Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet

Transkript

1 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2016 Håkon Slutaas Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet Viltfond 2016 Bakgrunn Møre og Romsdal fylkeskommune har ansvar for dei regionale viltfondsmidlane. Ordninga er utlyst sentralt for heile landet frå Miljødirektoratet, og regionalt frå Møre og Romsdal fylkeskommune. Rundskriv og forskrift om viltfond følgjer som vedlegg. Det er i alt motteke 19 søknader med ein total søknadssum på kroner. Formålet med viltfondet er å fremme viltforvaltninga. Viltfondet skal nyttast til tilskot til tiltak for å fremme viltforvaltning, styrke kunnskapen om viltet, jaktorganisering, skadeførebygging mm. Møre og Romsdal fylkeskommune har dei seinare åra fått tildelt kroner til viltfondet. I år har fylkeskommunen fått tildelt kroner. Vurdering Etter 7 i naturmangfaldlova (NML) skal miljøprinsippa i NML ( 8-12) leggjast til grunn som retningsliner ved tildeling av tilskot. Søknadane er vurdert kvar for seg og gjeld kurs, kunnskapsinnhenting eller tilrettelegging av jakt på ikkje-truga haustbare artar. Vi vurderer kunnskapsgrunnlaget ( 8) som tilstrekkeleg. Det er derfor liten grunn til å foreta vurderingar etter dei andre miljøprinsippa (NML 9 12). Nedanfor gjer vi greie for kvar søknad og gir ei vurdering av desse: 1. NJFF Møre og Romsdal: Hjorteviltseminar NJFF MR ønskjer å arrangere seminar om hjortevilt i Målgruppen for seminaret er kommunale viltforvaltarar, vald og jaktleiarar, og jegerar. Målet med seminaret er å oppdatere forvaltning og jegerar på nytt innanfor feltet. Samla kostnad er rekna til kroner og søkt tilskot frå viltfondet er kroner. Slike seminar kan være ein god måte å auke kunnskapen om både biologi, jakt og forvaltning av hjortevilt. Vi har fortsatt ein høg tettleik av hjort mange stader i fylket, samstundes som forvaltninga av hjortevilt i stor grad ligg hos jaktrettshavarar. Det er i tillegg kome endringar i hjorteviltforskrifta og i krav til ettersøksjegerar som det vil vere viktig å informere om. Vi tilrår å tildele tilskot på kroner.

2 2. NJFF Møre og Romsdal; Instruktør i hønsefugletaksering Taksering av hønsefugl omfattar normalt rype, og gir eit estimat av bestandstettleik. NJFF Møre og Romsdal ønskjer å tilby kurs for å utdanne instruktørar innanfor hønsefugletaksering for å bidra til at dei beste metodane for dette vert nytta. Totalkostnad er kroner og søkt tilskot er kroner. Taksering av hønsefugl er ikkje mykje brukt i fylket og det er ønskeleg med ein auke i bruk av denne metoden. Kompetansen vurderast likevel som tilstrekkeleg, og det er eit aktivt miljø i til dømes Møre og Romsdal fuglehundklubb. 3. NJFF Møre og Romsdal; Ettersøksundersøking Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane har sidan 2013 gjennomført prosjektet «Ettersøksundersøkelse» der målet er å finne ut korleis private og offentlege ettersøk blir gjennomført og kor effektiv organiseringa er. Foreininga ønskjer å engasjere prosjektleiar og høgskulen i Hedmark for å arbeide med prosjektet. Det er samla inn materiale for to år, men grunna nye reglar for ettersøk er det ønskjeleg å utvida undersøkinga med eitt Resultat frå undersøking skal nyttast i den vidare opplæringa av ettersøkspersonell. Totalkostnad er kroner, og det er søkt om kroner. Ettersøksarbeidet er svært viktig for å sikre ei human jakt. Samstundes er det eit krav for å kunne jakte at ein har tilgang til ettersøkshund. Prosjektet vil kunne avdekke og finne områder der ettersøksarbeidet kan effektiviserast. Vi tilrår å tildele tilskot på kroner. 4. NJFF Møre og Romsdal; Kunstig revehi for trening av jakthund NJFF Møre og Romsdal har gode område for hundetrening rundt Skaret. Dei ønsker å gjerde inn større områder for hundetrening. Her skal det plasserast kunstige revehi for trening av hundar til hijakt på rev og mink. Det er behov for område for trening av hihundar i regionen Totalkostnad for tiltak er kroner og søkte midlar er kroner. Revejakt er ein ressurs som blir mindre jakta no enn tidlegare. Ei tilrettelegging for trening av hihundar vil kunne bidra til ein auka interesse for jakt på disse artane. Foreininga blei løyvd tilskot på kroner i fjor. I år er viltfondet redusert med og ein må prioritere hardare. 5. NJFF Møre og Romsdal; Revejaktportal NJFF Møre og Romsdal ønskjer å stimulere til meir revejakt. For å kunne gjera det enklare for yngre jegerar å få jakte rev, vil dei lage ein revejaktportal med informasjon om kvar ein kan jakte rev, åteplassar, regelverk osv. Plana er å inngå avtaler med kommunar og grunneigarar om jakt på rev på større område. Foreininga vil ta for seg kvar kommune til dei har ei fylkesvis oversikt.

