Lærende Regioner i Norge: et PRAKUT-prosjekt
|
|
- Thor Borge
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Lærende Regioner i Norge: et PRAKUT-prosjekt LR er et samarbeid mellom universitetene i Agder og Tromsø, høgskolene i Hedmark, Nord-Trøndelag og Sogn og Fjordane i tillegg til fylkesmennene, kommunene og Utdanningsforbundet i de fire regionene. Prosjektleder: Førsteamanuensis Göran Söderlund ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Dette PRAKUT-prosjektet (praksisrettet utdanningsforskning) undersøker grunnene til det som blir kalt Sogn og Fjordane-paradokset. Etter 2006 har Sogn og Fjordane, sammen med Oslo og Akershus, prestert på topp i nasjonale prøver i matematikk, norsk og lesing selv om inntekts- og utdanningsnivået i fylket er lavere enn det nasjonale gjennomsnittet. Hva kan være grunnene til at elever i Sogn og Fjordane likevel gjør det så bra? Dette er det spørsmålet 12 forskergrupper nå prøver å finne svar på. Bakgrunn og design Forklarende forskning forsøker å finne årsakssammenheng og korrelasjoner. Da kan en være opptatt av å undersøke nærmere om det er sammenheng mellom ulike variabler f.eks. undervisningsmetoder og elevenes karakterer. I dette tilfellet vil undervisningsmetoden være den uavhengige variabelen som vi undersøker effekten av, og elevenes prestasjoner den avhengige variabelen - den vi undersøker for å få svar på om metode A er bedre enn metode B. Gir de uavhengige variablene ulike utslag, kan vi trekke en konklusjon. Det kan f.eks. være at metode A er mer effektiv enn metode B. I prosjektet Lærende regioner gjør vi det helt omvendt - vi forsker baklengs. Vi har svaret på spørsmålet, den avhengige variabelen, nemlig at elever i Sogn og Fjordane år etter år gjør det bedre enn fylker med liknende befolkningsstruktur og forutsetninger. Nå ønsker vi å vite hvorfor: hvilke faktorer er det i den uavhengige variabelen fylke som kan forklare denne forskjellen? Enkelt og greit leter vi etter det som kan forklare Sogn og Fjordane-paradokset. I prosjektet sammenlikner vi fire fylker som har omtrent de samme forutsetningene når det gjelder befolkning, foreldrenes utdanning og sysselsetting: Aust-Agder, Oppland, Nord-Trøndelag og Sogn og Fjordane. Om eller når vi får svar på spørsmålet om årsaken til de gode resultatene på nasjonale prøver, dukker neste spørsmål opp: kan vi overføre noe av dette til skoler i andre fylker, og hva er det som er så unikt ved nettopp Sogn og Fjordane? Et viktig formål med LR-prosjektet er at det skal komme praktisk til nytte i utviklingsarbeidet på skolene det er med andre ord et PRAKUT-prosjekt. For å gjøre dette enklere har praksisfeltet, fylkesmannen, kommunen, Utdanningsforbundet og skoleledere vært involvert helt fra starten av. Det første møtet mellom praksisfeltet og forskerne var høsten Seinere har det vært møte mellom forskere og skolefolk ca. en gang i halvåret. Spørsmål, foreløpige funn og metoder er da blitt uformelt diskutert i såkalte work-shops. Sluttkonferansen for LR-prosjektet blir holdt i Oslo den mars De 12 forskergruppene som deltar i prosjektet, har søkt etter svar på spørsmålene sine på tre ulike nivå. Den følgende orienteringen om metoder og foreløpige resultat er organisert med utgangspunkt i disse nivåene. Det første nivået er samfunnet. Der har forskerne sett etter mer generelle kulturelle og strukturelle faktorer som kan tenkes å påvirke samfunnsutviklingen og kanskje også skolen. Det andre nivået er kommune og region der forskerne undersøker om det blir utviklet ulike regionale eller kommunale strukturer som kan forklare forskjellene mellom regionene. Det tredje nivået tar utgangspunkt i klasserommet eller den lokale skolen. 1
2 Skole og samfunn 1. Skolen som regionalt prosjekt eller Investigating the Lucky Loser (J. P. Knudsen). Prosjektet tar utgangspunkt i de svært gode skoleresultatene i Sogn og Fjordane og forsøker å analysere disse gjennom tre grep: 1. ved å se hvordan disse kan relateres til skoleprestasjoner i andre fylker, 2. ved å analysere dem i en inntaks-/uttaksmodell der spennet mellom oppslutningen om skolen som institusjon og oppnådde skoleresultat blir vektlagt og 3. ved å kople forståelsen av skolen i Sogn og Fjordane til en idealtypisk modell, vestlandsskolen, som del av det "vestlandske paradokset", nemlig at gode levekår og gode institusjoner ikke fullt ut henger sammen med sosioøkonomiske nivå. Prosjektet forklarer de gode målene for skolen i regionen, både for inntaks- og uttaksverdier, med en særegen sosial struktur kalt hierarkisk egalitarisme, og denne strukturens evne til å mobilisere i den historiske epoken som rommet det norske nasjonsbyggingsprosjektet. For Sogn og Fjordanes del innebar denne mobiliseringen at skole og språk ble viktige markører for alternative nasjonale forståelsesformer. Fylkets sterke stilling innenfor utdanning må ses på som en konsekvens av den særegne stilling skolen dermed fikk. Prosjektet konkluderer med at skolen i større grad enn i dag bør ses på som et regionalt prosjekt enn som et nasjonalt. Skoleprestasjonene i andre deler av landet kan også løftes dersom skolene her i større grad kan utvikles på regionale premisser. 