SUKKER OG FETT I KOSTEN BETYDNING FOR PSYKISK HELSE. Dr.med. Håvard Bentsen Diakonhjemmet Sykehus Psykofarmakologisk avdeling 4.3.

Transkript

1 SUKKER OG FETT I KOSTEN BETYDNING FOR PSYKISK HELSE Dr.med. Håvard Bentsen Diakonhjemmet Sykehus Psykofarmakologisk avdeling

2 Det som er bra for hjertet, er bra for hjernen

3 Næringsinntak i løpet av menneskets utvikling

4 HVA ER RIKTIG KOST? Karbohydrater Protein Fett Norske/nordiske Kost i balanse næringsstoffanbefalinger 55 <10 raffinert sukker 40 <10 stivelse Lav/middels glykemisk flerumett enumettet Fisk, lyst kjøtt,soya, egg, melk,bønner, linser 30 Vegetabilsk enumettet Marint flerumettet Energi%

5 Ludwig DS, JAMA 2002 Lett omsettlige karbohydrater gir høyere blodglukose og insulin: høy glykemisk indeks

6 Unntak fra normal kost Diett * noe tåles ikke om * kosten legges Kosttilskudd av * noe mangler * gir konsentrat

7 Sukker Monosakkarider, disakkarider Kunstige søtningsmidler Aspartam (ester av to aminosyrer)

8 Sukker

9 Nedbrytning av næringsstoffer til Acetyl-Coenzym A

10 Glukoseomsetning

11 Glukose i hjernen Hjernen 2 % av kroppsvekten, 20 % av energiforbruket ved hvile Aerob nedbrytning av glukose 30% direkte til CO 2, Syntese av aminosyrer, lipider, nukleinsyrer, acetylcoenzym A Glukoselagre holder minutter Likevekt mellom plasma og hjernens ekstracellulære væske Økt mental aktivitet øker glukoseforbruket ved økt blodtildtrømning Opptak i nerveceller og gliaceller ved glukosetransportproteiner hovedsakelig ikke insulinavhengige, noen insulin avhengige

12 Sukker Korttids effekt Sukker bedrer læring og hukommelse Ved vanskeligere oppgaver Mot slutten av oppgavene Hos dem med dårlig hukommelse Hos dem med dårlig glukoseregulering Godteri bedret oppmerksomhet hos gutter (Busch CR et al, 2002)

13 Sukker Korttids effekt Lavere glykemisk indeks bedre effekt på hukommelsen?

14 Lavglykemisk frokost gir bedre kognitiv funksjon Benton D et al Psychopharmacology 200

15 Sukker Korttids effekt Hvordan gir glukose effekt på kognitiv funksjon? Øker dannelse av acetylkolin, glutamat, GABA Hemmer opioideffekt Øker utskillelse av insulin og cholecystokinin Aktiverer nervus vagus Stimulerer glukose-følsomme celler perifert eller sentralt

16 Sukker Korttids effekt Fruktose Passerer ikke blod-hjernebarrieren Øker ikke insulin Bedrer kognitiv funksjon Taler for perifer virkningsmekanisme Mye mer lipogent enn glukose tross lavere glykemisk indeks Sakkarin og aspartam Øker ikke insulin Har ingen effekt på kognitiv funksjon, atferd, humør

17 Sukker Korttids effekt Høy andel karbohydrater over noen uker bedrer humøret Kontrollerte eksperimentelle studier viser ikke at sukker gir hyperaktivitet (inkl. ADHD) Personer med raskt fall i blodsukker mer aggressive

18 Jo høyere andel karbohydrater, jo bedre humør Schweiger U 1987

19 Sukker Langtidseffekt Høyt inntak av sukker øker fare for insulinresistens. Insulinresistens knyttet til Alzheimers sykdom. Diabetes type 2 gir svekket kognitiv funksjon.

20 Peet M, Br J Psychiatry 2004 Jo mer sukker, jo dårligere forløp ved schizofreni To internasjonale studier av schizofreni (IPPS 1979, DOSMED 1992), hhv. 8 og 10 land, sammenholdt med nasjonale kostdata fra FAO. Forbruk av raffinert sukker den sterkeste prediktor av dårligere forløp i begge studier (hhv. korrelasjon 0.94 og 0.89, p<0.005). Forbruk av belgfrukter den sterkeste prediktor av godt forløp: hhv. korrelasjon (p<0.05) og (n.s.).

