Fagplan Bachelor i sykepleie. Kull 2011

Transkript

1 Fagplan Bachelor i sykepleie. Kull 2011

2 INNHOLD 1.0 Høgskolens faglige profil Historisk forankring sykepleierutdanning som svar på mangler i offentlig omsorg Helseutfordringer i dagens velferdsstat Med den diakonale tradisjon som inspirasjon: LDH som premissleverandør i velferdsstatens omsorgspraksis - implikasjoner for utdanning og fagplan Mål Mål for bachelorprogrammet i sykepleie ved Lovisenberg diakonale høgskole Arbeids- og vurderingsformer Mappe som pedagogisk metode og som grunnlag for vurdering Det lærende felleskap Studiegrupper Studiekrav Praksisforberedende undervisning Praksisstudier Eksamen Organisering av studieprogrammet Fravær fra obligatoriske deler av studieprogrammet Fokus og målgrupper for de tre studieårene Oversikt over hovedemner, kurs og studiepoeng Mål og innholdsbeskrivelse av hovedemner og kurs...14 Hovedemne A: Sykepleie som tradisjon, vitenskap og profesjon...14 Hovedemne B: Sykepleie, omsorg og behandling...18 Hovedemne C: Medisinske og naturvitenskapelige emner...24 Hovedemne D: Samfunnsvitenskapelige emner...28 Hovedemne E: Fordypningskurs i valgfritt tema Praksisstudier Veiledning og vurdering i praksisstudier Kriterier for ikke bestått praksis Organisering av praksisstudiene Pensum Studieprogresjon...42 Vedlegg...43 Vedlegg 1 Felles innholdsdel i rammeplanens generelle del...43 Vedlegg 2 Litteratur anvendt ved utarbeiding av fagplanen...44 Vedlegg 3 Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning...46 Lovisenberg diakonale høgskole. Rett til endringer forbeholdes. i

3 ii Lovisenberg diakonale høgskole. Rett til endringer forbeholdes.

4 1.0 Høgskolens faglige profil 1.1 Historisk forankring sykepleierutdanning som svar på mangler i offentlig omsorg I 1868 ble landets første sykepleierutdanning etablert ved Diakonissehuset Lovisenberg. Lovisenberg diakonale høgskole (LDH) slik den fremstår i dag, ble etablert 1. august 1994 med basis i Diakonissehusets sykepleierhøgskole og Betanien sykepleierhøgskole. Diakonissehuset ble etablert som et resultat av de religiøse vekkelsene mot slutten av tallet da engasjementet for sosiale spørsmål, fattigdom og nød sto sentralt. Den nye diakonale bevegelsen vokste frem med skarp profil mot datidens offentlige omsorgspraksis, og pekte på sentrale problemer ved offentlig omsorg: Den var upersonlig, vektla det personlige ansvar for lite og var for lite engasjert i livet til de mennesker som hadde det aller mest vanskelig (Wyller 1999 s ). Gjennom faglært sykepleierutdanning ønsket Diakonissehuset å endre denne typen omsorgspraksis. Den gode, omsorgsfulle handling basert på kunnskap, ansvar og respekt for den enkelte sto sentralt i utdanningen. Nødvendigheten av kunnskap og kvalifikasjoner i omsorg og pleie ble særlig understreket: De i nutiden opprettede Diakonisser have erkjendt sin Oppgave i dette Stykke: idet de betænke at Diakonissene ikke ære den Herre de tjene ved Dumhed og Uvidenhed, søge de at efterkomme Tidens fordringer ved at give sine Diakonisser en mer eller mindre vidtgaaende special uddannelse som Sygepleiersker (Nissen 1877/2000 s. 20). 1.2 Helseutfordringer i dagens velferdsstat Velferdsstaten tok etter hvert over mange av pleie- og omsorgsoppgavene fra de diakonale institusjonene, samtidig som det ble utviklet nye tilbud. Velferdsstaten står imidlertid i dag overfor mange og komplekse utfordringer. De tradisjonelle folkesykdommene som kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes og psykiske lidelser vil fortsatt utgjøre en stor del av morgendagens helseproblemer. Infeksjonssykdommene øker, og antibiotikaresistens er i ferd med å bli et verdensproblem. Økt levealder fører med seg kraftig økning av aldersrelaterte og kroniske sykdommer. De såkalte samsykdommene er i ferd med å bli et av de største helseproblemene i samfunnet. Dette er sykdommer som er nær forbundet med samfunnsforhold og levevilkår, endring av familiemønster og arbeidsliv. Biomedisinsk forskning/ teknologi vil kunne gi mange nye og effektive, men kostnadskrevende behandlingstilbud til sykdommer man i dag har lite å stille opp mot (Norges forskningsråd 2000: Medisin og helse anno 2020). Endringer i sykdomspanorama, medisinsk forskning, demografi og samfunnsforhold vil skape behov for omstilling og nytenkning. Nye behandlingstilbud, helsepolitiske/helseøkonomiske prioriteringer og valg skaper konfliktsituasjoner og etiske dilemmaer for helsearbeidere. Samtidig synes velferdsstaten å ha stadig større problemer med å etterkomme befolkningens behov for helsetjenester, pleie og omsorg. Det er vanskelig å rekruttere kvalifisert arbeidskraft til viktige pleie- og omsorgsoppgaver (St. meld. nr. 25 ( ): Mestring, muligheter og mening. Lovisenberg diakonale høgskole. Rett til endringer forbeholdes. 1

