstvilkår, auke interessa og forståinga for dansearven lokalt, regionalt og nasjonalt, samt bringe tradisjonsdansen i Hordaland ut i verda til eit breitt publikum. Hovudmålet med prosjektet er å gje folkedansmiljøet gode vekstvilkår, auke interessa og forståinga for dansearven lokalt, regionalt og nasjonalt, samt bringe tradisjonsdansen i Hor daland ut i verda til eit breitt publikum. I samband med satsinga på hardingfela.no har ein sett behovet for å styrke heile feltet knytt til hardingfela, og her er folkedansen ein naudsynt og heilt naturleg del. Dei siste åra har dansarar frå Hordaland vore heilt sentrale i vidareføring og utvikling av sjangeren, og det er difor heilt naturleg at tradisjonsdansen blir sett fokus på, slik som hardingfela no blir. Det er trong for ei grundigare klargjering av kva innhald, rolle og organisering ei satsing på folkedansen skal ha. Ikkje minst er det trong for å sjå Hordaland si satsing i samanheng med det arbeidet for tradisjonsdans som skjer elles i landet, og i samanheng med arbeidet som skjer lokalt. Det vert i denne runden difor søkt om midlar til eit forprosjekt som skal sjå på desse problemstillingane, og koma med framlegg om innhald og organisering. Viktige mål for hovudprosjektet er å Sikra at tradisjonar og handlingsboren kunnskap kring lokale dansetradisjonar i fylket blir dokumenterte og vidareførte Sikra at kunnskap og historisk materiale er tilgjengeleg for ulike målgrupper. Utvikla opne og inkluderande møtestader der dagens utøvarar får vidareutvikla tradi sjonane. Skapa grunnlag for profesjonelle produksjonar og framsyningar. Gje sterkare profilering av regionen og grunnlag for verdiskaping gjennom eit felt som Hordaland alt er kjend for. Etablere kulturfaglege arbeidsplassar i Hordaland. Bidra til at profesjonelle folkedansarar får gode rammevilkår og vert buande i Horda land. Heile Hordaland Fylkesrådmannen Ole Bull Akademiet er ein viktig nasjonal aktør innan folkemusikk med fokus både på bevaring og vidareutvikling av denne immaterielle kulturarven. At dei no ønskjer å satse meir på folkedans er ei god og naturleg utvikling. Iopprinneleg søknad var eigenfinansieringdelen for lite. Dei har levert oppdatert/justert finansieringsplan der samla søkjebeløp til KUP er sett til kroner. Ole Bull Akademiet får årleg i driftsstøtte frå HFK. Fylkesrådmannen tilrår at folkedansprosjektet vert støtta med kroner

80 Søkjar Kontaktperson Stord kommune Guri Andresen Aksnes Organisasjonsnummer Telefon epost Prosjektnamn Omsøkt stønadsperiode Prosjekt Leirvik fyrstasjon 2 år Forprosjekt Samla søkjebeløp Totalbudsjett Målsetting Samandrag Verkeområde Leirvik fyrstasjon skal vera arena for kulturarrangement, oppleving og læring. Invitere kunstnarar til miniseminar og samarbeid om felles kunstprosjekt. Prosjekta skal presenterast på offentlege arena; ute /inne. Bruke området som arena for læring om kystkultur og kystmiljø. Leirvik fyrstasjon består av fyrvaktarbustad, uthus,maskinhus og naust. Området ligg på Midtøya, rett utanfor Leirvik, med ein fantastisk utsikt mot Langenuen og innseglinga til Hardangerfjorden. Me ynskjer å prøva ut korleis me kan nytta hus og område som arena for både samhandling, opplæring og oppleving. Me meiner at området er såpass unikt at det kan stimulera til kreativitet og påfyll. Me vil: Me vilsamarbeide med lokale organisasjonar og institusjonar som t.d. FALTURILTU (nynorsk barnebokfest, Stord kulturskule, Høgskulen Stord Haugesund, Sunnhordland museum, Galleri Giga og Venelaget for Gruvo, samt andre offentlege/private aktørar. Me vil gje elevane undervisning om kystkultur og kysstmiljø. kunstnariske og historiske utstillingar med tema kystkultur. installasjonsprosjekt kor store delar av øya kan takast i bruk tema med ein eller fleire kunstnarar, t.d. i samarbeid med Galleri Giga og Stord kunstlag konsertar og andre framføringar, både ute og inne, t.d. i samarbeid med private kulturinstitusjonar, Stord kulturskule og Høgskulen Stord Haugesund. praktiske kurs med tema frå kystkulturen, t.d. i samarbeid med Stord maritime museum og Sagvågen kystlag. Leirvik fyrsatsjon skal vera basen for idè, samhandling og nyskaping. Visningsstader kan vera Stord kulturhus, Sunnhordland museum,gruvene på Litlabø, Galleri Giga. Ute i offentlege rom, Vidsteenparken, leirvik brygge, på Midtøya der leirvik fyrstasjon st Fylkesrådmannen Det vert her søkt om eit forprosjekt for å prøve ut Leirvik fyrstasjon som arena for ulike kulturaktivitetar og base for samarbeid. Det vert lagt opp til eit prosjekt med mange samarbeidspartnarar, der kystkultur eit bakteppe og på ulikt vis eit viktig tema. Forprosjektet fell i nokon grad inn under alle programområda i KUP. Fylkesrådmannen vil tilrå støtte til forprosjektet. Det kan vere nyttig for kommunen å få prøvd ut dette samarbeidet, som evt kan vere ein modell for andre. Eit eventuelt hovudprosjekt / fast drifting av nettverket / fyrstasjonen er imidlertid ikkje eit fylkeskommunalt ansvar, men ei kommunal oppgåve. Fylkesrådmannen tilrår at forprosjektet vert støtta med

81 Søkjar Kontaktperson Sunnhordland museum Jane Jünger Organisasjonsnummer Telefon epost Prosjektnamn Omsøkt stønadsperiode Prosjekt Frå kitsj til kult nyskapande formidling av broderiet som kvardagsdekor og kunstform 1 år Hovudprosjekt Samla søkjebeløp Totalbudsjett Målsetting Samandrag Verkeområde Nyskapande formidling: Kven hugsar vel ikkje bilete med teksten «Heim kjære heim» sirleg brodert i korssting? I prosjektet frå "Kitsj til kult" samarbeider Sunnhordland museum med ein profesjonell lokal tekstilkunstnar, Janne Robberstad, om å setja moderne broderikunst inn i ein historisk samanheng. Prosjektet fokuserer på dei tradisjonelle formane for broderi nytta til dekor og kvardagsestetikk, den immaterielle kunnskapen knytt til broderi; handverket og teknikken, i tillegg til nyskapande broderikunst og installasjonar. Prosjektet «Frå kitsj til kult» er eit samarbeid mellom Sunnhordland museum og kunstnaren Janne Robberstad, frå Bømlo. Gjennom ei ny vandreutstilling, kurs og samarbeid med skular og husflidslag, vil me gje merksemd til og blåsa nytt liv i ein tradisjon som no held på å bli tapt! Museet og Robberstad skal sommaren 2016 produsera ei ny vandreutstilling via broderiet i ulike formar. Ein sentral del av prosjektet er utviklinga av eit undervisningsopplegg for skuleungar og eit tett samarbeid med dei lokale husflidsforeiningane i Sunnhordland og flyktningmottaket på Stord. Utstillinga er planlagt å bli ei historisk reise av kvinner som skaper, der ein nyttar gjenstandar frå samlingane og fotosamlingane til Sunnhordland Museum. I tillegg vil ein utforska broderiet i samtida, og kunstnaren Janne Robberstad vil eksperimentera med nye teknikkar, materialar og uttrykk. Eit av hovudprosjekta i denne delen av utstillinga har fått namnet: Lag din eigen kosekrok der skuleungar sjølv kan laga seg ein «heim» med element av resirkulerte og redesigna strameibroderi, og "Broderi utan grenser"; der ein utforskar broderitradisjonar til våre nye sunnhordlendingar. I tillegg til utstillinga vil museet og kunstnaren Janne Robbesrstad skipa ulike kurs og undervisningsopplegg i gamle og nye broderi teknikkar. Her vil me samarbeid med lokale husflidslag, skular og andre lokale kunstnarar /handverkarar. Prosjektet frå "Kitsj til kult" er eit formidlingstiltak mot skulebarn og museet sitt publikum, for å auka kunnskapen om og forståing av broderiet som kunstform og lokalt kulturuttrykk. I første omgang vil prosjektet bli realisert i Sunnhordland. Utstillinga vil bli vist på Sunnhordland museum våren og sommaren Hausten 2016 ønskjer museet å senda utstillinga på vandring kring om i regionen til Fitjar, Bømlo og Kvinnherad. Seinare v Fylkesrådmannen Dette er søknad om støtte til utstillingsprosjekt i eit einskildmuseum, med ekstra formidlingstiltak og medverknad, noko som ligg i kjerna av musea si hovudverksemd. Det vert ikkje løyvd KUPmidlar til dette. Om prosjektet skulle ha vore relevant i KUP-samanheng måtte det m.a. hatt ein meir heilskapleg dimensjon / visjon for musea sine tekstilsamlingar, Kva vil denne metoden og vinklinga innebere for det arbeidet som er lagt ned gjennom musea sin samlingsforvaltingsplanen? " Fylkesrådmannen tilrår avslag

82 Søkjar Sunnhordland museum Kontaktperson Jane Jünger Organisasjonsnummer Telefon epost Prosjektnamn Spor etter kraftproduksjon i landskapet Omsøkt stønadsperiode 2 år Prosjekt Hovudprosjekt Samla søkjebeløp Totalbudsjett Målsetting I samband med ein søknad frå Sunnhordland kraftlag; SKL, til NVE (Norge vassdrags og energidirektorat) om riving av Blåfalli II kraftstasjon, peiker Hordaland fylkeskommune på at kraftanlegget har lokal og regional kulturminneverdi. Vidare at verdiane må takast vare på gjennom dokumentasjon, og ved at utvalde, faste kulturminne blir teken vare på som spor i landskapet. I det høve ønskjer Sunnhordland museum og SKL å inngå eit nyskapande samarbeid om å dokumentera og formidla utvalde element frå dette anlegget, i tillegg til den gamle røyrgata på Børtveit Stord, som skal fornyast, og den gamle kraftstasjonen som er flytta til Gruvene på Litlabø Stord. Målet er at det i alle anlegga skal skapast ein estetisk og pedagogisk heilskap i utvalde visningspunkt for anlegga. Samandrag Nyskapande formidling Spor etter kraftproduksjon i landskapet: Sunnhordland museum og SKL ønskjer å samarbeida om å gjera folk meir kjend med krafthistoria i regionen, gjennom å etablera spor av kraftproduksjonen i landskapet og eit formidlingsopplegg knytt til desse, som skal gjera folk medvitne på den verdiskapinga kraftindustrien representerer historisk, men og i eit framtidsretta perspektiv. Sunnhordland museum og SKL har samanfallande interesser når det gjeld å formidla tre utvalde kraftanlegg; Blåfalli II i Kvinnherad, kraftanlegget på Børtveit, Stord, og den gamle kraftstsasjonen frå Børtveit, som i dag står i Gruvene på Litlabø, Stord, og gjennom desse anlegga knyta historia og framtid saman. Forvaltning, bruk og vern er element som vil kunne vera utgangspunkt for eit viktig og spanande formidlingsopplegg for skulane i heile Sunnhordlandsregionen. Samarbeidsprosjektet mellom Sunnhordland museum og Sunnhordlang kraftlag er bygd på tre komponentar: Dokumentasjon av kraftanlegget i Blafalli II, i form av foto og intervju med tidlegare arbeidstakarar. Kraftanlegget skal rivast, med unntak av deler av røyrgata og trallebane. Ei etablering av visningspunkt i kraftstasjonen av både historiske dokumentarisk verdi og i samspel med nyskapande estetisk installasjon av arkitektonisk eller kunstnarisk karakter. Utarbeidinga av ei pedagogisk formidling på to nivå, der den eina skal fungera i møte med kulturminnet som spor i naturen, og ei meir omfattande formidling knytt til pedagogiske opplegg laga for ulike klassetrinn som skal nyttast av skuleverket. Denne modellen for samarbeid skal nyttast ved alle dei tre omtala anlegga der ein ser for seg meir eller mindre samanfallande prosessar, med Blåfalli som det mest omfattande anlegget. Sunnhordland museum si rolle i dette arbeidet vil vera å delta i dokumentasjonsprosessen, og i arbeidet med å definera gode visningspunkt i landskapet, og vera med i utarbeidinga av nyskapande estetiske installasjonar knytt til desse. I samband med denne prosessen vil museet utarbeida formidlingsopplegg knytt til alle tre anlegga, som kan nyttast av både turgåarar og skuleklassar. Sunnhordland museum har store oppgåver framfor seg innan dokumentasjon og formidling av regional industri og krafthistorie, og ser samarbeidet med SKL som eit høve til å testa ut ein ny måte å arbeida saman med næringslivet om dokumentasjon og formidling. Museet ønskjer å utarbeida ein modell for samarbeidet som ein kan nytta som utgangspunkt for andre liknande prosjekt, og dele med andre museumsinstitusjonar i fylket. Sunnhordland museum søkjer om støtte til frikjøp av museumsfagleg kompetanse ved museet for å ha høve til å delta i samarbeidet i ein toårsperiode. Museet vil då vera del av ei arbeidsgruppe saman med fagfolk i SKL, arkitektar og kunstnarar som vil arbeida heilskapleg med dokumentasjon, etablering av visningspunkt, estetiske installasjonar og pedagogisk formidling

