Tannhelsetjenesten - Rapport 2.tertial 2010

Transkript

1 29/10 Arkivsak Arkivnr. Saksbehandler Bengt Berger Saksgang Møtedato Sak nr. Fylkesutvalget /10 Fylkestinget /10 Tannhelsetjenesten - Rapport 2.tertial 2010 Fylkesrådmannens innstilling Tannhelsetjenestens tertialrapport tas til orientering Tønsberg Egil Johansen Fylkesrådmann Bengt Berger Fylkestannlege Vedlegg:

2 Innledning Fylkestinget vedtok i sak 42/10 at foretaksorganiseringen av Tannhelsetjenesten skulle avvikles fra 1.september 2010, og at tjenesten skal organiseres som en avdeling i VFKs sentraladministrasjon. Den foreliggende tertialrapporten viser foreløpige regnskapstall pr 31.august Dette utgjør avslutningen av den perioden tannhelsetjenesten har vært organisert som foretak i Fylkestannlegen har i rapporteringen lagt til grunn at rammene for 2010 videreføres på samme nivå som i vedtatt budsjett og økonomiplan. Prognosene i denne rapporten er på det samlede resultatet for tannhelsetjenesten for hele Saksutredning Tannhelsetjenestens overordnede mål og utfordringer Tannhelsetjenestens visjon er at Alle innbyggere i Vestfold skal beholde et funksjonsdyktig tannsett hele livet. Hovedutfordringene er: å ivareta ønsket tannhelseutvikling å gi alle prioriterte pasienter et behandlingstilbud med god nok kvalitet, til fastsatt tid å gjennomføre tiltak som stabiliserer bemanningen, gjennom et redusert sykefravær og god rekruttering til ledige stillinger. at mange ikke møter til timeavtale å ha en effektiv drift av et tilstrekkelig antall tannklinikker å skape en lærende bedriftskultur og sørge for kunnskaps- og kompetanseoppbygging Følgende mål for god tannhelse satt ut fra erfaringstall gjennom de siste årene: Andelen av 5-åringer uten tannråte skal være minst 80 % Andel av 12-åringer med 5 eller flere tenner med tannråteerfaring skal være under 7 %. Andelen av 18-åringer med mer enn 9 tenner med tannråteerfaring skal være under 10 %. Tannhelsetjenestens struktur er basert på laveste effektive omsorgsnivå og individuelt tilpassede innkallingsintervaller. 1.1 Sammendrag/ hovedtrekk: Produksjonen målt i antall undersøkte og behandlede pasienter har økt med nær pasienter sammenlignet med tilsvarende tertial i Men samtidig har etterslepet økt med pasienter sammenlignet med tilsvarende periode i Økningen i etterslepet er vanskelig å forklare ut fra den relativt gode produksjonen, men kan dels tilskrives at antallet pasienter som har rett til behandling øker. For å fjerne etterslepet er det nødvendig å behandle flere enn de 66 % av pasientene som ligger som en målsetting med utgangspunkt i en normalsituasjon uten etterslep. Tannhelsetjenestens rammer er i dag dimensjonert for å dekke kun 66 % av målgruppen. På kort sikt er det dermed ikke mulig å nå målsettingen om 0 pasienter i etterslep. 2

3 Sykefraværet var på 8,7 % mot 9 % i tilsvarende periode i Til sammenligning var sykefraværet for 2.tertial 2008 på 7,5 %. På landsbasis var sykefraværet i 1.tertial 2010 for helse- og sosialsektoren på 9 %. Sektorens økonomiske resultat styres mot et årsresultat i balanse. Klinikkenes budsjetter for forbruksvarer er pt svært stramme. Det er fortsatt en vanskelig bemanningssituasjon. En stor turnover og stramt marked for rekruttering, særlig mht tannleger, er kostnadsdrivende. Tapt tid som følge av at pasienter Ikke møter er fortsatt et problem. Hittil i år utgjør antall tapte timer timer. Det er ca 300 færre ubenyttede timer enn i samme periode i Hittil i år er det sendt inn 55 bekymringsmeldinger