2. Læreren som bygdehøvding (G. Yttri). I dette kapitlet stilles spørsmålet om lærerne i Sogn og Fjordane har en spesielt høy status. Om så er tilfellet, hva kan det komme av? Prosjektet undersøker spørsmålet historisk ved å se på studier av rekruttering til læreryrket fram til 1950, ikke bare for Sogn og Fjordane, men for alle fylkene. Et tydelig resultat er at i hele første halvdel av 1900-tallet var Sogn og Fjordane det fylket som hadde den desidert sterkeste rekrutteringen til læreryrket. Spørsmålet blir så om årsaken til denne regionale forskjellen kan være at rekrutteringen til læreryrket kan forklares med at lærerens stilling er sterkere i Sogn og Fjordane enn i andre fylker, noe som også tittelen på kapitlet antyder. Begrepet kulturell kapital kan bidra til å gi en forklaring. Spørsmålet er ennå ikke besvart, og fortsettelsen følger. 3. Finst det nynorske tospråksfordelar? (Ø. Vangsnes & G. Söderlund). Kan dei gode resultata på nasjonale prøvar i Sogn og Fjordane rett og slett skuldast at nynorsk er det dominerande skriftspråket i fylket? Dette er spørsmålet som blir stilt i dette kapitlet. Det korte svaret er eit ubetinga ja, men det som ligg til grunn for svaret, gjer spørsmålet litt meir komplisert. Born som veks opp med nynorsk som opplæringsmål, lærer bokmål samtidig, medan det motsette i liten grad er tilfelle. Nynorskelevar blir i stor grad eksponerte for bokmål allereie frå før dei byrjar å lesa og skriva, og det blir berre forsterka seinare. Eksponeringa for nynorsk er derimot til samanlikning minimal for dei aller fleste bokmålselevar fram til dei møter nynorsk som sidemål på ungdomsskulen. I skuleåret 2012/2013 hadde 97% av alle grunnskuleelevar i Sogn og Fjordane nynorsk som sitt skriftspråk, så om det finst ein positiv effekt av å vera toskriftspråkleg, bør det merkast i dette fylket. Til grunn for tanken om at det faktisk kan vera slik, ligg internasjonal forsking som viser at born som er tospråklege, har kognitive fordelar av det. Dette ser ein gjennom ulike former for psykometriske testar, og funna er vel etablerte og replikerte og gjeld stort sett for alle språk som er undersøkte. Noko som ikkje er undersøkt, er om dette gjeld også i tilfelle der ein berre har to ulike skriftspråk slik som i tilfellet med nynorsk og bokmål. Då vi undersøkte tilgjengeleg statistikk for dei siste fire åra, fekk vi mistanken vår bekrefta. Born frå nynorskkommunar presterte betre enn resten av landet når tala vart korrigerte for foreldra si utdanning, kvinneleg yrkesaktivitet og graden av eineomsorg. Effekten er ikkje veldig stor, men like fullt statistisk signifikant. Vi held for tida på med å samanstilla data frå psyokmetriske testar for å sjå om skilnadane også viser seg der. II. Tradisjoner og modeller i regioner og kommuner 4. Påvirker ulike styringssystem elevenes skoleprestasjoner? (L. B. H. Friestad). Prosjektet utforsker sammenhengen mellom utforming og bruk av styringssystem på skole- og skoleeiernivå og elevresultat. Det ble sendt ut en enquête om kommunens og skolenes styringssystem til et stort antall norske kommuner og skoler. Data fra enquêten ble senere koplet sammen med elevenes skoleresultat. I forkant av den kvantitative studien ble det gjennomført en case-studie i seks skoler og tre kommunar. Resultatene fra de statistiske analysene viser noen positive sammenhenger mellom hvordan resultatene fra nasjonale prøver brukes, og oppnådde resultater. Videre finner vi en positiv sammenheng mellom resultatene på nasjonale prøver og det at skolelederne har gode prosedyrer for evaluering av resultatene og at lærerne bruker dem. Studien undersøker om det er en sammenheng mellom kommuners bruk av målstyring og de elevresultater som oppnås i kommunen. I tillegg blir det undersøkt om regionale ulikheter i kommuners bruk av målstyring kan bidra til å forklare regionale forskjeller i elevprestasjoner. Analysene av sammenhengen mellom denne bruken av nasjonale 2
3 prøver og elevresultater viser at kommuner som har tallfestede målsetninger for nasjonale prøver, har høyrere resultater i gjennomsnitt for lesing og regning for femte trinn enn andre kommuner. Studiene som er gjennomført, indikerer en positiv sammenheng mellom det å ha mål for resultatene på nasjonale prøver, å diskutere disse i møter på tvers av skoler og oppnådde resultater. Det er verdt å merke seg at disse funnene gjelder generelt for hele landet. De forklarer ikke de regionale forskjellene som finnes mellom Sogn og Fjordane og andre fylker. 