FOTO: MONICA MARCELLA FRA HYDROGENFABRIKKEN 2009

Transkript

1

2 FOTO: MONICA MARCELLA FRA HYDROGENFABRIKKEN 2009

3 side Prosjektets ide og mål 1.2. Finansiering og samarbeidspartnere 1.3. Organisering 1.4. Gjennomføring 1.5. Resultatene side Øra Industripark Bedrift og kunstner Bakgrunn, tema og mål Organisering Gjennomføring Resultatene Evaluering 2.2. Torvbyen side Bedrift og kunstner Bakgrunn, tema og mål Organisering Gjennomføring Resultatene Evaluering 2.3. Normark side Bedrift og kunstner Årsaker og manglende gjennomføring side 14 3

4 Østfold kunstnersenter og Torvbyen vant Kultur- og næringsprisen 2009 for beste samarbeid mellom kunstner og bedrift under Forum for Kultur og Nærings kåring i Oslo 25. august. Fra venstre; Jens O. Simensen, Bibbi Børresen, Øivind Kvammen, Trine Eriksen, Birthe Marie Løveid og Monique Blystad 1.1.Prosjektets ide og mål En kreativ allianse er et samarbeid mellom en bedrift og en kunstner hvor målet er å løse en konkret utfordring i bedriften Dette var hovedmålet da Østfold Kunstnersenter i 2008 startet sitt arbeid med kreative allianser. Kultur og næring skal spille sammen og ha gjensidig nytte av hverandre. Gjennom å kombinere kunstnerens kreative tilnærmingsmåter med bedriftens styrke og kompetanse, skal konkrete utfordringer løses. Følgende mål ble formulert: Fremme innovasjonskraften til næringslivet i Østfold ved å tilføre bedrifter ny kompetanse og nye impulser gjennom kontrollerte og tette allianser mellom bedrifter og kunstnere. Undersøke og dokumentere hvordan kunstnerisk kompetanse kan berike bedriftens produktutvikling og merkevarebygging. Styrke samhandlingen mellom kulturnæringene og det tradisjonelle næringslivet for å oppnå en vinn-vinn situasjon Markedsføre oss som en kreativ næringsregion. Det var bakgrunnen som førte til følgende konkrete formulerte utfordringer i de tre utvalgte bedriftene: Få fram et beslutningsunderlag for hvordan et gammel industrilokale kan omdannes til et kunstsenter. Forsterke et kjøpesenters posisjon som den fremste møteplassen i Østfold. Etablere sterkere fellesskapsfølelse og bedre kommunikasjon i en bedrift under omstilling og med nye eiere. 1.2.Finansiering og samarbeidspartnere Prosjektet var finansiert og støttet av: Innovasjon Norge Østfold fylkeskommune Fredrikstad kommune Regionrådet i Nedre Glomma-regionen Fredrikstad Utvikling Forum for kultur og næring

