Mellom bondekultur og rasistsjakk Makt, identitet og strategi ved Hadeland Folkemuseum

Transkript

1 KANDIDATNUMMER 8 Mellom bondekultur og rasistsjakk Makt, identitet og strategi ved Hadeland Folkemuseum Endelig prosjektskisse for MUSE620 12/1/2015 Dette forskningsprosjektet vil med utgangspunkt i eksempler hentet fra Hadeland Folkemuseum analysere folkemuseets rolle i Utstillingen «Alt for Norge» skapte sterke reaksjoner og tydeliggjorde et spenningsfelt mellom ulike aktørgruppers forventninger til folkemuseet. I oppgaven vil jeg forsøke å forstå diskursen mellom lokalsamfunn, museum og myndigheter som symptom på en dypere utfordring i folkemuseene som institusjonsform. Forskningsprosjektets andre del vil sette disse konfliktene inn i en større analyse av spenningsfeltet mellom dagens kulturpolitiske museumsoppgaver og den historiske og institusjonelle folkemuseumsformen.

2 1 Introduksjon av tema På et arrangement under Hadeland Folkemuseums 100-årsjubileum i 2013 dukket det opp et annerledes spørsmål: Har folkemuseene utspilt sin rolle? Spørsmålet ble stilt av museet selv, og var ikke ment å avstedkomme en debatt om jubilantens nedleggelse. Debattens deltakere, museets nåværende og fire tidligere bestyrere, samt et engasjert publikum, var også skjønt enige om at folkemuseets fortsatte eksistens var en selvfølge. Hva folkemuseets rolle skulle være, i 2013 og for fremtiden, var det imidlertid svært ulike oppfatninger om. Debatten som fulgte tydeliggjorde et mangfold av sterke meninger og et fravær av tydelige svar på hva et folkemuseum skal være i dagens samfunn. Målet for dette forskningsprosjektet er å fortsette langs de problemstillingene som debatten løftet frem: Hvilke ulike forventninger finnes til folkemuseets funksjon og rolle? Hvordan navigerer museumsinstitusjonen i dette landskapet av forventninger? Hvordan har nye kulturpolitiske begreper blitt appropriert på de enkelte museene, og hvordan blir nye museumsoppgaver integrert i det historiske og materielle folkemuseets rammer? I perioden fra slutten av 1800-tallet frem til andre verdenskrig etablerte folkemuseene seg som den vanligste museumsformen i Norge 1. Da Hadeland Folkemuseum ble grunnlagt på Halvdanshaugen i 1913, var folkemuseum, definert som «gamle bygninger kombinert med systematisk kulturhistoriske samlinger» 2, et velkjent fenomen i det norske museumslandskapet. Folkemuseenes historie i Norge har blitt omtalt som et «folkemuseumsparadigme» 3 : Én bestem tenkemåte preget museumsgrunnleggelser over hele landet gjennom en lang periode. Denne bestemte folkemuseumstankemåten var forankret i nasjonsbyggingen og ønsket om å samle folket om en nasjonal kultur som legitimere staten. Den nasjonale kulturen ble synonym med bondekulturen som ble oppfattet som både «eldst og mest ekte ( ) og representerte en levede forbindelse til Norges storhetstid i vikingtid og middelalder» 4. Folkemuseene var samtidig lokale og særegne museumsinstitusjoner med utspring i et nasjonalt prosjekt. Fremveksten av folkemuseene som den dominerende museumsformen bidro til å endre oppfatningen om hva som var museenes samfunnsrolle. Med folkemuseumstanken var ikke lenger museets primære oppgave å opplyse publikum, men å formidle gjenkjennelse og gi 1 Ågotnes, «Lokalmuseet i det sosiale landskapet», 51 2 Shetelig, Norske museers historie, Ågotnes, «Lokalmuseet i det sosiale landskapet», 51 4 Eriksen, Museum. En kulturhistorie, 76

