Møteinnkalling. Side1. Utval: Samferdselsutvalet Møtestad: rom 700 Fylkeshuset Molde Dato: Tid: 11:15

Transkript

1 Møteinnkalling Utval: Samferdselsutvalet Møtestad: rom 700 Fylkeshuset Molde Dato: Tid: 11:15 Forfall skal meldast til utvalssekretær Kari Rundmo, som kallar inn varamedlem. Varamedlem møter berre ved spesiell innkalling. Orientering ca. kl : Møreaksen v/jan Petter Hammerø Side1

2 Saksnr Innhold Uoff SA-67/13 Fråvikssøknad FV286 Gjemnesstranda SA-68/13 Takst og taktsretningsliner for bil-, hurtigbåt- og fylkesvegferjeruter 2014 SA-69/13 Utkast til Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg SA-70/13 Førehandsinnkreving bompengar rute 21 RS-57/13 Kapasitetsbehov på ferjesambandet Hollingsholm- Aukra Side2

3 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2013 Jonas Solheim Saksnr Utval Møtedato SA-67/13 Samferdselsutvalet Fråvikssøknad FV286 Gjemnesstranda Bakgrunn Ny trase for E39 Astad-Høgset vart opna sumaren 2013, gamal trase om Gjemnesstranda vart omklassifisert til fylkesveg 286. For å leggje til rette for mjuke trafikantar og markere vegens nye funksjon, ønskjer ein å snevre inn køyrefeltet og slik gje breiare vegskulder. Fråviksgruppa i Statens vegvesen tilrår fråviket. Sjå vedlegg for heile fråvikssøknaden. Om heimel for fylkeskommunen si handsaming av fråvikssøknadar skriv Statens vegvesen mellom anna følgjande: «Fylkeskommunen har for tiden myndighet til å fravike kravene i normalene.» Administrasjonen vil i den samanheng syne til Forskrift om anlegg av offentleg veg 3 nr.4 samt til følgjande passus frå SVV si handbok 017 side 10: «Statens vegvesen kan fravike vegnormalene for riksveger. For fylkesveger og kommunale veger er denne myndighet tillagt henholdsvis fylkeskommunen og kommunen.» Figur 1 Oversiktskart henta frå SVV sin søknad. Vurdering FV286 vil ha langt lågare trafikk enn tidlegare, fartsgrensa vert gjennomgåande 60 km/t. Ønskjer ein å redusere fartsnivået og leggje til rette for mjuke trafikantar er det ikkje tilstrekkeleg å berre skilte ned fartsgrensa. Ein brei veg med gul-stripe innbyr til høgare fart. Side3

4 Side 2 Fråvik: Krav til vegbredde på 6,5 m ved dimensjoneringsklasse H1 i hb 017 (skalkrav). Konklusjoner fra fråviksgruppa: «Det anses tilfredsstillende for framkommelighet og trafikksikkerhet med kjørefeltbredde på ca 4,5 m og skulderbredder på ca 1,1 m på fylkesvegen langs Gjemnesstranda.» Til grunn for søknad til fråviket ligg det at vegen har dimensjoneringsklasse H1, jamfør HB017. Dette er hovudveger med fartsgrense 80 km/t. Vegens nye funksjon som åtkomstveg med lågare trafikk, nedsett fartsgrense, ønskje om god tilrettelegging for gåande og syklande og omsyn til trafikktrygging tilseier at fråviket bør godkjennast. Forslag til vedtak: Samferdsleutvalet godkjenner med heimel i forskrift om anlegg av offentleg veg 3 nr.4 fråvik frå HB017 langs FV286 Gjemnesstranda med innsnevra køyrefelt til om lag 4,5 meter og skulderbredde på om lag 1,1 meter. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Arild Fuglseth samferdselssjef Vedlegg 1 Fravikssøknad fv 286 Gjemnesstranda Side4

5 Statens vegvesen Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 MOLDE Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region midt Jon Arne Klemetsaune / Fravikssøknad fv. 286 Gjemnesstranda Møre og Romsdal fylkeskommune har ingen egne utformingsnormaler for veganlegg, men baserer seg på at normalene fra Statens vegvesen også er gjeldende for fylkesvegene. Fylkeskommunen har for tiden myndighet til å fravike kravene i normalene. Det er nylig (juni 2013) åpnet en ny parsell for E39 mellom Astad og Knutset. Den gamle E39-strekninger er nå fylkesveg med vesentlig mindre trafikk enn tidligere. Tellinger viser trafikkmengder på ca 350 kjt/døgn på fylkesvegen. For å markere fylkesvegens funksjon som adkomstveg og godt tilbud til gående og syklende, planlegges å innsnevre kjørefeltbredden til fordel for bredere vegskuldre. Dett gjøres ved å fjerne midtlinjen og stiple kantlinjer. Kjørefeltbredde vil bli ca 4,5 m og skulderbreddene ca 1,1 m. Trafikksikkerheten ivaretas også bl.a. ved å sette fartsgrensen gjennomgående til 60 km/t. Fraviksønsket gjelder: I. Krav til vegbredde på 6,5 m ved dimensjoneringsklasse H1 i hb 017 (skal-krav). Dimensjoneringsklasse H1 er primært for hovedveger med fartsgrense 80 km/t. langs Gjemnesstranda vil det nå bli lave trafikkmengder ned mot standardkravet til 1-feltsveg. Erfaringer fra tilsvarende veger som får nedsatt fartsgrense til 60 km/t og sterkt redusert trafikk, er at syklende og gående får et tilstrekkelig areal til sikker ferdsel, samtidig som de kjørende får god nok framkommelighet. Konklusjoner fra fraviksgruppa: 1. Det anses tilfredsstillende for framkommelighet og trafikksikkerhet med kjørefeltbredde på ca 4,5 m og skulderbredder på ca 1,1 m på fylkesvegen langs Gjemnesstranda. Fraviket aksepteres i Region midt og sendes til Møre og Romsdal fylkeskommune for endelig avgjørelse. Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Prinsensgate 1 Statens vegvesen Region midt firmapost-midt@vegvesen.no 7013 TRONDHEIM Regnskap Fylkeshuset Båtsfjordveien Molde Org.nr: VADSØ Side5 Telefon: Telefaks:

6 2 Strategiseksjonen Med hilsen Arne Gussias Seksjonsle&r Jon Arne Klemetsaune 2 vedlegg Side6

