Nasjonalt kvalitetsregister for. prostatakreft. Årsrapport (2014)

Transkript

1 Nasjonalt kvalitetsregister for prostatakreft Årsrapport (2014)

2 Årsrapport Kreftregisteret

3 FORORD Årsrapporten for 2015 fra Nasjonalt kvalitetsregister for prostatakreft er den tredje rapporten fra registeret, med data på sykehusnivå. Hensikten med rapporten er å bidra til kvalitetsforbedring i utredning og behandling av prostatakreft, i tråd med helsemyndighetenes ønsker om å synliggjøre sentrale kvalitetsmål for hver behandlingsinstitusjon. For klinikere og sykehusledelse gir rapporten mulighet til å sammenligne sine egne resultater med resultater fra andre sykehus og mot landsgjennomsnittet. Pasienter med prostatakreft skal også kunne bruke rapporten til å vurdere om kvaliteten på helsetjenesten som tilbys er uavhengig av bosted og sykehustilhørighet. Kvaliteten på resultatene i denne rapporten bestemmes av komplettheten og kvaliteten på dataene som rapporteres inn. Komplettheten av patologidata er svært høy, mens komplettheten av kliniske data dessverre er noe lavere (81 % for utredningsmeldinger 2013). Sykehus med høy klinisk innrapportering 11 sykehus har 100 % innrapportering på utredningsmeldinger vil kunne bruke de kliniske resultatene i denne rapporten til intern kvalitetsforbedring, mens sykehusene med lav klinisk innrapportering dessverre ikke vil kunne nyttiggjøre seg resultatene på samme måte. Innrapporteringsgrad er derfor i seg selv en vesentlig kvalitetsmarkør. Teksten i denne rapporten skal i størst mulig grad være språklig tilgjengelig for pasienter. Det forekommer likevel analyser hvor medisinsk fagspråk bør brukes for at forklaringene skal bli korrekte. Rapporten er under kontinuerlig utvikling, og det arbeides videre med å finne gode kvalitetsmarkører. Prostatakreft er en heterogen tilstand med et års langt forløp for mange pasienter. Vi ser at valg av behandling er i endring for eksempel øker andel menn som overvåkes uten behandling. Rapporten viser også at det skjer kvalitetsforbedring over tid, men at det fortsatt er variasjoner mellom sykehus og regioner som bør undersøkes nærmere. Takk til alle som har bidratt til denne rapporten, både til planlegging og oppbygging av kvalitetsregisteret, innrapportering av data, koding, tolkning av resultater og vurdering av mulige kvalitetsmål. Vi håper rapporten gir utgangspunkt for gode diskusjoner, og bidrar til at prostatakreftbehandlingen i Norge blir enda bedre. Oslo, september 2015 Erik Skaaheim Haug Leder av referansegruppen Giske Ursin Direktør, Kreftregisteret Side 2 av 93

4 INNHOLDSFORTEGNELSE ÅRSRAPPORT SAMMENDRAG REGISTERBESKRIVELSE Bakgrunn og formål Bakgrunn for registeret Registerets formål Juridisk hjemmelsgrunnlag Faglig ledelse og databehandlingsansvar Aktivitet i styringsgruppe/referansegruppe RESULTATER Definisjoner Insidens Insidensrate Mortalitet Mortalitetsrate Aldersstandardisert insidens-/mortalitetsrate Prevalens TNM PSA Gleason score Risikogrupper Insidens, mortalitet og prevalens Årsak til utredning PSA ved diagnosetidspunkt Gleason score ved diagnosetidspunkt Risikogrupper ved diagnosetidspunkt Behandling med helbredende hensikt Behandlingsvalg Radikal prostatektomi Strålebehandling Dødsårsaker METODER FOR FANGST AV DATA Innrapportering av klinisk informasjon Innrapportering av patologiinformasjon METODISK KVALITET Antall registreringer Metode for beregning avdekningsgrad Dekningsgrad på institusjonsnivå Dekningsgrad på individnivå Metoder for intern sikring av datakvalitet Validitet og reliabilitet Side 3 av 93

5 5.5.2 Case mix/confounding Metoder for validering av data i registeret Vurdering av datakvalitet Statistisk metode FAGUTVIKLING OG KLINISK KVALITETSFORBEDRING Pasientgruppe som omfattes av registeret Registerets spesifikke kvalitetsmål Pasientrapporterte resultat- og erfaringsmål (PROM og PREM) Sosiale og demografiske ulikheter i helse Bidrag til utvikling av nasjonale retningslinjer, nasjonale kvalitetsindikatorer og lignende Etterlevelse av nasjonale retningslinjer Identifisering av kliniske forbedringsområder Tiltak for klinisk kvalitetsforbedring initiert av registeret Evaluering av tiltak for kliniske kvalitetsforbedring (endret praksis) Pasientsikkerhet FORMIDLING AV RESULTATER Resultater tilbake til deltakende fagmiljø Resultater til administrasjon og ledelse Resultater til pasienter Offentliggjøring av resultater til institusjonsnivå SAMARBEID OG FORSKNING Samarbeid med andre helse- og kvalitetsregistre Vitenskapelige arbeider Oversikt over publikasjoner med bruk av data fra Prostatakreftregisteret Doktorgrader PLAN FOR FORBEDRINGSTILTAK FORBEDRINGSTILTAK Datafangst Metodisk kvalitet Fagutvikling og kvalitetsforbedring av tjenesten Formidling av resultater Samarbeid og forskning STADIEVURDERING REFERANSER TIL VURDERING AV STADIUM VEDLEGG Forfattere og andre bidragsytere til årsrapporten Referansegruppen for Nasjonalt kvalitetsregister for prostatakreft Klinisk TNM, prostatakreft Figurer Tabeller REFERANSER Side 4 av 93

6 Del 1 Årsrapport Side 5 av 93

7 1 SAMMENDRAG Antallet nye tilfeller av prostatakreft har holdt seg relativt stabilt de siste tre årene, mens antall menn som har dødd av sykdommen har gått noe ned. Mens det blant pasienter over 75 år har vært en fallende forekomst av prostatakreft, øker antall diagnostiserte pasienter i den yngste aldersgruppen (under 65 år). Andelen som har blitt angitt utredet på bakgrunn av stigende PSA alene uten andre plager har økt, og nærmere 60 % av nydiagnostiserte prostatakreftpasienter mellom 50 og 70 år ble i 2013 utredet kun på bakgrunn av stigende PSA. For alle nydiagnostiserte, uansett alder, var det tilsvarende tallet 51 %. Det synes også å være reelle forskjeller i bruk av PSA mellom norske fylker, og andelen med PSA over 20 ved utredning har nær halvert seg på ti år. Synkende andel høy PSA sammen med en økende andel utredning på bakgrunn av stigende PSA, tyder på at prostatakreft blir oppdaget tidligere i sykdomsforløpet. Andelen pasienter med laveste Gleason grad varierer betydelig mellom ulike patologiavdelinger, og det er ulik gradering i biopsi og operasjonspreparat hos en tredjedel av pasientene. Dette tyder på forbedringspotensial, både ved biopsering og bedømming. Dette er likevel en vesentlig forbedring fra en tidligere studie 1. Det er fortsatt en betydelig økning i andelen av de diagnostiserte som prostatektomeres. Økningen skjer både hos pasienter med intermediær- og høyrisiko kreft, og dette sees også hos pasienter mellom 70 og 75 år. Valg av aktiv overvåkning som behandlingsstrategi øker blant lavrisikopasienter og utgjør nå omtrent 30 % av primærbehandlingen i denne gruppen. I 2012 ble fortsatt ca. 30 % av lavrisikopasientene operert, på tross av usikker dokumentasjon på bedret langtidsoverlevelse etter operasjon hos denne pasientgruppen. Bruken av aktiv overvåkning varierer mellom sykehus. Allerede i 2013 ble 90 % av pasientene operert ved avdelinger som oppfylte det nasjonale kvalitetskravet fra 2015 om å utføre minimum 50 operasjoner årlig. Utviklingen i kirurgiske marginer / reseksjonsrand har vært gjennomgående positiv siden 2009 med få signifikante variasjoner. Antall postoperative strålebehandlinger i form av adjuvant eller salvage behandling har økt betydelig, i takt med økningen i totalt antall operasjoner og operasjon av stadig flere høyrisikopasienter etter endrede anbefalinger. Ulikhetene mellom sykehus i andel postoperativt bestrålte pasienter kan både skyldes varierende kirurgisk kvalitet, seleksjon av pasienter med ulik risikoprofil og ulik praksis for oppfølging og residivbehandling mellom avdelinger. Til tross for henholdsvis 11 % og 19 % positive lymfeknuter hos pasienter som fikk utført lymfeknutedisseksjon ved operasjon i middels og høy risikogruppe, fikk henholdsvis 30 % og 70 % utført en disseksjon i Fortsatt dør flere pasienter med prostatakreft av andre dødsårsaker enn prostatakreft. Selv om den høyeste forekomsten av prostatakreft er blant menn mellom 65 og 69 år, står gruppen som blir diagnostisert etter fylte 75 år for den største delen av mortaliteten. Klinisk innrapportering er en viktig kvalitetsmarkør, og derfor må resultatene i denne rapporten tolkes ut fra dekningsgraden for opplysningene som er analysert. Den kliniske innrapporteringsgraden for den årgangen det i størst grad er rapportert for i denne rapporten (2013), er på 81 %. Dette er 6 prosentpoeng høyere enn innrapporteringsgraden for siste inkluderte årgang (2012) i fjorårets rapport. 29 av 53 sykehus har en innrapporteringsgrad for kliniske utredningsmeldinger på over 90 %, og 11 sykehus har rapportert inn 100 % av sine tilfeller. Kreftregisteret tilbyr alle sykehus opplæring i utfylling av kliniske elektroniske meldinger. 1 Kvåle et al. (2009): Concordance between Gleason scores of needle biopsies and radical prostatectomy specimens: a population-based study Jun;103(12): Side 6 av 93

8 I denne rapporten blir 2014-data presentert i en figur som omhandler preoperativ risikogruppering (figur 26). Datagrunnlaget for denne figuren er hentet fra de elektronisk innrapporterte prostatektomimeldingene. Figuren publiseres selv om sykehusene i varierende grad har meldt operasjoner elektronisk og resultatene kan derfor ikke brukes som sammenligningsgrunnlag mellom sykehus. Dette gjøres for å vise noe av det som kan hentes ut fra de nye operasjonsmeldingene som ble introdusert i januar Kreftregisteret prioriterer å ta inn igjen etterslepet i koding og registrering av kreftmeldinger, og i 2016 vil årsrapporten fra Prostatakreftregisteret bygge på 2015-tall der data fra disse meldingene er relevante. Andel angitt utredet på bakgrunn av stigende PSA alene uten andre plager Andel operert, høyrisiko Andel operert, middels risiko Andel aktiv overvåkning, lavrisiko 51% 41% 53% 28% Andel operert ved sykehus med over 50 operasjoner årlig 90% Andel postoperativt strålebehandlet, pt2 10% Andel postoperativt strålebehandlet, pt3 33% Andel lymfeknutedisseksjoner i prostatektomerte, høyrisiko Klinisk innrapporteringsgrad utredning Klinisk innrapporteringsgrad prostatektomi 73% 81% 76% Andel (%) Figur 1: Utvalgte kvalitetsmål fra årsrapport fra Nasjonalt kvalitetsregister for prostatakreft. Norge, prosent. SUMMARY IN ENGLISH The incidence rates of prostate cancer in Norway has remained relatively stable during the period , whereas moderate declines in the mortality rates have been observed. Norwegian prostate cancer patients diagnosed without advanced disease are today more likely to die from other causes than prostate cancer. Side 7 av 93

9 In 2013, the diagnostic work-up for about half of all newly diagnosed prostate cancer patients was initiated as a consequence of elevated PSA levels. A decreasing proportion of patients have a PSA level above 20 ng/ml at diagnosis, indicating that prostate cancer cases detected at present are diagnosed earlier in the course of the disease than before. An increasing number of patients in the intermediate- and high-risk groups undergo radical prostatectomy, and still, about 30% of the low-risk patients are treated with a radical prostatectomy. To what extent active surveillance is chosen as a primary treatment option, varies between hospitals. The total number of radical prostatectomies, as well as prostatectomies performed on high risk patients, has increased. As a consequence, a rising number of patients are treated with postoperative radiation. Side 8 av 93

10 2 REGISTERBESKRIVELSE 2.1 Bakgrunn og formål Bakgrunn for registeret Nasjonalt Program for Prostatacancer (NPCC) ble startet opp i Siden oppstarten av Prostatakreftregisteret i 2004 har opplysninger om pasienter blitt registrert i registeret Registerets formål Prostatakreftregisteret skal bidra til å styrke kvaliteten på helsehjelpen som gis til pasienter med prostatakreft. Registeret skal også drive, fremme og gi grunnlag for forskning for å utvikle ny viten om kreftsykdommens årsaker, diagnose og sykdomsforløp, samt behandlingseffekter. Ref. Kreftregisterforskriften Juridisk hjemmelsgrunnlag Helseregisterloven av kap4 8 og Kreftregisterforskriften. 2.3 Faglig ledelse og databehandlingsansvar Kreftregisteret er databehandlingsansvarlig. Faglig ledelse av Prostatakreftregisteret utøves i tett samarbeid med referansegruppen for registeret. Den består av urologer, onkologer, patologer og radiologer fra hele landet. 2 Leder av referansegruppen er Erik Skaaheim Haug. 2.4 Aktivitet i styringsgruppe/referansegruppe Referansegruppemøter arrangeres to ganger årlig. Det siste året har referansegruppen fokusert på fremtidige kvalitetsmål for registeret, nytt strålebehandlingsskjema og innhold i årsrapport fra prostatakreftregisteret. I oktober 2014 ble det nedsatt en arbeidsgruppe for årsrapporten fra registeret. Arbeidsgruppen består av referansegruppemedlemmer og representanter fra Kreftregisteret. Denne gruppen har hatt to arbeidsmøter, i januar og mai Ellers har korrespondansen foregått hovedsakelig via e-post. Hele referansegruppen har fått rapporten tilsendt med muligheter for tilbakemeldinger og innspill før publisering. 2 En oversikt over referansegruppemedlemmer finnes i kapittel Side 9 av 93

11 3 RESULTATER Resultatene i denne rapporten må tolkes ut fra dekningsgraden for opplysningene som er analysert. Dekningsgraden er målt som komplettheten av antall tilfeller som meldes inn til registeret i forhold til det faktiske antallet tilfeller av prostatakreft som diagnostiseres i Norge. Totalt sett er dekningsgraden for prostatakreft estimert til 99,75 % 3, hvilket innebærer at svært få pasienter mangler i registeret. Den kliniske innrapporteringsgraden for 2013 er 81 %, 4 og dermed er ikke opplysninger som kun meldes inn via kliniske meldinger like komplette som opplysningene fra patologimeldinger. 3.1 Definisjoner Insidens Insidens, eller forekomst, er antall nye tilfeller av en sykdom i en definert populasjon innen en gitt tidsperiode. I denne rapporten er populasjonen Norges mannlige befolkning, og tidsperiodene er kalenderår Insidensrate Antall nye tilfeller som oppstår i en populasjon (insidensen) delt på antall personår som var under risiko for å bli rammet av kreft i den aktuelle periode. Raten uttrykkes som antall tilfeller per personår Mortalitet Sykdomsspesifikk mortalitet, eller dødelighet, er antallet som dør av en spesifikk sykdom i en definert populasjon innen en gitt tidsperiode, og er mortalitetsbegrepet som benyttes i rapporten når ikke annet er angitt. I denne rapporten er populasjonen Norges mannlige befolkning, sykdommen er prostatakreft, og tidsperiodene er kalenderår. Denne form for dødelighet skiller seg fra total dødelighet som er dødelighet uavhengig av dødsårsak Mortalitetsrate Mortalitetsraten uttrykkes i denne rapporten som antall dødsfall av prostatakreft per personår Aldersstandardisert insidens-/mortalitetsrate En aldersstandardisert rate er et vektet gjennomsnitt av aldersspesifikke rater. Ved å aldersstandardisere rater kan befolkningsgrupper, for eksempel fylker, regioner eller land, med ulik alderssammensetning sammenlignes. 3 Larsen et al (2009): Data quality at the Cancer Registry of Norway: An overview of comparability, completeness, validity and timeliness. Eur J Cancer 2009 May;45(7): Mer om dekningsgrad og klinisk innrapporteringsgrad i kapittel 5. Side 10 av 93

