INNKALLING TIL STYREMØTE Det innkalles herved til styremøte i Fosen Renovasjon IKS: Fredag den 13. februar kl i Rissa.

Transkript

1 INNKALLING TIL STYREMØTE Det innkalles herved til styremøte i Fosen Renovasjon IKS: Fredag den 13. februar kl i Rissa. Saker til behandling: SAK 01 GODKJENNELSE MØTEPROTOKOLL SAK 02 REFERAT- OG OPPFØLGINGSSAKER SAK 03 KJØP AV SERVICEBIL SAK 04 GEJNNOMGANG FORSIKRINGER Denne møteinnkallingen blir også sendt til kontaktpersoner i kommunenes administrasjon, rådmennene i kommunene, representantskapets medlemmer og kommunerevisor til orientering. VARAMEDLEMMER I STYRET FÅR INNKALLINGEN, MEN MØTER BARE ETTER NÆRMERE BESKJED. Hvis et styremedlem ikke kan møte må medlemmet selv gi beskjed til sitt varamedlem og dernest varsle oss i administrasjonen. Beskjed kan gis på telefon Mvh Kjell Sverre Tung Styreleder Ola Sørås Daglig leder Styret

2 SAK 01/15 GODKJENNELSE MØTEPROTOKOLL MØTEPROTOKOLL - STYRET I FOSEN RENOVASJON IKS kl Til stede Forfall Andre : Kjell Sverre Tung, Ole Hyllmark og Marit Rennan deltok på møte. : Laila Lund, Gro Kristiansen : Ola Sørås SAK 31/14 GODKJENNELSE MØTEPROTOKOLL Innstilling: Styret godkjenner protokollen fra møte den fra sak 27/14 til 30/14. Vedtak: Styret godkjenner protokollen fra møte den fra sak 27/14 til 30/14. SAK 32/14 REFERAT- OG OPPFØLGINGSSAKER Innstilling: Styret tar referatene og orienteringene til etterretning. Drøftinger: Det ble informert om at det er satt fyr på avfall i flere containere til ulike næringskunder, og på en hyttecontainer. Det ble informert om arbeid med å finne løsning for rene masser som ikke kan behandles som hageavfall, eks. røtter, jord og stein. Vedtak: Styret tar referatene og orienteringene til etterretning. SAK 33/14 KJØP AV OPSJON SLAM Innstilling: Fosen Renovasjon kjøper år 2 av opsjon i kontrakt med Stokland Bilruter. Vedtak: Fosen Renovasjon kjøper år 2 av opsjon i kontrakt med Stokland Bilruter. SAK 34/14 ÅRSPLAN/LANGTIDSAGENDA 2015 Innstilling: Styret vedtar vedlagt langtidsagenda for Vedtak: Styret vedtar vedlagt langtidsagenda for Styret

3 SAK 35/14 GEJNNOMGANG AVTALER Innstilling: Styret tar fremlagte informasjon om avtaler til orientering. Vedtak: Styret tar fremlagte informasjon om avtaler til orientering. SAK 36/14 FULLMAKT INVESTERINGER 2015 Innstilling: 1. Daglig leder gis fullmakt til å gjennomføre investeringer i henhold til investeringsbudsjett. 2. Prosjekt «Lager Rissa gjenbruksstasjon» skal vedtas av styret. 3. Status på investeringsprosjekter legges inn som en fast orienteringssak i styremøtene. Vedtak: 1. Daglig leder gis fullmakt til å gjennomføre investeringer i henhold til investeringsbudsjett. 2. Prosjekt «Lager Rissa gjenbruksstasjon» skal vedtas av styret. 3. Status på investeringsprosjekter legges inn som en fast orienteringssak i styremøtene. SAK 37/14 OMDISPONERING INVESTERINGSBUDSJETTBUDSJETT 2014 Innstilling: Det omdisponeres kr fra posten omlastingshall Ørland gjenbruksstasjon til postene generell opprusting gjenbruksstasjoner og containere omlasting. Vedtak: Det omdisponeres kr fra posten omlastingshall Ørland gjenbruksstasjon til postene generell opprusting gjenbruksstasjoner og containere omlasting. Underskrifter: Kjell Sverre Tung Ole Hyllmark Laila Lund (sett) Marit Rennan Gro Kristiansen (sett) Innstilling: Styret godkjenner protokollen fra møte den fra sak 31/14 til 37/14. Styret

