Follo landbrukskontor. Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden og Oppegård. Årsmelding 2014

Transkript

1 Follo landbrukskontor Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden og Oppegård Årsmelding 2014 Våronn i Garder, foto: Follo landbrukskontor Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Postboks 183 Skoleveien Ås

2 Innhold Innledning... 3 Målkart for Landbrukskontoret vedtatt av Koordinerende utvalg Samfunn Samarbeid og dialog Bærekraftig forvaltning av arealressurser Næringsutvikling i tilknytning til landbruket Skogbruk Brukere Saksbehandling Tilgjengelig informasjon og god faglig veiledning til brukerne Økonomi Effektiv ressursbruk Økonomistyring Medarbeidere Medarbeidertilfredshet med arbeidsmiljø og ledelse Støttesystemer og verktøy Follo landbrukskontor Årsmelding 2014 Side 2 av 17

3 Innledning Follo landbrukskontor er felles kontor for kommunene Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden og Oppegård. Ås er vertskommune. Samarbeidet er basert på avtale mellom kommunene, jfr. Kommunelovens 28b Administrativt vertskommunesamarbeid. Ny avtale ble undertegnet i Avtalen er oppsigelig med 2 års oppsigelse. Målet for kontoret er å være et effektivt og faglig kompetent landbrukskontor for avtalepartnerne. Landbrukskontoret er et lokalt kompetansesenter for landbruket i de respektive kommunene. Den kommunale landbruksforvaltningen er av en slik karakter at oppgavene må løses i nært samarbeid med andre lokale etater og organisasjoner. Det faglige målet for kontoret er at det skal fremme en bærekraftig forvaltning av jord- og skogressursene med sikte på verdiskapning, og sikring av produksjonsgrunnlaget, det biologiske mangfoldet, hensynet til landskapet, friluftslivet og kulturverdiene. Administrasjon av den kommunale veterinærvaktordningen besørges av kontoret. Vaktområdet gjelder også Enebakk kommune. Koordinerende utvalg Rådmennene i de deltakende kommunene har oppnevnt et utvalg som skal koordinere virksomheten ved landbrukskontoret. Utvalget betegnes som «Det koordinerende utvalg for Follo landbrukskontor». Utvalget tar blant annet stilling til virksomhetsplaner og rapporter fra landbrukskontoret, og avgir uttalelser vedrørende budsjettforslag, årsmelding, regnskap etc. Ås kommune er vertskommune for landbrukskontoret og har ledervervet i utvalget. Utvalget hadde 4 møter i Sammensetning av det koordinerende utvalg for Landbrukskontoret i Follo i 2014: Kommune Fast representant Fast vara representant Ås Trine Christensen, leder Emil Schmidt Oppegård Silje Nesland Espen Dag Rydland Nesodden Aslak Hovland Jakobsen Eva-Kristin Danielsen Frogn Eli Moe Randi Tornås Ski Hans Vestre Kristian Larsen Vestby Nils Anders Søyland Grete Torvund Follo landbrukskontor Årsmelding 2014 Side 3 av 17

4 Målkart for Landbrukskontoret vedtatt av Koordinerende utvalg Fokusområder Samfunn Brukere Økonomi Medarbeidere Hovedmål Hva vi vil oppnå? Kritiske suksessfaktor er (KSF) Hva må vi lykkes med? Måleindikator er (MI) Hva skal vi måle? Legge til rette for livskraftige bygder, et bredt spekter av miljø- og kulturgoder og en langsiktig ressursutnyttelse og matforsyning. S1 Samarbeid og dialog S2 Bærekraftig forvaltning av arealressursene og sikring av naturmiljø med fokus på jordvern og vannmiljø. S3 Næringsutvikling i tilknytning til landbruket. S1.1 Tilfredshet og gjennomslagskraft hos sentrale aktører. S1.2 Aktiv deltagelse kommuneplanleggi ng og prosjekter, samt deltakelse i regionale grupper. S2.1 Dyrket og dyrkbart areal godkjent omdisponert etter jordloven. S2.2 Andel jordbruksarealer som ikke er høstpløyd. S2.3 Bruken av miljøtilskudd; SMIL og RMP i forhold til lokale og regionale målsettinger. S2.5 Resultater fra miljøovervåking i vassdrag. S3.1 Antall godkjente søknader for bygdeutvikling. (BU-midler). Landbrukskontoret s brukere skal tilbys tjenester av nødvendig omfang og av høy kvalitet. B1 Saksbehandling skjer etter lover og forskrifter og innen gitte tidsfrister. B2 Tilgjengelig god informasjon og faglig veiledning til brukere. B3 Pådriver for næringsutvikling og bærekraftig forvaltning B1.1 Brukertilfredshet med tjenestene, kartlegges gjennom brukerundersøkels er. B1.2 Statistikk for antall behandlede lovsaker. Antall klager og antall påklagde saker som tas til følge. B2.1 Antall og type informasjonstiltak. B3.1 Generell aktivitet rettet mot landbruket. Landbrukskontor et skal ha en økonomi som sikrer prioriterte tjenesteområder. Ø1 Effektiv ressursbruk og tjenesteproduksj on Ø2 God økonomistyring Ø1.1 Netto driftsresultat. (Nullbudsjett) Ø2.1 Avvik i forhold til budsjett Landbrukskontoret skal ha kompetente medarbeidere og et godt arbeidsmiljø. M1 Godt arbeidsmiljø med kompetente medarbeidere og god ledelse. M2 Fleksibel organisasjon med effektive og anvendbare støttesystemer og verktøy. M1.1 Medarbeidertilfredsh et med arbeidsmiljø og ledelse. Kartlegges gjennom medarbeidersamtale r. M1.2 Antall og type tiltak for kompetanseutvikling. M1.3 Sykefravær M2.1 Fleksibel organisering i forhold til oppgaver M2.2 Tilfredshet med støttesystemer og verktøy Follo landbrukskontor Årsmelding 2014 Side 4 av 17

