Slakteribytte ble redningen. NM-tittel EGGPRODUSENTEN. til Dullum. Nortura kan. slippe forsyningsplikt. Horn-produsent. går sine egne veier

Transkript

1 KJØTT & EGGPRODUSENTEN Slakteribytte ble redningen NM-tittel til Dullum Nortura kan slippe forsyningsplikt på egg Horn-produsent går sine egne veier

2 Bjellekua Bjellekua leder flokken. Hun er bindeledd mellom dyra og bonden slik vi er bindeleddet mellom produsent og forbruker. Det har vi vært i over 80 år. Vi slakter storfe, gris, sau og lam til svært konkurransedyktige priser og gir god service www. norsk-slakt.no KVALITET SIDEN 1932 ET SELSKAP I GRILSTAD-KONSERNET

3 INNHOLD 2 REDAKTØRENS SPALTE 4 KLF-INNSPILLET 5 KLF tilfreds med dobbel mottaksplikt for kjøtt 6 Fatland-sjefen har blitt bondelagsmedlem 8 Nord-Norges eneste private eggpakkeri satser 10 Fare for overskudd av svinekjøtt gjennom hele Midt-Norge Slakteri med fin utvikling i jubileumsåret 14 Tøff start for unge svinebønder i Vestfold 18 Dokumenter din basiskunnskap om dyrevelferd hos gris 20 Har byttet ut kraftfôr med brød og rundstykker 24 Dullum Slakteri sikret seg NM-tittel for festsodd 26 Norturas forsyningsplikten for egg kan bli begrenset 28 Norske Hampshire-råner skal eksporteres til Sverige 30 Nytt e-læringskurs for fjørfeplukkere snart klart 32 Driver gård for å få topp mat på hotellet sitt 34 Klart for «klimasmart landbruksrådgivning» LANDET RUNDT 38 JUS PÅ TAMPEN 40 PRODUSENTKRYSSORD LØNNSOM KUNNSKAP Animalia styrker norsk kjøttog eggproduksjon langs hele verdikjeden. Vi tilbyr praktisk rådgiving og nyttige tjenester. VI JOBBER FOR: God dyrehelse og dyrevelferd Optimal råvareutnyttelse Trygg og sunn mat med høy kvalitet Effektiv og bærekraftig produksjon animalia.no I KJØTT&EGGPRODUSENTEN I 1

4 REDAKTØRENS SPALTE KJØTT & EGGPRODUSENTEN ANSVARLIG REDAKTØR Per A. Sleipnes TELEFON OSLO: MOBIL: E-POST: POSTADRESSE Østensjøveien 39/ Oslo Manglende respekt for svinebønders investeringer Har vi fått en landbruksminister som bidrar til å bygge ned norsk landbruk, framfor å bygge opp og spre optimisme? Og er respekten for svinebønders investerte midler for liten? Spørsmålene er det all grunn til å stille etter at staten nå strammer kraftig inn på regelverket som omfatter engangspurkeproduksjon. Poenget er at produsenter av engangspurker gis altfor kort tid til å omstille seg. Det dreier seg om svineprodusenter som har investert betydelige summer i hus tilpasset engangspurkeproduksjon. Nå strammer staten kraftig inn på regelverket, og kompensasjonen produsentene får er ikke god nok. Den går ut på at svineprodusentene får dispensasjon til å drive videre som i dag, i kun fem år. Problemet er bare at fem år er langt kortere enn avskrivningstiden på en slik investering. Flere svineprodusenter, som i mange år har drevet med høy rekruttering, påpeker at innstrammingen i regelverket får store konsekvenser for gårdsdriften. Svinebønder vi har snakket med, mener fem års overgang ikke på langt nær tilsvarer full kompensasjon for tapet som blir påført. Etter vår mening ville 20 år kompensert for dette tapet. Det blir ikke endret i det nye regelverket, men det blir satt et tak på hvor mange purker du kan ta ut av en besetning i året. For en bruksbesetning blir tallet 150 purker, noe som gir en rekrutteringsprosent på 43 pr. kull. Ei purke regnes ikke som ei purke før hun har hatt minst ett kull. En del produsenter har omgått regelverket ved å sende purka til slakt kort tid etter at kullet er avvent. Har du ungpurker som er klare til å grise kort tid etter, slipper du å bruke konsesjonsenheter på dyr som enten venter på å kunne insemineres eller er drektige. Det er dette som er engangspurkeproduksjon, og ved å slakte ut et høyt antall purker har produsenter kunnet øke antall solgte smågris svært mye. Dette vil ikke lenger være innenfor det nye regelverket. En annen negativ sideeffekt ved innstrammingen i regelverket er at vi om få år kan få underdekning på gris. Insemineringstallene peker nemlig nedover og det kan tyde på at vi går inn i en periode med underproduksjon av svin. Det vil ikke bli bygget nye smågrishus de neste fem årene fordi det ikke er regningssvarende selv om man når målpris. BESØKSADRESSE Østensjøveien 39/41 4. etasje 0667 Oslo DESIGN/LAYOUT Morten Hernæs 07 Media MOBIL: E-POST: morten.hernaes@07.no Aurveien Aurskog TRYKK 07 Media MILJØMERKET TRYKKERI 07 MEDIA ANNONSER A2media AS Anita Madshus MOBIL: E-POST: anita@a2media.no Hilde Holtekjølen MOBIL: E-POST: hilde@a2media.no WEB: ABONNEMENTSERVICE Kjøttbransjen c/o Media Digital Postboks 424 Sentrum 0103 Oslo KJØTT & EGGPRODUSENTEN Slakteribytte ble redningen NM-tittel til Dullum Nortura kan slippe forsyningsplikt på egg Maksimal størrelse på en smågrisproduksjon er regulert på antall innsatte purker og konsesjonsgrensa går på 105. Spørsmålet nå er om denne saken kan få rettslige etterspill. Vi mener en sak som denne burde vært prøvd for retten. Horn-produsent går sine egne veier Bonde Kim Børge Johansen (34) går sine egne veie på gården i Valnesfjord. FOTO: PER A. SLEIPNES 2 I KJØTT&EGGPRODUSENTEN I

5 ANNONSE Trenger ditt fjørfeanlegg oppgradering? Fjøssystemer har de mest fleksible løsningene for nybygg eller ombygging av alle typer fjørfeanlegg. Med et bredt utvalg produkter fra Big Dutchman, høy kompetanse, god service og ikke minst nærhet til deg som kunde, er du sikret en god løsning. Kontakt en av våre rådgivere! Eksempel på Natura Step aviarsystem Øst 2634 Fåvang Tlf Sør 3178 Våle Tlf Vest 4365 Nærbø Tlf Nordvest 6770 Nordfjordeid Tlf Midt 7473 Trondheim Tlf Bygg 2634 Fåvang Tlf I KJØTT&EGGPRODUSENTEN I 3

6 KLF-INNSPILLET KSL krever aktiv oppfølging av dyrevelferdsprogrammet KARL KRISTIAN KONGSTED SPESIALVETERINÆR SVIN, KLF Fra 1. januar 2020 vil manglende deltakelse eller for sein oppfølging av kravene i dyrevelferdsprogrammet for svin medføre tap av KSL. Det får store konsekvenser for deg som svineprodusent. Mister du Velferdsgrisstatus, har du 45 dager på deg dersom du skal beholde KSL. Dyrevelferdsprogrammet for svin (DVP svin) som ble iverksatt i år, omfatter alle besetningstyper. Men hvordan forholder KSL og dyrevelferdsprogrammet seg til hverandre? Det viktigste som gjelder alle besetningstyper er: For å oppnå KSL, kreves det aktiv deltakelse og oppfølging av kravene som stilles i dyrevelferdsprogrammet for svin. Det gjelder for alle som leverer mer enn ti dyr til slakt eller selger smågris. Du må være registrert i Helsegrissystemet og føre din del av besetningsrapporten produsentdelen. Du må ha opprettet avtale med veterinær i Helsegrissystemet. Veterinærbesøkene dine skal gjennomføres innen tidsfristen og være dokumentert ved at veterinæren fyller ut besetningsrapporten i Helsegrissystemet. Minimum antall rådgivingsbesøk av veterinær avhenger av type besetning og antall dyr levert til slakt. Du må lukke avvik innenfor gitte frister. Overskridelse av tidsfristene fører til tap av Velferdsgrisstatus som gir et trekk på 50 øre pr. kilo levert slakt. Dersom du selger smågris, mister du helsegristillegget. Fra 1. januar 2020 gjelder også følgende: Dersom du overskrider tidsfristene i dyrevelferdsprogrammet med mer enn 45 dager, vil du miste KSL og dermed få et KSL-trekk på 20 prosent på slakteoppgjøret. Dette tilsvarer ca. 5 kroner pr. kilo slakt. For de fleste vil det være status på tidspunktet du melder inn gris til slakt eller selger smågris som er avgjørende. Enkelte slakterier vil sjekke om du har KSL på det tidspunktet du leverer gris til slakt. Hvordan flyter data mellom Helsegris og KSL? All registrering innenfor KSL sjekkliste 8 svin skjer i Helsegrissystemet. Denne sjekklista er en del av Helsegrisstatusen. Godkjent Helsegrisstatus gjør at du slipper Strømaggregat KSL sjekkliste 8 svin i din årlige egenrevisjon. Alle andre sjekklister må fylles ut i KSL. Avvik fra KSL-krav i sjekkliste 8 svin og håndtering av disse skal utveksles mellom KSL-databasen og Helsegrissystemet. Avvik kan oppstå både i Helsegrissystemet og ved eksternrevisjoner i KSL, men de må alltid lukkes av din veterinær i Helsegrissystemet. Din Helsegrisstatus vil automatisk «plukkes opp» av KSL. I dag ser ikke du som produsent din Helsegrisstatus inne i KSL-systemet. Det arbeides med å forbedre de tekniske løsningene slik at du som produsent lett kan se din Helsegrisstatus og om du har etablert KSL både i Helsegrissystemet og i KSL-systemet. Dersom du ikke selger smågris eller leverer mindre enn ti slakt per år, trenger du ikke å delta i dyrevelferdsprogrammet, men du skal uansett gjøre din årlige egenrevisjon i KSL for å beholde KSL. Mister du Velferdsgrisstatus, har du 45 dager på deg dersom du skal beholde KSL. A Nødstrømsanlegg A Helautomatiske A For landbruk og industri A Spesialutviklet for norske nett A Meget høy kvalitet A CE-merket A IS09001 A Kort leveringstid A Stort delelager i Østfold A Lagervare i Østfold fra KVA A Kan også leveres i lukket kabinett A Meget konkurransedyktige priser Rakkestad I KJØTT&EGGPRODUSENTEN I

7 MOTTAKSPLIKT KLF fornøyd med dobbel mottaksplikt for kjøtt KLF er fornøyd med at det nå legges opp til dobbel mottaksplikt på slakt. Det er viktig for å sikre konkurranselikhet mellom samvirke og private aktører, sier fungerende administrerende direktør i Kjøtt- og Fjørfebransjens Landsforbund, Endre Myhr. Han og KLF vil i tiden frem mot høringsfristen, se nærmere på de konkrete endringene som foreslås. STORE SVINGNINGER En sak vi umiddelbart ser utfordringer med er begrensningen i den doble mottaksplikten som kun vil gjelde for uavhengige leverandører, siden man for dem skal se på hele måneder og ikke den aktuelle ukens balanse, som Nortura gjør selv. Telledatoer vil påvirker leveransene for storfe, slik at de svinger mellom store overskudd og underskudd for enkeltuker innenfor en måned. Andre forhold påvirker også tilførsel og etterspørsel slik at balansen svinger fra uke til uke. En løsning kan være at forskriften legger til grunn den ukentlige markedssituasjonen for alle. Noe annet kan være at telling av storfe nå faktisk må løses på andre måter enn telledato, poengterer Myhr. REGIONALE FORSKJELLER Han peker på at det også er viktig at de uavhengige slakteriene ses samlet, siden det er ulike samarbeidskonstellasjoner. Slakteriene ligger i ulike deler av landet, og overskudd kan være regionalt, jamfør for eksempel tørkesommeren Nortura er ikke styrt til å regulere fra alle sine slakteri når de har overskudd, og gjør regulering fra slakteriene det i praksis er overskudd hos. Tilvekst og trivsel! Animat ligge underlag og spaltematter øker dyras trivsel og tilvekst. Økt sikkerhet og redusert risiko for skader på dyra er bonus. Animat matter og liggeunderlag er anerkjent og har vært i bruk i Norske fjøs i over 25 år. Tlf Reime fangfront med nødopplukk. Leveres ferdig montert og klar til bruk. Bare å henge opp og ta i bruk. Kraftig utførelse og stillbar halsåpning. Dyrevennlig, ingen bolt/ skruehode som lager gnagsår I KJØTT&EGGPRODUSENTEN I 5

