BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN Rådmannens forslag

Transkript

1 BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN

2 Innhold Forslag til vedtak Del 1 Rådmannens kommentar 1 Del 2 Hovedoversikter 3 Hovedoversikt driftsbudsjett 3 Hovedoversikt investeringsbudsjett 6 Anskaffelse og anvendelse av midler 7 Budsjettskjema 1A, 1B, 2A 8 Nøkkeltall fra årsmelding og regnskap 11 Oversikt over kommunale fondsmidler 11 Del 3 Driftsbudsjett Oversikt driftstiltak 13 Budsjettforutsetninger 16 Sektor 1 Administrasjon og styring 22 Sektor 2.1 Barnehager 33 Sektor 2.2 Grunnskolen 41 Sektor 3.1 Helsetjenesten 52 Sektor 3.2 Pleie og omsorg 59 Sektor 4 Sosialtjeneste og barnevern 67 Sektor 5 VAR-sektor 77 Sektor 6 Nærmiljø og naturvern 83 Sektor 7 Kultur- og kirkeformål 89 Sektor 8 Bolig, næring, samferdsel og brann 98 Sektor 9 Skatter, rammetilskudd og finansposter 105 Økonomiplan Talldel for driftsbudsjett Fordelt budsjett Del 5 Investeringsbudsjett Del 6 Vedlegg 147 Satser for egenbetaling, gebyrer mv. 147 Oppmålingsgebyrer Byggesaksgebyrer Avgiftsskjema VAR 162 Kunngjøring av forslag til tilskuddssatser til ikke-kommunale barnehager 163 Detaljert oversikt budsjett Kontoplan 191

3 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Øystein Hagerup Arkiv: Arkivsaksnr.: Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet Kommunestyret BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN til vedtak: 1. Karmøy kommunestyre vedtar vedlagte budsjett og økonomiplan for årene Driftsbudsjettet vedtas med en netto ramme per tjenestefunksjon. 3. Investeringsbudsjettet vedtas med en brutto utgiftsramme per prosjekt for For flerårige investeringsprosjekter som ikke er løpende vedtas det også en sum brutto ramme for prosjektet, og resterende del av bevilgningen skal da tas inn i påfølgende års budsjetter i takt med prosjektets fremdrift. 4. Ordførers godtgjørelse settes til 116 % prosent av godtgjørelse til stortingsrepresentanter (Dette tilsvarer i dag en godtgjørelse til ordfører på kr ). Varaordførers godtgjørelse utgjør 50 % av ordførers godtgjørelse.) 5. Med hjemmel i eiendomsskatteloven 2 og 3 skrives det i 2016 ut eiendomsskatt på faste eigedomar i heile kommunen. Den alminnelige eiendomsskattesatsen settes for 2016 til 7 promille, jf. eiendomsskatteloven 10 og 11. Takst på boligeiendom som har formuesgrunnlag fra skatteetaten fastsettes for 2016 med hjemmel i eiendomsskatteloven 8 C. Takst på øvrige eiendommer fastsettes etter bestemmelsen i eiendomsskatteloven 8 A. For bolig og fritidseiendom settes eiendomsskattesatsen for 2016 til 2,8 promille, jf. eiendomsskatteloven 12. Det gis for 2016 et bunnfradrag stort kr , i eiendomsskattetaksten for alle selvstendige boenheter, jf. eiendomsskatteloven 11.

4 Eiendomsskatten skrives i 2016 ut i minimum to terminer, jf. eiendomsskatteloven 25. Med hjemmel i eiendomsskatteloven 7 a) gis det fritak for eiendomsskatt for eiendom åt stiftingar eller institusjoner som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten. 6. Det utlignes kommuneskatt etter høyeste sats, hvor regjeringen for 2016 har foreslått: Formue 0,7 prosent Inntekt 11,8 prosent 7. Kommunestyret godkjenner låneopptak for 2016, som følger av rådmannens forlag til investeringsbudsjett: Til finansiering av investeringer (ekskl. VAR) Til finansiering av VAR investeringer Startlån for videre utlån Sum låneopptak kroner kroner kroner kroner Kommunestyret godkjenner også at det kan tas opp lån for å konvertere eldre lånegjeld (refinansiering av lån), jf. Kommunelovens 50 nr Rådmannen gis fullmakt til å fryse budsjettposter og ledige stillingshjemler, dersom situasjonen skulle tilsi det. 9. Rådmannen gis fullmakt til å korrigere budsjettposter der dette er nødvendig for å følge kontoplanen i Kostra. Dette skal ikke endre hensikten med budsjettposten. 10. Fordelt budsjett til hovedutvalgene følger kommunens til enhver tid gjeldende administrative etatstruktur. 11. Rådmannen gis fullmakt til å disponere tilskudd og refusjoner utover det som er budsjettert, til det tiltenkte formål. 12. Rådmannen gis fullmakt til å disponere midler fra potten «prosjektmidler rådmann», og budsjettregulere dette til tjenestefunksjonene etter behov. 13. Rådmannen gis fullmakt til å foreta budsjettreguleringer mellom tjenestefunksjoner, innenfor rammen av ansvar Økonomisjef pensjon. Dette gjelder fordeling av pensjonskostnader, hvor forholdet mellom pensjonspremier på tjenestefunksjonene og premieavvik (funksjon 170) og bruk av premiefond (funksjon 173) kan endres betydelig gjennom året. 14. Rådmannen gis fullmakt til å se følgende funksjoner under ett, og foreta budsjettreguleringer innen rammen av vedtatt budsjett for disse funksjonene: 234 Aktivisering og servicetjenester overfor eldre og funksjonshemmede 253 Bistand, pleie og omsorg i institusjoner for eldre og funksjonshemmede 254 Bistand, pleie og omsorg til hjemmeboende