5 Fokusområder Samfunn Brukere Økonomi Medarbeidere S3.2 Antall søknader om produksjonstilskud d i landbruket. Årsmeldingen er inndelt etter disse 4 hovedområdene og det er gitt en tallmessig eller beskrivende rapportering på de ulike måleindikatorene. 1. Samfunn Mål: Landbrukskontoret skal bidra til å legge til rette for livskraftige bygder, et bredt spekter av miljø- og kulturgoder og en langsiktig ressursutnyttelse og matforsyning. Dette målet skal landbrukskontoret bidra til å nå ved å fokusere på: - Samarbeid og dialog med kommunale og regionale myndigheter. - Bærekraftig forvaltning av jord- og skogressursene med sikte på verdiskapning, og sikring av produksjonsgrunnlaget, det biologiske mangfoldet, hensyn til landskapet, friluftslivet og kulturverdiene. 1.1 Samarbeid og dialog Kontoret skal først og fremst være en fagetat i de samarbeidende kommunene, men har også en bred kontaktflate mot andre myndigheter, organisasjoner og næringsliv. Samarbeidet med øvrig administrasjon i kommuner i Follo oppleves som godt, selv om det er en utfordring å ha løpende dialog med 6 kommuner. Det er delvis dialog fra sak til sak, og det er også en del faste møter, som f.eks. Planforum i Ås. Landbrukskontoret er representert i Follorådets arbeidsgruppe for Areal og samferdsel og Miljøgruppa. Deltakelse i kommuneplanarbeid Kontoret deltar i utarbeidelse og rullering av kommuneplaner. I 2014 har kontoret deltatt i kommuneplanprosesser i Vestby, Ski (KDP) og Ås. Viktige tema for landbrukskontoret er synliggjøring og sikring av produksjonsgrunnlaget for jordbruk og skogbruk, jordvern, biologisk mangfold og kulturlandskap. Ny E18 Landbrukskontoret deltar i prosessene rundt lokalisering av ny trase for E 18 gjennom Ås og Ski. Dette er ressurskrevende prosjekter, og det er brukt mye tid på disse prosjektene i Spesielt er vi engasjert i E18 Ny jord-prosjektet Veterinærvakt Den kommunalt ledede veterinære vaktordningen kom i stand i Dette er en ordning som tidligere Mattilsynet hadde hånd om. Landbrukskontoret administrer ordningen for Follokommunene Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden, Oppegård og Enebakk. Vaktordningen fungerte godt i Viltforvaltning Landbrukskontoret tar seg av viltforvaltning etter avtale med Ås kommune. Dette godtgjøres med kr , i samsvar med aktuelt tidsforbruk. Follo landbrukskontor Årsmelding 2014 Side 5 av 17