8 INTERVJ UET Wester har blitt bondelags-medlem I en tid der utfordringen står i kø både for bønder og kjøttforedlere, er det viktig å stå sammen. Derfor har jeg valgt å både melde meg inn i Norges Bondelag og Norges Bonde- og Småbrukarlag. PER A. SLEIPNES Det er konsernsjef Terje Wester i Fatlandgruppen som sier dette. For noen uker siden hadde han en delegasjon fra Norges Bondelag sentralt på besøk på anlegget til Fatland Jæren. Tidligere har den nye lederen i småbrukarlaget besøkt bedriften. Disse besøkene var på alle måter så positive at Wester valgte å melde seg inn i de respektive lagene. Men beslutningen ble ikke tatt kun på bakgrunn av disse besøkene. I forbindelse med NM i saueklipping tidligere i høst, ble nemlig Wester spurt av lederen i Rogaland Bondelag om medlemskap i bondeorganisasjonen kunne være aktuelt. MÅ STÅ SAMMEN Jeg har i stadig større grad innsett at det er mer som samler enn hva som skiller oss som jobber på privat side kontra de interessene som bondelaget jobber for. I krevende tider for alle som lever av norsk landbruksproduksjon, må vi derfor stå sammen. Vi må ganske enkelt jobbe aktivt sammen for å øke stoltheten og framtidstroen blant norske bønder. Mitt bidrag er da bl.a. å jobbe tettere opp mot bondelaget ved å ha status som medlem, sier Wester. FELLES LØSNINGER Han peker på at en rekke av produsentene som leverer slaktedyr til Fatland-slakterier på Øst- og Vestlandet, er medlemmer av Norges Bondelag eller Norges Bonde- og Småbrukarlag. Hva ønsker du å oppnå med dette medlemskapet? Jeg ønsker å bidra til at partene i landbruket jobber tettere sammen for å møte framtidens utfordringer. Det kan være at vi nå blir flinkere til diskutere felles løsninger på konkrete problemer. RESPEKT OG KJÆRLIGHET Dette er opplagt et klart verdivalg fra det største private kjøttkonsernet i Norge. Regner du med reaksjoner? Våre verdier har ligget fast hele veien. Det vil si respekten og kjærligheten til norsk landbruk. Den er det ingen som kan rokke ved uavhengig av hvor jeg er medlem. Forhåpentligvis kan mitt engasjement i de to bondeorganisasjonene bidra til å manifestere nettopp dette. SITTER PÅ MYE KUNNSKAP Vil det bli enklere å endre/justere markedsordningene i landbruket med deg som bondelagsmedlem? Om det blir enklere eller vanskeligere, har jeg vel ingen formening om. Det jeg kan si, er at vi i Fatland sitter på mye kunnskap knyttet til kjøttomsetning, kunnskap vi håper landbrukets organisasjoner kan dra nytte av i forbindelse med utforming av regelverk og reguleringsregime i landbruket. FORTSATT KONKURRANSE Tror du Fatlands argeste konkurrent Nortura har sans for at konsernsjef Terje Wester blir bondelagsmedlem? Helt ærlig så tror jeg at Norturas folk har den samme tilnærming til dette som jeg har. Vi skal fortsatt konkurrere tøft på de områdene det er naturlig med sunn konkurranse, men så skal vi opptre samlet på områder som er til det beste for norske bønder. Jeg gjør absolutt ikke dette for å utfordre noen. GasAlert Extreme Ekstra sikkerhet ved omrøring og tømming av gjødsel! Én-gass detektor med batteritid på 2 og 3 år. Lys, lyd, vibrasjonsalarm og et stort display som viser den gjeldende gasskonsentrasjonen til enhver tid. Fås med eller uten datalogging. IR-datalink og USB-adapter medfølger ikke. Enkel på/av-funksjon. Ved hjelp av knappene kan man endre oppsett av instrumentet etter ønske. Festes med klips til klær (brystlomme, hals etc.). Vekt 82 g. LxBxD = 9x5x2,8cm GasAlert Extreme leveres med én av følgende sensorer: H 2 S, CO, O 2, SO 2, NH 3, PH 3, CL 2, CLO 2, NO, NO 2, HCN, ETO og O 3 J.L. Bruvik AS - Tlf.: jlb@bruvik.no 6 I KJØTT&EGGPRODUSENTEN I

9 INTERVJ UET Terje Wester ønsker å bidra til at partene i landbruket jobber tettere sammen for å møte framtidens utfordringer. TUNGT MEDIEKJØR Terje Wester er opptatt av å få inn økt optimisme både i produsent- og foredlingsleddet. Tidvis tungt mediekjør den siste tiden har både vært demoraliserende og tungt å bære for mange bønder. Ikke minst var NRK-dokumentaren om overgrep i enkelte norske svinefjøs, drøy kost for mange aktører på produsentsiden. Konsernsjefen i Fatland er overbevist om at denne type avsløringer aktualiserer at kreftene på primærleddet samordnes. RESPEKT Har Norges Bondelag endret seg på noen måte de siste årene tror du? Rett og slett blitt flinkere til å erkjenne at det er dyktige aktører på privat side? Jeg kan kun snakke om det lokale bondelaget her i Rogaland og vil har gjennom mange, mange år hatt et knallgodt samarbeid. Dette har nok Norges Bondelag sentralt sett og tatt lærdom av. Men jeg er vel av den oppfatning at den grunnleggende respekten for aktørene på privat side alltid har vært til stede. MEDLEM PÅ 70-TALLET Det bør nevnes at Terje Wester ikke er helt fersk som medlem av bondelaget. På 70-tallet, svært tidlig i Westers karriere, jobbet han som avløser på en gård på Inderøy. Her ble han nærmest tvangsinnmeldt i BU av den tidligere bondelagslederen Ingjerd Værdal Verdal. Verdt å merke seg er dessuten av Bjarne Undheim som var leder for Norges Bondelag fra 2002 til 2008, er en trofast Fatland-produsent og i mange år har levert sine slaktedyr til Fatland Jæren. Gjelder til 31/ Vi tar forbehold for trykkfeil og utsolgte varer TÅKEKANON Effektiv kanon til desinfisering, insektbekjempelse, luftdesinfisering, luftkjøling m.m. av husdyrrom, lagerlokaler osv. Art. nr eks mva FRI FRAKT PÅ ALLE ORDRER OVER 4.000,- EKS MVA (5.000,- MED MVA) Doneheia Mandal - Tel VARMTVANNSVASKER Modell 1915 Trykk: bar Vannmengde: l./time Spenning: 3 x 400 V / 16 A Art. nr Førpris ,- (27.996,-) SERVICEVERKSTEDER I HELE NORGE! eks mva RABATT SPRØYTEVOGN Sprøytevogna er ideell til nedvask eller desinfisering av større arealer, så som husdyrrom, staller, verksted og lagerbygninger. Art. nr Førpris ,- (12.496,-) eks mva NETTBUTIKKEN TIL LANDBRUKET 1.000,- RABATT I KJØTT&EGGPRODUSENTEN I 7

10 FJØRFE Satser millioner på dyrevennlig Han driver Nord-Norges eneste private eggpakkeri og «egglederen» fra Fauske i Nordland har nå investert flere millioner kroner i et nytt produksjonsanlegg/hønsehus beregnet på 7500 høner. PER A. SLEIPNES Huset er snart innflyttingsklart og det blir et topp moderne hønsehus der hønene kan gå ut og inn etter eget forgodtbefinnende. 350 TONN Stein Vegard Thuv er fjerde generasjon driver av Tørresvik Gård rett utenfor Fauske. Han produserer og distribuerer 350 tonn egg i året. Intet stort volum i norsk sammenheng, men i nord er han en av de største aktørene på egg. I tillegg til det nye hønsehuset som er under bygging, har han eget pakkeri hvor han også pakker egg for tre andre leverandører nordpå. TILGANG TIL VINTERHAGER Det nye hønsehuset som snart står innflyttingsklart, vil legge til rette for en mellomting mellom økologisk og frittgående eggproduksjon. Hønene får anledning til å gå ute i «vinterhager» så mye de ønsker og også etter hvert oppholde seg utenfor disse. Men dette vil være en tilvenningsprosess når alt er på plass. Hønene må læres opp innomhus og bokstavelig talt hjelpes til å ta skrittet ut Stålkontroll på produksjonen er viktig. etter hvert. Det vil bli mye prøving og feiling i startfasen, men slik må det bli. Dyrevennlig produksjon er krevende på alle måter. Jeg innrømmer gjerne at jeg har en klump i magen, men moro skal det bli uansett, fastslår Thuv som selv framstår som litt av en «moroklump» blant ennet på sosiale medier. Dette er nybygget som nå er i ferd med å bli reist utenfor Fauske. 8 I KJØTT&EGGPRODUSENTEN I

11 FJØRFE eggproduksjon i nord ETABLERT I 1958 Han har drevet familiebedriften siden 1998 da han overtok etter sin far, men det var oldefaren til Stein Vegard Thuv som etablerte Tørresvik Hønseri tilbake i Selv hevder han at han bokstavelig talt er vokst opp i hønsedritten. Dritt har det derimot ikke gått med økonomien i virksomheten. Hvert år de siste 16 årene, har Tørresvik Eggpakkeri levert overskudd. Det er noe av dette akkumulerte overskuddet gjennom mange år, som har gjort det mulig for Thuv å bruke flere millioner kroner på nytt og topp moderne hønsehus. Noen form for offentlig støtte, f.eks. fra Innovasjon Norge, har han ikke fått. I ALLE KJEDER Det er kun de som driver med dyr som fôres med gress som får offentlig støtte. Det har bl.a. med landskapspleie å gjøre. For en eggbonde som meg er det dessverre lite å hente, konstaterer Thuv. Hvem kjøper Tørresvik-egg? Stein Vegard Thuv produserer og distribuerer 350 tonn egg i året. I nord er disse gule egg-kartongene i fred med å bli godt kjent ute hos forbrukerne. For oss er lokal forankring viktig. Vi vil være et alternativ til de store egg-aktørene på markedet. Vi distribuerer primært i Salten, men vi har også egg i butikkhyllene så langt sør i fylket som til Meløy. Grensen i nord går ved Sørfold. Og vi har fått innpass i alle de fire dagligvarekjedene. Det er kun i Kiwi-butikker vi ikke er representert, sier Thuv som kjører kilometer i året til butikker i Salten-regionen. Han distribuerer nemlig alle eggene selv. ØNSKER KUN FRITTGÅENDE Av de 7500 hønene han har, er om lag halvparten frittgående. Den andre delen bor i såkalte miljøbur med både sittepinne, klorslipere, sandbad og verpekasser. Målsettingen på sikt er at samtlige høner skal ha status som frittgående. Den målsettingen vil det nye hønsehuset bidra til å nå. Tørresvik Gård har i dag tre ansatte og omsetningen i år vil ligge på tett oppunder ti millioner kroner. Skal man ha en god produksjon og tjene penger, må hønene ha det bra. Det etterstreber vi hver eneste dag. Det betyr mye for kundene også, sier han. Både Thuv og de tre produsentene som leverer til Tørresvik, benytter et spesialfôr som gir ekstra gule plommer. Det har tydeligvis slått an hos nordnorske forbrukere I KJØTT&EGGPRODUSENTEN I 9

12 SVINEMARKEDET Prognose viser nytt svineoverskudd i 2020 Norturas 2020-prognose pr. september viste et underskudd på 800 tonn, men nå regner Nortura med overskudd av svinekjøtt gjennom hele Pr. uke 44, var dekningsgraden på gris 86 prosent. Dermed mangler det 14 prosent gris i det norske markedet fram mot jul, til tross for store mengder gris på reguleringslagrene. FLERE SIGNALER Det er ikke underdekning i totalmarkedet. Snarere går vi mot overproduksjon av gris fra nyttår. Og det vil være et samlet overskudd for 2020, sier direktør Tor Anton Skulberg i Nortura Totalmarked. Han vil ikke spesifisere hvor stort overskuddet blir. Heller ikke hvilke konsekvenser dette overskuddet kan få for landets svinebønder i tida framover. Skulberg gir flere signaler ut til svinenæringa, med bakgrunn i prognosene for svinemarkedet: Dersom salget ikke skulle få et vesentlig løft i årene som kommer, er det behov for å redusere antall purker i norsk svineproduksjon. Omfanget kommer an på vekter og forbruk. I perioder med overskudd av smågris, Tallene viser at man spiser mindre av alle typer kjøtt, men nedgangen for svinekjøtt er klart mindre enn for andre kjøttslag, viser Animals nyeste rapport om «Kjøttets tilstand». ser vi ikke behov for at den grisen fôres opp som slaktegris. Det vil medføre at svinenæringa på nytt går over i en overproduksjonsperiode, sier Skulberg. SPISER MINDRE SVINEKJØTT Årets rapport fra Animalia om «Kjøttets tilstand», viser at vi spiser marginalt mindre av alle typer kjøtt også svinekjøtt. Den prosentvise nedgangen var riktignok klart mindre for svinekjøtt enn for de andre kjøttslagene fra 2017 til 2018 (ned 0,9 prosent pr. innbygger pr. år). I Nortura totalmarked forventer man at salget av helslakt vil gå ned med om lag to prosent i 2019 sammenlignet med året før. Men fram mot jul. vil det altså være underdekning på 14 prosent. Det er helt vanlig at man ikke har nok gris mot jul til å skjære ferskt. Det er en av fordelene med å ta vare på grisen på reguleringslager fra første halvår, slik at vi kan sikre bransjen god tilgang inn mot jul. TINE-UTFORDRINGER Nortura ønsker å øke dekningsgraden nå, men viser til at det fortsatt er «utfordringer med tinekapasitet for dem som ønsker tint gris». Enkelte i kjøttbransjen ønsker å kjøpe tint gris fra reguleringslager. Totalmarked selger fryste varer fra reguleringslager, og enkelte aktører ønsker da å bestille tining på det fryseriet hvor kjøttet ligger. Vanligvis tar de fleste ut fryst gris og håndterer den selv mot jul. At enkelte aktører enten ikke har kapasitet til å håndtere fryst vare eller syns det er beleilig å kjøpe tjenesten av fryseriene, er helt greit, sier han. Nortura er ikke bekymret for manko på juleribbe i år. En andel av den ribba som havner på julebordet i år, kan bli tysk. Det er en ny EU-avtale som gjør at EU-land kan eksportere svineribbe til Norge til nedsatt tollpris, og at Norges importkvote for svineribbe øker fra 75 til 300 tonn i desember. ILLUSTRASJONSFOTO: MATPRAT.NO 10 I KJØTT&EGGPRODUSENTEN I