4 SAK 02/15 REFERAT- OG OPPFØLGINGSSAKER Driftsorientering Sykefravær 0,45 %, i Foreløpig ikke fravær i Ansettelser Reno Norden Ny driftsoperatør for Mesta på Bjugn gjenbruksstasjon Ansettelse sjåfør servicebil Regnskap - Foreløpige regnskapstall for 2014 viser resultat som samsvarer med estimat ved 3. kvartalsrapport for renovasjon husholdning og næring, mens for slam er resultatet noe bedre enn estimert ved 3. kvartal. Fosen Renovasjon Næring AS Det informeres kort om status i møtet. Endringer i IKS-lov Vedlegg 1 Høringsuttalelse fra KS Skatteplikt slam (Oppfølging av sak 03/14 og 32/14) I sak 03/14 ble det informert om nye skatteregler gjeldende fra Endringene i reglene som ble diskutert i sak 03/14 var at tjenester som utføres for andre kommuner skal skattlegges. For vår del var dette aktuelt for slamtjenesten som Fosen Renovasjon utfører for kommunene Roan, Leksvik og Verran. Det ble konkludert med at vi ønsket en ekstern vurdering. Det ble foretatt en vurdering av advokatfirmaet Deloitte som har samarbeidsavtale med KS bedrift. Etter anbefaling fra Deloitte ble det sendt en forespørsel til Skatteetaten i Midt-Norge. Vi har nå mottatt svar fra skatteetaten som konkluderer med at slamtjenesten er skattepliktig. Vår regnskapsfører, Fosen Regnskap, sier at det ikke blir vesentlig merarbeid som følge av at avdelingen for slam skattlegges. Dette vil derfor bli gjort for regnskapet Utekunst på Kråka Fosen Renovasjon er kontaktet av en prosjektgruppe som skal pynte på uteområdene rundt Brekstad. «GalleriMolo - Kunst i offentlig rom - et prosjekt for stedsutvikling av Fosen og kystbyen Brekstad». De har vært på befaring på Kråka og ønsker å pynte på noen av bygningene. Dette er noe som kan gi et positivt inntrykk av gjenbruksstasjonen og gi positiv omtale. Møte med kommunene Vedlegg 2 Møtereferat Torsdag ble det gjennomført et møte med kommunene med hovedfokus på to saker; nedgravde containere og mottak av rene masser. Selskapsstrategi Gjeldende selskapsstrategi ble vedtatt for perioden En ny langsiktig strategi må legges for selskapet. Det er flere forhold som må hensyntas i et slikt arbeid: Internasjonale og nasjonale krav og føringer Samarbeid med naboselskaper, felles overordnet avfallsstrategi Kommunestruktur Styret

5 Egne satsningsområder Innstilling: Styret tar referatene og orienteringene til etterretning. Styret

6 SAK 03/15 Vedlegg: Vedlegg 3 KJØP AV SERVICEBIL Tilbud servicebil Saksopplysninger: I forbindelse med nytt anbud ble det bestemt å ta oppgaver i forbindelse med servicebil i egen regi. I budsjettet ble det lagt opp til leasing av bil. Vurderinger: Med dagens rentenivå og de tilbud som er mottatt vurderes det som hensiktsmessig å kjøpe bil fremfor leasing. Dette begrunnes med: Selskapet har relativt lavt låneopptak Vi har gunstige lånebetingelser, noe som gjør at totalkostnaden pr måned er ca 500 kr mindre enn ved leasing. Ved kjøp har vi mulighet til å selge når vi selv vil, mens ved leasing er bundet av 5-års avtale. Ved kjøp har vi sannsynligvis en restverdi etter 5 år. Dette krever omdisponering i investeringsbudsjettet. Innstilling: Det omdisponeres kr fra posten omlastingshall Ørland gjenbruksstasjon til investering i servicebil. Styret

7 SAK 04/15 GJENNOMGANG FORSIKRINGER Vedlegg Ingen Saksopplysninger: Selskapet skal som arbeidsgiver ha forsikringsdekning etter krav i hovedtariffavtaler (HTA), samt som ansvarlig foretak, sørge for tilstrekkelig dekning med skade- og ansvarsforsikringer. Vurdering: Gruppelivsforsikring Selskapet har i dag gruppelivsdekning i samsvar med HTA 10. Ulykke/yrkesskade Selskapet har i dag ulykkes/yrkesskadeforsikring i samsvar med HTA 11 og lov om yrkesskadeerstatning. I tillegg er de ansatte dekket ved fritidsulykker. Pensjonsforsikring Fosen Renovasjon har i dag pensjonsforsikring i henhold til krav i hovedtariffavtalen. AFP Fosen Renovasjon har AFP-ordning med 100% utjevning både fra år og år. Helseforsikring/Annen sykdom Selskapet har ingen helseforsikring. Etter gjennomgang av forsikringer i 2014, ble det gjort en vurdering med tanke på nytteverdi og pris på denne type forsikring. Det ble da vurdert at det ikke skulle kjøpes forsikring. Bygning og materiell Utstyr og bygninger på gjenbruksstasjonene som eies av Fosen Renovasjon er fullverdiforsikret i IF, med egenandel på Begge arbeidsmaskinene/traktorer har ansvarsforsikring, fører og passasjerforsikring og bedriftsansvarsforsikring. En av traktorene er forsikret med kasko, med egenandel 4000 kr. Kontorutstyr er forsikret til kr med egenandel på 6000 kr. IT Rekonstruksjon av data inngår som en del av IT-avtale med Fosen IKT. Bedrift og Produktansvarsforsikring Forsikret i IF med egenandel på kr og forsikringssum på ,- per skadetilfelle. Styreforsikring Selskapet har ikke styreforsikring. Det er undersøkt med noen andre interkommunale selskap og de har heller ikke styreforsikring. Innstilling: Styret tar fremlagte forslag til forsikringsløsning til orientering. Styret