5 15. Hovedutvalg oppvekst og kultur gis fullmakt til å se følgende funksjoner under ett, og foreta budsjettreguleringer innen rammen av vedtatt budsjett for disse funksjonene; i. Funksjonene 202 Grunnskole, 215 Skolefritidsordning, 222 Skoleskyss og 223 Skolelokaler. ii. Funksjonene 201 Førskole og 211 Styrket tilbud til førskolebarn. iii. Funksjonene 213 Voksenopplæring og 275 Introduksjonsordningen. 16. Karmøy kommune vedtar følgende om kommunale garantirammer i. Karmøy kommunes rest garantiansvar skal ikke overstige 150 mill. kroner ved utgangen av budsjettåret. Dette er en økning på 50 mill. kroner fra Saldo per var 62,7 mill. kroner. ii. iii. iv. Formannskapet delegeres myndighet til å avgjøre saker om enkeltgarantier på inntil kroner innenfor totalrammen. Garantier for lån over kroner skal behandles av kommunestyret og godkjennes av departementet/fylkesmannen. Garantier gis kun som simpel kausjon (garanti for betalingsevne ikke garanti for betalingsvilje). Slike garantier inngår som en del av garantirammen nevnt i punkt i. Kommunal garanti for spillemidler må vurderes og godkjennes av kommunestyret i hvert enkelt tilfelle. Det er satt krav til at slike garantier skal være selvskyldnerkausjon. Garantier der maksimumsansvaret er over kr krever statlig godkjenning (av fylkesmannen). Slike garantier inngår som en del av garantirammen nevnt i punkt i. I tillegg kommer Karmøys kommunes andel av kommunal garanti for de interkommunale selskaper Karmøy er en del av. Endringer i lånerammen må skje med samtykke fra hver av deltakerkommunene. 17. Karmøy kommune vedtar at tidligere bevilgede midler til «planleggingsmidler langtidsplasser. Omsorgstun mv. fastlandet», endrer navn til «planleggingsmidler langtidsplasser», og også kan brukes til mulighetsstudie for langtidsplasser/boliger med heldøgns omsorg på tomtene til nåværende Åkra BBH og Skudenes BBH. 18. Rådmannen har følgende fullmakter innenfor investeringsbudsjettet: i. Disponere investeringsmidler i tråd med vedtak KST 116/04 om fond for erverv og opparbeidelse av boligfelt. ii. iii. iv. Disponere investeringsmidler i tråd med vedtak KST 76/06 om fond for erverv og opparbeidelse av industrifelter. Disponere investeringsmidler i tråd med vedtak KST 1/10 om fond for oppgradering av kommunale bygg. Disponere investeringsmidler i tråd med vedtak KST 1/10 om fullmakt til å selge/kjøpe utleieboliger. v. Disponere investeringsmidler i tråd med vedtak KST 75/10 om fond for kjøp av

6 presteboliger. vi. Omdisponere midler innenfor rammen av investeringsramme for mindre oppgraderinger og universell utforming av kommunale bygg. 19. I henhold til vedlagte oversikt gjøres det følgende endringer i gebyr og avgiftssatsene: i. Satsene for barnehage følger statlig fastsatt makspris. Deltidsplasser faktureres ut fra prosentvis størrelse, i tillegg til et administrasjonsgebyr på kr 100. ii. Satsene for SFO økes med ca. 2,7 % fra 1. januar iii. Pris for individuell elevplass i kulturskolen settes til kr per år, mens elevplass gruppeundervisning settes til kr Øvrige satser økes med 2,7 prosent. Endringene har effekt fra 1. januar Hovedutvalg oppvekst og kultur gis fullmakt til å foreta endringer knyttet til søskenmoderasjon innenfor vedtatte budsjettrammer. iv. Prisene på billetter i Karmøyhallen endres ikke. Prisen for klippekort øker med 50 kroner, jf. betalingsoversikt i vedlegg. v. Hovedutvalg oppvekst og kultur gis fullmakt til å fastsette gebyrer og betalingssatser for biblioteket. vi. vii. viii. Egenandeler for hjemmebaserte tjenester settes fra 1. januar 2016 til: 257 kroner per time (for inntektsgrupper under 3 G) 411 kroner per time (for inntektsgrupper over 3 G) Utgiftstaket for egenandeler på hjemmebaserte tjenester settes fra 1. januar 2016 til: 190 kroner per måned (ved inntekt under 2 G) 532 kroner per måned (ved inntekt mellom 2 3 G) 1594 kroner per måned (ved inntekt mellom 3 4 G) 2243 kroner per måned (ved inntekt mellom 4 5 G) 2953 kroner per måned (ved inntekt over 5 G) Månedsleie for trygghetsalarm settes fra 1. januar 2016 til: 236 kroner (Ved inntekt under 3 G) 308 kroner (Ved inntekt mellom 3 og 4 G) 415 kroner (Ved inntekt mellom 4 og 5 G) 474 kroner (Ved inntekt over 5 G) Egenandel installering/flytting av alarm settes til kr 415. ix. Følgende priser for andre abonnementsordninger gjelder fra 1. januar 2016: Full kost: 2680 kroner per måned Kun middager 1530 kroner per måned Husholdningsartikler 178 kroner per måned Vask og leie av tøy 256 kroner per måned