12 3.1.6 Prevalens Prevalens er antallet eller andelen av en populasjon som på et tidspunkt har eller har hatt den aktuelle sykdommen. I denne rapporten gjelder det alle menn som på et eller annet tidspunkt har fått en prostatakreftdiagnose, og fremdeles er i live TNM Klinisk TNM (ctnm) er en av de viktigste prognostiske faktorene for sannsynlig sykdomsforløp og en av faktorene som brukes som grunnlag for valg av behandling. 5 TNM står for tumor, node (lymfeknute) og metastasis (metastase/dattersvulst), og er et mål på kreftsykdommens utbredelse i kroppen. T beskriver primærtumorens utbredelse, N eventuell spredning til regionale lymfeknuter, og M omhandler status for fjernmetastasering. Tallene som settes etter disse tre bokstavene, angir sykdommens utbredelse, for eksempel T2N0M0. 6 Det skilles i hovedsak mellom klinisk TNM (ctnm) og patologisk TNM (ptnm). Klinisk TNM blir satt av klinikeren som utreder pasienten, og er viktig når behandling og prognose vurderes. Patologisk TNM settes av patolog på bakgrunn av et operasjonspreparat og er blant annet viktig for å vurdere om det trengs supplerende behandling (adjuvant terapi) PSA PSA (prostataspesifikt antigen) er et protein som produseres i prostata, og som frigjør sædcellene fra ejakulatet. PSA-nivået kan øke ved benign prostatahyperplasi (BPH) og prostatitt, men også ved prostatakreft. PSA-nivået kan måles ved en blodprøve (i ng/ml), og benyttes i tidlig diagnostikk av prostatakreft. I Norge er det til nå ikke anbefalt med PSA-screening av symptomfrie menn uten arvelig belastning. 8 Måling av PSA brukes også i oppfølging av menn som har fått radikal behandling, da med tanke på oppdagelse av tilbakefall Gleason score Gleason score settes ved mikroskopisk undersøkelse av en vevsprøve. Det er en av de viktigste prognostiske faktorer ved prostatakreft. Den settes sammen av to Gleason grader, som hver kan være fra 1-5. Gleason score må minst være 2 og kan maksimalt være 10. Etter siste revisjon av Gleasonsystemet, er Gleason score 6 i praksis den laveste score som settes i nålebiopsier. 9 Den graden det sees mest av i tumorvevet, settes som den første, og den andre graden er den det sees nest mest av. For eksempel: Gleason score: 3+4=7. En høy Gleason score tyder på en aggressiv tumor For klinisk TNM-oversikt for prostatakreft, se kapittel Sobin et al. (2009) TNM. Classification of Malignant Tumours. Seventh edition. Wiley-Blackwell. S Ibid. 8 Helsedirektoratet (2015). 9 Epstein et al. (2005). The 2005 International Society of Urological Pathology (ISUP) Consensus Conference on Gleason Grading of Prostatic Carcinoma. Am J Surg Pathol 2005 Sep;29: Humphrey (2004). Gleason grading and prognostic factors in carcinoma of the prostate. Modern Pathology (2004) 17, Side 11 av 93

13 Risikogrupper Mange av de følgende resultatene er fordelt på risikogrupper. Risikogruppering er en av faktorene som er anbefalt brukt i forbindelse med valg av hva slags kurativ behandling som skal igangsettes. 11 I denne rapporten oppgis risikogruppering for pasienter med stadium ct1-3 N0/NX M0, PSA 100 ng/ml, alder < 75 år, WHO-status 0-1, og fravær av annen kreftdiagnose. Pasienten må altså i høyden ha en lokalavansert kreft med PSA lavere enn 100, alder på 74 eller lavere, og være ved generelt god helse. Risikogruppene tar utgangspunkt i EAU Guidelines on Prostate Cancer 12, og er definert slik: Lavrisiko: ct1-2a og PSA 10 ng/ml og Gleason score 6. Middels risiko 13 : ct2b-2c eller PSA>10<20 ng/ml eller Gleason score 7. Høyrisiko: ct 3a eller PSA >20 ng/ml eller Gleason score EAUs risikogruppering ble revidert i 2015, men denne rapporten legger til grunn den versjonen som var gjeldende da pasientene ble behandlet. 11 Helsedirektoratet (2015): 12 Heidenreich et al. (2014): EAU Guidelines on Prostate Cancer. Part 1. Screening, Diagnosis, and Local Treatment with Curative Intent Update Eur Urology 2014 Jan;65: I årsrapport 2014 ble D Amicos kriterier benyttet, som inkluderer ct2c i høyrisikogruppen. Dermed inkluderer gruppen for middels risiko en større andel pasienter i årets rapport, enn i fjorårets. Side 12 av 93

14 3.2 Insidens, mortalitet og prevalens Tabell 1 viser insidens, mortalitet og prevalens av prostatakreft i Norge fra oppstarten av Prostatakreftregisteret i 2004 til I 2013 ble det oppdaget nær 1000 flere tilfeller av prostatakreft enn i 2004, og prevalensen har nesten doblet seg i den samme perioden. Det er verdt å merke seg at antallet som dør av prostatakreft har gått ned på tross av at antallet nye tilfeller har gått opp. Tabell 1: Insidens, mortalitet og prevalens av prostatakreft. Norge, År Insidens Mortalitet Prevalens Totalt Figur 2-6 viser utviklingen i forekomst og dødelighet av prostatakreft fra 1960 til 2013 samt aldersgruppert antall nye tilfeller og antall døde for treårsperioden Vi ser at det har vært en gradvis økning i både insidens og dødelighetsratene for menn 65 år og eldre fram til rundt Fra rundt 1990 til midten av 90-årene ser vi at det har vært en markant økning i insidensratene for alle aldersgrupper. Dødeligheten har økt langsomt i samme periode, bortsett fra for menn 85 år og eldre der vi ser en tilsvarende økning som for insidensratene. Fra midten av 1990-tallet har det vært en nedgang i dødeligheten for alle aldersgrupper. Insidensratene har økt videre etter 1995, bortsett fra for menn 85 år der vi ser en markant nedgang de senere årene. Totalt ble pasienter diagnostisert med prostatakreft i perioden Omtrent en fjerdedel var 75 år eller eldre på diagnosetidspunktet, og median alder ved diagnosetidspunkt i 2013 var 68 år (tabell 2) menn er registrert med prostatakreft som dødsårsak i perioden Ca. 60 % av mennene var over 75 år, mens omtrent 5 % var under 60 år da de døde. Median alder ved død i 2013 var 82 år. Side 13 av 93

15 år år år 85+ år Figur 2: Glattede insidensrater for prostatakreft pr personår for aldersgruppene 0-64, 65-74, og over 84 år , Norge Antall Aldersgrupper Figur 3: Aldersgruppert insidens av prostatakreft , 3 år, Norge. Side 14 av 93

16 Andel Andel Andel Lav risiko Intermediær risiko Høy risiko Figur 4: Aldersgruppert (fra venstre mot høyre: 0-39, 40-44, 45-49, 50-54, 55-59, 60-64, og år) insidens av prostatakreft i de ulike risikogruppene i perioden , 3 år, Norge, prosent. 14 Kun prostatakreftpasienter <75 år risikogrupperes. Se Side 15 av 93

17 år år år 85+ år Figur 5: Glattede mortalitetsrater for prostatakreft pr personår for aldersgruppene 0-64, 65-74, og over 85 år , Norge Antall Aldersgrupper 0 Figur 6: Aldersgruppert mortalitet av prostatakreft i perioden , 3 år, Norge. Side 16 av 93

18 Tabell 2: Median alder ved diagnose og død av prostatakreft, samt insidens, mortalitet, aldersstandardisert insidensrate og aldersstandardisert mortalitetsrate. 2013, Norges fylker og hele landet. Fylke Median alder ved diagnose 2013 Median alder ved død 2013 Insidens 2013 Mortalitet 2013 Aldersstandardisert insidensrate 2013 Aldersstandardisert mortalitetsrate 2013 Østfold ,8 47,8 Akershus ,8 30,9 Oslo 68 81, ,1 34,3 Hedmark ,0 31,1 Oppland ,1 47,6 Buskerud ,5 33,3 Vestfold ,2 46,7 Telemark ,2 39,7 Aust-Agder ,2 38,7 Vest-Agder ,9 53,5 Rogaland ,9 34,6 Hordaland 67, ,9 41,6 Sogn og Fjordane ,8 32,5 Møre og Romsdal ,7 35,3 Sør-Trøndelag ,4 35,5 Nord-Trøndelag ,5 39,7 Nordland ,3 38,4 Troms 69, ,3 39,7 Finnmark ,7 29,7 Norge ,0 38,1 Tabell 2 gir en oversikt over forekomst av prostatakreft og prostatakreftspesifikk dødelighet, samt alder ved diagnose og død av prostatakreft for alle landets fylker og Norge samlet. Det er signifikante forskjeller i forekomst, men ikke i dødelighet Kreftregisteret (2015): Cancer in Norway 2013 Spesialnummer: Kreft i Norges fylker Side 17 av 93

19 3.3 Årsak til utredning Figur 7 og figur 8 viser utviklingstrendene for de hyppigste årsakene til utredning for pasienter diagnostisert med prostatakreft fra 2004 til 2013 for henholdsvis alle pasienter og for pasienter i aldersgruppen år. Det har gjennom perioden vært brukt ulike kliniske meldeskjema for rapportering til Prostatakreftregisteret, og svaralternativene under spørsmålet «Årsak til utredning» har variert. Skiftet av skjema som kom i 2009 kan dermed være en del av forklaringen på at PSA som eneste årsak til utredning økte fra 30 til 45 % fra 2008 til 2009 (figur 7). Ettersom årsak til utredning meldes på klinisk melding, vil varierende klinisk innrapporteringsgraden i samme tidsrom også ha kunnet påvirke resultatet. I 2013 ser vi at i overkant av halvparten av alle pasientene blir sendt til videre utredning for prostatakreft på grunn av en forhøyet PSA-verdi alene. For aldersgruppen år blir tre av fem menn utredet kun som en følge av en forhøyet PSA-verdi. En fjerdedel av pasientene utredes på grunn av urinveissymptomer (LUTS = Lower Urinary Tract Symptoms). 20 % av pasientene i 2013 ble sendt til utredning på grunn av andre årsaker som palpasjonsfunn, tilfeldig funn ved cystoprostatektomi og metastasemistanke Andel (%) Diagnoseår Kun PSA Andre årsaker LUTS Mangler informasjon Figur 7: Hovedårsak til utredning for prostatakreftpasienter diagnostisert Alle aldre, Norge, prosent. Side 18 av 93

20 60 50 Andel (%) Andel (%) Diagnoseår Kun PSA Andre årsaker LUTS Mangler informasjon Figur 8: Hovedårsak til utredning for prostatakreftpasienter fra 50 til 70 år diagnostisert i Norge, Prosent. Figur 9 viser hovedårsak til utredning for prostatakreftpasienter diagnostisert i 2013 sortert etter PSA som årsak til utredning på fylkesnivå. Vi ser en betydelig variasjon mellom fylkene fra 27 % PSA som eneste årsak til utredning i Finnmark til 71 % i Akershus. I tillegg til ulik praksis med tanke på PSAtesting av menn uten symptomer på sykdom, kan ulik praksis i rapportering av symptomer også bidra til forskjellene mellom fylkene. Alle pasienter som i dag utredes for godartet prostataforstørrelse vil normalt ta PSA, og nær alle som biopseres har forhøyet PSA. Derfor må figuren tolkes med forsiktighet. Side 19 av 93

21 Akershus (442) Oslo (198) Østfold (314) Rogaland (305) Sør-Trøndelag (228) Nordland (161) Hordaland (333) Oppland (191) Norge (3839) Hedmark (164) Telemark (104) Møre og Romsdal (319) Buskerud (240) Vest-Agder (77) Sogn og Fjordane (85) Aust-Agder (98) Nord-Trøndelag (156) Vestfold (232) Troms (129) Finnmark (55) 71% 16% 10% 69% 14% 15% 58% 24% 17% 57% 26% 17% 56% 28% 13% 55% 29% 13% 55% 23% 21% 52% 21% 21% 5% 51% 26% 20% 48% 30% 15% 7% 45% 32% 21% 44% 24% 32% 41% 15% 26% 18% 39% 30% 22% 9% 39% 29% 29% 39% 27% 32% 38% 41% 19% 31% 33% 34% 29% 65% 6% 27% 49% 20% Andel (%) Kun PSA Andre Årsaker LUTS Mangler informasjon Figur 9: Hovedårsak til utredning for prostatakreftpasienter diagnostisert i Hele Norge og fylker, prosent. Side 20 av 93

22 3.4 PSA ved diagnosetidspunkt Figur 10 viser en gruppert fordeling av PSA-verdiene på diagnosetidspunktet fra Andelen som hadde PSA-verdi < 10 har økt fra 31 % i 2004 til 51 % i En økende andel menn med lav PSA ved diagnose vil føre til en større andel av lavrisiko sykdom ved diagnose (jfr. figur 16) % 25% 31% 13% 5% 30% 24% 28% 13% 5% 29% 26% 28% 12% 5% 33% 25% 27% 11% 6% 36% 24% 25% 9% 5% 38% 25% 24% 8% 5% 37% 26% 21% 10% 5% 41% 25% 21% 7% 6% 44% 25% 20% 6% 6% 45% 25% 17% 6% Andel (%) PSA<4 4 PSA<10 10 PSA<20 20 PSA<100 PSA>100 Figur 10: Gruppert PSA-verdi ved diagnosetidspunkt hos prostatakreftpasienter diagnostisert Norge, prosent. Side 21 av 93

23 Aldersgrupper Figur 11: Median PSA-verdi ved diagnosetidspunkt hos prostatakreftpasienter diagnostisert i Norge, aldersgruppert. Figur 11 viser at median PSA-verdi ved diagnose øker med høyere aldersgrupper. En større andel av de eldste har gjerne mer fremskreden prostatakreft ved diagnose, noe som kan forklare den økende median PSA-verdien. Side 22 av 93

24 3.5 Gleason score ved diagnosetidspunkt Figur 12 viser fordeling av Gleason score ved diagnosetidspunkt nasjonalt hos pasienter diagnostisert i perioden Vi ser at fordelingen har vært relativt stabil de siste årene. Gleason score 2-5 anvendes nærmest ikke lengre. Dette er i tråd med nyere anbefalinger for vurdering av Gleason score. 16 En økende andel av pasientene med nyoppdaget prostatakreft har PSA-verdi under 10, og pasientgruppen har blitt yngre, men Gleason score ved diagnosetidspunkt har holdt seg omtrent på det samme nivået. Dette kan ha sammenheng med oppjusteringen av Gleason grad 3 til Gleason grad 4 som skjedde i % 31% 22% 14% 25% 7% 30% 23% 13% 26% 5% 30% 24% 13% 27% 32% 25% 13% 26% 32% 25% 14% 26% 34% 25% 15% 24% 33% 22% 14% 29% 30% 26% 15% 28% 32% 26% 16% 26% 30% 27% 15% 28% Andel (%) a 7b 8-10 Figur 12: Gruppert Gleason score ved diagnosetidspunkt hos prostatakreftpasienter diagnostisert Norge, prosent. 17 Det var en betydelig variasjon i fordelingen av Gleason score i første maligne vevsprøve mellom patologiavdelingene i 2013 (figur 13). Andelen Gleason score 6 varierte fra 45 % på Universitetssykehuset i Nord-Norge til 16 % på Lillehammer sykehus. Det er ikke mulig å identifisere noen enkeltårsak til dette. En mulig årsak kan være kvaliteten av og representativiteten for biopsien. En annen mulig årsak kan være forskjeller i fortolkning av kriteriene som ligger til grunn for vurdering av Gleason score. Det kan heller ikke utelukkes at forskjeller i pasientgrunnlag mellom sykehus bidrar til ulikhetene. 16 Epstein et al. (2005) 17 Fra 2009 og utover er informasjon om Gleason score hentet fra patologimeldinger i stedet for kliniske meldinger, noe som minsker andelen ikke oppgitt på denne variabelen fra Side 23 av 93

25 UNN, Tromsø (233) Helse Møre og Romsdal, Ålesund (110) VV, Drammen (326) HUS, Gades institutt (339) Helse Førde (103) Ahus (218) Nordlandssykehuset, Bodø (93) SS, Kristiansand (217) Stavanger universitetssjukehus (238) Helse-Fonna, Haugesund (155) Furst Medisinsk Laboratorium (117) SØ, Fredrikstad (312) OUS, Radiumhospitalet (689) Norge (4450) ST, Skien (137) Unilabs Laboratoriemedisin (118) SiV, Tønsberg (191) St. Olavs Hospital (586) SI, Lillehammer (256) 45% 22% 12% 21% 41% 13% 15% 31% 40% 26% 9% 26% 37% 30% 13% 20% 36% 25% 14% 25% 36% 19% 17% 28% 35% 24% 37% 35% 25% 14% 26% 34% 24% 18% 24% 33% 28% 19% 20% 30% 34% 17% 19% 29% 24% 18% 30% 29% 26% 15% 30% 28% 30% 14% 28% 27% 23% 12% 38% 25% 43% 8% 24% 24% 28% 21% 27% 22% 31% 15% 32% 16% 35% 18% 31% Andel (%) <=6 7a 7b 8-10 Figur 13: Fordeling av høyeste Gleason score i første maligne vevsprøve for prostatakreft, Norge og patologilaboratorier, prosent Antall vevsprøver som er analysert vises i parentes bak hvert laboratorium. Side 24 av 93

26 Figur 14 og figur 15 viser samsvaret mellom Gleason score vurdert i siste maligne vevsprøve før prostatektomi og vurdert etter prostatektomi henholdsvis uavhengig av (figur 14) og avhengig av (figur 15) om begge prøver er analysert ved samme laboratorium. Reviderte og innkalte preparater er inkludert. Vi ser en betydelig variasjon i samsvar mellom sykehus. Totalt samsvar var på 66 % i Norge. Dette er betydelig bedre enn hva som er rapportert tidligere 19. Forklaringen på variasjonen er sannsynligvis svært sammensatt, hvor blant annet biopsikvalitet og metode for vurdering av prostatektomipreparat kan bidra til forskjeller. 19 Kvåle et al. (2009) Side 25 av 93