13 ANNONSE Driftige bønder skaper de beste råvarene. Det betaler vi godt for. Prima Jæren er stolte over å levere det ypperste norske kjøttprodusenter kan produsere. Å alltid tilby kun det beste er en edel kunst, og vi klarer det med hjelp fra våre dyktige underleverandører. Vi legger mye tid og krefter i å samarbeide med kvalitetsbevisste gårdseiere, og Norges beste kjøttprodusenter finner man på Vestlandet. Dette er et frieri til kremen av lokale bønder: Saueholdere! Storfeprodusenter! Griserøktere! Tilførselsleder Gris. Eli Ann Fardal : eli.ann@prima.as Stadig nye kunder oppdager våre fantastiske råvarer, og gleden rundt middagsbordet skal komme bonden til gode. Vi belønner kvalitet. Ikke bare ANNONSE med gode ord, men med klingende mynt. Prima inn Slakt as her har vært best på totaløkonomi for bonden de siste ti årene, og slik vil det alltid være. Bli med på laget, og kontakt oss i dag: Tilførselsleder Småfe. Leif Håkon Korsbø : leif@prima.as Tilførselsleder Storfe. Magnar Sandanger : magnar@prima.as KVALITETSEGG FRA FRITTGÅENDE HØNER! Toten Eggpakkeris produsenter er familiedrevne gårder med nærhet til hønene. De følger felles krav til hønsehusets standard, renhold, vannkvalitet, ventilasjon, temperatur og smittekontroll. Flere har tilpasset økologisk produksjon. Hønene spiser vår egenutviklede forblanding, og eggene har kort vei til pakkeriet. Vi har full kontroll på det enkelte egg, fra høna og frem til forbruker. Kontakt oss på tlf eller toten@totenegg.no SKAL DU HA FERSKERE EGG Toten Eggpakkeri AS, Kraby Næringspark, Krabyskogvegen 284, 2850 Lena I KJØTT&EGGPRODUSENTEN I 11

14 SLAKTERI Solid utvikling for slakterijub LEVANGER Når Midt-Norge Slakteri AS (MNS) i år markerer at det er 25 år siden etableringen, skjer det i trygg forvissning om at slakteriet står fjellstøtt på alle måter. Det blir nemlig satt både omsetnings- og volumrekord i jubileumsåret. PER A. SLEIPNES Ja, slakteriet i Trøndelag kan faktisk vise til den beste volumutviklingen av alle norske slakterier både på gris og storfe hittil i år. Økningen på storfe var pr. uke 38 på 12,1 prosent, mens økningen på gris var på hele 15,3 prosent. Det viser ferske Animalia-tall. De samme tallene fastslår at den totale storfeslaktingen i Norge hittil år har gått tilbake med 6,3 prosent. Det er også slaktet mindre gris i Norge så langt i 2019, sammenlignet med samme periode i fjor. Daglig leder Erik Bentzen har all grunn til å være tilfreds med utviklingen i Midt- Norge Slakteri i jubileumsåret. STABILE PRODUSENTER Dette må du forklare, daglig i MNS, Erik Bentzen: Denne utviklingen skyldes flere forhold, men jeg kan vel fastslå at det gjennom mange år har blitt jobbet godt og målrettet opp mot våre dyktige produsenter. Jeg vil hevde at dette har vært nøkkelen til vår framgang. Det er stabile og flinke produsenter som legger grunnlaget for vår virksomhet og skaper verdiene. Selvsagt i nært samarbeid med våre dyktige ansatte her på bruket, sier Bentzen. 87 ÅR Det var for øvrig hans oldefar, Johannes Bentzen som startet det hele i 1932 da han etablerte slakteriet med samme navn. Med andre ord en 87-årig slakterihistorie. I 1984 ble navnet endret til Levanger Slakteri med neste generasjon Bentzen som drivere. I denne regionen eksisterte det også et annet slakteri, Inderøy Slakteri. Dette ble etablert i 1938 og disse to slakteriene konkurrerte med hverandre i flere tiår, før de altså i 1994 valgte å slå pjaltene sammen og etablere Midt-Norge Slakteri. De to tradisjonsrike slakteriene delte broderlig aksjene 12 I KJØTT&EGGPRODUSENTEN I

15 SLAKTERI Dette er avdelingen i Levanger. ilant i Trøndelag i det nye slakteriselskapet. Fra starten av, ble det slaktet storfe på Levanger, gris i Verdal og småfe i Inderøy. Driften ledes av 3.- og 4.-generasjons medlemmer fra familiene Gausen og Bentzen, med hovedkontor i Levanger. NY SLAKTEREKORD Jeg vil hevde at dette var en viktig og riktig beslutning. Kravene til effektiv slakteridrift har økt år for år og nå i jubileumsåret har vi på mange måter fått svaret på hvorvidt sammenslutningen i 1994 var riktig eller ikke. I år vil vi trolig passere 450 millioner kroner i omsetning og sette nye slakterekord med nær 8500 tonn. I det første driftsåret etter fusjonen, slaktet vi 4365 tonn, og dette volumet er med andre ord nær fordoblet. Samtidig har omsetningen økt fra 157 millioner kroner til 430 millioner kroner (2018), forteller Erik Bentzen. TROFASTE ANSATTE Han understreker at hovedformålet med etableringen i 1994 var å sikre ett større og mer solid alternativ på privat side i Midt-Norge. Det føler Bentzen at man har lyktes godt med. Denne utviklinga har vi ikke klart uten hjelp fra våre gode leverandører, som er med på å sikre oss god tillit i markedet. Vi ønsker derfor å takke alle som har levert slakt til oss opp igjennom årene, og ser fram til nye 25 produktive år i samarbeid med disse dyktige leverandørene. Det er også all grunn til å takke alle trofaste ansatte som hver dag gjør Midt-Norge Slakteri AS til en trygg og trivelig arbeidsplass. Den samme beskjeden vil jeg gi våre eiere i Grilstad og Fatland, som hele tiden er våre fremste støttespillere, fastslår Erik Bentzen. Termografering FORHINDRER BRANN To av tre branner i landbruket har el-årsak. Termografering oppdager temperaturforskjeller som indikerer feil i det elektriske anlegget. RABATTEN DEKKER KOSTNADEN Som kunde i If får du rabatt på brannforsikringen på de husene som termograferes hvert 3. år. GÅ INN PÅ IF.NO/LANDBRUK ELLER RING OM DU VIL VITE MER. 9017_4 Inhouse NO

16 SVINEPRODUKSJON Tøff start god fortsettelse De fikk en tøff start da de for åtte år siden etablerte seg som svinebønder i Vestfold. Først for fire år siden kom ting skikkelig på plass og mye av forklaringen på det var bytte av slakteri til Fatland Oslo. PER A. SLEIPNES Ekteparet Marte Trevland Myhre (31) og Hans Ingvald Myhre (35) i Andebu i Vestfold har smertelig fått erfare at ikke alt går på skinner når gårdsdrift skal bygges opp og utvides. Det var familiegården til Hans Ingvald Myhre de to overtok i 2009 og den gang var det korn det handlet om. Det unge og pågangsrike ekteparet ønsket å endre på dette og hadde valget mellom kylling, storfe og gris. Valget falt på gris og nå har de full konsesjon på slaktegris. Det vil si årlig leveranse av 2100 slaktegris til Fatland Oslo. I tillegg er de to i ferd med å bygge opp en økologisk ammeku-produksjon basert på Hereford-rasen. SLET MED APP I perioden fra 2011 og fram til vi gikk over til Fatland i 2015, slet vi med mye sykdom (APP) i svinebesetningen. Det hadde bl.a. sammenheng med at smågrisen vi mottok fra vårt tidligere slakteri (Nortura), kom fra flere forskjellige besetninger. Ja, på det meste kom smågrisen fra sju åtte ulike besetninger. Dette opplevde vi som uoversiktlig og ikke minst usikkert med hensyn til smittefare. Vi ønsket primært gris fra en besetning Målsettingen er å ha 50 mordyr av Hereford-rasen. og det var foranledningen til at vi gikk over til Fatland. Det valget har vi ikke angret på i ettertid, fastslår Marte Trevland Myhre. MYE FRUSTRASJON Hvordan håndterte dere problemene med APP (ondartet lungesyke)? Vi fikk APP i svinefjøset rett etter at vi hadde fått de første smågrisene inn i huset. Smitten viste seg å stamme fra smågrisprodusenten. Også andre innsett var det problem med dødelighet, uten at vi klarte å finne eksakt ut hvorfor. Dette skapte stor frustrasjon og vi begynte å se på alternativer med tanke på smågrisleveranser. Fatland Oslo ble som jeg nevnte løsningen for oss. Nå får vi all smågris fra Per Anders Siljan i Telemark og problemene vi hadde i starten, er nå ikke-eksisterende. Vi har heldigvis heller ikke hatt MRSA-problematikk i vår besetning, understreker Hans Ingvald Myhre. På det meste hadde ekteparet et tap/dødelighet på nær ti prosent grunnet sykdom. Nå snakker vi om en prosentandel på beskjedne 0,1 prosent. Få negative tilbakemeldinger om dyrevelferd Ekteparet Myhre har ikke fått negative tilbakemelding etter NRK-dokumentaren som avslørte manglende dyrevelferd hos enkelte norske svinebønder. Vi tror folk flest skjønner at dette ikke er en systemfeil, men et problem som enkeltbønder både påfører seg selv og sine kollegaer. Selvsagt er all negativitet rundt kjøtt skummelt for oss som lever av dette, men vi tror det er snakk om krisemaksimering både i pressen og i opinionen for øvrig, mener Vestfold- ekteparet. De reagerer på den menneskeliggjøring av dyr vi ser mer og mer av i samfunnet. Man kan neste få inntrykk av at mange side- stiller produksjonsdyr som f.eks. gris med hunder. For oss blir det helt feil. Vi er selvsagt svært opptatt av gode og ryddige forhold i norske grisefjøs. Det er godt for både dyr og mennesker, avslutter det driftige ekteparet fra Høyjord i Vestfold. 14 I KJØTT&EGGPRODUSENTEN I

17 SVINEPRODUKSJON FEM MILLIONER KRONER Si litt om storfesatsingen på gården og hva er fordelingene mellom de ulike produksjonene? Vi skal på sikt opp i rundt 50 mordyr av Hereford-rasen. I tillegg til framfôring av oksekalver. Foreløpig leverer vi storfe til Nortura, men på sikt ligger det an til også denne delen av produksjonen blir kanalisert til Fatfor Vestfold-ektepar BUDSJETTSPREKK Dere kom skjevt ut fra startblokken også på grunn av byggefeil og budsjettsprekk i forbindelse med byggingen av nytt grisehus. Fortell litt om det? Vi hadde to nesten identiske tilbud da vi bestemte oss for å bygge nytt grisehus. Vår målsetting var å sette opp et bygg for maksimum fem millioner kroner pluss egeninnsats. Det ville gi en akseptabel lønnsomhet i prosjektet etter fradrag av tilskudd fra Innovasjon Norge. Sluttpris på grisehuset med gjødselkum ble en kvart million høyere. Årsaken var at tomta ble dyrere enn budsjettet, forteller Myhre. I grisehuset er det binger på 2,45 X 5.3 Ekteparet Myhre med grisehuset i bakgrunnen. meter med tverrtro, våtfôring og betongrister. Troa går ut på rista og er støpt fast. Grisehuset er dessuten selvoppvarmende med varmegjenvinning fra gjødsel pluss solfangere på tak. Egeninnsatsen bestod dels i montering av innredning pluss alt elektrikerarbeid. Myhre er utdannet elektriker og slapp budsjettsprekk der. STRENG ARBEIDSFORDELING Hvordan er arbeidsfordelingen på gården? Hvem gjør hva? Jeg tar meg av stell av grisen, men Hans Ingvald har god kontroll på fôringssystem og ventilasjon. Han har dessuten ansvar for korn-delen av virksomheten, mens vi deler på storfe-arbeidet. Også våre barn, Helmine (7) og Hilmar (5) er med på gårdsarbeidet. Dette er en arbeidsdeling som passer utmerket for begge to, sier Marte som var legesekretær før hun ble bondekone på heltid.» I KJØTT&EGGPRODUSENTEN I 15

18 SVINEPRODUKSJON land Oslo. Når det gjelder andeler, er det uten tvil grisen som betyr mest. Av en total omsetning på tett opptil seks millioner, står grisen for fem millioner av denne. Men etter hvert håper vi at storfeets andel av omsetning på gården vil stige, sier Myhre. BEDRE KOMMUNIKASJON Noe dere som unge produsenter savner fra slakteriet spesielt og omverdenen generelt? Vi savner det vi velger å kalle nøytrale eksperter/rådgivere både på dyrehold og dyrevelferd. For oss som er åpne for omverdenen får det ikke store konsekvenser. Men for produsenter som har lite eller ingen kontakt med andre utenfor gården, er det uheldig at impulsene utenfra uteblir. Mange blir blinde på det de driver med. Vi tror dialogen mellom slakteri og produsenter bør bli bedre. Det er viktig, ikke minst dyrevelferd-sammenheng, med god kommunikasjon mellom de som skal rådgi på slakteriet og oss som leverer dyr til slakteriet, sier Høyjord-ekteparet. Det handler om Hampshire-gris i grisebingene hos Marte Trevland Myhre og Hans Ingvald Myhre i Vestfold. Hele Norges Grønt Maskin Din leverandør av effektiv drift Grønt Maskin AS består av tidligere Ole Chr Bye AS, Bjerknes Maskinforretning AS og Harald Bjerkes Eftf. Vi er med andre ord et nytt selskap med lang historie og rikelig med kompetanse på mange områder. Grønt Maskin AS er lokalisert med hovedkontor i Rygge med felles lager, verksted, salg og administrasjon og med avdeling i Stavern. BAUER MASTEK KTWO Endringen er gjort for å styrke kundefokus, samle kompetanse og øke effektiviteten. Grønt Maskin AS Industriveien 19, 1580 Rygge. Tlf: post@grontmaskin.no BREDAL BAUER 16 I KJØTT&EGGPRODUSENTEN I

19 RIKTIG HYGIENE NØKKELEN TIL FRISKE DYR OG GOD ØKONOMI! Det påstås at en god og effektiv rengjøring av fjøs senker smittepresset i besetningen og gir bonden god økonomi. Stemmer dette, og hva må til for at en rengjøring må være god og effektiv? Vi stiller spørsmålet til Solveig Bugge Sveri, veterinær hos VESO. Start med å implementere faste rutiner for vask og desinfeksjon i ditt fjøs. REDAKSJONELL ANNONSE Veterinær Solveig Bugge Sveri forteller om om hvorfor hygiene i i fjøs er viktig. fjøs er viktig. Å lage en renholdsplan for ditt fjøs er et godt sted å begynne. Planen bør inneholde punkter slik at en får med alle faser i en grundig rengjøring: Bløtlegging, grovvask, hovedvask, desinfeksjon, opptørking og tomtid i huset før dyrene slippes inn igjen. Husk også på sluser og uteareler, særlig i tilknytning til dyretransporter. Har en dette på plass så senker det smittepresset i besetningen betydelig og det er gunstig for både bonden og for dyrene. Mindre sykdom betyr mindre utgifter og bedre tilvekst noe som igjen gir bedre økonomi! Hun forteller videre at det er viktig å huske på renhold av større utstyr en benytter i fjøset, slik som klauvskjæringsbokser og vekter. Mange bønder deler denne typen utstyr med andre, og da må en tenke gjennom hvordan utstyret renholdes for å hindre eventuell smitte mellom besetninger. Vi undrer oss over om det ikke vil være en utfordring med rust ved desinfeksjon av utstyr i fjøset. Veterinær Sveri forteller at det ikke er noe problem. Vi har et desinfeksjonsmiddel som heter Virocid, dette er ph-nøytralt og dermed blir det ingen problematikk knyttet til rust. Virocid er et middel som er svært effektivt og grundig testet mot både virus, bakterier, gjærsopp og sporer. Men husk å vaske godt først med enten Biogel eller Kenosan. Ingen kan desinfisere møkk! Biogel og kenosan er såper som er spesialtilpasset bruk i dyrehold, og som skummer godt. Da blir det enkelt å se hvor det er lagt på såpe samt at det øker kontakttiden mellom såpen og underlaget. Gode produkter kombinert med en god renholdsplan gir friske dyr og fornøyde bønder! Trenger du rådgivning om vask og hygiene samt hjelp til utforming av vaskeplaner for din besetning? Den hjelpen får du KOSTNADSFRITT ved å kontakte en av våre veterinærer på I KJØTT&EGGPRODUSENTEN I 17

20 DYREVELFERD Dokumenter din basiskunnskap Som en del av dyrevelferdsprogrammet for svin som er innført i 2019, stiller næringa krav om at både du som bonde og røkterne dine skal ta et kurs om praktisk arbeid med dyrevelferd for gris. Etter at dere har tatt kurset, får dere et kursbevis som dokumenterer at dere har basiskunnskapen på plass. TORA SALTNES KOMMUNIKASJONSRÅDGIVER ANIMALIA Dokumentert god dyrevelferd er et begrep som brukes mer og mer i husdyrholdet. I 2019 ble dyrevelferdsprogrammet for svin utvidet til å omfatte alle besetningstyper, og det er innført flere krav til dokumentasjon som angår dyrevelferden i fjøset ditt. OBLIGATORISK E-LÆRINGSKURS I dyrevelferdsprogrammet har næringa lagt inn et krav om grunnleggende kunnskap om dyrevelferd. Derfor har Animalia, i samarbeid med Norsvin, utviklet et e-læringskurs som er obligatorisk for dyreeiere og røktere. Alle som steller gris skal ha tatt kurset innen 1. januar 2020 for å overholde kravene i dyrevelferdsprogrammet. Kurset gir en grunnleggende innføring i observasjon av dyra og grisens normale atferd, hvordan du følger opp sjuke og skadde dyr, og det viser eksempler på tiltak for å sikre god dyrevelferd i egen besetning, sier Sondre Stokke Naadland (bildet), spesialveterinær i Helsetjenesten for svin i Animalia. PÅ NORSK OG ENGELSK Kurset finnes på norsk og engelsk, men fremstillingen av læringsinnholdet med tegninger og animasjoner skal være enkelt å forstå også for røktere som verken er norsk- eller engelsktalende. Gjennomføringen av kurset og test tar én til to timer. Et e-læringskurs er lett tilgjengelig via internett, og du kan gjennomføre det når og hvor det passer deg. Derfor egner en slik type opplæring seg når det snakk om å nå flest mulig i målgruppen i hele landet innen fristen som er satt til 1. januar Ved å kreve gjennomføring av e-læringskurset i dyrevelferdsprogrammet, legges det opp til at kursdeltakerne skal kunne omsette denne basiskunnskapen til god praksis i fjøset, sier Naadland. ER KURSET GODT NOK? Noen vil mene at kurset er svært grunnleggende og vil stille spørsmål ved om dette kurset alene er god nok opplæring. Dette kurset er ment som en basisopplæring som skal ses i sammenheng med andre opplærings- og veiledningsaktiviteter i dyrevelferdsprogrammet, slik som rådgivningsbesøk fra varemottaker og veterinærgjennomgang av besetningen i tillegg til egenrevisjon og registrering i Helsegris. Krav til dokumentert kompetanse vil innføres på flere områder i landbruket. Dette kurset er en start når det gjelder dyrevelferd for gris, sier Naadland. Både Norges Bondelag, Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund og Nortura stiller seg bak innholdet i kurset. 18 I KJØTT&EGGPRODUSENTEN I

21 DYREVELFERD om dyrevelferd hos gris Ofte stilte spørsmål Hva skjer om bonden ikke gjennomfører opplæringen innen 1. januar 2020? Dersom bonden ikke følger opp kravene i dyrevelferdsprogrammet for svin og gjennomfører e-læringskurset, vil besetningen ikke få Velferdsgris-godkjenning og dermed få mindre betalt for slaktegris (0,50 kr/kg) og/eller smågris (90 kr/smågris). Hvordan skal gjennomført kurs registreres i Helsegris for å unngå trekk? Bonden vil få et spørsmål om kurset er gjennomført i besetningsrapporten til hovedbesøket i Helsegrissystemet. Hva er definisjonen på et dyrevelferdsprogram? Et dyrevelferdsprogram har som mål å løfte hele produksjonen, på tvers av regioner og bedrifter. I praksis er det er sett med krav og tiltak som er utformet som en bransjeretningslinje, hvor plikter hos den enkelte bonde, varemottaker og bransje beskrives i detalj. Varemottakerne forplikter seg til å følge opp retningslinjen i egne verdikjeder. Dyrevelferdsprogrammet for svin inkluderer krav om veterinærbesøk, loggføring av håndtering av sjuke og skadde dyr samt økonomiske sanksjoner. Det er også innført obligatoriske kompetansekrav i dyrevelferd for svineprodusenter og røktere. Alle slakteriene har forpliktet seg gjennom bransjeretningslinjen å følge opp sine besetninger og sørge for at alle avvik lukkes. Det er innført trekk på 50 øre pr. kilo slakt ved mangelfull oppfølging av programmet. I tillegg er det innført et bortfall av helsegristillegg for smågrisselgende besetninger dersom de ikke tilfredsstiller kravene i programmet. Manglende deltagelse i programmet, som at man ikke har registrert seg i Helsegris eller at frister er overskredet med mer enn 45 dager, vil føre til KSL-trekk på 20 prosent, tilsvarende ca. 5 kroner pr. kilo slakt. Hvorfor må du velge besetningstype i kurset? Ved å velge besetningstype for din produksjon får du tilpasset læringsinnhold avhengig av om du holder purker eller ikke. Hva koster kurset? Før nyttår koster det kr 500 for første bruker (dyreeier). For de neste brukerne tilknyttet samme dyreeier koster det kr 250. Etter nyttår koster det kr 800 og kr 400 for de ulike brukerne I KJØTT&EGGPRODUSENTEN I 19

22 BONDEPROFILEN Har byttet ut kraftfôret med brød og rundstykker FAUSKE Valnesfjord-bonde Kim Børge Johansen (34) går sine egne veier i forbindelse med bruk av fôr til ammekyrne på gården. Kraftfôret er nemlig helt og holdent erstattet med brød og bakervarer fra et bakeri i Bodø. PER A. SLEIPNES Dette sparer ikke bare hans gårdsdrift penger på. Den unge bonden fra Valnesfjord, som både leverer storfe og småfe til Horns Slakteri på Leknes, bidrar også til å redusere samfunnets generelle matsvinn-problem. 30 AMMEKYR Et tonn brødvarer av ymse slag fra Samvirkebakeriet i Bodø, står på ukesmenyen til går- I påvente av nytt fjøs, har Kim Børge Johansen stallet noen av sauene sine opp i spesialinnredede telt. Barnehagen i bakgrunnen følger årshjulet til gården, sier Marianne Haugane Andersen og Kim Børge Johansen sammen med sine to barn. 20 I KJØTT&EGGPRODUSENTEN I

23 BONDEPROFILEN 600 DEKAR Det var i 2012 at han, sammen med kona Marianne Haugane Andersen (38), overtok hans familiegård rett vest for Fauske. Gården som består av 600 dekar gressareal (innmark) og 300 dekar utmark, huser 30 ammekyr med full framfôring. I tillegg har ekteparet 40 vinterfôrede sauer mest for å holde utmarka i orden. Gården ble overtatt etter at søsteren til Kim Børge Johansen, som hadde odelsrett, lot sin bror kjøpe gården. For øvrig en svært gammel gård med påviselige tradisjoner langt, langt tilbake i tid. Kim Børge Johansen med avlsoksen i bakgrunnen. dens 30 ammekyr av rasene Charolaise og Angus. I tillegg til brødvarer i alle varianter, får dyrene også mineraler slik at fôret skal bli så fullverdig som mulig. Brødet hentes i sekker et par ganger i uka og bidrar til fire tonn spart kraftfôrbruk pr. måned. Dette medfører i sin tur til nær en kvart million kroner i årlig sparte fôrkostnader. Det har solid effekt på gårdsregnskapets bunnlinje, fastslår Kim Børge Johansen som for øvrig er elektriker av yrke. HELT GRATIS En typisk vinn-vinn situasjon. Jeg henter disse verdifulle bakervarene uten å betale en eneste krone. Dette er brød og rundstykker som ellers ville blitt kastet. Resultatet er tilfredse dyr og mindre kraftfôrforbruk. Vi har forresten testet ut hva dyrene helst vil ha å Fornøyde barnehagebarn mater kyrne med brød og loff. spise og de foretrekker klart brød framfor kraftfôr. Det er grunn til å presisere at vi kun benytter oss av bakervarer uten tilsatt sukker, sier Valnesfjord-bonden. Han sper på gårdsøkonomien ved å brøyte private veier for snø om vinteren og driver med bilberging i Fauske-distriktet året rundt. MODERNISERER FOR 1,2 MILLIONER Nå står det unge bondeekteparet foran en storstilt utbygging/modernisering av driftsbygningen. Vi skal bytte ut all innredning og moderniserer bygningsmassen for 1,2 millioner kroner. Det behøves virkelig etter mange år med etterslep når det gjelder oppgradering. Det har tatt både tid og penger å bygge opp denne virksomheten, men nå føler vi at tiden er moden for å ta neste skritt. En halv million kroner av utbyggingskostnadene får vi dekket via Innovasjon Norge, mens resten er egenandel og lån, sier Johansen som tar dette løftet selv om han frykter overproduksjon av storfe her i landet om noen år. TILFREDS HORN-LEVERANDØR Dere har, som den eneste storfe- og småfeprodusent i området, valgt å levere dyr til Horns Slakteri istedenfor til Nortura Bjerka. Hvorfor? Da min far driv gården leverte han kalv til samvirkeslakteriet som den gang fortsatt eksisterte i Bodø. Hans protest mot nedleggelsen i Bodø, var å bytte til Horn. Jeg har ikke funnet noen som helst grunn til å endre på denne rutinen. Den personlige servicen jeg får fra Leknes-slakteriet er svært viktig for meg og fleksibiliteten er hele tiden til stede. Daglig leder Arild Horn er ofte innom her og jeg føler vi som produsent blir sett og forstått. Det er viktig for oss som driver i et yrke som i disse dager ikke akkurat får spesielt mye oppmuntring fra storsamfunnet for øvrig. GÅRDSBARNEHAGE SOM NABO Det handler forresten ikke bare om regulær gårdsdrift på familiegården til Kim Børge og Marianne. Fra gården er det nemlig skilt ut en tomt der en gårdsbarnehage er bygd opp og driver sin virksomhet. Marianne sitter i styret i barnehagen, og de 33 barna i barnehagen er fast «inventar» på gården. Barnehagen følger årshjulet til gården og deltar når det fôres, når det lammes/kalves og når det slaktes. Poenget er å vise fram det som skjer på en gård fra A til Å. Vi har dessuten selv barn i gårdsbarnehagen og har stor glede av den, sier Marianne Haugane Andersen I KJØTT&EGGPRODUSENTEN I 21

24 LAMMESESONGEN Solid kvalitet, men færre lam slaktet OSLO Ved utgangen av oktober, passerte vi slaktede lam her i landet. Tilsvarende tall på samme tid i fjor, var lam. Dermed vil nok årets produksjon ende noe lavere enn fjorårets, som summerte seg til 1,134 millioner slakt. HØY MIDDELVEKT Men kvaliteten på lammene som er slaktet hittil i år, er det ingen ting å si på. Vektmessig ser det ut til at vi vil ende litt høyere enn i Det vil si en gjennomsnittlig vekt på mellom 18,5 og 18,6 kg. Morten Røe i Animalia fastslår at dette er et godt resultat. For i løpet av de 20 siste årene har vi kun tre ganger hatt høyere middelvekt enn 18,5 kg. LAVEST VEKTER I TRØNDELAG 2019 har vært et godt beiteår i alle landets regioner. Vestlandet har en klar økning med 0,57 kg til 19,02 kg. Østlandet og Nord- Norge har også en marginal økning til henholdsvis 19,44 og 19,12 kg. I Midt-Norge har det vært en liten nedgang til 17,98 kg. Midt-Norge har klart lavere vekter enn de andre regionene, fastslår Morten Røe. KLASSE R STØRST Middel klasse kommer til å ende på omtrent samme nivå som i 2018, ca. 7,8 i middel klasse, dvs. litt under middel R, som er 8,0, i klasse. Middel klasse er høyest i Nord-Norge og på Østlandet med 8,18 og 8,17, litt lavere på Vestlandet med 7,90 og lavest i Midt-Norge med 7,58. Klasse R er den største klassen, tett fulgt av R+. Dette er også de klassene som har hatt størst vekst de siste årene. Den Stolte Hane er markedsleder på kylling i Norge, og en av Norges ledende eggprodusenter. Vi utvikler, produserer, selger og markedsfører egg og kylling. Vi er en del av Scandi Standard, Nordens største kyllingprodusent med virksomheter i Sverige, Danmark, Norge, Finland og Irland. Våre sterkeste merkevarer er Den Stolte Hane, Vestfold Fugl, Kronfågel, Danpo, Ivars, Naapurin Maalaiskana, Chicky World og Manor Farm. Til sammen er vi ca medarbeidere og har en omsetning på nærmere åtte milliarder. Les mer på og DEN STOLTE HANE VOKSER PÅ EGG OG VI SØKER STOLTE EGGPRODUSENTER Er du eggprodusent og kan tenke deg å levere egg l oss? Konkurransedyk ge be ngelser. Ta kontakt for en uforpliktende prat: Erik Nielsen, , erik.nielsen@denstoltehane.no 22 I KJØTT&EGGPRODUSENTEN I

25 Landbruksauksjon.no AS Kolbergsveien 53, 7730 Beitstad ANNONSE Bondens eget marked for kjøp og salg. Gjør en god handel trygt og enkelt. Trenger du hjelp eller råd? Ta kontakt med en av våre auksjonsrådgivere: ØSTLANDET: Dag Jørgensen ØSTLANDET: Terje Fredheim TRØNDELAG: Ingar Olav Storholmen NORD: Dag Pedersen Er du opptatt av god service og konkurransedyktige priser? Lever i så fall dine slaktedyr til oss e k post@slakthuset.no m I KJØTT&EGGPRODUSENTEN I 23

26 NM I KJØTTPRODUKTER Dullum Slakteri med NM-tittel for festsodd Dullum Slakteri sikret seg NMtittel for sitt Festsodd fra Trøndelag i forbindelse med NM i kjøttprodukter nylig. PER A. SLEIPNES Rune Dullum var strålende fornøyd med bedriftens NM-tittel. «Et fantastisk sodd! Veldig god kraft og kjøttet er mørt med god egensmak. Bollene er flotte med god balansert smak». 100 POENG Dette var dommernes vurdering av soddproduktet som fikk 100 poeng av 100 mulige i konkurransen. Med andre ord en sterk prestasjon i en tøff konkurranse med en rekke andre norske kjøttbedrifter i klassen for ferdigmat. Rune Dullum, som selvsagt var til stede på kåringsarrangementet, var svært tilfreds med NM-tittelen. Denne er viktig for oss. Vi vet at dommerne som bedømmer kjøttproduktene i forbindelse med NM, er svært kresne og kyndige. NM-tittel og gullmedalje gjør oss både stolte og glade, sier Dullum. 3. GENERASJON Dullum Slakteri er en håndverksbedrift som tilbyr sine produkter både til forbruker og storhusholdninger. Bedriften driver i 3. generasjon innenfor kjøttfaget og har et moderne anlegg på Stjørdal. Slaktingen er overført til Slakthuset Eidsmo Dullum AS og på Stjørdal har man beholdt aktiviteter basert på soddkoking og vilthåndtering. Vi er medeier i Slakthuset og derigjennom har vi god tilgang på råstoff fra Trøndelag og det er dette fantastiske kjøttråstoffet vi foredler, sier Rune Dullum. 17 FATLAND-MEDALJER Også Norsk Kylling markerte seg i årets NM med en gullmedalje og tre bronsemedaljer i klassen for delikatessepålegg fjørfe. Ole Ringdal AS hentet hjem to medaljer, en sølv og en bronse for henholdsvis røkt pinnekjøtt og lutefiskbacon i terninger. Fatland fikk til sammen 17 medaljer i årets NM, hvorav sju av disse var av gullvalør. 24 I KJØTT&EGGPRODUSENTEN I

27 Vi Vi garanterer garanterer kvalitetskjøtt kvalitetskjøtt fra fra lokale lokale bønder bønder i Agder Agder og og setter setter dyreetikk dyreetikk i sentrum sentrum PRODUSERT I LOFOTEN! Lokale kjøttvarer i nærbutikken bygger på lokale råvarer. Å levere slakt til Horns Slakteri er «et naturlig valg» I KJØTT&EGGPRODUSENTEN I 25

28 EGGMARKEDET Begrensninger i forsyningsplikten for egg skader private eggpakkerier Landets uavhengige eggpakkerier risikerer klart svekkede konkurransevilkår i forhold til Nortura etter at forsyningsplikten for egg fra nettopp Nortura nå kan bli begrenset. Dette må være helt imot forbrukers interesser, både i forhold til innovasjon og kostnadseffektivitet, fastslår adm. direktør i DSH, Fredrik Strømmen. PER A. SLEIPNES Landbruks- og matdepartementet (LMD) sendte nylig ut et høringsnotat om en endringer i forskrift om markedsregulering. Der foreslås det begrensninger i forsyningsplikten som markedsregulator Nortura har til de uavhengige eggpakkeriene. 500 TONN Ut fra fordelingen av norsk produksjon mellom markedsaktørene i eggsektoren, foreslår departementet en årlig begrensing i kvantumet som kan kreves med grunnlag i forsyningsplikten på 500 tonn egg pr. år for uavhengige aktører. For forsyninger ut over 500 tonn, foreslår departementet at det stilles krav om leveranser fra egne leverandører. Forsyningsplikten for dette kvantum foreslås satt til inntil 30 prosent av innveid eggmengde fra egne leverandører foregående år, heter det i høringsnotatet. KLAR TAPER Men høringsnotatet blir ikke tatt godt imot i den frittstående del av eggbransjen. Den Stolte Hane (DSH), som de siste årene har utfordret samvirkets tradisjonelle «egg- og kyllingmonopol» her i landet, vil framstå som en klar taper om forslaget går gjennom. DSH har maktet å konkurrere med samvirket nettopp på grunn av den forsyningsplikten som LMD nå ønsker å begrense. LÅST TIL NORTURA Det som har muliggjort vårt initiativ opp mot kjedene, var forsyningsplikten hos markedsregulator. Nå ønsker markedsregulator å stramme inn og sikre seg mot at DSH kan gjøre lignende framstøt i fremtiden. Det kan ikke være i konkurransetilsynets interesse at en slik endring gjennomføres. Det må også være på tvers av kjedenes interesser at konkurransen begrenses ved at ingen store posisjoner kan flyttes bort fra Nortura. Med andre ord: Norturas andel på 70 prosent av markedet sikres. Vi opplever dette som det motsatte av sunn konkurranse med flere tilbydere, fastslår adm. direktør i DSH, Fredrik Strømmen. TENK BÆREKRAFT Det betyr vel at dere må etablere nye produsenter for å holde tritt i konkurransen? Ja, med en begrensing i forsyningsplikten, må DSH etablere nye egne produsenter dersom vi ønsker å konkurrere og vokse. Men er det en ansvarlig og optimal løsning for samfunnet? Neppe. Vi har allerede et stort overskudd av egg i markedet og det å øke tallet på produsenter er totalt sett en dårlig løsning ved at prispresset blir høyere. Forslaget fra LMD er med andre ord til fordel for Nortura og ikke til fordel for eggprodusentene snarere tvert imot. La oss tenke bærekraft og utnytte ressursene optimalt til beste for hele verdikjeden, oppfordrer Strømmen. DÅRLIG LØSNING LMD hevder at de foreslåtte begrensningene i kvantumet som kan kreves med grunnlag i forsyningsplikten, vil kunne legge til rette for nyetablering av eggpakkerier, samtidig som de gir vekstmuligheter for både nye og eksisterende aktører. Denne analysen «kjøpes» ikke av KLF-direktør Bjørn-Ole Juul-Hansen. Begrensningen som eventuelt innføres på forsyningsplikt for egg, er en dårlig løsning for konkurransen i markedet. Den gir Nortura mulighet alene til å kapre avtalene med alle de tre store aktørene i dagligvaremarkedet, uten at dagens eller nye konkurrenter kan svare, med mindre de og deres produsenter gir blaffen i markedsbalanse. Dette er nok et uttrykk for at departementet velger å «overse» det kommersielle aspektet i jakten på å gjennomføre ønsket landbrukspolitikk, sier Juul-Hansen. Vi har bedt om kommentarer både fra Coop og NorgesGruppen, men begge dagligvarekjedene er forsiktige med å kommentere denne saken. Bård Gultvedt i Norges- Gruppen ønsker kun å fastslå at dagens markedsreguleringsordning for egg fungerer godt og etter hensikten. Heller ikke Konkurransetilsynet ønsker å uttale seg om denne saken på dette tidspunkt. 26 I KJØTT&EGGPRODUSENTEN I

29 Røroskjøtt AS og Røros Slakteri AS har en felles merkevare: Røroskjøtt. Dette mener vi er nødvendig for å styrke hele næringskjeden, fra produsent til forbruker. RØROSKJØTT er det bærende merke på alle våre produkter. Daglig leder Kjell Ove Oftedal: Produsentkontakt Ola Utgaard: Produsentkontakt Stig Storsve: I KJØTT&EGGPRODUSENTEN I 27

30 GENETIKK Norske Hampshire-råner skal eksporteres til Sverige OSLO Svensk-finske HK Scan og norske Scan Pig innleder nå et samarbeid som legger grunnlag for eksport av Hampshireråner fra Norge til Sverige. PER A. SLEIPNES Det var med bistand fra Sverige at vi for ti år siden fikk hampshire-rasen inn i norske svinebesetninger. Nå skal altså råner tilbakeføres til svenskene. Nylig ble detaljene rundt en eksportavtale diskutert og fastsatt. 25 PROSENT Når vi nå er blitt enige om en avtale, vil 25 prosent av de hampshire-rånene vi er avhengige av i våre svenske svineproduksjon, være av norsk avstamning. Vi har i dag tre svenske gårder som leverer råner og i løpet av neste sommer faser vi ut den ene gården. Råner fra denne gården, blir da erstattet Tilfredse norske og svenske representanter for henholdsvis HK Scan og Scan Pig. med norske. Totalt har vi drøyt 200 råner pr. år stående i seminproduksjon, forteller strategisk direktør i HK Scan, Thomas Perkiö. Han understreker at dette er en typisk vinnvinn situasjon for norske ScanPig og hans selskap. HALVPARTEN HAMPSHIRE I vårt naboland står Hampshire-grisen for hele 74 prosent av all gris som produseres rundt om på svenske gårder. I Norge er tilsvarende tall langt mindre 15 prosent. Det har sammenheng med at Nortura har satset på den norske Duroc-rasen. Men legger vi til grunn de svineprodusentene som leverer til private slakterier her i landet, er Hampshireandelen på rundt 50 prosent. PRODUKTUTVIKLING Vi er svært tilfredse med at denne avtalen nå er i havn. Det bidrar til å styrke den nordiske samarbeidet på svinesiden og ikke minst så skaper det grunnlag for ytterligere produktutvikling av hampshire-rasen i Norge og Sverige. For øvrig selger vi på samme betingelser som vi gjør i Norge og sentralt i det samarbeid som nå er formalisert, vil selvsagt Bergan Gård i Akershus være. Det er fra denne gården, med Berit og Kjell Bjørneng i spissen, rånene blir levert, sier styreleder i Scan Pig, Bjørn- Ole Juul-Hansen. ØKT PREMIUM-INTERESSE Hampshire-grisen er først og fremst kjent for sitt rolige gemytt og for sin kjøttfylde/kjøttprosent. Det er en av årsakene til at man i Sverige ser en stadig større andel hampshirekjøtt i det svenske premium-markedet for svinekjøtt. For svenske svineprodusenter og slakterier, gir dette en betydelig økning i det økonomiske bidraget. 28 I KJØTT&EGGPRODUSENTEN I

31 Klar? Er du klar for Fatland? Fatland er Norges største private kjøttbedrift. Vi har drevet slakting siden 1892 og har et godt tilbud til alle produsenter. Vi er med fra bås til bord: Fra rådgivning og livdyromsetning hos produsent, via slakting og skjæring, til produksjon av gode kjøttvarer! Fatland Oslo: Fatland Ølen: Fatland Oslo: Fatland Jæren: Fatland Ølen: Fatland Jæren: FATLAND Velg Fatland du også!

32 KOMPETANSEUTVIKLING Nytt e-læringskurs for fjørfeplukkere snart klart Plukking er en av de mest stressende prosessene fjørfe utsettes for. Dårlig dyrehåndtering kan også påføre fuglene skader som vingebrudd og blødninger. For å ivareta dyrenes velferd i denne sårbare fasen, er det viktig med målrettet opplæring. TORA SALTNES KOMMUNIKASJONSRÅDGIVER ANIMALIA Et e-læringskurs om plukking og transport av fjørfe er under utarbeidelse av Animalia. Målgruppen for kurset er plukkere, fjørfesjåfører og produsenter. Fra nyttår av, blir dyrevelferdsprogrammet for verpehøner iverksatt. Ett av punktene i dyrevelferdsprogrammet er at alle verpehøneprodusenter må ha gjennomført kurs i plukking og gassavliving på gård. Dette e-læringskurset vil dekke det kravet, sier spesialveterinær Käthe Kittelsen i Animalia. VIKTIG MED SKÅNSOM HÅNDTERING Hovedformålet med kurset er å sikre dyrenes velferd under plukking og transport. Dyrevelferd sikres ved skånsom håndtering og gode rutiner. Dette vil gi mindre stress og redsel for fuglene, og det kan hindre lidelse i form av alvorlige skader. Skånsom håndtering er også viktig for produsentens økonomi. Det gir bedre kjøttkvalitet, færre transportdøde fugler og mindre nedgradering på grunn av skader. E-læringskurset har ulikt innhold for de ulike målgruppene, men også en del felles innhold. I tillegg er god dyrehåndtering og dyrevelferd viktig for bransjens omdømme. Alt vi gjør skal tåle dagens lys, også plukking som er en prosess i fjørfeproduksjonen som relativt få forbrukere tenker over, legger Kittelsen til. TILPASSET FLERE MÅLGRUPPER Kurset er laget som et e-læringskurs, noe som gir stor fleksibilitet i opplæringen siden du kan ta det hvor og når det passer deg. Siden opplæringen er enkel å få tilgang til, kan nytt personell og vikarer kurses før de starter med praktisk arbeid. Kurset inneholder flere kapitler som er satt sammen på ulike måter for målgruppene, avhengig av om man er produsent, plukker eller sjåfør, forklarer Animalias fagsjef for kurs og opplæring, Tone Sundhagen. Deltakerne vil få en lettfattelig innføring i dyrevelferd, fuglers anatomi og fysiologi, plukkeforberedelser, ulike plukkemetoder, korrekt bedøving og avliving av syke og skadde dyr, transport, smittesikkerhet, HMS og regelverk. Kurset er utviklet av Animalia i samarbeid med bransjen. Det vil være klart til bruk nå i vinter. FOTO: ANIMALIA / KÄTHE E. KITTELSEN Brystløft er en plukkemetode hvor ett eller to dyr bæres oppreist. Dette gir god kontroll på fuglens vinger og er «gullstandarden» når det gjelder plukking av fjørfe. FOTO: ANIMALIA 30 I KJØTT&EGGPRODUSENTEN I

33 PRISUTDELING Heinrich Jung vant Matprisen 2019 FOTO: FACEBOOK Heinrich Jung er nisjeprodusenten som viser at man kan drive stort, og samtidig vise respekt for alle levende veseners egenverdi! Slik begrunnet juryen sitt valg av Jung som mottaker av årets Matpris. FORBILDE Årets vinner er et positivt forbilde, og har ingen svin på, men i skogen! Vinneren bryr seg lite om trynefaktor, men er over middels interessert i tryner. Han kan i kampens hete være stor i kjeften, men budskapet er like dypt som trellene i vinnerens arbeidsnever, sier Morten Karlsen (bildet), jurymedlem og direktør Innkjøp og verving, NHO Reiseliv. FESTAFTEN Det var i midten av november at Matprisen ble delt ut i forbindelse med en stor festaften i Oslo til ære for dem som spiller en viktig rolle i å øke forbruket og produksjonen av økologisk og bærekraftig mat. Heinrich Jung stakk av med seieren i priskategorien Matprisen. Heinrich Jung vant årets Matpris. MÅ ENDRES Matprisen løfter fram og hedrer bønder, kokker og andre mennesker som bryr seg om bærekraftige måltider. Dette gjør vi fordi måten vi produserer maten vår på, og det vi spiser, kan være nøkkelen til å møte klimautfordringene i vår tid. Vår matproduksjon må endres for å minske ressursbruken, og for å ta vare på det viktige jordlivet og sikre lokale kretsløp. Matprisen samler hele næringskjeden i matbransjen med utgangspunkt i tematikk knyttet til bærekraft og økologi, sa Morten Karlsen. Driftige bønder skaper de beste råvarene. Det betaler vi godt for. Prima Jæren er stolte over å levere det ypperste norske kjøttprodusenter kan produsere. Å alltid tilby kun det beste er en edel kunst, og vi klarer det med hjelp fra våre dyktige underleverandører. Vi legger mye tid og krefter i å samarbeide med kvalitetsbevisste gårdseiere, og Norges beste kjøttprodusenter finner man på Vestlandet. Dette er et frieri til kremen av lokale bønder: Saueholdere! Storfeprodusenter! Griserøktere! Tilførselsleder Gris. Eli Ann Fardal : eli.ann@prima.as Stadig nye kunder oppdager våre fantastiske råvarer, og gleden rundt middagsbordet skal komme bonden til gode. Vi belønner kvalitet. Ikke bare med gode ord, men med klingende mynt. Prima Slakt as har vært best på totaløkonomi for bonden de siste ti årene, og slik vil det alltid være. Bli med på laget, og kontakt oss i dag: Tilførselsleder Småfe. Leif Håkon Korsbø : leif@prima.as Tilførselsleder Storfe. Magnar Sandanger : magnar@prima.as I KJØTT&EGGPRODUSENTEN I 31

34 UTLAND Driver gård for å få topp mat på hotellet sitt Han kunne kjøpt kjøttet langt billigere på markedet. Fritz Maislinger satser på sin egen kjøttproduksjon i stedet, for å gjøre hotellet sitt enda bedre. GEORG MATHISEN Det er 5000 topprestauranter i Østerrike. Men det er ikke alle som kan servere sitt eget kjøtt, sier Maislinger. Han driver familiegården i Eugendorf rett utenfor Salzburg. Her har det vært gårdsdrift sammenhengende i 800 år. Maislingerfamilien har eid gården de siste 200. ULTRAKORTREIST For fire år siden bygde vi en helt ny gård, forteller Fritz Maislinger. Da la han om produksjonen slik at han kunne bli leverandør til seg selv. Hovedinntektskilden til familien er nemlig hotelldrift. Gasthof Gastagwirt byr på 50 rom, restaurant med plass til 250 og god plass til konferanser. Om sommeren er vi fulle av turister. Schwäbisch-Hällisch landsvin går fritt ut og inn og vil gjerne være ute selv på de kaldeste dagene. Om vinteren er vi for langt unna skianleggene, så da satser vi på konferanser. Det vi ofte ser, er at folk som har vært her på konferanse, kommer tilbake med familien etterpå. Ellers har vi mange lokale gjester i restauranten, oppsummerer Maislinger. Som altså har bygd opp hele mattilbudet rundt sitt eget kjøtt. På skjerm i fyrrommet kan han følge med på alt som skjer på varme- og kjølefronten. Her viser han rundt interesserte besøkende i regi av Innovasjon Norge. Hønene bor i tilhenger en egen «hønemobil» og flyttes rundt gjennom sommeren. 32 I KJØTT&EGGPRODUSENTEN I

35 UTLAND Egenprodusert kjøtt er bra for hotelldriften. Det får opp imaget, lar oss fortelle en god historie og gjør at vi kan ta bedre betalt, sier Fritz Maislinger (til venstre), Anneliese Maislinger og Raphael Hacker. Jeg kunne kjøpt kjøtt 30 prosent billigere på markedet. Da hadde jeg fått oksekjøtt. Jeg har bare kastrater, og det er originale Pinzgauere, sier han. RASER FOR SMAK Det østerrikske Pinzgauer-feet er langt fra det største, men Fritz Maislinger holder på det på grunn av kvaliteten. Av samme grunn har han Schwäbisch-Hällisch landsvin: Det vokser ikke raskest, men han mener det smaker best. Jeg fôrer dem opp på eget gress, ikke korn eller kraftfôr. Jeg kjøper fem måneder gamle, kastrerte kalver fra en lokal partner og beholder dem til de er 26 til 28 måneder. Da veier de rundt 400 kilo, forteller han. Så leverer han til en lokal slakter og får igjen kjøttet ferdig oppdelt, pakket og merket. Noen produkter får han også foredlet hos slakteren blant annet sine egne burgere. Jeg har 50 kastrater og 30 griser. Så fôrer jeg opp 60 sauer om sommeren. Så er det hønene, da, ramser Maislinger opp. HØNEMOBIL Hønene er et kapittel for seg selv. De bor i mobilt hus. Hønsehuset er en tilhenger som flyttes rundt med jevne mellomrom gjennom sommeren. Samtidig flyttes gjerdet, slik at hønene får gå på forskjellige områder i løpet av en sommer. Hele driften er lagt opp slik at den skal være så enkel som mulig. Jeg har nok å gjøre på hotellet, sier Fritz Maislinger selv. Han snakker gjerne om god produktivitet. Gjødsel er en knapphetsfaktor i det økologiske jordbruket i Østerrike. Det blir ikke møkk nok til alle. Maislinger greier seg godt. Jeg har drevet økologisk i mer enn 30 år. Det var en vanskelig prosess til å begynne med. Alt jeg fikk høre, var at «du får ikke lov til å gjøre det slik, og du får ikke lov til å gjøre det slik». Jeg mener at økologisk er den beste driftsformen, men du må lære det, sier han. FYRER MED FLIS Gården leverer også energi til hotellet. Gastagwirt har sitt eget flisfyringsanlegg. 90 prosent av brenselet kommer fra egen skog. De siste 25 årene har vi spart store beløp på å fyre med flis i stedet for å bruke olje. Vi trengte liter olje i året, forteller Maislinger, som også har svømmebasseng og sauna å varme opp. Nå skal han utnytte energien enda bedre: I år installerer han aircondition på alle hotellrommene. Da samler vi opp varmen fra det og kjølesystemet og bruker den til å varme vannet som trengs også til klesvask og matlaging. På denne måten kan vi skru av hele varmeanlegget i mai og ikke bruke det igjen før langt utpå høsten, sier Fritz Maislinger. Gastagwirt ligger i Eugendorf rett utenfor Salzburg I KJØTT&EGGPRODUSENTEN I 33

