Nye løsninger for et bedre samfunn

Transkript

1 Årsmelding 2013

2 harald a. lein Direktør Nye løsninger for et bedre samfunn Jeg startet som leder for Bygdeforskning i oktober 2013 og ble godt mottatt av en gruppe hyggelige og dyktige medarbeidere. Alle med et brennende engasjement for ny kunnskap og nye ideer for å bidra til å videreutvikle aktive og attraktive bygder, lokalsamfunn og distrikter. Bygdeforskning har som mål å være den fremste tilbyderen av ny og aktuell kunnskap om samspillet mellom mennesker, steder, verdier og ressurser. Gjennom samfunnsvitenskapelig forskning og forskningsbasert utviklingsarbeid ønsker vi å gi ny og nyttig kunnskap for allmennheten, privat næringsliv, offentlig virksomhet og FoU-sektoren. Målet er å bidra med idéer til en sosiokulturell, økonomisk og økologisk bærekraftig utvikling i bygder, lokalsamfunn og i distriktene. Det er flere overgripende endringer som er viktige for sam funnsforskningen på vårt område. Først og fremst gjelder dette de globale utfordringene knyttet til klima- og demografiendringer som utfordrer hele forsknings-norge. Klimaendringene berører landbruket direkte, setter matsikkerhet på dagsorden og har en rekke beredskapsmessige konsekvenser som utfordrer både by og bygd. I tillegg omfatter dette mobilitet og kulturelle endringsprosesser som i høyeste grad berører utviklingen i bygde-norge. En annen, men mer «hjemlig» endring, er de politiske signalene fra den nye regjeringen på mange av Bygdeforsknings forskningsområder. Innhold leder 2 strukturendringer i landbruket 4 kontraktsproduksjon i landbruket 5 landbruksulykker skjer når som helst, hvor som helst 6 matjorda i byens randsoner 7 lokaliteter for ekspanderende havbruk 8 Betydningen av matens historie 9 Landbruket i Ørland 10 Skogeiersamarbeid er bra for mye 11 barometer for tilstanden i lokalsamfunn 12 publikasjoner i ekstern aktivitet i Prosjekter i Årsberetning Styret regnskap Utdrag fra årsregnskap og noter Nøkkeltall Menneskene i Bygdeforskning 31 2 BYGDEFORSKNING ÅRSMELDING 2013

3 De store utfordringene i verden Verden står overfor enorme utfordringer når det gjelder klima, matproduksjon og energiforsyning. Befolkningen er forventet å øke til om lag ni milliarder mennesker innen Med dagens utvikling vil matbehovet øke med 70 prosent, og energibehovet vil kunne øke med 100 prosent i samme periode. Samtidig skjer det klimaendringer slik at forutsetningene for mat- og energiproduksjon vil endre geografisk lokalitet, og dermed også metodikk og kompetanse. «Situasjonen er alvorlig». Det var beskjeden fra Rajendra Pachauri, lederen for FNs klimapanel (IPCC), da den andre delrapporten i den pågående runden med klimarapporter ble lagt frem. Flere hundre millioner vil rammes av endret vannforsyning, arter flytter, matproduksjonen utvikler seg negativt, det blir negative helsekonsekvenser og økt dødelighet, og ekstremhendelser vil true liv og eiendom over hele kloden. Menneskers sikkerhet trues og faren for konflikter øker. Rapporten er ført i pennen av 309 forfattere, basert på vitenskapelige arbeider, svært mange av dem nye siden forrige klimarapport i Hele 1700 andre vitenskapsfolk fra universiteter og vitenskapelige institusjoner over hele verden har kommentert og kontrollert arbeidet. Til sammen har hovedforfatterne fått inn og gått gjennom mer enn kritiske kommentarer. Bevisene er solide og må tas på alvor. Ny regjering med nye ideer og nye løsninger Etter åtte år med en rød-grønn regjering, styres nå landet av en regjering som er utgått av Høyre og Fremskrittspartiet og bygger på en samarbeidsavtale med Venstre og Kristelig Folkeparti. Regjeringen har lansert åtte satsingsområder: økt konkurransekraft for norske arbeidsplasser, en enklere hverdag for folk flest, kunnskap som gir mulighet for alle, bygging av infrastruktur, trygghet i hverdagen og styrket beredskap, et velferdsløft for eldre og syke, sterkere sosialt sikkerhetsnett og et levende lokaldemokrati. Alt dette vil direkte eller indirekte påvirke og endre bygder, lokalsamfunn og distriktene i tiden som kommer. For Bygdeforskning knytter det seg spesielt stor interesse til hva kunnskapsministeren, miljøvernministeren, kommunal- og moderniseringsministeren og landbruks- og matministeren vil prioritere og fremme av endringer i tiden som kommer. Hvordan vil for eksempel «større og mer profesjonelle bønder», «interessekampen om utmarksressursene», «større og færre kommuner» påvirke bolyst, næringsutvikling og hva enkeltpersoner og ulike grupper i distriktene tenker om dagens situasjon og egne framtidsvalg? Bioøkonomien den nye «oljealderen» for Norge? Forskningsressursene må mobiliseres for å greie overgangen fra oljeøkonomien til en kunnskapsbasert og bærekraftig bioøkonomi der ressursene i jordbruk, skogbruk, utmark og havbruk kan bli en av motorene i et samfunn som sikrer fortsatt høyt velferdsnivå for alle i fremtiden. Finnes det nye løsninger for en bærekraftig produksjon og bearbeiding av biomasse til matvarer, helse- og fiberprodukter, til industrielle produkter og til energi? Og hva skal til for å realisere ny kunnskap til ny handling og ny verdiskaping? Bygdeforskningen blir mer internasjonal Mye av forskningen som nå foregår i Europa og verden for øvrig tar sikte på å videreutvikle samfunnet, samfunns- og bedriftsøkonomien på en mer bærekraftig måte. De globale utford ringene knyttet til klima, befolkningsvekst, matsikkerhet og utviklingen av den kunnskapsbaserte bioøkonomien vil i sterkere grad påvirke norsk forskning, og dermed også virksomheten ved Bygdeforskning. Økt internasjonalisering og deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid vil være viktig for å hente inn ny kunnskap for å finne gode løsninger i Norge og verden for øvrig. Bygdeforskning er en del av løsningen Når du leser årsberetningen, vil du se at Bygdeforskning gjennom forskningsprosjektene, publiseringer i form av vitenskapelige artikler, kronikker og foredrag, bidrar aktivt med å finne og formidle årsakssammenhenger, tolkninger og svar på nye spørsmål, og dermed bidrar til å finne de nye, gode løsningene for bygder, lokalsamfunn og regioner. Vår klare visjon er å være den fremste tilbyderen av ny, aktuell og frisk kunnskap om samspillet mellom mennesker, steder, verdier og ressurser. De endringene som skjer globalt og nasjonalt, har klare lokale og regionale effekter. Derfor er det etter mitt syn, mer enn noen gang, behov for Bygdeforsknings samfunnsvitenskapelige perspektiv og den kunnskapen som ligger i alle våre forskningsoppdrag. Jeg kan ikke annet enn å glede meg til å følge med på alt det de engasjerte og dyktige forskerne ved Bygdeforskning vil presentere av ny kunnskap og relevante analyser i årene som kommer. Det håper jeg blir spennende for deg også. BYGDEFORSKNING ÅRSMELDING

4 Strukturendringer i landbruket Et vanlig mål på strukturen i landbruket er hvordan gårdsbrukene fordeler seg ut fra areal, antall dyr, inntekt og andre kategorier. Hvordan jordstykkene er fordelt, har også med struktur å gjøre. En annen dimensjon er driftsform og spesialisering. Et tredje aspekt gjelder arbeidskraften, og et fjerde aspekt er eierskap og andel leid areal. I prosjektet «Structures» har vi sett nærmere på strukturendringene i norsk landbruk over tid og analysert årsaker og konsekvenser. Forskningen viser at endringene i norsk jordbruk i retning færre og større bruk har vært langvarig og at den fortsetter. Viktige drivere er utviklingen innen teknologi og endringer i arbeidsmarkedet som helhet. Størrelsen på jordbruksarealet er den viktigste «varsleren» av om et bruk fortsetter med aktiv drift, men det er forskjeller i tilpasninger mellom ulike produksjoner og regioner. Vi finner også større motivasjon til investeringog utvikling på bruk som har en mulig overtager. Norsk landbrukspolitikk er utformet slik at den bidrar til å begrense strukturutviklingen gjennom innretningen på tilskuddene. Eiendomsstrukturen forandrer seg svært lite, noe som har sammenheng med sosiale normer og familietilknytning til eiendommene. Dette betyr at de brukene som vokser, blir større gjennom økt andel leiejord og ikke ved at eiendommene utvides. Der de leide arealene ligger spredt, fører dette til mer transport av maskiner og avling og derfor mindre stordriftsfordeler enn en ellers kunne oppnådd. Et annet funn er at endringen i antall bruk har direkte målbar betydning for bosettingen i de mest typiske utkantkommunene. Det er imidlertid vanskelig å finne direkte målbare effekter av endringer i subsidier for utflytting og bosetting i bygde-norge. Det tyder på at det er mange andre faktorer enn landbruksstrukturen som forklarer befolkningsutviklingen i bygde-norge. Hilde Bjørkhaug Prosjektleder Rob burton magnar forbord Prosjektet har vært et samarbeid mellom Norsk senter for bygdeforskning (Hilde Bjørkhaug, Magnar Forbord og Rob Burton), Norsk institutt for skog og landskap (NILF), Institute for Food and Resource Economics ved Univesitetet i Bonn i Tyskland, James Hutton Institute i Skottland og The Thünen- Institute for Regional Development i Sveits. Mer informasjon på: Finansiering: Norges forskningsråd, BIONÆR (prosjektnummer ) og Forskningsmidler over jordbruksavtalen ( ). 4 BYGDEFORSKNING ÅRSMELDING 2013

5 BYÅSEN BUTIKKSENTER BYÅSEN BUTIKKSENTER I en forstudie finansiert av Regionale forskningsfond Midt- Norge har Bygdeforskning studert endringene i verdikjeden i grøntsektoren og reist spørsmålet om hvilke konsekvenser en tilsvarende utvikling ville få i grovfôrbasert melk- og kjøttproduksjon. Verdikjedeendringene i grøntsektoren innebærer at det bondeeide samvirket har blitt avviklet, samtidig som dagligvarekjedene har økt sin innflytelse bakover i verdikjeden med egne grossister som henter råvarer gjennom kontrakter med grøntprodusentene. Dagligvarekjedene har med dette økt sin markedsmakt på bekostning av bøndene. For å effektivisere produksjonen ønsker kjedene færre og større produsenter og færrest mulig hentepunkter. For å oppnå dette, flyttes ledig volum fra produsenter som slutter til produsenter som ønsker å øke produksjonen. Etablerte produsenter har dermed i realiteten ingen alternativer til den kontrakten de allerede har, noe som gir svært liten forhandlingsmakt når kontraktene skal fornyes. Dette har skapt store strukturendringer i grøntsektoren, både i form av større driftsenheter og sterkere geografisk konsentrasjon av produksjonen. Kontraktsproduksjon i landbruket På noen tiår har det meste av norsk grønnsakproduksjon blitt endret slik at bøndene nå produserer på kontrakt med en av tre store grossister i det norske markedet. Dette har gitt en annen hverdag for bonden som er blitt mer markedsorientert og flinkere til å tenke marked, men som samtidig har mistet markedsmakt og må ta betydelig risiko. Overført til grovfôrbasert melk og kjøttproduksjon vil en tilsvarende verdikjedeutvikling få dramatiske konsekvenser for distriktslandbruket. Grovfôrbasert melk- og kjøttproduksjon er i volum langt større enn grøntproduksjonen, og det er de produksjonene som kan utnytte arealressursene til matproduksjon over hele landet. Forstudien konkluderer med at samvirkets rolle er en nøkkelfaktor i dag som må erstattes med kraftigere politiske virkemidler hvis landbrukspolitiske mål skal oppnås under kontraktsproduksjon av melk og kjøtt. Finansiering: Regionalt forskningsfond Midt-Norge lars rønning Prosjektleder BYGDEFORSKNING ÅRSMELDING

6 Landbruksulykker skjer når som helst, hvor som helst Gode registerdata for ulykker i norsk landbruk mangler, men forskere kombinerer ulike metoder for å få oversikt og innsikt. Vi har forsøkt å bruke de registersystemene som finnes for å fastslå ulykkestallet, men de er langt fra gode nok. Det sier Gro Follo som er prosjektleder for «Ulykker i landbruket». Men forskerne fortviler ikke. Tanken var uansett å bruke flere metoder for å få bedre overblikk over og bredere forståelse av ulykker og uhell i landbruket. En representativ spørreundersøkelse der bønder deltok, inngår i analysene. Det gjør også dybdeintervju av bønder tre ulike steder i landet, samt flere sett med gjentatte intervju av bønder som har deltatt på Landbrukets HMS-tjeneste sine kurs i helse, miljø og sikkerhet. Med spørreundersøkelsen vet vi svært mye mer enn vi gjorde tidligere, tilføyer forsker Oddveig Storstad som er hovedansvarlig for spørreundersøkelsen. Omregnes tallene fra bøndene som svarte til hele bondebefolkningen, blir cirka bønder utsatt for en ulykke med personskade hvert år. Det tilsvarer i snitt 52 ulykker med personskade på norske gårdsbruk per uke eller sju ulykker per dag. I tillegg kommer bøndenes ulykker uten personskade, andres ulykker på gården og glemte ulykker. Grovt sagt viser spørreundersøkelsen at landbruksulykker skjer hele året, hele døgnet, hele uka og over alt på gården. Hvorfor det er slik, vil forskerne bruke blant annet intervjudataene til å si mer om. GRO FOLLO Prosjektleder Oddveig Storstad Prosjektet er et samarbeid mellom Bygdeforskning, IRIS og Arbeidsmedisinsk avdeling ved St. Olavs. Finansiering: Norges forskningsråd og forskningsmidler over jordbruksavtalen 6 BYGDEFORSKNING ÅRSMELDING 2013