7 Statens vegvesen Søknad om fravik for fylkesveg Utgave april 2010 Del 1 - søknadsdel Skalftlles ut av saksbehandler som soker om fravik Fylkesavdeling: Saksbehandler: Møre og Romsdal Maren Meyer Dato: Prosjekt (navn): Fv. 286 Gjemnesstranda Vegnr: Fv. 286 Parsell: Hp 01, km 0 10,100 Objektnr1: ÅDT: Ca. 300 Fartsgrense: Vedtak om 60 km/t Dim.klasse: S1 Tegn.nr: SVEISnr.: og Håndbok/dokument det søkes fravik fra: Håndbok 017: Håndbok 018: Håndbok 021: Håndbok 151: Håndbok 163: Håndbok 185: Håndbok 231: Andre dokument: Krav det søkes fravik fra: Krav (i håndbok nr. 017): Beskrivelse, begrunnelse: Myndighet til fravik2 Sl, andre hovedveger med ÅDT 4000 og fartsgrense 60km/t SKAL utformes med vegbredde 6,5 m. Se tverrprofil figur 13, side 97 (samme profil som for H I, s. 97 og Sa3, s.109). Etter at E39 Astad-Høgset åpnet, ble den aktuelle vegstrekningen nedklassifisert til fylkesveg. Etter nedklassifisering tilsvarer vegens funksjon fv. 286 på nordsiden av Batnfjordselva og tjener hovedsakelig som lokalveg/samleveg for bebyggelsen langs Gjemnesstranda, med tilknytninger mot ny E39 på Astad og på Høgset. Trafikktallene i de nye bomsnittene i sørvest bekrefter dette: Tidsrom Ny E39 gj.snitt: 2557 (88%) Tidligere E39, nå fv. 286 gj.snitt: 357 (12%) Siden trafikktallene er fra sommermånedene og frå rett etter åpningen av E39 kan man går ut ifra at ÅDT på fv. 286 vil ligge lavere enn 350. I tillegg ligger bomsnittet nær Batnfjordsøra og trafikktallene her vil antagelig være høyere enn lengre nordøst på strekningen. Ihht. vedtaket 30. mai 2013 er farten satt gjennomgående ned til 60 km/t. I tillegg er det planlagt å innsnevre kjørefeltbredden til fordel for en bredere skulder. Dette er et egnet tiltak utenfor tettbygd strøk hvor det er lite biltrafikk og et enkelt virkemiddel (vegoppmerking og fartsgrense) som vil ha en god effekt for myke trafikanter. Innsnevringen av kjørefeltbredden vil i tillegg i seg selv virke fartssenkende. Vegbredden på strekningen er varierende (avstand mellom ytterkant skulder), fra overkant av sju meter og ned til 5,4 på en strekning på ca. 220 meter. Største delen av strekningen har en vegbredde på i overkant 6 meter. Tiltaket går på å fjerne gul midtlinje og trekke inn og stiple kantlinjen for å etablere en utvidet skulder. Kjørefeltbredden blir etter tiltaket gjennomgående på ca. 4,5 meter og skulderbredde vil i hovedsak ligge på rund 1,10 m, stedvis både smalere og bredere. I de Fylkesavd. SVV Fylkeskom. FK Gjelder bruer. 2 Skal-krav i vegnormalene gir Fylkeskommunen (FK) myndighet til å fravike. Bør-krav i vegnormalene gir Avdelingsdirektøren i SVV myndighet til å fravike. FK skal ha melding om fraviket. side 1 av 4 Side7

8 pfw Statens vegvesen skarpeste svingene vil kjørefeltbredden pga. kurveutvidelsen være bredere enn 4,5 m. En lignende løsning er valgt ved gamle E6 (hp 55) sør for Steinkjer (se vedlagt før/etter bildet fra tiltaket). Også i Region øst finnes det flere slike eksempler. Tilbakemeldingene er at disse enkelte tiltak hadde den virkningen som var tenkt og har ført til en positiv tilrettelegging for gående og syklende. Vedlegg som følger saken: Oversiktskart, Ortofoto, bilder fra Gjemnesstranda og bilder fra etablert tiltak sør for Steinkjer. Konsekvenser av fravik Konsekvenser for teknisk kvalitet: Konsekvenser for sikkerhet (for trafikantene): Nedsetting av fartsgrensen til 60 km/t på hele strekningen og utvidet skulder er positive og viktige tiltak for å bedre trygghet og trafikksikkerhet for alle trafikkantgrupper og særlig for gående og syklende. Bredden av skulderen kunne med fordel har vært større, men utvides skuldra enda mer, kan det oppstå konfliktsituasjoner med møtende trafikk, der kjøretøy kommer over i skulder. Derfor bør en unngå løsninger som fører til at biler i for stor grad ikke holder seg innenfor sin kjørebane. Ut fra argumentasjonen over vil det oppstå færre konfliktsituasjoner mellom kjøretøy og myke trafikanter totalt sett. Konsekvenser for miljøkvalitet, ytre miljø og HMS: En veg uten gul midtlinje, og bare med stiplet kantlinje vil passe seg godt inn i landskapet i den landlige omgivelsen med spredtbygde områder. En innsnevring av kjørefeltbredden vil i tillegg føre til saktere fart samt et bedre tilbud for gående og syklende. Tiltaket setter dermed fokus på de myke trafikantene og lokalmiljøet. Konsekvenser for estetikk: Konsekvenser for økonomi: Det er satt av midler for tiltaket i Konsekvenser for framkommelighet (Gjelder alle kjøretøy- og trafikantgrupper): Andre konsekvenser: Tiltaket må ta hensyn til at fv. 286 kan komme til å fungere som E39 når den nye E39 blir stengt av ulike grunner, som ved vedlikehold/drift av tunnelen ved Høgset. Skal.filles ut av oppdragsgiveren (sak fra Ressursavdelingen) Saksbehandler: Oppdragsgiveren er enig i soknaden Oppdragsgiveren er ikke enig i soknaden og har folgende merknad: side 2 av 4 Side8

9 Statens g&-g) \ 4ns7/' vegvesen Søknad om fravik Del 2 - behandlingsdel Skal ftlles ut av Avdelingsdirektoren i SVV Fylkesavdeling: Saksbehandler: Dato: Skal returneres til søkeren via SVEIS eller sendes videre til Fylkeskommunen Møre og Romsdal Jon Arne Klemetsaune Avdelingsdirektørens begrunnelse for vedtak eller anbefaling: godkjent ikke godkjent Det er nylig (juni 2013) åpnet en ny parsell for E39 mellom Astad og Knutset. Den gamle E39-strekninger er nå fylkesveg med vesentlig mindre trafikk enn tidligere. Tellinger viser trafikkmengder på ca 350 kjt/døgn på fylkesvegen. For å markere fylkesvegens funksjon som adkomstveg og godt tilbud til gående og syklende, planlegges å innsnevre kjørefeltbredden til fordel for bredere vegskuldre. Dett gjøres ved å f:jerne midtlinjen og stiple kantlinjer. Kjøre-feltbredde vil bli ca 4,5 m og skulderbreddene ca 1,1 m. Trafikksikkerheten ivaretas også bl.a. ved å sette fartsgrensen gjennomgående til 60 km/t. anbefalt Fraviksønsket gjelder: I. Krav til vegbredde på 6,5 m ved dimensjoneringsklasse H1 i hb 017 (skal-krav). Dimensjoneringsklasse Hl er primært for hovedveger med fartsgrense 80 km/t. langs Gjemnesstranda vil det nå bli lave trafikkmengder ned mot standardkravet til 1-feltsveg. Erfaringer fra tilsvarende veger som får nedsatt fartsgrense til 60 km/t og sterkt redusert trafikk, er at syklende og gående får et tilstrekkelig areal til sikker ferdsel, samtidig som de kjørende får god nok framkommelighet. Konklusjoner fra fraviksgruppa: 1. Det anses tilfredsstillende for framkommelighet og trafikksikkerhet med kjørefeltbredde på ca 4,5 m og skulderbredder langs Gjemnesstranda. på ca 1,1 m på fylkesvegen Fraviket aksepteres i Region midt og sendes til Møre og Romsdal fylkeskommune for endelig avgjørelse. Videre saks an : Sendes til Fylkeskommunen [z] Melding om fravik til for behandling3 Fylkeskommunen LI Retur til søker LI 3 Fravikssøknaden sendes til Fylkeskommunen side 3 av 4 Side9