8 l<sbedrift Vedlegg 1 - Sak 02/15 Kommunal og moderniseringsdepartementet Postboks 8L Oslo Høringssvar - forslag til endringer i lov om interkommunale selskaper KS Bedrift er fornøyd med at IKS fortsatt vurderes som en god selskapsform for kommuner som ønsker å samarbeide, hvor raíunene for eierstyring er bygget inn i selve loven a a a a a a KS Bedrift mener det er unødvendig med så omfattende endringer. Særlig fordi svært mange av de berørte selskapene iklæ driaer økonomisk aktiaitet (eks interkommunale krisesentre, arkiv, brannvesen). KS Bedrift ser at det kan være nødvendig med enkelte tilpasninger i IKSlovery men mener at den valgte løsningen ikke er den beste KS Bedrift ber om en løsning hvor IKS loven reserveres for selskaper som ikke driver økonomisk aktivitet, slik at den delen som driver økonomisk aktivitet må skilles ut i et AS. Alternativt ber vi om at det vurderes äiruúøre et skille i IKS loven for selskaper med økonomisk aktivitet og selskaper som ikke driver økonomisk aktivitet. KS Bedrift ber departementet se andre pågående prosesser i sammenheng i det videre arbeidet med IKS loven, særlig arbeidet med kommunereform og revideringen av kommuneloven (Kommunelovutvalget). KS Bedrift ber om at overgangsordningen utvides. Den foreslåtte ordning synes å være vesentlige strengere enn nødvendig. KS Bedrift ber departementet gøre en grundig konsekvensutredning av forslaget, slik det er pliktig til i henhold til Utredningsinstruksen. a KS Bed ift Haakon VIIs Gate Oslo KS Bedrift ber departementet utrede nærmere hvordan IKSene skal løse de pensjonsforpliktelser de er ansvarlig for Postboks 1378 Vika 0114 Oslo Telefon: Faks: ks-bedrift@ks.no

9 lísbedrift Vedlegg 1 - Sak 02/15 7. Innledning Vi viser til departementets høringsbrev av 05.1'J,.201,4 med forslag til endringer i lov om interkommunale selskaper (IKSJoven). Departementet foreslår nye regler om begrenset deltakeransvar i interkommunale selskap og at interkommunale selskap (IKS) skal kunne gå konkurs. Departementet mener at dette vil gi likere konkurransevilkår mellom interkommunale selskap og andre aktører som opptrer i det samme markedet. KS Bedrift er den sentrale organisasjonen for bedrifter i kommunal sektor. Vi er arbeidsgiver og interesseorganisasjon for mer enn 500 kommunalt eide bedrifter, i ulike bransjer. De største bransjene leverer tjenester innenfor avfall, energi, havn og brann og redning. I tillegg har vi interkommunale krisesentre, arkiv, konserthus, museum og idrettshaller som medlemmer. Felles for alle disse er at de leverer grunnleggende tjenester til sine lokalsamfunn. KS Bedrift har pr. i dag194 av totalt 250 interkommunale selskaper (IKS) som medlemmer. Det innebærer at de aller fleste norske IKS (som har ansatte) er organisert i KS Bedrift. Det er innenfor bransjene avfaii, brann og redning, kompetanse og vanrrf avløp vi finner flest IKS (se vedlegg). De endringene som departementet nå foreslår vil få store konsekvenser for disse bedriftene. KS Bedrift ser at svært mange av de berøfte selskapene ikke drioer økonomisk øktiaitet. Dette gjelder for eksempel krisesentre, arkiv og brannvesen. De driver kun lovpålagte oppgaver, og opererer ikke i et marked i konkurranse med andre. For disse selskapene er det vanskelig å se behovet for så omfattende endringer. Den eneste praktiske konsekvensen for disse, er økte lånekostnader. 2. Bakgrunn KS Bedrift ser at mye kan tyde på at ansvarsordningen i dagens IKSJov ikke er i samsvar med EØS-avtalens regler om offentligstøtte, herunder støtteforbudet i artikkel 61. Det ubegrensede ansvaret, og at verken deltakerne selv eller de interkommunale selskapene kan gå konkurs, kan sette disse selskapene i en særstilling sammenlignet med konkurrerende øktører på markedet. Meru etter vår mening er det EØS-rettslige statsstøtteforbudet utelukkende problematisk for interkommunale selskaper som driver økonomisk aktivitet. Det vil si selskaper som tilbyr en vare eller tjeneste i et marked, og som følgelig anses som 2

