Krav til telefoni-tjenester i UH-sektoren

Transkript

1 Krav til telefoni-tjenester i UH-sektoren UFS nr.: 124 Versjon: 1 Status:: Under utarbeidelse Dato: Tittel: Krav til telefoni-tjenester i UH-sektoren Arbeidsgruppe: GC-SIP Ansvarlig: Tore Kristiansen Kategori: Anbefaling

2 Innholdsliste 1. Innledning Kilder Telefoni funksjonalitet Krav til apparatutstyr Management Tekniske krav til nett Forfatters adresse...8

3 Innledning Dette dokumentet spesifiserer UH-sektorens anbefalte krav til telefonitjenester og nett. Dokumentet er ment å spesifisere at en del minimumsstandarder som skal være tilstede for eksisterende løsninger og skal legges til grunn ved utvidelser av eksisterende telefonsentraler og innfasing av nye telefonisystemer. Dokumentet er skrevet mest med henblikk mot SIP/IPtelefonisystemer. Overordnede krav til rutingmodell og signalering finner man i UFS 123 Krav til telefoni-ruting i UH-sektoren. Målgruppe er IT-ledere og IT-driftspersonell i UH-sektoren. Kilder Det å skulle spesifisere krav til tjenester og nett i en SIP basert infrastruktur vil være en avveining mellom kost og nytte. Mye kan diskuteres og det meste vil basere seg på hva den enkelte mener er godt nok. Eksempelvis vil opplevd talekvalitet være en subjektiv opplevelse. Vi har uansett prøvd å velge ut et fornuftig nivå på de tjenester som skal leveres og de tekniske krav baserer seg på et dokument fra Post- og teletilsynet kalt «MAL for Service Level Agreement (SLA)» med tilhørende vedlegg, som igjen baserer seg på ITU dokumentene: ITU-T Rek. E.860: ETSI EG : ETSI ETR 138: ITU-T Rek. X.700: ETSI EG : Telefoni funksjonalitet Framework of a service level agreement Parameters for voice telephony service required under the ONP Voice Telephony Directive 98/10/EC Quality of service indicators for Open Network Provision (ONP) of voice telephony and Integrated Services Digital Network (ISDN) Management Framework for Open Systems Interconnection (OSI) for CCITT Applications Template for Service Level Agreements (SLA) En telefonsentral kan i dag levere et utall av tjenester. Hva som er i bruk varierer og er individuelt betinget både hos den enkelte institusjon og den enkelte bruker. Sentralene leverer tjenester over et stort spekter og skal tilfredsstille brukere fra andre kulturer og land samt mange forskjellige organisasjonsformer. Dette gir tilsammen så mange muligheter at de fleste bruker bare en brøkdel av hva som kan leveres. Derfor har det ingen hensikt å si at et SIPløsning skal speile de tjenester som en vanlig telefonisentraler ofte kan levere. Man må definere de viktigste og mest aktuelle for så å definere disse som krav til leverte tjenester og noen andre mindre viktige tjenester som ønskelig. Man får så bygge ut tjenestespekteret etterhvert som teknologien utvikles og modnes. Dette behøver nødvendigvis ikke sammenfalle med de tjenester som vanlige telefonsentraler leverer. Siden første steg på veien med SIP er å erstatte og samvirke med tradisjonelle telefoniløsninger vil SIP følgelig måtte levere de mest brukte tjenester/løsninger som tradisjonelle PABX løsninger leverer.