5 1.3 Med den diakonale tradisjon som inspirasjon: LDH som premissleverandør i velferdsstatens omsorgspraksis - implikasjoner for utdanning og fagplan Dagens debatt om velferdsstatens kvaliteter og mangler har mange likhetstrekk med den omsorgskritikken som vokste frem i de diakonale bevegelsene i siste del av 1800-tallet. Omsorg og ansvar for underprioriterte grupper er like sentrale anliggender for diakonien i dag som det var på slutten av 1800-tallet. Gjennom kjerneverdiene nestekjærlighet synliggjort gjennom respekt, omsorg og solidaritet, og kvalitet synliggjort gjennom fagkompetanse, pålitelighet, åpenhet, engasjement og ansvar ønsker LDH å videreføre tradisjonens verdier inn i vår tid. Med basis i kristne verdier og sykepleiens fagtradisjon ønsker LDH å utdanne sykepleiere med høy faglig kompetanse, etisk bevissthet og et engasjement for sårbare og underprioriterte grupper i samfunnet. Et kristent menneskesyn vil stå sentralt i dette arbeidet: Mennesket er skapt. Som alle andre skapninger er mennesket sårbart og dødelig. Vi står i et gjensidig avhengighetsforhold, og er henvist til å dra omsorg for hverandre. Mennesket er ikke bare skapt, det er skapt i Guds bilde. Enkeltmenneskets verdi er ikke knyttet til prestasjon, men mennesker er skapt med mulighet til å gjøre det gode, til å kunne gjøre en forskjell i andre menneskers liv. Dette utgangspunktet vil vi synliggjøre i fagplanen på følgende måte: Tematisering av omsorgens betydning og vilkår i dagen og morgendagens helsetjeneste på individ- og systemnivå. Helsevesenet preges i dag av krav til produktivitet. Liggetiden i sykehus blir stadig kortere, og den tiden den enkelte får tildelt av personalet i hjemmetjenesten er begrenset. I kommunehelsetjenesten er det i tillegg ofte lite samsvar mellom kompleksiteten i pasientsituasjonene og tilgjengelig kompetanse (St. meld. nr. 25, ). Dette er paradoksalt fordi helseproblemer her faktisk innebærer behov for god tid og kvalifisert personale. LDH ønsker å synliggjøre hvordan helsepolitiske/økonomiske prioriteringer og valg påvirker behandling og omsorg. LDH vil ha et spesielt fokus på sårbare og underprioriterte grupper og mennesker med store pleie- og omsorgsbehov. Arbeid med strategier for sykepleiere når de opplever situasjoner der omsorg mangler eller trues, vil i denne sammenhengen stå sentralt. Det vil også være viktig at sykepleiere utdannet ved LDH ser og synliggjør situasjoner der kvalitet i sykepleietjenesten ikke er til stede. Sykepleiens samfunnsmandat med vekt på sårbare og underprioriterte grupper - på individ og systemnivå. Sykepleierens samfunnsmandat vil bli tematisert i ulike kurs i fagplanen. Problemstillinger knyttet til nyfattigdom og utsatte grupper i velferdsstaten for eksempel eldre, funksjonshemmede og personer med psykiske lidelser vil bli spesielt vektlagt i undervisningen i helse- og sosial politikk, diakoni og fordypningskursene. Å dyktiggjøre sykepleiere i møte med lidelse, eksistensielle og religiøse spørsmål vektlegges særskilt. Religion, livssyn og verdier er viktige referanserammer for menneskers liv. Sykdom og lidelse reiser ofte spørsmål om mening og skyld og utfordrer tros- og verdigrunnlag hos både pasient og pårørende. En viktig oppgave for sykepleieren er å bistå pasient og pårørende i slike situasjoner - ved å styrke håp og livsmot gjennom nærvær, samtaler og praktisk tilrettelegging. I dette arbeidet er kunnskap om ulike religioner, og livssynstradisjoner nødvendig, men ikke tilstrekkelig. Bevisstgjøring av ens egne verdier og/eller religiøse eller livssynsmessige ståsted er en like viktig forutsetning for å kunne møte den andre på en trygg måte. Likeledes er det avgjørende å kunne lytte mest mulig fordomsfritt til pasienters og pårørendes erfaringer og refleksjoner. Det handler ofte om dyrekjøpte erfaringer fra nærkamp med lidelse og sorg. Å etterspørre hvordan studentene handler i praksis i forhold til kjerneverdiene ved LDH: nestekjærlighet og kvalitet. Læresituasjoner, studiekrav og evaluering av studenten i praksis vil fokusere på kjerneverdiene ved LDH og hvordan den enkelte student handler i forhold til disse. De områdene som her er nevnt, er det vi mener skal være LDHs særegne profil. Det betyr ikke at offentlige krav til utdanning og godkjenning av sykepleiere er redusert. Det er viktig å understreke at bachelorutdanningen i sykepleie ved LDH skal sikre praktisk handledyktighet og omsorgsfull behandling i forhold til de behov og oppgaver samfunnet forventer at sykepleiere skal kunne ivareta. Dette betyr at den foreliggende fagplanen er utarbeidet på grunnlag av Rammeplan for sykepleierutdanningen 25. januar Gjennomført studieprogram 2 Lovisenberg diakonale høgskole. Rett til endringer forbeholdes.

6 gir rett til å søke autorisasjon i Norge. Lovisenberg diakonale høgskole. Rett til endringer forbeholdes. 3

7 2.0 Mål Lovisenberg diakonale høgskole har som mål å tilby 3-årig bachelorutdanning i sykepleie, etter- og videreutdanning og master innen sykepleie og helsefag samt drive forsknings- og utviklingsarbeid. 2.1 Mål for bachelorprogrammet i sykepleie ved Lovisenberg diakonale høgskole Høgskolen skal: utdanne sykepleiere som er faglig dyktige, oppdaterte og kunnskapssøkende, og som anvender forskningsresultater i sin yrkesutøvelse utdanne selvstendige, ansvarsbevisste, endrings- og pasientorienterte yrkesutøvere som viser evne og vilje til en bevisst og reflektert kritisk holdning ved utøvelse av sykepleie tilrettelegge for læring basert på kristne grunnverdier, og anerkjente pedagogiske prinsipper samarbeide med andre utdanninger og fagmiljøer om utdanning, forskning og fagutvikling nasjonalt og internasjonalt utdanne sykepleiere med et sterkt samfunnsengasjement og som særlig ser sitt ansvar for å tale de sårbare og underprioritertes sak utdanne sykepleiere med mot og utholdenhet i yrkesutøvelsen samt evne til å erkjenne sine egne grenser både faglig og personlig Studenten skal etter endt utdanning ha handlingskompetanse til: å fremme helse og forebygge sykdom og skade hos friske og utsatte grupper i befolkningen å utøve faglig forsvarlig og omsorgsfull sykepleie overfor mennesker i alle aldersgrupper som er utsatt for sykdom og skade, akutt og kronisk syke, funksjonshemmede, rehabiliteringstrengende og mennesker som er i sitt livs siste fase å informere, undervise og veilede pasienter og pårørende, medarbeidere og studenter å utøve sykepleie i samsvar med nasjonale og internasjonale yrkesetiske retningslinjer å anvende forskningsresultater og dokumentere, kvalitetssikre og evaluere egen og andres yrkesutøvelse å organisere sykepleieutøvelse overfor enkeltpasienter og pårørende basert på tverrfaglig og tverretatlig samarbeid, kunnskap om styrende rammebetingelser og en kritisk-analytisk holdning til helsetjenesten Studenten skal etter endt utdanning ha handlingsberedskap til: å delta i tverrfaglig og tverretatlig planarbeid knyttet til helsefremmende og forebyggende tiltak i kommuner og lokalmiljøer å delta i arbeidsstedets særegne og spesialiserte oppgaver og forholde seg til alternative behandlings- og lindringsmodeller å delta i spesialiserte undervisnings- og veiledningsoppgaver på arbeidsstedet påta seg et samfunnsetisk ansvar å arbeide systematisk med fag- og kvalitetsutviklingsarbeid og ta initiativ til fagutvikling for aktuell og fremtidig helsetjeneste å organisere sykepleieutøvelse overfor grupper av pasienter og medarbeidere 4 Lovisenberg diakonale høgskole. Rett til endringer forbeholdes.