10 l(1bedrift Vedlegg 1 - Sak 02/15 "foretak". Dette er ett av seks kumulative vilkår i artikkel 6L som må være oppfylt for at det skal foreligge ulovlig statsstøtte. IKS-loven er etter vår mening ikke i strid med EØS-avtalens regler om offentlig støtte når det gjelder interkommunale selskaper av ikke-økonomisk karakter som ikke anses som "foretak" ibøs-avtalens forstand. Slik vi forstår høringsnotatet er da også departementet enige i denne vurderingen. Svært mange interkommunale selskaper driver ikke økonomisk aktivitet. Selskapene, eierne og ikke minst innbyggerne i kommunene vil bli unødig hardt rammet av forslaget til nytt regelverk i form av økte kostnader (f eks i form av økte renovasjonsog VA gebyr) - uten at behovet for en slik omfattende endring synes tilstrekkelig dokumentert. KS Bedrift mener det er unødvendig med så omfattende endringer i lowerket som foreslås. 3. Sammenheng med andre pågående prosesser KS Bedrift ser det som positivt at departementet fortsatt ønsker at IKS skal være en anbefalt selskapsform for kommuner som ønsker å samarbeide om oppgaver, og at IKS er en hensiktsmessig selskapsform, hvot kommunenes behov for eierstyring er bygget inn i selve loven. Svært mange av de selskaper som eí organisert som IKS er selskaper som løser (kommunale) oppgaver for flere kommuner. I stedet for at hver kommune løser oppgavene hver for seg, oppnår man besparelser som kommer innbyggerne til gode ved å samarbeide om äløse oppgavene. Formålet med slike samarbeid er å oppnå kvantitative og kvalitative stordriftsfordeler slik at tjenestene til innbyggerne i eierkommunene blir bedre og billigere. Dette finnes det en rekke gode eksempler på innenfor ulike sektorer. Samtidig pàgär det for tiden flere andre prosesser som berører kommunalt samarbeid, som både de kommunalt eide bedriftene og kommunene må forholde seg til. Arbeidet med kommunereformen er en av de viktigste prosessene i så måte. I tillegg arbeider Kommunelovutvalget for å lage forslag til ny kommunelov. Utvalget skal være ferdig med sitt arbeid ved utgangen av De såkalte S 27 selskaper/samarbeid er en naturlig del av kommunelovutvalgets mandat. Vi er bekymret Íor at man nå vil se en "oppblomstring> av 527- selskaper som følge av de foreslåtte endringene. Dette er etter vår vurdering ikke en ønsket utvikling. IKS- 3

11 lllbedrift Vedlegg 1 - Sak 02/15 loven ble i sin tid blant annet irnlørt for å gi kommunene en alternativ selskapsform til S 27-selskapene. Til slutt nevner vi at Justisdepartementet for et drøyt år siden fikk overlevert rapporten <Brannstudieno. Rapporten anbefalte at kommunenes branntjenester bør samles i større og robuste enheter. KS Bedrift mener at IKS loven, med sine etablerte rammer og eierstyringsmuligheter, vil være svært godt egnet til å ivareta de anbefalinger rapporten kom med. KS Bedrift ber departementet se andre pågående prosesser i sammenheng i det videre arbeidet med endringer av IKS loven. 4. Konsekvenser En oppheving av IKS-lovens konkursforbud og innføring av begrenset deltakeransvar vil medføre at det blir mer risikabelt for kreditor å yte lån og kreditt til interkommunale selskaper. Vi er enige i at dette, dersom endringene gjennomføres som foreslåtç må kompenseres ved at det innføres nye regler som blant annet styrker kreditorvernet, herunder krav om forsvarlig egenkapital og formelle prosedyrer for forhøyelse/nedsetting av innskuddskapitalen, slik man i dag finner i andre lover blant annet aksjelovene. l)ette fremstår imicllertid ikke som en icleell løsning. For det første vil slike regler, fra kreditors ståsted, uansett ikke kunne erstatte dagens ordning med ubegrenset ansvar. Det er dermed ikke til å komme utenom at finansieringen blir dyrere. Når eierne samtidig ikke kan gi garantier eller kausjonere, vil interkommunale selskaper i enkelte tilfeller ha behov for eksterne garantier eller kausjoner. Dette i motsetning til næringslivet for øvrig, som i stor grad oppnår lån ved hjelp av garantier eller kausjoner fra sine eiere. Interkommunale selskaper vil dermed kunne stilles i en dårligere posisjon enn eventuelle konkurrerende aktører. For det andre vil slike regler også gi økte kostnader. Krav om forsvarlig egenkapital og formelle prosedyrer for forhøyelse/nedsetting av innskuddskapitalen vil bidra til å skape en mindre fleksibel og mer formalistisk ramme rundt interkommunale selskaper, med tilhørende økt behov for tidsbruk og kompetanse og kostnader til dette. Mer "byråkratisering> er i seg selv ikke ønskelig, og heller ikke i tråd med regjeringens forenklingsarbeid. Forenklingsarbeidet har som mål å redusere de administrative byrdene med L5 milliarder kroner innen 2017, og vi kan ikke se annet enn at konsekvensene av dette forslaget vil være uforenelig med denne målsettingen. 4