5 5 Illustrasjon: Skisse for benk til prosjektet Torvbyen 1.4.Gjennomføring Prosjektet ble gjennomført i følgende faser: 1: Bedrifter ble kontaktet og etter hvert ble avtaler med tre aktuelle bedriftene signert. 2: Foreløpige definisjoner av oppgavene ble gjort mellom bedrift og prosjektledelse. 3: Det ble gjennomført workshops og kurs for vel 20 kunstnere for å forberede dem til arbeidet. 4: Intervjuer med aktuelle kunstnere ble gjort. 5: Kunstnere ble valgt ut slik at det ble en best mulig match med bedrift og oppgave. 6: Innledende prosjektmøte mellom kunstner, bedrift og prosjektledelse. 7: Fellesmøte mellom alle involverte bedrifter og kunstnere. 8: Prosjektplaner utarbeidet. 9: Prosjektene gjennomført. 10. Midtveiskonferanse med alle involverte. 11: Sluttrapport/evaluering og sluttmøte med alle involverte. 1.3.Organisering Styringsgruppe for prosjektet har vært: Østfold fylkeskommune v/ Kjetil Haugbro og Jan Albert Haagensen Fredrikstad Utvikling v/ Hilde Guttormsen Østfold kunstnersenter v/ Stefan Christiansen Ansvarlig operatør var Østfold Kunstnersenter (ØKS). Daglig leder i ØKS, Trine Eriksen, har vært prosjektleder og hatt med seg Bibbi Børresen og Jens O Simensen i prosjektgruppa. Børresen/Simensen har hatt hovedansvaret for framdriften av de enkelte prosjektene. Kunstneren hadde til rådighet halvannet månedsverk. I det ene prosjektet hadde kunstneren også med seg en assistent, en organisering som fungerte godt. I hver av bedriftene ble det opprettet samarbeidsutvalg hvor kunstner(e) og bedrift sammen dro arbeidet videre. 1.5.Resultatene I utgangspunktet var det tre prosjekter med bedriftene Øra Industripark, Torvbyen kjøpesenter og industri/handelsbedriften Normark. Av spesielle årsaker, omtalt senere i rapporten, ble ikke prosjektet med Normark gjennomført i sin helhet. For Øra Industripark og Torvbyen må prosjektene kunne karakteriseres som suksesser, sett både fra kunstner og bedrift. Dette bekreftes også senere i rapporten. At et av prosjektene, Torvbyen, også ble kåret som best i sin klasse i en nasjonal kåring av Forum for Kultur og Næring, er et bevis for at både prosess og resultat var godt. Det kan således konkluderes med at prosjektets mål om å synliggjøre at næringsliv og kultur kan ha gjensidig nytte av hverandre, er oppnådd. Samhandlingen skapte en vinn-vinnsituasjon. Det var også et mål å markedsføre Nedre Glomma som en kreativ næringsregion. Det ble oppnådd ved medieomtale, først og fremst lokalt. Men prosjektet medførte også interesse utenfor landets grenser, i form av en flernasjonal delegasjon som besøkte Fredrikstad og ble orientert om prosjektet. En annen viktig verdi er at ØKS gjennom arbeidet har opparbeidet verdifull kompetanse for denne type arbeid. Som et resultat av det deltar ØKS de neste to årene i en nordisk satsning for å videreutvikle en felles nordisk metode og modell for slike innovasjonsallianser i regi av interreg. Gjennom arbeidet med de tre alliansene utviklet ØKS sitt internasjonale nettverk på dette området, som igjen kan føre til kompetansehevning i Norge.

6 Bedrift og kunstnere Bedriften: Øra Industripark, Tidligere Denofa Fabrikker ble etablert i Her startet faktisk et av Norges første oljeeventyr med produksjon av fett og spiseoljer. Gradvis har imidlertid industriproduksjonen blitt trappet ned og i dag er det mange forskjellige virksomheter, store og små, som er leietakere på området. Kunstner: Laila Kongevold (Prosjektleder) er billedkunstner og utdannet ved Kunsthøgskolen i Bergen. Hun tok hovedfagseksamen med prosjektet Blindeskrift som visuell kommunikasjon i Har siden mottatt en rekke stipend og priser og deltatt på utstillinger i inn-og utland. Laila Kongevold arbeider med temporære installasjoner og har i de senere årene også utført flere permanente utsmykkinger i offentlig rom. Kunstner: Kristin Romberg (Prosjektassistent) er billedkunstner og utdannet ved University of Sydney-Australia, Westerdals Reklameskole og Einar Granum Kunstfagskole. Hun arbeider hovedsakelig med maleri og har hatt mange separatutstillinger i både inn- og utland. Kristin Romberg jobber også med andre prosjekter som videokunst og performance art Bakgrunn/tema/mål Et av lokalene innen Øra Industripark (ØIP) som står tomt er Hydrogenfabrikken. Til sammen er kvm lokaler tomme og bedriften ønsket å se på mulighetene for en utnyttelse til kunstneriske formål. Oppgaven ble derfor: Framskaffe et beslutningsunderlag for å se om Hydrogenfabrikken kan omdannes til et kunstsenter med vekt på bildende kunst. Kunstnerne i prosjektet skulle kartlegge interessen blant kunstnere på nasjonalt plan i en type kunsthall som kunne romme atelierer, verksteder og fellesverksteder med særlig vekt på muligheten for produksjon og formidling av samtidskunst. ØIP på sin side skulle utrede både økonomiske forutsetninger, bygningsmessige forhold og eiendomsutviklingen. Det skulle også innhentes erfaringer med lignende kunsthaller, driftsmodeller og arkitektinnspill. Tanken er at lokalene skal inneholde kunstneratelier, kunsthall/flerbrukshall, kontor, og produksjonslokaler. På den måten kan Hydrogenfabrikken bli et signalbygg for kunst og kultur i Fredrikstad.