83 Verkeområde Prosjektet er knytt til Sunnhordland og Sunnhorland kraftlag sine anlegg i Blåfalli II i Kvinnherad, røyrgata på Børtveit på Stord, og til den gamle kraftstasjonen frå Børtveit som i dag er i Gruvene på Litlabø, Stord. Fylkesrådmannen Dette er eit prosjekt som fell inn under programområde B, C og D i KUP. Dette samarbeidsprosjektet kan verte ein modell for liknande arbeid innan kulturminne. Det er ein føresetnad at dei i tillegg søkjer samarbeid med Norsk Vassdrags- og industristadsmuseum i Tyssedal som er tematisk ansvarsmuseum for kraftkrevjande industri. Fylkesrådmannen tilrår at prosjektet vert støtta med omsøkt sum

84 Søkjar Kontaktperson Vestnorsk kulturakademi/bygningsvernsenteret Voss/Hardanger Knut Venneslan Organisasjonsnummer Telefon epost Prosjektnamn Omsøkt stønadsperiode Prosjekt Samla søkjebeløp Totalbudsjett Målsetting Samandrag Verkeområde UTVIKLINGSMIDLER TIL BYGNINGSVERNSENTERET VOSS/HARDANGER 2 år Hovudprosjekt kr kr Målsettingen er restaurering og rehabilitering av fredete og verneverdige bygninger i Hordaland. Til dette er det utviklet 3 hovedaktiviteter: kompetanseheving, oppdragsrettet virksomhet og mobiliserings og tiltaksaktiviteten. Hovedaktivitetene har sitt utgangspunkt og referanse i 2 av problemområdene i Kup programmet, kompetanse og samarbeid. også problemområde formidling dekkes inn. Søknaden gjelder for 2015 og 2016 og er et tre årig utviklingsprosjekt hvor det første år er dekkest inn gjennom en bevilgning fra kup programmet Bygningsvernsenteret Voss/Hardanger opererer ut fra følgende hovedkonsept: bygningsvern handler om å sette fredede og verneverdige bygninger i sentrum. Slike bygninger er en viktig del av kulturarven. Forfaller eller rives de, mister kulturlandskapet sitt særpreg og den kulturelle identitet til lokalsamfunnet svekkes. Senterets oppgave består i å arbeide for istandsetting og vedlikehold av disse bygningene slik at de blir tilgjengelig for alle og kan fungere som identitetsmarkører. Deri ligger senterets allmenne formål. Skal dette realiseres, trengs kompetanse. Kompetanse er mangelvare. Derfor vil en av dets hovedaktiviteter være konsentrert om kompetanseheving. Formidlingsdimensjonen er her særs viktig. Selve prosjektbeskrivelsen er strukturert slik: først blir hovedkonseptet for Bygningsvernsenteret kort presentert. Så følger en profilering som også redegjør for de organisatoriske rammer som senteret nå arbeider innen. Deretter kommer gjennomgangen av de tre hovedaktiviteter. Til slutt kastes perspektiver på karakteristiske trekk ved sentersatsingen og drift etter avsluttet etableringsperiode. De sentrale samarbeidspartnere er fylkeskonservatoren i Hordaland fylkeskommune og Byggmesterforbundet Voss/Hardanger og region Vest. Det er lagt opp til kulturbasert næringsutvikling, noe som er egnet til økt verdiskapning i byggebedrifter og som kan gi inntjening for bygningsvernsenteret. Bygningsvernsenteret Voss/Hardanger har Hordaland som sitt virkeområde. I løpet av etableringsperioden vil virkefeltet gradvis utvides til å omfatte Vestlandet samlet. Dette betyr på ingen måte at Vestlandet ikke fra starten av står i sentrum. Det er og v Fylkesrådmannen Prosjektet fekk KUP-midlar til oppstart, konsolidering og initiering. Ein søkjer no om midlar til hovudprosjekt. Dette er eit tiltak som er knytt opp mot regional plan for kultur Det å ta vare på tradisjonell byggeteknikk, ha kunnskap og kunne føre denne over til nye generasjonar, er særs viktig. Hovudaktivitet til bygningsvernsenteret er kompetanseheving, oppdragsretta verksemd og mobiliserings- og tiltaksaktivitet. Samarbeid med ulike institusjonar og eigarar vil vere ein føresetnad. Det at bygningsvernsatsinga er sektorovergripande er viktig. Musea, i samarbeid med kommunar og fylkeskommunen, har etablert ei ordning med bygningsvernkonsulentar. Desse vil spele ei viktig samarbeidsrolle. Det at prosjektet vil knytte saman dei miljøa som arbeider innan feltet, er viktig. Det har vore jobba godt i forprosjektet, m.a. med forankring. Fylkesrådmannen tilrår å støtte hovudprosjektet med omsøkt sum

85 KULTUR- OG IDRETTSAVDELINGA Arkivnr: 2015/ Saksbehandlar: Elisabeth Bjørsvik, Per Morten Ekerhovd Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kultur- og ressursutvalet 144/ Fylkesutvalet Fylkestinget Konsolidering stiftinga Bjørn West-museet og stiftinga Museum Vest Samandrag Saka gjeld konsolidering av stiftinga Bjørn West-museet med stiftinga Museum Vest frå 1. januar Ein samarbeidsavtale underteikna av dei to stiftingane og Masfjorden kommune vil regulere partane sitt samarbeid om verksemda ved Bjørn West-museet. Museum Vest er eit konsolidert museum i Hordaland med ansvar for mellom anna krigs- og okkupasjonshistoria i den regionale museumspolitikken. Stiftinga Museum Vest vil overta ansvaret for økonomi, personale, dagleg drift og bruk av samlingar, bygningar og anlegg ved Bjørn West-museet. Masfjorden kommune går inn med eit øyremerka tilskot til Museum Vest som går til museumsverksemda ved Bjørn West-museet. Aktuelle partar, mellom anna veneforeininga for Bjørn West-museet, har vore involvert og informert om prosessen. I Regional plan for museum vert det gjort greie for prosess knytt til konsolidering. Dersom eit museum vert teke inn i eit konsolidert museum vil det få konsekvensar for omfanget av driftsmidlar til det konsoliderte museet. Konsolideringa skal såleis handsamast av Hordaland fylkeskommune. I 2014 løyvde Fylkestinget i sak PS 6/2014 museumsplanmidlar til slike konsolideringsprosessar, og Museumssenteret i Hordaland og Museum Vest fekk til saman kroner til ei utgreiing om Bjørn West-museet (Kultur- og ressursutvalet sitt møte i juni 2014, sak PS 87/2014). Museum Vest har i sin budsjettsøknad til Hordaland fylkeskommune søkt om kroner årleg til denne konsolideringa. Samarbeidsavtalen uttrykker føresetnad om fylkeskommunal løyving. Det har vore ein god prosess med fleire møte mellom aktørane Masfjorden kommune, Museum Vest, Museumssenteret i Hordaland og administrasjonen i Hordaland fylkeskommune (kultur- og idrettsavdelinga), mellom anna for å avklåre om føresetnadene for ei konsolidering er til stades gjennom lokalt initiativ og økonomi. I tillegg har ei viktig problemstilling vore om Bjørn West-museet i framtida skal ha krigshistorie som kjerne eller eit breiare kulturhistorisk fokus. Val av tema var avgjerande for om museet skulle konsoliderast med Museum Vest eller Museumssenteret i Hordaland. Masfjorden kommune har også løyvd kroner til utgreiingsarbeidet om konsolidering Konklusjonen i utgreiinga Bjørn West-museet som en del av Museum Vest? er at Bjørn West-museet vil vere best tent med ei konsolidering med Museum Vest. Regionalt og nasjonalt inneber dette mellom anna at Museum Vest får større bredde og tyngde i si forvalting av krigs- og okkupasjonshistoria. Bjørn West-museet vil oppnå større fagleg fellesskap og driftsfordelar. For publikum vert historieformidlinga meir heilskapleg. Hordaland fylkeskommune Agnes Mowinckels gate 5 KULTUR- OG IDRETTSAVDELINGA PB Bergen Tlf: e-post: [email protected] Org.nr. NO mva. Kontonr

86 Side 2/3 Formannskapet i Masfjorden kommune slutta seg til konklusjonane i utgreiinga og føresetnadene om at det må utarbeidast ein samarbeidsavtale mellom dei tre partane Masfjorden kommune, stiftinga Bjørn Westmuseet og Museum Vest, i møte 19. mars 2015 sak 35/2015. Forslag til innstilling 1. Fylkestinget er positiv til samarbeidsavtalen mellom Masfjorden kommune, stiftinga Bjørn Westmuseet og stiftinga Museum Vest. 2. Fylkestinget ser at ei konsolidering vil styrkje forvaltinga og formidlinga av krigs- og okkupasjonshistoria på Vestlandet og styrke museumsverksemda gjennom stordriftsfordelar, større fagleg fellesskap og kompetanse. 3. Fylkestinget tek til etterretning at ei konsolidering vil få konsekvensar for omfanget av driftsmidlar til det konsoliderte museet, men må kome attende med ei eventuell løyving i samband med budsjetthandsaminga seinare i haust. Rune Haugsdal fylkesrådmann Anna Elisa Tryti fylkesdirektør kultur og idrett Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. -86-

