FAGPLAN FOR SYKEPLEIERUTDANNING

Transkript

1 FAGPLAN FOR SYKEPLEIERUTDANNING Bachelor i sykepleie 180 studiepoeng Fagplanen bygger på Rammeplan og forskrift fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet Godkjent i Høyskolestyret ved Høyskolen Diakonova 19. oktober i

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 INNLEDNING Historikk Verdigrunnlag Fagmiljø, forskning og utvikling ved Høyskolen Diakonova Internasjonalisering STUDIETS HENSIKT Formål Mål for sykepleierutdanningen fra Rammeplanen av desember INNHOLD OG ORGANISERING Fordeling av praksisstudier Tematisk oppbygging av studiet Modulstruktur ARBEIDS- OG STUDIEFORMER (læringsaktiviteter) PRAKSISSTUDIER Hensikten med praksisstudier Rammer for praksisstudier Veiledede praksisstudier Observasjons- og hospiteringsstudier Praksisstudier i utlandet Oversikt over praksisstudier gjennom utdanningen VURDERINGSORDNINGER Eksamensformer Studiekrav Oversikt over skriftlige eksamener, studiekrav og praksisstudier MODUL MODUL MODUL MODUL MODUL MODUL MODUL MODUL ii

3 MODUL MODUL MODUL MODUL MODUL MODUL HØST-KULL SAMMENFATTENDE OVERSIKT - fordeling av studiepoeng VÅR-KULL SAMMENFATTENDE OVERSIKT - fordeling av studiepoeng iii

4 1.0 INNLEDNING 1.1 Historikk Fagplan for sykepleierutdanningen ved Høyskolen Diakonova er utarbeidet på grunnlag av Rammeplan for treårig sykepleierutdanning, godkjent , med forskrift nr av , Lov om universiteter og høyskoler av nr. 15, samt Kvalitetsreformen av Fagplanen beskriver utdanningens formål, mål og profil, samt utdanningens organisering, læringsaktiviteter og vurderingsordninger. Fagplanen beskriver forholdet mellom teori og praksis, og viser fordelingen av praksisstudiene. Videre vil det framgå hvilke krav som stilles til studiedeltaking. Høyskolen Diakonova har studentopptak to ganger i året, med studiestart i januar og i august. Opptakskrav til studiet er generell studiekompetanse. Søkere, 25 år eller eldre, kan få studieplass på bakgrunn av realkompetansevurdering. Fullført og godkjent studium gir graden bachelor i sykepleie og gir rett til å søke autorisasjon som sykepleier i henhold til lov om helsepersonell. Fullført bachelorgrad gir også muligheter til videre studier som fører fram til mastergrad. Høyskolen Diakonova er en privat helsefaghøgskole som ble etablert i Høyskolen ble opprettet med et kristent menneskesyn som grunnlag. Etableringen av sykehus og sykepleierutdanning var begrunnet i et ønske om å møte samfunnets behov for sykepleie utenfor institusjonene. De nyutdannede sykepleierne, menighetssøstrene, ble ansatt i menighetene i Den norske kirke. Hjemmesykepleien, slik vi kjenner den i dag, har sitt utspring i menighetssøsterbevegelsen. 1.2 Verdigrunnlag Utdanning, forskning og annen virksomhet ved Høyskolen Diakonova bygger på et diakonalt verdigrunnlag med et kristent menneskesyn. Gud som skaper har gitt mennesket livet og en uendelig verdi. Mennesket er en enhet med fysiske, psykiske, åndelige og sosiale dimensjoner i samspill med omgivelsene, lokalt, nasjonalt og globalt. Det diakonale verdigrunnlaget fremhever kjærligheten som drivkraft, og grunnlag for konkrete handlinger innenfor sykepleie og diakoni. Ved Høyskolen Diakonova vektlegges noen av kjærlighetens kjennetegn spesielt: Nestekjærlighet, barmhjertighet, solidaritet, samt troen på menneskets iboende verdighet. Som mennesker er vi sårbare og avhengige av hverandre. Sykepleie har som mål å verne om livet, fremme helse og livskvalitet, samt å lindre lidelse. Gjennom utdanningen skal studenten utfordres i forhold til de krav som stilles til utøvelse av forsvarlig sykepleie. Utdanningen vektlegger både den faglige og den personlige kompetansen. Den personlige kompetansen omfatter også bevissthet i forhold til tro og livssyn. Sykepleiefaglig kompetanse består av en helhet der kunnskaper, ferdigheter og holdninger er integrerte. Dannelsesaspektet skal gjennomsyre utdanningen og studenten skal utvikle ansvarlighet og dømmekraft. Gjennom sykepleierutdanningen skal studenten stimuleres til å skaffe seg kunnskaper som senere kan bidra til å bedre folkehelse og livskvalitet. Sykepleiefaglig kompetanse utvikles gjennom et tett samspill mellom teori og praksis. Ved Høyskolen Diakonova vektlegges dette samarbeidet med praksisfeltet i erkjennelsen 4

5 av at høyskolen og praksisfeltet har et felles ansvar for å utdanne kompetente sykepleiere. 1.3 Fagmiljø, forskning og utvikling ved Høyskolen Diakonova Høyskolen Diakonova har et aktivt forsknings- og utviklingsmiljø. Fokus er helse og livskvalitet, herunder også hygiene og smittevern, diakoni og etikk. Forskningsaktiviteten synliggjør satsningsområdene. Dette gjelder også i forhold til de doktorgradsprosjekter som drives ved Høyskolen. Ved Høyskolen Diakonova er det opprettet et professorat i Community Health Nursing. Fra tidligere har Høyskolen et professorat i smittevern og hygiene. Det er initiert flere Fou-prosjekter innen dette område som utgjør en tiltakende utfordring både nasjonalt og internasjonalt. Studentene er også knyttet til FOUprosjekter i samarbeid med praksisfeltet med temaet hygiene. Høyskolen Diakonova har også videreutdanninger som er i tråd med satsningsområdene. For tiden omfatter dette, Helsesøsterutdanning, Videreutdanning i sykepleie til mennesker med kreftsykdom, Videreutdanning i sykepleie til mennesker med nyresykdom, Årsstudium med tverrfaglig videreutdanning i diakoni, Mastergrad i diakoni i samarbeid med Menighetsfakultetet og Studium i kristen sjelesorg. Videreutdanningene bidrar til et bredt og variert fagmiljø. Flere profesjoner blant de vitenskapelig ansatte medvirker til å sette tverrfaglige utfordringer og problemstillinger på dagsorden. I sykepleierutdanningen skal studentene stimuleres til nært samarbeid med medstudenter, lærere, ulike yrkesgrupper og profesjoner. Dette formidles ved å rette oppmerksomheten mot sykepleiefaglige og tverrfaglige problemstillinger både i teori- og praksisstudier. Studieoppgaver skal bidra til at studenten gjennom refleksjon og læring utvikler en særegen yrkesidentitet og funksjon også i et tverrfaglig samarbeid. I praksisstudiene legges til rette for at studenten skal gjøre egne erfaringer med tverrfaglig teamarbeid rundt pasient og pårørende. På denne måten settes Rammeplanens fellesdel inn i både teoretisk og praktisk sammenheng. Sykepleierutdanningen er basert på forskning og anerkjent teoretisk, praktisk og erfaringsbasert kunnskap. Studenten får fra studiestart erfaring med forskningsbasert undervisning og refleksjon. Aktive forskere underviser i forhold til eget forsknings- og utviklingsarbeid. Studentene utfordres til å anvende forskningsbasert kunnskap, samt til å analysere og stille seg kritisk til de forskningsresultater som presenteres. I praksisstudiene får studenten erfaring med vitenskapelig tenkning og metoder ved å delta i forsknings- og utviklingsprosjekter i regi av praksisfelt og høyskole. 1.4 Internasjonalisering Høyskolens internasjonale engasjement underbygger satsningsområdene. Internasjonalt forskningssamarbeid er etablert innenfor områdene helse, livskvalitet, hygiene, samt diakonale prosjekter. Det legges vekt på avtaler om student-, lærer-, og forskerutveksling med flere utenlandske universiteter og helseinstitusjoner. Gjennom denne utveksling legges det til rette for at studenter og ansatte kan utfordres i forhold til kultur og kulturforståelse. Motsatt, ved at utenlandske studenter og fagpersonell besøker Høyskolen Diakonova, utfordres studenter og fagmiljø til kritisk vurdering av egen kultur og kulturforståelse. 5

