Innkalling til møte i Representantskapet Midt-Norge 110-sentral IKS

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Innkalling til møte i Representantskapet Midt-Norge 110-sentral IKS"

Sigbjørn Øverland
5 år siden
Visninger:

Midt-Norge 110-sentral IKS MØTEINNKALLING Vår referanse Vår dato 23.11.2017 Møtet gjelder: Innkalling til møte i Representantskapet Midt-Norge 110-sentral IKS Dato og tid: 18.12.

1 Midt-Norge 110-sentral IKS MØTEINNKALLING Vår referanse Vår dato Møtet gjelder: Innkalling til møte i Representantskapet Midt-Norge 110-sentral IKS Dato og tid: :00-16:00 Sted: Referent: Rådhuset Trondheim, Bystyresalen. Frode Kvernland Kopi til: Saksliste: Sak 8/17 Godkjenning av innkalling og saksliste. Innkallingen er sendt representantskapets medlemmer og varamedlemmer For at representantskapets møte skal være vedtaksført kreves det at 2/3 er tilstede. (Jf. Selskapsavtalens 5.1) Det betyr at minimum 18 medlemmer må delta i møtet. Representantskapet godkjenner innkalling og saksliste.. medlemmer av Representantskapet er tilstede og møtet er dermed vedtaksført. Sak 9/17 Godkjenning av protokoll fra representantskapsmøtet Signert protokoll fra Representantskapets møte vedlegges. Representantskapet godkjenner protokoll fra Representantskapets møte Sak 10/17 Budsjett 2018 og Økonomiplan Budsjettdokumentet ettersendes med styrets innstilling. Representantskapet godkjenner Budsjett 2018 og økonomiplan

2 Sak 11/17 Fordeling av alarmabonnementsinntekter og innkreving av gebyr for unødige alarmer. Midt-Norge 110-sentral (MN 110) eies av 26 kommuner. Selskapets deltakerkommuner organiserer sine brannvesen på ulike måter, noen brannvesen er kommunale og andre er organisert som interkommunale selskaper mellom flere eierkommuner. MN 110 betjener 16 brannvesen. Det desidert største brannvesen i vår region er TBRT IKS. I alle deltakerkommunene er det objekter som er direkte tilknyttet MN 110 gjennom automatiske brannalarmer (ABA). Slike direkte tilknytninger er pålagt av kommunenes bygningsmyndigheter. Pålegget er hjemlet i Brann- og eksplosjonsvernloven 13. Slike objekter er benevnt som særskilt brannobjekt. For alle slike objekter er det en avtale med MN 110 og det kreves inn et årlig gebyr. Til sammen utgjør dette gebyret en alarmabonnementsinntekt for MN 110 på 9,4 mill., hvilket er omtrent en tredjedel av selskapets inntekter. Sagt på en annen måte; beløpet tilsvarer ca. kroner 30,- pr innbygger i deltakerkommunene. Det er fremmet et krav fra TBRT om at alarmabonnementsinntektene skal fordeles med brannvesenet. Alle 110-sentraler i landet har tilsvarende ordninger der det er ulik praksis på hvordan disse inntektene fordeles. Det er også en kjensgjerning at de 16 brannvesene som betjenes av MN 110 har ulike synspunkter på en eventuell fordeling av disse inntektene. Styret er derfor av den oppfatning at alarmabonnementsinntektene refunderes i sin helhet til de kommunene hvor det enkelte objekt er lokalisert. På den måten kan den enkelte eierkommune avtale med sine brannvesen hvordan disse inntektene skal fordeles med brannvesenet. En slik ordning fører til en økning i den årlige kostnaden til MN 110 med ca. kroner 30,- pr innbygger. Dette vil slå noe ulikt ut for våre eierkommuner, jf. vedlagte oversikt over objektene i hver kommune. I avtalene MN 110 har med alarmabonnementskundene er det også hjemmel for ilegging av gebyr ved unødige alarmer. MN 110 har hittil fakturert kundene ved unødige alarmer. Disse beløpene er i sin helhet refundert det enkelte brannvesen som har hatt utrykningen. Også her har brannvesenene forskjellig praksis. Styret foreslår derfor at brannvesenene selv fakturerer ved unødige alarmer. På denne bakgrunn foreslår styret i MN 110 at representantskapet fatter følgende vedtak: 1. Inntekter av alarmabonnementer refunderes i sin helhet til den deltakerkommunen hvor alarmobjektet er lokalisert. 2. Representantskapet vedtar at det enkelte brannvesen foretar innkreving av gebyr for unødige alarmer.