27 SiV, Tønsberg (180) St. Olavs Hospital (559) VV, Drammen (316) SI, Lillehammer (245) Norge (4284) Helse Førde (62) Stavanger universitetssjukehus (281) OUS, Radiumhospitalet (911) Nordlandssykehuset, Bodø (120) ST, Skien (239) Helse Møre og Romsdal, Ålesund (16) SØ, Fredrikstad (146) Ahus (249) HUS, Gades institutt (295) SS, Kristiansand (181) UNN, Tromsø (204) Unilabs Laboratoriemedisin (48) OUS, Aker (72) Furst Medisinsk Laboratorium (60) Helse-Fonna, Haugesund (93) 81% 11% 9% 74% 14% 12% 73% 13% 14% 68% 20% 12% 66% 20% 13% 66% 26% 8% 65% 25% 10% 65% 19% 17% 64% 25% 11% 64% 18% 18% 63% 19% 19% 62% 26% 12% 61% 25% 14% 61% 25% 14% 61% 29% 10% 60% 30% 9% 56% 25% 19% 54% 29% 17% 52% 33% 15% 51% 34% 15% Andel (%) Samsvar Undergradert Overgradert Figur 14: Samsvar mellom høyeste Gleason score i siste maligne vevsprøve før prostatektomi, og høyeste Gleason score i prostatektomi, Uavhengig av om begge prøver er analysert ved samme laboratorium. Norge og patologilaboratorier, prosent. Side 26 av 93

28 SiV, Tønsberg (157) 83% 8% 8% VV, Drammen (256) 75% 11% 14% Helse Førde (28) 75% 14% 11% St. Olavs Hospital (549) 74% 14% 12% SI, Lillehammer (204) 71% 19% 10% Norge (3433) 66% 22% 12% ST, Skien (207) 65% 17% 17% Stavanger universitetssjukehus (252) 65% 25% 10% OUS, Radiumhospitalet (869) 65% 19% 17% SS, Kristiansand (167) 62% 28% 10% Helse-Fonna, Haugesund (13) 62% 23% 15% UNN, Tromsø (186) 61% 30% 9% HUS, Gades institutt (272) 61% 25% 14% Ahus (194) 60% 26% 13% Nordlandssykehuset, Bodø (59) 56% 32% 12% OUS, Aker (20) 55% 35% 10% Andel (%) Samsvar Undergradert Overgradert Figur 15: Samsvar mellom høyeste Gleason score i siste maligne vevsprøve før prostatektomi, og høyeste Gleason score i prostatektomi, Begge prøver er analysert ved samme laboratorium. Norge og patologilaboratorier, prosent. Side 27 av 93

29 3.6 Risikogrupper ved diagnosetidspunkt Sogn og Fjordane (50) Aust-Agder (64) Troms (82) Finnmark (30) Oslo (131) Østfold (179) Nordland (101) Rogaland (207) Buskerud (145) Akershus (275) Norge (2321) Vest-Agder (46) Hordaland (219) Telemark (60) Vestfold (119) Oppland (98) Møre og Romsdal (185) Nord-Trøndelag (98) Hedmark (101) Sør-Trøndelag (131) 42% 54% 39% 55% 6% 38% 54% 9% 37% 53% 10% 33% 56% 11% 30% 60% 10% 29% 62% 9% 28% 63% 9% 27% 66% 8% 27% 64% 10% 26% 65% 10% 24% 70% 7% 24% 66% 10% 23% 67% 10% 23% 67% 10% 21% 72% 6% 21% 72% 7% 15% 76% 9% 14% 67% 19% 14% 69% 17% Andel (%) Lav risiko Intermediær risiko Høy risiko Figur 16: Fordeling av risikogrupper ved diagnosetidspunkt Norge og fylker, prosent. Side 28 av 93

30 3.7 Behandling med helbredende hensikt For prostatakreft oppdaget i et tidlig sykdomsstadium finnes det to etablerte terapiformer med helbredende målsetting: radikal prostatektomi og strålebehandling med høy dose. Det finnes ingen metodologisk gode randomiserte studier der man har sammenlignet overlevelsen mellom de to behandlingsformene. Ikke-randomiserte studier har vist at overlevelsen etter begge terapiformene blant annet er avhengig av tumors utbredelse (TNM-stadium), differensieringsgrad (Gleason score) og av serumnivået av prostataspesifikt antigen (PSA) før behandling. Resultatene i figur 19 vil bli publisert på sykehusnivå i neste års sykehusrapport. Aktiv overvåkning (AS, Active Surveillance) har som målsetting å unngå eller utsette kurativ behandling for dermed å unngå eller utsette unødvendige bivirkninger knyttet til behandlingen. Pasienter i AS følges med PSA-målinger, rebiopsier og i økende grad MR av prostata. Overvåkingen avsluttes med helbredende behandling ved tegn til progresjon av sykdommen, eller når pasienten ikke lenger er kandidat for helbredende behandling grunnet alder eller annen alvorlig sykdom. Pasienter i lavrisikogruppen regnes som gode kandidater for aktiv overvåkning, men også selekterte pasienter med middels risiko kan følges på denne måten. 20 Registrering av AS i Prostatakreftregisteret kom først i gang i 2009, noe som forklarer den brutte kurven i figur 17, figur 18, figur 19 og figur 20, samt antall 0 for AS i i tabell 3 og Tabell 4. Før dette har også en andel av pasientene blitt fulgt uten behandling, men også protokollene for AS har blitt bedre definert siden Helsedirektoratet (2015). Side 29 av 93

31 3.7.1 Behandlingsvalg Tabell 3: Behandlingsvalg for pasienter <75 år med stadium ct1-3 N0/NX M0, PSA 100 ng/ml, WHOstatus 0-1 og fravær av annen kreftdiagnose. De regionale helseforetakene. Diagnoseårene Registrering av aktiv overvåkning begynte RHF Behandling Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt Helse Nord Radikal kirurgi Kurativ Strålebehandling Aktiv overvåkning Ikke behandlet Radikal kirurgi Kurativ Strålebehandling Aktiv overvåkning Ikke behandlet Radikal kirurgi Kurativ Strålebehandling Aktiv overvåkning Ikke behandlet Radikal kirurgi Kurativ Strålebehandling Aktiv overvåkning Ikke behandlet Tabell 3 viser antallet pasienter som fikk de ulike typene helbredende behandling eller ingen behandling for prostatakreft i de regionale helseforetakene. Pasientene i tabellen ble diagnostisert fra er siste inkluderte diagnoseårgang, da det er den siste årgangen med tilhørende komplette behandlingsdata. Side 30 av 93

32 Tabell 4: Behandlingsvalg for alle pasienter <75 år med stadium ct1-3 N0/NX M0, PSA 100 ng/ml, WHOstatus 0-1 og fravær av annen kreftdiagnose, og for de ulike risikogruppene for seg. Diagnoseårene Registrering av aktiv overvåkning begynte Risikogruppe Behandling Radikal kirurgi Alle kurative Kurativ Strålebehandling Aktiv overvåkning Ikke behandlet Radikal kirurgi Lav risiko Kurativ Strålebehandling Aktiv overvåkning Ikke behandlet Intermediær risiko Høy risiko Radikal kirurgi Kurativ Strålebehandling Aktiv overvåkning Ikke behandlet Radikal kirurgi Kurativ Strålebehandling Aktiv overvåkning Ikke behandlet Tabell 4 gir en oversikt over behandlingsvalgene i de ulike risikogruppene for prostatakreftpasienter diagnostisert Det sees at antallet prostatakreftpasienter som ble prostatektomert mer enn tredoblet seg i perioden. Antallet som fikk helbredende strålebehandling holdt seg noenlunde stabilt, samtidig som antallet som ble diagnostisert med prostatakreft som kan kureres, gikk opp. Alt dette gjenspeiles i Figur 17, hvor det sees at andelen som ble operert gikk opp fra ca. 25 % til ca 45 % i perioden, mens andelen som ble strålebehandlet gikk ned fra rundt 40 % til i overkant av 20 % er siste inkluderte diagnoseårgang, da det er den siste årgangen med tilhørende komplette behandlingsdata. 23 Grunnet ukjent bostedskommune for noen pasienter, inkluderer Tabell 4 noen flere pasienter enn Tabell 3. Side 31 av 93

33 50 40 Andel (%) Diagnoseår Prostatektomi Aktiv overvåkning Strålebehandling Ikke behandlet/observasjon Figur 17: Andelene prostatakreftpasienter <75 år med stadium ct1-3 N0/NX M0, PSA 100 ng/ml, WHOstatus 0-1 og fravær av annen kreftdiagnose som ble prostatektomert, strålebehandlet, fulgt med aktiv overvåkning eller observert. Diagnoseårene Prosent. Registrering av aktiv overvåking begynte er siste inkluderte diagnoseårgang, da det er den siste årgangen med tilhørende komplette behandlingsdata. Side 32 av 93

34 Figur 18 viser at andelen pasienter diagnostisert i 2012 som fikk strålebehandling var noe høyere i Helse Midt-Norge enn i de andre regionale helseforetakene, men at andelen gikk ned i samtlige foretak i perioden Andelen som ble prostatektomert, gikk opp i alle foretakene, men noe ned igjen i Helse Sør-Øst fra 2011 til Helse Sør-Øst 60 Helse Midt Andel (%) Diagnoseår Diagnoseår 60 Helse Vest 60 Helse Nord Andel (%) Diagnoseår Diagnoseår Prostatektomi Aktiv overvåkning Strålebehandling Ikke behandlet/observasjon Figur 18: Andelene prostatakreftpasienter <75 år med stadium ct1-3 N0/NX M0, PSA 100 ng/ml, WHOstatus 0-1 og fravær av annen kreftdiagnose som ble prostatektomert, strålebehandlet, fulgt med aktiv overvåkning eller observert i de ulike regionale helseforetakene. Diagnoseårene Norge, prosent. Registrering av aktiv overvåking begynte er siste inkluderte diagnoseårgang, da det er den siste årgangen med tilhørende komplette behandlingsdata. Side 33 av 93

35 Andel (%) Andel (%) Figur 19 gir en oversikt over behandlingsvalg innen de ulike risikogruppene. Vi ser at andelen som ble prostatektomert gikk opp fra 10 % til 40 % i høyrisikogruppen fra Også i gruppen med middels risiko prostatakreft gikk andelen som ble operert opp, fra 20 % til over 50 %. Den største andelen pasienter som ble fulgt med aktiv overvåkning var i lavrisikogruppen. 60 Lav risiko Diagnoseår 0 60 Høy risiko Prostatektomi Strålebehandling Aktiv overvåkning Ikke behandlet/observasjon Diagnoseår Figur 19: Andelene prostatakreftpasienter <75 år med stadium ct1-3 N0/NX M0, PSA 100 ng/ml, WHOstatus 0-1 og fravær av annen kreftdiagnose som ble prostatektomert, strålebehandlet, fulgt med aktiv overvåkning eller observert i de ulike risikogruppene. Diagnoseårene Norge, prosent. Registrering av aktiv overvåking begynte er siste inkluderte diagnoseårgang, da det er den siste årgangen med tilhørende komplette behandlingsdata. Side 34 av 93

36 Andel (%) Figur 20 viser at over halvparten av menn under 70 år med høyrisiko prostatakreft ble operert i 2012, en kraftig oppgang fra 2004, da det tilsvarende tallet var ca. 13 %. Også i gruppen år gikk andelen som ble prostatekomert opp i perioden, fra ca 4 % til i overkant av 20 %. Nærmere 60 % av høyrisikopasientene fra år mottok strålebehandling i 2012, slik at ca 80 % av pasientene i gruppen fikk behandling med helbredende hensikt i Det tilsvarende tallet for høyrisikopasientene under 70 år, var ca 87 %. Der kurvene går veldig opp og ned, er det få pasienter i gruppen Diagnoseår 60 <70 år Andel (%) Diagnoseår 0 Prostatektomi Aktiv overvåkning Strålebehandling Ikke behandlet/observasjon Figur 20: Andelene høyrisiko prostatakreftpasienter <70 år og år med stadium ct1-3 N0/NX M0, PSA 100 ng/ml, WHO-status 0-1 og fravær av annen kreftdiagnose som ble prostatektomert, strålebehandlet, fulgt med aktiv overvåkning eller observert. Diagnoseårene Norge, prosent. Registrering av aktiv overvåking begynte Figur 21 viser andelene av nydiagnostiserte med helbredelig prostatakreft i 2012 som ble prostatektomert i de ulike fylkene og Norge. Figur 22 viser andelene av nydiagnostiserte med helbredelig prostatakreft i 2012 som ble strålebehandlet. Man kan se en viss sammenheng mellom Figur 21 og Figur 22, hvor fylker med høy andel opererte, gjerne har en lavere andel strålebehandlede. Pasientsammensetningen kan variere fra fylke til fylke er siste inkluderte diagnoseårgang, da det er den siste årgangen med tilhørende komplette behandlingsdata. Side 35 av 93

37 Hedmark (118) Aust-Agder (66) Telemark (110) Nord-Trøndelag (81) Sør-Trøndelag (146) Rogaland (271) Troms (88) Oppland (90) Akershus (348) Østfold (248) Nordland (117) Norge (2952) Buskerud (197) Oslo (226) Møre og Romsdal (194) Vest-Agder (82) Vestfold (142) Finnmark (37) Sogn og Fjordane (72) Hordaland (313) 58% 58% 55% 54% 51% 51% 51% 49% 48% 47% 45% 45% 44% 42% 40% 39% 35% 35% 35% 30% Andel (%) Figur 21: Andel prostatektomerte av alle prostatakreftpasienter <75 år med stadium ct1-3 N0/NX M0, PSA 100 ng/ml, WHO-status 0-1 og fravær av annen kreftdiagnose, diagnostisert i Fylkesnivå, prosent er siste inkluderte diagnoseårgang, da det er den siste årgangen med tilhørende komplette behandlingsdata. Side 36 av 93

38 Hordaland (313) 37% Oslo (226) Sør-Trøndelag (146) Finnmark (37) Nordland (117) Nord-Trøndelag (81) Østfold (248) Norge (2952) Sogn og Fjordane (72) Aust-Agder (66) Vest-Agder (82) Akershus (348) Møre og Romsdal (194) Oppland (90) Buskerud (197) Hedmark (118) Rogaland (271) Troms (88) Vestfold (142) Telemark (110) 27% 25% 24% 24% 22% 21% 21% 21% 20% 20% 19% 18% 18% 17% 17% 17% 14% 12% 9% Andel (%) Figur 22: Andel kurativt strålebehandlet av alle prostatakreftpasienter <75 år med stadium ct1-3 N0/NX M0, PSA 100 ng/ml, WHO-status 0-1 og fravær av annen kreftdiagnose, diagnostisert i Fylkesnivå, prosent er siste inkluderte diagnoseårgang, da det er den siste årgangen med tilhørende komplette behandlingsdata. Side 37 av 93

39 3.7.2 Radikal prostatektomi Ved radikal prostatektomi fjernes hele prostata, og hele, eller deler av, vesicula seminalis (sædblærene), og inngrepet gjøres oftest som enten robotassistert laporaskopisk eller åpen kirurgi. 30 Figur 19 viser at en like høy andel prostatakreftpasienter radikalopereres i Helse Sør-Øst, Helse Midt og Helse Nord. I Helse Vest ligger andelen noe lavere. En forklaring på dette, kan være at andelen kurativt strålebehandlede er noe høyere i Helse Vest, som vist i figur Andel (%) Diagnoseår Helse Sør-Øst Helse Midt Helse Vest Helse Nord Figur 23: Andel pasienter <75 år med stadium ct1-3 N0/NX M0, PSA 100 ng/ml, WHO-status 0-1 og fravær av annen kreftdiagnose som ble prostatektomert i de regionale helseforetakene. Diagnoseårene Prosent. 30 Helsebiblioteket er siste inkluderte diagnoseårgang, da det er den siste årgangen med tilhørende komplette behandlingsdata. Side 38 av 93

40 Tabell 5 gir en oversikt over antall radikale prostatektomier pr. sykehus i Norge Tabell 5: Antall radikale prostatektomier pr. sykehus i Norge, behandlingsårene Operasjonsår / Opererende sykehus VV, Bærum AHUS, Lørenskog OUS, Aker OUS, Radiumhospitalet SI, Hamar VV, Drammen VV, Ringerike SiV, Tønsberg ST, Skien/Porsgrunn SS, Arendal SS, Kristiansand Haugesund Sjukehus SUS, Stavanger Stord Sjukehus Haukeland US Førde Sentralsjukehus St. Olavs Hospital HNT, Levanger Nordlandssykehuset, Bodø UNN, Tromsø Alle prostatektomier ved Sørlandet Sykehus er blitt utført ved Arendal sykehus fra februar Side 39 av 93

41 Figur 24 viser utviklingen i prostatektomi som behandlingsvalg for de ulike risikogruppene. Andelene pasienter med høy og intermediærrisiko prostatakreft som ble prostatektomert økte fra henholdsvis rundt 8 % og 20 % 2004 til 40 % og 53 % i For høyrisikopasientene har andelen som ble prostatektomert holdt seg ganske stabil fra diagnoseårene Andelen lavrisikopasienter som ble operert, gikk ned fra nær 40 % i 2004 til 28 % i Andel (%) Diagnoseår Lav risiko Høy risiko Intermediær risiko Figur 24: Andel prostatektomerte i de ulike risikogruppene. Diagnoseårene Norge, prosent er siste inkluderte diagnoseårgang, da det er den siste årgangen med tilhørende komplette behandlingsdata. Side 40 av 93

