MØTEINNKALLING. GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE ().MAl 2018

Transkript

1 KONTROLLUTVALGET I EIDE KOM M UNE Eide, 28.mai 2018 'i medemmene i kontroutvaget MØTEINNKALLING MØTE NR.: TID: STED: 4/ k.13:00 Nye Formannskapssa, Eide rådhus SAKSLISTE: UTv. SAKSNR. THTEL PS7/8 PS8/18 PSN/18 PS20/8 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE ().MA 2018 REFERAT(X3(HUENTERHQGER DRHWSRAPPORTaYNAL208mEHH KONMWUNE OPPHNÅHNGSLBTE PSZ/IS EVENTUELT Dersom det er saker kontroutvaget ønsker å kommentere, stie spørsmå ved eer ta opp i dette møtet eer i senere møte, kan dette gjøres under Eventuet. Eventuee forfa medes på tf , evt. mob E post: sveinun xtaberuøhnoide.kommune.no Innkaingen går som meding ti varamedemmer som innkaes etter behov. Kåre Vevang ( s) eder Kopi: Ordfører Rådmann Møre og Romsda Revisjon IKS Sveinung Taberg rådgiver

2 E] DE KOMMUNE Saksmappe: /04 Arkiv: 033&7 Kontroutvaget Saksbehander: Sveinung 'aberg Dato: Saksframegg Utvagssaksnr Utvag,.., Møtedato PS 17/18 Kontroutvaget GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE 9.MAI 2018 Sekretariatets innstiing Protokoen fra møte 9.mai 2018 godkjennes. Ti å signere protokoen ') sammen med møteeder ().mai 2018, veges: Saksoppysninger Vedagt føger protokoen fra ibrri ge møte. Protokoen er tidigere utsendt. Det er ikke fremkommet merknader ti protokoen. Protokoen godkjennes formet i påføgende møte samtidig som det veges to medemmer ti å signere protokoen sammen med møteeder. Sveinung Taberg rådgiver

3 KONTROLLUTVALGET I EIDE KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Møte nr.: 3/18 Møtedato: Tid: K Møtested: Nye Formannskapssak Eide rådhus Sak nr.: 09/18 16/18 Møteeder: Kåre Vevang, eder (Ap) Møtende medemmer: Synnøve Egge, nesteder (H) Oddbjørg Heen Nesheim (Ap) Bjørn Ståe Sidnes (Ap) Wiy Farstad (II) Forfa: Ikke møtt: Møtende vara: Fra sekretariatet: Fra revisjonen: Av øvrige møtte: Ingen Ingen Ingen Sveinung Taberg, rådgiver Ronny Rishaug(oppdragsansvarig revisor), sak PS 12/18 14/18 June B. Fostervod(revisor), sak PS 12/18 14/18 Einar Andersen(forvatningsrevisor), sak PS 12/18 14/1 8 Egi Strand(ordfører), Oe Bjørn Moen(rådmann), sak PS 12/18-15/18 Li Tove Gammesaeter(regnskapseder), sak PS 12/18 13/18 Renate Drågen(kst. eder PPT), sak PS 14/18 Lederen ønsket vekommen og edet møtet. Det fremkom ingen merknader ti innkaing og sakiste. Innkaing og sakiste be godkjent. TIL BEHANDLING: UTV. SAKSNR. TITTEL PS 09/18 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE 12.EEBRUAR 2018 PS 10/18 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE 26.MARS 2018 PS 11/18 REFERAT OG ORIENTERINGER PS 2/ 8 REGNSKAPSREVISJON -PRESENTASJON ÅRSOPPGJØR 2017 PS 13/18 EIDE KOMMUNE ÅRSREGNSKAP FOR 2017 PS 14/18 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT «DRIFT OG FORVALTNING AV PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE FOR GJEMNES, EIDE OG FR/ENA» PS 5/8 OPPFØLGINGSLISTE PS 6/8 EVENTUELT Side 1 av 9

4

5 Referatsaker: RS4/18 RS15/18 RS16/18 RS17/18 RS8/18 R819/18 RS 20/18 RS21/18 RS 22/18 RS 23/18 RS 24/18 RS 25/18 RS 26/18 RS 27/18 RS 28/18 Protoko fra Eide kommunestyre (vedagt) RS 18/2 Praktisering av økonomiregementet Protoko fra Eide kommunestyre (vedagt) RS 18/3 Forvatningsrevisjonsrapport " Ressurser ti barn med spesiee behov i skoe og barnehage i Eide kommune mangende oppføging Protoko fra Eide kommunestyre (vedagt) RS 18/5 Kontroutvaget i Eide - møteprotoko fra møte Protoko fra Eide kommunestyre (vedagt) PS 18/8 Kontroutvaget i Eide - årsmeding 2017 Protoko fra Eide kommunestyre (vedagt) PS 18/11 Bemanningsnorm PPT GEF Protoko fra Eide kommunestyre (vedagt) PS 18/12 Budsjettvedtak Strukturendringer og effektiviseringstitak Driftsmessig baanse innen Protoko fra Eide kommunestyre (vedagt) Protoko fra møte i Feesnemda Eide-Fræna (vedagt) Protoko fra møte i Feesnemda Eide-Fræna (vedagt) Svar fra Fykesmannen om Kontroutvagets tisynsansvar overfor Feesnemnda Epost fra Fykesmannen datert , samt utdrag fra Ot.prp. nr. 41 (vedagt) Høringsutkast Veieder "Hva kan kontroutvaget forvente av oppgaveutførese og kompetanse fra sekretariatet" Utkast utsendt fra Forum for kontro og tisyn (FKT) med høringsfrist (vedagt) Prop.46 L ( ) Lov om kommuner og fykeskommuner (kommuneoven), Roe, ansvar og oppgaver for kontroutvaet og sekretariat går fram av ovproposisjonen sitt kapitte 24 Kontroutvaet og kontroutvassekretariatet og kapitte 25 Revisjon. (vedagt) Årsrapport for 2017 Skatteoppkreveren i Eide kommune Årsrapport, datert (vedagt) Kontrorapport 2017 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen for Eide kommune brev fra Skatteetaten, Skatt Midt Norge, datert (vedagt) Virksomhetsbesøk på Eide barneskoe Kontroutvaget oppsummerte i møtet frå virksomhetsbesøkct. Rapport frå besøket vi bi behandet i kontroutvaget sitt møte Side 3 av 9

6 Orienteringssaker: OS 13/18 RS 18/6 Kontrorapport 2017 skatteoppkrcvcrfunksjonen for Eide kommune Protoko fra Eide kommunestyre (vedagt) OS 14/18 PS 18/9 Oppsigese av samarbeidsavtae om arbeidsgiverkontro Protoko fra Eide kommunestyre (vedagt) OS 15/18 Samordning av statege tisyn Fykesmannen i Møre og Romsda inviterer ti møte 21.februar 2018 Brev og program vedagt (vedegg) Kontroutvaget fattet enstemmig vedtak i samsvar med sekretærens innstiing. (5 voterende) 1 PS 12/18 REGNSKAPSREVISJON - PRESENTASJON ÅRSOPPGJØR 2017 Kontroutvagets vedtak: Kontroutva Ie ar revisonem mnor/ m årso) 7 forer i ()'iemei'in f. Kontroutva re ber revis "(men nfzede i/)ake i [contro/111m <ref 0m cmbe Ziinvene bir i! () 7 ) av adminisras "(men. Kontrou/vave ber am a! revis "(men sin ra mr] m arm ) (fv)/ A'I'efö' "(men Orei Iver så iic', at den bir a,! vedsaken i utsendese i kontrou/vavef. Kontroutvagets behanding: Oppdragsansvari g revisor orienterte og viste oppsummeringen på powerpointpresentasjon. Det er ikke avdekket vesentige fei som gir grunnag for revisjonsberetning med forbehod eer nummerert brev fra revisor. Det er en fei i oppsett av 2016 ta. Det er heer ikke vurdert avsetning for tap på krav. Synnøve Egge spurte og revisor hadde vurdert hvorfor drifta i Eide kommune ikke er i baanse. Revisor svarte at det var ikke gjort. men at dette kunne besties som et forvatningsrevisjonsprosjekt. Kåre Vevang spurte om avdragstid på ån er vurdert i forhod ti evetid på aneggsmidene. Revisor svarte at det er hensyntatt gjennom metode for beregninger av minsteavdrag i regnskapet. Kontroutvaget fattet enstemmig vedtak i samsvar med innstiing fra sekretær. (5 voterende) PS 13/18 EIDE KOMMUNE ÅRSREGNSKAP FOR 2017 Kontroutvagets uttaese Kontroutvaget har i møte i sak 12/18 behandet Eide kommunes årsregnskap for Grunnaget for behandingen har vært kommunens årsrapport for 2017 som innbefatter årsregnskap og rådmannens årsberetning og revisor sin beretning datert Side 4 av 9

7 tiegg har revisjonen og rådmann/økonomisj ef suppert utvaget med muntig informasjon om aktuee probemstiinger i møtet. Årsregnskapet innehoder de oppstiinger og noter som er Lov og forskriftsbestemt. Årsregnskapet er avagt av rådmann og Økonomisjef. Dette er innenfor fristen for å avegge regnskapet som er Eide kommunes driftsregnskap for 2017 Viser kr ti fordeing ti drift, og et regnskapsmessig merforbruk på kr Netto driftsresutat viser minus kr i merforbruk, som utgjør 3,6 % av driftsinntektene. Netto driftsresutat bør iføge Teknisk beregningsutvag('fbu) minimum utgjøre 1,75 % av driftsinntektene. Kommunen skue da hatt et positivt driftsresutat på kr Dette er en differanse på kr Kommunen har de siste 7 år hatt et netto driftsresutat angt under anbefat nivå fra TBU og hatt negative netto driftstresutat i 4 av 7 år. Regnskapet viser at enhetene totat har et merforbruk på kr Det er budsjettert med kr i bruk av disposisjonsfond og tidigere års mindreforbruk sik at driftsnivået reet sett igger kr for høyt i forhod ti inntektene. Kontroutvaget merker seg at det ikke er samsvar meom skjema 1 B i regnskapet og tisvarende oppstiing i rådmannens årsberetning. Dette bør være sammenignbart eers er det ikke konsistens meom årsberetning og årsregnskap. Kontroutvaget merker seg at det ikke er samsvar meom skjema 1A og skjema B. Kontroutvaget merker seg at regnskapstaene for 2016 ikke er konsistens med tisvarende ta avagt i Etter revisjonens mening er årsregnskapet avgitt i samsvar med ov og forskrifter og god kommuna regnskapsskikk. Etter utvagets gjennomgang av årsrapport og regnskap. samt revisors beretning, mener kontroutvaget at årsregnskapet gir et forsvarig uttrykk for resutatet av Eide kommunes virksomhet og for kommunen sin økonomiske stiing pr Kontroutvaget anbefaer at kommunestyret godkjenner årsregnskapet for Eide kommune for 2017 sik det er avagt. Kontroutvagets behanding: Rådmannen redegjorde for årsregnskapet 2017 og de utfordringer kommunen har og har hatt. Det er stor utfordring å få baanse i drifta uten vesentig bruk av disposisjonsfondet. Dette er tydeig kommunisert med kommunestyret. Rådmannen sitt svar på spørsmået fra Synnøve Egge i sak 12/18 er at Eide kommunestyre måtte ha gjort poitiske vedtak om strukturee endringer og ikke bruk av disposisjonsfond for å få baanse i drifta. Situasjonen er krevende og vi bir krevende i 2018 og Budsjettet for 2019 innehoder et kutt på 8,8 mi. kr. ntensjonsavtaen i Hustadvika kommune om nivået på disposisjonsfondet er ikke reaistisk å hode for Eide sitt vedkommende. Kåre Vevang spurte om budsjettet på Eide barneskoe er reaistisk når det rapporteres om et overforbruk på nesten 3 mi. kr der det meste er reatert ti ovpåagte oppgaver i tiknytning ti spesiaundervisning? Vi eiendomsskatten være med på å redusere dette? Rådmannen svarte at eiendomsskatten i 2018 bare vi gi en merinntekt i forhod ti budsjettet på 0,5 1 mi.kr. vis eiendomsskatten hadde bitt innført tidigere vie situasjonen vært en annen reatert ti innføring av eiendomsskatt i Gjemnes og Fræna. Det er utfordrende med enheter som viser merforbruk. Dette er ovpåagte tjenester utenfor rådmannens kontro. eksempevis barnevernstjenesten og spesiaundervisning. Wiy Farstad mener det er gjort vedtak som igger utenfor poitikernes kontro. Poitikerne må mer inn i Side 5 av 9

8 den dagige drifta. Rådmannen mener også at poitikerne har beviget ti tjenester som en ikke har Økonomi ti og som ikke er ovpåagte, eksempevis skoeskyss. Synnøve Hgge spurte om det er kontro og tisyn med bruk av assistenter(ufagærte) inn mot personer som har vedtak om spesiaundervisning? Rådmannen svarte at assistenter i utgangspunktet ikke er kvaifisert for å utøve spesiaundervisning. Det er rektor som har et sevstendig ansvar for det pedagogiske tibudet. Rådmannen sa at det kanskje er for stor kvantitet i enkete tjenester. Kontroutvaget fattet enstemmig vedtak i samsvar med innstiing. (5 voterende) PS 14/18 FORVALTNNGSREVSJONSRAPPORT «DRIFT 0G FORVALTNING AV PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE FOR GJEMNES, EIDE OG FR/ENA» Kontroutvagets vedtak ' Eide konnnnnesf tre for OFW/[IHH](VIS/"617119'()nSFC) orien «Dri! 0 orvatnin0 av Pedawwisk s tkoo isk t'eneste or G'emnes Eide 00 Fræna» i eerrenin, oa sutter seo i de anbe oin rene som kommer hun i ro 9 ()rcm' ka niie/ 4.3. ' Eide Kain/712mm] tre ber rådmann om (i soroe Or a revis 'onens anbe Ei/40W [ ka n/e 4.3 bir ti ri ofi we a] dee arbeide! O'ennom røres. ' Eide Konznmnes 'r'e ber Kontroutva fei om (i 15e o 7 ru 7 )0/ en innen en Jeriode på 12 W 18 mnd. Kontroutvagets behanding Forvatningsrevisor Einar Andersen redegjorde for rapporten. Kst.]eder PPT takket for rapporten og mente den var et nyttig redskap i forbedringsarbeidet. En kunne kjenne seg igjen i de feste anbefaingene. Kst.]eder sa at en nå har snudd trenden med stadig engre saksbehandingstid, men at ettersepet vi en måtte dra med seg en tid fremover. Det har nå yst ut i to edige stiingshjemer. Det arbeidet også med å se på og revidere prosedyrer. En arbeider også med å heve kompetansen meom PPT, skoe og barnehage. Når det gjeder å få på pass en avviks- og rapporteringssystem er ikke dette reaistisk før Hustadvika kommune er i drift. Kontroutvaget suttet seg ti anbefaingene i rapporten og ber kommunestyret vedta at rådmannen føger opp at anbefaingene bir gjennomført. Kontroutvaget ønsker å føge opp at anbefaingene bir gjennomført i øpet av 1,5 år. Kontroutvaget fattet enstemmig vedtak i samsvar med innstiing. (5 voterende) PS 15/18 OPPFØLGINGSLISTE Kontroutvagets vedtak: Kontroutvaget tar redegjøresen fra rådmannen ti orientering og behoder ae sakene på oppføgingsisten Kontroutvagets behanding: Rådmannen og sekretær orienterte ti de saker på oppføgingsisten. Kontroutvaget har mottatt svar fra rådmannen datert Kontroutvaget besuttet å behode ae Side 6 av 9

9 oppføgingssaker på isten. Rådmannen vi ti neste møte "få en henvendese fra kontroutvaget på konkrete punkter i sakene utvaget etteryser oppføging på. Kontroutvaget (5 voterende) fattet enstemmig vedtak i samsvar med framegg framsatt i møtet. Ps 16/18 EVENTUELT Eide kommune re nska sresutat for 2017 Rådmannen orienterte om at Eide kommune i 2017 vi få et regnskapsmessig merforbruk på ca. 2 mi. kr, og et netto driftsresutat på minus 10,7 mi. kr. Dette er foreøpig ureviderte ta. Det er et merforbruk i enhetene på 4.2 mi. kr. Synnøve Egge spurte om hva som er gjort for å redusere merforbruket. Rådmannen svarte at en har foresått titak som eiendomsskatt og strukturendringer tidigere. men dette er bitt nedstemt. Rådmannen trakk fram Eide barneskoe som et eksempe der det har vært merforbruk. Kontroutvaget urte på hvorfor det har vært merforbruk på kurs og etterutdanning. Rådmannen svarte at det nok har vært noen uhedige hendeser eer misforståeser som medførte dette. Kontroutvagets behanding Kontroutvaget ønsker å undersøke bevigninger og bruk av ressurser ti kurs og etterutdanning i Eide kommune. Brev og spørsmå er sendt rådmannen Kontroutvaget har mottatt svar fra rådmannen i brev av Kontroutvagets behanding Saken gjeder et vedtak i Formannskapet Kontroutvaget finner ikke dette møtet i Formannskapets møtekaender. Kontroutvagets vedtak Kontroutvaget finner ikke dette møtet i Formannskapets møtekaender og ber om en utskrift av dette møtet og vedtaket. Kontroutvaget (5 voterende) fattet enstemmig vedtak i samsvar med frame Ig framsatt i møtet. Henvendese ti kontroutva et sevkostbere nin er Kontroutvaget har den mottatt en henvendese fra en kommunestyrerepresentant i Eide kommune der avsender ber kontroutvaget se på om beregningene av sevkost som be agt fram i kommunestyret i sak PS 17/62 er riktig. Kontroutvagcts behanding Kontroutvaget ber om at eder for Tekniske tjenester redegjør for beregningsgrunnaget for sevkost på oppmåingsområdet ti møtet i kontroutvaget på bakgrunn av mottatt henvendese ti kontroutvaget Kontroutvagets vedtak ] 8 Kontroutvaget ber om at eder for Tekniske tjenester redegjør for beregningsgrunnaget for sevkost på oppmåingsområdet ti møtet i kontroutvaget Side 7 av 9

10 Kontroutvaget fattet enstemmig vedtak i samsvar med framegg framsatt i møtet. (5 voterende) Forståesen av Kontroutva ets tis fnsroe overfor Feesnemnda Leder innedet med å vise ti møte i kontroutvaget og mottatt svar fra Fykesmannen den angående kontroutvagets tisynsroe overfor Feesnemnda med underorgan. Kontroutvagets behanding Leder spurte ordfører i Eide og eder i feesnemnda, Egi Strand om hvordan feesnemnda forsto dette svaret fra Fykesmannen. Feesnemnda hadde forstått svaret fra Fykesmannen sik at kontroutvaget først måtte bringe en sak inn for kommunestyret før de kunne sette i gang en sak eer kontro overfor feesemnda. Dette var kontroutvaget uenig i. Kontroutvaget kunne på sevstendig grunnag forestå sik kontro uten forhåndsgodkj enning fra kommunestyret. Leder i feesnemnda foreso å kae inn Fykesmannen ti et avkaringsmøte i forbindese med feesmøtet meom kontroutvagene i Eide og Fræna den Der vie eder og nesteder i feesnemnda deta. Dette suttet kontroutvaget seg ti. Kontroutvagssekretariatet vi undersøke om Fykesmannen kan stie på dette møtet. For øvrig vi kontroutvaget sende et brev ti kommunestyret og feesnemnda og tikjennegi sin tokning og fremtidige kontrohandinger overfor feesnemnda med underorgan. Leder spurte videre om kontroutvaget vie få en bekagese fra eder i feesnemnda og eder i PSU ang. pkt. 5 i sak PS 08/18 i kontroutvaget den Leder i feesnemnda kunne ikke gi et svar på dette i møtet. Leder spurte videre hvorfor han som representant for kontroutvaget ikke fikk være tistede i ukket møte i PSU den Det kunne ikke eder i feesnemnda svare på. Kontroutvagets vedtak Kontroutvaget vi sende et brev ti kommunestyret og feesnemnda der utvaget orienterer om sin forståese av kontro- og tisynsroen overfor feesnemnda med underorgan. Kontroutvaget stier seg positiv ti å invitere Fykesmannen, eder og nesteder i feesnemnda ti et avkaringsmøte den i forbindese med fees kontroutvagsmøte med kontroutvaget i Fræna. Kontroutvaget fattet enstemmig vedtak i samsvar med framegg framsatt i møtet. (5 voterende) Kåre Vevang Synnøve Egge Wiy Farstad eder nesteder Oddbjørg Heen Nesheim Bjørn Ståe Sidnes Sveinung Taberg Side 8 av 9

11 EIDE KOMMUNE Saksmappe: /04 Arkiv: 033&17 Kontroutvaget Saksbehander: Sveinung Taberg Dato: Saksframegg Utva ssaksnr Utvag > Møtedato PS 18/18 Kontroutvaget REFERAT 0G ORIENTERINGER Sekretariatets innstiing Referat- og orienteringssakene tas ti orientering. Saksoppysninger Referatsaker: RS 28/18 Rapport fra virksomhetsbesøk Eide barneskoe Kontroutvaget vedtok i møte , sak 07/18 at utvaget ønsket et virksomhetsbesøk hos Eide barneskoe den i forkant av Kontroutvaget sitt møte. Dette be avtat og besøket be gjennomført som panagt hos tjenesten med kontroutvaget og deer av de ansatte ti enheten. Besøket be edet av enhetseder Kjeti Øvermo. Rapport vedagt. (vedegg) RS 29/18 Spørrehavtimen og orienteringer Protoko fra Eide kommunestyre (vedagt) RS 30/18 RS 18/5 Kontroutvaget i Eide møteprotoko fra møte Protoko fra Eide kommunestyre (vedagt) RS 31/18 RS 18/8 Kontroutvaget i Eide - møteprotoko fra møte Protoko fra Eide kommunestyre (vedagt) RS 32/18 PS 18/16 Lyngstad og Vevang skoer - Vag av mode Protoko fra Eide kon'ununestyre (vedagt) RS 33/18 PS 18/20 Lovighetskontro -Sak 2017/84! Lyngstad og Vevang skoer -vag av mode Protoko fra Eide kommunestyre (vedagt) RS 34/18 Protoko fra møte i Feesnemda Eide Fræna (vedagt) RS 35/18 Representantskapsmøte Møre og Romsda Revisjon IKS, protoko fra møte (vedagt) RS 36/18 Eiermøte Møre og Romsda Revisjon IKS, protoko fra møte (vedagt)

12 RS 37/18 Protoko fra møte i styret for Kontroutvagssekretariatet i Romsda (vedagt) RS 38/] 8 Avvikingsmøte for Kommunerevisjonsdistrikt 2 i Møre og Romsda (Dokumenter vedagt) RS 39/18 Innkaing ti møte i Fcesnemda Eide-Fræna (vedagt) RS 40/18 Barne ungdoms- og famiiedirektoratet(bufd]r) Statistikk og anayse barnevern Eide kommune 2016 (vedagt) Orienteringssaker: Sveinung Taberg Rådgiver

13 Kontroutvaget i Eide kommune Sekretariatet: Teefon: direkte Teefon: sentrabord Teefaks Mobi: E #30331 meinmglaj bäqfémn QLdE.mm [@0949 Referat fra virksomhetsbesøk hos Eide barneskoe [ kontroutvagets møte ] 8 be det gjort føgende vedtak i sak PS 07/18: )å bakgrunn av tidigere positive erfaringer med virksomhetsbesøk og de utfordringer en ser gjennom tertiarapporteringen. ønsker kontroutvaget et virksomhetsbesøk på Eide barneskoe den Besøket be gjennomført som panagt og ti stede fra Eide barneskoe var rektor og undervisningsinspektør. Fra kontroutvaget møtte ae medemmene samt kontroutvagssekretær. Enhetseder ønsket kontroutvaget vekommen og åpnet besøket med å orientere om enheten. Eide barneskoe er en fudet barneskoe med 239 eever fordet på 14 kasser i I tiegg har skoen SFO-tibod for eever i 1. 4.kasse var det 98 eever som benyttet tibudet. Skoen siter med merforbruk i forhod ti budsjettet og har gjennomført en økonomisk anayse med bistand frå økonomisjefen i Fræna kommune som vi bi agt fram for kommunestyret som en de av driftsrapporteringen for 1.tertia Merforbruket i 2017 var på 2,9 mi. kr av et budsjett på 20,5 mi. kr. Skoen rapporterer også et tisvarende merforbruk i Merforbruket skydes i a hovedsak økt behov for Spesiaundervisning og assistentstøtte. Ressursbehovet var vesentig større bant de som startet skoeåret 2017/2018 enn de som suttet forrige skoeår. På SFO har en også økt bemanningen på grunn av barn med ekstra hjepebehov. Skoen har de siste 6 årene hatt merforbruk. Skoen <<ser>> eevene og tar tak i hver enket eevs hjepebehov og setter inne Spesiaundervisning der det er behov, men budsjettet er for avt. Spesiaundervisning eer tipassa oppæring er et ovkrav som ska iverksettes. En har ikke budsjettmider for etterutdanning og kompetanseheving. Mange ærere har søkt og ønsker videre og etterutdanning. men det er bare rom for å etterkomme ønskene der etterutdanningen er finansiert av andre. En de kurs er også gratis. men skoen har ikke budsjettmider ti vikarutgiftene. Enhetseder ser at hvis en kunne hevet kompetansen innenfor den faste ærerstanden kunne en også ha redusert behovet for Spesiaundervisning. De feste eevene med vedtak om Spesiaundervisning har vedtak om 2 3 timer pr. uke. Ved å heve kompetansen kunne mange av disse eevene fugt den ordinære undervisningen uten vedtak om Spesiaundervisning og fått bedre æringsutbytte samtidig som ærerstadanden hadde fått økt kompetanse. En ser på dette som en «vinn vinn >> situasjon. Skoen oppever mange på ressurser og støtte fra PPT. PPT oppeves fagig sterk og god. men manger kapasitet ti utredning og veiedning. Skoen har ikke mottatt kager på vedtak om spesiaundervisning. Skoen har eid inn spesiakompetanse og psykoog før vedtak i og 'äiäuwagssekretanateä?romani * f 'äägäz W"VX \ AWra, E@,fié ng, jén7ne?mo?" Rådhuspassen 1 Nesset. Rauma, Sunnda, Vestnes 6413 MOLDE

14 med at utredning og veiedning fra PPT igger på etterskudd. Spesiaundervisningen skjer i kasserommet og sjeden 1:1. Skoen ser på godt samarbeid med barnehage og foredre som viktig for å komme i forkant og være forberedt. Skoen scorer bra på trivse og kvaitet samt nasjonae prøver. Sykefraværet var i 20 7 på 7.9 % mot 9,2 % i Måsettingen er under 6 %. Det meste krevende og utfordrende fremover bir å gi god nok og tipassa oppæring ti ae eever. Mobbefri skoe er en måsetting. Det er ingen direkte mobbesaker i dag og en er med i et forebyggende kursprogram via utdanningsdirektoratet. Etterutdanning og rekruttering av ærere med nødvendig kompetanse er et annet må. Å evere et regnskap i baanse er et må. Enhetseder har ansvaret for bygningsmassen. tider med budsjettoverskridese er det ite mider ti vedikehod. Dette bir nedprioritert. Tak er skiftet(investeringsbudsjcttet), men bygget skue vært mat og verrtiasjonsanegget er ikke bra. Det går ikeve ikke utover sikkerheten ti ærere eer eever. Det er gått vernerunder og gjennomført eksterne tisyn uten avvik. Bygningsmassen i dag er ikke dimensjonert eer utformet sik at en kan kan så sammen kasser. Det er i dag bare ett rom som kan ta imot 20 eever. Kassestørresene i dag er på pr. kasse. I dag er det 2 årsverk for ite etter den nye ærerrrormen. Enhetseder oppever at handingsrommet i fræna kommune sitt skoetibud er større enn i Eide kommune sitt skoetibud. Enhetseder ser fram ti at kommunen bir en de av Hustadvika kommune der det ska bi et ikeverdig tibud. Kontroutvagets konkusjon Skoen siter med merforbruk. Enhetseder mener skoen er underfrnansiert med ca. 4 mi. kr. Det er umuig å få budsjettbaanse med dagens driftssituasj on. På tross av store utfordringer økonomisk og ite handingsrom for etter- og viderutdanning samt mangende mider ti byuningsvedikehod. så oppever kontroutvaget skoemijøet ved Eide barneskoe som godt. Kontroutvaget sitter igjen med et inntrykk av at skoen gjør det beste de kan med de midene de har ti rådighet. Kontroutvaget fikk et godt utbytte av virksomhetsbesøket. Sveinung Taberg (s) rådgiver Kontroutvagssekretariatet for Roms dark Side 2 av 2 Aukra, Eide, Fræna, Gjemnes, Mode, i, Møre og Romsda Nesset., Rauma. Sunnda, Vestnes

15 [25 obj/{g 1 v Spørrehavtimen Ingen innmedte spørsmå ti sporrchavtimen. Orienteringer Kommunereform: Fast orientering om status i kommuncsammensåingsprosessen ved prosjekteder Anne Thorsrud Referatsaker

16

17 nytt i forbindese med innføring av ny pedagognorm. 2. De ekstra økonomiske nyidene som be tidet barnehagesektoren i desember under budsjettmøtet. trekkes tibake. Eide b/zgnehage og Svanviken barnehage får redusert sin ) DJ okonomiske ramme med kr hver. For enhet Lyngstad og Vevang barnehager bir reduksjonen k" 00'000,-. // Eide kommunestyre oppretthoder 3 uker sommerstengte barnehager. Det er ikke økonomiske ressurser ti å endre/dagens (ydni g. Sommerstengte barnehagene bir vurdert på nytt i forbindese med innforing av ny pedagog iorm. 4. De 5 ovpåagte paneggingsdager fastsetfes av samagbeidsutvagene (SU) i den enkete barnehage. Rådmannen bes å koordinere paneggingsyiagene meom barnehagene, SFO og skoe. sik at de fortrinnsvis er på samme dag., " Skoefritidsordningen (SFO) har reguert sine åpningstider i egne vedtekter pkt.3. enstemmig vedtatt av Eide kommunestyre Q3 as;/få PS 18/16 Lyngstad og Vevang skoer -Vag av mode 2017/ Rådmannens innstiing Eide kommunestyre vedtar mode 2: «Samokaisering Lyngstad» fra skoeåret 2018/2019. Eide kommunestyre vedtar at Vevang skoekrets bir innemmet i Lyngstad og Boi skoekrets fra Navnet på skoen bir Lyngstad og Vevang skoe. Ae faste ansatte i Eide kommune med for tiden arbeidspass Vevang skoe. overføres ti Lyngstad og Vevang skoe fra nvesteringsbudsjett 208 okes med kr ti deing av de 2 storste kasserommene. Endringen finansieres ved åneopptak og mva. kompensasjon og tas inn i revidert investeringsbudsiett. Behanding i Oppvekst og kuturutvag Enstemmig vedtak I. 2. ). Eide kommunestyre vedtar mode 2: «Samokaisering Lyngstad» fra skoeåret 20 8/2019. Eide kommunestyre vedtar at Vevang skoekrets bir innemmet i Lyngstad og Boi skoekrets fra Navnet på skoen bir Lyngstad og Vevang skoe. Ae faste ansatte i Eide kommune med for tiden arbeidspass Vevang skoe. overføres ti Lyngstad og Vevang skoe fra nvesteringsbudsjett 2018 okes med kr ti deing av de 2 storste kasserommene. Endringen finansieres ved åneopptak og mva. kompensasjon og tas inn i revidert investeringsbudsjett.

18 Behanding i Eide formannskap Birgit Dyrhaug tok opp sin habiitet i saken. da hun er ektefee med styreeder i Vevang friskoe L2.) SA. Habiitet tas opp ti vurdering. Konkudert som habi. Representanten Birgit Dyrhaug (SP) fremmet fogende forsag: 1. Sak om S'ti"e/I( ng awises. 2. De [jaws n rek/arsiingfbr iver enke/: Lyngs/ad skoe og Vevang ska/c. Radmann mig/"ar hvor mange imer uric/cw'srz'ngs p/i/{ rekam/ie ska ha. Votering over forsaget ti representanten Birgit Dyrhaug: Fat med 3 (I 1. H, AP) stemmer for og 2 (SP. AP) stemmer imot. Vedtak (Vedtatt med 3 stemmer for og 2 stemmer imot) i. Eide kommunestyre vedtar mode 2: «Samokaisering Lyngstad» fra skoeåret 2018/ Hide kommunestyre vedtar at Vevang skoekrets bir innemmet i yngstad og Boi skoekrets fra Navnet på skoen bir Lyngstad og Vevang skoe. Ae faste ansatte i Eide kommune med for tiden arbeidspass Vevang skoe. overfores ti Lyngstad og Vevang skoe fra.8.20 [ nvesteringsbudsjett 2018 okes med kr ti deing av de 2 storste kasserommene. Endringen finansieres ved åneopptak og mva. kompensasjon og tas inn i revidert investeringsbudsjett. Behanding i Eide kommunestyre Birgit Dyrhaug tok opp sin habiitet i saken. da hun er ektefee med styreeder i Vevang friskoe SA. Habiitet tas opp ti vurdering. Konkudert som habi. Representanten Birgit Dyrhaug (SP) fremmet forsag om at saken utsettes. Tatt opp ti votering: Forsaget fat med 4 (SPX4) stemmer for og 17 stemmer imot. Representanten Merete Egge (KRF) fremmet føgende endringsforsag Punkt : Stryke fogende tekst: «fra skoeåret 2018/2019» Punkt 2: Stryke fogende tekst: << fra » Punkt 3: Stryke fogende tekst: «fra » ti innstiing: Representanten Birgit Dyrhaug (SP) fremmet ønske om gruppemøte. Innviget. Representanten Birgit Dyrhaug (SP) fremmet føgende forsag: ]. Ska cs! rak! ur ska igge fax/. 2. De! ures u rek/()rsiingfar iver enhet: Løw'zgs/ac skue og Vevcmg ska/e. Radmann avgjør hvor mange imer zmerusnjngspik/ rektorene ska ha.

19 Votering: Forsaget tat med 4 (SPx4). stemmer tor og 7 stemmer imot. Representanten Rune Strand (AP) fremmet fogende endringstorsag innstiing: Datoene i innstiingen endres ti skoeåret 2019/2020. ti formannskapets J Forsaget ti representanten Merete Egge (KRF) be tatt opp ti votering. Forsaget fat med (KRF) stemme for og 20 stemmer imot. Formannskapet sin innstiing be satt opp imot endringsforsaget ti representanten Rune Strand (AP). Formannskapet sin innstiing be vedtatt med 14 (APXS. Vx2. x7) stemmer for og 7 (APX2. SPX4. KRF) stemmer imot. Vedtak. 2. Eide kommunestyre vedtar mode 2: «Samokaisering Lyngstad» fra skoeåret 2018/2019. Eide kommunestyre vedtar at Vevang skoekrets bir innemmet i Lyngstad og Boi skoekrets fra Navnet på skoen bir Lyngstad og Vevang skoe. ). Ae faste ansatte i Eide kommune med tor tiden arbeidspass Vevang skoe. overores ti Lyngstad og Vevang skoe Fra nvesteringsbudsjett 20 8 økes med kr ti deing av de 2 største kasserommene. Endringen finansieres ved åneopptak og mva. kompensasjon og tas inn i revidert investeringsbudsjett. PS 18/17 Interkommuna kystsonepan for Nordmøre Egengodkjening 2012/ Rådmannens innstiing f.,,,2,r rar,, 22,-, Øk- )))» 2,24,2] LEide kommunestyre vedtar i samsvar ned pan; %bygii/ngsgvejå IiSJL-å OÅ." * i * LJ

20 125 33/13 Saksiste Utvags- nnhod Unntatt Arkivsaksnr offentighet saksnr PS 18/20 Lovighetskontro - Sak 20 7/841 Lyngstad og Vevang 2017/84] skoer vag av mode PS 18/20 Lovighetskontro Sak 2017/841 Lyngstad og Vevang skoer -vag av mode 2017/ Rådmannens innstiing 1. Eide kommunestyre oppretthoder vedtak av , PS 18/16 Lyngstad og Vevang skoer vag av mode. Saken sendes fykesmannen i Møre og Romsda for avgjørese, Jfr. Kommuneoven 59 pkt.2 2. Eide kommunestyre avviser kravet om oppsettende virkning, Jfr. Kommuneoven 59 kt.3 Behanding i Eide kommunestyre Representanten Birgit Dyrhaug (SP) fremmet føgende forsag: Eide kommunestyre opphever vedtak av , PS 18/16 Lyngstad og Vevang sko/er vag av mode/. Votering over forsaget ti Birgit Dyrhaug: Forsaget fikk 5 (SPX4, A) stemmer for og 16 stemmer imot. Forsaget fat. Votering over rådmannens innstiing: Enstemmig vedtatt. Enstemmig vedtak 1. Eide kommunestyre oppretthoder vedtak av , PS 18/16 Lyngstad og Vevang skoer vag av mode. Saken sendes fykesmannen i Møre og Romsda for avgjørese, Jfr. Kommuneoven 59 pkt.2 2. Eide kommunestyre avviser kravet om oppsettende virkning, Jfr. Kommuneoven 59 pkt.3

21 Fræna kommune Møteprotoko Utva: Feesnemnda Eide-Fræna Møtestad: Kommunestyresaen, Eide Dato: Tidspunkt: 16:00 Føgjande faste medemmer møtte: Namn * Funksjon Representerer Sofie Eisabeth Brekken Medem AP Kje Arne versen Medem SP Annhid Viken Sunde Medem V Johnny Varho Medem FRP Trond Mameda Medem SP Kje Lode Medem KRF Tove Henøen Medem SP Jan Arve Dyrnes Medem AP Egi Strand (H) Medem Ei Sidnes (H) Medem Terje Lyngstad (H) Medem Rune Strand (AP) Medem Kari Nergård (AP) Medem Jare Ugestad Kavenes (AP) Medem Birgit Dyrhaug (SP) Medem Odd Arne Haaas (SP) Medem Ragnvad Oav Eide (V) Medem Føgjande medemmer hadde medt forfa: Namn * Funksjon Representerer Eise Fiske MEDL H Føgjande varamedemmer møtte: Namn Møtte for Representerer Jan Ove Breivik Eise Fiske H

22 ingrknader Møteinnkaing og protoko fra forrige møte be enstemmig godkjent. Orientering fra prosjekteder Anne Thorsrud: Famiiens hus: ' Suttrapport fra arbeidsgruppen mottatt ' Forsag ti høringsskriv ti AU 5. juni ' Suttrapporten Famiiens Hus egges ut på høring ' Poitisk nivå ' Administrativt nivå ' Tiitsvagte ' Brukerorganisasjoner ' Muig høringskonferanse? ' Konsekvensutredning Personahåndboken: ' 9 kapiter vedtatt ' 5 nye kapiter ti PSU i 4. juni ' 3 av kapitene ti feesnemnda 12. juni ' Etiske retningsinjer ' Sosiae medier ' Seksuetrakassering Framtidens peie og omsorgstjeneste: ' Anbudsdokument utsendt avventertibud ' Anaysere og vurdere framtidens behov for hese og omsorgstjenester ' Oppdraget ferdigstit 1. november Arbeidsgrupper i virksomhet: ' innkjøp interkommunat innkjøpssamarbeid ' Sak ti feesnemnda 12. juni ' Kommunepan ' Panprogram ut ti høring 12. juni? ' Gerica pan fremagt for prosjektet ' Barnevern ferdig før sommerferien ' Masterpan reiseiv sak ti feesnemnda 12. juni ' Retningspan Hese, sosia og omsorg ' Oppstart ' Retningspan Oppvekst, kutur og kunnskap ' Oppstart ' Retningspan Teknisk, mijø og næring ' Oppstart ' Kad seng (øyebikkeig hjep)

23 Kutdrbygging: o Egen Hustadvika sang ansert «i kjæm frå Hustadvika» «Ny kommuneavis kommer ut 14. juni o Arrangement om kutur og identitet på Fræna bibiotek k Orientering fra rådmannen i Fræna: ' Signert kontrakt med Veidekke AS om bygging av Jendem skoe ' Støtte (tiskudd og kommuna garanti) ti Romsdasmuseet for å kunne overta eierskap av Bud Museum Ergan ' Utvidese av åneramme Mode og Romsda Havn IKS behandet av kommunestyret ' Konsesjonssøknad Våsøyva Fiskeoppdrett uttaese fra Fræna ' Økonomirapport pr. 313 viser et forventet merforbruk på 3,4 mi. Spesiet om Tettstadsprogrammet: Fykeskommunen sitt verkemidde ti utviking av attraktive og funksjonee kommunesenter M åt Skape gode bumijø Stimuere ti etabering av møtepassar Leggje ti rette for universe utforming Redusere mijøbeastninga Enesvågen kommunesenter i Hustadvika kommune: Enesvågen bei tatt inn i Tettstadprogrammet i 2017 Programmet går over 4 år Kommunestyret har øyvd 2,75 mi. Fykeskommunen har øyvd ca. 1,4 mi. Prosjektgruppe eia av Ann Heen Røda Daheim (dageg eiar i Hustadvika Næringsforening) Paraeoppdrag: 3 arkitektkontor er pukka ut ti å evere deira framegg ti «Nye Enesvågen» (av totat 21 arkitektkontor som mede seg på i kampen om oppdraget) GHLARD HELLSTEN arkitekter KOHT arkitekter FRAGVIENT + SNØH/ETTA arkitekter Oppstartseminar 2. mai - Vidtvegsseminar 13. juni Avsutningsseminar 12. september

24 Orientering fra rådmannen i Eide kommune. ' Regnskap 2017 og Årsrapport 2017 Regnskap 2017 og Årsrapport 2017 bir behandet 31.mai 2018 i Eide formannskap og 14.juni i kommunestyret. Revisjonsberetningen foreigger og Kontroutvaget har behandet saken. ' Driftsrapport Eide kommune 1.tertia tertia 2018 viser et regnskapsmessig merforbruk på kr Årsprognosen viser et merforbruk på kr ,- I driftsbudsjett 2018 igger bruk av disposisjonsfond med kr , Totat netto negativ drift kr , Stor utfordring for 2019, der vedtatt Økonomipan egger opp ti ytterigere kutt på kr 8,8 mi. på drift, med forutsetning om at budsjett 2018 hodes. Det er ikke budsjettert med bruk av disposisjonsfond i (Disponert). Titak i driftsrapport 1.tertia 2018 er nedjustering av avdrag på , oppjustering av eiendomsskatt og økt ramme, som føge av høyere tideing for kommuner som sår seg sammen (Teemarksforsking) kr 600 P.t går aktiv forvatning bra. (Børsen). Egen rapport på de 4 enheter med størst merforbruk i 2017 egges ved. (Eide barneskoe, Furutoppen, Hjemmetjenesten og Famiie og kutur (Barnevern)). Egne titak. Kommunestyret har vedtatt å så sammen enhet Furutoppen og enhet Settatunet ti Eide sykehjem fra Lovighetskontro i Eide kommune Skoesaken Det be hodt ekstraordinært kommunestyremøte 15.mai 2018, der kommunestyret i Eide oppretthodt sitt vedtak av 3.mai 2018, om å egge ned Vevang skoe og innemme skoen med Lyngstad skoe fra skoeåret 2018/2019. Saken om ovighetskontro m/vedegg, be oversendt Fykesmannen i Møre og Romsda 16. mai 2018 for avgjørese. ' Uttae fra Eide kommune ti Udir Vedrørende søknad fra Vevang Friskoe SA Udir har anmodet Eide kommune om å gi uttae ti søknaden. Uttaen bir poitisk behandet 31.mai 2018 i Eide formannskap og 14.juni 2018 i Eide kommunestyret. Udir avgjør saken. - Ny pedagognorm i barnehagene fra Egen sak fremmes 31.mai i formannskapet og 14.juni i kommunestyret. Kommuna Rapport har en reportasje i dag om at det ikke kommer «friske» penger ti reformen. Behovet i Eide kommune er 4,8 nye barnehageærerstiinger med en kostnad på 2,6 mi. tiegg kan vi få et overtaighetsprobem på 400% assistentressurs, som må øses ved ompassering/oppsigese. ' Eiendomsskatti Eide kommune - Kager Hætirbehandet 13 sakerisgkgndig nemnd.xnoen av disse vi gå viere ti käenemnda fo fi

25 eiendomsskattesaker. En kage er utsatt innti videre i påvente av sak (Fræna, som er under utredning. ' Forvatningsrevisjonsrapport PPT GEF Det er utarbeidet «Forvatningsrevisjonsrapport - Drift og forvatning av pedagogiskpsykoogisk tjeneste for Gjemnes, Eide og Fræna (GEF). Rapporten be behandet av Kontroutvaget og egges fram for kommunestyret 14.juni Eide 22. mai 2018 Oe Bjørn Moen Rådmann Etter behanding av saker: Drøftingssaker: ' Romsda Regionråd dagig eder Af Reistad kommer for å informere. Hustadvika kommune ROR ntensjonsavtaen: «Den nye kommunen ska bidra ti økt samarbeid meom Nordmøre og Romsda.» << væren brobygger meom Nordmøre og Romsda» Fra administrasjonen møtte: Namn Stiing Anne Thorsrud VIerete Røda Sverre Hovand Oe Bjørn Moen Anders Skipenes Prosjekteder Utvagssekretær Prosjektmedarbeider Rådmann Eide Rådmann Fræna Underskrift: Representantene Ei Sidnes (H Eide) og Kje Lode (Krf Fræna) be enstemmig vagt ti å skrive under protokoen Vi stadfester med underskriftene våre at det som er ført i møteprotokoen, er i samsvar med det som vart vedteke på møtet.