6 Uttalelser og medvirkning til saker etter plan- og bygningsloven Kontoret deltar i vurdering av reguleringsplaner og avgir uttalelser til planer der landbruksinteresser blir berørt. Dette skjer delvis i samordningsmøter med kommunene. I Ås er det etablert et fast Planforum hvor planer drøftes tverrfaglig. I de øvrige kommunene tas møter etter behov. Kontoret gir for øvrig uttalelse til byggesaker etter plan- og bygningsloven. Det er spesielt mye arbeid med saker som angår deponering av overskuddsmasser i landbruksområder. Stor byggevirksomhet i Follo og Osloområdet medfører et stort behov for å deponere jord- og steinmasser. Vannområdeutvalg Morsa (Vansjø- Hobøl- og Hølenvassdragene med kystområder) Kontoret er engasjert i Vannområdeutvalget Morsa, hvor overordnede mål er å forbedre vannkvaliteten i Vansjø-Hobølvassdraget og kystområdene. Hovedutfordringen for oss er Kråkstadelva. Kontoret er representert i Temagruppe landbruk i dette vannområdet. Det har vært 3 møter i Temagruppe landbruk Morsa i Et prosjekt med miljøplanrådgiving til bønder i Ski og Enebakk ble iverksatt med miljøplanlegger engasjert av landbrukskontoret. Til sammen 26 brukere i Ski og 4 i Ås kommuner ble besøkt og miljøplan trinn 2 laget. Dette prosjektet ble avsluttet med god oppslutning og godt resultat ved utgangen av Vannområdeutvalg Bunnefjorden, Gjersjøen og Årungen, (PURA) Vannområdeutvalget ble etablert i Landbrukskontoret deltar i prosjektgruppe og temagruppene landbruk og biologi/limnologi. Landbrukskontoret har satt i gang registrering og planlegging av miljøplaner på samtlige landbrukseiendommer i vannområdet, ved utgangen av 2014 var 178 av ca 210 landbrukseiendommer miljøplanregistrert. Det er inngått oppdragsavtale med 3 planleggere, men bare en av dem har vært aktiv. Landbrukssjefen er leder for Temagruppe landbruk, samt medlem av prosjektgruppen. En annen medarbeider på kontoret har ledet temagruppe biologi/limnologi. Det var 3 møter i hver av temagruppene i Det er ansatt egen prosjektleder med kontorplass på landbrukskontoret. Prosjektlederen rapporterer til rådmannen i Ås. Vannområdeutvalg Indre Oslofjord Vest Vannområdet dekker hovedsakelig områder på vestsiden av Oslofjorden, men også vestsiden av Nesoddlandet og nordre deler av Frogn kommune. Dette gjør at landbrukskontoret deltar i temagruppe landbruk for vannområdet. Andre myndigheter Landbrukskontoret har et godt samarbeid med andre myndigheter; Fylkesmannens landbruksavdeling, Fylkesmannens miljøvernavdeling, Akershus fylkeskommune, Landbruksdirektoratet, Statsbygg, Jernbaneverket, Statens vegvesen, Innovasjon Norge og Mattilsynet. Det er også et samarbeid med Fylkesmannen i Østfold i forbindelse med Vannområdeutvalget Morsa. Forskningsmiljø og næringsliv Landbrukskontoret har godt samarbeid og dialog med landbrukets interesseorganisasjoner og det lokale næringslivet. Landbrukskontoret har bl.a i løpet av 2014 vært på møter i lokale bondelag og holdt foredrag om dagsaktuelle saker Follo landbrukskontor Årsmelding 2014 Side 6 av 17

7 innenfor landbruksforvaltningen. Kontoret har også konkret samarbeid og dialog med UMB og Bioforsk. Det ble holdt et kontaktmøte om landbrukstilknyttet næringsutvikling med Follorådet, etablerertjenesten, næringslivskontoret ved UMB og Matforsk høsten Bærekraftig forvaltning av arealressurser Den generelle landbrukspolitikken og de lover, forskrifter og tilskuddsordninger som landbrukskontoret forvalter, er innrettet mot en bærekraftig forvaltning. Det er her rapportert på noen utvalgte indikatorer. Omdisponering av dyrket og dyrkbart areal Det var et nasjonalt mål at omdisponeringen av den mest verdifulle dyrka og dyrkbare marka skulle halveres innen Dette innebar en omdisponering på landsbasis på under 6000 dekar pr år. Dette målet er videreført. Omdisponeringen skjer hovedsakelig som følge av planer etter plan- og bygningsloven (PBL). Tabell 1. Omdisponering av landbruksareal 2014, dekar. Kilde: Kostra, Statistisk sentralbyrå. (SSB). Omdisp. dyrka jord etter jordloven Omdisp. dyrkbar jord etter jordloven Omdisp. dyrka jord etter PBL Omdisp. dyrkbar jord etter PBL Sum omdisp. dyrka og dyrkbar jord Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Tabell 2. Omdisponert dyrka og dyrkbar jord , dekar. Kilde: Kostra, Statistisk sentralbyrå. (SSB) Vestby * Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård * Vestby kommune har ikke rapportert inn tall for 2010 til SSB. Tabell 3. Omdisponert dyrka jord , dekar. Kilde: Kostra, Statistisk sentralbyrå. (SSB) Vestby * Ski Ås Follo landbrukskontor Årsmelding 2014 Side 7 av 17