3 2 «kulturell oppvåkning» 5. Der tidligere museumsformer var institusjoner «utenfor» samfunnet som formidlet abstrakt kunnskap, opphevet folkemuseene det dialektiske skillet mellom «museum» og «samfunn». Folkemuseene var museum av og for bygdefolket. Folkemuseet var ofte, som Hadeland Folkemuseum, møteplasser bygget opp og driftet på frivillig basis som eksisterte i et symbiotisk forhold til lokalsamfunnet. Folkemuseets overordnede rolle som samfunnsaktør og identitetsskaper ble etablert som en viktig museal oppgave uatskillelig fra museets samlinger, formidling og plassering. Mye har endret seg siden folkemuseenes grunnleggelsesperiode, både innenfor og utenfor museumsportene. Mot slutten av 60-tallet inntraff det den norske museumsdirektøren Jon Arne Gjestrum har beskrevet som en krise for museer i mange land 6. Ut av «museumskrisen» og den museologiske debatten vokste nye museumsformer som økomuseumsbevegelsen, og ønsket om en «re-inventing» av museene. Kritikken og problematiseringen av museumsbransjen nasjonalt og internasjonalt påvirket også folkemuseene; folkemuseumstanken var ikke lenger i takt med kulturpolitiske og akademiske strømninger. Folkemuseene ble kritisert for å være lukkede og avleggs, både i sitt arbeid med gjenstander og materiell kultur, og som voktere av den historiske fortellingen 7. For folkemuseene, og øvrige norske museer, fikk debatten om hva museet skulle være en tydelig retning med den økte statlige bevisstheten rundt kultur- og museumspolitikk. Den statlige tilskuddsordningen for halvoffentlige museer, innført i 1975, sikret museene forutsigbare og romsligere økonomiske rammevilkår, men endret også museenes status. Mange av folkemuseene gikk fra å være private institusjoner drevet av frivillige ildsjeler og dugnadsånd til å bli innlemmet i den offentlige kulturpolitikken med sine krav om offentlig kulturtilbud og allmennytte. Den videre kulturpolitiske utviklingen ga tydelige signaler om at museene måtte tilpasse seg omverdenen. Utgivelsen av museumsutvalgets omfattende utredning Museum- mangfald, minne og møtestad 8 i 1996, og påfølgende stortingsmeldinger, førte til en diskursendring for museumsbransjen der museet som samfunnstjenlig, aktivt deltakende og som dialoginstitusjon for kulturell kompetansetrening ble fremhevet som viktige målsetninger 9. 5 Eriksen, Museum. En kulturhistorie, 89 6 Gjestrum, «Fra folkemuseum til økomuseum», 36 7 Gjestrum, «Fra folkemuseum til økomuseum», 39 8 NOU 1996:7 9 NOU 1996:7 eller Kultur- og Kirkedepartement, «Fremtidas museum»,

4 3 Den museologiske kritikken og den endrede kulturpolitiske retningen kan tydelig spores i dagens museer og folkemuseer. Prosjekter, konferanser og museumsnettverk har blitt initiert med fokus på museets «ansvar i å velja ut historier som gjev eit dekkjande bilete av det mangfaldet som kan seiast å utgjere norsk samfunnsliv» 10. Flere av forsøkene på å ta museet i nye retninger har ofte ført til konflikter mellom museum, myndigheter og publikum 11. Mine erfaringer med program- og formidlingsarbeid ved Hadeland Folkemuseum har ofte vært at den nasjonale museumspolitiske forståelsen av museets rolle, og forventningene til hva et museum skal gjøre i lokalsamfunnet, ikke er i overenstemmelse. At et museum oppleves ulikt for en ansatt fra innsiden og for en publikummer fra utsiden, er i seg selv verken overraskende eller nødvendigvis problematisk. Debatten om lokalkulturens betydning er kontinuerlig og kan være vanskelig å fange opp. I situasjoner der ulike forventninger fører til konflikter, tydeliggjøres imidlertid folkemuseenes betydning som formere av fortidsforståelsen og lokalkulturell identitet. Dette forskningsprosjektet vil følge en konkret hendelse fra våren 2015 for