7 x. Institusjonsbaserte tjenester reguleres i henhold til statlige forskrifter, og settes til maksimalnivå. xi. xii. Vannavgiftene reduseres med om lag 3 prosent, og settes slik (eksl. mva): Abonnementsgebyr 1398 kr Enhetspris per m3 4,84 kr Leie av vannmålere endres ikke. Kloakkavgiftene økes med om lag 9 prosent, og settes slik (eksl. mva): Abonnementsgebyr 1791 kr Enhetspris per m3 7,82 kr xiii. xiv. Renovasjonsavgiften endres ikke, og settes slik (eksl. mva): Årsgebyr boligenheter Årsgebyr hytter (26 tømminger) Tilknytningsgebyr for vann og kloakk endres ikke kr 1056 kr xv. xvi. xvii. xviii. xix. xx. xxi. Priser tilknyttet septiktømming reduseres med om lag 5 prosent, og sette slik (eksl. mva): Årsavgift rutinetømming: 1000 kr Andre priser følger av betalingsoversikt i eget vedlegg. Tømmegebyrer i Borgaredalen endres ikke, med unntak av pris kompostdunkt som økes med 2,3 prosent til kr 2812 (inkl, mva). Stenge /åpningsgebyr settes til kr 285 eksl. mva (uendret). Gebyr for avlesning av vannmålere settes til kr 500 eksl. mva (uendret) Feiegebyret økes med om lag 5 prosent i tråd med eksempler i betalingsoversikten. Rådmannen gis fullmakt til å fastsette endelig gebyrregulativ, med utgangspunkt i eksemplene som er gitt i betalingsoversikten. Oppmålingsgebyrer endres i tråd med vedlagte gebyrregulativ. Plan og byggesaksgebyrer endres i tråd med vedlagte gebyrregulativ. xxii. Med virkning fra : i. Alle leieforhold som har hatt en varighet på mer enn ett år, indeksreguleres. ii. Regulering til gjengs leie/markedsleie for alle nye leieforhold og leieforhold der det er gått 3 år siden forrige regulering utover indeks. xxiii. Festeavgiften for graver settes til kr. 150 per grav per år.

8

9 Et budsjett for forsiktighet Karmøy kommune har i flere år jobbet med å gjenvinne økonomisk balanse. Arbeidet med å tilpasse de tjenestene som gis til inntektsnivået ser nå ut til å begynne å gi resultater. Arbeidet for å oppnå mer forsvarlig drift har ikke vært lett. Seinest i vår vedtok kommunestyret innsparinger med sikte på å få til bedre balanse i den ordinære driften i år og neste år. Dette har utfordret enhetene og i noen grad preget organisasjonen. Det er tegn til at vi er på rett vei, men fortsatt mye usikkerhet som vil stille store krav til tett oppfølging og klare prioriteringer. Det er derfor stadig et budsjett for forsiktighet som legges fram. Karmøy er en lavinntektskommune. Likevel skal vi levere minst like gode tjenester som loven pålegger oss og som sammenliknbare kommuner er i stand til å gi. Det er krevende. Det forutsetter fortsatt forholdsvis lav gjeld enda mer effektiv utnyttelse av tilgjengelige ressurser Det handler ikke om at våre ansatte skal springe fortere, men at vi alle fortsetter å lete etter den smarteste måten å jobbe på, uten at det går ut over kvaliteten på tjenestene. Det er imidlertid ikke til å komme fra at Karmøy kommune på noen områder har levert tjenester som er over det nivået vi kan tillate oss, og dette må justeres. Gjennom flere år har vi styrket effektiviteten og tatt kutt som nå begynner å virke. I 2016 ser vi muligheter til å dekke økte behov på flere områder. Men det forutsetter stadig at vi lykkes med å minimalisere «merforbruk». I det framlagte budsjettet, sikter rådmannen mot et netto driftsresultat på 2.2%. Det flere grunner til at en slik driftsmargin er nødvendig. Ikke minst må vi må ta høyde for framtidige svingninger både i inntekter og kostnader. Det går opp og ned, også for næringslivet i og rundt kommunen, noe som kan medføre betydelig økning i arbeidsledighet og utbetaling av sosialhjelp. Men også framtidig investeringsbehov og vesentlige budsjettusikkerhet tilsier fortsatt nøktern budsjettering. Det utelukker imidlertid ikke nye satsinger og oppfølging av nasjonale føringer. I tillegg til påplussinger innenfor skolehelsetjeneste og rus/psykiatri, er det lagt inn dekning av merforbruk innenfor helse og omsorg. Skolen er styrket noe, blant annet innenfor psykososialt læringsmiljø og IT. Behovet innenfor barnehage er noe redusert som følge av forventet redusert etterspørsel. Ellers vil rådmannen framheve opprettelsen av en stilling som frivillighetskoordinator. Frivillighet er en svært verdifull ressurs for Karmøysamfunnet. Ved å ansette en person som kan styrke kommunikasjonen mellom det offentlige og de frivillige, håper rådmannen å øke nytten av dette samarbeidet, til fordel både for frivillige lag og foreninger og for kommunen. Et annet satsingsområde rådmannen har forventninger til, er ytterligere styrking av Avaldsnesområdet gjennom oppgraderinger både innendørs på historiesenteret og utendørs

