Namdal og Nord -Trøndelag. 30.mars 2015

Transkript

1 Namdal og Nord -Trøndelag 30.mars

2 Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag Strandveien 22B, 7713 Steinkjer Tlf E-post: Heimeside: Ansatte Tlf. Solrun Kolstad Ingrid Gauslaa Jørn Brønstad Toril Skogaker Holm Bård Næss Heidi Rohde Jon Olav Forbord Ann-Elin Hunnestad Idun Bratberg, (permi) Vegar Brenne Marita Holte Dagunn O Moum Eva P. Hedegart Ivar Vatn Terje Svarva Tonje Aspeslåen Stjørdalskontoret Snåsakontoret Likontoret Frostakontoret Norsk Landbrukrådgiving Namdal Servicebygget, Ranemsletta, Overhalla Tlf Postboks 43, 7864 Overhalla E-post: [email protected] Heimeside: Borgny K. Grande Heidi L. Hasselvold Jostein Hildrum Kitt Aspnes Odd Fuglum Odd Gisle Vie Per Helge Haugdal Svein Erik Fiskum Eivind Leksås Asbjørn Bjerkan Margrethe Volden (perm) Torhild Bryhn Trond Petter Ristad Ytre Namdal-kontoret: Grongkontoret: Høylandet-kontoret: E-postadresser til våre ansatte: [email protected] Ansvarleg redaktør Heidi Rohde Innhold Side Sjekka sprøytebeviset ditt? 2 Nye ansatte/innleide 3 Det store dilemmaet - 2 eller 3 slåtter? 4 Transportkostnader i grovfôrproduksjon 6 Problemugras i korn uten gjenlegg 8 Sortstilpasset gjødsling til potet 10 Avlingspotensiale i eng med ulik alder 12 Meitemark er bra for jorda! 14 Byggeplaner? Endringer i BU-ordningen. 15 Ikke lenger krav om miljøplan -nye regler 16 Unngå plantevernmiddel inne i traktor! 17 Info om NLR HMS og MRSA 18 Vårhvete eller våroljevekster? 21 Våroljevekster etterspurt i markedet 22 Vårrybs ga 100kg meravling året etterpå år med vårhvete -stabile avlinger 25 Grønn vekst - mer potet, grønnsaker og bær 26 God beitedrift for god lammetilvekst 28 Svovel til økoeng? 30 Best på kompetanse på byggrådgiving 31 Ugrasbekjempelse i eng -anbefalinger Funksjonstest av åkersprøyter 35 Sjekka sprøytebeviset ditt? Absolutt siste kurs i fornying av sprøytebevis I påvente av Mattilsynets nettstudium for oppdatering av sprøytebevis, har vi arrangert mange oppdateringskurs denne vinteren. Det nye omtalte nettstudiet vil tidligst være klart etter påske. Etter at vi er ferdig med de fleste kursene, har vi likevel mottatt mange henvendelser, så vi har satt opp et siste kurs denne våren (i tillegg til de planlagte): Ons 8. april, Meråker, Kommunestyresalen, kl 9:00-16:00 Ons 15.april Mære Landbruksskole, lesesal kl 9:30-16:00 (siste kurs denne våren) Pris: kr 1600 for medlem. Kr 2100 for ikke medlem Påmeldingsfrist en uke før. Bruk påmeldingskjema, slik at vi får alle opplysninger på plass med en gang. Ligger på vår hjemmeside; Evnt. til Heidi Rohde på e-post: [email protected] eller tlf

3 Ny ansatt i NLR Namdal Eivind Leksås, NLR Namdal Mitt navn er Eivind Leksås, jeg er 36 år gammel og kommer fra Grong. Fra 2.mars 2015 er jeg ansatt som rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving Namdal. Jeg har kontorsted på landbrukets fagsenter i Overhalla. Mine oppgaver vil bli forsøksfeltene i regionen, jordprøvetaking, gjødselplanlegging, prosjektarbeid og etter hvert mer rådgiving. Jeg er født og oppvokst med gård som nærmeste nabo. Med ammekyr og sau som hovedproduksjon i tillegg til gris, høns, geit og kanin innimellom. Her har jeg fått deltatt i alle ledd opp igjennom årene og interessen for landbruk og utmark har alltid vært tilstede. Etter naturbruk på videregående skole i Barlia ble det utmarksstudier ved høgskolen i Hedmark, Natur- og kulturminneoppsyn på Finsås og praktisk pedagogikk på Levanger. Har blant annet jobbet som lærer ved Namdal folkehøgskole og Grong videregående, mekaniker ved Grong bilservice og mastemontør i Relacom. Har vært så heldig å funnet og flyttet sammen med odelstaus med laksvald og «skurtrøsk», så interessen for kornproduksjon har i det siste blitt enda større. Jeg ser frem til å bli godt kjent med dere medlemmer og være til hjelp for dere. Det blir mange nye arbeidsoppgaver det første året som jeg gleder meg til å starte på. Innleid på hydrotekniske tiltak i NLR NT Etter at jeg ble pensjonert fra fylkesagronomjobben til jul, har NLR-NT engasjert meg for å drive planlegging av hydrotekniske tiltak og informasjon om dette. Litt om meg sjøl: Etter å ha gjort unna teknisk linje på Landbrukshøgskolen i 1973, var jeg fram til 1980 ansatt i Det norske jord- og myrselskap for å undersøke og planlegge drenering og dyrking i Trøndelagsfylkene. Fra 1980 til 1993 var jeg jordbrukssjef i Verdal, og fra 1993 og ut 2014 ansatt ved landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, hvor jeg hadde fagansvar for bl.a. miljøtilskuddsordningene. Privat: Har bodd på Rokneshøgda øst for Levanger sia 1976, er bestefar til to, og trives med min nyervervede pensjonstilværelse. Men ikke mer enn at jeg synes det er fint å kunne bidra litt i «Forsøksringen». De siste par åra har det vært tilskudd til drenering av dyrka mark, noe som har ført til større oppmerksomhet omkring de større avløpa. En del av disse er gamle, og dermed ofte underdimensjonerte eller skadet, og bør skiftes ut. Utbedring/fornying av slike løp kan det gis tilskudd gjennom SMIL-ordninga. I de jobbene jeg har hatt har jeg fått brukt min kunnskap og interesse for jord og vann, og nå synes jeg det er fint at denne kompetansen kan brukes Audun Grav er engasjert av NLR NT for planlegging av hydrotekniske tiltak og å drive informasjon om temaet gjennom Norsk Landbruksrådgiving til å drive informasjon og planlegging av slike hydrotekniske tiltak. Henvendelse om besøk for gode råd og planlegging kan gå til Norsk landbruksrådgiving Nord-Trøndelag eller direkte til meg ( ). Hilsen Audun Grav 3

4 Det store dilemmaet - 2 eller 3 slåtter? Trond Petter Ristad, NLR Namdal Våren har vært i full anmarsj lenge i praksis hele mars måned, og mye tyder på at vekstsesongen får en tidlig start. Det er grønt gras flere steder og veksten er i gang. Vi har allerede fått flere spørsmål om det bare er å komme i gang med spredning av husdyrgjødsel på enga, nå i midten av mars. Samtidig har vi fjorårets vekstsesong friskt i minne, som ble den varmeste på mange år. Hvordan tilpasser vi engdyrkinga til dette? Skal vi tilnærme oss 3 slåtter i større grad? Strategiske valg i grovfôrdyrkinga Vi har over tid løftet opp temaet strategisk grovfôrdyrking på fagmøter og i møte med enkeltprodusenter. Har vi en plan eller strategi på hvordan vi skal utnytte engarealene godt nok? For å være litt generell, er vi i en situasjon der dyretallet og melkekvotene på melk- og kjøttbrukene øker mer enn tilgangen på areal. Behovet for å ta ut mer avling per dekar blir større og viktigere. Alternativet med jordleie langt unna fjøset er antageligvis ikke bærekraftig over tid. Innkjøp av fôr er et sjansespill, særlig hvis ønsket om høgt grovfôropptak og god fôrutnyttelse er viktig. Er ei endring av slåtteregimet å gå over fra 2 til 3 slåtter ei tilnærming til å utnytte egne arealer bedre? Utprøving av lovende timotei- og raigrassorter i frøblandinger, i Grong. Frøblanding Frøblanding 1. sl. 9.jun Avling 1.engår, kg TS/daa 2. sl. 31.jul 3. sl. 23.sep Total Hundegras Frisk Hundegras Laban Spire Surfôr Pluss Fia og Trygve Hundegras Frisk + Spire Surfôr Fia og Trygve Avling 1.engår, kg TS/daa 1. sl. 14.jun 2. sl. 29.jul 3. sl. 10.sep Total Spire Surfôr Pluss (60% Grindstad, 10% Fia, 20% Fure, 10% Lea 60% Lidar, 10% Fia, 20% Fure, 10% Lea % Switch, 10% Fia, 20 % Fure, 10% Lea % Grindstad, 10% Figgjo, 20% Fure, 10% Lea % Grindstad, 10% Trygve, 20% Fure, 10% Lea Timotei: Grindstad, Lidar, Switch. Raigras: Fia, Figgjo, Trygve. Engsvingel: Fure. Rødkløver: Lea Hundegras og/eller flerårig raigras i blandinger til hyppig høsting på Fosnes Hundegras Laban + Spire Surfôr Fia og Trygve God overvintring (som forventet) første året, store avlinger og få forskjeller mellom frøblandingene i begge feltene. 2. engår blir mer interessant, og feltene vil omtales mer etter hvert Denne artikkelen gir ikke svaret, men gir noen betraktninger om temaet. Både i NLR Namdal og NLR Nord- Trøndelag har vi flere forsøksfelt på gang der utprøving av lovende raigrassorter og frøblandinger for hyppig høsting utprøves. Resultatene fra første engår er ikke det mest spennende i den sammenhengen. Vi fikk god overvintring (som forventet), store avlinger og få forskjeller mellom blandingene i begge feltene. Hvordan utviklinga blir i andre og tredje engår blir svært interessant, og vil bli omtalt når resultatene er klare Vekstsesongen 2015 Bestem deg for strategi nå! Etablert eng: Med utsikter til en tidlig vår, og dermed tidlig vekststart kan utgangspunktet for å ta 3 slåtter være gode. Hvilken frøblanding du har brukt og den faktiske artssammensetninga etter vinteren legger føringer for hvordan enga skal håndteres i år. Vurderer du 3 slåtter bør enga helst inneholde noe flerårig raigras, og en stor andel timotei. Har du sådd ei frøblanding med nordnorske sorter (Spire Surfôr Vintersterk eller Strand nr. 10 for eksempel), kan gjenveksten utover seinsommeren avta såpass mye at det vil bli en begrenset/irriterende 3. slått. Poenget er at du tar valget om 2 eller 3 slåtter i gjenleggsåret altså hvilken frøblanding du bestemmer deg for å bruke. Tidlig slått er viktig for å utnytte vekstsesongen godt, og sikre seg god nok gjenvekst 4 etter 2. slåtten før en kommer for langt ut i september. Å basere seg på mye 3. slått seint i september vil stort sett bare skape utfordringer. Dette gjelder stor risiko for sundkjøring på blaut jord, dårlig/ingen fortørk og ikke minst liten plantevekst utover høsten spesielt for timoteien. Gjenlegget: Faller valget på et 3 slått system bør man velge ei frøblanding som inneholder minst 10 % flerårig raigras (Spire Surfôr Pluss 10 eller Strand nr. 15), eller blande inn dette selv i ei timoteibasert frøblanding. Det vil i praksis si at frøblandinger som Spire Surfôr Vintersterk, Spire Surfôr Normal, Strand nr. 10 eller Strand nr. 14 ikke er egnet i et planlagt 3-slåttsystem. Spire Surfôr Normal og Strand nr. 14 vil riktignok kunne gi noe mer gjenvekst etter 1. og 2. slåtten, men de vil normalt ikke gi ei god 3. slåttsavling i normale år.

5 Men, unntakene får vi oftere og oftere, og mange opplevde gode avlinger på 3. slåtten i fjor, grunnet tidlige 1. og 2. slåtter. 1. engår: Som vist i tabellene på forrige side, er det god overvintring av raigraset (og dels hundegraset) første vinteren etter gjenlegget. Dette tilsier at raigras/hundegras-dominerte frøblandinger skal høstes 3 ganger 1. engår. Raisvingel overvintrer også godt. Risiko og risikovurdering Risikoen ved å øke slåtteintensiteten består av flere elementer som skal vurderes. Flerårig raigras og hundegras har dårligere overvintringsevne enn de tradisjonelle grasartene som timotei og engsvingel. Vår erfaring er at raigraset ser ut til å ha en bedre evne til å takle vinteren når den er sådd i blanding med andre arter, f.eks. timotei og engsvingel. Vi anbefaler derfor å bruke f.eks. frøblandinger som Spire Surfôr Pluss 10 og Strand nr. 15, eller blande inn ønsket mengde raigras i Spire Surfôr Normal eller Strand nr. 14. Dette vil sikre lengre varighet på raigraset, og ikke minst være en aldri så liten forsikring om vinteren blir for tøff. Da vil gjerne timoteien og engsvingelen buske seg ut og ta over plassen etter raigraset. Timotei og rødkløver er arter som ikke er godt tilpasset intensiv drift, så regn med kortere varighet på enga på grunn av tyning av kløver og timotei, samt at en tøff vinter kan tynne ut raigraset. Tidlig på våren kan en tro at raigraset ikke har overvintret, men ofte vil en se at raigraset sakte men sikkert kommer. Derfor vil raigraset først dominere på 2. og 3.slåtten Hvor mye skal en satse? Erfaring og lokalklima spiller alltid inn som viktige faktorer her. Holder du til i en klimasone med varierende overvintring (f.eks. store deler av Namdalen), skal du ikke satse for høyt. Vil du prøve ut mer intensive frøblandinger prøv det på den beste jorda, med best arrondering, veldig gjerne hellende og sørvendt areal. Jord som ligger lengst unna bør unngås, da 3 slåtter også fører til mer kjøring av høstet fôr og gjødsel. En grei tommelfingerregel kan være at du skal tåle at arealet går ut til neste år, uten at du blir «fôrlaus». Flere slåtter krever at ting må gjøres tidligere enn før. 1.slåtten kommer i første halvdel av juni, og 2.slåtten i siste halvdel av juli. Bruker du Hundegras skyter den ca dager før timoteien. Med ei blanding av raigras, som skyter seinere, kan kvaliteten opprettholdes noe lengre før en tar slåtten. Det store dilemmaet Med tidligere vår, har vi over år fått en lengre vekstsesong. De tradisjonelle frøblandingene basert på timotei, engsvingel og rødkløver er solide, overvintrer godt og gir gode avlinger forutsatt god drift. Men, vi ser oftere og oftere i et 2 slåttsystem at en god del av vekstsesongen gjenstår når andreslåtten er i hus i tida fra 25. juli til 10. august. 1. og 2. slåtten har også en tendens til å komme tidligere, litt på grunn av klimaet, men også på grunn av ønsket om bedre fôrkvalitet. Det blir dels mye gjenvekst som ikke høstes eller en litt for liten avling om en velger å ta 3. slåtten. Samtidig erfarer vi at fôrbehovet øker på den enkelte gård, og dermed øker kravet til avling per arealenhet også. Da kommer spørsmålet: Hvordan utnytte vekstsesongen bedre? Enn så lenge viser vi til vurderingene i denne artikkelen. Samtidig mener vi absolutt at i enkelte distrikt er det opplagt mindre risiko og stort potensial til å utnytte sesongen bedre, og derigjennom øke avlingene med å fase inn litt flerårig raigras, hundegras eller raisvingel. I områder med usikker overvintring spesielt, skal timoteiblandingene være basis, men prøv gjerne ut ei blanding med f.eks. ca. 10%-15% raigras og ta 3 slåtter på et begrenset areal. Videre er det håp om at planteforedlinga gir oss sorter som blir enda mer vintersterke. Nedenfor er noen bilder tatt 28. mai 2013, som ble en tøff vinter for graset og kløveren i hele fylket Det er håp! Figgjo flerårig raigras Fagerlin flerårig raigras Fia flerårig raigras Figgjo og Fia er sorter vi kjenner fra før som markedssorter, mens Fagerlin ikke er en markedssort. Overvintringsevnen ser i hvert fall svært interessant ut. 5