å analysere hvordan Hadeland Folkemuseums forsøk på ta museet i en ny retning førte til en treveis konflikt mellom museets oppfatning av museale oppgaver, lokalsamfunnets forventninger til museale oppgaver og myndighetenes forventninger til museet. Utstillingen «Alt for Norge» dannet utgangspunktet for Hadeland Folkemuseums arbeid med 70-årsmarkeringen av Tysklands okkupasjon av Norge. Ved nasjonale og lokale markeringer forventes det av både publikum og eierkommunene at museet fyller denne og andre nasjonale markeringer med lokalt innhold. Det innholdsmessige resultatet i utstillingen skulle derimot vise seg ikke å stå i samsvar med forventningene. Særlig førte to installasjoner i utstillingen, Christopher Nilsens «Rasistsjakk» og museets egenproduserte «Twitter-quiz» til at museets arbeid ble gjenstand for stor debatt. Kritikken kom fra lokalbefolkningen, lokale politikere og havnet til slutt opp på regjeringsnivå. Reaksjonene rundt utstillingen «Alt for Norge» viste utfordringene for folkemuseene i å navigere mellom ulike forståelser av folkemuseets rolle. Arbeidet med «Alt for Norge» tydeliggjorde imidlertid også et dypere institusjonellt problem knyttet til museets arbeid med å gi mening til nye museumspolitiske føringer og begreper i en lokalkulturell og lokalmuseal kontekst. Utfordringene som ligger i arbeidet med å gjøre folkemuseet «relevant» i møte med dagens samfunn erfares også utenfor Hadeland Folkemuseum. I en artikkel om Lørenskog Bygdemuseum fra boken Musealiseringen i 10 ABM-skrift 26, 5 11 ABM-skrift 26, 62

5 4 Akershus beskriver Liv Bjelland den opplevde konflikten mellom museet som verneinstitusjon og dialoginstitusjon: «hvilke oppgaver kan og skal dette gamle, lille gardstunet egentlig løse for befolkningen? Nostalgisk møteplass for noen- relevant historisk formidler for alle? ( ) Tiden synes overmoden for nye svar i Lørenskog» 12. Debatten om folkemuseets rolle ble ytterligere aktualisert høsten 2015 med den annonserte nedleggelsen av friluftsmuseet Spiraltoppen under Drammens Museum, et museum beskrevet som «verken fugl eller fisk», der museets egen styreleder forklarte nedleggelsen med at gamle, flyttede hus er uinteressant for både turister og fastboende 13. I tråd med samfunnsutviklingen har folkemuseene gjennomgått omfattende endringer. Profesjonalisering, konsolidering og kulturpolitiske føringer har på ulikt vis forsøkt å tilpasse lokalmuseenes organisatoriske struktur og faglige innhold til de mål en til enhver tid har hatt for museene. På tross av dette hevder Anne Eriksen paradoksalt nok at «folkemuseumsparadigmet (er) blitt styrket snarere enn kritisk utfordret over tid» 14. Etablerertanken om at folkemuseet skal skape lokalt samhold gjennom forståelse av felles identitet har blitt med videre inn i nye museumspolitiske føringer. Folkemuseet som identitetsskaper har heller enn å bli problematisert festet grepet i folkemuseumsinstitusjonen. Disse grunnleggende og relativt uendrede premissene for folkemuseets normative rolle som skapere av lokalkulturell og lokalhistorisk stedsidentitet fremstår som kontrastfylte ovenfor nyere museumspolitiske diskurs om flerkulturell relevans, mangfold og kulturell tolleransetrening. En analyse av identitetsretorikken ved Hadeland Folkemuseum vil forsøke å tydeliggjøre hvordan utfordringer i dagens folkemuseer kan henger sammen med en uavklart forhold mellom museets ideologi og grunntanke, og nyere kulturpolitiske oppgaver. Problemstillinger: 1. Hvilke ulike forventninger til Hadeland Folkemuseums institusjonelle rolle kom til uttrykk i debatten og kontroversen rundt utstillingen «Alt for Norge»? 2. Hvilke spenningsfelt oppstår mellom den folkemuseale diskursen om lokalidentitet og kulturarv, og den nasjonale museumspolitiske diskursen om pluralisme og kulturkritisk tenkning? 12 Bjelland, «Lørenskog bygdemuseum», Vestengen, «Bør heller avvikle» 14 Eriksen, Museum. En kulturhistorie, 69

