CITTASLOW-MELDING - det gode liv i Sokndal

Transkript

1 CITTASLOW-MELDING - det gode liv i Sokndal

2 Innhold Side nr.: 1.0 Sammendrag Bakgrunn Sokndal Kommunen, næringsgrunnlag og næringslivet Sogndalstrand Jøssingfjord Fra pessimisme til optimisme Nedgang og pessimisme Framgang og optimisme Profilering av Sokndal Kulturkommunen Sokndal Cittaslow Søknad om medlemskap i Cittaslow Hva er Cittaslow? Kommuneplanen Hva er gjennomført i Sokndal? Kjærlighetsuka i Sokndal gir kjærlighet hele året Begravelse av Janteloven Prosjektet: Cittaslow det gode liv i Sokndal og Eidskog Gjennomførte tiltak Prosjektorganisering Profilering Lokal forankring Samarbeid med Eidskog Internasjonalt samarbeid Etablering av nordisk nettverk Utarbeidelse av en Cittaslow-melding Møter m.v Hva andre sier om Cittaslow og Sokndal Måloppnåelse Hva en ikke har lykkes med i prosjektet Lokal forankring Samarbeid med Eidskog kommune Videreføring av prosjektet Prosjektregnskap og revisjon Prosjektregnskap Revisjon av prosjektregnskap Sluttkommentar fra Norsk senter for bygdeforskning

3 1.0 Sammendrag Cittaslow Sokndal fikk 21. mai 2007 tilskudd fra Kommunal- og regionaldepartementet til gjennomføring av prosjektet Cittaslow det gode liv i Sokndal og Eidskog. Tilsvarende tilskudd ble gitt til Cittaslow Eidskog. I tillegg har Rogaland fylkeskommune støttet den delen av prosjektet som går på utarbeidelsen av en Cittaslow-melding. Prosjektet er gjennomført som 2 separate prosjekt der Sokndal og Eidskog har samarbeidet om deler av prosjektet. Cittaslow-meldingen tar for seg hvordan utviklingen i Sokndal har vært de siste 10 årene, der utviklingen er snudd fra pessimisme til optimisme. Sokndal var den første kommune i Norden som ble medlem av den internasjonale bevegelsen Cittaslow i Tanken er å bremse litt på jaget, skru ned tempoet og prioritere livskvalitet og det gode liv. I Sokndal er det lov å være annerledes og litt gal. Vi har begravd Janteloven. Vi har egen Kjærlighetsuke og fokus på de nære ting. Vi har ingen turister bare gjester! Sokndal ble i 2005 kåret som Rogalands kulturkommune. Kulturkommunen Sokndal passer fint inn i forhold til tankegangen omkring Cittaslow. Prosjektet har omfattet tiltak innenfor: Profilering, lokal forankring, samarbeidsprosjekt mellom Sokndal og Eidskog, internasjonalt samarbeid og utarbeidelse av en Cittaslow-melding. Av måloppnåelse kan nevnes: Veldig god profilering i media, antall besøkende til Sokndal og Sogndalstrand har økt, Kjærlighetsuka har blitt det viktigste tiltaket i forhold til lokal forankring, Sokndal blir lagt merke til internasjonalt i Cittaslow, økning i antall nyfødte, økning i folketallet og holdningsendring blant kommunens innbyggere. En har ikke lykkes med å forankre Cittaslow-idèene fullt ut i kommuneadministrasjonen og blant politikerne, deler av næringslivet har ikke integrert Cittaslow godt nok, det er heller ikke god nok forankring blant kommunens lag/foreninger og innbyggere. Samarbeidet med Eidskog har ikke ført til så mye som en hadde ønsket. En del er gjort og en har lært hverandre å kjenne. Eidskog og Sokndal har arbeidet aktivt for å etablere Nordisk nettverk Cittaslow. En ser for seg videre samarbeid gjennom det nordiske nettverk. Sokndal har fått tilskudd fra Kommunal- og regionaldepartementet til videreføring av prosjektet for perioden I tillegg er det søkt om tilskudd fra Rogaland fylkeskommune gjennom regionalt utviklingsprosjekt RUP. Meldingen er revidert av Rogaland Revisjon og Norsk senter for bygdeforskning kommer med en sluttkommentar. 3

4 2.0 Bakgrunn Prosjektet Cittaslow det gode liv i Sokndal og Eidskog er et småsamfunnsprosjekt som har fått støtte fra Kommunal- og regionaldepartementet og Rogaland fylkeskommune. Det har vært samarbeid mellom de 2 kommunene om deler av prosjektet, men er gjennomført som 2 separate prosjekt. Meldingen tar utgangspunkt i det som er gjennomført i Sokndal og samarbeidet mellom Sokndal og Eidskog. Da det aller meste av meldingen omhandler Sokndal har en kalt prosjektet og meldingen for Cittaslow det gode liv i Sokndal. For øvrig har Cittaslow Eidskog laget egen sluttrapport fra sitt prosjekt. For Sokndal sin del har prosjektet gjennomført konkrete tiltak som en videreføring av det som allerede er igangsatt. 3.0 Sokndal 3.1 Kommunen, næringsgrunnlag og næringslivet Sokndal er den sørligste kommunen i Rogaland, beliggende ved kysten, 110 km sør for Stavanger. Kommunen har et areal på 294 km2. Antall innbyggere er ca Administrasjonssenter: Hauge i Dalane med ca innbyggere. Sokndal ble i 2005 kåret til Rogalands kulturkommune. Sokndal har et variert næringsliv med en rekke butikker, mini næringshage, servicebedrifter, bank, post i butikk, mekaniske verksteder, bilverksted, bilforretning, entreprenører, byggmestre, pukkverk, asfaltverk, vaskeri m.v. Innenfor reiselivsnæringen finnes kulturhotell, campingplasser, fiskerimuseum, sjø- og motormuseum, sertifisert fiskebåt, havrafting, golfbane, gallerier, lokalproduserte tovede ullprodukter, lokal spekemat m.v. 4