3 Det er truleg ein historisk stor bestand av rødrev i landet. Menneskeleg arealbruk har lagt betre til rette for rødrev, færre store rovdyr og mindre jakt på rødrev er faktorar som spelar inn på dette. Høg tettleik av rev har truleg også negativ effekt på småvilt som rype, orrfugl og skogsfugl. Rødreven er vidare ein ressurs som pelsvilt som i dag ikkje er godt nytta. Tiltak som vil auke uttaket av rev vurderast som positivt. I tillegg tek portalen sikte på å få unge jegerar ut på jakt. Tiltaket vil derfor også kunne styrke jaktrekrutteringa i regionen. Vi tilrår å tildele eit tilskot på kroner. 6. NJFF Møre og Romsdal: leige av jaktterreng NJFF Møre og Romsdal leier jaktterreng av Kristiansund kommune. Område skal nyttast til opplæringsjakt for nye jegerar på hjort og rådyr og trening av hund. Tiltaket kostar kroner og det er søkt om kroner. Det er viktig å sikre rekruttering til jakta. Erfaringsmessig vil fleire nyutdanna jegerar oppleve utfordringar knytt til å få tilgang til storviltjakt. Tilbodet frå NJFF Møre og Romsdal er difor viktig for at fleire skal kome i gang med praktisk storviltjakt. Å kome i gang raskt med praktisk jakt bidreg og til at fleire held fram med jakt. Vi tilrår å tildele eit tilskot på kroner. 7. NJFF Møre og Romsdal; Opplæringsjakt småvilt og småpredatorjakt NJFF MR ønskjer også i år å tilby kurs i småviltjakt for nye og uerfarne jegerar. Målet er å gi nye jegerar erfaring i praktisk jakt. Endeleg område for jakta er ikkje bestemt. Total kostnad for tiltaket er kroner, der søkt tilskot frå viltfondet i Møre og Romsdal er kroner. Tilgjengeleg jaktterreng er ein viktig faktor for at både unge og eldre skal få moglegheit for utøving av jakt. NJFF Møre og Romsdal sitt arbeid med rekruttering av ungdom til jakt og opplæring vil bidra til sikker og human jaktutøving, og skape gode haldningar til jakt og friluftsliv. Å få kome ut å jakte raskt etter fullført jegerprøvekurs er også viktig for å sikre at ein startar aktivt med jakt. Vi tilrår å tildele tilskot på kroner. 8. NJFF Møre og Romsdal; Opplæringsjakt hjortevilt NJFF Møre og Romsdal leiger eit statleg sikra friluftsområde i Kristiansund kommune for opplæringsjakt. I tillegg skal det arrangerast opplæringsjakt andre stadar i fylket og på reinsdyr. Opplæringsjakt vil bli tilbudt til nye jegerar i alle aldrar. Total kostnad for tiltaket er kroner, der søkt tilskot frå viltfondet i Møre og Romsdal er kroner. Storviltjakt er målet for mange nyutdanna jegerar, men å få innpass i eksisterande jaktlag eller tilgang på eige jaktareal er ofte vanskeleg, og er eit hinder for mange nyutdanna som vil prøve denne jaktforma. Tiltaket vil bidra til å sikre at fleire får delta i praktisk jakt og styrke rekrutteringa. Vi tilrår å tildele tilskot på kroner.