42 I 2004 ble rundt 24 % av prostatektomerte operert ved et sykehus som hadde mer enn 50 prostatektomier årlig. Det tilsvarende tallet for 2013 var 90 %. Andelen tilsier at Norge ligger langt foran blant andre USA i å sikre tilstrekkelig volum for prostatakreftkirurgi Andel (%) Operasjonsår Figur 25: Andel prostatakreftpasienter som ble prostatektomert ved sykehus som utførte mer enn 50 prostatektomier årlig. Behandlingsårene Norge, prosent. 34 Chang et al. (2015): The impact of robotic surgery on the surgical management of prostate cancer in the USA. BJU Int Jun;115(6): Side 41 av 93

43 UNN, Tromsø (135) 16% 72% 12% OUS, Radiumhospitalet (544) 10% 71% 19% OUS, Aker (21) 10% 67% 24% Stavanger universitetssjukehus (75) 9% 79% 12% ST, Skien (75) 8% 77% 15% Nordlandssykehuset, Bodø (19) 5% 63% 32% SI, Hamar (70) 73% 23% VV, Drammen (38) 87% 11% St. Olavs Hospital (77) 83% 14% SiV, Tønsberg (77) 81% 19% Andel (%) Lav risiko Intermediær risiko Høy risiko Figur 26: Preoperativ risikogruppering av prostatektomerte pasienter, elektronisk innrapportert til Kreftregisteret. Operasjonsår Sortert på lav risiko. Sykehus som har sendt kliniske prostatektomimeldinger elektronisk, prosent Sykehus som har meldt inn prostatektomier på papir, er dessverre ikke inkludert i analysen på grunn av at papirskjemaet for prostatektomi ikke hadde variabler for preoperativ risikogruppering. Side 42 av 93

44 Lymfeknutedisseksjoner under radikal prostatektomi Ved radikal prostatektomi er det anbefalt å gjøre lymfeknutedisseksjon (LND) dersom pasienten har middels eller høy risiko sykdom og 5 % risiko for lymfeknutespredning (pn1) 36. Til vurdering av risiko benyttes oftest ulike nomogram. Terapeutisk verdi av lymfeknutedisseksjon begynner å bli mer akseptert, fra tidligere å ha vært ansett som en hovedsakelig diagnostisk prosedyre. For 2013 rapporteres det at lymfeknutedisseksjon er utført for 33 % av inngrepene for middels risiko prostatakreft, og av disse hadde 11 % lymfeknutemetastaser (pn1). Lymfeknutedisseksjon ble utført ved 73 % av inngrepene hos pasienter med høyrisiko prostatakreft, og 18 % av disse hadde lymfeknutemetastaser. Selv om ikke alle middels risiko-pasienter har 5 % risiko for å være pn1, kan33 % lymfeknutedisseksjon under prostatektomi av pasienter i denne gruppen være uttrykk for underbehandling som senere kan bidra til biokjemisk og lokalt residiv Andel (%) % 66% 59% 73% 20 29% 40% 38% 33% 30% 33% 0 6% 5% 9% Operasjonsår 7% 5% Lav risiko Middels risiko Høy risiko Figur 27: Andel lymfeknutedisseksjoner under prostatektomi i de ulike risikogruppene. Operasjonsårene Norge, prosent. 36 Helsedirektoratet (2015): Side 43 av 93

45 Lav risiko % 75% 9% 91% 6% 94% 100% 100% Middels risiko % 55% 51% 45% 10% 89% 14% 85% 11% 89% Høy risiko % 40% 6% 74% 20% 11% 89% 11% 89% 20% 78% Andel (%) Positiv Negativ Mangler informasjon Figur 28: Andelene positive/negative funn i lymfeknutedisseksjoner under prostatektomi, i de ulike risikogruppene. Operasjonsårene Norge, prosent. Tabell 6 viser hvor mange prostatektomier som ble utført i de ulike risikogruppene fra , og om det ble foretatt lymfeknutedisseksjon, eller om det ikke var informasjon om dette på patologisvaret for prostatektomien. Tabell 6: Antall prostatektomier i de ulike risikogruppene, og hvorvidt det er utført lymfeknutedisseksjon. Operasjonsårene Norge. Totalt antall Risikogruppe Operasjonsår Ja Nei Usikker prostatektomier Lav risiko Middels risiko Høy risiko Side 44 av 93

46 Tabell 7 gir en oversikt over antall lymfeknutedisseksjoner uført under prostatektomi i de ulike risikogruppene i , og hvorvidt det ble funnet tumor i lymfeknuter. Tabell 7: Antall lymfeknutedisseksjoner under prostatektomier og antall negative/positive funn, Norge. Totalt Risikogruppe Operasjonsår Antall negative Antall positive Mangler informasjon antall Lav risiko Middels risiko Høy risiko Side 45 av 93

47 Reseksjonsrender i radikal prostatektomi Ved undersøkelse av operasjonspreparatet etter prostatektomi undersøkes det for om det finnes kreftceller i snittflaten som tegn på om hele svulsten er fjernet. Sannsynligheten for ufri kirurgisk rand er større ved pt3, der kreften har brutt gjennom prostatakapselen til omliggende vev. Ved ufri rand ved pt2 har kirurgen ikke fjernet hele prostatakapselen i det aktuelle området. Selv om kirurgisk rand er klart definert, vil bedømmingen i tvilstilfeller ofte være subjektiv. Praksis vil variere for vurdering av både reseksjonsrand og T-stadium der prostatakapsel er dårlig definert (vanskelig å se forskjell på kapsel og omliggende vev), og bidra til systematiske forskjeller mellom sykehusene. Forskjellene må derfor tolkes med stor forsiktighet. Ufri margin har vist å øke sannsynligheten for målbar PSA postoperativt, hvilket innebærer behov for postoperativ stråling etter prostatektomi, mens det ikke er etablert noen sammenheng med overlevelse 37. Det er imidlertid vist at bruk av nervesparende kirurgisk teknikk øker antall operasjoner med ufri margin 38. Fra 2009 fram til 2013 har det vært en kontinuerlig forbedring av kirurgiske marginer ved alle opererende avdelinger, noe som ikke bare trenger å gjenspeile bedret kirurgisk teknikk, men også større bevissthet i patologi-vurderingen. Disse figurene egner seg til å sammenligne sykehus med landsgjennomsnittet, men ikke til å sammenligne sykehusene med hverandre. 37 Yossepowitch et al. (2014): Positive surgical margins after radical prostatectomy: a systematic review and contemporary update. Eur Urol Feb;65(2): Roder et al. (2014): Risk factors associated with positive surgical margins following radical prostatectomy for clinically localized prostate cancer: can nerve-sparing surgery increase the risk? Scand J Urol Feb;48(1): Side 46 av 93

48 SS, Kristiansand (20) pt2 Nordlandssykehuset, Bodø (20) UNN, Tromsø (123) SS, Arendal (60) Stavanger universitetssjukehus (108) VV, Bærum (32) SiV, Tønsberg (50) Ahus, Lørenskog (80) VV, Drammen (54) Skien/Porsgrunn (126) St. Olavs Hospital (319) OUS, Aker (224) Helse-Førde, Førde (9) Haukeland universitetssykehus (192) SI, Hamar (110) OUS, Radiumhospitalet (226) VV, Hønefoss (21) Andel ufri rand (%) Behandlingsår: Figur 29: Andel ufri reseksjonsrand for prostatektomier ved pt2 prostatakreft. Pasienter operert i og Landsgjennomsnitt for prostatektomier utført i rødt. 95 % konfidensintervall. Norge og sykehus som har operert minst 10 pasienter (T2 + T3) i en av periodene eller Dersom sykehuset har operert færre pasienter i en av periodene, vises ikke denne i figuren. Prosent Fra januar/februar 2013 ble alle prostatektomier ved Sørlandet Sykehus overført til Arendal sykehus. Side 47 av 93

49 Helse-Førde, Førde (5) pt3 Nordlandssykehuset, Bodø (24) VV, Bærum (13) Ahus, Lørenskog (69) UNN, Tromsø (45) Haukeland universitetssykehus (53) Stavanger universitetssjukehus (83) Skien/Porsgrunn (87) VV, Drammen (51) SiV, Tønsberg (49) OUS, Aker (181) SS, Kristiansand (6) SI, Hamar (39) St. Olavs Hospital (126) OUS, Radiumhospitalet (250) SS, Arendal (25) VV, Hønefoss (15) Andel ufri rand (%) Behandlingsår: Figur 30: Andel ufri reseksjonsrand for prostatektomier ved pt3 prostatakreft. Pasienter operert i og Landsgjennomsnitt for prostatektomier utført i rødt. 95 % konfidensintervall. Norge og sykehus som har operert minst 10 pasienter (T2 + T3) i en av periodene eller Dersom sykehuset har operert færre pasienter i en av periodene, vises ikke denne i figuren. Prosent Fra januar/februar 2013 ble alle prostatektomier ved Sørlandet Sykehus overført til Arendal sykehus. Side 48 av 93

50 3.7.2 Strålebehandling Strålebehandling med helbredende hensikt kan gis som ekstern stråleterapi, brachyterapi eller kombinasjonsbehandling av begge. Figur 31 viser utviklingen i strålebehandling med helbredende hensikt i de ulike regionale helseforetakene for diagnoseårene Andel (%) Diagnoseår Helse Sør-Øst Helse Midt Helse Vest Helse Nord Figur 31: Andel pasienter <75 år med stadium ct1-3 N0/NX M0, PSA 100 ng/ml, WHO-status 0-1 og fravær av annen kreftdiagnose som fikk kurativ strålebehandling i de ulike regionale helseforetakene. Diagnoseårene Prosent er siste inkluderte diagnoseårgang, da det er den siste årgangen med tilhørende komplette behandlingsdata. Side 49 av 93

51 Figur 32 viser utviklingen i bruk av helbredende strålebehandling for de tre risikogruppene. Pasientene er diagnostisert fra Andel (%) Diagnoseår Lav risiko Høy risiko Intermediær risiko Figur 32: Andel kurativt strålebehandlede i de ulike risikogruppene. Diagnoseårene Norge, prosent er siste inkluderte diagnoseårgang, da det er den siste årgangen med tilhørende komplette behandlingsdata. Side 50 av 93

52 Postoperativ strålebehandling Postoperativ strålebehandling gis enten som adjuvant eller salvage behandling. Adjuvant strålebehandling er tilleggsbehandling som gis direkte etter operasjon, innen 3-6 måneder, der det ikke er påvist restsykdom. Salvage strålebehandling gis ved påvist residiv etter behandling, som et andre forsøk på helbredelse. Salvage behandling gis i hovedsak ved målbar PSA etter behandling, kalt PSA-/ biokjemisk-residiv. Strålefeltet kan gis lokalisert til prostatasengen/prostatatomten for lokalt residiv, men også som større bekkenfelt for å dekke eventuelle gjenværende lymfeknuter. Holdningen til adjuvant stråling har variert over tid og mellom behandlingssteder. Mens noen pasienter har fått umiddelbar stråling ved ufri margin, selv om PSA ikke har vært målbar (PSA<0,2), har andre avdelinger avventet utvikling av målbar PSA hos pasienten. Videre vil også hyppigheten av kontroller være bestemmende for hvor raskt PSA-residiv oppdages og dermed hvor raskt pasienten eventuelt får salvage strålebehandling. Registreringen skiller ikke på adjuvant og salvage stråling og tallene fra de ulike sykehusene i figur 36 og figur 37 er ikke nødvendigvis helt sammenlignbare. Postoperativ stråling øker risiko for urinlekkasje og ereksjonsproblemer over tid, men kan være del av en planlagt multimodal behandling hos pasienter med høyrisiko sykdom. Mens høy Gleason score og høyt T-stadium øker risikoen for ufri margin og N+-sykdom, og dermed behov for postoperativ stråling, vil mange lavrisiko pasienter gi tilsvarende lav andel av postoperativ strålebehandling ved sykehuset. Bruk av postoperativ stråling som kvalitetsmarkør har dermed sine begrensninger, ikke minst med tanke på vurdering av forskjeller mellom avdelinger. Figur 33 viser at andelen som har fått postoperativ stråling har økt, noe som samsvarer godt med figur 24 hvor andelen intermediær og høyrisiko blant prostatektomerte øker noe. Utviklingen i tabell 8 og figur 35 tilsier at indikasjonene for postoperativ stråling også kan ha variert i noen regionale helseforetak % 17% 15 15% 16% Andel (%) 10 10% 12% 12% Operasjonsår Figur 33: Andel postoperativt strålebehandlet, operasjonsårene Tre års observasjonstid 43. Prosent er siste årgang med komplette stråledata. Side 51 av 93

53 50 47% 40 Andel (%) % 27% 7% 17%17% 5% 16% 15% 8% 15% Behandlingsår 8% 18% 21% 9% 22% 30% 7% 20% 29% Lav risiko Høy risiko Middels risiko Figur 34: Andel postoperativt strålebehandlet, inndelt i risikogrupper, operasjonsårene Tre års observasjonstid 44. Prosent er siste årgang med komplette stråledata. Side 52 av 93

54 Andel (%) I tabell 8 sees antallet operert i som mottok postoperativ strålebehandling i de regionale helseforetakene og hele landet. Tabell 8: Antall postoperativt strålebehandlet i de regionale helseforetakene, operasjonsårene Tre års observasjonstid 45. Operasjonsår Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt Helse Nord Norge Figur 35 viser andelene postoperativt strålebehandlet i de regionale helseforetakene for operasjonsårene Forskjellene er ikke signifikante Operasjonsår Helse Sør-Øst Helse Midt Helse Vest Helse Nord Figur 35: Andel postoperativt strålebehandlet i de regionale helseforetakene, operasjonsårene Tre års observasjonstid 46. Prosent. Siden registreringen ikke skiller på adjuvant og salvage stråling, vil ikke resultatene for Figur 36 og Figur 37 nødvendigvis være helt sammenlignbare er siste årgang med komplette stråledata er siste årgang med komplette stråledata. Side 53 av 93

55 pt2 Helse-Fonna, Haugesund (10) Ahus, Lørenskog (14) 28% 31% UNN, Tromsø (62) Nordlandssykehuset, Bodø (31) SI, Hamar (56) Helse-Førde, Førde (20) Haukeland universitetssykehus (60) VV, Drammen (24) Norge (966) SiV, Tønsberg (40) OUS, Aker (179) ST, Porsgrunn (150) SS, Arendal (36) SS, Kristiansand (26) Stavanger universitetssjukehus (43) OUS, Radiumhospitalet (76) 20% 17% 15% 14% 12% 12% 10% 9% 9% 8% 8% 7% 7% 6% VV, Hønefoss (30) St. Olavs Hospital (113) Andel (%) Figur 36: Andel postoperativt strålebehandlede pt2 pr. opererende sykehus, operasjonsår Sykehus med <10 opererte med pt2 er ekskludert fra analysen. Tre års observasjonstid 47. Prosent er siste årgang med komplette stråledata. Side 54 av 93

56 pt3 Haukeland universitetssykehus (16) 50% Nordlandssykehuset, Bodø (12) 45% ST, Porsgrunn (32) 39% SS, Arendal (12) 35% Norge (364) 33% SiV, Tønsberg (22) 32% UNN, Tromsø (19) 31% OUS, Aker (74) 29% VV, Drammen (16) 29% OUS, Radiumhospitalet (87) 27% St. Olavs Hospital (37) 22% VV, Hønefoss (12) 8% Andel (%) Figur 37: Andel postoperativt strålebehandlede pt3 pr. opererende sykehus, operasjonsår Sykehus med <10 opererte med pt er ekskludert fra analysen. Tre års observasjonstid 48. Prosent er siste årgang med komplette stråledata. Side 55 av 93

57 Andel (%) Figur 38 viser andelene prostatakreftpasienter operert i 2010, med henholdsvis fri og ufri reseksjonsrand, som fikk postoperativ strålebehandling innen tre år etter operasjon. Over 40 % av pasientene med ufri reseksjonsrand ble postoperativt bestrålt innen tre år. Det tilsvarende tallet for opererte hvor operasjonspreparatet hadde frie reseksjonrender, var i underkant av 10 % Tid siden operasjon (år) Fri rand Ufri rand Figur 38: Andel prostatakreftpasienter operert i 2010 med fri/ufri rand bestrålt innen tre år etter operasjon 49. Prosent er siste årgang med komplette stråledata. Side 56 av 93

58 Andel (%) Andel (%) Figur 39 viser andelene innen de ulike risikogruppene som ble operert i og postoperativt bestrålt innen tre år. 50 Lav risiko 50 Intermediær risiko Tid siden operasjon (år) Tid siden operasjon (år) Høy risiko Fri rand Ufri rand Tid siden operasjon (år) Figur 39: Andel prostatakreftpasienter innen de ulike risikogruppene, oppdelt etter reseksjonsrandstatus, som ble bestrålt innen tre år etter operasjon 50. Operert Prosent er siste årgang med komplette stråledata. Side 57 av 93

59 3.8 Dødsårsaker Figur 40 viser sannsynligheten for å dø av prostatakreft, hjerte-/karsykdom eller andre årsaker innen ni år etter prostatakreftdiagnose, for pasienter i ulike aldersgrupper. Død av prostatakreft Død av andre årsaker Død av hjerte/kar Figur 40: Sannsynlighet for død av prostatakreft versus død av hjerte/karsykdommer og andre årsaker for prostatakreftpasienter i aldersgruppene <55 år, år, år og >74 år ved diagnosetidspunkt. 0-9 år etter diagnose. Side 58 av 93