for Ikke møtt til barnevernstjenesten i de ulike kommunene i Vestfold. Videre er det sendt inn 19 bekymringsmeldinger til Barneverstjenesten grunnet mistanke om omsorgssvikt. Barnevernstjenestene gir positive tilbakemeldinger på tannhelsetjenestens engasjement. Samarbeid med helsestasjonene i alle kommunene i Vestfold har så langt i år resultert i 122 henvisninger for nødvendig tannhelsehjelp før ordinær innkalling i tre års alder. Tverrfaglig samarbeid med utgangspunkt i inngåtte samarbeidsavtaler er med på å sikre fokus på nødvendige tiltak for de som trenger det mest. 1.2 Økonomi Ved avviklingen av tannhelseforetaket pr legges det fram et foreløpig regnskap for foretaket: Regnskap Budsjett hele 2010 Forbruk i % av budsjett Forventet forbruk i % av budsjett Prognose 2010 Prognose avvik Tall i 1000 kr Tannhelsetjenesten Lønn og sosiale utg ,5 % 60 % 100 % 0 % Forbruksmateriell og leiekostnader % 74 % 105 % 5 % Vedlikehold, service, mv % 58 % 110 % 10 % Kjøp av tjenester % 50 % 90 % - 10 % Overføringer, moms mv ,5 % 66 % 100 % 0 % Finansutgifter % 50 % 100 % 0 % Pasientinntekter % 66 % 102 % 2 % Refusjoner, sykepenger ,5 % 66 % 105 % 5 % Tilskudd FRA vfk, og andre overføringsinntekter % 66 % 100 % 0 % Finansinntekter % 66 % 100 % 0 % Sum % 66 % 100 % 0 % Den økonomiske oversikten pr 2.tertial 2010 gis med utgangspunkt i et foreløpig regnskap for tannhelseforetaket. Av regnskapstekniske grunner er det ikke mulig å legge fram et endelig regnskap før senere i Pr viser den økonomiske oversikten at sektoren styrer mot et resultat i balanse ved årsslutt. Resultatet ved avslutningen av foretaket viser et regnskapsmessig mindreforbruk på 6,35 mill kr. Dette skyldes hovedsakelig at det fylkeskommunale tilskuddet er gitt noe i forkant av utgiftsgenereringen i foretaket, for at foretaket skulle ha likvide midler. Mens driftstilskuddet til tannhelseforetaket er gitt 3

4 med utgangspunkt i en periodisering over 12 måneder, er sektorens lønnskostnader periodisert over 11 måneder. Tjenesten har god økonomistyring, men sliter med svært stramme rammer. Hoveddelen av tannhelsetjenestens kostnader er knyttet til lønn. Begynnerlønn ved rekruttering av nyutdannede tannleger følger lønnsutviklingen på landsbasis, men det er lite handlingsrom for stabiliseringstiltak med den nåværende lønnsbudsjettrammen. Noen slutter etter kort tid, fordi de økonomiske betingelsene er bedre andre steder. En føre var policy mht nyansettelser kan bety en større lønnskostnad enn budsjettert for. Ordninger som er innført i andre fylker er etableringstilskudd, stabiliseringstillegg og lignende. Også blant tannhelsesekretærene merkes nå et generasjonsskifte. Det er bl a vanskelig å skaffe korttids vikarer ved sykefravær i denne yrkesgruppen. Tannhelsetjenestens utgifter til implantatbehandlinger vil komme til å øke for det frie klientellet, og for 19- og 20-åringer. Vi ser nå at forventninger til kostbar behandling kommer til uttrykk i økende grad, også fra pasienter i hjemmesykepleie, blant uføre og blant rusmisbrukere. Trygden yter ikke støtte til finansiering av denne typen behandlinger for det frie klientellet, slik at hele kostnaden må dekkes av tannhelsetjenesten rammer. Innsatsstyrt finansiering av narkosetjenester til tannbehandling er fjernet ved omlegging av kodeverket for tannbehandling som utføres på sykehus. SiV HF har fått redusert sine inntekter for denne tjenesten fra ca. kr til kr. 0 pr. år. SiV HF krever at merkostnadene må betales av tannhelsetjenesten for at tilbudet om to dager med tannbehandling i narkose skal kunne opprettes ved SiV Larvik. For 2010 vil omleggingen gi om lag kr i merkostnader for oss, med en virkning på noe over 0,5 mill. kr. på årsbasis f.o.m Problemstillingen er tatt opp med Helsedirektoratet som administrerer ordningen med innsatsstyrt finansiering. Nye tannklinikker gjennom de siste par årene medfører økte husleiekostnader. 