8 Frogn Nesodden Oppegård * Vestby kommune har ikke rapportert inn tall for 2010 til SSB. Det foregår en beskjeden omdisponering etter jordloven. Det er i forbindelse med planer etter plan- og bygningsloven det blir omdisponert mest dyrka og dyrkbar mark. Det nasjonale målet er ikke satt på kommunenivå. I årene ble det omdisponert i gjennomsnitt 2800 dekar dyrka og dyrkbar mark årlig i Oslo og Akershus. I tråd med nasjonal landbrukspolitikk har antall omdisponerte dekar gått betraktelig ned, det omdisponeres i dag årlig ca 500 daa dyrket og dyrkbar mark i Oslo og Akershus. Søknader om produksjonstilskudd i landbruket Kontoret behandlet og godkjente 314 søknader fra gårdbrukere om produksjonstilskudd i det er 2 søknadsomganger. I januar søkes tilskudd til husdyrproduksjon, i august søkes tilskudd til planteproduksjon. Produksjonstilskudd og avløsertilskudd 2014 i kroner. Januar. Netto utbetaling Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Sum Produksjonstilskudd og avløsertilskudd 2014 i kroner. August. Netto utbetaling Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Sum Tabell 5. Antall godkjente søknader om produksjonstilskudd August. Kommune Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Sum Det kan tyde på at nedgangen i antall aktive landbruksforetak som søker om produksjonstilskudd har flatet ut (se over). Rasjonalisering i korndyrkinga har ført til betydelig reduksjon i antall aktive bønder og landbruksforetak de siste 10-årene. Det er likevel stor interesse for å kjøpe eiendommer som er til salgs, og det skjer en viss nyrekruttering til landbruket. Det er et potensial i mindre eiendommer med hestehold, annet husdyrhold, frukt og bær, samt grønne tjenester. Avlingsskadeerstatning Erstatning kan gis til jord- og hagebruk med betydelig avlingssvikt forårsaket av klimatiske forhold som det ikke er mulig å sikre seg mot. Erstatning kan også gis for Follo landbrukskontor Årsmelding 2014 Side 8 av 17

9 svikt i honningproduksjon og tap av bifolk var forholdsvis gunstig værmessig, noe som gjenspeiler seg i det var kun en søknad om avlingssvikt i Follo. For vedkommende var det en lokal og kraftig haglskur som var årsak til avlingssvikten. Regionalt miljøprogram (RMP) for landbruket i Oslo og Akershus Regionalt miljøprogram skal gi en målretting av miljøinnsatsen i jordbruket ut over det som oppnås med nasjonale ordninger, og det er et mål å synliggjøre miljøinnsatsen. De viktigste miljøtemaene er: Avrenning fra jordbruket til vassdrag og kyst Riktig bruk av plantevernmidler Kulturlandskap Biologisk mangfold Kulturminner og kulturmiljøer Friluftsliv og tilgjengelighet Virkemidlene i RMP er tredelte og består av: RMP-tilskudd, som fungerer som betaling for miljøgoder landbruket produserer og skal bidra til rett miljøtiltak på rett sted Miljøkrav knyttet til produksjonstilskuddet (med hjemmel i 8 Miljøkrav, forskrift om produksjonstilskudd) Informasjon Akershus fylke er blitt delt inn i prioriterte vannområder og andre områder. I Akershus er det fire vannområder som er valgt som prioriterte områder, hvorav to områder ligger i Follo. Disse er Vansjø-Hobølvassdraget (MORSA) og Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget (PURA). Jordbruksarealer i disse vannområdene har høyere tilskuddssatser for en del tiltak enn for arealer i resten av Follo. Vannområdene har også egne jordarbeidingsforskrifter. Tabell 6. RMP-resultater for 2014: TILTAK Vestby Ås Ski Frogn Nesodden Oppeg. Arealer som ikke jordarbeides om høsten stubb, eng m.v. Dekar Direktesådd høstkorn Lett høstharving Fangvekster Gras på erosjons- flomarealer Ugrasharving Bygdenært (Innmarksbeite) " Grasdekte vannveier meter Grasdekte vegetasjonssoner meter SUM redusert jordarbeiding SUM fulldyrket jord totalt Prosentandel redusert jordarbeiding Antall RMP-søkere Follo landbrukskontor Årsmelding 2014 Side 9 av 17