5 Kystlinjen mot Nordsjøen er 48 km. Sju små fjordarmer skjærer inn i landet og danner naturlige havner. Det er kort vei fra du løser fortøyningen til du er ute på åpne havet med mange gode fiskeplasser. Unike fiskemuligheter i sjø, lakseelva Sokno og innlandsvann. Fra kystområdene strekker Sokndal seg innover et heilandskap med topper på opptil 600 meter over havet. Flotte turområder med mange merkede turløyper. De merkede toppturene er svært populære. The North Sea Cycle route (Nordsjø Sykkelrute) og Nave Nortrail (Nordsjøløypa) går gjennom Sokndal. Geologien i Sokndal og Dalane er spesiell og har resultert i et karakteristisk landskap. Geologiske prosesser for 935 til 920 millioner år siden har etterlatt en spesiell geologisk arv som man ikke finner andre steder. Geologiske ressurser i form av malmårer har gitt etableringen av bergverksbedriften Titania AS, som er kommunens hjørnesteinsbedrift med ca. 250 ansatte. Det arbeides med etablering av en Unesco geopark i regionen som har fått navnet Magma Geopark, hvor bakgrunnen er områdets spesielle geologiske arv, bergverksindustri og kulturhistorie. Magma Geopark ble i 2009 stiftet som et aksjeselskap med de 2 fylkeskommunene (Rogaland og Vest-Agder), 5 kommuner (Bjerkreim, Eigersund, Flekkefjord, Lund og Sokndal) og private som eiere. Formell godkjenning som europeisk geopark forventes i september Sokndal har mange severdigheter som trekke mye folk til kommunen, bl.a. kan nevnes Sogndalstrand med fredet kulturmiljø, Jøssingfjord kjent fra Altmark-affæren, Helleren med hus under fjellveggen, nedlagte Blåfjell Gruver, Ruggesteinen Nord- Europas største bevegelige steinblokk, Sokndal kirke fra 1803 med altertavle og prekestol fra 1600-tallet, Rosslandsguden - fruktbarhetskult, Lille Presteskjær Fyr, verneverdig trehusbebyggelse i Rekefjord, samt idylliske Nesvåg og Åna-Sira. 3.2 Sogndalstrand Sogndalstrand kulturmiljø ble fredet i Statsråd 24. juni Stedet var ladested og egen kommune fram til Tidligere handelssenter for et større omland med bl.a. 20 butikker, 4 bakerier, brennevinsutsalg, skjenkestuer, skole, bibliotek, bank, lege, jordmor, telegraf m.v. Stedet har de siste årene hatt en kraftig oppblomstring med kulturhotell, gallerier, butikker, utendørs amfi, skulpturmolo, havrafting, golfbane, fiskerimuseum, villsau, Nordsjøløype, topptur, lakseelv, turistinformasjon m.v. Om sommeren er det flere store arrangement i Sogndalstrand Amfi og det årlige Strandaspelet Klokkene i Vammelsund. Sogndalstrand er et av de best besøkte reisemål i Rogaland og hadde sommersesongen 2009 over besøkende en økning på 8% fra foregående år. 3.3 Jøssingfjord Jøssingfjord er kjent for Altmark-affæren den første krigshandling på norsk jord under 2. verdenskrig 16. februar Begrepet Jøssing, som ble brukt som betegnelse på motstandsfolk under 2. verdenskrig kommer fra Jøssingfjord. 5

6 2 små hus under Helleren innerst i Jøssingfjorden fra begynnelsen på 1800-tallet er en av kommunens mest kjente attraksjoner. På stien inn til husene er det bronseplate til minne om en av Kjell Aukrust s figurer Mysil Bergsprekken som skal være født under et steinsprang i Jøssingfjord i Det er igangsatt arbeid med etablering av Jøssingfjordsenteret. Dette er et regionalt prosjekt som vil inneholde geologi, industrihistorie, bergverkshistorie, energihistorie, krigshistorie, humor m.v. Jøssingfjordsenteret vil ta i bruk Viten-teknologi Læra ved å gjera i sin formidling. 4.0 Fra pessimisme til optimisme 4.1 Nedgang og pessimisme Folketallet var i perioden fra ca til ca veldig stabilt på omkring innbyggere. Hjørnesteinsbedriften Titania AS opplevde i 1997 å miste leveransen av ilmenittmalm til Ilmenittsmelteverket i Tyssedal. Dette betydde en reduksjon i produksjonen på ca. 1/3 av den totale produksjonen på tonn pr. år. Konsekvensen var at antall ansatte ble redusert fra ca. 310 til ca I tillegg ble det reduksjon av innleide tjenester lokalt, noe som fikk betydelige konsekvenser for det lokale næringsliv og var med på å forsterke en allerede dyster stemning. Konsekvensene for Sokndal var så store at Kommunal- og regionaldepartementet besluttet at Sokndal i en periode på i alt 6 år ble definert som Omstillingskommune. Det ble i perioden gitt betydelige midler fra stat (50%) og fylke (25%) for å arbeide med omstilling i eksisterende næringsliv og etablering av nye arbeidsplasser. I tillegg bidro Sokndal kommune med 25%. Omstillingsarbeidet ble organisert gjennom en egen stiftelse eid av Sokndal kommune som fikk navnet Start i Sokndal. Nedbemanningen ved Titania førte til at mange familier flyttet ut av kommunen, noe som førte til en reduksjon i folketallet på ca. 300 personer. Antall nyfødte, barn og ungdom ble redusert, mens antall eldre økte. Nedbemanning og fraflytting førte til pessimisme i kommunen. Negativ omtale og leserinnlegg i lokalavisene var med på å forsterke den negative trenden. I omstillingsperioden ble det igangsatt en rekke prosjekt. De fleste ble positivt omtalt, mens spesielt et prosjekt førte til mye motstand, delte bygda i 2 og det ble etablert en aksjonsgruppe. Prosjektet gikk på etablering av et deponi for lavradioaktivt avfall. Utgangspunktet for prosjektet var at dette ville gi mange nye arbeidsplasser til kommunen, noe som senere ble sterkt redusert. Etter en del års arbeid og mye støy ble prosjektet skrinlagt. 6

7 4.2 Framgang og optimisme Titania AS fikk etter noen år tilbake leveranse til Ilmenittsmelteverket i Tyssedal. Dette førte til en økning i antall ansatte, men på langt nær så mange som før nedbemanningen startet. I dag sysselsetter bedriften 250 personer. I tillegg kommer en del innleide tjenester fra det lokale næringsliv. Bedriften kan vise til veldig gode økonomiske resultater. I 2000 gikk lokale initiativtakere sammen for gjennomføringen av et historisk spel på Sogndalstrand. Stiftelsen Strandaspelet i Dalane ble etablert og det ble besluttet at spelet Klokkene i Vammelsund skulle settes opp. Initiativtakerne tok kontakt med Rogaland fylkeskommune, Sokndal kommune, Start i Sokndal og andre og klarte på den måten å få finansiert byggingen av et utendørs amfi i stein med sitteplass til ca. 800 personer. Daværende kulturminister Ellen Horn sto for åpningen av amfiet og Strandaspelet Klokkene i Vammelsund i mai Strandaspelet foregår under Napoleons-krigene på 1800-tallet med blokade utenfor kysten av Sogndalstrand. Spelet omhandler historiske hendelser, samt en del hverdagslige historier. Mye sang og musikk. Totalt engasjerer spelet ca. 70 personer fra barn, ungdom, seilbåt med mannskap, robåter med roere, profesjonelle skuespillere, amatørskuespillere, Korkompaniet m.v. De første 5 årene var Torfinn Nag regissør og skuespiller. Deretter var Pål Mangor Kvammen regissør før Sigrun Eriksen overtok i Sally Nilsson har hatt hovedrollen som Bergitte Christine i 7 år. Av andre som har deltatt kan nevnes: Helge Jordal, Espen Hana, Frank Tønes Tønnesen, Kristian Arntsen og Sigrun Eriksen. Strandaspelet har hatt pause i 2009, men fortsetter i 2010 med Paul Magnor Kvammen tilbake som regissør. Strandaspelet har vært spilt 8 ganger med 5 forestillinger pr. år. Spelet har vært med å snu pessimisme i bygda til optimisme og har gitt Sokndal veldig mye positiv profilering. Spelet har også gitt lokale deltakere troen på seg selv og bidratt til at lokale talenter har fått muligheten til å prøve seg. Ikke minst i forhold til 7