7 Heidi Vinge Charlottenlund østre er et av områdene som Trondheim kommune har fått tillatelse av nasjonale myndigheter til å bygge ut som boligområde, til tross for at det er klassifisert som nasjonalt viktig kulturlandskap og høyeste kvalitet dyrkajord. Foto: Heidi Vinge. Matjorda i byens randsoner Bildetekst: Charlottenlund østre er et av områdene som Trondheim kommune har f nasjonale myndigheter til å bygge ut som boligområde, til tross for en klassifisering viktig kulturlandskap og høyeste kvalitet dyrkajord. Foto: Heidi Vinge. Matjordforvaltning ligger i grenselandet mellom arealpolitikk, landbrukspolitikk og samfunnsberedskap. Matjorda er et sårbart økosystem med sentrale funksjoner for de fleste biologiske prosesser som dyr og planter er avhengige av. Derfor er den en verdifull ressurs både økologisk, sosialt d østre og økonomisk. er et Det av er likevel områdene vanskelig å uttrykke som verdien Trondheim av Politisk kommune deltagelse, spenning har mellom fått tillatelse forvaltningsnivåer og bruken av kunnskap står sentralt i av matjord i kroner, og særlig gjelder dette verdien for framtidige generasjoner. ut som Matjord boligområde, er et kollektivt gode som til ligger tross Heidi for Vinges en klassifisering doktorgradsarbeid som jordvern. nasjonalt l å bygge på privat eiendom. Denne spenningen mellom fellesgoder og om øyeste Trondheim andre kvalitet samfunnsinteresser dyrkajord. kommune kommer blant Foto: har annet til fått uttrykk Heidi tillatelse Vinge. av gjennom nasjonale jordvernmål som skal følges opp i lokal e, til planlegging. tross Hvilket for en kunnskapsgrunnlag klassifisering tas beslutninger som nasjonalt matjorda på? Hva er de kulturelle forutsetningene for matjordpolitikken? to: Heidi Vinge. Dette skal Heidi Vinges PhD-prosjektet svare på. Første artikkel fra arbeidet vil bli publisert i en vitenskapelig bok som utkommer på forlaget Routledge høsten Her analyserer Vinge institusjonaliseringen av norsk jordpolitikk, fra den første jordloven og fram til hvordan jordvern forvaltes i dag. Hennes doktorgrad er en del av forskningsprosjektet «Frogs, fuel, finance or food? Cultures, values, ethics, arguments and justifications in the management of agricultural land» (FORFOOD) som fikk bevilgning i første tildelingsrunde av SAMKUL. Prosjektet hadde oppstart i februar 2013, og planlegges avsluttet tidlig i Finansiering: Norges forskningsråd SAMKUL ( ) heidi vinge Stipendiat BYGDEFORSKNING ÅRSMELDING

8 Lokaliteter for ekspanderende havbruk Myndighetene og havbruksnæringa har som mål at produksjon skal vokse til det tredobbelte av dagens. Utviklingen går i retning av færre og langt større lokaliteter, og da blir det avgjørende å finne de optimale lokalitetene. Det er arealkonkurranse i kystsonen, og det er ikke lenger gitt at kommunene ønsker avstå areal til næringa på samme måte som før. Næringa selv, FoU-miljø og politikere peker på potensialet for betydelig vekst i produksjon og verdiskaping knyttet til havbruksnæringa. På den andre siden er det argumenter for å dempe veksten. Det er konkurrerende arealinteresser, og det er også argumentert for at produksjonen bør flyttes på land. Med sentralisering og strukturendringer i næringa svekkes lokal legitimitet og kommunenes ønske og vilje til å prioritere havbruk i sin arealplanlegging. Attraktive kystarealer kan ha alternativ anvendelse til for eksempel hytteutbygging og reiseliv. Mens det i 2006 var 25 oppdrettslokaliteter på MTB (Maksimalt Tillatt Biomasse) eller over, er antallet i dag 232. De største lokalitetene i dag er på over MTB, og oppdrettere snakker om å kunne ta i bruk såkalte høybonitetslokaliteter med eksempelvis MTB. Det vil kunne utvide og effektivisere bruken av eksisterende lokaliteter, men også frigjøre areal til annen bruk. Med utgangspunkt i undersøkelser i tre oppdrettsregioner, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge, skal prosjektet klargjøre havbruksnæringens lokalitetsbehov og krav til høybonitetslokaliteter, interessekonflikter og kunnskapsgrunnlaget for beslutninger om arealer til havbruk. Katrina Rønningen Prosjektleder SVEIN FRISVOLL Prosjektet gjennomføres i i samarbeid mellom Nofima, Sintef Fiskeri og Havbruk, UITØ/Norges Fiskerihøgskole og Bygdeforskning. Næringsorganisasjonene og forvaltning deltar og bidrar. Finansiering: Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) 8 BYGDEFORSKNING ÅRSMELDING 2013

9 Enkelte matretter har sterk geografiske tilhørighet og er derfor viktige identitetsmarkører. I dag er 23 produkter godkjent som Beskyttet betegnelse. Festsodd fra Trøndelag er et av disse. I Trøndelag, og spesielt i Inntrøndelag, er sodd fortsatt festmat, selv om det nok brukes mindre enn tidligere. Men sodd er også blitt hverdagsmat. Dette er noe trønderne til en viss grad beklager, for sodd har med det mistet noe av sin autentisitet. Likevel har sodd greid å opprettholde sin status som festmat. Mye av forklaringen ligger i sodd er lettvint festmat når mange skal bespises. Sodd er festmatens fast food. Å opprettholde sodd som festmat når det også er blitt vanlig som hverdagsmiddag, blir mulig når man også har kunnskap om soddets historie. Kan man soddets koder kan retten kles opp fra enkel hverdagsmat til staslig festmat. Bytter man ut den dypfryste varianten med det ferske soddet kjøpt direkte fra produsent, serverer med skjenning og ikke vanlig flatbrød, og med ingefærøl eller annet øl som drikke, er soddet kledd opp til fest. Men prikken over i en er måten man serverer soddet på. Første servering øst opp i tallerkener som bæres inn til hver enkelt gjest. Neste servering fra soddterrin. Opplevelsen av autentisitet er sterkere om festmåltidet er i Trøndelag eller om den som arrangerer festen er trønder, og dermed oppleves som en rettmessig bærer av soddtradisjonen. Betydningen av matens historie Det blir ofte sagt at historien bak et produkt er blitt viktigere i dagens matvaremarked, og det er all grunn til å tro at det er riktig. En av grunnene til at produktets historie har fått økt betydning, kan vi finne i resultater fra et forskningsprosjekt om sodd. Finansiering: Regionalt forskningsfond Midt-Norge og Bygdeforskning Oddveig Storstad Prosjektleder BYGDEFORSKNING ÅRSMELDING

10 Landbruket i Ørland Etableringen av Ørland hovedflystasjon får konsekvenser for landbruket i en kommune der over 60 prosent av landarealet er dyrket mark. Tap av dyrket jord, støyproblemer og konkurranse om arbeidskrafta er utfordringer landbruksnæringa vil møte de nærmeste årene. Melkeproduksjon er bærebjelken i ørlandslandbruket. Tiltak som rekrutterer til fortsatt melkeproduksjon og som styrker tilpasningen til de samfunnsendringene som kommer, er derfor avgjørende for framtidslandbruket i Ørland. Gjennom prosjektet «Framtidslandbruket i Ørland» ønsket Ørland bondelag, Ørland sparebank og Ørland kommune å sette søkelys på utviklingsfaktorer og kriterier for et framtidig sterkt landbruk i Ørland. Til dette arbeidet har Bygdeforskning bidratt med en kartlegging av dagens landbruk i kommunen gjennom en spørreundersøkelse til alle aktive gårdbrukere samt eiere av landbrukseiendommer uten drift. Tema for undersøkelsen var landbrukseiendommen og gårdsdrifta, driftsøkonomi, husholdets inntektskilder, trivselen som bonde og framtidsutsikter for egen eiendom og gårdsdrift. Melk er den viktigste produksjonen i ørlandslandbruket. Melkeproduksjon bidrar med over 90 prosent av all sysselsetting i næringa, til tross for stor nedgang i antall driftsenheter og nedgang i totalproduksjon det siste tiåret. Produksjonsstatistikken viser at melkebondens alternativer har vært effektivisering og stordrift, avvikling eller omlegging til mer ekstensiv kornproduksjon i kombinasjon med annet arbeid. Lars Rønning Prosjektleder Den planlagte Ørland hovedflystasjon vil etter all sannsynlighet føre til tap av dyrket jord, men også gi nye muligheter på arbeidsmarkedet og vekst i befolkningen og lokalmarkedet. Dette er strukturendringer landbruket må evne å tilpasse seg og utnytte. Å opprettholde sysselsetting og verdiskaping fra landbruket kan kreve tiltak for å sikre arealgrunnlaget for melkeproduksjon. Når arealet er en minimumsfaktor, kan det også kreve nye utviklingsstrategier, blant annet økt lokal videreforedling til et økende lokalmarked og tilbud av andre produkter og tjenester som gårdens ressurser gir grunnlag for. Finansiering: Ørland kommune 10 BYGDEFORSKNING ÅRSMELDING 2013

11 Jeg og en forskerkollega har i fem år fulgt kystskogbrukets forsøk på å gjennomføre skogeiersamarbeid. De har hatt en del å stri med, sier prosjektleder og forsker Gro Follo. Vanskene kom ikke fordi skogeierne var vrange, men bunnet heller i slikt som at skogeierne er vant til å tenke forvaltning bare ut fra egen skog, eller fordi det ikke fantes skogbruksplaner på stedet. For de som prøvde å få til langsiktige, formaliserte og frivillige skogeiersamarbeid, ble det ikke lettere da det under forskningsprosjektets gang viste seg at jusen ikke var tilpasset slike ordninger. Skogeiersamarbeid er bra for mye Eiendomsoverbyggende samarbeid for personlige skogeiere er utfordrende å få til, men har stort potensiale. Etter fem år har skogbruksaktører, skogeiere og forskere høstet mye lærdom. Nå vet en atskillig mer om hva det er lurt å tenke på når en skal velge ut områder for å få i gang samarbeid over eiendomsgrensene. For ikke å snakke om hva en bør ha i mente når en faktisk skal gjennomføre tiltakene. Forskningsprosjektet «Fra ti til en» har også vist at det finnes mange varianter av skogeiersamarbeid i spennet fra ikke noe samarbeid til formell skogsamdrift. Skogeiersamarbeid gagner så mye, alt fra verdiskaping og levende bygder, klima og biologisk mangfold til bedre samhold i bygda og kunnskapsoppbygging hos den enkelte skogeier, sier prosjektleder Gro Follo. Prosjektet er et samarbeid mellom Bygdeforskning og Norsk institutt for skog og landskap. Finansiering: Norges forskningsråd, forskningsmidler over jordbruksavtalen og skognæringen i Kystskogbruket sine fylker gro follo Prosjektleder BYGDEFORSKNING ÅRSMELDING

12 Barometer for tilstanden i lokalsamfunn Har «bygdedyret» stukket av? I 2011 hadde kun én prosent av befolkningen i bygdekommuner opplevd høy grad av sosial irettesettelse i året som var gått. Tilliten til lokaldemokratiet syntes også å være ganske høy i bygde-norge: Kun åtte prosent hadde lav tillit til lokalpolitikerne. Hvordan utvikler slike tendenser seg videre, i lys av ny politikk og øvrige samfunnsendringer? Lokalsamfunnsundersøkelsen er en nasjonal representativ spørreundersøkelse som Bygdeforskning gjennomfører hvert andre år, den første i Undersøkelsen er del av et strategisk instituttprogram og har til hensikt å måle den sosio-kulturelle tilstanden i norske by- og bygdekommuner og følge endringer over tid. Fokus for undersøkelsen er hvordan innbyggere i ulike typer lokalsamfunn opplever sine lokalsamfunn langs en rekke variabler som måler sider ved bolyst, trivsel, nærhet til og betydningen av ulike institusjoner, sosial kontakt, dugnadsarbeid, fellesskap, politikk med mer. Spørreundersøkelsen er grunnlaget for flere delstudier. Det er blant annet utviklet et eget Bygdebarometer med et indi-katorsystem som kan bidra til analyser av hvilke faktorer som skaper positiv utvikling i lokalsamfunnene og bidrar til debatt om hva som skaper gode lokalsamfunn. Barometeret kan også være til hjelp i evalueringen av ulike tiltak og et datagrunnlag for samfunnspolitiske analyser og et bidrag i utformingen av den framtidige distriktspolitikken. Det gjennomføres også kvalitative intervjustudier på enkelttema. Ett av disse er «Skole i grisgrendte strøk», et samarbeid med forskere ved Program for lærerutdanning ved NTNU. Her utforskes den lokale institusjonen sin rolle i lokalsamfunnet, for eksempel skolen som sosial arena, læringsarena og distriktspolitisk arena. I sosial og distriktspolitisk sammenheng oppleves skolen som limet i lokalsamfunnet, en institusjon som gir identitet og selvfølelse til stedet og er en læringsarena for allsidighet. Mariann Villa Prosjektleder Oddveig Storstad maja farstad Finansiering: Bygdeforskning 12 BYGDEFORSKNING ÅRSMELDING 2013