4 9. Stiftelsen Elgen: Tidskriftet Hjorteviltet: Stiftelsen Elgen utgir årleg tidskriftet «Hjorteviltet» som presenterer fagstoff som er viktig i forvaltninga av hjortevilt. Målgruppa er grunneigerar og andre som er delaktig i forvaltninga av hjortevilt og målet er å gje disse eit godt fagleg grunnlag for forvaltning av hjortevilt. Opplaget er på 37000, men for å nå ut til flest muleg er det ønskjeleg med ei delfinansiering av tidsskriftet. Det er viktig at jegerar, grunneigar og forvaltarar har eit felles fagleg grunnlag ein kan styre ut i frå. Men sidan viltfondet i år er redusert med kroner må ein prioritere hardt. 10. Møre og Romsdal Fuglehundklubb; Taksering av hønsefugl Det er gjort lite taksering av hønsefugl som rype og skogsfugl i Møre og Romsdal. Møre og Romsdal Fuglehundklubb ønskjer å starte med takering i fylket for å få eit betre fagleg grunnlag for forvaltninga av rype og skogsfugl. Samla kostnad over 2 år er og omsøkt tilskot er kroner Småviltjakt er ei populær jaktform, spesielt på rype. Rypebestandane har blitt mindre, og rypa har av den grunn havna på rødlista. Dette gjer det nødvendig med ei god og presis forvaltning. Dette er utfordrande, men taksering med hundar er eit godt verkemiddel. Tiltaket er derfor positivt og vil kunne betre forvaltninga av rype i fylket. Vi tilrår å tildele eit tilskot på kroner. 11. NIBIO Fureneset; Verknad av hjortebeiting i plantefelt og ungskog av gran og furu: I prosjektet skal det gjerast registreringar i ungplantefelt, naturlege foryngingsfelt, og i ung produksjonsskog av gran og furu for å finna omfang av ulike former for beiteskade av hjort på plantene/trea i ulike veksestadium i utvalde område frå Ryfylke og inn i sørleg del av Sør Trøndelag. Berekningane skal nyttast til å synleggjera kostnaden med ei stor hjortestamme, og kan nyttast som eitt av fleire hjelpemiddel i viltforvaltinga slik at bestanden av hjort vert regulert til - og vert halde på eit berekraftig nivå. Omsøkt tilskot er på kroner. Møre og Romsdal har framleis høg tettleik av hjort lokalt. Ein viktig del av forvaltninga er å ta inn kostnadane ved å ha ein høg tettleik av hjort. Prosjektet vil bidra med ei auka kunnskap om korleis veksten av hjortebestanden påverkar økonomien i skogbruket. Dette er eit viktig ledd i forvaltninga av hjortevilt. Prosjektet legg opp til forsøksfelt frå Rogaland til Sør-Trøndelag men det går ikkje fram spesifikt at område i Møre og Romsdal er med. Møre og Romsdal fylkeskommune har i år fått redusert viltfondet med kroner og må derfor prioritere hardt.