6 Transportkostnader i grovfôrproduksjon Per Helge Haugdal, NLR Namdal Kostnaden med å produsere grovfôr er et aktuelt tema for tida. Mange beregninger viser at når en tar med alle kostnadene som er forbundet med grovfôrproduksjonen, både maskinkostnader og bruk av egen arbeidstid i tillegg til gjødsel, såfrø, plast m.m, blir grovfôret heller dyrere enn kraftfôret. I prosjektet «Aktive bønder framtidas leilendinger?» har vi rekna litt på dette. Vi finner at samla grovfôrkostnad (sjølkost) på gjennomsnittsbruket ligger i overkant av kraftfôrkostnaden, men vi får jo et arealtilskudd for grovfôr på i størrelsesorden 60 øre pr FEm. (sone 4) eller 1 kr pr FEm (sone 5) og når vi skriver ned grovfôrprisen med arealtilskuddet blir nok grovfôret for de fleste billigere enn kraftfôr. Når prisforskjellen mellom kraftfôret og grovfôret er så liten blir det viktig å ha fokus på faktorer som fordyrer grovfôrproduksjonen. Det dyreste grovfôret kan fort bli dyrere enn kraftfôr, og er det da noe poeng å legge opp til maksimalt grovfôropptak? Kr./FEm Kostnaden med å frakte fôr fra jordareal til driftsbygning og gjødsla i retur kan gjøre store utslag her. Kostnaden kan være vanskelig å beregne, fordi forskjellige bruk har svært ulike utgangspunkt vedr.: Hvor lange avstander må fôret / gjødsla transporteres? Ligger arealene samla sjøl om avstanden er stor? Hva slags utstyr disponeres i dag, - blir det behov for investeringer i nytt utstyr dersom nye arealer skal tas i bruk eller kan en håndtere det med utstyr en allerede har? Hvilken pris er det riktig å regne på arbeidskraft brukes innleid arbeid til en kjent timepris, eller brukes egen arbeidskraft som eventuelt har en alternativ verdi? En generell regel vil være at jo lenger transportavstanden er, dess mer er det å spare på å kjøre med store lass. Blir avstandene lange nok vil innleie av lastebiltransport være billigere enn å kjøre med traktor. Blir avstandene for store, blir totalkostnaden med grovfôret så stor at det blir billigere å auke litt på kraftfôrandelen i fôrrasjonen istedenfor å produsere grovfôr på arealet som ligger lengst unna. Disse eksemplene kan belyse dette nærmere: Valg av grovfôrmekanisering Ei moderne lessevogn med m 3 kapasitet kan inneholde gras som tilsvarer 8-9 rundballer. En stor rundballehenger for traktor tar ca 18 baller. Transport med lastebil / tømmerbil gjør det mulig å kjøre baller pr lass. Ei sammenligning mellom disse alternativene er lagt inn i figur 1. Figur 1: Transportkostnader fôr I figuren er det kun lagt inn marginale kostnader på traktor, lessevogn og rundballehenger 200 kr pr time i pris for eget / leid arbeid, dieselforbruk kr 100, slitasje og vedlikehold kr 60 pr time. Avskrivninger og renter er ikke tatt med. Det må absolutt tas med dersom det ene alternativet utløser behov for ei investering. Leie av lastebil er lagt inn med reell leiepris. Med disse forutsetningene blir transportkostnaden mest gunstig for lessevogna inntil ca. 3 km, rundballehengeren inntil ca. 20 km, og innleie av lastebil blir billigst over 20 km. Hvor langt kan en kjøre husdyrgjødsel? Tilsvarende er det vist et eksempel som viser transport av husdyrgjødsel med de samme grunnforutsetningene som ovenfor; marginale kostnader på eget arbeid, traktor og gjødseltank, ingen avskrivninger og leid lastebiltransport med reelle priser ved innleie. Uttrykksfulle rundballer. Foto: Jarl Rehn-Erichsen / Scanpix Mont 6

7 Figur 2: Transportkostnader husdyrgjødsel Kr./FEm Figuren viser at leid lastebil kan bli noe billigere enn egen transport, men det forutsetter at bilen kan kjøre til et mellomlager. Dersom en ikke har det, må eventuell investering i gjødselkum legges inn i tillegg. Gjødselverdien av husdyrgjødsla kan ved vanlig grasgjødsling i Trøndelag ligge på kr pr tonn. Dette tilsvarer øre pr FEm. produsert fôr. Figuren viser at når kjøreavstanden passerer 15 km blir transportkostnaden større enn gjødselverdien enten en kjører med eget utstyr eller leier inn lastebil. Den store utfordringa med større avstander mellom driftsbygning og grovfôrareal er kostnaden med å transportere gjødsla. Rundballer kan kjøres mange mil til en akseptabel pris dersom en får ballene på lastebil eller tømmerbil, men den gjødsla som skal tilbake utgjør så store volum at transportkostnaden med stor sannsynlighet blir betydelig større enn verdien av gjødsla når en må kjøre mer enn km fra fjøs til jord. Et poeng som er svært viktig oppe i dette, er at når vi auker størrelsen på lessevogner og gjødseltanker for å redusere transportkostnaden, auker vi også risikoen for skadelig jordpakking. Spesielt kan det være kritisk når vi samtidig setter bort arbeidet til entreprenører, dersom vi ikke har god nok styring på at det ikke kjøres under ugunstige forhold. Tapspotensialet her vil være mye større enn de kronene vi eventuelt kaster bort på dekk og diesel! Mer leiejord gir utfordringer på transportkostander av fôr og gjødsel. Her er transporten sikret med en smart surrestropp for transport av rundballer, -TMstroppen. Den passer like godt til transport med lastebil som med traktor. 7

8 Problemugras i korn uten gjenlegg Ingrid Gauslaa, NLR NT Gjør en innsats mot problemugras Ta utgangspunkt i fjoråret og lag en strategi for årets ugrasbekjemping. Hadde man spesielle problemugras, så er det kanskje aktuelt å sette inn et støt mot disse. Strategien er tidlig sprøyting mot tunrappen, og sen sprøyting mot rotugras. Ordinært frøugras kan kombineres med et av disse tidspunktene, men det er umulig å bekjempe tunrapp og rotugras i samme runde. Har en ikke spesielle problemugras bør sprøytinga skje når ugraset har kommet opp. Er ugraset smått kan en bruke lave doser, men blir det stort må det mer krutt til. Vurder også behovet for resistensbryting. Ta tunrappen tidlig Grasugras har blitt mer vanlig. Ikke bare i vendeteigene, men den sprer seg innover åkeren. Ønsker en å ta et krafttak mot tunrapp bør en være tidlig ute, helst når tunrappen kun har 1-2 blad. Da kan en bruke relativ lav dose med god effekt. Blir tunrappen større må en opp i dose for å få dem samme virkning. Effektive midler mot tunrapp er Hussar OD og Hussar Tandem. Husk at en ikke kan sprøyte mot tunrapp i havre. som en film over jord, og tar oppspirende ugras. Den har effekt i flere uker etter sprøyting, og gjør at en får god effekt på frøugras også ved veldig tidlig sprøyting. For at jordherbicidet skal virke godt må det være jordfukt ved sprøyting. Når en legger hånda på jorda skal den kjennes litt fuktig ut. Er det tørt, får en ingen effekt av jordherbicidet og risikerer dårlig effekt mot frøugras. Er det doggfall kan en benytte seg av dette ved sprøyting med Hussar Tandem. Hussar Tandem med sine to ugrasmidler er en resistensbryter, brukt tidlig har Hussar Tandem også effekt på resistent ugras. Dosering mot tunrapp Bygg: 40-70ml fra kornet har 2 blad til begynnende busking, men så tidlig som mulig. Vårhvete og Høsthvete: 40-80ml fra kornet har 2 blad til begynnende strekking, men så tidlig som mulig. Skal alltid blandes med Renol eller Mero. Dersom en har problem med anna grasugras som markrapp kan en i hvete blande med Atlantis (10-15g) med Hussar OD, da får en god effekt mot grasugras og frøugras. Effekt på ugras og korn. Virkningen av Hussar OD og Hussar Tandem på ugraset vises etter noen dager. Ugras sprøyta med Hussar OD gulner etter 5-7 dager for så å visne helt etter noen uker. Etter behandling med Hussar Tandem får ugraset hvite flekker etter 2-5 dager før det visner. Ugras som spirer etter sprøyting kan ha normal spiring for deretter å få hvitfarging før det visner. Tunrappen bør tas tidlig, helt ved 1-2 bladstadiet. Hussar OD Med Hussar OD kan en ta ugraset når det har kommet litt lenger, men det er en fordel å kunne ta det tidlig. Når tunrappen har 1-2 blad har kanskje ikke frøugraset kommet så langt, og Hussar OD virker kun på oppspirt ugras. Derfor brukes ofte Hussar OD som anna ugrasmiddel, men effekten mot tunrapp blir altså bedre om en tar det tidlig. Dosering mot tunrapp I bygg: 5-7ml. I vårhvete og høsthvete: 5-10ml. Skal alltid blandes med Renol eller Mero. Dersom en har problem med anna grasugras som markrapp kan en i hvete blande Atlantis med Hussar, da får en god effekt mot grasugras og frøugras. Hussar Tandem OD, jordfuktighet viktig. Dette er et relativt nytt middel, som inneholder Hussar OD pluss et jordherbicid. Her er det enda viktigere å være tidlig ute. Jordherbicidet har en interessant effekt ved at den tar ugras som spirer etter sprøyting. Jordherbicidet legger seg 8 Utfordringen for mange er effekten en ser på kornet. Kornet vil få noe av de samme symptomene som ugraset, i noe varierende grad knytta til dosering og klima. Lavdosemidlene gir ofte en gulning i kornet samt en viss vektstagnasjon, noe en ser dersom en har sprøyteglipp der kornet er både lengre og grønnere enn det som er sprøyta. Det blir hevdet at dette ikke gir avlingsreduksjon, men når kornet står i stampe i dagesvis kan en spekulere. Mange opplever dette spesielt med Hussar, og Hussar Tandem vil nok være i samme klasse, men med hvitflekker i tillegg. Ellers har vi sett kraftige effekter der Banvel har vært en blandingspartner, og kornet har flata helt ut. Særlig ser det ut til at enkelte byggsorter er følsomme. Tyra ser ut til å være tander, det samme gjelder for Iver. Helium kan kanskje også være litt følsom. Unngå å sprøyte når kornet er påkjent: Når kornet er stresset, for eksempel ved tørke eller vannmetta jord (dårlig jordstruktur). Ved store temperaturforskjeller på dag og natt. Det er bedre å sprøyte på stigende temperatur enn fallende Ved fare for nattefrost Ved rask vekst med dårlig utviklet rotmasse. Vær obs på Høye doser, sjekk max doser i ulike arter og sorter, ikke bruk mer enn nødvendig. Ved gode opptaksforhold. En kan da redusere dosen.

9 Ved blandinger med andre middel bør en sjekke etiketten. Enkelte blandinger er ugunstig på følsomme sorter. Rotugras (åkertistel, dylle) Er det dylle og tistel som sniker seg inn i åkeren bør en vurdere en innsats her. Da er tidspunktet et helt annet enn for tunrapp. Her er det en sen ugrassprøyting som er aktuelt, hvis tistel/dylle er cm høy. Da er kanskje kornet i slutten av buskinga eller senere. MCPA og Mekoprop er gode mot rotugras. Kombinert med CDQ eller Express får en også tatt frøugras dersom en vil ta alt i en sprøyting. MCPA vil ha minimum 12 grader, og kan være med i blandinger helt til kornet er på stadie 39 når flaggbladet er ute. Mekoprop kan erstatte MCPA i blandingen, den har også god effekt mot en del vanskelig frøugras og noe resistent ugras. Den kan sprøytes ved litt lavere temperaturer enn MCPA, rundt 8-10 grader. Problemet med Mekoprop er at den ikke skal brukes senere en Z32 (2 leddknuter), og helst før kornet har fått leddknuter. Derfor må en vurdere om ugraset er kommet langt nok. Det som er viktig er at ugraset er i god vekst. Så lenge det fins Granstar Power tilgjengelig, er det et godt blandingsprodukt med Mekoprop. Midlet kan brukes til og med utviklingstadiet 32, og ved temperatur over 8-10 o C. I tillegg er det en del begrensninger rundt sprøyteforhold, mer som ved bruk av Hussar preparater. Må ikke brukes på stressa planter, ved for store temperaturforskjeller på dag og natt, eller utsikter til nattefrost. Riktig sprøytetidspunkt er viktig for å få et godt og varig resultat. Sprøyting mot rotugras som ikke har kommet langt nok gir ikke like god langtidseffekt, middelet kommer ikke ned i rota siden saftstrømmen går motsatt vei (fra rot til blad), og det er stort sett bare det over jorden som blir borte. Sen sprøyting er en påkjenning for kornet, men av og til må en kanskje ta rotugraset, litt på bekostning av kornet. Da er det viktig med et godt resultat slik at en får en langvarig effekt av tiltaket. Dersom det er mulig vil flekksprøyting være mest skånsomt. Da kan en ta vanlig ugrassprøyting, og komme igjen senere med flekksprøyting mot rotugraset. Er det åkerkantene/ vendeteigene som har problemet med rotugras, kan en kanskje kutte ut sprøytinga der og ta en senere sprøyting mot rotugraset + frøugras. Problemet med å ha en vanlig ugrassprøyting før sprøyting mot rotugras er at en svir bladene på rotugraset i første runde. Dermed tar det lengre tid før rotugraset kommer i god vekst igjen, og en får optimal effekt av sprøytemidlet. En har altså flere valg når det gjelder sprøyting mot rotugras, der en må vurdere hva som er mest tjenelig og praktisk. To av alternativene har to sprøytetider mot ugras, men er kanskje mer skånsom mot kornet. Et alternativ har kun en kjøring, der en kanskje må regne med noe mer påkjennig på kornet. 1. Vanlig frøugrassprøyting + flekksprøyting med MCPA på et senere stadie 2. En kombinert sprøyting mot frøugras og rotugras på et stadie tilpasset rotugrasets utvikling 3. Inndeling av skifte i soner, som behandles separat (eks kantsone sen ugrassprøyting mot rotugras, resten av åkeren vanlig sprøyting mot frøugras) Resistent ugras Det lureste og billigste tiltaket er å hindre utvikling av resistent ugras. Unngå ensidig bruk av lavdosemidler flere år på rad. Bland i et middel som er resistensbryter, eller bruk middel som allerede er blandinger. Ally Class, Granstar Power, Hussar Tandem, Ariane S er alle resistensforebyggere. Vær oppmerksom på at mange av blandingspartnerne krever høyere temperatur enn lavdosemidlene for å få god effekt. Skal en få god resistensbryting bør temperaturen være minst o C ved sprøyting. Unntaket her er Ally Class og Hussar Tandem som har minimumstemperatur på henholdsvis 2-4 o C og 5 o C. Disse virker også på noen resistente ugrasarter. Blandinger med Mekoprop virker også mot en del resistent ugras. For å unngå resistens anbefales det å ha en resistensbryter kanskje hvert 3. år. Opplever en tendens til resistens bør en bruke middel som tar det resistente ugraset. Resistens kan opptre på to ulike måter, enten som en dårlig effekt mot enkelte ugras som middelet skal virke mot, og kanskje litt dårligere år for år. Den andre typen er fullstendig resistens, som oppstår plutselig og rammer raskt hele arealet. Gå i åkeren noen uker etter sprøyting, og vurder effekten av sprøytinga. Dersom effekten er litt dårlig må en spørre seg om en har brukt riktig middel og dosen er stor nok, om en brukte klebemiddel dersom det var påkrevd og om hvordan klimaet var etter sprøyting, før en kan konkludere med at en har resistent ugras. Er konklusjonene at det er resistent ugras bør en sprøyte en gang til med et effektivt middel, slik at ikke det resistente ugraset får frø seg. Denne artikkelen inkl fullstendige sprøyteplaner finnes på vår hjemmeside: Gå en tur i åkeren noen uker etter sprøyting og vurder effekten av sprøytinga 9