26

27 Saker ti behanding PS 10/2018 Nytt kommunevåpen Hustadvika kommune Arbeidsgruppa sin innstiing ti Feesnemnda: Feesnemnda innstier på «Fisken og pogen» som nytt kommunevåpen for Hustadvika kommune. Behanding i Feesnemnda Eide Fræna Leder av arbeidsgruppa Tove Henøen orienterte om arbeidet som er gjort. Ragnvad Oav Eide stite spørsmå om habiitet for eget vedkommende da han er far ti en av forsagsstierne bak «endemsfjeet og svanen». Feesnemnda gikk enstemmig inn for at representanten erå se som inhabi under behanding av saken. Representanten Kje Lode (Krf Fræna) fremmet sikt forsag ti vedtak: Feesnemnda vedtar «Jendemsfjeet og svanen» som nytt kommunevåpen for Hustadvika kommune, Representanten Tove Henøen fremmet føgende tieggsforsag ti arbeidsgruppas innstiing: Feesnemnda er positive ti at profesjonee aktører kan kontaktes for bearbeiding/mindre justering uten at grunntonen/hovedformen i det vagte forsaget bir endret. Først be det votert over forsaget fra representanten Kje Lode. Forsaget fikk to stemmer. Deretter be det votert over arbeidsgruppa sitt forsag ti vedtak inkudert tieggsforsaget fra Tove Henøen. Dette forsaget be enstemmig vedtatt. Vedtak: Feesnemnda vedtar «Fisken og pogen» som nytt kommunevåpen for Hustadvika kommune. Feesnemnda er positive ti at profesjonee aktører kan kontaktes for bearbeiding/mindre justering uten at grunntonen/hovedformen i det vagte forsaget bir endret. PS 11/2018 Årsmeding Hustadvika kommune 2017 Tiråding: Årsmedingen med regnskap tas ti orientering.

28 Behanding i Feesnemnda Eide~Fraena Tirådinga be enstemmig vedtatt. Vedtak: Årsmedingen med regnskap tas ti orientering. PS 12/2018 Økonomirapportcring per Feesnemnda Tiråding: Økonomirapporten tas ti etterretning. Behanding i Feesnemnda Eide-Fræna Tirådinga be enstemmig vedtatt. Vedtak: Økonomirapporten tas ti etterretning.

29

30

31

32

33

34 Mona og Romsdm Røkkum [KS rm s[/;p[9[0[[[ rm Quai [ossu mb [U[<[ Defi'e vi! [km m sekkepä[eve[e[ [" KG [jewesr'er [['[[[i/< wk. Ad [[[[['[[s[['c:[s[omen [[greso' [ [[[7W ' e[[[[[5[[[[[[ [ccm [[ GL njde [[c] [januar 20[ 9, med e[[e[s {ken/(11cm [[[['[[J VQQK'JK Gi Ms: [wskepsmww veda (][ MM qdrovem[['[ «0kc (mg; hem} [(>/d [H[[[e-dgr" [[ [[d fro [. [ti/[mf 2U O og c'[[e[[3,["<tj[/['c1[e['[ endres[[[r Defiakerkomr mu [ene s[<0[[de [ke.se/sko pe['s[ [[ [[ [sk osmoderbasen" på p['['[[s[0pe[' om [[[6090 ' ' csswsbwk.de: [["c [/[[5["r<[e of se k [(opeh everer HKS g'[ A" Sjå" [[[jjk pg jg Lv<5 [[[Uehit [men 50km eds: [ [epreso[[['q[[[s[<c[pe[ EgH Sirom QWUH [ mam V[ bekrefer med våre, no smhkrm [[[[,' :5[[9 9bL [[ b[e besfemf på mmei [1[9["S[ Oder er [mr [ samsvm [ [ed da RUSH? ;[zk'gmj N, '17,-/ ', x/ f / [EgH S [['[i;[[[<;:[ [anne [x/[erek z debc K[e,[[ Fey [jm [Tex/qg

35 Styret for Kontroutvagssekretariatet for Romsda MØTEPROTOKOLL Møte nr: Møtedato: Tid: Møtested: Sak nr: Møteeder: AV styrets medemmer møtte: Fræna kommune: Gjemnes kommune: Mode kommune: Rauma kommune: Vestnes kommune: F orfa: Aukra kommune: Eide kommune: Nesset kommune: Sunnda kommune: Møtende vara: Aukra kommune: Eide kommune: Nesset kommune: Sunnda kommune: Ikke møtt: Fra sekretariatet: Av øvrige møtte: 1/ K k. 12:15 Møterom «Gaeriet», 1/ 1 8 8/18 Stig Homstrøm Ingvar Has Øyvind Gjøen Trygve Grydeand Lars Ramstad, nesteder Stig Homstrøm, Oddvar Hoksnes Kåre Vevang Ivar Trævik Trond M. H. Riise Oe Rakvåg Synnøve Egge Jostein Øverås Odd-Hege Gravem styreeder Mode rådhus Ingen Jane Anita Aspen, dagig eder Sveinung Taberg, rådgiver Ingen Protokoen godkjennes formet i neste styremøte Styreederen Stig Homstrøm ønsket vekommen og edet møtet. Innkaing og sakiste be godkjent. TIL BEHANDLING: UTV. SAKSNR. TITTEL ST 01/18 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA STYREMØTE 13. DESEMBER 2017 ST 02/18 ÅRSMELDING FOR 2017 ST 03/18 ÅRSREGNSKAP FOR 2017 ST 04/18 ØKONOMIRAPPORT PR ST 05/18 RAMMER FOR LOKALE FORHANDLINGER 2018 Side av 6

36

37 ST 03/18 ÅRSREGNSKAP FOR 2017 Styrets vedtak Årsregnskap for 2017 for Kontroutvagsseo'etariatet for Romsda godkjennes. Regnskapsmessig mindreforbruk på kr , avsettes ti disposisjonsfond i samsvar med vedtektene 10. Styrets behanding Dagig eder svarte på spørsmå fra styremedemmene ti enkete poster i regnskapet. Det bir fra styrets side bemerket at sev om det ikke er noe må å bygge opp et stort disposisjonsfond, så gjør usikkerhet rundt fremtidig organisering at det kan være tjenig at en har en viss buffer. Styret vi ved behanding av budsjett for 2019 vurdere om det ska budsjetteres med bruk av noe av disposisjonsfondet. Styret fattet enstemmig vedtak i samsvar med dagig eders innstiing (9 voterende). ST 04/18 ØKONOMIRAPPORT PR Styrets vedtak Økonomirapport pr tas ti orientering. Styrets behanding Dagig eder orienterte kort om situasjonen. Styret fattet enstemmig vedtak i samsvar med dagig eders innstiing. (9 voterende). ST 05/18 RAMMER FOR LOKALE FORHANDLINGER 2018 Styrets vedtak 1) Det vises ti vedtak i styresak 05/15 vedrørende prinsipp for ønnsforhandinger for KU Sekretariatet Styret forutsetter at de samme prinsipp eges ti grunn ved årets ønnsforhandinger. 2) Som økonomisk ramme for ønnsfastsettese, ska det tas utgangspunkt i sentra ramme for årets oppgjør. Styrets behanding Styret oppfordret ti at dagig eder, før forhandingene starter, forsøker innhente oversikt over ønnsnivå for noen fere sekretariat. Det be fra styreeder fremsatt føgende forsag ti vedtak: Side 3 av 6

38 ]) De! vises [i] ver,/[ak i styresak 05/15 vedmwende prutsz'ppfor ønmf?)7"/'zuridz'i'igefr./em".ku Sekretariatet. Styrert/er'L/iser/er at de SCI/ piff'zfmzpp eges ti grunn ved årets øn/isfrirhrmd/irigcr. 2) Som økonomisk mmnw fer fastsettese ska det tas utgangspunkt i sent/"n munne/or årets oppg/"ø". Styret fattet enstemmig vedtak i samsvar med forsag fra styreeder. (9 voterende) Dagig eders irnstiing: Ingen innstiing,,, ST 06/18 VIDERE ARBEID MED KON'I'RO]. L.'*VALGSSEKRiZ'ÅRA''E' FOR ROMSDAL? IC VFER J Styrets vedtak Kontroutvagsederne i de konnnunene som ska snmmensås: oppordres ti å føge opp sak om fremtidig seo'etariatsm'dning for den nye kommunen. Styrets behanding Styret diskuterte hvordan dette kunne gjøres. Det oppfordres ti at de utvagsederne gjeder, samsnakker. Sekretariatet kan hjepe ti med det formee rundt kargjøring som det av sak ti kommunestyre/eesnemd, men kan ikke deta i arbeidet med vurdering og iormuering av innstiing. Styret fattet enstemmig vedtak i samsvar med dagig eders innstiing. (9 voterende). F i ST 07/18 REFERAT (JG ORIENTERINGER L,,, 7777,,,X.,i,,,,,,,,,,,,X,7,,. Styrets vedtak 1) Reerat og orienteringssakene tas ti orientering. 2) Styret ber om at det 'brberedes en sak ti neste styremøte or vurdering) av sekretariatets medemskap i NKRF. 3) Styret gir Fum akt ti da wig eder, i samråd med styreeder, å utforme høringssvar ti b veiederne fra NKRF og FKT. Styrets behanding? efe *a ts a ker : RS 0/ 8 Hering Forsag ti veieder for kontroutvagssekretariat, utsendt ia Norges kwmmunerevisorforbm1d (NKRF) med 'ioringsrist: Utvaget diskuterte om det skue sendes inn et høringssvar. Side 4 av (i

39 Nesteder ars Ramstad, stite spørsmå ved om det var naturig at sekretariatet var medem i revisorenes medemsforbund, når sekretariat og kontroutvag ska tore tisyn med revisjonen. Utvaget diskuterte probemstiingen. Det be fremmet føgende forsag vedtak: ]) Refem og etter]ærfrzgssczkerze tas ti orientering. 2 ) Sy/"et ber 0m a de] forberedes en sak ti nes/e styremøte. for vurdering av sekretariatet; mederns/ccgn i NKRF. 3) Sy/"e gf/j/m/nmk/ ti dagig ede/', [ samråd med styreeder, å utforme høringssvar ti veiedemeji'c NKRF og [i"/(. RS 02/18 Hmingsutkast Veieder "Hva kan kontroutvaget forvente av oppgaventt'ørese 0g kompetanse t'ra sekretariatet", utsendt fra Fortun for kontro og tisyn (FKT) med ioringstrist Utvaget diskuterte om det skue sendes inn et høringssvar. Orienteringssaker: Styret fattet enstemmig vedtak i samsvar med forsag fra styreeder. (9 voterende) Dagig eders innstiing: Referat og orienteringssakene tas ti orientering. Under Eventuet be togende tema tatt opp: 0 Statusrapport tra sekretariatet o Tidspunkt for utbetaing av styreionorar Styret: onsker at styreionorar utbetaes en gang i året. o Frameieavtae huseie Dagig eder informerer om ti inngått rameieavtae med Mode Eiendom K7 tor okaene i Hamnegt. 35, Avtae ti , med muighet for års oppsigese ved organisatoriske endringer. o Status for saks og arkivsystem Forsinket everanse av Eements. Tidspanen er nå at ae 'ROR K'' kommunene ska tå systemet ti Sekretariatet vi kunne få instaasjon først etter dette. Det er risiko for ytterigere forsinkeser. 0 Hva betyr inneringr av GDPR tor sekretariatet? Eget personvernombud? Dagig eder intermerte om kontakt med FKT og eder av inbrmasjonssikkerbetsgruppa i ROR IKT. o Oppæringsc ag for kontroutvagsmedemmer? innspi ti tema, tidspunkt? Styret konkuderte med at de Ønsker å få ti en oppæringsdag i uke 45 (5. 9.J.20 8) innspi ti tema be diskutert, gjerne 'ere tema er Ønskeig. Noen stikkord som kom frem i diskusjonen: f Habiitet U Etikk Stc 5 av 6

40

41 Aspen. Liane Anita ', J1 44x2 Fra: Sendt: Whir)!Iu ivagssekretariatet for Romsda Kommunenr: Raa. 3 (LJ C3 z'f APR 2313 Eks og «vr-um - ' Løjiv ur: Emne: ha {2C} [631(6/ jg; E3 Gradering: ø,;t - Vesemøy Einggard <Vesemoy.Einggardrrevisjonno> 27. apri :52 'post@gjemnes.kommune.no'; 'postmottak@eide.kommune.no ; 'postmotta<cdmode.<ommune.no'; 'postmottakestnes.kommune.no ; postmottakqdsunndakommune.no 'post@rauma.kommune.no'; 'postmottak@frana.kommune.no'; 'postmottakqdnessetkommuneno'; postmottakcgdaukrakommuneno; Postmottak KontroutvaIgssekretariatet for Romsda; Kirkesett, Ann Katrin; Smørhom, Britt; Sæter, Terje Tveeikrem Signerte dokumenter fra dagens Suttmøte i KOMREVZ Årsberetning 2017 Signertpdf; Avvikingsregnskap Signertpdf; Driftsregnskap 2017 Signertpdf; Revisjonsmeding distr. 2.pdf Hei, Det game seskapet Kommunerevisjonsdistrikt 2 Møre og Romsda (KOMREVZ) var oppøst i Styrets eder fikk fumakt ti å håndtere avvikingsregnskapet for seskapet. Hee det game styret var i dag invitert ti et endeig punktum for seskapet og vedta avvikingsregnskapet. be 4 av de tidigere styremedemmene ink. styrets eder. De har signert på årsregnskapet for 2017, samt avvikingsregnskapet for seskapet per 4. apri Oppmøtet Etterføgende vi Mode kommune være kontaktpunkt for forhod som gjadt det game seskapet. Møre og Romsda Revisjon IKS er kontaktpunkt for eksisterende revisjon og nye forhod. Med vennig hisen MØRE OG ROMSDAL REVISJGN EKS Vesemøy E. Einggard Dagig eder/statsautorisert revisor Tf vesemo.ein ard mrrevis'on.no ].

42

43 i.i ' originm AEEf gm ' ' '*. OW EEEND LE".R Aneggsmider Herav: Aksjer og andeer f, 713 1, " Omøpsmider O 0 Herav: Kortsiktige fordringer O 0 Kasse, postgiro, bankinnskudd O O. SUM EIENDE LER ELG;.NKAPIT Ai, GG GJELD Egenkapita Herav; Regnskapsmessig n'ieriorbrti k 2 «5C2 892 Kapitakonto i ] Kortsiktig gjeæ Herav: Annen kortsiktig gjed 2 5'62 80/ * SUM EGEI\'I.1<AMTAL oe" GJEH: 7'13 :LSQ Oppsstm mgen er utarbeidet i'rt. kormnvneovens bestemmeser. AVR/ikingsregnskapet vis er ioi<onomi9ke strinigen nå avsutningstidspunktet. Mode kommune taro ide gj- morran Hposi sjor ie no og per1snsi'o'pi<tef;9 på Vogn 0 av [eie inkommu e ne. Vertk mniinene vi årig oi beastet med ande av permomkostnace it tidigeie eierbrøk. Note ti..: Posten består av egenkapitatiskudd i KLP. Note 2: Tidiirere år< rnerfob 1/ [Aye 'p ees gjennom gjord L ( nhotvrs Mode km mm une Møre og Romsda Revisjon <5 39". 972 Stim 562; wap: 8432 i, C ("riff

44

45

46 KO D' D';V tik/ 111 KQMMUNEREVESJONEN Komrnunerevisjonsdistrkt11113 imore og Romsda IKS Ti styret i Konnnunerevi sj ons distrikt 2 1 Møre og R omsda UAVHENGJIG REVISORS BERE''NNG 1 ttaese om revisjonen av årsregnskapet Konkusjon Vi har revidert årsregnskapet for Kommun erevisj onsdistrikt 2 i Møre og Romsda interkommunat samarbeid som viser et regnskapsmessig o'1o1ukpå < ,. Årsregnskapet består av baanse per 31. desember 2017 og driitsregnskap fo regnskapsåret avsuttet pr denne datoen. Titter vår mening er det medføgende å1s1egnskapet 1 det1111esentige avgitt 1 samsvar med ov og forskriiier og gir en dekkende nemstiing av samarbeidets finansiee stiing per 3. desember 2017,, og av resutatet for regnskapsåret avsuttet per denne datoen, 1 samsvar med kommuneoven med ti hø1ende regnskapsb estemmeser 1 forskrift om årsbudsj ett, årsregnskap og årsberetning for interkommunae seskaper og god kommuna regnskapsskikk i Norge. Grunnngfor konkusjonen Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med ov, torskrit 0 g god konnnuna revisj onsskikk i Norge, herunder interna sj onae revisjonsstarkardene USA ene). Våre oppgaver og pikter 1 henhod ti disse standardene er beskrevet 1 Revisors oppgaver ()gp/i/ctei' ved revisjon av årsregnskapet. Vi er uavhengige samar beidet sik det kreves.i ov og forskrift, og har overhodt våre øvrige etiske forpikteser i samsvar med disse kravene. Etter vår oppfatm'ng er innhentet revisj onsbevis tistrekkeig og hensiktsmessig som gnjunnag for vår konkusjon. Øvrig irnbrmosy'on Ledesen er ansvarig forøvrig infonnasj on. Øvrig informasjon består av informasjon 1 samarbeidets årsm eding, men inkuderer ikke årsregnskapet og årsberetningen. Vår uttaese om revisjonen av årsregnskapet dekker ikke øvrig informasjon, og vi attesterer ikke den Øvrige informasjonen., orbindese med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgaveå ese Øvu'g 1111ornnsi 11 med det formå å vurd 61L11V01Vidt> det foreigger vesentig nikonsistens meom Øvrig informasjon og særregnskapet, kunnskap vi har 01'3pa1beid et oss underevisjonen eer ivoiwdt den tisyneatende innehoder vesentig teiinfonnasjon, Dersom vi hadde konkudert med at den øvrige '1asjonen innehoder vesentig ieinbrma sjon er vi påagt å rapportere det. Vi har ingenting å rappoitere i så henseende. Postadresse: Teefon: Bankkonto: Postboks7734, Spjekavik Åesund 'eei'acs: Føream-cgistcrrt: kon AW ) GEFEN/3.111) 71) I NO

47

48

49

50 Sakiste Saksnr Innhad Ikkje A 'kiv- utva offenteg saksnr Saker ti behanding PS 13/2018 Kommunestyrevaget 2019 Oppnevning av vagstyre og deegering av myndighet 2018/32 PS 14/2018 Kommunestyrevaget 2019 vagdag, åpningstider på vagdagen og vagkretser 2018/32 PS 15/2018 Panprogram -høring Hustadvika kommune oppstart kommunepanens samfunnsde /1530 PS 16/2018 Vag av fremtidig innkjøpssamarbeid/funksjon for Hustadvika kommune 2018/1452 PS 17/2018 Kjøp av arbeidsgiverkontro11 i fustadvika kommune 2018/342 PS 18/2018 Naerdemokratiske ordninger i H ustadvika kommune HØRINGSINVITASJON 2018/1579 PS 19/2018 Masterpan for reiseiv i Hustadvika kommune 2017/3812 PS 20/2018 Etiske retningsinjer i Hustadvika kommune 2017/3726 PS 21/2018 Retningsinjer for håndtering av seksue trakassering 2017/3726 PS 22/2018 Retningsinjer for varsing 2017/3726

51 Barnevern Eide kommune 2016 \érc '0 Ja gt (orrrrune Vera 0' (, ket O Scream fig \Cf'n bne : mass-2r fig 'Je cw for fy ket Dekmngsgrad og kapssntet» Anna mam med nav'hev.fe"*sitaz-.! rov-mit! Li 6 :. Trygge ve s'dersg'upsm 3 '. =. -'-v = Dam med wwerschese ' hmc'a :! anta 4,. irr tryggere 3 dersgwpoen )-'T er ' 4.2 Anda! barn som bor uten "r mer-",men ope: av arez j famom ti antah mnbygge'e \ amersg rm Den 0-" 3' L' mice! mm med.me manua: I herfin et av aie 133.1"1 med ' 66,7 ["i' Mae! barr x 1911 irak n'ed aaf. ': u (iksp an 33:? ' - GPS'- Aman ham med undersøkeser eher mmk per a":- 200 barn ZDB barn Kvattet > A-me barn "cs ter'wgen som r a- (av captain ; ed arva.. :vad 56. ce f'stbrudd i uncersøkesessake' CLO Ande barn hjepezdtak rrerj Utaksp xan ' barr rge' ca-' e 3 CV '.1" O 0 i 0

52

53 EIDE KOMMUNE Saksmappe: /04 Arkiv: 212 Kontroutvaget Saksbehander: Sveinung '1'aberg Dato: Saksframegg Utvagssaksnr Utvag Møtedato PS 19/18 Kontroutvaget DRIFTSRAPPORT LTERTIAL 2018 EIDE KOMMUNE Sekretariatets innstiing Driftsrapport 1.tertia 2018 Eide kommune tas ti orientering Saksoppysninger I henhod ti ov 25.september 1992 nr. 107 om kommuner og fykeskommuner (komm.) 77 nr. 4 ska kontroutvaget påse at kommunens eer fykeskommunens regnskaper bir revidert på en betryggende måte. I medhod av bestemmesen har Kommunadepartementet gitt Forskrift 15.juni 2004 nr. 905 om kontroutvag i kommuner og fykeskommuner (kontroutvagsforskriften) hvor kontroutvagets oppgaver ved regnskapsrevisjon fremkommer i kapitte 4. I henhod ti ov 25.september 1992 nr. 107 om kommuner og fykeskommuner (kom.) 46 nr. 8, har Kommunadepartementet gitt Forskrift 15.desember 2000 om årsbusjett for kommuner. 10 i Forskrifta går det fram at administrasjonssjefen gjennom budsjettåret ska egge fram rapporter for kommunestyret som viser utvikingen i inntekter og utgifter i henhod ti vedtatt årsbudsjett. Dersom administrasjonssjefen finner rimeig grunn ti å anta at det kan oppstå nevneverdige avvik i forhod ti vedtatt eer reguert årsbudsjett, ska det i rapportene ti kommunestyret foresås nødvendige titak. Rapporteringen ska minimum skje to ganger pr. år jf. merkn. ti paragraf går det fram at det ska foretas endringeri årsbudsjettet når dette anses påkrevd. Det er kommunestyret sev som ska foreta de nødvendige endringer i årsbudsjettet går det fram at de oversiktene ska innehode inntekter, utgifter, avsetninger og bruk av avsetninger og bygge på samme forutsetninger som det vedtatte årsbudsjett. I dette igger oppstiing på samme nivå som de obigatoriske oversiktene ti årsbudsjettetjf. vedegg 3 og 4 ti Forskrifta. Forskrift om kommuners og fykeskommuners gjeds og inansforvatning går det frem i 6 at Administrasjonssj efen minst to ganger i året ska egge fram rapporter for kommunestyret som viser status for kommunens eer fykeskommunens frnans og giedsforvatning. ] tiegg ska administrasjonssjefen etter årets utgang egge fram en rapport for kommunestyret som viser utvikingen gjennom året og status ved tigangen av året.

54 I å 7 går det frem at rapportene ska innehode en beskrivese og vurdering av kommunens finansiee risiko. Rapportene ska innehode en nærmere beskrivese av hvordan aktiva og passiva er sammensatt. Rapportene ska vise markedsverdien for aktiva. både samet og for hver gruppe av aktiva. Rapportene ska vise verdien for passiva, både samet og for hver gruppe av passiva. I tiegg ska rapportene oppyse om øpetiden for passiva. og om verdien av ån som forfaer og som må refinansieres innen 12 måneder. Rapportene ska innehode en beskrivese av vesentige markedsendringer og endringer i kommunens finansiee risiko, og det ska gis en vurdering av dette. I tiegg ska rapportene innehode en beskrivese av aktuee markedsrenter og kommunens egne rentebetingeser. Hvis det har oppstått avvik meom kravene i finansregementet og den faktiske forvatningen, ska dette angis i rapportene. Vedagt føger: " Saksframegg i sak 18/26 ti behanding i Eide Formannskap ' Driftsrapporter enhetene pr VURDERING Regnskapsrapporten for 1. tertia 2018 viser et forventet regnskapsmessig merforbruk for året i enhetene på 6,8 mi. kr i forhod ti vedtatt budsjett. nntektsrammen for kommune viser en merinntekt på 2.8 mi. kr. Netto regnskapsmessig merforbruk i kommunen bir da 4 mi. kr. Tar en med at det er budsjettert med bruk av disposisjonsbndet på 7.3 mi. kr har kommunen en underdekning på reet 11,3 mi. kr. De økonomiske rammene ska overhodes og titak ska iverksettes ved avvik. Enhetseder ska justere driftsnivået sik at budsjettet overhodes. Rådmannen viser ti egen rapport for fire enheter med størst merforbruk i Titak for å redusere merforbruket er iverksatt, men Eide barneskoe og barnevern viser merforbruk også i Kommunestyret har vedtatt å så sammen enhetene Furutoppen og Settatunet med Eide sykehjem fra for å oppnå rasjonaisering. Budsjettbaanse er måsettingen. men dette bir krevende. Rapporteringen pr. 1.tertia viser at måsettingen om budsjettbaanse ikke er nådd. Rådmannen har de siste årene rapportert om en krevende driftssituasjon bir en større utfordring der en har agt inn ytterigere nedskjæringer i driftsbudsjettet på 8.8 mi. kr der en forutsetter at driftsbudsjettet for 2018 bir hodt. Det er ikke budsjettert med bruk av disposisjonsfond i Disposisjonsfondet vi utgjøre ca. 4,5 mi. kr når en har dekt inn merforbruket for 2017 og brukt årets budsjetterte bruk av fondet. Enhetene bruker etter prognosen i 2018 ca. 7 miioner mer enn vedtatt budsjett. Å kutte 9 miioner i et budsjett i 2019 som i dag viser en underdekning på 7 miioner er ureaistisk uten å endre driftsnivået. Driftsnivået i Eide har i 2017 hatt og har i 2018 en underdekning på ca. 15 mi. kr. Det er agt opp ti diaogseminar meom rådmannen og poitisk nivå den der rådmannen forutsetter at en bir enige om et driftsnivå ut året 2018 og videre for Formannskapet har i møte i sak PS 18/26 tatt rapporten ti orientering, men forventer at vedtatt budsjett overhodes. intensjonsavtaen meom Fræna og Eide som be signert om sammensåing av kommunene, står det i pkt. 5 om tjenestetibud og forvatning at begge kommunene ved sammensåingstidspunktet ska være i økonomisk baanse. Det innebærer at regnskapsmessig mindreforbruk må være kr 0 eer større uten endring av disposisjonsfondet.

55

56 Eide kommune Arkiv"- 210 Arkivsaksnr: 2018/532 1 NPE- :ÅPUNH Saksbehander: Oe Bjørn Moen Håvard Herskeda/ Saksframegg Utva r Utva 552;: Møtedatf ; Eide formannskap 18/ Eide kommunestyre Driftsrapport Eide kommune 1.tertia 2018 Rådmannens innstiing i E ide komm une tar driftsrapportääertiai å018ftforientering;xw ver.,. ) ; Ingress:( Kort innedende avsnitt som oppsummerer hovedpunktene i saken) Kommunestyret får to ganger i året framagt driftsrapport. Saken viser status på drift og på vedtatte investeringsprosjekt. Kommunestyret har muigheten ti å justere vedtatt budsjett. Driftsrapporten viser en samet oversikt over: ( Driftsrapport opp mot vedtatt budsjett og status fondsforva/tning ( Sykefravær 1.kvarta/ : HMS- avviksrapportering ; Poitiske saker med oppføging av vedtak.' Investeringsprosjektene status - egen tabe/oversikt ; Tisyn fra andre myndigheter i Budsjettendringer: ; - Utgifter avdrag reduseres med , i - Inntekter på rammetiskudd økes med ,- : - Inntekter eiendomsskatt Økes med , - Bruk av disposisjonsfond reduseres med , :

57 Vedegg Driftsrapport - Støtte/service Driftsrapport Eide ungomsskoe Driftsrapport Eide barneskoe Driftsrapport Lyngstad og Vevang skoer Driftsrapport Eide barnehage Driftsrapport Svanviken barnehage Driftsrapport Lyngstad og Vevang barnehage Driftsrapport PPT GEF Driftsrapport første tertia Furutoppen Driftsrapport Settatunet 11 Driftsrapport 1. tertia Bo og habiitering 12 Driftsrapport 1.tertia 2018 Hjemmetjenesten 13 Driftsrapport Kutur og famiie 14 Driftsrapport Mestringsenheten 15 Driftsrapport Teknisk 16 Rapport merforbruk 4 enheter 2017 Saksoppysninger Rådmannen ska rapportere på de ansvar og nivå som kommunestyret sev har vedtatt budsjettet på. De Økonomiske rammene ska overhodes og titak ska iverksettes ved avvik. Enhetsederne har deegert myndighet og ansvar for å hode sin tidete økonomiske ramme. Ved merforbruk, ska enhetseder skrive hvike titak som gjennomføres forå bringe enheten i baanse. Vurdering: Ad.1) Driftsregnskap mot budsjett, inkusiv avkastning fonds. Utviking aktiv forvatnin JANUAR. FEBRUAR MARS APRIL C Wordwide (Carnegie) ' Avkastning i år (kr) ' Avkastning i år i % : 0,04-0,30-1,23 0,94 Endring fra forrige! periode if Pareto Avkastning i år (kr) : Avkastning i år i % -0,45 0,05-0,61 1,20= ' Endring fra forrige. periode ' Sum * L å

58 ,,,W r, f,,,qøgvéh Totaavkastningiår,, BI,,"LUJP 41496? % Tota avkastning i prosent) -0 2L,,; Q,14 Å 0,83; 1,1 1,-, **, ri, 1. Referanseindex OSEBX (Oso Børs) j»)»; O,42 0,66 -,112 5,59 Referanseindex MSCI Word ::~,i,/ 1,2L $,.] 6,5 ))"2'45 Det er i øpet av 2018 tatt ut 15 miioner kroner fra aktiv forvatning ti for å kunne betae øpende forpikteser. 10 miioner fra Pareto og 5 miioner fra C Wordwide (Carnegie). 129

59 Inntektsrammen pr Konto Regnskap * gudsjett Årsbudsjett Forbruk i % Gebyr , Kjøp av tjenester fra private , MVA -kompensasjon O 0 0, Renter på ån , Avdrag , Gebyrinntekter , Huseieinntekter , MVA kompensasjon» O 0, Rammetiskudd fra staten ,39» Skjønnsmider » , Øremerkede statstiskudd , skatteinntekter , , Eiendomsskatt * verker og bruk» ,68» Eiendomsskatt -Boiger og fritidseiendommer , Renter på bankinnskudd O ,00 O Renter på formidingsån 0 O , Gevinst på fondspassering ,00 O Bruk av disposisjonsfond , ,00 O Det er per i merinntekt på kr. 2,7 miioner. Dette gjeder i mer rammetiskudd/skjønnsmider enn forventet. Disse beøpene gjeder ekstra tiskudd grunnet kommunesammensåingen som ikke å i statsbudsjettet som kommunens baserte sitt budsjett på. Disse er aerede utbetat og vi i derfor i iten grad gjøre forskjeen meom budsjett og regnskap større utover året. Det forventes en større inntekt på eiendomsskatt på verker og bruk enn hva som er budsjettert. Dette vi utgjøre ca ,. Det forventes også , mindre utgift på avdrag enn budsjettet. Ta vi har fått fra Teemarksforsknig tisier at vi vi på , meri rammetiskudd enn hva vi har budsjettert. Vi mener derfor inntektsrammen kan endres og mener disse midene kan tiføres disposisjonsfondet. 130

60 Rapport fra enhetene H ovedoversikt Regnskap ? Forbruk i % Avvik i NOK Ramme Prognose Fig/5321? Fokevagte ,4 % Rådmann, KT og ønn ,4 % Service og renhod ,1 % » Feesfunksjoner ,0 % = Regnskap og skatt ,9 % Kontro og Revisjon ,4 % Fagsjef Oppvekst ,8 % Eide ungdomsskoe ,1 % Eide barneskoe % » Lyngstad og Vevang skoer ,0 % Eide barnehage ,2 % Svanviken barnehage % » Lyngsad og Vevang barnehager ; ,6 % PPT % ';: 0 Furutoppen % Settaunet C % Bo- og habitering ,1 % Hjemmetjenesten ,0 % Kutur og famiie % Mestringsenheten % Teknisk W 3155m ,7 % F.; SUM ,7 % %

61 Rapport fra enhetsederne Fokevagte ' Forventet Regnskap Budsjett ' Forbruk Avvik Ramme Prognose. resutat ,42 % ? OOO I OOO Kommentar/Titak Forventes et merforbruk på i Merfortäket skydegat Wäkegnmede oss ut av Visit Nordmøre og Romsda i Det er panagt reduksjon av 10 poitiske møter i 2018 ift aktivitet. Rådmann, IKT og ønn Kommentar/Titak Forventer baanse..regnskap Budjsett ' Forbruk DTM Figg/L Forventet Avvik Ramme Prognose if ;esutä LH O17000L O Eide kommune har i 2018 mottatt tiskudd fra fyktninger bosatt i Dette utgjør 1,2 miioner. Det ser ut som om denne ekstra inntekten i stor grad bir brukt opp på andre områder i enheten. Devis skydes dette at det er kommet en høyere enn budsjettert kostnad på Microsoft isenser og at det er brukt en de penger på innføring av eiendomsskatt også i Det er usikkerhet i forbindese med utmeding av KT Orkide, økonomiske konsekvenser er ikke kara t. Dette får vi først vite etter st remøte 6. uni. Service og renhod Kommentar/Titak.. Forventet Regnskap ' BudSJett Forbruk ' *AVVIR Ramme. Prognos: resutat ,18i/o L 127EL og! O Forventer baanse. Pr. 1.tertia er der merforbruk på renhod på grunn av vikarbruk. Merforbruket forventes innspart senere i 2018 når skoen på Vevang ikke ska rengjøres, Regnskap Budsjett Forbruk Avvik Ramme Prognose Forventet Feesfunksjoner ä, resutat ,01 % , Kommentar/Titak Forventer merfobruk på , da det ikke var muig å si opp gjennomføre innsparingstitaket med å si opp kontingenten ti KS,,V Lämxx.2 m.af.f,2.*,v. 2,, Regnskap Budsjett Forbruk Avvik Ramme Prognose Forventet Regnskap og skatt *, resutat Kommentar/Titak Forventer baanse L101,91 % Forventet Kontro og Regnskap Budejett Forbruk Avvrk Ramme Prognose resutat Revisjon» NÅ» N ,42 % Kommentar/Titak * Forventer baanse i

62 Fagsjef Oppvekst Kommentar/Titak Forventet Regnskap BudSJett» Forbruk" Avvrk Ramme Pr o gnose. resutat ,77 % OOO 0 Ikke rapportert Eide ungdomsskoe Kommentar/Titak W Regnskap Budsjett Forbruk Avvik Ramme Prognose Forventet resutat ,09? Ved utgangen av 2018 ser det ut ti å bi et overforbruk på kr Dette overforbruket skydes: 1. Nye eever med spesiapedagogiske ressurser. Disse eevene var ikke en de av eevgrunnaget da budsjettet for 2018 be utarbeidet: kr Ekstra spesiapedagogiske ressurser våren 2018: kr Utarbeiding av nye branntekniske tegninger: kr Økte strømutgifter ti svømmeha: kr Vedikehodsutgifter (kjøp av tjenester og materiaer) ti svømmeha og fyrrom: kr Ferdigstiing av area tiknyttet kjøkken: kr Sum overforbruk: kr Fra høsten 2018 begynner det to fyktninger ved Eide ungdomsskoe. Dette vi medføre en de kostnader. men det er ikke muig å vite hvor mye dette vi utgjøre på nåværende tidspunkt. Det som ikke birdekket av eksterne mider, vi øke overforbruket. Muige nye innsparingstitak; 1. 30% reduksjon av ønnsutgifter ti kontorstiing fra : kr Lønn kursvikarer: kr Redusert innkjøp av kontormaterie: kr Redusert innkjøp av skoebøker: kr 3O Redusert innkjøp av arbeidsmaterie ti undervisning: kr Redusert innkjøp av annet forbruksmaterie: kr Redusert innkjøp av inventar og utstyr: kr Økt refusjon gjesteeever: kr Sum mui e inns arin er: kr