10 Karmøy kommune har tradisjonelt vært forholdsvis «etatsstyrt». Det innebærer at det kan ha utviklet seg forskjellig praksis og måte å utnytte ressursene på i etatene, utover det som ulike oppgaver skulle tilsi. Nå ønsker rådmannen å trekke kommunen mer sammen i retning av flere felles mål. Det er igangsatt en strategiprosess for å styrke en mer helhetlig styring og drift. For å styrke kommunens satsing på planlegging, strategi og utvikling, samler rådmannen strategiressurser i organisasjonen til en egen avdeling. Samtidig etablerer rådmannen en fast stab i sentraladministrasjonen under egen stabssjef. Forhåpentligvis vil dette bidra til bedre samlet ressursutnyttelse. For å styrke oversikten og langsiktigheten i planarbeidet, legger rådmannen opp til en tiårig investeringsplan. Kommunal sektor kommer aldri fra arbeidet med arbeidsnærværet. Karmøy har lagt ned et stort arbeid med å spisse ressursbruken med tanke på redusert fravær. Det er gledelig å se at dette har gitt resultater og at kommunen er inne i en positiv trend. Fra tilsvarende periode i 2014 har dette gått ned fra 7,2 til 6,8 prosent. Det er med forsiktig optimisme rådmannen legger fra forslag til budsjett for 2016, økonomiplan for og tiårs investeringsbudsjett. Økende behov i åra framover forutsetter at vi får bedre kontroll med den økonomiske situasjonen. Samtidig er det viktig at vi tar vare på de ansatte. Det er helt avgjørende for å oppnå en sunn økonomi at vi greier å bevare de ansattes faglighet, engasjement, kreativitet og arbeidslyst samtidig som vi øker arbeidsnærværet og lærer oss å jobbe smartere. Sigurd Eikje - 2 -

11 Hovedoversikt driftsbudsjett (hele 1000-kroner) Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmid Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT

12 Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett NETTO DRIFTSRESULTAT Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Udisponert (overskudd) Til inndekning senere år (underskudd) Regnskapsmessig mer/mindreforbruk

13 Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjettet er satt opp i henhold til Forskrift nr om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner). Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi bruker kommunenes netto driftsresultat som hovedindikator på den økonomiske balansen i kommuner og fylkeskommuner. Netto driftsresultat viser årets driftsoverskudd etter at renter og avdrag er betalt, og er et uttrykk for hva kommunen har til disposisjon til avsetninger og investeringer. Utvalget anbefaler at kommunene over tid bør ha et netto driftsresultat på 1,75 prosent av driftsinntektene. I Karmøy har dette målet på økonomisk balanse ikke vært nådd på flere år. Budsjett og økonomiplan er gjort opp med følgende netto driftsresultat: 2014 regnskap 0,6 % ,5 % ,2 % ,1 % ,0 % ,0 % Kommunens pensjonsordning er også en utfordring, og det er en realitet at bokførte pensjonskostnader over tid har vært til dels vesentlig lavere enn hva kommunene faktisk betaler i pensjonspremier (noe som gir opphav til de såkalte premieavvikene). Dette er en konsekvens av regnskapssystemet kommunene er underlagt. Premieavvikene skal deretter amortiseres ("tilbakebetales" i form av belastninger i regnskapet) over flere år. Amortiseringstiden er per i dag 7 år. Premieavvik og amortisering av premieavvik er som følger (inkl. arbeidsgiveravgift): Premieavvik (f. 170) Amortisering (funksjon 171) Regnskap ,2 mill. kroner. 8,4 mill. kroner. Budsjett ,8 mill. kroner. 13,5 mill. kroner. Budsjettforslag ,5 mill. kroner. 13,6 mill. kroner. Negative beløp for premieavvik innebærer at det inntektsføres et beløp, slik at samlet regnskapsresultat da får en lavere netto kostnad enn kommunen faktisk har betalt i pensjonspremier. Pensjonspremiene, og dermed premieavviket, vil kunne variere ganske mye fra år til år

14 Hovedoversikt investeringsbudsjett (hele 1000-kroner) Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne investeringsfond Sum finanstransaksjoner Finansieringsbehov Dekket slik: Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Bruk av likviditetsreserve Sum finansiering Udekket/udisponert

15 Anskaffelse og anvendelse av midler (hele 1000-kroner) Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Anskaffelse av midler Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) Innbetalinger ved eksterne finanstransaksj Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler Anskaffelse minus anvendelse av midler Endring i ubrukte lånemidler Endrings i regnskapsprinsipp ENDRING I ARBEIDSKAPITAL Avsetninger og bruk av avsetninger Avsetninger Bruk av avsetninger Til avsetning senere år Netto avsetninger Interne overføringer og fordelinger Interne inntekter m.v Interne utgifter m.v Netto interne overføringer

16 BUDSJETT-/REGNSKAPSSKJEMA 1A - BUDSJETTFORUTSETNINGER - INNTEKTER I BEVILGNINGSREGNSKAPET (hele tusen) Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Skatt på formue og inntekt Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter 2 Andre generelle statstilskudd SUM FRIE DISP. INNTEKTER Note Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmid Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån NETTO FINANSINNTETER/UTGIFTER Til dekning av tidligere års underskudd Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års overskudd Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger AVSETNINGER NETTO Til finans. av utg. i investeringsbudsjettet TIL FORDELING DRIFT Note 1 Når det gjelder frie inntekter og eiendomsskatt vises det til kommentarer under sektor 9. Note 2 Kommunen har ingen direkte eller indirekte skatter som konsesjonsavgifter og lignende. Note 3 Kommunens generelle statstilskudd for 2016 utgjør følgende (art 1810): Kompensasjonstilskudd kr Grunnskolereformen kr Rentekompensasjon skolebygg kr Integreringstilskudd kr Tilskudd vei og gatelys kr Tiltakspakke til skole og omsorgsbygg kr Tilskudd fra Husbanken, videreformidles til boligformål, boligtilskudd mv. kr Note 4 I 2016: Renter på ansvarlig lån og utbytte fra Hauglanad Kraft kr Andre renteinntekter kr Sistnevnte inkluder tap/gevinst på finansielle instrumenter. Note 5 Bruk og avsetninger av bunde fond i 2014 gjelder bruk og avsetninger på fondene innen vann, avløp og renovasjon. Se selvkostskjema for VAR sektoren i vedlegg til budsjettet. Note 6 I budsjettet er det satt av 10 mill. kroner til disposisjonsfond, og 47 mill. kroner til finansiering av investeringer