10 Sortstilpasset gjødsling til potet Jon Olav Forbord, NLR NT Ny kunnskap om sortstilpassa gjødsling Norsk potetproduksjon blir heile tida utfordra av import og kostnadsnivå. På matsida utgjer norskandelen litt over 60 % av omsettinga. Den største utfordraren er fransk Amandinepotet. Når det gjeld levering til fabrikk, i vårt område Hoff Sundnes, er utfordringa å få til ein kombinasjon av stor nok avling med god nok kvalitet og høgt nok innhald av stivelse. For å komme eit steg vidare vart det starta opp med nye gjødslingsforsøk i år, som ved hjelp av ny teknikk for hurtiganalyse av nitrat i plantesaft kan gi eit betre verkty for å styre N-gjødslinga i potet. Ustyret (LAQUA-twin) er produsert i USA og kan blant anna måle nitrat, kalium og kalsiuminnhaldet i plantesafta. Forsøksserien blir gjennomført i samarbeid med Bioforsk og Yara. I tillegg er noen av felta delfinansiert med BU-midlar. Det gjeld blant anna to felt i vårt område og eit felt i settepotet i Overhalla. Totalt var det 19 felt fordelt på 7 sortar. Sortane i våre felt var Asterix til mat og Lady Claire til chips. I Asterix er hovudutfordringa å finne eit opplegg for gjødsling som både gir stor nok avling, samtidig som modninga kjem i tide til å oppnå naturleg god modning. Lady Claire har heilt andre utfordringar. Her er det om å gjera å gjødsle sorten sterkt nok til å gi så stor avling som råd, samtidig som friteringsfarge og innhaldet av stivelse er rett til chipsproduksjon. Begge felta var plassert på Frosta, på sandjord kor det ikkje er bruka husdyrgjødsel dei siste åra. For alle ledda, utanom ledd 1, vart 75 % av N-gjødsla gitt ved setting, resten 25 dagar etter spiring. Felta ble i tillegg vatna så ofte som muleg. Uttaket av plantesaftanalysar starta 25 dg etter spiring og begge sortane vart gjødsla med 3, 8, 13, 18, 23 og 28 kg N/daa. Ved slutten av vekstsesongen, før opptaking, vises utfordringane veldig tydeleg. I feltet med Lady Claire var det berre dei aller sterkast gjødsla ledda det var noe grønt ris først i september. I Asterixfeltet er utfordringa heilt motsett, det var berre det svakast gjødsla leddet som hadde tydeleg modning. I leddet med 8 kg N var det så vidt ein kunne sjå teikn til vekstavslutting. Årets vekstsesong var minst like avvikande frå «normalåret» som 2013 sesongen. Men i år var det motsett. Medan 2013 hadde meir enn nok vatn, var det i år for lite i lengre periodar sjølv om begge felta vart vatna så mye som råd. Resultata som blir presentert må derfor ikkje trekkast etter håra. Dei representerer berre eit år. Før sikre konklusjonar blir trekt må ein ha fleire år. Asterix Det er likevel interessant å sjå litt på dei utslaga ein fekk i Vert for feltet var Olav Galtvik, Frosta, og feltet låg på godt oppgjødsla jord. Figuren for avlingsverdi er basert på gradering ved Hvebergsmoen potetpakkeri. Dette ble gjort for at alle tre felt i Asterix skulle vurderast rett. Som det går fram av figuren til venstre, varierer totalavlinga frå vel 5000 kg til vel 6000 kg pr. dekar. I tillegg er effekten på storleiksfordeling med. Basert på kvalitetsvurderinga på Hvebergsmoen potetpakkeri, vurdert om lag 6 veker etter opptaking, ble nettoverdien av avlinga størst med 13 kg N i Lady Claire Vert for feltet med Lady Claire var Janne Mette Valberg. Feltet låg på middels næringsrik sandjord med stort vatningsbehov. På grunn av hard kamp om vatnet med grønsaker, ble det i periodar litt knapp vassforsyning. Resultata frå årets forsøk gjeld derfor berre for i 2014, men gir truleg ein god peikepinn på kva for lei den framtidige rådgivinga på nitrogengjødsling til sorten vil gå. Av figuren på neste side med avling for gjødsling frå 3 til 28 kg N pr. dekar ser ein at det er god effekt opp til 23 kg N. I tillegg er det viktig å legge merke til at avlingsauken kjem i rett fraksjon, dvs. mellom mm. Når det gjeld nettoverdi av avlinga er det godt samsvar mellom avling og verdi. Verdisettinga av avlinga er gjort på bak- 10 Figur til venstre viser variasjon i avling fra 5000 til 6000kg.

11 Ledd Kg N/daa TS % 1 3kg N 27,1 2 8kg N 25,8 3 13kg N 25,4 4 18kg N 24,8 5 23kg N 24,4 6 28kg N 24,0 Tabell: Effekt av gjødsling på tørrstoffinnhald. Ved å trekke frå 7 %enheter får ein omtrentleg innhald av stivelse Bladsaftanalysar I begge felta ble det gjennom heile vekstsesongen regelmessig tatt ut bladprøver for plantesaftanalysar. Resultata er vist i dei to figurane nedanfor med kurver for kvart gjødslingsledd. Målet er at vi ved avslutting av prosjektet skal ha grunnlag for å lage ei øvre og nedre grense for kor verdiane bør vera på ei gitt tid etter spiring. Dermed vil ein få eit langt betre grunnlag for å vurdere nødvendige tiltak i form av delgjødsling eller ikkje, for å oppnå best muleg resultat av kvar enkelt sort. Det første uttaket er gjort 25 dg etter spiring, resten av uttaka er gitt som dagar i tillegg til dei første 25 dagane. Figur viser god effekt av N-gjødsling opp til 23 kg. grunn av kvalitetsvurdering ved Maarud. Som for Asterix og alle dei andre sortane som er med i prosjektet, er alle vurdert etter dei vilkåra som gjeld på det mottaket som har sortert prøven. Stiveles i Lady Claire Ved sida av avlingsutslaga for gjødsling, er det viktig å sjå på effekten av N-gjødslinga på tørrstoff og innhald av stivelse i ein sort som Lady Claire. Lady Claire er ein sort som generelt har litt lågt innhald av stivelse, og det er mange som har fått trekk i oppgjøret på grunn av det. I tillegg er det ei stor utfordring for Hoff-Sundnes med for lågt innhald. På bakgrunn av dei krava som gjeld til chipskvalitet, må innhaldet vera over 16 %. Resultata frå forsøksfeltet viser at N-gjødsling som venta har innverknad på tørrstoff og stivelse. Men innafor ei gjødsling mellom 13 og 23 kg N pr. dekar er ikkje nedgangen i vårt felt større enn 1 %. Ein nedgang som heller ikkje er statistisk sikker. Når det derfor innimellom kjem meldingar om store problem med enkeltparti, er det grunn til å tru at årsaken er meir samansett enn nitrogengjødsling aleine. 11 Basert på berre eit år er det ikkje grunnlag for å gjera dei djupsindigaste vurderingane. Men ein kan konstatere at kurvene for begge felta ser fornuftig ut og er i samsvar med det ein kunne vente etter rismengde og utsjånad.

12 Avlingspotensiale i eng med ulik alder Marita Holte, NLR NT Det er ikke noe nytt at avlingspotensialet på eng synker ved økende engalder. Ett gjenlegg vil gi mindre avling sett i forhold til ei 2-3 års eng, men på ett eller annet tidspunkt vil gammelenga gi mindre avling enn om det hadde vært gjenlegg. Det skjer stadig en utvikling av nye arter og sorter, i tillegg til nye gjødslingsnormer basert på forsøk. Dette burde kunne gi grunnlag for større avlinger. Men tall, fra bla Effektivitetskontrollen til Tine, viser at avlingene har stagnert de siste åra. Kanskje kan noe av forklaringen være et større bruk av entreprenører og dermed et mindre bevisst valg av høsting i forhold til optimalt høstetidspunkt. I fjellbygdene har klimaendringene, som i resten av landet, gitt en høyere høsttemperatur, noe som har ført til at det kan tas to slåtter også her. Dette kan føre til at graset blir høstet for tett opp mot vekstavslutning. Kombinert med for lav stubbehøyde er dette lite gunstig for enga. Bioforsk har starta opp et prosjekt «Agronomi i grasmark i fjellbygdene» hvor hovedformålet er å registrere og forklare avlingsvariasjoner på skiftenivå. Videre skal de prøve å finne forslag til løsninger for å øke avlingsnivået for å produsere fôr tilpasset ulike produksjoner i fjellbygdene. Prosjektet utføres i samarbeid med NLR og noen utvalgte gårdbrukere i fjellandbruket. Sesongen 2014 fikk vi fire gårdbrukere fra Lierne til å velge ut tre skifter; ei ung, ei middels og ei gammel eng, hvor de registrerte antall rundball både på første og andre slått. På førjulsvinteren ble det tatt ut surfôrprøver fra tre tilfeldige baller fra hvert skifte av begge slåttene. I tillegg ble de samme ballene veid, og på denne måten fikk vi en relativt nøyaktig måling av avlingsnivået på de ulike skiftene. Tabellen under viser resultatet med tørrstoffavling og antall fôrenheter (FEm) i gjennomsnitt ved ulik engalder. Resultatet viser ingen store avvik fra forventingene. Enga gir den beste avlinga ved 2-4 års alder, hvor avlinga deretter synker. Det er interessant å sjå at resultatene viser enorm variasjon i både tørrstoff- og fôrenhetsavling, og variasjonene er større jo eldre enga blir. På enkelte skifter ser det ut til at en klarer å opprettholde store avlinger sjøl om enga er gammel. Alder Antall skifter Tørrstoffavling, FEm avling kg/daa Gj.snitt Variasjon Gj.snitt Variasjon > Tabell: Avlingsvariasjon på eng med ulik alder Den botaniske sammensetningen i enga kan variere mye, særlig på eldre eng, sjøl om en har brukt timotei/engsvingelbasert frøblanding. På eldre eng kommer det ofte inn mye uønska ugras som tar mye plass. Enkelte arter tar mer plass enn de produserer. De trenger ikke å være dårlig fôringsmessig, men gir lite avling. Andre arter igjen tar mye plass, gir mye tørrstoffavling, men har elendig kvalitet. Resultatene viser uansett at det er mulig å ta store avlinger med grei kvalitet, sjøl på eldre eng, også i fjellbygdene. Uønskede arter kommer inn i eldre eng. Noen gir lite avling, andre kan gi mye tørrstoffavlig, men har elendig kvalitet. Foto: Anders Mona 12

13 Norgesfôr Dalebakken, Opphaug Norgesfôr Hundseth Mølle, Namdalseid w w w. n o r g e s f o r. n o Norsk Landbruksrådgiving medlemsskriv nr VI HAR DRIFTSMIDLER TIL LANDBRUKET Velkommen til en hyggelig handel Norgesfôr Hurum, Klokkarstua Norgesfôr Mysen, Mysen avd. Lekum, Eidsberg Norgesfôr Orkla, Fannrem avd. Lundamo, Lundamo avd. Skjerva, Meldal Norgesfôr Ottadalen Mølle, Lom avd. Ofossen Mølle, Skjåk avd. Vågå, Vågå avd. Stryn, Stryn Norgesfôr Ringerikes Kornsilo, Hønefoss Norgesfôr Røv Mølle, Vindøla Norgesfôr Råde Mølle, Råde avd. Sandesund, Sarpborg Norgesfôr Vestby Mølle, Vestby Norgesfôr Vestfoldmøllene, Borgen Mølle, Andebu avd. Bakke Bruk (økologisk), Revetal avd. Herland Mølle (Kornmottak), Svarstad avd. Melsomvik Kornsilo, Melsomvik Norgesfôr Vinstra Bruk, Vinstra Norgesfôr Øst, Ørje avd. Slorafoss, Hemnes avd. Trøgstad, Trøgstad Strand Unikorn, Moelv avd. Hadeland, Jaren avd. Sarpsborg, Sarpsborg avd. Oslo Havnesilo, Sjursøya avd. Oslo Havnesilo, Vippetangen avd. Odal Kornsilo, Skarnes avd. Storhamar Kornsilo, Hamar Norgesfôr er totalleverandør av mineralgjødsel, såvarer, plantevern, ensilering og fôr til alle dyreslag Kontakt din nærmeste forhandler! Se oversikt i Håndbok for plantekultur 2015 eller w w w. n o r g e s f o r. n o Miljømerket trykksak Norgesfôr AS Torggata 10, 0181 Oslo Mail Boxes Etc. 367, 0028 Oslo Telefon: [email protected] - Vi har fôr til alle dyreslag, kornhandel, plantevern, gjødsel og butikkvarer P L A N T E K U L T U R ÅRGANG H Å N D B O K I GJØDSEL SÅKORN PLANTEVERN KALK ENSILERING HÅNDBOK 2015 PLANTEKULTUR 13

