FORELESNING NTE/HINT

Transkript

1 FORELESNING NTE/HINT OROPENDULA AS FORETAKETS DELSYSTEMER: koalisjon ledelse transformasjon atferd Har valgt å konsentrere meg om noen momenter som angår atferdssystemet fordi mange av punktene i Namdalsgruppens arbeid handler om dette systemet: - holdninger - ansvarsfølelse - innsatsvilje - trivsel - motivasjon - sammensmelting av kulturer - kommunikasjon Dette er et omfattende område, men skal i denne sammenhengen se på to aspekter: verdier og identitet. Skal videre se på en antropologisk tilnærming til organisasjon ved å gå nærmere inn på hva en kulturanalyse i en organisasjon kan innebære. Om verdier generelt: Vi tenker vanligvis om verdier som noe entydig og absolutt, mens i det levde liv eksisterer det mange ulike verdier side om side, av og til i harmoni, av og til i konflikt. Dette fordi vi holder flere verdier som er viktige for oss samtidig, men som ikke alltid er forenlige. Det kan være frihet og trygghet, likhet og likeverd, fellesskap og individualitet, hensynet til andre og individuelle rettigheter. Slik kan man si at det eksisterer likeverdige, men motstridende verdier side om side. Dette gjelder ikke bare mellom mennesker, men også innenfor samme menneske. Det kan derfor være vanskelig å bestemme hva som er rett og hva som er galt når verdiene som er involverte er like gyldige og like viktige på hver sin måte. Eksempel fra Samoa: En landsbyhøvding blir skutt av en annen landsbyhøvding som følge av en disputt over et parti kort. Dette skaper stor uro i landsbyen, spesielt med tanke på de involvertes høye status. Den 1

2 lokale pastoren holder senere samme dag en offentlig appell spesielt myntet på den drepte høvdingens sønn hvor han maner om tilgivelse og bevaring av fred og harmoni. Han henviser både til kristne og tradisjonelle samoiske verdier. Senere samme dag tar han den drepte høvdingens sønn til side og sier med dempet stemme at hvis han ikke hevner sin fars død, er han ikke sin fars sønn. Hva er det egentlig som ligger bak denne inkonsekvente atferden til presten? Lyver han eller er han falsk eller er han moralsk forvirret? Antagelig ingen av delene. Begge hans anbefalinger både om tilgivelse og om hevn har sine røtter i samoisk kultur og representerer viktige samoiske verdier. På Samoa eksisterer det side om side et sett av verdier som vektlegger harmoni, fellesskap og underordning av anti-sosiale impulser og et sett av verdier som vektlegger personlig ære, mot og beskyttelse av slektslinjen. Vanligvis går det greit å skille mellom disse verdisettene og referere seg til enten det ene eller det andre. Men i denne situasjonen blir altså begge verdisettene tatt fram samtidig og satt i konkurranse med hverandre og det er ikke godt å si hva utfallet blir eller hvilket verdisett som får forrang. I dette tilfellet ble resultatet at høvdingens sønn angrep farens morder med kniv neste dag da denne ble eskortert gjennom landsbyen av en lokal konstabel. I etisk teori skilles det mellom etikk og moral selv om det betyr det samme; sedvane, skikk. Man kan si at etikk er teorien om moralen, det handler om begrunnelsene for hva som er riktig og hva som er galt. Moral tilhører handlingsplanet, de faktiske utfallene i konkret levd liv. På den måten har man et etisk dilemma når man forsøker å finne ut hva som er riktig og galt i et gitt tilfelle, mens man har et moralsk problem når man vet hva som er riktig å gjøre, men ikke greier å leve opp til det. Dette er et greit skille å forholde seg til for å tenke om etikk og moral, men som eksempelet fra Samoa viste, er virkeligheten mer komplisert enn som så. Når man har ulike, men like viktige og gyldige verdier, er det ikke alltid like lett å fastslå hva som skal få forrang. Derfor er slike etiske situasjoner for oss veldig ladede situasjoner ikke så mye fordi de involverer et valg mellom riktig og galt, men fordi de setter oss i en Sofies valg -situasjon, altså en situasjon med dilemmaer som angår konkurrerende verdier. På den måten er det ofte ikke snakk om et valg mellom rett og galt, men et valg mellom rett og rett. I eksempelet fra Samoa er det nettopp et valg mellom rett og rett som den drepte høvdingens sønn står ovenfor; det er riktig å tilgi og bevare harmonien og det er riktig å hevne drapet på sin far. Men det kan være nyttig å forsøke og gå litt bakenfor de dilemmaene vi møter og forsøke å utlede hvilke verdier som står i konkurranse med hverandre. 2

