ARBEID I EUROPA? EØS-avtalen gir Norge full tilgang til EUs felles arbeidsmarked. Hva innebærer dette? Her presenteres noen av

Transkript

1 ARBEID I EUROPA? EØS-avtalen gir Norge full tilgang til EUs felles arbeidsmarked. Hva innebærer dette? Her presenteres noen av hovedelementene fra Europautredningen om EUs betydning for norsk arbeidsliv.

2 Selv om vi ikke er medlemmer i EU, er Norge svært tett knyttet til EU gjennom en rekke avtaler. Den viktigste av disse er EØS-avtalen. Avtalen omfatter i dag EUs 28 medlemsland, samt EFTA-landene Island, Liechtenstein og Norge. Til sammen utgjør de 31 statene i EØS-området et felles indre marked med rundt 500 millioner innbyggere. VIKARBYRÅDIREKTIVET En viktig del av EØS-avtalen er at Norge er fullt integrert i EUs felles arbeidsmarked, som i dag omfatter det meste av Europa, med over 250 millioner arbeidstakere. Dette gir arbeidstakerne fra alle EU/EØS-landene mulighet til å søke arbeid innenfor markedet, med de samme rettigheter og tilgang til sosiale ytelser som vertslandets egne borgere. I tillegg er Norge i hovedsak også tilsluttet EUs «sosiale dimensjon» som gjelder regler om arbeidsmiljø, likestilling og arbeidstakerrettigheter. Norge er også tilknyttet EU når det gjelder koordinering av trygderettigheter og samarbeid om sysselsetting, inkludering og fattigdomsbekjempelse. Gjennomføringen av vikarbyrådirektivet i norsk rett fikk stor betydning for Ingrid Elfstedt Glendrange: Avtalen åpner derfor ikke bare for at arbeidstakere fra EØS kan reise fritt til andre EU/ EØS-stater for å arbeide der, men påvirker også rettighetene til norske arbeidstakere i Norge. I følge Europautredningen antok de fleste, da EØS-avtalen ble inngått, at kravene til arbeidsmiljø og arbeidstakerrettigheter i Norge var strengere enn i EU/EØS-retten. På flere områder, som likestilling og medvirkning, har EUs minimumsregler likevel vist seg å gi bedre vern og styrket rettigheter også for norske arbeidstakere. Samtidig er EU/EØS-rettens regulering av arbeidsmiljø og arbeidstakerrettigheter et delt ansvar mellom EU og medlemslandene, som betyr at EU stort sett kun vedtar minimumsdirektiv. Dermed står medlemsstatene fritt til å ha strengere regler dersom de ønsker det. EØS-avtalen har gitt utvidet frihet og økte muligheter for titusener av arbeidstakere fra land med langt dårligere arbeids- og levekår enn i Norge. Den også bidratt vesentlig til den sterke veksten i verdiskaping og sysselsetting i Norge. Likevel har også deltakelse i det felles arbeidsmarkedet bydd på en rekke utfordringer. Den økte tilgangen til billig, fleksibel, ekstern arbeidskraft som følge av arbeidsinnvandringen til Norge har i enkelte bransjer bidratt til økt lønnskonkurranse. I noen tilfeller har det ført til situasjoner hvor utenlandske arbeidstakere gjennomgående får vesentlig dårligere betalt enn norske, noe som beskrives som sosial dumping. Videre kan den økte tilgangen til billig arbeidskraft ha ført til utvidet bruk av midlertidige stillinger, noe som kan bidra til at det blir vanskeligere for nye arbeidssøkere, både utenlandske og norske, å finne fast arbeid. Et eksempel på påvirkningen EØS-avtalen har hatt for arbeidstakeres rettigheter i Norge er vikarbyrådirektivet, som ble innført 1. januar Direktivet pålegger medlemslandene å sikre likebehandling av arbeidstakere som er utleid fra et vikarbyrå. Dette betyr at en innleid arbeidstaker skal ha samme lønns- og arbeidsvilkår som fast ansatte i bedriften de leies ut til. «Som vikar gjennom et vikarbyrå ble mine arbeidsrettigheter endret gjennom innføringen av vikarbyrådirektivet. For meg innebar dette blant annet rett til kompensasjon for bevegelige helligdager. I julen 2012 fikk jeg ikke lønnskompensasjon for de røde dagene, men fra og med 1. januar 2013 har jeg fått det. Den største endringen for min del gjaldt i forbindelse med lønn, hvor jeg nå kunne kreve lik lønn som om jeg var fast ansatt. For meg betød dette en lønnsøkning fra 1. januar 2013 på ca. 15 lønnstrinn.»