14 Meitemark er bra for jorda! Toril Skogaker Holm, NLR NT 2015 er FN`s matjordår, og Norsk landbruksrådgivning vil ha fokus på matjorda i år. Før jul ble det skrevet om sopprot (mykorrhiza), men det er mange flere viktige organismer i jorda. Denne gangen presenterer vi meitemarken, som jobber døgnet rundt og bearbeider jorda grundig og forbedrer tilgangen av næring for plantene og jordlivet. Meitemarkens krav til jorda. Det er vanligvis få meitemark i myrjord og sandjord. De trives best i en lett moldholdig leirjord som er godt drenert. Organisk materiale er viktig mat for de fleste artene. Klima og geografi kan også påvirke antall meitemark i en jordart. Men vi vet at fuktighet er viktig. Passe jordtemperatur for våre arter er mellom O C, men enkelte kan også være aktive ned mot 3 o C. Meitemarken omdanner store mengder planterester og beregninger viser at opptil 25 tonn jord pr dekar kan passere gjennom meitemark i løpet av et år. Alle meitemarkene bidrar til å omdanne døde planterester og husdyrgjødsel til tilgjengelig næring for planter og jordliv. En del av næringsstoffene blir lettere tilgjengelig for plantene, mens andre blir bundet i mer stabile organiske humusstoffer i ekskrementene. Et aktivt jordliv er svært viktig og vil påvirke jordstrukturen. I tillegg vil alle meitemarkartene på en eller annen måte forme jordprofilet gjennom sine aktiviteter. Meitemarkgangene kan gå ned til 2 m dybde, men det mest vanlige er cm. På 1 dekar kan det finnes flere hundre kilometer med meitemarkganger. Meitemarken er derfor aktiv store deler av året. Når det blir for varmt, eller tørt eller ved frost, har artene en tendens til å trekke nedover i jorda. Om sommeren kan tørke begrense aktiviteten og da vil de flytte til bedre boforhold. Meitemark og jordbruk. Kalking går bra for våre meitemarkarter og de fleste trives ved en ph rundt 7. Men jordpakking og jordarbeiding er negativt for både planter og dyr. Jo oftere man pløyer og jo mer man bearbeider jorda, desto flere markganger, kokonger og meitemark blir knust eller utsatt for tørke, lys og rovdyr. Utstyr som ikke snur jorda, bare løsner den, er mer skånsom for marken, men det passer ikke alle driftsformer. En hurtiggående fres på lett jord er aller verst og kan redusere inntil 70 % av bestanden. Derimot vil innholdet av organisk materiale øke bestanden. Både blaut og fast husdyrgjødsel er gode matkilder for marken, men ikke bruk for store mengder. Tilførsel av organisk materiale kan doble eller tredoble mengden av mark på noen få år. Kløvereng og vekstskifte påvirker også mengden av meitemark i jorda positivt. Kløver og andre belgvekster er næringsrike og gir mye lett tilgjengelig næring 14 Meitemarkgangene er svært viktige for røtter, men også andre organismer nyter godt av gangene. Nesten halvparten av jordas frittlevende nitrogenfikserende mikroorganismer lever på veggene i meitemarkgangene. I tillegg vil de nitrogenholdige stoffene i ekskrementene tas opp av planterøttene. Omdanningen av organisk materiale skjer både ved hjelp av meitemark og mikroorganismer. Lager vi gode vilkår for meitemarken, lager vi også gode vilkår for jordlivet og for plantene vi dyrker. Her er noen gode råd: Drener våt jord og kjør når jorda er så opptørket at den bærer. Husk å kalke hvis ph er under 5,5. Bruk lettest mulig redskap, og ha så lavt lufttrykk i dekkene som mulig. Mest mulig av transporten bør vekk fra dyrkajorda og over på faste kjørespor eller avlingsveier. Og tilfør organisk materiale, enten som husdyrgjødsel eller kompost. 5 vanlige arter i dyrkajord Det finnes 19 meitemarkarter i Norge, men det er fra 5 til 7 som er vanlige i dyrkajorda. Stormeitemarken er den største og kraftigste arten og kan være fra 9 30 cm lang. Den henter maten sin i jordoverflata og bor i vertikale, forholdsvis dype ganger. Mye av ekskrementene brukes til å tapetsere veggene i gangsystemet, mens resten avsettes som synlige små hauger på jordoverflata. Stormeitemarken trives best i langvarig eng, beiter, frukthager og plener. Gråmeitemark er fra 6-12 cm og Rosameitemark er noe mindre, 3-8 cm. Begge disse artene er svært vanlige i dyrkajorda i Trøndelag. Gråmeitemarken finnes i matjordlaget og spiser jord og eldre planterester. Den er sjelden på jordoverflaten. Et kraftig kjeveparti hjelper meitemarken når den skal ta seg fram på kryss og tvers i matjordlaget. Rosameitemarken lever omtrent på samme måte som den grå, men trives best i eng og løvskogsjord. Skogmeitemarken er fra 6-13 cm lang og trives i skogsjord. Den graver grunne ganger i det øvre jordlaget ned til ca 15 cm dybde. Den spiser mest ferske døde planterester blandet med litt jord.

15 Langmeitemark er mest vanlig i de sørøstlige delene av Norge, men kan også dukke opp i Trøndelag. Den lager dype ganger og henter planterester fra jordoverflata som stormeitemark, men kan også spise jord som gråmeitemarken. Den kan være fra 9-17 cm lang. Til slutt vil jeg nevne Kompostmeitemarken som er en art som trives spesielt i menneskeskapte miljøer. Disse artene trenger store mengder planterester og husdyrgjødsel for å overleve. De vokser og formerer seg raskt og er ca 4-12 cm lange. De kjennetegnes ved å være rødbrune over hele ryggen, med noen lysere striper mellom segmentene. mørke, kjølige og fuktige steder. En meitemark produserer både egg- og sædceller, men utveksler disse med andre individ. Etter hvert dannes kokonger som kan inneholde fra 1-20 egg, men det er sjelden mer enn to meitemark som klekkes fra hver kokong. Produksjon av kokonger er temperaturavhengig og vil, når temperaturen er under 3 o C, stoppe helt opp. Meitemarkungene klekkes ut fullt ferdige utviklet. Grå meitemark legger ca 20 kokonger i året, mens stormeitemark legger ca 10. Skogsmeitemarken er den arten som legger flest kokonger. En meitemark kan bli opptil 12 år, men det mest vanlige er 1-2 år i dyrkajord. Meitemarkens biologi og økologi. Meitemarkens overflate er kald og fuktig, og den kan være ganske slimete. Dette slimet produseres inne i meitemarken og skilles ut gjennom porer i overflata. Slimet skal fungere som smøremiddel når marken beveger seg forbi skarpe steiner, jordklumper og tørre områder. En stor del av kroppsmassen er muskler og de har langsgående rader med små, stive hår, kalt børster. Meitemarken har ikke lunger og puster gjennom huden. Den har heller ikke tenner eller annet tyggeredskap, men en munn som kalles sugemunn. Meitemarken har også et nervesystem og en hjerne, samt sanseceller i hudoverflata som registrerer lys, smak, lukt og vibrasjoner. Generelt trekker meitemarken seg bort fra lys, men rødt lys (varmestråler) plager den ikke så mye. UV-lys er derimot svært skadelig og kan drepe en mark i løpet av 30 sek. Meitemarken er derfor godt tilpasset et liv som graver på En myte sier at du kan dele en meitemark i to og at begge delene vil overleve. Det stemmer ikke. Hodedelen kan leve videre med en kortere og deformert hale. Haledelen dør. Høy til salgs! Lorns Olav Aunsmo, tlf Låvetørka småballer, 6000 kg Høstetid: 25. juni. Pris: kr 3,35 /kg... Rundball til salgs 250 stk, 1. og 2. slått. 6 lag plast og tilsatt ensileringsmiddel Torbjørn Amundsgård, Rindal. Tlf Byggeplaner? Endringer i BU-ordningen. Dagunn O. Moum, NLR NT I 2015 har Innovasjon Norge i Nord-Trøndelag gjort noen vesentlige endringer i behandling av søknader om BU-midler til Investeringer i landbruket. Det viser seg å være stor rift om midlene i Nord-Trøndelag. Støttesatsen er redusert fra 30% til 20%. For å lette prioriteringsjobben er det innført 3 søknadsfrister. Potten vil porsjoneres, slik at det skal være midler å tildele ved alle frister. Fristene er: 1.februar, 1.mai, og 1.september I 2014 ble det innført en ordning i Nord-Trøndelag med mulighet for å søke om planleggingsmidler før en mulig investering. Dette kunne brukes til planlegging i forkant av søknad om finansiering av en investering. Ordningen er nå tatt bort igjen, grunnet sentrale føringer. Det er imidlertid noen kommuner som prioriterer å støtte planleggingsarbeid i denne tidlige fasen. Sjekk i din kommune. Stadig viktig med nok tid til planlegging Norsk Landbruksrådgiving ser i vårt arbeid at god planlegging stadig er viktig, og bistår gjerne, både innen økonomi og bygningsplanlegging. Skal du søke om 15 investeringsmidler anbefaler vi at du kontakter oss minst 2 måneder før den fristen du vil søke til. Vi kan lage nødvendige planer på kortere tid, men noen ganger er det «kø» og noen ganger må det være tid til noen avklaringer og undersøkelser. Når vi lager driftsplan i forbindelse med en investering, mener vi det er viktig at planen blir så realistisk som mulig selv om det er vanskelig å spå om framtida. Vi vil så sant det er mulig basere planen på bondens tidligere resultater, og bruker regnskap og evt. husdyrkontrollrapporter i arbeidet. Driftsplanverktøyet vårt er godt tilrettelagt for å vise utvikling og endringer i produksjonen de nærmeste årene. Ta kontakt med Per Helge Haugdal i NLR Namdal eller Dagunn O. Moum / Bård Næss i NLR Nord-Trøndelag dersom du har spørsmål rundt økonomi og planlegging. Innovasjon Norge har utarbeidet et hefte kalt, Planleggingsverktøy for landbruket. Den inneholder gode råd for planleggings- og byggeprosess. Heftet finnes på Landbrukskontorene og hos oss i NLR.

16 Ikke lenger krav om miljøplan - nye regler Heidi Hasselvold og Marita Holte, NLR Namdal / NT Fra og med 1 januar 2015 opphørte forskrift om miljøplan i jordbruket, MEN de ulike delene som tidligere har inngått i miljøplan blir likevel videreført og fordelt på flere forskrifter. De fleste krava er nå lagt inn under KSL-ordningen, og det er laget egne forskrifter for gjødslingsplan og sprøytejournal. Gjødslingsplan og sprøytejournal fortsetter Kravene om gjødslingsplan og sprøytejournal er uendret, bortsett fra at de nå har egne forskrifter. Kravene til innhold er som før: Det skal utarbeides en gjødslingsplan før hver vekstsesong. Gjødslingsplanene skal omfatte alt jordbruksareal foretaket driver og inneholde: Jordbruksareal i dekar med kart og skifteinndeling Jordart og jordanalyser for ph, fosfor, kalium og moldinnhold. Prøver skal tas hvert 4-8 år, og senest 2. året på leiejorda. Forgrøde Årets vekst Forventa avlingsnivå per dekar Årets gjødslingsbehov for nitrogen, fosfor og kalium per dekar Gjødsel; type og mengde per dekar samt antatt spredetidspunkt Dersom det blir brukt plantevernmidler skal det føres sprøytejournal med opplysninger om hvilket skifte og i hvilken kultur det sprøytes i. Det skal noteres hva som er skadegjører, hvilket preparat som blir bruk og til hvilket tidspunkt det sprøytes. Sjekklista vil inngå i KSL Internkontrollen som dokumenterer miljømessige forhold knyttet til jordbruksdriften blir nå lagt inn under KSL. Det vil si at sjekklista med tiltaksplan og dokumentasjon for tiltak nå blir en del av KSL, og vi får nå kun en sjekkliste å forholde oss til. Andre endringer i forskrift om produksjonstilskudd Det er fortsatt krav om at den som søker om produksjonstilskudd skal ha kart over jordbruksarealene som foretaket til enhver tid disponerer. Kulturminner og områder som er viktige for biologisk mangfold og andre arealer som er viktige for miljøet skal merkes på kart og beskrives. Det er derfor viktig å ta vare på den miljøplanen dere allerede har. Det som er endret i forskriften om produksjonstilskudd er: Vegetasjonssone mot vassdrag: Det skal være vegetasjonssone mot vassdrag med årssikker vannføring, minimum bredde skal være 2 meter fra normalvannstand. Vegetasjonssonen skal ikke jordarbeides. Kulturlandskap: Det er forbudt å gjøre tiltak som forringer kulturlandskapet. SMIL søknad Den største endringen i SMIL-forskriften er at det nå kun er søkere av produksjonstilskudd som kan søke om tilskudd. Landbrukseiendommer som drives av stat, fylke eller kommune kan derfor ikke innvilges tilskudd, så lenge det ikke er et fellestiltak. Det er ikke lenger krav om miljøplan trinn 2 for å få innvilget tilskudd, men tiltaket skal kartfestes og beskrives. I tillegg må de miljømessigemålsetningene med tiltaket beskrives. Det samme gjelder også ved søknad om dreneringstilskudd. Regionalt miljøtilskudd, RMP I forskrift om regionale miljøtilskudd i Nord-Trøndelag er miljøplan nevnt. For de gårdbrukere som allerede benytter seg av denne ordningen med en eksisterende miljøplan trinn 2, så er det bare å bruke denne videre. For nye søkere uten miljøplan trinn 2, må det lages en «skjøtselsplan» for arealer til slått eller beiting. Den trenger ikke være lang, men må si litt om hvilket areal det er (innmarksbeite, slåttemark etc.), arealets størrelse, hvordan det skal skjøttes. Ved beting må en oppgi antall dyr og perioder arealet blir beitet, ved slått må en oppgi slåttetidspunkt og håndtering av avlingen. Søknaden skal leveres elektronisk via ALTINN. Søknadsfristen er 20. august. Vi kommer tilbake med mer informasjon når det nærmer seg søknadsfristen. Vi hjelper deg! Ta kontakt med oss i Norsk Landbruksrådgiving, så hjelper vi deg gjerne hvis du har spørsmål eller trenger hjelp ifm miljøkravene. Kurs NLR Namdal planlegger å arrangere et dagskurs for å gi opplæring i innsending av elektronisk søknad, samt utarbeiding av skjøtselsplan i perioden august Mer informasjon kommer. 16

17 Unngå plantevernmiddel i traktorhytta Ola Fiskvik, NLR HMS Traktorhytter er sjelden helt tette, og ved åkersprøyting vil det lett drive små dråper av plantevernmidler inn i traktorhytta. Dette utgjør en helsefare for den som utfører sprøytearbeidet. Dråpene fordamper lett og det dannes partikler som kan innåndes. Ved å ha et lite overtrykk i hytta hindres dråper å kommer inn. Overtrykk skapes ved å bruke hyttas ventilasjonsanlegg. For at dette skal være sikkert må støvfilteret i ventilasjonsanlegget byttes ut med et aktivt kullfilter som absorberer plantevernmidler. Et standard støvfilter har ingen effekt mot plantevernmidler. Kullfilterets formål er å stoppe giftige og illeluktende stoffer. Kullfilteret fremstilles i samme størrelse og form som traktorens originale støvfilter, så det kan plasseres i stedet for det originale støvfilteret. Innblåsingsluften passerer først gjennom en støvfilterduk som holder tilbake støvpartikler og virker som dråpefanger for plantevernmidler. Deretter ledes luften gjennom et kullkammer med komprimert aktivt kull, som absorberer giftige gasser og partikler. Kullet har en enormt stor overflate, 950 m 2 pr gram. Den rensede luften ledes så inn i traktorhytta. Det er viktig at en bare bruker kullfilteret ved behov. Det har ikke samme kapasitet for støv som et dedikert støvfilter og vil fort tettes under støvete forhold. Kullfilteret har en levetid på ca 300 effektive sprøytetimer. Varigheten avhenger av tid, luftmengde og konsentrasjon. Når filteret Kullfilter til bruk i traktor. Foto: ikke er montert i hytta luftrens.dk skal det oppbevares i en lufttett pose. Østergaard filter i Danmark lager filter til de fleste traktormerker. Produsenten refyller brukte filter til halv pris av nye. Prisene på kullfilter ligger på 1600 til 2600 kr avhengig av traktormerke. Ta kontakt med din lokale traktorforhandler for bestilling eller kontakt produsenten. Det er mulig å skifte kull i filtrene fra Østergård selv. Riktig type kull kan kjøpes fra bla. Filtra AS. Prisen på kulltypen Activated Carbon Airpel 10-3 er 58 kr/kg + MVA. Det vil si at en refyller for under 100 kr pr gang. Adresse til leverandører: Vi tilbyr kvalitetskalk ferdig spredd! Se oversikten nedenfor og ta kontakt med din lokale representant for bestilling og eventuelle spørsmål. Område Steinkjer nord, Steinkjer sør, Inderøy, Mosvik,Verdal, Levanger nord, Levanger sør, Beitstad og Følling Agri Grov Kontaktperson Telefon Pris pr/t Spreder/selger 459 André Storstad Åsen og Frosta 459 Jan Morten Hokstad Stjørdal 515 Jarle Hoås Meråker 515 Peder Tuseth Snåsa 515 Odd Inge Klevmo Malm og Verran 515 André Storstad Leksvik 515 Roar Aalberg Namdalseid 515 Herbjørn Kolstad Nils Kaldahl Nord-Statland og Flatanger 515 Nils Kaldahl Namsos, Overhalla og Namdal 515 Christian Espenes Lierne 560 Ove Støbakk Namsskogan og Røyrvik 560 Bjørn Lindsethmo Ved bestilling av større kvantum, ta kontakt. Følg oss på Facebook 17