12 Vedlegg 1 - Sak 02/15 lísbedrift For IKS som driver økonomisk aktivitet vil dette kunne være en nødvendigfølge, men det er etter vår oppfatning ingen grunn til å la endringene rekke lengre enn nødvendig. KS Bedrift bidrar gjerne med det vi har av informasjon og kompetanse om IKS, og andre kommunalt eide selskaper, i en konsekvensutredning. KS Bedrift ber departementet gjøre en grundig konsekvensutredning av forslaget, slik det er pliktig til i henhold til Utredningsinstruksen. 5. Alternativeløsninger Som departementet er inne på i punkt 4.5 ihøringsnotatet er det flere måter lovgiver kan sikre at regelverket blir i samsvar med EØS-avtalens regler om offentlig støtte. Departementet har valgt en løsning som innebærer at det gjøres endringer i IKSloven slik at interkommunale selskap kan være gjenstand for utlegg, at slike selskaper kan gå konkurs, og at eiernes ansvar begrenses. På denne måten oppnår man at IKS-selskapsformen kan benyttes til kommersielle aktiviteter uten at dette medfører ulovlig statsstøtte iht. EØS-avtalens regler. Dette er en løsning som ikke skiller ikke mellom selskaper som driver økonomisk aktivitet og selskaper som driver ikke-økonomisk aktivitet. Det innebærer at IKS som driver ikke-økonomisk aktivitet også rammes av konsekvensene som beskrevet ovenfor. Departementet viser i sin begrunnelse blant annet til at dette er en tydelig og rettsteknisk enkel løsning. KS Bedrift er naturligvis ikke uenig i at det er en tydelig og rettsteknisk enkel løsning, men vi er av den klare oppfatning at fordelene ved dette ikke veier opp for ulempene ved løsningen. Vi viser til at det er en rekke IKS som utelukkende driver aktivitet av ikkeøkonomisk karakter. For disse selskapene vil de foreslåtte endringene medføre store ulemper. For oss fremstår det som unødvendigàirnløre regelendringer som får negative virkninger som er mye mer vidtrekkende enn det som er påkrevd. KS Bedrift anbefaler at man heller går for ett av de to nedenfor beskrevne alternativene. Begge disse alternativene vil sikre at regelverket blir i samsvar med EØS-avtalens regler om statsstøtte: 6.1, 6.2 Begrense lks-loven for selskaper som driver ikke-økonomisk aktivitet Innføre et skille i IKSloven for selskaper som driver økonomisk aktivitet og selskaper som ikke driver økonomisk aktivitet (Når det gjelder alternativet i høringsnotatet punkt om å begrense lovens virkeområde til selskaper som yter tjenester av allmenn økonomisk betydning, er vi 5

13 Vedlegg 1 - Sak 02/15 lllbedrift for så vidt enig i at dette vil være en mer komplisert og krevende løsning enn en avgrensning mot foretak. Videre mener vi heller ikke at ordningen med innføring av markedspris for garantiene som fremgår av høringsnotatet punkt er en god løsning). 6.1 Reservere IKS loven for selskaper som driver ikke-økonomisk virksomhet Dette vil innebære at selskaper som driver økonomisk aktivitet må endre selskapsform for hele eller deler av aktiviteten - i praksis skille ut den delen som driver økonomisk virksomhet i et aksjeselskap. På den andre siden sikrer man at endringene ikke medfører ulempe for de interkommunale selskapene som ikke driver økonomisk aktivitet. KS Bedrift mener at departementets vurderinger og begrunnelse for at man lar være ä gà for denne løsningen ikke er treffende. Mange av våre medlemmer er allerede organisert på en slik måte at kommersiell virksomhet er organisert i selskaper med begrenset ansvar (aksjeselskap), og selskaper av ikke-økonomisk karakter er organisert i selskapsformer med ubegrenset ansvar som ikke kan gå konkurs (IKS).En slik omorganisering vil naturligvis medføre kostnader i forbindelse med prosessen, men på sikt fremstår dette som en samfunnsøkonomisk bedre løsning enn departementets forslag. Det at avgrensningen i enkelte tilfeller vil kunne medførc bchov for dcling av selskaper og opprettelse av nye, slik departementet peker på i høringsuttalelserç er etter vår mening en overkommelig utfordring. Et renere skille mellom kommersiell og ikke-kommersiell aktivitet vil også kunne føretii en mer tydelig og effektiv organisasjonsoppbygging, og fastere ranuner rundt formål og virksomhetsområde til det enkelte selskap. Når det gjelder risikoen for feil valg av selskapsform så anser vi denne som lav så lenge man innhenter juridisk bistand ifm. vurderingen. Dessuten viser vi til at selskapene uansett vil være nødt til å foreta de samme vurderingene dersom det skal være aktuelt med garanti fra kommunene, slik høringsnotatet legger opp til, ref. side 48. I tillegg vil KS Bedrift, og andre medlemsorganisasjoner, kunne bistå selskapene med juridiske råd og bistand i forbindelse med slike prosesser. Det kan også være aktuelt å utarbeide veiledninger og annet materiell som kan bidra til å gjøre slike vurderinger enklere for selskapene. 6.2lnnfwe et skille i IKS loven 6