60 Figur 41 viser sannsynligheten for å dø av prostatakreft, hjerte-/karsykdom eller andre årsaker innen 9 år etter prostatakreftdiagnose for de som har blitt prostatektomert, kurativt strålebehandlet eller fulgt med aktiv overvåkning, og for de som ikke har blitt behandlet. Død av prostatakreft Død av andre årsaker Død av hjerte/kar Figur 41: Sannsynlighet for død av prostatakreft versus død av andre årsaker for ulike behandlingsvalg for menn <75 år med stadium ct1-3 N0/NX M0, PSA 100 ng/ml, WHO-status 0-1 og fravær av annen kreftdiagnose. 0-9 år etter diagnose. Side 59 av 93

61 Figur 42 viser sannsynligheten for å dø innen ni år for nydiagnostiserte prostatakreftpasienter i de tre risikogruppene, og for de med lymfeknutemetaser og de med fjernmetastaser ved diagnosetidspunkt. Død av prostatakreft Død av andre årsaker Død av hjerte/kar Figur 42: Sannsynlighet for død av prostatakreft versus død av andre årsaker for risikogruppene (<75 år), regional lymfeknutespredning og primærmetastasisk sykdom (ingen aldersgrense). 0-9 år etter diagnose. Side 60 av 93

62 4 METODER FOR FANGST AV DATA Alle leger som yter helsehjelp til pasienter med kreft har meldeplikt til Kreftregisteret, se Kreftregisterforskriften 2-1. Manglende meldinger, både fra klinikere og patologilaboratorier, etterspørres. Bakgrunn for å etterspørre en spesifikk melding kan være informasjon fra andre kliniske meldinger eller patologimeldinger, informasjon fra stråleenhetene, informasjon fra dødsattester og/eller informasjon fra Norsk Pasientregister. 4.1 Innrapportering av klinisk informasjon Kreftregisteret utvikler elektroniske meldeskjemaer for innrapportering av kliniske kreftdata. Alle meldinger utvikles i XML-format. Kreftregisteret tilbyr en portal på Norsk Helsenett for innrapportering av kliniske meldinger (KREMT- Kreftregisterets meldetjeneste på Det er mulig å benytte andre systemer, forutsatt at Kreftregisterets meldingsspesifikasjoner benyttes. Kreftregisteret samarbeider med EPJ-leverandørene for å implementere meldeskjemaene i journalsystemene, men dette ligger et stykke fram i tid. For spesialisthelsetjenesten vil det fra og med kun være mulig å melde elektronisk, og for primærhelsetjenesten er tilsvarende tidsfrist For alle kreftformer samlet er spontaninnmeldingsgraden det vil si andelen kliniske meldinger som sendes uten at Kreftregisteret må etterspørre meldingen på om lag 50 %. Klinisk innrapporteringsgrad øker med antall ganger klinisk informasjon etterspørres. Det er flere årsaker til at spontaninnmeldingsgraden ikke er høyere: Det har vært usikkerhet rundt hvilken avdeling / hvilken institusjon som skal sende inn klinisk informasjon. Kreftregisteret håper dette blir enklere når klinisk informasjon skal sendes inn for ulike deler av behandlingsforløpet, og ikke som en summarisk melding etter at primærbehandlingen er ferdig. Klinikere opplever at de generiske kliniske meldeskjemaene er lite relevante for de enkelte kreftformer. Dette skal nå bedres ved at det utvikles kreftspesifikke meldinger for de kreftformer som har kvalitetsregistre. Klinikerne opplever at de ikke kan dra nytte av den informasjonen de rapporterer inn til Kreftregisteret. Kreftregisteret håper at årsrapportene fra kvalitetsregistrene og ny funksjonalitet for klinisk statistikk i KREMT skal endre på dette. Klinikerne har for liten tid til å rapportere inn klinisk informasjon til Kreftregisteret. Kreftregisteret ser at dette er en utfordring, og at klinikerne har stadig flere rapporteringskrav å forholde seg til. Kreftregisteret krever ikke at det er kliniker selv som rapporterer inn den kliniske informasjonen, så lenge informasjonen er korrekt og komplett. Innrapportering kan også ivaretas av for eksempel annet helsepersonell, merkantilt personell eller spesifikke kodegrupper på sykehuset. Kreftregisteret har, i samarbeid med Kreftforeningen, arrangert opplæringskurs for ikke-klinikere for innrapportering til kvalitetsregistre. Denne type tiltak vil sannsynligvis bli videreført, men det krever at det gis ressurser til dette. Tilsetting av personell som kan ivareta innrapportering ute på sykehusene krever også tilskudd av ressurser. Ikke alle helseinstitusjoner har gode nok rutiner for å følge opp innrapportering til Kreftregisteret. Her må helseinstitusjonene selv gå inn og definere rutiner og prosedyrer som skal gjelde lokalt hos dem, men Kreftregisteret bistår gjerne i dette arbeidet. Det er ikke mulig å mellomlagre informasjon i Kreftregisterets meldetjeneste. Dette har vært etterspurt fra flere klinikere, men det er per i dag verken juridisk eller teknisk mulig å implementere mellomlagring i KREMT. Kreftregisteret og referansegruppene har forsøkt å redusere behovet for mellomlagring ved å lage meldeskjemaer som tar kort tid og er enkle å Side 61 av 93

63 fylle ut. De fleste klinikere som har benyttet KREMT-systemet en stund gir tilbakemelding om at behovet for mellomlagring for deres del ikke er så stort. Det er imidlertid viktig å ha fokus på dette ved utvikling av nye meldeskjemaer. Det bør ikke ta mer enn fem minutter å fylle ut en klinisk melding der man har informasjonen tilgjengelig i EPJ. Elektroniske kliniske meldinger for prostatakreftregisteret ble gjort tilgjengelig for innrapportering via KREMT Innrapportering av patologiinformasjon Innrapportering av patologi gjøres fra patologilaboratoriene ved at Kreftregisteret mottar kopi av patologiremissen, enten på papir eller ved elektronisk innsending. For patologi er informasjonen i all hovedsak fritekst, supplert med håndtegnede bilder. Informasjonen kodes manuelt etter interne regler i kvalitetsregisteret. Intern registeringsløsning for utvidet registrering av patologiinformasjon for prostatakreft ble tilgjengelig i 2011, og innebærer at detaljert patologiinformasjon blir registrert i Prostatakreftregisteret fra og med (det vil si for prostatakreftpasienter som fikk sin diagnose fra og fremover). Side 62 av 93

64 5 METODISK KVALITET 5.1 Antall registreringer For 2013 er det registrert patologimeldinger og kliniske meldinger. 5.2 Metode for beregning avdekningsgrad Komplettheten sikres ved at Kreftregisteret henter inn opplysninger fra flere kilder; kliniske meldinger, patologisvar (inkludert obduksjoner), stråledata, dødsattester (fra Dødsårsaksregisteret) og pasientadministrative data (fra Norsk pasientregister). Hvis det mangler kliniske meldinger (basert på informasjon fra det øvrige meldingsgrunnlaget), purres institusjonen med oppfordring om å sende inn opplysninger. 5.3 Dekningsgrad på institusjonsnivå Alle leger som yter helsehjelp til pasienter med kreft har meldeplikt til Kreftregisteret. Dette inkluderer innrapportering til Prostatakreftregisteret. Klinisk innrapporteringsgrad for utredningsmeldinger i Prostatakreftregisteret er 81 % for Innrapporteringsgraden for kliniske prostatektomimeldinger i 2013 er 76 %. 10 % av utredningsmeldingene er mottatt elektronisk, mens det tilsvarende tallet for prostatektomimeldingene er 45 %. Innrapporteringsgrad på sykehusnivå presenteres i figur 44, figur 45, figur 47 og figur 48. Innrapportering av kliniske utredningsmeldinger fra helseinstitusjoner varierer stort, fra under 5 % til 100 %. 29 av 53 sykehus har en innrapporteringsgrad på kliniske utredningsmeldinger på over 90 %. Prostatakreftregisteret beregner slike tall ut fra andre kilder til informasjon om prostatakreft, hvilket i hovedsak er svar på vevsprøver som sendes inn til Kreftregisteret samt pasientadministrative opplysninger fra Norsk pasientregister. Kliniske opplysninger er det viktigste datagrunnlaget for Prostatakreftregisterets årsrapport, og for institusjoner med lav klinisk innrapporteringsgrad, bør resultater basert på kliniske meldinger tolkes med forsiktighet. For første gang publiseres også andelene elektronisk meldt / papirmeldt, med den hensikten å vise hvordan de ulike sykehusene melder. Det har vært valgfritt om man vil melde elektronisk frem til høsten 2015, men fra da av skal alle kliniske meldinger meldes via KREMT (Kreftregisterets elektroniske meldetjeneste.) Side 63 av 93

65 % 86% 86% 87% 81% Andel (%) Diagnoseår Figur 43: Innrapporteringsgrad av kliniske utredningsmeldinger Nasjonalt, prosent. Side 64 av 93

66 Privatsykehuset Haugesund AS (14) HNT, Namsos (31) Helse Møre og Romsdal, Volda (34) Finnmarkssykehuset, Kirkenes (27) Helse-Førde, Lærdal (32) UNN, Tromsø (106) Urologi nord (47) Volvat, Fredrikstad (41) Ahus, Lørenskog (277) UNN, Harstad (23) ST, Notodden (24) SØ, Fredrikstad (156) Uro-Sør A/S (132) HNT, Levanger (106) SiV, Tønsberg (172) Helse Møre og Romsdal, Kristiansund (141) Helse Møre og Romsdal, Ålesund (128) VV, Bærum (114) Nordlandssykehuset, Bodø (49) SI, Lillehammer (49) Moelv Spesialistsenter (135) Stavanger Urologiske Senter AS (44) Overnklinikken AS (112) Helgelandsykehuset, Mosjøen (37) SI, Kongsvinger (35) OUS, Radiumhospitalet (28) St. Olavs Hospital (232) SI, Tynset (22) VV, Hønefoss (71) Volvat, Bergen (146) Dr. Klems klinikk (27) SI, Hamar (116) Finnmarkssykehuset, Hammerfest (25) Norge (4301) SS, Arendal (98) Volvat, Oslo (64) Stavanger universitetssjukehus (198) SS, Kristiansand (75) Haraldsplass Diakonale Sykehus (78) VV, Drammen (106) Helse-Fonna, Haugesund (27) ST, Porsgrunn (104) Haukeland universitetssykehus (108) Helse-Førde, Førde (77) OUS, Aker (220) Nøtterøy Legesenter (20) UNN, Narvik (13) CuraMedica Spesialistsenter AS (13) Aleris sykehus og medisinsk senter Trondheim (10) Spesialistsenteret AS (30) Urologisk Senter (159) Aleris, Oslo (42) Østsiden kirurgiske praksis (43) Ski urologiske senter (16) 10% 10% 15% 81% 81% 78% 77% 73% 71% 64% 59% 57% 53% 51% 49% 45% 38% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 99% 99% 99% 99% 99% 98% 98% 98% 98% 98% 98% 97% 97% 97% 96% 96% 95% 94% 90% 89% 89% 88% Andel (%) Figur 44: Innrapporteringsgrad av kliniske utredningsmeldinger Norge og sykehus, prosent. Totalt antall histologisk verifiserte tilfeller av prostatakreft i parentes bak sykehusnavnet. Side 65 av 93

67 OUS, Radiumhospitalet (28) Helse Møre og Romsdal, Volda (33) Nordlandssykehuset, Bodø (54) SI, Hamar (107) Moelv Spesialistsenter (155) Finnmarkssykehuset, Kirkenes (30) SiV, Tønsberg (199) UNN, Tromsø (113) HNT, Levanger (115) ST, Skien (14) Overnklinikken AS (113) VV, Drammen (71) Norge (3910) Helse Møre og Romsdal, Kristiansund (149) Helse-Førde, Førde (43) Finnmarkssykehuset, Hammerfest (23) Dr. Klems klinikk (25) Stavanger universitetssjukehus (163) St. Olavs Hospital (240) UNN, Harstad (27) VV, Hønefoss (70) ST, Porsgrunn (62) Uro-Sør A/S (135) Helse Møre og Romsdal, Ålesund (127) OUS, Aker (120) SØ, Fredrikstad (160) SI, Kongsvinger (35) Volvat, Bergen (136) Helse-Førde, Lærdal (33) Privatsykehuset Haugesund AS (17) SI, Tynset (22) HNT, Namsos (35) ST, Notodden (24) Urologi nord (48) Volvat, Fredrikstad (42) Helgelandsykehuset, Mosjøen (34) SS, Kristiansand (63) Helse-Fonna, Haugesund (19) Ahus, Lørenskog (306) VV, Bærum (116) SI, Lillehammer (56) Haraldsplass Diakonale Sykehus (59) Stavanger Urologiske Senter AS (42) Haukeland universitetssykehus (72) SS, Arendal (86) Volvat, Oslo (50) 34% 66% 28% 72% 23% 77% 20% 80% 16% 84% 16% 84% 14% 86% 13% 87% 11% 89% 10% 90% 9% 91% 9% 91% 9% 91% 8% 92% 7% 93% 5% 95% 89% 11% 67% 33% 61% 39% 96% 97% 98% 99% 99% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% Andel (%) E-melding Papir Figur 45: Andelene elektronisk / papirmeldte kliniske utredningsmeldinger Norge og sykehus, prosent. Totalt antall kliniske meldinger mottatt i parentes bak sykehusnavnet. Side 66 av 93

68 Andel (%) % 60 62% 53% 40 46% 45% Operasjonsår Figur 46: Innrapporteringsgrad av kliniske prostatektomimeldinger, Norge, prosent. Side 67 av 93

69 OUS, Radiumhospitalet (270) 99% SiV, Tønsberg (59) 98% St. Olavs Hospital (249) 96% Nordlandssykehuset, Bodø (22) 95% Ahus, Lørenskog (80) 93% VV, Hønefoss (10) 90% SI, Hamar (80) 85% ST, Skien (45) 82% UNN, Tromsø (83) 82% Norge (1520) 76% Stavanger universitetssjukehus (104) 73% SS, Arendal (54) 69% VV, Bærum (15) 67% VV, Drammen (61) 52% Haukeland universitetssykehus (130) 48% ST, Porsgrunn (44) 34% OUS, Aker (199) 33% Andel (%) Figur 47: Innrapporteringsgrad av kliniske prostatekomimeldinger Norge og sykehus, prosent. Totalt antall prostatektomier registrert fra patologisvar i parentes bak sykehus. Side 68 av 93

70 OUS, Radiumhospitalet (290) 95% 5% UNN, Tromsø (83) 84% 16% VV, Drammen (32) 78% 22% SI, Hamar (70) 76% 24% Nordlandssykehuset, Bodø (22) 68% 32% ST, Skien (38) 63% 37% Norge (1233) 45% 55% Stavanger universitetssjukehus (76) 37% 63% SiV, Tønsberg (61) 16% 84% OUS, Aker (69) 16% 84% St. Olavs Hospital (264) 13% 87% VV, Bærum (10) 10% 90% ST, Porsgrunn (18) 6% 94% VV, Hønefoss (10) 100% Haukeland universitetssykehus (68) 100% SS, Arendal (39) 100% Ahus, Lørenskog (79) 100% Andel (%) E-melding Papir Figur 48: Andelene elektronisk / papirmeldte kliniske prostatektomimeldinger. Norge og sykehus, Totalt antall kliniske meldinger mottatt i parentes bak sykehus. Side 69 av 93

71 5.4 Dekningsgrad på individnivå Alle pasienter med prostatakreft i Norge skal være inkludert i registeret. Et omfattende arbeid på datakvalitet i Kreftregisteret ble publisert i Komplettheten i Kreftregisteret ble der evaluert og estimert til å være 99 % for alle krefttilfeller totalt. Dette innebærer at det er svært få tilfeller som ikke finnes i det hele tatt i Kreftregisteret. For årene ble komplettheten for prostatakreft estimert til 99,75 %. Den kliniske innrapporteringen har gått ned siden oppstarten av Prostatakreftregisteret i For pasienter diagnostisert i 2004 mottok Kreftregisteret kliniske opplysninger for 97,9 % av prostatakrefttilfellene, mens det tilsvarende tallet for 2013 er 81 %. Prostatakreftregisteret må derfor rutinemessig purre etter manglende kliniske opplysninger. Økt innrapportering av kliniske opplysninger er høyt prioritert i prostatakreftregisterets arbeid fremover. I august 2014 arrangerte Kreftregisteret kurs for innrapportører av prostatakreft. i mars 2015 ble det sendt ut brev til private aktører med mange prostatakreftpasienter og lav innrapportering med tilbud om innføring i klinisk innrapportering via KREMT, men per 25. august 2015 har ingen svart på dette tilbudet. Til tross for varierende innrapportering av kliniske opplysninger er det viktig å gi ut resultater fra registeret for å vise hva et kvalitetsregister for prostatakreft kan dokumentere. De sykehusene som har en høy innrapportering av kliniske opplysninger har et godt grunnlag i resultatene for å vurdere egne rutiner og eventuelle behov for forbedringer. 5.5 Metoder for intern sikring av datakvalitet Datakvaliteten i Kreftregisteret sikres på flere måter: Opplysninger rapporteres inn fra flere uavhengige kilder. Opplysningene rapporteres inn på flere tidspunkter i sykdomsforløpet. Medarbeiderne har unik kompetanse på koding av krefttilfeller i henhold til Kreftregisterets egen kodebok og internasjonale kodeverk. IT-systemene har regler og sperrer for ulogiske kombinasjoner, feilaktige opplysninger med mer. Det gjøres analyser og kontrollkjøringer som avdekker inkonsistens i dataene, og inkonsistensene rettes deretter. Datauttrekk til forskere gir mulighet til å kontrollere et mindre datasett av opplysninger som kan avdekke enkeltfeil (for eksempel feiltasting av sykehuskoder), eller systematiske ulikheter som skyldes ulik tolkning av kodeverk og regler Validitet og reliabilitet Kreftregisteret har en unik kompetanse på kreftregistrering. Validiteten (gyldigheten) og reliabiliteten (påliteligheten) til dataene som registreres er fundamentert i et solid kodeverk, og spesialkompetanse på området. I studien fra 2009 (referert til i kapittel 5.4) ble validiteten av data i Kreftregisteret vurdert ut fra følgende analyser: Andel av tilfellene som var histologisk/morfologisk verifisert (det vil si med en vevsprøve) 51 Larsen et al. (2009) Side 70 av 93

