GODKJENT I KOMMUNESTYRET SAK K12 /14. Foto: Pillarguri Badmintonklubb

Transkript

1 GODKJENT I KOMMUNESTYRET SAK K12 /14 Foto: Pillarguri Badmintonklubb

2 INNHOLD 1. Innledning Bakgrunn for planen Forhold til andre planer og prosjekter Planprosessen Klargjøring av begreper Resultatvurdering av anleggsutbyggingen 2007/ Utviklingstrekk Statlig idretts- og friluftspolitikk Hovedmålsetninger Hovedmålgrupper Sel kommunes satsing innen idrett og fysisk aktivitet Mål for kommunens politikk Prioriterte målgrupper Prioriterte anlegg Mål og delmål for perioden Økonomiske virkemidler Spillemiddelordningen Tilskudd fra Sel kommune Økonomiske utfordringer/rammevilkår for de frivillige lag og organisasjoner Økonomiske mål for planperioden Handlingsprogram for aktiviteter Registrering Vurdering av aktivitetsbehovet Aktivitetstiltak i planperioden: Handlingsprogram for anlegg og områder for idrett Registrering Vurdering av idrettsanleggene Vedtatt handlingsprogram for idrettsanlegg Handlingsprogram for områder for fysisk aktivitet Registrering Vurdering av områder for fysisk aktivitet Vedtatt handlingsprogram for områder for fysisk aktivitet Kap 10) Registrering av langsiktige behov for anlegg, områder og tilrettelegging Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Side 2

3 10.1. Aktivitet Anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet Vedlegg: Vedlegg 1: Registering av anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet Vedlegg 2: Oversikt over kommunale bygg/anlegg som brukes til idrett og fysisk aktivitet Vedlegg 3: Oversikt over friluftstiltak med kommunal vedlikeholdsplan Vedlegg 4: Oversikt over organisert idrett / aktivitet Vedlegg 5: FYSAK, oversikt over aktivitetar i Sel Vedlegg 6: Oversikt over kommersielle tilbud Vedlegg 7: Egenorganiserte fysiske aktiviteter Vedlegg 8: Folkehelseprofil for Sel kommune 2012 Vedlegg 9: Tabeller Vedlegg 10: Kart over eksisterende og planlagte idretts- og friluftslivsanlegg i Sel kommune Foto: Eva Martinsen Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Side 3

4 1. Innledning 1.1. Bakgrunn for planen Gjennom rundskriv V-0798 har Kulturdepartementet satt krav om at hver kommune skal utarbeide en Kommundelplan for idrett og fysisk aktivitet. Planen er en forutsetning for tildeling av spillemidler. Hvert fjerde år blir hele planen tatt opp til revidering. Det vil si full saksbehandling etter Plan- og bygningslovens 11-1 med sluttbehandling i Kommunestyret. Handlingsprogrammet rulleres årlig. Kommunedelplanen er et politisk dokument og skal være et styringsredskap for å oppnå kommunes målsettinger innen området. I tillegg til handlingsplan for utbygging av anlegg og utvikling av aktivitet, inneholder planen registrering av lag og organisasjoner, anlegg og aktiviteter. Både organiserte og egenorganiserte aktiviteter er tatt med i planen Forhold til andre planer og prosjekter Kommunedelplanen er et overordna plandokument for idrett og fysisk aktivitet i kommunen. Barn og ungdom prioritert. Det er en viktig målsetting for kommunen å legge til rette for å styrke den psykiske og fysiske helsen i hele befolkningen. Og gjennom fysisk aktivitet å drive helsefremmende arbeid. Betingelsene for at planen kan gjennomføres er: Tildeling av spillemidler Privat innsats (herunder lag og organisasjoner) Kommunale tilskudd, som må forankres i kommunens budsjett og økonomiarbeid At arealkravene i planen forankres i Kommuneplanen og Kommunedelplanene Prosjekter og kommunalt planarbeidet som det må ta spesielt hensyn til er: Plankomite for Otta skole Komiteen skal fremme innstilling om framtidig lokalisering av klassetrinn 5 7 på Otta skole. Det er skissert fire alternative plasseringer for lokalisering: o Skolegata / Olav Bismos gater (nåværende lokalisering) o Nyhusom (samlokalisering med trinn 1 4) o Elvebakken o Otta ungdomsskole De 3 sistnevnte alternativene betinger at det bygges ny innendørs gymsal. På dagtid er det ikke ledig kapasitet i Ottahallen og Otta samfunnshus til å huse trinn 5 7. Det blir i neste omgang spørsmål om det skal bygges kun for å dekke skolens behov eller om dette skal ses i sammenheng med aktivitet på kveldstid/i helg, samt Nord-Gudbrandsdal vidaregående skule avd. Otta. Lokalisering av skole er viktig siden uteområdene på skolene er mye brukt som nærmiljøanlegg på kveld og i helger. Skoles plassering har også i stor grad innvirkning på trafikksikkerhetssituasjonen i nærområde. Uteområdet på en skole krever mye areal, noe som vil styre arealbruken av området der denne blir lagt. Komiteen fremmer sin innstilling i løpet av «Stedsutvikling med fokus på universelt utformet kommunesentre» Otta har vært brukt som «case» og læringsarena for kartlegging av behov og tiltak i et kommunesenter. Gjennom arbeidet har Otta og Sel kommune fått et nyttig verktøy som kan brukes i planlegging og forbedringer av adkomst til, areal og muligheter for fysisk aktivitet for alle brukergrupper. Samhandlingsreformen Stortingsmelding nr. 47 «Rett behandling på rett sted til rett tid» understreker behovet for å styrke det forebyggende helsearbeidet på alle plan. Det er derfor lagt opp til at hensynet til helsemessige forhold skal innarbeides i alle kommunale planer. Plan for idrett for fysisk aktivitet må derfor spenn over tilbud til alle aldersgrupper og funksjonsnivå. Kommunedelplan for omsorgstjenester i Sel kommune Hovedmål i planen er: «Sel kommune har som mål at flest mulig skal bo i eget hjem så lenge som mulig eller får en tilrettelagt omsorgsbolig med tjenestetilbud etter behov.» Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Side 4

