Nye muligheter i eldreomsorgen

Transkript

1 Helse-Norge mot 2030 Nye muligheter i eldreomsorgen NyAnalyse

2 Sammendrag Norge og norske kommuner møter allerede i dag eldrebølgen, men dette vil forsterke seg mot Derfor trenger vi å bygge enda bedre løsninger for de eldre enn vi har i dag. Frem mot 2030 er det noen sterke drivere og utfordringer innen eldreomsorg. Disse er blant annet at: Antallet eldre øker fra ca til over 1 million mennesker I mange småkommuner vil andelen eldre over 67 år øke til prosent av innbyggerne For lite utdanning av helsepersonell og fraflytting av unge gjør at helse og omsorgssektoren i fremtiden vil mangle kompetent arbeidskraft i mange regioner Avventende holdninger til ny teknologi hos de ansatte, spesielt innen eldreomsorg og de myke bransjene, er et hinder for å hente ut potensialet Skepsis til private leverandører av både nye tjenester og IKT løsninger må overvinnes Hovedfunn Hjelpemidler innen pleie og omsorgssektoren har historisk bidratt til at eldre blir mer selvstendige, bor lenger hjemme og har lavere behov for bistand fra offentlig pleie og omsorgssektor. De eldre, pårørende og samfunnet har mye å hente på at vi tar i bruk nye virkemidler fremover som forebygger pleiebehov ved alderdom. Bruk av nye virkemidler kombinert med en økt utbygging av hjemmetjenesten gjør at flere grupper av eldre kan bo lenger hjemme. Å bo hjemme oppfattes av mange eldre som en viktig bidragsyter til livskvalitet. Bedre informasjonsutveksling mellom eldre og pleiere kan bidra til at mer av pleiernes tid benyttes til leveranse av tjenester som har høy verdi for de eldre. Mer av pleiernes aktivitet kan initieres av akutte behov og i mindre grad være styrt av fastsatte rutiner til tross for stramme budsjett i norske kommuner. Regneeksempler viser at selv mindre endringer i rutiner kan gi store effekter på kommunenes evne til å levere tjenester. Videre vil det gi høyere livskvalitet for de eldre og frigjøre helseansatte til andre viktige oppgaver. Anslag viser at årsverksbehovet kan reduseres med mellom og årsverk i Bedre hjelpemidler, helseovervåkning og sensorteknologi reduserer behovet for manuelle rapport og journaloppgaver. Det bidrar også til å dokumentere og avdekke uheldig utvikling på et tidligere tidspunkt. Når hverdagen til helsepersonell blir enklere, får de mulighet til å iverksette korrigerende tiltak før pasientene får mer omfattende plager. Eldre vil i fremtiden ha større grad av erfaring med teknologi fra arbeidsliv og fritid, og det vil kunne redusere terskelen for bruk av IKT baserte hjelpemidler i hjemmet. Les om Olga Svingen og Camilla Karlsens ulike historier om eldreomsorg i 2012 sammenliknet med en bedre fremtid i 2030 i kapittel 2.2. i