17 BUDSJETT-/REGNSKAPSSKJEMA 1B - TIL FORDELING DRIFT (hele tusen) Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett TIL FORDELING DRIFT fra skjema 1A Statstilsk. innt.ført direkte rammeområde Rammeområde 1 administrasjon og felles drift Sum inntekter Sum utgifter Netto driftsramme Rammeområde 2 oppvekst og kultur Sum inntekter Sum utgifter Netto driftsramme Rammeområde 3 VAR sektor Sum inntekter Sum utgifter Netto driftsramme Rammeområde 4 teknisk etat Sum inntekter Sum utgifter Netto driftsramme Rammeområde 5 helse og omsorg Sum inntekter Sum utgifter Netto driftsramme Rammeområde 9 Økonomi og pensjon Sum inntekter (refusjoner/overføringer mv) Sum utgifter (inkl. pensjonsposter) Netto driftsramme SUM INNT. ALLE RAMMEOMRÅDER Motpost avskrivninger SUM UTG. ALLE RAMMEOMRÅDER NETTO DRIFT ALLE RAMMEOMR Statstilsk. innt.ført direkte rammeområde TIL FORDELING DRIFT fra skjema NETTO IKKE FORDELT Ikke fordelt handlingsrom i økonomiplanen ligger fordelt til rammeområde 9 i denne oversikten. Fra 2014 er pensjonskostnader belastet rammeområde

18 BUDSJETT-/REGNSKAPSSKJEMA 2A - ÅRETS INVESTERINGER MV. (hele tusen) Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett INVESTERING Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Avsetninger ÅRETS FINANSIERINGSBEHOV Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter SUM EKSTERN FINANSIERING Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger SUM INTERN FINANSIERING SUM FINANSIERING UDEKKET / UDISPONERT

19 Nøkkeltall fra årsmelding og regnskap Beholdning i obligasjoner kr kr Beholdning i kasse/bank kr kr Langsiktige utlån (kr til Haugaland Kraft AS) kr kr Langsiktig gjeld (lånegjeld) kr kr Pensjonsforpliktelse (føres som gjeld) kr kr Pensjonsmidler (føres som eienddeler) kr kr Totalomsetning (sum anskaffelse av midler) kr kr Utgifter til investeringer kr kr Fondsmidler(se egen spesifikasjon) kr kr Arbeidskapital (omløpsmidler minus kortsiktig gjeld) kr kr Endring arbeidskapital kr kr Netto driftsresultat kr kr Årets overskudd kr kr Økning i driftsinntektene fra året før 3,6 % 5,5 % Økning i driftsutgiftene fra året før 4,7 % 6,2 % Driftsmargin (brutto drift korr. for avskr. og premieavv./innt.) 1,7 % 2,9 % Rentedekningsgrad (netto drift/renteutgifter) bør være >1 1,3 1,9 Netto driftsresultat i prosent av inntektene 0,6 % 1,9 % Likviditetsgrad 2 (likvider/kortsiktig gjeld) bør være > 1 1,2 1,2 Gjeldsgrad (gjeld delt på egenkapital) 7,6 7,6 Oversikt over kommunens fond og ubrukte lånemidler Oversikt per Bundne driftsfond Regnskapssaldo per 1. Januar kr kr Herav: Garantifond kr Tapsfond Husbanken kr Selvkostfond Vann kr Selvkostfond Avløp kr Selvkostfond Renovasjon kr Selvkostfond Slam kr Gjenbruksfond Borgaredalen kr Andre fond kr For eksempel overførte øremerkede tilskudd Rest ikke disponert kr

20 Ubundne investeringsfond Regnskapssaldo per 1. Januar kr kr Herav: Prosjektgarantifond kr Fond for boligfelt kr Fond for industrifelt kr Salgsinnt. til oppgr. komm bygg kr Disponert til prosjekter m.v. kr Rest ikke disponert kr Disposisjonsfond Regnskapssaldo per 1. Januar kr kr Herav: Disponert til driftstiltak kr Disponert til investeringstiltak kr Disponert til T forbindelsen kr Bufferfond kr Uværsfond kr Rest ikke disponert kr Ubrukte lånemidler Regnskapssaldo per 1. Januar kr kr Herav: Startlån kr Disponert til prosjekter kr Rest ikke disponert kr SUM FONDSMIDLER (inkludert ubrukte lånemidler): kr kr Overskudd 2014 var på kroner ,