5 Dette vil kreve at framtidens helse- og omsorgstjeneste har som hovedmål å sikre helhetlige og samordnede tjenester som omfatter forebyggende tiltak, utredning, behandling, pleie og omsorg, habilitering og rehabilitering og oppfølging på tvers av sektorer. Folkehelseloven / Folkehelseplan for Sel Formålet med Folkehelseloven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. I Sel kommune blir dette ivaretatt av en egen arbeidsgruppe som har i oppdrag å utforme Folkehelseplan for Sel. Dette blir en overordna plan som skal integreres i alt annet planarbeid Planprosessen Et arbeidsutvalg, ledet av kulturkonsulenten, har hatt ansvar for planarbeidet etter at Kommunestyret i Sel den (sak 113/11) vedtok å starte arbeidet med revidering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Arbeidsutvalget har bestått av: Tone Burhol Dokken (Sel Idrettsråd), Rune Bjørnsrud (Sel Idrettsråd), Rohi Bayat (Sel Ungdomsråd), Gretha Lian Halten (Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne), Lene Jevnheim og Pål Bertil Eide (Driftsutvalget), Bente Krogsæter (barn og unges representant i plansaker) og kulturkonsulent Mette Josten. Høringen ble annonsert i avisa GD den , med påminnelse om fristen i annonse den og på Sel kommunes hjemmeside. Høringsfrist ble satt til Det kom inn kun 3 høringsuttalelse i denne runden. Det ble derfor holdt et åpent møte den for å få inn flere høringsinnspill. I etterkant av dette møtet er det kommet inn ett nytt høringsutkast. Utkast til planen ble lagt ut på høring I forbindelse med denne høringen ble det holdt et åpent møte på Sel Rådhus , her deltok det dessverre bare 4 personer. Kommunedelplanen ble sluttbehandlet og vedtatt i kommunestyret (K-sak 12/14 den ) Sikring og tilrettelegging av Kvitskriuprstin (Foto: Svein Sletten) Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Side 5

6 1.4. Klargjøring av begreper Idrett Med idrett forstås aktivitet i form av konkurranse, eller trening i den organiserte idretten. Fysisk aktivitet Med fysisk aktivitet forstås egenorganisert trenings- og mosjonsaktiviteter, herunder friluftsliv og leke pregede aktiviteter. FYSAK Fylkeskommunalt prosjekt som Sel kommune har deltatt i siden Prosjektet har som mål å styrke innbyggernes helse gjennom daglig fysisk aktivitet. Frisklivssentralen (LMS) Kommunalt kompetansesenter med tilbud til personer og grupper i befolkningen som har behov for hjelp til å bedre helseatferd. Tilbudet skal styrke individets mestring av egen helse, primært gjennom endringsfokusert veiledning og tilpassede tiltak for fysisk aktivitet. Frisklivsresept (tidligere Opplandsresepten / Grønn resept) Leger, annet helsepersonell og NAV kan henvis til et tidsavgrenset og strukturert veilednings- og oppfølgingstiltak innen fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. En reseptperiode kan vare i tre måneder og forlenges ved behov. Folkehelsearbeid Er samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme befolkningens helse gjennom å svekke faktorer som medfører helserisiko, og styrke faktorer som bidrar til bedre helse. Nærmiljøanlegg Enkle og åpne anlegg for fysisk aktivitet (trening, trim, lek) beregnet for lokalbefolkningen og beliggende i eller i direkte tilknytning til boligområder/grender. Ordinære anlegg Anlegg med en standard som gjør det mulig å arrangere mesterskap fra KM til NM. De tekniske kravene til mål og utforming av anleggene tar utgangspunkt i konkurransereglene for det enkelte særforbund. Nasjonalanlegg Anlegg med standard som gjør det mulig å arrangere internasjonale mesterskap og større konkurranser. Friluftsområder Store oftest privat eide områder som oftest er uregulerte og som blir omfattet av Allemannsretten og er lovfestet i friluftsloven fra Friområder Avgrensede områder med spesiell tilrettelegging og opparbeiding for rekreasjon og opphold for folk flest. Dette kan være parkanlegg, badeplasser, nærmiljøanlegg eller turstier. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Side 6

7 2. Resultatvurdering av anleggsutbyggingen 2007/ Anleggsutviklingen er evaluert etter kategoriene nærmiljøanlegg, rehabilitering av anlegg, ordinære anlegg. Nedenfor følger en oversikt over anlegg som er realisert i planperioden. Detaljert oversikt over alle anlegg ligger som vedlegg nr. 1 Nærmiljøanlegg som har fått tilskudd i planperioden: Anlegg Status Tilskudd Turstier: Dahle Vel, Ådalen Tursti Ferdigstilt 9000 Uteområde på skoler: Sel skule, ballbinge Otta Ungdomsskole, BMX-bane Heidal skule, skaterampe Sjoa Nærmiljøanlegg, ballbinge Ferdigstilt Igangsatt, ikke fullført Blir realisert 2013/14 Ferdigstilt Skateparker: Otta Skatepark Igangsatt, ikke fullført Skianlegg: Sandbumeon Vel, Utskifting av PCBholdig armatur/rehabilitering Heidalsskogen langrennsanlegg Ferdigstilt Ferdigstilt Følgende nærmiljøanlegg har søkt spillemiddelstøtte men ikke fått innvilget i planperioden: Klatrevegg ved Nord-Gudbrandsdal vgs. avd. Otta* Sandvolleyball ved Nord-Gudbrandsdal vgs. avd. Otta* *Anleggseier er purret men har ikke søkt på nytt innen fristen i Ordinære anlegg som har fått tilskudd i planperioden: Anlegg Status Tilskudd Fotball: Otta Idrettspark, kunstgress Otta Idrettspark, undervarme Sel stadion, lager/kiosk Ferdigstilt Ferdigstilt Ferdigstilt Skianlegg: Tolstadåsen garasje Ferdigstilt Turstier: Rustgruvene Kultursti Ferdigstilt Kart: Raphamn og Kringseter o-kart Ferdigstilt Rehabilitering av anlegg som har fått tilskudd i planperioden: Anlegg Status Tilskudd Ottahallen. Rehabilitering av svømmehallen Ferdigstilt Følgende ordinære anlegg har søkt spillemiddelstøtte men ikke fått innvilget i planperioden: 1. Heidal gressbane, rehabilitering igangsatt. Sel kommune dekker renteutgifter på lån til eventuelt spillemiddeltilskudd kommer/avslås* 2. Rauberget skyteanlegg, 200 m elektroniske skiver* 3. Heidal løpebaner søknaden er ikke godkjent av fylkeskommunen** 4. Heidal treningsbane (fotball) søknaden er ikke godkjent av fylkeskommune** *For de to første anleggene er det fremmet ny søknad høsten 2012 **For de to andre vil det bli søkt på nytt når Heidal gressbane er fullført. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Side 7

8 I tillegg til dette har DNT Oslo, som eier av turisthyttene i Rondane, hatt inne søknader og fått tilskudd til 4 rehabiliterings- / utskiftingsprosjekter. Støtten har vært på totalt Atypisk for tilskudd fra spillemidlene er disse søknadene innvilget ved første søknadsrunde. Disse søknadene går direkte til DNT, vertskommunen behandler ikke disse søknadene. Utfordringer: Selv om anlegg i Sel kommune har fått totalt kr i spillemidler i den 5-års perioden det rapporteres for, er utviklingen av spillemiddelstøtte bekymringsfull. Spesielt ser en at søkerne til ordinære anlegg må vente i flere år fra søknaden først fremmes til spillemidler innvilges. Dette sliter på anleggseierne, og spesielt der frivillige lag/organisasjoner står som eiere, da det her ofte skifter kontaktpersoner/nøkkelpersoner i løpet av prosessen. I de siste årene ser en også denne utviklingen på nærmiljøanlegg, dette er en ny trend. Det er likevel viktig at det fortsatt søkes på spillemidler slik at søknadsmassen, både for regionen og fylket opprettholdes. Dersom søknadsmassen går ned så vil tilskuddet som fylket mottar, og viderefordeler, gå ned. Klatreveggen i Heidalshallen, foto: Jertru T. Stallvik Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Side 8