3 NOEN FAKTA: I Norge er seks av ti arbeidsplasser i eksportnæringene avhengig av EU-markedene, hver femte arbeidstaker i privat sektor er ansatt i virksomheter med eiere fra EU og nesten hver tiende arbeidstaker kommer fra et EU-land. Norge er blant de land i Europa som i forhold til folketall har hatt størst arbeidsinnvandring fra nye EU-land siden Frem til 2009 hadde Norge innvilget over nye tillatelser og fornyelser til individuelle arbeidstakere fra nye EU-land. Om lag 90 prosent av disse var menn, og over 2/3 fra Polen. EU-retten påvirker også mennesker i mer utradisjonelle yrker. En dom fra EUdomstolen kalt Bosman-dommen slo fast at fotballspillere i EU/EØS har rett til gratis overgang til en ny klubb når kontrakten går ut, forutsatt at begge involverte klubber er fra land i EØS-området. Før Bosman-dommen kunne en fotballklubb forhindre overganger, selv om de aktuelle spillerne ikke var under kontrakt med klubben. På kan du lære mer om det som skjer i Europa. Siden tar mål av seg å være en kunnskapsressurs for alle, og spesielt for elever i den videregående skolen. Siden tar utgangpunkt i Europautredningen (NOU 2012: 2 Utenfor og Innenfor) og annen offentlig informasjon og forskning. Nettstedet forvaltes av Europeisk Ungdom og Europabevegelsen, og er finansiert av Utenriksdepartementet

4 MIGRASJON I EUROPA? EU preges av fri bevegelse innad og streng kontroll ved yttergrensene. Hva betyr dette for Norge? Her presenteres noen av hovedelementene fra Europautredningen om Norges tilknytning til EUs migrasjonspolitikk.