87 Side 3/3 Fylkesrådmannen, Stiftinga Bjørn-West museet i Masfjorden kommune er oppretta av kommunane Gulen, Lindås, Masfjorden, Modalen og Osterøy samt Hordaland fylkeskommune. Styret i stiftinga består av dei nemnde kommunane samt ein representant frå veneforeninga til museet og ein representant frå Masfjorden sogelag. Museet opna i oktober 1994, på dagen 50 år etter at to offiserar i Kompani Linge kom til Nordhordland for å etablere Bjørn West-basen som skulle trene og ta imot norske soldatar i Milorg. Bjørn West-museet er ein identitetsberar om hendingar under krigen. Engasjementet rundt den årlege Bjørn-West-marsjen er eit tydeleg uttrykk for dette. Formålet til museet er å ta vare på og gjere historia om Bjørn West tilgjengelig. Museet skal også ta vare på minna om den lokale motstandsbevegelsen i Bergen, Nordhordland og Ytre Sogn, både den militære og den sivile. Det er også ei oppgåve for museet å ta vare på og formidle minna som viser folks levekår under krigen. Bjørn West-museet har opplevd faglege utfordringar i fleire år. Masfjorden kommune og Bjørn West-museet har tatt initiativ til møte med aktuelle aktørar med mål om å styrkje museet si verksemd. Initiativet om konsolidering er godt forankra lokalt. Ein har vore usikker på om museet skal ha ei brei kulturhistorisk vinkling eller meir fokus på krigshistoria. Hordaland fylkeskommune, Kultur- og ressursutvalet løyvde i juni 2014, sak PS 87/2014, midlar til ei utgreiing om korleis Bjørn West-museet skal utviklast framover. Tilsvarande har Masfjorden kommune løyvd kroner til utgreiinga. Utgreiingsarbeidet og prosessar i etterkant har synt at ei konsolidering med Museum Vest vil vere det beste for Bjørn West museet si faglege utvikling. Museum Vest er har ansvar for krigs- og okkupasjonshistoria i Hordaland med Fjell festning, Herdla museum og Nordsjøfartsmuseet som sine avdelingar. I tillegg arbeider museet om samarbeid med Espeland fangeleir og Gestapo-museet. Ei konsolidering med Bjørn West-museet vil styrke temaet krigs- og okkupasjonshistorie. Ein stor del av krigshistoria på Vestlandet kan organiserast gjennom formidlingsturar over to-tre dagar. Dette vil gi eit større og betre tilbod til publikum. Bjørn West museet vert del av eit fellesskap med høg kompetanse innan fagfeltet. Ein får stordriftsfordelar. Ein føresetnad for eit godt resultat, er at veneforeninga til Bjørn West fortsett sitt gode arbeid og engasjement for museet. Den er ein viktig bidragsyter til museet sin økonomi. Masfjorden kommune har i sak 35/2015, i Formannskapet sitt møte , slutta seg til innhaldet i utgreiinga og det vidare arbeidet fram mot ein samarbeidsavtale. Konsolidering inneber at Masfjorden kommune og dei to stiftingane inngår ein samarbeidsavtale, som regulerer partane sine forpliktingar og samarbeid om verksemda ved Bjørn West-museet. Stiftinga Museum Vest vil gjennom konsolideringa overta ansvaret for økonomi, personale, dagleg drift og bruk av samlingar, bygningar og anlegg ved Bjørn West-museet. Masfjorden kommune bruker i dag om lag kroner til drift av Bjørn West-museet. Samarbeidsavtalen føreset ei slik løyving frå Masfjorden kommune til Museum Vest, øyremerka drifta av Bjørn West-museet. Samarbeidsavtalen legg også til grunn ei fylkeskommunal løyving. Museum Vest har i sin søknad om driftstilskot til Hordaland fylkeskommune søkt om kroner til konsolidering kvart år i budsjettperioden. Ei konsolidering er eit løft for museet, også økonomisk, og vil krevje nye ressursar for å auke kvaliteten i dei museale oppgåvene. Prosessen rundt konsolidering er i tråd med regional plan for museum Den har lokal forankring gjennom politiske vedtak og økonomi. Hordaland fylkeskommune er positiv til konsolideringa. Den vil styrkje Museum Vest og Bjørn West-museet sine oppgåver knytt til krigs- og okkupasjonshistoria og såleis vere eit løft for heile museumssektoren i Hordaland. -87-

88 KULTUR- OG IDRETTSAVDELINGA Arkivnr: 2014/ Saksbehandlar: David J Aasen Sandved, Per Morten Ekerhovd Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kultur- og ressursutvalet 145/ Fylkesutvalet Invitasjon til medlemskap i «Norges Verdensarv» Samandrag I Hordaland er Bryggen i Bergen (1979) og Vestnorsk fjordlandskap på Voss (2005) skrivne inn på UNESCO si verdsarvliste. Hordaland fylkeskommune er invitert til å teikne medlemskap i eit nasjonalt nettverk av verdsarvstader kalla «Norges Verdensarv». Organisasjonen vart skipa i 2007 og skal fremje dei norske verdsarvområda sine felles interesser i høve statlege styresmakter i Klima- og miljødepartementet, Riksantikvaren og Miljødirektoratet. Norges Verdensarv har utvikla seg til eit landsdekkande treffpunkt for samråding og utvikling av verdsarvstadene. Frå 2014/2015 opna Norges Verdensarv for teikning av medlemskap bl.a. for kommunar og fylkeskommunar. I Hordaland har både Bergen kommune og Voss kommune teikna medlemskap. Fylkesrådmannen rår til at Hordaland fylkeskommune gjer det same. Det vert lagt til grunn at medlemskap styrkjer arbeidet med å utvikle potensialet som ligg i verdsarvstatusen, både av omsyn til forvaltning, formidling og kulturbasert næringsutvikling i dei aktuelle kommunane og i Hordaland elles. Årskontingenten for fylkeskommunane er kr Forslag til innstilling 1. Hordaland fylkeskommune teiknar medlemskap i «Norges Verdensarv» 2. Årleg medlemskontingent på kr ,- vert dekka innanfor nettoramma til Kultur- og idrettsavdelinga Rune Haugsdal fylkesrådmann Anna Elisa Tryti fylkesdirektør kultur og idrett Hordaland fylkeskommune Agnes Mowinckels gate 5 KULTUR- OG IDRETTSAVDELINGA PB Bergen Tlf: e-post: [email protected] Org.nr. NO mva. Kontonr

89 Side 2/3 Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Vedlegg 1 Brev med invitasjon frå Norges Verdensarv -89-

90 Side 3/3 Fylkesrådmannen, Bakgrunn for saka: Alle kommunar og fylkeskommunar med verdsarv innanfor grensene sine er inviterte til å teikne medlemskap i eit nasjonalt nettverk av verdsarvstader kalla «Norges Verdensarv». Om verdsarven: Konvensjonen for vern av verda si kultur- og naturarv vart vedteke av UNESCO i 1972 etter at viktige kulturminne og naturområde i aukande grad hadde vorte utsett for press i form av krig, naturkatastrofar, forureining, turisme eller forfall. Norge ratifiserte Verdensarvkonvensjonen 12. mai 1977 og fekk dei to første stadene, Bryggen i Bergen og Urnes stavkyrkje inn på lista i I tråd med konvensjonen, forpliktar landa seg til å ta vare på både nasjonale kultur- og naturminne og stader som står på verdsarvlista. Konvensjonen oppmodar landa til å integrere verdsarven i den generelle arealplanlegginga og å gje stadene den høgste juridiske beskyttelse som et kulturminne og naturområde kan få heimla i nasjonal lovgjeving, samt å ta i vare stadene med omsyn til personale, service og formidling. Noreg har fått oppført 8 stader på verdsarvliste. I Hordaland er Bryggen i Bergen (1979) og Vestnorsk fjordlandskap på Voss (2005) innskrivne. Talet på verdsarvstader er i vekst og omfattar pr. august område i Norden. Organisasjonen Norges Verdensarv: Norges Verdensarv vart skipa i 2007 som eit nettverk mellom eigarar, styresmakter, organisasjons- og næringsliv mv for drøfting av felles utfordringar, erfaringsutveksling og kompetanseheving. Organisasjonen har som mål å samordne, ta i vare og fremje dei norske verdsarvområda sine felles interesser andsynes statlege styremakter i Klima- og miljødepartementet, Riksantikvaren og Miljødirektoratet. Organisasjonen representerer dei norske verdsarvstadene i det nordiske verdsarvnettverket. Norges Verdensarv har vore ein av pådrivarane for utviklinga av ein heilskapleg, nasjonal verdsarvspolitikk der kommunar og fylkeskommunar får ei tydeleg rolle for verdsarven. Frå 2014/2015 vart Norges Verdensarv opna for medlemskap bl.a. for kommunar og fylkeskommunar. I Hordaland har både Bergen kommune og Voss kommune teikna medlemskap. Årskontingenten for fylkeskommunane er kr ,- Fylkesrådmannen si vurdering: Som Noregs fyrste vart Bryggen i Bergen saman med Urnes stavkyrkje innskrivne på verdsarvlista i Bryggen vart freda som kulturminne allereie i 1927 og er i dag ein viktig del av fylkeskommunen sitt forvaltningsansvar med heimel i kulturminnelova. Vestnorsk fjordlandskap kom inn på lista i 2005 og delar av dette ligg i Voss kommune. Frå 2005 har fylkeskommunen si politiske leiing vore representert i Verdsarvrådet for Vestnorsk fjordlandskap. Begge desse verdsarvområda har vore viktige i forminga av den regionale kultur- og arealpolitikken og statusen har vist seg å ha stor positiv effekt på tilgrensande område, mellom anna reiseliv. Som eit landsomfattande treffpunkt for utvikling av verdsarvstadene har Hordaland fylkeskommune nytta nettverket Norges Verdensarv frå 2007 og fram til omdanninga til medlemsorganisasjon 2014/2015. Fylkeskommunen har delteke i utviklinga av organisasjonen og vore representert på konferansen «Verdensarvforum» som årleg vert arrangert av Norges Verdensarv. Etter ei samla vurdering ser Fylkesrådmannen at teikning av medlemskap er viktig for vidare utvikling av det potensialet som ligg i verdsarven i Hordaland, både av omsyn til forvaltning, formidling og kulturbasert næringsutvikling. -90-

91 KULTUR- OG IDRETTSAVDELINGA Arkivnr: 2015/ Saksbehandlar: Per Morten Ekerhovd, Inger Lena Gåsemyr Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kultur- og ressursutvalet 147/ Fylkesutvalet Utkast til rettleiar for NB! - registeret. Fråsegn frå Hordaland fylkeskommune. Samandrag Riksantikvaren har utarbeidd framlegg til rettleiar for NB!-registeret. Dokumentet er sendt ut på høyring med frist 2. september På grunn av politisk handsaming i Hordaland fylkeskommune etter fristen vert møteprotokoll ettersendt etter avtale med Riksantikvaren. Rettleiaren si målgruppe er sakshandsamarar i fylkeskommunar, kommunar, eigedomsutviklarar og utbyggarar. Rettleiaren tek for seg sakshandsamingsreglar som gjeld med omsyn til plan- og bygningslova i desse områda, og har ein fagleg del som syner kva prosess som er lagt til grunn for utveljing og avgrensing av NB!-områda. Forslag til innstilling 2. Hordaland fylkeskommune meiner at rettleiar for NB!-registeret vil sikre ei tydelegare og meir føreseieleg kulturminneforvalting i dei utvalde områda. Rune Haugsdal fylkesrådmann Anna Elisa Tryti fylkesdirektør kultur og idrett Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Fylkesrådmannen, Hordaland fylkeskommune Agnes Mowinckels gate 5 KULTUR- OG IDRETTSAVDELINGA PB Bergen Tlf: e-post: [email protected] Org.nr. NO mva. Kontonr Hordaland fylkeskommune er positive til at Riksantikvaren har utarbeidd rettleiar for NBregisteret. -91-