8 barn og unge har Strandaspelet vært til stor inspirasjon og utvikling. I tillegg har Strandaspelet vært positivt for kommunens næringsliv; overnatting, mat og handel. I 2001 tok en lokal person, Olav M. Lundø, initiativ til å arrangere kulturelle dialogkonferanser i kinosalen. Initiativet ble tatt for å skape samhold og optimisme. I 2009 ble kulturell dialogkonferanse arrangert for 16. gang. Arrangementet består av foredrag, alvor og humor, samt kulturelle innslag bl.a. trekkes unge talenter fram. Kulturelle dialogkonferanser har vært med på å samle bygda på en positiv måte. Samme person tok i 2004 initiativet til Kjærlighetsuka i Sokndal. Kjærlighetsuka arrangeres hvert år i uke 39 og i 2009 ble Kjærlighetsuka arrangert for 6. gang. Mer omtale av Kjærlighetsuka i pkt Arbeidet som har vært i gangsatt med profilering av Sokndal, jfr. pkt. 4.3, og kommunens medlemskap i Cittaslow, jfr. kapittel 5., har vært med på å gi Sokndal et positivt omdømme. Pressen har gitt Sokndal mye positiv omtale og innbyggerne har blitt stoltere av kommunen. Det er mange i Sokndal som har bidratt for å snu utviklingen i en positiv retning. 4.3 Profilering av Sokndal Omstillingsorganisasjonen Start i Sokndal igangsatte i 2001 et arbeid for profilering av Sokndal. En samlet seg om følgende 7 gode grunner til å bo i Sokndal: God barnehagedekning. Godt oppvekstmiljø. Lite kriminalitet. Rimelige boligtomter. Gode turmuligheter. Unike fiskemuligheter i lakseelv, innlandsvann og sjø. Rolig og avstressende. Reklamebyrået ProContra ble engasjert for å ta seg av design, grafiske retningslinjer, utforming og prosjektledelse. Fotograf Knut Bry ble engasjert og han tok mange flotte bilder fra Sokndal. I tillegg ble den lokale visesangeren Frank Tønes Tønnesen, som skriver på dialekt, engasjert. Kombinasjonen av profesjonelle bilder og tekster på dialekt ble en suksess. Tilsvarende arbeid ble gjennomført i 2006 med nye bilder fra Knut Bry og nye tekster fra Tønes. Arbeidet med profilering av Sokndal er et prioritert område som pågår kontinuerlig. Følgende profileringstiltak ble gjennomført før prosjektet Cittaslow - det gode liv i Sokndal ble igangsatt: Bilder av Knut Bry 2001 og Bildebank med 68 bilder. Tekster av den lokale visesangeren Frank Tønes Tønnesen 2001 og Brosjyren La solo sleppa inn. Brosjyren Kan hu ha kjørt uden meg? Sokndal Guide i 2006 og

9 Fotoutstilling på Sogndalstrand. Heimeside for kommunen Heimeside for Cittaslow Sokndal Postkort, Anti-Jantelov og hjertekort. Plakater 2 multimediapresentasjon à 3 minutter. Boka SLOW det gode liv i Sokndal med CD og 3 sanger fra Tønes. Cittaslow-flagg, balkongflagg, banner, kort m.v. 4.4 Kulturkommunen Sokndal Sokndal framstår som en kulturkommune. Det er ikke fordi kommunen bruker mye penger på kultur. Faktisk er Sokndal en av kommunene i Rogaland som bruker minst penger på kultur. I Sokndal finnes mange engasjerte/kreative personer og en rekke lag/foreninger. Disse gjør en stor jobb i forbindelse med ulike arrangement. Unikt samarbeid mellom kommune, lag/foreninger og enkeltpersoner. Unikt samarbeid mellom kultur og næring. Av arrangement som har vært gjennomført i Sokndal de siste årene kan nevnes: Strandaspelet Klokkene i Vammelsund 8 år. Besøk av H.M. Kong Harald. Konserter med Vamp. Konserter med Bjørn Eidsvåg. Konsert med Sissel Kyrkjebø. Konsert med Katie Melua og Lene Marlin som oppvarming. Konsert med The Ten Tenors fra Australia. Konsert med Odd Nordstoga. Konsert med Morten Abel. Konserter med Frank Tønes Tønnesen. Årlige Sokndalsdager siste helga i mai hvert år 3 dagers arrangement. Country-festival 2 år med bl.a. Hellbillies. Norgescup og Sørlandscup i biltrial. Rally Sokndal. Besøk av H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marit og H.K.H. Kronprins Haakon. 9

10 Sokndal ble av Norsk Kulturforum Rogaland i 2005 kåret til Rogalands kulturkommune. Fra begrunnelsen kan nevnes: Kommunens offensive satsing på kulturlivet, medlemskapet i Cittaslow, dugnadsånden innenfor kulturlivet, visesangeren Frank Tønes Tønnesen og Strandaspelet. 5.0 Cittaslow 5.1 Søknad om medlemskap i Cittaslow Arbeidet som var gjort i forhold til profilering og de valg en hadde tatt, passet fint inn i forhold til tankegangen i Cittaslow. Første gang en i Sokndal hørte om Cittaslow var i 2002 da daværende kultursjef i Risør fortalte prosjektleder for kulturbaserte arbeidsplasser i Dalane, Roar Marthon Barstad, om Cittaslow. Hun mente at Sogndalstrand burde søke om medlemskap. På den tiden arbeidet Levanger kommune for å bli medlemmer av Cittaslow og gjennomførte både forstudie og forprosjekt. De ønsket å få med seg flere kommuner i Norden for å etablere et nordisk nettverk innenfor Cittaslow. Sokndal inviterte da Levanger på besøk for å høre mer om hva dette gikk ut på, men det kom ikke noe utav denne invitasjonen. Senere fikk en invitasjon til et seminar som skulle arrangeres i Levanger i slutten av februar Ordfører og næringssjef deltok på dette møtet som også hadde representanter fra Levanger, Strängnes kommune i Sverige og fra hovedkontoret til Cittaslow i Italia. Under møtet fikk en presentert Sokndal, hva en hadde å tilby og hvilke tanker en hadde i forhold til et medlemskap i Cittaslow. En så da for seg at en del av Sokndal den gamle trehusbebyggelsen på Sogndalstrand ville passe veldig fint inn i Cittaslow. Det ble gitt positive tilbakemeldinger, men det ble gitt beskjed om at det i tilfelle måtte søkes om medlemskap for hele kommunen kun en del av kommunen ville ikke bli godtatt. Deretter ble det foretatt en gjennomgang av kriteriene og det ble utarbeidet en søknad om medlemskap. Vedlegg til søknadsskjema ble utfylt og samtlige 55 kriterier ble gjennomgått i forhold til status for Sokndal. For å bli medlem måtte minimum 50% av kriteriene være oppfylt, noe de også var. Søknad om medlemskap ble behandlet av Sokndal kommunestyre i juni 2003 og ble vedtatt med 17 mot 4 stemmer. Sokndal ble som den første kommune i Norden og den andre kommunen utenfor Italia medlem av den internasjonale bevegelsen Cittaslow i august Hva er Cittaslow? Cittaslow ble grunnlagt i Italia 15. oktober 1999 da ordførere i 33 italienske byer kom sammen og skrev under på et medlemscharter. Utgangspunktet for bevegelsen var den standardisering og ensretning stedsutformingen etter hvert har tatt med samme butikkjeder, felles vareutvalg, like fasader og prangende reklame. Hovedmålet er å bedre livskvaliteten til innbyggerne og skape en sterk identitet til stedet og 10