14 lísbedrift Vedlegg 1 - Sak 02/15 Videre ønsker KS Bedrift å foreslå et annet alternativ som departementet ikke har drøftet. Det innebærer å itnføre et skille i IKSJoven for selskaper med økonomisk aktivitet kontra selskaper uten økonomisk aktivitet. For de selskapene som driver ikke-økonomisk aktivitet blir lovverket i all hovedsak det saíune, mens det for de selskapene som driver økonomisk aktivitet blir egne kapitler i IKSJoven som svarer til de foreslåtte endringene av IKS-loven i høringsnotatet. På denne måten unngår man ulempene ved departementets forslag, samtidig som man slipper at interkommunale selskaper som driver kommersiell aktivitet blir tvunget til å endre selskapsform, ref. alternativet. Alternativet er like fullt som det andre alternativet i samsvar med EØS-avtalens regler om statsstøtte. Dette alternativet fordrer at selskapene foretar en aktiv vurdering av hvilken type virksomhet som er i hvert enkelt selskap, på samme måte som alternativ. Vi viser for så vidt til vår drøítingovenfor om dette. Løsningen med et skille i lksloven er etter vår vurdering fullt ut gjennomf ørbaft, og vi viser blant annet til at stiftelsesloven opererer med et tilsvarende skille mellom alminnelige stiftelser og næringsdrivende stiftelser. Vi ser for oss en løsning der det enkelte interkommunale selskapet må angi i vedtektene om det er et selskap som driver økonomisk aktivitet eller ikke. Og at dette eventuelt også gjenspeiles i navnet etc. Vi ber om at departementet utreder nærmere en slik løsning. KS Bedrift ber om at IKS loven begrenses for selskaper som ikke driver økonomisk aktivitet, slik at den delen som skal drive økonomisk aktivitet kan skilles ut i et aksjeselskap. Alternativt ber vi om at departementet vurderer et skille i IKS loven for selskaper med økonomisk aktivitet og selskaper som ikke driver økonomisk aktivitet. 7. Overgangsordning For lån gitt i tillit til någjeldende regime, foreslår departementet at det innføres en overgangsordning, slik at den enkelte eier vil fortsette å hefte ubegrenset for en brøkeller prosentandel i inntil ett år etter lovendringens ikrafttredelse. Det vil si at selskapene har ett fu pä seg til å fremforhandle nye låneavtaler, inngå nye avtaler, ogf.ä disse vedtatt i selskapsorganer (styre og representantskap) og eierkommuner (kommunestyrer), endre selskapsavtaler osv. Dette er svært knapt med tid. 7

15 lllberirift Vedlegg 1 - Sak 02/15 Erfaring fra våre selskaper tilsier at det i praksis kan ta mer enn ett år fra forslag til endringer i selskapsavtale er utarbeidet av selskapets administrasjon, behandlet i styret og representantskap - for deretter å bli lagt fram for vedtak i alle kommunestyrene (for enkelte selskaper så mye som 40 eierkommuner), godkjent av fylkesmann og registrert i Brønnøysundregistrene. I tillegg kommer naturligvis den tiden det tar å forhandle frem og inngå nye låneavtaler. I tillegg er det vår oppfatning at overgangsordningen, som i realiteten innebærer at den implisitte garantien bortfaller på en på forhånd angitt cut-off dato, er strengere enn hva som følger av praksis fra EU-kommisjonen og EFTAs overvåkningsorgan (ESA) når det gjelder krav som stilles til overgangsordninger. Praksis viser at det ikke er nødvendig å kreve at garantien skal bortfalle for garantiforpliktelser som allerede er inngått. Tvert i mot er det vanlig å gi en såkalt "grandfathering> bestemmelse, som innebærer at eldre garantier fortsetter å være effektive frem til lånene utløper. Overgangsordningen synes dermed å stå i et spenningsforhold til standpunktene det ble gitt uttrykk for i forbindelse med endringene av garantibestemmelsene i statsforetaksloven i lys av den pågående prosessen med ESA. Vi viser til den vedlagte vurdering vi har innhentet fra ALT Advokatfirma vedrørende dette spørsmål. KS Bedrift ber om at det innføres en mer fleksibel overgantsordning, slik at garanti for gjeldende lån opprettholdes til lånet er utløpt. I tillegg må selve overgangsperioden være betydelig lenger enn ett år. 8. Pensjonsforpliktelser De fleste av IKS'ene har store fremtidige pensjonsforpliktelser for sine ansatte. Dette innebærer i praksis at selskapene har en betydelig negativ egenkapital, som kommunene hefter for. En balanse som viser lav eller negativ egenkapital på grunn av beregnede pensjonsforpliktelser kan være et problem ved låneopptak. Dette kan gi dårligere lånebetingelser sammenlignet med en konkurrerende bedrift som har en innskuddsbasert pensjonsordning og derved ingen beregnet pensjonsforpliktelse i balansen. I de tilfeller der selskapene konkurrerer i et marked vil dette være en konkurranseulempe som de private ikke har, og ikke i tråd med prinsippet om konkurranse på like vilkår. Hvordan dette skal løses, herunder hvordan dette blir dersom IKS skulle gå konkurs, er ikke berørt i høringsforslaget. Vi ber om at dette utredes og vurderes 1ør det gjøres endringer i loven. I