7 Organisering Det ble tidlig i prosjektet etablert en arbeidsgruppe, sammensatt med to representanter fra kunstnere og tre representanter fra ØIP. Det ble holdt ukentlige prosjektmøter i oppstartsfasen samt flere uformelle idémøter mellom kunstnerne og ØIP, og mellom kunstnerne og prosessledelsen. Kunstnernes oppgave i prosjektarbeidet var å innhente opplysninger fra andre sentere / kunstnere og bistå med kunstfaglig kompetanse. ØIP s oppgave i prosjektet var å utrede tekniske og bygningsmessige tilpasninger som skal til for å etablere et kunstsenter i eksisterende bygg Gjennomføring Det er i perioden holdt fire møter mellom arbeidsgruppen og Allianseprosjektet. Det er arrangert tre fellesmøter med de to andre allianseprosjektene i ØKS`s regi Prosjektgruppen dro på befaring til lignende kunsthaller og prosjekter i forbindelse med researchen. For prosjektet Hydrogenfabrikken ble det utarbeidet en prosjektplan og en detaljert fremdriftsplan som det ble arbeidet og rapportert etter. Det ble i startfasen på prosjektet etablert en prosjektblogg ( com) hvor det blant annet ble opprettet en nær kontakt med prosjektledere for Tou Scene i Stavanger og USF Verftet i Bergen, to lignende prosjekter som en kan lære mye av. Det ble produsert et prospekt for å komme i kontakt med interesserte leietakere for å markedsføre planene for Hydrogenfabrikken. Denne ble distribuert lokalt og nasjonalt, utsendelse pr. og til nedlastning fra bloggen. I tillegg ble prospektet delt ut til 25 deltakere fra film, teater og mediebransjen i Østfold under Arena-workshop i mai. Allianseprosjektet har hatt flere avisoppslag i lokalaviser. Dette er med på å gi ØIP og Hydrogenfabrikken en positiv merkevare. Det er gjennomført en rekke visninger av bygningsmassen med stor interesse innenfor forskjellige kreative yrker. Kunstner: -Vi var to kunstnere i prosjektet som jobbet tett sammen med Bjørn Jensen fra ØIP både på idéplan og prosjektutvikling. Allerede før vi var i gang var vi overbevist om byggets og områdets potensiale som senter for kunstproduksjon. Etter gjentatte visninger i løpet av våren ble vi stadig mer overbevist i det vi ble guidet inn i nye tilgjengelige lokaler som passet utmerket til vår visjon av hva senteret kunne inneholde. Hydrogenfabrikken fikk raskt tilnavnet Fredrikstads skattekiste med tanke på hva det i fremtiden kan inneholde og skape av verdi for byen. Kunstnerens oppgave gikk dessuten ut på å synliggjøre denne verdien for ØIP og gi dem et innblikk i hvordan vi som faggruppe tenker og jobber. Vi var f.eks på en studietur til Gøteborg som lærte oss hvilke utfordringer driften av et slikt senter kan ha, samt et innblikk i hvordan et slikt atelierhus/fellesverksteder fungerer i praksis.