8 å delta i diakonal virksomhet i kirke og samfunn Lovisenberg diakonale høgskole. Rett til endringer forbeholdes. 5

9 3.0 Arbeids- og vurderingsformer Arbeids- og vurderingsformene har som mål å gi høgskole og studenter informasjon om studieforløp og studiefremgang, samt sikre samfunn, pasienter og pårørende at studenten har nødvendige kvalifikasjoner for å utøve faglig forsvarlig sykepleie. Arbeids- og vurderingsformene er forankret i et læringssyn hvor læring skjer individuelt, kulturelt og sosialt i samhandling med andre i et lærings- og praksisfellesskap. Det forventes at studentene aktivt bruker det sosiale miljøet i egen læringsprosess, og at de er medansvarlige for å bidra til andre studenters læring. Samtidig vektlegges det at høgskolen har et samfunnsansvar for å utdanne kvalifiserte yrkesutøvere i henhold til aktuelt lovverk. Studentene skal sertifiseres for en yrkesfunksjon, og høgskolen må sikre at de kandidater som utdannes har den nødvendige handlingskompetanse og beredskap. Det er derfor lagt vekt på å velge arbeidsformer som er i samsvar med arbeidsformer i yrkesfunksjonen. Arbeidsformene skal videre stimulere studentene til å bli kunnskapssøkende, reflekterte og fagkritiske. Vurderingsformene skal være en naturlig videreføring av de arbeidsformene som brukes i undervisningen. Studiet legger opp til en progresjon med stadig økende grad av selvstendighet og ansvar for egen læring. Slik forberedes studentene til det ansvaret de går inn i som selvstendige yrkesutøvere etter fullført utdanning. 3.1 Mappe som pedagogisk metode og som grunnlag for vurdering Mappevurdering er en vurderingsform av og for studentenes læring, individuelt og i samhandling med andre. Bruk av mappe innebærer at studentene kontinuerlig arbeider for å utvikle innsikt og kompetanse innenfor enkelttemaer og innenfor sykepleiefagets kompleksitet. Hensikten er at studenten utvikler faglig og personlig selvstendighet, kritisk analytisk refleksjon og er aktivt deltakende i samarbeid med medstudenter, veiledere og det faglige personalet på praksisstedet. Mappe brukes altså både som struktur for læring og som grunnlag for vurdering. Det skilles mellom summativ og formativ vurdering. Summativ vurdering er en avsluttende bedømmelse av hva studenten har lært i løpet av en viss periode, uttrykt ved en karakter (se punkt 3.7 eksamen). Formativ vurdering er en (bedømmelse av) tilbakemelding på det arbeidet studenten gjør underveis, med fokus på hva studenten kan lære mer av. Gjennom studiet arbeider studenten med forskjellige læringsaktiviteter som blir dokumentert på ulike måter og lagt i studentens mappe. Samlingen er et samlet uttrykk for studentens utvikling og refleksjoner underveis. Høgskolen bruker mappebegrepet i tre sammenhenger: Arbeidsmappe: Her samler studenten alle sine arbeider og tilbakemeldinger fra andre i løpet av studiet, som er til hjelp i egen læringsprosess. Det kan være forelesningsnotater, oppgaveutkast, logger, refleksjonsnotater, egenvurderinger, vurderingsskjema fra praksis, medstudent- og lærerrespons o.a. Dette er studentens private mappe som ingen andre har innsyn i. Presentasjonsmappe: Alle arbeider som er en del av den formative vurderingen i løpet av et studieår. Her legges alle ferdigstilte studiekrav som må være gjennomført for at studenten skal kunne gå opp til eksamen. Vurderingsmappe: De arbeider, som sammen med eksamensbesvarelsen, skal vurderes til en karakter ved slutten av studieåret, den summative vurderingen. 6 Lovisenberg diakonale høgskole. Rett til endringer forbeholdes.

10 3.2 Det lærende felleskap Høgskolen legger til rette for ulike lærings- og undervisningsformer som forelesning, prosjekt, temadager, seminar, skriftlige oppgaver, selvstudium og studiegrupper. Praktiske sykepleieferdigheter læres og trenes på i høgskolens øvingsavdeling. Høgskolen legger videre opp til at studentene får jevnlig veiledning og tilbakemelding på sine prestasjoner. Samtidig skal studentene videreutvikle evnen til å gi og ta imot respons. Denne prosessen skjer både i teoretiske og kliniske studier. Det forventes at studenten setter seg inn i innholdet i fagplanens kurs og i all pensumlitteratur. Dette innebærer selvstudium også utenom de timeplanbelagte læringsaktivitetene. Videre forventes det at studentene arbeider med fagstoffet både før og etter forelesninger, studiegrupper og møter med veiledere, og gjennom det utvikler sin faglige forståelse. Utkast til studiekrav, medstudentrespons og deltagelse i diskusjoner og fremlegg bidrar til at studentene utnytter hverandres ressurser, utvikler selvstendighet og får dekket større fagområder enn de kunne klart på egen hånd. 3.3 Studiegrupper Alle studenter tilhører en studiegruppe. Høgskolen fastsetter gruppesammensetningen, og en gruppe kan bestå av ca studenter. Hver studiegruppe har normalt en fast lærer som veileder. Studiegruppen deles i minigrupper når temaer og problemstillinger tilsier det. Inndelingen kan være selvvalgt, men veileder er ansvarlig for at minigrupper opprettes. I særlige tilfeller kan det være behov for redefinering av studiegrupper og/eller minigrupper. Gruppesammensetningen vil endres fra studieår til studieår. Oversikt over gruppesammensetning, antall samlinger og tid for arbeidet, bekjentgjøres via it`s learning og på timeplanen. Studiegruppene vil ha jevnlige samlinger gjennom teoriperiodene i studieåret. Studieinnsatsen vil, utenom studentens egne forberedelser, i stor grad være knyttet til arbeidet i studiegruppen. Deltakelse er derfor obligatorisk, og forfall må varsles. Ved fravær ut over 10 % av samlingene risikerer studenten å miste retten til å gå opp til hjemmeeksamen i mappevurdering. Studentene vil erfare at studiegruppene er et nødvendig og stimulerende forum for faglig utvikling, læring og tilhørighet. Gruppene arbeider med studiekrav, men også med diskusjoner, rollespill og oppgaveløsning. Framlegg fra diskusjoner kan også foregå i studiegruppe, minigruppe eller i klassen som helhet. Det vil bli lagt vekt på at studentene skal lære å benytte forskningsbasert kunnskap som basis for sin faglige argumentasjon. For å legge til rette for et lærende felleskap, som skal styrke gruppens og den enkeltes faglige utvikling, skal studentene kontinuerlig arbeide med ulike oppgaver i samarbeid med medstudenter. Prosessen i studiegruppene evalueres på slutten av hvert semester. I praksisperiodene vil studentene organiseres i studiegrupper knyttet til praksissted. 3.4 Studiekrav Studiekrav er obligatorisk arbeid av ulike typer, som for eksempel forskjellige skriftlige arbeider, muntlige fremlegg, deltakelse i debatter, veiledning av medstudenter, deltakelse på seminarer, i prosjekter, praksis osv. I studiekravene arbeider studentene med integrering av kunnskaper fra sykepleiefaget, samfunnsvitenskapelige og medisinske og naturvitenskapelige fag, samt integrering av teori og praksis. Arbeidet med studiekravene er organisert ut fra studiegruppene. Studentene arbeider med studiekrav individuelt og/eller i minigruppe. Minigruppene driftes av studentene selv. Beskrivelse av de ulike studiekravene finnes i årsenhetenes studiehåndbøker. Det fremgår av studiekravene om de skal ha lærerrespons og/eller medstudentrespons. Studentene er selv ansvarlige for å organisere utvekslingen av medstudentrespons. Lovisenberg diakonale høgskole. Rett til endringer forbeholdes. 7