4 Må: Felles sentralbord SIP/PABX Samtalekvalitet tilsvarende PSTN Konferanse flerparts Kommentarer Ta hånd om henvendelser, sette over og følge opp disse Her vil kvaliteten på nettet og valg av codec være avgjørende. Dette gjelder i første omgang kun voice Call-centerfunksjonaliteter Til bruk til f.eks skoleopptak og andre høylastperioder Gruppeanrop Samtidig ringing Aktivere tilbakeringing ved opptatt Medflytting Viderekobling Fraværsmarkering Ønskelig: Telefoni må virke under lokalt strømbrudd. Overvåking av andre telefoner i en gruppe Sjef/sekretærløsning Ringe til 1 nummer vil resultere at man ringer til flere som kan melde seg inn og ut av gruppa. Ringing til flere apparater (kontor/trådløs) for å nå personen Telefonsentral poller den du ringer og gir deg et vink når vedkommende er ledig For alle innkommende anrop For alle innkommende anrop For at sentralbord skal kunne ha oversikt Her snakker vi om et gjenomtenkt konsept og designkrav med PoE svitsjer og tilstrekkelig batteribackup. Man kan overvåke om det ringer på andres nummer for så å kunne hente dette inn. Krav til apparatutstyr Mange av de tjenester som leveres er ofte avhengige av apparatene og dermed vil tjenestene som leveres av disse bli oppfattet som en del av det naturlig tjenestespekteret. Det må derfor stilles en del krav til disse apparatene for de skal fylle sin del av tjenestespekteret. Hvor mye av funksjonaliteten som legges til apparatene avhenger av valgt løsning. Multiline DTMF overføring Nummervisning Mulighet til å ha flere nummer til på samme telefon Dette er også et krav til SIP-proxy Vise ikke bare nummer men også navn på innringer

5 Logg for innkommende og utgående anrop Mulighet for trådløse telefoner som tillegg (WLAN) Spørreanrop Viderekobling Toveis høyttalende Muligheter for hodesett Minimum siste10 Trådløsnett må forberedes på dette Under en samtale kan du ringe opp en tredje person for å eventuelt spørre om noe, for å sette over telefon eller for å koble opp konferanse. For alle innkommende anrop Management Telefoniløsningen skal ikke bare virke for den enkelte men løsningen må også levere tjenester som ikke direkte går på den enkelte bruker men som tilfredsstiller de som drifter og eier løsningen. Den må kunne hente ut nødvendige trafikk- og debiteringsdata for å kunne overvåke og fordele og redusere kostnader. Den må tilfredsstille sikkerhetskrav som også gir eiere mulighet for å styre tilgang og bruk, samt å kunne overvåke systemet for å lett kunne ha deteksjon og korreksjon på eventuelle problemer. Følgende management-tjenester må leveres: Tjenester Alternativ routing, prioritering av veier Katalog Debitering, aksesskontroll nasjonalt/internasjonalt/bare innkommende etc Ha løsning mot ISDN, analog, modem-utstyr samt 2M med UT og QSIG. Mulighet for logg over svartider og ressursutnyttelse i travel time. Kommentarer Dette er noe som må finnes i den endelige løsing og ikke nødvendigvis fra dag 1. Webløsning kan være aktuell Fordeling av kostnader på avdelinger og personer Dette kan i en overgangsperiode være løst via eksisterende sentral. Brukes for å dimensjonere nett og tjenester

6 Tekniske krav til nett For at SIP eller IP-telefoni generelt skal virke tilfredsstillende må IP-nettet tilfredsstille visse minimumskrav til kvalitet være til stede. Kravene gjelder ende til ende. Talekvaliteten mellom sluttbrukerne munn-til-øre vil være avhenge av funksjoner og kvalitet i både i leverandørens nett (her Uninett) og utstyr samt kundens installasjon (telefonapparat, adapter, internt nettverk). Illustrasjon 1 Her vil B være sentral SBC/SIP proxy og C UNINETT nett mens D typisk er campusnett med utstyr. Område A til venstre viser tradisjonelle svitsjete telefontjenester. Ansvaret her tilligger operatøren av disse nettene, og er regulert med innbyrdes avtaler og standarder mellom disse operatørene. Område B representerer IP-telefoni tilbyders tekniske infrastruktur, med svitsjer, samtrafikkutstyr, databaser m.m. Her svitsjes trafikk mellom forskjellige IPtelefonikunder, forbindelser til andre eksterne nett (PSTN/ISDN og mobil), tilgang til tilleggstjenester samt taksering/cdr systemer. Stabilitet, integritet, ikke-benekting (mulighet for sporing) og konfidensialitet er viktige krav når dette miljøet skal beskrives.

