Ås eldreråd , viktige saker Vedlegg til årsmelding for 2015

Transkript

1 Ås eldreråd , viktige saker Vedlegg til årsmelding for 2015 Viktigste prioriteringer fra Ås eldreråd til handlingsprogram med økonomiplan er utvidelse av Moer sykehjem og flere omsorgsboliger til de som trenger heltidsplass. I tillegg: For å øke livskvaliteten til de som trenger en håndsrekning, gi flest mulig anledning til å klare seg uten omfattende omsorgstjenester og gi kommunen evne til å gi omsorgstjenester av høy kvalitet til de som trenger det, anbefaler Ås eldreråd sterkt at Ås kommune gjennomfører følgende tiltak: - bygge flere sykehjemsplasser - nok midler til ønsket kompetanseutvikling - styrke bemanningen for hjemmesykepleie, sykehjem og demensomsorg - samarbeids- /brukerråd for sykehjemmet - oppsøkende virksomhet (trygghetssykepleier/seniorkontakt) - legge enda bedre til rette for frivillig innsats til de som trenger en hjelpende hand og/eller sosial kontakt - tverretatlig folkehelsetiltak under ledelse av enhet for folkehelse og frivillighet - en forpliktende plan for et levende Ås sentrum (trivsel) Eldrerå det mener åt disse tiltåkene må gis mye større plåss i handlingsprogram og budsjett. Det vil være avgjørende for Ås kommunes evne til å yte gode nok tjenester innen helse- og omsorgsarbeidet at det satses kråftigere på frisklivsområdet. For øvrig er det tydelig at Ås kommune må finne økte økonomiske ressurser til helse- og sosialsektoren fremover, dersom en skal lykkes med å gi tjenester med ønsket omfang og kvalitet. Dersom det ikke kan gjøres ved omprioriteringer, blir det en av de viktigste lederoppgavene i Ås kommune å øke kommunens inntekter i forhold til løpende kostnader. Bygge flere sykehjemsplasser Ås eldreråd forventer at en straks starter arbeidet med å planlegge en formålstjenlig utbygging av omsorgsboliger og sykehjemsplasser for

2 snarest å starte bygging. Inkludert i dette en plan for fremtidig hensiktsmessig sammenheng mellom hjemmehjelp -hjemmesykepleie - omsorgsbolig - omsorgsbolig med betjening - sykehjemsplass og ev. andre typer omsorgstilbud. Forventet og vedtatt mål for standard på dagens omsorgstilbud er enkeltrom på sykehjem. Eldrerådet mener at enkeltrom for alle langtidsbeboere på sykehjemmet må være en prioritert oppgave. Bare det gir en verdig situasjon med trivsel for beboere og pårørende. Eldrerådet ber om at utvidelse av Moer sykehjem må gjennomføres så fort som det er praktisk mulig å få det til. Eldrerådet ber Rådmannen gjøre alt som er mulig for å få fortgang i utlysing og behandling av leie av sykehjemsplasser. Eldrerådet mener at langtidsopphold på dobbeltrom for de som ikke uttrykkelig ønsker dette, gir dårligere livskvalitet og trivsel enn det som er målsettingen med vår tids omsorgstilbud. Eldrerådet mener at det finnes et privat tilbud i kommunen som brukerne har vært godt tjent med, og at det derfor er mulig å få til en god leieordning. At det ville bli mangel på sykehjemsplasser i kommunen når en ikke har kommet i gang med utbygging av Moer sykehjem på et tidligere tidspunkt har vært dokumentert i lengre tid. Da tomtealternativet til utvidelse av Moer sykehjem ikke er avklart vil det ta mange år før utvidelse av sykehjemmet kan være gjennomført. I hele denne perioden vil kommunen ha for få sykehjemsplasser og en blir tvunget til å bruke dobbeltrom for langtidsbeboere. Dette er ikke forenlig med verdig eldreomsorg i en sårbar fase av livet. Eldrerådet understreker herved sterkt at kommunen må vise vilje til å bruke de muligheter som finnes til en forbedring av situasjonen og straks inngå en langsiktige avtaler med leie av så mange plasser som er tilgjengelig på andre sykehjem Nok midler til ønsket kompetanseutvikling Samhandlingsreformen har gitt kommunen stort og utvidet ansvar for helse- og omsorgstjenestene. Dette stiller store krav til økt kompetanse for ansatte i helse- og omsorgssektoren. Det blir avgjørende for kvaliteten på tjenestene at det gis nok rom for kontinuerlig oppdatering på utviklingen innen området. Styrke bemanningen for hjemmesykepleie, sykehjem og demensomsorg Ås eldreråd pekte i 2012 på at helse- og omsorgssektoren hadde behov for å få tildelt økte økonomiske ressurser. Ås eldreråd oppfatter de innsparinger som helse- og sosialsektoren har måttet foreta i forbindelse med forslag til