72 Andel av tilfellene som er registret kun med en dødsmelding Andel av tilfellene som er registret med ukjent stadium Andel av tilfellene som er registrert med ukjent primær utgangspunkt Alle disse analysene rapporteres nå årlig i Cancer in Norway og analyse 1 3 kan også være standardanalyser for å vurdere validiteten av data i kvalitetsregisteret Case mix/confounding Alle prognostiske faktorer som er viktige for å kontrollere for case mix (pasientsammensetning) og confounding (sammenblanding) blir registrert. Dette inkluderer: Generelle (på diagnosetidspunkt): kjønn, alder, bosted, diagnosedato, topografi, basis for diagnosen, diagnosens sikkerhet, kirurgi, behandling, morfologi og behandlingsinstitusjon Kvalitetsregister: detaljert informasjon relatert til utredning og behandling ved primærsykdom o Registrering av andre typer hendelser forbundet med prostatakreft er noe som vil bli diskutert i referansegruppen fremover. 5.6 Metoder for validering av data i registeret Kreftregisteret får innrapportert og henter inn opplysninger fra ulike kilder, hvilket sikrer høy grad av validitet og kompletthet av registrerte data (for de ulike kildene, se 5.2). Hvis det mangler kliniske meldinger (for eksempel etter mottak av et patologisvar som viser kreft), purres institusjonen med oppfordring om å sende inn opplysninger. Manglende patologimeldinger fra patologiavdelingene etterspørres også. Kreftregisterets stab av ansatte med spesialkompetanse på koding og registrering av krefttilfeller kvalitetssikrer informasjon om hvert enkelt tilfelle som en integrert del av arbeidsprosessen. I tillegg er det etablert faste kvalitetssikringsrutiner som gjennomføres ved avslutning av hver årgang. 5.7 Vurdering av datakvalitet En helhetlig vurdering av datakvalitet i prostatakreftregisteret vil bli utført i en senere årsrapport. Sentrale kliniske variabler (for eksempel ct og PSA) er for det aller meste angitt når de først er meldt, og dermed ligger komplettheten av disse variablene tett opp til den kliniske innrapporteringsgraden. Under vises komplettheten for for noen sentrale variabler fra patologimeldinger (disse tallene er ikke fullstendig kvalitetssikret ennå og må tolkes med forsiktighet): pt: omtrent 81 % Status for reseksjonsrand: omtrent 98 % Gleason score i nålebiopsi: omtrent 98 % Gleason score i prostatektomi: omtrent 99 % 5.8 Statistisk metode Deler av den statistikken som presenteres i rapporten er basert på enkle opptellinger eller fremstillinger av gjennomsnitt, median og andeler. For å sikre at tilfeldig variasjon ikke påvirker resultatene i for stor grad er det satt krav til en viss utvalgsstørrelse for de ulike analysene. Kriteriene for utvalgsstørrelse kan variere og er derfor spesifisert for de analysene der det er behov for dette. Side 71 av 93

73 I noen analyser der det presenteres resultater på sykehusnivå vises det også konfidensintervaller (usikkerhetsmargin) for de tilhørende estimatene. Dette for å illustrere at det er knyttet usikkerhet til estimatene, og at eventuelle forskjeller kan skyldes tilfeldige variasjoner. Det er gjort analyser på utvikling i insidens og mortalitet over tid. Aldersspesifikke rater er beregnet som antall tilfeller per personår for hvert kalenderår. Aldersstandardiserte rater er et vektet gjennomsnitt av aldersspesifikke rater (det brukes 18 aldersgrupper; 0-4,5-9,...,85+). Vektene som er brukt er bestemt ved aldersfordelingen for norske menn i Alle insidens- og mortalitets-rater er basert på uttrekk fra Kreftregisterets insidensdatabase, som er komplett til og med 31. desember Kreftregisteret har komplett oppfølging med hensyn til dødstidspunkt for alle pasienter til og med 31. desember Dette danner grunnlaget for forløpsanalysene (overlevelsesanalysene) i rapporten. I en forløpsanalyse ønsker man å følge opp en gruppe personer (en kohort) fra et gitt starttidspunkt (for eksempel diagnosedato) til de opplever en hendelse av betydning, for eksempel død eller tilbakefall. For en del av pasientene i kohorten vet man ikke om de opplever hendelsen siden de enten har forsvunnet ut av kohorten på et tidspunkt, eller siden de ikke har opplevd hendelsen ved siste oppdaterte oppfølgingsdato. I statistikken kalles dette sensurering, noe som må tas hensyn til for å kunne estimere korrekte andeler/sannsynligheter. Den mest brukte metoden for å gjøre slike analyser er den såkalte Kaplan-Meier metoden 52. Estimater for andel postoperativt bestrålt er beregnet ved hjelp av denne metoden. For å synliggjøre dødeligheten av prostatakreft presenteres det kurver som viser den faktiske sannsynligheten for å dø av prostatakreft sammenlignet med sannsynligheten for å dø av hjerte- karsykdommer og andre årsaker. Dette er estimater som blir beregnet ved hjelp av såkalt competing risk analyse. Competing risk beskriver situasjoner der man er interessert i en spesifikk hendelse (død som følge av prostatakreft), men der andre hendelser (død som følge av andre årsaker) forhindrer oss i å observere hendelsen vi primært er interessert i. Metoden som er brukt for å estimere sannsynlighetene er en såkalt ikke-parametrisk metode 53. Alle statistiske analyser er utført med Stata versjon 14 (StataCorp LP, USA). 52 Kaplan et al. (1958): Nonparametric estimation from incomplete observations. J. Amer. Statist. Assn. 53: , Gooley et al. (1999): Estimation of failure probabilities in the presence of competing risks: new representations of old estimators. Statistics in Medicine 1999; 18: Side 72 av 93

74 6 FAGUTVIKLING OG KLINISK KVALITETSFORBEDRING 6.1 Pasientgruppe som omfattes av registeret Alle menn som har fått påvist prostatakreft i Norge fra er inkludert i Prostatakreftregisteret. 6.2 Registerets spesifikke kvalitetsmål Prostatakreftregisteret publiserer i denne rapporten analyser basert på følgende prosessindikatorer: Klinisk innrapporteringsgrad på institusjonsnivå og nasjonalt over tid Risikogrupper (prognostiske faktorer) Kartlegging av årsak til utredning PSA ved diagnosetidspunkt o Utvikling av PSA ved diagnose over tid o Median PSA ved diagnose i fem-års aldersgrupper Gleason score o Utvikling av Gleason score ved diagnose over tid o Høyeste Gleason score i første maligne vevsprøve for landet og laboratoriene o Samsvar mellom siste Gleason score før prostatektomi, og Gleason score i operasjonspreparatet Behandlingsvalg (prostatektomi, strålebehandling, aktiv overvåkning) Oversikt over behandlingsvalg for alle RHF Oversikter over behandlingsvalg for risikogruppene Oversikt over behandlingsvalg for høyrisiko prostatakreftpasienter under 70 og år Oversikt over hvilke sykehus som utreder og behandler pasientene Andel lymfeknutedisseksjoner under prostatektomi over tid, risikogruppert Andel lavrisikopasienter i aktiv overvåkning Fri reseksjonsrand ved kirurgi over tid, sykehusnivå Andel positive lymfeknuter under prostatektomi over tid, risikogruppert Postoperativ strålebehandling Eksempel på strukturindikatorer i rapporten: Andel pasienter som ble operert ved sykehus som utfører 50 eller flere prostatektomier per år Aktuelle resultatindikatorer i denne rapporten: Sannsynlige dødsårsaker for prostatakreftpasienter i ulike aldersgrupper, ved ulike behandlingsvalg og for risikogruppene og ved primærmetastatisk sykdom Referansegruppen prioriterer arbeidet med å finne flere gode kvalitetsmål. De fleste kvalitetsmålene Prostatakreftregisteret har så langt, er mest interessante for fagfolk. For å kunne publisere resultater som er mer relevante for pasientene, er arbeidet med å legge til rette for innsamling av pasientrapporterte resultatmål et prioritert arbeidsområde. 6.3 Pasientrapporterte resultat- og erfaringsmål (PROM og PREM) Pasientrapporterte resultat- og erfaringsmål er foreløpig ikke inkludert i registeret. Prostatakreftregisteret er ønsket som pilotregister for innsamling av PROMs og en søknad om finansiering er sendt inn. Det er også søkt Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk om tillatelse til å samle inn PROMs. Side 73 av 93

75 Det er tidligere gjort en studie på livskvalitet hos prostatakreftopererte i Norge 54, men det er fortsatt for lite kunnskap om livskvaliteten hos menn med prostatakreft.stortingsmelding 10 ( ) 55 påpeker at pasientrapporterte effektmål (PROMs Patient Reported Outcome Measures) er et viktig tillegg til kliniske kvalitetsindikatorer. Likevel har ikke Kreftregisteret i dag hjemmel til å samle inn informasjon direkte fra pasienter om PROMS. Det er derfor søkt Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskning om godkjenning til å gjennomføre et pilotprosjekt som kan gi informasjon om hvordan denne typen informasjon best skal innsamles. PROMs-dataene vil sammenstilles med data fra Prostatakreftregisteret, og gi et helhetlig bilde av hvordan utredning, behandlingsvalg og bivirkninger påvirker livskvaliteten til prostatakreftpasienter. Kreftregisteret har også søkt om midler fra Movemberstiftelsen for å gjennomføre en slik pilotstudie. Hovedmålet med å samle inn pasientrapporterte effektmål, er å få en oversikt over prostatakreftpasienters livskvalitet, både som pasientgruppe totalt, men også i ulike undergrupper som nevnt ovenfor. Ved å bruke internasjonalt validerte spørreskjemaer vil dataene kunne sammenlignes med lignende undersøkelser i andre land. Publisering av PROMs på sykehusnivå vil gi sykehusene tilbakemelding om hvor forbedringspotensialet ligger, og pasientene vil i fremtiden i større grad kunne foreta valg av sykehus ut fra sine egne preferanser. Vitenskapelig vil man kunne sammenligne bivirkninger på tvers av behandlingsmetoder og dermed kunne gi bedre informasjon om hva pasientenes erfaringer er med de ulike behandlingsmetodene og eventuelt endre behandlingsanbefalinger. Innsamling av opplysninger direkte fra pasienter om bivirkninger og opplevelser har flere etiske aspekter. Noen spørsmål er sensitive, og vil muligens kunne oppfattes som for intime av enkelte. Dette vil bli informert om. Menn som ikke ønsker å svare på spørsmålene kan velge å ikke delta. Noen vil kunne være engstelige for misbruk av sine opplysninger. Kreftregisteret vil informere om at alle opplysninger for dette prosjektet lagres skilt fra personidentifiserbare opplysninger. Alle resultater vil bli publisert i tabellform og på en slik måte at enkeltpersoner ikke kan gjenkjennes. Innføring av PROM og PREM for flere kvalitetsregistre krever etablering av en nasjonal infrastruktur for innrapportering, slik at pasientene kan innrapportere opplysninger via en nasjonal nettside for helsetjenesten. Kreftregisteret har i dag ikke hjemmel for å kunne lagre pasientrapporterte opplysninger i registeret, med mindre registeret har samtykke fra pasientene (dette vil gjøres i prosjektet med PROMS i prostatakreftregisteret). Denne juridiske utfordringen og etablering av nasjonal elektronisk infrastruktur for innrapportering, må avklares før PROM og PREM kan samles inn i stor skala for kvalitetsregistrene på kreftområdet. 6.4 Sosiale og demografiske ulikheter i helse Registeret har tilgang til data for å gjøre analyser på demografiske ulikheter som for eksempel alder, kjønn, bosted på diagnosetidspunktet, behandlingsinstitusjon og dato for død. Kreftregisteret har tilgang til opplysninger om hvorvidt personen er emigrert eller bosatt i Norge, men har ikke tilgang til flyttehistorikk. Det er spesielt uheldig at Kreftregisteret ikke har tilgang til de registrertes landbakgrunn, fordi innvandrergrupper har en annen forekomst av flere krefttyper enn Norge for øvrig. Et prosjekt med dette som tema begynner på Kreftregisteret i slutten av Det er et faktum at innvandreres helse varierer etter landbakgrunn og videre at risiko for spesifikke kreftformer endrer seg over tid etter 54 Steinsvik et. al (2012): Can sexual bother after radical prostatectomy be predicted preoperatively? Findings from a prospective national study of the relation between sexual function, activity and bother. BJU Int May;109(9): Regjeringen Stoltenberg II (2012): Meld. St. 10 ( ). God kvalitet trygge tjenester Kvalitet og pasientsikkerhet I helse og omsorgstjenesten. Side 74 av 93

76 innvandring 56. Kreftregisteret har spilt inn behovet for å kunne registrere landbakgrunn til Helse- og omsorgsdepartementet. Analyser på eventuelle forskjeller mellom sykehusene vil avhenge av klinisk innrapporteringsgrad. Det er en forutsetning at komplettheten av dataene er høy, for å kunne vurdere hvorvidt pasientene får tilgang til like bra utredning, behandling og oppfølging/kontroll i hele landet. Det er foreløpig ikke planlagt regelmessig å samle inn data som kan belyse sosiale ulikheter for pasientene i kvalitetsregisteret. For å få tilgang til slike data fra Statistisk sentralbyrå, vil Kreftregisteret per i dag måtte søke om konsesjon fra Datatilsynet. Det pågår prosjekt på Kreftregisteret som ser på regionale ulikheter i kreftforekomst og overlevelse, der bosted, inntekt og utdanning er noen av flere forhold som vurderes. 6.5 Bidrag til utvikling av nasjonale retningslinjer, nasjonale kvalitetsindikatorer og lignende Prostatakreftregisteret er det uro-onkologiske miljøets viktigste samlede oversikt over den diagnostiske og behandlingsmessige aktiviteten som foregår innenfor prostatakreft. Mens de nasjonale retningslinjene i stor grad må sies å ligge på etterskudd med tanke på å implementere endringer ut fra internasjonale guidelines og studier, vil noen avdelinger ligge i forkant av praksisendringer som kan gjenfinnes i registeret. En utfordring har dog vært forsinkelse i ferdigstillelse av data. Med etablering av elektronisk innmelding gjennom KREMT, og innføring av flere skjemaer for behandling og oppfølging, regner man med at komplettheten og kvaliteten på data om norsk behandlingspraksis og -resultater vil øke. 6.6 Etterlevelse av nasjonale retningslinjer Referansegruppen for prostatakreftregisteret og handlingsprogramgruppen i Helsedirektoratet settes sammen uavhengig av hverandre. Prostatakreftregisteret ble etablert mange år før det nasjonale handlingsprogrammet og har i mindre grad vært konstruert for å måle etterlevelse av nasjonale retningslinjer. Dette fokuseres det imidlertid på nå, men dette arbeidet er også avhengig av en mer dynamisk og varslet oppdatering av det nasjonale handlingsprogrammet for prostatakreft. Nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av prostatakreft finnes på Identifisering av kliniske forbedringsområder Rapporten viser en trend mot flere operasjoner, og operasjon også ved lokalavansert og høyrisiko sykdom, på bekostning av primær strålebehandling. Dette er en praksis som er i tråd med internasjonale trender, men likevel dårlig dokumentert. Det er usikkert om randomiserte studier mellom operasjon og stråling vil kunne gjennomføres og registerdata vil da være av stor betydning. Videre ser man at andelen postoperative strålebehandlinger øker, og berettigelsen av dette vil kreve ytterligere vurdering av data på risikogrupper og forhold knyttet til kirurgi som volum og utførelse av nervesparende teknikk og lymfeknutedisseksjon. 56 Qureshi et al. (2014): Incidence and associated risk factors for cancer among immigrants. Side 75 av 93