16 Vedlegg 1 - Sak 02/15 1(1Beclrift KS Bedrift ber om at departementet utreder nærmere hvordan ansvaret for IKS sine pensjonsforpliktelser skal løses. 9. Avsluttende merknader Selsknper som driaer selakastairksomhet, særlig om øaføilsbransjen Innenfor flere av de berørte bransjene, og særlig for avfall og varìn ogavløp, driver de aller fleste selskapene sin virksomhet innenfor selvkostområdet. Det er en selvfølge at den økonomiske forvaltningen av selvkostmidler er transparent og at kryssubsidiering ikke finner sted. De aller fleste selskaper som driver innenfor selvkost har allerede innrettet seg etter gjeldende regelverk og retningslinjer. For avfallsbransjen er det et helt nytt selvkostregelverk, som trådte i kraft Svært mange selskaper innenfor avfallsbransjen har allerede skilt ut den konkurranseutsatte næringsvirksomheten i egne selskaper (aksjeselskaper). Behovet for endringer i IKS-loven som foreslås, synes derfor ikke reelt. For avfallsbransjen har man også andre problemstillinger som også må vurderes, for eksempel knyttet til deponier, hvor husholdnings- (selvkost/ikke-økonomisk virksomhet) og næringsavfall (konkurranseutsattf økonomisk virksomhet) ligger blandet i selve deponiet. Her har man funnet hensiktsmessige måter å fordele dette på, i tråd med det nye regelverket for avfallsbransjen. Men det reiser seg nå nye problemstillinger, blant annet hvordan økte rentekostnader skal fordeles. Særlig omhaaner En god del kommunalt eide havner er organisert som IKS. Forslaget vil også få negative konsekvenser for havnenes bidrag til finansiering av offentlig infrastruktur. Flavnene driver utbygging av offentlige havnea.lugg og annen maritim infrastruktur - Í.or à legge til rette for regjeringens målsetning om at mer gods skal over fra veg til <kjøi>. Dette vil nå bli dyrere og vanskeligere som følge av forslaget. For havnene vil også forholdet til havnekapitalen måtte vurderes opp mot de foreslåtte endringene i IKS loven (jf. havne- og farvannsloven $ a7 flg.) Andre endringer i IKS louen Avslutningsvis viser vi til våre tidligere innspill gitt i møter mv. til departementet knyttet til enkelte andre utfordringer ved i IKS loven, og anmoder om at også disse tas hensyn til i denne prosessen. I

17 l(1bedrift Vedlegg 1 - Sak 02/15 Aaslutning Vedlagt egne uttalelser fra noen av våre medlemsbedrifter. Enkelte av disse har også sendt egen høringsuttalelse direkte til departementet. I tillegg er det vedlagt en oversikt over våre IKS-medlemmer er fordelt på bransjer, samt en utredning fra ALT advokatfirma om overgangsordning. Med hilsen Tone Molvær Berset advokat Vedlegg 10

18 Vedlegg 2 - Sak 02/15 MØTEREFERAT Tema Nedgravde containere, mottak av rene masser (røtter) Sted Fosen Renovasjon Dato Tidsrom Fra kl til kl Deltagere Ørland kommune: Jon Foss Bjugn kommune: Nils Braa, Brit Fagerbekk, Petra Roodbol-Mekkes Rissa kommune: Liv Heide Fosen Renovasjon: Magnar Mælan, Ola Sørås Nr. Sak Ansvarlig Frist 1. Nedgravde containere: Petra innledet med å fortelle om arbeidet som er utført i Bjugn kommune: Det er vedtatt et prinsippnotat ang. renovasjonsløsninger i Bjugn sentrum. Det er ikke satt krav i reguleringsplanene, men det er gjort avtaler med utbyggere Det er flere felt hvor det er aktuelt med nedgravde containere 2. Ola informerte om status fra Fosen Renovasjon: Dagens renovasjonsforskrift åpner for at vi kan pålegge eiendommer felles beholderløsninger. Pålegg om at denne løsningen skal være nedgravde containere må komme fra kommunene. Fosen Renovasjon har vedtatt retningslinjer og priser for nedgravde containere. Disse ble delt ut i møtet (sendes også som vedlegg til dette referatet) Fosen Renovasjon har gjort avtaler med leverandører som gjør at vi er klare til å kjøpe det utstyret som trengs til de første anleggene og kjøpe utstyr for tømming. 3. Deltagere fra Bjugn og Ørland kommune ønsket å selge inn informasjon om nedgravde containere til formannskapene sine. Informasjon/dokumentasjon som kan benyttes er: o Dette møtereferatet Ola o Vedtatte retningslinjer og priser Ola o Prinsippnotat for Bjugn kommune (sendes fra Petra på Petra o forespørsel, Petra.Roodbol-Mekkes@bjugn.kommune.no) Link til youtube demonstrasjonsvideo: Deltagerne fra Ørland og Bjugn ønsker å legge fram forslag om at de bør ha felles regler på dette. Eks. at alle bygg med mer enn 20 enheter skal ha nedgravd løsning. Det bør også vurderes om dette skal inn i felles forskrift. Ola Jon, Nils Møtereferat