3 I den sammenhengen er vår vestlige selvforståelse viktig i forhold til å vurdere mennesker og handlinger. Hvordan vi forstår oss selv har betydning for hva vi kan godta som gyldige begrunnelser for våre handlinger. Her i Vesten har vi kommet til å forstå oss selv som individuelle vesener med egne indre dyp eller med andre ord, egen personlighet, egne meninger, tanker og følelser. Bokhandlerne har hyllemeter på hyllemeter med selvhjelpsbøker og ulike veier til selvrealisering, og på markedet finnes et stort utvalg av kurstilbud som handler om å finne seg selv. Dette er historisk sett relativt nytt og nokså eksotisk sett i sammenheng med alle verdens kulturer. Denne selvforståelsen avføder en enorm vekt på å være oss selv og en motvilje mot og til tider angst for å bli påvirket av andre. At vi forstår oss selv som selvstendige vesener med individuelle rettigheter fører også til at vi har vanskelig for å akseptere en del typer av autoritet og hierarki. Å argumentere med egne meninger, tanker og følelser er legitime begrunnelser hos oss, jmf. ukebladenes fortellinger fra virkeligheten: Jeg har alltid vært i mot utroskap, men mine følelser tok overhånd og jeg bare måtte gi meg hen. Uansett hva man ellers måtte mene om den slags, så er dette en forklaring som er gangbar hos oss og framstår derfor som en gyldig og forståelig begrunnelse for en handling. Men samtidig som vi forstår oss selv som vesener med indre dyp hvor tanker og følelser bor, forstår vi også oss selv som biologiske vesener og som sosiale vesener. Av og til tolker vi menneskelige forhold i biologisk-darwinistiske termer; Det er de største grisene som først når fram til matfatet som henspeiler på Survival of the Fittest. Og av og til forstår vi mennesker som et sosialt produkt når vi for eksempel sier at alle kan bli hva som helst bare man får den riktige opplæring i det riktige miljø. (filmen Rollebyttet med Eddie Murphy). Dette er ulike måter å forstå det menneskelige liv på som eksisterer side om side i vårt daglige liv, men vi har etter hvert lagt stor vekt på forståelsen av mennesket som et individuelt vesen med eget indre dyp, eller med egen personlighet som kommer innenfra. Alt rundt oss i reklame og media som serverer oss budskap relatert til det som kort kan sammenfattes i uttrykket Express your induviduality er eksempler på dette. Denne vekten på individualitet står i kontrast til selvforståelser i andre deler av verden som legger større vekt på det relasjonelle, altså at mennesket ikke kan sees uavhengig av de relasjonene det til enhver tid står i. Med en mer relasjonell selvforståelse blir ikke argumenter som henviser til en selv som et selvstendig individ med individuelle rettigheter gyldige handlingsbegrunnelser nettopp fordi man ikke forstår 3

4 mennesket som et avgrenset og isolert vesen. Handlingsbegrunnelser som Jeg måtte følge min indre stemme blir meningsløse innenfor en slik selvforståelse. Et eksempel fra mitt feltarbeid blant ungdom i årsalderen kan illustrere noen av de selvforståelsene som vi omgir oss med; en samtale om homofili: Kari: Det er naturlig, folk som er homofile må få være homofile, de kan ikke..det er jo en legning på lik linje med det å være heterofil. Jeg mener det er ikke noe du kan frelses fra, det er noe du er. Rune: Men jeg mener homofili ikke er naturlig da, fordi at det jeg mener det er et lite mål i livet, det er jo å formere seg, så hvis alle var homofile ville vi ikke fått noen formering, da ville vi jo dø ut, så jeg mener at det ikke er naturlig. Sturla: Det er naturlig, mener jeg, å være heterofil, og det har en ganske logisk forklaring, det er sånn vi formerer oss. Kari: Det er klart at det er det naturlige, men jeg mener det er feil å si at de som fra de er fem år gamle liker å gå i klærne til moren sin og leker med dokkene, de kikker på guttene og ikke på jentene, jeg tror ikke de tenker som så å, kult å være homo, det er noe de er født med. Rune: jeg mener at du verken kan kalle det sykt eller naturlig. Kari: Nei, det er jo ikke naturlig i og med at de ikke kan få unger. Dette er en diskusjon om hva mennesket egentlig er, hva er den menneskelige natur og hva er naturlig. I løpet av samtalen ligger det flere ulike antagelser under både at det å være homofil er naturlig fordi det er det du er, noe som viser til egne tanker, følelser og medfødt personlighet og at homofili er unaturlig fordi de ikke reproduserer seg, noe som viser til en biologisk forståelse av mennesket. Disse perspektivene på eller forståelsen av hva som er det menneskelige eksisterer side om side i vårt daglige liv og vi refererer oss til dem når vi skal forstå og snakke om menneskelige handlinger og holdninger. Men, som nevnt, så har det blitt slik i vår vestlige verden at forståelsen av mennesket som et avgrenset, individuelt vesen med egne tanker og følelser som det selv produserer og er ansvarlig for, har fått en priviligert stilling. Dette er med på å skjule for oss vår avhengighet av andre mennesker for vår eksistens og for vår menneskelighet. Når vi forstår oss selv som individuelle personer med egen personlighet, egne tanker, meninger og følelser, mister vi av syne de andres betydning for vår selvforståelse. Dette bringer oss over på området identitet. IDENTITET Vi tenker ofte om identitet som noe vi har og som vi selv er opphavsmenn til. Vår individuelle forståelse av mennesket forteller oss dette. I det levde liv er vi imidlertid komplett avhengige av andre for å opprettholde troen på at vi er den vi tror vi er. Fra vårt eget hverdagsliv vet vi at det er vanskelig å opprettholde troen på seg selv som en slagferdig moromann hvis ingen ler av vitsene 4

