Vestby kommune. KOMMUNEDELPLAN for IDRETT OG FYSISK AKTIVITET
|
|
- Per Marthinsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN for IDRETT OG FYSISK AKTIVITET Utkast
2 Innholdsfortegnelse FORORD INNLEDNING Bakgrunn Formål Organisering av arbeidet og videre saksgang FØRINGER Nasjonale føringer Regionale føringer Kommunale føringer Evaluering av forrige plan Måloppnåelse Statusoversikt over planlagte tiltak ved forrige planperiode UTVIKLINGSTRENDER Fysisk aktivitet Anbefalinger for fysisk aktivitet Idrett Idrettsanlegg Folkehelse Friluftsliv Det kommersielle treningsmarkedet STATUS OG UTFORDRINGER Om Vestby kommune Status for fysisk aktivitet i Vestby kommune Fysisk aktivitet og friluftsliv Fysisk aktivitet og folkehelse Fysisk aktivitet og idrett Utfordringer med fysisk aktivitet i Vestby kommune Områder og anlegg Idretts- og friluftslivsanlegg Områder Nærmiljøområder 23 Risil 23 Grevlingen 24 Sole/Vestby 25 Brevik 27 Hølen 28 Vestby sentrum 28 Andre områder Sikring av arealer Samarbeid 29 2
3 4.4.1 Idrettsråd Skole Andre samarbeidspartnere Utfordringer med samarbeid Drift og vedlikehold Kommunale anlegg for idrett og fysisk aktivitet Private anlegg for idrett og fysisk aktivitet Økonomi og tilrettelegging for fysisk aktivitet Spillemidler Kommunale tilskudd MÅL OG STRATEGIER Hovedmål Delmål og strategier VEDLEGG Definisjoner og begrepsavklaringer Anleggsliste for idretts- og friluftsliv i Vestby kommune Prioritert handlingsprogram Prioritert handlingsprogram Langsiktige behov for anlegg
4 Forord Aktiv hele livet Dette er visjonen i planen og sier noe om hva kommunen ønsker at befolkningen skal være. Hvordan man er aktiv er ikke vesentlig. Det viktigste er at man er aktiv på en eller annen måte. Det kan være å spille fotball i et idrettslag, gå tur i skogen, sykle til jobb eller skate på fritiden med venner. Stadig flere rapporterer at de trener og mosjonerer på fritiden. Likevel har det totale omfanget av fysisk aktivitet i befolkningen gått ned. Dette skyldes i stor grad at hverdagsaktiviteten har gått ned. En aktiv livsstil gir dokumenterte positive helseeffekter, både fysisk, psykisk og sosialt. I tillegg er fysisk aktivitet med på å forebygge livsstilssykdommer. Kommunen kan tilrettelegge for aktivitet, men det er hvert enkelt menneskes ansvar å være aktiv. Det handler om at det må legges til rette for at befolkningen velger å være fysisk aktiv. Vestby kommune skal være med å tilrettelegge for gode arenaer og anlegg hvor det kan drives aktivitet. Vestby kommune har god anleggsdekning hva angår den organiserte idretten, men har et utviklingspotensial hva angår anlegg for den uorganiserte aktiviteten. Det vil være hensiktsmessig og se på nærmiljøområdene som en helhet. Å gjøre helhetlige grep som gir gode muligheter for idrett og friluftsliv knyttet sammen med skolene, barnehagene og bomiljøene er ønskelig. Følgende punkter er fokusområder i denne planen: Sikre områder til idrett og friluftsformål Etablere anlegg i nærhet til boligområder, skoler og barnehager (nærmiljøområder) Utvikle anlegg som er åpne for alle og som flere brukergrupper kan benytte: funksjonshemmede, toppidrettsutøvere, mosjonister, barn, ungdom og eldre. Rehabilitere eldre idretts- og friluftslivsanlegg Trafikksikker og lett adkomst til anleggene Universell utforming og estetiske og miljømessige forhold vektlegges 4
5 1.0 Innledning Denne planen er en revidering av eksisterende kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Planen skal være et styringsverktøy for å få til en helhetlig strategi for utbygging og tilrettelegging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Denne kommunedelplanen omhandler primært idrett og fysisk aktivitet, men vil på enkelte områder tangere folkehelse og friluftsliv. For å få en helhetlig politikk for fysisk aktivitet bør det vurderes å samle temaene folkehelse, fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i samme kommunedelplan. Arbeidet med kommunedelplan for friluftsliv i ble startet opp i februar 2015 og skal ferdigstilles i Det foreligger per nå ingen føringer på hvorvidt det skal arbeides med en plan for folkehelse på et overordnet nivå. Administrasjonen ser imidlertid for seg at det ved neste rullering av planstrategi legges opp til en kommunedelplan for Folkehelse, fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. En slik rullering vil være aktuell i Kommunedelplanen har en kortsiktig og en langsiktig del: Den kortsiktige delen - handlingsprogrammet, har et tidsperspektiv på 4 år. Denne skal rulleres hvert år. Innholdet skal være en prioritert liste over idretts- og friluftslivsanlegg som skal rehabiliteres og/eller bygges. Denne delen skal knyttes opp mot kommunens handlingsprogram og det årlige budsjett. Den langsiktige delen har et tidsperspektiv på 12 år og omhandler den overordnede målsetting og utvikling. Revidering bør samordnes i en syklus på 4 år, samtidig med revidering av kommuneplanen. 1.1 Bakgrunn Kommunestyret i Vestby kommune har i møte den 29. april 2013, saksnummer 09/451, K-SAK 28/13 vedtatt Planstrategi for Vestby kommune. I punkt 3.4 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet står det følgende: Målet med planarbeidet er at kommunen i samarbeid med ulike brukergrupper skal få en oversikt over behovene for anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet. Det er disse behovene for framtidig utbygging som skal prioriteres og danne grunnlaget for bevilgninger og arealplanlegging i de kommende år. I tillegg er formålet med planen at den skal motivere til et samarbeid om utarbeidelse av en mer helhetlig politikk for fysisk aktivitet i kommunen. Kulturdepartementet har følgende krav til planlegging for anlegg for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv som det skal søkes spillemidler til 1 : - Kommuner: Kap. 4 "Anlegg for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv som det skal søkes spillemidler til må være innarbeidet i en kommunal plan. Planen må være underlagt politisk styring i kommunen". Eksisterende Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Vestby kommune tas med 1 Kulturdepartementet Veileder V-0798: "Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet" 5
6 dette som bakgrunn opp til revidering. 1.2 Formål Planen skal være et overordnet politisk styringsdokument, samt et utgangspunkt for det administrative arbeidet innen området idrett og fysisk aktivitet. Målet med planarbeidet er at kommunen i samarbeid med ulike brukergrupper skal få en oversikt over behovene for anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet. Det er disse behovene for framtidig utbygging som skal prioriteres og danne grunnlaget for bevilgninger og arealplanlegging de kommende årene. Kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet i Vestby kommune skal bidra til å: Gi en oversikt over status og utviklingstrender innen fysisk aktivitet i befolkningen Avklare og prioritere mål og strategier innen arbeidet med idrett og fysisk aktivitet På bakgrunn av aktivitet, trender og satsinger innen idrett og fysisk aktivitet - avklare og prioritere hvilke anlegg for idrett og fysisk aktivitet en vil satse på Få et grunnlag for å kunne søke spillemidler til idrettsanlegg, nærmiljøanlegg og anlegg til friluftsformål 1.3 Organisering av arbeidet og videre saksgang Ansvaret for utarbeidelse av planen er tillagt Resultatområde Kultur. Det har vært en bred involvering, men samtidig en effektiv organisering. I forbindelse med utarbeidelsen av planen ble det etablert en arbeidsgruppe, som har bestått av følgende deltakere fra kommunens administrasjon: - Kultur: kultursjef Ronny Fostervold Johansen og idrettskonsulent/folkehelsekoordinator Ida Marthinsen - Eiendom: eiendomssjef Jannecke Wold - Skole: skolefaglig rådgiver Cathrine Skjeltorp - Helse/ barnevern: ledene helsesøster Grete Holstad - Plan: arealplanlegger Cathrine Torjussen - Kommuneplanlegger: Ragne Storsul - Kommunalteknikk: Resultatområdeleder på kommunaleteknikk Thomas Meisfjord I tillegg har følgende eksterne grupper blitt informert og involvert: - Idrettsrådet - Barn- og unges kommunestyre - Friluftslivsorganisasjoner - Rådet for funksjonshemmede - Eldrerådet Varsel om oppstart av arbeidet ble kunngjort samtidig som planprogrammet ble lagt ut på høring. Høringen varte fra 25.november 2014 til 6. januar 2015, og ble kunngjort på kommunens hjemmeside og i Vestby Avis. I tillegg fikk de mest sentrale aktørene eget brev om dette. Endelig planprogram ble vedtatt av formannskapet 23. februar
7 I forbindelse med arbeidet av kommunedelplanen ble det invitert til folkemøte hvor utkast til kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet ble presentert, samtidig som deltakere kunne komme med innspill og spørsmål. Utkast til kommunedelplanen ble lagt ut til offentlig ettersyn etter behandling i formannskapet 23. mars I tillegg har idrettsrådet kommet med en skriftlig vurdering av alle innspillene. Kommunedelplanen skal opp i sluttbehandling i Formannskapet 26. september 2015, Skole, oppvekst og kultur utvalget 29. september 2015 og kommunestyret 9. november