13 Publikasjoner i 2013 Bøker Reidar Almås, Hilde Bjørkhaug, Hugh Campbell og Christian A. Smedshaug (red): Fram mot ein berekraftig og klimatilpassa norsk landbruksmodell. Trondheim: Akademika forlag Artikler i vitenskapelige tidsskrift med vurderingsordning Bjørkhaug, Hilde og Arild Blekesaune: Development of organic farming in Norway: A statistical analysis of neighborhood effects. Geoforum 5(2013): Burton, Rob J.F. og Gerald Schwarz: Result-oriented agri-environmental schemes in Europe and their potential for promoting behavioural change. Land Use Policy 30(1): Daugstad, Karoline og Christoph Kirchengast: Authenticity and the pseudobackstage of agritourism. Annals of Tourism Research (43) Richards, Carol, Hilde Bjørkhaug, Geoffrey Lawrence og Emmy Hickman: Retailer-driven agricultural restructuring Australia, the UK and Norway in comparison. Agriculture and Human Values 30(2): Rye, Johan Fredrik og Frank Egil Holm: Utenlandsk arbeidskraft som avviklings- eller opptrappingsstrategi? Søkelys på arbeidslivet 30(3): Sutherland, Lee-Ann, Jane Mills, Julie Ingram, Rob J.F. Burton, Janet Dwyer, Kirsty Blackstock: Considering the Source: Establishing trust in public, private and charitable agri-environmental information and advice in England. Journal of Environmental Management, 118 (2013): Vistad, Odd Inge, Terje Skjeggedal, Helge Berglann, Hans Christian Bugge, Ann Norderhaug, Katrina Rønningen, Grete Swensen og Hogne Øian: Grønt partnerskap i landskapsforvaltning erfaringer fra prosjektet «utvalgte kulturlandskap i jordbruket». Tidsskriftet Utmark, nr 1, 2013, Ny bok: Fram mot ein berekraftig og klimatilpassa norsk landbruksmodell I en ny bok om klimautfordringer og den norske landbruksmodellen, presenterer ledende forskere og samfunnsaktører på feltet sine resultater, og kommer med anbefalinger til hvordan en bærekraftig og klimatilpasset landbruksmodell kan utformes. Boken er redigert av Reidar Almås og Hilde Bjørkhaug fra Bygdeforskning, Hugh Campbell fra Universitetet i Otago, New Zealand og Chr. Anton Smedshaug fra Agri Analyse. Boken kom ut på Akademika Forlag. de Snoo Geert R., Irina Herzon, Henk Staats, Rob J.F. Burton, Stefan Schindler, Jerry van Dijk, Anne Marike Lokhorst, James M. Bullock, Matt Lobley, Thomas Wrbka, Gerald Schwarz, C.J.M. Musters: Towards effective nature conservation on farmland: Making farmers matter. Conservation Letters 6 (2013): Farstad, Maja: Local residents valuation of second home owners presence in a sparsely inhabited area. Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism 13(4): Farstad, Maja og Johan Fredrik Rye: Second home owners, locals and their perspectives on rural development. Journal of Rural Studies 30(1): Flø, Bjørn Egil: Me og dei andre: Om lindukar, Framstegspartiet og bygda som sosial konstruksjon. Sosiologisk tidsskrift 2(21): Frisvoll, Svein: Conceptualising authentication of ruralness. Annals of Tourism Research Vol 43: Johnsen, Jahn Petter og Jostein Vik: Pushed or pulled? Understanding fishery exit in a welfare society context. Maritime Studies 2013, 12:4. Logstein, Brit, Arild Blekesaune og Reidar Almås: Physical activity among Norwegian adolescents- a multilevel analysis of how place of residence is associated with health behavior. The Young-HUNT Study. International Journal for Equity in Health 2013, 12:56. Øian, Hogne og Katrina Rønningen: Utvalgte kulturlandskap mellom landbruksdrift, endring, forståelse og mening i landskapet. Tidsskriftet Utmark, nr 1, 2013, Artikler i bøker, konferanserapporter/eksterne rapporter, fagblad Almås, Reidar: Småbrukarlagets si rolle under jordbruksforhandlingane Jubileumsbok Norsk Bonde og Småbrukarlag 100 år. Ål: Boksmia. Almås, Reidar, Hilde Bjørkhaug, Hugh Campbell og Chr.A. Smedshaug: Klimautfordringane og den norske landbrukspolitiske modellen. I R.Almås, H. Bjørkhaug, H. Campbell og C.A. Smedshaug (red). Fram mot ein berekraftig og klimatilpassa norsk landbruksmodell. Trondheim: Akademika forlag, Almås, Reidar, Hilde Bjørkhaug, Hugh Campbell og Chr.A. Smedshaug: Fram mot ein robust norsk landbruksmodell tilpassa eit fleksibelt og berekraftig globalt matvareregime. I R.Almås, H. Bjørkhaug, H. Campbell og C.A. Smedshaug (red). Fram mot ein berekraftig og klimatilpassa norsk landbruksmodell. Trondheim: Akademika forlag, Almås, Reidar og Bruce Muirhead: Utviklinga i vesteuropeisk landbrukspolitikk etter 1945 i lys av internasjonal handelspolitikk. I R.Almås, H. Bjørkhaug, H. Campbell og C.A. Smedshaug (red). Fram mot ein berekraftig og klimatilpassa norsk landbruksmodell. Trondheim: Akademika forlag, BYGDEFORSKNING ÅRSMELDING

14 Bjørkhaug, Hilde, Reidar Almås og Jostein Brobakk: Klimaendringer og matvaresikkerhet: Er berekraftig intensivering løsningen? I R.Almås, H. Bjørkhaug, H. Campbell og C.A. Smedshaug (red). Fram mot ein berekraftig og klimatilpassa norsk landbruksmodell. Trondheim: Akademika forlag, Bolsø, Agnes, Hilde Bjørkhaug og Siri Øyslebø Sørensen: Gender-balanced Corporate Boards. I S. Machold, M. Huse and M. Brogi (eds.) Getting women on to Corporate Boards. Cheltenham: Edward Elgar Publishing, Brandth, Berit, Marit S. Haugen og Britt Kramvig: Taming the Village Beast: Rural Entrepreneurship as the art of balance between economic growth and social sustainability. I E. Figueiredo and A. Raschi (red.): Fertile Links? Connections between tourism activities, socioeconomic contexts and local development in European rural areas. Firenze: Firenze University Press, Bryn, Anders, Bjørn Egil Flø, Karoline Daugstad, Petter Dybedal og Heidi Vinge: Cultour - et forskningsprosjekt om reiseliv, kulturminner og gjengroing. Sluttrapport og konferanserapport fra NFR-prosjektet «Cultour; Cultural landscapes of tourism and hospitality». Ås: Norsk institutt for skog og landskap. 43 s. Brobakk, Jostein: Klimaendring, finans og matpriser. I R.Almås, H. Bjørkhaug, H. Campbell og C.A. Smedshaug (red). Fram mot ein berekraftig og klimatilpassa norsk landbruksmodell. Trondheim: Akademika forlag, Daugstad, Karoline: Hjem som turistprodukt: Eksempler fra seterturisme i Norge og i Østerrike; I C. Brun og G. Setten (red.) Hus, hjem og sted. Geografiske perspektiver på vår samtid, Akademika Forlag, Follo, Gro: Mer eiendomsoverbyggende samarbeid må til. Norsk Skogbruk 9/13: All den nytten og så lite benyttet. Norsk Skogbruk 10/13: «Skogkoordinatorer» er nødvendig: Norsk Skogbruk 11/13: Haugen, Marit S.: Fra bondekvinne til kvinnebonde - kvinner mellom kontinuitet og endring i landbruket. I A. Brekken (red.) Kvinnebønder. Boksmia, Haugen, Marit S. og Brit Logstein: En analyse av ektefelle/samboers bidrag til gårdsdriften. I M. Almlid (red) Er bonden alene? Betydning av ektefelle/samboers involvering på gårdsbruk. R-7/13. Steinkjer: KUN. Senter for likestilling, Haugum, Margrethe, Jorunn Grande, Trine Magnus, Heidi Dreyer og Maria K. Thommasen: Grunnlagsdokument LogiMat, Trøndelag Forskning og Utvikling AS, Rapport 2013:2. Hjelseth, Arve og Oddveig Storstad: Festivalfolket hvem er de? I A. Tjora (red) Festival! Mellom rølp, kultur og næring. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, Johnsen, Jahn Petter, Jostein Vik og Signe Annie Sønvisen: Farvel til fiskeren? Om frafall og rekruttering til fiske. I S. Jentoft, J.I. Nergård og K.A. Røvik (red) Hvor går Nord-Norge? Politiske tidslinjer, Orkana akademisk, Rønningen, Katrina og Rob Burton: Multifunksjonelt landbruk under nyproduktivismen? Et vesteuropeisk perspektiv. I R.Almås, H. Bjørkhaug, H. Campbell og C.A. Smedshaug (red). Fram mot ein berekraftig og klimatilpassa norsk landbruksmodell. Trondheim: Akademika forlag, Setten, Gunhild og Katrina M. Brown: Landscape and social justice. I P.Howard, I. Thompson og E. Waterton (eds.): The Routledge Companion to Landscape Studies. Routledge, Villa, Mariann og Maja Farstad: Interessekonflikter. Kap. 6 i Rambøll (2013) Demografi og behov som følge av ny kampflybase. Utredning Rambøll, Trondheim. Villa, Mariann og Arve Hjelseth: Der ingen skulle tru Rurale festivalar i spenninga mellom tradisjon og modernitet. I A. Tjora (red) Festival! Mellom rølp, kultur og næring. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, Waldahl, Ragnhild, Einar Lier Madsen og Lars Rønning: Generasjonsskifte på familiedrevne gårdsbruk og familiebedrifter i Norge. NF-arbeidsnotat nr. 1002/2013. Bodø: Nordlandsforskning. Aasprang, Brita: Norske bønders syn på klimaendringer og klimatilpasning. I R. Almås, H. Bjørkhaug, H. Campbell og C.A. Smedshaug (red). Fram mot ein berekraftig og klimatilpassa norsk landbruksmodell. Trondheim: Akademika forlag, Rapporter i egne serier Aasprang, Brita: Norske bønder og globale klimaendringer. En kvantitativ analyse av bønders oppfatninger av hvordan deres egne gårdsbruk vil bli påvirket av klimaendringer. R-3/13. Flemsæter, Frode, Katrina Rønningen og Frank Egil Holm: Dovrefjells moralske landskap. R-4/13. Flemsæter, Frode og Katrina Rønningen: Et glimt fra Dovrefjells moralske landskap. Forskningsglimt 1/13. Flø, Bjørn Egil: Kulturarv og verdiskaping i eit kyst- innlandsperspektiv. R-2/13. Follo, Gro og Birger Vennesland: Skogeiere - «Fra ti til en». R-7/13. Grimsbo, Anne Marit Haugland: Turisters forståelse og verdsetting av landbrukslandskapet i Valdres. R-9/13. Habberstad, Hilde Kobbelund: Jordbrukslandskap under utbyggingspress i Vestby - verdivurderinger og landskapsendringer. R-8/13. Rønning, Lars: Landbruket i Ørland status og veien videre. R-6/13. Rønning, Lars, Jostein Vik og Trine Magnus: Kontraktsproduksjon i landbruket. En annen hverdag for bonden. R-1/13. Rønningen, Katrina og Frode Flemsæter: Arealpress i utmarka. Forskningsglimt 2/13. Storstad, Oddveig: Lokalsamfunnsundersøkelsen Forskningsglimt 3/13. Sodd mellom håndverk og industri: Forestillinger om sodd. R-5/13. Storstad, Oddveig, Kari Anne Holte og Oddfrid Oss: Ulykker og arbeidsmiljø i landbruket. Et første overblikk over sentrale HMS-forhold. R-10/13. Annet Bjørkhaug, Hilde og Ida Harboe Knudsen: New Lithuania in Old Hands. Effects and Outcomes of Europeanization in Rural Lithuania. Bokomtale. Nordisk Østforum Storstad, Oddveig og Morten Stene (red.): Opplevelser innhold, verdi, næring og sted, Tapir Akademisk forlag Bokomtale i Sosiologisk tidsskrift nr 3, Strand, Olav, Frode Flemsæter, Vegard Gundersen og Katrina Rønningen: Horisont Snøhetta. Trondheim: Norsk institutt for naturforskning NINA temahefte (51) Karoline Daugstad: Gamle minner for fall. Faktaark Miljø2015, Norges forskningsråd. 14 BYGDEFORSKNING ÅRSMELDING 2013

15 Ekstern aktivitet i 2013 Paper/poster presentasjoner Almås, Reidar: Food clusters in local economies: A report from Norway. Paper to the conference on Living Local Economies. Åre, Sverige, Changing labor relations in two Norwegian food industry cases: Food governance in a globalizing environment. Paper to the XXV ESRS Congress. Firenze, Italia, Intensification and concentration in food production: Ethical, environmental and social issues in a globalizing world. Paper to First International Conference of the Asia- Pacific Society for Agriculture and Food Ethics (APSAFE 2013). Bangkok, Thailand, Financialisation in the Nordic food sector: How does corporate and political environment make a difference? Australasian Agri-Food Research Network Conference. Melbourne, Australia, Bjørkhaug, Hilde: Frogs, fuel, finance or food? Cultures, values, ethics, arguments and justifications in the management of agricultural land (FORFOOD). Globalization Workshop, Britannia Hotel, Trondheim, Bio-economy vs. eco-economy. Presentation at OTIS Sustainable development s breakfast seminars autumn 2013, NTNU. Trondheim, Bjørkhaug, Hilde og Johan Fredrik Rye: Store forskjeller på bygda? En Bourdieuinspirert klasseanalyse av norske bygdesamfunn. Vinterseminar sosiologiforeningen. Skeikampen Bjørkhaug, Hilde og Arild Blekesaune: Local communities and agriculture effects of structural change. Presentasjon på Expert on Structural Change Workshop. Bonn, Tyskland, Farstad, Maja: Second home owners: worthy of recognition in the countryside? Forskernettverk naturbasert turisme. Rica Nidelven, Trondheim, Flemsæter, Frode: Moral Landscapes and the rural-urban interface exploring the history of Dovrefjell, a highly valuated mountain area in Norway, NGM th Nordic Geographers Meeting. Reykjavik, Iceland, Norwegian Farmers as Climate Citizens, NGM th Nordic Geographers Meeting; Reykjavik, Iceland, Forbord, Magnar: Food as attractor in accommodation: Role and possibilities for specialty suppliers. Forskernettverk naturbasert turisme. Rica Nidelven, Trondheim, Drivers of change in Norwegian agricultural land control and the emergence of rental farming. Presentasjon av paper. Expert on Structural Change Workshop. Bonn, Germany, High quality accommodation and specialty food: Food as attraction in the hotel sector. Presentasjon av paper. Forskerseminar, Bygdeforskningsdagen. Trondheim, Frisvoll, Svein, Frode Flemsæter og Katrina Rønningen: Conservation management in limbo between incompatible ideals: Managing the static and dynamic, the protected and used. NGM th Nordic Geographers Meeting. Reykjavik, Iceland, Haugen, Marit S.: Entrepreneurship among rural (farm) women in Norway: overview of policy regulations and support available. Invitert foredragsholder til Supporting women entrepreneurs in rural areas. Organisert av People 2 People Programme EU, Brüssel, Belgia, Bjørkhaug, Hilde og Jostein Brobakk: Investing Abroad. Norwegian land investments and the Government Pension Fund Global (NGPG). Paper presentert på Australasian Agri-Food Research Network XX 2013 Melbourne Conference. Melbourne, Australia, Figur 19: Publikasjonspoeng pr pr årsverk årsverk for institutter for institutter i basisfinansieringsordningen. i basis- Gjennomsnitt for perioden finansieringsordningen. Gjennomsnitt for perioden Kilde: Forskningsrådets årsrapport Sterk publisering Bygdeforskning holder seg i publiseringstoppen blant norske forskningsinstitutter. Bygdeforskning er blant topp fem av over femti institutter. Dette er en rangering etter publikasjonspoeng pr forsker- -årsverk for Publisering kan variere betydelig fra år til år. Derfor gir publikasjonspoeng pr forskerårsverk i et gjennomsnitt over tre år et mer stabilt bilde enn det enkelte året. For denne perioden rykket Bygdeforskning opp til en femteplass fra en 11. plass i forrige periode. Brandth, Berit og Marit S. Haugen: The embodiment of farm tourist hosting. Forskernettverk naturbasert turisme; Rica Nidelven, Trondheim, Innovasjon i gårdsturisme. Forskerseminar, Bygdeforskningsdagen. Trondheim, Daugstad, Karoline: Kulturarv og verdiskaping i et kyst/innlandsperspektiv. Konferanse Miljø2015, Norges forskningsråd, Gender equality in modern agriculture: the case of female farmers in Norway. Invitert foredragsholder til International Conference/Doctoral Programme Gender Studies CUSO; The Graduate Institute, Geneva in co-operation w/ AGRIDEA, Geneve, Sveits, Heggem, Reidun: Second generation rural tourism content and challenges. NGM th Nordic Geographers Meeting. Reykjavik, Iceland, Kvam, Gunn-Turid: Ny styringsmodell for destinasjonsutvikling - case Valdres. Presentert på reiselivsseminar, Trondheim BYGDEFORSKNING ÅRSMELDING