63 Eide barneskoe Kommentar/Titak * Forventet Regnskap Budsett Forbruk L Avvrk Ramme Prognose resutat ,58 % " " ooo Forag ti innsparing:? i - Skoebøker. innsparing Redusere utgiftene ti skoebøker ti et absoutt minimum. -Arbeidsmaterie ti undervisning innsparing 3000; Reduseres ti kr Arbeidsmaterie ti undervisning Kunst og håndverk Mat og hese nnsparing 5000,- Bøker ti skoebibiotek nnsparing 5000,» Det vi ikke bi kjøpt inn bøker ti skoebibioteket. Lønn kursvikarer nnsparing , Ingen ansatte vi bi sendt på kurs i 2018.interne kurs der det er behov for vikarer godkjennes ikke. Kursutgifter nnsparing , Ingen ansatte vi bi tibudt eksterne kurs. Datautstyr nnsparing , Det vi ikke bi kjøpt inn eer reparert datautstyr ansatte eer eever. verken Leker nnsparing 3000,- Det vi ikke bi kjøpt nye eker på hverken SFO eer skoe Lønnsutgifter Usikkert , Reduksjon av assistentstiing. Ved sykdom/angtidsfravær vurderes det behov for vikar. SFO Usikkert Tibudet og bemanningen reduseres ti et absoutt minimum. Strenger krav ti behov for vikarer. Det vi bi gjennomført begrenset med aktiviteter. Vedikehod, inventar og utstyr O,- Enheten har ikke budsjettert med penger ti vedikehod, inventar eer utstyr i 2018 Spesiaundervisning Usikkert Grupper for spesiaundervisning sås sammen på tvers av kassetrinn samt bruk av større ru er. Dette vi medføre reduserte undervisnin stimer. Lyngstad og Vevang skoer Kommentar/Titak Regnskap Budsjett Forbruk Avvik Ramme Prognose Forventet..,.,, resutat ,98 % februar og mars be det rapportert et forbruk for Lyngstad og Vevang skoer på knappe 100% av periodisert budsjett. Med videre ettersyn i budsjettet, ser en at det ikke er budsjettert for utgifter ti opphod, transport og tisyn for eev som går ved Tøndergård skoe. Dette er en utgift på kr. forbindese med samokaiseringa av Lyngstad og Vevang skoer, vi det bi ei innsparing på ønn ti ansatte. Det er vanskeig å si hvor mye dette kan bi før timepanen for neste år er agt, men rundt kr. Det rapporteres med et overforbruk å kr. 134

64 Forventet Regnskap Budsjett Forbruk Avvik Ramme Prognose Eide barnehage - 2. N w, resutat ,25 % « Kommentar/Titak Reet overforbruk pr dato pga. refusjoner/bruk av fond Budsjettramma be redusert med for Dette betyr mye for oss og kan føre ti overskrideser i 2018 ti tross for sparing av vikarer, dvs. at det ser mørkt ut å kare å hode budsjettramma. Titak for å komme itt bedre ut: 1. Ved ansetteser for høst 18 må jeg vurdere stiing i vakanse i % fra høst 18 : gj.snittig ass Fue barnegrupper gir mer inntekt i Spare ferievikarer og andre vikarer mest muig uten at dette går utover tibudet ti barna. Jeg ser ingen fere titak som kan føre ti baanse i regnskapet. Personaet har mange oppgaver for at barna ska ha det trygt og få et pedagogisk, individuet tipassa tibud. Personaet strekker seg aerede angt. Gedeig er det at sykefraværet vårt nå har gått dramatisk ned sik at vikarbehovet vi bi mindre. Je har a tinn ti sammen i økt rammebehov/ ro nose... Forventet Svanviken Regnskap BudSJett Forbruk Avwk Ramme Prognose resutat barnehage " ' * ".. " ,19% OOO Kommentar/Titak Regnskapsoversikten viser at enheten eri baanse mot budsjett i perioden. Likeve serjeg utfordringer pga. økende sykefravær. Det er tre ansatte som ska ha barn dette året og svangerskapsreatert sykefravær er økende. Sitasjen på inventar og utstyr er stor. Det er 13 år siden vi bygde om barnehagen og investerte i en de nytt utstyr som nå begynner å svikte. Noe av dette utstyret er het nødvendig og vi må begynne å erstatte b.a. kontorstoer ti personaet som ikke kan sitte på barnestoer. Det vi føre ti sitasje på rygg, knær, nakke. Også annet utstyr har stor sitasje. For å unngå stort underskudd må vi begynne å kjøpe inn itt om gangen. Vi vi spare på vikarer, transport og være nøktern på a innkjøp og forbruk. Ved eventuet nedtrekk på kr , som er beregnet ti økt åpningstid, vi underskuddet øke. Lyngstad og Regnskap Budsjett Forbruk Avvik Ramme Prognose Fågårtät Vevang barnehager * ,61 % O Kommentar/Titak Lyngstad og Vevang barnehage har et forbruk på 97% av periodisert budsjett. har et underforbruk på På grunn av mye fravær av barn har vi ikke hatt ike stort behov for inneie av vikar, dette er ikke noe vi kan forvente fremover. tiegg er det noen investeringer som må gjøres for å bedre HMS. 135

65 PPT Kommentar/Titak Forventet Regnskap Budsjett Forbruk AVVk Ramme Prognose resutat ,63 % L Enheten regner med å få et mindreforbruk på kr ved årets sutt. Dette pga. vakanse i stiing i tiegg ti refusjoner pga. sykemeding. V301) Furutoppen Kommentar/Titak Forventet Regnskap Budsjett Forbruk Avvrk Ramme Prognose iresutat ,57 % OOO Pr ser det ut ti at enheten kan få et overforbruk på ca kr ,. Ska dette unngås krever det streng budsjettdisipin. Furutoppen sykehjem overforbruk kr , : Avvik i forhod ti ønn, spes overtid, og sykevikar under 16 dager. Høyt sykefravær i mars og apri fraværet er ikke reatert ti arbeid. Samtidig er det aerede spart en de i forhod ti inneie av vikar ved sykefravær. Dette ska en fortsette med. Det er også en utfordring å ha nok sykehjemspasser under rehabiiteringen av bygget. Betaer noe for overiggere. Kan forvente mindre opphodsbetaing på angtidspasienter da de har krav på refusjon når de igger på dobbetrom. Ser en økning av betaing isenser etter innagt fiber / trådøs data på avdeing vest. Peie og omsorg forpiktet seg i 2016 å ta imot rekrutt fra Menn i Hese. Dette innebærer nå at 1 rekrutt er æring i Kostnad kr 265, bir fordet meom 4 enheter, dvs at Furutoppens ande bir på kr ,. Dette må finnes dekning for ved redusert inneie av vikarer. Så angt har det spart vikarer ned ti Settatunet. Forventet vakanse ved kjøkkenet, 20% stiing fra september, vi ikke bi besatt. Kjøkken: Ser så angt it ti å gå i baanse. Legetjenesten overforbruk kr 157 O47,- : Vanger noe inntekt. Betat kr , for gjestepasienter dette (uforutsigbar utgift fra år ti år). i Var avsatt kr , ti Forventer noe innsparing på driftsbudsjettet i forhod ti vakanse i egestiing fra mai Le evakt: ua. 136

66 Settatunet Kommentar/Titak Regnski Budsjett Forbruk Avvik Ramme Prognose Forventet resutat ,48 % tertia har égtatunet et underskudd. Det har tikommet ugifter som ikke har vært > budsjettert. > Konfikt sykepeier kr For mye beastet æring kr Overiggere i sykehus kr Tømming av søppe kr Pasient godskrevet Furutoppen kr Settatunet har de første månedene i 2018 hatt avere inntekt grunnet korttidsopphod. Vi har også måtte eie inn ekstrahjep grunnet overbeegg. Det vi kreves stren buds'ettdisi in for å ikke øke underskuddet. Bo- og habiitering Kommentar/Titak Forventet Regnskap. Budsjett. Forbruk. Avvik Ramme Prognose. resutat, ,,.,N I 101,0 % j OODJLZO 914 OOOt fifigi_ Apri viser merforbruk på kr , Her manger en inntekt (kursmider) på kr ,60 Faktisk merforbruk er derfor kr ,40 Ekstra / nye utgifter Mindre inntekt for ressurskrevende brukere 2017: kr , Korrigering av forventet inntekt ressurskrevende brukere for 2018: kr , Korrigering av utgifter ny bruker 2018: kr , Kuttforsagene som be agt frem for kommunestyret desember 2018 er gjennomført, eer er under gjennomføring. Virkningen av disse er det for tidig å si noe om. Forventet underskudd 2018: kr ,- 137

67 Hjemmetjenesten Forventet Regnskap BudSJett Forbruk Avvrk Ramme Prognose 32E? 1f ,97 % Kommentar/Titak 4[En må være reaistisk og se på muighetene for å kare å hode et sikt budsjett med så mange oppgaver som påegges. I apri har vi kart å unngå inneie av ekstra persone på ' noen vakter. Tigangen på korttidspasser ved sykehjemmet harvært iten på grunn av rehabiiteringen av bygget Pasienter på sykehuset bir medt ferdigbehandet og vi har vaget : Betae 4700,- kr i døgnmukt for ferdigbehandet pasient ti Heseforetaket, eer eie inn ekstra persone ti at pasienten ska dra hjem og få oppføging av hjemmesykepeie. Det kan her være snakk om omfattende peiebehov. Vi merker også godt at det har vært mye hoke og is,mange brudd. Pasienter som har hatt minima oppføging eer kanskje ingen oppføging fra før, er bitt peietrengende på et sikt nivå at de trenger kontinuerig oppføging både i ste,peie, gangfunksjon, påkedning og medisinsk oppføging. Det er også fere tifeer av kreft, nyoppdaget, som krever menneskeige ressurser både fra hjemmesykepeiens ansatte og kreftkoordinators ressurser. Ae prosjekter vi ska være med i koster ressurser i form av ansatte som ska deta. Ingen ansatte kan tas ut av en arbeidsiste uten å bi erstattet av andre ti å gjøre arbeidet for dem. Eksemper på dette er: 1)"Trygg hjemme" prosjektet.( Hjemmene ti de vi er hos, ska kartegges ift brannsikkerhet og sjekkister ska fyes ut. Tidkrevende) 2) Veferdsteknoogi mange møter. oppstartsmøter, workshops, dokumentasjon, kartegging 3) Et hehetig pasientforøp en sykepeier fra enheten detar i et prosjekt sammen med Fræna møter, workshops Hjemmeavastningen (avastning i hjemmet )siter med å dekke opp vakter og de som er ansatt der må ofte forskyve vakter, gå overtid for å gi det tibudet som er vedtatt bruker har behov for. Spesiet på natt er situasjonen prekær. En har gjort om stiingen som passiv natt om ti aktiv natt, for å gjøre det ti en mer attraktiv stiing å søke på. Dagsenteret på Settatunet har nå ingen brukere på onsdager, så vi har stengt onsdagene innti videre. Sparer ønnsutgifter på 20 % stiing her pr. måned. Vi har fortsatt sett oss nødt ti å frikjøpe en sykepeier ti hjep i administrasjon, 1 dag i uken, 20 % stiing. Hun foretar hjemmebesøk ti nye brukere som er medt, karteggingsbesøk, skriver hjepemiddesøknader, hjep med turnus og vikarinneie. Dette har vært het nødvendig på grunn av høyt arbeidspress for enhetseder. Ressurskrevende brukere. Nye beregningsreger gjør at refusjonsbeøpet en får bir avere I enn budsjettert med. Det avviker med ca , for min enhet. Det er skade på taket i Bjørkia, og det må gjøres strakstitak for å begrense omfanget og 1 hindre en større påkost. Rundt regnet ,. Jeg viser herved ti rapport skrevet av Oe Røda og Håvard Herskeda etter gjennomgangen av økonomien for enheten. Den gir et godt bide av tingenes tistand. Sev om det tisyneatende ser ut ti at enheten igger bra an så angt i år, forventer en ikke å kare å hode budsjettet med de utfordringer en står overfor. Jeg vi presisere at de eneste oppgavene" vi utfører som ikke er ovpåagte tjenester er trygghetsaarm og middagsombringing. De øvrige er tjenester som personer bir tidet ut fra et reet behov for hjep. Det er ovpåagte tjeneste tidet etter Hese -og omsorgstjenesteoven som ae som bor eer opphoder seg i kommunen har rett ti å mottatjenestene bir endret /redusert etter hvert som behovet endrer seg og avsuttet når behovene ikke er tistede enger, En oppever nok sik som situasjonen er, at det er angt fere som får tidet tjenester enn de vi ( kan avsutte. Je vi ikeve "øre mitt beste for at overforbruket ikke ska bi større enn nødvendi. 138

68 .. Forventet Regnskap Budsjett Forbruk Avvrk Ramme Prognose resutat Kutur og famiie -.,. _ *,.i., ,40 % Kommentar/Titak Pr. dd et overforbruk på kr ,, dette skydes i hovedsak barnevernet, Eidehaen, Krisesenteret og mindre inntekter på ressurskrevende brukere i Troig et merforbruk på ca , for Titak for å redusere merforbruk: ' 1. Ikke tidee ag og organisasjoner tiskudd ( ) i 2018, mider brukes ti å dekke merforbruk i Eidehaen. 2. Etabere et fees prosjekt skoe/avastning vi medføre økte inntekter, som refusjoner på ressurskrevende. 3. Noen ønnsmider dekkes av tiskudd/prosjekt. 44. Noen ønnsmider dekkes av investeringsbudsjett. 5. Barnevernet arbeider for å reduserer sitt merforbruk. 6. Endre fordeingsnøkke strøm Eidehaen/Eide uskoe etter enøktitak (eddys i ferbrukshaen Mestringsenheten Regnskap Budsjett Forbruk Avvik Ramme Prognose Forventet Vfiutati * ,15 0 O WEE O Kommentar/Titak Mestringsenheten har et ite positivt avvik. Eide sin ande er ca , og forventer å gå i baanse i Mestringsenheten har en de mindre ramme i 2018 og må hode igjen vakanser for å kare budsjett. Det vi bi ytterigere utfordringer i 2019 i forhod ti ytterigere redusert ramme og tiskudd, sik at driftsnivået må tipasses inntekts nivået.... Forventet Teknisk Regnskap 6u dsjett Forbruk Avvrk.jäme Prognose resutat ,68 % Kommentar/Titak Rapportering per apri 2018: Det har vært et overforbruk på kr per mars i forhod ti periodisert budsjett. Per mars 2018 be det rapportert om et overforbruk på kr. Dette overforbruket er per apri redusert med underkant av kr. Prognose for årssutt tisier fortsatt at Teknisk ska styre mot baanse. Dette forutsetter at det framover kun bir utført absoutt mest nødvendige av vedikehod (driftskostnader) av det som Teknisk har direkte innfytese på. Faktorer som øker utfordringene:. 1. Ekstremt mye isgrusing 1 havde av 2018, gjør at det koster mye å gjennomføre kosting av isgrus nå på våren (regningen for dette vi komme med på neste månedsrapportering). 2. Viktig at 2 havde av 2018 ikke medfører unormat høye utgifter ti vintervedikehod... Forventet Regnskap BudSJett Forbruk Avvrk Ramme Prognose resutat Sum enhetene ,68 % Vi ser at enhetene har medt om et merforbruk på totat 6,8 miioner for

69 Stresstest, _ Baanse Baanse Endrings Bere net Aktva/Passwa % Mi. kr. parameter tap må. kr. Gjed 349,5 1 % 3,50 Renteswap (fastrente) 21,5 % 75,0 1 % 0,75 Kapita i VAR 7,4 % 26,0 1 % O,26 Rentekompensasjon Husbanken 6,0 % 21,0 1 % O,21 Utån husbankmider/startån 4,1 % 14,5 1 % 0,15 Samet utån, innskudd, renteswap og komp. 39,1 % 136,5 1,37 Netto renteeksponering 213,0 1 % 2,13 Bankinnskudd 37,2 % 33,3 1 % 0,33 Omøpsobigasjoner 43,2 % 38,6 1 % 0,39 Aksjer 19,6 % 17,5 20 % 3,50 Finansiee aktiva 100,0 % 89,4 3,55 Muig tap vi utgjøre, åg Denne stresstesten viser at en Økning i renten på 1% og en reduksjon på 20% i kommunens aksjer vi utgjøre et tap på 5,68 miioner kroner. Ad.2) xk_efravaer 4. kvarta 2017 / 1. kvarta kvarta 2017 / 1. kvarta 2018 Hvorav 1. KVARTAL 2018 Fravær i % Fravær i % Endring i Fravær i % Fravær i % Endring i meååpn-g 1/10-31/12 1/1-31/3 fraværs% 1/1-31/3 1/1 31/3 fraværs% 1. kvarta» kv/1.kv /2018 Service / støtte adm., 3,40 2,90-0,50 1,47 * 2,90 1,43 1,2 Eide un domsskoe * 4,80 9,50 4,70 3,50 79,50 6,00 1,3 Eide barneskoe ink. SFO 7,40 7,10-0,30 12,30 777,10-5,20. 1,4 L n stad skoe 1,40 5,10 3,70 11,50 )5,10-6,40 1,3 Vevan skoe 14,50 14,90 0,40 13,90 _ 14,90 1,00 0,7 Eide barneha e 16,30 go -12,10 _ 21,10 4,20-16,90 2,0 Svanviken barneha e 10,00 4,60-5,40 3,50 4,60 1,10 2,8 L n stad barneha e 11,90 14,00 2,10 24,70 714,00-10,70 6,1 Vevang barnehage 2,30 4,20 1,90 4,90 * 4,20-0,70 *26 Fa s'efbarneha e/skoe 3,30 19,40 16,10 18,90 19,40 *0,50 0,3 PPT 4,90 15,70 10,80 22,80 15,70-7,10 1,1 Barn 0 o vekst/hese 6,20 45,70 0,50 3,47 5,70 2,23 1,2 Vestrin senheten 9,50 17,30 7,80 7,99 ** 17,30 9,31 1,4 Furuto en ink. k'økken 7,10 7,60 0,50 9,13 * 7,60-1,53 20 H'emmet'enesten ; 8,40 3,60-4,80 7,81 3,60-4,21 0,8 Settatunet» 25,10 20,10-5,00 8,90 20,10 11,20 1,0 Bo- og habiitering 7 k 5,40 7,50 2,10 9,20 1 7,50-1,70 1,6 Kutur/bibiotek/musikksk. 3,20 _ 1,70-1,50 1,73 1,70-0,03 0,3 Teknisk ink. vaktmester 1,40 0,50-0,90 1,25 **; 0,50-0,75 * 0,5 Renhodere i.» 13,30 16,20 2,90 8,60 16,20 7,60 0,7 [Me fravaars%i_rjr_fig 8,40 0,10 9,40,73-1,00 its 140

70 Gjennomsnittig sykefravær pr. 1. Kvarta de siste 9 årene er på. 8,6% Pr er det totae sykefraværet (korttids og angtidsfravær) på 8,40 %. Dette er 1,0 % avere enn pr Egenmedt fravær var på 1,5 % i første kvarta. (0,2 % avere enn i 2017) Det er utarbeidet retningsinjer for oppføging av syke medarbeidere som er i tråd den nye ia avtaen. Rådmannen sitt må om at sykefraværet ska være 6.5 % innen utgangen av 2018 er ambisiøst, men statistisk sett er fraværsprosenten pr på 0,5 % 1,5 % høyere enn det totae sykefraværet pr Det er derfor grunn ti å håpe at en i 2018 kan få et sykefravær på godt under 8 %. Når det gjeder HMS og eventuee avvik viser en ti enhetenes sine rapporter pr Ae rapporterte avvik innenfor HMS bir behandet i Arbeidsmijøutvaget og fugt opp av resutatenhetsederne. åykefraværutväking Ii. kvartaä 10003», ,00% 7 m ,00% 4,00% 02% 3,00% 2,00% _, 4, 1,00% "I: 0/ <v iw iw iw iw kv , iw iw 2013 Series 1 7,86% 8,78% 9,83% 850%) 850% 8,00% 9,70% 9,40% 840% / f Ad.3) HMS Dette rapporteres direkte fra enhetsederne på skjema, ref. vedeggene. Eventuee avvik bir rapportert ti ønn og persona, som egger fram egen sak for kommunens Arbeidsmijøutvag (AMU). Det bir årig gjennomført vernerunder ved ae 14 enheter og samet oversikt bir også framagt for AMU for vurdering og videre oppføging. Kommunen har seks verneområder med sine vagte verneombud, som igjen veger sitt hovedverneombud. Tove Herskeda er vagt som hovedverneombud i Eide kommune t.o.m

71

72 Oppføging ti.. ' orienteringssak Eide bibiotek 2017 Eide kommunestyre vedtar utredning av aternativ 2 (rådhuset). Utredningen ska omhande passering og videre utforming av bibiotekstjenesten i Eide. Utredningen ska bygge på panverk og må fra Møre og Romsda fykeskommune, intensjonsavtaen med Fræna kommune, samt inkudere hvike muigheter det finnes for samarbeid og samokaisering med andre tibud for befokningen. Ressursbehov vurderes i budsjettføkonomipan Saken'erikke? W avkart poitiski feesnemnda. Utsatt foreøpig. Kommuna panstrategi » Eide formannskap vedtar at det kan utarbeides Under arbeid Eide kommunedepaner for omsøkte deer av kommune. Vurdering kommunen. om videre arbeid med areadeen Budsjettvedtak Eide kommunestyre Ieggerti grunn at Ny sak egges Strukturendringer g driftsmessig baanse ska fram for effektiviseringstitak oppnås uten ytterigere bruk av kommunestyret i Driftsmessig baanse disposisjonsfond. juni møtet. innen Eide kommunestyre gir sin tisutning ti at enhet Furutoppen og enhet Settatunet bir sått sammen ti en enhet, Eide sykehjem. Kommunestyre ber rådmannen utrede de Økonomiske konsekvenser, herunder personamessige disponeringer i forbindese med budsjett Endringen bir gjort gjedende fra Eide kommunestyre inndrar 50% stiing ti Marit Smørhom på teknisk område/andbruk. De resterende 50% av stiingen yses ut og bir sett i sammenheng med 20% stiing som arkivfunksjon og 30% edig stiingshjemme i Fræna kommune ved Sørviskontoret. Samet utgjør dette en 100% stiing som yses ut. 4. Eide kommunestyre ber rådmannen vurdere å bruke faste ansatte i ederstiinger inn i prosjektstiinger. 5. Eide kommunestyre ber rådmannen gjennomføre økonomisk kontro og anayse av enhetene: Regnskapsmessig avvik i 2017: Eide barneskoe 14.54% Kr Kutur og famiie 6.90% Kr Hjemmetjenesten 6,49% Kr Furutoppen 4,83% Kr Det søkes støtte fra økonomisjefen i Fræna ti anaysen og resutatet bir presentert for kommunestyrei1.tertia2018. Budsjettvedtak Nye åpningstider i barnehagene - Ressursbehov Ferieavviking og koordinering av paneggingsdager 1. Eide kommunestyre fasthoder dagens åpningstider i barnehagene fra k.0700v1630. Det er ikke økonomiske ressurser ti å utvide tibudet. Åpningstidene i barnehagene bir vurdert på nytt i forbindese med innføring av ny pedagognorm. 2. De ekstra økonomiske midene som be V tbarnehagesektoren i desember 2017,.., Videre behanding: Kommunestyret

73 * f under budsjettmøtet, trekkes tibake. Eide barnehage og Svanviken barnehage får redusert sin Økonomiske ramme med kr ; hver. For enhet Lyngstad og Vevang barnehager bir reduksjonen kr , i 3. Eide kommunestyre oppretthoder 3 uker sommerstengte barnehager. Det er ikke økonomiske ressurser ti å endre dagens ordning. 4. De 5 ovpåagte paneggingsdager fastsettes av samarbeidsutvagene barnehage. (SU) i den enkete 5. Skoefritidsordningen (SFO) har reguert sine åpningstider i egne vedtekter pkt.3, enstemmig vedtatt av Eide kommunestyre Paneggingsdagene for skoesektoren fastsettes av fagsjef oppvekst i samarbeid med rektorene. IMJEM _, 1. Eide kommunestyre vedtar moden 2: Videre skoer Vag av mode «Samokaisering Lyngstad» fra skoeåret behanding: 2018/2019. Komm unestyret 2. Eide kommunestyre vedtar at Vevang skoekrets bir innemmeti Lyngstad og Boi skoekrets fra Navnet på skoen bir Lyngstad og Vevang skoe. 3. Ae faste ansatte i Eide kommune med for tiden arbeidspass Vevang skoe, overføres ti Lyngstad og Vevang skoe fra investeringsbudsjett 2018 økes med kr 300 OOO ti deing av de 2 største kasserommene. Endringen finansieres ved åneopptak og mva. kompensasjon og tas inn i revidert investeringsbudsjett. Kommuna transportordning i regi av Hjemmetjenesten mars Transportordningen startes opp igjen ved at det inngås ny avtae med Eide Taxi for en fastpris pr tur/retur, ik den ordningen Bo og Habiitering nettopp har agt ned. Dette beregneså koste kr.23, / km puss kr.180, i oppstart. Videre behanding: Kommunestyret Dette finansieres ved innsparte ønnsmider Støttekontakt for personer over 18 år " ved avdeing på grunn av stenging av Dagsenteret en dagi uken siden på grunn av fravær av brukere samt ved fakturering av hver enket bruker månedig (som før) med kr, 50,- kr tur/retur. (vedtak KS ) Det overføres ,- kroner fra Videre Hjemmetjenestens budsjettramme ti Bo og behanding: Habiitering ti å dekke støttekontakt for Bo og Habiitering sin brukergruppe. Kommunestyret ,; (

74 Pan og utvikingsstyre Tema r Pan og utvikingsstyre W Tficfif [. SteinhEgervegen i i i Gangvei Krakei i i i i Panutvaget ber Rådmannen utarbeide. Under arbeid. a. regueringspan for Steinhuggervegen for området. fra Mere Gravmomenter AS ti Siseth Sten AS.. Panen innarbeides i framtidig budsjett og i prioriteringspan. Eide kommune vedtar å starte opp med UndteTarbeid. regueringsarbeid for Gangveg angs fv. 276 i Krakeia på strekningen meom Beinhaugen i. i boigfet og krysset ned mot Vegfondsvegen.. Vedtaket hjemesipbå _ Eide kommune veätmjädäpanpägram *. Underäbeid. aiv datert for områdepanfor Nåsv Brandseter. Kommunedepvan/Krakeiandre Eide -Oppstartsmeding Eide kommune vedtar oppstart av kommunedepan for Krakeia ndre Eide. Det eies inn ekstern firma for å age panen i med en kostnadsfordeing på 50/50 meom kommune og titakshaver. Hese og omsorgsutvag i Tema GGGGG Hese og omsorgs utvag Etabere av boignemnd og fees tideingskriterier for kommunae uteieboiger for. for tideing av kommunae uteieboiger. vanskeigstite Rtrategisk kompetansepan i Hese og omsorg FUtbygging av omsorgsboiger ved Bo og habiitering prosjektering høst 2018 Vedtak N H ' Status *» Eide'kommunestyre vedtar etabering av boignemnd med tihørende retningsinjer og tideingskriterer Eide kommunestyre vedtar Strategisk kompetansepan Videre behandin gijx Eide formannskap Eide kommunestyre Videre behanding: Eide formannskap Eide kommunestyre i i 1) Eide kommunestyre gir sin tisutning ti Videre behanding: pan over utbygging av fire omsorgsboigeriboenheter) for voksne Eide formannskap med nedsatt funksjonsevne ti etterretning. Eide kommunestyre 2) Kommunestyret oppnevner føgende poitiske byggekomite for prosjektet: Poitisk vagt eder... * Poitisk vagt medem ti byggekomite ;»"PLitisk vagt medem ti byggekomite i i 145

75 ", if Ji f'å7 A ' v7'7 k' i""'k't'k'iovedveänbud:' Tove Venaas i i i i i i Herskedai Medem vagt etterforsag fra rådmannen * Medem vagt etterforsag fra rådmannen * Teäsz,mijøfog ngagsutvag Vedtak i FStatus "fh F'Q *** * vfm. " ) ) A,7,A A -~H_ _,,7Livm,_f_,,- _w h#,4f,_, Oppvekst- og kutu rutvag rtema '] Oppvekst og N7 Vedtaket Status i Läe1V7r )), kuturutvag ' H, k r i,,ifi,,,_,1r-,,.), _, ' Kvaitets og strategipan L OKU ønsker a revidere og oppdatere panen Satt på vent på 'grunn av ' for ' «Utviking av oppvekstsektoren Eide ] kommunesammensiåing. ' oppvekstsektoren i Eide ' kommune». En innarbeider tiegg må! kommune ' standarder samt måeparametere for ' Eevundersøkesen og Fagresutater. : Frafaii videregående skoe i Oppvekst og kuturutvaget tar saken ti Saken egges fram årig. Eide kommune ' orientering. Saken utredes og egges fram på ' nytt for oppvekst og kuturutvaget hvert år. ämw'a 4.4,,47 k7,1,211,me ')Å Legges fram høst in f'gg ' Orientering om framdrift ' Utføres, mai og november. bygdebok havårsvis,,,å Kjøp av tjeneste Fagsjef Oppvekst og kutur gir sin tisutning ti å kjøpe Eide kommune har inngått Oppvekst 28 nødvendig fagsjefskompetanse fra Fraena avtae om 20 % i Vertskommuneavtaie med kommune. Rådmannen inngår & 28 stiingsressurs på Fræna kommune vertskommuneavtaie med Fræna kommune. barnehageansvarig fra 1. mars 2018 og 20 % stiiingsressurs på ' skoefagig ansvarig fra 1. i mai L,f,f,1fj er,,,1,», 4 Å,v i øt w f *,,, 146

76 Ad.5) Investeringsbudsjett 2018 status - egen tabe/oversikt MEL \,~,\# # _,,\i_\ Regnskap,W Budsjett 2 Årsbudsjett Kapitainnskudd i pensjonskasse O IKT» kommunikasjon O Lydisoering hesestasjon O Drgitae verktøy i barnehagene O Renovering kjøkken Vevang skoe O Prosjektering av kuturskoe og påbygg/nybygg Eide barneskoe SO Nytt tak Eide ungdomsskoe Oppgradering av garderober svømmeha O Gjerde rundt Eide barnehage O Ombygging Lyngstad skoe ifm sammensåing skoer O Brannsikring Furutoppen/Heseforetaket Inventar Ede sykehjem Oppgradering feesarea Settatunet Nye omsorgsboiger Mikamarka Katrevegg Eidehaen Energititaki kommunae bygg O Utbygging boigfet feesbevgnng O ind ustriområdet vest for Vikavegen Oppgradering av veiys (LED ys) Reguering gangvei Krakei Overtagese av Lysgårdvegen O Avøp Vevang Indre Eide Oppgradering Avøp Visnes O O Avøp utenfor sentrum O Avøp i sentrum Utvidese gravpass Krakei N O Sum om O EGG O O 0 1, M Rapporter fra prosjektansvarig.. Forventet Kapitaiinnskudd i Regnskap Budsiett ÅrsbudSJett Prognose y resutat pensjonskasse m *F Kommentar/Titak O Vi har ikke mottatt faktura på egenkapitainnskudd fra KLP ääfg t, så det er usikkert om du vi hoder rammen på dette prosjektet. 147

77 IKT - kommunikasjon Kommentar/Titak Regnskap, Budjsett,Årsbudsjett Prognose LFårSX/äräet 0 ' i 0 Det forventes at pengene bir brukt opp. Det er fortsatt ukart om vi må betae investeringsmider ti IKT Orkide eer om vi kan bruke midene mot sammensåingen av IKT funksjonen med Fræna kommune Lydisoering hesestasjon Kommentar/Titak ) Regnskap Budsjett Årsbudsjett I Prognose Fårzä'gät J, ZQQLZQMÅZEMQ *g, Digitae verktøy i barnehagene koäiätar/tiriakzz '. Forventet Regnskap BudSJett Årsbudsjettä Prognose resutat ;EEZZZQZMZEZQZZZZ,ZLZ Renovering kjøkken Vevang skoe Kommentar/Titak» Regnskap Budsjett Årsbudsjett ' Prognose Frizz/33;? i 0 Grunnet usikkerhet angående skoestruktur er det ikke brukt noe mider her. Siden det nå er vedtatt og egge ned skoen på Vevang, bevi nin en trekkes tibake bør denne Prosjektering av kuturskoe og påbygg/nybygg Eide barneskoe Komme ritar/titak i +!I L Regnskap Budsjett Årsbudsjett Prognose ' Fågjäät i > ' O Nytt tak Eide ungdomsskoe Kommentar/Titä Regnskap Budsjett Årsbudsjett Prognose Frizz/SIS? )c Anbudet er på

78 Forventet Oppgradering av Regnskap I Budsjett Årsbudsjett. Prognose resutat garderober svømmeha ***-** * H ** _\ Kommentar/Titak Prosjektet er igangsatt. Det er gjennomført befaring sammen med ConsuentPartner er engasjert for å utarbeide konkurransegrunnag, gjennomføre kontrahering og ha prosjektedesen. Vaktmestere eri gang med å framskaffe at av eksisterende tegningsunderag og i beskriver hva som ska gjøres med det enkete rom i garderobeanegget. Etter avtae med rektor ved Eide U., settes det en ferdigstiesesfrist sik at garderobene er ferdig innen svømmehaen tas i bruk (oktober 2018). denne fasen av prosjektet, er det ukart hva det vi koste å gjennomføre nødvendig oppgradering av garderobeaneggene. Avsatt beøp på kr er et vedig usikkert ansag siden det ikke foreigger et tistrekkeig godt kostnadsoversag enda... Forventet Gjerde rundt Eide ' Regnskap Budett!Årsbudett Prognose resutat barnehage *.27- r I. 22 O O änmehtar/titak ' ; Det bir arbeidgmed å sende ut forespørse om fig} jgntå Ombygging Lyngstad Regnskap Budsjett Arsbudsjett Prognose Forventet skoe ifm. sammensaing I 7 A resutat skoer [ 0 0! Kommentar/Titak' [ Brannsikring Regnskap Budsjett Årsbudsjett Prognose I nvuegit Furutoppen/Heseforetaket J; O Kommentar/Titak Rapportering ! Foreøpig forventet underforbruk: 5,3 mi. Da er mider bundet av kontrakt trukket i fra. Generee kostander, for 2018, er antatt å bi rundt 1 mi» ik 2017 Utestående mva er beregnet ti 3,3 mi for 2018, totat 7,4 mi for hee prosjektet, mot 9 mi budsjettert for hee prosjektet. Byggekomiteen vi gå for å egge noen mindre ekstra arbeider inn i ros'ektet, som ikke i er i kontrakt. Pris er ikke itt ennå. 149

79 nventar Eide sykehjem Kommentar/Titak Forventet Regnskap Budsjett Årsbudsjettj Prognose,, resutat i FL Det be beviget totat kr , mnventar og utstyr ved nye Furutoppen. Fordeing: 2017: kr ,- 2018: kr , I Pga utsatt innfytting i ny avdeing fra 2017 ti 2018 be budsjettet for j 2017 bare beastet med kr ,. i i i En ber derfor om at restbeøpet kr , overføres ti 2018, da innfytting i neste avdeing bir i september / oktober 2018, og midene vi bi brukt i forbindese med dette. Oppgradering feesarea Settatunet Kommentar/Titak i.. Forventet Y,?fktpj,Bisitjfrfbfiffifrigfie, Arbeid e startet, pattingen vi være på pass 6. jui og j forprosjektering starter høsten ML! Nye omsorgsboiger Mikamarka Kommentar/Titak Forventet få? 20; Premie j em L 0 Nedsettese av byggekomite skjer i juni 2018, torprosjektering skjer etter av Furutoppen sykehjem er terdigstit i høst. Katrevegg Eidehaen Komäämar/Titak? i Regnskap Budett ' Årsbudett' - Prognose Forventet resutat ' MM0, Energititak i kommunae bygg Kommentar/Titak RegnSkap Budsjett Årsbudsjett Prognose Forventet resutat O Fordeing av tidete mider bir behandet i Teknisk,?nijø næringsutvaget den i i iae midene vi bi ben ttet innen ut an en av året og 150

80

81

82 Ad.6) Tisyn fra andre myndigheter Rådmannen har stor fokus på dette området. Det er viktig når kommunen får tisyn fra overordnet myndighet, at vi tar de i tisynet og ærer av innspiene/merknader og retter opp eventuee avvik så snart som muig. Dersom avvik bir registrert, pikter kommunen å age en pan for hvordan avviket ska ukkes og finansieres. En sik pan ska innehode tidsfrister og muige titak med økonomisk konsekvens. Det er enhetseder som har ansvaret for å føge opp rapporten fra tisynet, og ukke avviket. Rådmannens oppsummering/konkusjon: Rådmannen ska rapportere på de ansvar og på det nivå som kommunestyret har vedtatt budsjettet. De vedtatte økonomiske rammer ska overhodes og titak ska gjennomføres ved avvik. Gjennomføring av titak er deegert ti enhetseder, men rådmannen har ansvaret. Enhetseder ska justere driftsnivået sik at budsjettet hodes. Status fremkommer i rapporten fra den enkete enhetseder. 1.tertia 2018 viser et regnskapsmessig merforbruk på kr Årsprognosen viser et merforbruk på kr , I driftsbudsjett 2018 igger bruk av disposisjonsfond med kr , Totat netto negativ drift kr , Rådmannen understreker at taene per 1.tertia 2018 er regnskap mot periodisert budsjett per 1.tertia. Årsprognosen er en prognose, som viser forventet resutat med den kunnskapen vi har i dag. Titak i driftsrapport 1.tertia 2018 er nedjustering av avdrag på , oppjustering av eiendomsskatt og økt ramme, som føge av høyere tideing for kommuner som har vedtatt sammensåing. (Teemarksforsking). Endringen for Eide kommune be en ytterigere økning på kr i rammeoverføring. P.t går aktiv forvatning bra. (Børsen). Rådmannen viser og ti egen rapport/anayse for de fire enhetene med størst merforbruk i Titak for å redusere merforbruket er iverksatt, men Eide barneskoe og barnevernet (enhet Famiie og kutur) har fortsatt merforbruk. Enhetsederne har stor fokus på å redusere sitt driftsnivå. Kommunestyret har vedtatt å så sammen enhet Furutoppen og enhet Settatunet ti Eide sykehjem fra Det forventes rasjonaisering og effekt av vedtaket. Budsjettbaanse er måsettingen, men det bir krevende. Rådmannen har påagt enhetene å gjennomføre titak som fører ti baanse, men rapportene viser at de ikke har kart måsettingen per 1.tertia Rådmannen har de siste årene rapportert den krevende driftssituasjonen bir en større utfordring for Eide kommune. Vedtatt økonomipan egger opp ti ytterigere kutt på kr 8,8 miioner i driftsbudsjettet, med forutsetning at budsjett 2018 hodes. Det er ikke budsjettert med bruk av disposisjonsfond i (Disponert). Dersom Eide kommune ska ykkes med driftsbaanse , må kommunestyre vedta nye varige kutt. Det er agt opp ti diaogseminar 30.august 2018, der vi i feesskap må bi enige om driftsnivået ut året og for

83 % Rapport pr Enhet: Fokevagte, administrasjon, stab/støtte m.m. Beskrivese av t'enestetibudet:. Rådmann, NAV. iyktningetjenesten. kommunasjefer, pankonsuent. arkiveder. KT. ønn og persona. ' Feesfunksjoner m.m. Servicekontor og renhod. Regnskap og skatt (interkommunat samarbeid). Fagsjet'oppvekst. I Fokevagt, nemnder, råd og utvag.. Kontro og revisjon. S kefravaeri rosent 1' NB!.tvarta. Renhod: Fraværet er på 16.20%. Service/støttefunksjonene/administrasjou: Fraværet er på 2.90% Avvik HMS: Dårig ventiasjon. temperatur og utt i deer av rådhuset. Har ikke vært brannovese de siste årene. Måo nåese: ' Kommunesammensåingsprossesen er i gang. ' Lansert ny hjemmeside. ' Tatt mer aktivt i bruk «Svar ut» (eektronisk utsendese av brev). 0 Har tatt i brtk «Svar inn». ' oder panen med oppbygging egen [KT funksjon. ferdigstiese høsten ' Har god renhodkvaitet. Føger kontrorutiner som er agt i renhodspan. Oppdatert ae produktdatabad og disse er agret eektronisk. ' Det tverrfagige samarbeidet meom hese og oppvekst er styrket. ' Detar i veferdsteknoogiprosjektet. impementering pågår ' Arbeidet med handingspan mot krenkende atferd og mobbing i eideskoen er i gang. (Detagese i nasjonat prosjekt «Inkuderende barnehage og skoemijo»). ' Arbeidet med å styrke grunneggende ese og skriveoppæring er i gang (LEV-VHL).. Skoene er nær skåre.0 på mobbing i ievundersokesen. ' Nye PC er ti skoene er innkjøpt. 154