3 budsjettrammer og i etterkant av budsjettbehandlingene som uakseptable. Dette er innsparinger som rammer de svakeste, de som har størst behov for hjelp og støtte. Med erfart og prognostisert utvikling vil misforholdet mellom ønsket og reelt tilbud øke. Presset på de som utfører tjenestene øker jevnt og vil utfordre arbeidsmiljø og sikkerhet. Det å arbeide innenfor urealistiske budsjetter, som erfart de siste år, gir økt stressnivå i planlegging og utførelse av pålagte oppgaver. Når det nå viser seg at kommunen ikke er i stand til å gi området økte ressurser mener eldrerådet at det må sendes sterke signaler til sentrale myndigheter om å bidra til bedre økonomiske vilkår for kommunenes omsorgstjenester. For å ha et fornuftig forhold mellom de omfattende tjenester som etter hvert er blitt pålagt sykehjemmet og de ansattes arbeidssituasjon, må grunnbemanningen ved Moer sykehjem økes. Det er viktig å kunne opprettholde kvaliteten når oppgavene øker i de tjenestene som uføres ved sykehjemmet. Oppgavene blir mer omfattende i forbindelse med samhandlingsreformen, og det faktum at de som kommer til sykehjemmet er blitt mere pleietrengende. Vi har i dag et sykehjem som oppfattes som en interessant og god arbeidsplass som tiltrekker seg godt kvalifisert personale. Den posisjonen er det viktig å opprettholde bl.a. ved riktig bemanning. Hjemmesykepleien har behov for sykepleiere på nattskiftet. I tillegg trengs det en kreftkoordinator som kan hjelpe de som rammes av kreft med hjelpetiltak, trygghetstiltak og kontakt med omsorgsapparat og sykehus. Denne vil ha den samme funksjonen vedr. kreftsykdom som demenskoordinator har vedr. demens. I demensomsorgen tenderer omsorgsoppgavene til å bli mer krevende, og for å opprettholde dagens gode standard både som arbeidsplass og i tjenestene som utføres er det behov for mellomledere på hvert av husene. Samarbeids/bruker-råd for sykehjemmet Som støtte til driftsansvarlige ved sykehjemmet og for å oppnå økt kontakt og forståelse/samarbeid mellom driftsansvarlige og pårørende bør det opprettes et samarbeidsutvalg som kan drøfte valg og prioriteringer i utviklingen av sykehjemstjenestene. Dette vil kunne være like nyttig for omsorgstjenestene som samarbeidsutvalg/foreldreutvalg er for skolesektoren. Oppsøkende virksomhet (trygghetssykepleier/seniorkontakt)