6 Høyskolen Diakonova har for tiden aktiv, gjensidig utveksling med institusjoner i Estland, Kina, Brasil, Indonesia og Spania. I tillegg legges det til rette for utveksling med utenlandske universiteter så vel som for kortere hospiteringspraksis med fokus på diakoni. Studentene får mulighet til å erfare diakoni i en annen kultur, og utfordres til økt kulturforståelse. Refleksjon over møter med nød og fattigdom kan gi økt kunnskap, innsikt og forståelse av helse og livskvalitet i et flerkulturelt perspektiv. Ved å møte andre kulturer med respekt og innsikt kan det etableres et grunnlag for et multikulturelt lærings- og arbeidsmiljø. Høyskolen Diakonova har tilknytting til Lovisenberg Diakonale Sykehus, gjennom felles eier. Sykehuset har lokalfunksjon i de deler av Oslo bykjerne som kjennetegnes av et multikulturelt miljø, med mange innvandrere, mange eldre samt utbredt rusproblematikk. Samtlige studenter ved Høyskolen Diakonova har minst en av sine praksisperioder ved dette sykehus. 6

7 2.0 STUDIETS HENSIKT Følgende er hentet fra Rammeplan for sykepleierutdanning fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet: 2.1 Formål Formålet med sykepleierutdanningen er å utdanne yrkesutøvere som er kvalifisert for sykepleiefaglig arbeid i alle ledd av helsetjenesten, i og utenfor institusjon. Pleie, omsorg og behandling utgjør hjørnesteinene i sykepleierens kompetanse. Sykepleieren forholder seg til pleie og kontinuerlig omsorg for den syke ut fra hvordan den syke erfarer sin sykdom, og ut fra kunnskap om de enkelte sykdommers årsak, diagnostikk og prognose. Sykepleierne skal også ha kompetanse i forhold til helsefremmende og forebyggende arbeid, undervisning og veiledning, forskning og fagutvikling, organisering og ledelse. De skal ha kunnskap om helsepolitiske prioriteringer og juridiske rammer for yrkesutøvelsen. Utdanningen skal fremme en yrkesetisk holdning og en flerkulturell forståelse av fenomenene helse og sykdom. 2.2 Mål for sykepleierutdanningen fra Rammeplanen av desember Sykepleierutdanningen skal utdanne selvstendige og ansvarsbevisste endrings- og pasientorienterte yrkesutøvere som viser evne og vilje til en bevisst og reflektert holdning ved utøvelse av sykepleie. Utdanningen skal kvalifisere for et yrke og en yrkespraksis som er i stadig utvikling og endring. Læring må derfor ses i et livslangt perspektiv der både yrkesutøver og arbeidsgiver har ansvar. Samfunnets behov for sykepleiere i alle deler av helsetjenesten krever variert grad av spesialisering innen disiplinens fagområder og kvalifiserte sykepleiere innen ledelse, undervisning, veiledning og fagutvikling. Rammeplanen benytter begrepene handlingskompetanse og handlingsberedskap for å beskrive at arbeidsgivers forventning til den nyutdannedes funksjonsdyktighet vil avhenge av hvilke sykepleieoppgaver/-områder det er tale om. Handlingskompetanse knyttes til områder der utdanningen har ansvar for å bidra til at yrkesutøveren skal kunne fungere selvstendig. Den nyutdannede sykepleier skal ha handlingskompetanse til å ivareta og utøve oppgaver som er sentrale i yrkesfunksjonen. Kompetansen er hovedsakelig rettet mot pasienter og pårørende og mot ivaretakelse av grunnleggende funksjoner i sykepleie. Handlingsberedskap knyttes til områder der utdanningen bidrar til at nyutdannede sykepleiere har kunnskaper om feltet, men mangler nødvendig erfaring og mer spesialisert opplæring til å kunne handle selvstendig. Først etter at arbeidsgiver har lagt til rette for opplæring og etter og videreutdanning, kan nyutdannede sykepleiere forventes å ta selvstendig ansvar for å ivareta områder som utdanningen gir handlingsberedskap til. Kompetansen etter endt utdanning består både av handlingskompetanse og av handlingsberedskap og er avgjørende for studentenes forutsetninger for å møte befolkningens behov for sykepleie. Målgrupper er friske og marginaliserte grupper i befolkningen, mennesker som berøres av sykdom og skade, eller mennesker som er i siste fase av livet. Studentene utdannes også til å møte pårørendes behov for støtte, undervisning og veiledning. Sykepleierens kompetanse etter endt utdanning er synliggjort i forhold til følgende målområder: Helsefremming og forebygging 7

