Alternativ til fusjon: Sparebankmodellen. Ein alliansemodell

Transkript

1 Alternativ til fusjon: Sparebankmodellen. Ein alliansemodell Litteratur: Teigen, H. (2015) Frå høgskule til filial: Kven kan utvikle eller avvikle høgre utdanning i framtida? Samfunn og økonomi

2 Hovudpunkt Bakgrunn Sentrale begrep/ teori Sentrale spørsmål Alternativ modell: Føderasjonen Samarbeid om: eks frå Sparebankane Samarbeid og konkurranse: kva for oss? Fordelar og fallgruver Høgskuleallianse som innovasjon

3 Sentrale begrep/ teori Intern rasjonalitet: Stordriftsfordelar/ Ulemper Samdriftsfordelar/ Ulemper Lokalisering Transportminimeringsteori Studentar versus pasientar Strukturell lokaliseringsteori (kjem tilbake til) Ekstern rasjonalitet: Samlokaliseringsfordelar/ Ulemper Småbytradisjonen i universitetslokalisering.

4 Strukturell lokaliseringsteori (Hymers modell) Ein teori om geografisk og sosial arbeidsdeling: Multilokaliserte organisasjonar: Strategiske funksjonar (Hovudkontor, avanserte tenester) Storby Administrative funksjonar (regional samordning etc) Småby Operative funksjonar (enkel produksjon) Småby, distribuert produksjon (periferitilbod)

5 Sentrale spørsmål: Kva har skjedd sidan siste høgskule-/ universitetsreform? Meire stordriftsfordelar? Meire samdriftsfordelar? Endra lokaliseringsfaktorar Korleis bruke Hymers modell på NTNU (gå tilbake)

6 Bakgrunn, sparebankmodellen 1997: Tre bankgrupperingar skulle marknadsføre seg Sparebanken NOR Filialmodellen Sparebank 1: Alliansemodell Små og Store Eika-gruppa: Alliansemodell, dei små i allianse 2016: Dei små som gjekk inn i filialmodellen er nedskallert eller nedlagt Dei små som gjekk saman i alliansar har vorte større og sterkare og framleis sjølvstendige

7 SpareBank 1-alliansen: Norges nest største finansgruppering - målt i forvaltingskapital Forvaltingskapital per (Mrd NOK) Forvaltningskapital per (Mrd NOK)

8 Selskapa i Alliansesamarbeidet SpareBank 1 Gruppen AS Felleseid aksjeselskap/konsern med heleide datter/produktselskaper.. SpareBank 1 Banksamarbeidet DA Delt ansvarselskap med datterselskaper eid av SpareBank 1 Gruppen, SamSpar, Bank 1 Oslo Akershus med ulike eierandeler : SpareBank 1 Forsikring SpareBank 1 Skadeforsikring ODIN Forvaltning EiendomsMegler 1 Norge SpareBank 1 Kundesenter SpareBank 1 Verdipapirservice SpareBank 1 Medlemskort forvaltning av LOfavør SpareBank 1 Gruppen Finans factoring og porteføljekjøp Conecto (inkasso) Selskapet utvikler og leverer felles: IT- og mobilløsninger, merkevare- og markedsføringskonsepter. Forretningskonsepter, produkter og tjenester. Analyse. Kompetanse og beste-praksis-prosesser. Innkjøp. Kompetansesentre: Betaling/Trondheim, Kreditt/Stavanger Læring/Tromsø Presentasjon text 8

9 Idegrunnlaget Bakgrunn Bankane skulle oppnå effektivitet som dei beste finansaktørane i markedet Dele utviklingskostnader Oppnå stordriftsfordeler Oppnå kritisk kompetansemasse Overordna mål Sikre den enkelte banks sjølvstendeog regionale ankring gjennom sterk konkurranseevne, lønsemd og soliditet. Vere et konkurransemessig, fullverdig og regionalt ankra alternativ til eit sentralstyrt finanskonsern. Bankane skulle oppretthalde sin lokale forankring Halde fram med eige nemn og vere sjølvstendige juridiske einheter Fortsatt utnytte sin lokale markedsnærheit Presentasjon text 9