3 3. MN 110 oppdaterer fortløpende kundelister/abonnementslister innen det enkelte brannvesen. 4. Ordningen trer i kraft pr Sak 12/17 Organisering av MN 110 vedtektsendring. MN 110 ble etablert som IKS I IKS-loven 9, 1. ledd heter det at Representantskapet er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er tilstede, og disse representerer minst to tredeler av stemmene. Dette har medført at det har oppstått uklarheter rundt hvor mange representanter som må delta for at møtet skal være vedtaksført. Ordføreren i Trondheim som etter MN 110 sine vedtekter er leder i Representantskapet, tok opp dette i formannskapet i Trondheim kommune. Formannskapet i Trondheim har i sak 0244/17 Alternative organisasjonsformer for Midt-Norge 110-sentral IKS fattet følgende vedtak: 1. Formannskapet vedtar at Trondheim kommune skal gå inn for å videreføre IKS som selskapsform for Midt-Norge 110-sentral. 2. Formannskapet vedtar at Trondheim kommune skal gå inn for at det bør innføres vektet stemmegivning i selskapet, slik at hver kommunes representant vektes i samsvar med eierandelen i Midt-Norge 110-sentral til vedkommende kommune. Formannskapssaken fra Trondheim kommune er vedlagt. Etter innspill fra Representantskapets leder, har styret i tillegg vurdert muligheten av å foreslå en omorganisering av selskapet til et samvirkeforetak. Styret har vurdert denne problemstillingen med utgangspunkt i KS Bedrift sin utredning om samvirkeforetak i kommunene. Denne utredningen finnes i sin helhet på denne nettadressen: En forutsetning for at et SA kan være et alternativ til IKS, er for det første at vilkårene i samvirkeloven 1 er tilfredsstilt. Det vil si at vilkåret om økonomisk hovedformål (formålskriteriet), vilkåret om omsetning mellom foretak og medlem (omsetningskriteriet), og vilkåret om at avkastningen kan fordeles etter omsetning (fordelingskriteriet) kan tilfredsstilles for den aktuelle virksomheten. MN 110 sin virksomhet er i liten grad basert på omsetning. Både IKS og SA er sammenslutninger med egen rettssubjektivitet (sammenslutningskriteriet), slik at det på dette punkt ikke er noen forskjell. Ettersom et samvirkeforetak har begrenset økonomisk deltakeransvar (ansvarsbegrensningen), vil samvirkeforetak imidlertid ikke være aktuelt dersom det er ønskelig at deltakerne har ubegrenset økonomisk ansvar. Styret mener det

4 er et viktig prinsipp at eierkommunene har et ansvar i selskapet i forhold til sine respektive eierandeler. Selv om disse kriteriene lar seg oppfylle, vil likevel SA være utelukket dersom det er avgjørende at én kommune skal ha mer enn 50 prosent av stemmene i det øverste styringsorganet. Trondheim kommune har i dag mer enn 50 prosent av eierandelen i selskapet. SA vil videre være uaktuelt dersom det er avgjørende at deltakerne skal kunne ta utbytte etter kapital/eierandel, eller dele aktiva ved oppløsning forholdsmessig etter eierandel. Dersom disse begrensningene ikke er viktige, vil samvirkeforetak i prinsippet kunne være et aktuelt alternativ til IKS. Utbytte er ingen aktuell problemstilling for MN 110, men det er et viktig poeng at ansvaret i selskapet samsvarer med eierandelen På bakgrunn av disse punktene mener styret at Samvirkeforetak ikke er en hensiktsmessig selskapsform for MN 110. Styret i MN 110 mener at det er rimelig og hensiktsmessig at stemmene i selskapet vektes i forhold til eierandel. (Jf. 4 i selskapets vedtekter). Styret kan ikke se at dette endrer på ansvarsforholdet mellom eierne. Den praktiske effekten av dette er at representantskapsmøtene utvilsomt blir beslutningsdyktige når 13 medlemmer, herunder representantskapets leder er tilstede. Styret slutter seg derfor til formannskapet i Trondheim sitt vedtak. Endringen gjennomføres ved at første setning i selskapets vedtekter annet ledd endres; Hver representant har en stemme endres til Hver representant sin stemme vektes i forhold til eierandelen til vedkommende kommune. Styret i MN 110 ber om at Representantskapet fatter følgende vedtak: 1. Representantskapet vedtar at vedtektene for selskapet endres slik at hver deltakerkommuns representant sin stemme vektes i samsvar med eierandelen til den kommunen vedkommende representerer. 2. Endringen gjennomføres ved at første setning i selskapets vedtekter annet ledd endres; Hver representant har en stemme endres til Hver representant sin stemme vektes i forhold til eierandelen til vedkommende kommune. 3. Vedtektsendringen fører ikke til endret ansvarsfordelingen i selskapet (Jf. vedtektenes 4, 3. ledd). 4. Representantskapet anmoder eierkommunenes kommunestyrer om å vedta denne endring av vedtektene.

5 Vi ordner med kaffe og noe å bite i. Eventuelle forfall meldes til Arvid Vollum på e-post: Med vennlig hilsen, Arvid Vollum

Like dokumenter

FOU Kan samvirkeforetak være aktuelt for kommuner. Presentasjon v/ KS Bedrift

FOU Kan samvirkeforetak være aktuelt for kommuner Presentasjon v/ KS Bedrift GENERELT OM SAMVIRKEFORETAK Må stiftes av minst 2 personer Er basert på medlemskap, ikke eierskap Hovedregel: Alle medlemmene