Innhald. 1. Kvifor ruspolitisk handlingsplan. Innleiing

Transkript

1 Ruspolitisk handlingsplan

2 Innhald. 1. Kvifor ruspolitisk handlingsplan. Innleiing 2. Omtale og vurdering av rusmiddelsituasjonen. Rusmiddelsituasjonen i Noreg Rusmiddelsituasjonen i Tysvær 3. Ungdomsundersøkinga. 4. Eldre og rus. 5. Ruspolitiske mål og strategier. Nasjonale mål og strategier Oppgåvebrevet Fylkesmannen Visjon fortysvær kommune / slik vil vi ha det 6. Tiltak. Allmennforebyggande tiltak Forebyggende tiltak overfor risikoutsatte grupper Tiltak for å regulere tilgjengeligheten av alkohol. 7. Oppfylging og rehabilitering av rusmiddelmisbrukarar. Kommunen sitt ansvar Helseføretaket sitt ansvar Bu- og arbeidstreningstilbod Tannhelse og rus 8. Vegen vidare 2

3 1. KVIFOR RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN INNLEIING Etter alkohollova, 1-7d, skal kommunene utarbeide ei ruspolitisk handlingsplan. Sosial- og helsedirektoratet har utarbeida rettleiar for kommunal ruspolitisk handlings- plan, IS Rettleiaren har vore eit nyttig hjelpemiddel i arbeidet med å utvikle denne planen. Det er viktig at kommunane fører ein heilskapleg rusmiddelpolitikk, ved at ein ser bevillingsordningar og øvrig forebygging i samanheng med behov for innsats på rehabiliteringsområdet. Mangelfulle eller dårleg målretta forebyggingstiltak fører til auka behov for oppfølging og rehabilitering av rusmiddelmisbrukarar. Forsking viser at bruk av alkohol og narkotika bør sjåast i samanheng, blant anna fordi tidleg alkoholdebut auker risikoen for bruk av narkotika. I tillegg er kommunen sin styring over bevillingar og kontroll blant dei mest effektive verkemidla vi har for å redusere alkoholforbruket og alkoholskadene. 3

4 2. OMTALE OG VURDERING AV RUSMIDDELSITUASJONEN RUSMIDDELSITUASJONEN I NOREG Undersøkinger viser at misbruk av ulike rusmidler samstundes ( parallellmisbruk ) er meir utbreidt blant rusmiddelmisbrukarar i Noreg enn andre land. Alkoholforbruk er ein viktig og ofte undervurdert årsak til alt menneske blir sjuke og døyr. I dei siste 50 åra er det gjort store framsteg i den vitskaplege forståinga av samanhengen mellom alkohol og helse. Ifylgje tal frå WHO er Europa den regionen som har det høgaste forbruket av alkohol og det høgaste skadenivået av alle verdsdelar. Alkohol er den tredje viktigaste årsaken til sjukdom og for tidleg død i Europaregionen, og den femte viktigaste årsaken globalt. WHO meiner at ungdomar i Europa årleg døyr av alkoholskader. Blant menn i alderen år er alkohol den høgaste risikofaktor for tidleg død i Europa. Rus i familien Det er kjent at foreldra sin rusmisbruk utgjer ein risiko og særleg problem for barn og unge. Barn som veks opp i familier med rusmisbruk har større sjanse for ulike typer risikoåtferd og eige rusmisbruk. Nye tal frå Norges Røde Kors seier at rundt barn i Noreg i dag veks opp med foreldre som ruser seg. I alt var det omlag nye barnevernssaker i landet i Rus var ein faktor i 8 prosent av desse sakene. Kor mykje drikk vi? Det registrerte alkoholkonsumet i Norge auka til 6,75 liter rein alkohol i 2008, ein auke på 0,15 liter frå Det har vore ei tilsvarande jamn auke dei siste 10 åra.på liter dei siste ti åra. Det har vore ein auke for alle varegrupper, men det er særleg vinforbruket som har gått opp. Sidan 1995 har det vore ei dobling av det registrerte vinforbruket. Vin står no for omlag 30 prosent av det samla alkoholkonsumet. Ølkonsumet har vore stabilt dei siste 10 åra. Brennevinskonsumet har auka med 33 prosent sidan Auken i vinomsetnaden er knytta til eit meir "kontinentalt" drikkemønster, der ein drikk ofte og lite om gongen. Kontinentale vaner har likevel ikkje erstatta det nordiske drikkemønsteret med helgefyll og beruselse, men kjem i tillegg. Forbruket i Noreg: Taxfree og lovleg grensehandel i Sverige (40 prosent) Lovleg heimebrygga vin og øl (30 prosent) Smuglarsprit (20 prosent) Ulovleg heimebrent (10 prosent) Taxfree og grensehandel har blitt stadig viktigare. Grensehandelen med Sverige auker jamnt, særleg etter at Systembolaget innførte laurdagsope. Uregistrert alkoholforbruk Uregistrert forbruk omfatter både lovleg og ulovleg alkohol. Lovleg registrert forbruk er alkohol som er lovleg kjøpt i utlandet (taxfree, grensehandel), eller lovleg heimebrygging av øl og vin. Ulovleg alkohol er smuglervarer og heimebrent. Det uregistrerte forbruket utgjer 1,5-2 liter rein alkohol per innbyggar. Lovleg uregistrert alkohol utgjer omlag 20 prosent av det totale alkoholforbruket, medan smuglervarer og heimebrent utgjer cirka 10 prosent av det totale forbruket. 4