5 12. Sogn og Fjordane Skogeigarlag; Forvaltning av hjortebestand Utmarksavdelinga til Sogn og Fjordane Skogeigarlag/Vestskog har utarbeidd ei prosjektskisse for å etablere ei reell bestandsforvaltning for hjort på Vestlandet. Resultata frå merkeprosjektet viser at hjorten bruker større areal enn det som er forvalta gjennom dagens inndeling av hjorteviltvald. I tillegg går hjorten sin arealbruk på tvers av dei administrative inndelingane som i dag er styrande for hjorteviltforvaltninga. Prosjektet sitt hovudmål er å etablere bestandsforvaltning av hjort i dei fire vestlandsfylka Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Prosjektet skal identifisere, definere og kartfeste bestandsområder for hjort basert på kunnskap om hjorten sin områdebruk. Vidare skal det etablerast felles forvaltning innan kvart av dei definerte bestandsområda, inklusiv oppstart og drift av desse nye forvaltningsorgana, samt etablere gode faglege kvalitetssikra verktøy for analyse og vurdering av bestandsforholda for kvart område. Totalkostnad for tiltaket er 3,9 millionar kroner, og søkt tilskot frå viltfondet i Møre og Romsdal er kroner. Prosjektet er satt opp for ein tidsperiode på fem år, frå 1. januar desember 2017, og er basert på lokal, regional og nasjonal finansiering på til saman 3,9 millionar kroner per Prosjektet er eit samarbeidsprosjekt som vil omfatte alle aktørar innan hjorteviltforvaltning; forsking, kommunar, fylkeskommunar, grunneigarar, Norsk Hjortesenter og andre tilbydarar av faglege viltforvaltningstenester. Utmarksavdeling Vestskog/SF skog har teke på seg prosjekteigarrolla. Ein ser likevel at kostnadene med prosjektet legg for stort beslag på viltfondet. 13. NINA; Kunnskap om tettleik av rev Nina ønskjer å auke kunnskapen om tettleik av rødrev. Til tross for ein stor utbreiing i landet er kunnskap om arealbruk og tettleik liten. Det er ønskeleg å styrke kunnskapen om rødrevens grunnleggande økologi, tettleik i ulike landskap og kva som regulerer bestand. Studieområda skal reflektere rødrevens forskjellige habitatbruk. I første omgang vil prosjektet gå ut på å finne eigna studieområde og metodar for DNA-innsamling. Dei ønskjer å etablere eit studieområde i Møre og Romsdal for å sjå tettleik i produktive kystområdar. Kommunar som er utenkt er Fræna, Aure, Halsa, Tingvoll, Gjemnes og Molde. Totalkostnad er kroner og det er søkt om kroner. Rødreven er spredt over heile landet. Det er ein vanleg art i Møre og Romsdal. Det har i dei seinare år blitt ein auka interesse for revejakt. Nyare forsking tydar på at rødreven har ei viktig rolle i dynamikken for skogsfugl gjennom reirpredasjon. I tillegg vil rødreven kunne føre til tap av lam tidleg i sesongen. Til tross for stor utbreiing, auka jaktinteresse og kunnskap om effektar rødrev har på vilt, har ein ikkje tilstrekkeleg kunnskap om tettleiken og økologien en til rødrev. Føresetnad for utbetaling av tilskot er at studieområde etablerast i Møre og Romsdal. Vi tilrår å tildele eit tilskot på kroner.

6 14. NINA; Hønsefuglportalen Portalen skal gjere takseringsresultat tilgjengelege, noko som er svært viktig i forvaltning av hønsefugl. Ein føresetnad for å kunne gjennomføre ei moderne kunnskapsbasert småviltforvaltning er at bestandsstatus før jakt er kjend, slik at ein på grunnlag av dette kan ta nødvendige forvaltningsgrep. Prosjektet har ein totalkostnad på kroner, og det er søkt tilskot på kroner. Skogshøns er ettertrakta som jaktobjekt, og er ein av dei mest populære jaktformene i regionen. Dei siste år har bestandene blitt mindre og følgjeleg har jaktutbyttet også blitt redusert. Nyare forsking tydar på at jakta utgjer ein større regulerande faktor av bestandar hos skogshøns enn tidlegare antatt. Justering av jaktuttaket vil derfor kunne vere eit forvaltningsgrep som vil kunne få eit aukande fokus. Skal ein regulere jakta, må dette baserast på kunnskap om bestandane kvart år før jakt. Ein hønsefuglportal vil vere nyttig i så måte. Prosjektet fikk midlar i fjor. I år er viltfondet redusert med kroner og ein må gjere ei hard prioritering. 