Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte.

Transkript

1 VESTNES KOMMUNE Kommunestyret Innkalling til møte i Kommunestyret Møtestad: Dato: Kommunestyresalen, Rådhuset, Kl.16:30 Dei som er inhabile i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan bli innkalla, - jf. 8, 3. ledd i forvaltningslova. Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte. Saksdokumenta ligg frå i dag til gjennomsyn i servicekontoret, biblioteket og på heimesidene til kommunen. Dersom du ikkje kan møte på grunn av lovleg forfall må du snarast melde frå til politisk sekretariat på e-post gunn.westnes@vestnes.kommune.no,tlf.: eller til servicekontoret på e-post servicekontoret@vestnes.kommune.no, tlf.: Ev. spørsmål til saksutgreiinga kan rettast til administrasjonssjefen før møtet enten på e-post: tone.roaldsnes@vestnes.kommune.no, eller tlf ordførar Side 1

2 Orienteringssak: Orientering om samhandlingsreforma v/administrasjonssjefen Referatsaker: RS 1/2010 Møteprotokoll nr 4/ etter møte i Kontrollutvalet RS 2/2010 Invitasjon til samarbeid om likestilling og likeverd Saksliste Saksnr Innhald Lukka PS 1/2010 PS 2/2010 RS 1/2010 RS 2/2010 PS 3/2010 PS 4/2010 PS 5/2010 PS 6/2010 PS 7/2010 Godkjenning av innkalling Godkjenning av protokoll frå siste møte Møteprotokoll nr 4/ etter møte i Kontrollutvalet Invitasjon til samarbeid om likestilling og likeverd Samhandlingsreforma - oppretting av arbeidsgruppe i Vestnes kommune Tresfjordbrua AS - omgjering av kommunal garanti for aksjekapital Startlån opptak av lån i Husbanken Smiå Pub & Restaurant AS, eigarskifte - nytt skjenkeløyve Vestnes kommune og regionmusea PS 8/2010 Politisk organisering i Vestnes kommune frå 2010 PS 9/2010 PS 10/2010 PS 11/2010 Utsett fredning av veganlegg E 39 gjennom kommunesenteret Vikebukt vassverk - søknad om tilskott Vikebukt vassverk - søknad om kommunal garanti PS 12/2010 Avkastning kapitalfond 2009 PS 13/2010 PS 14/2010 PS 15/2010 PS 16/2010 PS 17/2010 PS 18/2010 Tildelingsreglar for bustadtomter - nye Milano Restaurant, eigarskifte - nytt skjenkeløyve Godtgjersle til folkevalde - presisering av budsjettvedtak for 2010 Ørskogfjell Skisenter AS - pantelånspriroitet Rehabilitering av golvdekke i Vestneshallen - fullfinansiering i 2010 Forvaltningsrevisjonsrapport - Tiltak mot landbasert miljøforureining i Vestnes Kommune Side 2

3 PS 1/2010 Godkjenning av innkalling PS 2/2010 Godkjenning av protokoll frå siste møte Side 3

4 VESTNES KOMMUNE - KONTROLLUTVALET MØTEPROTOKOLL NR. 4/09 Møtedato: Tid: Møtestad: Sak nr: Møteleiar: Møtande medlemmer: Forfall: Møtande vara: Frå sekretariatet: Frå revisjonen: Av øvrige møtte: 2 2 DES kl kl Kommunestyresalen, Vestnes kommunehus VESTNES KOMMUNE 20/09-27/09 Martin Kjøpstad, leiar (H) Oddgeir Vikås (Frp) Britt Bergem, nestleiar (Ap) Birger Lilleheim (Ap) Terje Nakken, kontrollsekretær Kjell Tore Wirum, påtroppende kontrollsekretær Grete Gjendem, forvaltningsrevisor Laila Sivertsen, rekneskapsrevisor Øyvind Uren, ordførar Magne Værholm, kommunalsjef økonomi/plan (under sak 21/09-22/09) Sveinung Talberg, rekneskapsansvarleg (under sak 21/09-22/09) Leiaren ønska velkommen og leia møtet. Det framkom ingen merknader til innkalling og sakliste. Innkalling og sakliste vart godkjent. Møtet starta med eigenpresentasjon av påtroppande kontrollsekretær Kjell Tore Wirum. Til handsaming: PS 20/09 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRÅ MØTET 24. SEPTEMBER 2009 Kontrollutvalet sitt vedtak Protokollen frå møtet 24.september 2009 vert godkjent. Kontrollutvalet si handsaming Kontrollutvalet fatta samrøystes vedtak i samsvar med sekretæren si tilråding. (3 voterande) PS 21/09 VESTNES KOMMUNE SIN REKNESKAP FOR ØKONOMIRAPPORT PR Kontrollutvalet sitt vedtak Rekneskapsrapporten pr 31.oktober 2009 vert tatt til vitande. Side 4

5 VESTNES KOMMUNE - KONTROLLUTVALET Kontrollutvalet si handsaming Kommunalsjef økonomi/plan Magne Værholm og rekneskapsansvarleg Sveinung Talberg kom i møtet. Værholm gjorde greie for rapporten og økonomiske utfordringar for Vestnes kommune og svara på spørsmål frå utvalet sine medlemmer. Kontrollutvalet fatta samrøystes vedtak i samsvar med sekretæren si tilråding. (3 voterande) PS 22/09 FOR VALTNINGSRE VISJONSRAPPORTEN "TILTAK MOT LANDBASERT MILJØFORUREINING I VESTNES KOMMUNE" Kontrollutvalet si tilråding 1. Forvaltningsrevisjonsrapporten "Tiltak mot landbasert miljøforureining i Vestnes kommune" vert tatt til orientering. 2. Kommunestyret sluttar seg til den konklusjon og dei anbefalingane som går fram av rapporten sitt hovudpunkt 6, side 11 og Kommunestyret ber administrasjonen rette større fokus på arbeidet med ulovleg avfallshandtering og private søppelfyllingar. Kontrollutvalet si handsaming Forvaltningsrevisor Grete Gjendem gjorde greie for bakgrunn for saka og sjølve rapporten. Leiar supplerte. Leiar fremja forslag om følgjande tilleggspunkt: Kommunestyret ber administrasjonen rette større avfallshandtering og private søppelfyllingar. fokus på arbeidet med ulovleg Kontrollutvalet fatta samrøystes vedtak i samsvar med sekretæren si tilråding. (3 voterande) Sekretæren si tilråding 1. Forvaltningsrevisjonsrapporten "Tiltak mot landbasert miljøforureining i Vestnes kommune" vert tatt til orientering. 2. Kommunestyret sluttar seg til den konklusjon og dei anbefalingane som går fram av rapporten sitt hovudpunkt 6, side 11 og 12. PS 23/09 NKRF SIN KONTROLLUTVALKONFERANSE 2010: INNBYDING - DELTAKING Kontrollutvalet sitt vedtak Britt Bergem vert førespurd om deltaking på NKRF sin kontrollutvalskonferanse på Gardermoen 3. og 4.februar Side 5