6 5 Tidligere forskning: Museer skal være kunnskapsbaserte institusjoner, og forskning fremheves som et av museets viktigste arbeidsområder i ICOMs museumsdefinisjoner og kulturpolitiske føringer 15. Likevel har den gjennomgående tonen de siste tiårene fra den nasjonale museumsdebatten vært at «norsk museologi har store uutforskede felt og tallrike oppgaver som venter» 16. Etableringen av museologifaget ved norske universiteter, opprettelsen av museologiske tidsskrift i Norge og Norden, og ikke minst det nye samarbeidet mellom Museumsforbundet og Universitetet i Bergen som dette forskningsprosjektet er et resultat av, viser en økt interesse for å ta tak i disse tallrike oppgavene. Innen norsk museologi er det områder som har flere uutforskede felter enn andre. Som en overordnet tendens i museumsforskning peker Anne Eriksen på at mesteparten av litteraturen som er tilgjengelig, konsentrer seg om de større museene, deres virke og deres arbeid 17. Denne tendensen er ikke overraskende. Større museer har tilgang på både økonomiske og faglige ressurser og kompetanse. Det kulturpolitiske ønske om en landsomspennende, desentralisert museumsstruktur med mange mindre museer peker imidlertid i retning av en utfordring for den kunnskapsbaserte museumssektoren. Små museer og avdelinger har i mindre grad tid og ressurser til forskningsprosjekter som strekker seg over tid. Perspektiver og problemstillinger fra denne gruppen museer, som samlet representerer en stor del av det norske museumslandskapet, blir lite synlig og toneangivende i den museologiske debatten og forskningsproduksjonen. Problemstillingene og temaene som trekkes inn i dette forskningsprosjektet er i seg selv ikke nye. Både internasjonalt og nasjonalt er tema som kulturarv, minner, fortidsminner og identitet 18, offentlig kulturpolitikk 19, kontroverser i museumsformidling 20, og museets samfunnsrolle områder som har produsert mye spennende forskning innen museologifaget, historiefaget og kulturvitenskapen. Innen norsk museologi har forskning og litteratur som omhandler folkemuseenes historiske og samtidige rolle også økt i senere år 21. Dette forskningsprosjektet vil forsøke å analysere hvordan disse breiere kulturpolitiske og 15 Kultur- og Kirkedepartement, «Fremtidas museum», Eriksen, Museum. En kulturhistorie, Eriksen, Museum. En kulturhistorie, f.eks Lowenthal, The Heritage Crusade and the Spoils of History 19 Frenander, Arkitekter på armlangs avstånd? 20 Asprusten, Quislings gyngehest 21 f.eks Vestheim, Museet i eit tidsskifte

7 6 kulturvitenskaplige debattene opererer innenfor, eller i samspill med, den konkrete historiske og kulturelle folkemuseale konteksten. Metode og teori: Forskningsprosjektet er utformet som to sammenhengende forskningsprosjekter der resultater fra arbeidet med prosjektets første problemstilling vil inngå som en viktig del av det empiriske grunnlaget for forskningsarbeidet med den andre problemstillingen. Forskningsprosjektet som helhet søker å avdekke spenningsforhold i folkemuseumsinstitusjonen gjennom en tydeliggjøring av de ulike diskurser som til sammen konstituerer det man kan kalle den folkemuseale diskurs. Felles for det metodologiske arbeidet med begge problemstillingene vil være kritisk