8 Pleie, omsorg og behandling Undervisning og veiledning Yrkesetisk holdning og handling Fagutvikling, kvalitetssikring og forskning Organisasjon og ledelse, politikk og lovverk Innen for hvert av målområdene er handlingskompetanse og handlingsberedskap konkretisert i forhold til innhold og målnivå. Helsefremming og forebygging Sykepleie omfatter tiltak for å fremme helse og forebygge sykdom hos friske og utsatte grupper i befolkningen. Det kreves kunnskap om sammenhenger mellom helse og sykdom i et individ- og samfunnsperspektiv. Studentene skal etter endt utdanning ha handlingskompetanse til å: forstå risikofaktorer av individuell og/eller miljømessig karakter og ha innsikt i tiltak som fremmer helse og forebygger sykdom delta i helsefremmende arbeid og fokusere på å styrke positive faktorer hos individet og i miljøet anvende kunnskap om sykdommer og menneskets ulike reaksjoner på sykdom i helsefremmende og forebyggende arbeid Studentene skal etter endt utdanning ha handlingsberedskap til å: kunne delta i tverrfaglig og tverretatlig planarbeid og bidra til å gjennomføre helsefremmende og forebyggende tiltak i kommuner og lokalmiljøer Pleie, omsorg og behandling Faglig forsvarlig sykepleie krever kunnskap om hvordan sykdom innvirker på mennesket og sykdommens betydning for livskvalitet, velvære, håp og mestring. Kontinuitet i pleien og observasjon av pasienten er sentralt i sykepleieutøvelsen. Evnen til å observere bygger på teoretisk kunnskap, klinisk erfaring og sansing. Dette oppøves i møte med pasientene og danner grunnlag for sykepleiehandlinger som pleie, omsorg, behandling, lindring, forebygging, rehabilitering/habilitering og hjelp til en verdig død. Studentene skal etter endt utdanning ha handlingskompetanse til å: møte den enkelte pasient og pårørende med varhet, innlevelse og moralsk ansvarlighet ivareta pasientens grunnleggende behov observere, vurdere, planlegge, gjennomføre, evaluere og dokumentere pleie og omsorg til pasienter og pårørende iverksette og følge opp forordnet behandling og undersøkelser forhindre at komplikasjoner og tilleggslidelser oppstår håndtere legemidler forsvarlig betjene og kvalitetssikre vanlig medisinsk teknisk utstyr ivareta hygieniske prinsipper og bidra til å skape et helsefremmende miljø lindre lidelse og hjelpe pasienten til en verdig død utøve godt og riktig håndlag Studentene skal etter endt utdanning ha handlingsberedskap til å: ta del i arbeidsstedets særegne og spesialiserte behandlingsoppgaver, prosedyrer og bruk av medisinsk teknisk utstyr forholde seg til alternative behandlings- og lindringsmodeller 8

9 Undervisning og veiledning Sykepleiere har ansvar for å informere, undervise og veilede pasienter og pårørende. Undervisningsansvaret omfatter også medarbeidere og studenter. En nyutdannet sykepleier vil ha behov for kunnskaper og erfaringer om praksisstedets egenart for å inneha tilfredsstillende handlingskompetanse innen undervisning og veiledning. Studentene skal etter endt utdanning ha handlingskompetanse til å: informere, undervise og veilede pasienter og pårørende om problemer og behov som oppstår ved sykdom, lidelse og død drive helseopplysning og forebyggende arbeid undervise og veilede medarbeidere og studenter Studentene skal etter endt utdanning ha handlingsberedskap til å: ta del i arbeidsstedets særegne og spesialiserte undervisnings- og veiledningsoppgaver Yrkesetisk holdning og handling Grunnlaget for all sykepleie skal være respekten for det enkelte menneskets liv og verdighet. Sykepleie skal baseres på barmhjertighet, omsorg og respekt for grunnleggende menneskerettigheter. Studentene skal etter endt utdanning ha handlingskompetanse til å: ivareta den enkelte pasients integritet, herunder retten til en helhetlig omsorg, retten til medbestemmelse og retten til ikke å bli krenket vise respekt og omsorg for pårørende erkjenne og vedkjenne seg et faglig og personlig ansvar for egne handlinger og vurderinger, og opptre på en måte som styrker pasientens og samfunnets tillit til profesjonen og respekten for sykepleietjenesten utøve sykepleie i tråd med nasjonale og internasjonale yrkesetiske retningslinjer Studentene skal etter endt utdanning ha handlingsberedskap til å: være oppmerksom på sitt profesjonelle og etiske ansvar i samfunnet være til støtte i vanskelige faglige eller personlige situasjoner overfor kollegaer Fagutvikling, kvalitetssikring og forskning Systematisk arbeid med fag- og kvalitetsutvikling bidrar til klinisk utviklingsarbeid og klinisk forskning. Arbeidsgivers ønske og behov for en sykepleietjeneste i utvikling er grunnlaget for at sykepleieren utvikler kliniske prosjekter i tråd med endringer i samfunnet. Studentene skal etter endt utdanning ha handlingskompetanse til å: anvende relevante forskningsresultater dokumentere, kvalitetssikre og evaluere egen sykepleieutøvelse kjenne grenser for egen kompetanse etterspørre og delta i nødvendig opplæring på arbeidsstedet for å kunne utøve faglig forsvarlig sykepleie Studentene skal etter endt utdanning ha handlingsberedskap til å: arbeide systematisk med fag- og kvalitetsutvikling og bidra til å videreutvikle egen yrkesrolle, delta i klinisk forskning og formidle resultater definere standard for kvalitet og bidra til å utvikle kvalitetsindikatorer initiere fagutvikling og delta i planlegging og utvikling av framtidig helsetjeneste 9

10 Organisasjon og ledelse, politikk og lovverk Sykepleiere har ansvar for å organisere og lede sykepleietjenesten på ulike nivåer innenfor egen virksomhet og på tvers av ulike helsetjenestetilbud. Faglig forsvarlig utøvelse forutsetter forståelse for helsetjenestens oppbygging og oppgaver og kjennskap til lover, regler og øvrige rammebetingelser som styrer virksomheten. Studentene skal etter endt utdanning ha handlingskompetanse til å: lede og administrere sykepleieutøvelsen overfor enkeltpasienter og deres pårørende kunne samarbeide på alle nivå i organisasjonen og utvikle vilje til tverrfaglig og tverretatlig samarbeid utvise en kritisk-analytisk holdning til helsetjenesten Studentene skal etter endt utdanning ha handlingsberedskap til å: lede og administrere sykepleieutøvelsen overfor grupper av pasienter og medarbeidere utøve saksbehandling både tverrfaglig og tverretatlig bidra til at faglige normer legges til grunn når sosial- og helsepolitiske beslutninger fattes medvirke til et helsefremmende og inkluderende arbeidsmiljø Ytterligere presiseringer av sykepleierens handlings- og beredskapskompetanse fremkommer videre i fagplanen samt i mer detaljerte undervisningsplaner. 10

11 3.0 INNHOLD OG ORGANISERING Sykepleierutdanningen er et heltidsstudium over tre år med totalt 180 studiepoeng. Hver studieår er en avsluttet enhet med 60 studiepoeng. En studieinnsats på minst 40 timer/uke tilsvarer 1.5 studiepoeng. I praksisstudiene fordeles disse 40 timene med 30 timer obligatorisk tilstedeværelse og 10 timer selvstudier knyttet til praksisstudiene. Utdanningen omfatter 4 hovedemner som også inkluderer praksisstudier. Oversikt over hoved- og delemner slik de fremkommer i Rammeplanen: 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag Sykepleiens historie, tradisjon, og yrkesetikk Etikk* Sykepleiens vitenskapsteoretiske grunnlag, fagutvikling og forskning i sykepleie Vitenskapsteori og forskningsmetode* 2. Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget Sykepleierens funksjon i spesialisthelsetjenesten Sykepleierens funksjon i kommunehelsetjenesten 3. Medisinske og naturvitenskapelige emner Anatomi, fysiologi og biokjemi Generell patologi, sykdomslære og farmakologi Mikrobiologi, infeksjonssykdommer og hygiene 4. Samfunnsvitenskapelige emner Psykologi og pedagogikk Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning* Sosiologi og sosialantropologi Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk* Emnene inngår i felles innholdsdel for helse- og sosialfagutdanninger. 33 studiepoeng 9 studiepoeng 9 studiepoeng 9 studiepoeng 6 studiepoeng 72 studiepoeng 36 studiepoeng 36 studiepoeng 45 studiepoeng 12 studiepoeng 24 studiepoeng 9 studiepoeng 30 studiepoeng 9 studiepoeng 6 studiepoeng 6 studiepoeng 9 studiepoeng 3.1 Fordeling av praksisstudier Praksisstudiene utgjør totalt 90 studiepoeng fordelt mellom de ulike hovedemnene. Praksisstudiene er kategorisert og tidsberammet som følger: Praksisstudier A: Ferdigheter, forberedelser til og refleksjon over praksis 15 sp 10 uker Praksisstudier B: Praksisstudier i samarbeid med pasienter og pårørende 75 sp 50 uker (Rammeplan for sykepleierutdanning fastsatt 1.desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet) 3.2 Tematisk oppbygging av studiet Innholdet er organisert etter Rammeplanens fire hovedemner som karakteriserer hele det treårige studieforløpet. Studiet begynner på et grunnleggende nivå og utvikles gradvis mot mer komplekse sammenhenger. 11

12 Sykepleiens kunnskapsgrunnlag er hentet fra både ånds- og naturvitenskapene. For å utvikle nødvendig sykepleiefaglig kompetanse kreves integrering av teoretisk og praktisk kunnskap. Læringsaktivitetene gjennom utdanningen skal bidra til en læringsprosess som resulterer i integrasjon. Hovedemnene utdypes og konkretiseres i 15 moduler. Praksisstudiene er beskrevet som en del av modulene. Hver modul er en selvstendig enhet angitt med studiepoeng (se egen oversikt). Organiseringen av moduler legger til rette både for fokus på enkeltfag, og for anvendelse og integrering av kunnskap fra de ulike fagområdene gjennom oppgaveløsing og praksisstudier. Kravene for godkjenning av modulene er konkretisert i moduloversiktene. MODULPROGRAM er utarbeidet for hver modul og inneholder detaljert beskrivelse av innhold, organisering, arbeidsformer og vurderingsformer, studiekrav, praksisstudier, eksamener, pensum og timeplaner. Enkelte moduler løper parallelt i studiet. Dette gjelder modul 2 og 3, og modul 6 og 7. 12

13 3.3 Modulstruktur Innholdet i sykepleierutdanningen er iorganisert i 15 moduler. Hver modul er beskrevet i kapittel 7. Detaljert oversikt finnes i STUDIEPLAN FOR MODUL Modul Emne Studie 1 Sykepleiens faglige og vitenskaplige grunnlag. Del I. Sykepleiens historie, diakoni, etikk, vitenskapsteoretiske grunnlag, vitenskapsteori og forskning. Antall Plassering poeng Uker I studiet sem. 2 Sykepleiens medisinske og naturvitenskaplige kunnskapsgrunnlag. Del I. Anatomi, fysiologi, biokjemi og mikrobiologi. 3 Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag. Del II. Sykepleie i forhold til menneskets grunnleggende behov og ressurser. 4 Sykepleiens samfunnsvitenskaplige kunnskapsgrunnlag. Del I. Lovverk, psykologi og kommunikasjon. 5 Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget. Del I. Grunnleggende sykepleie Praksisstudier i kommunehelsetjenesten; sykehjem. 6 Sykepleiens medisinske og naturvitenskaplige kunnskapsgrunnlag. Del II Generell patologi, sykdomslære og farmakologi. 7 Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag. Del III. Sykepleie til pasienter ved akutt og kritisk sykdom sem sem eller 2.sem sem sem sem. 8 Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget. Del II Praksisstudier i spesialisthelsetjenesten; somatisk sykehus. 9 Sykepleiens samfunnsvitenskaplige kunnskapsgrunnlag. Del II. Psykologi, pedagogikk, kommunikasjon. Psykiatri og psykiatrisk sykepleie. Sosiologi, helsepolitikk og lovgivning. 10 Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget. Del III. Praksisstudier i psykisk helsevern. 11 Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget. Del IV. Praksisstudier i kommunehelsetjenesten; hjemmesykepleie. 12 Sykepleiens samfunnsvitenskapelige kunnskapsgrunnlag. Del III. Sosialantropologi, sykepleie i tverrkulturelt perspektiv, folkehelsevitenskap og forbyggende helsearbeid. 13 Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag. Del IV. Avsluttende eksamen i sykepleie. 14 Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag. Del V. Hospiteringspraksis med fokus på diakoni. 15 Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget. Del V. Fordypningspraksis Rullering i 3. og 4. sem og 5.sem Rullering 5.sem Rullering 5.sem og 6. sem sem sem sem. 180 sp. 120 uker 13