3 Ny forståelse hva bør gjøres? Det er behov for mer dialog mellom kommuner, politikere og leverandører Vi trenger ny forståelse om at teknologi også er varme hender Samhandling er ikke nok alene, det trengs innovasjon og nye løsninger Fremtiden ser lys ut hvis vi som samfunn utnytter de gode kreftene Livskvalitet og mulighet til å bo lenger hjemme henger tett sammen Utnytter man nye løsninger, kan man oppnå bedre omsorg uten at det må koste mer enn i dag Gode erfaringer fra Danmark Fredericia er en kommune i Danmark med rundt innbyggere. I 2007 opprettet kommunen en spesialisert hjemmepleieenhet og et klart fokus på systematisk rehabiliteringsarbeid. Modellen krevde en dedikert stab, tydelig ledelse og en viss økonomisk investering. Resultater: Opptreningen ble vurdert som en suksess da hele 30 prosent av pasientene ikke trengte videre hjelp etter avsluttet program Ca 12 prosent kunne klare seg med mindre hjelp enn før prosjektet ble igangsatt Gevinsten for kommunen i etterkant av prosjektet ble vurdert til omtrent 13 millioner danske kroner og hadde ingen negativ effekt på de ansattes sykefravær De tekniske løsningene finnes Norsk eldreomsorg har et godt utgangspunkt fordi utviklingen av gode teknologiløsninger har kommet ganske langt. Telenor Objects og Visma sitt omsorgsteknologiprosjekt Bo hjemme lenger kombinerer bruk av sensorer som varsler om fall, åpning av dører eller temperatursvingninger med Vismas system for informasjonsdeling mellom mottaker, pårørende og pleier. Ulike hendelser blir meldt, lagret eller brukt til å følge opp de eldre på en tryggere måte. Høsten 2009 tok Telenor og kommuner i Knutepunkt Sørlandet et initiativ for å prøve ut sensorbaserte hjelpemidler i den hjemmebaserte omsorgstjenesten. Forsøket ble gjennomført på et begrenset antall brukere, men viser lovende resultater. En planlagt videreutvikling av løsningene gjennom ulike regionale og kommunale prosjekter gjennom høsten 2012, vil sikre viktige tilbakemeldinger fra lokale brukere, omsorgsarbeidere og administrasjon. Politisk vilje? En vellykket samhandlingsreform, bedre dialog mellom aktørene og finansiering av ulike omsorgsteknologiprosjekter i eldreomsorgen vil kunne hjelpe de eldre i fremtiden. Vår oppfordring er at politikere, kommuneansatte, de eldre selv og teknologileverandører finner sammen. På den måten kan vi øke livskvaliteten og valgfriheten til hundretusener av eldre i de nærmeste årene. Hovedkonklusjon Mulighetene finnes. Dialogen bør forsterkes og forbedres. Folk lever lenger og lenger for hvert år som går. Det er positivt. Helseteknologi er en viktig del av løsningen for å vinne over drivkreftene på omsorgsbehovet fra eldrebølgen. ii

4 Innhold 1 Innledning Introduksjon til problemstillingen og konseptet Den tradisjonelle omsorgsstigen Ny omsorg mot Olga Svingen i dag sammenliknet med Camilla Karlsen i Innovasjon og teknologi i pleie og omsorg Modning av teknologi i befolkningen Anslag på positive effekter fra bruk av helseteknologi Kort om kommunale helsetjenester Hvordan kan vi forbedre ressursbruken? Innsparinger i ulike scenarioer Ulike nyttige vedlegg Beskrivelse av eldreomsorgen Utfordringer for dagens eldre Fredericia modellen og internasjonale erfaringer Kort om Visma og Telenor Objects løsningen Relevante lenker og kilder iii

5 1 Innledning Det å bli eldre er en naturlig del av livet. Samtidig oppleves alderdommen svært forskjellig fra person til person. Vi har ulike interesser og behov. Noen har mange barn og barnebarn, mens andre har mindre familie. Interesser, helse og muligheter er også svært forskjellig. Noen grupper eldre har behov for bistand knyttet til helseplager eller hjelp i hverdagen, andre klarer seg helt greit selv. Den organiserte delen av omsorgen gjøres i hovedsak gjennom kommunal sektor. Oppgavene er arbeidsintensive, og det skilles gjerne mellom varme og kalde oppgaver. Et eksempel på en kald oppgave er rapportering eller bilkjøring mellom ulike mottakere. Varme oppgaver kan være stell, samtaler og lignende. Med økende knapphet på helsepersonell er det viktig å frigjøre tid fra kalde oppgaver, slik at en større andel av arbeidsdagen til helsepersonell fylles med varme oppgaver. Det gir mer og bedre pleie og omsorg til eldre innenfor gitte rammer. Både tilgjengelige faglærte ansatte og økonomi er knappe ressurser ved inngangen til eldrebølgens tiår. I dag bruker velferdsstaten rundt 250 milliarder kroner årlig på helse og sosialsektoren samlet. Det tilsvarer ca 12 prosent av alt det som produseres på fastlands Norge i løpet av ett år (bruttonasjonalproduktet). Utgiftene til sykehjemstjenester og hjemmesykepleie har steget mest de siste 10 årene. Slike utgifter utgjør snart en like stor andel som sykehusutgiftene, eller 30 prosent av samlede helseutgifter. Dermed kan en slå fast at innovasjon, teknologi og bedre organisering av tjenester innen sykehjem og eldreomsorg er svært viktig. På grunn av den økende andelen eldre mot 2030 er det ingen tid å miste i arbeidet med å videreutvikle løsninger til beste for pasienter og brukere. Utvikling i antall mottakere av pleie og omsorgstjenester(indeksert 2011 = 100 %) 160% Faktisk utvikling Estimert utvikling 150% 140% 130% 120% 110% 100% 90% 80% 70% 60% Kilde: Historiske tall fra SSB, fremskrivninger av 160% 150% 140% 130% 120% 110% 100% 90% 80% 70% 60% Figuren over viser veksten i antall mottakere av pleie og omsorgstjenester. Antall mottakere har steget med over 20 prosent siden Denne trenden vil forsterke seg ytterligere når eldrebølgen treffer tjenestebehovet med full kraft fremover. Vi står dermed ovenfor en bølge av nye brukere på viktige velferdsområder. Det er en utvikling politikere og andre samfunnsaktører er nødt til å ta på alvor i tiden fremover. 1