10 Skal friles ut av Fylkeskommunen Skal sendes tilbake Avdelingsdirektøren i SVV. Fylkeskommunensbegrunnelsefor vedtak: Statens vegvesen Saksbehandler: godkjent ikke godkjent side 4 av 4 Side10

11 Vc& Oversiktskart fv. 286 ved Gjemnesstranda Side 11

12 Ortofoto Side12

13 Fv. 286 ved Gjemnesstranda - Bilder fra eksisterende situasjon (september 2013) Side 13

14 Fv. 286 ved Gjemnesstranda - Bilder fra eksisterende situasjon (september 2013) Side 14

15 Fv. 286 ved Gjemnesstranda - Bilder fra eksisterende situasjon (september 2013) Side 15

16 Gamle E6 sør for Steinkjer før og etter tiltaket ' Gamle E6 sør for Steinkjer etter tiltaket hp5 11m ,0 m 4,5 m Side 16

17 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2013 Lill Mari Beiermann Viken Saksnr Utval Møtedato SA-68/13 Samferdselsutvalet Takst og taktsretningsliner for bil-, hurtigbåt- og fylkesvegferjeruter 2014 Bakgrunn Møre og Romsdal fylkeskommune har takstmynde for lokale bil-, båt- og fylkesvegferjeruter. Takstar for bilrutene Konsumprisindeksen auka med 2,4 % frå oktober 2012 til oktober I følgje SSB har prisen på bensin minka med 0,7 %, medan prisen på diesel auka med 1,5 % frå oktober 2012 til oktober Innføring av bankterminalar og nettsal opnar for å endre avrundingsprinsippet og innføre kronestykker på bussen igjen. Fordelen er at vi kan endre prisane i takt med den generelle prisauken utan store prosenthopp knytt til avrunding av beløpa. Sjå vedlagt tabell for forslag til nye sonetakstar på bilruter. Med bakgrunn i den generelle prisstigninga i samfunnet foreslår vi å auke prisane på alle produkt knytta til bilruter med 2,5 %. Enkeltbillett vaksen sone 1 foreslår vi å auke med 2 kroner, frå 30 kroner til 32 kroner, det utgjer ein auke på 6,7 %. Årsaka til det er at prisen på dette produktet har vore uendra sidan Vi trur auken på 2 kroner ikkje vil opplevast urimeleg for passasjerane. Ein generell prisauke på 2,5 % vil utgjere om lag 3,9 millionar kroner i auka salsinntekt på rutebil for 2014 gitt same volum på billettsalet som i Skuleskyss vil ha ein estimert inntektsauke på mellom og kroner i 2014, gitt same antal elevar med rett til skuleskyss som i Ungdomskortet Utviklinga på sal av ungdomskort har vore positiv i Bortimot alle operatørane i fylket har ein betydeleg auke i sal av ungdomskort, det er berre ein operatør som har nedgang. Side17

18 Side 2 Takstar for hurtigbåtrutene Fylkesinterne hurtigbåtruter I tråd med kontrakten skal takstane kvart år regulerast i samsvar med Riksregulativet for riksvegferjer. Frå januar 2014 er denne auken sett til 3,5 %, og takstauken er estimert og gje operatøren ein inntektsauke på 1,1 millionar kroner for 2014 gitt same volum på billettsalet som i Sjå vedlagt tabell med forslag til nye hurtigbåttakstar. Norled AS har kontrakt på drift av hurtigbåtrutene på Sunnmøre og i Romsdal, og kan etter avtalen søkje om takstauke utover auken i riksregulativet. Slik søknad skal sendast seinast 2 månadar før takstauken skal tre i kraft. Norled sendte e-post 20. november i år med søknad om å auke takstane med 6,4 % frå 1. januar Hurtigbåttakstane har dei siste åra auka meir enn ferjeindeksen etter søknader frå rederiet. I tillegg har kostnadsindeksen for drift av hurtigbåtar siste året auka mindre enn kostnadsindeksen for drift av ferjer. Samferdselssjefen finn i år ikkje grunn til og etterkome rederiet sitt ønske. Kystekspressen Partrederiet Kystekspressen ANS, eigd av Fosen Namsos Sjø AS 51 % og Fjord1 AS 49 %, driv hurtigbåtruta, «Kystekspressen», Kristiansund Edøy Sandstad Brekstad Trondheim. Møre og Romsdal fylkeskommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune er oppdragsgivar for ruta på 50/50 basis. Kvart fylke fastset sine eigne takstar for strekningar i sitt fylke. For fylkeskryssande trafikk fastset dei to fylka takstane i samråd. Vi har valt og følgje AtB sitt takstsystem på Kystekspressen og foreslår ein takstauke på 3,2 % på fylkesinterne strekningar. 3,2 % takstauke er i tråd med det Sør-Trøndelag fylkeskommune har vedtatt på sine fylkesinterne strekningar. Takstar for fylkesvegferjerutene I forslaget til nytt riksregulativ for ferjereiser er det lagt inn ein takstauke på 3,5 %. Vi tilrår at Riksregulativ for ferjetakstar for 2014 blir gjort gjeldande for alle fylkesvegferjerutene i fylket frå 1. januar Side18

19 Side 3 Forslag til vedtak: Samferdselsutvalet godkjenner takstendring for bilrutene i Møre og Romsdal frå 1. januar slik det går fram av vedlagt framlegg til taksttabell. Samferdselsutvalet godkjenner dei framlagte takstane for hurtigbåtar og foreslått takstauke på Kystekspressen. Samferdselsutvalet godkjenner at Riksregulativ for ferjetakstar frå 1. januar 2014 skal gjelde for fylkesvegferjerutene i Møre og Romsdal frå 1. januar Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Vedlegg 1 Sonetakstar buss Takster hurtigbåt Takstretningslinjer for bilrutene i Møre og Romsdal Takstretningslinjer for hurtigbåtrutene i Møre og Romsdal 2014 Arild Fuglseth samferdselssjef Side19