10 Konklusjon: Antall søkere av RMP-tilskudd i Follo er ganske likt med foregående år, men det er en sterk nedgang i Vestby og fortsatt nedgang i Ski. Det viser seg samtidig at hvert enkelt foretak har søkt på færre dekar med redusert jordarbeiding enn tidligere. Dette har ført til fortsatt nedgang i omsøkte arealer både i Vestby, Ski og Ås i forhold til et normalår. Tabell 7. Regionalt miljøprogram, tilskudd 2014 i kroner. Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Sum Tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) og Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) Tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) og Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) er delegert til kommunene. De enkelte kommunene blir tildelt en viss pott som skal fordeles til aktuelle søkere som oppfyller forskriftens krav og som er i samsvar med den kommunale tiltaksstrategien. Tildelingen er blant annet basert på kommunenes tiltaksstrategier, kommunens areal og antall eiendommer, gjennomføringsgrad for tidligere tiltak, samt i hvilken grad viktige prioriteringer i landbruks- og miljøpolitikk kan oppfylles. I Follo tilsier tiltaksstrategiene at forurensingstiltakene har hovedprioritet, men at kulturlandskapstiltak også skal prioriteres. Statistikken for bruk av midlene viser godt samsvar med strategiene. Dette gjelder også for tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Det ble vedtatt ny tiltaksstrategi i samarbeid med faglagene for perioden , med enda mer fokus på vannområdene. Landbrukskontoret har hatt møte med næringsorganisasjonene (bondelagene og skogeierlaget i Follo) for å drøfte prinsipper for tildeling av midlene for Tiltaksstrategien ble forlenget ut Follo landbrukskontor har forvaltet midlene samlet for de 6 kommunene, og har hatt anledning til å foreta omfordelinger mellom kommunene. Den totale tildelingen er disponert i samsvar med tiltaksstrategiene. Tabell 8. Tildelte midler, SMIL/NMSK KOMMUNE SMIL NMSK Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård SUM FOLLO Innvilget SMIL: Forurensningstiltak 24 søknader kr (85 %) Andre tiltak 14 søknader kr (15 %) Sum innvilget 38 søknader kr Follo landbrukskontor Årsmelding 2014 Side 10 av 17

11 Økologisk landbruk Stortinget har vedtatt målsettinger for økologisk landbruk i Norge. Interesse og omfang er lite i Follo. Gjødslingsplanlegging Vi samarbeider med Landbruksrådgivningen Sør-Øst når det gjelder gjødslingsplanlegging og bruk av fosfor-indekskalkulator. Landbrukskontoret laget 10 gjødslingsplaner for brukere i Dette er et tilbud som ikke er en kjerneoppgave for kommunen og skal avvikles. Bakkeplanering / deponisaker Det er foretatt sluttgodkjenning av 4 bakkeplaneringer. Størsteparten av de saker som tidligere nesten bare ble behandlet etter forurensningsforskriftens kap. 4 (om bakkeplanering), omfattet tilkjøring av eksterne masser for å gjøre brattlendt eller kupert dyrkbart og tidligere dyrket areal skikket for maskinell jordbruksdrift. Slik oppfylling med masser utenfra, er oftest i strid med LNF-formålet i kommuneplanen og kan ikke regnes som bakkeplanering. Søknader om masseoppfylling må derfor som hovedprinsipp behandles etter plan- og bygningsloven. Landbrukskontoret deltar aktivt i saksbehandlingen med uttalelser evt. vedtak i medhold av jordlovens bestemmelser. Dette fagområdet er fortsatt krevende og konfliktfylt, og tar store ressurser ved landbrukskontoret. Landbrukskontoret ser det som meget viktig å få gått opp retningslinjer vedrørende massehåndtering, hvem har ansvar for hva, da det deponeres enorme mengder masser i Follo av ulik kvalitet. Det er etablert ei saksbehandlergruppe i Follo med målsetting om å få på plass felles retningslinjer for slike saker i Follo. Follo landbrukskontor her ansvaret for framdrift. Melding om mottak av slam (saksbehandling) Til sammen 12 meldinger er blitt behandlet i samarbeid med de respektive kommuneleger i forhold til hygienisering (smitte) og stabilisering (lukt), samt mellomlagerplasser og spredemengder. Landbrukskontoret følger opp disse sakene med bl.a. kontroll ute av spredearealer og mellomlagerplasser. Avdeling for miljørettet helsevern i Oppegård kommune gav 1 avslag på mottak og bruk av avløpsslam i kommunen i Nydyrking Landbrukskontoret har i 2014 mottatt og godkjent 6 søknader om nydyrking med til sammen 151 dekar. Grøfting Landbrukskontoret har i 2014 mottatt og godkjent 9 søknader om tilskudd til grøfting. Dette omfattet til sammen 200 dekar og med samlet tilskudd på kr Det er stort behov for grøfting, og med høyere tilskuddssats ville større arealer blitt grøftet. Floghavre Floghavre er et uønsket ugress som ofte har sterk oppblomstring der det drives ensidig kornproduksjon. Landbrukskontoret gjennomførte floghavrekontroll på 60 eiendommer i vekstsesongen Mange års systematisk arbeid fra Follo landbrukskontor Årsmelding 2014 Side 11 av 17