5 Et av hovedprinsippene EU bygger på er retten til fri bevegelse over landegrensene. Traktaten om den Europeiske Union slår fast at EU skal være et område uten indre grenser. Den slår også fast at EU skal sørge for at borgerne kan leve sine liv i et område preget av frihet, trygghet og rettferdighet. Samtidig innføres det egnede tiltak med hensyn til kontroll ved yttergrensene, asyl, innvandring og forebygging og bekjempelse av kriminalitet. PASSFRIHET Norge er tilknyttet EU gjennom en rekke avtaler, der den viktigste av dem er EØS-avtalen. Den sikrer blant annet at innbyggere i EU/EØS kan reise fritt til andre medlemsland for å arbeide, studere eller feriere. Samtidig som EU har bygd ned de indre grensene mellom medlemslandene har det blitt viktigere å samarbeide om å kontrollere hvem som kommer gjennom yttergrensene og på hvilket grunnlag de kommer inn. I tillegg til EØS-avtalen er derfor Norge også tilknyttet EU gjennom Schengen-avtalen. Opphevingen av den indre grensekontrollen innebærer ikke at Norge ikke kan foreta personkontroll, men det er strenge vilkår for å innføre dette ut over såkalt stikkprøvekontroll. Dersom mer omfattende kontroll skal foretas, må dette meldes fra til de andre statene i henhold til særlige unntaksprosedyrer. For Norges del har det blant annet vært gjort i forbindelse med Nobel-prisutdelinger i Oslo. Hovedelementet i Schengen-avtalen er felles regler om grensekontroll. Deltakelse i Schengen-samarbeidet innebærer at nordmenn, i likhet med alle andre innbyggere i de andre Schengen-landene, som en klar hovedregel kan reise fritt i hele Schengen-området uten å bli underlagt passkontroll ved grensene mellom statene. Det innebærer at det i praksis er andre EU-land, som Hellas og Polen, som har hovedansvar for å beskytte det som er blitt vår felles yttergrense. Derfor deltar Norge også gjennom Schengen-avtalen i det felles grensekontrollbyrået, Frontex, som har ansvaret for å koordinere innsatsen til medlemsstatenes nasjonale grensevakter for å sikre EUs yttergrenser. HVA VIL KUNNE SKJE DERSOM NORGE MELDER SEG UT AV SCHENGEN? Schengen-avtalen innebærer også felles regler om politisamarbeid og utlevering av lovbrytere, i tillegg til felles regler om retur av ulovlige innvandrere. Ikke alle EU-landene er med i Schengen; Irland og Storbritannia er for eksempel med i EU, men deltar ikke i Schengen-samarbeidet. Ettersom vi deler en felles yttergrense med EU, har EUs migrasjonspolitikk derfor stor betydning også for Norge. Selv om migrasjonspolitikken faller utenfor EØS-avtalen, har den likevel nær sammenheng med Schengen-avtalen. Norge er ikke formelt forpliktet av EUs flyktning- og asylregleverk, men har likevel valgt å samarbeide med EU på noen områder. Viktigst i denne sammenhengen er Dublin II-forordningen, som fordeler ansvar for behandling av asylsøknader mellom medlemslandene. Som oftest er det landet som en asylsøker først kommer til som skal behandle søknaden. Det betyr at Norge i noen tilfeller kan overføre asylsøkere til andre europeiske land dersom de har ansvaret. Samtidig har Norge plikt til å ta tilbake asylsøkere som Norge er ansvarlige for. Som følge av Schengen-avtalen kan man som hovedregel reise passfritt innenfor hele Schengen-området. Bakgrunnen for at Norge knyttet seg til Schengen-samarbeidet var hovedsakelig ønsket om å opprettholde den nordiske passunionen som har eksistert siden Schengen-samarbeidet bygger på samme grunntanke som den nordiske passunionen, nemlig å sikre fri bevegelighet for alle personer på territoriet, noe som igjen er viktig for å sikre en fri bevegelse innenfor det indre markedet. «Hvis Norge melder seg ut blir den 1630 kilometer lange svenskegrensen den lengste mellom to land i Europa Schengen-sonens yttergrense. I 2011 ble det registrert 64 millioner enkeltreiser ut og inn av Norge, hvorav 18,4 millioner med fly, 5,8 millioner med ferge og med tog og buss. Rundt fem millioner biler passerte Svinesund. [ ] Tar hver kontroll ti sekunder, snakker vi om snaut arbeidstimer i året.» Kjetil Wiedswang, Dagens Næringsliv,

6 NOEN FAKTA: Som følge av Schengen er Pasvikdalen nå en ytre grensekontrollpost for EU, samtidig som væpnet norsk personell også er med på å patruljere den gresk-tyrkiske grensen. Dublin II-forordningen gjør at i praksis kan om lag en tredjedel av alle asylsøkere til Norge (i 2010 alene over 5000) sendes tilbake til første ankomstland uten full asylbehandling. I 2011 ankom 90 % av alle illegale innvandrere til EU via Hellas og Italia, som etter Dublin II-forordningen hovedsakelig ble ansvarlig for å behandle eventuelle asylsøknader. Samme år fikk 2 % av totalt 8670 behandlede asylsøknader innvilget opphold i Hellas, mens 42 % av totalt 9545 behandlede asylsøknader fikk opphold i Norge. (Kilde: Eurostat) Schengen-avtalen har ikke er noen «reservasjonsrett» sånn som EØS-avtalen, men i stedet en giljotinklausul (i artikkel 8) som innebærer at dersom Norge sier nei til en ny rettsakt vil hele avtalen opphøre med seks måneders virkning. På kan du lære mer om det som skjer i Europa. Siden tar mål av seg å være en kunnskapsressurs for alle, og spesielt for elever i den videregående skolen. Siden tar utgangpunkt i Europautredningen (NOU 2012: 2 Utenfor og Innenfor) og annen offentlig informasjon og forskning. Nettstedet forvaltes av Europeisk Ungdom og Europabevegelsen, og er finansiert av Utenriksdepartementet

7 UTDANNING I EUROPA? Utdanning er et hovedsatsingsområde for EU. Hva betyr dette for norske studenter? Her presenteres noen av hovedelementene fra Europautredningen om Norges samarbeid med EU om utdanning.