36 LANDBRUK OG KLIMAUTFORDRINGER Klart for klimasmart landbruksrådgivning I januar er KLF-medarrangør av et seminar der det nye verktøyet for beregning av klimaavtrykk presenteres. Det er behov for mer kunnskap om klimaeffekt og tiltakskostnad for klimaoptimalisering av norsk landbruk. Prosjektet Klimasmart Landbruk er et svar på dette. En samlet næring vil med prosjektet tilrettelegge for mer klimaeffektiv norsk matproduksjon. Dette arbeidet vil først og fremst skje gjennom utvikling av bedre systemer for dokumentasjon og beregning av potensialet for redusert klimaavtrykk på hvert enkelt gårdsbruk, samt tilrettelegging for deling av kunnskap i næringen. Prosjektet eies av Landbrukets Klimaselskap SA, Norsk Landbruksrådgiving, TINE, Nortura, Felleskjøpet Agri, Gartnerhallen, TYR, GENO, Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF), Norsk Bonde- og Småbrukarlag, HOFF, Norsk Sau og Geit, Q-meieriene, Norgesfôr, Felleskjøpet Rogaland Agder og Fiskå Mølle. BETYDELIG PRESS Kjøttproduksjonen bidrar til utslipp av klimagasser. Spesielt drøvtyggere trekkes frem i klimadebatten som et stort problem, men også øvrig produksjon av kjøtt og egg er gjenstand for betydelig press når klimagassutslippene i Norge diskuteres. Staten og norsk landbruk har inngått en avtale om å redusere landbrukets utslipp av CO 2 -ekvivalenter med fem millioner tonn innen I stedet for å redusere klimagassutslippene gjennom en reduksjon i landbruksproduksjonen, har vi i norsk landbruk og matindustri jobbet sammen for å kunne dokumentere utslippene per produsert enhet. Dette arbeidet er organisert gjennom Klimasmart Landbruk. Målet er å kunne opprettholde norsk produksjon selv med økte krav til reduksjon i klimagassutslippene. KLIMAKALKULATOR Klimasmart Landbruk har nå utviklet et system for registrering og dokumentasjon tilpasset hvert enkelt gårdsbruk. Gjennom verktøyet «klimakalkulatoren» kan hvert enkelt gårdsbruk beregne sitt eget klimaavtrykk. Alle produksjoner på gårdsbruket inngår i klimastatusen som deretter gir grunnlag for effektive og målrettede tiltak for å oppnå reduserte klimagassutslipp. For at bonden skal kunne sette i verk riktige tiltak, er det nødvendig med god rådgiving. Flere varemottakere har allerede signalisert at de vil stille krav til sine produsenter om regelmessig klimagjennomgang. Norsk Landbruksrådgiving (NLR) lanserer nå rådgivertjenester og 2020 blir det første året med «klimasmart rådgiving» mot bøndene i stor målestokk. Enkelte slakterier har også signalisert at de vil bruke klimarådgiving utført av egne ansatte som en konkurransefaktor. NORGE MED STORE KUTT FNs klimapanel anslår at den globale matproduksjonen kan bli redusert med inntil to prosent hvert tiår, samtidig som behovet for mat øker med 14 prosent. Skal verdenssamfunnet ha mulighet til å øke matproduksjonen må alle tilgjengelige ressurser tas i bruk, og produksjonen må være tilpasset de naturgitte forholdene. Sam- 34 I KJØTT&EGGPRODUSENTEN I

37 LANDBRUK OG KLIMAUTFORDRINGER tidig må fremtidens matproduksjon gjøres enda mer klimaeffektiv enn i dag. Norsk jordbruk er i dag en av verdens mest klimasmarte matprodusenter. Som en av få næringer har jordbruket kuttet klimagassutslippene over flere tiår med 5,3 prosent siden Viktige suksessfaktorer har vært systematisk og langsiktig avlsarbeid, god dyrehelse, fôrutvikling samt mer treffsikker gjødsling. EN «BONUS» Dette har skjedd til tross for at det ikke har vært gjort et systematisk arbeid med klima som mål. Da avlsarbeidet startet for 80 år siden, var det effektivisering og økt matproduksjon som sto på dagsorden klimaeffektivitet ble en «bonus». Kontinuerlig forbedring, økt kunnskap og bedre teknologi vil bidra til ytterligere utslippsreduksjoner. Men for å sikre at næringen tar ut sitt fulle potensial til klimaforbedringer er det nødvendig med innsats som rettes spesifikt mot å klimaoptimalisere matproduksjonen. ET BEREGNINGSVERKTØY Det er stor variasjon fra gårdsbruk til gårdsbruk hvilke klimagrep som passer. I tillegg registreres ikke de fleste klimagrep som i dag gjøres på norske gårdsbruk. Klimasmart Landbruk har som formål å utvikle et nytt system og verktøy for å beregne klimaavtrykk og registrere klimakutt tilpasset hvert enkelt gårdsbruk, både med hensyn til produksjon og størrelse. Verktøyet skal være grunnlaget for effektiv og målrettet beslutningsstøtte for å ta gode klimavalg tilpasset det enkelte gårdsbruk. Godt etablerte systemer for data og dokumentasjon i norsk landbruk gir mulighet for å utvikle et beregningsverktøy for klimakutt som er anerkjent internasjonalt, og kan gjøre norsk landbruk til klimaspydspiss. Arbeidet med datainnsamling for å utvikle en klimakalkulator for landbruket er godt i gang. Dataflyt i Landbruket er innleid for å drive utviklingsarbeidet i samarbeid med bla. KLF. Arbeidet med å teste dataflyten for ammeku(storfekjøttproduksjon) skal være klart rundt årsskiftet 2019/20. Her NMBU og Animalia viktige bidragsytere. GODE TIPS Våren 2017 startet prosjektet jakten på 100 klimaløsninger i landbruket. En kampanje med formål å samle inn og dele kunnskap om klimaløsninger i landbruket. Jakten har engasjert både bønder, rådgivere, forskere, miljøvernere og politikere. På kan du lese flere gode tips. Det er også utarbeidet en første modul for klimautdanning av rådgivere i landbruket og det er utført flere samlinger med svært god oppslutning. Konsekvensene av klimaendringene kan bli alvorlige selv om verdens utslipp reduseres i henhold til klimaavtalen i Paris. For det norske klimaet betyr dette høyere temperatur og mer nedbør. Landbruket, både globalt og i Norge, må tilpasse seg et endret klima for å kunne opprettholde matproduksjonen. BEDRE RUSTET I rapporten Landbruk og klimaendringer konkluderer et bredt sammensatt utvalg likevel med at norsk landbruk sannsynligvis er bedre rustet enn de fleste land til å mestre dette fordi vi har god tilgang på ressurser, solid kunnskapsgrunnlag og en godt organisert forvaltning. Utvalget peker på at et endret klima kan gi nye muligheter for produksjon som bøndene vil utnytte, men endringen vil også medføre stor usikkerhet. Utvikling av både tilpasset teknologi, forskningsbasert og praktisk agronomisk kunnskap er en forutsetning for å lykkes under mer krevende forhold I KJØTT&EGGPRODUSENTEN I 35

38 LANDET RUNDT A Kraftig økning i kyllingslaktingen Slaktinga av kylling her i landet økte med 9,3 prosent i løpet av årets sju første måneder, sammenlignet med fjoråret. Allikevel ber Nortura sine kyllingprodusenter i Rogaland om å utvide produksjonen. Ifølge fagbladet Fjørfe er det slaktet nær tonn kylling hittil i år, og det er godt og vel tonn mer kylling sammenlignet med samme periode i Det var selve bunnåret for kyllingslakting her i landet. Dette til tross, ber altså Nortura slaktekylling-produsenter i Rogaland melde sin interesse for å utvide sin produksjon av slaktekylling. Det er for 2020 behov for å øke produksjonen for leveranse til Hå Kylling AS. Det er viktig at vi har tilstrekkelig produksjonskapasitet for å betjene markedsbehov og volumbehov ved slakteriene, men vi skal ikke øke årlig produksjonskapasitet mer enn nødvendig. Vi skal heller ikke drive på akkord på beleggsgrenser eller nødvendige tomtider, sier Ola-Bjørn Haugbråten, tilførselssjef fjørfe i Nortura, til Norturas medlemssider. ILLUSTRASJONSFOTO: NORTURA.NO A Mattilsynet avviste flere tonn kjøtt Mattilsynet avviste i august drøyt 11 tonn fryst lammekjøtt fra New Zealand i grensekontroll, på grunn av for høye temperaturer. Kjøttet ble importert av Unil, på vegne av NorgesGruppen, skriver Nationen. Dypfryste næringsmidler skal ha temperaturer på -18 grader eller kaldere. Målingene av kjøttpartiet viste imidlertid temperaturer mellom -9 og -16,1 grader, ifølge rapporten. Partiet var tiltenkt offshore og storhusholdning. Lammekjøttet var ferdig stykket og vakuumpakket klart til og selges videre. Denne saken er håndtert etter regelverket. Jeg har forstått at saken er lukket fra Mattilsynets side. Varene kom aldri inn i landet. Det aktuelle partiet ble lastet om i en ny container og returnert på leverandørs regning. Det har aldri vært noen risiko for at disse varene skulle bli solgt i Norge. Nå venter vi på en ny forsyning, sier kommunikasjonssjef i NorgesGruppen, Kine Søyland. ILLUSTRASJON: COLOURBOX / MANIPULERT A Kyr med melkespreng ventet på slakting Nortura lover å skjerpe seg etter at kyr ble stående med kraftig melkespreng i opptil 27 timer på fjøset til Nortura slakteri på Rudshøgda. Kravet fra Mattilsynet at det maksimalt skal gå 12 timer mellom hver melking. Tiden skal regnes fra siste melkingstidspunkt hos bonden. I år har Mattilsynet registrert gjentatte tilfeller av lakterende kyr som har blitt stående i mange lange smertefulle timer uten å bli melket. Mattilsynet har ved flere anledninger observert kyr med melkespreng der det har gått over tolv timer mellom melking. Melkespreng medfører smerter, ubehag og stress for dyra, skriver Mattilsynet i et vedtak sendt til Nortura i slutten av oktober. Mattilsynet framholder at lakterende dyr ikke rutinemessig skal oppstalles på slakteriet ut over tolv timer fra siste melking til dyret enten melkes eller avlives. Kravene innebærer naturlig nok behov for gode innmeldingsrutiner og god logistikk. Slakteriet må ha oversikt over blant annet kalvingstidspunkt allerede ved innmelding for å kunne planlegge hente- og slaktetidspunkt for det enkelte dyr. ILLUSTRASJONSFOTO: COLOURBOX A Nortura med bedre resultat i andre tertial Driftsresultatet er på 230 millioner kroner i andre tertial. Resultatet før skatt viser et overskudd på 172 millioner kroner. Lavere kostnader og et mer balansert marked bidrar positivt på resultatet, skriver Nortura på sine nettsider. Jeg er tilfreds med et bedret resultat. Vi skal fortsatt jakte forbedringer der det er mulig, men også fortsette å kjempe for høyere markedsandeler, sier konsernsjef i Nortura, Anne Marit Panengstuen. Deler av resultatveksten skyldes fjorårets engangskostnad, 96 millioner kroner, knyttet til omstilling og gavepensjon. Iverksatte tiltak ( Forbedringsprogram ) bidrar til høyere marginer gjennom lavere personalkostnader, industrielle driftsforbedringer og reduserte svinnkostnader, skriver Nortura. Driftsresultatet før avskrivninger (EBITDA) i første tertial 2019 ble 188 millioner kroner. EBITDA-marginen for tertialet endte på 2,5 prosent, 1,2 prosentpoeng høyere enn i første tertial I KJØTT&EGGPRODUSENTEN I