11 kommunen. Gjestfrihet er nærmest som en religiøs forpliktelse. I Sokndal har vi ingen turister, men mange gjester som kommer på besøk. I Sokndal ser vi på Cittaslow som et merke med sterke kvaliteter. Vi forbinder navnet med noe som er estetisk fint, spennende, gildt, varme blant mennesker, anvendelse og stolthet av det en har, omsorg, gjestfrihet og noe som er annerledes. Cittaslow skal være med å bygge merket Sokndal. Siden Sokndal ble medlem av bevegelsen er antall kriterier redusert fra 55 til 52. Kriteriene er delt inn i følgende hovedområder: Miljø, infrastruktur, stedsplanlegging/- kvalitet, lokal produksjon, gjestfrihet og informasjon/engasjement. Pr. i dag er det 130 kommuner som er medlemmer av Cittaslow, fordelt på 19 land. De fleste medlemmene kommer fra Italia. Ellers er det medlemmer fra bl.a. Sverige, Danmark, Norge, Tyskland, Storbritannia, Østerrike, Polen, Nederland, Belgia, Spania, Sveits, Portugal, New Zealand, Australia, Sør-Korea, Canada, Tyrkia og USA. Kommuner som er medlemmer av Cittaslow kan ha inntil innbyggere. Det er kommuner som er medlemmer i Cittaslow. Dette i motsetning til organisasjonen Slow Food, der det er enkeltpersoner som er medlemmer. Cittaslow har sitt utspring fra Slow Food. Slow Food er representert på internasjonale møter i Cittaslow og visa versa. Cittaslow er en bevegelse som ønsker å ta vare på den lokale identiteten ha tid til hverandre skape rom og tid til ettertanke øke livskvaliteten for innbyggerne ha et stort lokalt engasjement arbeide for gode oppvekstvilkår skille seg ut i forhold til andre påvirke andre i forhold til måten å leve på fokusere på miljø og fornybar energi fremme av lokale produkter ha trivelige sentrum med grøntanlegg, beplantning og møteplasser ta vare på gammel bebyggelse først se om eksisterende bygninger kan benyttes før det bygges nytt installere bredbånd både for å komme i kontakt med andre mennesker, men også som et element for å redusere biltrafikken m.v. redusere biltrafikken og økt trafikksikkerheten medvirke til gjennomføring av flere kulturarrangement lære av andre kulturer gjøre hverdagen enklere for handikappede og barnefamilier sørge for et stort lokalt engasjement lov til å være annerledes og litt gal Cittaslow kan kort beskrives som Det gode liv på små steder. 11

12 5.3 Kommuneplanen I kommuneplanen for Sokndal kommune er det et eget kapittel om Cittaslow. Hovedmål: Medlemskapet i Cittaslow skal bygge opp omkring og forsterke det gode liv i Sokndal. Delmål: Sette av nødvendige ressurser for å oppfylle kriteriene i forhold til medlemskapet i Cittaslow. Informere om Cittaslow internt og eksternt gjennom trykksaker, heimeside og aktiv bruk av media. Tankegangen i Cittaslow skal være grunnleggende i all kommunal planlegging. Det bør i planperioden satses på: Skape engasjement i alle deler av befolkningen. Gjennom helsefremmende tiltak skal det satses på økt livskvalitet. Gjennom kunnskapsformidling skal identiteten til kommunen styrkes. Sterk satsing på barn og ungdom. Styrke Sokndals posisjon som kulturkommune. Arbeide for flere lokale produkter. Økning av folketallet fokus på trivsel og bolyst. Sokndal skal ligge i forkant innenfor utbygging av bredbånd til private, offentlige og næringsdrivende og utnytte muligheter som denne teknologien gir. Gjennom en positiv profilering skal antall besøkende økes. I samarbeid med Sokndal næringsforening ha fokus på service og gjestfrihet. Merkbar forbedring av livskvaliteten for kommunens innbyggere. 5.4 Hva er gjennomført i Sokndal? Siden Sokndal ble medlemmer av Cittaslow i 2003 er det gjennomført en rekke ting, bl.a. kan nevnes følgende: Offisiell markering av medlemskapet 12. desember 2003 med bl.a. besøk fra den italienske ambassaden. Informasjon til innbyggerne i InfoSokndal, aviser m.v. Kurs i gjestfrihet, service, originalitet og identiet, pynting og kurs i bygging av grindahus. Årlig pyntepris og servicepris. Sokndalsbenk i stein og tre. Cittaslowflagg, banner og klistremerke til bilvindu. Heimeside for Cittaslow Sokndal, o, med over besøkende siden februar

13 Sokndals video og Sokndals vise. Samarbeid med reiselivsnæringen om aktiviteter og opplevelser. Kjærlighetsuke som i 2009 ble arrangert for 6. gang. Hauge skole verdens første Cittaslow-skole. Identitet, livskvalitet og gjestfrihet er tatt inn i timeplanen. Steinmonument ved innkjørsel til sentrum og Sogndalstrand Skulpturmolo. Begravelse av Janteloven og fram med Anti-Janteloven. Besøk til Orvieto og Francavilla al Mare i Italia. Internasjonalt Cittaslow-seminar i Sokndal i juli 2005 det første som er lagt utenfor Italia. Italiensk helg. Fredsvarde med stein fra alle landets kommuner. Årlig markering under minnedagen for Franz av Assisi 4. oktober. Prosjektet Forza Haua ( Heia Hauge i Dalane ) barn og ungdom. Prosjektet Et blomstrende Sokndal. Samarbeid mellom Sokndal kommune, Cittaslow Sokndal og Sokndal Næringsforening. 5.5 Kjærlighetsuka i Sokndal gir kjærlighet hele året Sokndal arrangerer Kjærlighetsuke hvert år i uke 39 i september. Da pyntes bygda med røde hjerter og folk i bygda blir med ett mer amorøse. Skoler og barnehager er svært aktive i Kjærlighetsuka. Det pyntes med hjerter og hele uka gjør man kjærlige handlinger. Hemmelig venn er en spennende aktivitet og å skrive Gladogram til noen som trenger en oppmuntring er fine aktiviteter. Mang en pappa, bestemor og tante har tåredryppende takket for koselig gladmelding med teksten Jeg er glad i deg, som de har funnet under hodeputa, i matboksen eller i tøffelen. Det legges også opp til hjelpeoppdrag og andre kjærlige handlinger. Ungdomskolen har hatt sjekkekurs og vist kjærlighetsfilmer. Butikker og bedrifter pynter med røde hjerter, og har tilbud på kjærlige varer, slik som bøker, boblebad osv. I butikkene får du hjertekaker og kjærlighet på pinne. Lag og foreninger har arrangement med fokus på kjærlighet. Til og med når A-laget i fotball spiller kamp har de rødt hjerte på drakta og møter motstanderen med kjærlig hilsen. Mange av dagene i Kjærlighetsuka har ulike tema. En dag er Rosenes dag. Da er det kø utenfor blomsterbutikken for å kjøpe roser til sine kjære. Andre dager kan ha temaer som: Besøk en venn, Inviter noen til middag, osv. Da stiller folk opp og engasjerer seg i kjærlige aktiviteter. 13