8 Utdanning er et svært viktig satsningsområde for EU. Samtidig er utdanning et område der nasjonalstatene fortsatt har ansvar for utforming og kontrollen av politikken i sine egne land. Ambisjonen for EU-samarbeidet i dag er å etablere Europa som et felles kunnskapsområde med fri flyt av kunnskap, forskere og studenter. ERASMUS Norge er knyttet til EU gjennom en rekke avtaler. Den viktigste av dem er EØS-avtalen, som sikrer fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft, også kalt de fire friheter. Utdanning, opplæring og ungdomsspørsmål er tatt inn i EØS-avtalen som samarbeid utenfor de fire friheter. Norge er derfor ikke forpliktet til å være med, men velger likevel å delta i de fleste europeiske programmer og samarbeidsprosesser på utdanningsområdet. Nesten alle norske læresteder er knyttet til programmet. I tillegg til å bidra til utvidet samarbeid mellom lærestedene, er målet med Erasmus å øke studentenes språklige og kulturelle kompetanse. Hvert år reiser ca studenter på utveksling til andre EUland gjennom programmet. Av disse er rundt 1400 norske. Den sentrale rammen i denne sammenhengen er Programmet for Livslang Læring som omfatter COMENIUS for barnehage, grunnskole, videregående og lærerutdanning; ERASMUS for samarbeid mellom høyere utdanningsinstitusjoner; GRUNDTVIG for voksnes læring og LEONARDO da VINCI for yrkesopplæring- og praksis. ERASMUS MUNDUS-programmet tiltrekker også gode studenter utenfor EU/EØS-området til ulike masterprogrammer ved europeiske (og norske) læresteder. Disse programmene finansierer en rekke ulike aktiviteter, for eksempel et år på utveksling i et annet EU-land, studieturer, demokratiprosjekter og videreutdanning av lærere. Formålet er å bidra til å øke unges forståelse av ulike kulturer og språk, samt å øke deres samfunnsengasjement, internasjonale forståelse, toleranse og solidaritet. For å gjøre det lettere for studenter å reise på utveksling og studere i andre land har det også blitt opprettet et felles karaktersystem, kalt European Credit Transfer and Accumulation System (ECTS). ECTS ble først innført som en del av Erasmus-programmet, og har siden blitt videreført i prosesser også utenfor EU-systemet. I tillegg til å sikre godkjenning og overføring av studiepoeng og karakterer mellom europeiske læresteder, skal også ECTS-systemet bidra til å utvikle felles standarder for dermed å gjøre det lettere for studenter å få anerkjent resultatene sine også i andre land enn studielandet. Samtidig skal også ECTS være med på kvalitetssikring av høyere utdanning generelt. ECTS har også hatt stor betydning for høyere utdanning i Norge, som innførte systemet med Kvalitetsreformen i studieåret 2003/2004. Selv om Norge er med på mye er vi ikke med på alt innen utdanningsfeltet. EØS-status, i motsetning til EU-medlemskap, er fremdeles viktig for forskjellsbehandling av studenter fra EØS-landene når det gjelder f.eks. studieavgifter. Læresteder i EU-land kan kreve høyere studieavgifter fra «EØS/EFTA-studenter» enn av nasjonale studenter, noe de ikke har anledning til å gjøre for studenter fra andre EU-medlemsland. Erasmus er et EU-program som legger til rette for at personer skal kunne studere eller få praksis i et annet land i Europa som del av sin høyere utdanning. I tillegg finansierer Erasmus-programmet også utplassering i bedrifter, samt videreutdanning for lærere og andre universitetsansatte. I 2012 reiste norske Tanya Birkestøl fra Universitetet i Oslo til University College Cork i Irland. Som Erasmus-student fikk hun delta i undervisningen på lik linje med de andre studentene uten å måtte betale skolepenger. Hun fikk også stipend til å dekke de økte kostnadene knyttet til å skulle reise til og studere i et annet land, i tillegg til personlig oppfølging både fra Erasmus-koordinator ved Universitetet i Oslo og ved vertsuniversitetet. «Alt tatt i betraktning føler jeg at Erasmus-programmet har gitt meg en opplevelse og en mulighet som jeg aldri kommer til å glemme. Jeg har lært utrolig mye og stiftet kontakter og vennskap for livet. Tanya Birkestøl, Erasmus-student ved University College Cork, 2012»