19 Vedlegg 2 - Sak 02/15 Nr. Sak Ansvarlig Frist 4. Diverse kommentarer til nedgravde containere: Det er lagt opp til en ekstrapris på investering pr boenhet mindre enn 25. Dette for at tjenesten skal drives til selvkost. Hva gjør vi dersom noen må betale for dette og at det kommer til flere enheter etter hvert. Dette sjekkes hva andre selskaper gjør og retningslinjer Ola oppdateres. Det sjekkes om det bør settes et maks antall boenheter pr container. Sannsynligvis vil det være naturlig å ha en anbefaling for å unngå tømming oftere en hver 14. dag. Men at det er muligheter for unntak der det er svært begrenset med areal. Ola Mottak av rene masser I de siste har det blitt flere henvendelser om mottak av røtter fra privatpersoner på gjenbruksstasjonene. Dette har det ikke vært mottak for. Dette gis det fra nå av et tilbud om og Fosen Renovasjon leverer dette til nærmeste kommunale mottak for rene masser. Pr. i dag er det et mottak i Rissa som driftes av Pallin. Det informeres på hjemmesiden til fosen renovasjon og til Ola kommunene om dette tilbudet. 6. Kommunene får også henvendelser fra entreprenører om mulig tipplass for rene masser. Hverken Ørland, Bjugn eller Åfjord har dette pr i dag. Det blir da opp til entreprenørene å finne løsning, noe som enten blir dyrt eller at det tippes på steder hvor det ikke er ønskelig. Hovedutfordringen med en tipplass er at det lett blir med annet avfall enn rene masser. Det ble diskutert hvem som kan være ansvarlig for en slik tippplass og det ble nevnt både kommunen selv, private entreprenører eller kan Fosen Renovasjon løse en slik oppgave. I utgangspunktet ble det konkludert med at denne oppgaven bør tilhøre kommunen. Om Fosen Renovasjon kan bidra på dette blir et politisk spørsmål. Styret i Fosen Renovasjon vil derfor bli informert om denne saken. Ola 7. Kjørbar vei, rygging, henteavstand I utgangspunktet skal ikke sjåførene rygge for å hente avfall. Dette har likevel blitt praktisert noen steder, da sjåførene av fri vilje har gjort dette istedenfor å kreve at kunde setter fram dunk eller bestiller henteavstand. Ved et par tilfeller har Fosen Renovasjon mottatt klager fra kunder som må trille fram dunk eller betale henteavstand, som ser at renovasjonsbil rygger opp til nabo. Vi har derfor informert om at bil ikke må rygge. Dette har ført til en del saker hvor kunder er vant til at avfall har blitt hentet, men nå plutselig «er det ikke mulig lenger». I etterkant av møtet diskuterte Magnar og Jon noen konkrete saker, Møtereferat

20 Vedlegg 2 - Sak 02/15 Nr. Sak Ansvarlig Frist og ble enig om felles befaring for å finne løsning i samarbeid med kunde på aktuelle eiendommer. Magnar sjekker om det er flere eiendommer som bør sjekkes samtidig. Magnar Referent Ola Sørås Møtereferat

21 Vedlegg 3 - Sak 03/15

22

23

24

25

26

27

28

29

30 -FOSEN RENOVASJON I KS KREMMERGARDEN RI SSA Deres referanse: Var saksbehandler: LLT Dato: VEDR.: LEASI NGFI NAN SI ERI NG AV ATEGO 81 8 CI TY. Vi har gleden av a tilby Oem leasingfinansiering til f01 gende betingelser: Pris inkl. mva. og omk. Leieberegningsgru nnlag Forskuddsleie Terminleie Rente nom. pt. Stiftelsesomk.ltingl. gebyr Terminant.llengde Termingebyr Sikkerhet Forsikring kr , kr , kr 0,- : Pt. kr ,- ekskl. mva.og termingebyr. : 2,95% : kr 3.973,- ekskl. mva. : 60 x 1 mndr. kr 65,- ekskl, mva. Eiendomsretten til ATEGO 81 8 CI TY Kaskoforsikring hvor DNB Bank ASA star notert som panthaver (tredjemannsinteresse). Egenandel inntil kr ,- Dersom De aksepterer vart tilbud, imeteser vi et eksemplar av dette brev, returnert til oss undertegnet iht. firmaattest, innen 14 dager.. Vi ber ogsa om a fa oppgitt personnr. pa de(n) som har signert, samt bekreftelse pa at den som signerer er signaturberettiget. Vi gj0r oppmerksom pa at renter vii palepe fra utbetalingsdato. Jeg/vi har lest ovennevnte tilbud og er innforstatt med dette og leasingavtalens evrlqe bestemmelser. Jeg/vi vii benytte f01 gende forsikringsselskap: Sted og dato: FOSEN RENOVASJON I KS Sign. Sign. Pers.nr. Pers.nr. Vi takker for Deres seknad, og ser frem til et godt samarbeid. Med vennlig hilsen for DNB Bank ASA o ONB Finans - er en del av DNB Bank ASA Postadresse:, 7469 Trondheim Besf/lksadresse: Beddingen 16 Telefon: Telefaks: lnternett: ONB Bank ASA Postadresse: Postboks 1600 Sentrum, 0021 Oslo Sentralbord: Foretaksregisteret: NO MVA Side 1