1.3 Investeringer pr. 2. Tertial Tannhelse investeringer (tall i 1000 kr.) Foreløpig regnskap 2010 Budsjett 2010 Til disposisjon 3075 Tannklinikk Sande, innredning Tannklinikk Nøtterøy, innredning Tannklinikk Tønsberg, innredning Eksisterende klinikker, innredning Digitalisering ELIN-T, oppkobling mot Norsk Helsenett Investeringer Utstyr og innredning Sum investeringer Investeringskostnader hittil i år er i hovedsak knyttet til byggingen av den nye tannklinikken i Sande. Det er investert langt mindre enn planlagt ihht de opprinnelige investeringsplanene som styret i TiV FKF vedtok i sak 24/09. Fylkestinget har i sak 09/10 fattet vedtak om at saker om endring av klinikkstruktur forelegges fylkestinget for avgjørelse. Fylkesrådmannen vil fremme sak om ny klinikkstruktur for behandling i Fylkestingets desembermøte. Planer om ytterligere investeringer i nye klinikker er stilt i bero inntil denne saken er behandlet. 4

5 1.4 Aktivitetstall pr. 2. Tertial Dekningsgrad antall undersøkte og behandlede pasienter: Pasientgruppe A2. Barn/ungdom (3-18 år) B. Psykisk utvikl. hemmede C1. Eldre i institusjon C2. Eldre med hjemmesykepleie D. Ungdom år E. Fengsels pasienter F. Voksne betalende Resultat 2. tertial Resultat 2.tert Resultat 2. tertial * Totalt Tegnforklaring: * Tallene er summert for gr. C1 og C2. Mål 2010 Nær flere pasienter enn i tilsvarende periode i 2009 er undersøkt og behandlet. Det hefter usikkerhet til tallene ved at det hittil i år samtidig er registrert en økning i antall pasienter som ikke får innkalling til fastsatt tid. En del av forklaringen på dette er at tjenesten får en økende pasientmengde. Videre kan noe forklares ved at en stor del av pasientene settes opp til innkalling oftere enn det normerte innkallingsintervallet på 20 måneder. Pasientenes innkallingsintervaller bestemmes ut fra individuell vurdering av risiko for sykdomsutvikling. Det kan også stilles spørsmål om rutiner for registreringen av behandlete pasienter følges som forutsatt. Videre hefter det usikkerhet til statistikkmodulen i det elektroniske pasientjournalsystemet. Tjenesten må gå ytterligere inn i denne problemstillingen for å avdekke hva sprik i opplysningene på de ulike måleparametrene betyr. Størst økning i antall som undersøkes og behandles ser vi i gruppen barn og unge. Vi ser også en betydelig økning i antall undersøkte og ferdigbehandlede pasienter i gruppen av ungdom mellom 19 og 20 år. Antall betalende voksne pasienter har også økt noe. Inntjeningen fra behandling av voksne pasienter tilfører tannhelsetjenesten friske midler. Det viktigste ved denne aktiviteten vil likevel være at den faglige allsidigheten i tjenesten styrkes. Dette er av stor betydning i rekrutteringssammenheng. Tilbudet til rusmisbrukere under rehabilitering og i kommunal omsorg er godt etablert. Samarbeidet med privatpraksis krever imidlertid en stram prioritering av behandlingsplaner, både ut fra hva slags og hvor omfattende behandling som det er realistisk å regne med å få gjennomført, og for å ha kontroll med kostnadene forbundet med dette tilbudet. Tannhelsetjenestens samarbeid med kommuneledelse, kommunal helsetjeneste, pleie- og omsorgstjeneste, institusjoner, oppvekstsektor og andre kommunale instanser er søkt bedret, bl.a. gjennom møter og samarbeidskontrakter. Brukerundersøkelser blant våre samarbeidspartnere følges opp med tiltak der hvor dette samarbeidet ennå ikke fungerer som ønsket. 5

6 Tannhelsetjenesten er avhengig av bedre utdanningskapasitet for tannpleiere for å opprettholde den strukturen som gir mest effektiv oppgavefordeling mellom yrkesgruppene i tjenesten. Dette har også betydning for sektorens muligheter til fortsatt satsing på forebyggende innsats. Begrenset mulighet for rekruttering av tannpleiere kan på sikt gi som utslag at man isteden må velge en mer kostnadskrevende drift, med økt tannlegekapasitet. Sykefraværet følges kontinuerlig opp av tannhelsetjenestens ledelse, og det satses på aktive friskvernstiltak for å forebygge sykefravær. Fortsatt gjennomføres Bøy og tøy i ca 5 min daglig på flere av klinikkene. 6

7 TANNHELSE UTFORDRINGER OG RESULTATMÅL Utfordring Resultatmål Resultat 2.tertial Å ha en tilstrekkelig stabil bemanning til å gi et behandlingstilbud med god nok kvalitet Å ivareta ønsket tannhelseutvikling For mange pasienter uteblir fra timeavtale eller benytter seg ikke av tjenestens tilbud % av alle barn og unge som har rett til tannbehandling etter tannhelselovens bestemmelser skal være undersøkt og behandlet i løpet av kalenderåret. 2. Tannhelsetjenesten skal gi tilbud om undersøkelse og behandling til 40 % av alle eldre og langtidssyke som mottar hjemmesykepleie minst en gang pr. uke 3. Ingen pasienter som har rett til tannbehandling skal måtte vente på innkalling til tannhelsekontroll i mer enn 2 måneder etter fastsatt tid. 4. Tannhelsesektorens ansatte skal være tilfreds med VFK som arbeidsplass. Minst 77 % av tannhelsetjenestens ansatte skal være generelt tilfredse med VFK som arbeidsplass. 5. En vedtatt bonusordning skal gi personalet en fastsatt bonusutbetaling for å oppnå klinikkens produksjonsmål 6. Andelen av 5-åringer uten tannråte skal være minst 80 %. 7. Andel av tolvåringer med 5 eller flere tenner med tannråteerfaring skal være under 7 %. 8. Andelen av 18-åringer med mer enn 9 tenner med tannråteerfaring skal være under 10 %. 9. Tannhelseundervisning skal gjennomføres i alle kurs i videregående skoler med helse- og sosialfag 10. Alle sykehjem skal få undervisning i bruk av nødvendige hjelpemidler som støtter personalets utførelse av nødvendig daglig tann- og munnstell for beboerne. 11. Det skal inngås samarbeidsavtaler med alle kommunene i Vestfold for å sikre tannhelsetjenestens deltakelse i folkehelsetiltak innen helsestasjoner, skoler, barnevern og pleieog omsorgssektoren i hver kommune 12. Antall ubenyttede timer hos tannpleier og tannlege skal reduseres med 25 % sammenlignet med 2008-tall. 13. Flere enn 97,5 % av alle barn og unge som får innkalling, skal møte til undersøkelse hos tannpleier eller tannlege 72 % av års - målsettingen på 66 % er nådd 762 pasienter, % -angivelse etter at års - resultat foreligger pasienter Ikke målt hittil i år Måles ved års - slutt 81 % 5,7 % 11,1 % 60 % Måles ved årsslutt 14 av 14 kommuner timer, 6 % reduksjon 99,3 % 7

8 Kommentarer til utfordringer og resultatmål: % av alle barn og unge som har rett til tannbehandling etter tannhelselovens bestemmelser skal være undersøkt og behandlet i løpet av kalenderåret Barn/ungdom med god tannhelse kan gå inntil 20 mnd mellom hver innkalling, og det er beregnet at ca % er risikoutsatt for å utvikle alvorligere tannsykdom. For at tjenesten skal være faglig forsvarlig, må dermed 66 % av alle barn og unge bli undersøkt / behandlet hvert år. Resultatet frem til viser at tjenesten er i rute mht å nå målsettingen ved årets slutt. 2. Tannhelsetjenesten skal gi tilbud om undersøkelse og behandling til 40 % av alle eldre og langtidssyke som mottar hjemmesykepleie minst en gang pr. uke 762 pasienter i denne gruppen er undersøkt og behandlet hittil i Det er noe lavere enn ved tilsvarende rapportering i fjor, men på linje med resultatet for tilsvarende tertial i Dekningsgraden finnes først ved KOSTRA -rapportering etter årets slutt. 3. Ingen pasienter som har rett til tannbehandling skal måtte vente på innkalling til tannhelsekontroll i mer enn 2 måneder etter fastsatt tid. Pr var det pasienter som ikke er innkalt til rett tid. Dette er en økning på 2015 pasienter i forhold til 2.tertial Tilsvarende tall for etterslepet i 1.tertial 2010 var Fortsatt sliter noen klinikker med et betydelig etterslep. Årsaken til dette kan være en mer ustabil bemanning og høyt sykefravær. Det økende etterslepet kan også ha sin forklaring i at pasienter settes på et kortere innkallingsintervall enn det som er standard. 4. Tannhelsesektorens ansatte skal være tilfreds med VFK som arbeidsplass. Minst 77 % av tannhelsetjenestens ansatte skal være generelt tilfredse med VFK som arbeidsplass. Målinger gjennomføres ved deltakelse i VFKs medarbeidertilfredshetsundersøkelse. Det er ikke gjennomført slike undersøkelser hittil i år. Forrige Medarbeidertilfredshetsundersøkelsene viste et resultat på 75 % for tannhelsetjenesten. Medarbeiderundersøkelser kan skape forventninger om endringer i arbeidssituasjonene, og kan gi bedre score ved neste gangs undersøkelse dersom de blir oppfylt, og tilsvarende dårligere score dersom forventninger ikke blir innfridd. 5. En vedtatt bonusordning skal gi personalet en fastsatt bonusutbetaling for å oppnå klinikkens produksjonsmål Måles ved slutten av året. 6. Andelen 5-åringer uten tannråteerfaring skal være minst 80 %. Tallmaterialet i 2.tertial angir et foreløpig resultat på 81 %. Dette er en bedring på 4,1 % sammenlignet med tilsvarende tertial i Den positive tendensen for dette indikatorårskullet, slik som vi har sett de senere årene, fortsetter. 7. Andel av 12-åringer med 5 eller flere tenner med tannråteerfaring skal være under 7 %. For å øke fokus på tiltak for de med dårligst tannhelse er målet for tannhelse hos 12-åringer definert annerledes enn tidligere år. Andelen av 12- åringer med 5 eller flere tenner med tannråteerfaring ligger nå på 5,7 %. Målsettingen ser dermed ut til å nåes. Tilsvarende tall i 2.tertial i 2009 var 7 %. Tannhelsetjenesten styrker for tiden den forebyggende innsatsen for ungdom, med spesielle tiltak i første hånd for 8.klassinger. 8

9 8. Andelen av 18-åringer med mer enn 9 tenner med tannråteerfaring skal være under 10 %. Også for 18-åringer er målet definert annerledes enn tidligere. Dette for å øke fokus på tiltak for de med dårligst tannhelse. Resultatet hittil i år viser at andelen av 18- åringer med 9 eller flere tenner med tannråteerfaring ligger på 11,1 %. Det vil gå enda et par - tre år før vi kan forvente å se om resultatet følger den bedringen som vi har sett blant yngre barn tidligere på 2000-tallet. 9. Tannhelseundervisning skal gjennomføres i alle kurs i videregående skoler med helse- og sosialfag Tannhelsetjenesten har sammen med utdanningspersonell utarbeidet opplæringsprogram for elever i videregående skoler med helse- og sosialfag på programmet. Programmet er avhengig av skolenes og lærernes samarbeid. I 2.tertial 2010 gjennomfører videregående skoler i Vestfold totalt 20 kurs i helseog sosialfag, hvorav tannhelsetjenesten har undervist på 12 av disse. Målet er fortsatt å nå alle kurs. 10. Alle sykehjem skal få undervisning i bruk av nødvendige hjelpemidler som støtter personalets utførelse av nødvendig daglig tann- og munnstell for beboerne. Måles ikke før ved årets slutt. 11. Det skal inngås samarbeidsavtaler med alle kommunene i Vestfold for å sikre tannhelsetjenestens deltakelse i folkehelsetiltak innen helsestasjoner, skoler, barnevern og pleieog omsorgssektoren i hver kommune Ved KOSTRA-rapportering er en av kvalitetsindikatorene om det er inngått samarbeidsavtaler mellom tannhelsetjenesten og ulike virksomheter i kommunene. Det er et utstrakt samarbeid med store deler av oppvekst- og pleie- og omsorgssektoren i hele fylket. Det er inngått samarbeidsavtaler på overordnet nivå med alle kommunene i fylket, og i tillegg er det inngått 41 av 124 mulige samarbeidsavtaler på ulike nivåer i ulike sektorer i kommune-vestfold. Definisjon av hvilke avtaler som skal inngå i rapportering av kvalitetsindikatorer til KOSTRA avgjøres av sentrale helsemyndigheter. 12. Antall ubenyttede timer hos tannpleier og tannlege skal reduseres med 25 % sammenlignet med 2008-tall. Antall ubenyttede timer pga ikke møtt til time var Tilsvarende tall for 2.tertial i 2008 som er sammenligningsgrunnlaget, var timer. Differansen utgjør en reduksjon i antall ubenyttede timer på 6 %. 13. Flere enn 97,5 % av alle barn og unge (3-18 år) som får innkalling, skal møte til undersøkelse hos tannpleier eller tannlege. Totalt var det 150 pasienter som ikke møtte til undersøkelse. Dette er et lavt tall sammenholdt med det store antallet ubenyttede timer. Delvis skyldes dette forholdet at tannhelsetjenesten gjør en stor innsats for å komme i kontakt med alle som har rett til behandling, men dels betyr det at mange bare sporadisk følger opp avalene. Barn og unge fra 3 18 år står for hele 77 % av det totale antall ikke møtt til time. En del av tiden som oppstår ved Ikke møtt utnyttes til administrative rutiner som det ellers måtte settes av tid til. Fylkestannlegens bemerkninger Tannhelsetjenesten har lenge hatt en for lav produksjon av undersøkte og behandlete pasienter til at kvaliteten på tjenesten skal kunne betegnes som tilfredsstillende. 9

10 Med unntak av 2008 har resultatene ligget under målsettingen om 66 % behandlete pasienter pr kalenderår. En tilsynelatende oppgang i produksjon målt i forholdet til samme periode i fjor gir et forvirrende bilde når vi samtidig ser at antallet som ikke innkalles til avtalt tid, øker. For enkelte pasienter vil det bety en uheldig utvikling av tann- og munnsykdommer dersom de må gå for lenge mellom hver tannhelsekontroll. Rekruttering til ledige stillinger i alle yrkesgrupper i sektoren er svært arbeidskrevende. Ved mange klinikker oppleves ustabile arbeidsforhold, med stor turnover, utskifting av personell og det er nødvendig med en rekke tiltak for å sette nye arbeidstakere inn i tjenestens rutiner. Fylkestannlegen har tidligere varslet at denne situasjonen vil vare ved i en rekke år fremover til vi er igjennom et generasjonsskifte. I denne tiden må det settes ekstra fokus på å gi ansatte gode arbeidsvilkår som på sikt kan gi en stabil tjeneste. Rekruttering til ledige stillinger i en utsatt konkurransesituasjon