16 Kvam, Gunn-Turid og Hilde Bjørkhaug: Volume growth in quality food firms - Lessons and reflections from Norway. Paper presentert ved XXVth ESRS Congress. Firenze, Italia Richards, Carol, Hilde Bjørkhaug og Kristen Lyons: Financialisation and land acquisition in developing countries.: Discourses of power and resistance. Paper presentert på XXVth ESRS Congress. Firenze, Italia, Rønningen, Katrina og Frode Flemsæter: Modernisering av den rurale økonomien privatisering av utmarka og allmenningen? Forskerseminar, Bygdeforskningsdagen, Trondheim , Rønningen, Katrina og Frode Flemsæter: Modernisation of rural economies: The enclosure of Norwegian outfields (utmark) and commons? NGM th Nordic Geographers Meeting. Reykjavik, Iceland, Storstad, Oddveig: The search for the political consumer. Red, green and blue political consumers. Seminar ved Department of Sociology, City University. London, England, Vik, Jostein, Carol Richards og Unni Kjærnes: Food sovereignty, justice and the social distribution of food: A comparison of Australia and Norway. Paper presentert ved XXVth ESRS Congress. Firenze, Italia, Vinge, Heidi: Boligbygging på matjorda i byenes randsoner - Kulturelle forutsetninger for beslutningstaking om areal som en knapp ressurs. Forskningsseminar, Bygdeforskningsdagen, Vinge, Heidi og Katrina Rønningen: Food sovereignty and food security as domestic politics in the farmland preservation discourse in Norway. XXV European Congress for Rural Sociology, Firenze, Italia Foredrag, formidling, møteinnledninger Almås, Reidar: Global matvaresikkerhet: Utfordringar og mogelege løysingar i klimakrisens tid. Foredrag på Nasjonalt potetseminar. Sandefjord, Er det ei framtid for ungdom som vil satse på landbruk i Stjørdal? Foredrag Stjørdal næringsforum. Hegramo kafe, Stjørdal, Bygdeutvikling: bygdenæringer og fjellandbruk: «Framtidstro og vekst landbruk i hele Buskerud». Foredrag kommunesamling. Vikersund, Framtidsutsikter for landbruket på Hølonda. Foredrag medlemsmøte Hølonda bondelag. Vonheim, Korleis få opp «spiriten» i Snåsa-landbruket: Kva kan vi gjera sjøl? Foredrag på møte om framtida for Snåsalandbruket. Snåsa Hotell, Sustainable food production and global food security: Should we leave the power to the market? Introduksjon. ISAK/Coffee Annan, Trondheim, NTNU sitt bidrag til Frøya kultur- og kompetansesenter: KOMOPP Frøya og Froan. Foredrag ved politikarbesøk på Dragvoll, Småbrukaren ein politisk konstruksjon. Innlegg på 100-årsjubileet til Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Lillehammer, Norsk landbruk i eit 100 års perspektiv. Foredrag Historisk søndag. Litteraturhuset, Oslo, Korleis bryte ein trend? Om norsk landbruk og den gode vilje. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag: Dialogkonferanse. Oppdal, Bygda fram mot Korleis mobilisere lokalsamfunna i Meldal i arbeidet med ny kommuneplan? Foredrag. Meldal, Den nye kapellanen i 2013: Om bygda og den framandkulturelle presten. Foredrag på fagsamling i Nidaros bispedømme. Inderøy, Næringsklynger som grunnlag for innovasjon og vekst i verdikjeda for matproduksjon. Innlegg ved dialogkonferanse med næringsmiddelindustrien på Kviamarka. Hå, Framtidsperspektiv på det nye bygdesamfunnet: Korleis kan gode krefter skape lyst til å bu på bygda? «Vaksefølktreff».Kjørmoen grendehus, Geitastrand, Den norske landbrukspolitiske modellen under klimatologisk og politisk press: Landbrukspolitisk respons til stigande matprisar og klimakrisa. Innlegg på avslutningskonferansen for prosjektet Agripol. Høgskolen i Nord-Trøndelag, Steinkjer, Bjørkhaug, Hilde: Strukturendring: Ulike definisjoner ulike resultat? Formidlingsseminar, Statens landbruksforvaltning. Oslo, FORFOOD: Kultur, verdier, etikk og politikk når matjord forvaltes. Dialogmøte SAMKUL Departementer. Norges forskningsråd. Oslo Frogs, fuel, finance or food? Cultures, values, ethics, arguments and justifications in the management of agricultural land (FORFOOD). Programseminar SAMKUL. Gardermoen, Strukturendringer muligheter og begrensninger. Bioforsk seminar, Økt matproduksjon muligheter og flaskehalser i Arktisk landbruk. Hurtigruta, Bodø-Tromsø, Strukturendringer i landbruket. Kompetansekafe, Kompetanseløft Trøndersk Landbruk. Bygdeforskning, Bjørkhaug, Hilde, Reidar Almås, Sigvat Brustad og Jostein Vik: Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt. Paper presentert på dialogmøte: Norsk matindustri. Endrede rammebetingelser og verdikjedesamarbeid - hva betyr det for innovasjon og økt konkurranseevne? Kviamarka, Bjørkhaug, Hilde og Gunn-Turid Kvam: State of the art review of successful mid-scale valuesbased organic chains. Foreløpige resultater WP2, Healty Growth, Maribor, Slovenia, Bjørkhaug, Hilde, Jostein Brobakk og Reidar Almås: Klimaendringar og matvaresikkerhet: er berekraftig intensivering løysninga? Presentasjon på konferansen Klimatilpasset landbrukspolitikk. Høgskolen i Nord-Trøndelag. Steinkjer, Brobakk, Jostein: Klimaendring, finans og matpriser. Konferansen Klimatilpasset landbrukspolitikk. HiNT, Steinkjer, Two contexts of growth: Soil. NTNUs globaliseringskonferanse. Dialogues on Aquaculture, Trondheim, Climate change measures and Norwegian agricultural policy. PhD-seminar, Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU, Daugstad, Karoline: Stram regi på «ekte» bygdeopplevelser eksempler på turistverters stategier, Bygdeforskningdagen «Ny mobilitet i bygdene» Trondheim Flemsæter, Frode: Hvordan kan forvaltningen komme fra «nei og nei» til «slik og slik»? Villrein som attraksjon i Rondane. Seminar arrangert av Nasjonalparkriket Reiseliv, Rondane- Dovre nasjonalparkstyre, Norsk Villreinsenter, SNO, Villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten, NINA og inasjonalparker. Otta, Dovrefjells moralske landskap og tverrvitenskapelig forskning. Presentasjon for programstyret i Miljø NINA, Forvaltning av villrein og folk på Dovrefjell mellom økologi og økonomi, det lokale og nasjonale. Presentasjon for NTNUs arbeidsgruppe SO3, Bærekraftig samfunnsutvikling: Biomangfold og økosystemtjenester, Invasjon eller innovasjon hva skjer i utmarka? en slags oppsummering. Forskerseminar, Bygdeforskningsdagen, Tverrvitenskapelig forskning/forskningssamarbeid. Lunsjseminar, NINA, Forvaltning av villrein og folk på Dovrefjell. Presentasjon på seminar arrangert av Snøhetta villreinutvalg, Oppdal, BYGDEFORSKNING ÅRSMELDING 2013

17 Flø, Bjørn Egil: Me og dei andre om lindukar, Framstegspartiet og bygda som sosial konstruksjon. Foredrag Kommunekonferansen Plan og Politikk. Sør Trøndelag Fylkeskommune. Trondheim, Meir, større og færre om grådigheit, sårbarheit og dårskap. Foredrag Arealkonferansen, Sør-Trøndelag Fylkeskommune, Trondheim, Den nye bygda. Foredrag Melldal kommune, Røros Kultur og ukultur i Norsk natur. Foredrag, Institutt for Psykologi, Universitetet i Tromsø, Sauen og reiselivslandskapet ein rapport frå eit forskingsprosjekt. Foredrag for Det eventyrlige Vesterålslammet. Lbr. Tenesten Midtre Hålogaland. Sortland, Haldningar til Villreinen. Foredrag for Heidagane i Setesdal. Rysstad, Bygda og det nye forbruket. Foredrag på konferansen Vestlandsk vidsyn. Møre og Romsdal Fylkeskommune. Ålesund, Landbrukets klassestrukturar. Kåseri på Røroskonferansen. Fylkesmannen i Sør Trøndelag. Røros, Fjellbygdene i den nye økonomien. Foredrag på Dialogkonferansen om reindrift og fjellandbruk. Røros, Me og dei andre. Foredrag Kommunekonferansen Ryfylke, SR-Banken, Sand, Follo, Gro: Om skogeiere og tømmer til industrien. Interimstyret for Skognæringsforum Nordland. Foredrag på Etableringskonferanse Skognæringsforum Nordland. Fauske, Forskningsfunn fra «Fra ti til en». Prosjektet «Fra ti til en». Foredrag i møte for referansegruppa for prosjektet «Fra ti til en». Gardermoen, Skogeiersamarbeid utfordrende, men med stort potensiale. Kystskogbruket, Fylkesmannen i Nordland og Bygdeforskning. Foredrag på regionmøte. Bodø, Skogeiersamarbeid utfordrende, men med stort potensiale. Kystskogbruket, Fylkesmannen i Hordaland og Bygdeforskning. Foredrag på regionmøte. Bergen, Skogeiersamarbeid utfordrende, men med stort potensiale. Kystskogbruket, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Bygdeforskning. Foredrag på regionmøte. Stjørdal, Forbord, Magnar: Økning i leie i norsk landbruk: bakgrunn og konsekvenser. Foredrag på seminar om strukturendringer i landbruket. Statens landbruksforvaltning, Oslo, Endring i rådighet til jordbruksareal: eie, leie og følger for kompetanse. Innlegg på Kompetansekafé. Bygdeforskning/ Norsk Landbruksrådgiving. Trondheim, Kvam, Gunn-Turid: Verdikjeder og merkevarebygging hvordan utvikle samarbeid innen lokal mat og reiseliv? Åpent møte i Tydal om muligheter for regional utvikling, From niche to volume with integrity and trust. Innlegg på Kompetansekafé. Bygdeforskning/ Norsk Landbruksrådgiving. Trondheim, Lein, Harald A. Norsk landbruk i glaskula. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Loen, Ny regjering konsekvenser for landbruket. Motivasjonsforedrag. Fylkesledersamling Nordland Bondelag. Bodø, Ny regjering hva betyr det for Nord-Trøndelag? Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Snåsasamlinga. Snåsa, Et landbruk under ny politisk kurs. Fylkesmannen i Møre og Romsdal. FoU-seminar. Molde, Magnus, Trine: Markedskrav og forretningskrav. Presentasjon ved LogiMat Nettverkssamling, TINE Distribusjon, Tunga, Trondheim, Rønning, Lars: Presentasjon av landbruksundersøkelse i Ørland Fagkveld: Framtidslandbruket i Ørland. Ørland, Nydyrking fra et gårdbrukerperspektiv. Seminar: Grunnlag for prioritering av områder for nydyrking. Oslo, Eierskifte i landbruket: resultater fra spørreundersøkelse blant aktive bønder. Konferanse: Generasjonsskifte i familieeide gårdsbruk og bedrifter. Bodø, Rønningen, Katrina: Endringer i arealbruk drivkrefter og trender. Bioforsk-konferansen, Hamar, Er mangel på vitenskapelig basert kunnskap årsak til utfordringer med lokalitetstilgang for havbruksnæringa? Noen samfunnsvitenskapelige perspektiver. Arbeidsmøte FoU-behov relatert til lokalitetstilgang. Arr: FHF, Værnes Fjellregionen mellom produksjon, reproduksjon og rekreasjon. Noen utviklingstrekk og trender. Innlegg Fjellregionkonferansen, Skei, Fjellandbruket - noen internasjonale og nasjonale utviklingstrekk og trender. Fjellandbruksseminar Lierne, Økt fokus på primær- og sekundærnæringene tilbake til framtida? Og hva skjer med rettighetstilstanden? Kompetanseløft Trøndersk landbruk. Kompetansekafé. Bygdeforskning/ Norsk Landbruksrådgiving. Trondheim, Invasjon eller innovasjon hva skjer i utmarka? Bygdeforskningsdagene «Ny mobilitet i bygdene», Trondheim, Rønningen, Katrina og Rob Burton: Multifunksjonelt landbruk i et vesteuropeisk perspektiv. Konferansen Klimatilpasset landbrukspolitikk. HiNT, Steinkjer, Storstad, Oddveig: Nasjonal økologisk kongress: Økologisk mat trenden som aldri riktig vil ta av. Mulige forklaringer, Trondheim, Landssamling for Bondens Marked: Bondens marked Hvilken bonde? Hvilket marked? Stange, Dialogseminaret «Nå telte han deg også» Om å måle resultater og effekter av arbeid med tilflytting: Når sammenhengene er uklare, variablene mange og det ikke-tellbare skal telles, da må det bli rot. Steinkjer, Matmerks Fagdag norsk mat 2013: Hva er sammenhengen mellom sodd, busseruller og cowboyhatter? Oslo, Stræte, Egil Petter: Bionær og samfunnsforskning. Norges forskningsråd. Innlegg på dialogmøte, Bionær. Gardermoen, Landbrukets framtid i Skjåk og Lom refleksjoner fra sidelinja. Arr: Kommunene Skjåk og Lom. Åpent møte. Skjåk, Bonden refleksjoner om framtida. Arr. Stjørdal bonde- og småbrukarlag. Åpent møte. Stjørdal, Bygder i endring et innspill med ståsted ved Selbusjøen. Selbu Sparebank. Styremøte. Selbu, Innovation and market strategies in Norwegian food supply chains: Differentiation by embedding rural qualities into food products. Seminar, Ruralia Institute, Seinäjoki, Finland, Vik, Jostein: Sosiokulturelle og strukturelle barrierer og muligheter for økt landbruks produksjon. AGROPRO oppstarts- og referansegruppemøte. Ås, Agronomi i samfunnsvitenskapelig analyse, AGROPRO oppstarts- og referansegruppemøte. Ås, Vik, Jostein og Maja Farstad: Hestehold og fôring av hest i Norge Foredrag på Husdyrforsøksmøtet. Lillestrøm, BYGDEFORSKNING ÅRSMELDING