21 Driftstiltak () Tiltak i forhold til vedtatt budsjett 2015 (justert for pris- og lønnsvekst der det er aktuelt). Tiltak Funk. Tekst Prosjekter merket ØP er tiltak som ligger i vedtatt økonomiplan Prosjekter merket KST 28/15 er tiltak som ble vedtatt som en del av innsparingssaken vedtatt i kommunestyret i mai Disse prosjektene gjentas her fordi budsjettforslaget sammenlignes med opprinnelig vedtatt driftsbudsjett for Innsparingene som ble vedtatt i den saken var i saken forutsatt at skulle styrke budsjettrammen for helse- og omsorg. Tiltakene i den sektoren er noe endret i forhold til den saken, men forslagene merket med KST 28/15 holder seg innenfor den netto ramme som følger av vedtaket. Prioriterte driftstiltak Sektor 1 - Administrasjon SE ØP: Gjennomføring av valg SE ØP: Bortfall utskifting nye Ipad SE KST 28/15: Kutt velferdsmidler SE KST 28/15: Kutt kontorutgifter SE KST 28/15: Reduksjon 0,7 årsverk sentraladm OK KST 28/15: Reduksjon 1 årsverk etatsstabene SE KST 28/15: Cost controller SE Ny organisering sentraladministrasjonen SE Økte kostnader tillitsvalgte SE Økte kostnader sentralarkiv (IKA Rogaland) OK Stillingsendring stab oppvekst og kultur (flyttet fra 202) SE Frivillighetsarbeid SE Økt andel interkommunal arbeidsgiverkontroll SE Overføring av skatteoppkreverfunksjon til staten TE01 div Kutt renhold Sektor 2 - Oppvekst Sektor 2.1 Barnehage OK Økt likebehandling barnehage OK Endret ramme barnehage pga etterspørsel, tilskuddsystem mv OK KST 28/15: Kutt spes.ped BHG OK Tidlig barn i risiko Sektor 2.2 Skole OK KST 28/15: Avvikling barnas kommunestyre OK KST 28/15: Stillingsreduksjon Vågen OK Kutt skole grunnet økt elevtall privatskoler OK Økt ramme skolene - variabel lønn OK Reduksjon utstyrskjøp (delfinansierer av nytt investeringsprosjekt) OK Digitale lisenser OK Økt ramme til dekning av dagens aktivitetsnivå skole OK Leirskole OK Skole - psykososialt miljø OK Ny naturfagtime fra høsten OK Stillingsendring stab oppvekst og kultur (flyttet til 120) TE Tiltakspakken: Økt vedlikehold Veavågen skole Sektor 3 - Helse, pleie og omsorg Sektor 3.1 Kommunehelsetjenesten HO Torvastad helsestasjon legges ned fra august HO KST 28/15: Reduksjon foreldre-barn-team HO Økt ramme helsestasjon/skolehelsetjeneste SE ØP: Tilskudd Olalia utgår fra HO KST 28/15: Kommunetilskudd norsk pasientskadeerstatning HO KST 28/15: Veiledning turnusleger TE ØP: Flere hjemler legesenter HO KST 28/15: Reduksjon kommuneoverlege HO KST 28/15: Reduksjon hjemmel fysioterapi

22 Driftstiltak () Tiltak i forhold til vedtatt budsjett 2015 (justert for pris- og lønnsvekst der det er aktuelt). Tiltak Funk. Tekst Sektor 3.2 Pleie og omsorg HO KST 28/15: Kutt tilbud revmatikere HO KST 28/15: Økt dagtilbud HO KST 28/15: Kutt institusjoner HO KST 28/15: Økt grunnbemanning Vea sykehjem HO KST 28/15: Økt ramme avlastning/barnebolig HO KST 28/15: Reduksjon bolig funksjonshemmet HO KST 28/15: Økt ramme utskrivningsklare pasienter HO KST 28/15: Reduksjon vaskeri HO KST 28/15: Reduksjon kjøkkendrift HO KST 28/15: 2 årsverk overført til funkson HO KST 28/15: Kutt rus/psykiatri HO KST 28/15: Netto kutt ramme hjemmetjenester HO KST 28/15: Kutt 0,6 årsverk bestillerkontoret HO KST 28/15: Reduksjon ramme boliger HO KST 28/15: Økt ramme BPA HO KST 28/15: Økt bemanning nattjeneste HO Økt ramme rus/psykisk helse HO Økt ramme BPA HO Økt ramme pleie og omsorg - hjelp i hjemmet TE ØP: Økt opptrapping vedlikehold Vea sykehjem TE Tiltakspakken: Økt vedlikehold Kopervik BBH Sektor 4 - Sosialtjeneste og barnevern HO dagsenter rus/psykiatri legges ned HO KST 28/15: 2 årsverk overført fra funkson HO KST 28/15: Bruk av leasingbiler - barnevern HO KST 28/15: Økt ramme barnevernstiltak HO Økt ramme barnevernstiltak HO KST 28/15: 2 nye KTA-plasser SE Reduksjon varig vernet arbeid HO Økt ramme introduksjonsordningen HO Økt ramme kvalifiseringsprogrammet HO Økt ramme sosialhjelp Sektor 6 - Nærmiljø og naturvern SE Kommunedelplan byutvikling TE Lavere aktivitet oppmåling TE Lavere aktivitet byggesak TE KST 28/15: Innsparing drift (planting av blomster) TE Friluftsrådet Vest - økt medlemskontingent OK Tilskudd gamle Skudeneshavn OK Områdeplan Avaldsnes SE Utgravningsprosjekt Avaldsnes utgår fra Sektor 7 - Kultur og kirkeformål OK Utvidet museumssesong Skudeneshavn OK Økt festivaltilskudd OK ØP: Bortfall engangstilskudd Fjord Motorpark i OK ØP: Tilskudd til Storhall Karmøy utgår etter OK Støtte til Fjellstøl ski- og friluftsanlegg TE Investeringstilskudd fra fylket til Karmøyhallen utgår OK KST 28/15: Kutt spesielle tiltak SE ØP: Kutt tilskudd Karmøy kirkelig fellesråd SE KST 28/15: Reduksjon tilskudd Karmøy kirkelig fellesråd OK ØP: Bortfall engangsøkning tilskudd livssynssamfunn OK KST 28/15: Reduksjon tilskudd livssynssamfunn pga kutt kirke SE KST 28/15: Reduksjon gravferdsformål