92 Side 2/3 Bakgrunn for saka NB!-registeret er ein database over byar og tettstader i Noreg med kulturmiljø som har nasjonal interesse. Registeret er utvikla av Riksantikvaren i samarbeid med aktuelle kommunar og fylkeskommunar og femner om 75 byar der spora etter 1000 års byhistorie er kartfesta. NB!-registeret skal fungere som ein «vis varsemd-plakat» og gjer tydeleg område der ein skal ta særleg omsyn i samband med forvalting og utvikling. Dette er eit viktig ansvarsområde for fylkeskommunane: «Den regionale kulturminneforvaltningen i fylkeskommunene/sametinget har ansvar for at de nasjonale kulturhistoriske interessene knyttet til NB!-områdene blir ivaretatt i forbindelse arealplaner og byggesøknader» (rettleiaren s 7). Eit kulturmiljø, som er med i NB!-registeret, vert ikkje formelt verna jf. kulturminnelova, men gjev eit grunnlag for kommunane til etablering av omsynssoner jf. plan- og bygningslova. Registeret er dermed eit godt verkty for lokale styresmakter som kan etablere ein arealpolitikk der ein tidleg kjem i inngrep med kulturminneomsyna. Der det er tydeleg konflikt med nasjonale kulturminneinteresser kan områda i registeret gje grunnlag for å gripe inn i lokale planar, t.d. ved at statlege eller fylkeskommunale styremakter fremjar motsegn til arealplanar på høyring. I Hordaland fylkeskommune vert dette gjort i handsaminga av arealsaker i Kultur- og ressursutvalet. Det er tre NB!-registerte byar i Hordaland: 1. Bergen (13 delområde): Byparken Danmarksplass Fjellsiden Konow Lund villaene, Kråkenes Krohnengen/Wesselengen Mellomalderbyen sentrum Møhlenpris murbyen Nygårdshøyden Nygårdshøyden murbyen Sandviken Skuteviken Strandsiden Sydnes dei tettbygde trehusa 2. Voss Delar av Voss sentrum Delar av Vangen som vart bygd opp att etter 2. verdskrig (Brente staders regulering, BSR) og delar av bygningar før 2. verdskrig 3. Odda (to delområde) Smelteverkstomta Tyssedal Rettleiar Riksantikvaren har utarbeidd framlegg til rettleiar for NB!-registeret. Dokumentet er sendt ut på høyring med frist 2. september På grunn av politisk handsaming i Hordaland fylkeskommune etter fristen vert møteprotokoll ettersendt etter avtale med Riksantikvaren. Rettleiaren si målgruppe er sakshandsamarar i fylkeskommunar, kommunar, eigedomsutviklarar og utbyggarar. Rettleiaren tek for seg sakshandsamingsreglar som gjeld med omsyn til plan- og bygningslova i desse områda, og har ein fagleg del som syner kva prosess som er lagt til grunn for utveljing og avgrensing av NB!-områda. Fylkesrådmannen vurderer at framlegget er klargjerande og bidreg til å gjere areal- og kulturminneforvaltinga enklare i dei aktuelle kommunane. Dokumentet presiserer ulike myndesområde i -92-

93 Side 3/3 høve lokal og regional forvalting: «Kommunen må etablere tidlig dialog med den regionale kulturminneforvaltningen og de aktuelle utbyggerne for å gi tydelige råd om hvilke hensyn som skal tas i NB!-områdene i forbindelse med en eventuell utbygging». Ein har ikkje vidare synspunkt på utforming av teksten eller formgjevinga av dokumentet. Slik fylkesrådmannen ser det er rettleiar for NB!-registeret eit godt verkty for å oppnå ei meir føreseieleg kulturminneforvalting i dei områda som er valt ut og for å unngå unødige konfliktar. Det kan likevel vere trong for seinare justering og presisering i høve til dei områda som er valt ut i Hordaland. Rettleiaren bør i sterkare grad presisere i kva grad NB!-registeret vert eit dynamisk verktøy der aktuelle område på sikt kan komme til, falle vekk eller endrast. Riksantikvaren ynskjer særleg innspel om konkrete eksemplar på NB!-områder, som har blitt regulert til omsynssone c) i kommuneplan/kommunedelplan og /eller reguleringsplan. Dei 3 byane med NB!-registrerte område i Hordaland fylke er regulert med omsynssone c) i kommuneplan/kommunedelplan. I Odda kommune vert det no arbeid med områdeplan for sentrum/smelteverkstomta, der fylkeskommunen har gjeve innspel om at NB!-området bør regulerast til arealføremål 12-5, underføremål Vern av kulturmiljø og kulturminne, med omsynssone c) og føresegner som sikrar dei kulturhistoriske interessene (jf. s. 8 i rettleiaren). Rettleiaren er illustrert med døme frå Bergen (Krohnengen og Wesselengen). Slik fylkesrådmannen ser det, er dette eit godt døme frå Hordaland. Det kan likevel vere tenleg å bruke kulturmiljø med ein meir samansett karakter. Det er fleire område i Bergen, Odda og Voss som er aktuelle. Fylkesrådmannen rår til at Riksantikvaren tek omsyn til merknadene og arbeider desse inn i planen etter høyring. Administrasjonen i Hordaland fylkeskommune står til rådvelde for Riksantikvaren i oppfølginga av dette arbeidet. -93-

94 SAKSBEHANDLER Mikael Lye VÅR REF. 06/ DERES REF. INNVAL G STELEFON DERES DATO TELEFAKS [email protected] ARK. Forvaltningsarkivet VÅR DATO Se mottakerliste Høring av Riksantikvarens utkast til veileder for NB! - registeret Bakgrunn Riksantikvaren har utarbeidet et utkast til veileder for NB! - registeret. NB! - veilederens målgruppe er saksbehandlere i fylkeskomm uner, kommuner, eie ndomsutviklere og utbyggere. Mål og struktur NB! - veilederen skal vise hv ilke saksbehandlingsregler i henhold til Plan - og bygn ingsloven som utløses av tiltak og planar beid innenfor NB! - områdene. Veilederen har også en faglig del som utdyper prosessen som legges til grunn ved utvelgelse og avgrensning av NB! - områdene. Veilederen er altså delt i to hovedtema. Første del omhandler f orvaltningens rolle, plan - og byggesak. Del to omhandler utvalgsk riterier for by og delområder med eksempler. H øringsinstanser og tidsramme Fylkeskommunene og Sametinget er høringsinstanser og tidsrammen er fra til Hva ønsker vi tilbake meldinger på Vi er åpne for alle typer tilbakemeldinger, og vi ber om at de t henvises til sidetall i vedlagte hørings utkast. Vi gjør særlig oppmerksom på at vi ønsker innspill om konkrete eksempler på NB! - områder som har blitt regulert til hen syns s one c) i kommuneplan/kommunedelplan og/eller reguleringsplan. Vi ønsker eksempler på kart, bestemmelser og retningslinjer, og noen av disse eksemplene vil kunne bli innarbeidet i en bearbeidet versjon av veilederen etter høringen. Tilbakemelding /merknader sendes innen Enten pr brev til Riksantikvaren, Pb. 8196, 0034 Oslo, eller pr epost til [email protected] med kopi til Mikael Lye < [email protected] >. Mikael Lye kan også kontaktes via mobilnummer: Vennlig hilsen Ingun Bruskeland Amundsen ( e.f.) seksjonssjef Vedlegg: 1 Mikael Lye seniorrådgiver Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: 2463 Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf:

95 2 Mottaker Kontaktperson Adresse Post Akershus Postboks OSLO fylkeskommune Sentrum Aust - Agder Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL fylkeskommune Buskerud Postboks DRAMMEN fylkeskommune Finnmark Fylkeshuset 9815 VADSØ fylkeskommune Hedmark Pb HAMAR fylkeskommune Bedriftssenter Hordaland Postboks Bergen fylkeskommune Møre og Romsdal Fylkeshuset, 6404 MOLDE fylkeskommune Julsundveien 9 Nordland Fylkeshuset 8048 Bodø fylkeskommune Nord - Trøndelag Postboks Steinkjer fylkeskommune Oppland Postboks Lillehammer fylkeskommune Oslo kommune - Postboks Oslo Byantikvaren Grünerløkka Rogaland Postboks STAVANGER fylkeskommune Sentrum Sogn og Fjordane Askedalen LEIKANGER fylkeskommune Sør - Trøndelag Postboks 2350, 7004 Trondheim fylkeskommune Sluppen Telemark Postboks SKIEN fylkeskommune Troms Postboks Tromsø fylkeskommune Vest - Agder Postboks 517 Lund 4605 Kristiansand fylkeskommune Vestfold Postboks Tønsberg fylkeskommune Østfold Postboks SARPSBORG fylkeskommune Sametinget - Sámediggi Ávjovárgeaidnu KARASJOK/KÁRÁJOHKA Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: 2463 Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf:

96 VEILEDER NB!-registeret Databasen for historiske byområder K T U T S A

97 Tittel: Veileder NB!-registeret Databasen for historiske byområder Riksantikvaren Design: Riksantikvaren Bilder: Drammen, foto Guri Dahl / Riksantikvaren Bergen, foto Guri Dahl / Riksantikvaren Stavanger, foto Guri Dahl / Riksantikvaren ISBNxx.xx.xxx.xxx.xxx (PDF) -97-

98 FORORD Viktige deler av en nasjons historie er knyttet til byenes historie, deres utforming og beliggenhet. Dagens byutvikling tilfører nye fortellinger til byenes historie, men må samtidig respektere de fortellingene som allerede er der. Bylandskapets særpreg er av vesentlig betydning for byenes attraktivitet som bymiljø og reisemål. Byene representerer også store fysiske ressurser, og fortsatt bruk og forbedring av eksisterende bygningsmasse er god klima- og miljøforvaltning. Livet mellom husene i byene er viktig for helse og livskvalitet, både som bosted og næringsarena, mens gater og plasser strukturerer og binder byen sammen. Samfunnet er i kontinuerlig endring, og dette er særlig merkbart i de byene og byregionene som opplever befolkningsvekst, press på arealer og infrastruktur. Nå forventes det en øking i befolkningsveksten på 30 prosent fram mot 2030 i våre fire største byer; Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Samtidig medfører fokuset på en bærekraftig byutvikling, både i Norge og globalt, at det er ønskelig med mer kompakte byer og tettsteder med korte transportavstander mellom ulike gjøremål. I praksis betyr dette at eksisterende bygningsmasse skal tilpasses nye krav og behov, kompletteres og fornyes. NB-registeret er opprettet for å bidra til å sikre viktige historiske kulturmiljøers videre eksistens også for kommende generasjoner. Kulturminneforvaltningen har ansvar for å bidra til en byutvikling som imøtekommer miljøproblemer og andre utfordringer, samtidig som byenes kulturmiljøer skal ivaretas. Den historiske byen er del av vår felles kulturarv og kollektive hukommelse. Den historiske byen bidrar til opplevelse av identitet og tilhørighet. Riksantikvarens NB!-register definerer utvalgte historiske byområder hvor det må vises særlige hensyn i forbindelse med videre forvaltning og utvikling. Jørn Holme -98-3

99 INNHOLD FORORD 1. INNLEDNING 2. NB!-REGISTERET I SAKSBEHANDLINGEN 2.1 Nasjonal kulturminneinteresse/nasjonal kulturminneverdi 2.2 Forvaltningens rolle Regional kulturminneforvaltnings ansvar/rolle i forvaltningen av NB-områdene Kommunens rolle og ansvar i forvaltningen av NB!-områdene 2.3 Arealplaner Kommuneplan Reguleringsplan Vurderingsmomenter ved bruk av innsigelse 2.4 Byggesak 3. UTVALGSKRITERIER 3.1 Bynivå 3.2 Eksempel på utvelgelse av by 3.3 Delområdenivå 3.4 Eksempel på utvelgelse av delområde 4-99-

100 1. INNLEDNING NB!-registeret er en liste over kulturmiljøer i byer og tettsteder i Norge som har nasjonal interesse. Stor aktivitet og utbyggingspress gjør at kulturmiljøene i mange byer er ekstra utsatt for endringer og ødeleggelser. NB-registeret skal bidra til at de eksisterende kulturmiljøene i byene blir tatt vare på, og brukes som en positiv ressurs i forbindelse med endring og utbygging. Veilederen er delt i to hovedtema. Den første delen inneholder informasjon om hvilke saksbehandlingsregler som gjelder når det planlegges tiltak i eller ved NB!-områder og hvordan ulike verktøy kan brukes for å sikre kulturminneverdiene. Den andre delen tar opp faglige kriterier som er brukt i vurderingen av om en by kan inngå i registeret med avgrensing av delområder. Dette er kriterier som også må legges til grunn når nye prosjekter i eller ved NB!-områdene skal vurderes. Eidsvolls plass, Oslo. Foto: Guri Dahl / Riksantikvaren