8 Resultatene Det er utarbeidet et beslutningsunderlag i tråd med prosjektmålet. Det anbefales at det arbeides videre med å etablere et Nasjonalt Kunstsenter i Hydrogenfabrikken ved Øra Industripark, i tråd med beskrivelse i sluttrapporten. Prosjektet er presentert overfor Fredrikstad kommune, Østfold fylkeskommune og andre viktige interessenter, og deres positive interesse støtter opp under anbefalingen. Fredrikstad kommune bevilget kroner til videreføringen av prosjektet i oktober For å få en forsvarlig oppfølging av prosjektet foreslås det å formalisere en prosjektorganisasjon. Prosjektgruppens mandat blir, gjennom en trinnvis oppbygging, å etablere et nasjonalt kunstsenter i Hydrogenfabrikken. Det kan dermed konstateres at Allianseprosjektet har ført til en videre prosess for å se om det er grunnlag for å etablere et kunstsenter i Hydrogenfabrikken. Kunstner: -Allianseprosjektet har gjort det mulig for oss enkeltkunstnere å være med på å utvikle og forme stedet vi arbeider og byen vi bor i. Vi ønsker å bruke Hydrogenfabrikken som trekkplaster for å få andre kunstnere til å flytte til Fredrikstad og skape en arena for tverrfaglig samarbeid. På denne måten vil vi være med på å skape et internasjonalt miljø som skal heve den kunstfaglige kompetansen i fylket. I løpet av prosjektperioden har vi fått flere kunstnere/kreative inn på området Evaluering/Vurdering fra bedrift og kunstner Kunstner: -Det har fungert veldig fint å være to kunstnere. I et så stort prosjekt som Hydrogenfabrikken kunne vi godt hatt mange flere timer tilgjengelig. Dette ble løst ved at coach Bibbi Børresen kom sterkt på banen ved søknad-og rapportskriving og at ØIP betaler kunstnere timebetaling for oppfølgingsjobben ved håndtering av interesserte leietakere. Allianseprosjektet har vært et godt team med mange støttespillere. Gjennom gjentatte eksponeringer av prosjektet i lokalpressen har idéen vår allerede fått rotfeste i Fredrikstad og vakt oppsikt nasjonalt. En solid rapport og stort engasjement fra Bjørn Jensen har vært med på å sikre et positivt vedtak fra styret. Uten Allianseprosjektet er jeg usikker på om vi ville fått til noe liknende her i Fredrikstad. Bedrift: -Hensikten med prosjektet var å utrede et beslutningsunderlag til ØIPs styre for etablering av en opplevelsesnæring på bedriftsområdet. Prosjektet har samlet verdifull informasjon om andre kunstsenter i Norge og Sverige hvor driftsform, eierstruktur, støtteordninger og kunstneres behov inngår. Kunstnernes kontaktnett og kunnskap har vært svært nyttig i dette arbeidet. Prosjektarbeidet har i tillegg gitt spennende sideprosjekter med andre kreative yrker. Bedrift: -Allianseprosjektet har lagt grunnlaget for den videre prosess for å etablere et kunstnersenter i Hydrogenfabrikken. Et kunstsenter passer godt inn i planen med å utvikle industriparkens nordlige område som grenser mot Vaterland til et bymiljø. For å få en gjennomføring av prosjektet arbeides det nå med å fastsette driftsformen og ansvarsfordeling mellom utleier og et driftsselskap.

9

10 Bedrift og kunstner Bedriften: Torvbyen er Østfolds største kjøpesenter, målt i omsetning. I 2008 omsatte senteret for kr 965 mill. Torvbyen har to eiere, Aberdeen Property Investors og Steen & Strøm AS, senteret ble etablert i 1988 og gjennomfører høsten 2009 sin tredje utvidelse. Kunstneren: Birthe Marie Løveid er utdannet som skulptør ved Statens Kunstakademi i Oslo og Kungliga Konsthögskolan i Stockholm. Siden 2003 mottar hun Statens Garantiinntekt for kunstnere. Hennes kunstneriske virke har sitt tyngdepunkt i og omkring kunsten i det offentlige rom. Birthe Marie Løveid har professors kompetanse i tredimensjonal billedkunst. I mange år underviste hun på kunstakademiet i Bergen, der hun også var rektor på Kunsthøgskolen (BKHS) i en periode Bakgrunn/tema/mål Torvbyen er Østfolds største møteplass med besøk per uke. Kjøpesenterets møteplassfunksjon blir stadig viktigere og det var et ønske om å utvikle disse som var utgangspunkt for oppgaven. Samtidig hadde senterledelsen et behov for at alle senterets medarbeidere skulle få en større forståelse for hvor viktig det er at de besøkende opplever senteret som en trivelig møteplass. Summen av dette gjorde at det var naturlig å bruke den allerede etablerte Torvbyen Senterskole som arena for dette arbeidet. Oppgaven var altså: Hvordan utvikle Torvbyen som møteplass? Organisering Arbeidsoppgaven ble presentert på en kick-off-samling senteret gjennomførte i februar Det ble satt sammen en arbeidsgruppe som bestod av fem personer fra butikkene i tillegg til markedskoordinator Monique Blystad, som sammen med kunstner Birthe Marie Løveid, har ledet arbeidet i gruppen. I tillegg til møtene i arbeidsgruppen har det vært gjennomført to samlinger i Torvbyen Senterskole, denne organiseres med tre kurs pr dag, hver med ca 65 deltakere. Det betyr at det har deltatt ca 200 personer på hver av de tre fellessamlingene. Prosjektet strakk seg over ca seks måneder.