23 Driftstiltak () Tiltak i forhold til vedtatt budsjett 2015 (justert for pris- og lønnsvekst der det er aktuelt). Tiltak Funk. Tekst Sektor 8 - Bolig, næring og samferdsel TE KST 28/15: Økt husutleiegrad TE KST 28/15: Markedsleie TE Boliger Tøkjemyrvegen TE Driftskonsekvens salg av borettslagsleiligheter TE Kutt flaggheising offentlige veier TE Reduksjon drift - vei Skatter, rammetilskudd og finansposter FIN Endret anslag eiendomsskatt - uendret regelverk/satser TE02/ Tiltakspakke til vedlikehold av skole- og omsorgsbygg FIN Økt integreringstilskudd FIN Netto renter, utbytte og avragsposter (fratrukket kap. kost i VAR) FIN Økt avsetning disposisjonsfond FIN Økt overføring til investeringer FIN05 div Endring pensjonskostnader (nominell endring) FIN Udisponert avsatt til fremtidig behovsvekst SUM ANDRE PRIORITERTE DRIFTSTILTAK Tiltak og endringer i VAR-sektoren (selvkostområdet) i forhold til vedtatt budsjett 2015 VAR Økning vannavgifter VAR Økning avløpsavgifter VAR Reduksjon slamavgifter VAR Økning renovasjonsavgifter VAR Oppgradering Citect VAR03 340/345 Økt vannproduksjon, vannleveranse Tysvær VAR NVE-tilsyn VAR årsverk flyttet fra vann VAR årsverk flyttet til avløp VAR årsverk flyttet til renovasjon VAR08 345/353 Endring ordning for beredskapsvakt VAR Økt vedlikehold vannledninger VAR Økt vedlikehold avløpsledninger VAR Økte driftsutgifter avløpssamarbeidet VAR Lavere kostnader renovasjon VAR Økte kostnader transport/behandling av avfalll div Økte beregnde kapitalkostander div Endret bruk av fond div Ny beregning internkostnader div Prisvekst SUM TILTAK OG ENDRINGER I VAR-SEKTOREN (selvkostområdet) SUM ALLE TILTAK

24 Innledende kommentarer Budsjettet er satt opp i samsvar med KOSTRA inndelingen. Tallene er presentert som netto rammer innenfor hver kostrafunksjon. Rådmannen foreslår å endre praksis på dette området, da økonomistyring i praksis skjer på netto nivå, hvor inntekter og utgifter ses i sammenheng. En full oversikt over tallbudsjettet er gitt etter tekstdelen. For å gi bedre styringsinformasjon er det i eget vedlegg gitt en oversikt over hvordan rådmannen legger opp til å fordele forslag til netto rammer på underliggende områder (underfunksjon). Denne oversikten er i 2015 utvidet med en oversikt over hvilke aktiviteter som ligger til de ulike underfunksjonene. Tekstdelen og øvrige oversikter i budsjettet er presentert etter sektor. Etter vedtak i kommunestyret foretas en videre detaljering av budsjettet i hovedutvalgene. Den økonomiske situasjonen Karmøy kommune en lavinntektskommune Karmøy kommune er en lavinntektskommune. De siste årene har skatteinngangen vært rundt 90 prosent av landsgjennomsnittet per innbygger, og i 2014 var andelen 90,4 prosent. Deler av inntektsulikhetene mellom kommunene jevnes ut. Skatt og netto inntektsutjevning gjør at Karmøy kommune har et inntektsnivå på om lag 96 prosent av landsgjennomsnittet korrigert for beregnet utgiftsbehov. Dette gjør Karmøy til den kommunen i Rogaland med lavest nivå på de frie inntektene (skatt og rammetilskudd). Ved sammenligninger av ressursbruk og tjenestetilbud bør det derfor tas i betraktning at kommunen har mindre ressurser tilgjengelig enn både landsgjennomsnittet, fylket, sammenlignbare kommuner og nabokommunene. Tall fra Kostra 2014 viser at dette i Karmøy likevel ikke bruker mindre på drift av tjenestene til innbyggerne, men at Karmøy bruker mindre på administrasjon, bruker mindre på netto renter og avdrag (lav lånegjeld, og inntekter fra Haugaland Kraft mv) og har en dårligere økonomisk balanse (netto driftsresultat). Det er særlig innen de store sektorene pleie og omsorg og grunnskolen at Karmøy bruker mer penger enn kommunens inntektsnivå og beregnede utgiftsbehov skulle tilsi. Et svakt netto driftsresultat over tid viser at Karmøy har brukt mer penger på drift enn det som er forenelig med god økonomisk balanse over tid. Tallene viser også at Karmøy har et fortrinn ved at finansinntekter og lav lånegjeld gjør at kommunen likevel kan opprettholde en god ressursbruk i tjeneneste. Dette er også en sårbarhet, som det må tas hensyn til i utformingen av den økonomiske politikken i Karmøy. Sammenlignbare kommuner er definert som kommunegruppe 13 i Kostra (K13). Dette er store kommuner utenom de fire største byene. Økonomisk bakgrunn Karmøy kommune har ikke vedtatt budsjett i tråd med målet på økonomisk balanse i kommunesektoren («3 prosent målet») siden 1990 tallet. Den sterke høykonjunkturen frem til 2008 medførte imidlertid høy vekst i skatte og finansinntekter, og resultatene ble flere år på rad vesentlig bedre enn budsjettert. Resultatene fra 2008 synliggjorde imidlertid at den underliggende økonomiske balansen i kommunen var svekket. Sammen med høy vekst i etterspørselen etter/behovet for rettighetsfestede ordninger, og innstramming i anledningen kommunene hadde til å benytte mva kompensasjon fra investeringer til å finansiere løpende drift, har medført at Karmøy i flere år har hatt en presset økonomi, med behov for å styrke økonomien. Kommunen satte i 2010 og 2011 i gang en prosess for å styrke kommuneøkonomien. Det ble vedtatt en rekke strukturelle grep innenfor flere sektorer for å få ned utgiftene. Dette er gjort både innenfor barnehage, skole, kultur og omsorgssektoren. Sammen med andre tiltak skulle dette gi en mer effektiv drift som bedre samsvarte med kommunens inntekter. Det har også vært gjort en del økninger i kommunale gebyrer og lignende. Denne styrkingen av kommuneøkonomien har vært helt nødvendig for å unngå regnskapsmessige underskudd i Karmøy. I tillegg har kommunen hatt nytte av god avkastning i finansmarkedet og høyere skatteinngangen enn lagt til grunn i Statsbudsjettet. Dette har i en del av de siste årene bidratt til regnskapsmessige overskudd, til tross for utfordringer med overskridelser i den ordinære driften. Netto driftsresultat har imidlertid likevel vært lavere