14 4.0 ARBEIDS- OG STUDIEFORMER (læringsaktiviteter) Høyskolen legger til rette for arbeids- og studieformer som fremmer læring og faglig og personlig utvikling. Læring krever arbeid og engasjement. Det forventes aktiv deltakelse fra studentens side og læringsaktivitetene forutsetter et forpliktende samarbeid mellom student og Høyskole. (jamfør studieavtalen). Læring er både en individuell og en sosial prosess. Varierte og studentaktive arbeidsformer tas i bruk for på best mulig måte å fremme læring. Arbeidsformene skal bidra til å fremme studentenes evne til selvstendighet både i individuelt arbeid og i samarbeid med andre. Det legges vekt på refleksjon enkeltvis og i grupper. Sykepleierutdanningen er basert på forsknings- og utviklingsarbeid. Forskning innebærer å utvikle ny kunnskap. Utviklingsarbeid er systematisk virksomhet som anvender eksisterende kunnskap fra forskning og praktisk erfaring, og som blant annet er rettet mot å innføre nye eller vesentlig bedre prosesser, systemer, og tjenester. I alle deler av helsetjenesten samt i Høyskolen vil studenten møte arbeid med å sikre og utvikle kvalitet. Både som overordnede systemer og kvalitetshåndbøker, og konkretisert som systemer for å avdekke, dokumentere, rapportere og utbedre kvalitetsavvik. Kvalitetsarbeid er kontinuerlige prosesser som handler om analyse, vurdering og endring for å sikre og utvikle kvalitet som resulterer i en forbedring av praksis. Studenten skal forholde seg aktivt deltakende i høyskolens og praksisfeltets kvalitetsarbeid. Studenten skal gjøre erfaring med FoU-arbeid i sine studier og forholde seg aktivt til kunnskapsbasert praksis. Det legges til rette for at studenten gjennom utdanningen får en gradvis økt kunnskap og erfaring med forskning og utvikling. Dette skjer både i den teoretiske delen av utdanningen og i praksisstudiene på følgende måter: undervisningen er basert på nyere forskning, og på anerkjent teoretisk, praktisk og erfaringsbasert kunnskap studenten får kunnskap om vitenskapsfilosofi og vitenskapelige metoder i undervisningen og erfaring ved å delta i prosjektarbeid og FoU-arbeid i samarbeid mellom praksisfelt og Høyskole aktive forskere underviser i forhold til egen forskning og utvikling studenten får erfaring med analyse av forskningsresultater og kritisk vurdering av anvendbarheten av forskningsresultater i praksis Det arbeides med vektlegging av FoU-aktiviteten ved Høyskolen Diakonova. Flere av de vitenskapelig ansatte er engasjert i egen forskning og doktorgradsarbeid. Høyskolen er også engasjert i etablering av nye prosjekter i samarbeid med praksisfeltet også med tanke på studentdeltakelse. Bruk av PPS (Praktiske Prosedyrer i Sykepleie som er et IKT-basert dataprogram), er bygget på ny forskning og etablert klinisk praksis. PPS er tilgjengelig på øvingsposten, og på flere av Høyskolens praksissteder. PPS er tilgjengelig for studentene over Internett via It s Learning, som er E-læringsplattformen. Dette bidrar til at studenten helt fra starten av sin ferdighetslæring, lærer å søke den nyeste kunnskap og forholde seg til kunnskapsbasert praksis. Ved fremlegg av gruppe- og prosjektarbeid skal studentene lære å kritisk vurdere hverandres arbeid bl.a. gjennom utstrakt bruk av opponentgrupper og medstudentrespons. 14

15 Hver av de 15 modulene beskriver hvilke studiekrav som må være gjennomført og bestått for at modulen som helhet skal vurderes som bestått. I modulprogrammene fremgår også studiekravenes innhold, kriterier og studiepoeng. Det skal fremgå hvilke konsekvenser ikke beståtte studiekrav har. Gjennom varierte studiekrav og økende vanskelighetgrad i krav til både skriftlig og muntlig presentasjon, vil studenten videreutvikle sin skriftlige og muntlige fremstillingsevne. Det legges til rette for studentenes engasjement i Høyskolens drift og utvikling gjennom studentrepresentasjon i Høyskolens styrings- og rådsstruktur. Dialogen og samhandling mellom lærer og student preger studie- og arbeidsmiljø ved Høyskolen Diakonova. I utviklingen av sykepleierkompetanse skal høyskole og praksisfelt utfylle hverandre som læringsarenaer. I den praktiske utøvelsen av sykepleie skal studenten møte en sykepleiepraksis som er kunnskapsbasert. Studenten skal lære kritisk refleksjon over egen og andres utøvelse av sykepleie, basert på anerkjent kunnskap og forskning. Praksisstudiene utgjør halvparten av studiet. Praksisfeltet som læringsarena preges til dels av uforutsigbarhet og raske endringer. I samarbeid med praksisfeltet arbeides det for å legge til rette for kvalitetsmessig gode læresituasjoner, som kan bidra til ønsket utvikling av sykepleiefaglig handlingskompetanse og handlingsberedskap. Det tilrettelegges for læresituasjoner som fremmer tverrfaglig samarbeid. Læringsaktivitetene skal bidra til vekst og utvikling av både kunnskaper, holdninger og ferdigheter. Enkelte studiekrav er knyttet til ferdighetslæring og refleksjon på Høyskolens øvingspost. Studenten skal gjennomføre og bestå to ferdighetstester. Den første omfatter grunnleggende sykepleie og hygiene og må være gjennomført og bestått før den første praksisperioden i 1. studieår. Den andre skal gjennomføres og være bestått før praksisstudier med fokus på akutt og kritisk syke pasienter. På øvingsposten er undervisningens fokus også rettet mot samarbeid, ledelse og administrasjon. Sentrale læringsaktiviteter i sykepleierutdanningen er: Undervisning basert på formidling og dialog: Undervisning kan være aktive forskere som formidler egen forskning, eller lærere som formidler nyeste kunnskap, forskning, faglige oversikter og eksempler fra praktiske erfaringer. Formidling og dialog skal bidra til å inspirere og utfordre, samt legge et godt grunnlag for studentens videre arbeid med egen læring. Samtale og refleksjon i praksisgrupper og basisgrupper: Studentene er gjennom studiet inndelt i basisgruppe og i selvvalgte grupper. Fokus er på samhandling og samarbeid om læring. Gjennom arbeid med oppgaver som skal legges fram i og av gruppen, skal studenten få erfaring med refleksjon og kritisk tenkning. Det legges opp til selvstudium hvor studenten selv er ansvarlig for å søke relevant kunnskap, blant annet gjennom faglitteratur og søk i vitenskapelige forskningsdatabaser. Seminarer: I forbindelse med arbeid med studiekrav og oppgaver legges det opp til seminarer der studentene presenterer eget fagstoff som grunnlag for diskusjon, debatt og opponentgrupper. Det arrangeres også FoU-baserte miniseminarer der aktuell forskning presenteres i forhold til prosjekter og studiekrav. F.eks. prosjekt ernæring Modul 3. det arrangeres også årlige Fou-seminarer i samarbeid med praksisfelt og studenter. Selvstudium og kollokvier: Ved studiestart blir studentene delt inn i kollokviegrupper som arbeider selvstendige. 15

16 Prosjektarbeid og feltarbeid: Det er tre prosjektarbeider og to feltarbeider i løpet av studiet. Dette vil bidra til å gi erfaring med å anvende forskningsprosessen. Studiekrav: For alle studiekravene gjelder det at studentene skal anvende forskningsbasert litteratur. Studenten skal også forholde seg kritisk reflekterende til anvendbarheten av forskningsresultater i praksis. Praksisstudier: Rammeplanen deler inn praksisstudiene i kategori Praksis A og Praksis B. Praksis A betegner ferdigheter, forberedelse til og refleksjon over praksis og utgjør til sammen 10 uker (15 studiepoeng). Praksis B betegner praksisstudier i samarbeid med pasienter og pårørende utgjør til sammen 50 uker (75 studiepoeng). B1 Praksisstudier i Spesialisthelsetjenesten B2 Praksisstudier i Kommunehelsetjenesten B3 Praksisstudier i Spesialist- og kommunehelsetjenesten Nettbasert læring PPS (Praktiske Prosedyrer i Sykepleie) og It s learning som er Høyskolens E- læringsplattform, er en del av Høyskolens pedagogiske redskaper. PPS er tilgjengelig på øvingsposten, samt i flere av Høyskolens praksissteder. PPS er også tilgjengelig for studentene over internett via It s Learning, I praksisstudiene skal studentene bruke Elektronisk pasientjournal (EPJ). Høyskolen legger til rette for at studenten får opplæring i dette som en del av praksisforberedelsen. Ferdighetstrening Obligatriske kurs på øvingsposten inngår som en del av studiet. Høyskolens øvingspost står til studentens rådighet også utenfor timeplanlagt undervisning. Det forventes og legges til rette for at studenten bruker PPS aktivt som en del av ferdighetstreningen. 16