101 2. NB!-REGISTERET I SAKSBEHANDLINGEN 2.1 NASJONAL KULTURMINNEINTERESSE / NASJONAL KULTURMINNEVERDI I samarbeid med regional og lokal kulturminneforvaltning har Riksantikvaren identifisert kulturmiljøer i byer og tettsteder som er av nasjonal kulturminneinteresse. Nasjonal interesse brukes primært i tilknytning til arbeid med plan- og bygningsloven. Begrepet har dermed en tydeligere prosesskarakter og brukes i kulturminneforvaltningens arbeid fra innledende vurderinger til endelig konklusjon om verdi i konkrete saker. Begrepet nasjonal verdi brukes primært i tilknytning til arbeid med kulturminneloven. Det har en konkluderende karakter, der Riksantikvaren har lagt faglige kriterier til grunn for sin endelige vurdering av verdi. Delområdene i NB!-registeret har nasjonal kulturminneinteresse. Innenfor alle NB!-områder skal forslag til arealplaner, dispensasjonssøknader og søknader om endring av eksisterende byggverk som knytter seg til byggverkets ytre, oversendes regional kulturminneforvaltning til uttalelse som regional kulturminnemyndighet, -jf. pbl. kap. 5, 19 og Det er viktig at både planbehandlere og byggesaksbehandlere er kjent med Riksantikvarens NB!-register. Riksantikvaren har ansvaret for NB!-registeret, både utvikling og vedlikehold. Ny kunnskap og nye vurderinger vil kunne bidra til å definere nye områder som et NB!-område, endre avgrensingen av et NB!-område eller si at et område ikke lenger er av nasjonal interesse. Dette arbeidet gjøres i nær kontakt med regional kulturminneforvaltning og aktuelle kommuner. Noen NB!-områder kan også inngå i Riksantikvarens register over kulturhistoriske landskap som er under utvikling. Det er de kulturhistoriske interessene som er viktig å ivareta både i de kulturhistoriske landskapene og i NB!-områdene. Det er likevel en forskjell i skala. Der en i landskapene arbeider med større landskapstrekk og sammenhenger mellom by/tettsted og omlandet, omfatter NB!-registeret kulturmiljøer innenfor byer og tettsteder, som vil være i mindre skala. Som forvaltningsverktøy er de to registrene av samme type

102 2.2 FORVALTNINGENS ROLLE REGIONAL KULTURMINNEFORVALTNINGS ANSVAR / ROLLE I FORVALTNINGEN AV NB!-OMRÅDENE Den regionale kulturminneforvaltningen i fylkeskommunene/sametinget har ansvar for at de nasjonale kulturhistoriske interessene knyttet til NB!-områdene blir ivaretatt i forbindelse arealplaner og byggesøknader. Her fins faglig kunnskap om områdenes kulturhistorie, og hva som er viktig å ivareta når ulike tiltak ønskes gjennomført. Det er viktig at tiltakshaver tar tidlig kontakt med regional kulturminneforvaltning dersom en plan berører NB!-områder, og får avklart hvilke tålegrenser som gjelder for tiltak i det aktuelle området. Hva et område tåler av endring, vil ha utgangspunkt i begrunnelsen for hvorfor området er i NB!-registeret, og beskrivelsen av de nasjonale interessene i det. Kulturminneforvaltningen vil gi råd om retningslinjer og bestemmelser til planen slik at de nasjonale interessene ivaretas. Dersom tiltak i planalternativer vurderes å være i strid med de nasjonale interessene i området, er det viktig at det er kommet fram så tidlig som mulig i planprosessen. Gjennom dialoger, bør man forsøke å finne løsninger slik at kulturminneinteressene ikke lenger trues. Dersom man ikke klarer å finne en løsning, kan det være aktuelt for regional kulturminneforvaltning å reise innsigelse. Det er viktig at kommunen og regional kulturminneforvaltning etablerer god dialog med aktuelle aktører om utforming og arealbruk i NB!-områdene KOMMUNENS ROLLE OG ANSVAR I FORVALTNINGEN AV NB!-OMRÅDENE Kommunen forvalter NB!-områdene gjennom bruk av sine virkemidler, der plan- og bygningsloven er viktigst. Kommunene bør synliggjøre NB!-områdenes kulturhistoriske verdier og kvaliteter i forbindelse med utarbeidelse av arealplaner og sikre disse gjennom bruk av hensynssoner og bestemmelser. Ved behandling av dispensasjonsog byggesøknader bør kommunen ta utgangspunkt i at den ressurs NB!-området representerer ikke svekkes. Kommunen må etablere tidlig dialog med den regionale kulturminneforvaltningen og de aktuelle utbyggerne for å gi tydelige råd om hvilke hensyn som skal tas i NB!-områdene i forbindelse med en eventuell utbygging. Det er de enkelte innbyggere, næringsdrivende og eiere som påvirker og gradvis endrer byen gjennom sin aktivitet. Kommunens og andre myndigheters areal- og samfunnsplanlegging, økonomiske virkemidler, forvaltning og drift legger rammene for endringer. For bedre å kunne styre endringene, kan kommunen samarbeide med organisasjoner som har interesse for, og kunnskap om bruk og bevaring av eksisterende bebyggelse, gater, plasser og grønnstruktur. Dette kan være historielag, idrettsforeninger, velforeninger, grunneier- og næringslivsorganisasjoner

103 2.3 AREALPLANER Plan- og bygningsloven setter rammene for utarbeiding av arealplaner, både kommuneplaner og reguleringsplaner. Dette gjelder både roller og ansvar for de ulike aktører, og hvilke arealformål, hensynssoner, bestemmelser og retningslinjer som kan brukes for å styre arealbruken. Kapittel 5. Medvirkning i planleggingen i plan- og bygningsloven klargjør rolle og ansvar de ulike aktørene har. Når det fremmes et forslag om arealplan i et område som er definert til å være av nasjonal kulturminneinteresse, må den regionale kulturminneforvaltningen kontaktes og tas med på råd tidlig i planprosessen. All erfaring tilsier at jo tidligere man kommer inn i planprosessen, jo lettere er det å få utarbeidet et planforslag der de kulturhistoriske premissene er godt innarbeidet. Det vil bidra til å korte saksbehandlingstid, og kan derved bedre et eventuelt prosjekts økonomi. Regional kulturminneforvaltning bør delta på oppstartsmøtet for planforslaget. I forbindelse med utarbeidelse av en arealplan kan man komme fram til at et NB!- område bør utvides, reduseres eller tas ut av registeret. I slike tilfelle må Riksantikvaren involveres, og NB!-registeret oppdateres KOMMUNEPLAN Riksantikvaren anbefaler at NB!-områdene i kommune- og kommunedelplan avsettes til hensynsone c) med tilhørende retningslinjer, jf. pbl c). Kommuneplan: Riksantikvaren ønsker innspill fra fylkeskommunene/ Sametinget på slike planer I de generelle bestemmelsene til kommuneplanen er det anledning til å angi hensyn som skal tas til bevaring av eksisterende bygninger og annet kulturmiljø, jf. pbl pkt. 7. Det betyr at man i de generelle bestemmelsene også kan angi bestemmelser om NB!-områdene som evt. er lagt ut til hensynsone c) REGULERINGSPLAN I reguleringsplan bør NB!-område reguleres til arealformål med underformål Vern kulturminner og kulturmiljø, eventuelt hensynsone c) med bestemmelser som sikrer de kulturhistoriske interessene. Det er i første rekke reguleringsbestemmelsene som styrer bruken av et område i en reguleringsplan. For utarbeidelse av områderegulering og detaljregulering viser vi til kapittel 7 i Riksantikvarens veileder Kulturminner, kulturmiljøer og landskap, plan og bygningsloven. Reguleringsplan: Riksantikvaren ønsker innspill fra fylkeskommunene/ Sametinget på slike planer VURDERINGSMOMENTER VED BRUKAV INNSIGELSE Til alle NB!-områdene er det knyttet nasjonale kulturminneinteresser. I forbindelse med utarbeiding av arealplaner må det gjøres en vurdering av om et konkret planforslag støtter opp under eller er i strid med kulturminneinteressene. Der tiltak/ plan innebærer konflikt med nasjonale kulturminneinteresser, vil det kunne utløse innsigelse fra kulturminneforvaltningen. Rundskriv H-2/14 fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet omhandler bruk av innsigelse. Der presiseres det bl.a. at innsigelse kun skal fremmes når det er nødvendig for å sikre nasjonale og vesentlige regionale interesser. Når den regionale eller statlige kulturminneforvaltningen vurderer innsigelse, legges det vekt på følgende momenter: Tiltakets konsekvens for kulturmiljøet Tiltakets samfunnsmessige nytte Muligheter for alternative løsninger og avbøtende tiltak Vurdering av hvilken merverdi kulturminnet/kulturmiljøet/landskapet representerer

104 2.4 BYGGESAK Ved kommunal byggesaksbehandling i NB!-områdene er det plan- og bygningslovens Kapittel 19. Dispensasjon og Kapittel 31. Krav til eksisterende byggverk som er viktige. Ved dispensasjonssøknad sier Søknad om dispensasjon at regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer, plankrav og forbudet i 1-8. Det betyr at alle dispensasjonssaker i NB!-områder i utgangspunktet skal oversendes til regional kulturminneforvaltning. De regionale kulturminnemyndighetene anbefales sammen med kommunen å komme frem til gode rutiner på dette feltet Dispensasjonsvedtaket omhandler vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer, og sier at statlige og regionale rammer og mål skal tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer og lovens bestemmelser om planer, når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Det bør altså ikke gis dispensasjon i byggesaker når regional kulturminneforvaltning ikke er positive til dispensasjonssøknaden Ivaretakelse av kulturell verdi ved arbeid på eksisterende byggverk sier følgende: ved endring av eksisterende byggverk, oppussing og rehabilitering skal kommunen se til at historisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi som knytter seg til et byggverks ytre, så vidt mulig blir bevart. I forarbeidene til loven står det at det er tilstrekkelig at byggverket etter kommunens begrunnede oppfatning har slike verdier. Det er ikke nødvendig at det er fredet eller inngår i en regulering til bevaring. Når byggverket er i et NB!-område er det ikke i tvil om at det kan ha slike verdier. Riksantikvaren anbefaler at kommunen konfererer med regional kulturminneforvaltning også i disse byggesakene

105 3. UTVALGSKRITERIER 3.1 BYNIVÅ Betingelsen for at en by skal kunne inngå i Riksantikvarens NB!-register er hvilken kulturhistorisk rolle byen har hatt i utviklingen og urbaniseringen av Norge. Med kulturhistorisk rolle mener vi her byens kulturhistoriske betydning i nasjonal sammenheng. De kulturhistoriske kriteriene for dette kan være: Administrativt historiske Næringshistoriske (Økonomisk produksjonsmessige handel, næring og lignende) Samferdselshistoriske Militærhistoriske Arkitektur- og kunsthistoriske Religionshistoriske De fleste av byene i NB!-registeret er valgt ut fra deres kulturhistoriske administrative rolle som middelalderby, kjøpstad, ladested eller bergstad. Men vi har også eksempel på utvalg av byer basert på deres samferdselhistorie og næringhistorie som stasjonsby og industriby. En by kan gjerne være representert i registeret med flere kulturhistoriske roller dersom disse er av nasjonal interesse

106 3.2 EKSEMPEL PÅ UTVELGELSE AV BY Tromsø er det eldste bevarte eksempelet på urbaniseringen i Europas nordlige utkant fra slutten av 1700-tallet. Byen er vurdert til å være av nasjonal interesse på grunn av følgende kriterier: Militærhistorisk kriterium Allerede i middelalderen lot kongemakten oppføre Skansen som forsvarsanlegg. Religionshistorisk kriterium Prostneset har vært et kirkested siden 1200-tallet. Administrativt historisk kriterium Byen ble anlagt som kjøpstad i Tromsø i middelalderen. Arkitekturhistorisk kriterium Tromsø er den nordligste og best bevarte trebyen i empirestil. Opprinnelig middelalderkirke, Prostneset. Fra boka "Tromsø gjennom 1000 år," illustrasjon: Leidulf Olsrud Storgata i Tromsø sett mot syd