diskursanalyse basert på Norman Fairclough teoretiske metoder 22. De to problemstillingene har imidlertid ulikt omfang, både i tid og rom, samt ulikt empirisk utgangspunkt, og vil følgelig benytte seg av ulike metodologiske rammeverk. Faircloughs filosofiske og teoretiske bidrag til diskursanalyse danner et godt utgangspunkt for en problematisering av folkemuseumsinstitusjonen, der betydningen av folkemuseets rolle kan føre til både usikkerhet i institusjonen, og konflikter mellom involverte grupper. Den kritiske diskursanalysens dialektiske forståelse av diskurs som både konstituerende og samtidig konstituert er særlig relevant for å få frem hvordan dagens folkemuseum har en aktiv rolle i å påvirke og konstituere lokalsamfunnet. Samtidig representerer folkemuseet en historisk institusjon som selv konstitueres av andre sosiale, fysiske og historiske ikke-diskursive strukturer. En viktig del av forskningsarbeidet vil derfor være å plassere folkemuseet i en større sosiologisk kontekst som tydeliggjør dette dialektiske forholdet mellom folkemuseet og de ikke-diskursive innvirkningene på folkemuseet. I min stilling som programansvarlig ved Hadeland Folkemuseum har jeg møtt mange og ulike forventninger om folkemuseet. Det tilhører sjeldenhetene at disse motstridende diskursene tydeliggjøres de blir snarere liggende som snubletråder i museumsarbeidet. Konflikten knyttet til utstillingen Alt for Norge bidro til å tydeliggjøre disse forskjellene innen for en ramme som begrenset seg i tid, rom og omfang. Den sosialkonstruktivistiske tilnærmelsen til hvordan diskursive praksiser både konstituer den sosiale og kulturelle verden, men også preger hvordan vi konsumerer den 23 vil benyttes til analysen av konflikten rundt utstillingen 22 Fairclough, Discourse and Social Change 23 Winter Jørgensen og Philips, Diskursanalyse,15-28

8 7 Alt for Norge. De tre aktørgruppene definert som museet, lokalsamfunn/publikum, og myndigheter vil danne utgangspunkt for tre ulike diskurser. Fra museets side vil selve utstillingen danne bakteppe, men fokuset legges på et materiale bestående av interndokumenter fra museets arbeid med utstillingen og markedsføring av utstillingen. Fra lokalbefolkningen er et materiale tilgjengelig gjennom mottatte klager og offentlige ytringer. Fra myndighetene er det uttalelser i aviser og andre henvendelser til museets ledelse. En analyse av de tre parallelle diskursene om folkemuseet vil tydeliggjøre motsetningsforhold og maktforhold i folkemuseets verden. Det vil i denne delen av forskningsprosjektet være behov for å gjennomføre enkelte kvalitative intervjuer med involverte aktører i museets ledelse, lokale folkevalgte og museumslaget for å få tilgjengeliggjort informasjon som ikke er tilgjengelig i skriftlig form. Transkriberte intervjuer vil inkluderes i diskursanalysen. Forskningens andre problemstilling tar ikke utgangspunkt i en enkelt konflikt, men i en teoretisk fordypning og analyse av to diskurser; den historiske folkemuseumstanken og den nyere museumspolitiske diskursen. Som empirisk materiale vil arbeidet bestå av nasjonale museumspolitiske dokumenter, samt kommunale og fylkeskommunale museumspolitiske planer og avtaler. Det museale materialet vil bestå av interne og eksterne tekstdokumenter som har blitt produsert ved Hadeland Folkemuseum siden En tidsavgrensning sørger for at forskningsprosjektet får en nødvendig avgrensning av et stort materiale, samtidig som årstallet sammenfaller med mangfoldsåret og utgivelsen av Stortingsmeldingen «Fremtidens museum» 24. I utvelgelsen av materiale vil det særlig legges