14 Rød dag er også en slik temadag. Da er det rød løper inn til Rådhuset, folk er kledd i rødt og butikker har tilbud på røde varer. Hjertekledde ungdommer deler ut kjærlighet på pinne til folk på gata. I kjærlighetsuka er det mange kulturarrangement med konserter, teater, samt underholdning for eldre på sykehjemmet. Det er foreldrekaffe i barnehagen, åpen dag i svømmehallen, grillturer, ungdomsarrangement, kjærlighetsgudstjeneste, kino og markedsdag på Torget. I kjærlighetsuka sitter klemmene løst. Folk blir mer omtenksomme og kjærlige. Kjærlighetsuka gjør noe med folk. Positiviteten, omsorgen og kjærligheten står i sentrum. Mange engasjerer seg og mange opplever godheten og kjærligheten. Noen har til og med blitt kjærester i Kjærlighetsuka. Det er påfallende mange fødsler i Sokndal 9 måneder etter Kjærlighetsuka Begravelse av Janteloven Sokndal begravde Janteloven helt fysisk med en seremoni i Sokndal er derfor Anti-Jantelovbygda. Her er Janteloven begravd, og her skal vi heie på hverandre. Under Sokndalsdagene 27. mai 2005 begravde Sokndal Janteloven. Korkompaniet sang og dramatiserte Jantelov kontra Anti- Jantelov. Fylkesmann Tora Aasland holdt tale og leste opp Anti-Janteloven. Hun la Janteloven i ei sigar-eske. Fylkesmann og daværende ordfører Gudmund Holmen gikk i prosesjon opp til gravstedet. Der ble Janteloven begravd i et stort hull og gravsteinen med inskripsjon Her hviler Janteloven lagt på. Ei bronseplate med Anti-Janteloven ble avduket. Etterpå fikk alle frammøtte sokndøler trampe på Janteloven. Hvert år under Sokndalsdagene er det en årlig seremoni i Parken for å markere at Janteloven er begravd i Sokndal, og at den skal holdes nede. Da leser noen Anti- og bygdefolket går i prosesjon over gravstedet og tramper på Janteloven. Janteloven I 2006 leste noen barn hvert sitt punkt i Anti-Janteloven, mens det i 2008 var kvinnelige gründere som leste. I 2009 var det mannlige gründere. Med begravelsen av Janteloven helt fysisk vil Sokndal vise egne innbyggere og omverdenen at vi er Anti-Jantelov-bygda. Vi vil heller heie på hverandre enn å misunne hverandre. Vi vil hjelpe fram de med ideer. Det er lov å være galen i Sokndal! Begravelsen av Janteloven har også ført til mye oppmerksomhet fra media i inn- og utland. Mange magasiner og aviser har skrevet om dette. Det igjen gjør sokndølen enda stoltere og folk får mer tro på seg selv. 14

15 I Sokndal er Janteloven erstattet med Anti-Janteloven som lyder slik: 6.0 Prosjektet: Cittaslow det gode liv i Sokndal og Eidskog Sokndal har sammen med Eidskog kommune fått tilskudd fra Kommunal- og regionaldepartementet til gjennomføring av prosjektet Cittaslow det gode liv i Sokndal og Eidskog. I tillegg har Rogaland fylkeskommune støttet den delen av prosjektet som går på utarbeidelse av en Cittaslow-melding. Størstedelen av prosjektet gjennomfører Sokndal og Eidskog hver for seg, mens noe av prosjektet gjennomføres i samarbeid. Målet med prosjektet er synliggjøring og positiv profilering, flere arbeidsplasser og økning i folketallet. Sokndal og Eidskog ønsker å være annerledes i forhold til andre kommuner. Det skal være lov å være litt galne. Det skal være fokus på gjestfrihet, kvalitet, ekthet og det unike. Sammendrag av prosjektplan for Cittaslow det gode liv i Sokndal og Eidskog : Presentasjonsmateriell, profilering og lokal forankring. Tiltak i Sokndal og Eidskog med hovedfokus på økt livskvalitet og identitet, engasjere innbyggerne, samarbeid med skole, lag/foreninger og næringsliv. Lokalt engasjement og lokale prosjekt. Samarbeidsprosjekt mellom Sokndal og Eidskog. Utarbeidelse av en Cittaslow-melding som en motvekt til Storbymeldingen for å vise at det går an å få til ting utenfor de store byene - utgangspunktet vil da være Cittaslow og de verdier som bevegelsen bygger på. Rapporten skal ha stor overføringsverdi til andre kommuner. Kontakt med andre Cittaslow-kommuner der målet er å lære av det som er gjort andre steder og bruke lærdommen. Andre mindre prosjekt. 15

16 Cittaslow Sokndal har hatt et budsjett på kr ,- som er finansiert slik: Kommunal- og regionaldepartementet, tilsagn av kr ,- Rogaland fylkeskommune, tilsagn av ,- Tilskudd fra Sokndal kommune, herunder egeninnsats ,- SUM kr ,- Tilsvarende budsjett og finansieringsplan gjelder for Eidskog kommune. Kommunal- og regionaldepartementet skriver i sitt tilsagn av bl.a. følgende: Et viktig siktemål med de pilotprosjektene som nå settes i gang innenfor småsamfunnssatsingen er at pilotene skal bidra til erfaringsoverføring og læring, både internt i prosjektene og til andre kommuner og fylkeskommuner. Representanter for prosjektet må derfor være villig til å delta på aktuelle nettverkssamlinger for å presentere prosjektet, og på den måten bidra til erfaringsoverføring og læring. Det skal foretas en evaluering av småsamfunnssatsingen. Kommunen må være behjelpelig med dokumentasjon til dette arbeidet. Prosjektet skal bygge videre på det som allerede er gjennomført og igangsatt i Sokndal. Det at prosjektet skal bygge videre på det som allerede er gjennomført og igangsatt i Sokndal er grunnen til at en i denne meldingen har tatt med såpass mye informasjon om det som har skjedd i Sokndal de siste 10 årene fra pessimisme til optimisme. 16