17 5.0 PRAKSISSTUDIER Formålet med praksisstudiene er at studenten skal tilegne seg optimal sykepleiefaglig kompetanse gjennom erfaring og deltagelse. Under veiledning av erfarne yrkesutøvere skal studenten erfare direkte samhandling med pasienter og pårørende. Samtidig skal studenten erfare og delta i arbeidsfellesskapet i praksisfeltet. 5.1 Hensikten med praksisstudier Hensikten med praksisstudiene er at studenten skal oppnå optimal handlingskompetanse og handlingsberedskap i sykepleie. Praksisstudier er en læringsarena for å tilegne seg den kompetanse som bare kan læres ved å praktisere og reflektere over praksis. Arbeidsformene skal legges til rette slik at studenten oppøver evne til samarbeid og økt forståelse og respekt for eget og andres fagfelt. Praksisstudiene er et felles ansvar for Høyskolen og praksisfelt. Høyskolen Diakonova legger stor vekt på et nært og godt samarbeid med praksisfeltet. Høyskolen ser sitt ansvar å bistå praksisfeltet med ny holdbar kunnskap og forskning. Det arrangerer årlige seminarer i samarbeid med praksisfelt og studenter der tema er baser på nyere forskning og utvikling. Sykepleierens kompetanse etter endt utdanning er synliggjort i forhold til følgende målområder: Helsefremming og forebygging Pleie, omsorg og behandling Undervisning og veiledning Yrkesetisk holdning og handling Fagutvikling, kvalitetssikring og forskning Organisasjon og ledelse, politikk og lovverk I praksisstudiene skal studenten: studere, erfare og utvikle sykepleiefaglig kompetanse overfor ulike former for helsesvikt hos mennesker i alle aldre utvikle sykepleiefaglig kompetanse i forhold til mennesker med svekket livskvalitet og et økt pleie- og omsorgsbehov studere, erfare og utvikle sykepleiefaglig kompetanse overfor friske og utsatte grupper av befolkningen i alle aldre under veiledning praktisere, reflektere og videreutvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger i direkte samhandling med pasienter, pårørende og egen og andre yrkesgrupper utvikle sykepleiefaglig kompetanse i samarbeid med erfarne yrkesutøvere opparbeide forståelse for egne faglige begrensninger og andres kvalifikasjoner reflektere over og anvende yrkesetiske retningslinjer i sykepleieutøvelsen utvikle kompetanse og vilje til samarbeid med ulike yrkesgrupper undervise og veilede pasienter og pårørende oppøve kompetanse i å kommunisere med ulike pasientgrupper og deres pårørende få kjennskap til, og erfaring, med helse- og sosialtjenestens oppbygging og organisering utvikle en kristisk-analytisk holdning til egen og andres utøvelse av sykepleie, basert på anerkjent kunnskap og relevante forskningsresultater om hva som er god sykepleie. forholde seg aktivt og arbeide systematisk med å søke etter ny kunnskap og kritisk vurdere anvendbarheten av forskning i praksis. 17

18 Praksisstudiene utgjør til sammen 90 studiepoeng, det vil si en total studieinnsats på 60 uker, som er 50 % av sykepleierutdanningen. Av disse nyttes 50 uker til praksisstudier i samarbeid med pasienter og pårørende. Til sammen 10 uker nyttes til ferdighetslæring, forberedelse og refleksjon over praksisstudiene. Ferdighetstrening og øvelser gjennomføres både på Høyskolens øvingspost og i praksisstudiene Studenten deltar i ferdighetstrening og øvelser, og løser studieoppgaver, og har ellers mulighet til å bruke øvingsposten til øvelse etter ordinær undervisningstid. Studenten må bestå en ferdighetstest i forkant av den første praksisperioden og en i forkant av den andre praksisperioden. Høyskolen bruker PPS på øvingsposten. PPS er også tilgjengelig for studentene via It s Learning samt i flere av Høyskolens praksissteder. 5.2 Rammer for praksisstudier Høyskolen Diakonova har inngått samarbeidsavtaler med sykehus i og utenfor Oslo, med bydeler i Oslo Kommune, og med andre kommuner om praksisplasser og veiledning for sykepleierstudentene. Høyskole og praksisfelt har et felles ansvar i å utarbeide konkrete planer og å synliggjøre læresituasjoner. Studentene må ta imot de praksisplasser som blir tilbudt. Omfanget av praksisstudiene regnes i timer. Studentens praksistid skal i gjennomsnitt være 30 timer pr.uke. I tillegg kommer tid til selvstudium, 10 timer pr uke. En 8 ukers periode består således av 320 timer, der 240 timer er praksisstudier og 80 timer er selvstudium. Det legges til rette for at studenten kan bruke selvstudietiden til fordypning og arbeid med studiekrav, for eksempel sykepleieplaner. Det er obligatorisk studiedeltakelse i alle praksisperiodene. I samråd med praksisveileder utarbeider studenten en vaktplan. Studenten skal i størst mulig grad følge praksisveileders vakter. Alle ukens dager og alle tider på døgnet kan benyttes som praksistid. Vaktplanen skal godkjennes av lærer. Studentens vaktplan er en forpliktende avtale mellom student, praksissted og høyskole. Beskrivelser av læresituasjoner ved de ulike praksissteder er utarbeidet / utarbeides i samarbeid mellom høyskole og praksissted. Forventninger / mål for praksisperioden relateres til studienivået og er beskrevet i STUDIEPLAN FOR MODUL. Studenten planlegger hvordan læresituasjonene best kan benyttes i nært samarbeid med praksisveileder/sykepleier og lærer. Rammeplanen skiller mellom veiledede studier og observasjons- og hospiteringsstudier. Høyskolen har valgt å ha veiledede praksisstudier også i utdanningens 1. studieår (2. semester). 5.3 Veiledede praksisstudier Høyskolens undervisningspersonell skal sammen med praksisstedets sykepleiere konkretisere, beskrive samt tilrettelegge gode læresituasjoner for studenten. Høyskole og praksisfelt har et felles ansvar for veiledning av studenten samt for veiledningens kvalitet. Studenten skal ha kontinuerlig veiledning av praksissykepleier (praksisveileder) som fortrinnsvis skal ha minst ett års erfaring som sykepleier. For å sikre at praksisveileder har veiledningskompetanse, tilbyr Høyskolen veiledningskurs for praksisstedenes sykepleiere. 18