4 Det er allment kjent at det foregår vold i nære relasjoner rettet mot eldre. Det er også slik at en del pensjonister ikke tar det nødvendige initiativ til å bruke de mulighetene som finnes for å komme seg ut av isolasjon og ensomhet. De blir sittende alene, ofte med dårlig trivsel og/eller dårlig kosthold. De kan da også bli uten tilgang til praktiske hjelpemidler og råd, som kan gjøre det lettere å klare seg på egen hånd. Dette går ut over helsa, og noen blir hjelpetrengende i større grad, og tidligere, enn nødvendig. Oppsøkende virksomhet kan fange opp behov for hjelp, gi økt livskvalitet, og bidra til at flere klarer seg uten omfattende omsorgstjenester fra kommunen. Stilling som seniorkontakt, som også er omtalt som trygghetssykepleier, må snarest bemannes med en kvalifisert person som gjennom oppsøkende virksomhet kan formidle veiledning og informasjon om trygghetstiltak, muligheter for hjelp og støtte og informasjon om inkluderende kulturaktiviteter. Det er viktig å få kontakt med personer som av en eller annen grunn er utrygge, er blitt passive, isolerte, eller som er utsatt for vold, slik at disse kan komme ut av den situasjonen de befinner seg i. Det er viktig å få oversikt over de helseutfordringene som finnes, som igjen kan gi bedre grunnlag for målrettet forebyggende helsearbeid. Legge enda bedre til rette for frivillig innsats til de som trenger en hjelpende hand og/eller sosial kontakt Ås eldreråd forventer at en stråks stårter årbeidet med å få på plåss aktivitetshus/frivillighetens hus sentralt i Ås sentrum, dvs. flerbrukshus og ungdomshus som foreslått av frivilligsentral, frisklivsentral og NAV- Ungdomsteam. Aktivitetssenter og Flerbrukshus med Ungdomshus, er et folkehelseprosjekt med en fantastisk mulighet! Det vil skape møteplasser og legge til rette for kontakt mellom generasjoner, legge til rette for frivilligarbeid og kontakt med hjelpetjenester. Enklere tilgang til NAV vil gi flere ungdommer tilgang til arbeidslivet. En vesentlig målsetting med samhandlingsreformen er økt helsefremmende innsats. Dagens samfunn krever en aktiv tilrettelegging dersom alle skal finne seg til rette og oppleve en meningsfylt og trivselsskapende hverdag. I Ås kommune finnes det godt begrunnete forslag fra de som arbeider med slik aktiv tilrettelegging. Forslag som det vil gi stor gevinst å følge opp. Bl. a. forslagene om Flerbrukshus og Ungdomshus sett i sammenheng. Disse hver for seg og også sett i såmmenheng med åndre helsefremmende aktiviteter i kommunen vil gi store gevinster på helse- og rehabiliteringsområdet, og gi meningsfull tilværelse for personer i alle aldre som trenger hjelp eller litt støtte til å komme videre i livet eller få en mer