6 VESTNES KOMMUNE - KONTROLLUTVALET Kontrollutvalet si handsaming Leiar orienterte. Kontrollutvalet fatta samrøystes vedtak i samsvar med fellesforslag frå utvalet sine medlemmer. (3 voterande) Sekretæren si tilråding... deltar på NKRF sin kontrollutvalskonferanse på Gardermoen 3. og 4.februar PS 24/09 REVISJONEN SI MELDING TIL KONTROLLUTVALET PR DESEMBER 2009 (HALVÅRSRAPPORTEN) Kontrollutvalet sitt vedtak Revisjonen si melding til kontrollutvalet pr desember 2009 (halvårsrapporten) vert tatt til vitande. Kontrollutvalet si handsaming Rekneskapsrevisor Laila Sivertsen gjorde greie for rapporten. Forvaltningsrevisor Grete Gjendem supplerte Gjendem og Sivertsen svara på spørsmål frå utvalets medlemmer. Wirum gjorde greie for status på eigarskapskontrollen. Kontrollutvalet fatta samrøystes vedtak i samsvar med sekretæren si tilråding. (3 voterande) PS 25/09 ORIENTERINGSSAK: KONTROLLUTVALET SITT TILSYN MED REVISJONEN - KOPI AV BREV DATERT 14. OKTOBER 2009 SAMT KUNDEBREV I OG 2 Kontrollutvalet sitt vedtak Distriktsrevisjonen sitt brev av 14. og 26.oktober 2009 m/vedlegg vert tatt til vitande. Kontrollutvalet si handsaming Nakken orienterte. Kontrollutvalet fatta samrøstes vedtak i samsvar med sekretæren si tilråding. (3 voterande) Side 6

7 VESTNES KOMMUNE - KONTROLLUTVALET PS 26/09 ORIENTERINGSSAK: SJØLVKOST PÅ RENOVASJONSOMRÅDET Kontrollutvalet sitt vedtak Distriktsrevisjonen sitt brev av 27.november 2009 til Vestnes kommune m fleire vert teken til orientering. Kontrollutvalet si handsaming Kontrollutvalet fatta samrøystes vedtak i samsvar med sekretæren si tilråding. (3 voterande) PS 27/09 ORIENTERINGSSAK : FJERNAKSESS TIL KOMMUNEN SITT DATASYSTEM Kontrollutvalet sitt vedtak Distriktsrevisjonen sitt brev av 2.desember 2009 vert tatt til vitande. Kontrollutvalet si handsaming Kontrollutvalet fatta samrøystes vedtak i samsvar med sekretæren si tilråding. (3 voterande) Martin Kjøpstad Oddgeir Vikås Birger Lilleheim leiar Kjell Tore Wirum kontrollsekretær Side 7

8 Kommunane i Møre og Romsdal Kommunerepresentantar i Møre og Romsda Kontaktpersonar for likestilling i kommunane Sakser. ^129yY 11 NOV. 9 VESTNES KOMMUNE r Møre og Romsdal fylke 8 Dykkar ref: Dykkar dato : Vår ref: Vår saksbehandlar: Vårdato: «REF» =REFDATOx MR 37809/ 2009/ Åse Ellen Bergdal Sladem, INVITASJON TIL SAMARBEID OM LIKESTILLING OG LIKEVERD Vi er blitt kjende med at kommunestyrerepresentantar i einskilde kommunar ikkje har motteke tidlegare utsendt brev av dato For å understreke kor viktig det er at kvar enkelt kommunestyrerepresentant får dette brevet, sender vi likelydande skriv til alle kommunane. Vi minner om at vi planlegg ein konferanse første halvår i 2010, og om vårt tilbod til kvar einskild kommune om å kome med forslag til tema å setje fokus pa. Vårt mål er at konferansen skal ha størst mogleg nytteverdi for kommunane. Vi vonar den utsendte sjekklista også har vore til nytte og vi vil gjerne ha tilbakemelding om det. Dei fleste kommunane har, saman med fylket, ei lite flatterande plassering på likestillingsbarometeret. Dette er eit signal til unge, moderne menneske, ikkje minst kvinner. Vi inviterer derfor til felles innsats for å utvikle meir likestilte bygder og byar til beste for alle, der ungdomar vil arbeide og bu. Likestilling er med på å skape bulyst. Likeins blir likestillingsarbeidet viktig framover i samband med tilgjengelova og eit universelt utforma samfunn. Likestillingsutvalet føreset at det når ut til kvar einskild kommunest rereoresentant på denne maten, og vonar at dei som kjenner kvar skoen trykkjer når det gjeld å kome i gang med likestillingsarbeid, snarast sender forslag til tema for neste konferanse. Vi ønskjer å yte service overfor kommunane, då må dei folkevalde der først definere behovet. Vi ser fram til fruktbart samarbeid for meir likeverd og likestilling i fylke og kommunar. Med vennlig helsing V/leiar Reidun Klock Tjervåg Likestillingsutvalet i Møre og Romsdal Postadresse: Fylkeshuset, 6404 Molde Besøksadresse: Julsundveien 9 Telefon: Telefaks: e-post: post@mrfylke.no, Side 8

9 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 2009/1366 Saksbehandlar: Tone Roaldsnes Dato: Samhandlingsreforma - oppretting av arbeidsgruppe i Vestnes kommune Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2010 Kommunestyret /2010 Administrasjonssjefen si innstilling Vestnes kommunestyre opprettar ei arbeidsgruppe med ansvar for å følgje opp Samhandlingsreforma lokalt i Vestnes kommune. Gruppa blir samansett slik: 2 politikarar: 1 representant frå Eldrerådet 1 tillitsvalt Frå administrasjonen: Leiar av sjukeheim/trygdeheim Greta Bjerke, ass.driftsleiar Jørgen Wiik, kommuneoverlege Magnus Elgsaas, adm.sjef Tone Roaldsnes. Administrasjonssjefen leiar arbeidet i gruppa. Kommunestyret må vurdere om gruppesamansetjinga skal endrast etter valet i Mandat: Arbeidsgruppa skal ha eit lokalt fokus på korleis vi skal løyse utfordringane denne reforma gir Vestnes kommune. Gruppa skal gi råd til administrasjonssjef og politiske organ om korleis vi kan legge til rette for gode og framtidsretta løysingar til det beste for innbyggarane. Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Framlegg utarbeidd i møtet: 4 politikarar vert med i gruppa. Avrøysting: Side 9