18 Info om NLR HMS og MRSA Per-Leif Hjelde, NLR HMS Innherred Tidligere Landbrukets HMS-tjeneste (LHMS) er fra 2014 en avdeling i Norsk Landbruksrådgiving (NLR), med navn Norsk Landbruksrådgiving HMS (NLR HMS). Sammen med øvrige ressurser i NLR kan vi hjelpe deg med alt som er relatert til HMS i landbruket. Vi jobber aktivt med å sikre at du får mer ut av den nye organisasjonen. NLR HMS tilbyr HMS-rådgiving i landbruket i form av HMS-besøk på gården, helseoppfølging hos bedriftshelsetjenesten og andre faglige tilbud. Vi tilbyr også krisehåndtering. Målet er bedre arbeidsmiljø, færre ulykker og yrkeslidelser i landbruket NLR HMS arrangerer mange kurs omkring i landet i løpet av vinteren. Gå inn på vår kurskalender: og finn et kurs i nærheten av deg! Oversikt over HMS rådgivere Per Olav Rian, distriksleder [email protected] Innherred: Geir Schiefloe, tlf Per-Leif Hjelde, tlf Ole Petter Hjelde, tlf Namdalen: Kirsti Beate Okstad, tlf Øyvind Johnny Røstad, tlf Per Olav Rian, distriktsleder, tlf Kjell Hestmo, tlf Stjørdal og Neadalen: Ola Fiskvik, tlf MRSA Det har vært noen spørsmål angående testing av røkter for MRSA. Nå har det kommet retningslinjer fra Helse- og omsorgsdepartementet. Som dere ser av utdraget under vil en forebyggende testing måtte betales av arbeidsgiver. Er det mistanke om smitte vil dette dekkes av folketrygden uansett om vedkommende er medlem eller ikke. Det er ikke oppsigelsesgrunn hvis en ansatt/røkter er smittet. Man må da sykemeldes og saneringstiltak iverksettes. Det anbefales at disse gruppene testes for MRSA: Personer som har hatt kontakt med LA-MRSA-smittede griser Veterinærer og rådgivere som har arbeidet med dyr som er smittet med LA-MRSA Svineprodusenter og røktere som har besøkt eller arbeidet i svinebesetninger i andre land Alle som har vært på besøk i svinebesetninger i andre land Personer fra andre land som skal jobbe i en norsk svinebesetning Andre som føler seg usikre på om de er smittet av LA- MRSA Dersom kommunen i medhold av smittevernlovgivningen anser at det er nødvendig med forebyggende testing, uten at det foreligger konkret mistanke m smittsom sykdom, dekkes ikke dette av folketrygden. Kommunen må selv finne en løsning på hvordan dette skal betales, for eksempel i samarbeid med den enkeltes arbeidsgiver. Dette er imidlertid ikke til hinder for at enkeltpersoner kan oppsøke sin fastlege og be om en vurdering av sin tilstand. Pasientens utgifter vil her bli som ellers ved en konsultasjon hos fastlegen.det ytes godtgjørelse etter honorartakstene dersom En pasient har grunn til å anta seg smittet med allmennfarlig smittsom sykdom og opp søker lege for nødvendig undersøkelse etter smittevernloven 5-1 En lege under konsultasjon får mistanke om at pasienten har en allmennfarlig smittsom sykdom og etter samtykke fra pasienten setter i verk nødvendig undersøkelse etter smittevernloven 3-5 Legen har oppfordret eller pålagt pasienten å møte til konsultasjon for allmennfarlig smittsom sykdom, for å foreta undersøkelse som ledd i smitteoppsporing etter smittevernloven 3-6 Det er behov for behandling eller kontroll for allmennfarlig smittsom sykdom. Det ytes stønad etter denne bestemmelse til den som oppholder seg i Norge, selv om vedkommende ikke er medlem i folketrygden. 18

19 Vårkorn 210x297:Layout Side 1 Norsk Landbruksrådgiving medlemsskriv nr SPIRE Tid for vårkorn Felleskjøpet tilbyr: 6-rads bygg Tiril, tidligste byggsort med god avling Brage, nyeste sort, ligger i avlingstoppen Heder, god avling og best strå av 6-radssortene Edel, størst avlingspotensiale ved godt stell 2-rads bygg Tyra, veksttid som Edel, best på god jord Havre Ringsaker, tidlig sort med god avling Såkorn i storsekk er rimeligste alternativ. Velkommen til Felleskjøpet for en hyggelig handel! Tlf:

20 Utnytt avlingspotensialet i høsthveten For å oppnå stor avling med mathvetekvalitet bør man skreddersy dyrkingsteknikker, gjødsling, kalking og andre agronomiske tiltak til det enkelte skifte. Gjødsler du etter balanseprinsippet og tilpasser nitrogenet med delgjødsling, sikrer du deg det beste økonomiske resultatet. Delt gjødsling gir bedre kornkvalitet, redusert legderisiko og ofte mindre miljøbelastning. Gjødslingsanbefalinger høsthvete Delgjødsling for økt proteinnivå Delgjødsling for økt avlingsnivå Avlingsnivå Vårgjødsling Busking Strekningsfasen Aksskyting kg/daa YaraMila YaraMila YaraBela FULLGJØDSEL kg N/daa (P, K, S, Mg og B) FULLGJØDSEL 3-4 kg N/daa (P, K, S, Mg og B) OPTI-NS TM (4S) 3-5 kg N/daa YaraLiva KALKSALPETER TM 2-3 kg N/daa GRAMITREL 300 ml/daa THIOTRAC 500 ml/daa Hjelpemidler: Jordprøver, Yara Megalab bladprøver, Yara N-Sensor, Yara Tankmix Følg med på N-opptaket gjennom vekstsesongen. Meld deg på Gjødselaktuelt nyhetsbrev ved å scanne koden med din smarttelefon. 20

21 Vårhvete eller våroljevekster? Ingrid Gauslaa, NLR NT Tidlig vår gir rom for spennende alternativer til bygg. Lyst på en utfordring? Hva med oljevekster, eller vårhvete i år? Ser en ut av vinduet ligger det an til tidlig vår. Lite eller ingen tele, lite eller ingen snø og fortsatt er vi bare i mars. Ved såtider før mai åpner det seg muligheter for senere sorter og andre arter en bygg. Havre er et veldig godt alternativ så lenge ikke elgen er for hissig, men litt spenstigere alternativ er vårhvete og våroljevekster. Vårhvete God på dårlig byggjord. Hvete egner seg godt på leirjord og jord med litt dårlig struktur. Det er jord der bygg ikke er optimalt, og avlingene av hvete kan bli betydelig bedre. Det kan være et spennende forsøk ved en tidlig vår. Veksttiden er vekstdøgn til gulmodning, så kommer det 1-2 uker i tillegg før en kan treske. Så en veksttid på 4,5 mnd bør en beregne. Såtid i starten av mai kan gi tresking i slutten av september. I varme år som 2014 blir den betydelig tidligere ferdig. Vi treska vårhvete sådd 8. mai, med vannprosent på 20 %, 17. augst i Forsøk viser at det ofte er nok med ½ dose soppmiddel ved tidlig sprøyting, og 3/4 dose ved sen sprøyting. Demonstrant er svak mot mjøldogg, så her bør en være påpasselig. Som for anna korn må en følge med fra avsluttende busking. For bladflekksjukdommer fins det prognoser for angrep Tilgang på frø/såkorn Tilbakemelding fra leverandører midt i mars er slik: Felleskjøpet har tilgang på Bjarne og Demostran. I tillegg til Cordelia vårrybs. Norgesfor har bra tilgang på hvetesortene Bjarne, Demostrant og Krabat. I tillegg Cordelia vårrybs og Majong og Joplin vårraps. på Disse er klimabasert og ser ut til å gi gode anbefalinger. Mer stabil avling i hvete? I forsøk der bygg og hvete sammenlignes er det ikke alltid at det er så stor forskjell på avling, men på dårlig byggjord, kan hveten gjøre det bedre. Hveten tåler også bedre en fuktig vår, den gulner ikke like mye som bygg. Det anbefales å så hvete der det er lite kveke. Vårhvete slipper ned en del lys etterhvert, og det er heller ikke mulig å sprøyte mot kveke i moden åker. En ønsker noe høyere plantetall om våren i hvete enn bygg, så såmengden er noe større kg pr dekar er greit for de fleste sortene, og gir 550 spiredyktige korn pr m 2.. Proteingjødsling standard. Gjødsling er omtrent som for bygg om våren, 9-11 kg N, i tillegg blir det en proteingjødsling med 3-5 kg N ved skyting. Sterkest gjødsling ved tidlig såing og godt avlingspotensial. I sorten Mirakel anbefales det å flytte et par kilo N fra vårgjødsling til delgjødslinga for å dempe stråveksten. Det fleste vårhvetesortene er såpass stråstive at vekstregulering ikke er nødvendig. Et unntak er den nye sorten Mirakel som har langt strå og bør stråkortes. Her må en være obs på bruken av CCC som har gitt en sterkere effekt på veksten enn antatt. God effekt av soppsprøyting. I forsøk gir alle vårhvetesorter god betaling for soppsprøyting. Sorter som er litt svake mot sopp som Bjarne, gir veldig god betaling, mens sterkere sorter som Mirakel og Zebra gir noe mindre igjen. Viktigst er sprøyting ved skyting, som skal holde planten friskest mulig gjennom matingen. Får en tidlig angrep av mjøldogg kan det bli nødvendig med 2 soppsprøytinger. Da blir gjerne andre sprøyting etter skyting. 21 Med vårhvete bør en satse på matkvalitet for å få ekstra betaling. Men en må ha egen tørke, da mathveten leveres etter en tids lagring. Det er gunstig med varmluftstørke slik at en kan få rask nedtørking på en tid der været kanskje ikke er optimalt med tanke på tørking. Verdal kornsilo tar imot mathvete etter avtale etter 15. oktober. Forhåndsprøve leveres for å avklare om en har matkvalitet. Aktuelle sorter Bjarne: 120 vekstdøgn til gulmodning. Tidligste vårhvetsort. Dårligst på avling sammenlignet med de andre sortenen i forsøkene. Svak mot septoria, men reagerer veldig bra på soppsprøyting og hevder seg bedre da. Bra proteinvkalitet, stabilt falltall, ligger i klasse 2. Zebra: 123 vekstdøgn. Høyt avlingspotensial. Mye brukt i økologisk hvetedyrking på Østlandet. Relativt stabilt falltall. Ligger i klasse 3. Demonstrant: 124 vekstdøgn. Ny sort. Har avlingspotesial på linje med Zebra. Har gjort det bra i forsøk i Trøndelag siste år. Relativt langt strå. Svak mot mjøldogg. Ligger i klasse 3. Mirakel: Nyeste sorten. 123 vekstdøgn. Langt og svakt strå og er eneste sort som bør vekstreguleres som standard. Kan redusere noe på vårgjødsling for å unngå for langt strå. Sterk mot sopp, gjør det bra i økologiske forsøk. Ligger i klasse 1. Lite såkorn i år.

22 Våroljevekster etterspurt i markedet Ingrid Gauslaa, NLR NT Vakker blomsting, og en må selvsagt unngå sprøyting da, pga biene. Foto: Ingrid Gauslaa Oljevekster er et anna spennende alternativ. Fôrprodusenten etterspør mer oljevekster, og oljevekster er et godt innslag dersom en tenker vekstskifte med korn. Den har ikke de samme sykdommene, og sanerer dermed kornsykdommene. I tillegg har rybs pålerøtter som løsner jorda og gir en bedre jordstruktur. Oljevekster er noe anna enn korn, og det blir dermed andre fokusområder. Det blir viktig å følge med på hva som skjer, og innsekter er plutselig noe en må passe på. For våroljevekster er det vårrybs og vårraps som en kan velge mellom. Vårrybs er den tidligste av oljevekstene med veksttid som sent bygg, mens vårraps har veksttid som sen vårhvete. Sikreste er kanskje å satse på vårrybs i Trøndelag, men vårraps har noe større avling og dominerer der veksttiden er lang nok. Vi vet noen som prøver med hybridraps i år, så det blir spennende å se hvordan det går. For å unngå vekstfølgesykdommer bør det gå 5-7 år mellom hver gang det er korsblomstra vekster i omløpet. Oljevekster kan leveres Verdal kornsilo etter avtale etter 15. oktober. Dyrkingsteknikk Det er små såmengder som skal ut, fra 0,7-0,8 kg /daa. Det er lurt å bruke litt tid på innstilling av såmaskina så det blir rett. Det er ønskelig med god jordstruktur slik at rotutviklinga blir god. For at frøet ikke skal bli sådd for dypt, er det lurt med tromling før såing og tromling etter såing for å få god jordkontakt. Dyrkere på Østlandet anbefaler to ganger harving, tromling - såing-tromling. Sådybde på 1,5-2cm. Det er gunstig med god spirefukt for å få en jevn og god oppspiring. Oljevekstene vil helst ikke ha for tørkesvak jord for å få god spiring. Oljevekster vil gjerne ha godt med svovel og bor. Vanlig gjødsling til 200 kg rybs er 12 kg N, 2 kg P, 5 kg K og 2 kg S. I rybs er det vanlig at all gjødsla tilføres om våren, mens i raps er det aktuelt med delgjødsling, der 3 kg N tilføres ved begynnende strekking i form av Opti NS eller Nitrabor om svovel er dekt opp tidligere. Rapsen har rundt 50 kg mer avling, og gjødsles derfor også litt sterkere ( 250kg: 13,5kg N, 2,4 kg P, 6,5 kg K, 2kg S) En bladgjødsling med Brassitrel ved knoppstadiet kan være aktuelt i både rybs og raps. Det er også mulig å følge opp med bladgjødsling i blomstring med Bortrac for å sike god borforsyning i blomstring. Normalt er det ikke behov for ugrassprøyting. Ugrasmidlene er dyre, og det er kun ved spesielle problemugras en skal sprøyte. På Innherred har det blitt sprøyta noe mot tunrapp. Følg med innsektene Litt uvanlig er det å følge med innsekter, noe vi normalt ikke har behov for i korn. Første utfordring er jordloppa som kan angripe i det oljevekstene spirer. Tidligere var frøet beisa med insektmiddel mot jordloppa, men det er ikke lenger tillatt. Jordloppa kan være tøff i en varm og tørr vår. Sprøyting er da i forbindelse med spiring. Loppa gnager hull i bladene. Etter hvert som planten blir større tåler den gnaging bedre. Tiltak mot glansbille er mer standard. Følg med ved tidlig knoppstadium. Skadeterskel er ½ til 1 bille pr plante. På dette stadier gnager glansbilla seg gjennom knoppene og 22