77 6.8 Tiltak for klinisk kvalitetsforbedring initiert av registeret Utover de løpende tiltak beskrevet i rapporten jobbes det nå aktivt med å innhente pasientrapporterte resultater (Patient Reported Outcome Measures PROMs) som en del av registeret. Bivirkninger etter behandling er en faktor av vesentlig betydning ved vurdering av type behandling og hvorvidt behandling bør settes i gang for den enkelte pasienten. Innføringen av MR i diagnostikken ved prostatakreft, krever innsamling av variabler til registeret for å måle bruken av MR, men også effekten av denne praksisen. Det jobbes derfor med egne variabler og eventuelt meldeskjema for registrering av dette. Det er nedsatt en gruppe av patologer fra de fire helseregionene som et samarbeid med Den norske patologforening for å revidere og utarbeide en ny mal for standardisert patologibeskrivelse av prostatabiopsier og -preparater. Registeret legger til grunn at sikreste måte å motivere for rapportering av data er at data blir publisert og at avdelingene synliggjøres, ikke bare på klinisk innrapporteringsgrad, men også på resultater. Parallelt er man bevisst på at registervariablene skal være så entydig definert som mulig. 6.9 Evaluering av tiltak for kliniske kvalitetsforbedring (endret praksis) Prostatakreftregisteret publiserer i denne rapporten status for reseksjonsrender i prostatektomi på sykehusnivå for tredje gang. Fra 2009 fram til 2013 har det vært en kontinuerlig forbedring av reseksjonsrender ved prostatektomi ved alle opererende avdelinger, noe som ikke bare trenger å gjenspeile bedret kirurgisk teknikk, men også større bevissthet i patologi-vurderingen Pasientsikkerhet Prostatakreftregisteret har per i dag ingen innrapportering av komplikasjoner eller uønskede hendelser. Side 76 av 93

78 7 FORMIDLING AV RESULTATER Kreft er en gruppe sykdommer som utredes, behandles og følges opp over lang tid. Det innebærer at kreftstatistikk tidligst kan publiseres året etter diagnoseåret. Prostatakreftregisteret publiserer en årsrapport hver høst. I denne rapporten er noe data fra 2014 med, men de fleste opplysningene er fra 2013 og tidligere. I 2016 vil registeret i langt større grad publisere mer aktuelle data, inkludert både 2014 og Resultater tilbake til deltakende fagmiljø Formidling av resultater fra kvalitetsregisteret til deltagende fagmiljø vil ivaretas ved utgivelse av årsrapporter. Formidling av resultater til fagmiljøene ivaretas også delvis av kravene til offentliggjøring som koordineres via Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre, samt ved utlevering av data til forskningsprosjekter, både nasjonalt og internasjonalt. Via Kreftregisterets meldetjeneste (KREMT) på Norsk Helsenett har sykehusene tilgang til statistikk basert på elektronisk innsendt klinisk informasjon for eget sykehus sammenlignet med et landsgjennomsnitt. Eksempler på slik statistikk er: Fordeling av alder for pasientene ved diagnosetidspunkt Stadium ved diagnosetidspunkt Andel pasienter som har blitt operert med ulike operasjonsmetoder Årsak til utredning Videre tiltak etter utredning Datatilsynet har, i brev datert , pålagt Kreftregisteret å stanse all tilbakeføring av identifiserbare personopplysninger til innrapporterende virksomheter som ikke har konsesjon fra Datatilsynet eller forhåndsgodkjenning fra Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk. Kreftregisteret har rettet en henvendelse til Helse- og omsorgsdepartementet hvor det foreslås at tilbakerapportering av kvalitetssikrede data fra meldepliktige virksomheter hjemles i kreftregisterforskriften, tilsvarende den bestemmelsen som fremgår i hjerte- og karforskriften 2-2 tredje ledd. Kreftregisteret forholder seg til Datatilsynets avgjørelse, inntil Kreftregisterforskriften endres (ev. 2016). 7.2 Resultater til administrasjon og ledelse Kreftregisteret sender ut årsrapportene til alle de regionale helseforetakene slik at disse kan brukes i kvalitetsforbedrende arbeid regionalt og i de ulike lokale helseforetakene. Rapportene sendes også til kontaktpersoner og avdelingsledere. 7.3 Resultater til pasienter Formidling av resultater fra kvalitetsregisteret til pasienter og publikum ivaretas av kravene til offentliggjøring som koordineres via Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre. 7.4 Offentliggjøring av resultater til institusjonsnivå Side 77 av 93

79 Resultater fra registeret offentliggjøres på institusjonsnivå. Alle RHF får tilsendt årsrapportene for kvalitetsregistrene på kreftområdet to uker før publisering slik at de kan gå gjennom sine egne resultater og forberede seg før rapportene blir allment tilgjengelige. Det er også mulig for hver enkelt institusjon å henvende seg til Kreftregisteret for å få en nærmere gjennomgang og utdyping av sine resultater. Side 78 av 93

80 8 SAMARBEID OG FORSKNING 8.1 Samarbeid med andre helse- og kvalitetsregistre Kreftregisteret samarbeider med og innhenter rutinemessig data fra andre registre. De registrene Kreftregisteret rutinemessig får data fra er: Norsk pasientregister Dødsårsaksregisteret Folkeregisteret I tillegg mottar Kreftregisteret data fra alle landets stråleavdelinger. 8.2 Vitenskapelige arbeider Oversikt over publikasjoner med bruk av data fra Prostatakreftregisteret 2014 Dahl S, Loge JH, Berge V, Cvanvarova M, Dahl AA, Fosså SD. Life 3 Years after Surgery. Influence of Radical Prostatectomy for Prostate Cancer on Work Status and Working. J Cancer Surviv Jun;9(2):172-9 Holm HV, Fosså SD, Hedlund H, et al. How should continence and incontinence after radical prostatectomy be evaluated? A prospective study of patient-ratings and changes over time. J Urol Oct;192(4): Storås AH, Sanda MG, Ferrer M, Loge JH, Dahl AA, Steinsvik EAS, Gueda F, Cvancarova M, Fosså SD. Localized prostate cancer in Norway, the United States, and Spain: Between-country differences of variables before treatment among patients eligible for curative treatment. Clin Genitourin Cancer Aug;12(4):e Dahl S, Steinsvik EA, Dahl AA, Loge JH, Cvancarova M, Fosså SD. Return to work and sick leave after radical prostatectomy: A prospective clinical study. Acta Oncol Jun;53(6): Fosså SD, Nilssen Y, Kvåle R, Hernes E, Axcrona K, Møller B. Treatment and 5-year survival in patients with non-metastatic prostate cancer: The Norwegian experience. Urology Jan;83(1): Grytli HH, Fagerland MW, Fosså SD, Taskén KA. Association between use of β-blockers and Prostate Cancer-Specific Survival: A Cohort Study of 3561 Prostate Cancer Patients with High-Risk or Metastatic Disease. Eur Urol Mar;65(3): : Holm HV, Fosså SD, Hedlund H, Dahl AA. Study of generic quality of life in patients operated for postprostatectomy incontinence. Int J Urol Sep;20(9): Steinsvik EAS, Axcrona K, Angelsen A, Beisland C, Dahl AA, Eri LM, Haug ES, Svindland A, Fosså SD. Does a surgeon s annual radical prostatectomy volume predict the risk of positive surgical Side 79 av 93

81 margins and urinary incontinence at one-year follow-up? Finding from a prospective national study. Scand J Urol Apr;47(2): Grytli HH, Fagerland MW, Fosså SD, Taskén KA, Håheim LL. Use of β-blockers is associated with prostate cancer-specific survival in prostate cancer patients on androgen deprivation therapy. The Prostate Feb 15;73(3): Kyrdalen AE, Dahl AA, Hernes E, Småstuen MC, Fosså SD. A national study of adverse effects and global quality of life among candidates for curative treatment for prostate cancer. BJU Int Feb;111(2): : Steinsvik EAS, Axcrona K, Dahl AA, Eri LM, Stensvold A, Fosså SD. Can sexual bother after radical prostatectomy be predicted preoperatively? Findings from a prospective national study of the relation between sexual function, activity and bother. BJU Int May;109(9): : Hernes E, Kyrdalen A, Kvåle R, Hem E, Klepp O, Axcrona K, Fosså SD. Initial management of prostate cancer: first year experience with the Norwegian National Prostate Cancer Registry. BJU Int Mar;105(6): Kyrdalen AE, Dahl AA, Hernes E, Cvancarova M, Fosså SD. Fatigue in hormone-naïve prostate cancer patients treated with radical prostatectomy or definitive radiotherapy. Prostate Cancer Prostatic Dis Jun;13(2): Kvåle R, Møller B, Angelsen A, Dahl O, Fosså SD, Halvorsen OJ, Hoem L, Solberg A, Wahlqvist R, Bray F. Regional trends in prostate cancer incidence, treatment with curative intent and mortality in Norway Cancer Epidemiol Aug;34(4): Kyrdalen AE, Dahl AA, Hernes E, Hem E, Fosså SD. Fatigue in prostate cancer survivors treated with definitive radiotherapy and LHRH analogs. Prostate Sep 15;70(13): : Kvåle R, Møller B, Wahlqvist R, Fosså SD, Berner A, Busch C, Kyrdalen AE, Svindland A, Viset T, Halvorsen OJ. Concordance between Gleason scores of needle biopsies and radical prostatectomy specimens: a population-based study.bju Int Jun;103(12): Grindedal EM, Møller P, Eeles R, Stormorken AT, Bowitz-Lothe IM, Landrø SM, Clark N, Kvåle R, Shanley S, Maehle L. Germ-line mutations in mismatch repair genes associated with prostate cancer. Cancer Epidemiol Biomarkers Prev Sep;18(9): : Kvåle R, Auvinen A, Adami HO, Klint A, Hernes E, Møller B, Pukkala E, Storm HH, Tryggvadottir L, Tretli S, Wahlqvist R, Weiderpass E, Bray F. Interpreting trends in prostate cancer incidence and mortality in the five Nordic countries. J Natl Cancer Inst Dec 19;99(24): : Kvåle R, Skarre E, Tønne A, Kyrdalen AE, Norstein J, Angelsen A, Wahlqvist R, Fosså SD. Curative treatment of prostatic cancer in Norway in 1998 and Tidsskr Nor Laegeforen Mar 23;126(7): Side 80 av 93

82 8.2.2 Doktorgrader Ferdigstilte doktorgrader som utgår fra prostatakreftregisteret Changing Epidemiological Patterns of Prostate Cancer: A Nordic Perspective. Incidence, Mortality, Diagnostic Procedures and Treatment. Rune Kvåle, Ferdigstilte doktorgrader med bidrag fra prostatakreftregisteret Adverse effects and global quality of life after curative treatment for prostate cancer a populationbased cross-sectional survey. Anne Edvardsen Kyrdalen, Outcomes after Curative Treatment of Prostate Cancer Adverse Effects and Surgical Margins. Eivind Andreas Svaboe Steinsvik, Prostate Cancer Progression and Mortality Focus on β-blocker use and β2-adrenergic receptor level. Helene Hartvedt Grytli, Side 81 av 93

83 Del 2 Plan for forbedringstiltak Side 82 av 93

84 9 FORBEDRINGSTILTAK 9.1 Datafangst Kreftregisteret samarbeider nært med flere miljøer og leverandører av IKT-løsninger for å sørge for en så hensiktsmessig datafangst som mulig. Eksempler på samarbeidsprosjekter er: Økt bruk av klinisk relevante data fra Norsk Pasientregister Samarbeid med patologimiljøet om å utarbeide løsninger for mer strukturert innrapportering av patologiinformasjon Innhenting av data om medikamentell behandling fra IT-systemer på sykehusene Prostatakreftregisteret arrangerte i samarbeid med Kreftforeningen et kurs for innrapportører i prostatakreft i august Tiltaket er ment å øke den kliniske innrapporteringen og kvaliteten på denne. Siste inkluderte årgang for kliniske primærutredningsmeldinger er i denne rapporten 2013, med en innrapporteringsgrad på 81 %. Det tilsvarende tallet for siste inkluderte årgang (2012) primærutredningsmeldinger for fjorårets rapport var 75 %. Det rapporteres for første gang på bakgrunn av elektroniske prostatektomimeldinger. Kreftregisteret har også fått bevilget NOK ,- for gjennomføring av et prosjekt for å øke bruken av KREMT ved de ulike helseinstitusjonene. Prosjektet ble satt i gang våren Metodisk kvalitet Kreftregisteret arbeider kontinuerlig med å forbedre rutiner for datafangst, databehandling og intern kvalitetssikring. Referansegruppen må, når det foreligger et relevant datagrunnlag i Prostatakreftregisteret, ta initiativ til kvalitetssikringsprosjekter som bidrar til å belyse og forbedre kvaliteten av data både retrospektivt og prospektivt. 9.3 Fagutvikling og kvalitetsforbedring av tjenesten På bakgrunn av en artikkel om feilkoding av PSA i National Cancer Institutes SEER database 57, skal det foretas en kvalitetssikring av PSA-tallene fra Resultatene vil bli publisert i årsrapport Referansegruppen planlegger en revisjon av primærutredningsskjemaet, hvor blant annet mer detaljerte MR-data og bruk av multidisiplinære team (MDT) skal kunne meldes, og et stråleskjema. Begge planlegges å være i drift fra I tillegg kartlegges muligheten til å samle inn PSA-data fra laboratoriene for å kunne kartlegge tilbakefall av prostatakreft, og det er søkt om tillatelse og midler til å samle inn pasientrapporterte resultatmål (se kapittel 6.3). Noen mulige/fremtidige kvalitetsmål med dagens datagrunnlag (endelig avgjørelse om analyser i årsrapport 2016 tas på referansegruppemøtet 17. mars 2016): Kompletthet av innrapporterte kliniske data Samsvar mellom preoperativ og postoperativ risikogruppering Forløpstider 57 Furlow (2015): US National Cancer Institute investigates PSA coding errors. Lancet Oncol June; 16(6):614 Side 83 av 93

85 Andel høyrisiko, behandlet, i live etter fem år Postoperativ lavrisiko 9.4 Formidling av resultater Det er svært viktig for Nasjonalt kvalitetsregister for prostatakreft at det etableres tiltak for å øke bevisstheten om innrapportering blant klinikere. Dette må blant annet gjøres ved å vise nytteverdien av datagrunnlaget som finnes i kvalitetsregisteret. Kreftregisteret og referansegruppen må samarbeide om relevante tiltak. Formidling av resultater fra Prostatakreftregisteret skal i fremtiden gjøres på følgende måter: I årsrapporter etter årsrapportmal fra Nasjonalt servicemiljø På nettsidene for den nasjonale resultattjenesten På Kreftregisterets nettsider for kvalitetsregistre på kreftområdet Som klinisk statistikk via KREMT-portalen på Norsk Helsenett Som administrativ statistikk via KREMT-portalen på Norsk Helsenett Utgangspunktet er at resultater basert på kvalitetssikrede data skal rapporteres på institusjonsnivå. 9.5 Samarbeid og forskning En svært viktig del av kvalitetssikring og utvikling av Prostatakreftregisteret er at dataene i registeret benyttes til forskning herunder også prosjekter som har fokus på intern kvalitetssikring ved ulike institusjoner. For tiden benyttes kliniske data fra Prostatakreftregisteret i en doktorgrad (Kari Vatne) og en postdoktor (Rune Kvåle). For oversikt over publiserte artikler og doktorgrader, se og Referansegruppen er et faglig forum der forskjeller mellom sykehus og regioner som avdekkes er oppe til diskusjon i fagmiljøet. Både Kreftregisteret og referansegruppen har ansvar for å initiere relevante forskningsprosjekter som kan nyttiggjøre seg av dataene i prostatakreftregisteret og bidra til å utjevne forskjeller i behandling, minimere belastninger av sykdommen og behandlingen, og redusere bivirkninger. Side 84 av 93

86 Del 3 Stadievurdering Side 85 av 93

87 10 REFERANSER TIL VURDERING AV STADIUM Nr. Beskrivelse Kapittel Ja Nei Stadium 2 1 Er i drift og samler data fra HF i alle helseregioner 3 2 Presenterer resultater på nasjonalt nivå 3 3 Har en konkret plan for gjennomføring av dekningsgradsanalyser Har en konkret plan for gjennomføring av analyser og løpende rapportering av resultater på sykehusnivå tilbake til deltakende enheter Har en oppdatert plan for videre utvikling av registeret Del II Stadium 3 6 Kan redegjøre for registerets datakvalitet 5.5, 5.6, Har beregnet dekningsgrad mot uavhengig datakilde 5.2, 5.3, Registrerende enheter kan få utlevert egne aggregerte og nasjonale resultater Presenterer deltakende enheters etterlevelse av de viktigste nasjonale retningslinjer der disse finnes Har identifisert kliniske forbedringsområder basert på analyser fra registeret Brukes til klinisk kvalitetsforbedringsarbeid 6.7, Resultater anvendes vitenskapelig Presenterer resultater for PROM/PREM Har en oppdatert plan for videre utvikling av registeret Del II Side 86 av 93

88 Stadium 4 15 Kan dokumentere registerets datakvalitet gjennom valideringsanalyser Presenterer oppdatert dekningsgradsanalyse hvert 2. år 5.2, 5.3, 5.4 x 17 Har dekningsgrad over 80% 5.4 x 18 Registrerende enheter har løpende (on-line) tilgang til oppdaterte egne og nasjonale resultater 7.1, Presentere resultater på sosial ulikhet i helse Resultater fra registeret er tilpasset og tilgjengelig for pasienter Kunne dokumentere at registeret har ført til kvalitetsforbedring/endret klinisk praksis 6.8 Side 87 av 93