6 1.1 Introduksjon til problemstillingen og konseptet Eldrebølgen kommer uansett hva som skjer. Som samfunn er det viktig at man legger til rettee og planlegger for dennee utviklingen. Norge annoo 2012 er preget av at mange er skeptiske til ny teknologi t innen eldreomsorg og at økonomer anvender en bedriftsøkonomisk tankegang på velferdstjenester. Det er mange som kvier seg for å måtte læree noe nytt, særlig på slutten av yrkeslivet. Med økende behov for velferdstjenester de neste tiårene,, vil behovet for anvendelse av nye tjenester, bedre organisering og samspill mellom ulike sektorer trolig tvinge seg frem. Det beste er hvis politikere, de eldre og kommunens ansatte tarr disse utfordringene på alvor i dag. Hvor er utfordringene og hva er løsningene? Utgangspunktet er at samfunnett ligger etter den teknologiske utvikling på flere områder. Dett betyr at flere gode krefter må bidra for å klare utfordringene mot Vi har mye å ta igjen på kort tid. t La oss først se på noen viktige faktaa og tyngdekraften som møter oss. Figur Eldrebølgen skaper ubalanse mot Fakta: Det blir flere eldre de neste 18 årene i Norge Andelen eldre utvikler seg helt forskjellig i ulike regioner Helse og omsorgssektoren vil få store utfordringer med å levere kvalitet og omsorg når eldrebølgen slår inn i norske kommuner Mye ny helseteknologi er allerede tilgjengelig, og flere prosjekter lanseres høsten 2012 Utfordringer: Kommuneledelsen og de ansatte måå se fordelene som teknologi kan tilføre de eldress hverdag i form av økt livskvalitet Stortinget må legge bestt mulig til rette for oppstart av flere prosjekter, p evaluering og videreutvikling 2

7 La oss benytte balansetanken fra forrige sidee til å se på utfordringene e ved eldrebølgen, fraflytting og holdninger. I tillegg til tyngdekraften fra økningen i antall eldre, er fraflyttingen av unge i mange regionerr en stor utfordring. De unge flytter vekk fra mindre kommuner og til større byer hvor utdanningssteder og arbeidsmarkedet er bedre. Ofte blir de værendee i storbyen. Dermed er reserven av helse og omsorgshender mindre tilgjengelig. Det er i tillegg en utfordring tilknyttet kjennskap og holdninger til teknologi. En stor andel av de kommuneansatte er ikke komfortable med IKT verktøy og flere arbeidsprosesserr er nokså manuelle eller arbeidsintensive. For noen tjenester t er det helt riktig, men man bør ha ambisjoner om å styrke tilgjengelighet og teknologibruk i helse og omsorgssektoren fremover. Det er også behov forr flere titusener nye ansatte i sektoren mot 2030 (jff SSB rapport 2008). Samlet betyr dette at flere unge bør velge helse og sosialfag, men det kan ikke planlegges ovenfra og ned. De unge velger sine egne utdanningsløp med utgangspunkt i interesser og selvrealisering. Figur Viktigste elementer med vekt påå utfordringene Muligheter Utfordringer Fra figuren over ser man at ubalansen for helse Norge ligger fast så lenge kommunal omsorg drives som i dag uten betydelig innovasjon eller arbeidsinnvandring. Vi tror det ligger ett vesentlig potensial i at kommuner samarbeider mer med leverandører av teknologiske hjelpemidler og private bedrifter. Dersom Samhandlingsreformen blir en suksess, vil også dette medføre bedre kvalitet i eldreomsorgen på sikt. Arbeidslivet har sine spilleregler, og kompetansen ligger fast hos mange eldre ansatte, men det er viktig å videreutdanne og sørge for mer IKT utdanning for dee som er under utdanning i dag. Mer fleksible arbeidstidsordninger kombinert med ny n teknologi og økt satsing over de årlige statsbudsjetter på omsorgsteknologi vil også bidra positivt. 3