11 Skriftlig utkast sendes via It`s learning til den/de som skal gi respons, senest kl to arbeidsdager før studiegruppe- eller minigruppesamling. På studiegruppesamlingene kan studentene få felles veiledning fra lærer. Hvordan lærerveiledningen er lagt opp, er beskrevet i det enkelte studiekrav. Ferdigstilte studiekrav leveres elektronisk i mapper opprettet på it`s learning til fastsatt tid. Alle studiekrav må være utarbeidet i henhold til beskrivelsen og levert innen fristen for at studenten skal få gå opp til mappeeksamen/sykepleieeksamen ved studieårets slutt. Veileder kontrollerer at innleverte studiekrav er ferdigstilte. Omfatter et studiekrav søk etter fag- eller forskningsartikkel, skal det være link til fulltekstversjon av artikkelen. Alternativt kan artikkelen scannes og legges ved studiekravet. Et godkjent studiekrav vil være godkjent et ekstra år, dersom en student har et års forsinket studieprogresjon eller ønsker å ta ny eksamen for å forbedre karakter. 3.5 Praksisforberedende undervisning Praksisforberedende undervisning foregår i høgskolens øvingsavdeling med lærer/eldre medstudenter som veileder og ressursperson. Studentene trener på ulike praktiske ferdigheter og oppøver evnen til å se sammenhengen mellom sin egen utøvelse og teoretisk kunnskap. Undervisningen forutsetter at studentene møter forberedt, og deltakelse er obligatorisk. 3.6 Praksisstudier Praksisstudier tilrettelegges i samarbeid med høgskolens faste avtalepartnere i spesialist- og kommunehelsetjenesten i Oslo-området, andre steder i Norge eller i utlandet der høgskolen har samarbeidsavtaler. Studentene går her inn i praktiske pasientsituasjoner med veiledning fra sykepleiere på praksisstedet og fra høgskolens lærere. De utfordres på praktiske ferdigheter, kunnskaper og holdninger. Det vektlegges videre at studenten lærer å reflektere over sin egen yrkesutøvelse og å knytte forskningsbasert kunnskap til praksis. Praksisstudiene er obligatoriske. Alle veiledede praksisperioder vurderes med karakteren bestått/ikke bestått. Studentene har studiekrav knyttet til praksisperioden. Studentens utøvelse av sykepleie vurderes i forhold til følgende områder relatert til årsenhetens fokus: kunnskapsbasert praksis anvendelse av sykepleieprosessen etikk diakonal holdning og handling hygiene praktiske ferdigheter undervisning/veiledning legemiddelhåndtering dokumentasjon og IKT læringskompetanse sosial kompetanse organisatorisk kompetanse samarbeidskompetanse 8 Lovisenberg diakonale høgskole. Rett til endringer forbeholdes.

12 3.7 Eksamen Eksamen gjennomføres i ulike former: 1. år: 2. år: 3. år: Medisinske/naturvitenskapelige emner (NA1 17 studiepoeng): 5 timers skoleeksamen i vårsemesteret. Omfatter hele pensum i medisinske og naturvitenskapelige emner. Besvarelsen vurderes med gradert karakter fra A til F. Sykepleie 1 (SE1 28 studiepoeng): 3 dagers individuell hjemmeeksamen i vårsemesteret. For å kunne avlegge Sykepleie 1 må praksisperioden i første studieår være bestått og studiekrav levert innen gjeldende frist. Årsenhetens samlede pensum og inntil 5 utvalgte studiekrav legges til grunn for eksamensoppgaven. Studiekrav legges ved og brukes videre i arbeidet med eksamensbesvarelsen. Omfang av besvarelsen skal være på 3000 ord +/- 20 prosent. Besvarelser som avviker fra dette, vil ikke bli vurdert. Besvarelsen vurderes med gradert karakter fra A- F. Medisinske/naturvitenskapelige emner 2 (NA2 10 studiepoeng): 5 timers skoleeksamen i vårsemesteret som tester hele pensum i medisinske og naturvitenskapelige emner. Besvarelsen vurderes med gradert karakter fra A til F. Sykepleie 2 (SE2 20 studiepoeng): 3 dagers individuell hjemmeeksamen i vårsemesteret. For å kunne avlegge Sykepleie 2 må begge praksisperioder i andre studieår være bestått og studiekrav levert innen gjeldende frist. Årsenhetens samlede pensum og inntil 5 utvalgte studiekrav legges til grunn for eksamen. Studiekrav legges ved og brukes videre i arbeidet med eksamensbesvarelsen. Omfang av besvarelsen skal være på 3000 ord +/- 20 prosent. Besvarelser som avviker fra dette, vil ikke bli vurdert. Besvarelsen vurderes med gradert karakter fra A- F. Sykepleie 3 (SE3 9 studiepoeng): 3 dagers individuell hjemmeeksamen i vårsemesteret. For å kunne avlegge Sykepleie 3 må alle praksisperioder i tredje studieår være bestått og studiekrav levert innen gjeldende frist. Årsenhetens samlede pensum og inntil 5 utvalgte studiekrav legges til grunn for eksamen. Studiekrav legges ved og brukes videre i arbeidet med eksamensbesvarelsen. Omfang av besvarelsen skal være på 3000 ord +/- 20 prosent. Besvarelser som avviker fra dette, vil ikke bli vurdert. Besvarelsen vurderes med gradert karakter fra A-F. Bacheloroppgave i sykepleie med innlevering i vårsemesteret (6.semester): Skriftlig individuell hjemmeeksamen. Omfatter en selvvalgt klinisk sykepleiefaglig problemstilling med anvendelse av teori og vitenskapelig metode. Omfang av besvarelsen skal være på 9000 ord +/- 20 prosent. Besvarelser som avviker fra dette, vil ikke bli vurdert. Besvarelsen vurderes med gradert karakter fra A- F. Lovisenberg diakonale høgskole. Rett til endringer forbeholdes. 9

13 Interne prøver 1. år: Prøve i praktiske ferdigheter i øvelsesavdelingen må være bestått før praksisstudiene starter. Vurderes til bestått /ikke bestått. 2. år: Prøve i legemiddelregning som vurderes til bestått/ikke bestått. Det kreves 100 % rette svar for å få karakteren bestått. Prøven må være dokumentert bestått innen 1.august det året studenten skal starte i 3.studieår. Studentene låner kalkulator fra høgskolen under prøven. Praktiske studier Vurderes på bakgrunn av egne kriterier og studiekrav. Vurderes til bestått/ikke bestått. 10 Lovisenberg diakonale høgskole. Rett til endringer forbeholdes.