21 Hvorfor kan kosthold med mye sukker være uheldig for hjernen? Gir insulinresistens svekker glukosetransporten inn i cellene Gir oksidativt stress Insulin fremmer overgang til arakidonsyre (betennelsesfremmende) fra DGLA (betennelsesdempende) Reduserer vekstfaktor i hjernen

22 Fett Mettet fett Enumettet fett Flerumettet fett Trans-fettsyrer

23 FLERUMETTEDE FETTSYRER COOH ARACHIDONIC ACID 20:4 (n-6) COOH EICOSAPENTAENOIC ACID (EPA) 20:5 (n-3)

24 ESSENTIAL FATTY ACID (EFA) METABOLISM n-6 series n-3 series 18:2n-6 LINOLEIC ALPHA LINOLENIC 18:3n-3-6-desaturase 18:3n-6 GAMMA-LINOLENIC STEARIDONIC 18:4n-3 Elongase 20:3n-6 DIHOMOGAMMALINOLENIC EICOSATETRAENOIC (n-3) 20:4n-3-5-desaturase 20:4n-6 ARACHIDONIC EICOSAPENTAENOIC 20:5n-3 Elongase 22:4n-6 ADRENIC DOCOSAPENTAENOIC (n-3) 22:5n-3 Elongase 24:4n-6 TETRACOSATETRAENOIC (n-6) TETRACOSAPENTAENOIC (n-3) 24:5n-3-6-desaturase 24:5n-6 TETRACOSAPENTAENOIC (n-6) TETRACOSAHEXAENOIC 24:6n- 3 β-oxidation 22:5n-6 DOCOSAPENTAENOIC (n-6) DOCOSAHEXAENOIC 22:6n- 3

25 OMEGA-3 FLERUMETTEDE FETTSYRER

26 ANTIOKSYDANTER PF1-01

27 Transfettsyrer C C Herding av umettet fett. Melk fra drøvtyggere. Pommes frites, popcorn fra frityrgryter, Kjeks o.a. Transfett øker risiko for ischemisk hjertesykdom 3-10 ganger mer enn samme mengde mettet fett Øker risiko for insulinresistens Svekker læring og hukommelse i dyreforsøk

28

29 Fosfolipid CELLEMEMBRANEN Cellevæske - Fettsyrer Kolesterol Protein Vitamin E Extracellulær væske +

30 OMEGA-3 FETTSYRER HEMMER PROTEIN KINASER Mirnikjoo et al, J Biol Chem 2001

31 EPA inhibits aging-induced apoptosis Martin et al., J Biol Chem 2002

32 Flerumettede fettsyrer Mest i hjernen: arakidonsyre (n-6), DHA (n-3) Gjør membranene mer flytende Påvirker proteiner i membranene Er viktige signalstoffer i og mellom cellene Gir opphav til eikosanoider, som påvirker vekst, utvikling og funksjon av nervecellene, samt betennelse Peroksyderes (harskner) lett

33 Tran under svangerskap og like etter fødsel gir høyere IQ Dobbel-blind randomisert undersøkelse 10 ml tran (48 kvinner) eller 10 ml maisolje (36 kvinner) Fra uke 18 i svangerskap til 3 måneder etter fødsel. Alle ga brystmelk. Intelligens (Kaufman A.B.C.) ved 4 års alder: Tran: 106,4; maisolje: 102,3 (p=0.049) I en multippel regresjonsanalyse var tran den eneste av viktige forklaringsvariabler (bl.a. foreldres utdanning, mors røyking) som hang sammen med IQ Helland IB et al., Pediactrics 200

34 Jo mer pupp første år, jo høyere IQ som voksen Oppfølging av to grupper (N=973 og 2280) i hhv. 27 og 19 år. IQ tester. Korrigert for mulige andre forklaringsvariabler var det en sterk sammenheng mellom varighet av amming og IQ (fra 1 mnd: 99,4 til 9 mndr.106,0, p=0.003) Mortensen EL et al, JAMA 2002

35 FISKEFORBRUK OG DEPRESJON Hibbeln 1998

36 AA/EPA RATIO AND SEVERITY OF DEPRESSION 1996

37 Fett Risikofaktor for psykisk sykdom Høy andel mettet fett og særlig transfettsyrer øker risiko for insulinresistens Jo mer mettet fett i kosten, jo høyere risiko for Alzheimer