15. Norsk Hjortesenter; Handbok i praktisk hjorteviltforvaltning Undersøkingar og erfaringar tilseier at kommunane får mindre tid til fagleg arbeid knytt til viltforvaltning og må nytte meir tid til sakshandsaming. Samstundes utfører rettshavarane stadig meir av den praktiske delen av hjorteviltforvaltninga. Det er derfor eit aukande behov for faglege retningsliner og konkrete dømer for å kunne utøve praktisk hjorteviltforvaltning hjå kommunar og grunneigarar. Ei digital handbok vil vere eit godt verktøy for å løyse utfordringane i den praktiske hjorteviltforvaltninga. Totalkostnad for tiltaket er kroner der søkt tilskot frå viltfondet i Møre og Romsdal er kroner. I dagens forvaltningsregime, der kunnskapsbaserte handlingar og vedtak skal vere regelen, kan det vere utfordrande for både offentlege viltforvaltarar og private å utøve ein slik viltfagleg basert praksis. Dei treng ofte både konkrete retningsliner og rådgjeving for å kunne utøve sin praksis slik nasjonale myndigheiter har som målsetnad for fagleg standard og bruk av lovverk. Første kapittel av handboka er ferdig. I 2015 vil fokus bli retta mot kommunale mål og oppstart av arbeidet med kapitlet om bestandsplanområder og bestandsplanlegging. Arbeidet med modulen med arbeidstittel «Bestandplanområde» er godt i gang og skal publiserast i 2016 samstundes som ein startar opp arbeidet med modulane «Bruk av dataseriar» og «Avskytingsstrategiar». Sjølv om det er eit viktig arbeid, er det i år nødvendig med ei hard prioritering av viltfondsmidlane. 16. Norsk Hjortesenter; Hjort 2016 Norsk Hjortesenter har sidan 1999 arrangert nasjonale og regionale seminar som arena og møtestad for alle aktørar innan hjorteviltforvaltning. Det er viktig at forvalterar på alle nivå (sentralt, regionalt, kommunalt og privat) og andre fagfolk og forskarar kan møtast for å utveksle erfaringar om hjorteviltforvaltninga. Seminaret Hjort har vore ein god bidragsytar til ei stadig meir kompetansebasert

7 hjorteviltforvaltning. Totalkostnad for tiltaket er kroner og søkt tilskot frå viltfondet i Møre og Romsdal er kroner. Det årlege seminaret om hjorteviltforvaltning i Florø er ein nyttig møteplass for utveksling av kunnskapsbasert hjorteviltforvaltning. Fleire kommunar frå fylket har tidlegare delteke på her. Ein må likevel gjere ei hard prioritering av viltfondsmidlane. 17. NIBIO v/ Erling Meisingset: Sunn-Hjort -et merkeprosjekt for hjort på Sunnmøre Det er behov for auka kunnskap om hjorten sitt trekk og arealbruk og å integrere kunnskapen i forvaltninga på både lokalt og regionalt hold. Kunnskapen om hjorten sin arealbruk har auka betydeleg i løpet av dei ti siste åra gjennom fleire merkeprosjekt. Det manglar framleis data og kunnskap frå kommunane sør for Moldefjorden, med unntak av Rauma. Dette prosjektet vil derfor vere viktig for å auke kunnskapen for dei sørlege delane av fylket. I dette prosjektet ønskjer NIBIO derfor å auke denne kunnskapen gjennom å radiomerke hjort med GPS-halsband. Studieområdet dekker ca km² og omfattar kommunane Norddal, Stranda, Sykkylven og Stordal på Indre Sunnmøre. Prosjektet skal gå frå 2014 til 2018 og det er søkt om tilskot på kroner per år, til saman kroner. Målet for hjorteviltforvaltninga er å få til ei kunnskapsbasert, heilskapleg og bestandsretta forvaltning. I sørlege delar av fylke er det i liten grad gjort merkingar som vil kunne bidra til å auke kunnskapen om arealbruk til hjort i denne regionen. Skal ein få på plass ei forvaltning på hjortebestandsnivå, må ein først få kunnskap om arealbruken til hjorten. Dette prosjektet vil bidra til å auke ein slik kunnskap. Vi tilrår å tildele eit tilskot på kroner. 18. NIBIO v/ Erling Meisingset: Effekter av klimastress på hjortens vinterbeiter Vinteren 2014 har gitt ekstreme utslag for skogsvegetasjonen i hele Møre og Romsdal. Kombinasjonen med lite nedbør, lite snø og mykje vind saman med periodar med høg temperatur ga ei nær fullstendig uttørking av vintergrøne planter, som til dømes tyttebær, blåbær, og røsslyng. Dette er viktige beiteplanter for hjort og er viktig i økosystemet. Ein rapport utarbeida av NBIO viser ein reduksjon av desse plantane på 60 prosent i 2014 grunna klimaet. NIBIO vil følgje utviklinga tett for å sjå på reetableringa av desse plantane. Totalkostnad er kroner, og det er søkt om kroner. Vinteren 2014 var svært mild og tørr. Viktige beiteplanter for hjort som blåbær, røsslyng og tyttebær blei uttørka i større område i fylke. Dette førte til uro for tilgjengeleg vinterbeite påfølgande vinter og kva effektar dette hadde på hjortevilt. Bestandar av hjort blir i dag hovudsakleg regulert gjennom jakt. Når ein kommune tildeler kvote på hjort, er det mellom anna med utgangspunkt i ønska tettleik, skader på innmark og skog og trafikktryggleik. At bestanden er tilpassa tilgjengeleg vinterbeite er også ein viktig faktor, som vil kunne ha effekt både på skadar på innmark og dyrevelferd. Auka kunnskap om korleis slik klimastress påverkar vinterbeite vil vere viktig for forvaltninga.