14 4.0 Organisering av studieprogrammet Bachelorprogrammet i sykepleie er lagt opp slik at det veksler mellom teoretisk og praktisk undervisning. Innholdet i bachelorutdanningen i sykepleie utgjør 180 studiepoeng (STP). Det vil si at et 3-årig heltidsstudium tilsvarer 60 STP per år. En innholdsdel på 30 STP, som er felles for barnevernspedagog-, ergoterapeut-, fysioterapeut-, radiograf-, sykepleier- og vernepleierutdanningen, er lagt inn i programmet. Fagplanen er organisert rundt 5 hovedemner, A E. Alle hovedemnene har flere kurs som utvikles gjennom de tre årsenhetene og har innhold både fra felles innholdsdel og sykepleieutdanningens spesifikke del. Kursene under hovedtema benevnes A1, A2; B1, B2 osv. Fagplanen viser integreringen av de ulike hovedemnene og deleemnene fra rammeplanen. Programmet er lagt opp slik at kunnskapene bygger på hverandre fra en årsenhet til den neste. Det betyr at studentene ikke er ferdige med fagstoffet etter avsluttet årsenhet, men at de forventes å bruke fagstoffet aktivt videre i utdanningen. Praksisstudiene skal utgjøre totalt 90 studiepoeng. Praksisstudienes omfang i kursene beskrives i uker. 90 studiepoeng svarer i denne planen til en total studieinnsats på 60 uker. Av disse skal minst 50 uker brukes til praksisstudier i samhandling med pasienter og pårørende. 10 ukers studieinnsats kan brukes til ferdighetstrening, forberedelse til og refleksjon over praksisstudier samt prosjekter. 1 studieuke = minimum 40 studietimer Fordelingen på uker legger til grunn at studentenes studier på praksisstedet utgjør gjennomsnittlig 30 timer per praksisuke. 4.1 Fravær fra obligatoriske deler av studieprogrammet Alle praksisstudier er obligatoriske. Se punkt 7.0 i Fagplanen Av høgskolens øvrige studieprogram er det obligatorisk fremmøte til All informasjon om studietilbud i teori og praksis Deltagelse i studiegrupper Undervisning i taushetsplikten Enkelte temadager Fordypningskurs i valgfritt tema Praksisforberedende undervisning 1, 2. og 3. studieår Førstehjelpskurs i 1. studieår Obligatorisk undervisning er merket med stjerne på timeplanene. Normalt aksepteres fravær inntil 10 % fra obligatoriske deler av studieprogrammet, bortsett fra praksisforberedende undervisning 2. studieår. Ved fravær over 10 % kan studenten miste muligheten til å gå opp til eksamen. Studenter som har fravær over 10 % vil bli kontaktet av programkoordinator for en samtale. Mer utfyllende beskrivelse av konsekvenser av fravær er beskrevet under det enkelte obligatoriske emnet i årsenhetens studiehåndbøker. Lovisenberg diakonale høgskole. Rett til endringer forbeholdes. 11

15 5.0 Fokus og målgrupper for de tre studieårene Fokus for 1. studieår er ivaretakelse av menneskets grunnleggend e behov. Målgruppen for praksisstudiene er gamle mennesker i institusjon i kommunehelsetjenesten. Fokus for 2. studieår er sykepleie til mennesker med sykdom og helsesvikt. Målgruppen for praksisstudiene er akutt, kritisk og kronisk syke mennesker i alle aldersgrupper som behandles i somatiske institusjoner i spesialisthelsetjenesten. Fokus for 3. studieår er sykepleie til mennesker som lever med kronisk sykdom eller langvarig helsesvikt, psykiske lidelser eller som har behov for helsefremmende og forebyggende sykepleie. Målgruppen for praksisstudiene er mennesker i alle aldre med psykiske lidelser, fysisk eller psykisk funksjonshemming med varige pleie- eller omsorgsbehov, pasienter under rehabilitering/habilitering og friske mennesker utsatt for helsesvikt. Studentenes praksisstudier skjer i og utenfor institusjon, både i spesialist- og kommunehelsetjenesten. 12 Lovisenberg diakonale høgskole. Rett til endringer forbeholdes.

16 6.0 Oversikt over hovedemner, kurs og studiepoeng Hovedemne Kurs 1. år 2. år 3. år A Sykepleie som tradisjon, vitenskap og profesjon Rammeplan: 33 stp LDH: 30,5-2,5 stp lagt til E valgfrie kurs A1 Sykepleie som tradisjon, vitenskap og profesjon A2 Profesjonsbasert omsorgsteori A3 Vitenskapsteori og forskningsmetode A4 Fagutvikling og kvalitetssikring A5 Profesjonsetikk A6 Diakoni ,5 2 1,5 1, , , B Sykepleie, omsorg og behandling Rammeplan: 72 stp LDH: 72 (men 5 stp-kurset B5-er hentet fra hovedemne D samf. Totalt har vi 67 stp, de resterende 5 er lagt til E valgfrie kurs) B1 Sykepleieprosessen B2 Dokumentasjon og IKT B3 Sykepleie og yrkesgrunnlaget. Ulike målgrupper B4 Helsefremming og forebygging B5 Organisering og ledelse av sykepleietjenesten 1 1,5 12, , , ,5 32,5 C Medisinske og naturvitenskapelige emner Rammeplan: 45 stp LDH: 43,5 (1,5 er lagt til E valgfrie kurs) C1 Anatomi/ fysiologi/ biokjemi C2 Sykdomslære/farmakologi C3 Mikrobiologi/ infeksjonssykdommer C4 Legemiddelregning og legemiddelhåndtering C 5 Ernæringslære C 6 Hygiene , ,5 D Samfunnsvitenskapelige emner Rammeplan: 30 stp LDH: 30 stp (25 + B5 5 stp) D1 Psykologi og pedagogikk D2 Kommunikasjon, samhandling og konfl iktløsning D3 Sosialantropologi, sosiologi/ medisinsk sosiologi D4 Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk D5 Helsejuss D6 Diakonale utfordringer i dagens samfunn 2 2 1,5 1 1,5 0, , , ,5 8,5 9 7,5 E Fordypningskurs valgfritt tema stp 60 stp 60 stp Lovisenberg diakonale høgskole. Rett til endringer forbeholdes. 13

17 6.1 Mål og innholdsbeskrivelse av hovedemner og kurs Organisering av fagplanen Fagplanen er organisert i fem hovedemner. Alle hovedemnene har kurs som utvikles gjennom de tre årsenhetene. Foran hvert hovedemne vil det bli gitt en kort overordnet beskrivelse av innhold og relevans for sykepleie. Når det gjelder mål, vil de bli presentert foran kursene. Målene vil gjelde for alle tre årsenhetene. Hovedemne A: Sykepleie som tradisjon, vitenskap og profesjon (30,5 stp) Innhold og relevans Hovedemne A omhandler sentrale kunnskapsområder som inngår i sykepleiens grunnlagstenkning. Denne typen kunnskap er nødvendig for å kunne beskrive sykepleiens yrkesrolle og funksjon i en historisk og samtidig kontekst, drive forsknings- og utviklingsarbeid i sykepleie samt utvikle evne til kritisk refleksjon over eget fag og yrkespraksis. Kunnskap i dette emnet er dessuten en viktig forutsetning for å kunne handle omsorgsfullt og etisk forsvarlig i møte med pasienter og pårørende i ulike deler av helsetjenesten. Kjønnsperspektivet vil bli integrert i de ulike kursene. Kurs A1 Sykepleie som tradisjon, vitenskap og profesjon (6 stp) Kurset går over tre år. Målet med kurset er at studenten: har kunnskap om sentrale tradisjoner i sykepleiens historie har kunnskap om forholdet mellom sykepleie som vitenskap og profesjon viser innsikt i krav til profesjonell holdning og handling/yrkesutøvelse utvikler sin yrkesidentitet i spenningsfeltet mellom praktisk kyndighet og teoretisk innsikt Kursinnhold Sykepleie som tradisjon, vitenskap og profesjon 1. år (2 stp) historisk utvikling av sykepleie: kall yrke vitenskap innføring i sykepleiens kunnskapsgrunnlag: praksiskunnskap, sykepleieteori, vitenskapelig kunnskap sykepleiens fokus, funksjonsområder og målgrupper for sykepleie hva kjennetegner profesjonalitet i sykepleie? Kursinnhold Sykepleie som tradisjon, vitenskap og profesjon 2. år (2 stp) sykepleiens kunnskapsgrunnlag relatert til akutt og kritisk syke kunnskapsformer i sykepleie: taus kunnskap, faglig skjønn, intuisjon utvikling av yrkesidentitet i spenningsfeltet mellom praksis og teoretiske perspektiver på sykepleie Kursinnhold Sykepleie som tradisjon, vitenskap og profesjon 3. år (2 stp) sykepleiens kunnskapsgrunnlag relatert til mennesker med kronisk eller langvarig sykdom og helsesvikt, psykiske lidelser utvikling av yrkesidentitet i spenningsfeltet mellom praksis og 14 Lovisenberg diakonale høgskole. Rett til endringer forbeholdes.