107 3.3 DELOMRÅDENIVÅ Når byens rolle i norsk byhistorie er klarlagt, må vi undersøke om det finnes delområder i byen som kan dokumentere den delen av byhistorien som byen representerer i registeret. Delområdene er det som kulturminneloven definerer som kulturmiljøer, og de velges ut ved at vi studerer og kategoriserer de menneskeskapte omgivelsenes fysiske egenskaper ved hjelp av bymorfologiske kriterier. Når kulturmiljøet er identifisert blir det vektet slik at vi kan konkludere om det har nasjonal interesse eller ikke. Bymorfologiske kriterier for avgrensing av et delområde Det fagteoretiske grunnlaget for utvelgelsen og avgrensingen av delområdene i NB!- registeret er hentet fra bymorfologien. Bymorfologi er et fagfelt som overlapper ulike disipliner bl.a. byplanhistorie, arkitekturhistorie, kunsthistorie og kulturgeografi, men også økonomisk historie og arkeologi. Bymorfologien har fokus på byens formegenskaper. Byens fysiske former kan stå uforandret over lang tid, mens både bruk og funksjoner endres. Eksempler på slike former er bebyggelsesstrukturer med sine kvartaler, gater og plasser. Disse formene viser stor grad av robusthet mot transformasjon, og de kan forbli uforandret i hundrevis av år. Når vi skal avgrense et NB!-område, ser vi etter karakteristiske egenskaper som gjør at det visuelt kan utskilles fra de omkringliggende omgivelsene. NB!-områdene er primært bygningsmiljøer. Disse bygningsmiljøene avgrenses i bylandskapet ut i fra deres historiske lesbarhet, basert på de bymorfologiske kriteriene; områdetypologi, bygningstypologi og formspråk. KULTURMILJØ Kulturminnelovens 2 annet ledd definerer kulturmiljø på følgende måte: Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Kulturminner defineres i Kulturminnelovens 2, første ledd slik: Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Urbanisering Byvekst, bydannelse, endringer i sysselsetting, bebyggelsens karakter og infrastruktur som fører til økende bypreg. Byen som et system av områder i landskapet. Områdetypologi Områdeavgrensningen deler byen inn i områder med ulik karakter. De er et resultat av en enhetlig/homogen bebyggelsesstruktur, bebyggelsesmønster og/eller sammensetning av bygningstypologi. Hvert område er et resultat av ulike tidsepokers rådende idealer, tekniske muligheter og håndverkstradisjon. De fysiske kjennetegnene vil oftest samsvare med det historiske tidspunkt for utbygging, og ha organisatoriske og sosiale fellestrekk. Måten områdenes uterom er strukturert og organisert på varierer mellom områdetypene. Slike helhetlige områder står i kontrast til sammensatte, ikke enhetlige områder. 12 ORD OG UTRYKK Morfologisk Det som angår fysisk form/utstrekning

108 VEKTING OM KULTURMILJØER HAR NA- SJONAL INTERESSE Når kulturmiljøene er identifisert skal det vurderes om de er av nasjonal, regional eller lokal interesse. Bygningstypene høyhus, flatehus, småhus og karrè. Bygningstypologi På bygningsnivået ser vi på selve bygningstypologien, hvor vi primært har fokus på bygningenes formegenskaper og ikke nødvendigvis deres funksjon. Dette fordi funksjon ofte varierer i løpet av en bygnings livsløp, mens formen er det som bevares over tid. Formegenskapene er bygningens fysiske strukturerende prinsipp i plan og rom. Kulturmiljøene er på nasjonalt nivå når: De dokumenterer betydningen den utvalgte byen eller tettstedet har hatt i norsk urbaniseringshistorie De har særlig betydning for norsk rikshistorie. De er direkte knyttet til statsmaktens virke og historie. De er sjeldne eller enestående. De er unike kilder til historien der det finnes få eller ingen skriftlige kilder. De er representative for det brede mangfold av kulturmiljøer som samlet kan gi et bilde av landets historie. De har særlig verdi for en eller flere historiske minoriteter. Område som skiller seg ut ved gatestruktur og bebyggelsemønter. Formspråk Det tidstypiske formspråket betegnes i kunst- og arkitekturhistorien som stilart. Stilartene er de ulike formspråkene slik de har nedfelt seg i historien over tid. I noen områder er formspråket en viktig egenskap i vår opplevelse av et helhetlig kulturmiljø. Dette er de tre viktigste fysiske egenskapene vi ser etter når vi forsøker å avgrense et enhetlig/homogent bygningsmiljø. Men også arkeologi, tidsdybde og områder av byen som det knytter seg tro og tradisjon til, kan komme inn i vurderingen ved avgrensning av områder. Integritet: Grad av fysisk eller konseptuell helhet av et objekt. Alle områder må inneholde alle elementer som er nødvendige for å uttrykke den nasjonale interessen. Områdets integritet er også avhengig av at avgrensingen fanger opp alle nødvendige elementer. I de enhetlige/homogene områdene finnes det nedfelt en visuell logikk som de nye prosjektene bør respektere og forholde seg til kontekstuelt. Det er også viktig å se NB!- områdene i en større kontekst som del av bylandskapet. Prosjekter utenfor områdene kan med sin skala og sitt volum påvirke, og i enkelte tilfeller ødelegge vesentlige verdier innenfor selve delområdet. Delområdets integritet kan bli skadelidende. Når vi har foretatt den endelige avgrensningen av området undersøker vi områdenes narrative betydning i byens historie. Vi undersøker hvilke historiske hendelser som er årsak til at de omgivelsene har blitt slik de er blitt. Vi undersøker hvilke fortellinger som kan knyttes til objektene for å definere kulturmiljøets betydning og endringer over tid. Historien er årsaken og de fysiske omgivelsene er virkningen Dragestil, jugendstil, nyklassisisme og funksjonalisme. Illusttrasjon fra Byggforsk

109 3.4 EKSEMPEL PÅ UTVELGELSE AV DELOMRÅDE Bergen er en by som har hatt mange forskjellige kulturhistoriske roller opp gjennom historien. Derfor er byen rikt representert med delområder fra byens ulike historiske epoker. Delområdet Krohnengen/Wesselengen fra 1868 i Bergen representerer et viktig eksempel på sosial boligbygging fra slutten av 1800-tallet. Området fremstår som et homogent og enhetlig kulturmiljø. Vi ser hvordan området avgrenser seg fra omgivelsene ved sin rektangulære kvartalsstruktur. Bolighusene er plassert i stramme rekker mot syd-vest. Krohnengen/Wesselengen i Bergen. Bilde fra Google. I det tilgrensende NB!-området Fjellsiden fra 1600-tallet finner vi den samme trehustypologien, men her er struktureringen organisk og frittvoksende. Vi ser også Bryggen ved Vågen med sin særegne middelalderske kamstruktur. Både Fjellsiden og Bryggen er egne NB!-områder. Bygningstypologien er rekkehuset. Boligrekkene har utsikt over Vågen med sol og luft. Rekkehustypologi - Krohnengen/Wesselengen. Bilde fra Google

110 Formspråket er senklassisme med enkel sveitserstil i detaljene. Takene er utformet med den karakteristiske halvvalmen som er så vanlig for mye av trehusbebyggelsen i Bergen. På skyggesiden, mot nord-øst, kontrasteres de stramme bolighusene av de mer «frittvoksende» uthusene. Formspråk senklassisisme med sveitserstil i deltaljene. Foto Mikael Lye / Riksantikvaren Krohnengen og Wesselengen ble i 1868 regulert til boligområde for arbeidere. Området har nasjonal interesse fordi det er et av de tidligste eksemplene på sosial boligbygging i Norge. Byggingen fant sted før prosjekter ble oppført av den bevegelsen som på begynnelsen av 1900-tallet fikk samlebetegnelsen Egne hjem med mål om å bidra til bedre boligforhold for arbeiderklassen. Videre er det arkitektonisk og byplanmessig interessant å se hvordan datidens planidealer med en strengt regulert rutenettplan, i kombinasjon med den tradisjonelle bergenske trehustypologien, skaper et unikt boligområde med helt særegne kvaliteter. Dette eksempelet viser hvordan vi tenker når vi registrerer kulturmiljøer av nasjonal interesse. Den samme forståelsen ligger også til grunn når vi skal vurdere nye byutviklingsprosjekt i eller inntil eksisterende NB!-områder. Frittvoksende uthus. Foto Mikael Lye / Riksantikvaren

111 Besøksadresse: Dronningensgate 13, 0152 Oslo, Postadresse: Riksantikvaren, Direktoratet for kulturminneforvaltning, Postboks 8196 Dep. N-0034 Oslo Telefon: (+47) , Telefaks: (+47) , e-post: -111-

112 -112-

113 REGIONALAVDELINGA Arkivsak: 144 Arkivnr: 2015/ Saksbehandlar: Liv Sundheim, Jostein Aksdal, Kjetil Sigvaldsen, Jomar Ragnhildstveit Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kultur- og ressursutvalet 148/ Kommunedelplan for Rv 13 Jøsendal Odda sør - høyring Samandrag Odda kommune har sendt kommunedelplan for Rv 13 Jøsendal Odda sør på høyring. Dagens veg har dårleg standard og er utsett for ras. I tillegg er løysinga for turisttrafikken ved Låtefoss og andre viktige turistattraksjonar dårleg. Det er vurdert 6 trasealternativ ut frå ikkje-prissette og prissette konsekvensar. Alle alternativa er vurdert til å ha særs negativ konsekvens for landskapsbilete. Ut frå ei samla vurdering har både Statens vegvesen og Odda kommune har gått inn for alternativ 2, som går i tunnel frå Sandvin på vestsida av Opo, med opning ved Låtefossen og vidare i tunnel fram til påkoplingspunkt til E 134, samt opprusting av veg mellom Espeland og Skare. Fylkesrådmannen tilrår å slutte seg til dette. Det må sikrast tilgang til det nasjonalt og regionalt viktige området ved Låtefossen. Forslag til vedtak 1. Kultur- og ressursutvalet tilrår at alternativ 2 blir lagt til grunn for vidare planarbeid for ny vegtrasè Rv 13 Jøsendal- Odda sør, og støtter såleis Odda kommune og Statens vegvesen si tilråding i saka. 2. Med tanke på naturoppleving og reiseliv må det leggjast til rette for tilkomst og utsikt til Låtefossen. 3. Av omsyn til natur- og kulturlandskap må det leggjast stor vekt på avbøtande tiltak i planområdet. 4. I det vidare planarbeidet må det takast høgd for kollektivtrafikk i traseen mellom Espeland og Skare Rune Haugsdal fylkesrådmann Bård Sandal regionaldirektør -113-

114 Side 2/11 Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Lenke til rapportar og saksdokument:

115 Side 3/11 Fylkesrådmannen, Bakgrunn Odda kommune har sendt kommunedelplan for Rv 13 Jøsendal Odda sør på høyring med forlenga frist til grunna politisk handsaming. Planen er utarbeidd av Statens vegvesen. Rv 13 gjennom Oddadalen er ein del av det overordna nasjonale vegnettet som går gjennom indre strok av Vestlandet frå Sandnes i Rogaland til Moskog i Jølster. Strekninga er ein del av hovudvegnettet mellom Hordaland og austlandet via E134 over Haukelifjell. Vegen spelar ei viktig rolle som samband mellom ulike stadar i regionen og knyt Røldal og Skare saman med kommunesenteret Odda sentrum. Vegen har og særskilt verdi som nasjonal turistveg. Særleg Låtefossen er ein turistattraksjon av nasjonalt format. Dagens veg har dårleg standard og er utsett for ras. I tillegg er løysinga for turisttrafikken ved Låtefoss og andre viktige turistattraksjonar dårleg. Vegstandarden stetter ikkje krava til funksjonen vegen har som riksveg. Utbetring av rv. 13 gjennom Oddadalen er eitt av tre tiltak i Oddapakken. I forslag til nasjonal transportplan er strekninga omtalt og med midlar til skredsikring dersom rammene i NTP vert auka med 20 prosent. Hordaland fylkeskommune vurderer planen ut i frå fylkeskommunens sektoransvar og målsettingar i regionale planar. Kultur og ressursutvalet kan gje fråsegn og fremje motsegn til planen dersom viktige regionale og nasjonale interesser står på spel. 1.1 Planprosess og medverknad Planprogrammet var på høyring i Formålet med planprogrammet var å avklare kva problemstillingar som er vesentlege i forhold til kva som skal utgreiast av prissette konsekvensar, og kva tema som krev meir kartlegging og utgreiing. Hordaland fylkeskommune gav fråsegn til planprogrammet i brev 7. juni 2011 utan å ta stilling til dei skisserte alternativa, men hadde innspel om samferdsel og kulturminneinteresser. Det var -115-