5. Skolen som forandringsinstitusjon - foreldrenes rolle. (H. Hernes). Denne studien undersøker foreldrenes rolle som aktører i skolenes endringsarbeid. Foreldrene blir derfor kalt sekundære brukere. Grunnen er at det er disse tre aktørene lærere/skole, elever og foreldre som sammen skaper forandringer, utvikler elevenes kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Studien har følgende problemstillinger: hvilken atferd utviser foreldre i sine relasjoner til lærere og skole, og hvilke forskjeller mellom foreldres atferd i relasjoner til lærere og skole finnes mellom Sogn og Fjordane på den ene siden og landet for øvrig på den andre siden? Resultatene av undersøkelsen viser et klart mønster i foreldrekontakt: høy grad av støttende foreldreatferd og høyere overfor barn enn overfor lærere/skole; lavere grad av utfordrende atferd og i mindre grad overfor lærere/skole enn overfor barna; moderat grad av kompenserende atferd; liten grad av premierende atferd; klare negative scores på avvikende og ignorerende atferd. Disse resultatene viser at det ikke er forskjeller mellom fylkene. Det er det samme mønsteret i Sogn og Fjordane som i de andre fylkene. Men det går an å slå fast at foreldrenes holdninger påvirker elevenes skoleprestasjoner. Et spørsmål som kan stilles er hva er effekt og hva er årsak? Er det slik at elever som gjør det bra blir oppmuntret av foreldrene, eller er det slik at denne oppmuntringen fører til at elevene gjør det bedre på skolen? 6. Eit lærande utdanningssystem? tilfellet Sogn og Fjordane (Ø. Glosvik). Sidan slutten av 90-talet har Sogn og Fjordane som utdanningssystem fungert på ein noko annan måte enn fylke vi kan samanlikne oss med. I denne studien er utdanningssystem definert som relasjonane mellom aktørane som deltek i det. I denne meininga peikar fylket seg ut på desse områda: For det første gjennom ein tradisjon og ein struktur for tette dialogar mellom sentrale aktørar innanfor skulesystemet: skuledirektør, dekan for lærarutdanninga ved HiSF, leiar for Utdanningsforbundet, sentrale, kommunalsjefar for skule- og oppvekst og KS. Dette er ikkje eit beslutningssystem, men ein arena for verkemiddelsamordning og politikkutforming. For det andre er det eit system som fungerer på kommunane 3 sine premissar, utdanningspolitikken blir iverksett med omsyn til skuleeigarnivået. For det tredje er det eit system for omfattande etter- og vidareutdanning av lærarar som går vidare og lengre enn det statens eige system legg opp til. For det fjerde er systemet ei arbeidsform prega av det ein kallar lærande møte. Utgangspunktet var eit ønske om å utfordre kommunane til å ta ansvar for skuleutvikling på ein langt meir dynamisk og konstruktiv måte enn møte mellom statsforvaltninga og kommunesektoren vanlegvis legg opp til. Dei gode skuleresultata i Sogn og Fjordane er ikkje eit resultat av dette systemet, heller har resultata bidrege til at systemet er blitt styrka og verdien av det er blitt underbygd. Studien byggjer på kvalitative data, og resultatet blir presenterte som modellen «eit lærande utdanningssystem». 7. Skoleekstern kultur og skoleresultater (K. J. Horrigmo). Dette er en case-studie der kommuner med bedre eller dårligere resultat enn forventet på nasjonale prøver er valgt ut for å se om den lokale kulturen kan forklare forskjeller i skoleresultatene. Datainnsamlingen har bestått av gruppeintervju med elever i 10. klasse ved tre skoler i to kommuner. En gruppe lærere ved hver skole er også intervjuet. I tillegg har det vært samtaler med representanter for skolens ledelse og personer ellers som har relevant kunnskap om stedet. Resultatet viser forskjeller mellom kommuner. Dette kan knyttes til næringslivsutvikling. Derfor er navnene Skogsland og Kystland valgt. Det mest iøynefallende funnet mellom de to kommunene knytter seg til grad av formidlet fellesskap. Kystland kan beskrives som et enhetlig og velintegrert samfunn der man kan si at tilknytningen til bygdelaget og overbygning mellom andre bygdelag fungerer godt. Samfølelsen poengteres ofte. Elevene sier selv at de ikke grupperer seg. Lærerne er også opptatt av at elevene skal være takknemlige for at de har vokst opp akkurat her. I Skogland er det uenigheter som gjør at samtalen flyter mindre lett. Bruken av ord som de og dere går igjen når en etterspør for eksempel hva som skjer på fritida. Det finns mye positivt arbeid for barn og unge som skjer ute i de forskjellige bygdelagene, men man har i mindre grad fått til en tverrgående forbindelse mellom bygdelagene. I Skogland formidles et inntrykk av sterk tilknytning til bygdelagene og det man kan tolke som liten grad av tverrgående forbindelser. Dette kan gi få felleserfaringer for barn og ungdom, noe som kan tenkes å virke inn på kommunikasjonen. Den sterke tilknytningen til bygdelagene kan fungere som en tilbaketrekking som gjør at Skogland fremstår som en mer fragmentert kommune - en fragmentering som elevene trekker med inn i klasserommet. Dette kan kanskje også forklare de små uenighetene som tar tid og fokus fra samtalen eller oppgaven. Når elevene i Kystland har flere hendelser og historier å berette om