84

85

86

87 Jijé Rapport pr Enhet: Eide barneskoe Beskrivese av tjenestetibudet: 0 Fudet skoe med 238 eever fordet på 14 kasser. 96 eever fra. 4.k som benytter uike tibud på SFO Sykefravær i prosent: 7.1 % (samme periode i fjor 7.4%). Vi har tere ansatte som er angtidssykemedte. Skoen jobber aktivt med å egge ti rette for at de ansatte kan jobbe i deer av stiingen. Ingen av de som er sykemedt er knyttet ti arbeidsbrhodene eer arbeidsoppgaver de utfore. Vi må fortsatt jobbe med å skape et godt arbeidsmijø som inkuderer ae ansatte. Avvik HMS: Kommentar: - Avvik i forbindese med bokkering av nodutgang. Rommet er ryddet og avviket er ukket. Tisyn: Ingen tisyn i perioden Måoppnåese: Hovedmå I: Ska e et tr at o * odt æringsmi'o som fremmer trivse og mestrin : - Resutatene fra medarbeider-undersøkesen og brttker-undersokesen viser gode resutater. - Hevundersøkesen viser at det er høy trivse bant eevene ved skoen. - Nutoeranse overfor mobbing: Ta fra eevundersøkesen 17/18 viser 1,1 mot 1,3 nasjonat (1.0 betyr ingen mobbing). Hovedmå 2: Gi et Uodt ti asset o) ær innstibud som fremmer ærin I: De fagige resutatene igger 04 under nasjonat nivå i esing, engesk og regning. Detakese i I,IÅV VEL-prosjektet. Prosjektet foger prosjektpan. Vi ska utarbeide en fees pan for skriving og esing i iide kommune. - Arbeid med prosjektet «Inkuderende barnehage og skoemijo». pedagogiske strategier som fremmer tipasset oppæring og arbeid med reasjoner. Hovedmå 3: H'em skoe samarbeid st rkcs - I øpet av høsten 2018 ska det utarbeides en fees standard for hjem-skoe samarbeid. Vi er godt i gang med å bruke It's earning og VISMA Fyt skoe i hjem skoe samarbeidet. Eektronisk medingsbok er tatt i bruk. 158

88 Utfordringer fremover: e Økonomiske situasjon Gi eevene et godt nok tibud innenfor tidete rammer Arbeide for et fortsatt godt skoemijø, mobbefri skoe. brebyggende arbeid og New metoder for å avdekke krenkende atferd. Erstatte persone som sutter med nye med de nødvendige fagige og personige egenskaper som bidrar ti et fortsatt godt fagig og sosiat mi-io ' Gi et godt SFO-tibud med de ressurser vi har ti rådighet o Redusere syke fraværet Arbeide systematisk med karteggingsverktøy (LUS) og titak for å bedre kvaiteten på ese og skriveoppæringen o Fortsette arbeidet med LEV-VEI. og det god samarbeidet med Lyngstad og Vevang skoer. Dato/ sted: Eide Rcsutatenhetseder Kjeti Øvermo 159

89 Rapport pr Enhet: L n stad 0 Vevan skoer Beskrivese av t'enestetibudet: o Lyngstad og Vevang skoer er fådete skoer med henhodsvis 64 og 41 eever.. Lyngstad skoe er det i 4 grupper hvor i.og 2. kasse. 3.og 4. kasse. 5.0g 6. kasse går sammen. mens 7. kasse går aene. ' Vevang skoe er det i 3 grupper hvor.og 2. kasse. 3.0g 4. kasse og kasse går sammen. 0 På Lyngstad skoe er det 16 eever fra.-4.k som benytter uike tibud på SFO. på Vevang skoe er det 12 eever fra. 4.k som benytter uike tibud på SFO. S kefraværi )rosent: Kommentar: Lyngstad skoe har et sykefravær i perioden på 5.10%. Sammenignet ha i fjor så er det en nedgang på 6.40%. Samme periode i fjor. hadde et sykefravær på 1.5()%. Det har vært ite angtidssyketravær på enheten i denne perioden. Vevang skoe har et sykefravær i perioden på 14.9%. Sammenignet fra i fjor så er det en oppgang på %. Samme periode i tjor. hadde et sykefravær på 13.9 %. På enheter med få ansatte. bir sykefraværet hoyt når en ansatt er syk over en engre periode. Skoen jobber aktivt med å egge ti rette for at de ansatte kan jobbe i deer av stiingen. Vi må fortsattjobbe for å skape et godt arbeidsmijo som inkuderer ae ansatte. Avvik HMS: Kommentar: Tis 'n: Det er ikke røykvarsere i kasserommene ved Vevang skoe. Vaktmestertjenesten ska montere opp en i hvert kasserom. Det har vært to tisyn ved hver av skoene i denne perioden. Et fra Kystab som sjekket uteområdene. forstehjepsutstyr og rutiner. samt det psykososiae mijøet ved skoerte. og et branntisyn fra Mode brannvesen. - Kystab: o ingen avvik på Lyngstad skoe. 0 5 avvik ved Vevang skoe: << 1. Lekehytte i skogen er kar for utskifting/ fjerning. (anmerkning) 2. Store hu i «hengekøya» ved det ene ekeapparatet hvor det er fare for å sette fast f.eks. hodet. 3. Bratt sti som har mange rotter hvor det er fare for å fae. 4. Under taubanen er det store steiner i underaget. 5. Under vippa manger det godkjent taunderag.» () Avvik 2 og 4 er ukket. Avvik og 5 ukkes før utgangen av juni. - Branntisyn: 0 «Ved begge skoene finnes det et system for det systematiske sikkerhetsarbeidet. men bruker av bygget må gjøre seg kjent med det og ta det i bruk.» Tisynet be gjennomført i mars og ettersom det ikke har vært eder ved skoene, har ikke dette vært oppfugt. Nåværende Avvikene er ukket. eder har gjort seg kjent med rutinene. og det føges. 160

90

91

92 Rapport pr Enhet: Svanviken barnehage. Beskrivese av tjenestetibudet: 0 4,3 avdeinger, 77 passer, 13,83 faste årsverk + 1,57 årsverk ti barn med spesiee behov. 100 % kvinner 0 Det pedagogiske arbeidet er inspirert av Reggio Emiia fiosofien. Sykefravær i prosent 1. kvarta 2018: 4,6 % Kommentar: Vi har gått opp fra 3,5 % i 2017 ti 4,6 % på samme tid i Ti sammen 1,10 % økning. Likeve er sykefraværet avt. Dette er vedig positivt. Vi oppever ansvarsbevisste ansatte og vi er hedige som karer å hode oss friske. Vi har nå tre ansatte som ska ut i svangerskapspermisjon i øpet av sommer/høst, noe som kan føre ti Økning i sykefraværet. Avvik HMS:. Vi fikk fere avvik på edeysene. Batterier må skiftes. Tisyn: Branntisyn apri Ingen fere tisyn hitti i år. Måoppnåese:. Fagige må: Vi jobber godt med Inkuderende barnehage og skoemijø (IBSM). Vi har hatt gode paneggingsdager hvor vi jobber systematisk i forhod ti fagutviking. Det kommer stadig større krav ti tjenesten og det er viktig at vi får ha paneggingsdagene sik at vi kan få progresjon i arbeidet. Vi må kunne bygge opp det fagige innhodet i barnehagene, ikke ned. Vi har kun paneggingsdagene og kvedsmøter ti utvikingsarbeid og panegging. Det er ikke satt av mer samarbeidstid i barnehagene. Derfor er det viktig å få fu utteing for de møtepunktene vi har.. Medarbeidersamtaer: Jeg har gjennomført medarbeidersamtaer med ae ansatte. 0 Å hode buds'ettet: Vi fikk en økning i budsjettrammen for 2018 som er mer reaistisk enn tidigere. Vi sparer det vi kan, både på utstyr og vikarer, for å kare budsjettrammen. Utfordringer fremover: 0 Den ave personanormen vår er en utfordring. Vi vi ta imot ni 1 åringer ti høsten. De kommer rett fra mammas trygge favn ti en barnehage med nye fok, nye omgiveser, nye yder, og de bir atskit fra sine foredre for første gang i ivene sine. Det er vedig utrygt for så små barn og det er avgjørende at vi får ti et godt samarbeid med foredrene, og nok voksne på avdeingen. Vi vi være 3 voksne på ni 1 åringer. Det kreves fra 1. august 2018 to pedagoger på en sik avdeing og de jobber 6.40t på avdeing, med 20 minutters uønnet pause, pr dag. Det sier seg sev at med dagens åpningstid fra k , 9.5 time, vi en voksen være aene med barna over tid morgen og ettermiddag. Det er ikke forsvarig og bør ikke skje. Det er viktig at små barns behov bir tatt på avor. God psykisk hese må igge i bunnen for å skape trygge barn, og det er utgangspunktet før barn kan ta imot æring. Våre erfaringer tisier det, og a nyere forskning har fokus på dette. Personanormen bør derfor utvides.. Å kare å skape gød bant personaet med de utfordringene vi har, spesiet pga den ave personatettheten. Dato sted: Eide den 8. mai 2018 Enhetseder Tori Eide 163

93 Rapport pr Enhet: L 11 stado Vevan barnehaoe Beskrivese av t'enestetibudet: ' 4 avdeinger. 72 passer for barn i aderen 0» 5 år årsverk inkudert fees enhetseder. Ae kvinner. 0 Rekrutterer barn fra Lyngstad og Vevang. Eide kommune og fra Skotten og Farstad i Fræna kommune S 'kefraværi )rosent: Kommentar: Begge barnehagene har hatt nedgang i sykefraværet fra samme periode totat har sykefraværet gått ned med 1.4 %. Kronisk sykdom er noe av det som gjer at sykeiaværet er såpass høyt som 14% på Lyngstad, vi jobber mot og få det ned og håper at vi kan ykkes med dette. Sykefraværet i Vevang bhg er pr i dag på 4,20%. noe jeg er fornøyd med. Jeg har noe fravær i vente i forhod ti operasjoner. så sykeravzeret kan gå opp noe. Avvik HMS: Kommentar: o Internettet er ikke enger et så stort probem på Vevang etter vi utbedret hastigheten.. Ved Lyngstad er utfordringen at storbarnsavdeingen består av bare et rom. Dette skaper vanskeigheter i forhod ti tiretteegging av et godt pedagogisk arbeid. I tiegg skaper det et krevende innemijø for både barna og de voksne. Enhetseder ønsker å få på pass en ettvegg inne på den største avdeingen. sik man kan egge bedre ti rette for barna og det pedagogiske arbeidet. ' Enhetseder har ikke eget kontor på,.yngstad, noe som begrenser arbeidet. Kontor kan øses med påbygg. eer en kontorbrakke. men en ettvegg på storbarnsavdeingen kan også avaste Kotor/pauserom.. Det har kommet inn avvik grunnet mangende pauseavviking. og dager med for av bemanning. Avvikene bir da skrevet i henhod ti arbeidsmijooven 10 9 og bemanningsnormen ti Eide kommune. Noe som indikerer at denne bemanningsnormen bør okes. Tis n: o Mattisynet har vært ved begge barnehagene i 2018, ingen avvik. ' Istad periodisk kontro. 2 avvik. disse er ukket.. Brann og redningshesetienesten Avvik på mangende brann konsept.. HT. Utført tisyn på Nødys Vevang -4 avvik Lyngstad 2 avvik. HTL Hovedtave Vevang ikke funnet avvik Lyngstad - avik. K 'stabb ska ha kontro i Juni )å be ) re barnehager 164

94

95 Rapport pr Enhet: Beskrivese av t'enestetibudet: PP-tjenesten er sakkyndig instans i saker som dreier seg om spesiapedagogisk hjep og spesiaundervisning for barn og eever som har særskite behov i barnehage og skoe. Det samme gjeder voksne som har behov for særskit oppæring. PP-tjenesten ska også hjepe barnehager og skoer med kompetanse- og organisasjonsutvikin >. S ikefravær i rosent: Vi har hatt en ansatt som har vært an 'rtidss 'kemedt. Pr. dags dato er det ingen s /kemedte. Avvik HMS: Den største bekymringen er arbeidsmengden ved kontoret. og om denne vi bi for beastende. Enhetseder og tiitsvagt har faste moter der forhod rundt arbeidsmijoet er 351 agendaen hver gang. Tisvn: Istad Nett har gjennomført kontro av anegget. Mindre avvik funnet. disse vi bi utbedra i samarbeid med huseier Com Orka Møre SA. Måo ) )nåese: Konst. enhetseder kan ikke finne at det var oppgitt må i budsjettvedtaket friheten med å kommentere hva som er bitt gjort. o Konst. enhetseder tisatt I 8. for 208. U.t. tar seg ikeve 0 Det er fattet vedtak ift bemanning ved kontoret. og to vakante stiinger er utyst. Søknadsfrist ] 8. 0 Det er gjennomfort forvatningsrevisjon av tjenesten.. Tjenesten detar nå i en rekke samarbeid for å heve kompetansen og bidra ti organisasjonsutviking ute i barnehager og skoer.. Ate barneha 3er 0 ) skoer har nå sin faste PPT-kontakt. Utfordrinocr fremover:. Kare å håndtere «ettersepet» av og i saker etter fere år der det har vært mangende persone ved kontoret.. Baansere det store arbeidspresset i tjenesten samtidig som ansatte foter seg ivaretatt på ae måter.. Sorge for at eder er nok tistede og har rom for å utføre oppgavene som forventes (enhetseder er også saksbehander).. Ansette kvaifiserte personer i vakante stiinger. Stiingene er utyst.. Skape rom for å jobbe mer med systemretta arbeid og bidra ti kompetanse- og organisasjonsutviking ute i barnehager og skoer. ' Heve kvaiteten på sakkyndige vurderinger.. GjennomOå rutiner ved kontoret o I ettereve disse. Dato/ sted: Eide, Resutatenhetseder Renate Drå en 166

96 Rapport pr Enhet: Furuto en Beskrivese av t'enestetibudet: Furutoppen sykehjem: Langtids / korttids / avastningsopphod. Lindrende enhet. Kjøkken: Matproduksjon ti institusjonene og hjemmeboende. Kommuna egetjeneste. Interkommuna egevakt / øhj dognopphod. Svkefravaer i rosent: For første kvarta har Furutoppen inkudert kjøkken et fravær på 7.60 %. Kommentar: Fraværet er ikke arbeidsreatert. Avvik HMS: Kommentar: Ingen avvik i forhod ti HMS så angt i Tisyn: Ingen tisyn så angt i Måe. nåese: Har fyttet inn i nye okaer avdeing vest. Etter tidet budsjettramme 2018 har fere fått okt sin stiing midertidig. Dette er en torutsetning for at ansatte ved Furutoppen skajobbe nede på Settatunet ved overbeegg der. pga færre passer ved Furutoppen. Enheten detar i prosjekt Pasimfbr/apfbr den im/isyke pasient. Utfordrinoer fremover:. Fytte inn i nye okaer osttøy september /oktober Sikre tistrekkeig bemanning og kompetanse ved nye Furutoppen fra september ' Færre passer ti ferdigbehandede pasienter fra sykehus under rehabiiteringen forer ti at enheten betaer for overiggere i sykehus.. Streng budsjettdisipin for å hode budsjettrammen for Krever at en unngår inneie av vikarer der det er muig. Ved vakanse vurdere om en ska foreta ansetteser.. De [este pasienter på avdeing vest igger i dag på dobbetrom. Ved innviget angtidsopphod har pasientene krav på redusert opphodsbetaing dersom de må igge på dobbetrom.. Opprette brukerråd Eide sykehjem høsten Sikre at pasientene får aktivisering. nnfore aktivitetskaender ved begge avdeingene på Furutoppen etter rehabiiteringen. Dato/ sted: Resutatcnhetseder Liv K Lvn stadaas Naas 167

97 Rapport pr Enhet: Settatunet Beskrivese av t'enestetibudet: 0 Langtidsopphod 0 Korttidsopphod 0 Avastningsopphod 0 Rehabiitering ' Merkantie tjenester Sykefravær i rosent: Kommentar: Sykefraværet har økt med ].2%. Settatunet har en sykeraværsprosent på 20. ] ()%. Avvik HMS: Kommentar: Settatunet har ikke hatt avvik så angt i år. Tis 'n: Settatunet har hatt tisyn fra Hesetisynet angående oppæring av nytisatt. Det foreigger ikke svar fra Hesetisynet pr dato. Måt) Utfordrin )nåese:. Settatunet har ikke kart å redusere sykefraværet.. Settaunet karer å håndtere uroen ved at kjøkkenet er passert ved Settatunet. ' Settatunet karer ikke pr dato å hode baanse økonomisk.. Settaunet har ikke kart å unngå overigger på sykehus.. Settatunet karer ikke å bevare tibudet ti brukere og pårørende med redusert bemanning. Vi eier inn ekstrah'e ). er fremover:. Redusere sykefravæert.. åndtere uroen som passeingen av kjøkkenet ved Settatunet skaper.. Bevare tibudet ti bruker og pårørende med redusert bemanning og økt uro. ' Unngå overiggere på sykehus.. Å komme i baanse økonomisk. Dato/ sted: Eide Resutatenhetseder Son'a Lanones 168

98 Rapport pr Enhet: Bo 0 habiiterin Beskrivese av t'enestetibudet: Bo og habiitering gir tjenesten ti mennesker over 18 år, med psykisk utvikingshemming og/eer psykiske ideser. Tibudet består av:. Boigtjeneste Dagtibud. Transportordning O Omsorgsboig ' Brukerstyrt personig assistanse (BPA) S kefravær i rosent: Kommentar: Sykefraværet har steget med 2.1 % fra 4. kvarta i 2017 ti 1. kvarta Prosentvis igger det nå på 7.5 %. Dette er en nedgang på 1.7 % fra samme periode i Sykefraværet i Bo og habiitering er 0.9 % avere enn giennomsnittet for kommunen. Korttidsfraværet ]. kvarta er 1.6 %. Avvik HMS: Kommentar: Kun mindre avvik knyttet ti medikamenthåndtering og kompetanse hos persone. Tisvn: Vi har ikke hatt tisyn i perioden. Måo nåese:. Kompetanseheving; kurs i håndtering av utfordrende adferd for ae ansatte.. Inngått samarbeidsavtae med Svanpro om kjøp av arbeidstibud for våre brukere. Utfordrin er fremover:. Vottak og etabering av nye brukere.. Behov for fere boiger ti må gruppen. ' Tistrekkeig administrasjonsokaer (garderobe, møterom. kontor. ager). 0 Ny base for dagtibud. Lokaene vi bruker i dag er bitt for små for oss. Dato/ sted: Resutatenhetseder Merete Kristin Egge 169

99 Rapport pr Enhet: H'emmet'enesten Beskrivese av t'enestetibudet:. Hjemmesykepeie. Hjemmehjep (praktisk bistand) ' Dagsenter Dagaktivitetstibud for demente. ''ransportordning Dagaktivitetstibud. Kretkoordinator ' Matombringing 0 Støttekontakt o/ 8 år. Omsorgsønn ' Omsorgsboiger ' Trygghetsaarmer ' Hjemmevaktmester. jepemiddeiormiding. Fysioterapeut ' Hjemmeavastning Svkefravær i rosent: Kommentar: Fra 4. kvarta 207 ti. kvarta 20 8 ser en hedigvis at sykefraværet er i 'erd med å gå ned igjen. Fra 8,40% ti 3.6()%. noe en er meget forno Id med. Avvik HMS: Kommentar: Utagerende /truende adferd mot ansatte. Tidspress ansatte. Avvik i forhod ti medisinering på grunn av tidspress Tisvn: Ingen tisyn Måo nåese: ' Forebyggende hjemmebesøk for hjemmeboende over 70 år.( På grunn av kapasitetsprobemer ikke iverksatt. ' Etabere team for hverdagsrehabiitering. (utsatt) ' Utvide bruk av veferdsteknoogi for okt trygghet og sevstendighet. E-ås og Eektroniske medisindispensere Utfordrin er fremover:. Bemanning probemer med å skaffe kvaiisert persone i deer av tjenesten. spesiet jem meavastningen. Stadig Økende anta tjenestemottakere, stadig Økende peietyngde på de aerede eksisterende. ''akekkasje Bjørkia som må utbedres. for skadene bir enda mer omfattende.. Å hode buds'ettet Dato/ sted: Resutatenhetseder 170

100

101

102

103 Måo nåese: Enheten er i rute i forhod ti å bygge opp Mestringsenheten i tråd med vedtak i kommunestyret oktober HMS-pan er på pass Gode resutater på medarbciderundersokesen Yrkesvaksinering er giennomtort. Vernerunde er gjennomført Risikovurdering av vod og truser er på pass og oppfogingspan er etabert. Utfo rd rin er frem over: 0 Oppretthode aktiviteten,/tjenestetibud i tråd med oppbyggingspan vedtatt i kommunestyret oktober 20 I 5. når prosjektmider gradvis avtar ' Etabere egnede okaer for mest muig effektiv dritt.. Foge opp rehabiiteringen av Gnisten/pensjonærboigen i Enesvågen.. Få ned sykefraværet. sik at det bir stabit under 7%. Foge opp risikcwurdering av vod og truser ' Gjennom tore og føge opp risikovurderinger av tienestekioring. Dato/ sted: Eide 23. mai 2018 Resutatenhetseder Anders Høe 174

104 Rapport pr Enhet: Teknisk Beskrivese av t'enestetibudet: 0 Dagig drift og vedikehod av konnnunae veier. avøp og bygg, andbrukstorvatning. vitforvatning, kart, oppmåing, byggesaksbeianding, forurensning, mijoforvatning, eiendomsfbrvatning. byggteknisk kompetanse, brann og redningsarbeid, vaktmestertjenester. og diverse prosjekt. Koakk, renovasjon. samtømming og feiing er tatt ut av oppsummeringen nedenfor. S kefraværi rosent: Kommentar: Fravær ] kvarta 2018 er på (),5 %. Dette er reduksjon fra 207 på 0,7." /o Avvik HMS: K om me n tar: ngen vesentige avvik Tis 7n: Ingen tisyn såangt i Måe nåese: Vedtatt må for 2018 i økonomipanen / bekreftese på om må er nådd: / Saksbehanding ska utføres iht. ovpåagte frister Bekreftese: Dette mået er nådd. / Ska jobbes videre med å gjøre offentige oppysninger mere digitat tigjengeig for pubikum (ref. pan Bekreftese: og byggesaksdiaog) Teknisk, pan og IKT foger framdrift i samarbeidet med Orkide. Dato for ferdigstieses av pan og byggesaksdiaog er ukar. Har tatt i bruk digita posttorsendese gjennom «Svar ut». Kommunae brev kan pubikum hente ut i Atinn. / Igangsatt prosjekt med innmåing av kommunae avøpsanegg (edninger og kummer) som ikke er innmåt, ska fortsette i Bekreftese: Måer inn ae nye anegg og utskifting av eksisterende anegg. Arbeidet med å måe inn eksisterende anegg som ikke er innmåt, vi fortsette i 2 havde av ~/ Teknisk avdeing vi føge opp de investeringsprosjekt som vi bir tidet ansvar for (eks. asfatering og oppgradering av gatevsnett). Bekreftese: 175

105 'feknisk føger opp fortøpende ae investeringsprosjekt prosjektene ferdigsties som panagt. som vi har fått et spesiet ansvar for, sik at J Innen ska ae kommunae avøpsanegg tifredsstie gjedene krav ti rensing og utsippsforhod. Bekreftese: Eide kommune gjennomfører også i 2018 nødvendig oppgradering av avøpsanegg. sik at vi når måsettingen som er satt ti »/ Det benyttes i dag et FDV system innenfor avøpsområdet og ved drift av kommunens svømmebasseng. Tisvarende FDV- system ska i øpet av 2018 tas i bruk innenfor drift av kommunae bygg og veier. Bekreftese: Det er satt i gang en prosess (agt inn maer) med å ta FDV-systemet i bruk. Oppæring av brukere pågår. Utfordrin rer fremover: ' Etter gjennom forte innsparinger er bemanningen ved Teknisk sterkt redusert. Dette bedrer seg på byggesak fra august da byggesaksbehander oker sin stiingsprosent fra 40 % ti 100 %. 0 Teknisk har fått et spesiet ansvar for oppfoging av mange investeringsprosjekt i ' Fortsatt høyt aktivitetsnivå på avopssiden i Dato/ sted: Resutatenhetseder John Oav Gautvik 176

106 LLL

107 Bakgrunn:... 1 Eide barneskoe... 2 Regnskap Utviking de siste årene... 4 Regnskapsresutat... 4 Økning ansatte i prosent... 4 Økning Årsverk... 5 Årsverk per eev... 5 Kostnad per kasse... 6 Økning timer spesiaundervisning... 6 Kostnad per eev (Regnskapsta)... 7 SFO... 7 Anta eever på SFO... 7 Kostnader SFO Eide barneskoe... 8 Kostnader per eev SFO... 8 Forkaring fra eder i årsrapporten Møte... 9 Konkusjon Eide barneskoe... 9 Kutur og Famiie Regnskap Utviking de siste årene Regnskapsresutat Avvik Kutur og famiie og barnevern Barnevern Hesestasjon Avastningsboig BPA Eidehaen Kuturskoen Sammenigning budsjett i Mode og Eide Forkaring fra eder i årsrapporten IVIØte Konkusjon Hjemmetjenesten Regnskap Hee enheten fordet på ansvar

108 Hjemmesykepeien Utviking de siste årene Regnskapsresutat Hee hjemmetjenesten Hjemmesykepeie Hjemmehjep Omsorgsboiger (inntekt) Endring i timer med hjemmesykepeie ti innbyggerne Anta brukere hjemmetjenesten Kostnad per time i med hjemmesykepeie Kostnad per bruker hjemmesykepeien Forkaring fra eder i årsrapporten iviøte Konkusjon Furutoppen Regnskap Hee enheten fordet på ansvar Sykehjemmet Utviking de siste årene Regnskapsresutat Enheten Furutoppen Furutoppen sykehjem Legevakt Legetjenesten Forkaring fra eder IVIØte Konkusjon Konkusjon ae enhetene

109 Eide kommunestyre vedtok føgende i sak 18/12 Budsjettvedtak 2018 strukturendringer effektiviseringstitak Driftsmessig baanse : «Eide kommunestyre ber rådmannen gjennomføre Økonomisk kontro og anayse av enhetene: Regnskapsmessig avvik i 201 7: Eide barneskoe 14.54% Kr Kutur og famiie 6.90% Kr Hjemmetjenesten 6,49% Kr Furutoppen 4,83% Kr Det søkes støtte fra Økonomisjefen i Fræna ti anaysen og resutatet bir presentertfor kommunestyre i 1.tertia/ 2018.» Fredag hodt Økonomirådgiver Håvard Herskeda og Økonomisjefi Fræna kommune Oe Røda møter med Kjeti Øvermo (Eide barneskoe), Leif Arid Lervik (Kutur og famiie), Peggy Johanne Visnes (Hjemmetjenesten) og Liv Lyngstadaas Naas (Furutoppen). Hvor de fikk forkare hva de mente var grunnen ti merforbrukene i 2017, og itt eers hvordan det er jobbet for å forhindre merforbruk. 180

110 Eide barneskoe Konto Regnskap 2017 Budsjett 2017 Forbruk i % Avvik i kroner Lønn fast ansatte ,8 % Lønn ærere Lønn ærere * avtaefesta tiegg ,5 % Lønn andre vikarer ,7 % Lønn ferievikarer ,1 % Lønn sykevikarer under 16 dager ,7 % Lønn vikarer med F*/XV rcftwjon % Lønn vakansevikarer Lønn vikarer for fagorganisasjoner ,5 % Lønn kursvikarer ,5 % Lønn permisjonsvrkai er :1,! % Lønn ekstranwp Lønn overtid Lønn trekkpiktig godtgjøreser ,9 % Løpende pensjonsytese O Pensjonsinnskudd * KLP ,1 % Pensjonsinnskudd * STP ,4 % Gruppeiv/ uvkkesforsikring Arbeidsgiveravgift % Kontormaterie ,6 % Fagitteratur, aviser og tidsskrifter ,0 % Kopieringsmaterie Skoebøker ,0 % Arbeidsmaterie ti undervisning ,3 % Leker ,7 % Bøker ti skoebibiotek ,9 % Arbeidsmaterie» Kunst og håndverk ,0 % Arbeidsmaterie - Mat og hese ,0 % Medisinsk forbruksmaterie ,7 % Medisiner 73 O Matvarer ,3 % Bespisning O Rengjøringsmaterie ,8 % Gaver ti ansatte og brukere ,0 % Konteinereie O Leirskoeopphod ,1 % Kjøp av musikkskoetjenester O Annet forbruksmaterie ,4 % Porto O ,0 % Teefon abonnement og bruk ,7 % Annonser ,6 % Trykking og kopiering» tjenestekjøp O Gaver ved representasjon 299 O

111 Konto Regnskap 2017 Budsjett 2017 Forbruk i % Avvik i kroner Oppæring og kursutgifter ,9 % Bigodtgjørese ,7 % Diettgodtgjørese Stipend» ikke trekkpiktig O i./(u få of i nvss ; i)? Jau UM r»: Ån' Skyss ved ekskursjoner O Utgiftsdekning reise Strøm og netteie ,1 % Skadeforsikring ,1 % Personforsikring ,8 % Aarmkostnader ,6 % Andre eieutgifter Kommunae avgifter ,1 % Renovasjonsavgift ti RIR ,8 % Gebyr O Lisenser ,2 % Kontingenter Inventar og utstyr ,2% Data utstyr ,2% Programvare 109 O Leie av inventar, maskiner og utstyr ,5 % Kjøp av tjenester ti vedikehod ,8 % Service og driftsavtaer ,5 % Materiaer ti vedikehod ,4 % Konsuenttjenester O Kjøp av tjenester fra fykeskommunen O Kjøp av tjenester fra kommuner O MVA - kompensasjon ,9 % Renter everandørfaktura O Sum utgifter ,0% Betaing for opphod ,7 % Egenande mat og frukt ,4 % Diverse inntekter i'tsrvruajoii ha smigre 1650 m,,,.;iri yttar 0 i] 1650»184 (I -52 Refusjoner fra NAV /100 Sykepe " Fo reid. :11;n gi: 1.9,» « MVA -kompensasjon ,0 % Refusjon fra kommuner ,6 % Refusjon gjesteeever ,8 % Refusjon fra private ,7 % Bruk av bundne driftsfond Sum inntekter ,7 % SUM ,0 % Over ser vi de detajerte regnskapstaene for 2017 for Eide barneskoe. Det som er merket med rødt er overskrideser på over , mens det som er merket med grønt er mindreforbruk/merinntekter enn hva som er budsjettert. Vi ser at ae de store overskridesene er knyttet ti ønn og sosiae utgifter. 182

112 Utviking de siste efireiie Regnska psresuta Regnskap Budsjett Avvik Tabeen over viser regnskapsresutat for de 6 siste årene. Eide barneskoe har ikke kart å hode budsjettet de 6 siste årene. Med en kraftig økning i merforbruket de 2 siste årene. Økning ansatte i prosent swan/d Grafen over viser prosentvis økning i anta ansatte ved Eide barneskoe. Vi ser at anta ansatte har økt med 38% fra 2013 ti

113 Øining/ <, everk Grafen over viser anta årsverk ved Eide barneskoe i årene Det er økt med over 10 årsverk på 4 år Grafen over viser anta årsverk ved skoen mot anta eever. Dette er totat anta ansatte både ærere, assistenter og SFO i forhod ti anta eever. Vi ser at det er en nedgang i anta eever per ærer. 184

114 Kostnad per kasse 7634» Kostnad pr kasse _ , , , ,64 Kostand m/defator , , , ,31 * Kostnad pr kasse, 'vi<ostanc m/defator Grafen over viser kostnad per kasse. Dette er utgifter ført på KOSTRA funksjon 202 ved Eide barneskoe det på anta kasser. Disse taene er sammenignet med hva kostnadene burde vært hvis de hadde Økt med kommuna defator i samme periode. Vi ser at hver kasse ved skoen koster ca , mer enn hva den burde gjort om vi fugte kommuna defator. Dette utgjør , for ae 14 kassene. Dette tyder også på at titakene som er sendt inn og innviget på kostnader ved en ekstra kasse er for av, som er medvirkende i enhetens merforbruk. 'Jknino O timer 5 aesiaiundervisninö O Grafen over viser anta timer med spesiaundervisning som er gitt ved Eide barneskoe de 4 siste skoeårene. Vi ser at anta timer har økt med 2650 på 4 år. Dette er en økning med 139%. 185

115 xosmad per eev (Regnskapsta) Kestnad per eev 2016 E EUS tyngstad O3 i" ] Vevang 117 c228 i): 9.2? EBS EUS Lyngstad Vevang Oversikten over viser kostnad per eev ved skoene på Eide. Dette er totae kostnader ved skoen fordet på anta eever. Vi ser her at Eide barneskoe har avest kostnad per eev. Noe de ska, siden de har stordriftsfordeer grunnet fere eever. Denne oversikten viser også at det er ved Eide barneskoe økningen i kostnad per eev har vært avest siden Kostnad per eev ved Eide barneskoe har økt med , mens det ved andre har økt med meom , og ,. Dette ti tross for Eide barneskoes enorme økning i spesiaundervisning Grafen over viser anta eever på SFO i desember i året det gjeder. Vi ser at det har vært en iten økning i anta eever på SFO. samme periode har Lyngstad fått 5 eever mindre på SFO og Vevang har fått 6 eever mindre på SFO. 186

116 kostnader SFO Eide barneskoe Grafen viser netto kostnad (Utgifter og inntekter) på SFO ved Eide barneskoe. Vi ser at kostnaden har nesten tredobet seg siden Noe av dette skydes økning i anta eever, men angt i fra at. Eide kommune har også i samme periode hatt en ganske stor økning i prisene på SFO. Dette skydes også i stor grad eever med spes. ped. kostnader per eev SFO _ Eide barneskoe, vvevang skoe ' Lyngstad skoe i ' Eide barneskoe wf'vevang skoe Lyngstad skoe Her ser vi kostnadene på hver eev på SFO på de forskjeige skoene. Vi ser her at det koster med og ha eever på SFO ved Eide barneskoe enn ved Lyngstad skoe. Vi mener at Eide barneskoe burde ha stordriftsfordeer og kunne drive biigere enn Lyngstad. Disse taene må tas med en kype sat da det ikke sier noe om hvor mange timer med tibud som gis på den enkete skoe, hvis det er få som har fu pass vi kostnadene bi mindre enn ved en skoe hvor mange har fu pass. Hvor mye spes. ped. som er på SFO har også store utsag.. Lyngstad og Vevang har også en feesordning iferiene som gjør at taene bir vanskeig å sammenigne. i ( karing fra eder årsrapporten 20,1 / Merforbruk på kr kr i forhod ti tidet ramme. Merforbruket skydes i a hovedsak økt behov for spesiaundervisning og assistentstøtte. Ressursbehovet var vesentig større bant de som startet denne høsten iforhod ti eevgruppa som gikk ut. Økt bemanning på SFO pga. barn med ekstra hjepebehov. 187

117 :. n.»; A.. M? iz» Hr Det be hodt møte med enhetseder Kjeti Øvermo 23. mars. Dette be diskutert på møtet: Eide barneskoe har fått mange fere eever med store hjepebehov de siste årene (Se statistikk). Ae vedtak er gjennomgått og det er sått sammen fere grupper for å spare ærer/assistentressurser. Sev om det er sått sammen grupper er det nå 23 uike spesiapedagogikk grupper. Det er nå 2 færre ansatte på SFO enn det var våren Det be høsten 2017 ansatt 2 nye ektorer disse erstattet 2 ufagærte ærere. Dette øker kostnaden uten at det be gitt mer budsjettmider. Det er ingen edige ærertimer på Eide barneskoe. Ae ærere har et anta timer de kan gi undervisning hver uke. Dette varierer fra ansatt ti ansatt bant annet basert på stiingsstørrese, ader og om æreren er kontaktærer. nspektøren ved Eide barneskoe har ikke enger undervisningstimer, før hadde inspektøren 30% undervisning. Noe som tisier at det måtte ansettes 30% ekstra ærerressurs. Fra høsten er det kanskje muig å redusere itt assistentressurser. Og fra 2019 ser det ut som det bare bir en kasse i de nye førstekassene, noe som vi kunne redusere kostnadene tisvarende 1 ærerstiing. Rektor foreso om budsjettene for skoene be utregnet ut i fra hvor mange ærer og assistenttimer de har bruk for de neste skoeårene i tiegg ti faste kostnader. Rektor mener at det er forsvarig å så sammen kasser ved skoen, men bundet av poitisk vedtak om at kommunestyret ikke aksepterer færre kasser ved Eide barneskoe. vq<l>s)»f.5his-5w1 i Tf! bum it- 15}..r; Eide barneskoe hadde i 2017 ett merforbruk på 2,8 miioner og et merforbruk i 2016 på 1,4 miioner. Dette ti tross for at rammene ti skoen er økt med 1,3 miioner fra 2016 ti 2017 utover vanig prisjustering. Dette var gitt ti havårsvirkning ny kasse fra høsten 2016, havårsvirkning fra ny kasse høsten 2017 og miste av inntekter for gjesteeev hvor kostnadene ikke be mindre. Rammen er bitt redusert med ,» totat sett i forbindese med eev med spesiee behov. Her har skoene fått akkurat det de har agt inn titak om at de trengte. Dette ti tross for at det fra skoeåret og ti skoeåret er nesten en dobing i anta timer gitt ti spesiaundervisning. Det er ikke gitt ekstra budsjettmider på grunn av merforbruket på 1,4 miioner i Det er kun gitt ekstra mider ti innmedte titak. Det er heer ingen andre enheter som har fått ekstra mider på grunn av tidigere merforbruk, med mindre det er gjort budsjettendringer av kommunestyret iforbindese med tertiarapporter. Enhetene må da i teorien dekkes inn tidigere års merforbruk, noe som kan vise seg å være vanskeig hvis det ikke gjeder saker som er spesiee for et år. Rektor medte ved 1. tertia 2017 inn et forventet merforbruk 1,3 miioner for Eide barneskoe i Det be ikke gjort budsjettendringer som føge av dette. Dette viste seg å være ve optimistisk, da merforbruket be 2,8 miioner. Det bør også vurderes om vi ska gi skoene rammer basert på anta ærer og assistenttimer den enkete skoe har bruk for. Dette må sees i sammen hvike faste utgifter skoene har. Dette vi kreve at rektorene ser på ta fra barnehagene 2 skoeår frem i tid og kan framegge ta på ærertimer de trenger. Sik det er nå er det brukere med store behov som bir tatt med i budsjettprosessen. Det bir ikke tatt hensyn ti på generee økninger i spes. ped. behov. marsrapporten i år be det medt inn et forventet merforbruk på 2,1 miioner for Det var aerede brukt , over periodisert budsjett. Det er ite/ingenting å spare inn på andre kostnader enn ønn. Som vi ser av regnskapstaene er det også her de store overskridesene er. Det er muig å gjøre innsparinger på Eide barneskoe men rådmannen er bundet av poitiske vedtak. Vi mener tidigere poitiske vedtak må gjennomgås på nytt og titak som reduserer kostnaden må prioriteres. Vi mener også det er ite reaistisk å hente inn så mye pengerfra andre enheter. Sko/estrukturen må vurderes på nytt. Driftssituasjonen og budsjettrammen per i dag er ikke isamsvar med de gitte bevigninger. Skoesektoren vi med dagens drift fortsatt bidra med negative ta inn i Eide kommunes økonomi. Den store Økningen ispesia/undervisning medfører store utgifter. Sko/en bør vurdere om detfinnes andre og bedre måter å gjennomføre titakene på. Sik det er nå knekker disse vedtakene økonomien ti skoen. Det kan være på sin pass å spørre om den store økningen i vedtak ti en viss grad kan vurderes på nytt, men rektor oppyste at ae vedtak var gjennomgått. Det kan også spares meom ,- og , ved å omgjøre vaget om å ta bort 30% undervisning for inspektør. 188

118 Kuitur og % :airiiåie iticégi'is<ap 2017 Ansvar Regnskap 2017 Budsjett 2017 Forbruk i % Avvik i kroner 3500 Barn og oppvekst Ramevemtjenesten % esc ziagjori [ if}? :1 få » 3521 Friskivssentra % Psykiatri u/18 år % :10 Etmtezoriäa ct barn og unge u/äår 31 ' 709 "5307 «'2 3/ Avasningsboig i Mikamarka % BPA Skoe/Avastning ,6 131 % Eide fysioterapi % Drift ungdomskubb r :0; my W? 3581 Eide haen % Eide kuturskoe % Bibiotek % Bygdebok % Sum % Tabeen over viser regnskapet for Kutur og famiie på ansvarsnivå. Her ser vi at det er barnevernet som har størst avvik. Mode kommunes sitt budsjett for hva Eide kommune skue betae i 2017 var ,.!»JH. *» ', fi., x, wixig oe; Shi,? rei m Regnskapsresutat Regnskap Budsjett Avvik Vi ser at Kutur og famiie de feste år har hatt merforbruk. Unntaket var i