18 teoretiske perspektiver på sykepleie analyse og evaluering av sykepleietjenesten i kommunehelsetjenesten Kurs A2 Profesjonsbasert omsorgsteori (4,5 stp) Kurset går over tre år. Målet med kurset er at studenten: viser innsikt i omsorgens nødvendighet og tvetydighet i utøvelsen av sykepleie utvikler evne til å reflektere kritisk over omsorgens vilkår i dagens helsetjeneste kan identifisere praksissituasjoner der omsorg er til stede, mangler eller trues utvikler evnen til å handle konstruktivt og etisk bevisst i forhold til individ og systemnivå i situasjoner der omsorg mangler eller trues Kursinnhold Profesjonsbasert omsorgsteori 1. år (1 stp) omsorg som et grunnlagsfenomen i sykepleie innføring i ulike perspektiver på omsorg: omsorgsteorier, kjønns- og maktperspektiver på omsorg, omsorg i spennet mellom nærhet og distanse Kursinnhold Profesjonsbasert omsorgsteori 2. år (1,5 stp) ulike perspektiver på omsorg relatert til akutt og kritisk syke omsorgens vilkår i spesialisthelsetjenesten strategier for handling i situasjoner hvor omsorg mangler eller trues Kursinnhold Profesjonsbasert omsorgsteori 3. år (2 stp) ulike perspektiver på omsorg relatert til mennesker med kronisk/langvarig sykdom og helsesvikt, mennesker med psykiske lidelser omsorgens vilkår i kommunehelsetjenesten strategier for handling i situasjoner der omsorg mangler eller trues Kurs A3 Vitenskapsteori og forskningsmetode (5,5 stp hentet fra felles innholdsdel) Kurset går over tre år. Målet med kurset er at studenten: har kunnskap om ulike forskningsmetoder og deres anvendelsesområder kan gjøre rede for sammenhengen mellom forskningsmetode og vitenskapsteori kan vurdere etiske implikasjoner ved forskning Kursinnhold Vitenskapsteori og forskningsmetode 1. år (2 stp) kilder til kunnskap generelt og i sykepleie spesielt introduksjon til forskningsprosessen kvalitative og kvantitative metoder Kursinnhold Vitenskapsteori og forskningsmetode 2. år (1,5 stp) forskningsprosessen: problemformulering, forskningsspørsmål, metodevalg, metodekriterier Lovisenberg diakonale høgskole. Rett til endringer forbeholdes. 15

19 metodetriangulering forskningsetikk Kursinnhold Vitenskapsteori og forskningsmetode 3. år (2 stp) vitenskapsteori relatert til forskningsmetoder: hermeneutikk og fenomenologi, kritisk teori, naturvitenskapelig tenkemåte Kurs A4 Fagutvikling og kvalitetssikring (4 stp, 0,5 stp hentet fra fellesdel) Kurset går over tre år. Mål i forhold til fagutvikling er at studenten: forstår betydningen av fagutvikling og forskning i sykepleie kan vurdere fag- og forskningsartikler kritisk i forhold til metode og etiske implikasjoner kan anvende både forskningsbasert kunnskap og faglig skjønn for å begrunne sin sykepleieutøvelse overfor ulike pasientgrupper Mål i forhold til kvalitetssikring er at studenten: har kunnskap om gjeldende krav til kvalitetssikring i helsetjenesten og utvikler evnen til kritisk vurdering av kvalitetssikringssystemer i praksisfeltet slik at hun/han kan delta i dette arbeidet i praksis Kursinnhold Fagutvikling og kvalitetssikring 1. år (1 stp) vurdering av fag- og forskningsartikler relatert til pasienter på sykehjem fagutvikling og kvalitetssikring på sykehjem Kursinnhold Fagutvikling og kvalitetssikring 2. år (1 stp) vurdering av fag- og forskningsartikler relatert til pasientgrupper i spesialisthelsetjenesten krav til kvalitetssikring i spesialisthelsetjenesten Kursinnhold Fagutvikling og kvalitetssikring 3. år (2 stp) vurdering av fag- og forskningsartikler relatert til pasienter i psykiatri, hjemmetjeneste, langtidsinstitusjon og rehabilitering forholdet mellom sykepleieteori, sykepleievitenskap og sykepleiepraksis krav til kvalitetssikring i kommunehelsetjenesten vurdering av pleie- og omsorgstilbud til sårbare og underprioriterte grupper Kurs A5 Profesjonsetikk (9 stp hentet fra felles innholdsdel) Kurset går over tre år. Målet med kurset er at studenten: er bevisst ulike faktorer som påvirker handlingsvalg og har kunnskap om etiske teorier og perspektiver benytter seg av denne innsikten til å identifisere, reflektere kritisk over og handle velbegrunnet i forhold til etiske problemstillinger i helsevesenet generelt og i sykepleie spesielt utvikler evne til å skjelne mellom personlige, faglige og sosiale verdier 16 Lovisenberg diakonale høgskole. Rett til endringer forbeholdes.