10 Samrøystes vedteke, med endringa utarbeidd i møtet. Vedtak: Formannskapet legg saka fram for kommunestyret med slik innstilling: Vestnes kommunestyre opprettar ei arbeidsgruppe med ansvar for å følgje opp Samhandlingsreforma lokalt i Vestnes kommune. Gruppa blir samansett slik: 4 politikarar: 1 representant frå Eldrerådet 1 tillitsvalt Frå administrasjonen: Leiar av sjukeheim/trygdeheim Greta Bjerke, ass.driftsleiar Jørgen Wiik, kommuneoverlege Magnus Elgsaas, adm.sjef Tone Roaldsnes. Administrasjonssjefen leiar arbeidet i gruppa. Kommunestyret må vurdere om gruppesamansetjinga skal endrast etter valet i Mandat: Arbeidsgruppa skal ha eit lokalt fokus på korleis vi skal løyse utfordringane denne reforma gir Vestnes kommune. Gruppa skal gi råd til administrasjonssjef og politiske organ om korleis vi kan legge til rette for gode og framtidsretta løysingar til det beste for innbyggarane. SAKSUTGREIING: I denne saka vil adm.sjefen berre kort kome inn på hovudtrekka i Samhandlingsreforma. Det vil bli gitt ei munnleg orientering til kommunestyret i møte 18.februar. Hovudintensjonen med denne saka er å få presentert behovet for å opprette ei lokal arbeidsgruppe. Bakgrunn: I juni 2009 la regjeringa Stoltenberg fram Stortingsmelding nr 47; også kalla Samhandlingsreforma. Undertittel: Rett behandling på rett sted til rett tid. Stortingsmeldinga i elektronisk versjon finn ein her: Dersom hovudlinjene i stortingsmeldinga vert politisk vedtekne av Stortinget, vil dette vere ei av dei største reformene i moderne tid. Hovudfokus for reforma er dagens og framtidas helse- og omsorgsutfordringar. Stortingsmeldinga har både eit pasientperspektiv og eit samfunnsøkonomisk perspektiv. I pasientperspektivet vert det fokusert på at manglande samhandling gjer at pasientane ikkje får dekt behovet for koordinerte tenester. I det samfunnsøkonomiske perspektivet er det fokusert på at dagens utgiftsvekst innan helse og omsorg ikkje vil vere økonomisk berekraftig på lang Side 10

11 sikt. Utgiftene pr innbyggar i Noreg er svært høge samanlikna med andre land. Det kan ikkje dokumenterast at kvaliteten er betre. Stortingsmeldinga inneheld mange forslag til omfattande grep av organisatorisk og økonomisk art. Det er verdt å merke seg at denne mykje omtalte reforma hittil berre er behandla i ei stortingsmelding. Saka er endå ikkje drøfta formelt i Stortinget. Dette vil skje i april i år. For å førebu reforma vil det bli lagt fram forslag til lovendringar allereie i 2010 (Endringar i kommunehelsetenestelova). Det vil også kome framlegg om ny Nasjonal helseplan. Det føreligg planar om at dei mest omfattande endringane vil tre i kraft frå Dette er endringar i den økonomiske fordelinga mellom kommunar og helseføretak. Kommunenes Sentralforbund (KS) fokuserer på at kommunane no må førebu seg på reforma og at tida er knapp. Interkommunalt samarbeid vil vere avgjerande for at kommunane skal kunne løyse dei nye oppgåvene dei vert pålagte. Fylkesmøtet for KS Møre og Romsdal gjorde ut frå dette følgjande vedtak på årsmøtet den 22.oktober 2009: Fylkesmøte i KS Møre og Romsdal ber kommunene i Møre og Romsdal å finne sammen i drøftinger på hvordan man skal løse utfordringene i Samhandlingsreformen, i et fellesskap til det beste for innbyggerne i fylket. Rauma kommune v/ordførar og rådmann har invitert Vestnes kommune v/ordførar og rådmann til samtalar om samarbeid. Første møte fann stad i Rauma 5.november Begge partar var innstilte på vidare drøftingar. Initiativet ligg no hos Vestnes kommune. Arbeidsgruppe i Vestnes: Kommunane vil få endra og auka oppgåver dersom samhandlingsreforma vert gjennomført i tråd med føringane i stortingsmeldinga. Det vil vere avgjerande å ha eit lokalt fokus på korleis vi skal løyse desse utfordringane. Det er viktig at det blir breidde i vurderingane og at det ikkje berre er administrasjonssjefen og fagfolk som set seg inn i saka. Arbeidsgruppa må ha som oppgåve å vere tilstades i møte og konferansar om temaet, vurdere politiske føringar, administrative endringar og evt vere med å vurdere interkommunale løysingar. Innhaldet i samhandlingsreforma: Utfordringane i helse- og omsorgstenestene vert beskrive slik: Utfordring 1: Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok fragmenterte tjenester (fragmentert = usamanhengande/oppdelt) Det er i dag få system som er retta inn mot heilheita i dei tenestene som skal svare på pasientane sine behov for koordinerte tenester. Derimot har vi mange system som er retta inn mot dei ulike deltenestene. Dette kan gjelde både på kommunenivå og på nivået for spesialisthelseteneste. Vi har usamanhengande organisatorisk inndeling, separate lovverk, ulike finansieringsordningar og manglande nasjonal samordning av IKT-system. Side 11

12 Utfordring 2: Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom Helsetenesta har stort fokus på behandling av sjukdom og seinkomplikasjonar og er mindre innretta på å førebygge og å mestre og redusere kronisk sjukdomsutvikling. I prioriteringssituasjonane viser det seg gjerne at førebygging og tidlig innsats taper i kampen mot dei meir spesialiserte og eksponerte tenestene. Dette gjeld både på kommunenivå og innan andre- og tredjelinjetenestene. Utfordring 3: Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne Desse utfordringane må møtast med djuptgripande og langsiktige tiltak. Helse- og omsorgssektoren må drivast endå meir effektivt og det politiske miljøet må vere budd på nye og meir krevande prioriteringar. Demografi- og sjukdomsutviklinga i Noreg er, i likheit med andre Vest- europeiske land, i stor endring. Det blir fleire eldre og fleire med kroniske og samansette sjukdomstilstandar. Kols, diabetes, demens, kreft og psykiske lidingar er sjukdommar som er i sterk vekst. Dette utgjer samstundes grupper med store og aukande samhandlingsbehov. Stortingsmeldinga sine svar på utfordringane: Hovudgrep1: Endra pasientrolle og pasientforløp. Forløp er den kronologiske kjeden av hendelser som utgjør pasientenes møte med ulike deler av helse- og omsorgstjenestene. Gode forløp kjennetegnes ved at disse hendelsene er satt sammen på en rasjonell og koordinert måte for å møte pasientenes ulike behov. (side 15 i meldinga) Systemtiltak på alle nivå som gjeld samordning vil vere avgjerande for å lukkast med reforma. Eitt vesentleg tiltak som er føreslått er at alle pasientar med behov for koordinerte tenester skal ha éin (1) kontaktperson i helse- og omsorgstenesta. Denne skal bistå med koordineringa på alle nivå. Koordineringa skal skje med utgangspunkt i kommunehelsetenesta. Hovudgrep 2: Ei ny framtidig kommunerolle Dei mest omfattande føreslåtte endringane er knytta til kommunane. Såleis er dette i stor grad ei kommunereform. Det som er omtalt i meldinga er oppgåver som regjeringa vil vurdere å legge til kommunane. Kva oppgåver, omfanget av desse, og tidspunkt for iverksetting vil regjeringa ta stilling til etter at stortingsmeldinga er behandla av Stortinget (april 2010). Dette vil gjelde både oppbygging av eksisterande oppgåver, utvikling av nye tenestetilbod og flytting av oppgåver frå spesialisthelsetenesta. Dei oppgåvene som blir vurderte kan forenkla delast i to hovudkategoriar; a) kompetansekrevande funksjonar b) administrasjons- og systemoppgåver. Kompetansekrevande funksjonar er ofte av tverrfagleg art og vil i stor grad kreve spesialisert kompetanse. Dette kan vere tenester både i og utanfor institusjon. Side 12