vekt på tekstproduksjon, intern og ekstern kommunikasjon som artikulerer folkemuseets formål som institusjon eller som tydeliggjør målsetninger og visjoner; markedsførings- og informasjonsmateriell, søknader og artikler, interne arbeidsdokumenter som viser prioriterte arbeidsområder og museets selvforståelse; årsplaner og strategidokumenter. Analysen vil forsøke å tydeliggjøre folkemuseets ideologi i Faircloughs forståelse av ideologibegrepet som «betydning i magtens tjeneste» 25, og avdekke i hvilken grad folkemuseet i senere år bidrar til å reprodusere eller utfordre den hegemoniske folkemuseumstanken. Dette forskningsprosjektets museumsanalyse vil ikke ta utgangspunkt i forsøk på å gi en operasjonell beskrivelse av museum, som ICOMs offisielle museumsdefinisjon. For å avdekke de ulike forståelsene av hva folkemuseet er må utgangspunktet være at et museum er 24 Kultur- og Kirkedepartement, «Fremtidas museum», Winter Jørgensen og Philips, Diskursanalyse, 86

9 8 «det som anerkjennes som et museum av de involverte aktørene» 26. Definisjoner av museet kan dermed være relevante som deler av den diskursive meningsproduksjonen, men ikke som underliggende premiss for forskningsprosjektet. Etiske problemstillinger til forskningsprosjektet Å forske på sin egen arbeidsplass kan skaper både utfordringer og fordeler for forskningsarbeidet. Valg av en diskursanalytisk tilnærming forsterker det problematiske knyttet til utfordringen som ligger i å undersøke diskurser en selv er tett på. På den ene siden kan det være vanskelig å oppdage de selvfølgeligheter en søker å avdekke- nærheten kan gjøre en som forsker blind. På den andre siden er en som deltaker i diskursen dypt inne i konflikter og utfordringer som kan bidra til å farge ens forskning. Samtidig kan denne nærheten og erfaringsbaserte kjennskapen til museet «fra innsiden» være nødvendig for å oppdage utfordringer i museumsbransjen som kunne vært vanskeligere å oppdage fra et rent museologisk og teoretisk perspektiv. Som museumsansatt tror jeg min manglende ansenitet etter tre år i museumsbransjen vil være en fordel i denne sammenheng. Fremdeles representerer museene en verden jeg prøver å bli bedre kjent med, heller enn en selvfølgelighet. Ulempen er naturligvis en manglende faglig tyngde på samme felt. I det spesifikke tilfellet som lokalmuseet utgjør i denne sammenheng kan det være en fordel at jeg er like ny i regionen som jeg er i museumsbransjen, og slik ikke vil måtte studere «min egen kultur». Det sies at museum drives av ildsjeler. På tross av hvilke støvete og trege assosiasjoner ordet «museum» kan antas å vekke i befolkningen for øvrig, er mine erfaringer fra innsiden at museumsbransjen er en engasjert og til tider konfliktfylt institusjon. Dette forskningsprosjektet ønsker å rette en kritisk analyse mot denne bransjen. Det vil gjennom hele forskningsarbeidet derfor være viktig å fremtre med klarhet ovenfor kolleger og øvrige involverte. I arbeidet med konflikten rundt utstillingen «Alt for Norge» vil personvern og respekt for både grupper, institusjoner og enkeltpersoners være viktige holdepunkter. I arbeid med ytringer på Internett vil det derfor bli lagt særlig vekt på «kontekstens integritet» og øvrige retningslinjer i Etikoms etiske retningslinjer for forskning på Internett 27. Museumsbransjen er avhengige av gode besøkstall fra både lokale og reiselivet, og i tillegg kommer økt krav om både offentlige og private midler. Museet er dermed ofte i en situasjon der en må selge seg inn med visshet om hvilke sjangerforventninger 26 Berkaak, «Musealisering», Etikkom, Etiske retningslinjer for forskning på Internett, 5