11

12 Gjennomføring Kunstner: - Fra kunstnerens side har arbeidet først og fremst gått med til bearbeiding av innhentet materiale for å nå overordnet mål både i forkant og etterkant av de mange møter. Konkret har det handlet om idèutvikling og pedagogisk tilrettelegging for å starte og videreføre prosessen der så mange ansatte som mulig i større eller mindre grad har deltatt. Siden det var så mange ulike mennesker involvert laget jeg meg tidlig en pyramide for samarbeid og effektiv informasjonsflyt, der markedskoordinator er blitt min nærmeste medspiller. Neste ledd var et knippe på fem butikksjefer. Så var det hele massen av de som deltok. Disse traff jeg på en i bedriften allerede etablert arena; Senterskolen. Mitt viktigste verktøy har vært billedkommunikasjon der jeg har brukt power-point programmet dynamisk, dvs endret bildene underveis i prosessen i relasjon til hvert møte. Bedrift: - På Senterskolen ble deltakerne inndelt i grupper. Her fikk gruppene en innføring i arbeidsoppgavene og de kom med forslag til hvordan oppgavene skulle løses. Man kom fram til at senterets logo skulle være sentral i utformingen av ferdige produkter. På neste samling fikk gruppene utdelt logobitene i miniatyr og lagde så forslag til konkrete produkter. Arbeidsgruppen har underveis hatt flere møter hvor de har konsentrert seg om de mange forslagene som gruppene på senterskolen har kommet med Resultatene Kunstner: - Resultatet fra mitt ståsted er en konkret plan på et gjennomførbart markerings/markedsførings-prosjekt for bedriften der logoen og begrepet møteplassen med det store hjertet står sentralt. Prosjektet håper jeg også har vært en spennende, samlende og stressdempende faktor i opptakten til en omfattende ombyggings- og oppussingsprosess i Torvbyen. Det virker som det er vilje i bedriften til å gå videre etter dette og fysisk realisere de beste produktene i planene som er utviklet. Bedrift: - Dette prosjektet har pågått parallelt med at senteret er i et utbyggings- og moderniseringsprosjekt. Det har vært en utfordring for senterledelsen å kombinere resultatene fra prosjektet med arkitektenes forslag til uforming av møteplassene. Prosjektet ble bestemt gjennomført etter at budsjettene for 2009 ble vedtatt, derfor har vi måttet finne midler til produksjon av det vi har bestemt skal lages, i ettertid. Til tross for dette er produksjonen nå i gang og vi ser med forventning frem til å få både skulptur og hjertesofaen på plass Evaluering/Vurdering fra bedrift og kunstner Kunstner: - Min høyre hånd, markedskoordinatoren, var (og er) avgjørende for den gode stemningen og det gode flytet i prosessen som både har gitt prosess-resultater som kvalifiserer til priser, og gode resultater sett i et kunstnerisk perspektiv. Utover det kjennes det fra mitt ståsted som det for det meste er min fag-kompetanse som har vært navet i prosessen. Jeg har brukt erfaringer fra undervisning, ledelse og ikke minst kunstnerisk utviklingsarbeid (idèutvikling). Jeg har fått tilbake en erfaringen der jeg har fått lukte på stordrift. Konstellasjonen i min samarbeidspartner (det store kjøpesenteret) var i utgangspunktet ukjent, men det viste seg at folk er folk, få eller mange, man kommuniserer stort sett på samme måte med dem. Prosessen har vært krevende, spennende, givende og ikke minst morsom. Jeg ville ikke nøle med å gå inn i et slikt samarbeide igjen dersom anledningen bød seg. Bedrift: - Vi synes dette har vært et meget spennende prosjekt. Vi startet et prosjekt vi ikke visste hvor skulle ende og det har vært en spennende reise hvor vi i fellesskap med Birthe Marie har klart å engasjere svært mange av senterets medarbeidere. Det har kommet mange innspill underveis i prosessen og det er ingen tvil om at mange har satt pris på at vi har jobbet så bredt med en litt utradisjonell oppgave. Det har vært en stor glede å få arbeide sammen med kunstneren og vi har alltid sett frem til møtene med henne der hun har lagt fram det hun har bearbeidet etter innspill og forslag fra arbeidsgruppen. Det kanskje mest spennende av alt i dette prosjektet er den stoltheten og eierfølelsen vi forventer vi vil oppleve blant de to hundre som har deltatt, når skulpturen og hjertesofaen blir avduket senere!