8 Figur Viktige elementer med vekt på muligheter og løsninger mot 2030 Stortingsvalg Samarbeid IKT og kommuner Utrygge kommune ansatte I kombinasjon med en Stortingsmelding våren 2013 som etterfølger Hagen utvalget (NOU 2011:11), og fokus på problemstillingen i Stortingsvalget samme år, er det mulig å flytte handlingsrommet for introduksjon av ny velferdsteknologi. Som man ser fra illustrasjonen over, er det mange tiltak og løsninger som skal på plass for å utnytte handlingsrommet. En vellykket samhandlingsreform, en bedre dialog mellomm aktørene og o finansiering av ulike prosjekter innen eldreomsorgen med teknologimuligheter i sentrum,, vil hjelpe dee eldre i nærr fremtid. For å oppnå en form forr balanse i behovene er det nødvendig med høyere arbeidsinnvandring innen helse og omsorg. På den måten vil vår illustrerte eldrebølge huske oppnå en bedree balanse. Nå er det opp til politikere, kommuneansatte, de eldre selv og teknologileverandører å ta samfunnsoppdraget på alvor. På den måten kan vi øke livskvaliteten og valgfriheten til hundretusener av eldre i de nærmeste årene! Foto: Telenor/Visma. 4

9 Løsninger og erfaringer knyttet til ny teknologi i pleie og omsorgstjenester "Det finnes i dag lovende produkter på markedet og med digitalisering av trygghetsalarmen vil mange svakheter ved dagens sensorbaserte hjelpemidler kunne lukes bort. Nytteverdien avhenger i stor grad av aksept hos bruker, pårørende og hjemmesykepleie, og hvordan hjemmesykepleien evner å integrere hjelpemidlene i hverdagens rutiner. Omsorgssektoren etterspør imidlertid bedre dokumentasjon av effektene før velferdsteknologi for alvor tas med i strategiplaner og budsjetter. Vi anbefaler derfor at et eller flere større prosjekter settes i gang. Dette må være prosjekter som går over lengre tid og involverer flere brukere. Sørlandskommunene, som har vært med på dette prosjektet, har tilegnet seg kunnskap med overføringsverdi til nye prosjekter." Konklusjon fra evalueringsrapport " Sensorbaserte hjelpemidler i hjemmetjenesten. Erfaringer fra 5 sørlandskommuner. Rapport 14/2010" Det er viktig å være klar over at velferdsteknologi ikke primært handler om teknologi, men om mennesker og arbeidsprosesser, og at teknologien ikke bør være et mål i seg selv, men heller være en katalysator for økt kvalitet, effektivitet og pasienttilfredshet. Kilde: E&Y, Telenor Objects, Visma Følgende hjelpemidler bidrar til at fremtidens eldre kan bo lenger hjemme: Fallsensor som automatisk tilkaller hjemmesykepleien Kroppssensorer som automatisk kan dosere medisin og måle helsetilstand forløpende Komfyrvakt som skrur av ovnen hvis den blir for varm Spesialtilpassede nettbrett og tavleteknologi for sosial kontakt, huskelister etc. Røykvarslere automatisk tilknyttet brannvesenet Gjenopptreningsroboter til individuell trening og mosjon Roboter til funksjonsstøtte for de som har vanskeligheter med å spise, gå, reise eller sette seg for eksempel Roboter til personlig service og hygiene, for eksempel i forbindelse med toalettbesøk GPS sporing av for eksempel demente pasienter Bedre administrative verktøy for hjemmesykepleien som frigjør tid 5