18 Villa, Mariann: Ei framtid for småsamfunna? Om bygdeutviklingas paradoks. Jølster, Gloppen og Luster kommunar, Sogn og Fjordane fylkeskommune, Høgskulen i Sogndal, Bulystkonferansen Jølster, Om trådane mellom by og bygd praksis, politikk og forsking på Daugstad villa. Bygdeforskningsdagen «Ny mobilitet i bygdene», Trondheim Kronikker og debattinnlegg Almås, Reidar: Valet på bygdene. Kronikk, Dagsavisen, Småbrukarar med stor makt. Kronikk, Nationen Bygdeveljarar på vandring i valvinden. Kronikk, Nationen, Ein ny politisk kvardag for bøndene. Kronikk, Bondebladet, Råd til Sylvi. Kronikk, Bergens Tidende Fornye eller skrote? Kronikk, Nationen Almås, Reidar og Brit Logstein: Bønder og politiske parti Kronikk, Bondebladet, Bjørkhaug, Hilde, Katrina Rønningen, Øystein Ballari og Rolf Rødven: Må satse på arktisk matproduksjon. Dagavisen Nordlys, Bryn, Anders og Bjørn Egil Flø: Grana redder ikke klimaet. Kronikk, Klassekampen, Flemsæter, Frode, Olav Strand og Vegard Gundersen: Folk og villrein på Dovre. Kronikk, Adresseavisen, Flø, Bjørn Egil: Bygda som sosial konstruksjon. Kronikk, Bondebladet, Haugseth, Jan Frode, Arve Hjelseth og Oddveig Storstad: Brems forskningsbyråkratiet. Dagbladet, Rønningen, Katrina: Produksjonsøkning og produktivitetsøkning eller arealforvaltning? Kronikk. Bondebladet, Storstad, Oddveig: Drømmen om den etiske forbruker. Adresseavisen, Æres den som æres bør. Adresseavisen, REMA-bonden. Adresseavisen, Det som ikke teller. Adresseavisen, Kommentatorvisvas. Adresseavisen, Kortreist ferie? Adresseavisen, Landbrukets legitimitetsutfordring. Nationen, Veivalg i matpolitikken. Adresseavisen, Sentraliserende skolestruktur. Adresseavisen, OL-floka. Adresseavisen, Tollmur som en Jarlsbergost. Adresseavisen, Storstad, Oddveig og Magnar Forbord: Boplikt uten funksjon? Nationen, Storstad, Oddveig og Heidi Vinge: Grip sjansen, IKEA. Nationen, Stræte, Egil Petter: Skal Norge løfte Europa? Klassekampen, Neppe mer forskning i horisonten. Adresseavisa, Gjestespalte i Nationen: Den lille kulturdebatten Med halve hjul Å forske på tvers Spenning om oppgjøret Tid for mer enn inntekt Matsikkerhet ut av skyggen Fjellets gull Vi trenger avismangfold Jakt etter brytningsagenter Ny mobilitet i bygdene Vin på døra Vinge, Heidi: Frp og det norske landskapet. Kronikk, NRK Ytring, Undervisnings-, veilednings og sensorarbeid Almås, Reidar: Gardsliv i det tjueførste hundreåret: Korleis kan arkitektur og design bidra til å utforme framtidas gardsbruk? Gjesteforelesning, Arkitektur og designhøgskolen i Oslo, Veileder PhD-student Maja Farstad. Bjørkhaug, Hilde: Veiledning Globaliserings-programmet NTNU internship. Brobakk, Jostein: Sensor ved POL1000 og masteroppgaver i statsvitenskap, Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU. Flemsæter, Frode: Sensor masteroppgaver, Geografisk institutt, NTNU. Undervisning Geo2001, Geografisk institutt, NTNU. Flø, Bjørn Egil: Om normer, reglar og kulturell danning. Forelesing i Bygdesosiologi. ISS. NTNU, Forbord, Magnar: Sensor masteroppgaver. Universitetet for miljø-og biovitenskap, Ås, januar og juni Mat og turisme. Forelesning. Department of Ecology and Natural Resource Management, UMB, Haugen, Marit S.: Undervisning Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU. Heggem, Reidun: Sensor masteroppgave, Institutt for sosiologi og statsvitenskap. Kvam, Gunn-Turid: Sensor Handelshøyskolen BI. Samvirker som organisasjonsform. Rønningen, Katrina: Undervisning Geografisk institutt, NTNU. Veiledning Globaliserings-programmet NTNU internship. Storstad, Oddveig: Sensor og veileder NTNU og Universitetet i Tromsø. Stræte, Egil Petter: Sensor masteroppgave, Geografisk institutt, NTNU. Vik, Jostein: Undervisning Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU: Den Europeiske union, Offentlig politikk og administrasjon, Bygdesosiologi og regionalpolitikk. Villa, Mariann: Undervisning, Geografisk institutt, NTNU, GEO 1000 og GEO Sensor GEO 2005, Geografisk institutt, NTNU. 18 BYGDEFORSKNING ÅRSMELDING 2013

19 Vinge, Heidi: Sensor SOS1001, Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU. Utvalgsarbeid, verv Almås, Reidar: Nestleder styret ved Fakultetet for humanistiske fag (HF), NTNU. Styremedlem Nasjonalparken Næringshage (Oppdal og Rennebu). Nestleder styret for Statens institutt for forbruksforskning (SIFO), Oslo. Bjørkhaug, Hilde: Varamedlem til styret for KUN senter for kunnskap og likestilling. Redaksjonsmedlem Journal of Rural Studies. Leder sesjon III Forskerseminar, Bygdeforskningsdagen. Trondheim, Rønningen, Katrina: Leder sesjon II, Forskerseminar, Bygdeforskningsdagen. Trondheim, Stræte, Egil Petter (leder), Liv Bjørnaas, Jostein Brobakk, Katrina Rønningen og Mariann Villa: Arrangementskomité for Bygdeforskningsdagen Trondheim, Annet Almås, Reidar: Moderator av paneldebatt om skogbruk og næringspolitikk. Norske Skog, Skogn Doktorgradskommisjon Atle Wehn Hegnes. Disputas, Bygdeforskning arrangerte seminar i naturbasert turisme Bygdeforskning arrangerte seminar i forskernettverk for naturbasert turisme mars. Nettverket omfatter forskere fra Norges miljø- og biovitenskapelige Universitet (NMBU), Høgskolen i Lillehammer, Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Bygdeforskning. Dette er et årlig seminar som går på rundgang mellom institusjonene. Årets seminar foregikk i Trondheim på Rica Nidelven Hotel. Forbord, Magnar: Styremedlem i Bygdeforskning. Frisvoll, Svein: Leder Norsk Geografisk Selskap, avd. Trondheim. Bjørkhaug, Hilde: Referee Journal of Rural Studies; Regional studies; Journal of Small Business and Enterprise Development; International Journal of Gender and Entrepreneurship, International Journal of Sociology of Agriculture and Food. Flemsæter, Frode: Styremedlem i Bygdeforskning. Farstad, Maja: Referee Journal of Rural Studies. Haugen, Marit S.: Styremedlem i NTNU Samfunnsforskning AS. Flemsæter, Frode: Referee Journal of Rural Studies. Storstad, Oddveig: Styremedlem Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning. Forbord, Magnar: Referee Journal of Sustainable Tourism og Scientific Research & Essays (SRE). Stræte, Egil Petter: Varamedlem i styret for Vitenparken, Campus Ås. Vik, Jostein: Medlem i SSBs. Rådgivende utvalg for landbruksstatistikk. Villa, Mariann: Medlem av komite for vurdering av vitskapleg stilling, Universitetet i Tromsø. Haugen, Marit S.: Referee Journal of Rural Studies, NJAS Wageningen Journal of Life Sciences. Kvam, Gunn-Turid: Referee Journal of Small Business and Enterprise Development. Rønningen, Katrina: Referee Journal of Rural Studies. Arrangering av kurs og konferanser Almås, Reidar: Arrangør av dialogkonferanse med næringsmiddelindustrien på Kviamarka. Samarbeid med NILF og SIFO. Hå, Almås, Reidar, Hilde Bjørkhaug og Katrina Rønningen: Arrangører av avslutningskonferanse for prosjektet «Landbrukspolitikk og klimakrise» (Agripol). Steinkjer, Forbord, Magnar: Leder konferanse i Forskernettverk for naturbasert turisme. Trondheim, Storstad, Oddveig: Forskningsopphold ved Centre for food policy, City University London, juli 2013-juni Stræte, Egil Petter: Forskningsopphold ved Ruralia Institute, University of Helsinki, Seinäjoki, Finland, Vik, Jostein: Referee Journal of Rural Studies og International Journal of Entrepreneurship and Innovation. Villa, Mariann: Medlem av Redaksjonsrådet, Sociologia Ruralis. Gjesteforelesning med professor Philip McMichael Bygdeforskning hadde også i 2013 besøk av en rekke ledende internasjonale forskere. En av dem var professor Philip McMichael fra Cornell University som i flere tiår har forsket på økonomiske og politiske strukturer innen mat- og landbruksfeltet, med særlig fokus på det han omtaler som matregimer. De siste årene er det empiriske og teoretiske arbeidet hans sentrert rundt såkalte landran (land grab), og dette var fokus i hans forelesning. BYGDEFORSKNING ÅRSMELDING

20 Prosjekter i 2013 For fyldigere beskrivelser se Kultur, verdier, etikk og politikk når matjord forvaltes (FORFOOD) Matjord er en viktig og begrenset ressurs som er nødvendig for å produsere mat til en stadig økende befolkning. Jordressursene konkurrerer med andre interesser som boligbygging, infrastruktur, gruvedrift, energi, karbonnøytralisering og naturvern. Nedbygging av matjord har konsekvenser for både nasjonal og internasjonal matsikkerhet. Utfordringene er komplekse og må forhandles i en kontekst av klimaendringer og økt markedsspekulasjon med jordbruksland. Formålet med prosjektet er å undersøke hvordan kultur, verdier, etikk, argumentasjon og begrunnelser påvirker og har påvirket forvaltningen av matjord i fortid, nåtid og framtid. Prosjektet er et samarbeid med NTNU og universiteter i USA, Canada og Australia. sitt forskningsprogram SAMKUL Kontaktpersoner v. Bygdeforskning: Hilde Bjørkhaug, Heidi Vinge Grunnlag for prioritering av områder for nydyrking Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Norsk institutt for skog og landskap, Bioforsk, Norsk institutt for landbruks-økonomisk forskning og Bygdeforskning. Prosjektets hovedmål er å sammenstille eksisterende kunnskap om nydyrking som grunnlag for videre utredning, forskning og forvaltning av områder for nydyrking. Bygdeforsknings bidrag har vært å sammenfatte data fra «Trender i norsk landbruk» over gårdbrukeres planer om nydyrking. Oppdragsgiver: Statens landbruksforvaltning Prosjektleder v. Bygdeforskning: Lars Rønning Bærekraftig vekst i økologiske verdikjeder (Healthygrowth) Markedet for økologisk mat varierer mellom europeiske land, men felles for alle er utfordringer med vekst i lokale markeder å bevege seg fra nisje til volum og på den andre siden problemer for mottageren (de store kjedene) med å sikre og fremme økologiske verdier i sine salg. Målsettingen med prosjektet er å bygge kunnskap som kan være til nytte for utvikling av nye økologiske verdikjeder og nye muligheter for økologiske produsenter. Deltagere fra forskningsmiljø i ti europeiske land deltar i prosjektet. Prosjektet ledes av Egon Noe, Institut for Agroøkologi, Jordbrugsproduktion og Bæredygtighed, Aarhus Universitet. Oppdragsgiver: CORE organic II Kontaktpersoner: Hilde Bjørkhaug, Gunn Turid Kvam Prosjektleder v Bygdeforskning: Jostein Vik Tilbake til framtida? Landbrukspolitisk respons til stigende matpriser og klimakrise Hovedmålet med dette internasjonale prosjektet er å utvikle komparativ innsikt og kunnskap om hvordan den nye situasjonen med høyere matpriser og klimakrise slår ut i ulik respons i relevante land og landbrukspolitiske regimer. Bygdeforskning analyserer tilpasninger og konsekvenser av dette, og foreslår virkemidler som kan gi et sosialt, økonomisk og økologisk mer bærekraftig landbruk. Komparative studier mellom Norge, New Zealand, Canada og EU (Danmark, Skottland, Tyskland). Medfinansiering fra Forskningsmidler over jordbruksavtalen Prosjektleder: Reidar Almås Strukturendringer i landbruket Hovedfokuset i dette prosjektet holdes på et av de mest sentrale temaene innenfor landbruks- og bygdeforskningen: årsaker til og virkninger av strukturendringer i landbruket, og hvordan disse strukturene endres over tid. Med dette som utgangspunkt vil tidligere og samtidige strukturendringer bli studert nærmere innenfor følgende områder: eiendomsstruktur, økonomiske forhold i landbruket og landbruksfamilier, bygdesamfunn og landskapsendringer. Prosjektet er et samarbeid mellom Bygdeforskning, NILF og Norsk institutt for skog og landskap. Prosjektleder: Hilde Bjørkhaug Styring av matvarer i et globalisert samfunn innovasjon og markedsstrategier i norske verdikjeder for mat (GOFOOD) Formålet med dette prosjektet er å framskaffe kunnskap om hvordan konkurranse- og innovasjonsevne hos matbedrifter er påvirket av styring (governance) og industrielle inngrep i et globalisert samfunn. Prosjektet ledes av NILF og er forøvrig et samarbeid med SIFO og UMB, samt The University of Queensland, Australia. Bygdeforskning er ansvarlig for to arbeidspakker hvor den ene vektlegger makt, integrering og markedsstrategier i verdikjeder, mens den andre har differensiering, kvalitetsforståelse og produktutvikling i fokus. Kontaktpersoner v. Bygdeforskning: Reidar Almås, Egil Petter Stræte Agronomi for økt matproduksjon i Norge: Muligheter og begrensninger (AGROPRO) AGROPRO er et stort tverrfaglig samarbeidsprosjekt som skal komme opp med kunnskap om hvordan man kan oppnå økt bærekraftig matproduksjon i Norge. Hovedvekten i prosjektet ligger på agronomiske utfordringer. Bygdeforsknings del av prosjektet dreier seg om hvordan sosiale, kulturelle og organisatoriske forhold knyttet til gården og gårdbrukerfamilien, samt de legale og strukturelle rammebetingelsene, henger sammen med agronomiske praksiser og mulighetene for økt matproduksjon. Logistikk i midtnorske matkjeder (LOGIMAT) LOGIMAT er et treårig ( ) kompetansebyggingsprosjekt. For matspesialiteter er logistikk særdeles viktig og det kreves tilpassede logistikkløsninger for slike produkter. I prosjektet er målet å skape kunnskap, nye ideer og løsninger knyttet til logistikk og distribusjon av matspesialiteter i Midt- Norge. Det kan sikre god integrasjon mellom produkt, marked, produksjon og logistikk, og ivareta verdikjedeperspektivet fra jord til bord. LOGIMAT er et samarbeids-prosjekt mellom SINTEF teknologi og samfunn, NTNU, HiNT, TFoU, Oi! Trøndersk mat og drikke og Bygdeforskning. 20 BYGDEFORSKNING ÅRSMELDING 2013