116 Side 4/11 vist til at dei ulike alternativa må ta omsyn til løysingar for kollektivtransporten både når det gjeld busetnaden i Skåre og korrespondanse for bussar mellom E134 og Rv 13. Etter siling hos Statens vegvesen er det utgreidd seks ulike alternativ. I tillegg er det teke med ei omlegging av E134 frå Grostøl til opp mot vektstasjonen som er eit aktuelt tillegg ved alle alternativa. Denne løysinga, som stort sett er ein tunnel, kjem i tillegg til opprusting av noverande E134 som vart utgreidd i 2007 som ein del av kommunedelplan for Vågslid Grostøl. 2. Innhald i planen 2.1 Mål for planen I planprogrammet er vedteke følgjande mål: Vegen skal ha standard som høver seg for vegar med tilsvarande funksjon og trafikkgrunnlag Vegen skal vere minimalt utsett for rasfare Vegen skal tene pendlartrafikken mellom Odda sentrum og Skare på ein god måte Valt trase skal så langt som mogleg ta i vare natur-, miljø-, kulturminne- og landbruksinteresser i området. Vegen skal sikre trygg og attraktiv tilgjenge til Låtefoss 2.2 Alternative trasèar (Sjå kart side 6) Alternativ 1 Alternativet følgjer dagens veg frå Lausasteintunnelen ved Sandvinsvatnet til Hildal. Her kryssar veglinja Opo og går i tunnel med stigning 3.9% heile vegen til kryss mot E134 i Jøsendal. Krysset er planlagt ein snau kilometer sørvest for dagens kryss mellom Rv13 og E134 for å få plass til eit toplanskryss. Frå Lausasteinstunnelen til Hildal vert det g/s-veg på vestsida av vegen. Frå Hildal vil mjuke trafikkantar følgje dagens veg i blanda trafikk. Løysinga legg opp til at reisande frå Skare skal bruke ny veg og at eksisterande veg kan bli stengt vinterstid grunna rasfare. Sommarstid kan eksisterande veg nyttast som turistveg forbi Låtefoss. Alternativ 2 Alternativet er likt med alternativ 1 fram til tunnelinnslaget ved Hildal. Tunnellen vidare har her 4,11 % stigning opp til Espeland som ligg i vestre dalside vis-a-vis Låtefossen. Her går vegen 550 m i dagen før alternativet held fram i tunnel til same kryssingspunkt med E134 som alternativ 1. Løysinga for gåande og syklande blir lik som for alternativ 1. Ved Espeland ligg vegen i dagen som gir høve til utvikling av eit utsiktspunkt mot Låtefossen. Her vil og vegen til Skare kople seg på ny Rv13. Alternativ 3 Frå Lausasteintunnelen følgjer dette alternativet dagens veg heilt opp til Grønsdal. Vidare herfrå går vegen i tunnel med stigning 4, 87 % heilt fram til kryss mot E134. Krysset er flytta om lag 3 km mot søraust til gamlevegen via Utsikten. Ny gangog sykkelveg er planlagt langs vestsida av ny veg i dagen frå Lausasteintunnelen til Grønsdal. Vidare kan gåande og syklande nytte dagens veg mot E134. Dagens veg vil og verte nytta for turisttransport til Låtefoss. Om ein vel alternativ 3 må reisande frå Skare mot Odda reise via E134 om dagens veg vert stengd. Alternativ 4 Traseen er lik alt.3 fram til tunnelpåhogget ved Grønsdal. Herfrå går vegen i tunnel med stigning 3,96 % fram til litt nord for Låtefoss. Veglina kryssar her Opo og følgjer vestsida av elva eit stykke framfor Låtefossen. Vidare kryssar vegen Opo igjen og går i tunnel med 5 % stigning fram til kryss med E134 på -116-

117 Side 5/11 same stad som alternativ 3. Gang- og sykkeltrafikken skal løysast på same vis som for alternativ 3. Alternativet inneber påkopling til dagens veg til Skare ved dagsona ved Låtefossen. Her gjer løysinga det og mogleg å utvikle eit utsiktspunkt mot Fossen. Alternativ 5 Traséen følgjer dagens veg frå Lausasteintunnelen til Hildal. Her kryssar vegen Opo og går i tunnel på vestsida av Oddadalen med ei stigning på 4,68 % til Espeland. Herfrå får alternativet ei 1750 m lang dagsone med bru over dalen før vegen fortset i tunnel med 4,68 % stigning fram til same kryssområde mot E134 som alternativ 3 og 4. Alternativet kan legge til rette for rasteplass og utsiktspunkt mot Låtefossen frå vestsida av dalen. Ny gang og sykkelveg vil verte bygd frå Lausasteintunnelen til Hildal. Herfrå må gåande og syklande nytte dagens veg vidare mot E134. Alternativ 6 Alternativ 6 kom som resultat av høyringa av planprogrammet. Vegen følgjer same løysing som alternativ 3 og 4 fram til Grønsdal. Vidare går vegen i tunnel fram til like nord for Låtefoss før den kryssar dalen i ei dagsone forbi sjølve Låtefossen og går i ein relativt kort tunnel og dagsone forbi Skare før alternativet fortset i tunnel oppover mot eit kryssingspunkt mot E134 ved Grastjørn. Alternativ 6 har også med ei omlegging av E134 med ny tunnel mellom Grastjørn og Løyning, ei løysing som i prinsippet kan veljast uavhengig av traséalternativ for rv. 13 gjennom Oddadalen. Ny gangog sykkelveg vil etablerast langs ny veg frå Lausasteintunnelen fram til Grønsdal. Vidare vil gåande og syklande måtte følgje dagens veg. Denne vil også kunne nyttast som turistveg til Låtefossen, men kan verte stengd vinterstid grunna skredfare. Forkasta alternativ; 2B Statens vegvesen har ynskja å sjå på ei ny vegtraselinje før kommunedelplanen vart oversendt kommunen. Dette alternativet hadde i utgangspunktet same løysing som alternativ 2, men med ei anna løysing ved Jøsendal, der vegen ville få daglinje frå Jøsendalshagen fram til eksisterande kryss med E Konsekvensutgreiing Konsekvensutgreiinga er i hovudsak utarbeidd av Statens vegvesen sine konsulentar og det er laga delrapportar om: Kulturminne og kulturmiljø Nærmiljø og friluftsliv Landskap Risiko- og sårbarheitsanalyse Ut over dette er øvrige konsekvensar samt handtering av masseoverskot utgreidd. Vi vurderer dei ulike plantema som godt dokumentert og konsekvensutgreiingane som dekkande beslutningsgrunnlag for kommunedelplanen. Relevante tema vert nærare kommentert i punkt 3 Vurdering av regionale interesser. Ikkje prissette konsekvensar Ikkje prissette konsekvensar er samlekategori for konsekvensar som ikkje let seg enkelt kvantifisere i økonomisk betydning, slik som verknader for miljø og samfunn. Alle alternativa er vurdert til å ha særs negativ konsekvens for landskapsbilete. Alternativ 1 er rangert som best i høve landskapskonsekvensar fordi det berre er kryssing av Oddadalen ved Sandvin som gir særs stor negativ konsekvens (----). Det same gjeld for alternativ 2 og 5, men desse kjem noko dårlegare ut i andre område. Alternativ 3 er det tredje alternativet som berre oppnår særs negativ konsekvens for landskapsbilete éin stad, ved Grønsdal. Alternativ 4 og 6 oppnår (----) både ved Grønsdal og Låtefossen

118 Side 6/11 Skilnadane mellom alternativa er størst for deltema nærmiljø/friluftsliv og kulturminne. Alternativ 1 kjem best ut for begge tema. Skilnaden mellom alternativ 2 og 3 er minimal. Tabellen under syner at den største skilnaden går mellom alternativa 1-3 og 4-6 der sistnemnde er vurdert som markert dårlegare. Prissette konsekvensar Nytte-kostnadsanalyse er ei utrekning av den nytte og dei kostnadar, målt i kroner, som eit tiltak/alternativ vil føre til. Med unntak av alternativ 5 og 6 er òg dei prissette konsekvensane svært like. Alternativ 6 har lågast investeringskostnad, men låg netto nytte. Alternativ 5 har ein svært stor investeringskostnad (2489 mill kr.) og samstundes lågast netto nytte. Alternativ 1-2 har relativt samanliknbare prissette konsekvensar. Risiko og sårbarheit Resultatet av ROS-analysen syner at det ikkje er noko eintydig svar på kva alternativ som er best. Om ein berre ser på statistisk frekvens på ulukker, vil alternativ 1 vere best sidan det syner lengst tid mellom kvar ulukke med personskade. Alternativ 2 er nest best. Alternativ 4 er det einaste alternativet som kjem ut med uønskt hending vurdert til å vere ein kritisk risiko. Massehandtering Det er konkludert med tre ulike løysingar som kan vere aktuelle, der to ligg innanfor studieområdet. Det tredje, Åkrafjorden, ligg utanfor. Deponering ved attfylling av Grastjørn. Dette krev attfylling av store delar av eit vatn, men kan ta store mengder. Gjennom landskapsforming kan ein nytte massane til kryssutforming i samband med vegsystemet. Dette ligg ikkje i verna vassdrag. Ulempa er at deponiet ligg høgt, og at ein dermed må frakte mykje masse oppover i terrenget. Utfylling i Sandvinsvatnet. Dette har klare negative konsekvensar; som inngrep i eit verna vassdrag og i eit vakkert landskap. Trass dette vil ein kunne kombinere at alle massane kan transporterast nedover, gjennomføre rassikring og legge til rette for turisme (rasteplassar etc.). Løysingane for massehandtering er definert som ein del av tiltaket. Detaljar kring utforming og kapasitet vert utgreidd i neste fase av planlegginga