9 3. Utviklingstrekk Generelle utviklingstreff: Endringene i folks levemåte og fritidsaktiviteter gjør at flere og flere av oss blir mindre fysisk aktive. Barn og ungdom bruker mer av fritiden foran TV og PC. Kun 50 % av 15-åringene oppfyller Helsedirektoratets anbefalinger med minst 60 minutters daglig fysisk aktivitet. For 15-åriger gutter viser tallene at de i snitt sitter 42 timer i uken utenom skoletiden med skjermaktivitet. For voksne viser statistikken at kun 1 av 5 er fysisk aktiv mer enn 30 minutter daglig. Dette vil bli en utfordring framover, spesielt når en vet at 60 minutters daglig fysisk aktivitet med moderat intensitet må til for at barn og unge skal få en normal vekst og utvikling. Fysisk aktivitet kan være med å forebygge 33 livsstilssykdommer. (Kilde: Regional plan for folkehelse i Oppland) Levekårsundersøkningen i Oppland (2001) viser at 31 % av den voksne befolkningen aldri trimmer eller mosjonerer. 54 % driver egenorganisert aktivitet, mens bare 15 % av den voksne befolkningen driver organisert trening og/eller konkurranse. Inaktivitet vil trolig på sikt føre med seg store helsemessige utfordringer og det er derfor viktig å sette inn lavterskeltilbud som motvirker denne trenden. Sel har, som de fleste kommuner i Oppland, en relativ stor andel eldre og relativt liten andel unge i sin befolkningsmasse. Dette er og vil være en utfordring i årene framover og stille krav om tilrettelegging for denne aldersgruppen. (Kilde: Kommunebilder Nord-Gudbrandsdal 2012) Folkehelseinstituttet lager årlig folkehelseprofiler for alle kommuner og fylkeskommuner i landet. De peker, i Sel sin profil for 2012, på at tilrettelegging for aktivitet, gode nærmiljøer og stimulerende sosiale aktiviteter er eksempler på hvor kommunen har muligheter til å påvirke folkehelsen på en positiv måte. For å se utviklingstrekkene i Sel kommune vises det til: Tabell 1: Befolkning ( ) Tabell 4: Oversikt over idrettslag/-organisasjoner med kommunal støtte ( ) Vedlegg 8: Folkehelseprofil for Sel kommune 2012 Skuddårsfest på Selsro, foto: Liv Annette Nygjerdet Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Side 9

10 4. Statlig idretts- og friluftspolitikk 4.1. Hovedmålsetninger Trenden viser at de som trener, trener mer enn før, men den daglige aktiviteten, hverdagsaktiviteten, er vesentlig redusert de siste 20 årene. Som et resultat av dette, har andelen av befolkningen som beveger seg for lite økt. Delvis som et direkte resultat av dette ser vi framvekst av livsstilssykdommer og helseplager. Fysisk aktivitet blir derfor viktig i et helseperspektiv, det koster mindre å forebygge enn å reparere. Idrett: I følge St.meld.nr. 26 ( ) Den norske idrettsmodellen er det overordna målet for den statlige idrettspolitikken å legge til rette for idrett og fysisk aktivitet i form av trening og mosjon på fritiden. På denne bakgrunn kan følgende overordnede mål utledes for den statlige støtten til idrettsformål: Alle skal ha mulighet til å drive idrett og fysisk aktivitet i form av trening og mosjon Den frivillige, medlemsbaserte idretten skal sikres gode rammevilkår for å gi grunnlag for et omfattende og inkluderende aktivitetstilbud. Det legges særlig vekt på å utvikle attraktive tilbud til barn og ungdom Samfunnet skal være godt tilrettelagt for egenorganisert fysisk aktivitet Toppidretten skal styrkes utfra den rolle som identitetsskaper og dens bidrag til positiv prestasjonskultur i det norske samfunn. Toppidrettsutøvere skal derfor gis treningsmuligheter som bidrar til prestasjoner på internasjonalt toppnivå innenfor etisk forsvarlige rammer. Den norske idrettsmodellens arbeid skal hvile på følgende «pilarer»: Glede Mestring Prestasjon Fellesskap Inkludering Friluftsliv: I følge St.meld.nr. 39 ( ) Friluftsliv ein veg til høgare livskvalitet» er de nasjonale målene for friluftslivet: Alle skal ha muligheter til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen ellers. Nasjonale resultatmål: Friluftsliv basert på allemannsretten skal holdes i hevd i alle lag av befolkningen Barn og unge skal få mulighet til å utvikle dugleik i friluftsliv Område av verdi for friluftslivet skal sikres slik at det fremmer miljøvennlig ferdsel, opphold og høsting, og at naturgrunnlaget blir tatt vare på Ved boliger, skoler og barnehager skal det være god tilgang til trygg ferdsel, lek og annen aktivitet i en varierende sammenhengende grøntstruktur med god tilknytning til omkringliggende naturområder. Folkehelse: St.meld.nr. 16 ( ) «Resept for et sunnere Norge folkehelsepolitikk» har følgende målformulering: Flere leveår med god helse i befolkningen som helhet Å redusere helseforskjeller mellom sosiale lag, etniske grupper og kjønn Følgende hovedstrategier vektlegges i arbeidet: Skape gode forutsetninger for å kunne ta ansvar for egen helse Bygge allianser for folkehelse Helsetjenesten; forbygge mer for å reparere mindre Utvikle ny kunnskap Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Side 10