5 Narkotika i Noreg Etter ein stor auke i talet på inndragingar av heroin, cannabis, amfetamin og kokain sidan midten av 90-talet rapporterer politiet om en nedgang frå Nedgangen er særleg tydeleg når det gjeld heroin. Inndragningar i.h.t bruk av GHB er aukande. RUSMIDDELSITUASJONEN I TYSVÆR Statistikk for kommunen siste året ( frå 2005 til 2012 ) viser at salg av øl og rusbrus har auka jamt, men har ein markant topp i Salg av øl, vin og brennevin frå skjenkestad har auka i perioden, Det var derimot fleire av skjenkestadane som ikkje var aktive, eller hadde bevilling i perioden Ved skjenkestadane er det omsetninga av øl som har auka mest. Omsetning av alkohol i butikker i Tysvær kommune, antall liter Gruppe 1 (2,5 % - 4,7%) i Omsetning av alkohol ved skjenkestader i Tysvær kommune, antall liter Gruppe 1 (2,5 % - 4,7%) Gruppe 2 (4,7% - 22%) Gruppe 3 (22% - 60%) LOKAL KARTLEGGING ( BrukerPlan ) RUSKARTLEGGING Tysvær kommune gjennomfører kvart år ei kartlegging av rusmissbrukarar som er i kontakt med NAV / sosialtenesta. Brukarplan er eit samarbeid mellom Helse Fonna og kommunane som høyer til deira ansvarsområde. Ved kartlegginga for 2013 er det registrert 45 brukarar. I 2012 var det registrert 36 brukarar. Av dei registrerte i 2013 er det 36 (80%) menn og 9 (20%) kvinner. 41 personar er registrert å ha både rusmisbruk og psykiske lidingar. Sju personer er under 25 år. Frå 2014 vil psykisk helseteneste delta i kartlegginga. Ein vil samstundes gå i dialog med fastlegane for å arbeide fram rutinar for at også dei deltek i kartlegginga. 5

6 Ingen av dei med alvorlig nedsett funksjonsevne har daglig omsorg for barn. Alkohol er det mest brukte rusmiddelet, deretter kjem cannabis (hasj) og ulike sentralstimulerande medikament og legemidlar er dei mest brukte rusmidla. Arbeid og aktivitet samt økonomi er dei områda kor dei med tyngst problematikk fungere dårligast. Det er 6 som er i LAR behandling. (legemiddelassistert rehabilitering) Oppsummert kan ein sei at det er arbeid/aktivitet og ein stabil bustadsituasjon som er dei viktigaste innsatsfaktorane for å hindra rusing og betra livskvaliteten for dei mest vanskelegstilte. Tysvær kommune har bygd fire tilpassa bustadar for dei som er i behandling/rehabilitering kor m.a. Tysvær Vepro eit aktuelt arbeids/aktivitetstilbod. I 2014 vert det arbeid med planar om å byggja ytterligare 4 mindre bustadar tilpassa målgruppa. Kartlegginga med Brukarplan, som til no har vært avgrensa til dei som har kontakt med NAV, fangar i liten grad opp den gruppa som slit med alkoholproblem og misbruk av legemidlar. Kartlegginga avdekker at dei fleste slit både med psykiske lidingar og samtidig eit rusproblem. Dette syner at det er viktig med god samhandling mellom ulike tenester. I Tysvær kommune er det etablert eit prosjekt med tverfagleg team (ROS-teamet rus, omsorg og stabilitet) som skal ivareta behovet for tverrfagleg samarbeid og koordinering av tenester til brukargruppa. ELDRE OG RUS I brukarplankartlegginga for 2013 er det registrert tre personar over 55 år i Tysvær. Åtte personar er mellom 45 og 54 år. Behovet for helse- og omsorgstenester for eldre med rusrelaterte tilleggsproblem vil melde seg og for Tysvær kommune. Sjølv om Brukarplan kartlegginga ikkje avdekker eit stort omfang pr i dag, er dette utfordringar ein må være budd på å møte. Her er det sannsynleg store mørketal. OPPLYSNINGAR FRÅ POLITIET ( Gjeld Tysvær kommune ) Rusrelaterte lovbrot År Narkotika straffe lovens 162 dopingmiddel sl. 162B, 3.ledd og Legemiddelloven 31,1.&2.l Forstyrring av off. fred og orden Strl. 350, politilovens 9. Promillekøyring Vegtrl ledd Lekams- skading og fornærming strl 228, 229 6

7 Pr Kilde: Strasakrapport JUS073, etterforska lovbrot pr år/dato. Narkotika Saksfeltet viser til alle illegale rusmiddel, sakene har hatt ei jamn stigning frå 2002 med unntak av åra 2003 og Det har vore ymse årsaker til unntaka, men skuldas i store trekk politiets innsats på saksfeltet, det er få eller ingen forhold på dette området som blir meld om frå befolkninga. Dei jamt over høge sakstala stemmer ikkje med faktisk tal på hendingar. Brorparten, omlag 65 % av sakene, blir registrert som to forhold, dvs brot på straffelova (kjøp og besitting) og brot på legemeiddellova (sjølve bruken), ein må difor ha dette med seg når ein les statistikken. Orden fred Saksfeltet har aldri vore noko stort problem i kommunen. Saksfeltet inneheld fleire typar ordensforstyrringar m.a. speling av høg musikk saman med utagerande fest med vidare. Det har vore ei utvikling på sistnemnde område som mellom anna kan skyldast fortetta busetnad utan at bebuarane har tatt dei nye buforholda inn over seg. Promillekøyring Saksfeltet inneheld føring av motorkøyrety i ruspåverka tilstand, av alkohol og eller andre rusgjevande stoff. Tala inneheld både førarar stoppa i trafikkontrollar, og førarar som har vore involverte i ulykkeshendingar. Lekams- skade og fornærming Sakstala varierer lite med unntak frå åra 2003 og Desse sakstala har lite med politimaktas eigen innsats å gjere, då forholda i all hovudsak blir meld av befolkninga. Kvifor dei to åra skil seg spesielt ut veit ein ikkje sikkert. Det politiet veit om lekamssakene er at dei i all hovudsak oppstår i situasjonar der både utøvaren og den fornærma er påverka av rusmiddel. Politiet merkar seg at ein stor del av desse sakene oppstår i samband med offentlege- eller halvoffentlege festar, med det sist nemnte meinast private festar i leigde lokalar, og i private heimar, oftast i regi av unge eller unge vaksne. Organisasjonar som eig hus, er jamnt over avhengige av inntekter på eigedomen sin. Ein ser spesielt at unge leigetakarar ikkje har kontroll med kva som hender i og rundt lokala og der er ikkje kontroll med rusa personar. Hovudmengda av lekamssakene oppstår under slike forhold. Årleg stengjer politiet fleire festar i utleigelokale og private heimar med unge arrangørar. 7