119 Side 7/11 Oversikt over alternative trasèar

120 Side 8/11 Rangering av alternativ og Odda kommune si tilråding I konsulenten (Norconsult) si rangering er det vist til at skilnadane mellom alternativa i hovudsak gjeld ikkjeprissette konsekvensar, særskilt gjeld dette kulturminne og nærmiljø/friluftsliv. Ny veg i området vil vere svært negativt for landskapet i Oddadalen gjennom å endre mykje på den situasjonen som er i dag. Det vil vere stor betring når det gjeld rasfare og dermed regularitet og framkomst i periodar med rasfare. Konsulenten har rangert Alternativ 1 som best i høve alle vurderingskriteria. Alternativ 2 er likevel vurdert som aktuell fordi skilnaden mellom alternativa er marginal i den samfunnsøkonomiske analysen og for ROS. Alternativ 2 kan verte vurdert som betre enn 1 på måloppnåing dersom ein vel å legge større vekt på måla om betre vilkår for pendlartrafikken mellom Skare og Odda sentrum og tilgjenge til Låtefossen. Dei andre alternativa er vurdert som dårlegare og vert ikkje tilrådd for vidare planavklaring. Statens vegvesen har vekta elementa noko annleis, og har rådd til at alternativ 2 vert lagt til grunn for reguleringsplanarbeidet for Rv 13 frå Jøsendal mot Odda. Dette er begrunna med følgjande: Vegen vil tene pendlartrafikken mellom Odda sentrum og Skare på ein god måte. For alternativ 2 vil noverande Espelandsvegen opp til ny E134 bli rusta opp og fungere som hovudtilkomst til Skare. Vegen skal sikre trygg og attraktivt tilgjenge til Låtefoss. For alternativ 2 vil verte opparbeid rasteplass/fotopunkt rett over Låtefoss. Utviklingskomiteen i Odda har i sitt vedtak tilrådd å arbeide vidare med alternativ 2. Vedtaket lyder slik: 1. Utviklingskomiteen legg kommunedelplan for Rv13 Jøsendal Odda sør og E134 Grastjørn Vektstasjonen ut på offentleg ettersyn. 2. Utviklingskomiteen anbefaler at det vert arbeidd vidare med alternativ Espelandsvegen må inngå i det vidare reguleringsplanarbeidet for alternativ Ved utarbeiding av reguleringsplan må det dokumenterast at elvekryssing ved Sandvin ikkje får oppdemmande effekt og aukar flaumrisiko for omliggande område. 5. Arbeidet med reguleringsplanen må omfatta heile området frå Lausasteintunnelen til Vektstasjonen på Seljestad. 6. Vegstandard må vera i samsvar med trafikkanalyser i aust-vest-utgreiinga. 7. Utviklingskomiteen forutset at dagens RV13 frå Sandvin til Skare vert halden open som turistveg i sommarhalvåret, og som sykkelveg/lokalveg opp til Vetrhus heile året. 8. Ein må tilrettelegga for rasteplassar langs traseen i Odda kommune, ved Låtefoss, heilt sør ved Sandvinsvatnet, Tjørnadalssanden og elles på attraktive plasser langs traseen. 3 Vurdering av regionale interesser 3.1 Generelt om planen Kommunedelplanen med konsekvensutgreiing og fagrapportar er grundig og gjennomarbeidd, og gir eit godt vurderingsgrunnlag. Odda kommune har vurdert at dette er omfattande nok til å gjere konkret val av trase. Planen vil vere grunnlag for detaljregulering. 3.2 Samordna areal og transport Tiltaka går hovudsak gjennom ubygde område og ingen av alternativa kjem i direkte konflikt med eksisterande eller planlagd arealbruk. Ingen av alternativa vil endre reisetida frå større bustad- og arbeidsmarknader i slik grad at vegen i seg sjølve vil utløyse behov for nye byggeområde. Eit mål med planen er å tene pendlartrafikken mellom Odda sentrum og tettstaden Skare på ein god måte. Skare har om lag 400 innbyggjarar har bustader, skule, barnehage, grendehus, kyrkje og butikk og eit par næringsverksemder. For alternativ 2 vil noverande Espelandsvegen opp til ny E134 bli rusta opp og fungere som hovudtilkomst til Skare. Dette alternativet er dermed det beste alternativet for dette lokalsamfunnet

121 Side 9/11 Ny rv. 13 gjennom Oddadalen kan auke etterspurnaden etter hytter i området ettersom ny veg gjev betre regularitet på strekninga Odda E Landskap Dalen mellom Sandvin og Steinaberg bru er spesiell i nasjonal samanheng, med heilskapen av fossar og stryk, vekslande med stille vassdrag og breie elvesletter. I rapporten om landskap er dalen delt inn i tre landskapsrom som alle har «Stor verdi». Alle trasèalternativa er vurdert til å ha særs negativ konsekvens for landskapsbilete. Spesielt konfliktfylt er kryssing av elvedelta ved Sandvin, utviding av vegareal og ny gangog sykkelveg i øvre delen av Grønsdal og nærføring til Låtefoss ved at ny veg blir bygd parallelt i dalsøkket. Tilrådd alternativ 2 kryssar Opo i viktig landskapsrom og dyrka mark ved Sandvin, går i tunnel vidare til Espeland med kryssing av kulturlandskap i kort dagsone før tunnel vidare til Jøsendalselvi. I KU-rapporten er lista opp ei rekkje avbøtande tiltak, m.a. forming av ny strandline langs Sandvinvatnet. Dette er forhold som må takast inn i arbeidet med detaljregulering. Reiseoppleving I rapporten om landskapsbilete er reiseoppleving vurdert spesielt. I forhold til 0-alternativet vil alle alternativa totalt sett få ei dårlegare reiseoppleving enn i dag. Grunnen er i hovudsak lange tunnelar, og dermed få synsinntrykk. Låtefoss er største attraksjonen og det er viktig å sørge for at denne vert synleg. Statens vegvesen seier i si tilråding at det for alternativ 2 vil bli opparbeid rasteplass/fotopunkt rett ovafor Låtefoss. Dette er vurdert av kommunen som det beste alternativet når det gjeld mogleg tilrettelegging av Låtefoss som turistmål. Med tanke på reiselivet vil det vere avgjerande å bevare utsikten til Låtefoss. Opplevinga vil ikkje bli den same som i dag, men dette kan delvis kompenserast ved å legge til rette for rasteplass og fotopunkt på motsett side av Opo. Vi støtter Odda kommune sitt ønske om at dagens RV13 frå Sandvin til Skare må haldast open som turistveg i sommarhalvåret, og som sykkelveg/lokalveg opp til Vetrhus heile året. Fylkesrådmannen kan slutte seg til tilrådinga av alternativ 2 under føresetnad av at det vert tilrettelagt for oppleving av Låtefossen. 3.4 Nærmiljø og friluftsliv Konsekvensutgreiinga viser eit skilje mellom alt. 1, 2 og 3 som har ulike grad av samla positiv konsekvens, og alt. 4, 5 og 6 som har ulik grad av samla negativ konsekvens. Det tilrådde alternativ 2 får samla sett ubetydeleg til liten positiv konsekvens og vert rangert som nr 3, men med middels negative verknader for Espeland og ved Sandvin. Det er gjort grundige vurderingar av konsekvensar for nærmiljø og friluftsliv, og fylkesrådmannen kjenner ikkje til at det er forhold som skulle tilseie at det tilrådde alternativ 2 vert frårådd. 3.5 Folkehelse Folkehelse skal etter lova vere eit vurderingspunkt i alle planar etter plan- og bygningslova. Det er mange faktorar som verkar inn på helse i befolkninga. I denne saka vil det i hovudsak vere nærmiljø, naturopplevingar, friluftsliv og tryggleik som er slike faktorar. Sjølv om folkehelse ikkje er eige punkt punkt i planen, vurderer vi det slik at temaet er dekka gjennom utgreiingar av dei øvrige tema i planen. 3.6 Kulturminne og kulturmiljø Kommunedelplanen og konsekvensutgreiing har gjeve 6 ulike alternativ til veglinje. Dette femnar om (1) som er 0 - alternativet og 5 nye. Med omsyn til landskap og kulturlandskap får alle alternativa ein verknad. KU definerer i alt 14 kulturmiljø som alle har viktige nasjonale og regionale kulturminne. Den faglege vurderinga som er gjort synest vera i tråd med dei retningsliner som gjeld. Det er likevel viktig å sjå dei kulturhistoriske verdiane i ein større samanheng slik at til dømes bygningsmiljø som ikkje er freda likevel kan vurderast som viktige ut i frå opplevingsverdi og lokal identitet

122 Side 10/11 Vi ser at det er lagt til grunn eit godt og grundig arbeid med kulturminne i planområdet. Sjølv om planane er i ei overordna form får vi ei god innføring gjennom kulturminnerapporten i dei ulike problemstillingane knytt til nasjonale og regionale kulturminneverdiar. Sjølv om traseane er grovmaska viser KU til at tre av alternativa (alternativ 3, 4 og 5) alt synest vera i konflikt med nasjonale kulturminneverdiar. Dette er då spor etter dei gamle vegane i området, deler av desse ligg i eit kulturlandskap der heilskapen er viktig å ta vare på. Alternativ 1, 2 og 5 går i eit område med kjente funn og er gitt eit stort potensial for nye funn. figur 1 Tabell over rangering Kulturmiljø (KU side 48) KU oppsummerer med at alternativ 1, 2 og 3 er minst negative for kulturmiljøa i planområdet. Alle alternativa vil i ei eller anna form kome i kontakt med kulturminneverdiar, men skal i liten grad verka svært negativt inn på eller øydeleggje kulturmiljø og kulturminne. Hordaland fylkeskommune legg til grunn at ein ved detaljplanlegging legg opp til å finna dei beste løysingane med omsyn til vegløysingar slik at vernet av og opplevingsverdien til dei kringliggande kulturminneverdiane vert best mogleg teke vare på. 3.7 Samferdsel Statens vegvesen og Odda kommune anbefaler at det vert arbeidd vidare med alternativ 2. Hordaland fylkeskommune har ansvaret for den offentlege kollektivtransporten i heile fylket. For å ivareta eit attraktivt og effektivt busstilbod er det viktig å unngå utbygging og vegsystem som krev at alle bussar og passasjerar må ut på lite attraktive omvegar. For lokal og regional kollektivtrafikk og Skoleskyss er det positivt at vegtrase frå Skare koplar seg på ny riksveg 13 ved Espeland. Her, ifølgje alternativ 2, går ny riksveg 550 meter i dagen mellom to planlagde tunnelar. Det er viktig at traseen mellom Espeland og Skare tar høgde for kollektivtrafikk i vidare planarbeid. Planstyresmakta bør konferere med Hordaland fylkeskommune/ Skyss med omsyn til framtidige løysningar for kollektivtrafikk. Samferdselsavdelinga tar atterhald om at vi ønskjer å uttale oss seinare i planprosessen. 3.8 Vilt og innlandsfisk Hordaland fylkeskommune er tildelt eit ansvar når det gjeld forvaltinga av haustbare, ikkje truga viltartar som jjort, elg og rådyr. I konsekvensutgreiinga, i delrapporten om naturmiljø, er det opplyst om at det er mykje hjort i området. Det er vist 8 forskjellige hjortetrekk som kryssar eksisterande veg, med fare for påkjørsle. Det framgår at opplysningane om hjortetrekk er framskaffa under planarbeidet og at tidlegare viltkartlegging i kommunen (MVA rapport 1/2011) ikkje omfatta kartlegging av hjortetrekk. Vi finn ikkje registreringar av hjorteviltpåkjørslar i planområdet i hjorteviltregisteret sin fallviltmodul, noko som ville gitt eit mykje betre grunnlag for å sjå kvar og når det faktisk har -122-

123 Side 11/11 skjedd påkjørsle av hjortevilt. Som påpeika i konsekvensutgreiinga vil dei ulike vegalternativa innebere at ein større del av vegen vert lagt i tunnel. Tunnellar vil eliminere faren for påkjørslar. Som påpeika i konsekvensutgreiinga vil dessutan siktrydding på utsette stader langs vegen vere eit godt avbøtande tiltak for å redusere talet på påkjørsel av hjortevilt. 4. Oppsummering Kommunedelplanen med konsekvensutgreiing og fagrapportar er grundig og gjennomarbeidd og gir eit godt grunnlag for vidare planarbeid. Ny vegløysing vil gi stor betring når det gjeld rasfare og dermed regularitet og framkomst, men ha stor negativ verknad for landskapet i Oddadalen. Med tanke på reiseopplevinga vil det vere avgjerande å bevare utsikten til Låtefoss. Opplevinga vil ikkje bli den same som i dag, men dette kan ein stykke på veg kompenserast ved å legge til rette for rasteplass og fotopunkt på motsett side av Opo. Det er vurdert 6 trasealternativ ut frå ikkje-prissette og prissette konsekvensar og både Statens vegvesen og Odda kommune har gått inn for alternativ 2, som går i tunnel frå Sandvin på vestsida av Opo, med opning ved Låtefossen og vidare i tunnel fram til påkoplingspunkt til E 134. Vi legg til grunn at det i det vidare arbeidet med detaljregulering vert lagt opp til å finna dei beste løysingane for veg, tunnelar, massedeponi og avbøtande tiltak i dei områda som vert råka. Vi støtter Odda kommune i kravet om opprusting av noverande Espelandsvegen slik at denne kan fungere som hovudtilkomst til Skare. Det er viktig at traseen mellom Espeland og Skare tar høgde for kollektivtrafikk i vidare planarbeid. Fylkesrådmannen tilrår å slutte seg til val av alternativ 2 ut frå vurdering av samla konfliktnivå og samfunnsnytte

124 PS149/15Ymse -124-

Vise mer