19 Høyskolen har et spesielt ansvar for å påse at praksisstudiene oppfyller krav i henhold til Ramme- og fagplan. 5.4 Observasjons- og hospiteringsstudier Med observasjons- og hospiteringsstudier menes praksisstudier av kortere varighet og som vanligvis ikke er gjenstand for vurdering. Dette gjelder forebyggende helsearbeid, operasjons- og overvåkningsavdelinger, poliklinikker samt hospiteringspraksis med fokus på diakoni. 5.5 Praksisstudier i utlandet Høyskolen har samarbeid med universiteter, college, organisasjoner, og institusjoner i flere land, blant annet i Estland, Spania, Brasil, Kina og Indonesia. Studentene kan gjennomføre kortere praksisstudier hos våre samarbeidspartnere, så vel som et helt semester ved et utenlandsk universitet. Utenlandsstudier kan finne sted i 2. studieår for medisinsk eller kirurgisk praksis. Ett helt semester kan gjennomføres ved tilrettelegging ved et utenlandsk universitet. Dette kan legges til 5. semester. Fordypningspraksis og hospiteringspraksis med fokus på diakoni gjennomføres i studiets 6. semester. Studenter har også mulighet å søke om utenlandsopphold ved universiteter og institusjoner som ligger utenfor Høyskolens faste avtaler. Høyskolen Diakonova arbeider med å videreutvikle internasjonalt engasjement, for å kunne utdanne flere sykepleiere med multikulturelle ferdigheter. 5.6 Oversikt over praksisstudier gjennom utdanningen PRAKSISSTUDIER A: Ferdigheter, forberedelse til og refleksjon over praksis utgjør til sammen 10 uker (15 studiepoeng) og fordeles som følger: Modul 3 ferdighetstrening på øvingspost 3 uker (4.6 sp) Modul 7 ferdighetstrening på øvingspost 2 uker (3.0 sp) Forberedelse til praksisstudier og refleksjon over praksis 5 uker (7.5 sp) PRAKSISSTUDIER B Praksisstudier i samarbeid med pasienter og pårørende utgjør til sammen 50 uker (75 studiepoeng). B1 Spesialisthelsetjenesten B2 Kommunehelsetjenesten B3 Spesialist- og kommunehelsetjenesten 19

20 Praksisstudiene fordeles som følger: 1.år 2.år 3.år Sammenlagt Grunnleggende sykepleie 7 uker =10.5 sp M5 7 uker Kirurgisk sengepost Medisinsk sengepost 8 uker=12 sp M8 8 uker=12 sp M8 16 uker Psykisk helsearbeid Hjemmebaserte tjenester Praksis i forbindelse med prosjekt som metode Hospiteringspraksis med fokus på diakoni Fordypningspraksis 8 uker=12 sp M10 8 uker=12 sp M10 2 uker=3.0 sp M12 2 uker= 3.0 sp M14 7 uker=10.5sp M15 27 uker SUM: 7 uker=10,5 sp 16 uker=24 sp 27uker=40,5 sp 50 uker=75.0 sp 20

21 6.0 VURDERINGSORDNINGER Vurderingsordningene skal bidra til at studenten får jevnlig og god tilbakemelding på sin studieinnsats, samtidig som Høyskolen kan sikre at studenten tilegner seg tilstrekkelig handlingskompetanse og handlingsberedskap gjennom utdanningen. Vurderingsordningene består av eksamener, praksisstudier samt studiekrav. 6.1 Eksamensformer Eksamener, både skole- og hjemmeeksamener vurderes med bokstavkarakter A F, der F er ikke bestått (Beskrivelse av innhold jfr. Utfyllende retningslinjer ) Avsluttende eksamen i sykepleie - hjemmeeksamen med muntlig høring - vurderes med bokstavkarakterer A F, der F er ikke bestått (Beskrivelse av innhold jfr. Utfyllende retningslinjer) Praksisstudier vurderes til Bestått/ikke bestått (for kriterier - se Utfyllende retningslinjer og MODULPROGRAM) Studieoppgaver og studiekrav vurderes til Bestått/ikke bestått (for kriterier se Utfyllende retningslinjer og MODULPROGRAM) Praktisk ferdighetstest på øvingsposten vurderes til Bestått/ikke bestått (for kriterier - se MODULPROGRAM) Intern prøve i medikamentregning vurderes til Bestått/ikke bestått. For bestått prøve kreves feilfri besvarelse. 6.2 Studiekrav Høyskolen har utarbeidet studiekrav for ulike deler av studieprogrammet. Det er utarbeidet kriterier for hvert studiekrav, og studiekravene er delt inn i kategorier. Kategori studiekrav A B C D E F G Individuell Skriftlig oppgave Må være godkjent for å få godkjent modulen. Sensureres/ tilbakemelding fra lærer Individuell Skriftlig oppgave Må være godkjent for å gå opp til eksamen Sensureres/ tilbakemelding fra lærer Individuell Skriftlig oppgave Må være levert for å gå opp til eksamen Sensureres ikke av lærer Eks.grunnlag sensureres evt ved eksamen Individuell Må hhv være gjennomført/ kompensert innen angitt tidspunkt Registrert oppmøte hhv 100% og 80% Gruppeoppgave Skriftlig oppgave Må være godkjent for å få godkjent modulen Sensureres/ tilbakemelding fra lærer Gruppeoppgave Må være godkjent for å få godkjent modulen Fremlegg m. opponentgruppe Muntlig tilbakemelding fra lærer Individuell Skriftlig oppgave Må være godkjent for å få godkjent praksis Sensureres/ tilbakemelding fra lærer 6.3 Oversikt over skriftlige eksamener, studiekrav og praksisstudier Høgskolens styre har besluttet å avholde eksamen i emnene beskrevet nedenfor. Eksamensoversikten i studieprogrammet viser hvordan skoleeksamener, hjemmeeksamener samt studiekrav danner en helhet. Høyskolens eksamensprogram skal bidra til studentens læring, gjennom hyppige tilbakemeldinger i fht læringsprosesser og studieresultater. Eksamenssystemet gir Høyskolen mulighet til å vurdere i hvilken grad studenten har tilegnet seg de nødvendige kvalifikasjoner for yrkesutøvelse, samt å dokumentere at studenten gjennom studiet oppnår et tilfredsstillende faglig nivå. 21

22 Eksamensoversikt relatert til hovedemner Sykepleie 1 Modul 3 Sykepleie 2 Modul 7 Sykepleie 3 Modul 11 Knyttes og integreres med praksisstudier i Kommunehelsetjenes ten - hjemmesykepleie Sp Type 1. studieår 2. studieår 3. studieår 5. sem Skole- Hovedemne 1 eksamen Modul 3 Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag 18.0 Skoleeksamen 1.5 Hjemmeeksamen Hovedemne 1 Modul 7 Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag Hovedemne 2 Modul 11 Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget 3. studieår 6. sem. Avsluttende eksamen i sykepleie Modul 13 Sykepleiens Naturvitenskapelige grunnlag 1 (Nat.vit. 1) Modul 2 Sykepleiens Naturvitenskapelige grunnlag 2 (Nat.vit. 2) Modul 6 Sykepleiens samfunns vitenskapelige grunnlag 12 Hjemmeeksamen 13.5 Skoleeksamen 16.5 Skoleeksamen 18 Studiekrav Hovedemne 3 Modul 2 Anatomi, fysiologi, biokjemi, mikrobiologi og smittevern Hovedemne 3 Modul 6 Sykdomslære, farmakologi, infeksjons sykdommer Hovedemne 1 og 2 Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag 22