13 Aktuelle døme på framtidige kommunale oppgåver: 1. Tilbod før, i staden for og etter sjukehusopphald: døgnplassar for observasjon, etterbehandling, lindrande behandling, rehabilitering og habilitering Dette er kanskje dei oppgåvene som vil verte mest omfattande og kompetansekrevande. Her vil nok alle kommunar med innbyggartal under måtte vurdere ulike former for interkommunale samarbeid. Dette gjeld behandling av pasientar med funksjonssvikt, smertebehandling, lindrande (palliativ) behandling, forverring av diabetes, kols, infeksjonar, ernæringssvikt, medikamentjusteringar, personer med psykiske lidingar og/eller rusproblem. I gitte situasjonar skal dette behandlast i døgnplassar i kommunen i staden for innlegging i sjukehus. Dette gjeld: * Observasjon for å avklare behovet for innlegging i sjukehus. * Etterbehandling og rehabilitering etter sjukehusopphald før utskriving til eigen heim. * Det vil også bli vurdert om slike døgnplassar kan gi tilbod til dialyse- og respiratorpasientar. 2. Tverrfaglege team, herunder ambulante team Det er i dag etablert ein del kommunale ambulante team knytta til ulike innsatsområde; mellom anna diabetes, demens, førebygging og lindrande behandling. I det vidare arbeidet må det vurderast å bygge opp fleire ambulante tverrfaglege team i kommunane. Dette kan gjelde team med eit særskilt fokus på ernæring og helse (samfunnsmedisin), diabetes, kols, rehabilitering, habilitering, demens og lindrande behandling, psykisk helse og rus. Vidare utbygging av ambulante team i kommunal sektor vil kunne sikre større grad av nærleik til det kommunale tenesteapparatet og til den einskilde brukar. Ambulante team i kommunal samanheng vil bidra til å bygge opp et tverrfagleg kompetansemiljø i kommunene. Kommunale tverrfaglege team vil også kunne utgjere eit samla mottakspunkt for veiledning og fagleg hjelp frå spesialisthelsetenesta. Ordninga med ambulante team vil venteleg redusere behovet for døgnbehandling. Dette er klart eit område der kommunane bør samhandle og etablere interkommunale team. 3. Lærings- og mestringstilbod og eigenbehandling Kommunane vil i langt større grad få ansvar for førebygging. Dette vil utgjere ein sentral del av folkehelsearbeidet. Lavterskeltilbod om røykeslutt, kosthald/ernæring og fysisk aktivitet til risikogrupper som står i fare for å utvikle livsstilsjukdommar. Tilbodet kan også vere innretta mot grupper i faresona der siktemålet er å hindre vidareutvikling eller tilbakefall til vanskelege livssituasjonar eller sjukdom. Oppgåvene kan omhandle kurstilbod og sjølvhjelpsgrupper. 4. Psykisk helsevern og rus: Menneske med rusproblem og psykiske vanskar treng i stor grad både lavterskeltilbod samordna behandlingstilbod frå hjelpeapparatet. I meldinga vert det lagt vekt på at det i Noreg er for omfattande bruk av institusjonsplassar både innan rus og psykiatri, og at det er forsterka butilbod i kommunane pasientane treng. Meldinga legg vekt på auke i følgjande tilbod til denne gruppa: * førebygging, tidlig intervensjon og lavterskeltilbod * forsterka bu- og tenestetilbod i kommunen ved psykiske lidingar Side 13

14 * ambulante team * lavterskel helsetilbod til rusavhengige Hovudgrep 3: Etablering av økonomiske incentiv Regjeringa vil innføre 3 hovudgrep på finansieringsområdet: 1. Innføre kommunal medfinansiering av spesialisthelsetenesta. 2. Overføre det økonomiske ansvaret for for utskrivingsklare pasientar ved sjukehusa til kommunane. 3. Auke graden av rammefinansiering av spesialisthelsetenesta. Utfordringar i forhold til dette: Det blir vurdert tre ulike innretningar av modellen. Ei generell medfinansiering for alle diagnoser og aldrar, ei avgrensing knytta til diagnose, og ei aldersbasert avgrensing. Kommunal medfinansiering inneber at kommunane får eit økonomisk medansvar for behandling i spesialisthelsetenesta. Dette skal finansierast ved å overføre til kommunane delar av dei tilskota som i dag går direkte til dei regionale helseføretaka. I utgangspunktet blir ein medfinansieringsdel på 20 prosent ved alle innleggingar vurdert. Endra finansieringsmodell er tenkt innført frå 2012!! I utgreiingsarbeidet vidare skal det fokuserast på korleis ein skal unngå urimelege utslag av ei slik ordning. Det kan gjelde økonomisk risiko for småkommunar. Korleis kan ein unngå at dette får ukontrollerte utslag i enkeltkommunar? Ein skal også vurdere utslaga for pasientane. Det skal framleis vere dei same aktørane som sørger for innlegging i sjukehus. Kommuneestyret, som i dag berre skal ha kontroll på økonomisk forbruk av tenester til pleie og omsorg, vil få betydelege utfordingar med økonomistyring. I meldinga kjem desse utfordringane fram (side 103) Kommunane må kunne påverke omfanget av innleggingar og behandling. Kommunane/samarbeidande kommunar må ha tilstrekkeleg storleik til å kunne handtere risiko. Forventa gevinst som følgje av medfinansieringa åleine må kunne vege opp for risikoen knytta til ei så stor omlegging. Risiko: økonomisk risiko for kommunane, auka kompleksitet i systemet, omsynet til overordna styring av ein stor og tung sektor, faren for spel mellom aktørane mm. Kommunane må ha tilstrekkelege verktøy i form av både ressursar, kompetanse, kommunal styring over fastlegane og relevante øvrige oppgåver. Ordninga må vere enkel og oversiktleg både for kommunane og sentrale styresmakter. Vidare må ordninga vere kostnadseffektiv: besparelsane ved auka kommunal innsats må vere større enn transaksjonskostnadene ved ei betalingsordning (faktureringssystem) som omfatter pasientbehandling i spesialisthelsetjenesta. Vurdering: Side 14