17 7.0 Gjennomførte tiltak 7.1 Prosjektorganisering Cittaslow Sokndal har ei arbeidsgruppe som er oppnevnt av formannskapet. Arbeidsgruppen består av følgende medlemmer: Dag Sørensen, ordfører, leder. Synnøve Bakke, næringsdrivende, medlem. Eli Laupstad Omdal, næringsdrivende, medlem. Olav M. Lundø, lag/foreninger, medlem. Gudmund Holmen, lag/foreninger, medlem. Tron Løvås, kulturkonsulent, medlem. Nils Jacobsen, næringssjef, prosjektleder, medlem. Det er medgått følgende arbeidsinnsats til prosjektledelse i prosjektperioden fra mai 2007 til desember 2009, 2,5 år: Dag Sørensen, ordfører, 125 timer. Tron Løvås, kulturkonsulent, 250 timer. Nils Jacobsen, næringssjef og prosjektleder, 625 timer. Det er i prosjektperioden fra mai 2007 til november 2009 gjennomført en rekke tiltak. Tiltakene er delt inn under de enkelte hovedområder i prosjektplanen. 7.2 Profilering Det er i prosjektet gjennomført følgende tiltak som går på profilering: Det er laget en Sokndal Guide på norsk, engelsk og tysk som forteller om hva kommunen har å tilby, samt en kort presentasjon av Cittaslow. Beregnet både på bruk både lokalt og overfor besøkende. Hjertekort med Anti-Janteloven og bilder fra Sokndal. Ble bl.a. brukt i forbindelse med åpningen av Stavanger som kulturhovedstad i januar Cittaslow-flagg som henger ulike steder i kommunen. Cittaslow-balkongflagg som henger utenfor en del butikker. Servietter med logo for Cittaslow og teksten: Identitet livskvalitet gjestfrihet. Pins med kort som forteller om Cittaslow deles ut til ambassadører og andre som er interessert i å være med og profilere Sokndal. Sokndal kommune v/oppvekst- og kulturetaten arrangerte tidenes konsert i Sokndal 16. august 2008 med Katie Melua og Lene Marlin. I den forbindelse ble også Cittaslow profilert på storskjerm, bl.a. gjennom 2 multimediapresentasjoner som ble vist i forkant av konserten sammen med annen informasjon om kommunen og regionen. Totalt betalende publikummere. Banner som henger i sentrum og ved inngangen til Sogndalstrand. Videreutviklet heimesiden for Cittaslow Sokndal som siden 2004 har hatt ca besøkende. Hjerter i sentrum. 17

18 Profileringsarbeidet som har vært gjennomført i prosjektperioden har bl.a. gitt følgende omtale i media: Stemmer nr. 2/2007.: Cittaslow i Sokndal. Folkevett nr. 5/2007: Nye Sokndal: Burgerfri sone. Global økologi nr. 4/2007: Slow down VG, Dagbladet, NRK, TV2, Stavanger Aftenblad, Dalane Tidende, Avisen Agder m.fl.: Konsert Katie Melua NRK Norge Rundt : Norge Rundt fant godfølelsen. Cittaslow det gode liv i Sokndal. VG, P4, NRK, TV Vest, Stavanger Aftenblad, Avisen Agder, Dalane Tidende m.fl.: Kjærlighetsuka uke 39 i Heimeside for Kommunal- og Regionaldepartementet oktober Det gode liv i Sokndal Aftenposten Nyttig Trabant. Nitimen, TV Rogaland, TV Aftenbladet, Stavanger Aftenblad m.fl.: Kjærlighetsuka uke 39 i Bondevennen Det gode liv i Sokndal. AR spansk ukeblad. Juli NRK1: Queendom alle snakker norsk. Oktober TARA november Det gode liv i Sokndal. 18

19 I profileringen av kommunen brukes kommunenavnet Sokndal bevisst. Skiltingen har vært til kommunesenteret og det har ført til forvirring blant besøkende. Cittaslow Sokndal tok derfor initiativ til å endre skiltingen fra Hauge i Dalane til Sokndal, noe Statens Vegvesen til slutt gikk med på. I tillegg har en fått innvilget søknad om stort, brunt severdighetsskilt til Sogndalstrand på E39 i Egersund og på E39 i Flekkefjord. 7.3 Lokal forankring Kommunens månedsblad til innbyggerne Sokndal Info har i hver utgave informasjon om Cittaslow. Heimeside for Cittaslow Sokndal som oppdateres jevnlig med nyheter. Støtte til prosjektet Forza Haua som går på å arbeide aktivt for å få et best mulig oppvekstmiljø for barn og ungdom. Bl.a. har prosjektleder og en ansatt ved Familierådgivningskontoret for Dalane besøkt alle klassene i ungdomsskolen 2 ganger og fortalt om Cittaslow, gjestfrihet, holdninger, oppførsel m.v. En har også hatt en konkurranse blant elevene om gjestfrihet og oppvekstmiljø i Sokndal, der premien for gruppen som vant var en tur med havrafting. Konkurranse overfor lag/foreninger. Premie til etablering av 2 møteplasser, h.h.v. ved golfbanen og i sentrum utenfor Kultursenteret. Kjærlighetsuka uke 39 - med ulike tiltak for lokalbefolkningen. Årlig markering at Janteloven er begravd i forbindelse med Sokndalsdagene. Årlig markering ved Fredsvarden på Myssa, som er bygget av stein fra alle landets kommuner. Møter med kommunalt ansatte: Teknikk- og miljøsjefen, ansatte på Solbø sjukeheim og ansatte på skolen. Innflyttertreff for alle som har flyttet til Sokndal i perioden fra 3. kvartal 2008 til 3. kvartal Romjulstreff for skoleungdom og studenter f.o.m. 17 år. Støtte opp omkring etablering av elektroniske gavekort Patriotkort i samarbeid med Sokndal Næringsforening. Gitt støtte til opparbeidelse av plastisbane for barn og unge. 19

20 7.4 Samarbeid med Eidskog Sokndal og Eidskog har besøkt hverandre flere ganger. Gjennomgang av aktuelle tiltak som det kan være aktuelt å samarbeide om. Erfaringsutveksling. Ønske om å få til samarbeid mellom Frivilligsentralene i de 2 kommunene, der målet var at Eidskog og Sokndal skulle være best på frivillighet. Så langt har en ikke kommet videre med dette tiltaket fordi det har vært for liten kontakt og engasjement hos de 2 Frivilligsentralene. Ønske om å få til samarbeid mellom ungdommer i de 2 kommunene som arbeider med film. Målet var å få fram en film som skulle komme til landsfinalen under Ungdommens Kulturmønstring. En har ikke lykkes å få til noe samarbeid. Dette skyldes både avstand og manglende engasjement. Ønske om å få til samarbeid mellom ungdommer/rockeband m.v. i de 2 kommunene. En har ikke lykkes å få til noe samarbeid. Dette skyldes både avstand og manglende engasjement. Cittaslow Sokndal har deltatt på møte i Eidskog sammen med Hedmark fylkeskommune og informert om det som er gjort i Sokndal med fokus på det som går på Cittaslow og profilering. Kunstneren Maiken Stene fra Sokndal har vært engasjert og laget motiv fra Sogndalstrand og Helleren i Jøssingfjord som er brukt på 2 ulike vannkarafler. Vannkaraflene er laget av Magnor Glassverk i Eidskog. Cittaslow Sokndal har dekket utgiftene til kunstner og form, mens butikken Presangen i Sokndal har stått for innkjøp og salg. Vannkaraflene har solgt godt og det er foretatt flere etterbestillinger. Det er tatt kontakt med reiselivsaktør i Sokndal, som en ønsker kan ta med besøkende til Eidskog og motsatt. Målet er å engasjere lokalbefolkningen og få til et samarbeid mellom lag/foreninger, bedrifter, privatpersoner m.v. Den lokale reiselivsaktøren er interessert i å gjøre et forsøk i Eidskog forsøkte før sommeren 2009 å få til en tur med pensjonister til Sokndal, men lykkes ikke i første omgang. Samarbeidet med Eidskog har ikke ført til så mye som en hadde ønsket. En del er gjort og en har lært hverandre å kjenne. Eidskog og Sokndal har arbeidet aktivt for å etablere Nordisk nettverk Cittaslow. En ser for seg videre samarbeid gjennom det nordiske nettverk. 7.5 Internasjonalt samarbeid 2 medlemmer av Cittaslow Sokndal deltok i slutten av juni 2007 på det årlige internasjonale møte i Cittaslow. Møtet ble holdt i Pollica sør i Italia. 20