119 Avvik Kutu r og amiie og barnevern Totat In, barnevern Ut fra grafen over ser vi at avviket totat for Kutur og famiie og avviket i barnevernet henger sammen. Noe som tiser at barnevernet i hovedsak er grunnen ti avvik i enheten Kutur og famiie. B (i r ri e V e r ri 34,18% arnevern =»Defator Vi ser at grafen over at kostnaden på barnevern har økt med 47% siden Dette er 37 prosentpoeng mer enn hva defatoren for perioden har vært. Anta ansatte Eide kommune betaer for har i samme periode Økt fra 3 ti 5 personer. 190

120 HeIsesL-asjon 49, ,22% 3,10%,, ::; 5,50% Hesestasjon Defator Vi ser at kostnadene på hesestasjonen har Økt med 46% fra Dette er 36 prosentpoeng mer enn hva kommuna defator har Økt med. Dette skydes hovedsakeig ansettese avjordmor i 2014 og ekstra hesesøster i Ax/astninesboig V 51,22% 36,95% 20,13% 3,10% Avastningsboig :I: Defator Vi ser at kostnadene på avastningboig har Økt med 32% fra Dette er 22 prosentpoeng mer enn hva kommuna defator har økt med 191

121

122 Kuturskoen 21,93% 21 63% WV w~*::19z429% * 3,10% fakuturskoen - Defator Vi ser at kostnadene på kuturskoen har økt med 21% fra Dette er 11 prosentpoeng mer enn hva kommuna defator har økt med. tåarnrrrenigrring budsjett i Mode og Eide Budsjettert inntekt fra Eide kommune Budsjettert utgifter i Eide kommune Differanse For karing fra eder i årsr apporterr 20,3 7 Enheten gikk med et underskudd på kr ,. merforbruket er fordet på 3 områder: Barnevern: ,-, titak funksjonshemmede og Eidehaen. Barnevernet er interkommunat, med Mode kommune som vertskommune, Kutur og famiie får regninger hver måned, men har ingen påvirkningsmuighet. Titak funksjonshemmede har et merforbruk på ca ,, Grunnen ti det er i store trekk: fere brukere med store og omfattende utfordringer, tvangsvedtak i avastningsboigen med 2:1 bemanning, og et innstrammet regeverk rundt ressurskrevende brukere. Eidehaen be gjort gratis for ag og organisasjoner, og tapte inntekter be kompensert med i at ,- i Det be da ikke tatt høyde for høyere strøm og vedikehodsutgifter. Ekstra strømutgifter i 2017 kom på ,, i (samet strøm/fyringsoje kr , ). tiegg kommer ekstra vedikehodsutgifter på kr , og ny havaskemaskin på kr ,. Vøte Det be hodt møte med enhetseder Leif Arid Lervik 23. mars. Dette be diskutert på møtet: Kutur og famiie har et overforbruk på 1,4 miioner hvor barnevernet utgjør over 1 miion av dette. Eide kommune har iten/ingen muighet ti å påvirke kostnadene på barnevernet. Eide kommune har hatt fere dyre barnevernssaker den siste tiden. Noen av disse vi bi mindre eer avsuttes om få år. Eide kommune kom også dårig ut av ny avtae med barnevernet. Eide kommune må nå betae for titaksteam/titaksteam men får ikke brukt tjenesten. Det be i møtet diskutert om framtiden ti barnevernet i Eide. Hva skjer når vi bir Hustadvika kommune. Vi vi da gå ut av samarbeidet med Mode og drive eget barnevern i Hustadvika. Det be også diskutert om vi kunne mede oss ut av samarbeidet med Mode og så oss sammen med Fræna før Det er et års oppsigesestid så dette bir neppe muig å få ti. Burde kanskje vært vurdert tidigere da Fræna har mye avere kostnader på barnevern enn Eide har i forhod ti foketa. 193

123 Eidehaen har atid vært underbudsjettert, da det vare meningen at eieinntektene skue dekke utgiftene. Noe det ikke har gjort. Det be gjort vedtak om at haeie skue være gratis for ag og organisasjoner tihørende i Eide kommune. Enheten fikk økt sin ramme for å dekke tapet på eieinntekter. Men gratis haeie har ført ti stor økning i bruk av haen som også har gjort ti at vedikehodskostnadene har økt, dette er det ikke gitt mider ti. Det er nå byttet ut yspærer i Eidehaen ti LED pærer dette vi nok utgjøre en redusert strømkostnad. Hesestasjonen går i baanse, mye grunnet tiskuddsmider. Ansatt ny jordmor i 2014 og ekstra hesesøster i Eide kuturskoe hod seg under budsjettet, dette ti tross for økning i kompetanse hos ansatte. Kuturskoen har nå eget utstyr og trenger ikke å eie inn utstyrfra andre. Som vi redusere kostnader i fremtiden. For 2018 vi det komme en ekstra utgift knyttet ti ressurskrevende brukere. Eide kommune har totat medt inn et beøp som er , høyere enn det som be godkjent av revisor. Dette må utgiftsføres i Dette gjeder enhetene Kutur og famiie, Bo og habiitering og Hjemmetjenesten. Siden dette skydes omegging av rutiner av beregninger av kostnader (Eide får ikke enger dekt sine utgifter, de må nå sev ta kostnaden med fraværskostnader) Fører dette ti at budsjetterte inntekter for 2018 sannsynigvis også er for høy noe som vi føre ti større merforbruk for kommunen. icmaiäf gi yri Det er avviket i barnevernet som er hovedårsaken ti enhetens merforbruk. Vi ser at budsjettet i Eide og Mode er forskjeig noe det ikke burde være. Hvis dette skue samsvare måtte andre tjenester kuttes eer egges ned. Kutur og famiie har nå fått ekstra bevigning fra kommunestyret ti barnevern. Så det er nå agt inn samme budsjett på barnevern som Mode kommune har budsjettert med. Vi håper derfor at budsjettavviket ska bi mindre. Det be ved 1. tertia medt om et merforbruk på 1,2 miioner for Det be ikke gjort noen budsjettendring. Eidehaen er fortsatt underbudsjettert. Og kan føre ti merforbruk. Det knyttes også usikkerhet i forhod ti ressurskrevende brukere i Vi må utgiftsføre differansen på det vi opprinneig sendte krav på og som er regnskapsført i 2017 og det vi faktisk vi få i tiskudd. For Kutur og famiie utgjør dette kr ,. Siden differansen skydes ny utregningsmetoder som be bestemt etter at vi a budsjettet for 2018, vi sannsynigvis også budsjetterte inntekter være for høy som kan føre ti merforbruk i Føgende titak foresås for å bedre den økonomiske situasjon: Vurdere å gjeninnføre eie på Eidehaen. Barnevernstjenesten er meget dyr og Eide kommune får ikke fut utnyttet tibudene som det betaes for. Samordning med Fraena kommune og eventue utmeding av samarbeidet med Mode bør vurderes straks. Leder har per mars medt om merforbruk på , i 2018, dette skydes barnevern og Eidehaen. 194

124 Hj e åå : rn :åj e så esåe n Regnskap 201 Ansvar Regnskap 2017 Budsjett 2017 Forbruk i % Avvik i kroner ! 819? OD? « Omsorgsboiger Lauvhaugen / %» Omsorgsboiger Settattinet % Omsorgsboiger Bjørkia % Støttekontakt Hjemmetjenesten % Hjemine-sykepeie , % Hjemmehjep % Matombringing; ' Trygghetsaarm» % ':[ien:iitc tcz'åfiwzäfnn)! 1 "32311 an ; ;" 563 "; g»; 3360 Fysioterapitjenesten % Sum % tabeen over ser vi regnskapstaene på ansvarsnivå. Det er hjemmesykepeien som utgjør store deer av Hjemmetjenestens utgifter. Vi veger derfor å vise regnskapet for hjemmesykepeien på kontonivå. njemmesykep eien Konto Regnskap 2017 Budsjett 2017 Forbruki% Avvik i kroner EUROS ' nnwfastaraaäe 4 25% FEW} 91 % Lønn avtaefesta tiegg %» Lønn ferievikarer % Lønn sykevikarer under 16 dager % Lønn vikarer med NAV refusjon % Lønn vakansevikarer O Lønn kursvikarer Lønn permisjonsvikarer O Lønn vikarer» variabe tiegg % Lønn ekstrahjep O Lønn ekstrahjep -variabe tiegg Lønn overtid % Lønn forskjøvet arbeidstid % Lønn trekkpiktig godtgjøreser % Pensjonsinnskudd KLP % Gruppeiv/ uykkesforsikring O Arbeidsgiveravgift Fagitteratur, aviser og tidsskrifter O e Medisinsk forbruksmaterie Medisiner , Bespisning 385 O Gaver ti ansatte og brukere Annet forbruksmaterie % Teefon, abonnement og bruk %

125 Konto Annonser Regnskap Budsjett Forbruk i % Avvik i kroner Oppæring og kursutgifter Bigodtgjørese O Utgiftsdekning reise Vedikehod av bier og utstyr O Drivstoff % Skadeforsikring % Personforsikring 2 183» % Aarmkostnader 871 O Andre eieutgifter 720 O Renovasjonsavgift ti RR Gebyr O iäiwf i i,? iti H.,)? ELK"? inventar og utstyr % Leasing av transportmider % Service og driftsavtaer O O % Materiaer ti vedikehod 315 O Konsuenttjenester Kjøp av tjenester fra kommuner O Kjøp av tjenester fra private O MVA kompensasjon % cw 1313»!»:':«I'if'v' ' 't 4 : f ") 'fft) H: DU Renter everandørfaktura 837 O Avsetninger ti bundne driftsfond Sum inntekter Sag av vaksine og medisiner Refusjon fra staten Refusjoner fra NAV () Sykepenger Hafridretninger H): ; iti 0 HIM} ;! P? MVA kompensasjon % Refusjon fra kommuner» % Gavemider O ,1 9 S 0 O Bruk av Ems-Mme 'fzaf'o'id 37,7 994 U Sum utgifter % Sum % Taene over viser detajert kostnadene på hjemmesykepeien. Taene som er merket med rødt er kontoer med merkostnader/mindreinntekter mens taene som er merket med grønt er mindrekostnader/merinntekter. Vi ser at merkostnadene er på vikarutgifter og ekstrahjep. 196

126 Uff fiking; ( siste meme Regnskapsr esutat Regnskap Budsjett Avvik Over ser vi utvikingen i regnskapsresutat for Hjemmetjenesten de siste 6 årene. Hjemmetjenesten har hatt merforbruk ae disse årene. gjennomsnitt har de hatt et merforbruk på , disse årene. Så merforbruket 2017 er ikke uvanig stort. i Hee hjemmetjenesten -,,, _,,,,,,,25,og,, 40,81% $0o 3,10% Totat '*-:- -> - Defator grafen over ser vi utviking i kostnader for hee enheten. Den har økt med nesten 41% fra Dette er 30 prosentpoeng høyere enn hva økning i kommuna defator har vært. Noe av økningen skydes at Hjemmetjenesten tok over ansvaret fra Hjemmeavastning fra Kutur og famiie i

127 Hjemnmsykepeie 39,01% 21,00% 8,52%..,.:8.10% 3,10% Hjemmsykepeie.. ** Detator grafen over ser vi utviking i kostnader for hjemmesykepeien. Den har Økt med 33% fra Dette er 23 prosentpoeng høyere enn hva Økning i kommuna defator har vært. Hjemmehjep 13,68% 9,29% us " emmehjcp Defator grafen over ser vi utviking i kostnader for hjemmesykepeien. Den har Økt med nesten 4% fra Dette er 6,5 prosentpoeng evere enn hva Økning i kommuna defator har vært. 198

128 Omsorgsboiger iimtekt) 19,46% Omsorgsboiger, Deiator! grafen over servi utviking i inntektene for omsorgsboiger. Den har økt med nesten 20% fra Dette er 9 prosentpoeng høyrere enn hva økning i kommuna defator har vært. Ei'1dringitimer med hjemmesykepeie ti iin'ibygeerne ( '1.kv 3.0 3k Ah m 2.i<v 3k 4.kv ikvwzkv i k 1.kv "? 4k 2014 _ 2014 : , stim timer224, ,206,4 224,36199,06521,52405,75331,2382,2436,74384, ,48576,71 Oversikten over viser hvor mange timer med hjemmesykepeie som be gitt i perioden Vi ser at totat sett har anta timer økt med 351 timer, dette er en økning på 156%. samme periode har kostnaden for hjemmesykepeien vært itt over 33% 199

129 Anta bru kere nj em metj eneste n 1.KV 2.KV 3.KV 4<V 1.KV 2.KV 3.KV 4.KV 11<V?.KV' 3.KV 4.KV 1.KV 21<V 3.KV 4.KV Vi ser at anta brukere har økt fra 69 i 1. kvarta 2014 ti 101 brukere ved utgangen av Dette er en økning på 46%. Vi ser at Økningen i anta timer er større enn økningen i anta brukere. Det sier at brukerne nå også får fere timer per bruker enn tidigere. kostnad per time i med 'ijemmesvkepeie Budsjett pr time Regnskap pr time grafen over ser vi at vi har redusert kostnaden pertime med hjemmesykepeie fra 2731; i 2015 ti 1585, i Budsjettet er også redusert med samme beøp. 200

130 Kostnad per bruker hjemmesykepeien » Budsjett pr bruker Regnskap pr bruker Over ser vi at hver enket bruker i hjemmetjenesten koster mindre enn hva den gjorde i 2014.Dette har nok en sammenheng med at det gis i gjennomsnitt fere timer per bruker..i : IV. J...: Forkaung a a,.. årsrzpjitzorten 2017 Hjemmeavastningen er en avdeing som har igget under Hjemmetjenesten siden Store utfordringer hva bemanning angår, mye forskyvning av vakter, mye overtid og høyt sykefravær. Det er en stor utfordring å få tid ti oppføging av avdeingen, på grunn av et høyt arbeidspress på enhetseder. Hjemmesykepeien har hatt store kapasitetsprobemer, noe som har gitt seg utsag i et stort forbruk av ekstrahjep. Turnusen er for knapp og vi må minst være 5 personer på dagtid og 3 på kvedstid for at ae ska gis et forsvarig tibud. (På heg 4 dagtid og 3 kved.) Fere av de som bir utskrevet fra sykehjem/sykehus er i mye dårigere forfatning og har et mye større peiebehov enn tidigere. Det er en stor utfordring å få nok administrasjon av enheten, da det er mye administrativt arbeid som må gjøres iforhod ti en så kompeks enhet med så mye ogistikk og vedtak som må oppføges. 2017har vi hatt fere krefttifeer enn vi har hatt tidigere. Dette er personer som trenger mye tid, ressurser, og utstyr. Kreftkoordinator harjobbet 2 dager i uken, noen perioder 3 dager i uken på Eide. (Samarbeid Fræna /Eide 70/30) Møte Det be hodt møte med enhetseder Peggy Johanne Visnes 23. mars. Dette be diskutert på møtet: Vikar, overtid og ekstravaktutgiftene på Hjemmesykepeien er vedig store. Merforbruket på vikar og overtid på hjemmesykepeien er ca. 1,2 miioner. Noe grunnet mindre fastønn og mye på grunn av mange brukere. Det må eies inn ekstravakter grunnet mange brukere. Det bør kanskje vurderes å øke anta fast ansatte for å redusere vikarutgiftene og overtid og forskjøvet arbeidstid. En Vikarpoo sammen med Settatunet og Furutoppen be også diskutert. Kan dette spare oss penger? IVIindre opphodsdøgn på sykehjemmet fører ti mer timer med hjemmesykepeie. 201

131 Det er færre som får hjemmehjep enn tidigere. Eide kommune kjøper også tjenester fra Adea. Det tas i iten grad betaing for praktisk bistand, kanskje dette være en muighet. Det harvært edig kapasitet på omsorgsboigene ved Settatunet i Huseieprisene be diskutert. Kan Eide øke eieprisene? Det står nok noe i avtaene om hvor mye de kan økes. De økes nå med boigprisindeks hvert år. Vi bør kanskje også se itt på hviket prisnivå Fræna igger på i forhod ti Eide. Dette bør ve samkjøres noe når vi bir samme kommune. Enhetseder medt om stort arbeidspress da hun er med i mange prosjekter og ikke har noen teamederfunksjon på sin enhet. <tf1n<usiiiiii Hjemmetjenesten hadde i 2017 et merforbruk på ,. Det er store kostnader ti vikar, overtid og forskjøvet arbeidstid. Vi ser av statistikken at det er stor økning i anta brukere som trenger hjemmehjep. Det er ikke gitt ekstra budsjettmider som føge av dette. Det be i rapporten 1. tertia 2017 agt fram en prognose på et merforbruk på ,. Det be ikke gjort noen budsjettendring. Ser vi på økningen i anta timer med hjemmesykepeie som bir gitt i forhod ti økningen i budsjettet de siste årene, så er det forståeig at det bir et merforbruk. Vikarutgiftene er store i forhod ti faste ønnsutgifter. Det vi nok være muig å spare itt penger med å ha fere faste ansatte og eie inn færre vikarer og sippe færre overtidstimer. Hvis anta brukere da skue synke igjen, så vi vi ha for mye ansatte i forhod ti oppgaver. Vi mener heer ikke å øke bemanne er øsningen nå før kommunesammensåingen. Da det ikke er kart hvordan vi ska organisere hjemmetjenesten i den nye kommunen. Vi ser av oversikten over regnskapsta på rapportene at det er vedig stor avvik på fere ansvar. Dette mener vi vanskeiggjør økonomisk kontro for enhetseder. Vikarpoo er en sak som bør vurderes. Finansiering vi da måtte bi vikarutgifter, overtid o.. også dette må samordnes med Hustadvika. Andre ting som bør vurderes er økning av huseieinntekter hvor dette er muig. Er det noen hjemmehjeptjenester som kun everer som vi kan ta betat for. Kan vi se på en nattpatruje i Hustadvika. Hjemmetjenesten be beviget , ekstra i ramme fra kommunestyret i for Per mars er det ikke medt om merforbruk i Sev om eder skriver at det bir vedig vanskeig og krever å si nei ti at det kan sies nei ti. Det er da ikke tatt hensyn ti at vi må utgiftsføre en kostnad i 2018 på for høyt innmedt beøp på ressurskrevende brukere i For Hjemmetjenesten utgjør dette ,. Beøpet i budsjett for 2018 er også , høyere enn den reviderte inntekten be for Vi tror derfor at det kan bi vanskeig for hjemmetjenesten og hode sine rammer i

132 :U ififi3; : ) fi Regnskap 20,1. 7 -ee enheten fordet på ansvar Ansvar Regnskap 2017 Budsjett 2017 Forbruk i % Avvik i kroner 3010 Sykehjemmet % Kjøkken Legetjenesten % Legevaktformiding % Sum % Over ser vi regnskapstaene fra 2017 fordet på enhetens 4 ansvar. Vi ser at det er ved Sykehjemmet avviket er størst Sykehjemmet Konto, Regnskap 2017 Budsjett 2017 Forbruk i % Avvik i kroner {firm "fa-5? an 7 13: ":9, ,67 ti?!»!? Lønn avtaefesta tiegg ZOO 94,74 % Lønn ferievikarer ,25 %, Lønn sykevikarer under 16 dager 343 J , Lønn vikarer med NfixX/"-r' '=f15,()i , Lønn vakanseviknrer , Lønn kursvikarer ,26 % Lønn permisjonsvikarer ,98 % Lønn vikarer, variabe tiegg ,93 % Lønn ekstrahjep , Lønn ekstrahjep variabe tiegg ,98 % Lønn overtid i 6,29 % Lønn forskjøvet arbeidstid ,93 % Lønn trekkpiktig godtgjøreser O Lønn renhodsmedarbeidere ,32 %, Pensj-i. sin; ziti 5513" "W: E 92, Gruppeiv/ uykkesforsikring ,23 % Arbeidsgiveravgift ,57 % Kontormaterie ,65 % Fagitteratur, aviser og tidsskrifter ,95 % Medisinsk forbruksmaterie ,51 % Medisiner ,35% Matvarer ,77 % Bespisning Rengjøringsmaterie ,92 % Gaver ti ansatte og brukere OOO 126,14 % Kjøp av egetjenester ,35 % Annet forbruksmaterie ,63 % Samepost andre utgifter 750 O Porto OOO 112,06 % Teefon abonnement og bruk ,61 % Annonser ,08 % Oppæring og kursutgifter ,11% Bigodtgjørese ,17% Transport brukere ,24 % Utgiftsdekning reise ,00 % Strøm Og netteie ,56 % Fyringsoje O Skadeforsikring ,63 % Personforsikring ,45 % Aarmkostnader ,70%

133 Konto Regnskap 2017 Budsjett 2017 Forbruk i % Avvik i kroner Andre eieutgifter 750 O Kommunae avgifter ,48 % Renovasjonsavgift ti RR ,61 % Gebyr 643 O Lisenser ,69 % Inventar og utstyr ,99 % Datautstyr ,50 % Medisinsk utstyr O Leie av inventar, maskiner og utstyr ,47 % KjØp av tjenester ti vedikehod ,66 % Service og driftsavtaer ,25% Materiaer ti vedikehod ,48% Renhods og vaskeritjenester ,04 % Konsuenttjenester ,59 % Interne overføringer O ,00 % Kjøp av tjenester fra staten O Kjøp av tjenester fra kommuner O Kjøp av tjenester fra andre _ 299 interkommuna seskap MVA kompensasjon O Renter everandørfaktura 522 O Avsetninger ti bundne driftsfond Sum utgifter ,15 % i M) imfikmhg, n opparaär i; :1 : Jai 116,02!, i ~13} 'I 6001 Vederag insti[usjonsopphod ! ) Statstiskudd O Sykepenger ,95 % Foredrepenger ,11 % MVA kompensasjon Gavemider O Bruk av bundne driftsfond O» Sum inntekter ,46 % Sum ,90 % Over ser vi detajert regnskapsta fra Furutoppen sykehjem som står for mesteparten av utgiftene ti enheten. Utvik ing de siste awn Regnskapsresutat Regnskap Budsjett Avvik Vi ser av taene over at sykehjemmet har gått med merforbruk ae år siden gjennomsnitt har sykehjemmet hatt et merforbruk på , i perioden. 204

134

135 egevakt 146,91% 155,94%,- 5 50%.,, '10,40? egevakt Defator Over ser vi regnskapsta i forhod ti defator. Kostnadene ti egevakt hatt en Økning på 155,94% noe som er 145 prosentpoeng høyere enn defator. Legetjenesten 27,33% 24,37% 13,68% 9,05% : 3,10%_», 40% 3,10% _. _..,5,,;0% Legetjenesten w,, Defator Over ser vi regnskapsta i forhod ti defator. Kostnadene ti egevakt hatt en Økning på 24,37% noe som er over en dobing i forhod ti kommuna defator. 206

136 toudaunghaeda Underskudd totat kr Furutoppen: Merforbruk kr Reatert ti sykefravær under 16 dager, ekstrahjep og overtid pga. stort arbeidspress på avdeingen siste året, og spesiet siden jui Dette gjeder kompekse behandingsforøp, samt bakvakter ti andre avdeinger i po. Det har også vært behov for å skifte ut medisinsk utstyr. tiegg har enheten brukt mere på medisinsk forbruksmaterie og medisiner enn beregnet reatert ti behanding av sykere pasienter. Eide sykehjem har i 2017 betat for fere overiggere i sykehus. Kjøkken: Merforbruk kr Reatert ti høyt sykefravær under 16 dager, ekstrahjep og overtid. Legetjenesten: Merforbruk kr Reaterer seg ti avvik fastønn, ekstrahjep og mindre inntekt enn forventet. Legevakt /KAD: Merforbruk kr Dette var varset hee året, da nytt titak øhjeps seng rus og psykiatri ikke fikk overført mider i Wize Det be hodt møte med enhetseder Liv Lyngstadaas Naas 23. mars. Dette be diskutert på møtet: Kjøkkenet hadde i 2017 et merforbruk på ,. Dette ska egentig være et O spi og merkostnader i forhod ti budsjett burde vært fordet på enhetene Furutoppen, Settatunet og Hjemmetjenesten. Dette be ikke gjort som fører ti et itt større merforbruk enn hva som burde vært. Enheten fikk tiført , i rammen i 2017 for å dekke ny avtae på vaktteefon. Dette har vist seg å koste mer enn hva enheten harfikk i sin ramme. Det betaes nå også for KAD seng for rus og psykisk hese, dette be det ikke gitt ekstra mider for. Det be i 2017 betat , for overiggere på sykehus, tidigere har vi stort sett kart oss uten overiggere. Det var også mange korttidsopphod i 2017, som gir mindre inntekter. På grunn av ombygging igger noen av de på angtidsopphod på dobbetrom, dette utøser mindre inntekter. Det er gjort om på turnus, det er ansatt 1 ny fast stiing og det eies ikke inn vikarer ved sykdom. Furutoppen tror at de vi hode rammen i KoNdugon Furutoppen hadde et merforbruk på , i 2017, store deer av dette skydes høyt vikarbruk på Furutoppen sykehjem. Furutoppen sykehjem har de siste årene ikke hatt store økninger i utgifter sammenignet med defator eer andre enheter i Eide kommune. Det er egevakt og egetjenesten som har gjort at Furutoppen sin ramme har økt de siste årene. Det er også i 2018 beviget mer penger ti egevaktsamarbeidet. Det bør vurderes på en ordning med Vikarpoo, men som med hjemmetjenesten må dette vurderes samet for Hustadvika kommune. Samarbeidet med KAD seng må også vurderes, Fræna har egen KAD seng, er det biigere å samarbeidet med Fræna enn med Mode? Ved 1. tertia be det medt om at Furutoppen skue gå i baanse i Ved 2. tertia be det medt om et merforbruk på , for Furutoppen fikk , ekstra i frie mider fra 2017 ti Dette er beøp utover ønns og prisvekst og mider ti spesifikke ting som økte kostnader egevakt og ny serviceavtae medisinsk utstyr. Enheten har så angt ikke medt om merforbruk i

137 Käää'tkusjpn azå e enhetene Vi mener de 4 enhetseder har gjort en jobb for å hode kostnadsnivået avt. Det har vært umuig å hode budsjettet uten oppsigeser/nedegging av tibud. Generet for Eide kommune er det ikke endret budsjett når enhetseder meder om merforbruk i tertiarapportene. Da er egentig enhetseder piktig å gjøre endringer som medfører baanse. Men kanskje er dette Ikke muig/forsvarig eer grunnet kommunestyrevedtak og at det er ovpåagte oppgaver og at det er ite mider å hente. Ae de 4 enhetene har hatt merforbruk i mange år, og har ikke kart å justere ned driftsnivået (ta inn tidigere merforbruk). Det er kke gjort vesentige kutt i noen av enhetene. Kanskje er det ikke bare enhetene som har merforbruk vi bør se på for å finne kutt for å få kommunen i baanse. nnsparingen bør ike gjerne vurderes på enheter som driver med mindreforbruk eer i baanse. Ostehøveskutt og ikke spesifikke kutt, gjør at det ikke skjer noen endringer og dette fører ti merforbruk. Det er heer ikke gjort store grep annet enn å prøve å redusere på små driftskostnader. Styringen av Eide kommune er sterkt påvirket av tidigere poitiske vedtak. Driftsnivået i kommunen erfor høyt i forhod ti inntektene. Dette vi vedvare hvis ikke organisering og struktur bir vurdert på nytt. For at Eide kommune ska gå i baanse kreves det større kutt/strukturendringer. Kuttene må være spesifikke og ikke generee kutt. Eide kommune har agt seg på et kunstig høyt tjenestenivå grunnet bruken av disposisjonsfond. Vi mener at disposisjonsfondet kun bør brukes ti spesifikke kostnader som har et kort perspektiv og ikke ti genere drift av kommunen. 208

138 EIDE KOMMUNE Saksmappe: /04 Arkiv: 033 Kontroutvaget Saksbehander: Sveinung Taberg Dato: Saksframegg Utvagssaksnr Utvag Møtedato PS 20/18 Kontroutvaget ()PPFØLGINGSLISTE Sekretærens innstiing Føgende saker føres opp på opptøgingsisten:... Saksoppysninger intensjonen med oppføgingsisten er å ha et oppsett av saker og probemstiinger som medemmene ønsker nærmere utredet eer orientering om. En sik oppføgingsiste kan være et nyttig redskap for kontroutvaget for å hode rede på status for saker man ønsker å føge opp eventuet å ha ti observasjon. Listen kan fungere som et nyttig paneggingsredskap for aktiviteter som kontroutvaget ønsker å gjennomføre når forhodene igger ti rette. eksempevis befaringer. Kontroutvaget vedtar sev endringer i isten. Dette innebærer endring i status for den enkete sak, det vi si føgende aternativ: ' Som nytt punkt ' Endringer i punkt (grunnet orienteringer gitt eer saken behandet som egen ordinær sak i møte) ' Punktet går ut (saken anses for avsuttet fra kontroutva gets side) Vedagt føger: ' ajourført opptøgingsiste pr Brev ti rådmannen fra kontroutvaget, datert Brev fra rådmannen ti kontroutvaget, datert Brev fra kontroutvaget ti Eide kommunestyre, datert Brev ti rådmannen fra kontroutvaget, datert Epost med vedegg fra rådmannen ti kontroutvaget, datert VURDERING Dersom det er saker utvaget ønsker å kommentere, stie spørsmå ved eer ta opp i dette møtet eer i et senere møte. kan disse bi fremmet i møtet for oppføring på oppføgingsisten. Sveinung Taberg rådgiver

139 KONTROLLUTVALGET I EIDE KOMMUNE kontroutvaget SAKS OPPF ØL GIN G Saker som er Dato: Ansvar: Merknad: Status: tatt 0 (ajourført pr ) KU sak Rev.. Kontroutvaget bestier føgende Prosjektpan er utarbeidet av Kommunerevisjonsdistrikt 2 den ; 31/14 [ forvatningsrevisjonsprosjekt: Kontroutvaget gjorde enstemmig vedtak av prosjektpan i sak PS 20/15 den j «Samhandingsreformen i Eide Etter tidspanen i prosjektpanen ska rapporten foreigge ti behanding i Kontroutvag ), ' kommune» og kommunestyre i øpet av 206. ' f 2. Undersøkesen ska bygge på : ] % aktuee probemstiinger som er Foreøpig prosjektrapport fra mottatt fra kommunerevisjonen ] ] skissert i saksframstiingen : I j 3. Prosjektet besties utført hos Endeig forvatningsrevisjonsrapport mottatt fra kommunerevisjonen. Kommunerevisjonsdistrikt 2 M & R : j 1 Prosjektpan utarbeides og egges fram for, Kontroutvagets vedtak og innstiing ti kommunestyret:, 1. Eide kommunestyre tar forvatningsrevisjonsrapporten Samhandingsreformen i Eide kommune ti etterretning og sutter seg ti de anbefaingene som kommer ', fram i rapportens kapitte 1 under oppsummering, samede vurderinger og ' anbefainger.! 2. Kommunestyret ber rådmannen om å sørge for at revisjonens anbefainger i [ avsnitt 1 bir fugt og påse at dette arbeidet gjennomføres. ( 3. Kommunestyret ber kommunerevisjonen om å føge opp rapporten og gi skriftig tibakemeding ti kontroutvaget innen en periode på 2 8 mnd : Behanding i Eide kommunestyre sak PS 16/64. Enstemmig vedtak i tråd med innstiingen. ' :. Kommunasjef Måfrid Monge var tistede i møtet og orienterte kontroutvaget om i fremdriften så angt. Epost med notat om denne orienteringen og fremdriften be oversendt kontroutvaget [ : Brev ti Eide kommune fra Møre 07 Romsda Revisjon IKS. Revisjonen meder om 1

140 Eneigi og 1 <11n1a11a11 1 Eide 1 kommune 1 [x) Adm Eide kommunestyre vedtok i møte sak 10/11 Energi og kimapan for Eide kommune. Panen be vedtatt som egen temapan som skue tas inn som kommunedepan ved ruering av kommunepan eer energi- og kimapan. oppføging av ti kontroutvagets møte Brev f1a1evisjon og Eide kommune som svarer ut hva som e1'gj01t i forhod ti 1 1 oppføg1n<i av anbefaingene. Oppføgingen bir satt opp som egen sak på sakisten ti 1 1 møte i <7ontioutvaget Kontroutvaget fikk en muntig orientering 0111 status f01 oppføgingen av anbea ingene1 1av enhetseder «Furutoppen» Liv K. Lvngstadaas Naas. Dette som et suppement ti 1 1 mottatt skriftig statusrapport pr Kont1outvaget ønsker å føge opp saken videre ved a ha den på oppføgingsisten. 1 i Kontroutvaget ønsker en statusoppdatering fra kommunen medio Kontroutva et vi føoe saken videre medio K'ontioutvaget ønsker å få informasjon om status f01 den vedtatte panen. 1 1 Saken føres opp på oppføgingsisten som nytt punkt : Rådgiver Håkon Sutaas ga en k01t Oiientering i møtet 0111 de pr 1011te1te titak 1 1 som var i gangsatt. Kontroutvaget ønsker en skriftig status rapp01t om iverksatte og 1 panagte titak 1 Energi og kimapanen 1 Eide kommune ti neste møte : Skriftig og muntig orientering gitt i dagens møte. Kontroutvaget ønsker en 1 år ig statusrapport om Energi og kimapanen 1 Eide kommune : Rådgiver 1 Natu1101vatnin<I Håkon Sutås orienterte 0111 Energi og kimapanen 1 11 Eide ko111111u11e.suppe1t av kommunasjef Sverre Hovand. Sutås dete ut en 1 statusr'app01t med oversikt over må og titak 1 kimapanarbeidet 1 kommunen. 1 Kontroutvaget ønsket saken fortsatt under observasjon og vi be 0111 en ny statusrappo1t 1 11østen : Enhetseder John Oav Gautvik orienterte og de te ut en statusr'app01t med 1 oversikt ovei måoppnåese 1 Energi og kimapan for Eide kommune og redegjorde tor 1 det enkete punkt. 1 Kontroutvaget ønsker saken fortsatt unde1 obse1vasjon og vi be om en ny status1apport 1 høsten : Teknisk sjefoli rådmann 01ienteite. Det kan se ut som Ene1<I1 o<i kimap anen i 1 Eide kommune 01 noe ambisiøs 1 forhod ti kapasitet. Panen vi derfor bi justeit. 1 Ksontroutvaget avventer nv statusrapport ti høsten : Teknisk sjef Oiienteite. Panen er ikke justeit men de har oversikt over status. 1 Teknisk sjef overeverte ti kontr-outvags sekretariatet en ra 01t over status 1'. 1

141 DJ for oppnåese av må i Energi og Kimapan for Eide kommune. Kontroutvaget ønsker å føge opp saken videre og vi ha en ny statusrapport høsten : Teknisk sjef.]on Oav Gautvik orienterte. Panen er ikke justert siden forrige statusrapport ti kontroutvaget i oktober Kontroutvaget konkuderte nå med at de ønsker å orientere kommunestyret om utvikingen i saken og ber sekretæren age et utkast ti et brev som ska oversendes ti kommune-styret. Saken føges videre : Brev fra kontroutvaget. datert er sendt ti kommunestyret og agt fram som referatsak. RS 15/16 i kommunestyrets møte kommunestyret be det stit spørsmå om rådmannen vie føge opp saken. Rådmannen bekreftet i kommunestyre-møtet at det vi skje en revisjon av tidigere pan, og det vi bi fremmet ny sak : Rådmannen orienterte i møtet om at det ikke har skjedd noe i denne saken. men at kommunen må age en panstrategi som sier noe om hvike paner som ska prioriteres : Kommunestyret vedtok i sak 16/128 kommuna panstrategi i Eide kommune Begrepet panstrategi be første gang innført ved revidering av pan- og bygningsoven i 2008, 1 åo- er kravet ti hjemet og yder som føgende: Kommunestyret ska minst en gang i hver vagperiode, og senest innen ett ar etter konstituering, afar/veide og vedta en kommuna panstrategi. Panstrategien bor Otfce en drafting av kommunens strategiske va g knyttet ti scnnfannsutviking, herunder angsiktig area/vrak, niijoutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av konnmtnens panbehov i vagperioden. Kommuna panstrategi er ikke en pan. men et hjepemidde for å kunne prioritere kommunens samede panbehov i perioden. Eksisterende paner ska evaueres. om det er behov for revidering og om det er behov for nye paner. Gjennom evaueringen ska det også gå fram om det er behov for å revidere hee eer deer av gjedende kommunepan : Kontroutvaget registrerer at kommunestyret i møte sak 16/128 har vedtatt kommuna panstrategi. Kontroutvaget har tidigere etteryst en prioritering av panarbeid og tidspunkt for igangsetting og gjennomføring. Kontroutvaget vi be 1rådmannen om en redegjørese ti neste møte : Brev ti rådmannen: Kontroutvaget ønsker en redegjørese ti møtet hva status

142 er for panarbeidet i Eide kommune generet og for revidering av energi- og kimapanen spesiet : [ Leder teknisk avdeing John Oav Gautvik var tistede og orienterte om status. Utvag [for Teknisk, mijø og næring har i sak PS 6/ 7 den vedtatt reviderte måsettinger i Energi- og kimapanen der ambisjonsnivået revideres med måsetting om > at avsatte mider og kapasitet i større grad gjenspeier dette nivået. Beskrivesen av måene er nedfet i vedtaket og består av 4 konkretiserte måsettinger og frist for ' gjennomføring av dette. Vedtaket be det ut i møtet. Når det gjeder pkt. 2 i beskrivesen gjenspeier. iføge eder teknisk avdeing. ikke de bevigede mider i budsjettet det reee behov i forhod ti beskrevne energireduserende titak som er presentert i egne rapporter knyttet ti det enkete bygg. i Kontroutvaget etteryser en økonomisk oppstiing og vurderinger som beskriver behov i for investeringer og titak for å oppnå dette og hvike utgifter og innsparinger dette! innebærer for det enkete titak. Det må kunne forventes at en har en oppstiing som t viser utgifter ti investeringer i energiøkonomisering(renter og avdrag) opp mot den innsparing i driftsutgifter dette innebærer for det enkete titak. rr : i Kommunestyret i Eide vedtar revidert Energi- og Kimapan i sak PS 7/2/ : RS 5/ 7 Revidering av kommunens energi og kimapan Protoko fra Eide kommunestyre , sak 17/24. Oe Bjørn Moen bekager at det står fei i rådmannens saksfremegg vedr. at kontroutvaget hadde antydet at Energi og kirnapanen burdejusteres i forhod i kommunes ambisjonsnivå og kapasitet. i : KU fikk en orientering fra rådmannen. Teknisk utvag har revidert titaksdeen. KU ønsker en status på hvordan og når titaksdeen bir gjennomført : i Svar fra Teknisk v/enhetseder. Enhetseder viser ti kommunestyrets vedtak i sak PS 7/24. Kommunestyret ber rådmannen foreta en revidering av De 2 i Energi og i kimapanen. Saken sendes ti Teknisk. mijø og næringsutvaget for videre behanding i kommunestyret. Kommunestyret oppfordrer rådmannen ti å invovere Ungdomsrådet i dette arbeidet da de hitti har kommet med mange gode innspi i saken». Ansvarig saksbehander ved Teknisk avdeing. har nå sendt Energi og kimapanen på 4

143 V høring ti føgende høringsinstanser:, gram Navn Qian-mi O Ui O (4).ts. Earn a: management Ma) priset.-. "de. ang t äforening vi EäGE \{ELFO RE! 1% US mi SLAG, R agnhäö Berthinussen EM! erä det ut Jo h n S ka way Fiskerådäretorateä. region More og Romsda :21 Sier grend 5539 vi Amfän n fl measure-est mer; En ved: SÅ SDAL EEGE KOMMUI IE æra Barnas i EÅS ÅS representant Nori nære et; Kimmie! fiiufsréd Rskeådirekmratet, region i WE Mare mg Rumsdaä ;;t nett Rad 5 men" PM Møre og Quaade? Funksjonshe "i: Cie någe... ;, Kystverket ieran d mu Ftsredet f'ag'drizår: og Remsda '. r * m -. i mesmo urreoortisrm; 30% n mm r. ' mannen!-zzfre og I Ode Dram Org swanovw oaemne Ramada? redning) Enea te,, Lnqdon'zifå det 1 Ede Istad nett Frist for å komme med innspi er satt ti Administrasjonen vi behande ae innspi i egen saksutredning som bir behandet i 'Teknisk. mijø og næringsutvaget tidig i 2018 (januar/februar). Kontroutva et vi fø e saken videre. f Oppføging av Rev./adm Rapporten be behandet av kontroutvaget i ; forvatningsrevisjo møte i sak 13/13_ Saken be Oppføging av forvatningsrevisjons rapporten behandet i dagens møte. Kontroutvaget nsrapporten oversendt ti kommunestvret som behandet ønsker en ny orientering ti høsten 2015 vedr. punktet om «forsvarig ; «Ressurser ti barn ' den i møte i k-sak 13/3 8. saksbehandingstid». Videre ønsker utvaget en orientering i 1. havår 2016 om de øvrige med spesiee : Oppføging av rapporten vi venteig skje i titak kommunen panegger å iverksette., behov i skoe og øpet av høsten : barnehage i Eide ' Fagsjef Henny M. Turøy orienterte. Eide kommune har ikke kart å redusere ( kommune»! saksbehandingstiden for søknader om spesiapedagogiske titak i forhod ti situasjonen ;som det be redegjort for i mars Turøy har ikke oppfattet at brukerne oppever " i saksbehandingen og saksbehandingstiden som uforsvarig. Se nærmere redegjørese i % protoko for orienteringssak OS 15/15 fra dagens møte. Kontroutvaget avventer ny orientering om dette punktet og øvrige titak som ska, iverksettes i øpet av 1. havår 2016, jfr. statusrapport pr I : %Oppvekstsjef Turøy orienterte om at det ikke hadde skjedd noe nytt i saken, men at det i foreå paner for hva som ska prioriteres. En vi satse på forebygging, veiedning og