8 3. UNGDOMSUNDERSØKINGA Tysvær kommune har sidan år 2000 med jamne mellomrom ( og 2013) hatt undersøkingar for å sjå på ulike utviklingstrekk i ungdomsmiljøa. Siste undersøkinga vart halde i mars Fram t.o.m var det Korus Vest som foretok undersøkingane for kommunane og dei knytte og kommentarar til tala, mens det i dei 2 siste undersøkinga er UngData/Helsedirektoratet som står for den tekniske løysinga, og då får ein bare tal. Av den grunn vil ein nedanfor i også kommentera undersøkinga frå oktober I undersøkinga frå 2013 deltok 421 elevar frå Frakkagjerd, Tysværvåg og Nedstrand og dette var 86 % av elevane. Heim og fritid Dei fleste elevane, 80 prosent, bor med begge sine foreldre, medan 16 prosent bor med ein av sine foreldre. Dei fleste bor også med søsken. Dei fleste har avtale med foreldra om når dei skal kome heim om kvelden, medan 7,5 prosent avgjer sjølv når de vil kome heim. 60 prosent av elevane har faste plikter heime i veka og dei fleste disponerer eigne penger, som dei enten har fått eller tent heime. Idrett er den mest vanlege organiserte fritidsaktiviteten blant elevane. Over halvparten av elevane i undersøkinga deltar i idrettsaktiviteter. Etter idrett er musikk og anna den mest vanlege organiserte aktiviteten. Av meir uorganiserte fritidsaktiviteter er det å vitje kvarandre heime det mest vanlege. Antal unge som er med i organisert fritidsaktivitet har gått ned dei siste åra. Skule Tysværelevane trivs godt på skulen. 93 % (2013) seier at dei trivs særs eller nokså godt på skulen. Likeeiens svarar over 92 % at dei aldri eller nesten aldri hverken mobbar andre eller blir mobba. I eit ope spørsmål (2006) blei elevane bedt om å svara på fylgjande: Tysvær kommune bruker MOT som undervisningsopplegg i ungdomsskulen. Tror du MOT har hatt betydning for deg? Hvis ja, på hvilken måte? Stort sett syntes flertallet av elevane å ha ei positiv vurdering av MOT og nemnde ting som at dei fekk mot til å sei nei til rusmidler, fekk kunnskap om alkohol og røyk, fekke betre sjølvkjensle, har lært at dei skal bry seg om kvarandre og at dei lærte å ta rette valg. Tobakk og røykevaner 94 prosent av elevane svarer at dei aldri har prøvd å røyke, eller at dei ikkje røyker, men har prøvd. Det er kun 2 prosent (landsgjennomsnittet er 4 %) som svarer at dei røyker dagleg. Det er langt færre ungdoms-skuleelevar som røyker no i høve til tidlegare undersøking i kommunen. 8

9 Alkohol Elevane oppfatter foreldra sine som moderate og måtehaldne i høve til alkohol. Den mest vanlege regelen for barna sin alkoholbruk er at dei ikkje får lov til å bruke alkohol før dei er fyllt 18 år. Elevane sine eigne ynskjer for regler i høve til alkoholbruk samsvarer i stor grad med dei reglane dei allereie har, men er noko meir liberale i høve til aldersgrensene. I sine svar på 20 ulike spørsmål som omhandler haldninger og meininger om rusmidler, framstår elevane som nøkterne og reflekterte i høve til virkning og dei sosiale og helsemessige konsekvensane av rusmiddelbruk. Elevane sine svar i høve til påverknaden av den sosiale kontekst og normdannelse er interessant. Fleirtalet ynskjer ikkje at venene skal drikke alkohol og dei meiner at hvis dei drikk alkohol risikerer dei å kome opp i bråk. Dei er samde i at alkohol sløver ned kroppen og øydelegg helsa. Samtidig ynskjer dei at fleire kunne hatt festar utan alkohol. Elevane er samde i at idrett og alkohol ikkje høyrer saman, at hasj er meir skadeleg enn alkohol og at hvis dei drikk alkohol vil dei oppleve mindre av kva som skjer. UNG-UNDERSØKINGA Fleirtalet ynskjer ikkje at venene skal drikke alkohol og dei meiner at hvis dei drikk alkohol risikerer dei å kome opp i bråk. Fleirtallet av elevane bruker ikkje alkohol. Det vanlegaste svaret er at dei aldri har prøvd, eller bare har smakt alkohol nokre få gonger. Det er kun 1 %!! prosent som svarer at dei bruker alkohol nokså jamnt 1-3 gonger per månad. Det er ingen som bruker alkohol kvar veke. Dersom elevane bruker alkohol, skjer dette fredag og laurdag saman med vener. Når dei drikk er det vanlegaste å drikke mindre enn 1 drink. Ein større del jenter enn gutar svarer at dei har gjort noko i rusa tilstand som dei angrer på, men hovudvekta av elevane har ikkje gjort noko i rusa tilstand som dei angrer på. Dei fleste svarer at det er lett å få tak i drikkevarer, særleg øl og rusbrus. Hovudsakleg får elevane andre til å kjøpe alkohol for seg. Andre rusmidler For det store fleirtalet av elevane er bruk av andre rusmidler enn alkohol ikkje aktuelt. Det er under 1 prosent som har prøvd illegale stoff meir enn 1 gong. Elevane oppfatter heller ikkje illegale rusmidler som lett tilgjengelege. UNG-UNDERSØKINGA Strenge reglar gir mindre alkoholbruk. Nokre samanhenger Sjølv innan ei so avgrensa gruppe som ungdomsskuleelevar er alder ein sentral variabel. Ei rekke tilhøve er aldersbestemt og vil variere, avhengig av alder. Tobakk og rusmidler er to av desse tilhøva. Sjølv om det er relativt få som bruker tobakk, er det flest daglege brukarar å finne i 10. klasse. Det same tilhøvet finn vi når det gjeld alkohol. Det er også samanheng mellom alkoholbruk og røyking. Det er blant dei elevane som bruker alkohol meir hyppig at vi også finn dei daglege røykarane. Det er få jamnlege brukarar av alkohol i gruppa av idrettsaktive elevar. UNG-UNDERSØKINGA Viktig med tydelige vaksne Foreldrene sin tilstedeværelse, interesse, omsorg og kontroll har betydelig innflytelse på ungdommen sin alkoholbruk. Det å bli henta på fest, at foreldra enten venter på dei, eller blir vekka når dei kjem heim, fører til redusert alkoholbruk. Hvis foreldra reiser bort i helgane, fører dette til at elevane ville drukke meir. Dei fleste av dei elevane som nytter alkohol, svarer i undersøkinga at dei ikkje trur at foreldra veit at dei gjer det. Det er ein samanheng mellom foreldra sitt tilhøve til alkohol og elevane sin alkoholbruk. Den sterkaste samanhengen finn vi i høve til dei foreldra som ikkje bruker alkohol. Elevar med foreldre som ikkje bruker alkohol, tilhøyrer oftast den gruppa av elever som ikkje bruker 9