23 ødelegger frøanlegga. Når planten blomstrer går glansbilla på blomstene, men det er ikke noe problem. Glansbilla kommer først i kantene, og en bør følge med. I rybs ser det ut til å holde med en sprøyting, mens i raps kan det bli behov for flere sprøytinger, da det tar litt lenger tid fra begynnende knoppdanning til blomstring. På Østlandet er det en del resistens mot pyretroider (fastac, karate), slik at en må bruke anna typer innsekstmiddel (Steward, Biscaya). I Trøndelag har vi kanskje ikke problem med resistens ennå, men en bør veksle mellom middel for å forebygge resistens. Når åkeren blomster skal en ikke innsektsprøyte, pga bier som flyr i åkeren. Biene gjør en viktig jobb i pollinering, så de må en passe på. En del setter bikuber i nærheten av åkeren for å sikre god pollinering. I 2014 fikk vi mengder av kålmøll inn i alle typer åker, da måtte en sette inn en bekjemping også mot disse, men det er vel ikke en normal plage? Storknolla råtesopp Storknolla råtesopp har det blitt sprøyta mot de siste årene der det har vært vårrybs i Trøndelag. Det er i utgangspunktet en vekstfølgesykdom, men det ble store angrep i en åker selv om det ikke hadde vært oljevekster der før. Andre korsblomstra vekster kan være verter. En tett og frodig åker kan være utsatt, særlig ved varme og fuktige forhold. Her fins det også varsler på no. Sprøyting er ved blomstring med Amistar eller Proline, med bruk av store vannmengder (40l /daa). Storknolla råtesopp gir reduserte avling og størrelse på frøet. Innhøsting Oljeveksten har litt ujevn modning. De nederste greinene modnes først. Det er viktig med jevn spiring og jevn blomstring for at modningen skal være jevnest mulig. Nedsviing med Reglone er mulig for å få jevn modning eller som tvangsmodning, men en risikerer en del avlingstap ved bruk av Reglone til tvangsmodning. Tresketidspunktet er ofte rett når vannprosenten er mellom 10-15%, eller når øvre skulpe åpner seg på noen planter. Oljevekster er utsatt for dryssing og en må være forsiktig ved innhøsting slik at en ikke mister for mye frø- lite luft, lav slagerhastighet. Det er ønskelig med rask nedtørking, og det er nødvendig med duk i tørka så ikke frøet ryr bort. Ettervirkningen er det største plusset Den store fordelene med oljevekster er den gode ettervirkningen. Oljevekstene sanerer sykdom, en får en god jordstruktur og god næring til neste års vekst. På Østlandet ønsker en høsthvete etter oljevekst. Det rekker vi neppe her, men vårhvete ville vært ypperlig. Sortsvalg Det er ikke så mange valgmuligheter i våroljerybs, men sortene Valo og Petita kan vær mulig å få tak i. En må spørre hva som er tilgjengelig. Dersom noen optimistiske sjeler vil prøve vårraps er hybridsorten Majong et interessant alternativ. Hybridraps kommer raskt i gang om våren, og har gitt gode avlinger i forhold til linjesorter som for eksempel Petita. Stort avlingspotensiale i høstoljevekster Dersom en vil satse på å heve avlingene i oljevekster et høstraps en sikker metode. Den har avlingsnivå på kg mer enn våroljevekster. Utfordringen er å få sådd tidlig nok. Høstoljevekster skal sås før 10. august. Med den tidlige høsten i fjor ble det sådd høstoljevekster 3 steder på Innherred i fjor; Verdal, Inderøy og Snåsa. Det blir spennende å se hvordan det går. Høstoljevekster er svakere enn høsthvete mht overvintring, men det er bare såfrøkostnadene en satser. En kan nok ikke regne med å få vellykket overvintring hvert år. Høstrapsen skal helst ha 8 blad, 8 cm lang rot, og 8 mm tykk rot ved innvintring. En vil helst unngå for stor høydevekst, for da flyttes vekstpunktet høyere opp, og er mer utsatt for utfrysing. Største faren for utvintring er vårfrost etter at veksten er kommet i gang. Det bør være planter/m 2 for å få normal avling, og det skal være mindre enn planter/ m 2 jevnt fordelt før en skal pløye opp. Levende planter har friskt grønt vekstpunkt, og hvite røtter. Er røttene gummiaktige er de døde. Gjødsling Dyrkingsteknikken er ellers ganske lik våroljevekster, men gjødslingen er større siden avlingene er større kg N, og en deler gjødslingen i tre. Høstoljeveksten gjødsles om høsten med 3-4 kg N i fosfor-og kaliumrik gjødsel. Om våren deles resterende N mengde i to. Gi 7-8 kg N i ei svovelrik N-gjødsel så snart veksten er i gang om våren. Resten av N-behovet tilføres ca 4-5 uker etter 1. gjødsling. Har en dekt opp svovelbehovet er det gunstig med Nitrabor ved siste gjødsling for å få nok bor til blomstringen. I høstraps kan en også bladgjødsle med Brassitrel mellom de to gjødseltidspunktene. Ved begynnende knoppdanning, og bortrac kan tilføres ved blomstring for å ev tilføre mer bor dersom en tror det kan bli en mangel. Siden høstrapsen starter tidlig er det viktig å henge med i timen, det kan gå fort fra vår til blomstring. Glansbille trenger ikke være like stort problem i høstraps som i våroljevekster, da det ofte er mindre innsekt når høstrapsen er i knoppstadiet, men en må følge med. Høstoljevekster blir ferdig omtrent samtidig med vårrybs. Lovende så langt, høstraps på Inderøy. 23

24 Praktisk erfaring med oljevekstproduksjon: Vårrybs ga 100kg meravling året etterpå Øystein Jørem, Salthammer ved Rinnleiret, Levanger. Oljevekstdyrker. Fikk 11 spørsmål om oljevekstdyrking: Du har hatt oljevekster de siste 3 åra, hva var bakgrunnen/ motivasjon for å dyrke oljevekster? I første rekke vekstskifte, men også det faktum at kraftfôrindustrien etterspør økt produksjon av norskproduserte proteinkilder. Så er det også en agronomisk utfordring i å lykkes. Konkurranseinstinktet skal ikke undervurderes! Hva er største forskjellen mellom dyrking av korn og oljevekster? Riktig gjødslingsstrategi. Videre er vår erfaring er at en har mindre tidsvindu når en skal sette inn tiltak, spesielt mot glansbille og storknolla råtesopp som vi hadde stygge angrep av første året. Er det noen forutsetninger som må ligge til grunn for å starte å dyrke oljevekster slik du ser det? En må være interessert i agronomi og være villig til å bruke tid ute i feltet. Tror også det er viktig å så et stort nok areal så en blir tvunget til å ha fokus. Tilgang på sidekniv på skjærebordet på tresker, samt varmluftstørke, letter arbeidet. Hvilke erfaringer har dere gjort dere i disse årene om hva som er viktig for å lykkes? Fokus, fokus og atter fokus. Hva har vært de største utfordringene og hva har vært det mest positive erfaringene med dyrking av oljevekster. Riktig tresketidspunkt er en utfordring, men oljevekster er lette å treske og å tørke med varmluftstørke. Så opplever vi vesentlig større kornavlinger med rybs inne i vekstskiftet. Er oljevekster noe du vil fortsette med? Ja, helt klart, men vi prøver å vri over mot høstraps for å kunne ta større avlinger Hvilke råd vil du gi nye dyrkere? Kom med 3-5 nøkkelfaktorer som du mener en må passe på. Her må man tenke seg om når en lager såbedd om våren. Vi har sådd rybs på både stiv leirjord og på lettere jord og lykkes på begge jordtyper. Vårpløying eller høstpløying har vi ikke sett forskjeller på, men og godt og slett såbedd med tromling før såing er viktig. Samtidig må en ikke så for dypt. Spireråme er viktig. Tromling etter såing har vi ikke observert forskjeller på. Husk svovelholdig gjødsling og fokus på forebyggende bekjempelse av glansbille og storknolla råtesopp. Høstraps, høstbygg en del av vekstskifte med høstraps. Du har sådd høstraps i 2014, hva var motivasjon til det? Større avlingspotensiale ( kg/da). Ønsker å få inn et seksårig vekstskifte med høstbygg, høstraps, høsthvete eller vårhvete, havre, vårbygg, havre, høstbygg, høstraps Hvor stort areal med høstraps har du? Forsøksfelt på 22 da, ambisjon om å så mere til høsten Hvordan tror du det går med høstrapsen? So far, so good! Været i siste halvdel av mars vil bli avgjørende. Høstraps bør sås før 10. august, hvordan tenker du å få til det? Har tatt inn høstbygg i vekstskiftet og høstbygget (hvis det overlever vinteren ) bør bli modent i løpet av juli Er det økonomi i oljevekster? Hvordan har avlingsnivået vært. Hvor stort areal har du/dere hatt? Vi har hatt avlinger fra 180 kg/da til 225 kg/da på areal fra da/år. Økonomien i selve rybsåret med ca 200 kg/da kan sammenlignes med 500 kg bygg/da. Den store gevinsten får du året etter med bedre jordstruktur, mindre sykdomspress og i størrelsesorden 100kg mere kornavling per da med samme bruk av innsatsfaktorer. Høstraps med varierende rotutvikling ut fra utlik såteknin. Foto Borgeby Fâltdager 24

25 Praktisk erfaring med vårhvetedyrking: 13 år med vårhvete -stabile avlinger Jeg begynte å dyrke vårhvete i 1991, og har hatt det hvert år siden. Arealet har variert fra 40 til 120 dekar pr år. Tidlig sorter Har satset på de tidligste sortene som har vært tilgjengelig, det startet med Runar i 91 og fortsatte med Bastian, Avle og nå Bjarne Motivasjonen for å starte med vårhvete var å utnytte mulighetene ved lengre vekstsesong, det var tidlig vår både i 89 og 90. Forsøksringen ( Jon O Forbord) oppfordret oss til å prøve hvetedyrking, og det ble etablert en gruppe i Hegra med bønder som dyrket hvete, både høst og vårhvete. God tørke nødvendig Fant fort ut at det var nødvendig med god tørkekapasitet for å drive med hvete og i 93 ble det bygd ei plantørke for å tørke høy og korn. Vårhvete gir stort sett høgere avling enn bygg, og avlingsmengden er mere stabil. Vårhveten er mer robust sammenlignet med bygg og tåler mer regn etter såing. Minuset er større behov for tørking om høsten. Tilgang på korntørke er ei forutsetning for å satse på vårhvete. Tidlig såing, «tidlig» tresking Tidlig såing er sjølsagt en fordel, men jeg har aldri opplevd at den ikke har blitt moden i tide. Seineste såing var 16. mai i Delgjødsling er vanlig praksis i hvete, men det bør det vel bli i bygg også? Det er viktig å trøske så tidlig som mulig for å berge falltallet, regn ødelegger fort matkvaliteteten. større avling. Tips til nye dyrkere - Tidlig såing - Delgjødsling - Sein siste soppsprøyting - Trøsk så tidlig som mulig. - Tilgang på korntørke. Mvh. Jon Trøite, Stjørdal Plantevernstrategi Når det gjelder plantevern er det viktig å ha god kontroll på kveka. Ellers er det vanlig frøugrassprøyting, og stort sett har jeg klart meg med ei soppsprøyting. Men de siste åra har det vist seg at det lønner seg å sprøyte to ganger mot sopp, viktig at den siste sprøytinga er sein nok. Legde i hvete er enda verre enn i bygg, men sortene har veldig bra stråstyrke. (men stråforkorting er ei billig forsikring) Verst og best! Den største utfordringen med vårhvete i Trøndelag er innhøsting og tørking. Det beste er som nevnt større og mer stabile avlinger. Når det gjelder økonomien med vårhvete er det sjølsagt viktig å få den godkjent som matkveite. Jeg har oppnådd matkvalitet omtrent halvparten av de åra jeg har dyrket vårhvete. Men sjøl om det blir fôrkvalitet, så blir det stort sett bedre økonomi enn med bygg, i og med at det blir Vårhvete har gitt stabilt gode avlinger for Jon Trøite 25

26 Grønn vekst - mer potet, grønnsaker og bær Tonje Aspeslåen, NLR NT Trøndelag som region har lang tradisjon for produksjon av grønnsaker, bær og potet. Vi har egnede arealer, egnet klima og faglig dyktige produsenter. Grøntnæringa utgjør en betydelig del av verdiskaping og sysselsetting i NT, og også i Trøndelag som region For å sette mer trøkk på grøntproduksjonen i Trøndelag, har NLR Nord Trøndelag etter en omfattende forprosjektperiode, nå kommet i gang med prosjektet Grønn vekst Trøndelag. Etter positive tilbakemeldinger fra Fylkesmannen i Nord Trøndelag, Sør Trøndelag, fylkeskommunene og Innovasjon Norge har prosjektet holdt sitt første styringsgruppemøte og satt i gang med enkelte tema i prosjektet. Mer informasjon om prosjektet er lagt ut på vår hjemmeise, trondelag.nlr.no. Her vil det legges ut mer informasjon etter hvert som arbeidet i prosjektet går fremover. Du har også muligheten til å melde deg på vårt nyhetsbrev ved å kontakte [email protected] Kartlegging av jord til grønnsaksproduksjon Hvilken jord som egna til dyrking av hvilke vekster er et stadig tilbakevennende tema, og spørsmålet har ofte vært om vi kan, og vet nok, om den jorda vi har rundt oss. I prosjektet Grønn vekst Trøndelag har ett av de største ønskene til grønnsaks-produsentene vært å kunne få en egnahetsvurdering av jord til grønnsaksproduksjon. Skog og landskap sine hjemmesider inneholder mye informasjon, og de fleste av oss har nok benyttet seg av deres tjenester for å se på eget (og kanskje naboens) gårdskart og med fokus på hvor stor (eller lite) et areal er. Gårdskart er bare en liten del av all informasjon du kan finne knyttet til din gård i Skog og landskap i sitt arkiv I Vestfold ble det i våren 2013 tilgjengelig et eget kart for egnethet av ulike grønnsaksvekster i de områdene med mest grønnsaksproduksjon. Denne kartleggingen har blitt til som et resultat av tett samarbeid med Skog og Landskap, lokal rådgivingsenhet og andre lokale aktører. Etter forprosjektet Grønn Vekst Trøndelag ble Skog og Landskap kontaktet for å se på mulighetene for en tilsvarende kartlegging for Trøndelag. En slik kartlegging kan blant annet ha følgende bruksområder: Vurdering av egnethet ved igangsetting av nye produksjoner og vurdering av aktuell leiejord for produsenter som må leie jord for å få et tilfredsstillende vekstskifte med det produksjonsvolumet de har. Verdisetting av dyrka mark ved utbygging (verdiklassekart/ erstatningssaker) Figur 1 Jordsmonnskartlegging med egnethet for gulrotproduksjon. Her vist med eksempler på de tre klassifiseringene 26