4 hele kommunen, er dette nesten fraværende i Skogland. På bakgrunn av disse funnene kan en spørre om det er noe som indikerer at elevenes opplevelse av felleskap og elevenes felles forståelsesrammer er forskjellige i de to kommunene? Er det en underliggende stolthet og kjennskap til hjemstedet som er forskjellig? 8. Lærarkompetanse og skuleresultat (T. Myklebust & A. Norstein). HiSF har i meir enn ti år tilbydd minst 30 studiepoeng i matematikk som vidareutdanning for lærarar og fordjupingsemne for eigne studentar. Denne studieforma, der deltidsstudentar tek vidareutdanning medan dei er i arbeid, er noko som har vorte meir vanleg dei seinare åra. På denne bakgrunnen ynskte vi å undersøke om ei mogleg forklaring på dei gode elevprestasjonane i Sogn og Fjordane kunne ha samanheng med eit høgt utdanningsnivå hjå lærarane i fylket. Tidlegare studiar har vist at det er ein samanheng. Vi har difor samla inn data som viser utdanningsnivået til lærarar i matematikk på 8., 9. og 10 trinn. Dette har vi samanlikna med gjennomsnittskarakteren som klassen oppnådde i matematikk ved grunnskuleeksamen. Resultata visar ein ikkje-lineær samanheng mellom læraren si utdanning og eksamensresultat. Det ser ut som effekten av læraren si utdanning aukar mest for dei første studiepoenga, og det er kanskje ikkje overraskande. Forklaringsvariablane: i) andelen kvinner i kommunen med minst vidaregåande skule; ii) talet på elevar i klassen og iii) utdanning til læraren, viser alle signifikant effekt. Men konklusjonen er likevel at utdanningsnivået til lærarane ikkje forklarar forskjellen mellom fylka. Heller ikkje klassestorleiken og andelen kvinner i kommunen med minst vidaregåande forklarar forskjellen mellom fylka. Det kjem av at ingen av desse variablane er veldig ulike i desse fylka. III. På skolen og i klasserommet 9. Mestringsforventninger og regionale forskjeller (K. Sørlie, I. Syse & G. Söderlund). Mestringsforventninger (MF), eller self-efficacy beliefs, er individers forventninger til å kunne utføre de nødvendige handlingene for å lykkes med bestemte oppgaver (Bandura). MF er viktige fordi de påvirker individers oppfatning av kontroll over egen læring og prestasjoner, og kan påvirke de handlingene som er nødvendige for å oppnå et mål. MF påvirker interesse og vilje til å engasjere seg i oppgaver, og tanker og handlinger når man jobber med oppgaven, som for eksempel målsetting, innsats og utholdenhet. MF er derfor viktige i skolesammenheng, der en av lærerens viktige oppgaver er å vekke og støtte elevenes motivasjon for å engasjere seg med skolefag. MF påvirker også følelsene knyttet til oppgaver, både 4 stress og positive emosjoner. Elever med høye MF har en tendens til å søke utfordringer som fører til høyere kompetanse. I matematikk er MF knyttet til prestasjoner i utallige studier. Etter å ha kontrollert for faktorer som kognitiv evne, tidligere erfaringer og karakterer, er det funnet at MF påvirker matematikk-prestasjoner. Det er også funnet at prestasjoner i matematikk påvirker MF. Denne studien undersøker om regionale forskjeller i MF kan vare en delforklaring til de gode resultatene i Sogn og Fjordane. Vi har studert elevers MF knyttet til nasjonale prøver i regning for å få svar på dette. Resultatene indikerte at noe av de regionale forskjellene i resultater på nasjonal prøver i regning kan henge sammen med regionale forskjeller i mestringsforventninger. Videre ser det ut til at regionale forskjeller i MF varierer som en funksjon av kjønn: jenter i Sogn og Fjordane hadde høyere MF enn jenter i de andre regionene, mens ingen forskjeller ble funnet mellom gutters MF i de fire regionene. Det er mange faktorer som påvirker mestring i skolen, og i denne studien forklarte MF ca. 16% av variansen i resultater når andre faktorer var holdt konstant. Dermed er det rom for å vurdere andre forklaringsmodeller, ikke minst om det finnes bakenforliggende faktorer som påvirker elevprestasjoner som også påvirker gutter og jenters MF. En fortsettelse på prosjektet blir å studere kildene til MF i klasserommet gjennom observasjoner og intervjuer. 10. Klasseromskommunikasjon KLARAS (I. Willbergh, J. H. Midtsundstad & T. S. Aasebø). Hensikten med studien er å belyse hvordan skolens kjernevirksomhet, undervisning, kan bidra til å forklare hvorfor Sogn og Fjordane har bedre elevresultater enn Aust-Agder på nasjonale prøver (NP). I hvilken grad kan den faglige samtalen i fellesundervisning i ungdomsskolen i Aust-Agder og Sogn og Fjordane oppleves som meningsfull undervisningskommunikasjon? Hvordan samsvarer dette med prestasjonsnivå på NP? Utvalget av skoler er basert på kommunens resultat på NP for å hindre at sosioøkonomiske effekter slår ut. Studien er gjennomført som en kvalitativ casestudie på fire ungdomsskoler. Studien viser at undervisningskommunikasjonen er «meningsfull» når den skapes av lærere og elever i samarbeid, det vil si når elevene deltar med sine erfaringer og opplevelser knyttet til faginnhold. Den skolen med sterkest innslag av meningsfull undervisningskommunikasjon i studien, er skolen med prestasjoner høyere enn forventet på NP i utvalget fra Sogn og Fjordane. Skoler med dårlige resultater på NP ble preget i større grad av IRE struktur på samtalen (Initiation-Response-Evaluation) dvs.