10 alkohol. Det er også ein samanheng mellom alkoholbruk og reglane dei har heime vedkomande alkoholbruk. Strenge reglar gir mindre alkoholbruk. Nokre utviklingstrekk Talla under er rekna i % av alle svar og viser klart at det går rette veien med Tysværungdommen når det gjeld alkohol og røyk. I høve til illegale rusmiddel er talla særs låge. Sidan 1. gongen spørsmålet om narkotikabruk blei stillt i 2003 har det til ein kvar tid berre vært ei handfull ungdommar (mindre enn 1 %) som seier at dei har prøvd dette 2 gonger eller meir Røyk Aldri prøvd Røyker dagleg Alkohol Aldri prøvd/bare smakt Drikker minst månedleg Tala frå dei to siste undersøkingane kan tyde på at ein i staden for røyk,rus og kriminalitet, ser ein ny utfordring i dei unges kvardag, då det viser seg at fleire slit med digital mobbing, dårleg sjølkjensle, depresjonar og einsemd. 4. ELDRE OG RUS I brukarplankartlegginga for 2012 er det registrert ein person over 55 år i Tysvær. Sju personar er mellom 45 og 54 år. Behovet for helse- og omsorgstenester for eldre med rusrelaterte tilleggsproblem vil melde seg og for Tysvær kommune. Sjølv om Brukarplan kartlegginga ikkje avdekker eit stort omfang pr i dag, er dette utfordringar ein må være budd på å møte. Her er det sannsynleg store mørketal. Legemiddelbruk - Kven blir misbrukaren? Det er vanskeleg å forutsjå kven som er disponert for misbruk av legemiddel, men til lengre tid ein person bruker eit vanedannande medikament, til større er risikoen for å bli bunden av stoffet. Mennesker som over lengre tid er i ein vanskeleg livssituasjon, eller som slit med psykiske problem, er meir utsatt enn andre. Mennesker over 65 år står for hovuddelen av benzodiazepinbruken. (Benzodiazepiner er m.a. angstdempande og muskelavslappande medikamenter). Eldre mennesker er av den grunn meir utsett enn yngre. Kvinner står for 70% av benzodiazepinforbruket i Noreg. Kvinner er difor meir utsett enn menn. Cirka to tredeler av alle som søker behandling for legemiddelbruk er kvinner. Dei fleste som søker behandling for legemiddelbruk har likevel ein del kjenneteikn felles: Dei har sjeldan tilknytning til eit rusmiljø. 10

11 5. RUSPOLITISKE MÅL OG STRATEGIER Forsking på alkoholfeltet dokumenterer at det er ein nær samanheng mellom totalforbruket i folkemengda og omfanget av alkoholskader. Det er også påvist ein nær samanheng mellom totalkonsumet i folkemengda og talet på storforbrukarar. Lokalt forebyggande arbeid bør difor ta sikte på å redusere det totale forbruket av alkohol, samstundes som det er naudsynt å rette inn tiltak mot særleg risikoutsatte grupper. Forskinga viser vidare at virkemidler som reduserer tilgjenget av alkohol har effekt både på totalforbruk og på skadeomfang. Dette er virkemidler som har stått sentralt i den norske rusmiddelpolitikken, og som blant anna omfatter Vinmonopolet, avgifter, aldersgrenser, salgsog skjenkeavgjerder og kontrollverksemd. Slike virkemidler påvirker også forbruket blant ungdom og storforbrukarar. NASJONALE MÅL OG STRATEGIER MÅL og STRATEGIER. Regjeringa utformer rusmiddelpolitikken på nasjonalt nivå, og den legg fram handlings- og strategiplaner. Planane blir som oftast laga for ein treårsperiode. Nasjonale mål og strategier er utgangspunktet for utvikling av regionale og kommunale mål og strategier. Nasjonale mål Regionale Nasjonale Kommunale - Ein monaleg reduksjon i dei sosiale og helsemessige skadene av rusmiddelmisbruk. - Forebygge alle typer av rusmiddelmisbruk, med særlig fokus på forebyggande arbeid blant barn og ungdom. - Betre tilgang til effektiv rådgjeving, hjelp og behandling for personer med rusmiddelproblem og deira pårørande. - Oppnå ein vesentleg reduksjon i forekomsten av rusmiddelrelaterte helseskader og talet på rus middelrelaterte dødsfall. Nasjonale strategier - Strategiske mål for alkoholpolitikken Redusere totalforbruket av alkohol. Endre skadelige drikkemønstre. Redusere ulovleg omsetnad av alkohol. Heve den gjennomsnittlege debutalderen for alkohol. Auka oppslutnad om alkholfrie soner; som under graviditet, i trafikken, i samvær med barn og ungdom, i arbeidslivet og i organisert fritid. Redusere skadeverknadene for tredjepart, særleg barn av rusmiddelmisbrukarar. Strategiske mål for narkotikapolitikken Redusere tilbodet av ulovlege narkotiske stoff. Motvirke narkotikamisbruk, eksperimentering og rekruttering, særleg blant barn og unge under 18 år. Auke den delen av misbrukarane som ved hjelp av offentleg eller private behandlingsog rehabili teringstilbod kjem seg heilt ut av misbruket, eller får monaleg betre livskvalitet. 11