10 Kjenneteikn ved samarbeidsmodellen: Det føderative prinsippet. 1. Det føderative prinsippet: Det er dei lokale einingane som eig sentrallekken og bestemmer kva oppgåver som sentrallekken skal ivareta. 2. Innanfor dette prinsippet er det mange val og tilpassingar mellom: Føderasjonen og Konføderasjonen 3. Føderasjonen: Sentrallekken avgjer sjølv stridssaker gjennom delegert fullmakt (til dømes fleirtalsavgjerder). 4. Konføderasjonen: Konsensusorganisajon. Alle må vere samde.

11 Nasjonar og organisasjonar Norge einskapsstat. Derfor relativt lite «kultur» for å tenkje føderativt i motsetnad til eks vis Tyskland, Austerike, Sveits i Europa. USA og Canada. Men føderative tradisjonar i sterke organisasjonar: Sparebankane Forsikring Forbrukarsamvirket Landbrukssamvirket Kjenneteikn ved føderative organisasjonar: Utruleg overlevingsdyktige. Sparebanken NOR er nå borte. Typisk.

12 Høgskulane: Kva skal vi samarbeide om? Kommersielle versus ikkje-kommersielle funksjonar Kan bli meir aktuelt også på høgskulesektoren, men alt nå: Oppdragsundervisning, Oppdragsforsking, Medeigarskap i stiftingar etc Område med stordriftsfordelar, to typar: Kostnadsdeling (td ved lovpålagte oppgåver/ funksjonar) Fallande gjennomsnittskostnader (td innkjøpssamvirke- -) Risiko-deling (dette kan assosierast med å vere robust?) Eks kostbar satsing på EU-prosjekt Kompetanseoppbygging - Kompetansedeling

13 Samarbeid og konkurranse Porters paradoks: Dei sterke klyngene både samarbeider og konkurrerer Kandidatproduksjon Konkurrerentar på alle «nasjonale utdanningsmarknader» Samarbeid: td på lokale-/ regionale etterutdanningsmarknader (felles kursutvikling) Samarbeid på nasjonale etterutdanningar m/ regionale læringsarenaer (som SamPlan) Oppdragsmarknaden Konkurranse på store delar av Doffin-prosjekta Samarbeid om store prosjekt. Permanente/raske alliansar Samarbeid td om felles strategiar reg. forskingsfond (eks Fjellforsking) Konkurranse på offentlege «akkvisisjonsmarknader» (hist døme: NIBR)

14 Fordelar og fallgruver Eika Terra Eika (Terra-skandalen) Eks på «svikt» i allianseeigd selskap (A/S). Ulykker kan skje i dei beste familiar Fordel: Terra-sparebankane var ikkje med. Vart ikkje ramma av to grunnar Grunnleggjande lokal tillit Terra-bankane var ikkje med (sparebankar er jordnære) Ikkje felles (Terra-namn). Her ville Sparebank 1 har vorte råka Fleksibilitet i turbulente tider Frå bank til finanskonsern (frå utdanningsinstitusjon til??) Men: Konsensusmodellen kan føre til handlingslamming på alliansenivå Trøst: Den einskilde Høgskulen står fritt til å handle sjølv om alliansen ikkje vil Exit- opsjonen

15 Allianse som Innovasjon Tom Colbjørnsen: Fusjonsgevinstar alltid overvurdert. Fusjonskostnader undervurdert. Næringslivet: fokuserer, fisjonerer og samarbeider (deler) Innovasjon i Schumpeteriansk forstand: Dette er ein organisatorisk innovasjon Det er ein radikal innovasjon i tydinga «å kombinere kjente element på ein ny måte» Det er også ein innovasjon i Barth sin definisjon «kopling mellom sfærer». Kopling mellom banksfæren og høgskulesfæren Kopling mellom offentleg sektor og tredje sektor