144 rådgivning ti foredre for dermed å unngå at det kommer mange nye saker og dermed kan også saksbehandingstiden gå ned. Det er etabert et nettverk med 3 kommuner (Eide. Fræna og Gjemnes) på området der en ska se på bemanningstetthet, kompetanse i og veiedning. Barnehageområdet har ikke kommet ike angt som skoeområdet på å anaysere og komme med forsag ti endringer : Kontroutvaget fikk en grundig redegjørese av fagsjef oppvekst om oppføgingen av ' forvatningsrevisjonsrapporten «Ressurser ti barn med spesiee behov i skoe og barnehage i Eide kommune». Redegjøresen innehodt en iste med 20 punkter som en ' arbeider med. Utfordringene er at det i skoene i Eide er mange barn som trenger ekstra ressurser. barnehagene ønsker en seg fere personaressurser for å komme inn i en tidig. fase i forhod ti barn med ekstra behov. skoen ser en at det medes inn titak ti PPT [der det i 30 % av tifeene ikke ender ut i vedtak. j : Kontroutvaget Kontroutvaget viste ti redegjørese i møte fra fagsjef oppvekst. ønsker en ny redegjørese i møte i forhod ti en arbeidsiste ; med 20 punkter en arbeider med og hva som er status her : j Brev ti rådmannen: Kontroutvaget ønsker ti møtet en redegjørese om status for tjenesten generet og ti isten over 20 tema en arbeider med : 3 Kontroutvaget fikk i epost den en epost fra rådmannen og en oppstiing j med status pr. dato etter sist orientering i kontroutvaget Kontroutvaget j ba om en redegjørese i forhod ti pkt. 9, 13 og 20 i statusoppstiingen. En viste også ti j årsmedingen fra PPT behandet i Eide kommunestyre , sak RS 5/ 7. j Kontroutvaget merker seg terskeen for oppmeding ti PPT. bemanningssituasjonen og saksbehandingstiden. Rådmannen redegjorde for at det er uik definisjon og grad av 1 terske fra den enkete enhet for kontakt og oppmeding av saker for utredning hos PPT. Dette er noe en ska ta tak i. Det er fere årsaker og de er sammensatt i forhod ti at det er økende saksmengde ti PPT. Det er ferkuturee famier. famiier i oppøsning og vanskeig å overføre eer oppdage saker ved overgang fra barnehage ti skoe. Det er også probemer med rekruttere ti edige stiinger i PPT som også medfører engre saksbehandingstid. 6

145 1 1 ' : j Rådmann Oe Bjørn Moen understreker at PPT siter med rekruttering av spesiapedagoger. De har yst ut f1ere ganger uten å ykkes. og oppever at når de yser ut 1 så konkurrere de med andre om de samme fagfokene Det er 2 vakante stiinger. De 1 karer derfor ikke å ta unna ae timedingene. De siter også med å gjennomføre de spesiapedagogiske titakene. ' De har også arbeidet med å endre oppmedingsrutinene ti PPT, og har konferert med andre PPT om hvordan de gjør dette. Rådmannen vi ha en oppfogingssamtae med dagig eder og styreeder om situasjonen. Når kommunen siter sik med rekruteringen, så må en vurdere om det er riktig å betjene andre (Gjemnes kommune og fykeskommunen). Rådmannen viser eers ti PPT sin årsmeding og understreker at de ansatte hos PPT har god kompetanse i PPT. de har både ogoped og kiniske pedagoger : Epost fra rådmannen med oppdatert status pr : Rådmannen orienterte i forhod ti utsendt statusrapport pr Det be spesiet fremhevet probemene på PPT-området som også forpanter seg inn i barnehage og skoe : Kontroutvaget fikk en orientering fra fagsjef oppvekst om status i forvatningsrevisjonsprosjektet «spesiaundervisning». Kontroutvaget behandet i møte I 5 oppføgingsrappotten på forvatningsrevisjonsprosjektet fra Oppvekstog kuturutvaget har hatt saken ti oppføging innti den be behandet i utvaget og oversendt for suttbehanding i Formannskapet og kommunestyret Kontroutvaget harjevnig fått statusrapporter fra fagsjef oppvekst der utvaget oppever at punktene i anbefaingene som kommunestyret vedtok ikke bir effektuert eer effektuert raskt nok. Det er gått over 4 år siden anbefaingene 1 be vedtatt gjennomført i kommunestyret. Kontroutvaget er bekymret for mangende j oppføging. Dette kan en også ese av tertiarapportene der temaet spesiaundervisning 1 har fokus. Kontroutvaget ønsker å rapportere dette ti kommunestyret : j Brev oversendt ti Eide kommunestyre v/ordfører. ' : Eide kommunestyret behander brevet i sak RS 18/ : 1 7

146 1 11 r>s 05/16 REVISJONENS j RAPPOR TIL j KONTROLLUTV 1 ALGET FOR 2. j HALVÅR j '02'16 Rev/se" 2.havår 2015 beskrives det at det i revisjonens rapport ti kontroutvaget j rapportens de under innkjøpsområdet er 1 anmerket at det for vaskeritjenestene ikke 1 foreå innkjøpsavtae, men at det be brukt fast everandør. j Økonomiansvarig for Eide kommune er j forespurt om det finnes rutiner for innkjøp j utenfor avtae. for 1 Kontroutvaget henvender seg i brev av ti Eide kommunestyre v/ordfører der Kontroutvaget registrerer av protokoen frå vedr. sak RS 18/3 at saken be behandet, men det fremgår ikke av protokoen hvordan saken be behandet. j Kontroutvaget etterspør behanding og vedtak i saken. Kontroutva et Vi fø e saken videre. j : Kontroutvaget ønsket at revisjonen fugte videre opp innkjøpsområdet. Kontroutvaget ber revisjonen undersøke bruken av rammeavtaer og innkjøpsrrrtiner. Kontroutvaget ber om at dette bir kommentert i revisjonens rapport for 1.havår j : Rådmannen orienterte om kommunens praksis og at det er inngått rammeavtaer på en rekke områder innenfor innkjøpssamarbeidet «Orkide» der kommunen er med : Brev fra Kommunerevisjonsdistrikt 2 Møre og Romsda, der revisjonen konkuderer med at vaskeritjenestene(vask av tøy) etter avtaeinngåese i 2004 ikke har vært agt ut på anbud. Dette er etter revisors vurdering brudd på ov om offentige anskaffeser : Kontroutvaget fikk en redegjørese av kommunasjef Sverre Hovand angående mangende utysning av vaskeritjenester på anbud. Eide kommune innrømmet å ikke ha fugt Lov om offentige anskaffeser, sev om det muigens kan foreigge et unntak for anbud på dette området der en kjøper tjenesten fra en vernet bedrift med arbeidstipasning (Unika AS). Kommunasjefen oppyste at kommunen på fere andre områder ikke føger Lov om offentige anskaffeser ved at en ikke har yst ut vare- og tjenestekjøp på anbud. Kontroutvaget ønsker å føge opp denne saken videre med j spørsmå ti kommunen : Kontroutvaget har i brev ti rådmannen stit en rekke spørsmå ang. hvordan kommunen føger opp Lov om offentige anskaffeser. Svar er mottatt j : 1 Svar er mottatt fra rådmannen : Kontroutvaget registrerer svaret fra rådmannen ti kontroutvagets spørsmå og vi be rådmannen om redegjørese ti neste møte på hva kommunen vi foreta seg i forhod ti å føge Lov om offentige anskaffeser å de områder kommunen ikke har 8

147 rammeavtaer. : : Brev ti rådmannen: Kontroutvaget ønsker ti møtet en redegjørese om status for innkjøp og innkjøpsavtaer og hva som er gjort og vi bi gjort for å foge regeverket. [ : Kommunasjef Sverre Hovand orienterte om hvor angt Eide kommune er kommet med å yse ut eer inngå nye rammeavtaer. Vaskeritjenester: Kommunen fortsetter å kjøpe tjenester av Unika frem ti hvis ikke Svanpro AS og Torabu AS starter egen vaskeritjeneste. Kontormøber: Rammeavtaen er ferdig framforhandet. Dokumenthåndteringssystem: Avtaen er ferdig. men en er usikker i forhod ti hvordan j dette bir i den nye kommunen sammen med Fræna.. Advokattjenester: Det er der en kjøper rådgivning og tjenester utenom konkrete rettssaker at dette er aktuet. En avventer dette. Banktjenester: Det er tenkt at en ska kjøre fees anbud sammen med Fræna kommune i 2018 som innbefatter den nye kommunen. Kjøp av ekraft: Står for tur. kke foretatt seg noe. jarbeidskær: Står fortur. kke foretatt seg noe..09.7: Kommunen er fortsatt med i Orkide innkjøp da dette er et eget seskap(ks).! Kommunen har fortsatt ikke fått gjennomsag i styret for sine ønsker om rammeavtaer. 27.r r.r7: Kontroutvaget fikk en orientering fra rådmannen at det ikke er gjort noe mer med å inngå rammeavtaer på områder som ikke har dette eer yse ut på anbud tjenester der ' dette burde vært gjort i henhod ti Lov om offentige anskaffeser. nnkjøpssamarbeidet har heer ikke kapasitet ti å ta hånd om dette : Under behandingen av interimsrevisjonen i sak 04/18 be det «rød pi» på ] innkjøpsområdet. Rådmannen viste ti at en forventer at Nordmøre Interkommunae [ nnkjøpssamarbeid (NH) ska evere tjenester i det som er påpekt av revisor. Kontroutvaget har tidigere påpekt at kommunen ikke kan fri seg fra ansvaret sev om j en kjøper tjenester fra andre. Kontroutvaget veger å ta inn en anmerkning på dette i sin årsmeding 2017 ti kommunestyret. 9

148 : j Kontroutvaget skriver brev ti rådmannen g stier 3 konkrete spørsmå : Svar foreigger fra rådmannen. «, Kontroutvaget vi føge saken videre. 1 Sekr. Kommunestyret i Fræna vedtok i sak PS 1 j61/2016 den a tirå at en danner ny kommune i feesskap med Eide på bakgrunn av intensjonsavtaene og resutat 1fra hør'ingene. Kommunestyret i Eide vedtok i sak PS 16/82 1den å danne ny kommune sammen med Fraena kommune Kontroutvaget har en tisynsfunksjon på vegne av kommunestyret og ska påse at 1 prosessene bir ivaretatt og at risikoomr'åder og sentrae spørsmå bir drøftet og gjennomført. Kontroutvaget ønsker å føge prosessene frem mot sammensåing og setter saken på oppføgingsisten og vi ha en redegjørese fra rådmannen i hvert møte. Kontroutvaget viser også ti NKRF sin sjekkiste og ber kommunen bruke denne for å sikre at viktige temaer bir ivaretatt på en tifredsstiende måte. Kontroutvaget vi sev bruke denne sjekkisten for å ivareta sin «påse-oppgave» fremover : Ordføreren var ti stede og redegjorde for status så angt. Den 29. november 2016 møtes inter'imfeesnemnda ti det første ordinære møtet. Dette møtet vi finne sted på kommunehuset i Eide. Da ska nemnda konstituere seg, og vege eder. nesteder. arbeidsutvag og sekretariat. Dessuten ska nemnda besutte faste rnøtetidspunkt og prioritere de viktigeste arbeidsoppgavene nemnda ska ta tak i. Nemnda ska også gjøre vedtak om tisetting av prosjekteder. og avgjøre om denne ska være rådmann i den nye kommunen. Ae vedtak i interimfeesnemrrda må opp ti behanding i det enkete kommunestyre frem ti den endeige besutning om kommunereformen 1 Stortinget. Det 1 be fra sekretæren spurt om hvordan en hadde tenkt a bokføre og vise utgifter og inntekter i prosessen frem mot kommunesammensåing. Ordføreren svarte at dette var ett av temaene som en måtte ta stiing ti 1 inter imfeesnemnda. Dette er viktig når j kommunen nå ska motta ca. 20 mi. kr i kommuneretormmider fra staten. Fra Wiv j Farstad be det spurt om hvordan kommunene skue håndtere behov for og vedtak om 1 investeringer i perioden frem ti sammensåing. Dette var et område som er reguert i j intensjonsavtaen sa ordfører. Ordføreren presiserte at informasjon internt og ut ti 1 innbyggerne er svært viktig i denne fasen og videre fremover. j På bakgrunn av vedtaket sendte kontroutvaget et brev ti ordføreren den : 1 Kontroutvaget har føgende spørsmå. 1 Hvem ska behande og vedta økonomipan for som egges fram for behanding 1 desember 2016? 12. Hvike bindinger for den enkete kommune egges 1 denne panen? Feesnemnda har ikke forme status før Stortinget har vedtatt kommunereformen sommeren 207. Da kan de heer ikke gjøre for mee vedtak før den tid. Hva menes i 1 1intens'jonsavtaen med at nve inv esteringsprosjekt' ska behandes av Feesnemnda og når? Hvike økonomipaner? 1] : 1Ordfører har i e ost av svart å 5 ørsmåene: 10

149 1 1 ' 1. «Det er det enkete kommunestyre som behander og vedtar økonomipan 20] [foge intensjonsavtaen ska nye investeringsprosjekt avgjores avjeesnemda. Det vi ii en vurdering av hvike investeringer og storre/sen på disse som ska behandes i jjeesnemda. Formået med behandingen er a unngå in1f'esteringer i den enkete kommune som med. forde kan Liz/Ores sammen for a unnga overinvesteringer. I Feesnemda kan ikke egge noen bindinger far den enkete kom/mme, men vi vaere det forumet som kan diskutere og spie inn saker ti det enkete kommunestyret der vi har 1 fe es interes'sejor den nye kommunen. j 3. F eesnemda ska eggejram og vedta budsjett hosten 2019/Or ny kommune Viser tipk. 2, men det er tenkt nye investeringer atsa nye titak som ikke star i gjedende økonomipan Intensjonen må være a gjore koke avgjøreser som gir best muig utgangspunkt/or ny kommune». nterimfeesnemda har hatt møter , og : Kontroutvaget føer fortsatt det er ukare sammenhenger meom inngått intensjonsavtae og de spørsmå fra utvaget og svar fra ordfører som foreå ti møtet Kontroutvaget vi be om en tydeigere kargjøring på området sik at misfo1ståeser i kommende økonomipanvedtak unngås : Kontroutvaget vi komme tibake med ytterigere spørsmå og avkaringer ti 1 intensjonsavtaen. Kontroutvaget har imideitid i brev av ti ordføreren bedt ; om en redegjørese for saksbehandingen i feesnemda. Kontroutvaget registrerer at det hitti er avviket 4 møter i Feesnemda Eide Fræna. Feesnemda har innti : Stortinget har gjort vedtak om at Fræna og Eide ska så seg sammen. ikke myndighet ti 1 a gjøre sevstendige vedtak. Vedtak som Feesnemda gjør ma opp ti ende g behanding : og vedtak 1 kommunestwene 1 Fræna og Eide innti nevnte behanding og vedtak e1 gjon 1 i Stortinget. Kontroutvaget har rettet spøismået om Feesnemda sin myndighet ti : Fykesmannen og Fykesmannen svarer at Feesnemda ikke hat vedtaksmyndighet tør j Sto1tinget har gjort vedtak om sammensåing. Etter den tid kan kommunestyrene deegere myndighet ti Feesnemda. Kontroutvaget kan ikke se at Feesnemda sine : vedtak er behandet i kommunestyret i Eide og ber om et svar på hvorfor det ikke er 1 gjot Epost fra or'dfø1e1en: «Interimfeesnemndas vedtak sa angt ipimwosessen kommer som sak I kommunestyrene i Eide og F1 Lena den 3 0/3. Detfbrmee kommer da på pass i

150 i i i henhod i krave om ikeydende vedtak i påvente av Soringsbehandingen å./'nni 2 ( 7. Vi er anbefat av både KS og FM om å gjore mes] nmigp akiskc ireteegginger = ijorkan, men mener vi ikke har sat iverk noe titak som skaforankres i i kom/nunesyrenemrs! og vi være ajour eer behand/ingen den 30/3.» ; Ordføreren orienterte om at interimfeesnernda sine vedtak nå er fremmet som saker og vedtatt i Eide kommunestyre den i sak PS 17/] 1. En vi same opp saker fra interirnfeesrremda sine møter for å fremme disse samet i kommunestyret sine moter. Dette gjør en for å få en effektiv fremdrift i interimfeesnemda ved at en ikke ska måtte fremme enketsaker og vente på vedtak i kommunestyret fra sak ti sak. Kontroutvaget i stite seg undrende ti en sik praksis og om dette er i tråd med ovverket : Kontroutvagene i Fræna og Eide hadde fees kontroutvagsmøte der orientering om status i kommunereformen og utfordringer videre er tema. i rr.09.2or7: Ordføreren(eder i Feesnemda) orientere om status. En har ennå ikke yst ut og ansatt i ny rådmann for den nye kommunen da dette ska ha poitisk forankring. [ opet av i hosten/vinteren ska imidertid rådmannsstiingen besettes. { : 1 kommunereformen orienterte feesnemda sin eder/ordfører om status. En har nå utvidet prosjektstaben. januar ska en avhode Hustadvika konferansen der en ska beyse prosessen fra de ansatte sin side. Nå når spørsmået om den poitiske organiseringen er i suttfasen vi en gå i gang med å yse ut stiingen som administrasjonssjef. Det forutsettes at denne kan besettes i øpet av.ravår En har også startet tenkingen om hvor de administrative arbeidspassen ska igge. Representanten Wiy Farstad spurte om kommunen bir kompensert for merarbeidet der dagens ansatte både ska drifte egen kommune samt bygge ny? Ordføreren svarte at det bir de ikke. og rådmannen repiserte det må påregnes en de overtid. Men mer og mer fokus og tid bir nå på ny kommune og mindre på de eksisterende : Kontroutvaget i Eide detok i et feesmøte med kontroutvaget i Fræna der kommunereformen var tema. Referat fra møtet foreigger i egen orienteringssak ti motet i kontroutvaget Nytt feesmøte er avtat ti i Fraena. i ii i i i r i i i i i i i i r i i i i i i i i i i i i i ( [ i i i r i i i )')

151 1..16 KU Driftsrapport 2.tertia Sekretæren viste ti brev fra kontroutvaget ti revisjonen datert om 2 spørsmå knyttet ti usikkerhet knyttet ti pensjonsutgifter' referert i driftsrapport for 2.tertia Kontroutvaget har ikke fått svar på spørsmåene. men revisjonen var ti stede og redegjorde muntig i møtet. Revisjonen har sett itt på spørsmåene. men har ikke avkarende svar. Revisjonen anbefate at spørsmåene rettes ti pensjonseverandøren. Rutiner for avegg gese av prosje<tregnskap Kontroutvaget registrerer, og nevner i årsmedingen, at utvaget heer ikke i 2016 er bitt foreagt prosjektregnskap ti uttaese. føge økonomiregementet ska investeringsprosjekt over 5 mi. kr egges frem særskit for revisjon og kontroutvaget før behanding i kommunestyret., Kontroutvaget ber om svar på hvike» rutiner som gjeder for dette og om det ikke 1 har vært avagt eer ferdigstit i prosjektregnskap siden 2014 da ) kontroutvaget behandet prosjektregnskap sist. Kontroutvaget ønsker å sette denne saken opp på oppføgingsisten. Kontroutvaoet ønsker å fø e saken videre Enhetseder regnskap redegjorde for det arbeid som er gjort for å sikre en bedre 101 utsrgbar het av pensjonskostnadene opp mot budsjett. Det be det ut et notat om dette [x) [\J samt 4 derapporter (uik tidsmessig) fra pensjonseverandøren KLP. Pensjonskostnaden avviker ikke noe saerig på de 3 siste rapportene for Derfor bør en stoe på disse jtaene og bruke disse inn mot tertiarapporte11ngene og evt. budsjettendringer 1 Kommunen vi be om at pensjonseverandøren bruker av premiefond tidig på året sik at prognosene bir riktige. Kontroutvaget og administrasjonen synes saken har vært nyttig og ærerik og at en kan forvente a få en sikrere r'apporter ing i tertiaruapporteringen : Revisor Okunne under orientering om interimsrevisjonen i sak 04/18 konstatere at det nå er j mer sikkerhet i rapporteringen av pensjonsutgifter. Temaet be også gjennomgått under i ; en saming for regnskapsmedarbeidere og økonomisjefer i regi av revisjonen i november ; ; Kontroutvaget veger ikeve å ha saken på oppføgingsisten frem ti ; årsregnskap 2017 og 1.tertiarapport 2018 foreigger. 1 1 Kontroutva et ønsker å fø e saken videre. i : ' Brev ti rådmannen: Kontroutvaget viser ti økonomiregementet for Eide kommune 1 de 5 om prosjektregnskap. For prosjekt med en økonomisk ramme på mindre enn 5,mi. kr ska rådmannen avgjøre om prosjektregnskap ska egges fram ti poitisk behanding separat eer som en de av årsregnskapet. Prosjektregnskap ska egges frem jtor revisjon og kontroutvag før behanding r kommunestyret. Kontroutvaget iar ikke 1 hatt prosje<tregnskap ti behanding siden Kontroutvaget ønsker ti møtet en iste over status for prosjekt som er pågående eer ferdigstit siden og frem ti d.d : Kontroutvaget viser ti økonomiregementet for Eide kommune de 5 om y prosjektregns<ap. For prosjekt med en økonomisk ramme på mindre enn 5 mi. kr ska rådmannen avgjøre om prosjektregnskap ska egges fram ti poitisk behanding separat eer som en de av årsregnskapet. Prosjektregnskap ska egges frem for revisjon og i kontroutvag før behanding i kommunestyret. Kontroutvaget har ikke hatt r 1r1 r 1 ) r 1 r 1 r 1r1 r 1r1 13

152 prosjektregnskap ti behanding siden Den sendte kontroutvaget et brev ti rådmannen der kontroutvaget ti møtet ønsker en iste over status for prosjekt som er pågående eer ferdigstit siden..204 og frem ti d.d, Leder teknisk av deing a fram ister over igangsatte og ferdige investeringsprosjekt. Kontroutvaget registrerer av det utdete materiaet at det kun er ett prosjekt. Eide brannstasjon, som faer inn under grensen på 5 mi. kr som en forventer at en mottar ti behanding : Når det gjeder investeringsprosjekt så er det prosjektet ny brannstasjon som er ferdig og vi bi overevert ti kontroutvaget ijanuar : Under behandingen av interimsrevisjonen i sak 04/18 be det «rød pi» på tertiarapportering av investeringer. men rådmannen forsikret kontroutvaget om at kommunen vi innrette seg etter revisor sine funn og anbefainger. Kontroutvaget veger ikeve å ha saken på oppføgingsisten frem ti årsregnskap 207 og,.tertiarapport 20 8 foreigger. Kontroutvaget ønsker å føge saken videre. KU sak O/ KU Jf. sak PS / 7 føres temaet etikk opp på oppføgingsisten : % Brev med spørsmå sendt ti rådmannen. [ : Kommunasjef Sverre Hovand orienterte om status på etiske retningsinjer og dette arbeidet samt rutiner for varsing. o Kommunen har vedtatt etiske retningsiner e J i kommunestyret og utgjør en de av personahåndboken. Temaet j varsing(avvik) er også inntatt i personahåndboken. Temaene er beyst på edermøtene. å. 7 O ø., Kontroutvaget vi i neste møte stie konkrete s ørsmå ti rådmannen rundt temaet i b p etikk. regement og praktisering ' ' i... i Brev med spørsmå ti rådmannen.?....) Svar fra rådmannen foreigger. Kontroutvaoet ønsker å fø e saken videre. 14

153 . KU sak 0/7 i i i KU Jf. sak PS / 7 føres temaet varsing opp på oppføgingsisten.! Kontroutvaget viser ti sak OS 19/17 og setter tisyn med sosiae tjenester NAV Fræna Eide på oppføgingsisten : Brev med spørsmå sendt ti rådmannen : Kommunasjef Sverre Hovand orienterte om status på etiske retningsinjer og dette arbeidet samt rutiner for varsing. Temaet varsingtavvik) er også inntatt i personahåndboken. Temaene er beyst på edermøtene. En har ikke mottatt varsinger siden men forventer at enhetsederne behander varsinger som oppstår. AMU behander også varsingertavvik). men kommunen har ikke et system påå føge opp om ' avvikene ukkes eer på hviken måte avvikene ukkes. Her stoer rådmannen på at ' verneombudene varser hvis avvik ikke ukkes : Kontroutvaget vi i neste møte stie konkrete spørsmå ti rådmannen rundt temaet varsing. regement og praktisering : Brev med spørsmå ti rådmannen : 4 Svar fra rådmannen foreigger. Kontroutva et ønsker å fø e saken videre : OS 19/17. Tisyn med sosiae tenester tema økonomisk stønad i NAV Fraena Eide Rapport fra Fykesmannen i Møre og Romsda. datert KU fikk en orientering fra rådmannen om avvikene og hva som gjøres : Kontroutvaget mottar epost fra rådmannen i Fræna som viser ti brev fra Fykesmannen datert der Fykesmannen har vurdert a skriftig kommunikasjon og mener at kommunen har gjennomført titak som er egnet ti å rette på ovbruddene. På denne bakgrunn bir tisynet mot Fræna kommune avsuttet : Kontroutvaget i Fræna anser på bakgrunn av Fykesmannen sin konkusjon at kommunen har svart ut merknader og avvik og kontroutvaget ønsker ikke på sevstendig grunnag å føge saken videre. Saken avsuttes fra kontroutvaget sin side. Kontroutvaoet ønsker å føce saken videre. 5

154 %eaärowfmatget 5 Et re kommente Sekretariatet: Teefon: drekte Teefon: sentrabord Teefaks: Mobi: Efpost: sveinurio.tabqgg>mg$:kogrnuriw Eide kommune v/ rå dm an n Deres referanse: Vår referanse: Arkivkode: Sted/dato /8TA Vode, OPPFØLGINGSSAKER FRA KONTROLLUTVALGET SITT MØTE Kontroutvaget viser ti protoko fra utvaget sitt møte , og har føgende saker utvaget ber om svar fra rådmannen ti neste møte i utvaget den : Mangende innkjøpsregement, rammeavtaer Nordmøre interkommunae nnkjøpssamarbeid (NII): Kontroutvaget behandet i møte sak 04/18 revisjonen sin rapport etter interimrevisjonen På innkjøpsområdet fikk Eide «rød pi» som betyr at kommunen har betydeig svakhet hvor titak bør iverksettes umiddebart. Kommunen føger ikke Lov om offentige anskaffeser. Eide kommune er detaker i Nordmøre interkommunae innkjøpssamarbeid (NH). Kommunen har ikke eget innkjøpsregement. Revisjonen anbefaer at kommunen utarbeider enhetige system og rutiner for innkjøp. Under sak 06/18 på oppføgingsisten ti kontroutvaget står også innkjøpsområdet. Der be det i møtet orientert fra rådmannen at det ikke er gjort noe mer med å inngå rammeavtaer da innkj Øpssamarbeidet ikke har kapasitet ti dette. Under møtet gjentok rådmannen dette samt at det be bekreftet at kommunen ikke har et eget innkjøpsregement da en har forutsatt at dette be tatt hånd om av innkjøpssamarbeidet. Sekretariatet spurte om kommunen hadde behandet en henvendese fra innkjøpssarnarbeidet om utvidese av staben i NH fra 2 ti 4 personer sik styret har bedt detakerkomrnunene om? Det bekreftet rådmannen at kommunen ikke hadde mottatt eer behandet. Styret i Nordmøre nterkommunae nnkjøpssamarbeid vedtok føgende på styremøtet, : «Sy/"e (urbe/mer (? bemanne opp inn/g'r/jpskonforer ]" NH med 10 hee stiinger, e'n Miing/{m og en stiingjiær Styret ber 0m en tibake/ne[ding/ra nrec/emskommlmene inne/ » For medemskommunene be det vanskeig å overhode denne fristen da ere vie ta saken opp i økonomipanarbcidet Det be på bakgrunn av dette satt ny frist ti Bakgrunnen for sak om oppbemanning kommer bant annet av kommunenes ønske om tere fees rammezwtaer, da det er mange områder som ikke bir dekt med dagens rammeavtaer. Dette medfører behov for økte ressurser hos innkjøpstjenesten som tar seg av 'kärnanrvågssekreraäåtér/rör'ähäärärr ** "'s'iääi å74' * ' 'ÅUkrEfEdÅejWæ'E, Gjéhäé'sfn/rääéf Rådhuspassen 1 Nesset, Rauma. Sunnda, Vestnes 5413 MOLDE

155 det praktiske med anbudskonkurranser, kontraktsinngåese og oppføging/evauering av avtaene. Fere rammeavtaer vi medføre økonomiske gevinster for kommunene. Det er en arbeidsgruppe oppnevnt av feesnemda som består av 5 poitikere som ska foreta en gjennomgang av ae interkommunae samarbeid og egge frem en sak for Feesnemnda og om disse ska avvikes eer videreføres. Kontroutvaget registrerer også at Eide kommune har suttet seg ti 20 rammeavtaer av i at 49 rammeavtaer som innkjøpssamarbeidet har inngått. I revisjonen sin rapport går det fram at kommunen har inngått egne rammeavtaer. b.) Imiti videre må Eide kommune innrette seg etter status i dag. På denne bakgrunn ber kontroutvaget om at rådmannen svarer ut føgende spørsmå: 1. Kontroutvaget registrerer at Eide kommune ikke har et regeverk om innkjøp som føger Lov om offentige anskaffeser eer enhetige system eer rutiner for innkjøp. Hva vi rådmannen gjøre for å føge opp at dette bir gjennomført? 2. Kontroutvaget registrerer at styret i Nordmøre Interkommunae Imikjøpssamarbeid (NH), der Eide kommune er detaker, i møte anbefaer å oppbemanne iimkjøpskontoret med 2 stiinger sik at kontoret har 4 stiinger fra Detakerkommunene fikk frist ti med å komme med tibakemeding. Kontroutvaget kan ikke se at kommunen har behandet denne forespørseen. noe også rådmannen bekreftet i kontroutvagsmøtet Kontroutvaget ber rådmannen om en forkaring på hvorfor dette ikke er behandet i Eide kommune. Kontroutvaget registrerer at kommunen har inngått angt færre rammeavtaer gjennom NH enn det innkjøpssamarbeidet har inngått rammeavtaer på og ber rådmannen om en forkaring på hvorfor kommunen bare har suttet seg ti 40 % av ae inngåtte rammeavtaer og hvike rammeavtaer kommunen har inngått utenfor innkj øpssamarbeidet. Etikk: Personahåndboken ti Eide kommune kap. 14. som be vedtatt av Eide kommunestyrestyre sak 17/21 i møte , omhander etiske retningsinjer. 1. Hvordan impementeres etikk i organisasjonen og internkontrosystemet? 2. Hvordan føger rådmannen opp praktiseringen av regeverk og rutiner"? Varsing: Det er «Arbeidsmijøoven» 2 A 3 som reguerer arbeidsgivers pikt ti å utarbeide rutiner for intern varsing. Arbeidsgiver pikter atid å utarbeide sike rutiner dersom virksomheten jevnig syssesetter minst 5 arbeidstakere. Rutinene ska utarbeides i samarbeid med arbeidstakerne og deres tiitsvagte. Rutinene ska ikke begrense arbeidstakers rett ti å varse etter 2 A 1 i oven. Rutinene ska være skriftige og minst innehode: a) oppfordring ti å varse om kritikkverdige forhod, b) fremgangsmåte for varsing, c) fremgangsmåte for mottak, behanding og oppføging av varsing. Kontroutvagssekretariatet ffibmsda " Side 2 av;,,,._ Aukra, Eide, Fræna, Gjemnes, Mode, Møre og Romsda Nesset= Rauma, Sunnda, Vestnes

156 Ru tinene ska være ett tigjengeig for ae arbeidstakere i virksomheten. Har kommunen utarbeidet reger, retningsinjer og rutiner for varsing? Hvordan impementeres varsing i organisasjonen og intemkontrosystenet? Hvordan registreres varsene/varserne? Hvordan føges varserne opp? Hvordan føges varsene opp? Hvordan føger rådmannen opp praktiseringen av regeverk og rutiner? Virksomhetsbesøk i kontroutvaget sitt møte : På bakgrunn av tidigere positive erfaringer med virksomhetsbesøk og de utfordringer en ser gjermom tertiarapporteringen ønsker kontroutvaget et virksomhetsbesøk på Eide barneskoe den fra k Besøket vi vare i ca. 2 timer. En ber om bekreftese på besøket. Det oversendes en orientering og spørsmå senere når det er bekreftet. Eide kommune regnskapsresutat for 2017: Rådmannen orienterte om at Eide kommune i 2017 vi få et regnskapsmessig merforbruk på ea. 2 mi. kr, og et netto driftsresutat på minus 10,7 mi. kr. Dette er foreøpig ureviderte ta. Det er et merforbruk i enhetene på 4,2 mi. kr. Kontroutvaget ønsker å undersøke bevigninger og bruk av ressurser ti kurs og etterutdanning i Eide kommune. Den eneste kommentar eer forsag kontroutvagssekretariatet finner om dette gjeder under behanding av budsjettet for Der står det fogende i budsjettdokumentet som be behandet av Eide kommunestyre den , sak 16/123, side 33 og 45 i tekstheftet: «Rådmann, IKT, ønn, persona, NAV og fyktningetjenesten» Økte kurs/oppæringskostnader som føge av poitisk vedtak i Det egges inn kr , i Det kommenteres ikke hvike områder eer hvike poitiske vedtak i 2016 dette gjeder. Kontroutvaget ber rådmannen redegjøre for hvike områder og poitiske vedtak dette gjeder og om budsjettet er beastet for dette. Kontroutvaget ber om skriftig svar på spørsmåene innen , unntatt virksomhetsbesøket som en ønsker svar på så snart som muig. Kontroutvaget i Eide Kåre Vevang (s) eder Sveinung Taberg (s) rådgiver döhtoägtssékefaääi%'orärns'd? * Ejdeäavg * *" Anki-a,Eideäæääa,Gjaégx/iödgef',? Møre og Romsda Nesset, Rauma, Sunnda, Vestnes

157

158 Eide kommune Rådmannen.: " * ' montre!utvaigssekrez;'., Kommuneort Kontroutvaget i Eide kommune Daa: 23 APR 2018 Saks og new r»!» t.epem. Arkivkode". Gradering L,.. 2..,.,...:w..-;.-;2., ,...e Deres ref: Vår ref Saksbehander Dato 2018/400-2 Oe Bjørn Moen Oppføgingsspørsmå fra møte Kontroutvaget Svar Eide kommune viser ti skriv av vedrørende oppføgingssaker fra Kontroutvaget sitt møte den Rådmannen har føgende svar:. Mangende innkjøpsregement, rammeavtaer Nordmøre Interkommunae Innkjøpssamarbeid (NH). 1. Vi ser det ikke som formåstjenig å utarbeide et eget innkjøpsregement for Eide kommune nå, da det er forhodsvis kort tid ti vi ska bi Hustadvika kommune. For å håndtere dette i Eide kommune, vi vi innføre foreøpige rutiner på innkjøpsområdet. Rutinene ska sikre prosess og dokumentasjon omkring innkjøp. Det er innhentet innkjøpsregement fra Fraena kommune, og det vi bi vurdert om vi kan bruke noe av dette i utarbeidesen av våre rutiner. 2. En oppbemanning av Nordmøre Interkommunae nnkjøpssamarbeid (NH) kreves konsensus i ae inedemskommuner. En av kommunene hadde aerede sagt at de var negative ti en opphemanning, derfor visste vi at dette ikke vie bi en reaitet. 3. N 11 har 22 rammeavtaer, hvor Eide kommune er med på 20 av disse. Kristiansund har 49 avtaer, og dette taet vises på hjemmesiden ti NU. Dette er misvisende, da Kristiansund kommune har en egen innkjøpsavdeing som forhander frem avtaer på for Kristiansund kommune. Ser man 20 avtaer opp mot 49, bir det 40%. Dette er atså ikke det reee taet for Eide kommune, det er kun 2 avtaer vi ikke er med på. 2. Etikk Etiske retningsinjer for Eide kommune be revidert 1 1.mai 2017 og kommunestyret gjorde føgende vedtak: Behanding i Eide kommunestyre Voie/ ing over rådmannens innstiing: Enstemmig vedtatt. Vedtak (enstemmig vet/tuft) Postadresse Besøksadresse Teefon Bank, 6490 Eide Rådhuset [*I post: Teefaks Org.nr posmottaeidekonimuneno

159 Eide konnnune vedtar vedagte reviderte etiske retningsinjer (vedegg 1). De reviderte retningsinjene to gjores gjedenefra ogfiem ti Disse bir en de av kommunens pensonaråndbok. Rådmannen gjennomjarer oppæringstitak for å styrke den etiske bevisstheten bant de ansatte. Ae poitikere får de reviderte retningsinjene og saksutredningen tisendt. Det er nå utarbeidet nye etiske retningsinjerför Hustadvika kommune med høringsfrist 18 mai Se høringsutkast Personaidndaokfor Hustadvika kommune, sendt Kontroutvaget Ti spørsmå 1: Hvordan impementeres etikk i organisasjonen og internkontrosystemet? De nye retningsinjene har vært på høring i ae resutatenhetene, ae hovedtiitsvagte og verneombud, Arbeidsgruppens forsag be agt fram for behanding i formannskapet og kommunestyret. Retningsinjene er også sendt Kontroutvaget med frist Det har vært god diaog meom Eide kommune og Fraena kommune i forbindese med revideringa av disse retningsinjene. Utarbeidesen av fees retningsinjer for «ny» kommunen på dette område vi vaere uprobematisk. De vedtatte retningsinjene er nå innarbeidet i Eide kommune sin personahåndbok kap. 14 og er dermed en de av styringsdokumentene og internkontrosystemet ti ae våre enhetsedere. Ti spørsmå 2: Hvordan foger rådmannen opp praktiseringen av regeverk og rutiner? Kommunasjef Sverre Hovand har på vegne av rådmannen gjennomført kurs i personahåndbok torsdag 21.september Dette var et feeskurs med Fræna kommune, For å se hva de hadde av retningsinjer på området. Dette ga grunnaget for utarbeidese av fees retningsinjer for Hustadvika kommune. En arbeidsgruppe for Hustadvika kommune ager fees retningsinjer med høring i apri/mai Rådmannen har bedt ae enhetsedere ta opp saken på sine personamøter, sik at det bir ik praktisering og forståese av de nye retningsinjene og rutiner. Medemmene i Administrasjonsutvaget er orientert. Varsing Det er stit 6 spørsmå: 1. Har kommunen utarbeidet reger, retningsinjer og rutiner for varsing? Dette punktet er ikke bra nok i Eide kommune. Vi har generee reger i Personahåndboken s.79. Det er nå utarbeidet nye retningsinjer for varsing og for håndtering av seksue trakassering for Hustadvika kommune. Disse retningsinjene ska også iverksettes i Eide og Fraena etter en høringsrunde og behanding i administrasjonsutvagene. Hvordan impementeres varsing i organisasjonen og internkontrosystemet? Egen sak på edermøte. Personahåndboka inngår som et styringsdokument for enhetseder-ne og er en de av internkontrosystemet. Side 2 av 2