9 NOEN FAKTA: Etter studieåret har til sammen over 3 millioner ungdom fra hele Europa deltatt på utveksling gjennom Erasmus-programmet siden oppstarten i 1987, av disse er rundt norske. Blant annet har Danmarks statsminister Helle Thorning-Schmidt og den britiske skuespilleren Dominic West reist på utveksling gjennom Erasmus. Tidligere Erasmus- studenter viser seg å være syv ganger mer mobile enn andre arbeidstakere i EU. Siden 2004 har over 800 norske prosjekter mottatt støtte gjennom Aktiv Ungdomprogrammet, hvor om lag 16 millioner kroner fordeles årlig til ulike norske prosjekter. På kan du lære mer om det som skjer i Europa. Siden tar mål av seg å være en kunnskapsressurs for alle, og spesielt for elever i den videregående skolen. Siden tar utgangpunkt i Europautredningen (NOU 2012: 2 Utenfor og Innenfor) og annen offentlig informasjon og forskning. Nettstedet forvaltes av Europeisk Ungdom og Europabevegelsen, og er finansiert av Utenriksdepartementet

10 MILJØ I EUROPA? Miljø- og klimaproblemer kjenner ingen landegrenser, og blir av EU ansett som en av vår tids største utfordringer. Hvordan påvirkes Norge av EUs miljøpolitikk? Her presenteres noen av hovedelementene fra Europautredningen om Norges tilknytning til EUs miljø- og klimapolitikk.