11 FYSAK: I Handlingsplan for fysisk aktivitet Sammen for fysisk aktivitet er hovedmålet: Bedre folkehelse gjennom økt fysisk aktivitet. Det er i følge folkehelsekoordinator Ane Bjørnsgaard i Oppland fylkeskommune ikke kommet noen oppfølger til denne handlingsplanen. Det er gjort en henvendelse til Helsedirektoratet med spørsmål om det kommer en oppfølger, dette er ikke avklart. Det er derfor valgt å ta hensyn til den handlingsplanen vi pr. i dag har. Hovedmål 1: Øke andel barn og ungdom som er moderat fysisk aktive i minst 60 minutter hver dag. Hovedmål 2: Øke andel voksne og eldre som er moderat fysisk aktive i minst 30 minutter hver dag. Delmål: Flere i fysisk aktivitet på fritiden Muligheter for fysisk aktivitet i barnehage, skole og på arbeidsplass Fysiske omgivelser som fremmer en aktiv livsstil Fokus på fysisk aktivitet i sosial- og helsetjenesten Sektorovergripende og samordnet innsats for å fremme fysisk aktivitet i befolkningen Styrke kunnskapsgrunnlaget og bedre kompetansen om fysisk aktivitet og helse Folkeopplysning om fysisk aktivitet og helse motivering til en aktiv livsstil 4.2. Hovedmålgrupper Den norske idrettsmodellen legger vekt på at det skal tilrettelegges spesielt for følgende grupper: Barn og ungdom: «Barn og ungdom vil fortsatt være de de viktigste målgrupper for den statlige idrettspolitikken.» Personer med nedsatt funksjonsevne: «Regjeringen vil legge tilrettelegge for at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne delta i idrett og fysisk aktivitet ut fra sine ønsker og forutsetninger. Dette vil ligge til grunn for virkemiddelbruken både på aktivitets- og anleggsområdet.» Inaktive: «Det vil være et mål for statlig idrettspolitikk å legge til rette for at personer som i dag er fysisk inaktive, kommer i gang med aktivitet.» Videre blir det pekt på noen viktige satsingsområder innen den statlige idrettspolitikken: Økt satsing på anlegg for idrett og egenorganisert fysisk aktivitet, herunder friluftsliv Særskilt satsing på idrettsanlegg i storbyer og pressområder Bidra til å skape gode rammebetingelser for den organiserte idretten slik at den er i stand til å opprettholde og videreutvikle sine primæraktiviteter Øke satsingen på ungdomsidrett. Satsingen på ungdom vil avspeiles både i anlegg- og aktivitetspolitikken. Sikre gode rammebetingelser for barneidretten. Bidra til å videreutvikle toppidretten innenfor faglige og etiske forsvarlige rammer, og som bidrar til positiv prestasjonskultur som kan ha overføringsverdi til andre samfunnsområder Legge til rette for egenorganisert fysisk aktivitet og friluftsliv Målrettet satsing for å nå inaktive Bidra til et godt aktivitetstilbud for grupper med behov for særskilt tilrettelegging Bidra til å opprettholde og utvikle idretten som en viktig arena for inkludering I tillegg til statlige planer vil det foreligge regionale/fylkeskommunale planer og strategier. Disse vil også være med å påvirke den kommunale satsingen/politikken. En av disse satsingene er at det er kommet på plass en regional Idretts- og fysakkoordinator, koordinatoren har arbeidet aktivt både overfor lag/organisasjoner og kommuner. Det er derfor naturlig å ta prosjektet med i planarbeidet i Sel kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Side 11

12 5. Sel kommunes satsing innen idrett og fysisk aktivitet Idrett og fysisk aktivitet er den største fritidsaktiviteten for barn og unge i Sel kommune. Fysisk aktivitet er derfor viktig i et forebyggende perspektiv, både for unge og eldre. I tillegg er fysisk aktivitet en viktig rekreasjon og trivselsfaktor i hverdagen. Kommunestyret i Sel vedtok den (K-sak 115/03) å delta i Oppland Fylkeskommunes FYSAK-prosjekt. Kommunefysioterapeuten fikk ansvaret for FYSAK-prosjektet. FYSAK-prosjektet har to hovedmålgrupper i Sel: Barn og unge Ansatte i Sel kommune Det ble K-sak 54/04 vedtatt en egen handlingsplan for FYSAK-prosjektet i Sel kommune. Prosjektkostnadene ble samtidig innarbeidet i budsjett og økonomiplan. I februar 2006 ble FYSAK-prosjektet utvidet til å gjelde Frisklivsresept (tidligere Opplandsresepten). Kommunefysioterapeuten har ansvar for Frisklivssentralen (tidligere fysiotek) som er samlokalisert med rehabiliteringsavdelingen på LMS. Total stillingsressurs på folkehelsearbeid, herav drift på Frisklivssentralen og FYSAK, er på 40 %. Regional satsing på idrett og folkehelse Nord-Gudbrandsdal har fra hatt et 3-årig pilotprosjekt «Idrett og folkehelse sammen i Nord- Gudbrandsdal». Dette er et samarbeid mellom Norges Idrettsforbund (NIF), Oppland Fylkeskommune og Regionrådet i Nord-Gudbrandsdal. I prosjektet er det tilsatt egen folkehelse- og fysakkoordinator som har kontor på Regionrådet Nord-Gudbrandsdal. Hovedmålet for prosjektet er å engasjere flere barn, unge og funksjonshemmede i fysisk aktivitet i Nord- Gudbrandsdal. Viktige samarbeidspartnere i prosjektet er idrettslinja ved Nord-Gudbrandsdal videregående skole, avd. Otta, jordmødre, særidrettskretser i Oppland, forskningsmiljøer, DNT, barnas turlag, jeger- og fiskeforeninger, FAU, Lokalmedisinsk Senter og skolesjefer og rektorer. Prosjektet skal ha fokus på tiltak slik at man kan få skapt noe som engasjerer og inspirer ungdommen. Det er iverksatt og gjennomført en rekke tiltak gjennom prosjektet som setter folkehelse og fysisk aktivitet i fokus. Prosjektet har gjennomført flere store satsinger innen idrett og folkehelse og har vært positivt for hele regionen. Prosjektet er forlenget ut Spesielt for folkehelsearbeidet er i regionen det viktig at prosjektet videreføres. Det lille Ridderrennet, foto: Arvid Vårhus Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Side 12

13 5.1. Mål for kommunens politikk Kommunes politikk innen idrett og fysisk aktivitet er forankret i Kommuneplan : Idrett og fysisk aktivitet for alle: MÅL: Sel kommune skal gi alle innbyggere mulighet til å oppleve og delta aktivt i kultur og fritidsaktiviteter Kultur og fritidstilbudene i kommunen skal utformes slik at de fremmer fysisk og psykisk helse, identitet, trivsel og personlig utvikling. Dette innebærer at det skal legges til rette for at hele befolkningen skal gis muligheter til å drive idrett og fysisk aktivitet. Hensyn til de forskjellige behov som finnes i befolkningen må ivaretas både gjennom aktivitetstilbud og ved utforming av og tilgjengelighet til anlegg. Statlige og kommunale midler skal fordeles slik at de kommer både den frivillige medlemsbaserte idrett til gode og at de stimulerer og styrker egenorganisert fysisk aktivitet. TILTAK/PRIORITERINGER FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET: Lekeplasser Tilrettelegging og vedlikehold av stiger og løyper bør prioriteres. Brukere med spesielle behov skal vektlegges Vinterbrøyting av veier i hytteområder er inkludert i pågående rullering av kommuneplanens arealdel Flerbrukshall på Otta Pilegrimsleden (årlig vedlikehold) Åpen hall egenaktivitet i hall Lokaler og utendørsanlegg til egenorganisert aktivitet Tilrettelegging av utendørs badeplasser i hele kommunen 5.2. Prioriterte målgrupper Barn og unge Tilrettelegging for fysisk aktivitet for barn og ungdom er en prioritert oppgave fordi grunnlaget for å bli glad i friluftsliv og fysisk aktivitet legges i tidlig alder. Satsingen vises gjennom: Større vekting / tilskudd til lag og organisasjoner som har hovedvekt av medlemsmassen blant barn og unge. Sel Ungdomsråd rår over egne midler til tiltak for barn og unge Elevene i grunnskolen er en prioritert gruppe i FYSAK-prosjektet. Alle elever i grunnskolen skal ha 30 min med fysisk aktivitet de dagene det ikke er kroppsøving. Å sikre barn og unge gode opplevelsesvilkår med mulighet for inkludering, deltakelse og mestring vil derfor være grunnpilarer for god helse i fremtiden. Fysisk inaktive Det er FYSAK-prosjektet og Frisklivsresept/Frisklivssentralen som har hovedansvaret lavterskeltilbud til denne gruppen. Trening på resept (Frisklivsresept) Frisklivssentralen har mottaksapparat, der motivasjonssamtale og treningsveiledning gis. Det gis tilbud til egentrening og gruppetrening ved rehabiliteringsavdelingen (LMS). De kan også henvise videre til trening i lag og organisasjoner. Årlig turmeny Utfordring: Det er en utfordring å få til et godt samarbeid med lag og organisasjoner om gode lavterskeltilbud Funksjonshemma: Arbeid for å legge til rette for at anlegg, aktiviteter og friluftsområder blir gjort tilgjengelig for alle, også de funksjonshemmede, skal prioriteres. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Side 13

14 Det er fra departementet stilt krav om at alle anlegg som mottar spillemidler (både til nybygg og rehabilitering) skal oppfylle kravene til universell utforming, slik disse er utformet i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og plan- og bygningsloven. Det er utarbeidet en egen veileder for dette arbeidet V-0511; «Universell utforming av idretts og nærmiljøanlegg».. Sel kommune har i tillegg gode verktøy fra prosjektet «Stedsutvikling med fokus på universelt utformet kommunesentre». Det er viktig at dette benyttes i alle prosjekter som igangsettes i regi av kommunen. Pr. utgangen av 2012 er det behov for slik tilrettelegging ved følgende kommunale anlegg: Anlegg: Nødvendig tilrettelegging: Sel skule, gymsal Automatisk døråpning Merking for synshemmede Otta skole, gymsal Merking for synshemmede Heidalshallen (inkl. svømmehall) Merking for synshemmede (delvis) Teleslynge ved billettkontor Otta Samfunnshus, stor sal m. garderober Merking for synshemmede HC toaletter (finnes bare i kafedelen) Automatisk døråpning Det er viktig at dette vektlegges ved ombygging/rehabilitering av kommunale anlegg. Listen over nødvendige endringer er ikke utfyllende. Anleggene bør gjennomgås i samarbeide med fagpersoner og Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det foreligger ikke liste over behovene for tilrettelegging for funksjonshemmede i de private anleggene, men siden kravene om universell utforming er et av de punktene som skal vektlegges når spillemiddelanlegg godkjennes, vil behovene blir ivaretatt både ved nybygging og rehabilitering av anlegg. TILTAK: Aktivitetstilbud som inkluderer mennesker med nedsatt funksjonsevne prioriteres ved tildeling av kommunale tilskudd. Stimulere til regionale tiltak. Veilederen for universell utforming ivaretar ikke behovet som oppstår når bruker med ledsager (spes. ledsager av annet kjønn) har behov for egen/skjermet garderobeplass. Ved rehabilitering / nybygg skal dette tas hensyn til i Sel kommune.. Vurdere utvidet åpningstid i svømmehallene i Sel kommune Sikre at alle i grunnskolen får min. 30 minutt FYSAK de dagene det ikke er kroppsøving på timeplanen Prioriterte anlegg Anlegg for barn og unge Gode nærmiljøanlegg i tilknytning til skoler, bo- og sentrumsområder og ordinære anlegg som legger til rette for variert fysisk aktivitet for barn og ungdom skal prioriteres. Det skal vektlegges at slike anlegg får en utforming som gjør at de også fungerer som sosiale møteplasser. Anlegg og tilrettelegging for uorganisert aktivitet Å gi innbyggerne i Sel gode muligheter til å være aktive og trene på egen hånd, uten fast organisering er viktig. Spesielt for Otta er det knapphet på sentrumsnære arealer for aktivitet. Det må derfor tas hensyn til dette ved eventuell utbygging/bruksendring av grøntområdet fra Sport1 til og med Sel Ungdomsskole. Det må i planperioden avklares hvem som har ansvar for vedlikehold/drift og eventuelle sikring mot trafikk på områder for uorganisert aktivitet. Aktuelle anlegg her er: Skateramper Gode sti og løypenett Tilrettelagte plasser for bl.a. fisking Tilrettelegging for funksjonshemma slik at de kan komme ut i naturen på egenhånd Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Side 14

15 Badeplass på Selsvatnet, reguleringsplanen ble vedtatt Ny avkjøring og parkeringsplass er opparbeidet. Det er laget skisser/utkast til anlegget. Planlagt igangsatt våren Mål og delmål for perioden Kommuneplanen har følgende målformulering for arbeidet med kulturtilbudene i kommunen organisasjoner: Sel kommune skal gi organisasjonene gode arbeidsvilkår slik at disse kan opprettholdes. Tilgang på billige møte- og aktivitetslokaler er dessuten viktig. Følgende mål settes for planperioden: Samarbeid med Sel Idrettsråd og frivillige lag og organisasjoner, velforeninger, grendelag og reiselivet om utbygging og drift av anlegg og tiltak Sikre areal til idrett og fysisk aktivitet Stimulere alle deler av befolkningen til friluftsliv og fysisk aktivitet Videreføre FYSAK-satsingen i kommunen Legge til rette for at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal kunne nytte eksisterende og planlagte anlegg Legge til rette for at mennesker med fremmedkulturell bakgrunn integreres i idrettsmiljøet i Sel. Flyktningkonsulenten vil være en naturlig samarbeidspartner i dette arbeidet. Til topps 2010 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Side 15

16 6. Økonomiske virkemidler Den statlige anleggspolitikken vektlegger at det innenfor rammene er et mål at staten gjennom innretningen av spillemiddelordningen skal bidra til at anleggsmassen samlet gir grunnlag for variert aktivitet over hele landet. (Kilde kap. 10 i «Den norske idrettsmodellen») 6.1. Spillemiddelordningen Det slås fast i «Den norske idrettsmodellen» at: «Den del av overskuddet til Norsk Tipping AS som avsettes til idrettsformål, vil fortsatt utgjøre den primære finansieringsmodellen for den statlige idrettspolitikken.» Dette betyr at svingninger i Norsk Tipping AS sitt overskudd på sikt kan påvirke tilskuddet til idrettsformål. Innføringen av ny tippenøkkel (fordeling av overskuddet til Norsk Tipping AS) vil også påvirke denne overføringen. Den nye tippenøkkelen vil se slik ut: Nåværende tippenøkkel Ny tippenøkkel 45,5 % til Idrett 64 % til idrett 18 % til Humanitære og 18 % til Humanitære og samfunnsnyttige organisasjoner samfunnsnyttige organisasjoner 12,2 % til Kultur i statsråd 18 % til Kultur i statsråd 24,0 % til Kultur i Går ut. Vil bli bevilget direkte statsbudsjettet over statsbudsjettet Innføringen av den nye tippenøkkelen vil skje gradvis etter beslutninger i det enkelte budsjettår. Vi kan altså pr. i dag ikke si når denne blir innført i sin helhet. Mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg: Faller bort fra Nærmiljøanlegg: Det gis tilskudd på inntil 50 % av totalkostnadene. Nedre kostnadsrammer er kr ,-, øvre kostnadsramme er kr (2013-tall). Det er krav om at denne type anlegg ligger inn i handlingsprogrammet og at det foreligger idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning. Et og samme anlegg kan få tilskudd i tre omganger (totalt kr ,-). For kunstisflater er rammen på kr Søknadsfrist til Sel kommune: Ordinære anlegg (nybygging og rehabilitering) Hovedregelen er at det gis inntil 1/3 av kostnadene, pr er disse avgrenset oppad til kr Nedre kostnadsramme er satt til kr For kart er nedre grense for kostnad kr ,- Ellers gjelder ulike regler for de ulike anleggstypene. Kultur- og Kirkedepartementets publikasjon Om tilskudd til anlegg og fysisk aktivitet styrer dette. Det er krav om at den type anlegg ligger i handlingsprogrammet og at det foreligger idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning. Søknadsfrist til Sel kommune: Spillemidler til anlegg for friluftsliv i fjellet Tilskuddsordningen kan brukes av Den Norske Turistforening (DNT) og andre frivillige organisasjoner med tilsvarende formål. Søknadene blir behandlet og prioritert av DNT. Spillemidler til utstyr Tilskuddsordningen til utstyr administreres av NIF. Søknadsskjemaer, samt ytterligere informasjon om søknadsprosedyrer og retningslinjer for tildeling av midlene, finnes på hjemmesiden til NIF og hos det enkelte særforbund. Midlene utlyses årlig med søknadsfrist på høsten. Det åpnes for at det fom tom kan søkes tilskudd til løypemaskiner innen ordningen. Denne type tilskudd vi blir evaluert etter 3 år. Spillemidler for anlegg for friluftsliv i fjellet Søkere kan være foreninger tilsluttet Den Norske Turistforening (DNT) eller andre frivillige foreninger med tilsvarende formål. Søknadene sendes til og blir behandlet av DNT. Frist for innsending av søknad er 15. november. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Side 16

17 Momskompensasjon - idrettsanlegg Det er i statsbudsjettet for 2013 foreslått å bevilge 63,891 mill. kroner til kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg. Det er Lotteri- og stiftelsestilsynet som forvalter kompensasjonsordningen. Søknadsfrister 1. mai og 1. desember 6.2. Tilskudd fra Sel kommune Driftstilskudd til idrettslag/-organisasjoner: For idrettslagene er det pr avsatt kr i ordinært driftstilskudd. Løypepreparering: Tilskudd til løypepreparering er pr på kr Tilskudd til anlegg: I tillegg kan det gjøres bevilgninger til anlegg (nyanlegg og rehabiliteringer), men pr. dato ligger det ikke inne noen fast ramme til dette formålet i økonomiplanen. Tabell 2: Tabell 4: Overføringer fra Sel kommune til idrettslag/-organisasjoner Oversikt over lag/organisasjoner med kommunal støtte 6.3. Økonomiske utfordringer/rammevilkår for de frivillige lag og organisasjoner Halleie Norges Idrettsforbund sin målsetting er gratis halleie for barn og ungdom. Tabell 3: Leiepriser i kommunale bygg Bygging og drift av privateide anlegg Sel kommune har mange privateide idrettsanlegg. Det kan pr. i dag gis tilskudd til nybygging og rehabilitering. Støtte til drift og aktiviteter Kostnadene med å drive idretten er økende og idretten konkurrerer i langt større grad med andre fritidsaktiviteter enn før. Idrettslagene stilles overfor store utfordring med å få på plass driftsmidler. Dette fører til at styremedlemmer, foreldre og utøvere må bruke mye tid på dugnadsarbeid. Denne tiden går på bekostning av de sportslige aktivitetene og gjør at det er vanskelig å fylle de nødvendige tillitsvervene i organisasjonene. Dette er viktig at lagene selv tenker nøye gjennom hvordan de arbeider med økonomien og om dette kan effektiviseres/forbedres. Ved utvikling av eksisterende anlegg og bygging av nye anlegg må utbyggere ha økt fokus på drift. Utfordringer framover: Rehabilitering/vedlikehold av kommunale idrettsanlegg: - Gulvet i Ottahallen - Garderober for funksjonshemmede/ledsagere - Det er behov for oppgradering av utstyr i den store salen i Otta samfunnshus. Oppgraderingen må skje i samarbeid med brukerne. - Det er behov for utbedring kjøkkenfasiliteter knyttet til kiosk/kafe samt vestibyle og inngangsparti i Ottahallen Løypepreparering: Tilskuddet til løypepreparering har hatt en svak økning i planperioden, men her må det tas hensyn til at kommunen har fått flere løypekilometer som skal prepareres og at det i dag stilles høyere krav til kvalitet på løypene. Godt preparerte løyper er viktig, ikke minst for vintersatsingen innen reiselivet i kommunen. De to største områdene for løypepreparering er Høvringen og Mysusæter/Raphamn. For disse to områdene er de kommersielle bedriftene i området avgjørende bidragsytere til løypeprepareringen. For løyper i fjellområdene er det er innført frivillig tilskudd til prepareringene. Bedrifter, hytteeiere og lokalbefolkning er bidragsytere her. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Side 17

18 Ved fremtidig utbygging/utvidelse av hyttefelt er det viktig at det tas initiativ for å inngå avtaler med kommersielle aktører. Det må vurderes å legge føringer i utbyggingsavtaler for tilskudd fra hoteller og hytteeiere. Utfordringer framover: Bro over Ula. Mysuseter og Raphamn løypelag og Sel kommune arbeider med planer om et nytt kryssingspunkt over Ula langs Ulvangsvegen. Dagens kryssing er risikofylt og medfører at det ikke etableres spor før isen og forholdene for øvrig er optimale. Kryssingspunktet/sporet berører løypa mellom Mysusæter og Per-Gynt og er samtidig trase for Troll-løypa. For å sikre dette punktet må det bygges en ny bro over Ula. Dette bør planlegges og gjennomføres så raskt som mulig. Med bakgrunn i erfaringsprisene for ny bru over Glitra som er tilpasset løypemaskin er anslått kostand kr ,-. Plan- og beredskapssjefen regner med at det er mulig å søke om friluftslivsmidler til dette tiltaket. Løypemaskiner Innkjøp av løypemaskiner er en tung investering for lag og organisasjoner som driver med løypepreparering. Fram til 2013 var dette investeringer det ikke kunne søkes støtte fra spillemidlene til. Det er nå igangsatt en prøveordning over 3 år der slik støtte kan gis. Dersom denne ordningen skal være virkningsfull må den gjøres permanent og det må til en betydelig økning av midler til ordningen. I 2012 ble det investert i 3 løypemaskiner i Sel kommune i 2012 (Sel IL ski: Kostnad kr Heidalsskogen skianlegg: Kostnad kr og Mysuseter og Raphamn løypelag: Kostnad ). Sel kommune innvilget tilskudd på kr pr. løypemaskin. I tillegg ble det gitt et tilskudd på kr til investering av løypemaskin i Vågåfjell Turløyper, Heidalsskogen skianlegg mottok tilsvarende støtte fra Vågå kommune. Foruten snø er godt preparerte spor et av de viktigste virkemidler for å få folk til å bruke løypenettet. Dette er viktig for flere av målgruppene innen idrett og fysisk aktivitet: o Barn i den perioden ungene skal lære å gå på ski og ikke minst bli glad i å gå på ski er et godt o spor viktig Eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne et godt lagt spor er med på å gi støtte slik at skigleden beholdes lengere I tillegg er gode spor viktig for de som trener aktivt på ski, hyttebygging/-befolkningen og for reiselivsbedriftene som konkurrerer om turistene. Et godt skispor kan sammenlignes med gulvet i en idrettshall eller kunstgresset på en fotballbane og er like viktig for utøvelsen av idretten. Illustrasjonsfoto Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Side 18

19 Brøyting av veier/løypetraseer De siste årene har en i Sel kommune, og i nabokommuner, sett en økende konflikt mellom ønsket om vinterbrøyting av veier til hytter og behov for veier som løypetraseer. Dette er en konflikt som sannsynligvis ikke kommer til å løse seg av seg selv og som kan føre til en forringelse av løypenettet i området. Løypetraseer som krysser kommunegrenser. Fra et reiselivs- og hyttebyggingsperspektiv er det er viktig at det blir opprettet et godt løypenett uten at det tas hensyn til kommunegrenser. For Sel sitt vedkommende gjelde dette bl.a.: løypenettet fra Høvringen og inn i Dovre, løypenettet mellom Mysusæter og Nord-Fron og løypenettet i området skianlegget på Heidalsskolen / Luseterhøgda / Lemonsjøen og Rindhovda rundt. Det er viktig at det gode samarbeidet mellom de lagene og organisasjoner som legger disse løypene opprettholdes og at regionene er villige til samarbeider godt, noe som er tilfelle pr. dato. Dersom samarbeidsklimaet endrer seg bør Regionrådene trekkes inn. Rydding/merking/vedlikehold av stier: Pr. dato er det ikke avsatt midler til slikt arbeid i budsjettet. Merking av stier har i stor grad vært utført av lag og organisasjoner, disse har fått tilskudd etter søknader. Dette er ofte enkle anlegg, men de har stor betydning sett i et egentrenings-/folkehelseperspektiv. Stier som er godt ryddet og merket er også viktige for reiselivssatsingen i kommunen Økonomiske mål for planperioden Halleie: Halleie for ordinær trening for barn og ungdom er skjermet mot økninger ved den årlige justeringen av gebyrregulativet. Det er kommunens mål å gjennomføre en gradvis reduksjon av halleien for etter hvert å kunne tilby gratis halleie for ordinær trening for barn og ungdom uten at driftstilskuddet til idretten reduseres. Kommunestyret setter ned en gruppe bestående av politikere, administrasjon og Sel Idrettsråd som utreder muligheter og konsekvenser for eventuelt å fjerne halleie for barn og ungdom. Dette må ses i sammenheng med rehabilitering og ny hall på Otta Støtte til lag og organisasjoner: Kommunen har som mål å øke tilskuddet til lag og foreninger til minimum kr innen utgangen av planperioden. Løypepreparering: Godt tilrettelagte skiløyper er viktig både for organiser idrett, egenorganiserte aktiviteter og vinterturisme. Tilskuddet til løypepreparering bør derfor i planperioden økes til kr Rydding/merking/vedlikehold av stier: Stier som er godt ryddet og merket er viktige både i et folkehelseperspektiv og som en reiselivssatsing, det må derfor øremerkes tilskudd til dette i planperioden. Dette kan gjøres innenfor de vedtatte budsjettrammene. Foto: Mette Josten Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Side 19

20 7. Handlingsprogram for aktiviteter Utgangspunktet for den statlig aktivitetspolitikken er idrettens egenverdi, som best lar seg beskrive med begrepene glede, mestring og sosialt fellesskap. Den statlige idrettspolitikken skal bidra til å utvikle et enda bedre aktivitetstilbud for befolkningen. Samtidig er det en selvstendig målsetning å støtte opp om idrettsaktivitet som foregår innenfor rammene av en frivillig, medlemsbasert forening. (Kilde kap. 11 i «Den norske idrettsmodellen») 7.1. Registrering Registreringer av eksisterende aktiviteter ligger ved i følgende vedlegg: Vedlegg 4: Oversikt over organiserte idrett/aktiviteter Vedlegg 5: Oversikt over FYSAK-aktiviteter i Sel kommune Vedlegg 6: Oversikt over kommersielle tilbud Vedlegg 7: Egenorganiserte aktiviteter 7.2. Vurdering av aktivitetsbehovet Idrett Aktivitetsnivået innen idretten er høyt, men viser likevel en nedgang i aktive medlemmer. Det var i 2004 totalt 2011 medlemmer innen idretts- og skytterlagene (Fordelt på 11 lag/organisasjoner) I 2012 var tilsvarende tall 1519 medlemmer (Fordelt på 9 lag/organisasjoner). En har i den senere tid sett at lag og organisasjoner har vanskeligheter med å få personer til sine styrer. Dette har flere grunner. Av grunner som blir framholdt kan nevnes: stram økonomi, stort ansvar, mangel på oppfølging, opplæring mm. Tabell 4: Oversikt over idrettslag/-organisasjoner med kommunal støtte Av idrettsaktiviteter det ikke finnes organisert tilbud om i Sel kommune kan spesielt nevnes turn, friidrett, motorsport, sykkel, klatring, skiskyting, alpint og hopp. Tilbudene til motorsport, sykling, skiskyting og klatring finnes i regionen (Lesja, Dovre, Sel, Skjåk, Lom og Vågå) og våre utøvere er medlemmer i klubber utenfor egen kommune. For alpint og hopp er det et godt tilbud i Fron, noe som våre innbyggere gjør seg nytte av. Trening i ekstra oppvarmet vann (33 o ) skjer i Heidal svømmehall. Bassenget i Ottahallen har ikke dette tilbudet. Det er flere fra Sel kommune som reiser til Kvam Triveselsbad for å trene i varmt vann. Konklusjon: Utfordringene for idretten ligger i rammevilkårene og utviklingen på aktivitetssiden vil være knyttet til denne. Å finne fram til gode trenere og ledere er en utfordring som blir større og større for organisasjonene. Rekruttering og kurs/opplæring av trener og ledere er derfor oppgaver som bør prioriteres framover. Friluftsliv De lag og organisasjoner som driver med tilrettelegging for friluftsliv er i hovedsak: Høvringen Aktivitetsselskap, Mysusæter/Raphamn Løypelag, jeger- og fiskeforeninger, velforeninger, det frivillige skyttervesen, Røde Kors, Barnas Turlag, reiselivsnæringen, Sel kommune, DNT og til dels idrettsorganisasjonene. Det meste av friluftslivet skjer i uorganiserte former som krever liten eller ingen tilrettelegging. Med bakgrunn i store areal og forholdsvis få innbyggere ligger forholda godt til rette for friluftsliv både for fastboende og tilreisende. Vinterstid er skigåing den dominerende aktivitet i lysløyper, preparerte løyper, kvista løyper, alpinbakken på Mysusæter og skileik i store og små bakker og løkker. Isfiske er også en populær aktivitet vinterstid. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Side 20

21 Sommerstid er den dominerende aktiviteten turgåing i kulturlandskap, nærområder og i skog og fjell. Sykling langs offentlig vei eller skogsveier blir stadig mer populært. Andre aktiviteter kan være bading, riding, jogging, padling, rafting, roing, etc. Jakt og fiske er også utbredt, mesteparten av jakten foregår til faste tider på året. Terrengsykling og motorisert friluftsliv kan komme i konflikt med friluftsliv- og naturverninteresser. For verneområdene er sykling kun tillatt på spesielle traseer (etter bilveger og kjøretraseer) og på merked stier i to soner rundt Høvringen/Mysusæter. (Kilde: Forvaltningsplan for de store verneområdene i Rondane 11/09) Konklusjon. Vilkårene for å utøve aktiviteter i naturen er gode i Sel kommune og de som ønsker det kan stort sett få tilfredsstilt de behovene de har. Unntaket her er folk med forskjellige funksjonshemminger. Det er et stort behov for tilrettelegging slik at funksjonshemmede kan utøve friluftsliv. Det er viktig å ta hensyn til de funksjonshemmedes spesielle behov under planlegging av områdene. Eksempel på tilrettelegging kan være: bredde på og planering av stiger, utforming av skilt og informasjon. Det er viktig at interesseorganisasjonene til de funksjonshemmede tas med når områder / tilretteleggingen planlegges. Generelle utfordringer Tilrettelegging slik at mennesker med nedsatt funksjonsevne kan delta på eksisterende aktiviteter Nedgang i folketall og endringen av befolkningssammensetningen vil innvirke på etterspørselen av aktiviteter, kravet til tilrettelegging av anlegg og områder vil også endres som følge av dette. Fra Rondane, foto: Inovasjon Norge Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Side 21

22 7.3. Aktivitetstiltak i planperioden: Hanglingsprogrammet rulleres årlig. Det åpnes for at det i forbindelse med rulleringen kan tas inn nye aktiviteter dersom det er vektige grunner for dette. Sel kommunestyre vedtok den følgende handlingsprogram: HANDLINGSPLAN FOR AKTIVITETER I 2013: Idrett: Prio Prosjekt År Kostnad Øko. bidragsytere 1 Integrering av funksjonshemmede Ikke kostnadsregnet 1 Integrering av fremmedkulturelle Ikke kostnadsregnet Fysisk aktivitet: Prio Prosjekt År Kostnad Øko. Bidragsytere Moro med idrett / åpen hall Friluftsliv: Prio Prosjekt År Kostnad Øko. bidragsytere 1 Turmeny Årlig i hele FYSAK planperioden Tilrettelegge for turgåing som aktivitet Kart og informasjonsbrosjyrer Samarbeidspartnere Oppland Idrettskrets, Funksjonshemmedes interesseorg., Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og andre Flyktningekonsulent og idrettslagene Samarbeidspartnere Samarbeidspartnere FYSAK-prosjektet, fjellstyret, grunneiere m.fl. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Side 22

23 8. Handlingsprogram for anlegg og områder for idrett Handlingsprogrammet i kommunedelplanen er et viktig styringsredskap for å nå målene for anleggsutvikling i kommunen. Handlingsprogrammet blir tatt opp til vurdering og rulleres årlig. Sel Idrettsråd er en viktig medspiller i dette arbeidet, deres prioriteringer av anlegg skal gis stor vekt både med tanke på rekkefølge og muligheter for å ta inn nye anlegg i planperioden 8.1. Registrering En fullstendig registrering av anlegg og områder for Idrett og fysisk aktivitet i Sel kommunen ligger ved som Vedlegg 1: Registrering av anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet Vedlegg 2: Oversikt over kommunale bygg/anlegg som brukes til idrett og fysisk aktivitet Vedlegg 10: Kart over idretts- og friluftslivsanlegg i Sel kommune 8.2. Vurdering av idrettsanleggene Sel kommune, som er en forholdsvis liten kommune med i underkant av innbyggere, må sies å ha god dekning av idrettsanlegg. Tilgangen til arealer er stort sett god i kommunen, unnataket her er Otta. Der er det behov for nye flate arealer til bl.a. fotball/basketball mm og andre egenorganiserte aktiviteter. Presset på innendørs treningsarealer er stort både i Heidal og på Otta, og en ser et stort behov for en ny flerbrukshall på Otta. Noe av dette presset kommer som følge av at flere og flere idretter blir helårs idretter, og det etterlyses derfor en generell diskusjon innen idretten om dette er en ønskelig utvikling. Flere idretter har god rekruttering og aktiviserer mange barn og unge, som f.eks fotball, håndball, ski og badminton. En mulighet for de ulike lagene å bedre på økonomien er å ha cuper og turneringer. Med en ny hall vil de etablerte cupene og turneringene, med lange tradisjoner, kunne ta imot flere lag og utøvere. Lagene kunne også fått mulighet til å arrangere større mesterskap i f.eks badminton og nye raskt voksende idretter som f.eks futsal (innendørs fotballspill). Konklusjon: I Sel kommune er det mange anlegg, de aller fleste av disse er eid av lag og organisasjoner. Unntakene er Ottahallen, Heidalshallen, kunstgressbanen på Otta og skoleanleggene. Dette gjør at lag og organisasjoner står overfor store utfordringer til drift og vedlikehold i årene framover. Det er derfor viktig at en så fort som mulig får til en dialog mellom anleggseierne for å se på muligheter for sambruk av anlegg for å oppnå en rasjonaliseringsgevinst. Det må i tillegg vurderes om alle anlegg skal videreføres/rehabiliteres eller om noen bør nedlegges. De forventede endringen av befolkningssammensetningen vil påvirke kravene brukerne stiller til anleggene, økt behov for tilrettelegging av anlegg må forventes framover. Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), som trådte i kraft , sikrer i større grad en før tilrettelegging slik at funksjonshemmede kan bruke/være tilskuere på alle arenaene. Dette vil kreve tiltak som sikrer: Adgang til arenaen/lokalene for bevegelseshemmede Lyd som er tilrettelagt for hørselshemmede Lys og oppmerking som tar hensyn til svaksynte Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Side 23