5 lærerne spør, elevene svarer og læreren evaluerer svaret. En kritisk diskursanalyse av språkbruken på to av skolene, nærmere bestemt Sogn og Fjordane-skolen, preget av meningsfull undervisningskommunikasjon, og Aust-Agder-skolen, preget av IRE-samtale, viser forskjeller mellom vokabular brukt på faginnhold, og spørreformer på de to skolene som støtter forskjellen mellom menings- og danningsorientering og evaluerende IRE-struktur på samtalen. 11. Praksis på skoler med gode resultater på nasjonale prøver (K. Lyngsnes). På skoler med gode resultater gjennom mange år er prestasjonene gode for bredden av elever. Dette kan forstås slik at disse skolene i utstrakt grad har lyktes med å få til en opplæring som gir godt læringsutbytte for elevmangfoldet. Formålet med å studere slike skoler er å få fram forskningsbasert kunnskap om denne opplæringen og belyse likheter og forskjeller mellom skoler, samtidig som resultatene også skal kunne bidra til utvikling av praksis ved andre skoler. Følgende hovedproblemstilling ble formulert: Hva kjennetegner pedagogisk tenking, klasseromspraksis og ledelse ved skoler som over tid skårer høyt på nasjonale prøver? Prosjektet utforsket praksisarkitekturen på sju skoler. Både praksis, forståelsene som var vevet inn i den og de betingelsene for praksis som eksisterte på skolene, ble studert. For å få tak i disse dynamiske og dialogiske prosessene prøvde vi å fange inn både sayings, doings og relatings slik de framkom gjennom læreres, elevers og skolelederes erfaringer, opplevelser, forståelser og tenking og gjennom praksis i klasserom. De sju skolene framtrer med mange ulikheter, men fellestrekkene er framtredende. Gjennom våre analyser utviklet vi fire kjernekategorier som hver for seg illustrerer vesentlige sider ved skolenes praksisarkitektur, men som samtidig henger sammen. Kategorien tett på elevenes læring framkom tidlig. Dette viser seg blant annet i arbeidet med resultatene fra nasjonale prøver. Søkelyset rettes alltid mot enkeltelevers og/eller hele elevgruppas læring. En annen kjernekategori som preger praksisarkitekturene er analyse og refleksjon. Her kan også etterarbeidet med resultatene tjene som eksempel. Hva resultatene kan gi av innsikt i elevenes kompetanse, analyseres og kan anvendes til å forbedre undervisningen. Kategorien utviklingsorientert stabilitet favner ambisjonene skolene har om å utvikle seg. Men det eksperimenteres ikke med nye arbeidsmåter eller organiseringsformer. Til sist samarbeid og fellesskap selv om den er vevd inn i de andre. Ved alle skolene er betoningen av fellesskapet gjennom f.eks. felles mål, felles utvikling, felles videreutdanning, erfaringsdeling, kunnskapsutvikling og opplevelsen av å være en «vi-skole» sterkt framtredende. 12. Læringsmiljøets betydning (T. Nordahl & H. Knudsmoen). Hovedformålet med delprosjektet i lærende regioner har vært å studere en mulig sammenheng mellom læringsmiljøet i skolen i bred forstand og elevenes læringsutbytte Det er gjennomført ved å foreta en kvantitativ spørreundersøkelse for å innhente informasjon om hvordan ulike aktører i skolene oppfatter og opplever læringsmiljøet. Følgende forhold i skolen defineres som vesentlige faktorer i læringsmiljøet: Læreren som leder innebærer at læreren har et ansvar for å lede undervisningen og det sosiale fellesskapet; Relasjoner mellom elev og lærer, det sosiale forholdet som eksisterer mellom lærer og elev; Relasjoner mellom elever, de sosiale relasjonene som eksisterer mellom elevene; Bruk av regler og normer i skolen, de som faktisk betyr noe for elevenes utvikling; Elevsyn og forventinger til læring, læringstrykket, de forventningene og det engasjementet som er relatert til sosial og faglig læring; Samarbeid mellom hjem og skole, den dialogen som foregår mellom foreldre og lærere, og den hjelp, støtte og oppmuntring foreldrene gir til egne barns skolegang. Resultatet viser svært små forskjeller mellom fylkene på alle punktene bortsett fra det som handler om foreldrenes rolle og interesse for skolen og barnets skolearbeid. Foreldre i Sogn og Fjordane viser gjennomgående større engasjement når det gjelder disse variablene enn foreldre i de andre fylkene. Da handler det om mer informasjon og kontakt med skolen, dialog om pedagogikk og foreldrestøtte generelt. Hva som skaper dette engasjementet, er ikke undersøkt, men kanskje kan resultatene fra de andre prosjektene forklare dette? Teksten er sammenstilt av Göran Söderlund og Ingrid Syse 5
Lærende regioner Skoleledersamling 28.11.2013
Lærende regioner Skoleledersamling 28.11.2013 Forskningsprosjekter «Lærende regioner» 12 delprosjekter Forskere ved Høgskolen i Sogn og Fjordane, Høgskolen i Nord- Trøndelag, Universitetet i Agder, Høgskolen
DetaljerMestringsforventninger i matematikk. Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund
Mestringsforventninger i matematikk Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund Plan Generelt om mestringsforventninger Hva er mestringsforventninger? Hvorfor er de viktige? Fase 1 av
DetaljerSamarbeid mellom hjem og barnehage/skole. Thomas Nordahl 10.03.15
Samarbeid mellom hjem og barnehage/skole Thomas Nordahl 10.03.15 Hva er samarbeid med foreldre? (Semke & Sheridan, 2010) Samarbeid viser til foreldres kommunikasjon med skole/barnehage og deres støtte
DetaljerEleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08
Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom
DetaljerEVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER
Detaljer«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås
«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering
DetaljerBarn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13
Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole Thomas Nordahl 12.03.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål
DetaljerÅrsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk
Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student
DetaljerBarnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)
Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,
DetaljerForeldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling. Thomas Nordahl Ål 18.10.11
Foreldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling Ål 18.10.11 Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen
DetaljerSAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014
SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/91-1 Arkiv: B65 Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens
DetaljerSatsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling
Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling INNHOLD Innføring av grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving, klasseledelse Rundtur i nettressursene Verktøy for implementering
DetaljerSaksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym
DetaljerEit lærande utdanningssystem?
07.Mai 2015 Øyvind Glosvik: Eit lærande utdanningssystem? 1 http://www.utdanningsnytt.no/magasin/2015/mysteriet-i-vestsogn-og-fjordane-er-fylket-som-forundrar-forskarane/ Mitt prosjekt: Kva er «annleis»
DetaljerSeljord kommune PLAN FOR SAMARBEID OM OVERGANG FRÅ BARNEHAGE TIL SKULE / SFO BARNESKULE - UNGDOMSSKULE I SELJORD KOMMUNE 18.12.14
Seljord kommune PLAN FOR SAMARBEID OM OVERGANG FRÅ BARNEHAGE TIL SKULE / SFO BARNESKULE - UNGDOMSSKULE I SELJORD KOMMUNE 18.12.14 1 Innhold 1. Forord..3 2. Plan for overgang mellom barnehage og skule årshjul....4
DetaljerLæringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl 29.01.15
Læringsmiljøets betydning Thomas Nordahl 29.01.15 Forståelse av læringsmiljø Undervisning Ytre rammefaktorer Elevforutsetninger Læringsmiljø Lærings- utbytte Faktorer i læringsmiljøet Med læringsmiljøet
DetaljerOlweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016
Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016 Systemarbeid ligg i botnen. Arbeid mot mobbing med gode system og god struktur, vert gjennomført der vaksne er i posisjon inn mot elevane, og har
Detaljer«Og så er det våre elever»
«Og så er det våre elever» Prosjektet Hand i hand (Eksplorativ studie i to kommuner, en i Sogn og Fjordane og en valgt blant 420 kommuner i Norge) Kirsten Johansen Horrigmo Universitetet i Agder Grunnsyn
DetaljerMotivasjon, mestring og muligheter. Thomas Nordahl 15.10.14
Motivasjon, mestring og muligheter Thomas Nordahl 15.10.14 Grunnskolen har aldri tidligere vært så avgjørende for barn og unge sin framtid som i dag. Skolelederes og læreres yrke og praksis er langt mer
DetaljerPåvirker ulike styringssystem elevenes skoleprestasjoner? Oslo 12.-13. mars 2013. Liv Bente Hannevik Friestad Førsteamanuensis. dr.