20 Voksen Sonetakster buss gjeldende fra 1. januar 2014 Enkeltbillett Månedskort Barn og Honnør Student Voksen 30 dager Voksen 15 dager Student 30 dager Student 15 dager v6 Side20

21 Hurtigbåttakster 2014 Fra sone Til sone Enkeltbillett Mnd Navn Nr Navn Nr V B/H kort Fjørtofta HB.kai 059 Hamnsund HB.kai Fjørtofta HB.kai 059 Haramsøya HB.kai Fjørtofta HB.kai 059 Harøya HB.kai Fjørtofta HB.kai 059 Lepsøya HB.kai Fjørtofta HB.kai 059 Store Kalvøy PB.kai Fjørtofta HB.kai 059 Valderøya HB.kai Fjørtofta HB.kai 059 Ålesund HB.kai Hamnsund HB.kai 043 Fjørtofta HB.kai Hamnsund HB.kai 043 Haramsøya HB.kai Hamnsund HB.kai 043 Harøya HB.kai Hamnsund HB.kai 043 Lepsøya HB.kai Hamnsund HB.kai 043 Store Kalvøy PB.kai Hamnsund HB.kai 043 Valderøya HB.kai Hamnsund HB.kai 043 Ålesund HB.kai Haramsøya HB.kai 052 Fjørtofta HB.kai Haramsøya HB.kai 052 Hamnsund HB.kai Haramsøya HB.kai 052 Harøya HB.kai Haramsøya HB.kai 052 Lepsøya HB.kai Haramsøya HB.kai 052 Store Kalvøy PB.kai Haramsøya HB.kai 052 Valderøya HB.kai Haramsøya HB.kai 052 Ålesund HB.kai Hareid HB.kai 031 Valderøya HB.kai Hareid HB.kai 031 Ålesund HB.kai Harøya HB.kai 067 Fjørtofta HB.kai Harøya HB.kai 067 Hamnsund HB.kai Harøya HB.kai 067 Haramsøya HB.kai Harøya HB.kai 067 Lepsøya HB.kai Harøya HB.kai 067 Store Kalvøy PB.kai Harøya HB.kai 067 Valderøya HB.kai Harøya HB.kai 067 Ålesund HB.kai Helland HB. kai 048 Molde HB.kai Helland HB. kai 048 Vikebukt HB. kai Langevåg PB.kai 036 Ålesund PB.kai til Langevåg Lepsøya HB.kai 050 Fjørtofta HB.kai Lepsøya HB.kai 050 Hamnsund HB.kai Lepsøya HB.kai 050 Haramsøya HB.kai Lepsøya HB.kai 050 Harøya HB.kai Lepsøya HB.kai 050 Store Kalvøy PB.kai Lepsøya HB.kai 050 Valderøya HB.kai Lepsøya HB.kai 050 Ålesund HB.kai Molde HB.kai 063 Helland HB. kai Molde HB.kai 063 Sekken HB.kai Molde HB.kai 063 Vikebukt HB. kai Sekken HB.kai 057 Molde HB.kai Store Kalvøy PB.kai 042 Fjørtofta HB.kai Store Kalvøy PB.kai 042 Hamnsund HB.kai Store Kalvøy PB.kai 042 Haramsøya HB.kai Store Kalvøy PB.kai 042 Harøya HB.kai Store Kalvøy PB.kai 042 Lepsøya HB.kai Store Kalvøy PB.kai 042 Valderøya HB.kai Store Kalvøy PB.kai 042 Ålesund HB.kai Side21

22 Valderøya HB.kai 041 Fjørtofta HB.kai Valderøya HB.kai 041 Hamnsund HB.kai Valderøya HB.kai 041 Haramsøya HB.kai Valderøya HB.kai 041 Hareid HB.kai Valderøya HB.kai 041 Harøya HB.kai Valderøya HB.kai 041 Lepsøya HB.kai Valderøya HB.kai 041 Store Kalvøy PB.kai Valderøya HB.kai 041 Ålesund HB.kai Vikebukt HB. kai 046 Helland HB. kai Vikebukt HB. kai 046 Molde HB.kai Ålesund HB.kai 038 Fjørtofta HB.kai Ålesund HB.kai 038 Hamnsund HB.kai Ålesund HB.kai 038 Haramsøya HB.kai Ålesund HB.kai 038 Hareid HB.kai Ålesund HB.kai 038 Harøya HB.kai Ålesund HB.kai 038 Lepsøya HB.kai Ålesund HB.kai 038 Store Kalvøy PB.kai Ålesund HB.kai 038 Valderøya HB.kai Ålesund PB.kai til Langevåg 037 Langevåg PB.kai Side22

23 Takstretningslinjer for bilrutene i Møre og Romsdal 2014 gjeldande frå Innhald Takstretningslinjer for bilrutene i Møre og Romsdal Reisebillettar Vaksen enkeltbillett Periodekort 30 dagar Periodekort på buss gjennom Atlanterhavstunnelen Miljøkort Reisepenger / Verdikort Ungdomskort Grupperabatt på enkeltbillett Barn Skole- og studentrabatt Skole- og studentrabatt på enkeltbillett Skole- og studentrabatt på periodekort Fri reise for følgjeperson til funksjonshemma Honnørrabatt Vernepliktig personell og siviltenestepliktige Periodekort buss / ferje eller buss / hurtigbåt Reisegods, sykkel, hund Reisegods, sykkel, sparkstøtting mv Hund Refusjonar og gebyr Periodekort/månadskort Refusjon av periodekort ved sjukdom Gebyr...4 Side23