27 Produktutvikling, merkevarebygging i forhold til dokumentasjon av egnethet. Basert på resultater fra en jordsmonnskartlegging som ble utført i 2005 og 2007, har Skog og Landskap kombinert det med egen observasjoner og lagt i resultete inn i et kart som skal bli tilgjengelig for Trøndelag. Hvert skifte har fått en karakter fra 1-3 der 1 er best egnethet for en gitt produksjon, mens 3 gir begrensninger. Bak hver vurdering ligger følgene parameter: Resultater fra jordsmonnkartleggingen med minimum en prøve på 1 meters dybde fra hvert skifte i områder med grønnsaksproduksjon Visuell bedømming Helling på skiftet Drenering Egenskaper i og under plogsjikt Egnethet for dyrking av: Tidlig grønnsaker, Gulrot/ Persille, Rosenkål, Hodekål, Blomkål/ Brokkoli, Løk, Vårløk, Bønner, Selleri, Salat, Beter, Mais, Purre, Asparges, Kålrot, Gresskar/Agurk. Hvert parameter er gitt en karakter fra 1,0 til 0,1 der 1,0 er best. Alle karakterer legges sammen og danner grunnlaget for om området er godt egnet (1-mørk grønn), moderat egnet (2- lys grønn) og lite egnet (3- rosa). Om man klikker på de ulike fargekodene på kartet vil man få mer informasjon om hvorfor skiftet har fått den statusen det har. For å kvalitet sikre de vurderinger som er gjort, og at opplysningene stemmer med virkeligheten, ble 10 ulike grønnsaksprodusenter fra Frosta, Levanger og Verdal invitert til et møte 5. mars i år. Kart og opplysninger ble grundig gjennomgått skifte for skifte. Enkelte trengte en justering etter dyrkerens egne erfaringer med bruken av skiftet, men alt i alt så stemte de opplysningene Skog og Landskap kom med overraskende bra med egne erfaringer. Før kartet med egnethet for grønnsaksproduksjon i Trøndelag legges ut åpent for alle, skal man nå gjennomgå de opplysningen som ble gitt under møtet og legge disse inn i modellberegningene. Blant annet kom det fram at helling hadde fått for stor innvirkning på hvordan et område ble klassifisert. I tillegg til opplysninger om jord og egnethet, vil det komme inn klimadata med opplysninger om blant annet temperaturer og lyssinnstråling på hvert enkelt skifte. Disse klimadataene er basert på lokale klimastasjoner og korrigert etter topografi m.m. Vi synes det er gledelig at egnahetskartlegging for grønnsaksjord allerede har kommet så godt i gang, og håper flere vil se nytteverdien i dette. Vi kommer til å informere mer om denne tjenesten til Skog og Landskap når den ferdigstilles og er åpen for publikum. Det satses på bringebær! Det er økende interesse for å stare opp med nydyrking av bringebær, og næringa etterspør flere produsenter. Preferansen for norskprodusert bær er sterk blant forbrukerne i Norge, og markedet er nesten umettelig når vi kommer til sesong. Etter innspill fra flere hold ble det i regi av Grønn vekst Trøndelag arrangert et møte for nye og nyetablerte bringebærprodusenter i februar i år. 14 produsenter møtte opp til møtet som ble holdt på Kvithamar 18. mars. Foredragsholdere var Simen Myhrene fra Myhrene AS som i tillegg til å være en stor bærprodusent selv, også selger ulike dekkesystemer for produksjon av frukt og bær. Fra NORGRO stilte Tor Kjetil Kongsrud, produksjonssjef for frukt og bær. Det ble gått igjennom alt fra sjekklister før plantestart, til valg av sortert, dyrkningssystemer, gjødsling og bruk av tunnel og hva som er viktig å tenke på om man velger tunnelproduksjon. Deltagerne på møtet spente seg fra erfarne produsenter, til de som hadde plantet noen bringebærplanter i fjor til de som var helt i startfasen og vurderte bringebær som en mulig ny produksjon på gården. Det blir spennende å følge utviklingen til disse produsentene fremover, og vi håper på å følge opp dette møtet med en fagtur for å se mer på bringebærproduksjon i praksis. Grønnsaksprodusent Ole Martin Veske diskuterer og sammenligner egne erfaringer med Skog og Landskap sin kartlegging. Til høyre Siri Svengård-Stokke, Skog og landskap. Foto:Tonje Aspeslåen. 27

28 God beitedrift gir god lammetilvekst Marita Holte, NLR NT Tilgang på vårbeite av god kvalitet er helt avgjørende i sauenæringa. God beitedrift påvirker lammetilvekst men også gjenvekst og kvalitet på graset. Tilgang på godt vårbeite av god nok kvalitet er ofte en utfordring på mange sauebruk. Samme arealet som blir brukt til beite både vår og høst, skal også gi en eller to slåtter til vinterfôr. En bør likevel prioritere å få til gode beiter framfor å produsere vinterfôr av veldig god kvalitet. Det å gi lamma en god start er det viktigste, noe en får god betaling for senere i sesongen. Derfor vil det i de aller fleste situasjonene heller lønne seg å kjøpe grovfôr om det skulle bli nødvendig. Kvalitetsfôr som trengs i enkelte perioder av innefôringssesongen bør heller høstes på areal som ikke blir brukt til beite, om en har nok areal til det. Det er tidlig i livet at mesteparten av energien går til å utvikle kjøttfylde hos lammene, og det er viktig å utnytte dette vekstpotensialet. Hvor god start de har fått er med på å avgjøre hvordan de utnytter energien senere i sesongen, og vil avsløres på høstvektene. Undersøkelser viser at 100 gram større tilvekst om våren gir 4 kg bedre høstvekster. Tidlig beiteslipp! Tidlig beiteslipp er kanskje det aller viktigste styringsverktøyet vi har både når det gjelder lammetilvekst og gjenvekstevnen til graset. Selv om det er vanskelig å vite akkurat når våren kommer bør de ha kommet seg ut på beite innen det har gått 14 dager etter lamming for at det ikke skal gå utover tilveksten på lamma. Søya har et stort fôrbehov etter lamming, og hun klarer ikke å ta opp nok om tilbudet kun er surfôr (og kraftfôr). Dagens sau er avlet fram til å produsere mye mjølk, de produserer nå faktisk like mye som ei ku sett i forhold til vekt. Om en får en dropp i mjølkeproduksjonen på grunn av at søya ikke klarer å ta opp nok fôr, er det vanskelig å få opp produksjonen igjen på samme nivå. Tidlig beiteslipp er også viktig for gjenvekstevnen på graset. Graset har en eksplosiv vekst på våren og forsommeren, og det er viktig at dyra slippes på slik at graset holdes på vegetativt stadium. Blir graset for langt, får vi dårligere kvalitet og gjenveksten etter beiting blir dårligere. Slipp dyra på beite når graset er 5-8 cm og i god vekst, og beitetrykket bør være såpass høyt at graset blir holdt på 5-6 cm hele beiteperioden. Om det også skal tas en slått eller to på det samme arealet vil gjenveksten komme raskere, og kan for noen være avgjørende for om en får en eller to slåtter. Det er viktig å utnytte vekstpotensiale som lammene har tidlig i livet, Foto: forskning.no Overgangsfôring Overgangsfôring og tilvenning til kraftig beitegras er like viktig i saueholdet som hos mjølkekyr. Fra å fordøye fiberrikt surfôr skal de nå fordøye et fôr som nesten mangler struktur. Det er viktig å være klar over at det ikke er bare sauen vi fôrer, men også vommikrobene, og de trenger tid til å venne seg på nytt fôr. I vomma er det flere forskjellige mikrober som alle har ulike oppgaver, men hovedsakelig er det to ulike typer. En som bryter ned fiberrikt grovfôr, og en type som bryter ned mer lettløselige substanser som sukker og stivelse som det er mye av i ungt beitegras. Forholdet mellom disse to typene vil stadig endre seg etter hva slags fôr som blir gitt. Ved å slippe dyra rett ut på beite, uten noen form for overgangsfôring, vil ikke vommiljøet takle dette fordi det ikke er nok av de rette mikrobene, og søya får dermed ikke utnyttet den næringa som er i graset. Den første uka på beite bør de derfor også får tilgang på det fôret de er vant med fra innefôringa, da vil de regulere behovet sitt sjøl. Gjødsling av beite For å holde graset på vegetativt stadium under hele beiteperioden, er det viktig at graset er i god vekst når dyra slippes utpå. Graset skal nesten vokse i munnen på dem. Derfor er det viktig at det blir gjødslet ved vekststart, det vil si med en gang det begynner å bli grønt. Til en viss grad kan en bruke gjødselstyrken til å regulere veksten etter hvor mye beitegras en har behov for. For sterk gjødsling øker faren for at en ikke klarer å tilpasse beitetrykket til tilveksten, og graset kommer for fort. Beiteopptaket blir også mindre om graset er for sterkt gjødslet. Bruk derfor moderat gjødslingsnivå på 3-5, maks 7 kg nitrogen ved vekststart. Det er viktig at det blir brukt fullgjødsel, og ikke rein nitrogengjødsel fra våren av, for å få ei god mineralsammensetning i graset. Frigjøringen av både fosfor, kalium 28

29 og svovel fra jorda er liten fra våren av. Gjødsling med kun nitrogen kan derfor gi en ubalanse i mineralsammensetningen i graset. Om en ikke må, bør en unngå å spre husdyrgjødsel før beiting, både på grunn av sjukdom og dårligere avbeiting. Dersom en likevel praktiserer dette, viser det seg at avbeitinga blir bedre om en får tak i gjødsel fra en annen dyreproduksjon, gjødsla bør være godt vannutblandet, og det bør gå lang tid (tre uker) mellom spredning og beiting. Beitepussing Alle som driver med beiting bør ha tilgang til en beitepusser. Beitene bør pusses med en gang dyra blir flyttet, øker verdien på beite betraktelig. En får fjernet vraka gras, hindrer ugrasfrøspredning, sprer møkka og stimulerer graset til busking og vegetativ vekst. Det er viktig at det ikke blir pusset for lavt slik at vekstpunktet blir skadet, men om den blir stilt ned til 5 cm blir en også kvitt sølvbunken. Overgjødsling rett etter pussing gir en fin, rask og jevn tilvekst. Beitepusseren kan også brukes til å forbedre beiter som ikke blir brukt mens dyra er på fjellet. Ved å fjerne forvokst gras noen uker før sanking vil det gi nytt og friskt beitegras. Tiltak for bedring av beite På sauebruk kan det være lønnsomt å ha en del eldre eng, dersom en klarer å holde oppe produksjonen og fôrkvaliteten. Kortvarig eng kan gi noe mer avling, men den tåler vanligvis beiting dårligere enn ei eldre eng. I stedet for fornying, kan derfor andre tiltak for å bedre beite eller enga være aktuelt. Isåing av 2-3 kg flerårig raigras og/eller 0,5 kg kløver er et godt tiltak der det begynner å bli litt tynt. Dette må da skje tidlig på våren, rett etter at snøen har gått. Dyra vil tråkke ned frøa og beitinga gjør at gamle planter holdes nede og skaper gode spireforhold. Såmetode har lite å si for hvordan resultatet blir, men det er viktig å kjøre over med trommel etterpå. Det skaper god jordkontakt og er viktig for å få god spiring. Mange beiter har et stort kalkingsbehov, særlig kulturbeiter. Riktig ph er viktig for frigjøringen av næringsstoffer fra jorda. Særlig hvis en ønsker å bevare kløveren, som krever ganske høy ph, er det viktig med god kalkningstilstand. Overflatekalking på areal som sjeldent eller aldri blir snudd er et godt tiltak. Bruk jordprøver eller en phprøve for å bestemme kalkmengde. Punktsprøyting er et alternativ for å bekjempe ugras. Ofte er det bare enkelte områder eller flekker som trenger behandling, og da kan det være godt nok å bruke ryggsprøyta. Husk behandlingsfristene, som er 2-3 uker avhengig av hvilket middel som blir brukt. Pass på å ikke beite for hardt på enga om høsten. Bruk heller areal som ikke skal overvintre, enten det er gammel eng eller grønfôr. Hva kan et beite gi i avling? Særlig for dem som har planer om å utvide drifta er det interessant å vite hva de ulike beitene kan produsere, og hvor mange dyr de kan tåle. Dette har vi svært få tall på, og det varierer utrolig mye fra gård til gård og fra beite til beite. Lærerboka gir et arealkrav på 0,5-1,0 daa per søye til vårbeite på innmark og 1-2 daa på kulturbeite. Dette er enorme sprik, men det reelle behovet på din egen gård kan du lett finne ved å ta enkle notater. Beitekalenderen som ble utviklet i Beiteprosjektet i Nord- Trøndelag, er et nyttig verktøy, ikke bare til å dokumentere beitinga, men også for å finne ut hva beitepotensialet er. Hukommelsen kommer en ikke langt med, men ved å notere hvor lenge og hvor mange dyr som gikk på hvert enkelt beite kan en finne mye nyttig informasjon om hvor mye beitet kan gi i avling og hvor mange dyr som tåles. Selvfølgelig vil det være variasjoner fra år til år, men over år vil en få en viss pekepinn på hvor mye som tåles. Beitekalender til notering og dokumentasjo finnes på vår hjemmeside: Beitekalenderen For bedre beitestyring, kan beitekalenderen lastes ned fra vår hjemmeside: nlr.no Effekt av beitepussing til høgre, upussa til venstre. Foto, Svein Eilertsen, Bioforsk 29

30 Svovel til økoeng? Eva Pauline Hedegart, NLR NT Norsk Landbruksrådgiving medlemsskriv nr Tidlig på 90-tallet var det en periode med ganske stort fokus på svovelgjødsling til korn og eng. Fram til da hadde vi i Trøndelag blitt godt forsynt med svovel fra Engelsk og Europeisk industri gjennom sur nedbør. Etter en omfattende rensing av de Europeiske utslippene opplevde vi svovelmangel i kjølige og kalde vårer. Resultatet fra flere forsøksserier gjorde at Yara endret litt på sortimentet etterhvert, og fikk inn mer svovel i en del aktuelle gjødselslag. Innholdet i handelsgjødsla har likevel forholdsvis liten betydning for de som driver økologisk, og de fleste år vil gå bra uten tilsetting av ekstra svovel på økologisk areal. Ytterligere nedgang i avsetning av svovel i Norge Tall fra Miljødirektoratet viser til at det også etter 2000-tallet har blitt en nedgang i den samlede avsetningen av svovel i Norge (sur nedbør) (se figur) Svovel i jord Svovel finnes hovedsakelig i det organiske materialet i jorda, noe som betyr at det må omdannes til lett-tilgjengelig svovel (SO4--) for å bli tilgjengelig for plantene. Denne prosessen er avhengig av jordmikrober. Mikrobene som frigjør svovel er avhengig av god temperatur i jorda for å «jobbe». Det er derfor særlig viktig å skape gode forhold for den mikrobielle aktiviteten i jorda, sørge for at vann dreneres, og jorda ikke blir unødvendig kald (pakka) og rå! Når svovel først er frigjort og lett tilgjengelig- er det i en form som vaskes svært lett ut av jorda. Svovel i husdyrgjødsel Husdyrgjødsel antas å inneholde ca 0,5 kg S/t. Hvor mye svovel som tilføres jorda kan i realiteten variere, da det er være forskjellig hvor mye svovel som forsvinner i form av hydrogensulfid (gass) under omrøring og spredning av gjødsla. Bare en liten del av svovelet i husdyrgjødsla er lett tilgjengelig for plantene, resten er organisk bundet, og vil frigjøres over tid. Svovel i planter Svovelopptaket i plantene foregår samtidig som opptak av nitrogen, og begge er nødvendige for dannelsen av protein. Derfor er det viktig at disse næringsstoffene er tilgjengelig samtidig i et visst forhold (N/S forhold). Er det lite nitrogen tilgjengelig er det heller ikke behov for store mengder svovel og vise versa. Surfôrprøvene som er blitt tatt ut i prosjektet «Foregangsfylke økologisk melk» har vist at det i flere tilfeller har vært mindre svovel enn ønskelig i det økologiske graset (N/Sforhold). Fokus på dette gjorde at vi satte i gang noen enkle forsøksfelt med gjødsling med Patentkali (Kalimagnesia, med 17%S, 6%Mg og 25%K) i økologisk eng. Forsøkene som har gått i to år har ikke gitt utslag på avling, men foreløpige tall viser økt kløverandel og økt innhold av svovel i analysene Figur: I 1980 var den samlede avsetningen av svovel i Norge (sur nedbør) i underkant av tonn. I 2010 var den ca tonn, en nedgang på over 80 prosent. (Miljødirektoratet 2014) Svovelets betydning Svovel hører med til makronæringsstoffene, det vil si at plantene har behov for det i forholdsvis stor mengde. Svovel er spesielt viktig i de essensielle aminosyrene metionin og cystein. I tillegg er det viktig for plantenes motstandskraft mot sjukdom, biologisk nitrogenfiksering og for klorofylldannelsen i bladverket. Alt dette er faktorer som er av betydning for den som driver med (økologisk) planteproduksjon. 30 Jørn Kjetil Brønstad høster øko-felt