5 dine og stadig signaliserer at de synes du er en trøtt og kjedelig type. For å fastholde en identitet er de andres bekreftelse og anerkjennelse av avgjørende betydning. Identitet betyr å identifisere seg med noe eller noen. Å identifisere seg betyr å føle en likhet med eller å føle seg som det samme som noe eller noen. Ordet idens stammer fra latin og betyr nettopp å være lik eller å være det samme som. En sterk og positiv identitet innebærer en sterk og positiv likhetsfølelse eller samhørighetsfølelse med noe eller noen. For at det skal skje må dette noe eller noen være tilgjengelig på en slik måte at det er mulig å identifisere seg med det. Og for at identifiseringen skal vedvare er det nødvendig å få bekreftelse på identifiseringen. En bekreftelse er en anerkjennelse av den andre. Slik forutsetter identitetsfølelsen at det finnes noe å identifisere seg med fortrinnsvis noe man opplever som positivt, som man ønsker å være det samme som eller en del av og at man får bekreftelse på denne identifiseringen, at den anerkjennes. Identiteten er ikke gitt en gang for alle, den må vedlikeholdes gjennom vedvarende bekreftelser. I forhold til organisasjonsidentitet gjør de samme føringene seg gjeldende. En sterk og positiv organisasjonsidentitet forutsetter en synlig organisasjon som står for verdier som den enkelte ønsker å identifisere seg med eller være en del av. Anerkjennelse og bekreftelse er viktig for at den enkelte skal opprettholde følelsen av å være en del av dette. Videre har dette betydning for trivsel og motivasjon. SAMMENDRAG: Vi opererer i vårt daglige liv med mange ulike verdier som ikke alltid med enkelthet kan rangeres i forhold til hverandre fordi de er like viktige for oss. Etikk tar derfor gjerne form som et dilemma som angår konkurrerende verdier framfor å være et valg mellom rett og galt. Selv om verdiene ikke kan forenes, kan det være nyttig å prøve og utlede disse verdiene slik at man får en nærmere forståelse av hva som er i spill. Identitet handler om å identifisere seg med noe eller noen og identitetsfølelsen er avhengig av bekreftelse og anerkjennelse av andre for at man skal opprettholde troen på at man er den man er. Identitet er ingen konstant størrelse selv om vi liker å tro det og må vedlikeholdes for å opprettholdes. KULTURANALYSER I ORGANISASJONER Forenklet kan man si at antropologer har vært opptatt av hva som foregår i organisasjonen, mellom folk, snarere enn å utvikle teorier om organisasjoner. For organisasjonsantropologer har utfordringen vært å forsøke og forstå organisasjoner, betraktet som et bestemt fellesskap, ut i fra sine egne forutsetninger. Dette er en lokal tilnærming der hver organisasjon er et tilfelle for seg 5