24 1.Reisebillettar 1.1. Vaksen enkeltbillett Minstetakst kr. 32,-. Taksten aukar med reiselengda. Sjå vedlagte takstabell Periodekort 30 dagar Kortet gjeld ein bestemt person på ei bestemt reisestrekning. Det gjeld for eit uavgrensa tal reiser i perioden det er gyldig. Periodekortet gjeld frå dato til dato. Kortet kan også gjelde fleire ruter med ulikt ruteval. Prisen vert då utrekna etter det lengste alternativet. Dette gjeld også der fleire ruteselskap kjem inn. Selskapa har også høve til å selje periodekort for 15 dagar. Kortet skal innehalde eit fotografi av den reisande. Dersom hurtigbåt er ein del av reisestrekninga, sjå punkt Periodekort på buss gjennom Atlanterhavstunnelen Periodekortprisen for bussreisa vert auka med 13 x einskildbillett i bompengesambandet Miljøkort Miljøkort er rabatterte periodekort for avgrensa ruteområder. Takstar for dei ulike miljøkortordningane i Møre og Romsdal finn ein i taksttabellen Reisepenger / Verdikort Reisepenger / Verdikort kan nyttast som betalingsmiddel på buss og hurtigbåt. Kortet kan nyttast til betaling av enkeltbillett, gruppebillettar, månadskort og til betaling av frakt. Bruk av verdikort / reisepenger gir 17% rabatt på vaksen einskildbillett Ungdomskort Ungdomskort gir rett til eit uavgrensa tal reiser innan Møre og Romsdal fylke i den perioden kortet gjeld for. Kortet gjeld for aldersgruppa til og med 22 år. Ungdomskortet gjeld reiser med buss-, hurtigbåt- og ferjeruter og med bussrute gjennom bomstasjon. Kortet gjeld ikkje på nattbussar og flybussar Grupperabatt på enkeltbillett Grupper på to eller fleire som reiser saman og løyser felles billett, får 25 % rabatt på enkeltbillett når strekninga er 7 sonar eller lengre. Grupperabattane gjeld berre vaksne og barn, ikkje for t d vernepliktige og honnørreisande, men dei kan telje med for å utgjere ei gruppe Barn Barn under 4 år: Reiser fritt når reisa skjer samen med en voksen person. Barnehagar kan krevjast for barnetakst også for yngre barn enn 4 år DOC Side 2 av 4 Side24

25 Barnetakst skal betalast frå og med fylte 4 år inntil fylte 16 år. Barnetaksten er 50 % av vaksen enkeltbillett takst avrunda til næraste 5 krone. Frå og med fylte 16 år skal vaksen takst betalast Skole- og studentrabatt Reisande må syne gyldig skole- eller studentbevis for å oppnå skole- og studentrabattar. For å ha rett til studentmoderasjon må den reisande være heiltidselev ved vidaregåande skole, eller ein av fagskolane i fylket, eller heiltidsstudent ved høgskole eller universitet. Godkjent legitimasjon er skolebevis frå vidaregåande skoler i fylket, skolebevis frå fagskolen i Ålesund eller Kristiansund eller studentbevis med kvittering for betalt semesteravgift frå universitet eller høgskole Skole- og studentrabatt på enkeltbillett Skoleelevar og studentar får 50 % rabatt på enkeltbillett på reiser frå 12 soner ein veg i Møre og Romsdal og reiser til/frå Sør-Trøndelag. For kortare reiser enn 12 soner kan ein løyse billett for 12 soner. Ein kan ikkje forvente samordna billettering dersom ein må løyse billett med fleire selskap. Skoleelevar og studentar får 25 % rabatt på fylkesoverskridande ruter mellom Sunnmøre og Sogn- og Fjordane Skole- og studentrabatt på periodekort Skoleelevar og studentar får 40 % rabatt på ordinære periodekort (gjeld ikkje miljøkort) Fri reise for følgjeperson til funksjonshemma Følgjeperson med følgjepersonbevis reiser fritt saman med funksjonshemma. Følgjepersonbevis skal vere utskrive av kommunen der den funksjonshemma høyrer heime Honnørrabatt Honnørrabatt er 50 % av vaksen enkeltbillett takst, og gjeld alle som er over 67 år eller som mottek uførepensjon etter folketrygdloven eller er blinde. Ektefelle, registrert partnar eller sambuar i følgje med person som har rett til honnørbillett har sjølv rett på honnørbillett. Honnørrabatt kan ikkje kombinerast med andre rabatterte billettformer. Dei som gjer krav på honnørbillett må vise godkjent legitimasjon Vernepliktig personell og siviltenestepliktige Vernepliktig mannskap og siviltenestepliktige får 50 % rabatt på vaksen enkeltbillett. Minstetakst er likevel minstetaksten for vaksen enkeltbillett DOC Side 3 av 4 Side25

26 Vernepliktige og siviltenestepliktige har ikkje krav på andre rabattformer (som t d studiemoderasjon eller grupperabatt) i tillegg. Vernepliktboka tener som legitimasjon. For innkallingsreiser gjeld innkallingsordren som legitimasjon Periodekort buss / ferje eller buss / hurtigbåt Det blir selt gjennomgåande periodekort buss / ferje. Buss / hurtigbåt: Samordna periodekort seljast på enkelte strekningar. 2. Reisegods, sykkel, hund 2.1 Reisegods, sykkel, sparkstøtting mv. Reisegods inntil 20 kg kan fritt takast med. For større gods som sykkel, sparkstøtting og liknande skal det betalast barnetakst med minstetakst som for vaksen maksimalt kr. 100, Hund Hund kan tas med mot betaling av barnetakst. Førarhund saman med blind reiser fritt. 3. Refusjonar og gebyr 3.1. Periodekort/månadskort Periodekort kan løysast inn i den perioden det er gyldig for. Det vert sett på som om kortet er nytta t o m den dag kortet vert sperra. Refusjon vert gjeve etter denne formelen: Pris for periodekort med frådrag av 2 reiser pr. dag til einskildbillett minus 17 % rabatt (som for verdikort) Refusjon av periodekort ved sjukdom Krav om refusjon meldast til Trafikanten Møre og Romsdal AS, billettluka@kollektivkortet.no. Kortet blir sperra for bruk, og refusjon vert gjeve mot legeerklæring med 1/30 av kortprisen (30-dagers kort) pr. dag kortet ikkje har vore nytta Gebyr Reisande som ved kontroll ikkje kan vise gyldig billett eller kort, skal i tillegg til billett betale eit gebyr på kr 500,- ved betaling på staden. Viss det må sendast faktura, vert gebyret sett til kr. 750, DOC Side 4 av 4 Side26

27 Takstretningslinjer for hurtigbåtrutene i Møre og Romsdal gjeldande frå Retningsliner - takstar Desse takstretningslinene omfattar all transport av personar og gods i hurtigbåtsambanda innan Møre og Romsdal fylke frå 1. januar Den enkelte båtstrekninga er plassert i takstsone. Alle passasjerar skal betale personbillett. For gods som blir teke med på hurtigbåt skal Operatøren sitt eige godsregulativ nyttast. Barn Barn under 4 år reiser gratis. Barn under 16 år betalar 50 % av vaksen enkeltbillett takst. Er det tvil om alderen kan det krevjast aldersattest. 1.2 Retningsliner - moderasjonar Verdikort Verdikort er eit rabattkort som kan brukast på alle strekningar innan selskapet sine hurtigbåtruter. Ved bruk av verdikort vert det gitt 17 % rabatt på personbillett for vaksne og barn. Verdikort kan nyttast av fleire personar på same tur. Periodekort (Månadskort) Periodekort (månadskort) gjeld for ein person og ei bestemt reisestrekning. Kortet gir rett til uavgrensa tal reiser i den perioden kortet gjeld for. Kortet gjeld berre for vaksne. Det er personleg og kan ikkje nyttast av andre. Taksten for periodekort for fleire båtsamband skal vere periodekorttaksten for det første sambandet pluss 13 x enkeltbillett for kvar av dei neste sambanda. Buss / hurtigbåt: Samordna periodekort blir selt på enkelte strekningar. Honnørrabatt Pensjonistar og andre trygda får honnørrabatt med 50 % på ordinær vaksen takst. Honnørrabatt kan ikkje kombinerast med andre rabattar. Ordninga omfattar: Personar over 67 år Uføre som har uførepensjon etter folketrygdlova Blinde Døvblinde Ektefelle, registrert partnar eller sambuar i følgje med person som har rett til honnørbillett har sjølv rett på honnørbillett Side 1 av 3 Side27

28 Den som krev honnørrabatt skal legitimere seg med gyldig identitetskort (pass, førarkort, bankkort eller Postens identitetskort). Det skal ikkje setjast krav til bustad eller nasjonalitet. Retten til honnørrabatt for uførepensjonistar er likevel knytt opp til deira posisjon etter folketrygdlova. Moderasjon for vernepliktig personell og sivile tenestepliktige Vernepliktig personell og siviltenestepliktige får 50% rabatt på vaksen enkeltbillett. Vernepliktboka tener som legitimasjon. For innkallingsreiser gjeld innkallingsordren som legitimasjon. Militærrabatt kan ikkje kombinerast med andre rabattar. Fri reise for følgjeperson til funksjonshemma Følgjeperson for funksjonshemma får fri reise på hurtigbåtrutene. For at følgjeperson skal få fri reise må det leggjast fram følgjepersonbevis (kort) som er utskrive av den kommunen der den funksjonshemma høyrer heime. Skolebarntransport For skyss av grunnskoleelevar med hurtigbåtrutene skal ordinære takstar på vedkomande rutestrekning nyttast. Tal skoledagar i skoleåret og elevane sin alder ved byrjinga av skoleåret blir lagt til grunn for heile skoleåret. Dei skolebarna avtalen gjeld må ha med legitimasjon frå ruteselskapet/skolen/kommunen. For elevar i vidaregåande skole blir månadskorttakst, eventuelt gjennomgåande månadskorttakst med buss/ferje/båt for den aktuelle reisestrekninga lagt til grunn. Reisebeviset elevane får frå ruteselskapet/skolen gjeld berre for ei tur-/returreise mellom heim og skole kvar skoledag. Skole- og studentrabatt Det skal vere skole- og studentrabatt på månadskort (og andre periodekort) på 50 %. Det skal ikkje vere noko øvre eller nedre aldersgrense for ordninga. Vilkår for å oppnå rabatt, skal vere framlegging av gyldig skole-/studiebevis. Ungdomskort Ungdomskort vart innført i Møre og Romsdal fylke frå 1. september Ungdomskort gir rett til eit uavgrensa tal reiser innan Møre og Romsdal fylke i den perioden kortet gjeld for, vanlegvis 1 månad. Kortet gjeld for aldersgruppa 0-19 år. Inntektene frå sal av ungdomskort tilkjem den operatøren som har selt kortet (buss, båt eller ferjeselskap). Eventuell fordeling av salsinntektene etter bruken av kortet, må forhandlast mellom dei aktuelle ruteselskapa i fylket. Grupperabatt Grupper på meir enn 10 personar som reiser samla og løyser felles billett, får 30 % rabatt på ordinær enkeltbillett takst. Honnørreisande får ikkje grupperabatt Side 2 av 3 Side28

29 Familierabatt Når ein familie (far/mor og barn) reiser samla blir det gitt slike rabattar: - Ein vaksen familiemedlem betalar vaksen takst - Ektemake/sambuar og husstandsmedlemar mellom 16 og 25 år får 50 % rabatt på ordinær vaksen takst - Barn under 16 år får 50 % rabatt på barnetakst Rundreiserabatt For reise utan i landstiging blir det gitt 35 % rabatt på ordinær tur-/returpris. Hovudregelen er at den reisande må vere om bord under heile turen. Andre rabattar Interrail/Eurorail: Railerar får 50 % rabatt på ordinær vaksen billett mot å vise fram gyldig rail-billett. 1.3 Bagasje Bagasje som kan takast med gratis: Handbagasje i bagasjehylle, på passasjeren sitt fang eller under setet Ski Barnevogn Polititenestehund i arbeid Bagasje mot betaling: Hund Sykkel For desse kan barnetakst betalast. Minstetaksten kan likevel vere lik minstetaksten for vaksen. 1.5.Gebyr Reisande som ved kontroll ikkje kan vise gyldig billett eller kort, skal i tillegg til billett betale eit gebyr på kr 500,- ved betaling på staden. Viss det skal sendast faktura, vert gebyret sett til kr. 750, Side 3 av 3 Side29

30 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2013 Jonas Solheim Saksnr Utval Møtedato SA-69/13 Samferdselsutvalet Utkast til Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Bakgrunn Vegdirektoratet har sendt utkast til Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg til uttale frå fylkeskommunane. Samferdsleutvalet handsama fylkeskommunens tekstbidrag til same plan i tidleg fase i sak SA-27/13: Samferdsleutvalet godkjenner tekstbidraget frå Møre og Romsdal fylkeskommune til "Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg ". Me er klar over at tekstbidraget kan bli noko endra, gjennom den sentrale redigeringsprosessen av "Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg ". Fylkesomtale for Møre og Romsdal i utkast til Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg (side ) Administrasjonen har valt å gjengi den fylkesvise omtalen av Møre og Romsdal (kapittel 14) i sin heilskap under. «14. Fylkesomtale for Møre og Romsdal 14.1 Mål og utfordringar for Møre og Romsdal Talet på drepne og hardt skadde i Møre og Romsdal er redusert med nær 2/3 frå 2000 til Dette er ein større prosentvis reduksjon enn på landsbasis. Figur 14.1 viser ein målkurve for utviklinga i talet på drepne og hardt skadde fram til Den tek utgangspunkt i at Møre og Romsdal skal ta sin forholdsmessige del av reduksjonen i drepne og hardt skadde, med sikte på at vi skal nå det nasjonale målet om at det maksimalt skal vere 500 drepne og hardt skadde i vegtrafikkulykker i Noreg i 2024 (jf. kapittel 1.3 i del I). Side30