25 enn målet på økonomisk balanse i kommunesektoren. Det har derfor vært en forutsetning at man over tid måtte holde igjen utgiftsveksten slik at en del av de økte inntektene kommunene får hvert år kunne gå til å styrke den økonomiske balansen. Siden disse inntektsøkningene i all hovedsak skal kompensere kommunene for økende behov innebar det at man ikke kunne legge opp til å kompensere driften for disse økende behovene. Dette har vist seg å være vanskelig. Og det er særlig fire områder som har skilt seg ut: Kommunen måtte legge inn ca 53 mill. kroner til økt aktivitet i barnehagesektoren fra 2010 til Økningen har vært langt sterkere enn befolkningsveksten i den aktuelle aldersgruppen. En del av årsaken er at etterspørselen etter barnehageplasser i utgangspunktet var nokså lav i Karmøy, mens man nå har nærmet seg landsgjennomsnittet. Tjenesten er lovpålagt. Store strukturelle grep for å gjøre den kommunale barnehagedriften mer effektiv har vært viktig for å unngå en enda kraftigere kostnadsvekst. Kostnadsveksten i pleie og omsorgssektoren har vært en utfordring. Blant annet ble det etter betydelige overskridelser i 2012 lagt inn over 30 mill. kroner ekstra til sektoren i En tilsvarende situasjon har man sett i Kommunens bokførte pensjonskostnader har også økt betraktelig. Fra 2011 til 2014 innebar en økende netto pensjonskostnad i andel av pensjon ca. 20 mill. kroner, utover veksten i lønnskostnadene. Prognosene for 2015 fortsatte denne trenden, men nyere anslag fra pensjonsleverandørene tilsier at pensjonskostnadene går ned i De siste årene har det vært en betydelig kostnadsvekst på en del mer eller mindre rettighetsbaserte ordninger. Fra 2011 til 2013 økte tiltakskostnaden i barnevernet med 35 prosent, kostnadene til økonomisk sosialhjelp med 77 prosent og kostnadene til brukerstyrt personlig assistent doblet seg i samme periode. Utgiftene til styrket tilbud førskolebarn doblet seg fra 2010 til Befolkningsveksten alene kan ikke forklare mer enn en liten del av denne veksten. I 2015 er det særlig tiltakskostnader i barnevernet som har fortsatt å vokse sterkt. millioner kroner Netto finansutgifter (renter, utbytte, avdrag) Gjeldsvekst har over tid medført økte kostnader til betjening av renter og avdrag. Lavt rentenivå har bidratt til å dempe effekten av dette. De siste årene har kommunene hatt god avkastning på plasserte midler, finansinntektene ble 16 mill. kroner bedre enn budsjettert i I tillegg har lavere rentenivå bidratt positivt, samtidig som en del eldre fastrentelån er blitt refinansiert til en lavere rentekostnad de siste årene. I forslag til budsjett 2016 er netto finanskostnader anslått til rundt 60 mill. kroner. millioner kroner Overføring fra drift til investeringer Fra 2004 til 2009 ble egenfinansiering av investeringer redusert år for år. Dette førte til stadig større avhengighet av mva-kompensasjon fra investeringer for å finansiere kommunens løpende driftskostnader. Fra 2009 til 2013 ble kommunen pålagt å øke avsetningene til investeringene. Fra 2014 ble regnskapsreglene endret, og mva-kompensasjon fra investeringer føres ikke lengre i driftsregnskapet. For 2015 ble det budsjettert med 38 mill. kroner i overføringer fra drift til investering. Ikke disponerte midler på disposisjonsfond (inkl. bufferfond per ) millioner kroner Etter at disposisjonsfondet ble bygget ned, blant annet med avsetninger til T-forbindelsen, har positive regnskapsresultater de siste årene blitt avsatt til å styrke disposisjonsfondet. Betalinger til T-forbindelsen er ikke avklart, og kan føre til sterk reduksjon av fondet