13 Bedrift og kunstner Bedrift: Normark AS: Baderomsutstyrs-grosist. Årlig omsetning sank med ca. 30% i Delvis nye eiere og ny ledelse tok over i begynnelsen av Ni ansatte stasjonært, distriktsrepresentanter av selgere spredt utover landet. Kunstner: Camilla Wexels Riser, utdannelse: Akademi for Scenekunst (tidligere Figurtetareakademiet) Hun har jobbet flere år innen teater og figurteater og har blant annet erfaring fra gjennomføring av store events for næringslivet. Bakgrunnen for at denne bedriften meldte seg og ble valgt var et eierskifte og med det både nye mål og arbeidsmåter for bedriften som importerer og produserer baderomsutstyr. Oppgaven ble definert som: Bidra til bedre samarbeid og kommunikasjon i en omstruktureringsprosess Årsaker og manglende gjennomføring Flere møter mellom prosjektledelse og bedrift ble holdt og kunstner engasjert. Kunstneren hadde også flere møter med bedriftsledelsen og det ble laget en plan for arbeidet. Kunstneren ble også presentert for en rekke av de ansatte og det ble avsatt arbeidsplass for henne i de omgivelsene hun syns passet best til prosjektet. Hun ble også vist rundt i lagerbygninger og vist rom hvor det var mulig å utvikle prosjektet med samlinger av de ansatte. Imidlertid ble dette arbeidet aldri igangsatt. Det viste seg at problemene knyttet til eierskiftet og omstillingen var vesentlig større enn antatt. Opprinnelig var det enighet om at den første samlingen burde kunne skje i mars/april. Etter hvert som de nye eierne og ledelsen fikk overdragelsen på plass, viste det seg at en rekke avtaler og leveranser som var viktige forutsetninger for overtakelsen, ikke var nedtegnet i bindende avtaler. April og mai måtte derfor ledelsen stort sett bruke på å reise verden rundt for å sikre avtalene. Juni ble da satt som prosjektstart etter inngripen fra prosessledelsen, og både kunstneren og prosjektledelsen forholdt seg til den avtalen som gjeldende. Da juni var forbi og fellesferien i gang, var bedriften ennå ikke ferdig med problemene og det ble antydet at september/oktober med sikte på avslutning i november, ville passe bedre. Både kunstner og prosjektledelse tilpasset seg dette og vi mente fortsatt å ha muligheter til å gjennomføre et godt prosjekt for bedriften. Da vi etter gjentatte forsøk ikke klarte å få til et felles møte mellom bedriften, kunstneren og prosjektledelsen verken i august eller september, måtte det konstateres at det ikke var klima og praktiske muligheter for å gjennomføre prosjektet overhodet. Denne situasjonen førte til flere komplikasjoner: - Kunstneren hadde avsatt tid og ressurser til å arbeide med bedriften, men kom aldri i gang og nedla et forberedende arbeid som det aldri ble bruk for. - ØKS, som prosjektdriver, kom i et dilemma i forhold til kunstner som hadde avsatt tid uten at noe oppdrag kom. - Den samlede prosjektledelse brukte mye ressurser på å planlegge og redde et prosjekt, uten at dette lykkes. - Bedriftslederen ønsket hele tiden å gjennomføre prosjektet. Han fikk aldri de nødvendige interne forutsetninger, men måtte konsentrere seg om redningsaksjonen. Denne utviklingen kom som en stor overraskelse på prosjektledelsen, da dette framsto som en bedrift med mot og ønske om å utvikle en allianse. Det er en bedrift med mye faglig kompetanse i den nye ledelsen og med godt entrepenørskap som grunnlag. Som eksempel kan nevnes at bedriften gjennomfører prøver med slangetyper og koblinger for SINTEF, i et prosjekt for å redusere vannlekasjer i boliger. Prosjektledelsen har nøye drøftet hvordan slike situasjoner kan unngås. Det konstateres at kontrakt ble inngått og viljen fra bedriftsledelsen var stor i startfasen. Det ble også lagt inn betydelige ressurser for å se om arbeidet kunne gjennomføres ut fra andre vinklinger enn opprinnelig tenkt. Prosjektledelsen kjente alle den aktuelle bedriftsleder som en kompetent og positiv person som også hadde innsikt i kreative kunstneriske prosesser. Men det oppsto altså interne problemer i bedriften som umuliggjorde arbeidet, og et sviktende marked pga finanskrisen gjorde ikke situasjonen enklere. Dette var forhold som var vanskelig for prosjektledelsen å vurdere i det forberedende arbeidet. Erfaringene er tatt med videre inn i vurdering av kontrakter og andre juridiske forhold når ØKS nå er i gang med KIA-prosjektet som en videreføring av de kreative allianser som er omtalt i denne rapporten. Den bedriftsøkonomiske verden er nok også sånn at denne type kriser kan oppstå uten at eksterne parter kan gjøre så mye med dette utover å kvalitetssikre partnerne i forkant.