12 landbrukskontorets side har båret frukter, og ugresset er i tilbakegang i Follo. En samlet konklusjon blir derfor at landbrukskontoret vil utføre en risikobasert kontroll i Det betyr at kun 4-5 eiendommer i hele Follo blir kontrollert. 1.3 Næringsutvikling i tilknytning til landbruket Landbrukskontoret driver på generell basis veiledning til brukere som ønsker å etablere ny produksjon eller virksomhet på sine gårder. Det være seg tradisjonelt landbruk eller tilleggsnæringer. Ved tilleggsnæringer skjer dette i samarbeid med Etablerertjenesten i Follo. I ulike sammenhenger bidrar landbrukskontoret med informasjon om kurs, aktuelle støtteordninger eller formidler kontakter. Landbrukskontoret er førstelinjetjeneste for Innovasjon Norge. Landbrukskontoret behandler søknader om bygdeutviklingsmidler. Dette kan være til tradisjonelt landbruk eller til ulike tilleggsnæringer. Vedtak gjøres av Innovasjon Norge/Fylkesmannen. Tabell 9. Antall søknader om BU-midler sendt til Innovasjon Norge fordelt på kommuner Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Sum Temaer som det ble gitt tilskudd til i 2014 var etablererstipend for utredning av nye næringer, bygningsmessige investeringer ved generasjonsskifte, omlegging til økologisk eggproduksjon, ammekufjøs, bioenergi. 1.4 Skogbruk Skogfondsregnskapet er ført fortløpende for alle 6 kommunene. Innestående skogfond pr var kr. 21,3 mill. Det ble i 2014 levert m3 tømmer med salgsverdi kr. 41,3 mill. Innbetalt skogfond var kr. 4,8 mill. skogfond, og utbetalt (investert) kr. 3,1 mill. fordelt på 124 utbetalinger. I skogfondsregnskapet ble det i Follo 2014 registrert utbetalt kr. 2,5 mill. til skogkultur. Av dette var kr. 0,8 mill. til planting (inkl. plantekjøp) av planter, vesentlig gran, og kr. 1,4 mill. til ungskogpleie. Det ble totalt innvilget kr ,- i tilskudd til skogkultur, vesentlig 2466 dekar ungskogpleie, til 48 skogeiere. Antall planter pr. omsatt m3 tømmer var 1,1. Forholdet bør som regel være mer enn 4 for å få god volum- og kvalitetsproduksjon på arealene. Med samme mål bør også ungskogpleieaktiviteten være vesentlig høyere. Det er et klart behov for skogbruksfaglig veiledning/rådgivning til mange skogeiere i Follo. Landbrukskontoret har liten kapasitet til rådgivningstjeneste. Landbrukskontoret ønsker/søker gjennom Follo landbrukskontor Årsmelding 2014 Side 12 av 17