31 Side 2 Figur 14.1 Drepne og hardt skadde i Møre og Romsdal Utvikling og målkurve for Ulykkesstatistikken for viser viktige trekk ved ulykkesbildet i Møre og Romsdal: Møre og Romsdal er det fylket som har tredje høgast antal drepne og hardt skadde i forhold til trafikkarbeidet. Det betyr at trafikantane blir utsett for høg gjennomsnittleg risiko pr køyrde km. Risikoen for å bli drepen eller hardt skadd er spesielt høg på fylkesvegnettet. 11 prosent av dei drepne og hardt skadde i Møre og Romsdal var 18 eller 19 år. Møre og Romsdal er fylket der høgast andel av dei drepne og hardt skadde er i denne aldersgruppa (saman med Troms). 40 prosent av alle drepne og hardt skadde i fylket blir drepen eller hardt skadd i utforkjøringsulykker. Figur 14.2 viser korleis utfordringane i fylket er fordelt på riksveg, fylkesveg og kommunal veg. Side31

32 Side 3 Figur 14.2 Drepne og hardt skadde i perioden i Møre og Romsdal fordelt på vegkategori og uhellstype 14.2 Nasjonale aktørar sitt arbeid med å betre trafikktryggleiken i Møre og Romsdal Dei nasjonale aktørane sine tiltak er omtalt i dokumentets del II. Vegtiltaka vil i hovudsak bidra til betre trafikktryggleiken på riksvegnettet, medan trafikantretta tiltak og tiltak som gir ein sikrare køyretøypark også vil bidra til færre drepne og hardt skadde på fylkesvegar og kommunale vegar. Prioritering av investeringar på riksvegnettet i Møre og Romsdal går fram av Statens vegvesens «Handlingsprogram (2023)». Det gjeld handlingsprogrammets omtale av: Rute 4a E39 Stavanger Bergen Ålesund med tilknytingar Rute 4b E39 Ålesund - Trondheim Rute 6d E136 Dombås Ålesund med tilknytingar Rute 6e Rv 70 Oppdal Kristiansund med tilknytingar 14.3 Møre og Romsdal fylkeskommune sitt trafikktryggingsarbeid Møre og Romsdal fylkeskommune sine langsiktige satsingsområde i trafikktryggingsarbeidet går fram av «Trafikktryggingsstrategi for Møre og Romsdal » og «Handlingsplan for samferdsel ». Prioritering av fysiske tiltak på fylkesvegnettet framgår av «Investeringsprogram ». Programmet viser detaljerte prioriteringar for fireårsperioden og prioriteringar på eit meir overordna nivå for perioden I sin trafikktryggingsstrategi har Møre og Romsdal fylkeskommune peika ut fire prioriterte innsatsområder innanfor trafikktryggingsarbeidet i perioden : Trafikant - Alle skal kunne bevege seg i trafikken uten å bli utsatt for fare. Side32

33 Side 4 Køyretøy - Møre og Romsdal fylkeskommune skal gjennom innkjøp og planlegging av kollektivtenester bidra til at det blir lettare å reise kollektivt, og det skal vere auka fokus på trafikktryggleik. Veg - Trafikktryggleiksarbeidet skal være målretta mot utbetringar, rassikring og bygging av vegnett som gir trafikanten auka tryggleik. Organisering - Trafikktryggingsarbeidet i Møre og Romsdal skal vere bygd på samhandling mellom partar som skal eller kan bidra til auka trafikktryggleik. I investeringsprogrammet er det lagt til grunn at det skal brukast mill. kr til fylkeskommunale investeringar på fylkesvegnettet i perioden I tillegg er det forventa at det blir starta bompengeinnkrevjing i Ålesund, Molde og Kristiansund og førehandsinnkrevjing av bompengar på to ferjesamband (sjå kapittel 14.5). Tabell 14.1 viser korleis dei fylkeskommunale investeringane for perioden er forutsett fordelt mellom ulike kategoriar av tiltak. Det er i hovudsak trafikktryggingstiltaka og tiltaka retta mot gåande og syklande som er forventa å bidra til færre drepne og hardt skadde. Trafikktryggingstiltak kan vere tiltak etter gjennomførte TS-inspeksjonar, som til dømes utbetring av svingar, gangfeltsikring, oppsett av rekkverk og nye skilt. Fylkeskommunen vil i økonomiplanperioden prioritere veglys samt utbetring av eit farleg vegkryss og ein undergang. I planperioden vil det også bli bygd 12 km gang- og sykkelveg langs fylkesvegnettet. Tabell Fylkeskommunens prioriteringar til investeringar i perioden Mill. kr (2013-kr) Store prosjekt (nye vegtraséer) 1250 Programområdetiltak Trafikktryggingstiltak 66,4* (målretta tiltak med Tiltak retta mot gåande og syklande 203,6 utgangspunkt i dagens trasé) Andre investeringstiltak (kollektiv, universell utforming, 590 miljø, mindre utbetringar, planlegging m.m.) SUM 2110 *20 mill. kr til tilskotsordning for trafikktryggleik, fordelt på åra 2014 og 2015, kjem i tillegg til dette beløpet. I fylkeskommunens handlingsprogram for Samferdsel er det prioritert 2,5 mill. kr til trafikantretta trafikktryggleikstiltak i Det er sett av eit tilsvarande årleg beløp i heile økonomiplanperioden Tiltaka omfattar mellom anna trafikktryggingstiltak som musikkteater, opplæring og informasjon retta mot barn og unge. Trafikktryggingstiltaka skal danne grunnlaget for gode haldningar og riktig åtferd i trafikken. I tillegg blir det prioritert ein spissa satsing både mot den mest ulykkesutsette gruppa ungdom, som er gutar i alderen år, og dei førarane som ut i frå Vegtrafikklovens 34 ikkje er skikka til å ha førarkort (sjå faktaboks 8 i kapittel 2.4 i del II). Det er også etablert ein fylkeskommunal tilskotsordning der det blir gitt 50 prosent tilskot for gjennomføring av gode trafikktryggingstiltak på det kommunale vegnettet og til bygging av gang- og sykkelvegar langs fylkesvegnettet. Totalt er det sett av 20 mill. kr til tilskotsordninga i 2014 og Fylkeskommunen har også ei støtteordning for lokale trafikktryggingstiltak i regi av frivillige lag og organisasjonar, der det blir sett av 0,1 mill. kr kvart år Trafikktryggingsarbeidet til kommunene i Møre og Romsdal Status for kommunale trafikktryggingsplanar i Møre og Romsdal Det er utarbeida kommunale trafikktryggingsplanar i 33 av fylkets 36 kommunar. Mange av planane er av eldre dato, og den opphavlege planperioden har gått ut. Berre åtte av kommunane har planar med oppstartsår 2010 eller seinare. Heile 11 av kommunane har planar med vedtak for meir enn 10 år sidan. Side33