5 helsefremmende livsstil. Dette ville spare kommunen for mange millioner i redusert behov for reparerende eller pleiende tjenester. En kan grovt regne med at kommunen vil spare 1 million i årlige kostnader for hver person som ikke trenger heldøgns pleie og omsorg eller for hver person som ikke faller utenfor arbeidslivet. Med den befolkningsutviklingen vi ser, vil aktiv satsing sannsynligvis gi gevinster i 100 mill-klassen. Ved en samlokalisering av Frisklivssentral og Frivilligsentral får vi et møtepunkt for de som kan hjelpe andre, og de som trenger hjelp og en arena for selvhjelpsgrupper og frivillige. Vi vil få et sted der en får kontakt til forebyggende helsetjenester og hjelp til endring av livsstil for bedre helse. Det vil gi tilgang til aktiviteter som legger til rette for et inkluderende sosialt fellesskap og trivsel. Et sted å møtes som kan skape tilhørighet og mestringsfølelse. Det er erfart at det er mange ensomme i Ås. Med tilbud for ungdom inkludert vil det bli lett å møte NAV, og lettere for ungdom å komme i kontakt med og få hjelp til å mestre problemer og få tilgang til arbeidslivet. Et eget hus vil gi dugnadsfelleskap og skape lavterskel- og lavkostnadstilbud. Vi vil få en møteplåss som legger til rette for såmårbeid NAV, Frivilligsentrål, Aktiv på dågtid, Enhet for rus og psykisk helse og annet forbyggende- og helsefremmende arbeid. Et drop-inn- sted, med plass for veiledning for eksempel til jobbsøknader, plass for kurs, ideskaping og tiltak. Samarbeidspartnere vil kunne være bibliotekene med lokaler for kurs og aktiviteter og veiledning i å finne kunnskaper om aktuelle tema, og eldresentrene med samarbeid om aktiviteter og drift. Inn i dette bildet vil en oppsøkende trygghetssykepleier være et fåntåstisk supplement med info om tilbud og muligheter for å unngå ensomhet, og for å avdekke ulykkesrisiko og vold. Det er krevende å drifte ideelle organisasjoner. I flerbrukshuset kan frivillige organisasjoner få plass til sine aktiviteter og hjelp til administrasjon. Eldrerådet går imot reduksjon av støtte til Ås seniorsenter. Begrunnelse: Eldresentrenes betydning som forebyggende tiltak når det gjelder den mentale og fysiske helsen, og kulturelle og sosiale aktiviteter, som alt bidrar til et best mulig liv, er nå allment kjent og akseptert. Dette utsetter behovet for mer kostbare hjelpetiltak som for eksempel legehjelp, omsorgsboliger og sykehjem.

6 Eldresenter og seniorsenter er gode eksempler på frivillig innsats som fremmer trivsel og gjør flere i stand til å klare seg lenger på egen hånd. Moerhjemmets venner, Lions, Rotary, Røde kors besøkstjeneste og Livsglede for eldre er eksempler på viktig frivillig innsats som øker trivsel og livskvalitet. Gjengen som sørger for ved til å varme seg på om vinteren er et annet eksempel. Men det finnes behov i tillegg til dette, for sosial kontakt og for frivillige hjelpetjenester som de kommunale tjenester aldri vil ha mulighet til å omfatte: Kaffebesøket, turkameraten, blomsterbedet, aktivitets- og kulturarrangementer, snømåking, gressklipping, transport, osv. For å legge til rette for frivillig innsats til de som trenger en hjelpende hånd må handels- og aktivitetssentrum inneholde et naturlig møtested det er trivelig og nåturlig å oppsøke. Til dette trenger vi Frivillighetens hus. Det bør satses på frisklivssentralen som et samlingspunkt, der eldre blant annet kan få muligheter for å drive med idrett og annen aktivitet. Tverretatlig folkehelsetiltak under ledelse av enhet for folkehelse og frivillighet Ås eldreråds vedtak/ uttalelse : Vedr. folkehelsearbeid etablering av Frisklivssentral i Ås kommune Ås eldreråd ser på etableringen av Frisklivssentral som en spennende satsing i folkehelsearbeidet i Ås kommune. Vi mener den sterke understrekingen av samarbeid lover godt for å oppnå resultater. Allerede i stortingsmeldingen blir det pekt på viktigheten av tverrsektorielt samarbeid og vi viser til vår tidligere anbefaling vedr. arbeidet for folkehelse: Det må gis gode nok årbeidsvilkår, pråktisk og økonomisk, for enhet for folkehelse og frivillighet til at denne enheten ut fra kompetanse på forebyggende og helsefremmende virksomhet kan få tatt initiativ til og få gjennomført tiltak som fremmer folkehelsen. Tiltak i andre enheter i kommunen må koordineres gjennom enhet for folkehelse og frivillighet slik at folkehelsearbeidet samlet gir en best mulig positiv utvikling. Det blir viktig å få til et tilbakemeldingssystem for resultater som kan bekrefte at Frisklivssentralen fortjener sin plass i Helse- og omsorgstjenesten. I forbindelse med informasjon om tjenestene mener Eldrerådet at det er viktig å få i gang den vedtatte stillingen som seniorkontakt. Vi mener stillingen bør plasseres i enhet for folkehelse og frivillighet og bl.a. ha samarbeid med Frisklivssentralen. I tråd med utviklingen vedr. folkehelsearbeidet i Ås kommune mener vi det vil være formålstjenlig å vurdere om stillingen som seniorkontakt utvikles i retning av en helsekontakt som i tillegg til å ta kontakt med eldre, også kan