8 2.0 Føringer Planen skal i stor grad være en videreføring av gjeldende kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Utarbeidelsen av planen skal følge plan- og bygningslovens bestemmelser. Planen skal være overordnet og retningsgivende for kommunal planlegging og forvaltning innenfor sin sektor. 2.2 Nasjonale føringer Den overordede visjonen for statlig idrettspolitikk er idrett og fysisk aktivitet for alle. Det sentrale er at folk har muligheten til kunne utøve idrett og fysisk aktivitet. Dette gjelder både idrett i regi av idrettsorganisasjoner og egenorganisert fysisk aktivitet. Mål og rammer for den nasjonale politikken innenfor områdene fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er i stor grad nedfelt i følgende stortingsmeldinger: - St. meld. nr 34 ( ). "God helse felles ansvar" (Folkehelsemeldingen). - St.meld. nr. 26 ( ). "Den norske idrettsmodellen". - St.meld. nr. 16 ( ). "Nasjonal helse- og omsorgsplan ". - St.meld. nr. 39 ( ). "Frivillighet for alle" (Frivillighetsmeldingen). - St. meld. nr. 16 ( ). "Resept for et sunnere Norge - Folkehelsepolitikken" (Folkehelsemeldingen). - St.meld. nr. 40 ( ). "Nedbygging av funksjonshemmende barrierer". - St.meld. nr. 39 ( ). "Friluftsliv - Ein veg til høgare livskvalitet" - (Friluftslivsmeldingen). - St.meld. nr. 14 ( ). "Idrettslivet i endring om statens forhold til idrett og - fysisk aktivitet" (Idrettsmeldingen). Andre dokumenter som er viktige i arbeidet med fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er veilederen "Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet" (Kulturdepartementet), "Aktivitetshåndboken. Fysisk aktivitet i forebygging og behandling" (Helsedirektoratet) og "Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet" (Kulturdepartementet). I tillegg er følgende lover lagt til grunn i planarbeidet: - Friluftsloven - Markaloven - Plan- og bygningsloven - Lov om folkehelsearbeid 2.3 Regionale føringer Planstrategi for Akershus Regional planstrategi er et overordnet dokument som skal prioritere planoppgaver for Akershus i årene I forbindelse med denne planen gir den føringer innenfor området folkehelse, areal og transport. Eksempler er bevaring av grønne områder til rekreasjon i nærheten av der folk bor og at alle skal ha mulighet til fysisk aktivitet i natur og sitt nærmiljø. Sektorplan om anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Denne sektorplanen legger føringer for fylkeskommunen og kommuner over hvilke store idrettsog friluftslivsanlegg som kan søke om spillemidler i planperioden. Sektorplanen beskriver fylkets 8
9 målsetninger rundt anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet, universell utforming og miljømessige utfordringer for etablering, drift og vedlikehold av ulike anlegg. Det legges vekt på betydningen av tilgjengelige arealer både for organisert og uorganisert fysisk aktivitet i Akershus. Det utarbeides en regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Denne planen vil erstatte gjeldende sektorplan fra Folkehelsestrategi for Akershus fylkeskommune vedtatt av hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse i november Kommunale føringer Kommuneplan for Vestby kommune : - Samfunnsdel - Arealdel - Kommunedelplan for Son - Kommunedelplan Hølen - Kommunedelplan Hvitsten - Kommunedelplan Garder - Kommunedelplan Vestby Nord. Kommunens Handlingsprogram : Økonomiplan som skal gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Handlingsprogram for idrett og fysisk aktivitet: Planen viser et konkret 4-årig handlingsprogram for utbygging av anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet. Planen rulleres hvert år, og viser i prioritert rekkefølge hvilke anlegg som realiseres eller rehabiliteres. Forslag til kommuneplan for Vestby kommune : Er under rullering. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Vestby kommune Evaluering av forrige plan Måloppnåelse Kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet har som hovedmål at: Alle innbyggerne i Vestby kommune skal gis gode muligheter til å drive fysisk aktivitet der de bor ut fra den enkeltes fysiske, psykiske og sosiale forutsetninger og interesser, livssituasjon og ressurser. I kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet ble det beskrevet ulike delmål. Flere av målsettingene var av langsiktig karakter. Ser vi likevel stort på dette har Vestby kommune kommet langt på vei med flere av delmålene, spesielt på anleggssiden. Det har skjedd mye i forhold til de anlegg som stod oppført i kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet Det er blitt gjort investeringer spesielt til kostnadskrevende anlegg som kunstgressbaner og idrettshaller. Området på Sole var et fokusområde i kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Her har det kommet mange idrettsanlegg, både ordinære anlegg og nærmiljøanlegg Statusoversikt over planlagte tiltak ved forrige planperiode Ved de seks siste rulleringene av handlingsprogrammet for idrett og fysisk aktivitet er det ført opp til sammen 42 anlegg/prosjekter. Av disse har 27 anlegg/prosjekter blitt gjennomført. 9
10 Følgende anlegg/prosjekter har blitt realisert siden 2008 Ordinære anlegg - Kunstgressbane Risil - Tennishall Grevlingen/Husjordet tennisanlegg - Rehabilitering av ventilasjon og garderober på Brevik skole og grendesenter - Opprustning kyststien - Rehabilitering av garderober Son seilarena - Kunstgressbane Grevlingen - Ødemørk lerduebane overbygg av trappbane - Turløype (flis) Risil - Kunstgressbane Sole Skog - Friidrett Vestby Arena - Friidrettsanlegg på Risil - Klatrehall i Vestby Arena - Liten hall i Vestby Arena - Flerbrukshall Vestby Arena Nærmiljøanlegg - Skateanlegg Risil - Ballbinge Son - Trimløype m/treningsapparater, Vestby Arena - Hinder/klatreløype, Bjørlien (fastmontert) - Hinder/joggeløype Sole - Sandvolleyballbane (Vestby skole) - Håndballbane (Vestby skole) - Flerbruksbane Son skole - Petanquebane Vestby Arena - Basketballbane Vestby skole - O-kart, Store Brevik - Flerbruksflate Risil - Bordtennisbord Bjørlien Anlegg og prosjekter som ikke har blitt realisert siden 2008 vises i tabellen under. Tabellen viser også hvilke anlegg som er hensiktsmessig å videreføre i denne planen. Ordinære anlegg Helårs turløype Sole Rehabilitering Vestbyhallen Skitrekk/heis Grevlingen Skilting/opprustning turstinett Garderobeanlegg Vestbybanen Garder Videreføres i kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Videreføres i denne planen Videreføres i denne planen Son Slalomklubb ønsker å utvide og anlegget. Dette vil bli vurdert nærmere når det formelle er på plass Venter på at grunneieravtaler er på plass før man kan gjøre noe videre Videreføres ikke i denne planen 10
11 Ridehall Son Hundremeterskog Grevlingen opplevelsessti Svømmehall Sole Ramme Natur- og kulturpark oppgradering av stier Videreføres i denne planen Det er aktuelt å se på skogsområde i Grevlingen i denne planperioden. Tiltaket tas med videre i denne sammenheng Grevlingen svømmehall dekker kommunens behov for et svømmetilbud pr i dag. Likevel tas anlegget med videre, med tanke på skole sitt behov om svømmehall i fremtiden. Eventuelt kan badeland være et alternativ Stiftelsen er ikke berettiget til søke om spillemidler, men videreføres likevel i denne planen Nærmiljøanlegg Klatrevegg Bjørlien Sandvolleyballbane Bjørlien Flerbruksflate Bjørlien Ballbinge Risil Grevlingen skole sandvolleyball Skileikanlegg Randembrekka Gardertunet nærmiljøanlegg Videreføres i kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Når Bjørlien overtar Risil, er det relevant å drøfte et slikt anlegg videre Når Bjørlien overtar Risil, er det relevant å drøfte et slikt anlegg videre Når Bjørlien overtar Risil, er det relevant å drøfte et slikt anlegg videre Videreføres ikke i denne planen. Vurderes i denne planperioden Dette anlegget er ønsket for flere år siden, men tas likevel med til vurdering i denne planperioden Videreføres ikke i denne planen 11
12 3.0 Utviklingstrender Nasjonale utviklingstrekk innenfor områdene fysisk aktivitet, idrett, friluftsliv og folkehelse, danner et grunnlag for å vurdere de utfordringene som en står ovenfor i dag. 3.1 Fysisk aktivitet Fysisk aktivitet har stor betydning for fysisk og mental helse, uansett om man er fysisk aktiv gjennom idrett, friluftsliv eller annen aktivitet. Flere og flere trener aktivt og ofte, og stadig færre trener aldri. Åtte av ti trener minst én gang i uka. Andelen som driver med styrketrening, har økt mest de seinere åra. Skiløping, sykling og svømming er populært i alle aldersgrupper, mens styrketrening, jogging, alpinsport og alle typer ballsport har en relativt større andel unge utøvere. Til tross for at stadig flere rapporterer at de trener og mosjonerer på fritiden, har det totale omfanget av fysisk aktivitet i befolkningen gått ned. Dette skyldes i stor grad at hverdagsaktiviteten har gått ned. Samfunnsutviklingen har imidlertid medført at både barn og voksne i stadig mindre grad trenger å være i aktivitet for å gjennomføre daglige gjøremål. Arbeidslivet har blitt mindre fysisk krevende, og det å forflytte seg fra sted til sted likeså. Utviklingen innen informasjonsteknologi har gjort at folk i større grad bruker tid på skjermaktiviteter og i mindre grad på fysisk aktivitet. I Akershus viser det seg at kvinner er mer aktive enn menn, men at gutter er mer aktive enn jenter. Samtidig er det store sosiale ulikheter i helse knyttet til aktivitetsnivå. De med høy utdannelse og høy inntekt er overrepresentert blant de aktive Anbefalinger for fysisk aktivitet Barn og ungdom anbefales å være i fysisk aktivitet i minst 60 minutter hver dag, og aktiviteten bør ha både moderat og høy intensitet. Blant 6-åringene er over 90 prosent av guttene og over 80 prosent av jentene i fysisk aktivitet mer 60 minutter per dag. Blant 9-åringene er tallene synkende, og bare halvparten av 15-åringene er tilstrekkelig fysisk aktive. Voksne og friske eldre anbefales å være fysisk aktive i minst 30 minutter hver dag, med moderat til høy intensitet. Moderat intensitet tilsvarer rask gange. For alle aldersgrupper kan aktiviteten deles inn i kortere perioder i løpet av dagen. Kun en av fem voksne og eldre i Norge tilfredsstiller disse kravene. 3.2 Idrett Norges idrettsforbunds (NIF) årsrapport fra 2013 viser at det har vært en jevn økning i antall medlemmer i idrettslag nasjonalt de siste årene. Totalt antall medlemskap ved utgangen av 2013 var rundt mot i 2012, dvs. en samlet økning 0,2 prosent. Totalt sett er det 60 prosent menn og 40 prosent kvinner blant medlemmene. Det store flertallet av norske barn er med i norsk idrett på et eller annet tidspunkt, og mange deltar i flere idretter. Barn fra 6 til 12 år er den aldersgruppen som har flest aktive i norsk idrett. I denne 12