Påvirker ulike styringssystem elevenes skoleprestasjoner? Oslo 12.-13. mars 2013 Liv Bente Hannevik Friestad Førsteamanuensis. dr.oecon Innhold Bakgrunn Om delprosjektet Delstudie 1: Skolenes bruk av NP-resultatene
DetaljerPraksis på skoler med gode resultater på nasjonale prøver Hovedproblemstilling:
Praksis på skoler med gode resultater på nasjonale prøver Hovedproblemstilling: Hva kjennetegner praksis på skoler som over tid skårer høyt på nasjonale prøver? Når det målbare teller. Vi lever i «an age
DetaljerUNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT
UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom
DetaljerPresentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.
Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.09 Forskningsprosjekt Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer.
DetaljerLæringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune.
Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Fire skular var i perioden januar 2012 t.o.m. juni 2013 med i Utdanningsdirektoratet si satsing Vurdering for Læring (VfL). Målsetjinga var utvikling av ein vurderingskultur
DetaljerPLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE
PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen
DetaljerHva kan en lære av Lærende Regioner? Innlegg på avslutningskonferansen Oslo 13.3.15
Hva kan en lære av Lærende Regioner? Innlegg på avslutningskonferansen Oslo 13.3.15 Disposisjon Mitt fokus er hvordan LR-resultater kan være til hjelp for dem vil skape bedre kvalitet i undervisning: Det
DetaljerTiltaksplan 2009 2012
Tiltaksplan Tiltaksplan for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Revidert 2011 Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Innleiing Grunnlaget for tiltaksplanen for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa
DetaljerSTIMULERINGSMIDLAR FOR 2013
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206348-10 Arkivnr. 545 Saksh. Isdal, Sigrid Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 09.04.2013
Detaljer3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING
3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING PRINSIPP 1 Barna/elevane får eit variert, aktivt og stimulerande tilbod med fokus på læring Kvart barn/elev møter forventningar om
DetaljerLærarkompetanse og skuleresultat. Terje Myklebust og Anne Norstein
Lærarkompetanse og skuleresultat Terje Myklebust og Anne Norstein Bakgrunn Sogn og Fjordane har satsa mykje på vidareutdanning av lærarar de siste ti åra Nedgang i studenttalet ved Høgskulen ga rom for
DetaljerStyresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012
Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte
DetaljerAnalyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015
Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015 Sammendrag I snitt presterer elevene likt i engelsk og regning i 2014 og 2015. Endringen i prestasjoner fra 2014 til 2015 i engelsk
DetaljerPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012
PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk
DetaljerMed spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart
Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart Med spent forventning... Skulestart er ei stor hending for alle barn. Dei aller fleste barn og foreldre ser fram til
DetaljerStrategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018
Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet
DetaljerKom i gang med skoleutvikling
Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Nordskogen skole i uke 43/2015 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen
DetaljerOBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN
OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt
DetaljerNOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020
NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan
DetaljerLP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)
3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer
DetaljerSTYRESAK: DATO: 3. desember 2015 SAKSHANDSAMAR: Mona Høgli SAKA GJELD: Omdømemåling 2015 STYREMØTE: 14.12.2015 FORSLAG TIL VEDTAK
STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Bergen HF DATO: 3. desember 2015 SAKSHANDSAMAR: Mona Høgli SAKA GJELD: Omdømemåling 2015 STYRESAK: 88/15 O STYREMØTE: 14.12.2015 FORSLAG TIL VEDTAK Styret
DetaljerForeldreforum - «foreldre som ressurs».
NES KOMMUNE «Det gode liv der elvene møtes» Foreldreforum - «foreldre som ressurs». Oppdrag angitt i Løft- planen: Skoleadministrasjonen starter arbeidet med å utvikle innholdet i den gode foreldreskolen
DetaljerSæravtale om veiledarfunksjon for nyutdanna lærarar.