21 4 medlemmer av Cittaslow Sokndal deltok i slutten av juni 2008 på det årlige internasjonale møte i Cittaslow. Møtet ble holdt i Orvieto i Italia. Der fikk en presentert hva som er gjort i Sokndal, samt gitt tilbakemelding i forhold til ønske om endringer. Bl.a. ble det foreslått mer demokrati og større medvirkning fra medlemmene utenfor Italia. Ordføreren i Sokndal ble i 2008 valgt inn i Internasjonal komitè for Cittaslow som Nordens representant i bevegelsen. 3 medlemmer av Cittaslow Sokndal deltok i slutten av juni 2009 på det årlige internasjonale møtet i Cittaslow. Møtet ble holdt i Mendrisio i Sveits. Der fikk en orientert om arbeidet i Sokndal, samt den betydning Cittaslow har for næringslivet i Sokndal. Korps/kor fra Sokndal har besøkt Cittaslow-kommuner i h.h.v. Italia og Danmark. Informasjon pr. epost mellom Sokndal og hovedkontoret for Cittaslow i Italia, samt kontakt med andre medlemmer i konkrete saker. Informasjon fra Cittaslow internasjonalt til medlemmene gjennom heimesiden Etablering av nordisk nettverk Under det internasjonale møtet i Orvieto i juni 2008 var representanter fra de 5 nordiske kommunene tilstede. Det ble avholdt et møte og besluttet at en ønsker å etablere et nordisk nettverk for Cittaslow. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe som utarbeidet forslag til samarbeidsavtale for et nordisk nettverk. Samarbeidsavtalen ble vedtatt av de respektive kommunestyrer. 22. januar 2009 ble Nordisk nettverk Cittaslow etablert i Eidskog, der de 5 nordiske kommunene i Cittaslow deltok: Eidskog, Levanger og Sokndal i Norge, Svendborg i Danmark og Falköping i Sverige. I h.t. samarbeidsavtalen er det valgt et representantskap med 2 medlemmer fra hver kommune. Alle ordførerne er medlem av representantskapet. I tillegg er det valgt en arbeidsgruppe med representasjon fra alle kommuner. Det er avholdt 1 møte i representantskapet (Eidskog) og 3 møter i arbeidsgruppen (Eidskog, Falköping og Sokndal). Neste møte i arbeidsgruppa og representantskapet finner sted i Levanger i februar Det er laget heimeside for det nordiske nettverk Erfaringsutveksling fra Cittaslow-arbeidet som er gjort i kommunene. Arbeidsgruppen har bedt Cittaslow internasjonalt om å arbeide for felles skilting fra hovedveiene til Cittaslow-kommuner. For eksempel ved bruk av internasjonale, brune severdighetsskilt. Arbeidsgruppen har bedt Cittaslow internasjonalt om å etablere en kontrollfunksjon i forhold til kommuner som er medlemmer av Cittaslow. For eksempel en kontroll hvert 3. år for å se at kriteriene for medlemskap oppfylles og at hver enkelt kommune arbeider i h.t. forutsetningene for medlemskapet. Arbeidsgruppen ønsker at Cittaslow skal være en merkevare og at samtlige medlemmer gjør et kvalitetsmessig godt arbeid. 21

22 7.7 Utarbeidelse av en Cittaslow-melding Utgangspunktet var at det skulle utarbeides en Cittaslow-melding som en motvekt til Storbymeldingen. Det er tatt kontakt med IRIS i Stavanger med forespørsel om å bistå i dette arbeidet. Kostnadene ble høye og det ble stilt spørsmål ved å bruke så mye penger på en slik melding. Saken ble diskutert i arbeidsgruppe for Cittaslow Sokndal, som ønsket at en selv tar seg av dette arbeidet og at en får kommentarer fra en ekstern aktør; Norsk senter for bygdeforskning. Meldingen er skrevet av prosjektleder og den er bearbeidet/godkjent av arbeidsgruppen for Cittaslow Sokndal. Regnskapet er revidert av Rogaland Revisjon. 7.8 Møter m.v. 2 deltakere fra Cittaslow Sokndal deltok på småsamfunnskonferansen i Kristiansund oktober deltakere fra Cittaslow Sokndal deltok på småsamfunnskonferanse på Hamar mai deltaker fra Cittaslow Sokndal deltok på småsamfunnskonferanse i Steinkjer mai deltakere fra Cittaslow Sokndal deltok på samling for prosjekt innenfor småsamfunn og bolyst i Skånevik september I august 2008 deltok prosjektleder på møte/stands i Polen, der 4 kommuner er medlemmer av Cittaslow. I oktober 2008 deltok kulturkonsulent på Dyrøyseminaret i Troms, der han holdt foredrag om Sokndal og Cittaslow. Besøk fra kulturavdelingen i Vestfold fylkeskommune, som besøkte Sokndal fra 29. til 31. oktober 2008, der de fikk informasjon om Cittaslow og guiding i Sokndal januar 2009 var prosjektleder invitert til Nederland for å fortelle norske og svenske kommuner som arbeider med tilflyttingsprosjekt fra Nederland, om arbeidet med profilering og Cittaslow i Sokndal. 20. september 2009 deltok prosjektleder på møte i Kragerø og fortalte om Sokndal og Cittaslow. 21. oktober 2009 deltok kulturkonsulent på møte med landbruksavdelingen hos Fylkesmannens i Rogaland der han fortalte om Sokndal, Cittaslow, kjærlighetsuka og kulturkommunen oktober 2009 deltok prosjektleder på konferanse for Terra Madre Norway i Flåm og holdt innlegg om Sokndal og Cittaslow. En del besøk til Sokndal hvor det er informert om Sokndal og Cittaslow, samt guiding. 22