13 aldersgruppen er det gjennomgående flere medlemskap i idretten enn individer i populasjonen. Fra års alderen er det et jevnt fall i deltakelse i organisert idrett, som fortsetter gjennom tenårene. Dette forklares blant annet med at idretten blir for seriøs og tar for mye tid. 3.3 Idrettsanlegg Målet til statens anleggspolitikk, gjennom spillemiddelordningen, er å bidra til at anleggsmassen samlet gir grunnlag for variert aktivitet over hele landet. Det skal bygges anlegg for idrettens behov for konkurranseanlegg, samtidig som det er viktig å legge til rette for lavterskeltilbud og egenorganisert aktivitet. Anleggstyper som harmonerer med aktivitetsprofilen til barn og ungdom prioriteres spesielt. En sentral utfordring de kommende årene er å styrke og utvikle ungdomsidretten. Det er et fokus på å bedre anleggsutbyggingen som reflekterer ungdommens ønsker og behov. Akershus fylke trekker fram befolkningsveksten som en utfordring i årene framover. Det er behov for at spillemiddelsøknadene framover både speiler mangfoldet i befolkningen, og at det bygges flere anlegg for egenorganisert aktivitet. Spesielt for barn og ungdom, men også for eldre, som er den gruppen som vil øke kraftigst framover. I Akershus vil det fremover være et større fokus på anleggsutbygging i nærmiljøet. Grøntområder i byer og tettsteder, nærturområder og kystsonen vil være under økende press som følge av befolkningsøkningen. Det er derfor viktig å få kartlagt og verdsatt kommunens friluftsområder, slik at viktige og varierte områder blir ivaretatt. 3.4 Folkehelse Folkehelse har gjennom folkehelseloven fått en sentral posisjon som et sektorovergripende tema som skal hensyntas i kommunal planlegging. Folkehelseloven er relativ ny, ettersom den tredde i kraft i Formålet med loven er å fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold. I tillegg skal loven bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, herunder også å bekjempe sosiale helseforskjeller. Folkehelse angår i stor grad alt kommunalt arbeid, og er således viktig i den overordnede planprosessen. I praksis dreier imidlertid folkehelsearbeidet seg mye om forebygging, aktivitet og tilrettelegging, hvilket er sterkt knyttet opp mot idrett og fysisk aktivitet og bør derfor behandles ved rullering av denne planen. Regelmessig fysisk aktivitet gir dokumenterte positive helseeffekter fysisk, psykisk og sosialt, og reduserer sykelighet og dødelighet generelt. Samtidig er for lite fysisk aktivitet og stillesitting en risikofaktor for utvikling av en rekke helseplager og sykdommer. Grunnlaget for aktivitetsvaner og helse legges i barne- og ungdomsårene, og tas ofte med i videre livsløp. 3.5 Friluftsliv De mest populære aktivitetsformene er friluftslivsaktiviteter og egenorganisert utholdenhets- og styrketrening. Turløyper og større utmarksområder er de anleggstypene som flest voksne benytter seg av. Undersøkelser viser at store deler av befolkningen driver med friluftsliv. Nærmere 90 % av befolkningen driver med friluftsliv en eller flere ganger i året, og denne delen har vært stabil 13
14 gjennom mange år. Omtrent to tredjedeler av landets befolkning, inkludert de lite aktive, ville foretrekke å gå turer i naturen og i nærmiljøet dersom de skulle bli mer fysisk aktive (Synovate 2012). Undersøkelser gir et positivt bilde av status for friluftslivet i den voksne delen av befolkningen, men den samme bruken ser vi ikke hos barn og ungdom. Av de som er mellom 15 og 19 år, er det mellom prosent som benytter friluftslivsanlegg en eller flere ganger i uken, i motsetning til voksne som bruker slike anlegg prosent en eller flere ganger i uken. 3.6 Det kommersielle treningsmarkedet I løpet av de siste årene har det vokst fram flere forskjellige kommersielle tilrettelagte tilbud for fysisk aktivitet. I 1989 oppga 8,5 % av den norske befolkningen at de trente på kommersielle sentre. I 2013 hadde dette tallet økt til nesten 27 %. Denne trenden ser også ut til å fortsette årene framover. Tilbudet gir muligheten for valg av en treningstid som passer den enkelte i en travel hverdag. Man kan komme og gå når en selv ønsker - i motsetning til idrettsgrener som kjører med faste frammøter og treningstider. I tillegg medfører den tradisjonelle idretten plikter i forhold til organisasjonen. 14
15 4.0 Status og utfordringer 4.1 Om Vestby kommune Vestby er den sydligste av Follokommunene og har et totalareal på 133km². Av dette er 4% bebygd, 28 % er dyrka mark og 65 % er skog. Kommunen har pr 2014 rundt innbyggere. Kommuneplanens visjon er: Vestby skal være en kommune med gode bo- og oppvekstforhold i nært samspill med natur og naturopplevelser. Kommunen skal legge til rette for et variert næringsliv basert på bærekraftige prinsipper. Kommunen har en ung befolkning, samtidig som eldrebølgen også slår inn over Vestby. I Akershus lå Vestby klart høyest i befolkningsutvikling i 2012 med en relativ øking på 3,1 %. I 2013 ligger kommunen som nr. 5 med 2,1 % befolkningsøking. I perioden 2000 til 2010 hadde kommunen en gjennomsnittlig befolkningsvekst på ca. 2 % per år, det vil si at vi med denne veksten passerer 20 tusen innen Den største økningen vil være for personer som er 67 år og eldre. Skolekretsene med størst befolkning er Bjørlien, Vestby og Brevik. Den største befolkningsveksten vil være for de to førstnevnte, men henholdsvis 33 % og 18 % fram til Utviklingen på Bjørlien skyldes en sterk boligbygging på Pepperstad, rettet hovedsakelig mot barnefamilier. Vestby sentrum har også en høy boligutbygging. Her er det først og fremst flere leiligheter og seniorboliger til den eldre befolkning. Et sterkt boligoverskudd, relativt rimelige boligpriser og nærhet til Oslo gjør Vestby attraktiv for tilflytting. Når Follobanen står ferdig vil attraktiviteten økes ytterligere med flere togavganger og kortere reisetid. Kommunen har store arealreserver i ferdig regulerte boligområder. Utfordringene med høy befolkningsvekst ligger derfor ikke på arealsiden, men blant annet i forhold til infrastruktur, skole og helsetilbud. Det vil også være utfordringer i forhold til å kunne tilby hele befolkningen optimale muligheter til å drive idrett og fysisk aktivitet. 4.2 Status for fysisk aktivitet i Vestby kommune Det finnes ingen oppdatert statistikk på kommunenivå som viser hvor fysisk aktiv Vestbys befolkning er. Det som finnes av statistikk på fysisk aktivitet i Vestby, er innbyggerundersøkelsen fra 2010 og ungdataundersøkelsen fra Innbyggerundersøkelsen som ble gjennomført i 2010 viser blant annet hvor tilfreds innbyggerne er med muligheten til å delta i idrett og tilrettelegging for friluftsliv. Undersøkelsen viser følgende resultater for Vestby kommune på en skala fra 1-6: Spørsmål Muligheten til å delta i idrett Vet ikke Lite tilfreds (1+2) Stor tilfreds (5+6) Vestby Landsgj. 23,9 % 4,1 % 51,1 % 4,5 4,5 15