10 2 Den tradisjonelle omsorgsstigen Norge, som de fleste vesteuropeiske land, har store utfordringer knyttet til økende behov for tjenester for eldre. Samtidig er det ønskelig at eldreomsorgen skal holde tritt med standardveksten i resten av samfunnet. Det er et politisk mål, senest vist gjennom innføringen av verdighetsgarantien, at eldre skal få del i den velstandsveksten som skjer i resten av samfunnet. Standardheving handler ikke bare om romstørrelse og om maten er god nok. Det handler også om at brukere skal bli behandlet som hele mennesker. Det er viktig å huske at eldreomsorg handler om å gi liv til årene for brukerne. Helseteknologi skal hjelpe oss til mer tid til varme hender, ikke mindre. Pleie og omsorgstilbudet for eldre er ofte dominert av grunnleggende helsestell og medisinering. Derfor er det gjort flere forsøk på å bruke ressurser på å øke den sosiale velferden blant eldre. Besøk av presten til andakt og andre lignende ordninger er populære for beboerne på de fleste sykehjem i dag. Andre eksempler er Paulus sykehjem i Oslo, som planlegger for motevisning og fest for beboerne 1. Dette er et godt eksempel på innovasjon og nytenkning rundt omsorg for eldre. Det er mulig å tenke innovativt rundt hva teknologi kan gjøre for det sosiale for eldre. Ny teknologi og sosiale medier muliggjør mye mer kontakt for eldre. Videosamtaler gir helt nye muligheter for småprat med bestemor med barnebarn og venner enn hva før har vært mulig. Rengjøringsroboter og andre tidsbesparende hjelpemidler frigjør tid til å sitte lenger rundt kjøkkenbordet for en liten prat og en kopp kaffe. Selv om teknologi kan legge til rette for mer menneskelig kontakt, kan den ikke erstatte menneskelig kontakt. Derfor burde man også se på tiltak som bidrar til at flere har tid til flere. Levealderen i Norge blir stadig høyere, og stadig flere eldre har god helse. Ved å legge til rette for besøksgrupper og samlingspunkt som eldresentre kan en bidra til at de sosiale båndene som er så viktige, styrkes i denne fasen av livet. Omsorgs og bosituasjon for eldre Illustrasjonen nedenfor viser tre typiske bosituasjoner for eldre mennesker i dag. Enten bor man hjemme og klarer seg selv, en får bistand fra kommunal eller privat eldreomsorg, eller så bor man på sykehjem. Den tradisjonelle måten å betrakte dette på er at de eldre normalt må ende opp på sykehjem. Det betyr at med tiden forflytter mange tusen eldre seg fra fase A til fase C. Fase A = høy livskvalitet bor hjemme klarer seg bra Fase B = middels livskvalitet bor hjemme trenger hjelp Fase C = lav/middels livskvalitet trenger hjelp bor på sykehjem (samfunnskostnad lav) (samfunnskostnad middels) (samfunnskostnad høy) 1 6

11 Fig 1: Eldre A => B => C tradisjonell A klarer seg selv B Bor hjemme m/hjelp C Flytter på sykehjem Et slikt tankesett må snus til et mer optimistisk syn som gjør alternativet Helse Norge 2030 mulig, hvor eldre mennesker kan bo lenger hjemme. Inspirasjonen er hentet fra både NOU 2011:11 (Hagenutvalget) og danske erfaringer fra Fredericia kommune. Ved hjelp av nye teknologibaserte tjenester, som alarmer ved fall, former for myk overvåking, IKT baserte huskelister og sosiale medier, kan en større andel av de eldre bo hjemme lenger enn i dag. En slik utvikling er ikke bare nødvendig, men en må huske på at de fleste også vil oppdage at livskvaliteten øker når de får bo hjemme. Videre er det også mulig å utføre tjenestene mer effektivt slik at flere opplever god kvalitet i omsorgen. Det betyr ikke at norsk eldreomsorg blir et kaldt robotsamfunn med maskiner i hvert rom. Det betyr at vi kan takle utfordringene fra eldrebølgen på en mer verdig måte, levere bedre kvalitet og utvikle innovative løsninger på veien mot

12 2.1 Ny omsorg mot 2030 Det positive alternativet mer hjelp til å klare seg selv! Politikere og samfunnet for øvrig kan utgjøre en viktig forskjell når det kommer til eldreomsorg. Det er mulig å utnytte teknologi og innovasjon i langt større grad. Hovedsporet er å snu tankesettet til at de eldre får hjelp til å bli mer selvstendige og klare seg selv lenger. Det er mulig hvis holdninger, teknologiutvikling og finansiering trekker i samme retning. Hvis man lykkes, kan en alternativ bevegelse medføre at: Færre eldre trenger å bo mange år på sykehjem Flere eldre kan bo hjemme og klare seg mest mulig selv Flere eldre opplever at de mestrer hverdagen, hvis ansatte og/eller teknologi hjelper til Fig 2: Eldre C => B => A Ny omsorg mot 2030 C På sykehjem B Bor hjemme m/hjelp A Klarer seg selv La oss tenke oss at eldre kan slippe å bo på sykehjem eller utsette dette med 3 5 år I stedet kan de få en kombinasjon av gode hjelpemidler og hjemme og eldreomsorg etter behov. Da flytter vi mennesker fra sykehjem (C) over til gruppe B (hjemmeboer med hjelp) Dersom vi i tillegg klarer å legge til rette for at flere eldre kan klare seg på egen hånd ved bruk av enkle hjelpemidler i hverdagen, flytter man mennesker over i gruppen som klarer seg selv (A) Det betyr at vi kan snu tankesettet i retning av forebygging og tilrettelegging. Da snur vi også trenden fra figuren på forrige side. De eldre skal klare seg bedre selv med riktig type bistand og flere skal oppleve en bedre alderdom. Teknologi og nye tjenester kan gjøre at AS Norge overvinner eldrebølgen. Det er mange muligheter som ikke er forsøkt, funnet opp eller tenkt på. Fremtiden vil vise hvor grensen går for innovasjon og bedre tilrettelegging i samfunnet. 8