15 Samhandlingsreforma gir assosiasjonar til NAV-reforma: Alle er samde om målsettingane. Strukturendringane som krevst er likevel omfattande og viser at vegen til målet er lang og kronglete. Det same gjeld samhandlingsreforma. Reforma kan bli vanskeleg å gjennomføre med den kommunestrukturen vi har i dag. Små kommunar får utfordringar med å skaffe nok kompetanse på alle område. Dersom ein ikkje har nok kompetanse sjølv, må ein inngå samarbeid. Her vil det bli kravd betydeleg kompetanse av juridisk og økonomisk art i kommunane for å kunne inngå avtalar med ulike aktørar (andre kommunar, private aktørar og helseføretak). Vi ser i dag at helseføretaka allereie no bruker store ressursar til å førebu seg strategisk til å gjennomføre reforma. Kommunane bruker tida til å sondere samarbeidsretningar og unngå svarteper. Alle ønskjer å kome styrka ut ved å kunne tilby at samarbeidstiltak kan bli liggande i eiga kommune. Grunnlaget for reforma er at utgiftene til helsetenester har skote i veret dei 10 siste åra. Staten har behov for å redusere utgiftseksten. Skal kommunane få ansvaret for kutta? Vi har ikkje erfaring med at nye reformer er fullfinansierte. Dei blir etterkvart lagt inn i ramma. Politisk sett er vel dette den største utfordringa i lokaldemokratiet si samhandling med Stortinget. Pr. 25.januar 2010 har KS gått ut med melding om at organisasjonen støttar delar av reforma og at ho gir kommunane nye muligheiter. KS signaliserer likevel allereie no at ein går imot ei generell medfinanisering på 20% for alle sjukehusinnleggingar. Den politiske debatten både lokalt og nasjonalt vil vise retninga denne reforma får i den vidare saksbehandlinga. Føreliggande sak gir berre eit bilete av situasjonen pr januar Særutskrift til: Side 15

16 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 202 Arkivsaksnr.: 2009/672 Saksbehandlar: Magne Værholm Dato: Tresfjordbrua AS - omgjering av kommunal garanti for aksjekapital Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2010 Kommunestyret /2010 Administrasjonssjefen si innstilling Vestnes kommunestyre gjer vedtak i sak 0032/01 om inkje. Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Avrøysting: Administrasjonssjefen si innstilling vart vedteke med: 8 røyster for (Øyvind Uren (Ap),Anne Iversen (Ap), Guttorm Kjelsvik (Sp), Ingrid Skjegstad (Sp), Jan Rune jacobsen (H), Knut Flølo (Fr.p.) Mareno Nakken (Fr.p.), Gayle Vestnes (Fr.p.) 1 røyst mot (Ellen Andreassen (Kr.f.) Vedtak: Formannskapet legg saka fram for kommunestyret med slik innstilling: Vestnes kommunestyre gjer vedtak i sak 0032/01 om inkje. SAKSUTGREIING: Side 16

17 Bakgrunn: Kommunestyret gjorde i møte , sak KST 32/09, følgjande vedtak: Vestnes kommunestyre garanterer for innbetaling av inntil 50 mill. kr i aksjekapital til Tresfjordbrua AS. Aksjekapitalen skulle brukast til forskottering av arbeidet, og skulle tilbakebetalast når brua var nedbetalt med bompenger og statlege tilskott Situasjonen i 2001 var at Tresfjordbrua ikkje var inne i gjeldande transportplan. For å sikre ei tidleg utbygging var tanken at lokal forskotteringsvilje ville lette tilgangen på statlege midlar. Dette førte ikkje fram i første omgang, men med garantiar for aksjekapital under (visse føresetnader) og fylkeskommunalt tilskott på til saman rundt 105 mill kr vart det stor merksemd rundt arbeidet med å byggje bru over Tresfjorden. Brua er no, saman med Vågetunnelen, inne på prioritert plass i NTP Det er venta at statlege midlar vil bli løyvd over statsbudsjettet i 2011, 2012 og I møte , sak KST 41/09, behandla og godkjente kommunestyret aksjeutviding og nye vedtekter for Eksportvegen AS (tidlegare Tresfjordbrua AS). I dette vedtaket, pkt. 3, heitte det: Vestnes formannskap ber administrasjonen fremje ei sak for kommunestyre der vedtak i sak 0032/01 vert gjort om inkje Kommentarar frå Eksportvegen AS Styreleiar i Eksportvegen AS, Roald Fiksdal, peikar m.a. på at dersom det vert løyving til prosjektet i statsbudsjett 2011 vil det ikkje vere behov for å forskottere byggekostnadane, og garantien vil ikkje bli aktivert. Skulle prosjektet av ulike årsaker likevel ikkje bli ført opp i dei kommande statsbudsjett vil bygginga bli utsett, og ei forskottering vil på ny kunne føre til framskunding av prosjektet. Frå selskapet si side ville det vere tryggast at garantien vart ståande til statsbudsjettet for 2011 blir vedtatt med statlege løyvingar. Administrasjonssjefens vurderingar Mykje har endra seg frå 2001 då kommunen gav denne garantien. Brua har kome inn på NTP og vil truleg få løyvingar om kort tid. Kommunen sin økonomi er mykje strammare. Vi har vanskar med å få balanse i drifta og stort underskott frå 2008 som må inndekkast kommande år. I økonomiplanen er det føreset ei avkastning på kraftfondet på over 6 % i åra framover for å bruke i drifta og til å nedbetale underskott. For 50,0 mill. kr utgjer det 3,0 mill. kr i budsjetterte inntekter som i så fall må dekkast inn ved andre sparetiltak i den kommunale drifta. Kommunestyret har bedt om at garantien vert trekt tilbake (gjort om inkje). Saka er slik sett avgjort allereie. Særutskrift til: Eksportvegen AS Side 17

18 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 251 Arkivsaksnr.: 2009/1562 Saksbehandlar: Einar Aagård Dato: Startlån opptak av lån i Husbanken Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2010 Kommunestyret /2010 Administrasjonssjefen si innstilling Vestnes kommunestyre tek opp startlån i Husbanken pålydande kr ,- til vidaretildeling, og på vilkår slik det går fram av bevillingsbrevet frå Husbanken datert Kommunestyrevedtaket vert oversendt fylkesmannen til endeleg godkjenning etter kommunelova 60 nr 1 og 2. Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Avrøysting: Samrøystes vedteke, som innstillinga. Vedtak: Formannskapet legg saka fram for kommunestyret med slik innstilling: Vestnes kommunestyre tek opp startlån i Husbanken pålydande kr ,- til vidaretildeling, og på vilkår slik det går fram av bevillingsbrevet frå Husbanken datert Kommunestyrevedtaket vert oversendt fylkesmannen til endeleg godkjenning etter kommunelova 60 nr 1 og 2. Side 18