23 MODUL 1 Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag Del I Sykepleiens historie, diakoni, etikk, vitenskapsteoretiske grunnlag, vitenskapsteori og forskning Studiepoeng: 6 Varighet: 4 uker Plassering: 1. semester Innhold: Høyskolens modulprogram verdigrunnlag studiens oppbygging arbeids/vurderingsformer studieteknikk og IKT Forkunnskaper: Vurderingsformer: Sykepleiens historie og tradisjon ideer om helse skapes ære og plikt å hjelpe syke sykepleiens utvikling yrke, fag og vitenskap Diakoni diakoniens grunnlag diakoniens praksis med hovedfokus på sykepleie Etikk og moral etiske grunnbegreper og teorier relatert til sykepleie etisk refleksjonsmodell yrkesetiske retningslinjer NSF Fagutvikling og forskning vitenskapsteoretiske retninger forskningsmetoder forskningsetikk sykepleieprosessen Mål: Studenten ser faget i historisk, diakonalt og samfunnsrelatert perspektiv har kjennskap til diakoniens grunnlag har kjennskap til forholdet mellom menneskesyn, etikk og moral har kjennskap til sentrale og systematiske arbeidsmetoder i sykepleiefaget og dets faglige og vitenskapelige grunnlag Læringsaktiviteter: Forelesinger, gruppearbeide, framlegg i gruppe og bruk av IKT og selvstudie Rammeplan 2005: Hovedemne 1 Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag 23

24 MODUL 2 Sykepleiens medisinske og naturvitenskapelige kunnskapsgrunnlag Del I: Anatomi, fysiologi, biokjemi og mikrobiologi Studiepoeng: 13,5 Varighet: 9 uker Plassering: 1.semester Innhold: anatomi, fysiologi og biokjemi celle og vevslære, biokjemiske prosesser ulike organsystemer og hvordan de fungerer i forhold til hverandre mikrobiologi og epidemiologi smittespredning og smittevern relatert til forskning Forkunnskaper: Gjennomført modul 1 Vurderingsformer: Eksamen Individuell, skriftlig skoleeksamen Mål: Studenten har kunnskap om anatomi, fysiologi og biokjemi forstår hvordan de enkelte organer og organsystemer fungerer i forhold til hverandre har kunnskap om mikrobiologi og smittespredning Læringsaktiviteter: Forelesninger, arbeid i gruppe, selvstudie Rammeplan 2005: Hovedemne 3 Medisinske og naturvitenskapelige emner 24

25 MODUL 3 Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag Del II Sykepleie i forhold til menneskets grunnleggende behov og ressurser Studiepoeng: 10,5 Varighet: 7 uker Plassering: 1.semester Innhold: sykepleie i forhold til menneskets grunnleggende behov og ressurser sykepleie i forhold til mennesker med pleieog omsorgsbehov sykepleie i forhold til å forebygge komplikasjoner ved immobilitet sykepleie i forhold til hygiene og smittevern begrepet livskvalitet brannvern Forkunnskaper: Gjennomført modul 1 Vurderingsformer: Studiekrav Ferdighetstrening på øvingspost Skriftlige oppgaver knyttet til ferdighetstrening på øvingspost Gruppearbeid i ernæring. Framlegg og deltakelse i opponent gruppe Eksamen Individuell ferdighetstest Individuell, skriftlig skoleeksamen i Sykepleie 1 Mål: Studenten ser mennesket som en helhet og forstår betydningen av fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behov har kunnskap om menneskets grunnleggende behov kjenner til betydningen av å ta utgangspunkt i pasientens opplevelse og ressurser har kunnskap om forebygging av komplikasjoner ved immobilitet har kunnskap om hygiene og smittevern utfører grunnleggende praktiske ferdigheter anvender de fire prinsippers etikk anvender sykepleieprosessen samhandler med pasient og assistent på øvingsposten er forberedt til å møte praksis anvender IKT i kunnskapssøk har kunnskap om forebygging av brann og brannslukning Læringsaktiviteter: Forelesinger, selvstudie, praktisk ferdighetstrening, arbeid i gruppe, bruk av IKT og litteratursøk Rammeplan 2005: Hovedemne 1 Sykepleiens faglige og vitenskaplige grunnlag Hovedemne 2 Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget Hovedemne 3 Delemne hygiene og smittevern Hovedemne 4 Sykepleiens samfunnsvitenskapelige emne 25

26 MODUL 4 Sykepleiens samfunnsvitenskapelige kunnskapsgrunnlag Del I Lovverk, psykologi og kommunikasjon Studiepoeng: 3 Varighet: 2 uker Plassering: Vårkull: 1.semester Høstkull: 2. semester Innhold: Lovverk Sentrale helserettslige begreper Faglig forsvarlighet Taushetsplikt Samtykke, medvirkning og informasjon Dokumentasjon Psykologi Psykologifagets historie Det biologiske grunnlag Utviklingspsykologi Personlighetsutvikling Nyere psykologiske teorier Forkunnskaper: Gjennomført modul 1 til 3 Vurderingsformer: Studiekrav Kommunikasjonsseminar 1 Kommunikasjon Grunnleggende teori og ferdigheter Tverrkulturell kommunikasjon Kommunikasjon med eldre Empati Mål: Lovverk Studenten forstår sammenhengen mellom rettigheter og plikter vedrørende tilbud i helsetjenesten har innsikt i eget kompetanseområde og faglig forsvarlighet har innsikt i hvordan taushetsplikten påvirker utøvelse av sykepleie er bevisst i forhold pasientens autonomi og samtykke er kjent med hva dokumentasjonsplikten innebærer i sykepleie Psykologi Studenten har kunnskap om psykologifagets historie forstår menneskets psykologiske utvikling og de vanligste reaksjoner i ulike faser av livet har innsikt i hvordan egne og andres følelser og holdninger dannes og påvirker oss i møte med hverandre har kunnskaper om nyere psykologiske teorier ser relevans av psykologisk kunnskap i forhold til aktuelle målgrupper i praksis studier 26

27 Kommunikasjon Studenten anvender kunnskaper og kommunikasjonsferdigheter i møte med den andre er faglig oppdatert og anvender nyeste forskning og metoder i forhold til pasientgruppen utvikler vitenskaperlig tenkemåte i forhold til kommunikasjon og psykologi Læringsaktiviteter: Forelesninger, gruppearbeid med øvelser, refleksjon, dialog, film, øvingspost Rammeplan 2005: Hovedemne 4 Samfunnsvitenskapelige emner 27