8 Vi tilrår å tildele eit tilskot på kroner. 19. NINA; SUSTHERB - Vegetasjonsanalyser Tettleik av elg og hjort har auka kraftig i Norge dei siste år, noko som mellom anna har ført til auka beitetrykk på vegetasjonen. Prosjektet skal gjennomføre systematisk overvaking av bestandsutviklinga til viktige beiteplantar i skogen, og forske på det gjensidige forholdet mellom beiteplantar og hjortevilt. Prosjektet er eit samarbeid med fleire institusjonar der Bioforsk på Tingvoll er med. Arbeidet blir utført over heile landet, mellom anna i Tingvoll. Totalkostnad er satt til kroner og det er søkt tilskot om kroner. I hjorteviltforvaltninga er bestandstettleiken i stor grad bestemt gjennom jakt. Det er opp til kommunen å ha målsetting om tettleik av hjort i område og tildele fellingsløyve deretter. Kommunen må vurdere ønska tettleik etter blant anna akseptabel skade på innmark og skog, og andre effektar hjorteviltbestanden har på miljøet. Dette krev kunnskap som i dag ikkje er god nok. Skal ein drive ei kunnskapsbasert forvaltning av hjortevilt er det behov for å auke kunnskap om effektane av hjorteviltbestandane. Vi tilrår å tildele eit tilskot på kroner.

9 Forslag til vedtak: Møre og Romsdal fylkeskommune tildeler viltfondsmidlane etter følgjande fordeling: NR. Søker Tiltak Søkt beløp Tildelt 1 Norges Jeger- og Fiskerforbund Hjorteviltseminar Norges Jeger- og Fiskerforbund Utdanne instruktør i hønsefugltaksering Norges Jeger- og Fiskerforbund Ettersøkundersøking Norges Jeger- og Fiskerforbund Kunstig revehi og hundetreningsområde Norges Jeger- og Fiskerforbund Revejaktportal Norges Jeger- og Fiskerforbund Leie av jaktterreng - hjort Norges Jeger- og Fiskerforbund Opplæringsjakt småvilt Norges Jeger- og Fiskerforbund Opplæringsjakt storvilt Stiftelsen Elgen Tidskriftet hjorteviltet Møre og Romsdal Fuglehundklubb Taksering av hønsefugl NIBIO Fureneset Verknad av hjortebeiting SFskog Forvaltning av hjortebestand NINA kartlegging av Rev NINA Hønsefuglportalen Norsk hjortesenter Handbok i praktisk hjorteviltforvaltning Norsk hjortesenter Hjort NINA SUSTHERB-Vegetasjonsanalyser i beitedyruthegninger Bioforsk økologisk SunnHjort Et merkeprosjekt for hjort på Sunnmøre Bioforsk økologisk Effekter av klimastress på hjortens vinterbeiter SUM Vedlegg 1 Rundskriv om tilskotsordningar Forskrift Viltfond Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Bergljot Landstad regional- og næringssjef