19 SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Etter mange år med ordninga etableringslån vart denne omgjort til startlån i Startlånet var ei rein vidareføring av etableringslånordninga, men med noko betre vilkår overfor kommunane. Det er rentepåslaget på 0,25% (til å dekke kostnader) og ei betra tapsordning som i hovudsak utgjer dei betra vilkåra. Vilkåret for sjølve låneopptaket går fram av bevillingsbrevet som er lagt ved. Som ein ser av brevet må kommunar på ROBEK-lista få godkjent låneopptaket av fylkesmannen, jf kommunelova 60 I hovudsak skal denne låneordninga hjelpe vanskelegstilte husstandar med å kome inn på bustadmarknaden. Startlåna skal i samarbeid med bankane fylle opp for manglande eigenkapital. Bustaden skal vere nøktern og det er eit vilkår at låntakaren har tilfredsstillande tilbakebetalingsemne. Retningslinene for tildeling av startlån frå Husbanken følgjer også som vedlegg. Vurdering: Utlåna til no, frå ordninga kom, er på om lag 900 tusen. Dette betyr at utlåna har vore moderate. Kommunen har hittil ikkje hatt tap. Etterspurnaden etter låna synast no å vere noko aukande og administrasjonssjefen meiner at kommunen må vidareføre ordninga. Vedlegg: 1 Bevilgning av startlån for videre tildeling 2 Retningslinjer for startlån fra Husbanken Side 19

20 x Husbanken Vår dato Vår referanse Side I avl Vår kontaktperson Deres referanse Nela Kazazic, tlf Vestnes kommune v/ Einar Aagård 6390 VESTNES Saksnr 19 1AN ; LSTNE5 Gi^lwlf3IUf'^E_ BEVILGNING AV STARTLÅN FOR VIDERE TILDELING Vi viser til søknad datert Husbanken har den bevilget kommunen Kr ; Vedlagte betalingsplan og låneavtale er satt opp i samsvar med kommunens ønske i søknaden. Hvis ikke ønsker er oppgitt, er det gitt annuitetslån med 5 års avdragsfrihet og total løpetid på 25 år. Alle lån utbetales med flytende rente. Dersom det er søkt om fast rente, vil tilleggsavtale for fast rente oversendes sammen med utbetalingsbrevet. Nytt fra 2010 er at kommunen kan tilby fastrenteavtale på 20 år på Startlånet. Ytterligere lån Kommunen kan søke om flere tilleggsbevilgninger i løpet av året for videretildeling. Utbetaling av lånet Lånet vil bli utbetalt når Husbanken har mottatt undertegnet låneavtale og bekreftelse på kommunestyrets lånevedtak. Hvis kommunen i henhold til kommuneloven 60 nrl (bokstav a-d) er oppført i registeret for godkjenning og kontroll, må også fylkesmannens godkjenning være mottatt før utbetaling. Nytt fra 2010 er at kommunen kan fa lånemidlene fordelt på opptil fire utbetalinger pr år. Dette må i så fall angis ifm utbetalingsanmodningen. Regelverk Det forutsettes at midlene videretildeles i samsvar med forskrift om startlån og Husbankens retningslinjer. Husbankens retningslinjer ligger på Kommunen vil fortsatt stå fritt til å vedta egne retningslinjer så framt de ikke strider mot Husbankens retningslinjer. Kommunale retningslinjer skal sendes Husbanken til orientering. Det gjøres oppmerksom på at dersom kommunen tar rentemargin og/eller gebyr, skal ikke disse overstige kommunens reelle kostnader. Rapportering Kommunen skal rapportere om bruken av startlånet. Husbanken har utviklet et elektronisk saksbehandlingsverktøy (startsak) som legger til rette for automatisk rapportering. Hvis kommunen ikke velger å benytte startsak må startlån rapporteres som enkeltsak i startrap. Kontoradresse : Postadresse : Organisasjonsnr.: Kontoar.: Telefon: Telefaks: Peter Egges plass 2 Husbanken Trondheim 7005 TRONDHEIM c-post: firmapost.trondheim@husbanken. no Internett: Side 20

21 I Husbanken Vår dato Vår referanse Side 2 av Kontroll I henhold til bevilgningsreglementets 10 kan Husbanken og Kommunal- og regionaldepartementet iverksette kontroll med at midlene tildeles og forvaltes i henhold til retningslinjene. I henhold til ESAs retningslinjer for statsstøtte, part VI: Rules on public service compensation, plikter Husbanken å føre følgende kontroll: På bakgrunn av rapportering fra kommunen skal Husbanken kontrollere at støtten som blir gitt til kommunen, blir nyttet i tråd med regelverket for startlån samt dette bevilgningsbrevet. Slike kontroller skal foretas for å sikre at startlånet ikke åpnes opp for personer som ikke omfattes av formålet med startlånet. På bakgrunn av rapportering fra kommunen skal Husbanken kontrollere at det ikke blir utbetalt overkompensasjon til kommunen. Dersom det gis overkompensasjonen er kommunen forpliktet til å tilbakebetale midlene til Husbanken så fort som mulig. For kommunen innebærer dette at kommunen nå må rapportere til Husbanken hvilket påslag de legger på startlånet. Dette gjelder både prosentpåslag og eventuelt andre påslag. Dette må gjøres minst en gang per år og ved eventuelle endringer i påslagene. Vi ber dere å opplyse/rapportere om dette samtidig med øvrig rapportering på startlånet, dvs ved hvert årsskifte. Rapporteringsplikten skjer fom bevilgning for Informasjon Vi viser også til våre nettsider der kommunen kan søke ytterligere informasjon Vi viser til vårt brev av og minner om at orientering om kriterier og frister for å søke om boligtilskudd til videretildeling forventes utsendt ultimo januar Med hilsen HUSBANKEN Per Ove Jensen e.f. Nela Kazazic Vedlegg: Betalingsplan Låneavtale Side 21

22 Retningslinjer for startlån fra Husbanken Side 1 av 5 HB 7.B.13 Retningslinjer for startlån fra Husbanken HB 7.B Retningslinjer for startlån fra Husbanken 1 Formål Startlån skal tildeles kommuner for videre utlån, og skal bidra til å skaffe og sikre egnede boliger for unge og vanskeligstilte på boligmarkedet. Lånet skal være et finansieringstilbud for boligtiltak som vanligvis ikke gis lån i ordinære kredittinstitusjoner. 2 Hvem kan få lån Startlån kan gis til kommuner for videre utlån til enkeltpersoner til boligformål. Startlån er behovsprøvd og kan omfatte blant andre unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede, flyktninger, personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag og andre økonomisk vanskeligstilte husstander. Kommunen kan utarbeide egne retningslinjer for hvordan ordningen skal praktiseres, forutsatt at disse ivaretar formålet og hovedintensjonene for ordningen. Kommunale retningslinjer skal sendes Husbanken til orientering. 3 Hva det kan gis Iån til Tilsagn/vedtak om Iån forutsetter at det er tilgjengelige budsjettmidler. as/regelvrk/hb-nr.nsf/webregelverk/361 A3AF05AF62A99C Side 22