13 samarbeid med Follo skogeierområde og næringsutøverne i regionen å bidra til mer og bedre veiledning/kunnskapsformidling til skogeierne, og høyere skogkulturaktivitet. Landbrukskontoret tok sammen med landbrukskontoret i Hobøl, Spydeberg og Askim initiativ til og har bidratt med kompetanse i Bioforsk-prosjekt for effektiv bekjempelse av rødhyll. Rødhyll har hatt en eksplosjonsartet utbredelse særlig på hogstflater i Follo, og kom i 2012 med i Artsdatabankens svarteliste over fremmede arter i kategorien høy økologisk risiko. Målet med prosjektet var å få bedre grunnlag for økt og mer effektiv bekjempelse. Sluttrapporten er ikke ferdig, men foreløpige resultater er brukt til å underbygge råd om økt innsats og metode for rødhyllbekjempelse. Det meste av skogen i Oppegård og om lag halve skogarealet i Ski omfattes av skogbrukslovens markaforskrift og meldeplikt for hogst. I 2014 behandlet landbrukskontoret meldinger om hogst fra fire skogeiere i Ski og en i Oppegård for til sammen 16 hogstområder og 288 dekar. Av dette ble 11 områder med til sammen 198 dekar godkjent som flate- eller frøtrestillingshogst. Gjennomsnittlig flatestørrelse var 18 dekar. Resten var gjennomhogst med småflater opp til tre dekar (ikke medregnet i gjennomsnittlig flatestørrelse), en god del mest for å skjøtte vindskadet produksjonsskog. Naturvernforbundet i Oslo og Akershus klaget på kommunens godkjenning av meldt hogst i to bestand i Oppegård. Fylkesmannen tok ikke klagen til følge, og opprettholdt kommunens godkjenning. Landbrukskontoret gjennomførte i 2014 SLFs opplegg for resultatkontroll foryngelse/hogst på 13 felter og ekstra plantekontroll (ikke registrert planting tre år etter hogst) med brev og spørsmål til 41 skogeiere. Resultatene underbygger at det investeres for lite i foryngelse etter hogst. Barkbillefeller blir årlig satt opp i grupper a fire i fire kommuner og tømt og målt fire ganger gjennom sommeren av landbrukskontoret. Resultatene blir meldt til Skog og landskap, som vurderer populasjonsutvikling til stor granbarkbille og eventuelle tiltak for å unngå masseformering. Fangsten i Follo og på Østlandet var i 2013 lavere enn på lenge, men var i 2014 igjen oppe på et ganske høyt nivå. 2. Brukere Mål: Landbrukskontorets brukere skal tilbys tjenester i nødvendig omfang og kvalitet. 2.1 Saksbehandling Kontoret tar seg av løpende saksbehandling i henhold til delegasjonsreglement fra kommunene, i forhold til pålegg fra overordnet forvaltningsmyndighet, og for øvrig de landbrukssaker som det er naturlig å legge til landbrukskontoret. Det er en stor grad av delegering av de rene landbrukssakene til landbrukssjefen. Saker av prinsipiell karakter legges fram for politisk behandling. Antall behandlede lovsaker Landbrukskontoret behandler saker i henhold til delegasjonsreglementene. Dette gjelder særlig søknader om omdisponering av arealer eller deling av eiendommer. Follo landbrukskontor Årsmelding 2014 Side 13 av 17

14 Myndighet etter konsesjonsloven er også delegert til landbrukssjefen, jfr delegasjonsreglementet. Tabell 10. Antall saker etter jordloven og konsesjonsloven 2014 Kommune Omdisponering og Konsesjon Sum 2014 deling 1.tert 2.tert 3. tert 1.tert 2.tert 3.tert Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Sum Det er også behandlet saker etter annet lovverk og etter forskrifter knyttet til slam, husdyrgjødsel, bakkeplanering og deponering av masser, floghavre m.fl. det er videre gitt en rekke uttalelser til saker etter plan- og bygningsloven om tiltak i LNF-områder og områder regulert til landbruk. 2.2 Tilgjengelig informasjon og god faglig veiledning til brukerne Landbrukskontoret gjennomfører ulike informasjonstiltak og driver en del direkte veiledning til brukere. I tillegg gir vi informasjon via våre nettsider ( Vi opplever at hjemmesida vår er godt besøkt. I juni 2014 sendte landbrukskontoret ut et epostbrev med informasjon til alle aktive bruk. I tillegg deltok kontoret med innlegg på fagmøter og årsmøter hos faglag i Follo. 3. Økonomi Mål: Landbrukskontoret skal ha en økonomi som sikrer prioriterte tjenesteområder. Bidragene fra deltakerkommunen står for hoveddelen av finansieringen av kontoret. I tillegg er det budsjettert med inntekter fra gebyrer og refusjoner. Tabell 11. Tilskudd fra kommunene i Kommune % andel Vestby Ås Ski Frogn Nesodden Oppegård Sum I henhold til ny avtale om felles landbrukskontor blir det ny fordeling av kostnadene fra 2015: Vestby 24%, Ski 25%, Ås 23%, Frogn 15%, Nesodden 8%, Oppegård 5%. Follo landbrukskontor Årsmelding 2014 Side 14 av 17