12 Etablere fullgode alternativ som gjer det mogeleg å fjerne og motvirke åpne salgs- og samlingsstader for narkotikamisbrukarar. Redusere kriminalitet som fylgje av narkotikamisbruk. Oppgåvebrevet frå Fylkesmannen i Rogaland. Formålet med Oppgåvebrevet, Nasjonal politikk i Rogaland, er å gje kommunene kortfatta og enkel oversikt over viktige nasjonale vedtak og styringssignal, som føreset kommunal gjennomføring og oppfølging. Kommunale oppgåver (m.a.) - Kommunen bør sette i verk tiltak for å styrke kompetansen når det gjeld arbeidet med rusmiddelproblem. Dette gjeld både tilbod om opplæring til ufaglærte og å legge til rette for tilsetta kan ta relavant vidareutdanning. - Kommunen bør legge vekt på eit heilskapleg tenestetilbod saman med spesialisthelsetenesta. - Kommunen bør identifisere barn av og pårørande til rusmiddelmissbrukarar og vurdere om desse har hjelpebehov. - Kommunen bør ha eit tenesteapparat som er tilgjengeleg for unge som har særleg risiko for å utvikle rusmiddelproblem. - Kommunen skal syte for at fleire brukarar får individuell plan med heilskapleg oppfylging før, under og etter opphald på institusjon eller fengsel. - Kommunaen vert oppmoda til å delta i forsøk koordinerande tillitspersonar. - Kommunen skal ha eit heilskapleg tilrettelagt tenestetilbod til LAR-pasientar. - Kommunen vert oppmoda til å etablera lavterskel helsetilbod til rusmisbrukar. VISJON FOR TYSVÆR KOMMUNE / SLIK VIL VI HA DET Forebygging I Tysvær kommune skal skadeverknader ved rusmiddelbruk haldast så lågt som det er mogleg for å få til. Dette skal vi oppnå gjennom aktivt arbeid og synleg opplysning over for alle grupper i samfunnet. Debutalderen for bruk av alkohol skal opp. Hjelp og behandling I Tysvær kommune skal einskildpersonar og pårørande bli tatt på alvor og få den hjelpa dei treng. Dei skal få hjelp på eit tidleglegast mogleg tidspunkt. Dette skal skje gjennom eit samordna kommunalt hjelpetilbod og eventuelt ved henvising til behandlingsinstitusjonar.. Tilgjengelighet kontroll Tysvær kommune skal ha ein ansvarleg sal- og skjenkepolitikk. Det skal vera klare reglar for sal og skjenking. Det skal gjennomførast regelmessig kontroll av sals- og skjenkestadene. Dette er tatt inn i retningslinjer for sal og skjenking av alkohol for Tysvær kommune. 12

13 6. TILTAK ALLMENNFOREBYGGANDE TILTAK Rusmiddelproblem oppstår og utvikler seg på mange ulike arenaer og i ulike faser av livet. Alkohol er i følgje Verdens helseorganisasjon ( WHO) ein av dei viktigaste risikofaktorane for sjukdom og tidleg død i industrialiserte land. Både alkoholbruk og bruk av andre rusmidler fører til ei rekkje skader, både for einskildindivid, nettverk og samfunnet forøvrig. Dette er eit sentralt satsingsområde innan folkehelsearbeid. Folkehelselova av 2012 er eit rammeverk for alt forebyggande og helsefremjande arbeid, og rusførebyggande. Folkehelsearbeidet må difor i framtida få ein sentral plass i kommunen si ruspolitiske satsing. Skal kommunen lukkast med å redusere rusmiddelproblema, må forebygging rette seg mot fleire arenaer som innbyggarane deltar på. Det kan blant anna vere barnehage, skule, arbeidsliv og ulike fritidstiltak. Kommunen sin rusmiddelpolitiske handlingsplan kan ikkje omtale alle typer forebyggande tiltak, men det er naturlig å fokusere på to typer tiltak: a) Tiltak for å redusere etterspurnaden etter rusmidler Slike tiltak omfatter til dømes undervisning, informasjon om skader, kampanjer og haldningsskapande arbeid, som har som mål å redusere bruk av rusmidler. Hensikten er å påvirke folk sine haldninger til bruk av alkohol og narkotika. b) Tiltak for å regulere tilgjenget av rusmidler Slike tiltak omfatter reguleringer og restriksjoner i høve til sal og skjenking av alkohol, og samarbeid med m.a. politiet om tiltak mot narkotikaomsetnad og bruk. Dette omfatter blant anna kontroll med omsetnad og skjenking av alkohol. Alkohollova gir kommunene eit omfattande ansvar på dette området. Foreldre og pårørande Å fokusere aleine på kun på den einskilde rusmisbrukar vil vere feil når ein veit kor mange foreldre, barn, søsken og andre pårørande som er berørt. Pårørande må innvolverast, og dei kan i mange tilfelle vere avgjerande for om den einskilde misbrukar er i stand til å endre sin eigen livssituasjon. Fokuset på pårørande sin situasjon må og styrkast og ein bør freiste å skape ein god dialog med m.a. brukarorganisasjonar og veiledningssenter for pårørande. Tiltak i skule Skulen er den arena det er mogeleg å nå særs mange av innbyggarane i kommunen. Arbeidet i skulen kan ein dele i områda: a) Innsats retta mot elever b) Innsats retta mot foreldra 13