38 Barberger-Gateau, BMJ 2002 ØKT FISKEFORBRUK HENGER SAMMEN MED MINSKET RISIKO FOR DEMENS n=1674, 68 år, bor hjemme,sørvest-frankrike 7 års oppfølging 170 nye tilfeller demens, hvorav 135 Alzheimer Fisk eller sjømat: Insidens (95%CI) per 100 pers.år Hver dag 1.0 (0-3) Minst hver uke 2.1 ( ) Iblant 2.9 ( ) Aldri 6.6 ( ) Hazard ratio (korr. Alder,kjønn) 0.66 ( )

39 Fett Behandling av psykisk sykdom Omega-3 fettsyrer Schizofreni Depresjon Bipolar affektiv lidelse ADHD

40 Flerumettede fettsyrer ved schizofreni Khan 2002

41 Schizofreni Mann 31 år. Diagnose 28 år: DSM-IV schizofreni Kunne/ville ikke bruke vanlige antipsykotika Prøvde EPA 2 g/d som eneste legemiddel Klar effekt på hud 1 mnd, psyke 2 mndr Puri et al, Int J Clin Pract 2000

42 EPA AS SOLE TREATMENT OF SCHIZOPHRENIA 50 Positive and negative symptoms 40 SAPS and SANS total score SAPS total score SANS total score Time (months) Puri 2000

43 EFFECT OF EPA ON RBC FATTY ACIDS 70 RBC fatty acids by series type % of total fatty acids RTOT_N3 RTOT_N6 RTOT_N9 RTOT_OTH Time (months) Puri 2000

44 EPA VS. DHA VS. PLACEBO IN CHRONIC SCHIZOPHRENIA improvement >25% improvement <25% unchanged or worse p<0.04 p< Number of patients EPA DHA PLAC Peet 1998

45 SCHIZOFRENI forts. Inntil august 2004: 6 randomiserte, kontrollerte studie av EPA ved schizofreni: 3 positive 3 negative

46 Dagbladet

47 EPA SOM TILLEGGSMEDISIN VED DEPRESJON (1) >50 % bedring i Hamilton Depresjon Score EPA 2 g/dag i 4 uker N=10 Andel av pasienter P<0.001 N=10 0 EPA PLACEBO Nemets AJP 2002

48 EPA SOM TILLEGGSMEDISIN VED DEPRESJON (2) 0.5 >50 % bedring i MADRS Depresjon Score EPA 1 g/dag i 12 uker 0.4 N=17 Andel av pasienter P<0.001 N=18 0 EPA PLACEBO Peet & Horrobin AGP 2002

49 OMEGA-3 IN BIPOLAR DISORDER: Number of patients remaining in study (%) Survival Analysis 100 omega-3 p = (Mantel-Cox) N = olive oil N = Time (days) Stoll 1999

50 FLERUMETTEDE FETTSYRER VIRKER HOS BARN MED ADHD OG LÆRINGSVANSKER Conners' Parent Rating Scale (CPRS-L) Conners' ADHD Index -0,48 0,26 DSM Hyperactivity 0,2 0,31 Emotional Lability -0,18 0,34 Conners' Total -0,01 0,5 Restless-Impulsive 0,11 0,54 DSM Total 0,15 0,58 DSM Inattention Social Problems -0,21 0,11 0,07 0,61 Placebo (n=14) HUFA (n=15) Opposition -0,21 0,11 Perfectionism 0,08 0,24 Hyperactivity 0,2 0,41 Anxiety -0,02 0,54 Cognitive Problems -0,02 0,6 Psychosomatic 0,22 0,72-0,6-0,4-0,2 0 0,2 0,4 0,6 0,8 Effect sizes=mean change/ baseline SD N=29, age 10 (1), HUFA vs. Olive oil 12 weeks Richardson & Puri 2002

51 KONKLUSJON 1 Sukker bedrer kognitiv funksjon og humør på kort sikt. Høyt inntak av sukker over lang tid øker trolig faren for demens forverrer trolig forløpet av schizofreni og depresjon

52 Omega-3 fettsyrer bedrer forløpet av depresjon og KONKLUSJON 2 Høy andel mettet fett og transfettsyrer øker trolig faren for demens Tilskudd av omega-3 fettsyrer til gravide/ammende bedrer kognitiv utvikling hos barnet Høyt inntak av omega-3 fettsyrer i forhold til omega-6 fettsyrer senker risikoen for depresjon