160 Hvordan registreres varsene/varserne? Både varsene og varserne registreres hos enhetseder dersom de går tjenestevei. Dersom tiitsvagte/vernetjenesten varses, bir enhetseder varset. ovedregeen er at sike varsinger ska gå ti enhetseder. 4. Hvordan føges varserne opp? Det er nærmeste eders ansvar å føge opp varserne. Dette er et ederansvar. Leder må her ha tett diaog med varseren og vurdere behov for individue oppføging. [ tiegg kan verneombud/tiitsvagte føge opp saken og mede den inn ti AMU. 5. Hvordan føges varsene opp? Det er enhetseders ansvar. Dersom enhetseder ikke kan øse saken, bir den medt videre ti rådmann som evt. vi bistå i vanskeige saker. Saken kan og medes inn ti AMU. Som nevnt i pkt. 1 kan nok rutinen for varsing bi bedre. Det er gjort et forsøk på dette i de nye retningsinjene som nå er ute på høring. Fint med tibakemedinger her. 6. Hvordan føger rådmannen opp praktiseringen av regeverk og rutiner? Saken er tatt opp på edermøte med ae enhetsedere, personer med budsjettansvar og tiitsvagte og hovedverneombud. Det be gitt oppaering ved revidering av personahåndboken og sak i Arbeidsmijøutvaget (AMU). 4. Virksomhetsbesøk Kontroutvaget i Eide er vekommen ti Eide barneskoe 9.1nai Rektor har svart positivt sik: Hei Viser ti kontroutvaget 1' Eide kommune Si mae ] 8. Dere er vekommen i virksomheæbesok ie/"på Eide barneskoe k Kjeti Øvermo Rektor Eide barneskoe Eide kommune M 1' Eide kommune regnskapsresutat for 2017 kurs og etterutdanning Saken gjeder etterutdanning for rådmannen ved NTNU i Trondheim. Dette er et masterstudie over 2 1/2 år (MPA Master of pubic administration). Formannskapet vedtok studiepermisj on med ønn og et utdanningsstipend på kr , Med hisen Oe Bjørn Moen rådmann Side 3 av 3

161 Dette breve] er godk/ en ](3/C7'0'iS/C 0g har (e/jm inge/1 signaa/r. Kopi ti: Ordførcr Egi Strand Li Tove Gammesæter Håvard Herskeda Side 4 av 4

162

163 Kontroutvaget Ede kommune Sekretariatet: Teefon: direkte Teefon: » sentrabord Teefaks: Mobi DJ E-post svemng.,tet rgtf mw.ekmmune.ne Eide kommunestyre v/ ord fører Deres referanse: Vår referanse: Arkivkode: Sted/dato /STA Mode, Kontroutvaget i Eide har sendt over ti Eide kommunestyre føgende dokument: 1. Kontroutvaget sin rapport etter virksomhetsbesøk ved Lyngstad skoe, datert og behandet av Eide kommunestyre sak RS 18/1. 2. Praktisering av økonomiregementet. datert og behandet av Eide kommunestyre ] 8. sak RS 18/2. Mangende oppøging Forvatningsrevisjonsrapporten «Ressurser ti barn med spesiee behov i skoe og barnehage i Eide kommune». datert og behandet av Eide kommunestyre sak RS 18/3. Pkt. 1 : Kontroutvaget registrerer av protokoen frå vedr. sak RS 18/ 1 Virksomhetsbesøk at saken be behandet som siste sak på saksisten. Møtet be vedtatt ukket. jemme: Kommuneoven 31 (4). Kontroutvaget etterspør behanding og vedtak i saken. Pkt. 2: Kontroutvaget mottok i møtet utskrit av behanding av sak RS 18/2 og behandingen og vedtak i denne saken går også frem av protoko fra møte i kommunestyret Pkt. 3: Kontroutvaget registrerer av protokoen frå vedr. sak RS 18/3 at saken be behandet, men det fremgår ikke av protokoen hvordan saken be behandet. Kontroutvaget etterspør behanding og vedtak i saken. Kontroutvaget i Eide Kåre Vevang (s) eder Sveinung Taberg (s) rådgiver Kontroutvagssekretariatet for Romsda '. Side 1 av 2 i, A Adkra, Eiicgfræna, Gjemnes, Mek? - Radhuspassen 1 Nesset, Rauma, Sunnda, Vestnes 6413 MOLDE

164 Kon'routvaget i Eide kommune Sekretariatet: Teefon: direkte Teefon sentrabord Teefaks: Mobi E-post: SLeJDLLngtäLnMåKQMQHi-EJQ Eide kommune v/rådmann Deres referanse: Vår referanse: Arkivkode: Sted/dato /STA Mode, OPPFØLGINGSSAKER FRA KONTROLLUTVALGET SITT MØTE Kontroutvaget viser ti protoko fra utvaget sitt møte sak PS 15/18 der det be gjort føgende vedtak: Kontroutvaget tar redegjøresen fra rådmannen ti orientering og behoder ae sakene på oppføgingsisten. Rådmannen vi ti neste møte få en henvendese fra kontroutvaget på konkrete punkter i sakene utvaget etteryser oppføging på. Her føger en punktvis oppisting med spørsmå om oppføging og status: ]. KU sak 04/16, : Forvatningsrevisjonsprosjektet «Samhandingsreformen i Eide kommune». Kontroutvagets møte : Kontroutvagets vedtak og innstiing ti kommunestyret: 1. Eide kommunestyre tar forvatningsrevisjonsrapporten Samhandingsrefbrmen i Eide kommune ti etterretning og sutter seg ti de anbefaingene som kommer fram i rapportens kapitte 1 under oppsummering, samede vurderinger og anbefainger. 2. Kommunestyret ber rådmannen om å sørge for at revisjonens anbefainger i avsnitt bir fugt og påse at dette arbeidet gjennomføres. 3. Kommunestyret ber kommunerevisjonen om å føge opp rapporten og gi skriftig tibakemeding ti kontroutvaget innen en periode på mnd : Behanding i Eide kommunestyre sak PS 16/64. Enstemmig vedtak i tråd med innstiingen. Kontroutvagets møte : Kontroutvaget fikk en muntig orientering om status for oppføgingen av anbefaingene av enhetseder «Furutoppen», Liv K. Lyngstadaas Naas. Dette som et suppement ti mottatt skriftig statusrapport pr ] 7. Kontroutvaoet ønsker en statuso daterin, fra kommunen medio Vedagt føger statusrapport pr ] 7 fra kommunen som kontroutvaget ønsker en oppdatering på. Kontroutvagssekretariatet for Romsda Side 1 av 3 Aukra, Eide, Fræna, Gjemnes, Mode, Rådhuspassen 1 Nesset, Rauma, Sunnda, Vestnes 6413 MOLDE

165

166 4. KU sak 05/16, : Revisjonens rapport ti kontroutvaget for 2.havår KU sak 04/18, : Revisjonens rapport ti kontroutvaget fra interimsrevisjon for 2017 Eide kommune Kontroutvagets møte : På to områder får kommunen anmerkning der det er betydeige svakheter og titak bør iverksettes umiddebart (rød pi). Dette gjeder ved at det i tertiarapportene ikke bir stit opp koonner over regnskap mot budsjett på investeringsprosjekt i tiegg ti en redegjørese på prosjektets fremdrift. Den andre anmerknin Jen som det er rød i å er at kommunen ikke har e fet innk'ø sre ement oo enhetiae s fstem 0 i) rutiner for innk'ø som fø )er av Lov om offentige anskaffeser. Kontroutvagets møte : Kontroutvaget spør i brev av rådmannen om føgende: 1. Kontroutvaget registrerer at Eide kommune ikke har et regeverk om innkjøp som føger Lov om offentige anskaffeser eer enhetige system eer rutiner for innkjøp. Hva vi rådmannen gjøre for å føge opp at dette bir gjennomført? Svar fra rådmannen i brev av : Vi ser det ikke som formåstjenig å utarbeide et eget innkjøpsregement for Eide kommune nå. da det er forhodsvis kort tid ti vi ska bi Hustadvika kommune. For å håndtere dette i Eide kommune, vi vi innføre foreøpige rutiner på innkjøpsområdet. Rutinene ska sikre prosess og dokumentasjon omkring innkjøp. Det er innhentet innkjøpsregement fra Fræna kommune. og det vi bi vurdert om vi kan bruke noe av dette i utarbeidesen av våre rutiner. Kontroutvaoet ønsker en statuso daterin I fra rådmannen år arbeidet med innførino av innk'ø sre ement. Kontroutvaget ber om skriftig svar på spørsmåene innen eer at redegjøresene egges frem i møtet Kontroutvaget i iide Kåre Vevang (s) eder Sveinung rådgiver Taberg (s) %ntroutvagssekretariatet for Romsda Side 3 av 3 Aukra, Eide, Fræna. Gjemnes, Mode, Møre og Romsda Nesset) Rauma, Sunnda, Vestnes

167

168 HUSTADVIKA KOMMUNE PERSONALHÅNDBOK RETNINGSLINJERFOR HÅNDTERINGAV SEKSUELL TRAKASSERING VEDTATTPARTSSAMMENSATTUTVALG DATO: GJELDERFRA: Retningsinjer for håndtering av Seksue trakassering Seksue trakassering toereres ikke i Hustadvika kommune. Det hander om å skape en arbeidspass der ae kjenner seg trygge og bir møtt med respekt Forbud mot seksue trakassering Seksue trakassering er forbudt etter ikestiin s o diskriminerin soven 13 Forbud mot trakassering Hva er seksue trakassering? Med seksue trakassering menes uønsket seksue oppmerksomhet som er pagsom for den oppmerksomheten rammer. Skaaen for hva som anses som seksue trakassering spenner fra fysiske avorige handinger ti verba eer non verba trakassering. Fysisk trakassering er nok det vi som rege først og fremst forbinder med seksue trakassering. dette igger at fra uønsket beføing og kyssing ti seksuee overgrep som vodtekt og vodtektsforsøk. Verba trakassering kan dreie seg om for eksempe uønskede kommentarer om utseende eer forsag om seksuee handinger. Ikke-verba trakassering dreier seg for eksempe om nærgående bikk, kroppsbevegeser, visning av seksuee bider, botting og iknende Retningsinjer Føgende retningsinjer gjeder for ae arbeidstakere i Hustadvika kommune:. Behande ae med respekt, og avstå fra ae former for kommunikasjon, handing eer behanding som kan oppeves som krenkende.. Unngå berøringer som kan oppeves som uønsket.. Unngå ae former for verba intimitet som kan oppeves som seksuet adet.. Unngå uttrykk, vitser og meninger som omhander koegers kjønn eer seksuee orientering på en negativ måte.. Vise respekt for koegers privativ.. Nærmeste eder ska orienteres om etaberte forhod meom sidestite. Forhod meom overordnede og underordnede i direkte inje ska unngås av hensyn ti arbeidsmijøet. Det samme gjeder for seksuee forhod meom overordnede og underordnede. ' kke tiby noe form for motytese i den hensikt å forange eerforvente seksuee tjenester i retur. ' Gripe inn og varse dersom man oppever brudd på disse retningsinjene. (jf. varsingspikt i arbeidsmi'øoven 2-3 andre edd bokstav d).. Varse i tråd med rutine for varsingi Hustadvika kommune. 2

169 Arbeidsgiver er piktig ti å arbeide aktivt og forebyggende mot seksue trakassering på arbeidspassen (føger av ikestiingsoven, arbeidsmijøoven, og internkontroforskriften). dette igger det også at retningsinjene gjøres kjent og overhodes i sin enhet/ avdeing.

170

171 HUSTADVIKA KOMMUNE PERSONALHÅNDBOK RETNINGSLINJER FOR VARSLING VEDTATT PARTSSAMMENSATTUTVALG DATO: GJELDER FRA: Varsingsrutine 16.1 Generet Gode, reee muigheter ti å si fra om fei og manger på arbeidspassen er et vesentig trekk ved et godt arbeidsmijø og en sunn bedriftskutur. Arbeidstakere som meder fra om kritikkverdige forhod kan bidra ti at ovbrudd og annen uakseptabe atferd bir avdekket og opphører. Hustadvika kommune oppfordrer arbeidstakere ti å mede fra om kritikkverdige forhod, og rutinen for varsing ska informere om fremgangsmåte og sikre riktig håndtering av varse Hva er varsing? Varsingsregene er hjemet i arbeidsmi'øovens ka itte 2 A. En varsing er en ytring som gjeder kritikkverdige forhod på arbeidspassen Hva er kritikkverdige forhod Kritikkverdige forhod kan være ovbrudd eer straffbare forhod. Det kan også være brudd på interne reger og retningsinjer eer ament aksepterte etiske normer. Eksemper på kritikkverdige forhod: 0 Forhod som medfører fare for iv og hese. Grov uforstand itjenesten ' Seksuee overgrep, seksue trakassering. Mobbing, krenking og trakassering. Diskriminering. Økonomiske misigheter ' Brudd på taushetspikten. Maktmisbruk ' Destruktiv edese Hva som er kritikkverdige forhod bør diskuteres på den enkete arbeidspass. Dette fordi det i enkete tifeet kan være vanskeig å trekke grenser for hva som er kritikkverdige forhod og annen uenighet. Kritiske ytringer, som fagig og poitisk uenighet, er ikke varsing i arbeidsmijøovens forstand. Dette er ikke kritikkverdige forhod. Det kan i praksis være vanskeig å trekke grensen meom kritiske ytringer og kritikkverdige forhod. Varse om for av grunnbemanning kan være et varse om et uforsvarig tjenestetibud, men det kan også være uttrykk forfagig uenighet om bemannings eer budsjettsituasjonen. Fagig kritikk vi ofte være vernet av ytringsfriheten sev om det ikke er et kritikkverdig forhod Arbeidstakerens rett ti å varse Arbeidstakere har rett ti å varse om kritikkverdige forhod på arbeidspassen. Dette gjeder også for inneide arbeidstakere (se arbeidsmi'øovens 2 A-) Varsingspikt 2

172 I noen tifeer har arbeidstaker også en pikt ti å mede fra, for eksempe om det forekommer trakassering eer diskriminering på arbeidspassen (se arbeidsmi' oven 2-3 andre edd bokstav d). Hesepersone ska av eget titak gi tisynsmyndighetene informasjon om forhod som kan medføre fare for pasienters sikkerhet, se hese ersone oven 17. Særskit varsingspikt som verneombud Verneombud har en særskit varsingspikt (se arbeidsmi'øovens 6 2 tred'e edd). Bir verneombud kjent med forhod som kan medføre uykkes eer hesefare, ska verneombudet straks mede fra ti arbeidstakerne på stedet og ti arbeidsgiveren eer dennes representant som ska gjøres oppmerksom på forhodet dersom verneombudet sev ikke kan avverge faren. Arbeidsgiveren ska gi verneombudet svar på henvendesen. Er det ikke innen rimeig tid tatt hensyn ti medingen, ska verneombudet underrette Arbeidstisynet eer arbeidsmijøutvaget Forsvarig fremgangsmåte Fremgangsmåten ved varsing ska være forsvarig. Med forsvarig menes; Har arbeidstaker / du sakig grunnag for kritikken? Har du som varser tatt tistrekkeig hensyn ti arbeidsgivers egitime interesser med hensyn ti måten det varses på? f.eks. oppysningen sitt skadepotensia for kommunen og i hviken grad det er snakk om forhod som har amenn interesse. Det vektegges også om arbeidstaker var i god tro med hensyn ti oppysningene, og om saken er forsøkt tatt opp internt. Også oppysningens skadepotensiae og om de har amenn interesse tiegges vekt. De samme momentene som gjeder for ytringsfrihet vi også være av betydning for om varsingen var forsvarig. enkete varsingstifeer er det ikke behov for å foreta en forsvarighetsvurdering. Varsing i samsvar med virksomhetens interne varsingsrutiner, varsingspikt og ved varsing ti tisynsmyndigheter eer ande offentige myndigheter vi atid være forsvarig. Arbeidsgiver har bevisbyrden for at varsingen ikke har vært forsvarig. Dette betyr at arbeidsgiver må bevise at varsingen har skjedd i strid med oven Vernmot gjengjedese Gjengjedese mot arbeidstakere som varser i samsvar med oven er forbudt, se arbeidsmi'øoven 2 A-2j1j. Forbud mot gjengjedese er viktig for å sikre trygge rammer for varseren. Den som varser er også beskyttet mot ugunstig behanding fra arbeidsgiver som har sammenheng med at det er varset på en forsvarig måte. Utgangspunktet er at varser ska behandes på samme måte som om vedkommende ikke hadde varset. Det er det bevisbyrde meom arbeidsgiver og arbeidstaker når varser påstår at det har skjedd gjengjedese. Dersom arbeidstaker egger frem oppysninger som tyder på at arbeidsgiver har gjengjedt i strid med oven, må arbeidsgiver sannsyniggjøre at sik gjengjedese ikke har funnet sted.

173

174 SKJEMA FOR INTERN OPPFØLGING TRINN OPPFØLGING AV FORHOLDET 1 VARSEL MOTTATT AV: DATO 2 UNDERSØKELSER GJENNOMFØRT: 3 KONKLUSJON: 4 TILBAKEMELDING GITT TIL VARSLER: 5 NØDVENDIG INFORMASJON GI'IT TIL DEN ELLER DE DET ER VARSLET OM: 6 TILTAK: 7 VIDERE OPPFØLGING: 8 VIDERE OPPFØLGING OVERFOR VARSLEREN: 9 DEN DET ER VARSLET OM ER FULGT OPP:

175 Bæ EIDE KOMMUNE Saksmappe: /04 Arkiv: 033 Jå Kontroutvaget Saksbehander: Sveinung Taberg Dato: Saksframegg Utva ssaksnr Utvag Møtedato PS 21/18 Kontroutvaget EVENTUELT Eide kommune re nska sresutat for 2017 Rådmannen orienterte om at Eide kommune i 2017 vi få et regnskapsmessig merforbruk på ca. 2 mi. kr, og et netto driftsresutat på minus 10,7 mi. kr. Dette er foreøpig ureviderte ta. Det er et merforbruk i enhetene på 4.2 mi. kr. Synnøve Egge spurte om hva som er gjort for å redusere merforbruket. Rådmannen svarte at en har foresått titak som eiendomsskatt og strukturendringer tidigere. men dette er bitt nedstemt. Rådmannen trakk fram Eide barneskoe som et eksempe der det har vært merforbruk. Kontroutvaget urte på hvorfor det har vært merforbruk på kurs og etterutdanning. Rådmannen svaite at det nok har vært noen uhedige hendeser eer misforståeser som medførte dette. Kontroutvagets behanding Kontroutvaget ønsker å undersøke bevigninger og bruk av ressurser ti kurs og etterutdanning i Eide kommune. Brev og spørsmå er sendt rådmannen Kontroutvaget har mottatt svar fra rådmannen i brev av Kontroutvagets behanding Saken gjeder et vedtak i Formannskapet Kontroutvaget finner ikke dette møtet i Formannskapets møtekaender. Kontroutvagets vedtak Kontroutvaget finner ikke dette møtet i Formannskapets møtekaender og ber om en utskrift av dette møtet og vedtaket. Kontroutvaget fattet enstemmig vedtak i samsvar med framegg framsatt i møtet. (5 voterende) Rådmannen har i epost av med vedegg svart ut henvendesen.(vedegg Vedegget er unntatt offentigjf. offentighetsoven Bir det ut i møtet. Vedegg:. Epost fra rådmannen, datert ( 7)

176 Henvendese ti kontroutva et sevkostbere nin er Kontroutvaget har den mottatt en henvendese fra en kommunestyrerepresentant i Eide kommune der avsender ber kontroutvaget se på om beregningene av sevkost som be agt fram i kommunestyret i sak PS 17/62 er riktig. Kontroutvagets behanding Kontroutvaget ber om at eder for Tekniske tjenester redegjør for beregningsgrunnaget for sevkost på oppmåingsområdet ti møtet i kontroutvaget på bakgrunn av mottatt henvendese ti kontroutvaget Kontroutvagets vedtak Kontroutvaget ber om at eder for Tekniske tjenester redegjør for beregningsgrunnaget for sevkost på oppmåingsområdet ti møtet i kontroutvaget Kontroutvaget fattet enstemmig vedtak i samsvar med framegg framsatt i møtet. (5 voterende) Henvendese ti rådmannen fra kontroutvaget. datert med ønske om svar og redegjørese i kontroutvagets møte Vedegg:. Epost ti rådmannen fra kontroutvaget. datert (X ) 0 Vedegg ti sak PS 16/19 i kontroutvaget sitt møte (3) Krav om forvatnin srevis'on i Eide kommune Kontroutvaget i Eide har i epost den mottatt en henvendese fra Kobjørn Gaustad der det rettes et krav ti kontroutvaget om å sette i gang fbrvatningsrevisjon. Dette gjeder Kommunepan for Eide. Det vises ti hjemme i pan og bygningsoven med bakgrunn i vedtak i Eide kommunestyre den om nedeggese av Vevang skoe fra Kobjørn Gaustad viser ti at Kommuna- og moderniseringsdepartementet tirsdag 19. desember 2017 fastsette forskrift om sammensåing for Eide og Fræna kommune ti Hustadvika kommune. I 5 sås det fast at Kommunepaner og kommunedepaner etter pan- og bygningsoven kapitte 11. inkudert areadeen. gjeder innti de erstattes av nye paner vedtatt av det nye kommunestyret. Regueringspaner etter ovens kapitte 12 gjeder innti de erstattes av nye paner eer de vedtas opphevet. Kobjørn Gaustad ber om en bekreftese på at dette er den juridiske stiingen og at Vevang skoe har ovhjemme ti å fortsette ti 2020 for deretter å være en de av skoetibudet i Hustadvika kommune. Vedtaket i kommunestyret er sendt ti behanding hos Fykesmannen etter krav om ovighetskontro med oppsettende virkning. Fykesmannen har behandet saken og avvist kagen. Vedtaket er etter Fykesmannens vurdering ovig fattet. Som part i kage ber Kobjørn Gaustad om at kontroutvaget ti sitt j unimøte forbereder og egger fram sak om forvatningsrevisjon av Kommunepan for Eide.

177 Henvendesen reiser to probemstiinger som Kobjørn Gaustad ber kontroutvaget i en forvatningsrevisjon ta stiing ti: ]. Kan kommunestyret i Eide fravike gjedende kommunepan og kommunedespaner innti de erstattes av nye paner i Hustadvika kommune. jf. Forskrift om sammensåing av Eide kommune og Fræna kommune ti Hustadvika kommune fastsatt av Kommuna- og moderniseringsdepartementet ] 7? 2. Har kommunestyret i Eide i tistrekkeig grad etabert en ordning for å ivareta barn og unges interesser i paneggingen.jf. Pan og bygningsoven a og 3-3 tredje avsnitt. samt kap. ] ]? Vedegg:. Henvendese i epost fra Kobjørn Guastad, datert ] 8 (L) ' Forskrift om sammensåing av Eide kommune og Fræna kommune ti Hustadvika ( '5 ) kommune fastsatt av Kommuna- og moderniseringsdepartementet Svar ti Eide kommune fra Fykesmannen, datert ] 8 (Q ) VURDERING Fykesmannen kan ut ifra de foreiggende saksdokumenter så fast at saksbehandingen i saken har vært forsvarig. Vedtaket er fattet av riktig organ og det er innhodsmessig ovig. Fykesmannen kan etter dette ikke se at det foreigger forhod ved sak 18/16 som medfører at kommunens vedtak om samokaisering av Vevang skoe og Lyngstad skoe og nedeggese av Vevang skoe er uovigjf. kom. 59. Ti 5 ørsmå ]: Kan kommunest 'ret i Eide fravike U'edende kommune an 00 kommunedes aner innti de erstattes av n e aner i Hustadvika kommune? Kommunestyret står fritt i å gjøre om på tidigere vedtak. Gjedende vedtak gjeder innti nytt vedtak forei Iger. Fykesmannen sår fast at Kommunepanens samfunnsde ikke egger juridiske føringer for skoestrukturen i kommunen. Fykesmannen sin konkusjon i brev av ] 8: Kommunepanens samfunnsde egger ikke juridiske føringer for skoestrukturen i kommunen. Drift og organisering av kommunens ansvars og tjenesteområder kan skje uavhengig av de generee kommunepanprosessene. Det må være rom for at prioriteringsmessige endringer kan skje utenom vedtatt pandokument. Fykesmannen finner at kommunestyrets avgjørese i sak 18/16 har et innhodsmessig ovig innhod. Ti 5 ørsmå 2: Har kommunest ret i Eide i tistrekkei Jrad etabert en ordnin0 for å ivareta barn 0 I un yes interesser i aneooin ren. "f. Pan 00 b nin soven 9. ' 3 1 a tred'e avsnitt. samt ka. 11? Sekretariatet har på eget initiativ sett i vedeggene ti saken i kommunestyret den ] 8. Der igger det ved saken uttaeser fra eevrådet ved skoen. Det er gitt muighet for uttaese og medvirkning etter pan og bygningsoven. Uttaeser er gitt. Fykesmannen sin konkusjon i brev av : Når det gjeder høringer i saken så kan Fykesmannen være enig med kagerne i at titteen på høringsnotatet er noe vagt formuert (Rektorsituasjonen ved Lyngstad og Vevang skoer 2017). Det fremgår ikeve av høringsnotatet som kart at saken gjeder skoestruktur hvor ett av de oppistcde aternativer innebærer samokaisering og skoenedeggese. Det er Fykesmannens vurdering at det ikke i vesentig grad vie bidratt ti andre høringsuttaeser

178 dersom høringsnotatet hadde en mer beskrivende titte. Også forhodet ti probemer med rekruttering av rektor og virkningstidspunktet for en evt. nedegging tisier en snarig virkning. Høringsnotatet vurderes samet sett å være tistrekkeig utformet som grunnag for en forsvarig høring av saken. Fykesmannen har vurdert oppfying av Barnekonvensj onens artikke 3 som omhander at en ska ta hensyn ti «barnets beste» og artikke 12 som sår fast at barn har rett ti å bi hørt i saker som angår dem. Fykesmannen finner ut fra det saksgrunnag som finnes ba. med hensyn ti uttaeser fra eevråd, og samarbeidsutvag at dette punktet i Barnekonvensjonen er etterkommet. Når det gjeder den konkrete avveiningen av de hensynene som gjør seg gjedende i saken vi det være en skjønnsmessig vurdering som igger ti kommunen å avgjøre. Fykesmannen kan ikke prøve kommunens frie skjønnsutøvese i en ovighetskontro med mindre det foreigger myndighetsmisbruk. Det er i denne saken ikke grunnag for å si at det foreigger myndighetsmisbruk. Fykesmannen kan ut ifra de foreiggende saksdokumenter så fast at saksbehandingen i saken har vært forsvarig. Vedtaket er fattet av riktig organ og det er innhodsmessig ovig. Fykesmannen kan etter dette ikke se at det foreigger forhod ved sak 18/16 som medfører at kommunens vedtak om samokaisering av Vevang skoe og Lyngstad skoe og nedeggese av Vevang skoe er uovigjf. kom. 59. Kontroutvaget har fått nesten samme spørsmå i henvendesen fra Kobjørn Gaustad som noen av de spørsmå som gikk i ovighetskagen ti Fykesmannen. Kontroutvaget kan ikke se at det er grunnag for å gjennomføre forvatningsrevisjon eer stie spørsmå ved saksbehandingen i gjedende sak og henviser ti Fykesmannens behanding av saken. Kontroutvaget avviser kravet om forvatningsrevisjon. Bestiin av n tt forvatnin srevis'ons ros'ekt I føge budsjett og oppdragsavtaen med revisjonen er det agt opp ti at Eide kommune får evert 2 forvatningsrevisjonsprosjekter pr. vagperiode. Kontroutvaget i Eide fikk evert forvatningsrevisjonsprosjektet på samhandingsreformen i første møte i 2016 og på PPT tjenesten i møte Kontroutvaget har dermed fått to prosjekt i inneværende periode. Fræna kommune har ett forvatningsrevisjonsprosjekt igjen å bestie i inneværende vagperiode og vi diskutere vag av prosjekt i sitt møte ] 8. som avhodes før kontroutvaget i Eide sitt møte. Dette prosjektet bør rette seg mot æring og utbytte for den nye kommunen Hustadvika. En ser for seg at temaet og bestiing også bir tatt opp på fees møte i høst sik at Fræna kommune kan foreta bestiing i sitt møte Det var forutsetningen at dette skue diskuteres på det panagte feesmøtet med kontroutvaget i Fræna den ] 8. Møtet be på grunn av mange forfa vedtatt utsatt. Kontroutvaget bør i møtet diskutere muige forvatningsrevisjonsprosjekt som kan tjene begge kommunene og inn i Hustadvika kommune. Forsa å dato for n tt feesmøte meom kontroutva ene i Fræna 00 Eide. Kontroutvagene i Fræna og Eide skue etter panen møtes ti et fees møte den angående kommunereformen og Hustadvika kommune. Møtet be dessverre avyst på grunn av mange forfa. En har tidigere i år (251.) avhodt ett møte og et forutsatte to møter ti i Kontroutvaget i Fræna har i møte behandet sak om ny møtedato og vi egge frem sitt forsag for kontroutvaget i Eide.

179 O summerin fra Forum for kontro o<i tis fn FKT sin fa konferanse Kontroutvagssekretariatet, eder i kontroutvaget Kåre Vevang og medem Oddbjørn Heen Nesheim detok på FKT sin årige fagkonferanse for kontroutvag som denne gang be arrangert på Gardermoen () Denne fagkonferansen er et årig arrangement og har samme form som NKRF sin fagkonferanse som arrangeres i februar. Det er Ønskeig med en erfaringsutveksing fra konferansen. Temaene var ba. barnevern, arbeidsivskriminaitet og forhodet meom rådmann og kontroutvag. Sveinung rådgiver Taberg

180 Taber, Sveinun Wat/% Fra: Sendt: 28. mai :48 Ti: Taberg, Sveinung Kopi: Oe Bjørn Moen Egi Strand Emne: Protoko fra møte i formannskapet Vedegg: Defautpdf Ti Kontroutvaget i Eide kommune Jeg ser av møteprotoko at Kontroutvaget ber om utskrift fra møtet i formannskapet Vedagt føger møteprotokoen. *"x Kontroiit'tJagssekretanate; * 3r " nmsda Oe Bjørn MOE" Kommum nr _\ :" -- - Eide kommune { 38, Radmann un.. "f?? ~. 7 " ' mizzizteäéicr "t csveg en EDE 0310:;8 JUN 2018 Sam.,, ",., _ Arkivkrnf: a, his:?; 7 /1' 3 5 [ff* T i 1

181 Taber, Sveinung /KJ/t7%f IQ Fra: Taberg, Sveinung Sendt: 5.juni :17 Ti: Oe Bjørn Moen' Kopi: 'JohnoavgautviqDeide.kommune.no'; 'Kåre Vevang 3' Emne: Kontroutvaget i Eide Spørsmå om sevkostberegninger Kontroutvaget i Eide behandet i møte en henvendese ti utvaget som omhandet sevkostberegninger på området oppmåing. Det vises ti kommunestyresak PS 17/62 i møte På bakgrunn av henvendesen behandet kontroutvaget dette som en sak i møtet , sak PS 16/18 med føgende vedtak: Kontroutvaget ber om at eder for Tekniske tjenester redegjør for beregningsgrunnaget for sevkost på oppmåingsområdet ti møtet i kontroutvaget på bakgrunn av mottatt henvendese ti kontroutvaget Kontroutva et ber om en tibakemedin o rede 'ørese i m tet Det henvises ti saken på føgende enke med vedegg: htt : romsdano etfie. h z 7wkzi'zb'b V%C3%88teinnkain +Eid e+ku pdf side 137. Med hisen Sveinung TafØerg Rådgiver Kontroutvagssekretariatet for Romsda Rådhuspassen Mode ''' 7 [ sentrabord TI" 7 H 52 dircktc Mob I Ipos s) cinungucru u modukgnnimgng nn Ncsidc mysmotuk kontroutx gurmnsdnmg kon[rouvagrmnsda.no 1

182 Väd/ j3 %/ Eide Ti kontroutvaget i Eide kommune i kommunestyret bte sak PS 17/62 Sevkostberegning for revidermgav gebyrnivå (2018} innenfor sevkostområdene feiing, sam, renovasjon, avop, byggesak, oppmåing og pan 2017/ behandet og vedtat'. Når en ser på oppn..åingsgebvret så be det okt med 29. o noe somi ae Sammenhenger er vedig mye. Oppmåings avdeing beastes idag med 559. stiing som sikkert er ni.-tig. Men når en ser at det, for denne «have» stiingen aiene bir beastet kr i ønn, så må en kunne stie spørsmå om dette kan være riktig, eer har ønnsnivået i kommunen steget ti dette nivået. Det dreier seg da om en årsønn på ca mi og når den ansatte har en årsønn (100 /) på ca så er det noe som ikke stemmer. Hvis en sammenigner med sevkostområde avøp så beastes det med en onns-costnad {or 91% stimg med 592 D70 kr som må antas er riktig henhod ti onnsnwäet på teknisk etat. Når en ser på fordeingen på disse 91 % si: er bant annet vaktmester tjenesten ønnet med 20 F23 stiing er det riktig at de jobber på avøp? Samtidig ser en at 38" ': av tekntsk sjef Sin ønn kommer fra sevkost. Sik jeg forstår, Retningsinjer for beregning av sevkost for kommunae betaingstjenester, så er det ikke riktig at teknisk sjef får dekket deer av sin ønn fra sevkost. Retningsinjer for beregning av sevkost for kommunae betaingstjenester Kap. 5.2 Administrative edere. Kostnader knyttet ti administrativ edese og utarbeidese av besutningsgrunnag for administrativ edese regnes ikke som henfgrbare i sevkostkakyen. Administrative edere som yter tjenester for betaingstjenesten, fordeer denne andeen ti betaingstjenesten. Prinsippet føger KOSTRA veiedningen. Ber kontroutvaget i Eide kommune se på om dette er riktig. _ +. r..:.-.. Mvh kommunestyrerepresentanti Eide kommune Kama ' " C*sem-45139"mæ?vu?"Ynsca KOmu ift.': s %...19 MAR 201a Saks og,';e' Arkivkode. ; Grude r...;?

183

184 ; g koner... Fra 2017 ti 2018 forventes 0,87 miioner O,78 miioner drinsutgittene å øke med rundt å; % fra 0,34 miioner kr ti kr. I perioden 2010 ti 2021 øker drinsutgttene med 0,19 miioner kr, fra kr i 2016 ti 0, 97 miioner kr i Dette tisvarer en gjennomsnittig årig Økning på 4 %. Lønnsutgiftene utgjør rundt 78 % at; de totae drit tsutgittene. PR,.. 11 Lønn Varer og tjenester 12" Varer og ijsneeer 13 Tjenester som erseiier kommuna venene Sum dfifisut ifer 632 BB? Båt '; rgennn'ng King WI) 67_ S % " mene. R "' 455 4% 4% E. 7 %;": 14 % 1 94: sff % 455 Orientenno; Fra 2017 ti 2018 forventes de indirekte kostnadene å øke med rundt 3 % fra 0,10 miioner kr ti 0,10 miioner kr. i perioder; 2010 ti 2021 Øker indirekte kostnader med 0,01 miioner kr, fra 0,09 miioner kr i 2015 ti 0,11 miioner kr i Dette tisvarer en gjennomsnittig årig Økning på. 3 %. De indirekte driftsutgiftene de totae indirekte kostnadene Indirekte driftsmgiter (netto) indirekte avskrivnngskosmac (næret de'.aku. aorisk rente Siim indirekte kostnader ** Arr. g 5min:J 20 i? ti 2018 romernes _ I * i" '. 99 ( 9? 35; 2 95 onbjrrin;;te..;ene J S ! a utgjør ca. 87 % av ; % B % % »: my % å ;?)k med rundt 29 % ke; 0 10 ; niiioner kr ti; ) 51 miionerk r. pe rioden ! 2021; ke; g byiinntektene med 0,90 miioner kr fra 0, 52 miioner m ,61 miioener kri Dette tisvare; en gjennomsnittig årig Økning pe; 3 %. iåonio totae ocbyuns-mke ne C Sum 5M ær; yrtems. miraker Fre ti 2018 forventes etat.; ;ekn; ek utgjer øvrige inntekter åøke 100 % et! de 544sie ; _ 5752:4522 cm 139 med runt.: e»; _ 5 S.) % ire. 0, 20 mioner kr ti O 21miione; kr. 1 perioden 2016 ti 2021 Øke ei øvrige inntekter med 0 05 miioner kr fra 0 10 miioner kr i ti 0,23 miioner kr i2021. Dette tisvarer en gjennomsnittig årrig økning på 5 %.!