14 c) Innsats retta mot tilsette Det er eit sterkt sosialt press i ungdomsmiljøa når det gjeld bruk av rusmidler. Ungdom treng vaksne støttespelarar, som har kunnskap og som bryr seg. Både foreldre og pedagogar er i ein sentral posisjon til å kommunisere med dei unge om haldningar og bruk av rusmidler. Vi veit at foreldre sin rusmiddelbruk dannar mønstre for dei unge sine vaner. Av større avgjerd er likevel foreldra sin evne til å vidareføre haldningar om rusmiddelvaner. Mange foreldre er usikre på korleis dei skal handle i høve til dette, særleg når dei sjølv er brukarar av rusmidler. Å styrke foreldre sin kunnskap og haldningar i høve til ungdom og rusmidler er blant dei områda som kan gje størst effekt. Dette vil imidlertid kreve at det blir satt inn tilstrekkeleg ressurser og presentert gode opplegg overfor dei unge. SLT-kordinator er ein avgjerande ressurs i høve til dette arbeidet. FOREBYGGANDE TILTAK OVERFOR RISIKOUTSATTE GRUPPER Forebyggande tiltak overfor risikoutsatte grupper bør tuftast på vurderinga av rusmiddelsituasjonen i kommunen. Arbeidet må tilpassas dei ulike målgruppene sine behov. Forskning over år viser at enkelte grupper er særleg utsett for å utvikle rusmiddelproblem: Barn og unge med åtferdsproblem Barn av rusmiddelmisbrukarar og psykisk sjuke foreldre Barn av innsatte i fengsler Spesielle ungdomsmiljø Barn og unge som fell innanfor desse risikogruppene kan vere særleg utsatt for å utvikle rusmiddelproblem. Forebygging retta mot særleg risikoutsatte grupper omfatter både tiltak som grenser til allmennforebygging og tiltak som grenser til sekundærforebygging og behandling. Det er viktig at slike tiltak blir iverksatt overfor unge mennesker som er i faresonen for å utvikle eller forsterke eit rusmiddelmisbruk. Sosialtenesta, barneverntenesten, kulturkontoret, skulane saman med SLT-koordinator er sentrale aktører i dette arbeidet. Tysværprosjektet; barn som blir skadelidande av foreldres rusmiddelbruk. Tysvær kommune har dei siste åra tatt eit særskilt initiativ innan russektoren i.h.t. barn/unge sin situasjon. Prosjektet er eit samarbeid mellom Korus Vest v/rogaland A-senter, Helse Fonna og Tysvær kommune, finansiert av Helsedirektoratet. Prosjektet er ei satsing på barn som blir skadelidande av foreldra sitt rusmiddelbruk, og det omfatter kommunale hjelpetjenester som retter seg mot barn og unge (barnevern, skolehelsetjeneste, PPT, psykisk helsetjeneste), allmenne tjenestetilbud som er jordmor, helsestasjon, barnehage og skole. I tillegg er instanser som har ansvar for foreldra med rusproblematikk; Haugaland A-senter, Helse Fonna, NAV, psykisk helsetjeneste og fastleger viktige samarbeidspartnere i prosjektet. Resultata på undersøkelsen Brukerplan i 2006 og 2007, som Iris har gjort i Helse Fonna sitt distrikt, var utgangspunkt for satsingen. Den viste at mange registrerte rusmisbrukere i 14

15 Tysvær kommune hadde omsorgsansvar for og samvær med barn. I tillegg veit vi at alkoholmisbruk er det største rusproblemet i Norge, og mange av desse har omsorg for barn og er heller ikkje registrert hos NAV. Fokusområder i prosjektet: - Allment førebyggande tiltak - Barn av foreldre som er under behandling for rusproblem - Sikre at barn som blir plaga/skada av foreldra sitt bruk av rusmidler bli oppdaga - Handlingsveileder og rutinebeskrivelse skriftliggjøres - Kompetanseheving for personalet Med allment førebyggende tiltak i helsestasjon, jordmor og legetjeneste er målet å skape større bevissthet om korleis foreldras omgang med rus kan påverke barna, og slik bidra til at foreldre gjer gode val for seg sjølv og barna sine. For eksempel har helsesøstrene bestemte konsultasjonar kor dei tar opp bruk av alkohol og andre rusmidler. Når det gjeld barn av foredre som er under behandling/tiltak for rusproblemer arbeider vi med å få til gode rutiner for korleis Haugaland A-senter, Helse Fonna, NAV og psykisk helsetjeneste tar kontakt med kommunens Tverrfaglige utrednings- og tiltaksteam (TUTteamet) når dei har brukarar frå Tysvær som har barn. TUT-teamet gjer så ei vurdering av om barnet har behov for individuelle tenester eller om det er i en risikogruppe kor det viktigste tiltaket er å informere og veilede skole/barnehage om korleis barnet kan støttast i kvardagen. I prosjektet er det eit mål at samarbeid mellom tenestene som arbeider med barn er solid og ikkje tilfeldig. Det er difor utarbeida ein handlingsveileder med rutiner som sikrar at den enkelte medarbeider veit kva han skal gjere i ulike situasjoner, både innad i eiga teneste og korleis samarbeidet med andre skal foregå. Rutiner som er etablert i samband med dette prosjektet er forankra i kommunens tverrfaglige samarbeidsmodell, med bl.a et tverrfaglig utrednings- og tiltaksteam (TUT-teamet). Det å oppdage at et barn lider under foreldre sin omgang med alkohol og/eller andre rusmidler krev både kunnskap og rutiner. Vi har satsa på kompetanseheving for personalet i alle tjenester som arbeider med barn og unge. I tillegg til rutiner og kunnskap kreves det mot til å sjå at et barn lider under foreldra sitt rusmiddelbruk. Når rutinene er på plass vil det være behov for å fortsette å ha et særskilt fokus på de allmenne tenestene som skule og barnehage, som er dei som skal oppdage desse barna og tørre å sjå dei. Etter innføring av rutinar for barn som er pårørande til foreldre med rusproblem blei kommunen med i ein prosjekt initiert frå Helsedirektoratet; Bedre tverrfaglig innsats (BTI). Dette bygger vidare på heilhetstenkning og handlingsrutinar innan rusområdet. I Tysvær har ein i dette arbeidet gjort gjeldande eksisterande rutinar om barn som er pårørande til foreldre med rusproblematikk til også å omfatte barn som er pårørande av foreldre eller andre nærpersonar med psykisk eller somatisk sjukdom. Gjennom BTI-prosjektet blir dette implementert. Kommunen skal inngå avtale med Pårørandesenteret, som m.a. følger opp pårørande til personar med rusutfordringar. Psykisk helseteneste er den kommunale tenesta som følger opp når barn, unge og familiar treng familierettleiing ut over det helsesøster gir. Dette er eit lågterskeltilbod som familiar kan ta direkte kontakt med. I tillegg har både fastlege og helsesøster rutinar for å henvise. 15