23 8.0 Hva andre sier om Cittaslow og Sokndal I lederen til Magasinet Tara for november 2009 skriver sjefredaktør Torunn Petter sen bl.a. følgende: Hadde det ikke vært fordi jeg var så travelt opptatt med jobb, unger, familie, skoletilbud, fotballtrening etc., etc., så hadde jeg flyttet til Sokndal i Rogaland tvert. Denne lille, idylliske, søvnige småbyen, lokker med et rolig liv, uten kjas og mas. Og mange lar det tydeligvis ikke bare bli med tanken, for tilflyttinge til lille Sokndal er økende. Sokndal kommune er med i Cittaslow bevegelsen for byer og kommuner som ønsker et oligere liv, og som dyrker det enkelte steds egenart. Minst halvparten av i alt 52 kriterier må oppfylles for at man får pynte seg med Cittaslownavnet Kommunalminister Magnhild Melteveit Kleppa skriver følgende i pressemelding av : For alle lokalsamfunn finnst det rom for handling og utvikling. Sokndal er eit godt døme på korleis det rommet kan verta nytta. Den vesle, men vitale kommunen i Rogaland syner i praksis det vi i regjeringa skriv om i stortingsmeldinga om distrikts- og regionalpolitikken... Eg vitja nyleg Sokndal i samband med Sokndalsdagane. Der møtte eg eit samfunn der dei tydelig satsar på livskvalitet, lokal identitet og gjestfridom, lokale produkt og kulturarrangement. Dømet frå Sokndal syner at små kommunar kan gjera mykje gjennom lokale initiativ. H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marit sa bl.a. følgende i sin tale under Kronprinsparets besøk til Sokndal 3. september 2009: Det som er spesielt flott med Cittaslow, er at det handler om mye mer enn utforming. Det handler om hvordan man skal møte hverandre som mennesker. Det er stor forskjell på å bli mottatt som gjest heller enn turist. Jeg tror noe av det viktigste både i større byer og på små steder er å legge til rette for mange og gode møteplasser. Det kan være en spesiell benk, en cafè eller et torg. For det er i møte med mennesker vi virkelig lever og det trengs like forskjellige møteplasser som vi mennesker er forskjellige. Som Cittaslow-kommune har Sokndal valgt noen verdier å bygge på. Dette kan over tid gjøre en viktig forskjell. Jeg ønsker lykke til med det viktige arbeidet for å styrke menneskers livskvalitet. Et nydelig og nødvendig tiltak i denne forbindelse 23

24 har kommunen foretatt ved å begrave Janteloven og opprettet en Kjærlighetsuke. Dette burde være til inspirasjon for mange, det blir spennende å følge dere videre. H.M. Kong Harald sa bl.a. følgende i sin tale til stortingsrepresentantene under Slottsmiddagen :... En interessant kontrast til det høye tempoet, er at enkelte går mot flyttestrømmen og vender tilbake til det enkle liv. Himmelblå har for noen blitt en drøm, og enkelte lokalmiljøer melder seg inn i et nettverk av langsomme kommuner. I Sokndal, Norges første såkalte langsomme by, er man ikke turist, men gjest. Innbyggerne er programforpliktet til å være vennlige, stress er bannlyst, og livskvalitet er pensum på skolen." Distriktssenteret mener (sitat fra : Småsamfunnsprosjektet Cittaslow "det gode liv i Sokndal" er et eksempel til etterfølgelse for mange distriktskommuner. Distriktssenteret vil spesielt fremheve Sokndal kommunes sterke rolle og forankring i prosjektet og satsingen. Det som preger prosjektet, er at det er grundig gjennomført. Her er det tatt konsekvensen av det internasjonale medlemskapet fullt ut. Prosjektet har gjennom en god profilerings-, PR- og mediestrategi, og et mangfold av lokale aktiviteter og tiltak satt Sokndal på kartet både nasjonalt og internasjonalt som et attraktivt lokalsamfunn og skapt stolthet hos lokalbefolkningen. Her er det mange gode ideer å hente for mange distriktskommuner. 24

25 Art ikkel i Bondevennen i januar 2009: 25

26 9.0 Måloppnåelse Sokndal og Cittaslow har fått veldig god profilering i media. Dette skyldes flere ting: Sokndal var den første kommune i Norden som ble medlem av Cittaslow, Sokndal har mye å vise fram bl.a. Sogndalstrand og Jøssingfjord, det er gjort en del galne ting i Sokndal som har fanget medias interesse bl.a. begravelsen av Janteloven og Kjærlighetsuka, bilder av høy kvalitet tatt av fotograf Knut Bry i kombinasjon med tekster av den lokale poeten Frank Tønes Tønnesen. Denne positive profileringen har hatt effekt på flere områder: Gjort Sokndal kjent og fått flere til å besøke Sokndal. Positivt i forhold til egne innbyggere som er blitt mer stolte av bygda. Positivt for kommunens næringsliv flere besøkende og økt handel. Antall besøkende til Sogndalstrand har økt fra i 2007 til i Dette skyldes flere forhold: Sogndalstrands kulturmiljø som ble fredet i 2005, Sogndalstrand Kulturhotell og andre næringsdrivende som leverer noe unikt, diverse arrangement i Sogndalstrand Amfi, helheten, positiv profilering m.v. Kjærlighetsuka er det viktigste tiltaket i forhold til lokal forankring. Kjærlighetsuka arrangeres i uke 39 og engasjerer barnehage, skole, næringsliv, kommuneadministrasjon m.v. Små og store arrangement med fokus på lokalsamfunnet. Sokndal blir lagt merke til internasjonalt i Cittaslow, positive tilbakemeldinger i forhold til det som blir gjort i Sokndal. Sokndal har leder og sekretær i Nordisk nettverk Cittaslow for 2009 og Kommunens ordfører er valgt inn som medlem av den Internasjonale komitèen som Nordens representant. For få år siden lå antall nyfødte på 35 pr. år. I 2008 og 2009 var dette økt til 48. Etter mange år med nedgang økte folketallet i 2008 med 4 innbyggere og ved utgangen av 3. kvartal 2009 med 20 innbyggere. Holdningsendring blant kommunens innbyggere. Mange gode ambassadører, snakker positivt om Sokndal til andre, er stolte av profileringen, er stolte av alle kulturarrangement, er stolte av å være annerledes og litt galne! 26

27 10.0 Hva en ikke har lykkes med i prosjektet 10.1 Lokal forankring Det arbeides kontinuerlig med å forankre Cittaslow lokalt. Likevel har en ikke lykkes å forankre Cittaslow-idèene fullt ut i kommuneadministrasjonen, slik at de som arbeider der bruker Cittaslow som et styringsredskap. Idèene inngår heller ikke i alle planverk. Blant politikerne har en ikke lykkes fullt ut å forankre Cittaslow-idèene. Bedrifter innenfor reiseliv utnytter Cittaslow konseptet til fulle, men mange andre bedrifter har ikke integrert disse idèene i sin virksomhet. De fleste i Sokndal vet at de bor i en Cittaslow-kommune, men hva det betyr for dem i praksis kan de ha vanskelig for å se. En har ikke fullt ut lykkes med å forankre Cittaslow-ideèene blant folk flest. Det savnes flere initiativ fra lag, foreninger og enkeltpersoner. De fleste initiativ har kommer fra arbeidsgruppen i Cittaslow Sokndal. Videre er det ønskelig at flere bruker Cittaslow og logoen for Cittaslow, der dette er naturlig, i forhold til egne arrangement og aktiviteter Samarbeid med Eidskog kommune Flere av samarbeidsprosjektene en hadde med Eidskog kommune hadde ikke nødvendig forankring hos de som skulle stå for gjennomføringen. Dette førte til mye av det en hadde planlagt ikke ble gjennomført. Det har også vist seg at stor geografisk avstand mellom kommunene har vanskeliggjort utveksling av ulike grupper. Store reiseutgifter har forsterket dette. Flere av samarbeidsprosjektene var nok også for ambisiøse, og det var ikke avklart hvem som skulle gjøre hva. Idèene var heller ikke godt nok forankret hos aktuelle aktører. I både Eidskog og Sokndal har de som arbeider med Cittaslow i kommuneadministrasjonen mange andre arbeidsoppgaver. Det har derfor blitt vanskelig å følge opp disse samarbeidsprosjektene. 27