6 som man på forhånd ikke kan generalisere over eller komme med normative anbefalinger. Det vil si at før man har gått inn i den enkelte organisasjon kan man ikke si noe som helst om vedkommende organisasjon. Hver organisasjon er et tilfelle for seg som må studeres på egne premisser. Generelt kan man si at i en organisasjon vil synspunkter og arbeidsmåter variere i forhold til hvor i organisasjonen man befinner seg. Ulike utkikksposter gir ulik utsikt og erfaringer, opplevelser og tolkninger vil variere i henhold til dette. Organisasjonens medlemmer bedriver en uopphørlig fortolkning i sitt daglige virke, både ledelse og medarbeidere krever en kontinuerlig tolkning av hverandre. Antropologen anlegger også et fortolkende perspektiv der fokuset rettes mot organisasjonsmedlemmenes egen tolkning og forståelse av sin virkelighet, og hvordan de på bakgrunn av sine fortolkninger velger å gjøre som de gjør. Det fortolkende perspektivet ser også på hvordan aktører sammen konstruerer organisatoriske virkeligheter. Slik fanger perspektivet en virkelighet som ligger svært nær folks erfaringer og levde liv i det fokuset er rettet mot folks egne erfaringer og opplevelser sett med deres øyne. Antropologen kan gå inn i deler av organisasjonen i ulike interne grupper eller i hele organisasjonen og kan fungere som både oversetter av kultur mellom ulike grupper og som forfatter av kultur for organisasjonen. I forhold til antropologen som oversetter av kultur i en organisasjon ligger det at antropologen skal forsøke å forholde seg balansert til de ulike verdi-interessene som er representert. Man skal søke å formidle synspunkter og opplevelser fra de ulike utkikkspostene og på den måten oversette mellom de ulike gruppene. Dette innebærer for eksempel at ledelsens stemme ikke skal ha forrang for antropologens arbeid i forhold til stemmene til gutta på gulvet. I forhold til antropologen som forfatter av kulturen beskriver antropologen virksomheten i et annerledes språk enn hva som er de rådende konvensjonene. Dette kan være grunnlag for nye måter å forstå virksomheten på og gjennom dette kan også ideer til endring oppstå. Antropologens metode er deltagende observasjon. Konkret går dette ut på å være til stede og delta under hele arbeidsdagen for å få innsikt i helheten. Det datamateriale som kommer ut av dette kan suppleres med intervjuer, både enkeltintervjuer og gruppeintervjuer. Å delta over tid i folks gjøren og laden åpner muligheten til å få øye på sammenhenger og å kunne gripe de uuttalte forutsetningene som er virksomme. Det kan være ideer og verdier som ligger bakenfor folks synspunkter og praksis. Dette kan gi verdifulle innspill til organisasjonens forståelse av seg selv og det er viktig for kommunikasjon, organisasjon, samarbeid og framdrift at erfaringer, forståelser, synspunkter og 6

7 bidrag fra de ulike posisjonene kommer fram. Det har også betydning for felles forståelsesrammer, felles mål og strategisk arbeid. På den andre siden gir også kulturanalysen effekter på identitetsopplevelsen. Den gir folk mulighet til å bli hørt på egne premisser og derigjennom tatt på alvor som verdifulle bidragsytere. I dette ligger det en anerkjennelse. Gjennom å belyse områder som er felles for folk åpnes også muligheten til felles erfaringer og felles identifikasjon som kan gi styrke til følelsen av et vifellesskap. Som et dokument etablerer kulturanalysen et felles språk og en felles forståelsesramme for organisasjonen. I forhold til endrings- og omorganiseringsprosesser som har hatt et ensidig fokus på kick-off seminarer og den nye organisasjonen, kan en kulturanalyse være et ledd i å anerkjenne og bearbeide det som har vært. En endring vil i de fleste tilfeller inneholde et element av tapsopplevelse og sorg fordi en endring innebærer å gi slipp på noe som har vært. Det handler ofte om å måtte gi slipp på noe som tidligere har gitt livet innhold og mening. De som bestemmer og leder en endringsprosess vil sannsynligvis befinne seg på et annet mentalt ståsted enn den jevne ansatt når endringsprosessen iverksettes. De har som regel jobbet en stund med endringene før de settes ut i livet og har gjennom det fått anledning til bearbeidelse og mental omstilling. På den måten kan endringene framstå som selvsagte og nødvendige for de som leder prosessen, mens de kan oppleves som plutselige og uforståelige for andre. Da er det ikke alltid like enkelt å mentalt innstille seg på det nye uten å få bearbeidet tapsopplevelsen av det gamle. En kulturanalyse kan være et ledd i en slik bearbeidelse ved at den gjennom å få fram disse opplevelsene gir anerkjennelse til det som har vært meningsgivende for folk tidligere. Gro Talleraas, antropolog Oropendula AS Pb Inderøy Tlf: