Godt inneklima hvor lønnsomt er det egentlig? Inneklima potensiale for bedre helse, produktivitet og trivsel i norsk arbeidsliv.

Transkript

1

2 Godt inneklima hvor lønnsomt er det egentlig? Inneklima potensiale for bedre helse, produktivitet og trivsel i norsk arbeidsliv. Norsk bygningsmasse, skole-, helse- og omsorgssektoren Jan Vilhelm Bakke, Phd Overlege i Arbeidstilsynet og Førsteamanuensis miljømedisin, NTNU, Institutt for Energi og prosessteknikk

3 Gevinster og kostnader? Kvantifiserbare sammenhenger? Eksponeringer Fuktproblemer Termisk miljø, oppvarming og bruk av energi. Ventilasjon og klimainstallasjoner Bygningshygiene, renhold, forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU) Dagslys, utsyn, akustikk Effekter Sykdom, bl.a. verre astma og allergi, hyppigere og verre luftveisinfeksjoner, KOLS og andre luftveislidelser. Plager (symptomer), bl.a. hodepine og tretthet Funksjon: trivsel, produktivitet, læring og læringsmiljø Opplevd dårlig miljø og forfall. «Er vi noe verdt?» Bakke JV. Oppvarming, varmekilder, energi, inneklima og helse. Helserådet 10/12; Bakke JV, Nersveen J. Ikke glem dagslys og utsyn! Helserådet 2013: 12. Side

4 Økende allergi og overfølsomhet Rinokonjunktivitt/Allergisk Rinitt (AR) høysnue, 10-25% i Norge (Janson et al ECRHS 2001, Bousquet et al 2008, EFA BOOK on Respiratory Allergies 2011), 25 % hos ti-åringer i barneastmastudien i Oslo (Berthelsen et al 2010). AR er antatt fordoblet siste 20 år med størst intensitet i skolealder ( AR følger gjerne etter atopisk dermatitt og astma hos barn 0-7 år («Den allergiske marsjen»)(wahn & von Mutius 2001). Ikke-allergisk rinitt er også hyppig (Weinmayr et al 2008) Yrkesrinitt øker risiko for senere utvikling av astma hos voksne (Karjalainen et al 2003). Vi ser en «marsj»: Yrkessnue yrkesastma KOLS, særlig hos de som har hatt allergisk eller ikke-allergisk astma eller annen overfølsomhet (Svanes et al. Thorax 2010; 65: 14-20).

5 Utvikling av astma hos skolebarn i Norge Årsak ukjent, men de som har astma/allergi er spesielt sårbare! Lifetime prevalence of asthma among Norwegian schoolchildren, European Respiratory Society ERS-Whitebook Chapter 11, p (Omfatter både allegisk og ikke-allergisk astma)

6 Lifetime prevalence of asthma in a) 6 7-yearold and b) yearold children in 1997 and Source: International Study of Asthma and Allergy in Childhood (ISAAC) phases I and III. (ERS-Whitebook 2013,

7 Life risk of asthma, diabetes and malignant diseases Lifetime risk (percent) of developing chronic diseases from birth, comparing asthma (diamonds) with diabetes (squares), and all cancers (triangles). To Teresa et al. What is the lifetime risk of physiciandiagnosed asthma in Ontario, Canada? Am J Respir Crit Care Med Feb 15;181(4):

8 Rhinitt og urbanisering i Sverige Nesesymptomer hos innbyggere år gamle i Vest-Götaland i Sverige. Eriksson et al. Int Arch Allergy Immunol. 2011;154(2): Fig 3c. Prevalence of self-reported allergic rhinitis and chronic nasal symptoms by degree of urbanization.

9 Se også: «Biodiversitetshypotesen» et paradigmeskifte?».

10 Trender i finske studier og registre av forekomst av a) Astma og allergisk rhinitt, b) Pediatrisk inflammatorisk tarmsykdom, c) Tykktarms- og endetarms kreft, d) Cøliaki og type 1 diabetes, e) Wegeners granulomatose, og f) Non-Hodgkins lymfom i Finland i Andre tilstander som kan påvirkes er Fedme, CVD/ Aterosklerose og type 2 diabetes Psykiatriske lidelser som depresjon Oralt mikrobiom, periodontitt og kardiovaskulær sykdom Revmatoid artritt, LED og annen revmatisk sykdom Pre-eklampsi Alzheimer, MS og ALS?

11 Yrkesrelatert astma og KOLS Yrkesastma: Et juridisk og trygdeteknisk begrep knyttet til de enkelte lands trygde- og forsikringsordninger for visse diagnoser. Noen krever påvisning av spesifikk sensibilisering med allergitester eller spesifikk provokasjon i eksponeringskammer. I Norge krever vi at relevant eksponering foreligger, at det er påvist astma og at det ikke er andre mer sannsynlige årsaker til astma. Yrkesastma kan også godkjennes dersom det har ført til en alvorlig forverrelse av tidligere sykdom. Yrkesforverret astma (Work Aggravated Asthma) er når tidligere ervervet astma klart forverres i arbeidet. Mange ganger hyppigere enn «yrkesastma» som årsak til utstøtning fra arbeidslivet. Kan godkjennes som yrkesastma i Norge. Yrkesrelatert astma kan også omfatte målbar økning av astmasymptomer i visse yrker sammenlignet med andre i epidemiologiske undersøkelser. KOLS kan skyldes røyking og annen luftforurensning direkte, men kan også utvikles fra yrkessnue gjennom astma til KOLS, særlig der eksponering fortsetter og behandlingen er mangelfull («Den allergiske marsjen» for voksne, for barn 0-7år: først atopisk dermatitt, så astma og rhinokonjunktivitt). De som får yrkessnue har fem ganger økt risiko for å utvikle yrkesastma (Karjalainen et al. 2003). Voksne ikke-røykere som har hatt astma i barndommen har økt risiko for å utvikle KOLS på nivå som røykere og mest ved passiv røyking og fukt i boligen (Svanes et al 2010). 11

12 KOLS: Nye kunnskaper og tall Prevalence of GOLD defined COPD has increased from 7% to 14% in nine years (tilsvarer ca ). Only 1 out of 4 had a physician s diagnosis. Waatevik M, Skorge TD, Omenaas E, Bakke PS, Gulsvik A, Johannessen A. Increased prevalence of chronic obstructive pulmonary disease in a general population. Respir Med Jul;107(7):

13 Nye tall 2013: KOLS som nasjonal helseutfordring Etter gjennomgang av de norske tallene med Professor Amund Gulsvik og sentrale norske fagmiljø i : voksne i Norge har KOLS % økning siste 10 år (?) voksne får KOLS hvert år dødsfall pga KOLS hvert år. Én av 14 nordmenn år har KOLS (Thorax 2005;60:842-47) To tredeler av de som får KOLS er ikke diagnostisert. «Prevalence of GOLD defined COPD has increased from 7% to 14% in nine years (tilsvarer ca ). Only 1 out of 4 had a physician s diagnosis». Waatevik M, Skorge TD, Omenaas E, Bakke PS, Gulsvik A, Johannessen A. Increased prevalence of chronic obstructive pulmonary disease in a general population. Respir Med Jul;107(7):

14 Halvorsen T, Martinussen PE. The geography of chronic obstructive pulmonary disease: A population-based study of Norway. Soc Sci Med People living in rural parts of the country are generally associated with less risk than people in urban settings, and in particular people living in communities with high levels of farm and fisheries employment.

15 Det er store avvik mellom geografisk distribusjon av røyking og ca pasienter med KOLS i I kommuner med landbruk og fiskeri er det færre med KOLS, slik som på Vestlandet og ytre fjordstrøk. Det er koblet til frisk luft og primærnæringene der folk oppholder seg mye ute. Det er også større miljøforurensning i det indre av Østlandet enn på Vestlandet kommenterer forskerne.

16 Fukt og KOLS i ECRHS II og RHINE 50,1% anga å ha vært eksponert for fukt og 41,3% for mugg i ECRHS I eller II Kvinner i hus med fukt hadde økt fall i FEV1 med - 2,25 (-4, ) ml/år. ved synlig fukt på badet -7,43 (-13,11-1,74) ml/år. Ikke-røykende voksne som var utsatt for flere negative eksponeringer i barndommen (astma, foreldreastma, passiv røyking, hyppige luftveisinfeksjoner) hadde økt risiko for KOLS på nivå med storrøykere Konklusjon: Fukt og muggvekst i boliger er hyppig og er risikofaktor for lungefunksjonstap, særlig hos kvinner Kombinasjoner av uheldig eksponering i barndommen øker risko for KOLS i voksen alder hos ikke-røykere på linje med storrøykere. Referanser: Norbäck et al. ECRHS II. Thorax May;66(5): og Occup Environ Med. 2013; 70: Svanes et al Thorax 2010; 65: 14-20, Se også: Viegi et al. Int J Tuberc Lung Dis 2004; 8: , Ekici et al Respiration. 2008; 75:55-9, WHO og Gunnbjörnsdottir et al. Thorax 2006; 61:

17 Intervensjonsstudier ( gullstandarden ) Kontrollerte intervensjonsstudier med utbedring av dårlige, fuktige boliger med god fuktsperre, isolasjon og oppvarming. Resultater: Bedre helse mindre bruk av helsetjenester Lavere blodtrykk, Mindre hjerte- og karsykdom Bedre luftveishelse mindre astmaplager Bedre mental helse Mindre fravær fra skole og arbeid Lavere energiforbruk Samfunnsmessig lønnsomhet Savilahti. Archives of Environmental Health 2000;55: Kercsmar. Environ Health Perspect : Lloyd et al. J Epid Com Health 2008; 62: Burr Thorax 2007;62: Barton et al. J Epid Com Health 2007;61: Howden-Chapman et al. BMJ 2007; 334: 460 Shortt&Rugkåsa. Health Place. 2007;13: Howden-Chapman et al. BMJ 2008 Sep 23;337:a1411 Chapman et al. J Epid Com Health 2009;63: Free et al. J Epid Com Health 2010;64: Reviews: Thomson et al. AJPH 2009;99:S681-S692, Sauni et al. Cochrane Database Syst Rev Sep 7;9 Thomson et al Cochrane Database Syst Rev Foto: Kai Gustavsen

18 Effekter av bygningsfukt Assosiert med økt sykelighet av astma, dyspne, wheeze, hoste, luftveisinfeksjoner, bronkitt, KOLS, allergisk rinitt, eksem og øvre luftveissymptomer både hos allergikere og ikke-allergikere (Norbäck 2011, 2013, Mendell 2011, WHO 2011). I ECRHS var tilskrivbar risiko i populasjonen for nyoppstått astma 3 10% for rapportert og 3 14% for observert fukt/mugg (Norbäck et al 2013). Utbedring reduserer sykelighet og bedrer mental helse (Thomson 2009, Howden-Chapman 2011, WHO 2011). Årsaksmekanismene er ukjent. Markører for mikrobiologi kan ikke brukes til å friskmelde bygg med fuktproblemer, men det er indikasjoner på dose/responssammenhenger med omfang av skade (Williamson 1997, Reponen 2011, Vesper 2011). Byggfukt bør nå anses som et bygningsteknisk og bygningsfysisk tema assosiert med helserisiko. OR for allergisk og ikke-allergiske luftveissykdommer ligger på ca 1,5 og ser ut til å ha sunket med økende evne til å avdekke fuktskader i studiene. En D/R- eller fortynningseffekt? Se også: Fukt i bygninger hva koster det? Allergi i praksis 2012: /Fukt-i-bygninger--hva-koster-det/

19 Forebyggbar sykdom av å fjerne byggfukt i norske boliger Begrensede norske data gir ikke grunnlag for å fravike internasjonale funn. Gitt at fukt av betydning forekommer i 50% av norske boliger og gir 50% økt risiko for allergiske og ikkeallergiske luftveissykdom, inkludert astma, bronkitt, KOLS og luftveisinfeksjoner. Det kan gi et nasjonalt forebyggende potensial på 20% dersom forholdene var utbedret. USA/EPA fant at byggfukt er årsak til 21 % av astmatilfellene i USA (Fisk 2007, Mudarri & Fisk 2007). Effekter av fukt i andre bygg kommer i tillegg (skoler, barnehager, yrkesbygg). Hvordan håndtere det?

20 Inneklima, produktivitet, hodepine, trøtthet og nedsatt konsentrasjonsevne Dårlig inneklima reduserer konsentrasjon og arbeidstakt (Wyon. Indoor Air 2004; 14: , Mendell & Heath. Indoor Air 2005; 15: 27-52, Wyon & Wargocki. ASHRAE Journal 2013; March: 46-48, 50, 52). Dårlig luftkvalitet reduserer ytelsene i kontorarbeid med 6-9%. Feltstudier indikerer at fall i ytelse kan være enda større i praksis enn i realistiske eksperimenter med simuleringer i laboratorium. Det er lineær assosiasjon mellom andel besøkende som er misfornøyd med luftkvalitet (fra 20 til 70%) og målt reduksjon i ytelse ved arbeid i rommet. Moderat økt temperatur har negativ effekt på kontorarbeid. Støy i åpne kontorer på 55 dba reduserer ytelsen ved kompliserte oppgaver. Dårlig akustikk i skolen reduserer læreres jobbtilfredshet og øker sterkt deres ønske om å skifte jobb (Kristiansen et al. Environment and Behavior 2011 og Journal of Environmental Psychology 2011;31(4):383-92) Negative effekter på ytelse var assosiert med negative effekter på symptomer som hodepine og konsentrasjonsevne. Hodepine kan være del av mekanismen for nedsatte ytelse (Wyon 2004). Hodepine er hyppig ved fuktskader i bygg og reduseres ved utbedring av skadene (Ebbehøj et al. Indoor Air. 2002;12:273-7, Sudakin et al. Am J Industrial Medicine 1998; 34: ). Dårlig inneklima (fukt, dårlig ventilasjon/luftkvalitet, termiske forhold, akustikk og tilgang på dagslys) reduserer læring, ytelse, produktivitet og øker fravær hos elever og studenter.

21 Seppänen et al Ventilation and performance in office work Review, konklusjon: Relative performance in relation to the reference values 6.5 l/s-person (upper) and 10 l/s-person (lower) vs. ventilation rate. The outlier data point is not included. Størst effekt ved økning fra 6,5 l/sperson. Norske ventilasjonskrav er 7-10 l/s-person samt tillegg for annen forurensning (ikke i boliger). Indoor Air Volume 16, Issue 1, pages 28-36, 16 DEC 2005 DOI: /j x Nye og gamle boliger har vi / får vi nok luft? Helserådet 23-13, side

22 To tiltak for bedre produktivitet i skolen (Ito & Murakami 2010) Prestasjonen økte med 4 % ved å øke ventilasjonen fra 10 til 30 l/s per person 6,4% ved å øke ventilasjonen fra 10 til 60 l/s per person, men energiforbruket steg med 200% 26 % ved å senke temperaturen 1 grad fra 28 til 27 grader under sommerforhold. 43 % ved å senke temperaturen 2 grader fra 28 grader. Energiforbruket steg med 40 %. Prestasjonsevnen var sterkest avhengig av romluftstemperaturen. Lav temperatur på inhalert luft er spesielt viktig for opplevelse av frisk og god luft (Yang et al 2010).

23 David Wyon. Effekter av termisk klima i komfortområdet (før man begynner å svette - området mellom varmeog kulde-stress). Grafikk fra SINTEF 2002 etter hans figur fra Forenlig med senere forskning. Også innen vanlig akseptert termisk komfortområde, kan vi risikere en nedsatt ytelse på 5-15% for gjennomsnitts-personen for lesing, logisk tenking og aritmetiske oppgaver (Wyon D 1986).

24 Arbeid, skole, syke- og pleieinstitusjoner

25 Mye arbeidsrelatert sykdom blant astmatikere Leira et al.tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: Astma som blir forverret på arbeidsplassen Sykemeldt for astma > 16 dager i løpet av i Midt-Norge. Av de 591 som svarte hadde 416 (70%) arbeidsrelatert astma. Inneklima på arbeidsplassen ble oftest oppgitt som årsak til plagene. Reduksjon av eksponering på arbeidet reduserte plagene for de fleste.

26 Mye arbeidsrelatert sykdom blant astmatikere Håkon Lasse Leira, Jon Andsnes Berg, Unni Bratt, Siri Slåstad Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: Yrkesgruppe Kvinner (N = 226) Menn (N = 190) Totalt (N = 416) Helse og omsorg 49 (22 %) 1 (1 %) 50 (12 %) Utearbeid 23 (10 %) 28 (15 %) 51 (12 %) Div.industri, lager 7 (3 %) 27 (14 %) 34 (8 %) Trearbeid, bygg/anlegg 4 (2 %) 30 (16 %) 34 (8 %) Utdanning 22 (10 %) 9 (5 %) 31 (7 %) Kontor og administrasjon 21 (9 %) 8 (4 %) 29 (7 %) Sveiser/platearbeider 3 (1 %) 26 (13 %) 29 (7 %) Renholder 25 (11 %) 2 (1 %) 27 (7 %) Kjøkken/hotell/mat 19 (8 %) 8 (4 %) 27 (7 %) Håndverker 2 (1 %) 25 (13 %) 27 (7 %) Transport/post 5 (2 %) 8 (4 %) 13 (3 %) Frisør 12 (6 %) (3 %) Butikk og salg 8 (4 %) 1 (1 %) 9 (2 %) Baker/konditor 5 (2 %) 3 (2 %) 8 (2 %) Diverse 11 (5 %) 10 (5 %) 21 (5 %) Ikke svart 10 (4 %) 4 (2 %) 14 (3 %)

27 Yrkesrelatert astma Det er ikke bare i Norge det rapporteres mye yrkesrelatert astma i syke- og pleiesektoren, i undervisningssektoren og blant renholdere. Leira et al. Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: Reinisch et al. Am J Ind Med 2001; 39:72-83 Fletcher et al. J Occup Environ Med 2006;48: Delclos et al. Am J Respir Crit Care Med. 2007;175: Mazurek et al. Am J Ind Med. 2008; 51: Tarlo et al. Chest 2008;134;1S-41S Cox-Ganser et al. Indoor Air. 2009; 19:280-90, Eng et al. Ann Occup Hyg. 2010;54:154-64, McHugh et al. Am J Ind Med 2010 May;53(5):

28 Dårlig inneklima på jobben 2009 Syke og pleiesektoren Undervisningssektoren Grunnskole Høyskole Barnehager Adm. Dir., politiker, organisasjonsleder

29 SSB: Utsatt for dårlig inneklima mesteparten av tiden Det er mest plager av inneklima i syke- og pleisektoren og i undervisning, spesielt i grunnskolen (SSB, LKU arbeidsmiljø 2000, 2003, 2006, og 2009). Noe bedring fra Nå er syke- og pleiesektoren verst.

30 Yrkesrelaterte luftveislidelser i ikkeindustrielt arbeidsmiljø ( inneklima ) Helse og omsorg. Dårlig vedlikehold (for lite ressurser avsatt nasjonalt), feil drift av klimainstallasjoner, for høye lufttemperaturer, rengjøringssprayer, desinfeksjon, naturgummilatex med mer Utdanning: Dårlig drift og vedlikehold, verst i kommunene (grunnskolen, barnehager), dårlig renhold Renholdsbransjen: kjemikalier, særlig bruk av sprayprodukter

31 Tilsynsprosjekt NP1131, og NP , med partene, undervisnings- og helsemyndighetene i referansegruppen. Drift av bygg er viktig helsearbeid. Kommunalteknikk nr , side nikk-nr html Arbeidstilsynet Inneklima i norske skoler. Hovedfunn

32 Inneklimatilsyn gjennom 4 år 284 kommuner Antall tilsyn hos kommunene (skoleeierne) Antall tilsyn hos kommunene (skoleeierne) som førte til pålegg

33 143 kommuner 301 skoler 9 av 10 kommuner fikk pålegg

34 Dyrt å vedlikeholde? Det koster mer å ikke vedlikeholde. Riksrevisjonen rettet sterkt kritikk mot kommunenes forsømmelse av vedlikehold av skolebygninger dok. Nr. 3:13, 2004/2005. I tillegg kommer kostnadene av konsekvensene for arbeidsmiljø, helse og læring. En kommunal eiendomssjef i 2003: Årskostnadene for billige bygg som ikke vedlikeholdes kan fort bli det tredobbelte av gode bygg som vedlikeholdes godt. Ikke uventet i følge professor Svein Bjørberg, NTNU og Multiconsult. KSrapporten (2008) viste et etterslep på 148 milliarder i kommunalt vedlikehold hvorav 60 milliarder må utbedres på kort sikt og hvor halvparten gjelder skolebygg.

35 Dårlig forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) Konsekvenser for arbeidsmiljø: Mer fuktskader Dårlig renhold forurenset luft Sviktende temperaturkontroll, for varmt, for kaldt, trekk Dårlig ventilasjon Dårligere luft Konsekvenser for helse, produktivitet og læring

36 Syke- og pleiesektoren prioritere RHF-ene eller kommunene? Refser: Riksrevisor Jørgen Kosmo refser eiendomsdriften til de norske helseforetakene. Foto: Torbjørn Grønning / Dagbladet Tore Bergsaker. Riksrevisjonen refser driften av norske sykehusbygg. Han viser til at sykehusbygg sliter med sopp, vannskader, dårlig tak og fuktighet.

37 RHFene og vedlikehold Riksrevisjonens undersøkelse av eiendomsforvaltningen i helseforetakene ble overlevert Stortinget 15. september Det er dårlig samsvar mellom vedlikeholdsplanene og det reelle behovet. Rundt halvparten av den totale bygningsmassen har symptomer på dårlig tilstand. Tre av fire helseregioner mener at det har vært en negativ utvikling i teknisk tilstand for en betydelig del av bygningsmassen i perioden Norske sykehus må pusses opp for 25 milliarder kroner

38 SSB- analyse for Arbeidstilsynet : Utsatt for dårlig inneklima mesteparten av tiden RHF-ene ble etablert mellom 2000 og Prosent For næringsgruppen "helse- og sosial", fordelt på sektor: Kommunal, fylkeskommunal Statlig Annen For yrkesgruppen sykepleie, fordelt på sektor: For høye temperaturer i RHFene? SSB v/ Seniorrådgiver Elisabeth Rønning Kommunal, fylkeskommunal Statlig

39 SSB 4. juni 2013 Energibruk i tjenesteytende næringer, 2011, endelige tall

40 Landstinget i Värmland Förvaltar ca m 2 egna lokaler, 7000 medarbetare, 620 vårdplatser. Fra 1997 samarbeid mellom teknisk drift, BHT og Yrkesmedicin i Örebro Peter Hultman Landstingsfastigheter

41 kwh/bra Det offentliga Sveriges lägsta nyckeltal avseende behov av köpt energi LTG m ; 213; 2010 S; 162 S LTG Peter Hultman Landstingsfastigheter

42 Skole- og undervisningssektoren 2010 Barn i barnehage Grunnskoler trinn Annen vg utd og Folkehøysk Fagskoler Høyere utdanning i alt Samlet Sysselsatt undervisning Totalt Se også Nygård & Sandbu. Hovedtall for utdanning. SSB. Utdanning

43 Sysselsatte 2010 (SSB) Syke-, pleie, omsorg Helsetjenester Pleie og omsorg i institusjon Helse, pleie, omsorg totalt Spesialisthelsetjenesten (Somatiske sykehus, psykisk helsevern og rusbehandling). Nøkkeltall 2010: årsverk 6,5 millioner oppholdsdøgn 6,9 millioner polikliniske konsultasjoner 94 milliarder i kostnader

44 Hvor stort produksjonstap? Produksjonstapet har størst økonomisk betydning, men det er vanskelig å fastsette, påvirkes av mye annet enn temperatur og luftkvalitet, kvalifisert gjetning. Skole- og undervisning, tapte årsverk av barn, elever, studenter og ansatte ved: 1 % produksjonstap årsverk 5 % produksjonstap årsverk Helse, pleie og omsorg totalt 1 % produksjonstap årsverk 5 % produksjonstap årsverk Spesialisthelsetjenesten 5 % produksjonstap årsverk 10 % produksjonstap årsverk

45 Arbeidervern nr Side 18-19

46 Forebyggende potensial i Norge? Svanes et al 2013 Arhus Reykjavik Bergen Goteborg Umea Uppsala Tartu Combined OR cleaner and symptoms Time worked as cleaner N= Never % 1 year 676 %/OR 1-4 years 560 %/OR 4 years 766 %/OR Wheeze last 12 months 18,0 20,3/1,2(1,0-1,5) 25,3/1,6(1,3-2,2) 30,0/1,8(1,5-2,2) Asthma symptoms** 13,0 14,8/1.2(0,9-1,5) 20,6/1,7(1,4-2,2) 26,2/2,2(1,8-2,7) Ever asthma 10,8 12,3/1,0(0,8-1,3) 16,6/1,6(1,2-2,0) 17,8/1,7(1,4-2,1) «Healthy Worker Effect»? Current asthma medication 7,1 6,3/0,8(0,6-1,2) 11,1/1,7(1,3-2,2) 12,7/1,7(1,3-2,2) Doctor s diagnosed COPD 2,4 3,2/1,4(0,9-2,3) 5,1/1,8(1,2-2,9) 5,9/1,8(1,2-2,6) OR i Bergen og Uppsala er høyere enn i Norden, mulig 1,5-2,0 for astma og KOLS for anslagsvis renholdere. Antall/eksponering i allmenbefolkningen er ukjent. Bruk av astmamedisiner har økt fra 7,1% hos de som aldri har vært renholder til 12,7 av de som har arbeidet fire år og mer. Det virkelige tallet er høyere siden en del har sluttet på grunn av astma/kols («Healthy Worker Effect»). 5% færre kunne hatt behov for astmamedisin blant de dersom de ikke hadde vært eksponert, det vil si 2500 personer. 3 % færre tilfeller av legediagnostisert KOLS hos renholdere, dvs ca 1500 personer.

47 Arbeidervern nr 1, 2012: s

48 Arbeidervern nr : s 18-19

49 Arbeidervern 2014, nr 1, side 18-19

50 2013 Kontinuerlig forfall i ti år med unntak av St Olav og Ahus som er nye. Etterslep på 70 milliarder kroner Hvordan kan sykehusene bli bedre? 1. Holde bygningene i orden prioritere Vedlikehold/FDVU 2. Drive klimainstallasjonene riktig for god helse 3. Renhold som gir godt innemiljø og reduserer risiko for sykehusinfeksjoner. Så langt som mulig: 1. Overgang til tørre metoder 2. Mindre skadelig kjemi 3. Fase ut bruk av midler i sprayform 4. Tilstrekkelig håndvask, men ikke for mye håndvask, samarbeid med sykehushygiene. Se: Investeringer i spesialisthelsetjenesten. Den norske legeforening