23 Retningslinjer for startlån fra Husbanken Side 2 av 5 Boligen skal være egnet for husstanden, rimelig og nøktern i forhold til prisnivået på stedet. Det er en forutsetning at boligen ikke er dyrere enn at søker kan klare å betjene boutgiftene over tid og fortsatt ha nødvendige midler igjen til livsopphold. Kommunen kan gi lån til husstander for: a) Kjøp av bolig Lånet kan nyttes til kjøp av selveide helårsboliger og andre type bygg som etter utbedring skal nyttes til bolig. For boliger i borettslag vil både kjøpesum og andel fellesgjeld bli lagt til grunn for vurderingen. Kombinasjonen, kjøp og utbedring, kan være et godt alternativ for enkelte husstander, som for eksempel unge i etableringsfasen, etter som dette ofte er blant de rimeligste løsningene. I så fall blir kostnadene både for kjøp og utbedring lagt til grunn ved vurderingen. b) Utbedring av bolig Kommunene kan gi lån til utbedringer. c) Oppføring av bolig Startlån kan gis som topplån ved oppføring av ny bolig. d) Refinansiering Startlån kan benyttes til refinansiering av dyre lån dersom det bidrar til at husstanden får en mulighet til å bli boende i boligen. f) Forhåndsgodkjenning Kommunen kan gi en skriftlig godkjenning om at lånesøker vil få startlån hvis søker finner en egnet bolig. 4 Låneutmåling Kommunen kan velge å bruke startlånet til å fullfinansiere boligen eller som topplån der det private eller Husbanken gir grunnfinansiering. Som prinsipp kan kommunen legge til grunn at jo mer vanskeligstilt husstanden er, jo større andel av finansieringen bør være startlån. For særlig vanskeligstilte husstander kan startlånet brukes i kombinasjon med boligtilskudd. 5 Rente - og avdragsvilkår Rente- og avdragsvilkårene fastsettes av Departementet og Husbanken etter retningslinjer vedtatt av Stortinget. as/regelvrk/hb-nr.nsf/webregelverk/3 61 A3AF05AF62A99C Side 23

24 Retningslinjer for startlån fra Husbanken Side 3 av 5 Det vises til Husbankens retningslinjer for rente- og avdragsvilkår for lån. Videreutlån til enkeltpersoner skal tilbys med utgangspunkt i Husbankens rentevilkår. Kommunene gis anledning til å påplusse husbankrenten inntil 0, 25 prosentpoeng til dekning av administrative kostnader, eller tilby lempeligere vilkår uten at dette får virkning for lånevilkårene mellom kommunen og Husbanken. Kommunen kan også tilby andre avdragsplaner enn det som gjelder for Husbankens utlån til kommunen. Dersom kommunen tilbyr lempeligere vilkår enn den har på innlånet, må kostnadene ved dette dekkes av kommunen og får ikke innvirkning for lånevilkårene mellom kommunen og Husbanken. Kommunene kan i tillegg innkreve gebyr for å dekke de faktiske utgiftene ved forvaltningen av låneordningen. 6 Sikkerhet for lånet Lån fra Husbanken til kommuner gis som gjeldsbrevlån. Ved videreutlån fastsetter kommunen selv hvilken sikkerhet som skal kreves. 7 Dekning av tap Kommunen har tapsrisikoen for de første 25 prosent av startlånets restgjeld på tapstidspunktet. Staten har tapsrisikoen for de siste 75 prosent. Det er fra opprettet en forsøksordning med 50 % tapsdeling for utvalgte kommuner. Tap på startlån utbetalt fra forsøkskommunene mellom og , skal dekkes med 50 % av staten fra første krone. Risikofordeling gjelder ikke etter at kommunen har refinansiert husbanklån. Risikofordeling gjelder heller ikke i tilfeller hvor kommunen finansierer videreutlån fra privat finansieringsinstitusjon. Hvis staten er blitt belastet for en del av tapet, og kommunen på et senere tidspunkt får inndrevet hele eller deler av restkravet, skal det innfordrede beløp godskrives partene i henhold til prioriteringsreglene (for garantiansvaret). Kommunene kan trekke fra kostnadene ved innkrevingen før endelig beløp fordeles. as/regelvrk/hb-nr. nsf/webregelverk/3 61 A3AF05AF62A99C Side 24

25 Retningslinjer for startlån fra Husbanken Side 4 av 5 Tapsfondet kan benyttes til å dekke tap ved startlån selv om lånet er refinansiert. Tapsfondet kan også benyttes uavhengig av om kommunen har lånt fra Husbanken eller privat finansieringsinstitusjon. Se "Retningslinjer for boligtilskudd fra Husbanken" HB 8.B.1. 8 Kommunens låneopptak Husbanken fastsetter en årlig søknadsfrist for kommuner som ønsker å ha midlene tilgjengelig snarest mulig etter årsskiftet. Kommunene kan likevel når som helst søke om tilleggsmidler. Midlene blir utbetalt til kommunene når Husbanken har mottatt: - låneavtale undertegnet av ordfører - dokumentasjon på at kommunestyret har fattet vedtak om låneopptaket - eventuell dokumentasjon på at det foreligger godkjenning av låneopptaket fra fylkesmannen. Husbanken kan fordele utbetalingen av lånemidler på to årlige utbetalinger for å sikre en best mulig disponering av lånerammen. Kommuner som ønsker det kan få lånemidlene fordelt på opp til fire utbetalinger per år. 9 Klageadgang Det er anledning til å klage på Husbankens vedtak om tildeling, utmåling, avvisning og avslag på lån eller tilskudd. Klagen må være skriftlig og sendes det kontoret som har truffet vedtaket. Klagen må begrunnes og skal nevne det vedtaket det klages over og hvilken endring som ønskes. Klagefristen er tre uker fra underretning om vedtaket er kommet fram. Det er også klageadgang på kommunens vedtak om tildeling, utmåling, avvisning og avslag på lån eller tilskudd etter forvaltningslovens regler. 10 Andre bestemmelser 10.1 Rapporteringer Kommunene skal rapportere til Husbanken om bruken av midlene. Krav til rapportering vil følge i det årlige skriv fra Husbanken Ekstra innfrielser I følge kommunelovens bestemmelser skal avdraget A3 AF05AF62A99C Side 25

26 Retningslinjer for startlån fra Husbanken Side 5 av 5 på lån uavkortet benyttes til nedbetaling/ innfrielse av innlånet. Ved ekstraordinære avdrag/ innfrielser har imidlertid KRD åpnet for at pengene kan reutlånes dersom ny låntaker overtar opprinnelig låntakers forpliktelser. 7b13. doc as/regelvrk/hb-nr.nsf/webregelverk/361 A3AF05AF62A99C Side 26