10 9 som finnes hos eieren av havresekken, det være seg kulturdepartement, kommune, publikum og private sponsorer. En selvransakende prosess kan dermed potensielt være skadelig for museets inntjeningspotensiale. Likevel mener jeg at dette argumentet ikke veier tungt nok til å la være denne analysen som på sikt forhåpentligvis kan bidra til å styrke museet i sitt arbeid. Gjennomføringsplan Våren 2016: Delta i undervisning på Muse621 ved Universitetet i Bergen (forutsatt opptak). Arbeide med forskningsprosjektets første problemstilling som en del av kursdeltakelsen med mål om å forske og parallelt skrive en artikkel med sikte på å ferdigstilles høsten Det er avsatt to dager i uken av arbeidstiden til dette forskningsarbeidet, i tillegg til intensivert skrivearbeid over sommeren Arbeidet med første problemstilling avsluttes høsten Nødvendige søknader til NSD og øvrige etiske godkjenninger for gjennomføring av forskningsarbeidet vil klargjøres innen utgangen av Arbeidet med forskningsprosjektets andre problemstilling vil begynne januar På grunn av forskningsprosjektets store omfang er det tiltenkt ett års forskningsfri til dette arbeidet. For å muliggjøre dette vil jeg i løpet av våren 2016 søke forskningsmidler til dette arbeidet. Arbeidet med teori og metode for forskningsprosjektets andre problemstilling vil begynne høsten 2016, mens diskursanalysen av materialet blir gjennomført våren Høsten 2017 vil jeg jobbe med en oppsummerende artikkel på norsk og en endelig artikkel for begge probelmstillingene på engelsk. Ved utgangen av 2017 er målet å ha produsert tre fagartikler til fagfellevurdering: To artikler på norsk knyttet til hver av de to problemstillingene, og en oppsummerende artikkel for hele forskningsprosjektet på engelsk. Alle artiklene vil sendes til Nordisk Museologi: The Journal Nordic Museology. Resultatet og erfaringer fra forskningsarbeidet vil også danne grunnlag for publikasjoner til aviser og andre ikkefagfellevurderte publikasjoner, og til øvrig formidlingsarbeid og utviklingsarbeid ved Randsfjordmuseene. Litteraturliste ABM-skrift 26. BRUDD. Om det ubehagelige, tabubelagte, marginale, usynlige, kontroversielle. Oslo: ABM-utvikling. Asprusten, Synne Nyhus. Quislings gyngehest- en diskursanalyse rundt Quisling-utstillingen vist på Telemark museum Mastergradsoppgave. Høgskolen i Telemark

11 10 Berkaak, Odd Are «Musealisering». I Musealiseringen I Akershus. Redigert av Amundsen, Kari og Odd Are Berkaak og Camilla Maartmann Oslo: Akademika forlag. Bjelland, Liv. Lørenskog bygdemuseum. Ikke for mye museum..?. I Musealiseringen I Akershus, redigert av Kari Amundsen, Odd Are Berkaak og Camilla Maartmann, Oslo: Akademika forlag, Kultur- og Kirkedepartementet. «Fremtidas museum. Forvaltning, forskning, formidling, fornying.» St.meld. nr 49 ( ). Oslo: Kultur- og Kirkedepartementet, Eriksen, Anne. Museum. En kulturhistorie. Oslo: Pax Forlag, Gjestrum, John Aage Lokalmuseer og Museumsprofesjonalitet. Nordisk Museologi. 1: Gjestrum, John Aage Fra Folkemuseum til økomuseum. Nordisk Museologi. 1-2: NOU 1996:7. Museum: mangfald, minne, møtestad. Oslo: Statens forvaltningstjeneste, Shetelig, Haakon. Norske museers historie. Oslo: Cappelen, Vestengen, Pernille. «Bør heller avvikle». Dagsavisen Vestheim, Geir. Museum I eit tidsskifte. Fortidsarv eller underhaldning? Oslo:Samlaget, Ågotnes, Hans-Jakob. Lokalmuseet i det sosiale landskapet. I Kulturelle landskap. Sted, fortelling og materiell kultur, redigert av Torunn Selberg og Nils Gilje, Bergen: Fagbokforlaget, 2007.