21 Oppdragsgiver: Regionalt forskningsfond Midt-Norge Prosjektleder v. Bygdeforskning: Trine Magnus Bare sodd? Merkevarebeskyttelse som konkurransestrategi Med bakgrunn i at det har vært vanskelig å komme til klarhet i om en variant av sodd skulle merkegodkjennes, stiller dette prosjektet noen spørsmål rundt hva sodd er eller forstås å være, og hvilke konsekvenser dette har i en markedssituasjon. Oppdragsgiver: Regionalt forskningsfond Midt-Norge Prosjektleder: Oddveig Storstad MATSATS I første fase av Bygdeforsknings egen strategiske satsing på forskning i matsektoren gjennomføres delstudier av verdikjeder for korn, storfe og kylling, samt bruk av egne merkevarer i dagligvarehandelen, og en delstudie om åpenhet og sporbarhet i verdikjeder for mat. Arbeidet finansieres av instituttets basisbevilgning. Prosjektleder: Egil Petter Stræte Mat, kultur og reiseliv (SIP) Dette strategiske instituttprogrammet har som mål å utvikle en kunnskaps- og kompetansebase om kulturbasert reiseliv koblet til lokal matproduksjon. Det gjennomføres en rekke underprosjekter, flere med et komparativt perspektiv Norge Østerrike. Prosjektleder: Magnar Forbord Kulturlandskap og reiseliv Prosjektet som opprinnelig ble initiert av Norsk institutt for skog og landskap og NHO Reiseliv, har som mål å øke den forskningsbaserte kunnskapen om relasjonene mellom jordbrukets kulturlandskap og kulturminner i landskapet, og reiselivets bruk av og behov for dette. Prosjektet er et kompetanseprosjekt med brukerfinans-iering, hvor Norges forskningsråd bidrar med 80 % av finansieringa. Partnerne i prosjektet, NHO Reiseliv, Norges Bondelag, Riksantikvaren, Norges Skogeierforbund og Innovasjon Norge bidrar med resten. Prosjektleder: Anders Bryn, Norsk institutt for skog og landskap Kontaktperson v. Bygdeforskning: Bjørn Egil Flø Samarbeid for å styrke utviklingen av kystturisme (CoastTour) Kystturismen utvikler seg i Norge, men det er utfordringer når det gjelder lønnsomhet og profesjonalitet. Økt samarbeid mellom aktører i og utenfor reiselivssektoren kan bidra til å rette på dette. Formålet med prosjektet er å styrke kunnskapsgrunnlaget om samarbeidsløsninger i kystturismen, og virkninger for turismetilbudet og aktørene. Prosjektet drives i samarbeid med Nofima og Simon Fraser University i Vancouver. Brukerpartnere er Hurtigruten, Rica Hotel Nidelven, NHO Reiseliv, Eksportutvalget for fisk og Forum for visningsanlegg i havbruk. Prosjektleder: Magnar Forbord Annengenerasjons distriktsbasert reiseliv Dette samarbeidsprosjektet mellom Vestlandsforskning (prosjektleder) og Bygdeforskning undersøker utviklinga i det distriktsbaserte reiselivet fra den typiske hotellturismen på Vestlandet til mer gårdsog bygdebaserte bedrifter. I hvilken grad kan vi snakke om endringer til et «annengenerasjons reiseliv» i form av modernisering rundt driftsopplegg, markedsføring, bruk av IKT og også i forhold til generasjonsbytte? Hvordan kan eventuelt «annengenerasjons» reiseliv innebære mer bærekraftige driftsopplegg økonomisk, sosiokulturelt og miljømessig?, Fylkesmannen og Fylkeskommunen i Sør- Trøndelag og Sogn og Fjordane Kontaktpersoner v. Bygdeforskning: Katrina Rønningen, Reidun Heggem Lokalitetstilgang for havbruk Med utgangspunkt i undersøkelser i tre oppdrettsregioner; Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge, skal prosjektet klargjøre havbruksnæringens lokalitetsbehov og krav til høybonitetslokaliteter, interessekonflikter, og kunnskapsgrunnlaget for beslutninger om arealbruk i forhold til havbruk. Prosjektet ledes av Nofima, Tromsø. Oppdragsgiver: Havbruksnæringas forskningsfond Kontaktpersoner v. Bygdeforskning: Katrina Rønningen, Svein Frisvoll Kjærlighet i landbruket en risikosport? Ekteskap, samboerskap og skilsmisser i landbruket Prosjektet skal undersøke hvordan landbrukspar løser utfordringene som er knyttet til ekteskap, samboerskap og samlivsbrudd i landbruket. Hovedmålet er å øke kunnskapen om hvorvidt parene etablerer avtaler som regulerer deres formuesforhold, og hva som skjer i tilfelle samlivsbrudd.. Medfinansiering fra Forskningsmidler over jordbruksavtalen. Prosjektleder: Marit S. Haugen Er bonden alene? Betydning av ektefelle-/samboers involvering på gårdsbruket Målet med prosjektet var å innhente kunnskap om hvilken betydning partners medvirkning og engasjement har for drifta, videreutvikling av tilleggsnæring, rekruttering og motivasjon. Prosjektet er et samarbeid mellom KUN Senter for kunnskap og likestilling, NILF og Bygdeforskning. Oppdragsgiver: Nordland, Finnmark, Troms, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommuner og Fylkesmannen i Nordland. Prosjektleder v. Bygdeforskning: Marit S. Haugen Utfordringer for eierskifte i gårdsbruk og små familiebedrifter Nedleggelse av et gårdsbruk eller en distriktsbedrift fører gjerne til at en arbeidsplass i bygda forsvinner. For å forstå innovasjon, endringer og utviklingen i gårdsbruk og bedrifter er det derfor viktig å skaffe seg innsikt i eierskifteprosessene. Problemstillingene er omfattende, ikke minst fordi eierskifteprosessene ikke bare berører familien og husholdet, men også kvaliteter og muligheter i lokalsamfunnet og muligheten for et tilfredsstillende utkomme fra gården/ bedriften. Prosjektet er etterspurt og utviklet i samarbeid med Nordnorsk landbruksråd. Nordlandsforskning er prosjektansvarlig. Prosjektleder v. Bygdeforskning: Hilde Bjørkhaug KOMOPP Frøya/Froan Bygdeforskning inngår i NTNUs satsing på opplevelsesnæringer. I mai 2010 ble det etablert kontakt mellom NTNUs satsing på opplevelsesnæringer og Frøya Kommune med sikte på å utarbeide forslag til innhold, omfang og organisering, samt faglig fundert konsept for et kultur- og kompetansesenter på Frøya. En rekke fagpersoner i ulike miljøer ved NTNU innen bl.a. biologi, multimedieteknologi, humaniora og samfunnsvitenskap leverte innspill til forprosjektrapporten «KOMOPP Frøya og Froan Kompetanse- og opplevelsessenter». Bygdeforskning har bidratt i koordineringen og ledelsen av dette forprosjektet. Oppdragsgiver: Frøya Kommune Kontaktpersoner v. Bygdeforsk-ning: Reidar Almås, Frank Egil Holm Grønt partnerskap i norsk natur- og kulturminnevern Prosjektet studerer bruken av frivillige, men formelt bindende kontrakter for privatoffentlige partnerskap for vern og skjøtsel. Utgangspunktet er at slike avtaler kan bidra til konfliktdemping knyttet til natur- og landskapsvern, og bidra til mer vellykket skjøtsel og vern. Samarbeids-partnere er NINA Lillehammer (prosjekt-leder), NIBR, NIKU, UiO og Bioforsk. Prosjektleder v. Bygdeforskning: Katrina Rønningen Når karbon og drivhusgasser skal med i regnskapet: balansering av ulike landskapsfunksjoner i jordbruket Dette samarbeidsprosjektet mellom Norsk institutt for skog og landskap (prosjektleder), NILF og Bygdeforskning bruker komplementære metoder for å vurdere hvorvidt landskapsendringer påvirker lagringskapasiteten av karbon og utslipp av drivhusgasser, samt hvordan bønder forholder seg til sin rolle i denne sammenhengen. Prosjektet skal øke forståelsen for hvordan ulike kombinasjoner av arealbruk, jordbruksaktiviteter og jordtyper påvirker karbonbalansen. Det skal også utforske bønders oppfatninger om og tilpasninger til klimaendringer, og hvordan disse vurderingene avstemmes med de mange andre vurderingene som må gjøres når avgjørelser om produksjon og drift skal tas. Prosjektleder v. Bygdeforskning: Frode Flemsæter Naturressurser og bærekraft i det rurale Vest-Balkan Prosjektet vil undersøke bruk og forvaltning av naturressurser i grenseområdene mellom Albania, Makedonia og Kosovo på Vest-Balkan. Prosjektet tar mål av seg å BYGDEFORSKNING ÅRSMELDING

22 framskaffe konkret kunnskap for framtidig bærekraftig bruk og forvaltning av naturressursene i fjell-områdene, samt bidra til institusjonsbygging og læring i anvendt samfunnsvitenskapelig forskning og regionalt samarbeid mellom forskergrupper. NINA er prosjektleder. (NORGLOBAL programmet) Kontaktperson v. Bygdeforskning: Bjørn Egil Flø God og lagringsstabil ensilasje til hest for økt verdiskapning og bedre helse Bygdeforskning skal i samarbeid med Bioforsk (prosjektleder), Norges Veterinærhøgskole, Sveriges Lantbruksuniversitet og Addccon Nordic kartlegge verdikjeder og handlingsmønster for produksjon og bruk av grovfôr til hest, samt fôringsrelaterte sykdommer hos norske hester. Kartleggingen som Bygdeforskning har ansvar for skal skje gjennom spørreundersøkelser blant hesteeiere. og Stiftelsen Svensk Hästforskning Prosjektleder v. Bygdeforskning: Jostein Vik Sau i drift Sau i drift er et samarbeidsprosjekt der UMB, Bioforsk, NILF, Bygdeforskning m.fl. deltar. Hovedmålet for prosjektet er å bedre forstå de biologiske og sosioøkonomiske mulighetene og begrensningene saueholdet står overfor. Bygdeforsknings bidrag i prosjektet er å gjennomføre analyser av hvordan økonomiske, sosiale, institusjonelle og naturgitte forhold påvirker sauebønders produksjonstilpasninger og valg, samt å bidra i analyser av egnede virkemidler for økt utmarksbeiting for sau. Prosjektleder v. Bygdeforskning: Jostein Vik «Fra ti til en» eiendomsoverbyggende samarbeid for private, personlige skogeiere i kystskogbruket Prosjektet er et kompetanseprosjekt med brukermedvirkning, og metodisk et følgeforskningsprosjekt. Målet er å prøve ut ulike eiendomsoverbyggende samarbeid, gi en dekkende beskrivelse av forhold (forståelser, prosesser og effekter) som virker fremmende og hemmende på bruk av slikt samarbeid, vurdere nytte og omkostninger, og utlede praktiske løsninger og skogbrukspolitiske implikasjoner. Prosjektet er et samarbeid med Norsk institutt for skog og landskap. og Prosjekt Kystskogbruket. Medfinansiering fra Forskningsmidler over jordbruksavtalen Prosjektleder: Gro Follo Endringer i eierskapet av skog i Europa: betydning for forvaltning og politikk (FACESMAP) FACESMAP er en COST-Action, et europeisk forskersamarbeid med forskere fra 24 land. Bakgrunnen er at skogeierskap endrer seg Europa rundt. Det gir utfordringer med hensyn til gjennomføring av skogrelatert politikk inkludert bevaring av biologisk mangfold, tilførsel av tømmer og fornybare energiressurser, motvirking av klimaendringer og rekreasjon. Forskergruppen skal blant annet gi anbefalinger for skogrelatert politikk, faktisk skogforvaltning, utdanning og fremtidig forskning. Oppdragsgiver: EU Deltakere v. Bygdeforskning: Gro Follo og Jostein Vik Reindrift og kommersialisering av utmarka i sørsamiske områder Hovedmålet for prosjektet er å analysere hvordan endret bruk av utmarka i sørsamiske områder utfordrer etablerte eiendomspraksiser blant reineiere, gårdbrukere, grunneiere og myndigheter, og hvordan disse utfordringene påvirker videre arealbruk og arealbrukskonflikter. Utgangspunktet for prosjektet er å analysere utfordringene knyttet til reindriftsnæringa i Midt-Norge i forhold til strukturelle endringer og endrede rammebetingelser for landbruksnæringene som helhet. Prosjektleder: Katrina Rønningen Villrein, ferdsel og tekniske inngrep i Dovre-Rondane-regionen Prosjektets hovedmål er å studere effekter av ferdsel og tekniske inngrep på villreinen i Dovre-Rondaneregionen, samt potensialet for fremtidig bruk av området. Prosjektet kobler sammen den biologiske og menneskelige dimensjonen i problemkomplekset rundt avveiningen mellom bruk og bevaring i disse fjellområdene. Prosjektet er et samarbeid mellom NINA, Bygdeforskning og Norsk Villreinsenter Nord som ivaretar sekretærfunksjonen for prosjektgruppa, samt et interimsstyre for prosjektet med representanter fra de viktigste brukerne og forvaltningsaktørene. Prosjektleder v. Bygdeforskning: Frode Flemsæter Sosial inkludering i et friluftsliv i endring Friluftslivet i Norge står veldig sterkt og har både viktige sosiale og helsemessige effekter. I takt med generelle økonomiske, kulturelle, sosiale og miljømessige samfunnsendringer ser man nå tegn til et friluftsliv i endring både i form av økt kommodifisering av friluftslivet og «nye» aktiviteter som utfordrer det tradisjonelle synet på friluftsliv. I dette samarbeidsprosjektet mellom Bygdeforskning,Geografisk institutt (NTNU) og The James Hutton Institute, Skottland, analyserer vi graden av sosial inkludering når premissene for deltakelse i friluftslivet blir lagt altså hvilke praksiser det er som blir sett på som legitime i friluftsområder, og hvordan ulike sosiale grupper er representert i disse praksisene. Dette er et egenfinansiert prosjekt. Kontaktpersoner v. Bygdeforskning: Katrina M. Brown, Frode Flemsæter Utredning demografi og behov som følge av ny kampflybase på Ørlandet Utredningen skal være et grunnlag for utvikling av kommunale planer i de to kommunene. Ulike scenarier for tilflytting og etablering av virksomheter legges til grunn for analyse av forventet samfunnsutvikling. Mål for utredningen er å gi kommunene en samlet oversikt over oppgaver, tjenestetilbud og investeringer som kommunene må prioritere og ivareta på kort og lang sikt. Rambøll er prosjektleder, og dette er et samarbeid med TFoU, SINTEF Teknologi og Samfunn og Bygdeforskning Oppdragsgiver: Ørland og Bjugn kommuner Prosjektleder v. Bygdeforskning: Mariann Villa Framtidslandbruket på Ørlandet Kartlegging Hensikten med prosjektet er å kartlegge hvilke planer bønder på Ørlandet har de nærmeste årene, samt å få en oversikt over deres ressurser og muligheter, og tanker knyttet til tilhørighet og trivsel knyttet til det å jobbe innenfor landbruket. I tillegg ønskes en kartlegging av landbrukseiendommer hvor det ikke er aktiv drift med hensyn til planer for videre eierskap, bosetting på eiendommen, bruk av jorda, tilstand på jord og bygninger og holdninger til bruksendring. Oppdragsgiver: Ørland kommune Prosjektleder: Lars Rønning Multietnisk bygdesamfunn: Eksklusjon eller inkludering av innvandrere? Dette er en studie av internasjonal migrasjon til bygdekommuner, og hvilken betydning denne har for lokal utvikling, eksempelvis bolig- og arbeidsmarkedet og sivilsamfunnet. Prosjektet vil se spesielt på hvilke prosesser for inkludering og ekskludering som finner sted, og hvilken betydning migrasjon har for politikkutvikling på ulike velferdsarenaer. NIBR er prosjektleder. Prosjektleder v. Bygdeforskning: Mariann Villa Følgeevaluering av bruk av vertskommune med folkevalgt nemnd i Værnesregionen Bygdeforskning gjennomfører en følgeevaluering ( ) av interkommunalt samarbeid i Værnesregionen etter modellen «Vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd» på områdene barnevern, legevakt, og helse og omsorg. Sentrale temaer for evalueringen er politisk styring og demokratisk forankring, kvaliteten på tjenestene i et brukerperspektiv, administrativ og faglig styring, samt gevinstrealisering og læring. Oppdraget gjennomføres i samarbeid med Nordlandsforskning og Sentio Research. Oppdragsgiver: Stjørdal kommune ved Værnesregionen Prosjektleder: Lars Rønning Lokalsamfunnsundersøkelsen og Norsk bygdebarometer Gjennom dette egenfinansierte prosjektet er det gjennomført en nasjonal representativ spørreundersøkelse - Lokalsamfunnsundersøkelsen - som blant annet skal legge grunnlag for utviklingen av Norsk bygdebarometer. Vi vil måle den sosio-kulturelle «temperaturen» i norske bygder gjennom bygdefolks egne vurderinger av tilstanden, deres tilfredshet med lokalmiljøet etc. Et slikt indikatorsystem vil være nyttig med tanke på å analysere hvilke suksessfaktorer som skaper en positiv utvikling i bygder og småsamfunn. Prosjektledere: Mariann Villa, Oddveig Storstad Trender i norsk landbruk Trender i norsk landbruk - Trendundersøkelsen - er en egenfinansiert postal spørreundersøkelse blant norske gårdbrukere som gjennomføres av Bygdeforskning hvert annet 22 BYGDEFORSKNING ÅRSMELDING 2013