27 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: U63 Arkivsaksnr.: 2008/759 Saksbehandlar: Odd Jarle Talberg Dato: Smiå Pub & Restaurant AS, eigarskifte - nytt skjenkeløyve Utval Møtedato Utvalssak Kommunestyret /2010 Administrasjonssjefen si innstilling I tråd med vedteken rusmiddelplan og med heimel i Alkohollova og Serveringslova, vedtek Vestnes kommune å tildele nytt serverings- og skjenkeløyve for perioden 18. november juni 2012 slik: Løyvehavar: Smiå Pub & Restaurant AS (Org,nr: ) Styrar (begge løyve) Ann Sissel Fjærli, f Stedfortredar (-- --) Kristine Lien, f Skjenkestad Type verksemd Skjenkeareal Smiå Pub & Restaurant Bar, restaurant og selskapslokale med slike normalopningstider. Måndag - torsdag: kl Fredag laurdagar: kl :30 Søndagar: kl Inne : 135m2, Bar, restaurant, selskapslokale. 80 sitteplassar. Ute : 25 m2, uteområde ved inngang. 30 sitteplassar. Omsøkt og innvilga: Heile året Øl, vin og brennevin Innvilga som omsøkt Innvilga kun øl og vin. Uteperiode Alkoholtype - omsøkt Alkoholtype inne Alkoholtype ute Skjenketid - inne Omsøkt og innvilga kl Skjenketid - ute Omsøkt og innvilga kl Innvilga ute kl (Det er forbode å skjenke brennevin før kl 13.00) Opningstid Inntil ein time lenger enn skjenketida Aldersgrense ved kveldsarrangement: 18 år på fredag og 20 år på laurdag Egne ordensvakter Ja, ved kveldsarrangement Særleg løyvemerknad: I beskrivinga av driftskonseptet, blir det lagt til grunn at restauranten vil ta støyomsyn til naboar ved at det på helg, når det er levande musikk om kvelden, så vil ein stoppe denne kl 01:00. Side 27

28 SAKSUTGREIING: Vestnes kommune har mottatt søknad om nye løyve etter eigarskifte for Smiå Pub&Restaurant i Helland sentrum frå den 18.november Søknaden gjeld både serveringsløyve og skjenkeløyve. Vurdering: Alkohollova 1-10, seier dette om skjenkeløyve ved Overdragelse, død og konkurs Bevillingen faller bort ved overdragelse av virksomheten. Det samme gjelder ved overdragelse av alle eller en dominerende andel av aksjene eller andelene i et selskap som eier slik virksomhet. Virksomheten kan likevel fortsette på den tidligere bevilling i inntil tre måneder, så fremt bevillingsmyndigheten er underrettet om dette og det søkes om ny bevilling uten ugrunnet opphold, og senest innen 30 dager, etter overdragelsen. Serveringslova 22 seier dette om serveringsløyve ved 22. Overdragelse av serveringssted Ved overdragelse av serveringssted faller serveringsbevillingen bort såfremt det ikke søkes om ny bevilling innen 30 dager etter at det ble inngått avtale om overdragelse. Overdragelse av eierandeler i selskaper som driver serveringssted likestilles med overdragelse av serveringsstedet etter første ledd dersom erververen derved blir innehaver av mer enn halvparten av samtlige eierandeler i selskapet. Dersom søknad om serveringsbevilling er sendt kommunen i samsvar med første ledd, kan driften av serveringsstedet fortsette inntil søknaden er avgjort av kommunen. Dei tidligare løyva fell såleis vekk. Serveringsløyvesaker er i utgangspunktet delegert til adm.sjefen, men tildeling av nye skjenkeløyve er ikkje delegert frå kommunestyret. Frå søknaden m/ vedlegg går det fram at det frå 18. november 2009, blir ny eigar av driftsselskapet / aksjeselskapet som også er søkjar om dei nye løyva. Ny eigar og styrar for både serverings- og skjenkeløyvet blir Ann Sissel Fjærli, medan stedfortredar for begge løyva er Kristine Lien. Vestnes kommune har mottatt dokumentasjon på nødvendige kunnskapsprøver og vedlagt saka ligg også beskriving av det nye driftskonseptet, som viser at restauranten no i stor grad går attende til det opprinnelege driftskonseptet. I høve til tidligare støysak og nabomeldingar om slik plagsom støy, har Vestnes kommune, med relevans som byggesak, bede eigar av verksemda om dokumentasjon på at levande musikk i lokala, held seg innafor tålegrensene som aktuelt lovverk set. Det har ikkje kome vandelsmerknader i eigarskiftesaka verken frå politi- eller skattemyndigheit, og adm. sjefen rår til løyvevedtak som i innstillinga. Særutskrift til: Søkjaren Lensmannen i Vestnes Securitas as Vedlegg: 1 Søknad om nye løyve etter eigarskifte - Smiå Pub&Restaurant 2 Driftskonsept levert den Side 28

29 Serverings- ogleller skjenkebevilling (KF-123) Referansenummer : U5178C 1i Registrert dato : :10:49 Innledning Henvendelsen 'elder O Søknad om nbevilling etter eierskifte Dato for overtakelse av virksomheten 18.11,2009 [dd.mm.åååå] Bevillingstype Ø Serveringsbevilling Skjenkebevilling Bevillingssøker/-haver er E> Foretak/Iag/forening Tidligere eier Organisasjonsnummer Foretak/lag/forening Smiå Pub Og Restaurant AS Adresse vestnes Postnummer 6390 Poststed VESTNES Bevillingssøker/-haver Opplysninger om foretak/lag/forening Organisasjonsnummer Foretak/lag/forening Smiå Pub Og Restaurant AS Adresse vestnes Postnummer 6390 Poststed VESTNES Telefon Telefaks Copyright more as - Serverings- og/eller skjenkebevilling (KF-123) - side 1 Side 29

30 Opplysninger om kontaktperson Fornavn Ann Sissel Etternavn Fjærli Adresse Fiksdal Postnummer Poststed 6394 FIKSDAL Telefon E-post Har søker andre bevillinger med hjemmel i alkoholloven E) ja Type bevilling Virksomhetens navn Adresse Postnr. Poststed Serveringlskjenking Step In Kleive 6453 KLEIVE Serverings-/skjenkestedet Oppgi organisasjonsnummeret til det selskapet som utfører serverings -!skjenketjenesten. Adressen skal angi stedets fysiske beliggenhet, ikke.postadresse. Opplysninger om serverin s-/skjenkested Organisasjonsnummer Skjenkested/-lokale Smiå Pub og Rest. Gate-/vei-/stedsadresse vestnes Postnummer Poststed 6390 VESTNES Telefon Telefaks Virksomhet Søknaden gjelder alkoholholdig drikk med K Høyst 60 % alkoholinnhold Copyright more as - Serverings - og/eller skjenkebevilling (KF-123 ) - side 2 Side 30

31 Driftskonsept Type virksomhet qx Bar E Kafe/konditori Restaurant qx Selskapslokale Serveringlskjenking skal foregå Ø Innendørs U Utendørs Antall sitteplasserinnendørs 80 Antall sitteplasser utendørs 20 Periode for uteservering Fra Til Ved uteserverin g må det foreligge tillatelse fra Mattils ynet, grunneier Bruk av arealet Politi før bevillingen kan innvilges. Mer om skjenkestedet Aldersgrense 18/20 Skjenkeareal innendørs 100 kvm Skjenkeareal utendørs 20 (kvm] Rutiner ved skjenkestedet Det er en vakthavende ved vanlige kvelder. Ved større arrangemang leier vi inn flere. Apningstider Manda Fra kl. tt.mm Til kl. tt.mm Tirsda tt.mm tt.mm Onsda Itt.mm] tt.mm Torsda tt.mm tt.mm Fredag tt.mm tt.mm Lørda tt.mm tt.mm Sønda tt.mm tt.mm Andre søknader Copyright D more as - Serverings- og/eller skjenkebevilling (KF-123) - side 3 Side 31