16 Andre fritidsaktiviteter 28,7 % 9,9 % 35,0 % 4,1 4,1 Tilrettelegging for friluftsliv 10,6 % 9,1 % 45,2 % 4,2 4,5 Undersøkelsen gir oss en indikasjon på hvor fornøyd befolkningen er med tilbudet for fysisk aktivitet. Her ligger Vestby nærmere svært fornøyd enn mindre fornøyd. Vi ligger også på landsgjennomsnittet, bortsett fra tilrettelegging for friluftsliv. Her ligger Vestby noe under landsgjennomsnittet. Administrasjonen vil ha et fokus på friluftslivsanlegg i denne planperioden. I 2014 ble det gjennomført ungdataundersøkelse for ungdom- og videregående skole i Vestby kommune. Her var et av spørsmålene hvor ofte er du så fysisk aktiv at du blir andpusten eller svett (andel som svarer «minst ukentlig» på spørsmålet)? Vestby Norge Ungdomsskole 88 % 88 % Videregående 80 % 84 % Å bli svett en gang i uka krever ikke mye fysisk anstrengelse, og gir ikke et klart bilde av hvor fysisk aktiv ungdommen er. Likevel er det en indikasjon på aktivitetsnivået til ungdommen. Vi ser at de i videregåendealder er mindre fysisk aktiv enn de i ungdomsskolealder. Dette er også en trend i hele landet, men vi ser at Vestby har et større skille enn landsgjennomsnittet. Dette skille er markant i forhold til andre kommuner i Akershus. Det er derfor viktig at kommunen sørger for at ungdommen har et tilfredsstillende aktivitetstilbud Fysisk aktivitet og friluftsliv Friluftslivsaktiviteter er et lavterskeltilbud, og naturen og marka er noe alle kan bruke. Enkle turer til fots krever ikke mye utstyr og økonomi. Ved siden av at friluftslivet er en bra arena for å være fysisk aktiv, gir friluftslivet også mye mer. Man får gratis opplevelser og muligheten til å nyte roen fra naturen. Jevnlig og varig aktivitet er vesentlig for å oppnå en helseeffekt, og dette oppnås enklest i områder som er lett tilgjengelig i nærmiljøet. Vestby har mye natur og gode muligheter for å drive friluftsliv. Det finnes lysløyper, skiløyper, rideløyper, løyper for funksjonshemmede, eventyrsti, områder for terrengsykling, pilegrimsled, kyststi og mye mer. I tillegg er flere områder langs kyststien statlig sikrede friluftsområder. Kommunen er avhengig av god innsats og samarbeid fra lokale natur- og friluftsorganisasjoner for å opprettholde et godt tilbud, som for eksempel oppkjøring og merking av løyper. 16
17 4.2.2 Fysisk aktivitet og folkehelse I januar hvert år utgir Folkehelseinstituttet en folkehelseprofil for alle kommuner i landet. Folkehelseprofilen er et bidrag til kommunens arbeid med å skaffe seg oversikt over helsetilstanden i befolkningen og faktorer som påvirker denne. I følge folkehelseprofilen i 2014, ligger Vestby kommune godt an på de aller fleste indikatorene, ofte på landsgjennomsnittet eller bedre. Kun Dropout i videregående skole, diabetes type 2 og muskel og skjelettplager ligger høyere enn landsgjennomsnittet. Økt fysisk aktivitet kan være et virkemiddel i helsefremmede og forebyggende arbeid, i tillegg til at det reduserer risiko for utvikling av sykdommer og plager, som for eksempel diabetes og muskel- og skjelettplager. En nedgang i forekomsten av disse, vil gi samfunnsøkonomisk gevinst. Det er derfor ønskelig å sette fokus på fysisk aktivitet i folkehelsearbeidet i Vestby kommune. Fysisk aktivitet i et folkehelseperspektiv handler om å gi muligheter og motivere alle grupper til å være fysisk aktive. Muligheten for aktivitet må være lett tilgjengelig, i tillegg til at det skal være innbyende for folk å være fysisk aktiv. Å tilrettelegge for hverdagsaktiviteten, som for eksempel ved å etablere gang- og sykkelveier, vil gi stor helsegevinst. Det er viktig å starte tidlig med fysisk aktivitet, og skolen er en viktig samarbeidspartner. Det er også viktig å ha et godt samarbeid med frivillige lag og organisasjoner som har som formål å skape fysisk aktivitet og god folkehelse Fysisk aktivitet og idrett Vestby kommune har mange idrettslag som gir gode aktivitetstilbud til innbyggerne. De fleste er tilsluttet Vestby idrettsråd. Tabellen under viser medlemstall i lag og foreninger tilsluttet Vestby idrettsråd fra 2012 til I 2014 er det totalt 26 idrettslag. I en typisk norsk kommune er det omtrent ett idrettslag per tusen innbygger. Vestby kommune ligger over dette gjennomsnittet, med 26 idrettslag på omtrent 16 tusen innbyggere. De mest populære idrettene i Vestby kommune er slalom, fotball, golf og håndball. Tallene er hentet fra idrettsrådets hjemmeside hvor årlige aktivitetstall oppdateres. Disse tallene oppdateres i slutten av hvert år. Idrettslag Aktivitetstall Aktivitetstall 2013 Aktivitetstall U 19 O 19 år U 19 år O 19 år U 19 år O 19 år år Friskis og Svettis Garder Golfklubb (eksisterer ikke) HSV Fotball Hølen Idrettsklubb Hølen Petanqueklubb Son Hestesportklubb Son Håndballklubb Son Petanqueklubb Son Slalomklubb Soon Cykleklubb Soon Fridykkerklubb
18 Soon Golfklubb Soon Innebandyklubb Soon Seilforening Soon Tennisklubb Vestby Håndballklubb Vestby Idrettslag Vestby Klatreklubb Vestby Pistolklubb Vestby Svømme- og livredningsklubb Son Skiklubb Son Aerobic lag Vestby Hesteklubb Vestby Biljardklubb Soon Triathlon Klubb 9 18 Soon IF (eksisterer ikke) Barneaktiviteten i Son Sum År Medlemstall Idrettsregistreringen i Vestby kommune fra 2008 til 2014 viser at antall medlemmer varierer fra år til år. Det er en jevn økning frem til 2010, deretter øker det kraftig til Etter 2011 synker det igjen. Ser vi på dagens situasjon er det noe færre medlemmer fra forrige år, men likevel det året med tredje flest medlemmer Utfordringer med fysisk aktivitet i Vestby kommune For å nå målene om 30/60 minutter daglig fysisk aktivitet må hverdagsaktiviteten økes. Et fokusområde vil være å tilrettelegge for aktivitet i nærområdet. En dreining av fokus fra rene idrettsanlegg til å implementere anlegg for fysisk aktivitet inn i et "nærmiljøsenter" vil være formålstjenlig. I dette ligger det å se på muligheter knyttet til eksisterende anlegg og skoler, og vurdere lavterskeltilbud som del av den fremtidige utviklingen av områdene. Det vil kunne supplere eksisterende anlegg og bidra til at fysisk aktivitet settes som fokusområde. Det ligger en utfordring i at barn og unge i dag er mindre aktive enn tidligere. Her er det også en utfordring i å motivere foreldre og foresatte til å satse mer på fysisk aktivitet. Selv om kommunen tilrettelegger for fysisk aktivitet med anlegg og områder, er det den enkelte som avgjør om man vil være fysisk aktiv. Det ligger et ansvar hos foreldrene at barna er fysisk aktiv. Det er viktig at alle har de samme mulighetene til å foreta sunne valg. Mange synes det er tungt å komme seg ut av huset og motivere seg for det. Dørstokkmila er et kjent begrep i denne sammenheng. Hvis det er langt og vanskelig å komme seg ut for å trene eller være fysisk aktiv, vil det være vanskeligere å motivere seg for det. Det er derfor viktig at aktivitetsmulighetene er lett 18
19 tilgjengelig der folk bor. For at adkomsten til idrettsanleggene skal være enkel og trygg er det viktig å tilrettelegge for de myke trafikantene. Det bør legges til rette for gang og sykkelvei til nærmiljøsentrene og idrettsanleggene, slik at gå og sykling blir et mer naturlig valg enn bilkjøring. Å sette et fokus på å gå til skolen kan være med på at hverdagsaktiviteten øker. Dette vil også gi stor helsegevinst. I ungdomstiden er det en tendens at man faller fra den organiserte idretten. Det er viktig at ungdommene fortsatt holder seg aktive selv om de ikke er med i den organiserte idretten. Å tilrettelegge for egenorganisert aktivitet ved å etablere anlegg som er åpne for alle er viktig. Et eksempel på dette kan være skateanlegg. Ved etablering av slike anlegg er det viktig å ha dialog med ungdommen og høre hva de ønsker. Et godt tilbud kommunen har i dag for ungdom som ikke er med i den organiserte idretten er åpen hall. Flere dager i uka, både i Vestbyhallen og i Grevlingen, kan ungdom møtes på kveldstid å drive fysisk aktivitet sammen. Dette er en god måte å øke aktivitetstilbudet til de som ikke er en del av den organiserte idretten. Det er derfor viktig at dette tilbudet videreføres og/eller utvides i tiden framover. Et slikt tilbud kan bidra til at ungdommen blir mindre sittestillende. Sti- og løypenett for tur og trening er i enkelte deler av kommunen forholdsvis godt utbygget, i andre deler mangelfullt. En bedring av tilgangen til, og sammenhengen mellom de forskjellige sti- og løypenettene, vil kunne føre til aktivitetsøkning. Særlig er det en utfordring å sikre såkalte "grønne korridorer" fra boligområdene og ut i marka. I kommunedelplan for friluftsliv vil kartlegging og verdsetting av friluftsområder bli utredet. Undersøkelser viser at barn og ungdom bruker friluftslivsanleggene mindre enn voksne. Barna sitt friluftsliv er i hovedsak knyttet til lek. For å gjøre friluftslivet mer attraktiv for unge, må man tilrettelegge for at løypene er mer utfordrende og spennende. Man kan for eksempel tilrettelegge med ulike hinderløyper/aktivitetsløyper, og styrkeapparater i naturen. Dette er noe som kan brukes av både barn og voksne. Det å lyslegge flere av turløypene er også et tiltak som vil bidra til at flere kan holde seg aktive på kveldstid. Et konkret eksempel er å få lys på flisløypa på Risil. 4.3 Områder og anlegg Følgende hovedprinsipper skal legges til grunn for en samordnet anleggspolitikk for idrett og fysisk aktivitet i Vestby: Sikre områder til idrett og friluftsformål Etablere anlegg i nærhet til boligområder, skoler og barnehager (nærmiljøområder) Utvikle anlegg som er åpne for alle og som flere brukergrupper kan benytte: funksjonshemmede, toppidrettsutøvere, mosjonister, barn, ungdom og eldre. Rehabilitere eldre idretts- og friluftslivsanlegg Trafikksikker og lett adkomst til anleggene Universell utforming og estetiske- og miljømessige forhold vektlegges Befolkningsveksten er stor i Vestby kommune noe som fører til press på arealene. Det er viktig, samtidig som det er en utfordring å bevare og øke utbygging av idrettsanlegg. Målrettet 19
20 anleggsutbygging i samsvar med samfunnets mål, ulike ønsker og behov fra lag og organisasjoner lokalt, samt kommunal finansiering, både av utbygging og drift av anlegg, er en stor utfordring. Figur 1: Oversikt over anlegg for idrett og fysisk aktivitet i Vestby kommune 20