7 Område C er det IP-baserte aksess/transportnettet som knytter en IP-telefoni kunde inn mot tilbyderen. Beskyttelse av IP-nettverkets egne funksjoner er minst like viktig her som for vanlig datakommunikasjon. For samtaler som går via det åpne Internettet vil det ikke være mulig for telefonitilbyderen å ta ansvar for overføringskvaliteten av talesignalet. I ytterkant av IP-nettet er den fysiske aksessen ut til kundens adresse. Både kjernenettet og aksessen vil ha innflytelse på opplevd kvalitet, og stikkord her er transportflytkontroll, tilgjengelighet, overbooking, redundans, integritet og konfidensialitet. Dimensjonering av aksessen er også kritisk, herunder forholdet mellom taletrafikk og annen trafikk på samme aksesskapasitet (trafikkprioritering). Område D er ytterst i telefonsystemet, der vi har kundens egen infrastruktur. Både det interne lokalnettet, PABX (IP-PABX eller TDM PABX med samtrafikkutstyr) samt telefoner (tradisjonelle analoge/digitale eller IP-telefoner) har innflytelse på kvaliteten. Ikke minst vil valg av codec og komprimeringsgrad ha stor betydning for talekvalitet, og det er viktig at dette valget samspiller med hva IP-telefoni tilbyderen ( B ) støtter. Eksempelvis vil den totale delayen og jitter være påvirket av valg av codec, svitsjer, rutere og kapasiteten på linjene. Mediumforsinkelse ( Propagation delay ) Transportforsinkelse ( Transport Delay ) Innpakkingsforsinkelse ( Packetization Delay ) Utjevningsforsinkelse ( Jitter Buffer Delay ) overføringstiden av talesignalet gjennom transmisjonsmediene mellom endepunktene (totaliteten av trådbundne og trådløse fremføringer) tiden som medgår på å komme seg gjennom de ulike nettverksenhetene (svitsjer, rutere, etc.) som inngår i transportveien tiden som medgår for kodekene i å digitalisere det analoge signalet og bygge opp datarammer og det motsatte i den andre enden. Kodeker som brukes for å spare båndbredde fører til økte forsinkelser. Forsinkelsen skyldes at mottatte datapakker går via et buffer for å glatte ut tidsvariasjoner i mottak av dataene. Slike variasjoner bør være <20 ms

8 Som vi ser av tabellen under så påvirker codecvalget i stor grad delayen i nettet. I Uninetts SIP-nett skal bare G.711 benyttes. Denne gir liten innkodingsforsinkelse men krever samtidig forholdvis høy båndbredde. Telekodingsstandarder fra ITU ITU standard Betegnelse Kodingshastighet Innkodingsforsinkelse netto lydsampler i tillegg kommer IP header G.711 PCM 64 kbit/s <1,0 ms G.721 ADPCM 16, 24, 32, 40 kbit/s <1,0 ms G.728 LD-CELP 16 kbit/s ~2,5 ms G.729 CS-ACELP 8 kbit/s ~15,0 ms G723.1 Multirate CELP 5.3, 6.3 kbit/s ~30,0 ms Erfaringene viser at oppfattet kvalitet av en samtale blir merkbart dårligere når den totale forsinkelsen ende til ende en vei overstiger rundt 150 ms. Med en enveis forsinkelse på mer enn ms oppfattes samtalekvaliteten som dårlig. Total delay <150ms Målt ende til ende som gjennomsnitt av de 10 travleste timene pr kalendermåned. Her vil den maksimale forsinkelsen som ligger i Uninetts nett <30ms. Jitter <20ms Målt ende til ende som gjennomsnitt av de 10 travleste timene pr kalendermåned. Her vil maksimalt 10ms ligge i Uninetts nett. Pakketap < 0.1% Målt ende til ende som gjennomsnitt av de 10 travleste timene pr kalendermåned. Tilgjengelighet sett fra Institusjon A: >99.9% Pr mnd i arbeidstiden Tilgjengelighet sett fra person A. > 99,9% Institusjonene skal ikke benytte NAT Det settes opp egne sanntids VLAN på hver Campus Pr mnd over døgnet Uninett implementerer ikke spesifikke løsninger for å håndtere dette og kan derfor ikke garantere at SIP over NAT vil virke Softphones? Kodestandard: G.711a med 30 ms pakkegap Kryptering av tale via trådløst LAN

9 Forfatters adresse UNINETT Abels gt 5 - Teknobyen 7465 Trondheim Norway Telefon: Epost :