23 år, første gang i Datamaterialet gir informasjon om ulike sider ved utviklingen innen landbruket over tid, og fokus er på de sosiokulturelle sidene ved landbruket og bondens situasjon. Kontaktperson: Oddveig Storstad Ulykker i landbruket I dette prosjektet vil vi studere ulike problemstillinger knyttet til helseutfordringer hos bønder, holdninger til helse og sikkerhet, samt faktorer som påvirker disse holdningene, og risikoen for arbeidsrelaterte skader. En del av prosjektet er derfor å framskaffe bedre oversikt over helseutfordringer, ulykker og arbeidsrelaterte skader i norsk landbruk. Prosjektet er et samarbeid med IRIS og avdeling for arbeidsmedisin ved St. Olavs Hospital, samt samarbeidspartnere i Sverige, Danmark og USA. og Forskningsmidler over jordbruksavtalen Prosjektleder: Gro Follo Landbruk21Trøndelag Et bredt landbrukspartnerskap i Trøndelag har arbeidet for å opprette et innovasjonsprogram for trøndersk landbruk. Programmet har arbeidstittel Landbruk21Trøndelag. I et forprosjekt for å utarbeide et utkast til planen, har det blitt brukt ressurser fra VRI Trøndelag, Oi! Trøndersk mat og drikke og Bygdeforskning, men også fra SINTEF, HiNT, NMBU og Felleskjøpet Agri. Oppdragsgiver: VRI Trøndelag med finansiering fra Sør- og Nord-Trøndelag fylkeskommuner Prosjektleder v. Bygdeforskning: Egil Petter Stræte Formidling og tilgjengeliggjøring av forskningsresultater Dette er en forstudie knyttet til formidling og tilgang til forskningsresultater innen jordbrukssektoren: Hvordan kan den forskningsbaserte kunnskapen gjøres best mulig tilgjengelig for rådgivingsaktører og den FoUinteresserte bonden? I hvilken grad er forskningsresultatene lett tilgjengelig for disse gruppene? Hva fungerer godt i dag, og hva kan eventuelt gjøres bedre? Dette er et samarbeid med Grønn forskning, Norsk landbruksrådgivning og Trøndelag forskning og utvikling. Oppdragsgiver: Grønn Forskning Prosjektleder v. Bygdeforskning: Egil Petter Stræte Doktorgradsprosjekt: Gull i grønne skoger og glitrende elver? Dette doktorgradsprosjektet fokuserer på overgangen fra å være bonde i betydningen produsent av mat og fiber, til å bli bonde i betydningen produsent av en lang rekke produkter og service med symbolsk verdi. Det vil bli lagt spesielt vekt på tilleggsnæring, rekruttering og de potensielle betydningene denne overgangen har for odelsjenter. Prosjektet er en del av det strategiske instituttprogrammet «Naturressurser og lokal utvikling i skogs- og fjellbygdene mellom marginalisering, kommersialisering og vern». (SIP) Stipendiat: Reidun Heggem Utmark mellom arbeid, fritid og økonomisk utbytte Dette prosjektet tar opp konflikter knyttet til utmark som næringsvei for grunneiere i skogs- og fjellbygdene. Gjennom en casestudie av fire ulike utmarksområder i Sør- Norge undersøker prosjektet konsekvensene av økt kommersialisering av utmarksressursene. Prosjektet er en del av det strategiske instituttprogrammet «Naturressurser og lokal utvikling i skogs- og fjellbygdene mellom marginalisering, kommersialisering og vern». (SIP) Stipendiat: Bjørn Egil Flø Med bygda i bytte: Forholdet mellom urbane andrehjemseiere og fastboende i rurale områder Prosjektet fokuserer på møtet mellom urbane hytteeiere og fastboende i rurale hyttekommuner. Målet er å avdekke grunnlaget for hhv. konflikt og harmoni mellom partene, for slik å frembringe nyttig kunnskap i forbindelse med videre utvikling av rurale hyttekommuner. Dr.gradsprosjektet er en del av prosjektet «Andrehjemsfenomenet og nye bygdekonflikter». Stipendiat: Maja Farstad Turismens rolle i forhandlinger om ruralitet Dette prosjektet undersøker turismens forestillinger om ruralitet og den sosiale produksjonen, reproduksjonen og transformasjonen av disse. Prosjektet er del av det strategiske instituttprogrammet «Mat, kultur og reiseliv». (SIP) Stipendiat: Svein Frisvoll Landbrukspolitisk respons på klimaendringer Doktorgradsprosjektet er en del av prosjektet «Tilbake til framtida?» og fokuserer på hvordan landbrukssektoren på ulike nivå responderer på klimaendringer. Dette settes også inn i en internasjonal sammenheng, der økende etterspørsel, mer fokus på biodrivstoff og stigende mat- og oljepriser er en del av det store bildet. I avhandlingen vil det bli fokusert på norsk landbruk i skjæringspunktet mellom endrede internasjonale rammebetingelser og ny nasjonal politikk. Stipendiat: Jostein Brobakk Bønder og arbeidshelse I dette prosjektet er hensikten å studere norske bønders arbeidshverdag, og se hvordan eventuelle utfordringer som bonde er assosiert med helse og ulykkesrisiko hos den enkelte bonde. Et viktig aspekt i dette prosjektet blir å se hvordan både «nære» og «fjerne» rammebetingelser henger sammen med bønders livskvalitet og trivsel. Prosjektet skal også se på i hvilken grad det har skjedd endringer i bønders helse og levekår de siste 30 årene. Dr.gradsprosjektet er en del av prosjektet «Ulykker i landbruket». Stipendiat: Brit Logstein Diskurser om matjord når byene vokser Doktorgradsprosjektet er en del av prosjektet «Kultur, verdier, etikk og politikk når matjord forvaltes (FORFOOD)» og skal studere de kulturelle forutsetningene for forvaltningen av matjord i Norge i dag. Matjorda er bare én av aktørene i kampen om plassen i byenes randsoner, der den kjemper mot andre samfunnsinteresser som infrastruktur, boligområder og næringsarealer. Ved å studere hvordan arealpolitikken blir til søker prosjektet å identifisere diskurser og forståelser som kan forme beslutningstaking om jord. Stipendiat: Heidi Vinge Studietur Kviamarka, Jæren Prosjektgruppa for GOFOOD, eit samarbeidsprosjekt mellom SIFO og Bygdeforskning om samhandling og makt i verdikjeda for mat, gjennomførte 15. og 16. mai ein studietur med datainnsamling til Kviamarka i Hå kommune på Jæren. Der er det i løpet av 5 år bygd opp ein næringsklynge med fem større matproduserande bedrifter og over 600 arbeidsplassar. Sentralt på området er Tine Jæren og Miljøgartneriet, som begge er Norges største i sin bransje. Hå kommune har vore sentral i eit partssamarbeid med industrien, og for forskarane på GOFOOD er dette eit godt case for å studere korleis stadsspesifikke styringsnettverk kan forklare framveksten av bærekraftige matklynger. Som ei oppfølging av studieturen arrangerte Bygdeforskning og NILF 9. oktober ein open dialogkonferanse på Kviamarka, der sentrale representantar for matindustrien og kommunen deltok med innlegg saman med forskarane. BYGDEFORSKNING ÅRSMELDING

24 Årsberetning 2013 Norsk senter for bygdeforskning (Bygdeforskning) som er lokalisert ved NTNU på Dragvoll i Trondheim, har som visjon å være den fremste tilbyderen av ny kunnskap om samspillet mellom mennesker, steder, verdier og ressurser. Samfunnsoppdraget vårt nås ved at vi gjennom fremragende samfunnsvitenskapelig forskning og forskningsbasert utviklingsarbeid gir ny og nyttig kunnskap og idéer for allmenheten, privat næringsliv, offentlig virksomhet og FoU-sektor. Gjennom det er målet å bidra til å skape sosiokulturell, økonomisk og økologisk bærekraftig utvikling i og mellom bygd og by. All vår forskning og utadrettede aktivitet bygger på senterets verdier; pålitelig, uavhengig, samhandlende, nysgjerrig og ambisiøs. Bygdeforskning har i 2013 arbeidet på følgende forskningsområder: Lokalsamfunn, bygdeliv og kultur Ressursforvaltning, miljø og landskap Næringsutvikling, landbruk og verdikjeder for mat Gjennom finansiering fra forskningsprogram, oppdragsmarkedet og basisbevilgning er Bygdeforskning i stand til å bidra med kunnskap til brukere og allmennheten. 70 prosent av inntektene til Bygdeforskning er oppnådd i sterk konkurranse i utlysninger fra Forskningsrådet, hvor under ti prosent av søknadene oppnår finansiering. Dette krever høyt faglig nivå, relevante problemstillinger og stor arbeidsinnsats med å skaffe nye prosjekter. Bygdeforskning har over tid klart seg bra i denne konkurransen. Styret ser imidlertid at det er krevende, og at det er sårbart hvis det ikke oppnås tilstrekkelig tilslag på søknader. Harald A. Lein ny direktør for Bygdeforskning Harald A. Lein ble ansatt som ny direktør for Norsk senter for bygdeforskning 1. oktober Lein overtok stillingen etter Egil Petter Stræte som ønsket å gå tilbake til forskning ved senteret. Lein er sivilagronom, og har tidligere blant annet hatt lederjobber i Gjensidige, SpareBank 1 SMN og Nord- Trøndelag E-verk (NTE). - Jeg har fulgt med Bygdeforskning fra sidelinjen i flere år, og er glad for å kunne arbeide for å videreutvikle et dyktig forskningsmiljø. Senteret er unikt både i nasjonal og internasjonal sammenheng. Bygdeforskning bidrar med viktig kunnskap som er nyttig blant annet for utvikling av robuste bygdesamfunn med et variert nærings- og kulturliv, sier Harald A. Lein. Basisbevilgningen fra Norges forskningsråd og Landbruksog matdepartementet gir mulighet til å initiere særskilte satsinger for å styrke grunnlaget for forskning. Siden 2002 har Bygdeforskning annethvert år gjennomført undersøkelsen Trender i norsk landbruk blant norske bønder. I 2011 ble den første Lokalsamfunnsundersøkelsen gjennomført, og den andre gjennomføres i årsskiftet 2013/14. Dette er en landsomfattende undersøkelse til et representativt utvalg av befolkningen i bygder og mer sentrale strøk. Denne har resultert i satsingen Norsk bygdebarometer, hvor formålet er å måle «trykket» på den sosiale og kulturelle tilstanden i Bygde-Norge. Videre har Bygdeforskning i flere år vært deltaker i Norsk monitor, hvor senteret også har med egne spørsmål. Dette er en representativ og bred undersøkelse blant den norske befolkningen. Disse satsingene styrker grunnlaget for videre forskning ved senteret. Bygdeforskning har også egne faglige satsinger knyttet til lokalsamfunnsutvikling og verdikjeder i matsektoren. Samarbeid med brukere og forskningsmiljøer Bygdeforskning har et omfattende samarbeid med andre forskningsmiljø og brukere av forskning. Samarbeidsformene varierer fra formaliserte avtaler med NTNU og i prosjekter, til uformelt samarbeid i form av referansegrupper, fellesarrangement, dialogmøter mv. Også internasjonalt er det et utstrakt samarbeid både uformelt og formelt i prosjekter. Bygdeforskning deltar i prosjekter med internasjonal finansiering, og er aktive i arbeidet med å etablere nye prosjekter med internasjonal finansiering fra Horisont2020, EØS-midler og nordiske midler. 24 BYGDEFORSKNING ÅRSMELDING 2013