21 4.3.1 Idretts- og friluftslivsanlegg Kommunen har i alt 76 anlegg for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Det gjelder både kommunale og private anlegg. Vedlegg 6.2 viser en oversikt over anlegg for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Vestby kommune. På figur 1 ser man hvor anleggene er plassert. Vestby kommune har god anleggsdekning hva angår den organiserte idretten, men har et utviklingspotensialet hva angår anlegg for den uorganiserte idrettsaktiviteten og anlegg for friluftsliv. Akershus fylkeskommune har i 2014 gjennomført en undersøkelse (figur 2) som viser anleggsdekningen i kommunene i Akershus, på de største og kostnadskrevende idrettsanleggene. I forhold til Follo-kommunene Ås, Frogn og Oppegård, ser vi at Vestby har en god anleggsdekning når det gjelder svømmebasseng, kunstgressbaner og idrettsflater. 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Vestby Ås Frogn Oppegård Figur 2 I ungdataundersøkelsen ble ungdommene spurt om hvordan de opplever tilbudet når det gjelder idrettsanlegg rundt der de bor. Undersøkelsen viser at omtrent 7 av 10 ungdommer i Vestby kommune er fornøyd med tilbudet når det gjelder idrettsanlegg. Svarene er relativt lik for de andre follokommunene som deltok på denne undersøkelsen: Vestby: 71 % Ås: 71 % Frogn: 70 % Oppegård: 73 % Vestby kommune har en del eldre idrettsanlegg, noe som medfører slitasje og skader. Det er viktig å sørge for at eldre anlegg har god funksjonalitet og holder god standard. Da disse ble bygget ble det 21
22 ikke lagt vekt på universell utforming. En rekke anlegg bør derfor rehabiliteres. Det er viktig å få de gamle idrettsanleggene i god brukstilstand før man bygger nye. Det er viktig å ha anlegg som flere kan ha nytte av - både idretten, skolen og egenorganisert aktivitet. Samtidig er det viktig med spredning med tanke på ulike anleggstyper, da det er ulike interesser for idrett og fysisk aktivitet. Barn og unge har ikke de samme interessene. Likevel er det viktig at aktiviteter kan samles på samme område (nærmiljøområde). Mange av nærmiljøområdene mangler tilgang til enkle og nære anlegg for lek og fysisk aktivitet. Dette skal være et fokusområde i denne planperioden. Å involvere idrettslag og friluftslivsorganisasjoner tidlig i planleggingen av nye idretts- og friluftslivsanlegg i kommunen er hensiktsmessig. Handlingsprogrammet for idrett og fysisk aktivitet (se punkt 7.3) viser prioriteringen for utbygging og rehabilitering av anlegg for idrett og fysisk aktivitet i Vestby kommune. Kommunen og lag og organisasjoner har ofte ulike ønsker og behov for idrettsanlegg. Det er derfor viktig, samtidig som det er en utfordring, at de som leverer planer og anleggsønsker, dokumenterer behovene på en utfyllende måte. Fokusområder ved etablering av nye anlegg og rehabilitering av gamle anlegg Universell utforming Universell utforming i denne sammenheng vil si at anlegg for idrett og fysisk aktivitet i prinsippet kan brukes av alle, uavhengig av funksjonsnivå. Idrettsanlegg som mottar spillemidler skal oppfylle kravene til universell utforming, slik disse er utformet i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og plan- og bygningsloven. Gjennom universell utforming er målet å bedre tilgjengeligheten og muligheten til samfunnsdeltakelse for alle. Ved planlegging og utforming av idretts- og nærmiljøanlegg må dette tas hensyn til. Det er derfor viktig at anleggsutbygger er informert om dette. Estetikk og miljøhensyn Det er et vilkår for tilskudd av spillemidler til idrettsanlegg at byggverk og anlegg planlegges og utføres i samsvar med gjeldene lover, forskrifter og standarder. Det er viktig at det bygges idrettsanlegg som har god bestandighet og høyt brukspotensialet over tid, med hensyn til god driftsøkonomi og for å forebygge tidlig behov for rehabilitering. Lokalisering av nærmiljøanlegg og valg av materialtype (støydempende med mer) må vurderes i hver enkelt sak Områder Det vil være et fokus på at nærmiljøområdene blir utgangspunktet for fremtidig anleggsutbygging. Hovedområdene er: Risil, Grevlingen og Sole/Vestby. Det er også hensiktsmessig å ta med Hølen og Brevik som nærmiljøområder, da begge er under utbygging. Områdene bør i fremtiden ses som en helhet som gir gode muligheter for idrett og friluftsliv knyttet sammen med skoler, barnehager og bomiljøer. Det er derfor viktig at arealer rundt nærmiljøområdene blir sikret til idrett og friluftsformål i fremtiden. 22
23 Befolkningsøkning øker press på arealene, det er viktig å få frem hvor viktig det er at befolkningen er fysisk aktiv og at arealer blir regulert til dette. Ved å ta planlegging for anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet inn som en del av kommuneplanarbeidet kan en lettere løse arealbehovet. Det er viktig, og en utfordring at det avsettes tilstrekkelige arealer til idrettanlegg i kommuneplanens arealdel. Det er også viktig at en i arbeidet med reguleringsplaner for boligområder avsetter formålstjenlige areal til friområder/nærmiljøtiltak. Dette bør være en forutsetning ved all utbygging av boligfelt, skoler osv. Ved planlegging og rehabilitering av nye skoler er det formålstjenelig og økonomisk gunstig å diskutere nærmiljøanlegg som en del av planleggingen. Det er et krav fra bestemmelsene om spillemidler at idrettsanlegg skal være åpent i 30 år. Dette er viktig å ta hensyn til, med tanke på utbygging av både skoler og boområder som går utover idrettsanlegg. Hvis ikke anlegget er åpent i 30 år, kan tildelte spillemidler bli trukket tilbake Nærmiljøområder Risil I 2008 ble det utarbeidet en reguleringsplan for Risil skole- og idrettsanlegg. Dette har ført til Risil nærmiljøområdet har fått en god anleggsdekning de siste årene. Det har blitt etablert en kunstgressbane og et delanlegg til friidrett. Området har også gode turmuligheter. Flisløypa er en populær turløype, som blir hyppig brukt av Bjørlien skole og Risil ungdomskole i undervisningen, og av folk flest på fritiden. Per i dag har ikke løypa lys. Det vil være et fokusområde å skaffe lys på løypa, slik at bruken på ettermiddag/kveld øker. Selv om anleggsdekninger på Risil er god, er flere av anleggene gamle. Den største utfordringen på dette området er behovet for rehabilitering. Dette gjelder først og fremst Vestbyhallen. Det bør tas en full gjennomgang slik at vi kan tilnærme oss dagens standard for hall, vestibyle, garderober, tribune og publikumstoaletter. Hallens standard bør heves, ikke minst med tanke på miljømessige krav som blant annet energibruk, ventilasjon og universell utforming. Rehabilitering av Vestbyhallen er derfor prioritert i årene fremover. I tillegg trenger skateparken en oppgradering. Det har blitt etablert nye skateelementer. Likevel vil det være hensiktsmessig å etablere et fullkomment skateanlegg i betong. Det er viktig at ungdommer får et fullverdig aktivitetsanlegg som er tilpasset dem. Det er relevant å plassere dette på eksisterende skateanlegg. Skateanlegg er et ønske fra flere i kommunen. Det er et ønske fra idretten i forbindelse med rehabilitering av Vestbyhallen at det etableres en turnhall/trampolinerom og skatehall, i tilknytning til hallen. I planperioden vil administrasjonen se nærmere på og vurdere dette. Når Bjørlien overtar Risil er det viktig at uteområder blir oppgradert/utbygd ettersom det nå blir en barneskole. Nærmiljøanlegg i tilknytning til skolen må være med i planleggingsprosessen. 23
24 Figur 3 Anlegg for idrett og fysisk aktivitet på Risil Grevlingen Idrettsanleggene som er bygd i tilknytning til Grevlingen skole og kultursenter dekker langt på vei behovet for større anlegg, både med flerbrukshall, svømmehall og kunstgressbane. For "Grevlinghallen" synes det imidlertid å ligge et fremtidig forbedringspotensial spesielt i forhold til garderobefasiliteter. I dag deler besøkende i svømmehallen samme garderobe som idretten. Det kan være problematisk. Badstu i tilknytning til eksisterende basseng er også forhold som bør ses nærmere på. Lysløypa som ligger tett opp til skole og idrettsanlegg, gir gode muligheter for friluftsliv. Her er det egen rideløype atskilt fra turløype, i tillegg til at det er områder for terrengsykling. Det har også blitt etablert en tennishall i området, som eies av Soon Tennisklubb. Administrasjonen vil se nærmere på Grevlingen nærmiljøområde i et helhetsperspektiv. Å gjøre helhetlige grep som gir gode muligheter for idrett og friluftsliv knyttet sammen med skolene, barnehagene og bomiljøene er hensiktsmessig. Flere frivillige lag og organisasjoner har gått sammen om å utarbeide en flerbruksplan for Grevlingen. Planen er en balanse mellom idrett, egentrening, friluftsliv og naturkvaliteter. Det går frem av planen at en utvidelse av slalombakken er ønskelig. Det vil være aktuelt å se på dette i planperioden. Det er også et ønske fra flere å få til en hinderløype i skogen. Videre er friluftslivsområde viktig for hverdagsaktiviteten for de som bor i nærheten. Hvordan område blir prioritert som friluftsområde vil bli beskrevet i kommunedelplanen for friluftsliv. 24