14 Bente Støa, Førstelektor i kunstformidling, Institutt for kultur- og humanistiske fag Høgskolen i Telemark/ Bø, er blitt invitert med i en forskergruppe innenfor Culvert-programmet for å følge kunstnernes utvikling i ØKS- prosjektet. Støa analyserer og drøfter kunstneres forståelse av eget bidrag når de velger å inngå allianser med bedrifter, og innovasjonsalliansen i regi av Østfold kunstnersenter (ØKS)/Østfold fylkeskommune brukes som case. Utgangspunkt for delprosjektet er den stadig mer aktive rolle kunstnere spiller innenfor samfunns- og næringsliv. Betydningen av innovasjonsallianser for utvikling i næringslivet blir fremhevet av forskere (Florida 2002, Darsø 2004, Gran og De Paoli 2005), mens det i mindre grad er blitt forsket på alliansenes betydning for kunstnerne som deltar. Delprosjektet tar sikte på å synliggjøre kunstnernes forståelse av eget bidrag. Ved hjelp av dialog mellom mennesker med ulike kompetanser og forståelsesrammer, ser bedriftslederne for seg at relasjonelle, kommunikative prosesser skal tilføre bedriften nye tanker, ny forståelse og ny kunnskap. Den instrumentelle verdi av kunstnernes bidrag synes åpenbar, men i hvilken grad kan vi si at kreative allianser tilfører ny forståelse og kunnskap til kunstnernes kunstneriske arbeid? Fredrikstad Blad 6. mars 2009 Resultatet av forskningsprosjektet vil foreligge i to artikler for publisering i

15 FOTO: MONICA MARCELLA FRA HYDROGENFABRIKKEN 2009

16 FORSIDEFOTO: FRA HYDROGENFABRIKKEN, KONSERT AV LISA HJALMARSON (EKSAMENSARBEID AKADEMI FOR SCENEKUNST) FOTO STEFAN CHRISTIANSEN Les mer om Innovasjonsalliansene på Nye innovasjonsallianser blir opprettet gj ennom EU-prosjektet KIA Kreative allianser hvor 3 land er involvert. Les mer om dette EU-prosjektet på: Eller ta kontakt på e-post: trine.eriksen-oks@tele2.no design:laikong@online.no /trykk: Møklegaards Trykkeri AS