16 Psykisk helseteneste er aktuell bidragsytar når klientsaker blir lagt fram for TUT-teamet (tidlegare omtala). Samordning Det rusforebyggande arbeidet i Tysvær er godt. Både heilskaplege tenkinga og samhandlinga, internt i kommunen og i høve til eksterne samarbeidsparter er bra. Det er mykje godt arbeid i det som allerede er gjort i høve til Tysværprosjektet og Bedre tverrfaglig innsats (BTI). Dette arbeidet held fram og blir vidareutvikla. Det er viktig at det vert utvikla gode samarbeidsmodellar for arbeidet med rusmisbrukarar. Det er tilsett SLT-koordinator i kommunen som har ei viktig rolle i høve til samordning av det lokalt forebyggande arbeidet i kommunen. Det er viktig at det vert satt av tilstrekkeleg tid og ressursar ved alle tenesteområda i kommunen slik at det kan drivast eit mest mogleg heilskapleg og samanhengande tilbod. TILTAK FOR Å REGULERE TILGJENGET AV ALKOHOL Alkohollova regulerer tilgjenget av alkoholhaldig drikk, blant anna gjennom bevillingssystemet, ved fastsetting av vilkår for korleis salg og skjenking skal skje, samt kontroll med at vilkåra blir fulgt. Loven inneheld også regler med siktemål å påvirke etterspurnaden, som til dømes forbodet mot alkoholreklame. All omsetnad av alkoholhaldig drikk krev særskilt offentleg tillatelse (bevilling). Prinsippet bak det kommunale bevillingssystemet er at tilgjenget av alkohol i hovudsak skal avgjerast av lokale styresmakter. Det er difor viktig at kommunen har ein klar og forutsigbar bevillingspolitikk, der det m.a. er konkrete reglar for evnt brot på retningslinjer for sal og skjenking av alkohol. I alkoholloven søker ei rekke kryssande omsyn å bli ivaretatt. På den eine sida ynskjer styresmaktene at alkohol skal vere tilgjengeleg, og på den andre sida ynskjer ein å avgrense dei sosiale og helsemessige skadene alkohol medfører. Det er arbeidsplasser og inntekter knytta til salg og skjenking av alkohol, samstundes som alkohol påfører samfunnet og enkeltmennesker omfattande lidinger. Eit tiltak som kan vere aktuelt å drøfte vidarere å innføre alkoholfri soner der barn / ungdom og barnefamiliar er i målgruppa. Dette kan dreie seg om t.d.campingplassar og andre stader der som framstår som plasser der barn og barnefamiliar samlast. 7. OPPFYLGING OG REHABILITERING AV RUSMISBRUKARAR KOMMUNEN SITT ANSVAR Kommunen har ansvar for å hjelpe den enkelte til å komme bort fra misbruk av alkohol og andre rusmidler. Kommunen har også ansvar for å gje råd, rettleiing og hjelp til vedkomande sin familie. Dette fylgjer av lov om sosiale tjenester i NAV og Helse- og omsorgsloven. Kommunen skal ha eit heilskapleg tenestetilbod til den enkelte brukar. Tenestetilbodet skal sikrast gjennom bruk av individuell plan for den einskilde. 16

17 Tildeling av tenester til rusmiddelmisbrukarar er enkeltvedtak, og det skal fattast skriftlege vedtak i alle samanhenger. I vedtaket kjem det fram kva tenester som blir gjevne. Kommunen skal ha eit tett og forpliktande samarbeid med spesialishelsetenesta, kriminalomsorga og andre i forhold til dei brukarane som har behov for dette. Medverknad frå brukarane skal vektleggast sterkt i dette arbeidet. Unge som er i ferd med å etablere ein rusdominert livsstil, og mange unge som er i tidleg fase av si rusbinding, har behov for å ha eit hjelpetilbod som er tilgjengeleg, og som dei kan vende seg til. Dette gjeld også foreldre og pårørande, som ofte føler seg makteslause overfor situasjonen deira unge er komen i. Det er viktig å snu ungdommen i døra, før rusmisbruket får overtaket. Det viktig at det er utarbeida gode rutiner for gangen i dette arbeidet frå søkar kjem inn døra første gong og til behandling / hjelp er avslutta. Spesialisthelsetenestene skal støtte opp under helse- og sosialtenesten i kommunen. Effekten av tverrfagleg spesialisert behandling vil ofte vere avhengig av kor god oppfølging kommunen er i stand til å setje inn. Det er viktig at helseføretaket og kommunen etablere system som sikrar naudsynt dialog. Det bør setjast opp felles retningslinjer for samarbeid, eventuelt avtaler som har fokus på tilvisning, vurdering, behandling, utskriving m.v.. Etter barnevernloven kan det settast i verk tiltak for barn under 18 år som av ulike årsaker har behov for det. Dette omfatter også ungdom som har eit byrjande, eller vedvarende misbruk av rusmidler. Det kommunale barnevernet har ansvar for iverksetting av forebyggande tiltak, råd og rettleiing for ungdom i faresonen for rus. Tilbod om behandling, t.d. plass i institusjon blir gitt av BUF-etat. HELSEFØRETAKET SITT ANSVAR Helseføretaka fekk frå 1. januar 2004 ansvar for dei tverrfaglege, spesialiserte rustenestene, og overtok det fylkeskommunale tiltaksapparatet for rusmiddelmisbrukarar. Helseføretaka sitt ansvar er heimla i lov om spesialisthelsetenester og blir omtalt som tverrfagleg, spesialisert behandling for rusmiddelmisbrukarar. Ansvaret omfatter: - Avrusing som krev tett medisinsk oppfylgjing - Helsefagleg utgreiing og kartlegging av behandlingsbehov - Spesialisert (vesentleg helsefagleg) behandling, poliklinisk eller i institusjon - Sosialpedagogiske tiltak - Institusjonsplasser som kan ta imot rusmiddelmisbrukere med heimel i sosialtenestelova. Pasientar som blir tilvist tverrfagleg, spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk er omfatta av gjeldande lovgjeving. Dette gjeld blant anna spesialisthelsetenesteloven, pasientrettighetsloven og helsepersonelloven. Helseføretaket har koordineringsansvar når det gjeld spesialisthelsetenster for rusmiddelmisbrukarar. BO- OG ARBEIDSTRENINGSTILBOD Det har den siste tida vore eit sterkt fokus på bustadløyse. Regjeringa har prioritert dette arbeidet og strekt oppmoda kommunane til å fokus på bustadsosialt arbeid. Mange bustadslause er og rusmiddelmisbrukarar og / eller har psykiske lidingar. Dei bustadslause har difor Individuell plan: Personer som har behov for langvarige, samansette og koordinerte tenester har rett til å få utarbeida ein individuell plan. Retten er heimla i pasientrettighetsloven, og plikta til å utarbeide en IP er forankra i Helse og omsorgstjenesteloven og Lov om sosiale tjenester i NAV, spesialisthelsetenesteloven, psykisk helsevernlov og sosialtenesteloven. 17 Tiltaksplan: Heimla i barnevernloven.