39 LANDET RUNDT A Nordmenn velger bort sau Salget av sau og lam falt med ti prosent i første halvår i år, viser tall fra analysebyrået Nielsen. Samtidig meldte Nortura om 600 tonn lammekjøtt på lager ved inngangen til slaktesesongen i høst, tre ganger mer enn på samme tid i fjor. Vi er blitt en forferdelig bortskjemt befolkning, mener leder i Norges Bonde- og Småbrukarlag, Kjersti Foss. Hun sier det er veldig mye en kan bruke sauekjøtt til. Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det første halvår i år ble slaktet 1720 tonn sau, en nedgang på 25,1 prosent fra i fjor. Det skyldes masseslakt i fjor, da den tørre sommeren gjorde at mange valgte å slakte dyra fordi de ikke hadde for, sier Foss. Hun påpeker at det er bøndene som får svi når nordmenn velger sauen vekk fra tallerkenen. Sauebonden får mye dårligere betalt for vår avtale med staten er at det er bonden som tar ansvaret dersom det produseres for mye. Så langt i år er det over 850 færre produsenter som har levert sau og lam til slakt, enn på same tid i fjor. Det utgjør en ned- gang på nær seks prosent. Dårlig økonomi grunnet nedgang i pris er den viktigste enkeltårsaken. ILLUSTRASJON: COLOURBOX / MANIPULERT SAUEBØNDER KJEMPEPRISAR PÅ LEVERING AV SLAKTEDYR VINTERSESONGEN 2020 SAU OG LAM Kvantumstillegg: stk stk 80 og over Tillegg heilt lass (120 dyr eller meir) Samlasting frå fleire leverandører, (1 stopp) gjev kvantumstillegg etter totalt leverte dyr. Stjernelam i kl 0+ eller betre, fettgruppe 1+ til 3+, vekt over 16 kg INNMELDING: ragnhild@oleringdal.no Tlf. Ragnhild direkte: / sentralbord: kr 20, pr. dyr kr 30, pr. dyr kr 50, pr. dyr kr 1, pr. kg kr 4, pr. kg Ringdal tillegg, lam (ikkje villsau) kr 2, pr. kg Vi har mindre fettrekk i fettgruppe 3+ (lam) Verdien av dette utgjer kr 3, pr. kg Ringdal tillegg sau 0+ eller bedre i fettgruppe 1+ til og med 3, kr. 3, pr. kilo Ringdal-tillegg ung sau i klasse 0+ eller bedre i fettgruppe 1+ til og med 3, kr 1, pr. kilo Debio tillegg (merka med debio merke) kr 1,50 pr. kg Sau og lam med elektroniske merker kr 12 pr. stykk Klipte dyr (dyra må vere nyklipte og reine) kr 25, pr. dyr STOPPAVGIFT kr 0, Tilskudd til lammeslakt klasse 0+ eller betre kr 450, pr dyr. Kjøtt- & Eggprodusenten 1/2020 sendes ut I KJØTT&EGGPRODUSENTEN I 37

40 J US PÅ TAMPEN Kort om privat vei med flere brukere MAURITZ AARSKOG ADVOKAT OG PARTNER I ØSTBY AARSKOG ADVOKATFIRMA Privat vei er vei som ikke driftes og vedlikeholdes PER A. SLEIPNES over et offentlig budsjett. Slike veier reiser mange spørsmål og er ofte et tema i saker som havner hos advokater. Det gjelder særlig når veien brukes av flere. I slike saker oppstår det blant annet spørsmål om vedlikehold, opprusting og kostnadsfordeling. ILLUSTRASJONSFOTO: COLOURBOX Plikt til vedlikehold er de fleste brukere av privat vei innforstått med, men kostnadsfordelingen gir ofte grunnlag for uenigheter. Det samme gjelder ved opprusting av veien. FORMELL STRUKTUR I tillegg er det ofte slik at brukerne av privat vei ofte ikke har tatt seg bryderiet med å etablere en formell struktur og at de involverte over tid mister oversikten over hva som eventuelt har blitt avtalt mellom brukerne av den private veien. Slike situasjoner medfører ofte uenigheter mellom brukerne av veien og behov for juridisk bistand. MINIMUMSSTANDARD Vegloven kapittel 7 har regler om privat vei: En sentral bestemmelse er 54 der det framgår at når privat vei blir brukt som felles adkomst for flere eiendommer, så plikter hver bruker å holde veien i «forsvarlig og brukande stand». Dette gir uttrykk for en minimumsstandard som skal sikre at veien er farbar, at den er trafikksikker og at den oppfyller grunnleggende krav som fastsettes av offentlige myndigheter. FORHOLDSMESSIG Den enkeltes andel av vedlikeholdskostnadene skal være forholdsmessig med den enkeltes bruk av veien. Det er vanlig å ta utgangspunkt i strekningen av veien som den enkelte bruker. Imidlertid skal det brukes et skjønn der man også ser hen til nyttebetraktninger og hva slags bruk av veien den enkelte bruker utsetter veien for. Det foreligger omfattende rettspraksis om spørsmålet der løsningene ofte kan være basert på lokale forhold og særegenheter i de konkrete sakene. I tillegg kan det være aktuelt å benytte forskjellige fordelingsnormer for ulike typer kostnader. En fordeling kan gjelde for sommervedlikehold, mens en annen fordeling kan gjelde for vintervedlikehold. FLERTALLSBESLUTNINGER En annen bestemmelse er 55 der det framgår at de som bruker privat vei som felles adkomst, dvs. som har plikter etter lovens 54, utgjør et veilag. Veilaget skal møtes en gang i året eller når det er nødvendig. Årsmøtet er det øverste vedtakskompetente organet i veilaget og treffer avgjørelser ved flertallsbeslutninger. Utgangspunktet er at hver deltaker i veilaget har en stemme, men dersom noen i veilaget blir tillagt større plikter enn andre skal deres stemmerett økes tilsvarende. I slike veilag kan det være aktuelt å treffe vedtak om å ta opp lån, forsøke å etablere bom og eventuelt kreve inn bompenger mm. LOKAL JORDSKIFTERETT Dersom den enkelte bruker av veien ikke oppfyller sine forpliktelser kan det også være aktuelt å treffe vedtak om at arbeid skal utføres for brukerens regning. Det kan derfor oppstå tvister innad i veilaget. I tillegg kan det oppstå tvister utad, for eksempel med naboer som blir berørt av veien. Mange slike tvister kan løses med veiledning og bruk av advokat som gir råd og bistår i forhandlinger. Tvister som ikke lar seg løse slik behandles deretter mest naturlig av lokal jordskifterett. Veilaget kan velge et styre som skal stå for den daglige driften. Det kan være særlig aktuelt dersom det er mange brukere av veien og det er behov for en del oppfølgning. Veilaget kan også etablere vedtekter. 38 I KJØTT&EGGPRODUSENTEN I

41 TRANSPORT AV DYR Kompetanseløft for dyrebilsjåfører OSLO Nå skal kompetansen til dyrebilsjåfører og andre som håndterer levende dyr, bli enda bedre. Et landsomfattende kursopplegg skal sørge for det. Styret i KLF har satt dyrevelferd høyt på dagsordenen og har bl.a. jobbet for kursing og oppdatering av alle dyrebilsjåfører og ansatte som jobber med og håndterer levende dyr i verdikjeden fra gård til slakteri. Resultatet har blitt et kursopplegg der Animalia og KLF samarbeider tett. HELE SØR-NORGE Foreløpig har det vært arrangert kurs for KLF-slakterier på Østlandet og i Trøndelag og senere i høst står Jæren for tur. Etter oppfordring vil det i tillegg bli arrangert kurs for dyrebilsjåfører også på Sunnmøre tidlig på nyåret. Det vil derfor være gode muligheter for å få alle aktuelle ansatte involvert i dette kursopplegget, forteller Svein Erik Eide, kommunikasjonssjef i KLF. Han har jobbet med de fleste mediesaker på dyrevelferdsområdet de siste årene. ERFARINGSUTVEKSLING Dette kursopplegget er en oppfriskning rundt lover og regler knyttet til dyrevelferd. Det har dessuten fokus på storsamfunnets forventninger og medienes håndtering av saker knyttet til dyrevelferd og husdyrproduksjon. Og det er selvsagt lagt opp til diskusjon og erfaringsutveksling når dyrebilssjåfører kommer sammen, sier Eide. STOR OVERSKRIFTER Han peker på utviklingen vi ser i utlandet på dyrevelferdsområdet og hvordan denne preger mediebildet når f.eks. små grupper eller organisasjoner trenger seg inn på et slakteri eller blokkerer en dyretransport. Det gir store overskrifter, selv om det egentlig er få mennesker som står bak. Det er flere likhetstrekk mellom det vi ser i utlandet og det vi kan forvente her til lands i tiden som kommer, oppsummerer KLFs kommunikasjonssjef. UTFORDRENDE ROLLE På kurset nylig, var Animalia representert ved Ola Nafstad og han pekte på hvordan klima og miljø, kjøtt og helse og spesielt dyrevelferd preget mediebildet. Han understreket viktigheten av at vi klarer å sikre god dyrevelferd helt fra bonden og til slakteri. Nafstad var veldig bevisst på den utfordrende rolle dyrebilsjåførene har, ettersom de både skal vurdere dyrs egenhet til transport og samtidig være gode ambassadører for sitt slakteri og yte god kundepleie overfor produsenten. GOD DIALOG Spesialveterinær i KLF, Karl Kristian Kongsted, er full av lovord om dette kursopplegget. Han var også foredragsholder på det nylig avviklede kurset. Det fine med dette tiltaket er at ansatte, som både er tett på dyrene og i nær kontakt med produsentene når de henter dyr, får et økt sin kompetanse. Da har vi et godt grunnlag for en god dialog og kan på den måten overføre gode holdninger til produsentene, fastslår Kongsted. TRANSPORTEGNETHET Inge Midtveit fra Animalia satte søkelyset på transport og transportegnethet og la opp til mulige registreringsmuligheter for dyrebilssjåfører på punkter i forbindelse med avhenting av dyr som kanskje kan brukes til enda bedre dokumentasjon på god pålessing og transport. Ida Mathiesen, sjefveterinær i KLF, viste til nye regler og dialog med Mattilsynet. Deltakerne på kurset som ble avviklet på Gardermoen I KJØTT&EGGPRODUSENTEN I 39

42 KRYSSORD Hjellen Tiltok Kartsamlingen Hull Nobelprisvinner Kalkulator Livslære Melkeprodukt Stakkarslig Kunstgjødselfrie Tegn Sykdom Nivå Moret seg Sunt og kraftig Ø Rekke Drivkraft Storsinn Farsott Gress Stresse Drysse Asiat Vasse Kan Kroppsdel Beskyttede M.-navn Våpen Nøyaktig Risiko for hønene Ulk Jordgudinne Mål Tilårskomne Verdensdel Kv.-navn Formeringen Leide Innrømte Felle Lager Avholdsorg. Lette Fortær Røre Tann Frost Art Snakkesalig Østerriksk by Tall Fremk.- middel Respekt Fase Greker Kjøttrett Kraft Viste Tall Ideologi Drikk Man Materialet Laptop Urørlig 24 timer Korrekt Durløs Reinmat Hest Elte Skulder Hulmål Gå ned Kjøttmeis Matrett Anfallstilknyttet Type Gudinne TVselskap Pedal Kvinnenavn Metall Grind Plaggdel Åndelig Direktorat Bibelnavn Løsningsordet i kryssordet i nr. 3 var «Løsdrift» og den heldige vinneren ble Sigrid Olsen, Hamar. Vinneren får 10 flax-lodd i posten. Send løsningsordet på e-post til pas@kjottbransjen.no og bli med på trekningen av lodd. Bokstavene i de grå feltene danner løsningsordet. 40 I KJØTT&EGGPRODUSENTEN I

43 Hvis : gode betingelser : god service : rask tilbakemelding : rask levering : fleksibilitet : rådgivning er viktig for deg prøv en leveranse til oss, og vi skal gjøre det vi kan for at du skal bli fornøyd! 07 MEDIA Dal E-post: furuseth@furuseth.no Tlf:

44 Returadresse: Kjøtt- og eggprodusenten Postboks Bekkestua Fjøssystemer har den beste innredningen for storfe! I samarbeid med verdens ledende produsent av innredning til storfe, har vi utviklet smarte løsninger som er både effektive og sikre. Kontakt en av våre rådgivere! Fjøssystemers port Fjøssystemers fangfront Øst 2634 Fåvang Tlf ost@fjossystemer.no Sør 3178 Våle Tlf sor@fjossystemer.no Vest 4365 Nærbø Tlf vest@fjossystemer.no Nordvest 6770 Nordfjordeid Tlf nordvest@fjossystemer.no Midt 7473 Trondheim Tlf midt@fjossystemer.no Bygg 2634 Fåvang Tlf bygg@fjossystemer.no