13 Figuren over illustrerer den ønskede effekten. Bedret helse og o mer selvstendige brukere gjør at behovet for hjelp kommer senere i livet. En kan med en slik utvikling oppnå høyeree livskvalitet til mottakere og redusertt press på pleie og omsorgssektoren. 9

14 2.2 Olga Svingen i dag sammenliknet med Camilla Karlsen i 2030 I to personlige eksempler er det skissert hvor stor forskjell det kan være på dagens og fremtidens eldrebolig. Boks 1 Olga Svingen må flytte på sykehjem i 2012 Olga er 75 år og er avhengig av hjelp for å klare seg i hverdagen. Hun tar seg av de fleste oppgavene i huset selv, men det hender stadig oftere at det skjer små ulykker som gjør både henne og familien nervøse. For et år siden falt hun i trappen, noe som medførte et lettere lårhalsbrudd. Da sendte sønnen Ove inn søknad om tilsyn fra hjemmesykepleien. Etter dette har hun falt flere ganger. Den siste gangen ble hun liggende flere timer på stuegulvet. Trygghetsalarmen var festet til rullatoren, som hun hadde satt fra seg på kjøkkenet. De mange fallene har gjort henne stiv og støl, og stadige bandasjer på armer og ben gjør det vanskeligere å dusje. Olga kjenner seg dessuten ensom innimellom. Etter at mannen hennes døde, har hun mistet noe av gnisten. Hun vegrer seg for å ta imot besøk fra venner og bekjente fordi hørselen ikke lenger er det den engang var. Hun synes også det er slitsomt å prate i telefonen, og hun unngår det når hun kan. Sønnen forsøker å komme innom annen hver dag, men han ser at det ikke er nok for å holde moren ved godt mot. Om kvelden ser hun helst på tv eller leser avisen, men uten noen å diskutere med, er det ikke like spennende lenger. Ensomheten gjør henne mindre motivert til å stelle seg ordentlig, og hun mangler ofte energi. Olga er også blitt glemsk den siste tiden, og sønnen bekymrer seg mye. Noen ganger glemmer hun å skru av vannet på badet, og andre ganger er det komfyren. En gang stod kaffetrakteren på hele ettermiddagen. Det hender også ofte at hun glemmer å ta medisinene sine, så hjemmesykepleien må derfor sjekke at hun tar dem. Hun tar en rekke medisiner hver dag både for høyt blodtrykk, kolesterol og jernmangel. I tillegg har hun vært gjennom flere penicillinkurer i forbindelse med lungebetennelse og urinveisinfeksjoner. Det blir vanskelig å holde orden på for Olga. Til tross for at hun er en bestemt og selvstendig dame, har hun derfor blitt enig med sønnen om å søke plass på et sykehjem i nærheten. Han håper det vil stimulere henne mer å være sammen med andre. I tillegg har oppgaven med å se etter moren blitt for tung for ham etter at hun begynte å bli dement. Begge to synes det er trist at Olga nå må flytte fra huset sitt, men de ser ingen annen utvei. 10