7 bidra med oppsøkende virksomhet til andre innbyggere i Ås som Helse- og omsorgstjenesten oppfatter det vil være ønskelig å ta kontakt med. For å få best mulig utbytte av det arbeidet som allerede utføres og for å styrke dette, må helsetiltak fra ung og frem til moden alder sees i sammenheng. Forebyggende tiltak, f. eks. vedr. livsstilsykdommer, vil ha stor betydning for livskvalitet for den enkelte og for behovet for omsorgstjenester fra kommunen. En forpliktende plan for et levende Ås sentrum (trivsel) Tilhørighet og fellesskap gir grunnlag for trivsel. Tilhørighet og innsats i frivillig arbeid henger sammen. Trivsel og helse henger sammen. Tilhørighet og trivsel blir dermed avgjørende for hvor store omsorgstjenester som vil kreves av Ås kommune. Det vil da også være avgjørende for med hvilken kvalitet Ås kommune makter å gjennomføre sine omsorgstjenester. For å styrke og beholde trivsel og tilhørighet må vi ha et sentrum i kommunen med et godt samspill mellom kommunale og private tjenester og frivillighet. De største mulighetene for å skape fellesskap som inkluderer alle innbyggerne i kommunen, er et sentrum som levendegjør en felles identitet og som det gir en positiv opplevelse å oppsøke. Avgjørende for å ha et slikt sentrum er at det finnes nødvendig mangfold i servicetilbud og kulturell aktivitet. Ås sentrum har et stort kulturtilbud og med nyoppusset kulturhus en mulighet til å utvikle dette videre. Vi må i tillegg ha et bredt servicetilbud som gjør Ås sentrum konkurransedyktig som et uformelt og allsidig møtested for alle, der alle aldre treffer på hverandre. I vår tid er dette handelshuset / handelssenteret. Uten handelssenteret med butikker for det mangfold av varer som dagens samfunn krever mikset sammen med kafeer og gangarealer, vil kommunesenteret mangle det nødvendige mangfold for å bidra til å fremme tilhørighet. I den områdereguleringsplanen som nå skal utarbeides for Ås sentrum må det sikres god fremkommelighet for fotgjengere av alle varianter, godt tilrettelagt parkeringsmulighet for innkjøring til sentrum, og et handels- og aktivitetssentrum med stort mangfold. Bruken av resterende, og etter hvert svært begrensede, arealer i Ås sentrum må styres av kommunen etter en helhetsplan som ikke fravikes. En overordnet målsetting må være et godt boligområde for folk i alle aldre, med alle relevante tjenestetilbud og god og trygg fremkommelighet for alle. I planarbeidet for Ås sentrum, ber rådet om at det legges til rette for kjøpesenter, hotell og god sammenknytting mot NMBU.

8 Eldrerådet viderefører rådets innspill fra 2012 med ønske om et rekreasjonsområde tilpasset eldre og støtter samtidig opp om kommunalt råd funksjonshemmedes forslag fra 2012 om turstier for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Eldrerådet mener at det bør være et sammenhengende friluftsareal/parkområde mellom rådhusplassen, rådhusparken og Ekornskogen. Eldrerådet ønsker et svømmebasseng i Ås sentrum. Eldrerådet vil sterkt påpeke at det viktigste trafikksikkerhetstiltaket i tettbebygde strøk er opphøyde gangfelt, godt merket og med god belysning. Planlagte. At det konkretiseres en plan for møteplasser og kollektivtilbud for å komme til møteplassene