medfører press på lønningene. For tannlegene synes det innenfor nåværende rammer fortsatt vanskelig å skape konkurransedyktige lønnsvilkår. Tiltak hos oss overgås fortsatt av nye tiltak i offentlig tannhelsetjeneste andre steder. Tjenesten sliter med en presset økonomi. Endringer i rammene som følge av forhold som tjenesten selv ikke er herre over er også medvirkende til å presse økonomien. Blant annet vil endringer i trygdens delfinansiering av enkelte behandlingsformer for prioritert klientell gi økte utgifter for tjenesten. Dette gjelder bl a ved avanserte behandlingsformer som implantater og protetiske løsninger. Omlegging av oppgjørsordningen for narkosetjenester er en annen faktor som tjenesten ikke har hatt muligheter til å påvirke. Økte leiekostnader ved å drive større klinikker som følge av et økende antall pasienter er et annen kostnadsdrivende forhold. Prisøkningen på alt forbruksmateriell som importereser også medvikende til en presset økonomi. Fremtidig tannhelsetjeneste vil stå overfor forventninger om at det skal initieres forsknings- og utviklingsarbeid i sektoren i større grad enn tidligere. I den sammenhengen forventes det fra sentrale helsemyndigheters side at det regionale forskningsfondet også skal komme tannhelsetjenesten til nytte. Det er lite handlingsrom både for dette og for stipendordninger for spesialistutdanning i vår tjeneste. Det er også her forventninger om økt aktivitet etter at VFK er gått inn som medeier i Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør i vår region. Tannhelsetjenesten i Vestfold fortsetter sin satsing som en aktiv deltaker i det lokale folkehelsearbeidet. I en presset økonomisk situasjon bør man ha et spesielt fokus på å unngå at dette arbeidet blir en salderingspost. Folkehelsearbeidet er i god gjenge og det må fortsatt tilføres ressurser for å forebygge, fremfor å reparere skader. Tannhelsetjenesten er i ferd med å koble alle tannklinikkene til Norske Helsenett. I løpet av høsten skal alle klinikkene sende elektroniske behandleroppgjør til NAV/HELFO. Etter hvert vil man kunne benytte Norsk Helsenett til en rekke elektroniske tjenester, tjenester som i dag må utføres via papir. Dette gjelder henvisninger og tilbakemeldinger til spesialister og øvrig helse-, pleie- og omsorgstjenester, telemedisin, elektroniske resepter til apotekene, med mer. Tannhelsetjenesten har utgifter til denne satsingen, bl a til nytt IKT-utstyr. Løsningen innebærer Smart-kort som skal benyttes til unik identifisering (elektronisk signatur) av den enkelte behandler. Dette vil ha innvirkning på kvaliteten på de tjenestene som produseres, men vil bety lite mht økonomisk innsparing eller effektivisering. Kvaliteten på digitale røntgenbilder vil være noe av den kvalitetsforbedringen som nytt IKT-utstyr vil medføre. Tannhelsetjenesten har sammen med IKT- avdelingen bistått andre fylker med råd og veiledning i arbeidet med tilknytning til Norsk helsenett. 10

11 Fylkesrådmannens bemerkninger Fylkestinget vedtok i sak 42/10 at foretaksorganiseringen av tannhelsetjenesten skulle avvikles fra 1.september Styret for TiV FKF opphørte fra samme dato. Denne tertialrapporten er derfor ikke behandlet av styret for TiV FKF. Tertialrapporten legges fram av fylkesrådmannen. Regnskapet for TiV FKF er ikke avsluttet. Fylkesrådmannen vil i løpet av våren 2011 legge fram det endelige årsregnskapet for den perioden tannhelsetjenesten har vært organisert som foretak. Regnskapstallene i denne rapporten er foreløpige regnskapstall. 11