15 Nedenfor er den gode historien fortalt om hvordan det kan bli i fremtidens eldreomsorg. Boks 2 Camilla Karlsen, 75 år i 2030, bor hjemme lenger! Camilla er 75 år og enslig. Hun har diabetes og har vært utsatt for et mildt slag. Etter et kortere rekonvalesensopphold har hun flyttet hjem i sin egen leilighet igjen. Istedenfor tilbud om sykehjemsplass, har hun fått installert en rekke teknologiske hjelpemidler som skal hjelpe henne i hverdagen slik at hun kan fortsette å bo hjemme så lenge som mulig. For å fortsette opptreningen etter slaget har hun fått med seg flere apparater som gjør treningen både enklere og mer effektiv. Etter hver som hun gjør fremgang, skal maskinene erstattes med mosjonsmaskiner slik at hun holder aktivitetsnivået oppe og kroppen sterk. Helt siden hun ble syk, har både Camilla og familien hennes vært nervøse for at det skulle skje nye ulykker. Fallsensorer sørger imidlertid for at hjelpen kommer raskt dersom ulykken skulle inntreffe. Hun føler seg dessuten mye tryggere etter at hun fikk installert automatisk døråpner og lukker og kodelås på ytterdøren. På grunn av slaget er hun begynt å bli litt glemsk særlig når hun lager mat kan hun bli distrahert og glemme å skru av elektriske apparater. En automatisk avknapp på komfyr og kaffetrakter sørger for at det ikke oppstår brannfarlige situasjoner. I tillegg er brannvarsleren nå koplet direkte opp mot en alarmsentral. Ved hjelp av kroppssensorer kan hun som diabetiker få kontroll over blodsukkeret sitt og få beregnet insulindoser. Resten av medisinene doseres også automatisk. Etter at hun fikk slag, er også enkle oppgaver som toalettbesøk og dusjing blitt vanskeligere for henne. Det er derfor til hjelp at det nye toalettet har innbygget spyling og tørking, og kroppsvasken forenkles også av automatiske løsninger i dusjen. Det hender hun føler seg ensom, men det hjelper at familien aldri er langt unna i alle fall ikke på internett. Camilla holder kontakten med familie og venner gjennom sosiale medier på et spesialtilpasset nettbrett. Brettet kan enkelt koples til en skjerm slik at hun kan se bilder og filmer, lese artikler og videochatte i stort format. Skjermen fungerer også som huskeliste for medisiner og avtaler, og brettet har innebygget hurtigtast for tilkalling av hjelp. Teknologien kan selvsagt ikke erstatte møtet med andre mennesker i virkeligheten. Derfor er det viktig at hjemmesykepleien og familien kommer innom og slår av en prat så ofte som mulig. På grunn av bedre administrasjon og færre rutineoppgaver har som regel hjemmesykepleierne tid til å prate noen minutter hver gang de er innom. 3 Innovasjon og teknologi i pleie og omsorg NOU 2011:11 om innovasjon innen omsorg påpeker at omsorgssektoren må gjøre nytte av og forbedre kvalitet på tjenester ved bruk av teknologi. Det handler om å ta i bruk eksisterende 11

16 løsninger og å utvikle nye teknologiske løsninger. Det påpekes flere viktige v mål ved bruk av teknologi. Noen av disse er: Gi mottakeree mulighet til å klare segg selv Skape økt trygghet for brukere og pårørende Skape sosiale arenaer hvor brukere kan samhandle med hverandre, pårørende og pleieytere Utnytte ressurser på en mer effektivv måte Innenfor pleie og omsorg benyttes en rekke former for tekniske hjelpemidler og teknologi for å gjøre mottakernes hverdag bedre, og for f å forenkle oppgavenee til tjenesteprodusentene. Ulike hjelpemidler bidrar også til å spare ressurser. Hjemmeassistenter Smarthusteknologi Kommunikasjon og informasjons utveksling Porsisjonerings teknologi Medisinsk og helserelatert oppfølging Robotassistenter for bevegelse Hjelpere for fysisk trening Mekaniske hjelpemidler Kontroll og automatisering Sikkerhetsfunksjoner Kommunikasjonn og nettverk med omverdenen Digitale informasjonsassisten ter Rapportering og samhandling Utendørs Innendørs Overvåking av medisinske og fysiologiske data Automatisert medisinutdeling Telemedisin Teknologi og innovasjon innen pleie og omsorg Det er vanlig å dele teknologi innenfor pleie og omsorgssektoren i fem kategorier (Norut 2009): Ulike tekniske løsninger bidrar til å trygge mottakere, effektivisere produksjon avv omsorgstjenester og sikre god kvalitet. Telenor har en flerdelt rolle: Tilbyder av infrastruktur Tilbyder av kommunikasjonssystemer for sammenkobling av ulike plattformer og produkter. Informasjonsutveksling mellom ulikee systemer gjør det muligg å koble sammen sensorer i hjemmet til alarmer. Systemet muliggjør også enklere og mer oversiktlig journalføring Telenor samarbeiderr med andre leverandører, som Visma, som i dagg er en hovedaktør i leveranse av utstyr og systemer for rapportering innen hjemmetjenester gjennomm Visma Profil. Implementering av teknologi i pleie og omsorgssektoren Et anslag på effektiviteten i kommunal pleie faktisk f tid hos bruker, per 1000 sysselsatte timer r (sykefraværsandel holdt utenfor). Hvor mange timer som går med blant de ansatte for å produsere vedtakstimer til og omsorgstjeneste indikerer at dett produseress omlag vedtakstimer, det vil si mottakere, kan kalles intern effektivitet. Hviss en kan øke produksjonsnivået, vil det gi viktige innsparinger. Dette kan en gjøre på ulike måter, særlig er det interessant å se på mulighetenee for å fjerne kalde oppgaver fra tidsbruken til pleiere og omsorgspersoner. Teknologi kan bidra til effektivisering på fleree områder. Innenfor hjemmesykepleien er for eksempel logistikk en vesentlig kostnadskomponent fordi en sykepleier besøker et høyt antall mottakere per 12