11 Klima og miljø er svært viktige satsningsområder for EU. Traktaten om den Europeiske Union slår fast at EU skal arbeide for en bærekraftig utvikling i Europa og et høyt nivå for miljøvern. Bekjempelse av klimaendringer er også et mål for EU. Hovedprinsippet som ligger til grunn for EUs miljøpolitikk er føre-var-prinsippet, som innebærer at man ikke skal sette i gang med inngrep i natur og miljø uten å vite hvilke konsekvenser inngrepene medfører. I tillegg bygger politikken også på prinsippene om at det skal treffes forebyggende tiltak, at miljøproblemer skal angripes ved kilden og at det er forurenser som skal betale. Utviklingen av miljøpolitikk i EU er også viktig for norsk miljø. Mange miljøproblemer er grenseoverskridende og Norge mottar betydelig forurensing utenifra. Ettersom EUlandene er våre nærmeste naboer, vil EUs interne miljøkrav på flere områder kunne ha langt større effekt i Norge enn egne nasjonale tiltak. Det er derfor et omfattende miljøsamarbeid mellom EU og Norge. Gjennom EØS-avtalen har Norge overtatt det aller meste av EUs miljøpolitikk og miljøregler, som så har blitt gjennomført i norsk rett og praksis. Hoveddelen av samarbeidet dreier seg om forurensning i vid forstand, som kontroll med forurensende utslipp, støy, luftkvalitet, vannkvalitet og kontroll med miljøskadelige stoffer. Det betyr at klassisk naturvern stort sett faller utenfor EØSavtalen. Når EUs «skal-regler» settes opp mot norske «kan-regler» kan EU-retten oppfattes som strengere enn norsk miljørett, sett med norske øyne. Mange EU-regler virker firkantede og formalistiske, og gir mindre handlingsrom. Samtidig sikrer slike «skal-regler» forutberegnelighet, større rettssikkerhet og motvirker forskjellsbehandling. I tillegg er det meste av EUs miljøregelverk minimumskrav og medlemslandene kan ha strengere standarder dersom de ønsker det. Kjernen i EUs klimapolitikk består hovedsakelig av det europeiske kvotesystemet for klimagasser og bindende målsettinger og prinsipper for støtte til fornybar energi. Den består også av oppfordringer og forpliktelser knyttet til energieffektivisering, i tillegg til egne regler om statsstøtte for energisparing og fornybar energi. Uten å være direkte bundet av EUs overordnede målsetninger på klimaområdet er Norge forpliktet til flere av EUs mest sentrale virkemidler. Dette gjelder for eksempel det europeiske kvotehandelssystemet, og fornybardirektivet som stiller bindende krav til økning av fornybarandelen i energiforbruket. EUs klimapolitikk påvirker derfor alt fra tillatte gjennomsnittsutslipp for nye biler til krav om drikkevannskvalitet og energieffektivisering av bygninger. RAMMEDIREKTIVET FOR VANN EU har lenge vært den drivende kraft i arbeidet med å forbedre vannkvaliteten i Europa. Etter at Norge undertegnet EØS-avtalen i 1992, har drikkevannsregelverket blitt endret fortløpende for blant annet å tilfredsstille kravene i EUs drikkevannsdirektiver. Drikkevannsdirektivene trekkes derfor fram som et eksempel på at EØS-regelverket faktisk har bidratt til mer effektiv gjennomføring av nasjonale regler. Hovedformålet med vanndirektivet er å beskytte og forbedre tilstanden i ferskvann, grunnvann og kystnære områder i Europa, og sikre en bærekraftig bruk av vannressursene. Direktivet skal derfor sikre både rent badevann og god kvalitet på drikkevannet over hele Europa. Det kan allerede slås fast at direktivet vil få stor betydning for vannressursforvaltningen i Norge, selv om Norge fortsatt er i en tidlig fase av gjennomføringen. I følge Europautredningen vil direktivet bidra til at både vannkvaliteten og det biologiske mangfoldet i vassdrag og kystvann vernes og forbedres kvalitativt bedre enn det som ellers ville vært en sannsynlig utvikling i Norge. «Et eksempel på dette er vannområdeutvalget Morsa. Vannområdeutvalget Morsa er en videreføring av Morsa-prosjektet som startet opp i 1999 som et samarbeid mellom kommuner, regionale myndigheter og brukerinteresser for å bedre vannkvaliteten i Vansjø-Hobølvassdraget. Morsa har vært betydelig forurenset av næringssalter og bakterier som har ført til dårlige leveforhold for bunndyr og fisk, i tillegg til at vannet blir uegnet for friluftsliv og som drikkevann. Prosjektet er utpekt av Miljøverndepartementet som et pilot-prosjekt for praktisk gjennomføring av EUs rammedirektiv for vann, og har så langt vært i stand til å bedre vannkvaliteten betydelig.»

12 NOEN FAKTA: Før innføringen av direktivet om lokal luftkvalitet i 1992 eksisterte det ikke tilsvarende bindende regler i Norge, og det representerte derfor en betydelig skjerping av norsk forurensningsrett. I perioden gikk om lag en fjerdedel av de totale midlene i EØS-finansieringsordningene til miljø og klimarelaterte prosjekter, som dermed var det største innsatsområdet. EUs reviderte direktiv om drivstoffkvalitet som nå diskuteres i EU vil, om det blir gjennomført i Norge, kunne stanse Statoils salg av olje utvunnet fra tjæresand i Canada. Drikkevannsdirektivet fra 1980 førte til en betydelig utbedring av norske vannverk og først mange år etter 1994 ble drikkevannet i Norge godt nok etter EU-standard. På kan du lære mer om det som skjer i Europa. Siden tar mål av seg å være en kunnskapsressurs for alle, og spesielt for elever i den videregående skolen. Siden tar utgangpunkt i Europautredningen (NOU 2012: 2 Utenfor og Innenfor) og annen offentlig informasjon og forskning. Nettstedet forvaltes av Europeisk Ungdom og Europabevegelsen, og er finansiert av Utenriksdepartementet