18 behov for fleire parallelle tenester utover oppfylgjing i bolig. Det er viktig at NAV, sosialtenesta har eit sterkt fokus på bustadløyse og utviklar tenester som fremmer sosial inkludering. Deltaking på arbeidsmarknaden er den beste forsikringa mot sosial utstøyting, medan tilhøve knytta til helse, bustad, kompetanse og sosialt nettverk er sentrale føresetnader for deltaking. Botilbodet for rusmisbrukarar i kommunen er ikkje tilfredsstillande, sjølv om mykje er betra dei siste åra. Det er mellom anna bygd 4 bustader for rusmiddelbrukarar i kommunen. Kommunen mottok i statlege prosjektmidlar til bustadrettleiar for rusmiddelbrukarar. Bustadrettleiaren skulle m.a. følgje brukarane opp i eigen bustad, motivere til sosial integrering og deltaking i arbeidslivet. Dette tilbodet er vidareført med kommunale midlar etter prosjektperioden og det er i tillegg opprette stilling som burettleiar med nye prosjektmidlar. På prosjektmidler er det oppretta ein koordinatorstilling som har som hovudoppgåve å utarbeide plan for samordna tiltak for personar med rusutfordringar. Det er oppretta eit team som består av ruskonsulent i NAV, oppfølgingsteam for ungdom (NAV), psykisk helseteneste burettleiar og heimesjukepleie. Målet er at den einkelte med rusproblem skal få samordna kommunale tenester. Ein har til no oppnådd samordning mellom psykisk helseteneste og NAV, men strevar med å få somatisk sjukepleie med i team-arbeidet. Det vil bli jobba vidare med å utvide koordinering og utarbeide handlingsplan for samordna tenester. TANNHELSE OG RUS Rogaland fylkeskommune, tannhelesetenesten, har sidan hatt ansvar for eit tannhelsetilbod til rusmisbrukarar. Dette tilbodet skal inkludere rusmisbrukarar i kommunale tiltak, etter sosialtenestelova 4-2 a-d og 4-3, og skal vere gratis for personen. 8. VEGEN VIDARE KORLEIS SKAL VI NÅ MÅLA - 13 PRIORITERTE OPPGÅVER I PLANPERIODEN Nr. Tiltak Kommentar 1 Oppretthalde/styrke det kommunale fritidstilbodet for barn og unge og saman med frivillige lag og organisasjoner sikre eit variert og spanande kultur- og fritidstilbod Kommunen skal arbeidet for og økonomisk stimulere frivillige lag og organisasjoner som vil sette igang særskilte og forbyggande tiltak mot rusmiddelproblem. Det skal stimulerast til aktiviter som kan gje eit rusmiddelfritt og uavhengig aktivitetstilbod for ungdom. 2 I kommunen skal det vere ei klar og definert adresse for Innbyggarane kor dei skal vende seg ved rusmiddelproblem. Aktuell informasjon skal både leggast ut på kommunen si heimeside og vere tilgjengeleg som opptrykt innformasjonsmateriell. 3 Det skal settast av ressursar til kompetanseheving overfor tilsette som arbeider med rusproblem. Det må i økonomiplan settast av tilstrekkelge midler til dette arbeidet NAV, sosialtenesta, psykisk helseteneste har ansvar for dette. Det vil i planperioden bli utarbeidet egen plan for ansvarsfordeling og overføring av oppgåver frå NAV til psykisk helseteneste Innarbeidast i økonomiplan 4 Vidareføre og videreutvikle «Bedre tverrfagleg innsats»(bti) Samarbeid mellom Helse- og forebygging, barnevern og skule 18

19 5 Styrke tilbodet for eldre rusmisbrukarar og etablere gode hjelpe- og omsorgstilbod for desse. 6 Tilbod om kurs / oppdatering for frivillige lag og organisasjonar og om rusmidler og endringar i rusvaner blant ungdom 1 gong i året. NAV sosialtenesta, psykisk helseteneste og aktivitet og omsorg har ansvar for dette Dette arbeidet må skje i nært samarbeid med SLT-koordinator. 7 8 Skulane skal bruke opplegg som er innarbeida og funne effektive og i arbeidet med haldningsskapande arbeid retta mot barn, unge og foreldere. Vidareføre MOT. Brukarorganisasjonar og pårørande sine organisasjonar blir aktivt invitert til samarbeid med kommunen. Dette arbeidet må skje i nært samarbeid mellom skulane og SLT-koordinator. Ansvar tillagt NAV, sosialtenesta og psykisk helseteneste Kommunen søkjer å få til eit samarbeid med kampanjen «Av og til» i planperioden. Dette er ein haldningskampanje som kan vere med på å redusera tilgjenge til alkohol med innføring av «alkoholfrie» soner som t.d. rettar seg mot gravide, båtfolk, idrett o.s.b. Følge opp bustadsosial handlingsplan med tilrettelegging av fleire bustader for rusmisbrukarar i kommunen. Vidareføre ungdomsundersøkinga for elevar i ungdomsskulen kvart 3. år, Ansvar tillagt SLT-Koordinator Ansvar tillagt NAV, sosialtenesta og bustadkoordinator i kommunen. Samarbeid mellom skulane og SLTkoordinator og ekstern kartleggiongsinstans Styrke det tverrfaglege samarbeidet innan kommunen og 12 etablere forpliktande tverrfaglege tilbod rundt kvar einskildt rusmisbrukar ved bruk av individuelle planar. Ferdigstille handlingsplan for samordna oppfølging av personar med vedvarane rusproblem. 13 Etablere 3 4 nye bustadar for personar med vedvarande rusproblem. Alle tenesteområda har ansvar, men NAV, sosialtenesta, psykisk helseteneste og aktivitet og omsorg har ansvar for det vert etablert eit godt samarbeid. Tiltaket er vedtatt i budsjett. Plassering skal politisk behandlast. Dei ansvarlege tenestene skal i årsmeldinga kommentere om måla er nådd. I tilfelle måla ikkje er nådd skal dette kommenterast særskilt. 19