20 kan avdekke verdikonflikter og argumentere for handlingsvalg ut fra faglige og etiske verdier og vurderinger vedkjenner seg et faglig og personlig ansvar for sine egne handlinger og vurderinger Kursinnhold Profesjonsetikk 1. år (3 stp) innføring i grunnlaget for etisk handling verdier, menneskesyn og livssyn yrkesetiske verdier og prinsipper ikke skade / velgjørenhet respekt for autonomi taushetsplikt ansvar yrkesetiske retningslinjer etiske utfordringer i sykepleie relatert til eldre pasienter i sykehjem Kursinnhold Profesjonsetikk 2. år (3 stp) etiske teorier og etiske verktøy etiske problemstillinger knyttet til pleie av pasienter i spesialisthelsetjenesten etiske problemstillinger knyttet til medisinsk bruk av bioteknologi etiske problemstillinger ved livets slutt prioritering av ressurser og behandling Kursinnhold Profesjonsetikk 3. år (3 stp) etiske utfordringer i sykepleie relatert til psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste brukermedvirkning makt, tvang og kontroll etiske utfordringer ved forebyggende helseundersøkelser og behandling prioriteringer av ressurser og behandling Kurs A6 Diakoni (1,5 stp, skal ses i sammenheng med kurs D6 1,5 stp) Kurset går over tre år Målet med kurset er at studenten: har kunnskap om diakonale verdier som et gjennomgående perspektiv i teoretiske og praktiske studier ved høgskolen reflekterer over og er bevisst på konsekvensene av sitt eget livssyn i møte med andre mennesker og deres livssituasjon Kursinnhold Diakoni 1. år (0,5 stp) den barmhjertige samaritan grunnfortelling i diakoni menneskesyn, religion/livssyn og verdier i et flerkulturelt Norge Lovisenberg diakonale høgskole. Rett til endringer forbeholdes. 17

21 Kursinnhold Diakoni 2. år (0,5 stp) person og profesjon: bevisstgjøring av eget livssyn og egne verdier i møte med pasienter og deres livssituasjon ivaretakelse av pasienters religiøse og eksistensielle behov med spesiell vekt på pasienter i akutte og kritiske situasjoner Kursinnhold Diakoni 3. år (0,5 stp) ivaretakelse av religiøse og eksistensielle behov hos årsenhetens målgrupper: eldre, langtidssyke, pasienter med behov for rehabilitering, pasienter med psykiske lidelser Hovedemne B: Sykepleie, omsorg og behandling (67 stp + 5 stp fra samfunnsvitenskapelige fag, de resterende 5 stp er lagt til E valgfrie kurs) Innhold og relevans Hovedemne B omhandler kurs som er sentrale i den direkte utøvelsen av sykepleie. Utøvelse av individrettet, omsorgsfull og forsvarlig sykepleie forutsetter et nært og komplekst samspill mellom håndlag, kunnskap og holdninger hos utøveren. Dette vil bli vektlagt i kursene. Perspektiver fra Hovedemne A, sykeleie som tradisjon, vitenskap og profesjon, C medisinske og naturvitenskapelige emner og D samfunnsvitenskapelige emner vil bli benyttet der det er relevant. Kurs B1 Sykepleieprosessen (1,5 stp) Kurset går over tre år. Målet med kurset er at studenten: har kunnskap om sykepleieprosessen som systematisk arbeidsmetode i sykepleie anvender sykepleieprosessen i møte med ulike pasientgrupper i ulike deler av helsetjenesten Kursinnhold Sykepleieprosessen 1. år (1 stp) sykepleieprosessen problemløsende del mellommenneskelig del utvikling av klinisk blikk sykepleieprosessen anvendt overfor pasienter i sykehjem Kursinnhold Sykepleieprosessen 2. år (0,5 stp) sykepleieprosessen anvendt overfor akutt, kritisk og kronisk syke pasienter i medisinsk og kirurgisk avdeling Kursinnhold Sykepleieprosessen 3. år (0,5 stp) sykepleieprosessen anvendt overfor pasienter i kommunehelsetjenesten og psykisk helsevern 18 Lovisenberg diakonale høgskole. Rett til endringer forbeholdes.

22 Kurs B2 Dokumentasjon og IKT (3,5 stp) Kurset går over tre år. Mål med kurset er at studenten: har kunnskap om ulike dokumentasjonssystemer dokumenterer sykepleien forskriftsmessig i forhold til ulike målgrupper Kursinnhold Dokumentasjon og IKT 1. år (1,5 stp) hensikten med dokumentasjon i sykepleie dokumentasjon i papirform dokumentasjon knyttet til sykepleieprosessen datasamlingsguider administrativ pleieplan pedagogisk pleieplan faglige, juridiske og etiske rammer for sykepleiedokumentasjon dokumentasjonssystem i sykehjem Kursinnhold Dokumentasjon og IKT 2. år (1 stp) datasamlingsguider, VIPS-modellen elektronisk pasientjournal klassifikasjonssystemer beslutningsstøttesystemer maler veiledende pleieplaner retningslinjer avviksdokumentasjon Kursinnhold Dokumentasjon og IKT 3. år (1 stp) dokumentasjonssystem i sykehjem og hjemmetjenesten sykepleiedokumentasjon som verktøy for kvalitetssikring og fagutvikling Kurs B3 Sykepleie og yrkesgrunnlaget. Ulike målgrupper (51,5 stp) Kurset går over tre år. Målet med kurset er at studenten: skal ha kunnskap om menneskets grunnleggende behov og hvordan disse påvirkes av sykdom og helsesvikt skal kunne utøve sykepleie basert på kunnskap og faglig moralsk skjønn, og tilpasse pleien til pasientens individuelle behov og krav om faglig forsvarlighet Kursinnhold Sykepleie og yrkesgrunnlaget 1. år: Grunnleggende sykepleie til pasienter i sykehjem (12,5 stp) sykepleie i forhold til grunnleggende behov: faktorer som påvirker, normalitet og svikttilstander, observasjoner og sykepleiemetoder og tiltak Lovisenberg diakonale høgskole. Rett til endringer forbeholdes. 19

23 sirkulasjon respirasjon væske og ernæring eliminasjon av kroppens avfallsstoffer opprettholdelse av normal kroppstemperatur aktivitet og hvile balanse mellom å være alene og sosial kontakt åndelige og eksistensielle behov sengeleiets komplikasjoner sykepleie til gamle mennesker sykepleie mot livets slutt, inkludert stell av døde praktiske sykepleieferdigheter arbeids- og forflytningsteknikk håndvask og hånddesinfeksjon sengens ulike funksjoner reiing av seng og skifting av sengetøy uten pasient reiing av seng med pasient i og skifting av laken og stikklaken fotbad hårvask i seng servering av mat og drikke munnstell: vanlig og spesielt munnstell helvask av pasient i seng og skifting av skjorte vitale tegn: pulsregistrering, måling av BT, telling og registrering av respirasjon, måling av temperatur ulik leiring av pasient i seng klyster/miniklyster og mikroklyster bruk av inkontinensutstyr bruk av bekken, spissbekken og urinflaske kateterisering av kvinner og menn legemiddelhåndtering og legemiddelregning subkutane injeksjoner og legemiddelregning inhalasjon og legemiddelregning relasjoner i sykepleie sykepleieren i samhandling med syke mennesker og deres pårørende opplevelser og reaksjoner ved å bli hjelpetrengende og ved å gi hjelp sykepleieren og pasientrollen gi hjelp og motta hjelp nærhet og avstand samhandling med gamle pasienter Kursinnhold Sykepleie og yrkesgrunnlaget 2. år: Sykepleie til pasienter innlagt i spesialisthelsetjenestens institusjoner (16 stp) relasjoner i sykepleie opplevelser og relasjoner ved å bli syk (akutt, livstruende, kronisk, progredierende) 20 Lovisenberg diakonale høgskole. Rett til endringer forbeholdes.