31 med økt svovelgjødsling. Noe av det samme er også vist i en større forsøksserie i Irland, men der har også sukkerinnhold og fordøyelighet økt med økt svoveltilførsel. Konklusjon Intensivt økologisk areal gir økt behov for svovelgjødsling Endringer i den økologiske produksjonen de siste åra, med større fokus på avling og avdrått har gjort at det gjødsles hardere på en del areal, og at det skilles mer mellom intensive og ekstensive arealer. I tillegg kommer spørsmålet om to eller tre slåtter for å få grovfôr med høy energiverdi. Med intensivt drevet areal og mye N-gjødsel, bør man følge opp med S- gjødsling. Er strategien en tidlig slått, vil det bli kortere tid til å frigjøre svovel mellom veksstart og høsting, noe som også øker behovet for svovel til førsteslåtten. Ettersom forsøkene ikke har pågått så lenge, og heller ikke gitt store utslag på avling, er vi litt forsiktig med å gå ut med en generell anbefaling om bruk av svovel i økoeng. Med 10 kg Patentkali/daa vil en få 1,7 kg S (tilsvarer 40 kg , eller 45 kg OptiNS,dvs omtrent så mye en forventer å gjødsle med i konvensjonell eng på våren). Det er i alle fall en vurdering som kan være aktuell i en kald vår, på kald jord, og dersom en tenker tre-slåtts-system. MEN, uansett økologisk eller konvensjonelt drevet areal vil det viktigste for all produksjon være å legge til rette for mikrobiell aktivitet i jorda. Da er det viktig å ha fokus på punktene nedenfor: Ha dreneringa i orden (overflatevann/grøftespyling) Riktig ph Jordstruktur Kantrydding ( lys og raskere oppvarming av jorda) Best på kompetanse på byggrådgiving Per Olav Skjølberg, NLR Byggrådgiverne i Norsk Landbruksrådgiving fikk høyest score på kompetanse da de deltok i konkurransen om å lage Norsvins nye seminstasjon i Vang i Hedmark. Nå er de videre til finalen. - Det kommer ikke som noen overraskelse. Men vi er selvsagt stolte av at våre byggrådgivere viser at de er best på kompetanse når skisseprosjektet skal lages, forteller Fagkoordinator for byggrådgivere i Norsk Landbruksrådgiving, Per Olav Skjølberg. For å få tilstrekkelig tyngde til å gjennomføre oppdraget, ble det rigget et team med planleggere og rådgivere fra tre enheter i Norsk Landbruksrådgiving (NLR). - Når vi håndplukker vår beste kompetanse på denne måten vet vi at det blir lagt merke til i markedet, sier Skjølberg. Rådgivere fra Hedmark Landbruksrådgiving og NLR Sør- Øst skal stå for skisseprosjektet, mens Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag skal utarbeide anbudsgrunnlag hvis skisseprosjektet vårt blir foretrukket. Da Svein Magne Aune på Inderøya satte seg opp nytt grisefjøs i 2014, var NLR NT bidragsyter i hele byggeprosessen. I sterk konkurranse med Norges største aktører på hus, utstyr og innredninger for svin, har NLR byggrådgiverne gått videre til finalen i konkurransen om å prosjektere den nye seminstasjonen, og å lage grunnlaget for den kommende anbudskonkurransen mellom entreprenørene. Avgjørelsen blir tatt i løpet av våren NLR NT har på oppdrag fra NTFK ansvar for prosjektledelse og byggeledelse i utbyggingsprosjektet på Mære Landbruksskole I forbindelse med nybygginga på Mære Lansbruksskole, er NLR NT med i en brukerguppe som samarbeider om planlegginga. Med i gruppa er også Tine, NBL, HiNT og NTFK og Mære Landbruksskole. Bilde viser tegning av kufjøset som er tegnet av Tine Bygningsrådgiving. 31

32 Ugrasbekjempelse i eng -anbefalinger 2015 Trond Petter Ristad, NLR Namdal Grovfôrsesongen kommer fort, og tida før våronna kan brukes til å vurdere strategi med tanke på ugrasbekjempelse på engarealene. Observerte du arealer i fjor der du tenkte at her er det for mye ugras? Hvilke arealer skal sås i med nye gjenlegg? Er ugrassprøyting eneste alternativ eller er plogen det beste? Spesielle problemugras? Kantugras (les Hundekjeks)? Brakking av eng = Roundupsprøyting? Generelt er det å anbefale brakking av enga med Glyfosatholdige midler (Roundup, Glyfonova) før ompløying og etablering av ny kultur. Selvsagt skal dette behovet vurderes, og denne anbefalinga blir sterkere desto eldre enga er. Yngre eng som er fri for kveke og rotugras og med hyppig snuing vil ha lite behov for kjemisk brakking. Mens på eldre eng som sås i med nytt gjenlegg vil ofte brakking være riktig. Til det kjedsommelige gjentar vi at brakking av eng ikke må skje for tidlig. Både kveka og annet rotugras skal være i god vekst før sprøyting. Glyfosat har i verste fall ingen virkning om en er for tidlig ute. Et riktig tidspunkt for vårbrakking vil være når kveka har minst 4 blad, eller når rosetten på Høymola er utviklet og strekningsveksten er så vidt i gang. Graset er da cm langt. I Namdalen er dette tidspunktet sjelden før 20. mai, heller ei uke seinere. På Innherred og i ytre strøk vil dette tidspunktet komme noe tidligere. For brakking etter 1. slåtten vil det samme gjelde med tanke på utvikling av ugraset, og dette kan ta opptil 4-5 uker etter slått. Ei høstbrakking vil normalt kunne skje i siste halvdel av september. Vurder uansett utviklinga på ditt eget areal framfor å bruke kalenderen. Glyfonova Pluss eller Roundup Eco kan brukes med opptil 800 ml/daa. Bruk stor nok dose, spesielt når det er mye høymole. Er kun kveka problemet kan dosen reduseres ned til 300 ml/daa. En skal huske på at Glyfosatmidlene ikke er hundre prosent effektive mot alle ugrasarter. I gammel eng med mye ugras kan en blanding av ml Glyfosat og ml Nufarm Mekoprop eller 200 ml Starane XL gi rimelig bra brakkingseffekt. Bilder fra forsøksfelt i Ytre Namdal med ulike middelblandinger ved brakking Usprøyta 150 ml /daa Roundup Eco ml/daa Starane ml/daa Roundup Eco 150 ml/da Roundup Eco + 3,6 g/daa Harmony 32

33 Forsøksresultatene fra feltet I Nærøy, og praktiske erfaringer har vist at enkelte ugras som høymole og soleie kan bekjempes bedre med innblanding av et ugrasmiddel i tillegg til Glyfosat, enn kun Glyfosat. Gjenleggsåret Grunnlaget legges Det er i gjenleggsåret grunnlaget for god avling av god kvalitet i 4-5 år framover legges! En forutsetning for å få til gode gjenlegg er et utgangspunkt der kalktilstanden er god og at dreneringa er i orden. Mange av ugrasartene vi sliter med i engdyrkinga er indikatorplanter på lav ph og dårlig dreneringstilstand. Det koster svært mye å se et gjenlegg gjengrodd av Engrevehale eller Tunrapp! Plogen er fortsatt et av de beste «plantevernmidlene» vi har, og god pløying kombinert med brakking vil legge et godt grunnlag for neste gjenlegg. Ei høstbrakking kombinert med pløying våren etterpå vil gi ei god pløgsle som er lett å arbeide med. Husk at grasugras som kveka ikke kan bekjempes når gjenlegget er sådd og heller ikke seinere i engåra. Den kampen må tas før gjenlegget sås. Når forutsetningene er på plass, er grunnlaget lagt for å få til ei god etablering av det nysådde gjenlegget. Så lenge vi snakker om gjenlegg i reinbestand vil det nok være behov for å sprøyte mot frøugras og spiring av flerårig ugras som løvetann og høymole. Frøbanken i jorda er stor, og å velge en strategi der en håper det går bra anbefales ikke. Det samme kan sies om at ugrassprøytinga i gjenlegget kan kuttes ut fordi jeg brakka jo i forkant! Det som kan gjøres av forebygging og bekjempelse av ugras i gjenleggsåret vil «alltid» lønne seg i forhold til å bekjempe i senere engår, er vår påstand. Dårlig arbeid i gjenleggsåret gir fort et avlingstap på FEm/daa i hvert påfølgende engår. Det er lite som er så irriterende i se ei første års eng full av høymole. I gjenlegg både med og uten kløver er blandinga med 0,75 g Express + 50 ml Nufarm MCPA anbefalinga som fortsatt gjelder. Det vil gi ei allsidig virkning mot de aller fleste frøugrasartene som oppleves som problematisk, samt at nyspirt frø av høymole og løvetann også tas. For å unngå skade på kløveren skal kløveren ha utvikla minst ett trekopla blad (varig blad). Ugrasbekjempelse i engåra opprettholde avling og kvalitet Er det gjort et godt arbeid før og i gjenleggsåret skal det ikke være behov for ugrasbekjempelse i eng de første to engåra. All ugrassprøyting i etablert eng vil hemme grasveksten, dels tynne ut kløveren, og senke avlinga etter sprøyting. Men, utover i engåra fra 3. til 6. engår kan etter hvert høymole, løvetann, soleie og hundekjeks gjøre sitt inntog. Spesielt løvetann og hundekjeks er utpregede kantugras, som tar et jafs innover enga desto eldre den blir. Vurderinga underveis blir hvilke tiltak er som er aktuelle og riktige å sette inn? Er plogen mer aktuell enn åkersprøyta? Desto eldre enga blir dess mer bør plogen bli favorisert. Avlingsnedgangen utover i engåra blir etter hvert så stor at ei god gjenleggsavling vil bli bedre. Er åkersprøyta valget er det flere midler og blandinger som er aktuelle i etablert eng. Vi nevner noen gode alternativer her. Ally. Et «Off-Label» middel som betyr at bruker må skrive under en egenerklæring og få en tilleggsetikett. Middelet er billig i bruk, ca 10 kr pr. daa. Ally er ikke et fullkomment middel, men virker ganske bra mot høymolsyre. En tablett er nok til daa, det skal ikke brukes klebemiddel. Forts.neste side Figuren viser avlingsregisteringer utover i engåra og relativ avlingsutvikling.to forsøkserier i Nord-Trøndelag og ett i Hedmark. Nederst linje viser kløverandel. I engår vil avlinga være redusert med opptil 40% i forhold til avlinga i 1. og 2. engår. Ugras spiller en viktig rolle her. 33

34 Forts. fra forrige side: Nufarm MCPA og Nufarm Mekoprop er hormonpreparater som virker godt mot en del ugras, men ikke alle. Disse to i blanding, eller i blanding med andre preparater som Starane XL, Gratil WG, Harmony 50 SX med flere gir en allsidig ugrasvirkning. Pris pr. daa vil være fra 40 til kr, alt etter blandingsforhold og antall preparat som blandes. Anbefalte midlers mot enkelte problemugras: Løvetann: Nufarm MCPA Soleie: Nufarm Mekoprop Høymolsyre: Ally, Nufarm Mekoprop, Starane XL, Tomahawk/Spitfire, Gratil, Harmony og Banvel. Banvel virker best og er dyrest i bruk. Hundekjeks: Nufarm Mekoprop, Starane XL, Harmony og Gratil. Usikkert hvem som virker best? En bør derfor blande to eller tre middel. Ikke for svak dosering og tidlig sprøyting. Andre tiltak som virker Litt flåsete sagt kan det være lønnsomt å ta søndagsturen på de nyetablerte gjenleggsarealene å luke høymoleplanter som har spirt fra gamle røtter og rotbiter. Disse plantene vil ofte bli tidlig store og er lette å luke ut i gjenlegget. Disse plantene vil sette frø allerede i gjenleggsåret og vil være vanskelige å ta seinere i engåra. «Rotlausdagan» ca. rundt Sankt Hans er også ei anledning til å luke ut enkelt- planter av høymole i engåra. Ellers vil vi slå et slag for kantslått. Med egnet utstyr og slått til rett tid, vil en greie å hindre vandringa av brysomt kantugras såpass at enga kan bli med ett år lengre med god kvalitet er et år der svært mange fornyer sine autorisasjonsbevis for bruk og kjøp av plantevernmidler. Forhåpentligvis vil det være et og annet tips knyttet til sprøyteteknikk som dere har fanget opp som også vil være med på å bidra til et bedre sprøyteresultat. Fullt tilslag av kveke i gjenlegget. Skandalen er et faktum. Kurs i Praktisk HMS-arbeid (PHMS) Et kurs rettet mot gårdbrukere og andre som jobber med praktisk landbruk. Kurset tilfredsstiller de krav myndighetene har satt innen HMS-opplæring, og gir en grunnleggende innføring i HMS-arbeidet. Det settes fokus på at HMS skal være enkelt, praktisk og nyttig for hver enkelt deltaker. En vektlegger systemforståelse og opplæring i bruk av elektroniske dokumentasjonsverktøy. Lær å enkelt lage dine egne dokumenter og få hjelp til å finne frem i aktuelt lovverk. God HMS er lønnsomt for din drift. Arbeidsevnen til deg og dine ansatte er avgjørende for en helsefremmende og lønnsom drift. Stjørdal: Del kl 19:00-22:00 Del kl 19:00-22:00 34

35 Funksjonstest av åkersprøyter Jørn Brønstad, NLR NT Denne testeordningen ble innført tidlig på 1990 tallet, først som en frivillig ordning der det meste av kostnader med testing var dekket av et testtilskudd. Men fra 1.januar i 2006 ble denne ordningen obligatorisk for alle sprøyter som er i bruk, og testtilskuddet ble fjernet, og gjorde at brukeren må dekke alle kostnader med testingen. Målet med testen er at du skal få best mulig biologiske resultat ved sprøytingen, ha kontroll på fordelingen og at sprøyten får ut ønsket mengde pr arealenhet. Mest mulig skånsomt for miljøet og et godt arbeidsmiljø. NLR tilbyr har kompetanse og utstyr til å utføre denne tjenesten. En egen henger med utstyr til slike oppdrag har vi med, og hvert år tester vi en god del åkersprøyter. Vi ønsker at brukeren av sprøyten skal være med på testen, dette for å kunne veilede om innstillinger og bruk av plantevernmidler Testen kan sammenlignes med EU-kontroll på bil, men den har en varighet på 5 år. De fleste feilene som blir påvist vil bli utbedret på stedet, siden vi har med et delelager på de fleste forbruksdeler. Hva skal du gjøre i forkant av testingen Sprøyter som skal testes skal være godt reingjort slik at en slipper å arbeide i en sprøytetåke med rester av plantevernmiddel. Alle filter og siler skal være reingjort, tanken skal være fylt opp med liter med reint vann. Sprøyten skal være i en slik tilstand at du ville brukt den til en sprøytejobb. Synlige lekkasjer er tettet osv. Er du usikker på hva som må gjøres for å utbedre eventuelle feil på din sprøyte, kan du ta kontakt med oss for å få tips om hva som bør gjøres. Eller at vi da blir oppmerksom på hvilke deler som vi bør ha med når sprøyten skal testes (om vi har på lager, eller om vi må kjøpe den inn) For å øke kapasiteten på testing har vi det siste året fått utdannet en ny tester, slik at vi nå har 2 godkjente testere. For å få en mest mulig effektiv testing ønsker vi å samle flere sprøyter på samme teststed, slik at ikke det meste av dagen går med til å forflytte seg mellom forskjellige teststeder. Pris for testing En fastpris + differensiering på størrelse på sprøyten Eks pris på sprøyte med 6 meters bom kr meters bom kr meters bom kr deler som skiftes (alle priser eks mva) Meld ønske om funksjonstest! Vi registrerer kontinuerlig påmelding, og gjennomfører tester i bolker. Bestilling til: Jørn Brønstad Terje Svarva [email protected] [email protected] Felleskjøpet Agri, avd Namsos utfører tester i Namdalen Er det lenge siden din sprøyte ble sjekket? Den skal testes hvert 5. år. Blant annet for å være mest mulig skånsom for miljø og ditt eget arbeidsmiljø.. Målet med testen er en effektiv sprøyte, som gir god effekt på lav dose. 35

36 Returadresse: NLR Nord Trøndelag Strandveien 22 B 7713 Steinkjer Se også Mer info på våre hjemmesider: / og 36