89 11 VEDLEGG 11.1 Forfattere og andre bidragsytere til årsrapporten Forfattere: Arbeidsgruppen, som består av Ylva Maria Gjelsvik (Kvalitetsregisteransvarlig for Nasjonalt kvalitetsregister for Prostatakreft), Erik Skaaheim Haug (leder av referansegruppen), Viktor Berge, Christoph Müller, Rune Kvåle og Tom Børge Johannesen. Analyser og statistikk: Tor Åge Myklebust. Koding, registrering og kvalitetssikring: Silje Spinnangr Olsen, Ingrid Forberg, Tanja Nygård, Tonje Kristiansen og Kim Lund Nilsen. Standardtekster, koordinering og kvalitetskontroll: Lena Holmström, Liv Marit Rønning Dørum og Siri Larønningen Referansegruppen for Nasjonalt kvalitetsregister for prostatakreft Navn Erik Skaaheim Haug (leder) Karol Axcrona Ulrika Axcrona Christian Beisland Arne Berg Viktor Berge Ola Christiansen Lars Magne Eri Hans Espeland Sophie Dorothea Fosså Lars Hoem Tom Børge Johannesen Dag Clement Johannessen Eirik Kjøbli Knut Henning Klem Tore Knutsen Rune Kvåle Sverre Langørgen Vegard Mygland Christoph Müller Jarle Rørvik Andreas Stensvold Øystein Størkersen Aud Svindland Ylva Maria Gjelsvik (kvalitetsregisteransvarlig) Tilhørighet Sykehuset i Vestfold St. Olavs hospital / NTNU OUS Radiumhospitalet HUS Vestre Viken Drammen sykehus OUS Aker Sykehuset Innlandet Hamar OUS Aker SUS OUS Radiumhospitalet NLSH Bodø Kreftregisteret OUS Ullevål St. Olavs hospital Dr. Klems klinikk UNN Kreftregisteret St. Olavs hospital AHUS Sørlandet sykehus Kristiansand HUS NUCG St. Olav OUS - Radiumhospitalet Kreftregisteret Side 88 av 93

90 11.3 Klinisk TNM, prostatakreft TX T0 T1a T1b T1c T2a T2b T2c T3a T3b T4 NX N0 N1 MX M0 M1a M1b M1c Primærtumor kan ikke vurderes. Primærtumor ikke påvist. Ikke palpabel tumor, påvist ved TUR-P, <5 % av resektatet. Ikke palpabel tumor, påvist ved TUR-P, >=5% av resektatet. Ikke palpabel tumor, påvist ved nålebiopsi (for eksempel på grunn av forhøyet PSA). Tumor omfatter en halv lapp eller mindre. Tumor omfatter mer enn halvparten av en lapp, men ikke begge lapper. Tumor omfatter begge lapper. Ekstrakapsulær vekst (unilateral eller bilateral). Tumor vokser inn i sædblære(r). Tumor er fiksert eller vokser inn i nabostruktur(er) annet enn sædblære(r). Spredning til regionale lymfeknuter er ikke vurdert. Ingen regionale lymfeknutemetastaser. Regional(e) lymfeknutemetastase(r). Fjernmetastasering er ikke vurdert. (Skjelettscintigrafi eller annen bildediagnostikk er ikke utført.) Ingen fjernmetastaser. (Klinisk undersøkelse og skjelettscintigrafi eller annen bildediagnostikk har ikke gitt holdepunkter for fjernmetastaser. Metastase(r) til fjern(e) lymfeknute(r). Metastase(r) til skjelett. Annen/andre fjernmetastase(r), med eller uten skjelettmetastase(r) Figurer Figur 1: Utvalgte kvalitetsmål fra årsrapport fra Nasjonalt kvalitetsregister for prostatakreft. Norge, prosent Figur 2: Glattede insidensrater for prostatakreft pr personår for aldersgruppene 0-64, 65-74, og over 84 år , Norge Figur 3: Aldersgruppert insidens av prostatakreft , 3 år, Norge Figur 4: Aldersgruppert (fra venstre mot høyre: 0-39, 40-44, 45-49, 50-54, 55-59, 60-64, og år) insidens av prostatakreft i de ulike risikogruppene i perioden , 3 år, Norge, prosent Figur 5: Glattede mortalitetsrater for prostatakreft pr personår for aldersgruppene 0-64, 65-74, og over 85 år , Norge Figur 6: Aldersgruppert mortalitet av prostatakreft i perioden , 3 år, Norge Figur 7: Hovedårsak til utredning for prostatakreftpasienter diagnostisert Alle aldre, Norge, prosent Figur 8: Hovedårsak til utredning for prostatakreftpasienter fra 50 til 70 år diagnostisert i Norge, Prosent Figur 9: Hovedårsak til utredning for prostatakreftpasienter diagnostisert i Hele Norge og fylker, prosent Figur 10: Gruppert PSA-verdi ved diagnosetidspunkt hos prostatakreftpasienter diagnostisert Norge, prosent Figur 11: Median PSA-verdi ved diagnosetidspunkt hos prostatakreftpasienter diagnostisert i Norge, aldersgruppert Figur 12: Gruppert Gleason score ved diagnosetidspunkt hos prostatakreftpasienter diagnostisert Norge, prosent Figur 13: Fordeling av høyeste Gleason score i første maligne vevsprøve for prostatakreft, Norge og patologilaboratorier, prosent Figur 14: Samsvar mellom høyeste Gleason score i siste maligne vevsprøve før prostatektomi, og høyeste Gleason score i prostatektomi, Uavhengig av om begge prøver er analysert ved samme laboratorium. Norge og patologilaboratorier, prosent Side 89 av 93

91 Figur 15: Samsvar mellom høyeste Gleason score i siste maligne vevsprøve før prostatektomi, og høyeste Gleason score i prostatektomi, Begge prøver er analysert ved samme laboratorium. Norge og patologilaboratorier, prosent Figur 16: Fordeling av risikogrupper ved diagnosetidspunkt Norge og fylker, prosent Figur 17: Andelene prostatakreftpasienter <75 år med stadium ct1-3 N0/NX M0, PSA 100 ng/ml, WHO-status 0-1 og fravær av annen kreftdiagnose som ble prostatektomert, strålebehandlet, fulgt med aktiv overvåkning eller observert. Diagnoseårene Prosent. Registrering av aktiv overvåking begynte Figur 18: Andelene prostatakreftpasienter <75 år med stadium ct1-3 N0/NX M0, PSA 100 ng/ml, WHO-status 0-1 og fravær av annen kreftdiagnose som ble prostatektomert, strålebehandlet, fulgt med aktiv overvåkning eller observert i de ulike regionale helseforetakene. Diagnoseårene Norge, prosent. Registrering av aktiv overvåking begynte Figur 19: Andelene prostatakreftpasienter <75 år med stadium ct1-3 N0/NX M0, PSA 100 ng/ml, WHO-status 0-1 og fravær av annen kreftdiagnose som ble prostatektomert, strålebehandlet, fulgt med aktiv overvåkning eller observert i de ulike risikogruppene. Diagnoseårene Norge, prosent. Registrering av aktiv overvåking begynte Figur 20: Andelene høyrisiko prostatakreftpasienter <70 år og år med stadium ct1-3 N0/NX M0, PSA 100 ng/ml, WHO-status 0-1 og fravær av annen kreftdiagnose som ble prostatektomert, strålebehandlet, fulgt med aktiv overvåkning eller observert. Diagnoseårene Norge, prosent. Registrering av aktiv overvåking begynte Figur 21: Andel prostatektomerte av alle prostatakreftpasienter <75 år med stadium ct1-3 N0/NX M0, PSA 100 ng/ml, WHO-status 0-1 og fravær av annen kreftdiagnose, diagnostisert i Fylkesnivå, prosent Figur 22: Andel kurativt strålebehandlet av alle prostatakreftpasienter <75 år med stadium ct1-3 N0/NX M0, PSA 100 ng/ml, WHO-status 0-1 og fravær av annen kreftdiagnose, diagnostisert i Fylkesnivå, prosent Figur 23: Andel pasienter <75 år med stadium ct1-3 N0/NX M0, PSA 100 ng/ml, WHO-status 0-1 og fravær av annen kreftdiagnose som ble prostatektomert i de regionale helseforetakene. Diagnoseårene Prosent.Tabell 5 gir en oversikt over antall radikale prostatektomier pr. sykehus i Norge Figur 24: Andel prostatektomerte i de ulike risikogruppene. Diagnoseårene Norge, prosent Figur 25: Andel prostatakreftpasienter som ble prostatektomert ved sykehus som utførte mer enn 50 prostatektomier årlig. Behandlingsårene Norge, prosent Figur 26: Preoperativ risikogruppering av prostatektomerte pasienter, elektronisk innrapportert til Kreftregisteret. Operasjonsår Sortert på lav risiko. Sykehus som har sendt kliniske prostatektomimeldinger elektronisk, prosent Figur 27: Andel lymfeknutedisseksjoner under prostatektomi i de ulike risikogruppene. Operasjonsårene Norge, prosent Figur 28: Andelene positive/negative funn i lymfeknutedisseksjoner under prostatektomi, i de ulike risikogruppene. Operasjonsårene Norge, prosent Figur 29: Andel ufri reseksjonsrand for prostatektomier ved pt2 prostatakreft. Pasienter operert i og Landsgjennomsnitt for prostatektomier utført i rødt. 95 % konfidensintervall. Norge og sykehus som har operert minst 10 pasienter (T2 + T3) i en av periodene eller Dersom sykehuset har operert færre pasienter i en av periodene, vises ikke denne i figuren. Prosent Figur 30: Andel ufri reseksjonsrand for prostatektomier ved pt3 prostatakreft. Pasienter operert i og Landsgjennomsnitt for prostatektomier utført i rødt. 95 % konfidensintervall. Norge og sykehus som har operert minst 10 pasienter (T2 + T3) i en av periodene eller Dersom sykehuset har operert færre pasienter i en av periodene, vises ikke denne i figuren. Prosent Figur 31: Andel pasienter <75 år med stadium ct1-3 N0/NX M0, PSA 100 ng/ml, WHO-status 0-1 og fravær av annen kreftdiagnose som fikk kurativ strålebehandling i de ulike regionale helseforetakene. Diagnoseårene Prosent Figur 32: Andel kurativt strålebehandlede i de ulike risikogruppene. Diagnoseårene Norge, prosent Figur 33: Andel postoperativt strålebehandlet, operasjonsårene Tre års observasjonstid. Prosent Side 90 av 93

92 Figur 34: Andel postoperativt strålebehandlet, inndelt i risikogrupper, operasjonsårene Tre års observasjonstid. Prosent Figur 35: Andel postoperativt strålebehandlet i de regionale helseforetakene, operasjonsårene Tre års observasjonstid. Prosent Figur 36: Andel postoperativt strålebehandlede pt2 pr. opererende sykehus, operasjonsår Sykehus med <10 opererte med pt2 er ekskludert fra analysen. Tre års observasjonstid. Prosent Figur 37: Andel postoperativt strålebehandlede pt3 pr. opererende sykehus, operasjonsår Sykehus med <10 opererte med pt er ekskludert fra analysen. Tre års observasjonstid. Prosent Figur 38: Andel prostatakreftpasienter operert i 2010 med fri/ufri rand bestrålt innen tre år etter operasjon. Prosent Figur 39: Andel prostatakreftpasienter innen de ulike risikogruppene, oppdelt etter reseksjonsrandstatus, som ble bestrålt innen tre år etter operasjon. Operert Prosent Figur 40: Sannsynlighet for død av prostatakreft versus død av hjerte/karsykdommer og andre årsaker for prostatakreftpasienter i aldersgruppene <55 år, år, år og >74 år ved diagnosetidspunkt. 0-9 år etter diagnose Figur 41: Sannsynlighet for død av prostatakreft versus død av andre årsaker for ulike behandlingsvalg for menn <75 år med stadium ct1-3 N0/NX M0, PSA 100 ng/ml, WHO-status 0-1 og fravær av annen kreftdiagnose. 0-9 år etter diagnose Figur 42: Sannsynlighet for død av prostatakreft versus død av andre årsaker for risikogruppene (<75 år), regional lymfeknutespredning og primærmetastasisk sykdom (ingen aldersgrense). 0-9 år etter diagnose Figur 43: Innrapporteringsgrad av kliniske utredningsmeldinger Nasjonalt, prosent Figur 44: Innrapporteringsgrad av kliniske utredningsmeldinger Norge og sykehus, prosent. Totalt antall histologisk verifiserte tilfeller av prostatakreft i parentes bak sykehusnavnet Figur 45: Andelene elektronisk / papirmeldte kliniske utredningsmeldinger Norge og sykehus, prosent. Totalt antall kliniske meldinger mottatt i parentes bak sykehusnavnet Figur 46: Innrapporteringsgrad av kliniske prostatektomimeldinger, Norge, prosent Figur 47: Innrapporteringsgrad av kliniske prostatekomimeldinger Norge og sykehus, prosent. Totalt antall prostatektomier registrert fra patologisvar i parentes bak sykehus Figur 48: Andelene elektronisk / papirmeldte kliniske prostatektomimeldinger. Norge og sykehus, Totalt antall kliniske meldinger mottatt i parentes bak sykehus Tabeller Tabell 1: Insidens, mortalitet og prevalens av prostatakreft. Norge, Tabell 2: Median alder ved diagnose og død av prostatakreft, samt insidens, mortalitet, aldersstandardisert insidensrate og aldersstandardisert mortalitetsrate. 2013, Norges fylker og hele landet Tabell 3: Behandlingsvalg for pasienter <75 år med stadium ct1-3 N0/NX M0, PSA 100 ng/ml, WHO-status 0-1 og fravær av annen kreftdiagnose. De regionale helseforetakene. Diagnoseårene Registrering av aktiv overvåkning begynte Tabell 4: Behandlingsvalg for alle pasienter <75 år med stadium ct1-3 N0/NX M0, PSA 100 ng/ml, WHO-status 0-1 og fravær av annen kreftdiagnose, og for de ulike risikogruppene for seg. Diagnoseårene Registrering av aktiv overvåkning begynte Tabell 5: Antall radikale prostatektomier pr. sykehus i Norge, behandlingsårene Tabell 6: Antall prostatektomier i de ulike risikogruppene, og hvorvidt det er utført lymfeknutedisseksjon. Operasjonsårene Norge Tabell 7: Antall lymfeknutedisseksjoner under prostatektomier og antall negative/positive funn, Norge Tabell 8: Antall postoperativt strålebehandlet i de regionale helseforetakene, operasjonsårene Tre års observasjonstid Side 91 av 93

93 12 REFERANSER Kvåle, R., Møller, B., Wahlqvist, R., Fosså, S. D., Berner, A., Busch, C., Kyrdalen, A. E., Svindland, A., Viset, T., Halvorsen, O. J. Concordance between Gleason scores of needle biopsies and radical prostatectomy specimens: a population-based study. Jun;103(12): Larsen IK, Småstuen M, Johannesen TB, Langmark F, Parkin DM, Bray F, Møller B. Data quality at the Cancer Registry of Norway: An overview of comparability, completeness, validity and timeliness. Eur J Cancer 2009 May;45(7): Sobin, Gospodarawicz og Witterkind (ed.), TNM. Classification of Malignant Tumours. Seventh edition. Wiley-Blackwell. Helsedirektoratet Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av prostatakreft. Epstein JI, Allsbrook WC Jr, Amin MB, Egevad LL; ISUP Grading Committee. The 2005 International Society of Urologiscal Pathology (ISUP) Consensus Conference on Gleason Grading of Prostatic Carcinoma. Am J Surg Pathol 2005 Sep;29: Humphrey Gleason grading and prognostic factors in carcinoma of the prostate. Modern Pathology (2004) 17 Heidenreich, A., Bastian, P. J., Bellmunt, J., Bolla, M., Joniau, S., van der Kwast, T., Mason, M., Matveev, V., Wiegel, T., Zattoni, F., Mottet, N EAU Guidelines on Prostate Cancer. Part 1. Screening, Diagnosis, and Local Treatment with Curatice Intent Update Eur Urology 2014 Jan;65: Kreftregisteret, Cancer in Norway 2013 Spesialnummer: Kreft i Norges fylker Chang, S. L., Kibel, A. S., Brooks, J. D., Chung, B. I. The impact of robotic surgery on the surgical management of prostate cancer in the USA. BJU Int Jun;115(6): Yossepowitch, O., Briganti, A., Eastham, J. A., Epstein, J., Graefen, M., Montironi, R., Touijer, K. Positive surgical margins after radical prostatectomy: a systematic review and contemporary update. Eur Urol Feb;65(2): Roder, M. A., Thomsen, F. B., Christensen, I. J., Toft, B. G., Brasso, K., Vainer, B., Iversen, P. Risk factors associated with positive surgical margins following radical prostatectomy for clinically localized prostate cancer: can nerve-sparing surgery increase the risk? Scand J Urol Feb;48(1): Kaplan, E. L.; Meier, P.: Nonparametric estimation from incomplete observations. J. Amer. Statist. Assn. 53: , Gooley T.A., Leisenring W., Crowley J., and Storer B.E. Estimation of failure probabilities in the presence of competing risks: new representations of old estimators. Statistics in Medicine 1999; 18: Steinsvik EAS, Axcrona K, Dahl AA, Eri LM, Stensvold A, Fosså SD. Can sexual bother after radical prostatectomy be predicted preoperatively? Findings from a prospective national study of the relation between sexual function, activity and bother. BJU Int May;109(9): Regjeringen Stoltenberg II Meld. St. 10 ( ). God kvalitet trygge tjenester Kvalitet og pasientsikkerhet I helse og omsorgstjenesten /id709025/ Side 92 av 93

94 Qureshi S.A., Kumar B.N, Ursin G. (2014): Incidence and associated risk factors for cancer among immigrants. Furlow B. US National Cancer Instiute investigates PSA coding errors. Lancet Oncol June; 16(6):614 Side 93 av 93

95 Årsrapport Kreftregisteret

96 Årsrapport (2014) Kreftregisteret