24 opplevelser og reaksjoner ved å være syk (diagnose-, sykdoms- og avslutningsfase) sykepleie til pasienter som gjennomgår undersøkelser og behandlingsmetoder preopreativ sykepleie peroperativ sykepleie postoperativ sykepleie sykepleieoppgaver ved ulike undersøkelser og prøver sykepleie til akutt, kritisk og kronisk syke i alle aldre, ved: hjerte- og karlidelser lunge- og luftveislidelser mage- og tarmlidelser nyre- og urinveislidelser muskel- og skjelettlidelser lidelser i perifer- og sentralnervesystemet endokrine lidelser bryst- og underlivslidelser forgiftninger barn på sykehus barns behov, ressurser og reaksjoner på sykdom og sykehusopphold sykdom ved akutt og kronisk sykdom lekens betydning i forberedelse og bearbeiding pårørendes behov for veiledning og støtte når et barn dør sykepleie til pasienter med smerter ulike perspektiver på smerte (kulturelt, alder, akutt, kronisk, smertevurdering og lindring) pasientens reaksjon og situasjon pårørendes reaksjon og situasjon sykepleie til pasienter med kreft palliativ sykepleie i sykehus ulike perspektiver på døden (kultur, ritualer, alder, terminal pleie og omsorg, stell av døde) pasientens reaksjon og situasjon pårørendes reaksjon og situasjon praktiske sykepleieferdigheter intramuskulære injeksjoner kompresjonsbehandling klargjøring og administrering av injeksjoner og transfusjoner innlegging av perifer venekanyle rengjøring og drenasje av sår fjerning av suturer sårstell isoleringspleie/smitteregime stell av sentralt venekateter hjerte- og lungeredning Lovisenberg diakonale høgskole. Rett til endringer forbeholdes. 21

25 nedlegging av ventrikkel- og duodenalsonde stell av stomi oksygenbehandling suging i munn og svelg interkulturell sykepleie Kursinnhold Sykepleie og yrkesgrunnlaget 3. år: Sykepleie til pasienter i eget hjem, innenfor psykisk helsearbeid og i langtids-/rehabiliteringsavdeling (23 stp) sykepleie i pasientens eget hjem møte med ulike brukergrupper og pårørende mål og verdier i hjemmebasert omsorg ulike perspektiver ved å arbeide i andres hjem samarbeid med ulike yrkesgrupper og tjenester sykepleierens ansvar og funksjon i hjemmesykepleien utfordringer og muligheter i hjemmesykepleien å eldes i en fremmed kultur psykisk helsearbeid organisering av psykisk helsearbeid sykepleie innenfor psykisk helsearbeid, muligheter faglige og personlige utfordringer sykepleie til mennesker, i alle aldre, med ulike psykiske lidelser, som er preget av angst depresjon suicidalitet manisk - depressiv lidelse realitetsbrist personlighetsforstyrrelse spiseforstyrrelser rusproblematikk traumatiserte pasienter tilnærmingsformer innenfor miljøterapi samarbeid med pasientens nærmeste og nettverksarbeide helsefremmende og forebyggende aspekter innenfor psykisk helsearbeid tverrfaglig og tverretatlig samarbeid pasientrettigheter og lovverk sykepleie til pasienter i langtids- og rehabiliteringsavdelinger ulike perspektiver knyttet til sykepleie på sykehjem eldres spesielle behov spesielle behov hos demente og kommunikasjon knyttet til disse samarbeid med pårørende til eldre eller demente møte med mennesker med medfødt funksjonshemming eller ervervet funksjonsvikt sykepleierens ansvar, utfordringer og muligheter innenfor habilitering og rehabilitering 22 Lovisenberg diakonale høgskole. Rett til endringer forbeholdes.

26 Kurs B4 Helsefremming og forebygging (11 stp) Kurset går over tre år. Målet med kurset er at studenten: har kunnskap om sammenhenger mellom helse og sykdom fra et individ- og samfunnsperspektiv kan utføre relevante tiltak for å fremme helse og forebygge sykdom på bakgrunn av kunnskap Kursinnhold Helsefremming og forebygging 1. år (3 stp) smittevern i sykehjem forholdet mellom helse og sykdom helsefremming og forebygging i sykepleiefaglig perspektiv Kursinnhold Helsefremming og forebygging 2. år (2 stp) forebygging av sykehusinfeksjoner spesialisthelsetjenestens forebyggende og helsefremmende oppgaver menneskets mestring av stress mestringsutfordringer i møte med akutt sykdom mestringsutfordringer i utredningsfasen av progredierende lidelser opplevelser og reaksjoner hos pårørende Kursinnhold Helsefremming og forebygging 3. år (6 stp) empowerment på individ-, gruppe- og samfunnsnivå samfunnsmedisin/samsykdommer utfordringer i kommunehelsetjenesten folkehelsearbeid og forebygging, utfordringer på samfunnsnivå, nasjonalt og internasjonalt helsestasjonsarbeid og skolehelsetjeneste smittevern Kurs B5 Organisering og ledelse av sykepleietjenesten (5 stp, hentet fra samfunnsvitenskapelige emner) Kurset går over tre år. Målet med kurset er at studenten: har kunnskap som danner grunnlag for å organisere og lede sykepleietjenesten på ulike nivåer innenfor sin egen virksomhet og på tvers av ulike helsetjenestetilbud kan administrere sitt eget arbeid Kursinnhold Organisering og ledelse av sykepleietjenesten 1. år (1 stp) organisatorisk kompetanse knyttet til egen utøvelse planlegging og administrering av sykepleien i praksis oversikt punktlighet orden og nøyaktighet samarbeid i arbeidsfellesskapet Lovisenberg diakonale høgskole. Rett til endringer forbeholdes. 23

27 å studere i praksis Kursinnhold Organisering og ledelse av sykepleietjenesten 2. år (2 stp) organisatorisk kompetanse tilknyttet sykepleierens utøvelse i spesialisthelsetjenesten faglig forsvarlighet ledelseskompetanse Kursinnhold Organisering og ledelse av sykepleietjenesten 3. år (2 stp) faglig og administrativ ledelse av sykepleietjenesten endringsledelse organisatorisk kompetanse tilknyttet sykepleietjenesten i kommunehelsetjenesten Hovedemne C: Medisinske og naturvitenskapelige emner (43,5 stp) Innhold og relevans Hovedemne C gir kunnskaper om kroppens anatomi og ulike organers og organsystemers funksjon og samspill. Kunnskap om menneskets normale utvikling og sykdomsprosesser er nødvendig for å kunne observere og i samarbeid med andre iverksette forebyggende, behandlende, lindrende og rehabiliterende tiltak. Videre gis det innføring i medikamentlære der studenten tilegner seg kunnskap om virkninger og bivirkninger av ulike legemidler, samt lærer å håndtere medikamentell behandling på en faglig forsvarlig måte. Kurs C1 Anatomi/ fysiologi/ biokjemi (10 stp) Kurset går over ett år. Målet med kurset er at studenten: har kunnskap om menneskets anatomi og fysiologi og biokjemiske prosesser i kroppen Kursinnhold Anatomi/fysiologi/biokjemi 1. år kjemi, biokjemi celler og vev organsystemer sirkulasjonssystemet blodet og kroppens forsvarssystem respirasjonssystemet fordøyelsessystemet nyrene og urinveiene bevegelsesapparatet (skjelett, muskler og ledd) nervesystemet sansene huden temperaturreguleringen det endokrine systemet 24 Lovisenberg diakonale høgskole. Rett til endringer forbeholdes.