15 Koordinerende utvalg vedtok i 2014 økonomiplanen for Her ble kommunenes innskudd til Follo landbrukskontor økt til kr Effektiv ressursbruk Hoveddelen av budsjettet går til lønnskostnader. Landbrukskontoret har i alt 6 stillinger. I 2014 ble det lønnet 6 årsverk. Tabell 12. Hovedtall fra regnskapet 2014 Utgifter Godkjent budsjett 2014 Regnskap 2014 Sum lønn Kontordrift Husleie Adm. Tilskudd til Ås Tap, konkurs etablerersenter* Sum utgifter Inntekter Tilskudd fra kommunene Betaling for tjenester, prosjektinntekter, refusjoner, gebyrer Refusjon viltforvaltning Ås Refusjoner fra Staten, veterinærvakt ** Momsrefusjon Sum inntekter Balanse, overføres fra driftsfond *Saken gjelder skyldig husleie og leie av kopimaskin fra etablerersenteret i Akershus fra Inntekten ble den gangen inntektsført på Landbrukskontoret. Saken har vært hos Kredinor og er nå konstatert tapt. Tapet føres da på det ansvar som i sin tid ble kreditert inntekten. Dette er forklaringen på at dette er tapsført på Landbrukskontoret. **i regnskapet for 2014 er det ikke overskudd til dekning av administrative kostnader ved veterinærvaktordningen, se eget prosjektregnskap for prosjekt Pga regnskapsmessige forskyvninger er resultatet ulikt fra år til år. Over lengre tid blir det ca til dekning av administrative kostnader hvert år Prosjektregnskap 1405, veterinærvaktordningen: Kostnader i hht lister fra veterinærer (regnskapsført 2014) Refusjonsbeløp fra Staten Resultat +/ Follo landbrukskontor Årsmelding 2014 Side 15 av 17

16 Landbrukskontorets driftsfond: Saldo Balanse regnskap Veterinærvakt, overforbruk Saldo Landbrukskontorets miljøfond: Saldo Honorarer vannmiljørådgiving Tilskudd fra PURA Saldo Økonomistyring Det ble for 2014 budsjettert med bruk av driftsfond kr Resultatet ble kr I tillegg ble det brukt driftsfond til å dekke et overforbruk til veterinærvaktordningen. Overforbruket skyldes vesentlig regnskapsmessige forhold. Fakturaer fra høsten 2013 ble forsinket og belastet Dermed ble utgiftene større enn refusjonsbeløpet fra staten. Budsjetterte refusjoner fra staten, veterinærvakt, var også satt for høyt. I hht vaktlister for 2014 var det ca kr til administrasjon av ordningen i tilskuddsmidler er ført på miljøfond (prosjekt 1406) og ikke som refusjoner som opprinnelig budsjettert. 4. Medarbeidere Mål: Landbrukskontoret skal ha kompetente medarbeidere og et godt arbeidsmiljø. Pr er det 6 årsverk ved kontoret. I tillegg kjøpes det inn konsulentbistand etter behov, og det samarbeides med en rekke fagpersoner/fagmiljø. Gjennomsnittsalder ved kontoret er forholdsvis høy, og det er overvekt av mannlige medarbeidere. I 2014 har kontoret hatt følgende bemanning: Landbrukssjef Lars Martin Julseth Skogbrukssjef Morten Lysø Rådgiver Stein Sæter Landbruksveileder Tormod Solem Landbruksveileder Lene Thomas Rådgiver Ellen Hougsrud (fødselspermisjon fra ) 4.1 Medarbeidertilfredshet med arbeidsmiljø og ledelse Arbeidsmiljøet ved landbrukskontoret er godt, med noe trekk for fysisk arbeidsmiljø. Lokalene er gamle og særlig ventilasjonen er utilstrekkelig. Tilbakemeldingene er klare på at medarbeiderne trives på jobben. Follo landbrukskontor Årsmelding 2014 Side 16 av 17

17 Sykefravær Sykefraværet i 2014 var lavt. 1,3 % skyldes sykmelding i forbindelse med et svangerskap, øvrig fravær utgjorde 1,8%. Ingen langtidssykemeldinger, kun korte fravær med egenmelding. Tabell 13. Sykefravær Sykefravær År Fraværs% Korttids% Langtids% ,14 3, ,00 1, ,78 0,73 1, ,74 2,59 2, Støttesystemer og verktøy Landbrukskontoret benytter Ås kommunes elektroniske saks- og arkivsystem, 360, og har i tillegg noen spesielle programvarer. Nytt system ble innført høsten 2013 og medførte en del oppstartsproblemer. Opplæring og oppfølging fra arkiv- og ITavdeling i Ås kommune fungerer bra. Kontoret har stor nytte av de tjenester som tilbys gjennom Follo kartportal. Ny kartportal ble innført høsten Ås, Lars Martin Julseth landbrukssjef Follo landbrukskontor Årsmelding 2014 Side 17 av 17