25 Figur 4 Anlegg til idrett og fysisk aktivitet på Grevlingen Sole/Vestby De siste årene har det vært stor utbygging på Sole, både når det gjelder skole, boligområde, ordinære anlegg og nærmiljøanlegg. Det har blitt etablert en flerbrushall med to håndballflater, kunstgress og et delanlegg til friidrett. Det er også blitt etablert flere nærmiljøanlegg som for eksempel hinderløype, sandvolleyballbane og petanquebane. Den gamle stadiontomta ligger innenfor områdereguleringen for Vestby sentrum som ventelig er ferdig i løpet av Eiendomsavdelingen har uttalt at det anbefales at salg avventes til reguleringsplan for Vestby sentrum er vedtatt. Da Vestby Arena med tilhørende idrettsanlegg rundt ble etablert, var hensikten at dette området skulle ta over som hovedområde for idrett i Vestby sentrum. Den største utfordringen på dette området er anlegg for friluftsliv. Det planlegges en helårs tur- og lysløype i området. Det har vært, og er fortsatt store utbygginger på området. Særlig er det en utfordring å sikre såkalte "grønne korridorer" fra boligområdene og ut i marka. Det å bevare friområder i dette området er viktig. Vestby ungdomsskole ble bygd i I den forbindelse har det blitt etablert ballbane, parkour-anlegg og bordtennisbord ved skolen. 25
26 Figur 5 Anlegg for i drett og fysisk aktivitet på Sole. Røde kryss betyr at anleggene vil tas bort etter forslag til kommuneplan for Vestby kommune
27 Brevik Brevikområdet er et område hvor det ikke finnes de store idrettanleggene, men det finnes flere nærmiljøanlegg rundt skolen. Brevik har hatt stor boligutbygging de siste årene og veksten vil fortsette i årene framover. Det planlegges også å flytte skolen på Brevik til der grusbanen ligger. Grusbanen vil bli erstattet av en 7 er grusbane. Det er også planlagt å etablere en gymsal. Med tanke på boligutbygging og bygging av ny skole, bør det bygges flere nærmiljøanlegg. Da dette er en barneskole er det særlig nærmiljøanlegg som er rettet mot barn som er gunstig. Figur 6 Anlegg for idrett og fysisk aktivitet på Brevik 27
28 Hølen I 2015 vil ny skole på Hølen stå ferdig. Den nye skolen vil ta arealer fra dagens fotballbane. I reguleringsplan for Hølen er det satt av arealer til ny fotballbane nærmere Brandstad. Det vil også bli satt opp en ballbinge ved skolen + liten skøytebane med amfi. I tillegg bygges det en gymsal tilknyttet skolen, som er omtrent 400 kvadratmeter. Molvikskogen ligger tett opp til skolen og barnehagen, og brukes hyppig til utelek og aktiviteter. Å tilpasse enkle anlegg i skogen her er aktuelt. Slik som Brevik, har også Hølen utbygging av boligfelt, og befolkningsveksten øker. Det er derfor viktig at man sikrer arealer til idretts- og nærmiljøanlegg. Figur 7 Anlegg for idrett og fysisk aktivitet på Hølen. Rødt merke vil si kommende idrettsanleggene i tilknytning skolen. Vestby sentrum I forbindelse med sentrumsplanen er det viktig at områder blir regulert til nærmiljøanlegg, slik at sentrum skaper og åpner for lek og fysisk aktivitet. Andre områder Andre større områder i kommunen er Hvitsten, Garder og Randem/Høgda. Sett i forhold til de øvrige nærmiljøområdene i kommunen, har disse et lavt brukergrunnlag for idrettsanlegg. Disse områdene har flere turløyper med tilknytning til øvrig løypenett i kommunen. Disse områdene er aktuelle å ha med i kommunedelplanen for friluftsliv. 28
Vestby kommune. KOMMUNEDELPLAN for IDRETT OG FYSISK AKTIVITET 2015 2026
Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN for IDRETT OG FYSISK AKTIVITET 2015 2026 Utkast 11.03.2015 1 Innholdsfortegnelse FORORD 4 1.0 INNLEDNING 5 1.1 Bakgrunn 5 1.2 Formål 6 1.3 Organisering av arbeidet og videre
DetaljerKommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17
Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister
DetaljerHovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram
Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 Planprogram Innhold Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet... 1 1 Innledning... 3 1.2 Plankrav... 3 1.3
DetaljerSAKSFREMLEGG KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET - RULLERING AV PRIORITERT HANDLINGSPROGRAM 2010-2013
Behandles i: Skole-, oppvekst- og kulturutvalget Formannskapet Kommunestyret KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET - RULLERING AV PRIORITERT HANDLINGSPROGRAM 2010-2013 Dokumentoversikt Dato Trykt
DetaljerForslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020
Forslag til planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 1 Bakgrunn og formål Kommunene har vært pålagt å utarbeide planer for idrett og fysisk aktivitet fra 1998. I 1993 utvidet
DetaljerForslag til planprogram
Hemnes kommune Forslag til planprogram Revidering av kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Innhold 1. Innledning... 2 2 Føringer for kommunedelplanen... 3 2.1 Nasjonale føringer... 3
DetaljerPlanprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019
Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019 Forslag, datert 02.03.15 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn... 3 2. Medvirkning... 4 3. Utredningsbehov... 4
DetaljerPlanprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet
Planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2019 2025 Innledning om kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Muligheter til å drive idrett og fysisk aktivitet herunder friluftsliv bidrar
DetaljerKommunedelplan for friluftsliv Forslag til planprogram Vestby kommune
Kommunedelplan for friluftsliv 2016-2028 Forslag til planprogram 17.04.2015 Vestby kommune 1 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet... 3 2. Formål... 3 3. Rammer og føringer... 4 3.1 Innhold i kommunedelplanen...
DetaljerBø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram
Bø kommune Sauherad kommune Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram 1.0 Innledning... 3 2.0 Hensikt med planprogrammet... 4 3.0 Rammer og føringer... 5 3.1 Statlige føringer...
DetaljerVESTBY KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET I VESTBY KOMMMUNE 2015 2026
VESTBY KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET I VESTBY KOMMMUNE 2015 2026 1 Innhold 1.0 Innledning... 4 1.1 Bakgrunn... 4 1.2 Formål... 5 2.0 Føringer... 5 2.2 Nasjonale
DetaljerInnspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune.
Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune. Vi har gjennomført en bred prosess, der det har vært avholdt møter om temaet i Idrettsrådet og i hovedstyret i Kyrksæterøra I.L. KIL/Hemne,
DetaljerPLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR FYSISK AKTIVITET OG NATUROPPLEVELSE. Planperioden Fotograf: Christine Berger
PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR FYSISK AKTIVITET OG NATUROPPLEVELSE Planperioden 2020-2023 Fotograf: Christine Berger Høringsforslag 01.04.2019 Innholdsfortegnelse Innledning.. 3 Formålet med planarbeidet
DetaljerGjeldende kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet går ut ved utgangen av 2016, og skal revideres i tråd med plan- og bygningsloven.
Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet går ut ved utgangen av 2016, og skal revideres i tråd med plan- og bygningsloven. Hovedmålsetninger i gjeldene plan
DetaljerPLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune
2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse 2012
DetaljerSaksbehandler: Øyvind Flatebø Arkiv: 143 C20 Arkivsaksnr.: 16/556 PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Øyvind Flatebø Arkiv: 143 C20 Arkivsaksnr.: 16/556 Sign: Dato: Utvalg: PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET 2017-2020 Rådmannens forslag til vedtak: 1.
DetaljerUtvalgssak SAMLET SAKSFREMSTILLING - KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET - RULLERING AV PRIORITERT HANDLINGSPROGRAM
Vestby kommune - Kultur Utvalgssak Saksbehandler: Øistein Myhre Arkiv: 143/C20/ Arkivsaksnr.: 09/1337 Behandling Utvalgssaksnr. Møtedato Formannskapet F -46/09 19.10.2009 Skole-, oppvekst- og kulturutvalget
DetaljerPlanprogram - Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv
Nittedal kommune Planprogram - Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 20182030 Høringsforslag Behandles i Formannskapet 22/8 2016 Innhold 1. Innledning... 3 1.1. Bakgrunn... 3 1.2.
DetaljerFORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune
2015 FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse
DetaljerPLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN IDRETT OG FYSISK AKTIVITET HØRINGSFORSLAG VEDTATT SENDT PÅ HØRING AV FORMANNSKAPET
PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN IDRETT OG FYSISK AKTIVITET 2018 2022 02.03.2018 HØRINGSFORSLAG VEDTATT SENDT PÅ HØRING AV FORMANNSKAPET 13.03.2018 - SAK 18/7 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN OG FORMÅL... 2 2.
DetaljerSøknad idrettsanlegg Kopervik Idrettslag
Prosjektets navn Tiltakshaver Idrettshall og Minifotballhall KIL Kopervik Kopervik 13.08.2014 1. Lokalisering av anleggene 2. Beregnet totalkostnad 3. Beregnede rammer for finansiering 4. Stipulerte kostnader
DetaljerKommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv
Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2018-2030 Planprogram januar 2017 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegg for
DetaljerIdrett, fysisk aktivitet og friluftsliv
Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Planinformasjon Gjeldende tidsrom: 2013-2016 Tidspunkt for revidering: 20.11.2013 Vedtaksmyndighet: Velg et element. Vedtaksdato: Klikk her for å skrive inn en dato.
DetaljerSAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Øistein Myhre Arkiv: 143/C20/ Arkivsaksnr.: 10/1198
Behandles i: Formannskapet Formannskapet Skole-, oppvekst- og kulturutvalget Kommunestyret KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET - RULLERING 2011-2014 - 1. GANGS BEHANDLING Dokumentoversikt Dato
DetaljerKommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet
Foto: Ellen S. Karset Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 20-2025 INNHOLD 1 INNLEDNING... 2 2 FORMÅLET MED PLANARBEIDET... 2 3 RAMMER OG FØRINGER FOR PLANARBEIDET... 2 3.1 Innhold...2 3.2 Nasjonale
DetaljerIDRETTSGLEDE FOR ALLE!
IDRETTSGLEDE FOR ALLE! Hva er idretten i Nordland? Antall idrettslag: 538 idrettslag i Nordland pr 31.12.10. Idrettslag i alle kommuner i Nordland Økning på 9.7% siden 2004 (490 lag i 2004) Medlemskap:
DetaljerLebesby kommune. Høringsforslag planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet
Lebesby kommune Høringsforslag planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2021 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn for planarbeidet... 3 2 Formål... 3 3 Rammer og føringer... 3 3.1 Innhold...
DetaljerHØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg
HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg Frist: 4. april 2016 NEDRE EIKER KOMMUNE Etat Oppvekst og kultur Saksbehandler: Tor Kristian Eriksen
DetaljerKommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse 2016-2019. Planprogram høringsforslag
Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse 2016-2019 Planprogram høringsforslag INNHOLDSFORTEGNELSE 1.1. BAKGRUNN 2. FORMÅL 2.1. Innhold 3. RAMMER OG FØRINGER 3.1. Kommunale føringer
DetaljerKommunedelplan for kultur og idrettsanlegg, fysisk aktivitet og friluftsliv
Kommunedelplan for kultur og idrettsanlegg, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014 2026 Forslag til planprogram februar 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister
DetaljerKvinesdal kommune Vakker Vennlig Vågal. Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet
Kvinesdal kommune Vakker Vennlig Vågal Forslag til planprogram Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2016-2028 Høringsfrist 26.04.2016 Innhold 1.0 Innledning 3 2.0 Formålet med planarbeidet
DetaljerPlanprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet
Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Oslo og Omland friluftsråd er i stor grad fornøyd med forslaget til planprogram. Vi har gått grundig gjennom
DetaljerFolkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune
Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge
DetaljerForslag til planprogram for «Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv » Søndre Land kommune
Forslag til planprogram for «Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2017-2021» Søndre Land kommune Innhold 1.0 Bakgrunn... 3 2.0 Formål og innhold... 3 2.1 Formål... 3 2.2 Innhold... 3 2.3 Målgrupper...
DetaljerKOMMUNALE PLANER FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET. Hønefoss 13 juni2019
KOMMUNALE PLANER FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET Statlig idrettspolitikk: Statens overordnede mål med idrettspolitikken kan sammenfattes i visjonen «Idrett og fysisk aktivitet for alle» Et viktig virkemiddel
DetaljerKommunedelplan for Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv
Kommunedelplan for Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Planprogram Revidering av kommunedelplan Vedtatt i Osen kommunestyre 17.12.2014 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen
DetaljerTreadmill.mpeg. Samfunnet har endret seg
Treadmill.mpeg Samfunnet har endret seg Utviklingstrekk Store endringer i livsstilen og mosjonsvaner i alderen 15-25 år. Mest kritisk mellom 17-20 år (Brevik & Vaagbø 1999) Ungdom trener like ofte i 2002
DetaljerPlanprogram for revisjon av kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser
Planprogram for revisjon av kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser 2017 2020 Utkast til offentlig ettersyn i perioden 12. februar 1. april 2016 Planprogram for revisjon av kommunedelplan
DetaljerKolbjørn Rafoss Idrættens største utfordringer idrættssektorens brændpunkter Kolding 30 mai,2012
Kolbjørn Rafoss Idrættens største utfordringer idrættssektorens brændpunkter Kolding 30 mai,2012 Innhold Bakgrunn Fokus og problemstillinger Aktivitetsbilde i endring Finansiering, forvaltning og bruk
DetaljerVerdal kommune Sakspapir
Verdal kommune Sakspapir Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet - Vredal kommune 2010-2013 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Ingvild Aasen ingvild.aasen@verdal.kommune.no 74048235 Arkivref: 2009/8465
DetaljerPLANPROGRAM HØRINGSFORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELSPLAN IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV
PLANPROGRAM datert dato Vedtatt av Hovedutvalg for teknisk, idrett og kultur 10.10.2018 HØRINGSFORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELSPLAN IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV 2020-2023 1 INNHOLD 1 Innledning...
DetaljerStrategiplan for idrett og friluftsliv
Strategiplan for idrett og friluftsliv 2017 2020 Planprogram Revidering av kommunedelplan Vedtatt i Tjenesteutvalget 02.03.2016 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen
DetaljerMOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026
MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS
DetaljerVirkemidler og utfordringer dårlig samsvar
Virkemidler og utfordringer dårlig samsvar Roar Blom, avd. Folkehelse Anleggskonf. i Bodø 14.juni 2012 s. 1 Foto: Crestock.com Kuper and Szymanski 2009: Relatert til innbyggertall kåres Norge til verdens
DetaljerSaksutskrift. Handlingsprogram for idrett og fysisk aktivitet
Saksutskrift Handlingsprogram for idrett og fysisk aktivitet 2018-2021 Arkivsak-dok. 17/03666-1 Saksbehandler Ida Marthinsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Skole-, oppvekst- og kulturutvalget 02.11.2017 17/17
DetaljerAure kommune. Planprogram. Kommunedelplan. for. idrett og fysisk aktivitet Vedtatt KOMUT sak 85/15 den Arkivsak 2015/478
Aure kommune Planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2019 Vedtatt KOMUT sak 85/15 den 13.10.15 Arkivsak 2015/478 Innhold 1. Bakgrunn og formål... 3 2. Medvirkning... 4 3. Kartlegging...
DetaljerSTRATEGIPLAN 2014-2017
STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9
DetaljerFolkehelse i planleggingen
Folkehelse i planleggingen v/ Arild Øien Tromsø 8. februar 2011 1 25 000 innbyggere 36 km 2 2 1 Helse i plan i Oppegård kommune Hvilke grep vi har tatt Hvordan vi er organisert Hva vi ønsker å få til Hvordan
DetaljerSigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege
Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Bakgrunn Åpenbare utfordringer Høy andel av innbyggere over 80 år Lavt utdanningsnivå i gruppen 30-39 år Høy andel uføretrygdede Lav leseferdighet blant 5. klassingene
DetaljerKommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Planprogram
Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Innhold Planprogram 1. Innledning... 2 1.1. Bakgrunn... 2 1.2. Formål med planprogram... 2 2. Føringer... 2 2.1. Kommunale føringer... 2 2.2.
DetaljerKommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot
Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen
DetaljerProsjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge
2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger
DetaljerPlanprogram. Kommunedelplan for fysisk aktivitet og friluftsliv
Planprogram Kommunedelplan for fysisk aktivitet og friluftsliv 2019-2023 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Planprosess... 3 Overordnede rammer og føringer... 5 2 Innledning For alle regionale planer
DetaljerKommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv
Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2020-23 Forslag til planprogram mai 2019 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegg
DetaljerKommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.
Kommunedelplan for folkehelse og forebygging «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.14 1 Innhold Innhold... 2 FORORD... 3 INNLEDNING... 4 Regional
DetaljerINNLEDNING FORMÅLET MED PLANARBEIDET
INNLEDNING Etter plan- og bygningsloven 4-1 skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for arbeidet med kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Planprogrammet
DetaljerPlanprogram. Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser
Planprogram Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser 2019-2023 Forslag vedtatt av planutvalget 19.01.18, sak 01/2018 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Bakgrunn... 3 Formål med planen...
DetaljerSIRDAL KOMMUNE. Planprogram:
SIRDAL KOMMUNE Planprogram: Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2015 2018 Innhold: 1. INNLEDNING 2. BAKGRUNN 3. FORMÅLET MED PLANEN 4. VISJON OG MÅLSETTING 5. OVERORDNENDE RAMMER
DetaljerHØRINGSUTKAST PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV
HØRINGSUTKAST PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV 2018-2030 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og formål... 3 1.1. Bakgrunn med planprogrammet... 3 2. Rammer og føringer
DetaljerOppstart kommunedelplan Idrett og fysisk aktivitet Hovedrullering Kultur og fritid Håvar Austgard
Oppstart kommunedelplan Idrett og fysisk aktivitet Hovedrullering 2019 Kultur og fritid Håvar Austgard Hensikten med planen er å ha en politisk vedtatt og oppdatert langsiktig plan for utvikling av idrettsanlegg
DetaljerArild Øien, planlegger. Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår. - gjennom planlegging
Arild Øien, planlegger Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår - gjennom planlegging 1 2 OSLO SKI NESODDEN 3 Oppegård kommune 37 km 2 25 000 innbyggere Urbanisering Fortetting langs
DetaljerKommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 høyringsdokument planprogram. Lærdal kommune PLANPROGRAM
Lærdal kommune PLANPROGRAM Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 Innhald Innhald... 1 1 Innleiing... 2 2 Overordna føringar og rammer for planarbeidet... 3 2.1 Nasjonale føringar... 3
DetaljerTrysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg
Trysil kommune Saksframlegg Dato: 17.01.2016 Referanse: 1157/2016 Arkiv: F03 Vår saksbehandler: Trygve Øverby Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato 16/7 Formannskapet 02.02.2016
DetaljerAure kommune. Planprogram. Kommunedelplan. for. idrett og fysisk aktivitet Forslag, datert
Aure kommune Planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2019 Forslag, datert 09.04.15 Innhold 1. Bakgrunn og formål... 3 2. Medvirkning... 4 3. Utredningsbehov... 4 4. Føringer... 5
Detaljer29.01.2014 2013/8749-4
Saksfremlegg Dato: Arkivref: 29.01.2014 2013/8749-4 Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalg 10.06.2014 Hovedutvalg for plan, næring og miljø 04.06.2014 Hovedutvalg for samferdsel 04.06.2014 Hovedutvalg for
DetaljerSak XX/XX PLANPROGRAM. Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv
Sak XX/XX PLANPROGRAM Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2019-2023 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn og formål med planen... 3 2 Sentrale temaer og problemstillinger... 4 3 Organisering...