34 Side Andre planer i Møre og Romsdal som vil bety mykje for trafikktryggleiken Eit godt trafikktryggingsarbeid lokalt krev god samordning av tiltak på tvers av forvaltningsnivåa og at omsynet til trafikktryggleik blir samordna med andre sentrale mål. Arbeidet med Regional delplan for folkehelse i Møre og Romsdal er eit døme på dette. Det blir og arbeidd med sikte på å få til bypakkar i Ålesund, Molde og Kristiansund. Kommunane har fatta prinsippvedtak om delfinansiering ved hjelp av bompengar. Det er enno ikkje utarbeida bompengeproposisjon, og endeleg vedtak er derfor ikkje fatta. Eventuelle bypakkar vil gjere det mogleg å realisere fleire gode trafikktryggingsprosjekt i byane, spesielt tiltak som gir auka tryggleik for gåande og syklande.» Oversikt over organisering av trafikksikkerhetsarbeidet i fylkeskommunene (side 190) Møre og Romsdal Ansvaret er lagt til Fylkestrafikktryggingsutvalget (FTU). Dette er et underutvalg av Samferdselsutvalget, og er sammensatt av representanter derfra. I tillegg er politimestrene i fylket, Trygg Trafikk, samt utdanningsavdelinga og fylkeskommunen representert FTU som konsultative medlemmer. Sekretariatet for FTU er hos fylkesrådmannen ved samferdselsavdelinga. Vurdering Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg er eit omfattande dokument, som er organisert i fire hovuddelar: - Kunnskapsgrunnlag og forutsetningar - Dei nasjonale aktøranes trafikktryggingsarbeid - Fylkesvise omtalar (dette er eit nytt grep, i høve til tidlegare planar) - Intresesseorganisasjonane sitt trafikktryggingsarbeid Planen inneheld mange ulike typar tiltak gruppert i desse overordna kategoriane, som i stor grad samsvarer med vår trafikktryggingsstrategi: - Traffikantrette tiltak - Kontrolltiltak - Kjøretøytiltak - Tiltak på veg - Skadereduserande tiltak og betre ulukkesdata - Organisatoriske tiltak Planen er framleis under utarbeiding, men vegdirektoratet ber om innspel til arbeidet så langt. Det er serleg den fylkesvise omtalen dei ønskjer innspel på. Administrasjonen si overordna vurdering er at Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg vil vere eit teneleg verktøy for aktørane innan trafikktryggingsarbeidet både nasjonalt, regionalt og lokalt når den vert ferdig. Omfanget av dokumentet er til dels overveldande, men Side34

35 Side 6 vegdirektoratet skriv at i det vidare vil det bli arbeidd med å korte ned teksten noko. Tala som ligg i den fylkesvise omtalen av Møre og Romsdal byggjer på sist vedteke investeringsprogram for fylkesveg. Teksten elles er i tråd med hovudinnhaldet i vår førre uttale. Administrasjonen finn ikkje grunn til å kommentere kapitlet om Møre og Romsdal ytterligare. Når det gjeld organiseringa av trafikktryggingsarbeidet (s 190) er ikkje denne heilt i tråd med dagens situasjon. Administrasjonen tilrår at denne vert omarbeidd slik: «Ansvaret er lagt til Fylkestrafikktryggingsutvalget (FTU). Dette er et underutvalg av Samferdselsutvalget, og er sammensatt av fylkespolitikere. I tillegg til å ha flere avdelinger i fylkeskommunen, og mange organisasjoner som samarbeidsparter, er politiet, Trygg trafikk og Autoriserte Trafikkskolers landsforbund (ATL) konsultative medlemmer til FTU. Statens vegvesen har en rådgiverfunksjon overfor FTU og sekretariatet er hos fylkesrådmannen ved samferdselsavdelinga.» Dokumentet gjer det mogelege å samanlikne kva for prioriteringar andre fylkeskommunar gjer på ein enkel måte. Administrasjonen vil presentere tala frå dei andre fylkeskommunane i region midt, samt nabofylka. Tabell som viser i grovt kva ulike fylkeskommunar prioriterer innan investering på fylkesvegsida: Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Oppland Møre og Romsdal Mill. kr (2014-kr) Mill. kr (2014-kr) Mill. kr (2014-kr) Mill. kr (2014-kr) Mill. kr (2013-kr) Store prosjekter Trafikksikkerhetstiltak 49, ,4 Programområdetiltak (målrettede tiltak med Tiltak rettet mot utgangspunkt i dagens gående og syklende trasé) Øvrige investeringstiltak 96, , SUM Tabellen byggjer på tala frå utkast til Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Tabellen viser samla fylkesveginvesteringar i fireårsperioden, med store prosjekt, trafikksikkerhetstiltak, G/S-vegar og øvrige investeringstiltak. Tala kan ikkje samanliknast beint fram då det ligg nokre merknadar og ein operera med både 2013 og 2014 kroner, for å sjå merknadane syner me til vedlegg. Men i grovt kan tala gje eit inntrykk av kva prioriteringar fylkeskommunane gjer. Me legg til grunn at dei innmeldte tale frå fylkeskommunane stemmer. Me ser at Møre og Romsdal har eit høgt Side35

36 Side 7 investeringsnivå samanlikna med desse andre fylkeskommunane, her er det serleg Nordøyvegen som gjer utslag. Kor stor del av dei totale veginvesteringane vert så prioritert til trafikktryggingstiltak i fylkeskommunane? Tek me trafikktryggingstiltak og G/S-vegar under eit nyttar Oppland heile 32% av sine samla investeringar til dette, medan Møre og Romsdal berre nyttar 13%. Når det gjeld reine trafikktryggingstiltak brukar Oppland 14% av sine samla fylkesveginvesteringar til dette føremålet, medan Møre og Romsdal nyttar berre 3%. Kva er det som er viktigast for skuleborna, ungdommane, potensielle heimflyttarar og folk flest i fylket vårt? Dette er verdt å reflektere over og ha med seg når ein skal gjere prioriteringar i tida som kjem. Forslag til vedtak: Samferdsleutvalet i Møre og Romsdal vonar at Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg vil verte eit teneleg verktøy for aktørane innan trafikktryggingsarbeidet når den vert ferdig. Samferdsleutvalet godkjenner den fylkesvise omtalen av Møre og Romsdal i utkast til Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg , med følgjande ny tekst på side 190: «Ansvaret er lagt til Fylkestrafikktryggingsutvalget (FTU). Dette er et underutvalg av Samferdselsutvalget, og er sammensatt av fylkespolitikere. I tillegg til å ha flere avdelinger i fylkeskommunen, og mange organisasjoner som samarbeidsparter, er politiet, Trygg trafikk og Autoriserte Trafikkskolers landsforbund (ATL) konsultative medlemmer til FTU. Statens vegvesen har en rådgiverfunksjon overfor FTU og sekretariatet er hos fylkesrådmannen ved samferdselsavdelinga.» Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Arild Fuglseth samferdselssjef Vedlegg 1 Utsendelse til fylkeskommunene 2 Dokument til fylkekommunene 18 okt Side36