Særavtale om veiledarfunksjon for nyutdanna lærarar. Den 4.01.2011 vart det gjennomført forhandlingar om lokal særavtale for tilsette i kap 4C mellom Hjelmeland kommune og Utdanningsforbundet Hjelmeland
DetaljerPedagogisk plattform
Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:
DetaljerNynorsk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse
Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Skolespørjeskjema 4. klasse Rettleiing Skolen din har sagt seg villig til å vere med i TIMSS 2003, ein stor internasjonal
DetaljerHva er en god skole? Thomas Nordahl
Hva er en god skole? Thomas Nordahl 09.06.17 Andel av 24-åringer på trygde- og stønadsordninger Fullført og bestått vgo Ikke fullført vgo Sum 2,8 % 20,5 % Senter for praksisrettet utdanningsforskning
DetaljerKompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)
rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner
DetaljerSosiale forskjeller på ungdomstrinnet
Sosiale forskjeller på ungdomstrinnet av anders bakken Foreldres utdanning spiller en viktig rolle for hvordan elevene presterer på skolen. Samtidig ser man at ulik sosial bakgrunn ser ut til å spille
DetaljerSandeid skule SFO Årsplan
SFO Årsplan Telefon: 48891441 PRESENTASJON AV SANDEID SKULE SIN SFO SFO er eit tilbod til elevar som går på i 1. til 4. klasse. Rektor er leiar av tilbodet. Ansvaret for den daglege drifta er delegert
DetaljerDet norske utdanningssystemet - struktur
Regionale kompetanse-og kjønnsforskjeller i norsk grunnskole. Relevant for svensk utdanning? s.e.skonberg@stromstadakademi.se skonberg@skonberg.no Det norske utdanningssystemet - struktur Grunnskole 10
DetaljerTeknisk rapport og analyse av resultat frå Nasjonale prøvar i engelsk 2008
Teknisk rapport og analyse av resultat frå Nasjonale prøvar i engelsk 2008 V/Eli Moe, UiB, april 2009 I rapporten har vi prøvd å gi opplysningar om dei nasjonale prøvane i engelsk lesing 2008, både for
DetaljerGLEDEN VED Å MESTRE!
GLEDEN VED Å MESTRE! Foreldreskole Skolen skal sørgje for samarbeid med heimen jmfr Opplæringslova 1-1 og 13-3d. Foreldresamarbeidet skal ha eleven i fokus og bidra til eleven sin faglege og sosiale utvikling.
DetaljerReiskap for læring - god vurdering styrkjer læringa. Haugesund 31. oktober Kjersti Flåten Utdanningsdirektoratet
Reiskap for læring - god vurdering styrkjer læringa Haugesund 31. oktober Kjersti Flåten Utdanningsdirektoratet Individuell vurdering i kontekst http://www.udir.no/utvikling/kvalitet-iopplaringen/ Hva
DetaljerNasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015
Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015 Resultater fra nasjonale prøver på 5. trinn høsten 2015 er nå publisert i Skoleporten. Her er et sammendrag for Nord-Trøndelag: - I snitt
DetaljerMetodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål
Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Hva er en metode? En metode er et redskap, en fremgangsmåte for å løse utfordringer og finne ny kunnskap Metode kommer fra gresk, methodos:
DetaljerMatematikk 1, 4MX15-10E1 A
Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag
DetaljerHelge Hernes Universitetet i Agder. Skolen som forandringsinstitusjon. foreldrenes rolle
Helge Hernes Universitetet i Agder Skolen som forandringsinstitusjon - foreldrenes rolle Barn 6 år Ungdom 16 år Annerledes mennesker m.h.t. kunnskaper, ferdigheter og holdninger for å mestre sine liv og
DetaljerNasjonale prøver 2014. GODESET SKOLE skoleåret 2014-2015
Nasjonale prøver 2014 GODESET SKOLE skoleåret 2014-2015 Fakta om nasjonale prøver Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing, regning
DetaljerStrategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap
Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom målrettet arbeid på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivåer
DetaljerEn forskningsbasert modell
En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den
DetaljerPLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019
PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del
DetaljerBRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206699-9 Arkivnr. 545 Saksh. Svendsen, Anne Sara Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato
DetaljerResultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl
Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Thomas Nordahl 24.08.11 Utfordringer i utdanningssystemet Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen
DetaljerAnalyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.
Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Tiltaket Realfagskommuner inngår i den nasjonale realfagsstrategien
DetaljerPLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE
Kultur og oppvekst PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE KAP. 1. SØKNADSRUTINER FOR SPESIALUNDERVISNING FOR SKULEN OG SPESIALPEDAGOGISK HJELP BARNEHAGEN. 1.0 INNLEIING Det er viktig å utvikle
DetaljerRådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013. Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma
Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013 Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma Unge arbeidssøkjarar (16-24 år) Kven er dei som står utanfor arbeidsmarknaden og er registrert hos NAV? Kjelde: Arbeid
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Resultater fra elevundersøkelsen høsten 2014. Utv.saksnr Utvalg Møtedato Utvalg for oppvekst, helse og velferd 24.02.
Arkivsak: 2015/241-1 Arkiv: A20 Saksbehandler: Sven Erik Dølvik SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Utvalg for oppvekst, helse og velferd 24.02.2015 Resultater fra elevundersøkelsen høsten 2014 Rådmannens
DetaljerArbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.
Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg
Detaljerå gjenkjenne regning i ulike kontekster å kommunisere og argumentere for valg som er foretatt
13. mai 2014 å gjenkjenne regning i ulike kontekster å velge holdbare løsningsmetoder - gjennomføre å kommunisere og argumentere for valg som er foretatt tolke resultater kunne gå tilbake og gjøre nye
DetaljerSensurveiledning til skriftlig eksamen i Matematikk 1, 1-7
Sensurveiledning til skriftlig eksamen i Matematikk 1, 1-7 24. mai 2011 Oppgavesettet besto av 3 oppgaver. Alle oppgavene skulle besvares og svarene begrunnes. Oppgavene telte i utgangspunktet som vist
DetaljerUtdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013
Utdanningsforbundet Østfold Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Forholdet nasjonalt - internasjonalt Tradisjonelt var utdanning sett på som et ensidig nasjonalt anliggende Slik er det ikke
DetaljerLekser. Trondheim 3. sept. 2013. Sigrun Aamodt
Lekser Trondheim 3. sept. 2013 Sigrun Aamodt Lekser / hjemmearbeid Hvorfor lekser? Hva skal innholdet være? Skal alle ha lik lekse? Hvor lenge skal man arbeide? Foreldreinvolvering Minoritetsspråklig ungdom
DetaljerMed mappe som møteplass. Samarbeid for elevens læring i overgangen mellom ungdomstrinn og videregående skole
Med mappe som møteplass Samarbeid for elevens læring i overgangen mellom ungdomstrinn og videregående skole Praksisrettet utdanningsforskning til nytte for hvem? 08.11.10 Sesjon D: Tilrettelegging for
DetaljerBRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR
TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer
DetaljerDitt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering
Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk
Detaljer«Mestringsforventningar»
Presentasjon av korleis lærararar og leiar på Førde barneskule har opplevd gjennomføringa av forskingsprosjektet: «Mestringsforventningar» Therese Helland- rektor Førde barneskule Mestringsforventningar
Detaljer9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane.