DetaljerStrategi for idrett og friluftsliv i Buskerud. Høringsforslag høst 2013
Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud Høringsforslag høst 2013 Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen oktober 2013 Innhold 1. HENSIKTEN MED STRATEGIEN... 5 1.1 Idretten aktører og virkemidler...
DetaljerGodt urbant miljø i «framtidens byer»?
Godt urbant miljø i «framtidens byer»? En økende andel av befolkningen bor og arbeider i byer. Hva som utgjør et godt bymiljø, er et sentralt tema i samfunnsdebatten. Idealet er den tette, urbane byen
DetaljerPlanstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015
1860 Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 Vedtatt i kommunestyre sak 102/12, den 18.12.2012 Datert 26.11.2012 Plan og teknikk Innhold Innledning...3 Vestvågøy kommunes plansystem - status...3 Befolkningsutvikling...4
DetaljerFORSLAG TIL PLANPROGRAM
FORSLAG TIL PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV 2013-2016 MANDAL KOMMUNE Dato: 15. november 2012 PLANPROGRAM - I FORBINDELSE MED HOVEDRULLERING AV KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV
DetaljerHøringsuttalelse: Tromsø kommune - kommunedelplan for idrett og friluftsliv
forum for natur og friluftsliv TROMS Tromsø kommune Kultur og idrett Epost: postmottak@tromso.kommune.no 28. mars 2014 Høringsuttalelse: Tromsø kommune - kommunedelplan for idrett og friluftsliv 13 natur-
DetaljerPlanprogram for revidering av. plan for idrett og fysisk aktivitet 2014-2017. Smøla kommune. - Øy i et hav av muligheter
Planprogram for revidering av plan for idrett og fysisk aktivitet 2014-2017 Smøla kommune - Øy i et hav av muligheter Innhold 1. Innledning... 3 2. Generelt om planprogrammet... 4 2.1 Om planprogrammet...
DetaljerSosiale helseforskjeller kan reduseres men vil vi og tørr vi??
Sosiale helseforskjeller kan reduseres men vil vi og tørr vi?? Roar Blom, leder Folkehelse, Nordl.f.k. Røst 25.mai 2009 08.06.2009 1 Bruken av offentlige tilskuddsordninger med formål å stimulere til mer
DetaljerKommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål
Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025 Oslo og Omland Friluftsråd har lest Rælingens arealdel av kommuneplanen, og vi har latt oss imponere over de høye ambisjonene for utviklingen av kommunen.
DetaljerKampidrettenes anleggsplan
Kampidrettenes anleggsplan Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. KORT OM DE FEM KAMPIDRETTSFORBUNDENE... 4 3. DAGENS ANLEGGSSITUASJON FOR KAMPIDRETTENE... 4 4. SÆRLIGE UTFORDRINGER OG BEHOV FOR KAMPIDRETTENE...
DetaljerKommunedelplan for idrett og friluftsliv Lørenskog
Kommunedelplan for idrett og friluftsliv Lørenskog Denne høringsuttalelsen er ført i pennen av Oslo og Omland Friluftsråd (OOF). I tillegg stiller Skiforeningen og DNT Oslo og Omegn seg også bak denne
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hilde Teksle Gundersen Arkiv: 143 C20 Arkivsaksnr.: 14/1207 HANDLINGSPROGRAM FOR IDRETT,FRILUFTSLIV OG FYSISK AKTIVITET
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hilde Teksle Gundersen Arkiv: 143 C20 Arkivsaksnr.: 14/1207 HANDLINGSPROGRAM FOR IDRETT,FRILUFTSLIV OG FYSISK AKTIVITET Rådmannens forslag til vedtak: Handlingsprogram for idrett,
DetaljerRullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN
Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.
DetaljerKommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv
Saksframlegg Arkivnr. 143 Saksnr. 2010/3094-17 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Utvalg for helse og omsorg Utvalg for oppvekst og kultur Formannskapet Eldres råd Kommunestyret
DetaljerKommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Sør-Aurdal kommune
Sør-Aurdal kommune Saksframlegg Behandlet av Møtedato Saksnr. Kommunestyret 07.11.2013 ArkivsakID JournalID Klassering Saksbehandler 13/127 13/9515 144 Gunvor Elene Thorsrud Kommunedelplan for idrett og
DetaljerFriluftslivets plass i Folkehelsemeldingen
Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet
DetaljerKommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027
Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv
DetaljerHvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Folkehelsesamling Revsnes, 16. september 2011
Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Folkehelsesamling Revsnes, 16. september 2011 Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Jeg vil si noe om: Hva som er plan- og bygningslovens
DetaljerRevidering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Planprogram - høringsforslag
Revidering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2011-2014 Planprogram - høringsforslag 1. INNLEDNING 3 1.1 Bakgrunn for revidering av planen 3 1.2 Krav om planprogram 3 2. FORMÅL 3 2.1 Innhold
DetaljerProsjektbeskrivelse nærmiljøanlegg Nedre Nattland
Prosjektbeskrivelse nærmiljøanlegg Nedre Nattland 1 Bakgrunn Området Sædalen og Nattland har hatt en voldsom utbygging og befolkningsvekst de siste ti årene. Aktivitetstilbud for barn og unge har dessverre
DetaljerVår ref: Saksbehandler: Dato: 2018/519-2 Jens Christian Berg
BINDAL KOMMUNE Jens Christian Berg 7980 TERRÅK Melding om vedtak Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2018/519-2 Jens Christian Berg 04.10.2018 Varsel om oppstart av planarbeid - Kommunedelplan for idrett, fysisk
DetaljerMØTEINNKALLING. Skole-, oppvekst- og kulturutvalget
MØTEINNKALLING Skole-, oppvekst- og kulturutvalget Dato: 27.10.2016 kl. 18:00 Sted: Formannskapssalen Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes.
DetaljerNesodden kommune Planprogram for folkehelseplanen
Nesodden kommune Planprogram for folkehelseplanen KST 30.05.13 Innhold 1 Bakgrunn...2 2 Forutsetninger for planarbeidet...2 2.1 Nasjonale føringer...2 2.2 Regionale føringer...2 2.3 Kommunale føringer...2
DetaljerKartlegging og verdsetting av friluftslivsområder
Saknr. 15/431-1 Saksbehandler: Lars Gotaas Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Innstilling til vedtak: Hedmark fylkeskommune går inn i et fireårig prosjekt i perioden 2015-2018 hvor hovedmålet
DetaljerNord-Aurdal kommune Utvalgssak
Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 16/428 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Formannskapet 28.01.2016 001/16 KAMKAT Formannskapet 07.04.2016 006/16 KAMKAT Kommunestyret 18.04.2016 024/16
DetaljerPlanprogram for «Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv » Søndre Land kommune
Planprogram for «Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2017-2021» Søndre Land kommune Innhold 1.0 Bakgrunn... 3 2.0 Formål og innhold... 3 2.1 Formål... 3 2.2 Innhold... 3 2.3 Målgrupper...
DetaljerSaksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015. INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg/bystyret
DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015 LEVEKÅRSPLAN FOR DRAMMEN KOMMUNE (2016-2019) ::: Sett inn innstillingen under denne linja INNSTILLING
DetaljerIdrettsrådskonferansen Jorodd Asphjell, 1. visepresident 10.11.2012
Idrettsrådskonferansen Jorodd Asphjell, 1. visepresident 10.11.2012 Organisasjon IOC Int. særforbund Stat (regjering/storting) NIF Fellesorgan for alle idretter i hele Norge Fylkeskommune Stortingsbenken
DetaljerPROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN
Ås kommune www.as.kommune.no Rullering av kommuneplan 2007-2019 FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Vedtatt av Kommunestyre 28/9-05 Innholdsfortegnelse 1 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET... 4 1.1 KOMMUNEPLANENS
DetaljerKILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)
KILDER TIL LIVSKVALITET Regional Folkehelseplan Nordland 2018-2025 (Kortversjon) FOLKEHELSEARBEID FOLKEHELSA I NORDLAND Det overordnede målet med vår helsepolitikk må være et sunnere, friskere folk! Folkehelsearbeid
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009
KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009
DetaljerForslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram
Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram Vefsn kommune har lagt planprogram for ny kommunedelplan for Mosjøen ut til høring og offentlig ettersyn. Vi ønsker derfor å fortelle
DetaljerHASVIK KOMMUNE Et hav av muligheter for den som vil
HASVIK KOMMUNE Et hav av muligheter for den som vil Planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel 2014-2024 Høringsforslag vedtatt av FOS 16. oktober 2013 Høringsfrist: 28. november 2013 Innhold
DetaljerSpillemidler til friluftsliv
Spillemidler til friluftsliv Veiledning til Friluftslivsorganisasjoner, Forum for natur og friluftsliv (FNF) og Interkommunale friluftsråd om spillemidler til friluftsliv Fra Hustad skole, Fræna kommune
DetaljerVedtatt av/i: xx.xx.xxx
Sør-Varanger kommune Vedtatt av/i: xx.xx.xxx Forslag oppstart planprogram for 2018 - Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Innhold 1. Innledning og bakgrunn...3 2. Planbehov... 4 2.1 Målsettinger...
Detaljer