17 dag. Logistikk kan fort utgjøre prosent av en dags arbeidstid. Nye kjørerutiner kan derfor frigjøre ressurser. Et annet viktig bidrag fra teknologi kan være sensorer som flytter besøk fra å være rutinemessige til å være initiert av alarmer. I en del tilfeller kan en eliminere behov for rutinemessige kontrollbesøk og redusere behov for sykehjemsplass, for eksempel for mottakere som har utfordringer med sengevæting eller som går i søvne. Regneeksempel: Hjemmesykepleieren Line Pettersen besøker i snitt 8 mottakere per dag. På besøksrunden gjør hun en rekke ulike oppgaver. Hos mange er det enkle undersøkelser og stell. Hos andre setter hun sprøyter eller legger opp i medisindosett. Hun kjører bil mellom de ulike besøksstedene. Hun bruker i snitt 15 minutter på hver reise mellom mottakerne. Med noe tid til rapportering har hun en effektivitet på litt under 60 prosent. Det vil si at hun i snitt er hos en mottaker ca 35 minutter per arbeidstime. Ny teknologi implementeres. De fleste mottakerne får automatiske pilledosetter og utstyr for videosamtale. Mange benytter også digitale vekter og egne blodtrykksmålere som er koblet direkte til journalsystem. Det gjør at Line kan besøke pasientene noe sjeldnere, men heller bruke noe mer tid til mer grundige undersøkelser per besøk. Hun bruker nå 40 minutter per mottaker. Line får også koblet opp et logistikkprogram til bilen, som beregner beste kjørerute. Gjennomsnittlig reisetid reduseres fra 15 til 12 minutter. Sammen har ulike tiltak økt effektiviteten til Line fra ca 60 til 70 prosent. Det vil si at Line i snitt er hos en mottaker 42 minutter per time. Forskjellen virker kanskje ikke så stor, men kostnaden per leverte vedtakstime reduseres med omlag 100 kroner i regneeksemplet. Anslag basert på KOSTRA statistikk viser at det årlig leveres over 50 millioner vedtakstimer. Da blir selv små besparelser per vedtakstime store beløp samlet. Eksempel klippet fra NOU 2011:11: En undersøkelse gjort i Trondheim kommune viste at det var svært store forskjeller i ressursbruk før og etter innleggelse i sykehjem (Døhl 2011). 800 av 1100 tjenestemottakere mottok mindre enn 5 timer hjemmetjenester pr uke på det tidspunktet de ble innlagt på sykehjem. I sykehjemmet var ressursbruken pr beboer 30 timer eller 6 ganger så høy. Bare noen få mottok like mye eller mer ressurser hjemme på innleggelsestidspunktet. Dette illustrerer at det fortsatt er mye å hente på å bygge ut hjemmetjenestene, slik at gapet mellom det kommunene bruker av ressurser på å gi et tilbud i hjemmet og kostnadene ved et institusjonsopphold blir utlignet. En sykehjemsplass har i dag en brutto kostnad på nærmere kr pr år. Det er mye en kan gjøre for en som bor hjemme for et slikt beløp, likevel har svært få et tjenestetilbud på dette nivå i eget hjem. Derfor ligger det et stort potensial i en enda sterkere satsing på utbygging av hjemmetjenester og dagtilbud. Med en bedre disponering av de samlede ressursene, er det mer et organisatorisk enn et økonomisk problem å sikre den enkelte tjenestemottakers rett til å motta tjenestetilbudet i eget hjem. Kilde: NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg S Modning av teknologi i befolkningen Mottakere av pleie og omsorgstjenester får stadig mer erfaring med IKT i egen hverdag. Dels fordi teknologien har vært tilgjengelig over lengre tid, men også fordi stadig flere har brukt teknologi i arbeidslivet. Internett og web er ikke lenger fremmedord for eldre. 13