1 Øystese barneskule Innleiing: September-2012 9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. Skulen skal aktivt driva eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremja
DetaljerAnne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013
Dialogkonferanse Ungdomstrinn i utvikling Kompetansebasert skoleutvikling Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Hamar kommune Ca. 30.000 innb. 1 Opplæring og oppvekst Satsing på ungdomstrinnet Vurdering
DetaljerÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn
ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn Mål fra Kunnskapsløftet Utforskaren: 1. Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planleggje og gjennomføre ei undersøking og drøfte funn og resultat
DetaljerMatematisk samtale og undersøkingslandskap
Matematisk samtale og undersøkingslandskap En visuell representasjon av de ulike matematiske kompetansene 5-Mar-06 5-Mar-06 2 Tankegang og resonnementskompetanse Tankegang og resonnementskompetansen er
DetaljerVELKOMMEN TIL TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE
VELKOMMEN TIL TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE Fakta om skulen Ny i 2010 Ca 450 elevar 2012-2013 2013 Ca 60 lærarar og 10 assistentar/b.&u.arb Rektor og 3 avdelingsleiarar Miljøterapeut og 2 rådgjevar/sosiallærarrar
DetaljerPraksisplan for Sørbø skole, master spesped
Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Velkommen til praksis på Sørbø skole. Vi ønsker å være med på veien din mot en av verdens mest spennende og utfordrende jobber. Du vil få prøve ut læreryrket
DetaljerKort om føresetnadene for folketalsprognosen
Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar
DetaljerUlikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,
Ulikheter og variasjoner Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, 11.10.10 Utvalg og svarprosent Utvalg Antall Svarprosent Elever og klasselærers vurdering av elevene
DetaljerGjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:
Prosjektplan: Mål for skuleutvikling i Lærdal kommune 1. Bakgrunn og føringar Lærdal kommune har delteke i organisasjonsutviklingsprogramma SKUP 1 og 2, som Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar med
DetaljerLP-modellen. En strategi for å utvikle gode læringsmiljø i skoler med hensiktsmessige betingelser for både skolefaglig og sosial læring hos elevene
LP-modellen En strategi for å utvikle gode læringsmiljø i skoler med hensiktsmessige betingelser for både skolefaglig og sosial læring hos elevene Ann Margareth Aasen, Høgskolelektor Problemstillinger
DetaljerAkershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene
UNG I ARBEID FORORD Denne rapporten tar for seg den nåværende situasjonen til våre medlemmer som nettopp har startet sin karriere i arbeidslivet. Tallene er hentet fra lønnsundersøkelsen til Econa som
DetaljerSPRÅKVERKSTED. på Hagaløkka skole
SPRÅKVERKSTED på Hagaløkka skole Språkverkstedet er en strukturert begrepslæringsmodell for barn og unge med ulike språkvansker. Modellen ble utprøvd i flere barnehager og skoler i Sør-Trøndelag i 2008/2009,
DetaljerVedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44
Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal
DetaljerKVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN
KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor
DetaljerSpredningsprosjektet i Rogaland - en ny modell for læring av tilsyn?
Spredningsprosjektet i Rogaland - en ny modell for læring av tilsyn? Nordisk tilsynskonferanse 2011 ass. avdelingsdirektør Lone M. Solheim Helsetilsynet i Rogaland Helsetilsynet i Rogaland 1 Bakgrunnen
DetaljerVurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september
Vurdering FOR læring Fra mål og kriterier til refleksjon og læring Line Tyrdal 24.september Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør? Hvordan? Når? Hvem? VURDERINGS- KULTUR Hvorfor? Hvordan
DetaljerKVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12
KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001
DetaljerTallinjen FRA A TIL Å
Tallinjen FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til tallinjen T - 2 2 Grunnleggende om tallinjen T - 2 3 Hvordan vi kan bruke en tallinje T - 4 3.1 Tallinjen
DetaljerOppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal
Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Sentralt gitt eksamen NOR0214, NOR0215 og NOR1415, 10. årstrinn Våren 2015 Åndalsnes 29.06.15 Anne Mette Korneliussen
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Inger Marie Evjestad Arkivsaksnr.: 07/1229. IT-arbeidsplassar for ungdomsskuleelevar i Luster. Rådmannen si tilråding:
SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Marie Evjestad Arkivsaksnr.: 07/1229 Arkiv: 631 A2 IT-arbeidsplassar for ungdomsskuleelevar i Luster Rådmannen si tilråding: 1. Luster kommunestyre vedtek, med tilvising
DetaljerKvalitetsplan mot mobbing
Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar
DetaljerForeldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. Thomas Nordahl
Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. 21.11.16 Innhold Utdanningens betydning i dagens samfunn Foreldre og samarbeid med skolen Foreldres rolle i læringsarbeidet
DetaljerNORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje
NORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje NORSKFAGET FOR STUDENTAR OG ELEVAR Norskfaget i grunnskolelærarutdanninga handlar om identitet, kultur, danning og tilhøvet vårt til samtid og fortid. Faget skal
DetaljerDANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA
Handlingsplan mot mobbing, rev.01.09.2014 Planen er under utarbeiding og vil bli revidert i løpet av skoleåret i samarbeid med FAU og skolens ledelse. Det er likevel et verktøy som skal tas i bruk fra
Detaljer