185 Taber, Sveinun tråd,/239". 7/ Fra: Kobjørn Gaustad <k Sendt: 29. mai :19 Ti: Postmottak Kontroutvagssekretariatet for Romsda Emne: Krav om forvatningsrevisjon i Eide kommune Viser ti brev fra Barneombudet av 29. mai Henvendesen er gjort etter vedtak i Eide kommunestyre 3. mai 2018 om å egge ned Vevang skoe fra 1. august i år. Vedtaket er ti behanding hos Fykesmannen etter krav om ovighetskontro med oppsettende virkning. Jeg vi med utgangspunkt i oppysningene fra Barneombudet kreve at saken gjennomgås for å etterse om barnas rettigheter er ivaretatt i saken. Som part i kage berjeg om at kontroutvaget ti sittjunimøte forbereder og egger fram sak med krav om forvatningsrevisjon av Kommunepan for Eide, kfr. brevet det vises ti. Kravet gjeder vedtak i Kommunepan for Eide der det står: "siden 1995 har eevtaet i de tre grunnskoene i Eide utviket seg positivt. Det er ingen tvi om at skoene er en viktig funksjon i okasamfunnet og har bidratt ti vekst og tifytting. Med bakgrunn i forutsigbarhet for skoenes framtid ska Vevang barneskoe, Lyngstad barneskoe og Eide barneskoe bestå som egne skoer, og at dermed skoestrukturen igger fast. Dette er hjemet i pan og bygningsoven 1-1. å 3 1 a og 3-3 tredje avsnitt, samt kap 11. I kommunepanens kap 5.4 er Oppvekst og kutur beskrevet på sidene 21 og 22 i panheftet i tiegg ti vedtaket om skoestruktur. Kommunestyret ska sørge for å etabere en særskit ordning for å ivareta barn og unges interesser i paneggingen. Dette er ikke i tistrekkeig grad gjort i Eide. (SE brevet fra Barneombudet) Forskrift om kommunesammensåing meom Eide kommune og Fræna kommune fastsår i 5. Kommunepaner og kommunedespaner etter pan og bygningsoven kap 11 gjeder innti de erstattes av nye paner vedtatt av det nye kommunestyret. Det betyr av Hustadvika kommune etter Ber derfor om en bekreftese på at dette er den juridiske stiingen Vevang skoe har ovhjemme for å fortsette i ti 2020 for deretter å være en de av skoetibudet i den nye Hustadvika kommune. Vevang Kobjørn Gaustad 1

186 Taber,Sveinun Fra: Sendt: 29. mai :22 Kobjørn Gaustad <k Ti: Postmottak Kontroutvagssekretariatet for Romsda Emne: VS: Dokument 18/ Svar på spørsmå om hjep ti å vurdere barnekonvensjonen i sak om skoenedeggese sendt fra Barneombudet Vedegg: 18_ Svar på spørsmå om hjep ti å vurdere barnekonvensjonen i sak om skoenedeggese med vedegg.pdf Viser ti krav om forvatningsrevisjon av Kommunepan for Eide med hjemme i pan og bygningsoven, som det er vist ti. Mvh Kobjørn Gaustad Fra: ost barneombudet.no [maito: ost barneombudet.no] Sendt: 29. mai :29 Ti: k- austa onine.no Emne: Dokument 18/ Svar på spørsmå om hjep ti å vurdere barnekonvensjonen i sak om skoenedeggese sendt fra Barneombudet Kjære Kobjørn Gaustad, Dokumentet 18/ Svar på spørsmå om hjep ti å vurdere barnekonvensjonen i sak om skoenedeggese for sak Skoesak -skoenedeggese - sak og høringsprosess - Vevang skoe, Eide kommune er bitt sendt fra Barneombudet. Se vedegg for innhod i ekspederingen. Dette er en systemgenereret e posämeding som ikke kan begi/ur e.._ v Kontroutvagssekretariäet for F :'mszda Kommunenr: «I \55 I Daa: 3 ] MA 2018 Saks og "==-«7,5 ; dyra Så D :: ',. Mmm-ä" a.. % 4 K- O. ; C::zcenng., W} i / I M, 1

187 BARNEOMBUDET Kobjørn Gaustad Vår ref: Saksbehander: Dato: 18/ Tone Barund 29. mai 2018 Svar på spørsmå om hjep ti å vurdere barnekonvensjonen i sak om skoenedeggese Takk for din henvendese ti Barneombudet i sak om skoenedeggese. Du ønsker at Barneombudet ska gå inn i saken og vurdere barnekonvensjonen, og bistå sik at barns rettigheter bir hensyntatt. Du skriver at saken også er påkaget fykesmannen, med krav om oppsettende virkning og ovighetskontro. Barneombudet går i iten grad inn i enketsaker, og vi er nødt ti å prioritere hvike saker vi ska ta opp ti behanding. I saker om skoenedeggese har vi også vagt å ikke uttae oss konkret om nedeggesen av den enkete skoe, fordi vi ikke har tistrekkeige oppysninger om de okae forhodene. Derfor har vi dessverre ikke anedning ti å bistå i den konkrete saken. Vi kan ikeve gi deg itt genere informasjon, som vi håper kan være ti hjep. Lovighetskontro Du skriver at saken er påkaget ti fykesmannen med krav om ovighetskontro. Dersom kommunen har avgjort noe som berører barn, og du mener at de ikke har vurdert barnets beste, eer at barn ikke har bitt hørt, kan dette vurderes i ovighetskontroen. Fykesmannen ska kontroere om avgjøresen er ovig sett opp mot uike bestemmeser, også barnekonvensjonen. Det at barnets beste ikke er vurdert, kan både bety noe for vurderingen av om vedtaket innhodsmessig er ovig, og det kan være en saksbehandingsfei. Det at barn ikke er hørt, kan være en saksbehandingsfei som gjør at vedtaket ikke har bitt ti på en ovig måte. Dersom barnets beste ikke er vurdert, eer barnets rett ti å bi hørt ikke er ivaretatt, kan det føre ti at fykesmannen opphever vedtaket, fordi det er ugydig. Nedenfor sier vi itt mer om barnets beste og retten ti å bi hørt. Barnets beste Kommunen ska ta hensyn ti hva som er barnets beste i ae avgjøreser som kan bety noe for barn. Det står i barnekonvensjonen artikke 3. Barnekonvensjonen er inkorporert i meimeskerettsoven og har status som norsk ov. Dette betyr at kommunen atid må vurdere hva som er barnets beste når de ska ta en avgjørese som vi få virkning for barn, for eksempe i vedtak om skoenedeggese. Besaksadr esse: E «post: ut = (1,-. / W W,'n(, Matamata iatm

188 Kommunen må vise i begrunnesen for avgjøresen at prinsippet om barnets beste har bitt ivaretatt. De må forkare hva de mener er ti barnets beste, og hvike kriterier dette er basert på. Der hvor også andre hensyn kommer inn, må kommunen vise hvordan barns interesser har bitt veid opp mot eventuee andre hensyn. Dersom andre hensyn veier tyngre enn barnets beste, ska dette fremgå av saken. Retten ti å bi hørt Barn har rett ti å bi hørt i ae saker som betyr noe for dem. Det ståri barnekonvensjonen artikke 12. Barnsrett ti å bi hørt er spesiet viktig når en ska vurdere hva som er «barnets beste» etter artikke 3 i barnekonvensjonen. At barn har bitt hørt i en sak om skoenedeggese, må fremgå av saken. Kommunen ska egge Opp ti en saksbehanding der barn og unge bir invitert ti å deta, og meningen deres ska fremgå av saksfremegget. Mer informasjon Vi har nedenfor agt ved et skriv om praktisk bruk av prinsippene om barnets beste og barnets rett ti å bi hørt etter bamekonvensjonen. Her kan du ese mer om hvordan det offentige ska ivareta barns rettigheter i saksbehandingen. Vi håper denne informasjonen kan være ti hjep for dere videre i saken. Vennig hisen Camia Kayed Tone Barund fagsjef rådgiver Brevet er godkjent eektronisk og har derfor ingen signatur. 2

189 ?ig:i. ttiisk?ot'iiir. av prinsippene em». %:Briritets "besitte» A Barneombudet får mange spørsmå om hvordan det offentige kan ivareta barns rettigheter bedre i saksbehandingen. Vi ønsker særig å trekke fram to rettigheter, fordi disse to rettighetene atid ska ivaretas når offentige myndigheter tar besutninger som berører barn. Det er artikke 3 om barnets beste, og artikke 12 om barnets rett ti å bi hørt. teksten under gjennomgår vi hvordan disse rettighetene ska brukes i praksis. Vurdering av barn» ets beste» 3w,1 i w.t.>km13/0115j(menmii'd-(cr Rettsig status Artikke 3 i barnekonvensjonen gir barn rett ti å få vurdert hva som er «barnets beste». Prinsippet om barnets beste innebærer at det ska være et grunneggende hensyn ved ae handinger som berører barn. Dette gjeder enten handingene bir gjort av offentige eer private veiferdsorganisasjoner, domstoer, administrative myndigheter eer ovgivende organer. Siden barnekonvensjonen ertatt inn i menneskerettsoven, gjeder artikke 3 som norsk ov. Hvis norsk ov gir barn dårigere rettigheter enn konvensjonen, har konvensjonen forrang. Retten ti å få barnets beste vurdert er også tatt inn i Grunnoven 104. Vikan derfor konkudere med at vurdering av barnets beste er godt forankret i norsk ov, og ikke er noe man kan vege bort. Hva er egentig en vurdering av barnets beste? Artikke tre i barnekonvensjonen er både en materie rettighet, en rosessue retti het og et runne ende toknin s rinsi " Artikke 3 som en materie retti het Dette betyr at i saker som berører barn, ska barnet atid få vurdert hva som er ti hans eer hennes beste. Artikke 3 er en ska bestemmese og ska derfor atid vurderes. Eksemper på saker der barnets beste ska vurderes, er vedtak i utendingsforvatningen, skoenedeggeser, pansaker i kommuner, barnevernssaker, hesetibud og tideing av uike typer støtte. Artikke 3 som en rosessue retti het Dette betyr bant annet at når det offentige ska ta en avgjørese som vi få virkning for et bestemt barn, en identifisert gruppe barn eer barn generet, må prosessen fram ti en avgjørese inkudere en vurdering av muige konsekvenser positive eer negative for barnet eer barna det gjeder. De som ska ta avgjøresen, må vise i begrunnesen sin at prinsippet om barnets beste har bitt tatt hensyn ti. De må også forkare hva de mener er ti barnets beste, og hvike kriterier dette er basert på. Hvis også andre hensyn kommer inn, må de som ska ta avgjøresen vise hvordan barns interesser har bitt veid opp mot de andre hensynene. Artikke 3 som et toknin s rinsi Dette betyr at hvis en juridisk bestemmese er åpen for mer enn én tokning, ska man vege den tokningen som ivaretar barnets beste på den mest effektive måten, og som passer best med de andre bestemmesene i barnekonvensjonen. 1

190 Hvike handinger er det snakk om? Retten ti å få barnets beste vurdert gjeder ved ae handinger som berører barn. Dette betyr at det ikke bare er snakk om avgjøreser, men også når det offentige gjør noe som berører barn direkte eer indirekte. Det vi si at a atferd og ae gjerninger, forsag, tjenester, prosedyrer og andre titak også er inkudert. Avgjøreser og vedtak som vedtak om skoeskyss eer skoebytte er direkte knyttet ti barnet, og det er ett å skjønne at de er handinger som berører barn. Men også avgjøreser der foredrene er mottakere omfatter barn, som for eksempe ved tideing av kommuna boig, og det offentige må vurdere barnets beste. Hvem har rettigheten og hvem er forpiktet av den? Rettigheten gjeder ae barn under 18 år som befinner seg i Norge, og den gjeder barn både som individer og som gruppe. Administrative myndigheter, offentige og private veferdsorganisasjoner og domstoene er direkte forpiktet etter ordyden i konvensjonen ti atid å vurdere barnets beste. Hvem som er forpiktet ti å gjøre vurderingen, ska forstås vidt. Det betyr at det avgjørende er om handingen berører et barn, og ikke om organet som utfører handingen er uttrykkeig nevnt i konvensjonen. Momenter som ska inngå i vurderingen av barnets beste Å vurdere barnets beste er en sammensatt vurdering som må gjøres individuet. Det er feksibet, og feksibiiteten gjør det muig å tipasse innhodet ti det enkete barnets situasjon. Ae momentene vi fremhever vi ikke være reevante i ae saker. Hvis momentene trekker i forskjeig retning, er det om å gjøre å finne den øsningen som best ivaretar barnets interesser og rettigheter etter barnekonvensjonen. Vurderingen bør gjøres på bakgrunn av bant annet. barnets egne meninger. barnets identitet. bevaring av barnets farniiernijø og reasjoner. barnets rett ti beskyttese, omsorg og sikkerhet. barnets sårbarhetssituasjon. barnets hese. barnets rett ti utdanning Fere momenter kan trekkes inn. Denne isten er ikke uttømmende, og den er heer ikke i prioritert rekkeføge. Barnets beste er et grunneggende hensyn Barnets beste ska være et grunneggende hensyn. At det er grunneggende, betyr at det ska vektegges mer enn andre hensyn, og at det ska mye ti for å sette det ti side. Det er ikeve anedning ti å ta andre hensyn. Dette kan for eksempe være amennpreventive hensyn, hensynet ti reguert innvandring eer ti den amenne rettsoppfatningen. For at man ska kunne se hvordan barnets beste er vurdert, og hviken vekt det har fått, må de som vurderer barnets beste vise i begrunnesen for avgjøresen eer handingen at prinsippet om barnets beste har bitt ivaretatt. De må forkare hva de har mener er ti barnets beste, og hvike kriterier dette er basert på. Der hvor også andre hensyn kommer inn, må de vise hvordan barns interesser har bitt veid opp mot eventuee andre hensyn. 2

191 gamets rett ti å. bi hørt barne konvensjonen artikke '] 2 Rettsig status Artikke 12 i barnekonvensjonens gir barn rett ti å bi hørt i saker som betyr noe for dem. Artikke 12 er både et generet prinsipp i barnekonvensjonen, og en sevstendi retti het for barn. At artikke 12 er et generet prinsipp, betyr at barns rett ti å bi hørt ska gjede på ae områder i et barns iv. Dette betyr for eksempe at barn ska høres i rettssaker og forvatningssaker. Barns rett ti å bi hørt er spesiet viktig når man ska vurdere hva som er «barnets beste» etter artikke 3 i barnekonvensjonen. Siden barnekonvensjonen er tatt inn i menneskerettsoven, gjeder artikke 12 som norsk ov. Hvis norsk ov gir barn dårigere rettigheter enn konvensjonen, har konvensjonen forrang. Retten ti å bi hørt er også tatt inn i Grunnovens 104. Den er også tatt inn i en rekke over. Spesiet viktig er forvatningsovens 17, som påegger offentige myndigheter å sørge for at mindreårige parter har fått muighet ti å gi uttrykk for sitt syn. Vi kan derfor konkudere med at artikke 12 har sterk rettsig status. Hvem gjeder retten ti å bi hørt for? Retten ti å bi hørt gjeder både for enketbarn og for barn som gruppe. Retten ti å bi hørt gjeder når barn er i stand ti å danne seg egne synspunkter om saken. kompekse og vanskeige saker ska barnet høres om det barnet er i stand ti å ha tanker om. Det er viktig å huske at de voksne ikke atid kan vite på forhånd hva barnet er i stand ti å mene noe om. Det er ingen nedre adersgrense for når barnet ska høres, og retten må vurderes ut fra det enkete barns forutsetninger. Retten ti å bi hørt er spesiet viktig for barn i sårbare situasjoner. Det bir forventet at det offentige egger ti rette for at barn som trenger det får hjep ti å kunne uttrykke sitt syn, for eksempe barn med funksjonsnedsetteser eer barn med et annet språk. Barns rett ti å bi hørt som gruppe hander om demokratisk detakese. Viktige områder er skoen, muigheten ti å påvirke i okasamfunn og på nasjonat nivå ved utforming av ovgivning og poitikk. Hvor angt går retten ti å bi hørt? Retten ti å bi hørt gir barn muighet ti å ha innfytese på besutninger som angår dem. Den gir også en viss grad av medbestemmese. Men den gir ikke barnet rett ti å bestemme sev. Barnet har heer ingen pi ktti å uttae seg. Retten gjeder ae forhod som «vedrører» barnet, atså som har en eer annen virkning for det. Det gjeder atså ikke bare i saker der barn åpenbart bir berørt, men også ae andre typer saker som angår barnet. Det er kun unntaksvis, der man vurderer at høring ikke er ti barnets beste, at man kan unnate å høre barnet. Gjennomføring av retten ti å bi hørt For å gjennomføre denne retten i praksis, pikter staten å ære opp ae yrkesgrupper som arbeider med barn, age gode ordningerfor å høyre barn i praksis og evauere disse jevnig. Å inkudere barn ska ikke bare gjøres en gang. Det ska være en prosess der barn bir tatt med på ae reevante områder i deres iv. 3

192 Retten ti å bi hørt innebærer også en rett for barn ti å få vite hvordan synspunktene deres har bitt toket og brukt, og hvordan deres detakese har påvirket utfaet. Krav ti prosessen med å høre barnet Hee prosessen med å høre barnet må være barnesensitiv. Det betyr at barnet må forstå hva det er med på, at de som hører barnet må bruke et språk barnet forstår, og at barnet må få uttae seg om ting som er reevante for seg sev. Det betyr også at seve høringen må gjennomføres på en skånsom måte, sik at den ikke får negative konsekvenser for barnet. Barnet må kunne føe seg trygg og respektert under samtaen. Høring kan skje med barnet direkte, ved en representant eer gjennom et egnet organ. FNs barnekomité anbefaer at barn som hovedrege bir hørt direkte av det organ som ska ta avgjøresen. Dersom barnet ska høres gjennom en representant, må denne være egnet ti å videreformide barnets syn. Om foredre ska være representanter for sine barn, må man atid vurdere om de vi være i stand ti å formide barnets syn på en måte som samsvarer med det barnet ønsker. Barnet har rett ti å uttrykke seg fritt. Det innebærer at man må vurdere hvem som ska være ti stede under samtaen, og spesiet om foredre vi være en støtte eer skape uro. Norsk ov sier ikke noe om når barnet ska høres i en prosess. At det å høre barn ska skje som en prosess, betyr at man kan være nødt ti å hente inn barnets synspunkt fere ganger i øpet av en saksgang. Barnets rett ti å bi hørt forutsetter at barnet får informasjon om de deene av saken som barnet kan reatere seg ti og mene noe om. Barnet må få informasjon på en forståeig måte, og også få vite at det ikke har noen pikt ti å uttae seg. Det er viktig at barnet får informasjon om hvordan seve høringen vi foregå. Det ska også komme fram av saksdokumentene hvordan barnets rett ti å bi hørt er ivaretatt, sik at det er muig å se om og hvordan dette er gjort. Barnets rett ti å bi hørt og barnets rett ti å bestemme Det er ett å forvekse barns rett ti å bi hørt med barns rett ti å få bestemme. Barn ska ha gradvis større medbestemmese og sevbestemmese. Etter barnekonvensjonen artikke 12 ska barnets synspunkt tiegges behørig vekt i samsvar med barnets ader og modenhet. Det betyr at vekten av det barnet mener er avhengig av fere faktorer. Ader spier inn, men man må også vurdere individuet hvor modent barnet er. Vekten av barnets meninger er også avhengig av hvor sterke og konsistente meninger det har, hvor godt barnet grunngir synspunktene sine, og om barnet har et refektert og reaistisk bide av situasjonen. Vekten av barnets mening kan bi redusert av andre hensyn i den konkrete saken. Hvordan kan man kage på at disse rettighetene er bitt, brutt? Dersom du mener at retten ti å bi hørt, eer at barnets beste ikke er vurdert, er det fere måter å gå fram på for å kage på dette. Hvordan du går fram, avhenger bant annet av hva sags type avgjørese det er. Her beskriver vi tre aternativer: 1. Å kage på vedtaket i forvatningssaker Når et forvatningsorgan har fattet vedtak i en sak, er det er muig ti å kage på at retten ti å bi hørt og vurderingen av barnets beste, ikke er ivaretatt i saken. Det at barnets beste ikke er vurdert, kan ha 4

193 betydning for vedtaket, både fordi det er en saksbehandingsfei og fordi det kan påvirke innhodet i vedtaket. Dersom barn ikke er hørt, kan det være en saksbehandingsfei. Kagen på vedtaket ska gå ti det organ som har fattet vedtaket. i kagebehandingen ska den som behander kagen atid vurdere synspunktene som kageren kommer med. Det er derfor viktig å skrive det i kagen om du mener krav i barnekonvensjonen ikke er oppfyt. Hovedregeen er at barn under 18 år ikke kan kage sev, men at det er foredre som må gjøre det for dem. Det finnes unntak, spesiet innenfor skoefetet. Der har barn kagerett fra de fyer 15 år. 2. Å be om ovighetskontro av kommunae vedtakiii Dersom kommunen har avgjort noe som berører barn, og du mener at de ikke har vurdert barnets beste, eer at barn ikke har bitt hørt, kan dette også vurderes i en ovighetskontro. Eksemper på kommunae avgjøreser kan være okae forskrifter, besutninger i kommunestyret eer vedtak gjort av poitiske eer administrative organ. Lovighetskontroer er reguert i kommuneoven 59. I en ovighetskontroi ska det kontroeres om avgjøresen er ovig sett opp mot uike bestemmeser, også barnekonvensjonen. Det at barnets beste ikke er vurdert, kan både bety noe for vurderingen av om vedtaket innhodsmessig er ovig, og det kan være en saksbehandingsfei. Det at barn ikke er hørt, kan være en saksbehandingsfei som gjør at vedtaket ikke har bitt ti på en ovig måte. Dersom barnets beste ikke er vurdert, eer barnets rett ti å bi hørt ikke er ivaretatt, kan det føre ti at fykesmannen opphever vedtaket, fordi det er ugydig. Å sette i gang en ovighetskontroi kan enten skje ved at medemmer av kommunestyret bringer saken inn for fykesmannen, eer ved at fykesmannen av eget initiativ tar en avgjørese opp ti kontro. Dette betyr at for å få gjennomført en ovighetskontroi, må du henvende deg ti poitikerne i kommunen, eerti fykesmannen. Fykesmannen kan ikke gjøre en ovighetskontroi på ae typer avgjøreser. 3. Å be kommunens kontroorgan gjøre en forvatningsrevisjoniv Kontroutvaget er organet kommunestyret har for å kontroere ae sider ved kommunens virksomhet. Kontroutvagets må er derfor å sjekke at kommunen føger regeverket. Kontroutvaget ska også se ti at kommunen har en forsvarig revisjonsordning og at kommunestyrets vedtak føges opp. Kontroutvaget er ikke et kageorgan, og har derfor ikke anedning ti å behande kager på enketsaker. Kontroutvaget kan ikeve på eget initiativ, eer på bakgrunn av konkrete saker, vurdere om forvatningen føger kommunens egne retningsinjer og sentrae over/. De kan også bestemme seg for å gjøre egne undersøkeser. Dette kaes forvatningsrevisjon, og gir kontroutvaget muigheten ti å gå i dybden i uike saksforhod innenfor ethvert virksomhetsområde i kommunen, for å se om det finnes manger. De kan for eksempe se nærmere på hvordan kommunen ivaretar barns rett ti å bi hørt, og hvordan de vurderer barnets beste i sine besutninger. Dersom du ønsker å få gjennomført en forvatningsrevisjon, kan du henvende seg ti kontroutvaget i din kommune. 5

194 Denne fremstiingen er basert på Trude Haugis kapitte og Kirsten Sandbergs kapitte i boka Barnekonvensjonen barns rettigheter i Norge, 3. utgave. Universitetsforaget 2016 og FNs barnekomite sin generee kommentar nr 12. FNs barnekomité, Genere kommentar nummer 14 ' Kommuneoven 59 og Kommunak og moderniseringsdepartementet (2013) Lov/igbetskontro/ etter kommune/oven 59. Vei/eder. Kommuna og moderniseringsdepartementet 2015: Kontroutvagsboken Om kontroutvagets roe og oppgaver, 2. utgave 6

195 Forskrift om sammensåing av Eide kommune og Fræna kommune ti Hustadvika kommune Fastsatt av Kommuna- og moderniseringsdepartementet 19. desember 2017 med hjemme i kommuneoven 3 nr. 3 inndeingsova 17, jf. kongeig resousjon 27. oktober 2017 nr Eide kommune og Fræna kommune sås sammen ti én kommune fra 1. januar Navnet på kommunen er Hustadvika kommune. 2. Kommunestyret ska ha 37 medemmer, innti kommunestyret eventuet bestemmer annet i medhod av kommuneoven 7 nr Vedtekter og forskrifter som er gjedende i Eide kommune og Fræna kommune ska fortsatt gjede for vedkommende områder innti nye okae vedtekter og forskrifter er fastsatt av kommunestyret. Frist for fastsetting av nye vedtekter og forskrifter er 1. januar Feesnemnda ska sørge for at sammensetningen av kommunens foriksråd er i samsvar med domstooven 27 og 57 i perioden fra sammensåingstidspunktet ti nytt foriksråd trer i funksjon. Feesnemnda kan fastså at virketiden for de eksisterende foriksrådene i kommunene ska videreføres sik at den nye kommunen har to eer fere foriksråd i en periode. 5. Kommunepaner og kommunedepaner etter pan- og bygningsoven kapitte 11, inkudert areadeen, gjeder innti de erstattes av nye paner vedtatt av det nye kommunestyret. Regueringspaner etter ovens kapitte 12 gjeder innti de erstattes av nye paner eer de vedtas opphevet. 6. en overgangsperiode fra 1. januar 2020 ti 31. desember 2021 gis Hustadvika kommune unntak fra eigedomsskatteova sik at eiendomsskatteregimene som gjadt i Eide og Fræna kommuner kan videreføres for vedkommende områder i overgangsperioden i den grad disse var i overensstemmese med eigedomsskatteova. Ved etterføgende endringer i eigedomsskatteova må de videreførte eiendomsskatteregimene innrettes i samsvar med ovendringene. De videreførte eiendomsskatteregimene kan justeres i øpet av overgangsperioden i den grad den tidigere kommunen kunne gjort dette innenfor rammene av eigedomsskatteova, og formået er gradvis å oppnå harmonisering av regeverket innad i den nye kommunen. Fra og med 1. januar 2022 ska eiendomsskatten i Hustadvika kommune være harmonisert og i samsvar med eigedomsskatteova. 7. Forskriften trer i kraft straks.

196 Taberg, Sveinun ed/egg,' Å] Fra: Fykesmannen i Møre og Romsda <fmmrpostmottakconkesmannenno> Sendt: 6.juni :59 [/1 Ti: Taberg, Sveinung ""/d' ',; - a * msja Kopi: Brevik, Frida Farstad Kontrciuäva gmäqo % Emne: SV: Sak nr. 2018/2827 Rfimu.m:,- '» Vede : df i iöq i-j 99 p ;/#,_w,. ~ i I i' iht.): ' 7 JUN 2018! P...- Vedagt føger kopi av vart brev datert ti Eide kommune: Sakn": m...,_ I Cradeiing MVh [UKA/fa! i:;ei,, Dokumentforvatninga I "MQBB f _ v/ Fa rsta d FrazTaberg, Sveinung [maitozsveinun.taber mode.kommune.no] Sendt: onsdag 6. juni Ti: Fykesmannen i Møre og Romsda <fmmr ostmottak f kesmannen.no> Emne: Sak nr. 2018/2827 Viser ti nevnte sak der det i dag igger ett inngående dokument i saken. Romsdas Budstikke hadde et oppsag der de kunne meddee at «Fykesmannen s/årfast at Eide kommunestyres vedtak om åf/ytte eevene på Vevang ti Lyngstad skoe er ovig. Dermed bir vedtaket stående.» Dette var en +sak som krever abonnement og som jeg da ikke kom inn på. Mitt spørsmå er om det er skrevet et utgående dokument i saken fra Fykesmannen og om jeg kan få dette tisendt? Jeg finner pr. i dag ikke noe utgående dokument i saken nårjeg søker. Med hisen Sveinung TafØerg Rådgiver Kontroutvagssekrctariatet for Romsda Rådhuspassen Mode Tf 71 ] t) 00 sentrabord 'I II 71 I4 52 direkte Mob Epost Mutingtubeåvøi,mgdgggmm Line. nn Nettside Mmyttaktrikont[nutwomsduig kontroutvagromsda.no 1

197 FYLKESMANNEN MØRE OG. ROMSDAL Vår dato Vår ref /2827/FRJE/323 Saksbehander, innvagsteeton Deres dato Deres rei. seniorrådgivar Frida Farstad Brevik, EDE KOMMUNE Rådhuset 6490 EIDE Eide kommune - vedtak - ovighetskontro etter kommuneoven -sak 18/16 Lyngstad og Vevang skoer Fykesmannen har gjennomført en ovighetskontro av kommunestyrets vedtak i sak. 1 18/16. Fykesmannen finner at vedtaket er ovig og ovighetskagen har såedes ikke ført f re m. ~_._._, 4 *,,,f,.,,, 11117,7L M,41117 J. Jeg viser ti kommunens oversending av krav om ovighetskontro av kommunestyrets vedtak i sak 18/16. Det be i sak 18/16 gjort føgende vedtak: «1. Eide kommunestyre vedtar mode 2: «Samokaisering Lyngstad» fra skoeåret 2018/ Eide kommunestyre vedtar at Vevang skoekrets bir innemmet i Lyngstad og Bo/i skoekrets fra Navnet på skoen bir Lyngstad og Vevang skoe. 3. Ae faste ansatte i Eide kommune medfor tiden arbeidspass Vevang skoe, overføres ti Lyngstad og Vevang skoe fra Investeringsbudsjettet 2018 økes med kr ti deing av de 2 største kasserommene. Endringen finansieres med åneopptak og mva. kompensasjon og tas inn i revidert investeringsbudsjett.» Fem kommunestyrerepresentanter har i brev av satt fram et krav om ovighetskontro av kommunestyrets vedtak i sak 18/16. Kagerne viser ti at de aminneige forvatningsrettsige prinsipper ikke er fugt i denne saken. Kommunestyret har i møte den i sak 18/20 behandet kagen og vedtatt å fasthode sitt vedtak i sak 18/16. I samsvar med kommuneovens (kom.) 59 er saken oversendt Fykesmannen som kageinstans. Fykesmannen har den hatt møte med en av kagerne og foredrerepresentant fra Vevang skoe. Det be ikke agt frem nye oppysninger i saken. Kager redegjorde og utdypet kagepunktene. Når det gjeder bakgrunnen for saken eers bir det vist ti saksdokumentene. Fykesmannen i Møre og Rornsdj Postbok MOLDE ( tmmr )oslmottak'odx kesniannen.i Organisasjonsnr.:

198 side 2 m 7 F kesmannens merknader Med hjemme i kom. 59 nr.1kantre eer fere kommunestyrerepresentanter bringe en avgjørese i kommunen inn for Fykesmannen ti kontro av om avgjøresen er ovig. Det sentrae formået med ovighetskontroen er å åpne for en avkaring av eventue rettsig tvi innenfor kommunen uten å måtte gå ti domstoene med saken. Fristen for å sette frem krav om ovighetskontro er tre uker fra avgjøresestidspunktet. Kravet er her satt frem av fem kommunestyrerepresentanter innenfor fristen på tre uker. Vikårene for å ta saken opp ti ovighetskontro er såedes oppfyte. Fykesmannen kan etter dette ta stiing ti om avgjøresen er innhodsmessig ovig, om den er fattet av organ med myndighet ti å fatte sik vedtak og om avgjøresen har bitt ti på ovig måte. Kommuna og regionadepartementet har i rundskriv H 2123 gitt retningsinjer for innhodet og omfanget av Fykesmannens kontro. Kontro av kommunens frie skjønnsutøvese faer utenfor med mindre det foreigger myndighetsmisbruk, Kontro etter kom. 59 nr. 1 innebærer derfor ikke en fu overprøving i motsetning ti kagesaker etter forvatningsovens reger. Fykesmannen har ikke myndighet ti å fatte ny avgjørese i saken, bare ti å oppheve kommunens avgjørese dersom denne er uovig. Avgjørese fra et organ med nødvendig myndighet Det er kommunestyret som har fattet vedtak i saken. Det føger av kom. 6 at kommunestyret er det øverste vedtaksorganet i kommunen. Det er såedes kart at avgjøresen er fattet av et organ med den nødvendige myndighet. Innhodet i avgjøresen Fykesmannen egger ti grunn at kravet om ovighetskontro i a hovedsak er rettet mot vedtakets punkt 1. i punkt 1 er det vedtatt at Vevang og Lyngstad ska samokaiseres. I dette igger at Vevang skoe egges ned med virkning fra Det føger av oppæringsoven (opp.) 8 1 at grunnskoeeever: «har rett ti å gå på den skoen som igger nærast eer ved den skoen i nærmijøet som dei soknar ti. Kommunen kan giforskrifter om kva for skoe dei uike områda i kommunen samar ti.» Den enkete kommune bestemmer sev om man vi gi forskrift om skoekretsgrenser. Det fremgår av sakspapirene at Eide kommune ikke har forskrift om skoekretsgrenser. Verken oppæringsoven eer annet regeverk gir innhodsmessige reger for endring av skoestruktur. Det er opp ti kommunen å organisere skoer og barnehager sik de finner det formåstjenig. Herunder igger også den skjønnsmessige vurdering av hvike skoer og barnehager som ska egges ned. Kagerne har vist ti at vedtaket om samokaisering ikke er i samsvar med kommunens egne pandokumenter. Kommunepanens samfunnsde egger ikke juridiske føringer for skoestrukturen i kommunen. Fykesmannen viser ti at organisering og drift av kommunens ansvarsområder og tjenester kan skje uavhengig av de generee kommunepanprosessene. Avgjøreser som er knyttet opp mot organisering av skoestruktur igger i kjerneområdet for den kommunae handefrihet. Sik avgjøreser vi bygge på kommunestyrets økonomiske,

199 side 3 21V 7 poitiske og samfunnsmessige prioriteringer. Det er naturig at kommunestyrets prioriteringer kommer ti uttrykk i vedtatte pandokument men det må også være rom for at prioriteringsmessige endringer kan skje utenom dette. Fykesmannen finner at kommunestyrets avgjørese i sak 18/16 har et innhodsmessig ovig innhod. Saksbehandingen Vedtak om å egge ned en skoe er ikke å anse som et enketvedtak i forvatningsovens forstand. Det vi si at saksbehandingsregene i forvatningsovens kapitte N og V ikke kommer direkte ti anvendese for sike vedtak. De uovfestede forvatningsrettsige prinsipp om forsvarig saksbehanding gjeder imidertid, Den rettsig reevante probemstiing er om saken har vært behandet på en forsvarig måte i tråd med de aminneige forvatningsrettsige prinsipper. (1) Tistrekkeig oppysning av de økonomiske forhod i saken Kagerne viser ti at saksfremegget ikke innehoder ae og heer ikke tistrekkeige Økonomiske vurderinger. Kagerne stier spørsmå ved om fremagte ta er reee. Kommunen viser på sin side ti at økonomiske forhod er vurdert og omtat i høringsnotatet. Det føger av de aminneige forvatningsrettsige prinsipper at en sak ska være forsvarig oppyst før det kan fattes vedtak. Hvor omfattende utredet en sak bør være for at saken kan sies å være forsvarig oppyst avhenger sakens art, omfang og kompeksitet. saker som gjeder endring av skoestruktur kan økonomi ofte være en av fere forhod som det er reevantå utrede. Fykesmannen finner grunn ti å påpeke at bakgrunnen for sak 18/16 ikke ensidig er knyttet opp mot økonomi. I a hovedsak fremstår sak 18/16 som en oppføging av probemene med å rekruttere rektor ti Lyngstad og Vevang skoe. Fykesmannen egger derfor ti grunn at det ikke uteukkende er økonomiske forhod som er avgjørende for vag av mode og endring i skoestruktur. Hviket omfang og detajeringsgrad en utredning av økonomiske konsekvenser ska ha må ses i sammenheng med dette. Saksutredningen ti saken er på 16 sider med et tiegg av 16 vedegg. Vedeggene inkuderer bant annet rundskriv Udr ,oversendesesbrev, høringsnotat, høringsuttaeser, prisoversag for deing av to kasserom, saksfremegg ti Oppvekst og kuturutvaget og notat om «Utviking av oppvekstsektoren i Eide kommune». i saksutredningen er det gjort rede for historikk og bakgrunn for vedtaket, gjedende regeverk, høringsinnspi og en vurdering av barnets beste. I høringsnotatet er det utredet tre modeer for skoestruktur:. Mode! 1 med tre aternativer: «2 rektorer». Vode 2: Samokaisering Lyngstad - Mode 3: Samokaisering småtrinn Lyngstad og meomtrinn Vevang For hver mode er det gjort en vurdering av økonomiske konsekvenser. For mode 1 er det ansått merutgifter for hvert av de tre aternativene i mode 1. For mode 2 er det ansått

200 side 4-21V 7 sparte utgifter og merutgifter som føge av samokaisering og nedeggese av Vevang skoe. Det er gjort tisvarende beregninger for mode 3. En utredning av økonomiske konsekvenser ved endringer i skoestrukturen må ti en viss grad basere seg på estimat og foreøpige beregninger. Det er ikke fremagt oppysninger som tyder på at de fremagte ta ikke er reee. Fykesmannen finner etter dette at saken må anses forsvarig utredet med hensyn ti de økonomiske forhod. (2) Høringsnotat Kagerne stier spørsmå ved en rekke forhod knyttet ti høringen av saken. Det er vist ti at titteen på høringsnotatet ikke forteer at saken gjeder endring av skoestruktur. Det er videre vist ti at innhodet i høringsnotatet ikke er rettet mot reevante probemstiinger knyttet ti endring av skoestruktur. Det er heer ikke kargjort at eventue nedeggese ska ha virkning fra Formået med at en sak sendes på høring ti berørte parter er å sikre medvirkning og oppysning av saken. En forutsetning for at høringspartene kan medvirke og bidra ti å oppyse saken er at høringssaken er tistrekkeig oppyst ti at man kan avgi en høringsuttaese. Det må fremgå hva saken gjeder og hva man ønsker høringsinnspi på. Høringsnotatet har titteen «Re/(torsituasjonen ved Lyngstad og Vevang sko/er 2017». Fykesmannen kan være enig med kagerne i at titteen på høringsnotatet er noe vagt formuert. Sett i sammenheng med oversendesesbrevet og det øvrige innhodet i høringsnotatet fremgår det ikeve som kart at saken gjeder skoestruktur hvor ett av de oppistede aternativer innebærer samokaisering og skoenedeggese. Høringsnotatet omhander reevante probemstiinger knyttet ti en eventue endring i skoestrukturen. Det er gjort rede for styrker og svakheter ved de uike modeene i forhod ti rene vs. fådete kasser, fagig og sosiat mijø for eever og ansatte, økonomi, ressurser, skoevei med mer. Det er Fykesmannens vurdering at det ikke i vesentig grad vie bidratt ti andre høringsuttaeser dersom høringsnotatet hadde en mer beskrivende titte. Fykesmannen viser i den sammenheng ti at innspi og merknader i de innkomne høringsuttaesene er rettet mot en eventue endring av skoestruktur, herunder også samokaisering og nedeggese av Vevang skoe. Det fremgår som kagerne påpeker ikke uttrykkeig av høringsnotatet når eventue endring i skoestruktur ska tre i kraft. Fykesmannen er enig med kagerne i at oppysninger om virkningstidspunkt for samokaiseringen er reevant for sakens oppysning. Når det gjeder virkningstidspunktet vi Fykesmannen ikeve vise ti at det fremgår av høringsnotatet at bakgrunnen for en eventue endring i skoestruktur knytter seg ti probemer med å rekruttere rektor. Sakens bakgrunn tisier at virkningstidspunktet for en eventue endring i skoestrukturen igger i nær fremtid. Høringsnotatet vurderes samet sett for å være tistrekkeig utformet som grunnag for en forsvarig høring av saken.

201 side 5 av 7 (3) Høringsparter Kagerne viser ti at høringsisten ikke inkuderer parter utenfor skoene, f.eks ag, organisasjoner og andre som bruker skoen. For å sikre tistrekkeig oppysning av en sak bør de berørte parter gis anedning ti å uttae seg. Utdanningsdirektoratets rundskriv er det vist ti at spørsmå om skoestruktur i stor grad berører foredre og nærmijø. tiegg ti foredre kan aktuee høringsparter være fagforeninger ved skoen, grendeag og andre grupper/organisasjoner med interesse i saken, andre brukere av skoen som kan bi påvirket ved en nedeggese, andre brukerorgan (f.eks skoemijøutvag og eevråd) og samarbeidsutvag og/eer foredreråd ved andre skoer som berøres. Det er kommet inn 13 høringssvar fra føgende instanser: o Vernetjenesten i Eide kommune ' FAU og SU ved Vevang skoe 0 FAU ved Lyngstad skoe. Vevang Friskoe SA. Fagforbundet, Utdanningsforbundet» Kubben ved Vevang skoe, Lyngstad skoe og Eide ungdomsskoe - Eevråd ved Vevang skoe og Lyngstad skoe 0 Møre og Romsda fykeskommune Ut ifra de høringssvar som er innkommet finner Fykesmannen å kunne egge ti grunn at de som anses som berørte parter i saken er gitt anedning ti å uttae seg. Ae høringsuttaeser er gjengitt og vurdert i saksfremegget ti sak 18/16. (4) Høringsfrist Det er ikke ov eer forskriftsfestet hvor ang fristen for å uttae seg ska være i saker om skoestruktur men Justis og beredskapsdepartementet anbefaer en høringsfrist på to måneder. Kagerne viser ti at høringsfrist i saken har vært kortere enn de anbefate to måneder så angt det gjeder høringsinstanser på Vevang skoe. Høringsparter ved Vevang skoe mottok saken den Kommunen viser ti at saken be sendt på høring den med en høringsfrist ti Det er ikke kjent hvorfor høringsinstanser ved Vevang skoe ikke har mottatt høringsnotatet på samme tidspunkt som øvrige høringsinstanser. Fykesmannen egger ti grunn at den reee høringsperioden for høringsinstanser ved Vevang skoe, av ukjente grunner har vært kortere enn den anbefate tid på to måneder. Høringsinstanser på Vevang skoe har ikeve avgitt høringsuttaese innenfor høringsfristen og Fykesmannen finner ikke grunn ti å tro at en engre høringsfrist vie ført ti at saken be bedre oppyst. (5) Barnets beste Etter Barnekonvensjonen artikke 3 ska hensynet ti «barnets beste» være et grunneggende hensyn ved ae avgjøreser som får virkninger for barn. Ved vurderingen av hva som er ti barnets beste vi det være fere reevante hensyn som gjør seg gjedende.

202 side 6 av 7 Disse uike hensynene kan komme i konfikt med hverandre. Det må ved vurderingen av barnets beste gjøres en konkret og hehetig vurdering hvor de uike hensynene veies mot hverandre. Barnekonvensjonen artikke 12 sår fast at barn har en rett ti å bi hørt i saker som angår dem. Barns meninger og ønsker vi være ett av fere reevante forhod når man ska vurdere barnets beste. Kagerne mener man ikke har agt tistrekkeig vekt på høringen av barna ved vurderingen av barnets beste. Det er bant annet vist ti resutatet av en eevundersøkese gjennomført ved Vevang skoe som viser at et kart ferta ønsker å behode dagens skoestruktur. Kommunen viser ti at man har ivaretatt barns rett ti å bi hørt ved at skoenes eevråd og skoemijøutvag har vært høringsparter. Det har kommet inn høringsuttaeser fra eevrådene ved både Vevang og Lyngstad skoe og fra samarbeidsutvagene ved begge skoer. I eevrådenes høringsuttaeser er det redegjort for synspunkter knyttet ti de uike modeene. Det er bant annet vist ti at vag av mode 2 vi gi engre skoevei, trangere okaer og at Lyngstad skoe ikke har gymsa. Eevrådet ved Vevang skoe ser det som den beste øsningen at begge skoer oppretthodes. Eevrådet ved Lyngstad skoe ønsker at begge skoer oppretthodes eer at skoene samokaiseres på Lyngstad skoe. HØringsuttaesene fra eevrådene er gjengitt og vurdert i saksfremegget på ik inje med øvrige høringsuttaeser. Sentrae eementer fra høringsuttaesene er tatt med vurderingen av hva som vi være den beste øsningen for barna/eevene. vurderingen av barnets beste har også hensynene ti pedagogisk kvaitet i skoen, skoemijøet og reisevei for eevene vaert sentrae. Det er redegjort for potensiee fordeer og uemper for eevene ved samokaisering og skoenedeggese av Vevang skoe. Av uemper er det vist ti at eevene ved Vevang skoe vi få engre skoevei som krever skoeskyss. Eevene med engst skoevei får en reisetid oppti maksimat 20 minutter. Øvrige uemper er knyttet ti at eevene vi få et mindre romsig ekeområde, trangere okaer og at Lyngstad skoe manger gymsa. Når det gjeder fordeer er det vist ti at en samokaisering vi innebære en overgang ti rene kasser som vurderes å være mer fordeaktig for eevene enn fådete kasser. Eevene vi ved samokaisering også få et større sosiat og fagig mijø som vurderes å være mindre sårbart enn små mijøer. Et større fagig mijø for ansatte vi gjøre skoen mer attraktiv som arbeidsted og dette vi også komme eevene ti gode. Samet sett mener kommunen at eevene vi få et bedre tibud og at hensynet ti barnets beste vi være best ivaretatt ved en samokaisering av Lyngstad og Vevang skoer. Fykesmannen finner ut ifra det som er gjengitt ovenfor ikke grunnag for å si at hensynet ti barnas/eevenes beste ikke har vært tistrekkeig vurdert i denne saken. Fykesmannen finner videre å kunne så fast at hensynet ti barnets beste har vært et grunneggende hensyn for avgjøresen. Når det gjeder den konkrete avveiningen av de hensynene som gjør seg gjedende i saken vi det være en skjønnsmessig vurdering som igger ti kommunen å avgjøre. Fykesmannen kan ikke prøve kommunens frie skjønnsutøvese i en ovighetskontro med mindre det