25 Bygdeforskning har et strategisk samarbeid med NTNU. Bygdeforskning og NTNU har forskere med bistillinger hos hverandre. I 2013 ble fire bygdeforskere tilknyttet bistillinger ved NTNU. Landbruks- og matforskningsinstituttene (Bioforsk, NILF, Institutt for skog og landskap, Veterinærinstituttet, Nofima og Bygdeforskning) har i 2013 samarbeidet videre for om mulig å styrke virksomhetene både når det gjelder forskningsfaglig og administrativt samarbeid. Det pågår nå en rekke samarbeidsprosjekter mellom de involverte instituttene. Det er en økende etterspørsel etter tverrfaglig forskning og arbeid som dekker en større helhet. Dette kommer i første rekke fra brukere av forskning, som kan oppleve at forskningen er noe fragmentert sammenlignet med de komplekse problemstillingene de opplever i hverdagen. For Bygdeforskning er det en ambisjon å bidra konstruktivt og aktivt i tverrfaglig arbeid som også inkluderer brukere. På dette feltet er det behov for å utvikle både metoder og teori, og samfunnsfagene bør ta et særlig ansvar for dette. Publisering og formidling Bygdeforskning har i en lengre periode holdt et svært høyt nivå på publiseringsaktiviteten. Også 2013 ble et godt publiseringsår. I 2013 ble 15 artikler trykt i 13 ulike vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering. Samtidig ble det publisert 13 kapitler i vitenskapelige bøker. Dette viderefører en svært god trend for Bygdeforskning. Publiseringsaktiviteten for perioden plasserte Bygdeforskning blant de fem beste av over femti forskningsinstitutter i landet, målt etter publikasjonspoeng pr forskerårsverk. I tillegg til vitenskapelig publisering er det også viktig å få kunnskapen ut til de som kan ta den aktivt i bruk. En viktig strategi for det er formidling av forskning, og denne holder seg også på et svært høyt nivå ved Bygdeforskning: 93 presentasjoner på internasjonale og nasjonale konferanser og fagseminarer 193 populærvitenskapelige artikler og foredrag 43 kronikker og faglige kommentarer i dagspressen Mye av den vitenskapelige publiseringen foregår i engelskspråklige tidsskrifter. Det er derfor viktig å opprettholde vitenskapelig publisering på norsk for å gjøre forskningen lettere tilgjengelig. I 2013 ble boken «Fram mot ein berekraftig og klimatilpassa norsk landbruksmodell» lansert. Den er redigert av Reidar Almås og Hilde Bjørkhaug fra Bygdeforskning, Hugh Campbell fra Universitetet i Otago, New Zealand, og Chr. Anton Smedshaug fra Agri Analyse. Boken ble utgitt på Akademika Forlag. Publikasjonsserien Forskningsglimt har som mål å formidle forskning på en kortfattet og brukervennlig måte. Denne kom ut med tre nummer i Formidling via internett blir stadig viktigere. «bygdeforskning.no» er i 2013 besøkt av personer, hvorav er unike. Bygdeforskning har derfor et løpende arbeid med å forbedre utforming og funksjonalitet av hjemmesiden. Siste år har vi fått nye nettsider tilpasset mobile enheter. Senteret har egne profiler på Facebook og Twitter. Videre har Bygdeforskning utviklet et opplegg for egne prosjektnettsider. Dette skal gjøre informasjon fra prosjektene lettere tilgjengelig for alle interesserte. Bygdeforskning har vært arrangør eller medarrangør for en rekke seminarer og konferanser i løpet av 2013, blant annet ble Bygdeforskningsdagen arrangert for andre gang den 4. og 5. november. Forskerne ved Bygdeforskning bidrar også med arbeid knyttet til gjesteforelesninger i nasjonale og internasjonale fora, biveiledning og sensorarbeid for universiteter og høgskoler, fagfellevurderinger for vitenskapelige tidsskrifter og som medlemmer i ulike vurderingskomiteer. Ansatte ved Bygdeforskning Ved utgangen av 2013 var det i alt 30 ansatte i faste og midlertidige stillinger ved Bygdeforskning. Av disse var fem i rene administrative stillinger, mens resten var i vitenskapelige stillinger. Den administrative stillingsandelen utgjorde i alt 5,5 årsverk og forskningsaktiviteten 18,1 årsverk. Av de vitenskapelige ansatte har 72 prosent doktorgrad, mens seks personer var i gang med doktorgradsutdanningen ved NTNU. I løpet av 2013 var totalt 6 personer fra norske universiteter, høgskoler og utenlandske forskningsmiljøer ansatt i bistilling ved Bygdeforskning. Harald A. Lein ble ansatt som ny direktør i 2013 og startet opp 1. oktober. Han erstattet Egil Petter Stræte, som etter over fem år som direktør ønsket å gå tilbake til forskningsstilling ved senteret. En forsker gjennomførte utenlandsopphold i 2012/13 i England, og en forsker oppholdt seg i Finland på et kortere opphold på en måned. I løpet av 2013 har flere utenlandske forskere vært på kortere besøk. Arbeidsmiljø og likestilling Sykefraværet var på 2,6 prosent i 2013 mot 2,8 prosent året før. Av dette var langtidsfraværet (over åtte uker) 1,3 prosent. Det har ikke vært skader eller ulykker i virksomheten i Bygdeforskning er med i ordningen Inkluderende arbeidsliv (IA-bedrift). Bygdeforskning driver ikke virksomhet som forurenser det ytre miljø. Av Bygdeforsknings 30 ansatte ved årsskiftet var 16 kvinner og 14 menn. Av forskerårsverkene ble 54 prosent utført av kvinner. Ledergruppen bestod av tre kvinner og en mann. Blant styrets faste medlemmer ved utgangen av 2013 var 56 prosent menn. Økonomi Omsetningen for Bygdeforskning var på 29,6 mill kroner i Det inkluderer 3 mill kroner til samarbeidspartnere. Basisbevilgningen på 8,9 mill kroner utgjorde 30 prosent av omsetningen. Basisbevilgningen og andre prosjektbevilgninger fra Norges forskningsråd utgjorde 80 prosent av omsetningen. De øvrige prosjektinntektene, 20 prosent, kom fra næringsliv, organisasjoner og offentlig sektor i Norge og internasjonale midler. Regnskapet viser et negativt driftsresultat på kr og netto finansinntekter på kr Resultat etter skatt er kr BYGDEFORSKNING ÅRSMELDING

26 Målet om en egenkapital tilsvarende seks måneders lønn og administrativ drift er oppfylt ved utgangen av 2013, når kapital bundet i premiefondet knyttet til pensjonsordningen medregnes. Det er i 2013 prioritert å foreta en ekstra innbetaling til pensjonspremiefondet. Dette er gjort for å ha en reserve overfor usikkerheten i framtidige pensjonskostnader. Årsregnskapet er satt opp under forutsetning av fortsatt drift. Siden 2009 har Bygdeforskning vært under vurdering av skatteplikt fra og med inntektsåret Etter klage på vedtak og avslag fra Skatteklagenemnda, fant Bygdeforskning det nødvendig å ta ut stevning mot Staten i Bygdeforskning samarbeider med Nordisk institutt for innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) om stevning og har bistand både fra advokat og Forskningsinstituttenes Fellesarena (FFA). Bygdeforskning har bestridt Skatteetatens vedtak om skatteplikt av inntekt ut fra forskningens leveranse til den åpne kunnskapsallmenningen. En ekstra begrunnelse for stevningen er at et annet forskningsinstitutt i 2011 fikk medhold i sin klage på vedtak om skatteplikt. Dette vedtaket ble av Skattedirektoratet overprøvd til Riksskattenemnda, som våren 2012 fattet vedtak om at instituttet ikke var skattepliktig. Alle rettsprosesser er nå stilt i bero, slik at Skatteetaten får tatt hele sakskomplekset til vurdering og i påvente av nasjonale retningslinjer fra Skattedirektoratet. Skattesaken for Bygdeforskning er dermed heller ikke avklart. Krav om innbetaling av skatt for årene 2008 til og med 2010, samt årene etter, er innfridd. Revisjon av mål og strategier På slutten av året ble det igangsatt et arbeid for å gjennomgå Bygdeforskning sine mål og strategier med sikte på revisjon våren Gjennom en bred medarbeiderinvolvering er det gjennomført en grundig analyse av senterets sterke og svake sider, samt muligheter og trusler (SWOT). Styrets arbeid og sammensetning Styret har holdt 5 møter i Arbeidet i styret har i tillegg til ordinære saker som økonomi, drift og strategier, vært knyttet til utvelgelse og ansettelse av ny direktør. Styret takker medarbeiderne ved Bygdeforskning for god innsats og godt utført arbeid i Styret har i 2013 bestått av: Oppnevnt av Norges forskningsråd: Tore Bjørkli (leder), Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Anne Moxnes Jervell, UMB Ås (fra : Riche Vestby). Varamedlem: Liv Marit Strupstad Oppnevnt av NTNU: Ola Svein Stugu (nestleder), Historisk institutt Nina Gunnerud Berg, Geografisk institutt Bente Rasmussen, Institutt for sosiologi og statsvitenskap Varamedlemmer: Asbjørn Karlsen, Geografisk institutt, og Bjørn Myskja, Filosofisk institutt Oppnevnt av landbruksorganisasjoner: John Petter Løvstad, Norsk Bonde- og Småbrukarlag Steinar Klev, Norges Bondelag (fra : Einar Frogner) Varamedlem: Marit Skjelstad, Norsk landbrukssamvirke Valgt av ansatte: Frode Flemsæter med Reidun Heggem som personlig vara Magnar Forbord (fra Katrina Rønningen) med Katrina Rønningen som personlig vara (fra Bjørn Egil Flø). Styret 2014 Oppnevnt av Norges forskningsråd: Oppnevnt av NTNU: Tore Bjørkli (leder) Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Riche Vestby Halogen AS (fra , tidl. leder Innovasjonsavd. i KS) Ola Svein Stugu (nestleder) Historisk institutt Nina Gunnerud Berg Geografisk institutt Bente Rasmussen Institutt for sosiologi og statsvitenskap Oppnevnt av landbruksorganisasjoner: Valgt av ansatte: John Petter Løvstad Norsk Bonde- og Småbrukarlag Einar Frogner Norges Bondelag Frode Flemsæter Katrina Rønningen 26 BYGDEFORSKNING ÅRSMELDING 2013

27 Regnskap 2013 Resultatregnskap DRIFTSINNTEKTER Basisbevilgning 1) Prosjektinntekter Andre inntekter 2) SUM DRIFTSINNTEKTER DRIFTSKOSTNADER Personalkostnader 3) Direkte utgifter prosjekt 4) Drift administrasjon Ordinære avskrivninger 5) Tilskudd samarbeidspartnere SUM DRIFTSKOSTNADER DRIFTSRESULTAT FINANSINNTEKTER/ -KOSTNADER Renteinntekter Rentekostnader RESULTAT AV FINANSPOSTER ORDINÆRT RESULTAT FØR SKATTEKOSTNAD Skattekostnad 6) ÅRETS RESULTAT Overføringer Overført fra/ avsatt til annen egenkapital Sum overføringer Balanse EIENDELER ANLEGGSMIDLER Bedriftshytte 5) Utstyr og inventar 5) Inventar bedriftshytte 5) SUM ANLEGGSMIDLER OMLØPSMIDLER Kundefordringer 7) Prosjektbevilgninger ikke utfakturert 8) Andre kortsiktige fordringer Aksje i Oi! Trøndersk mat og drikke AS SUM FORDRINGER Kontanter og bank 9) SUM OMLØPSMIDLER SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL 10) Grunnfond Annen egenkapital Kompetansefond SUM EGENKAPITAL GJELD Leverandørgjeld Skyldig skattetrekk, arb.giv.avg., feriepenger, foreningskontingent Avsetning inntjeningsfri forskningsledelse Betalbar skatt 6) Prosjektbevilgninger overført til neste år 11) Annen kortsiktig gjeld SUM KORTSIKTIG GJELD SUM EGENKAPITAL OG GJELD BYGDEFORSKNING ÅRSMELDING

28 Utdrag fra årsregnskap og noter 2013 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og er utarbeidet etter norske regnskapsstandarder og anbefalinger til god regnskapsskikk. Klassifisering av poster i regnskapet Eiendeler som ikke er bestemt for varig eie eller bruk, er klassifisert som omløpsmidler. Gjeld som forfaller innen ett år etter balansetidspunktet, er klassifisert som kortsiktig gjeld. Bygdeforskning har ingen langsiktig gjeld. Vurderingsprinsipper Omløpsmidler er verdsatt til laveste av historisk kost og virkelig verdi, tilsvarende vurderingsprinsipp er også benyttet for kortsiktig gjeld. Inntektsføring Tjenester inntektsføres etter hvert som de leveres. Tilskudd inntektsføres i den periode kostnadene de er ment å dekke, påløper. Ikke-avsluttede prosjekter For prosjekter som ikke er avsluttet ved årsskiftet, er det foretatt en konkret vurdering av framdrift, påløpte kostnader, forskuddsbetalinger og resterende arbeid. Forskuddsbetalte prosjektbevilgninger (arbeid ikke utført) er oppført som kortsiktig gjeld i balansen. Utført, ikke fakturert arbeid er inkludert i omløpsmidler under Prosjektbevilgninger ikke utfakturert og Kundefordringer. Pensjonskostnader Bygdeforskning har kollektiv pensjonsordning for sine ansatte dekket gjennom forsikringsselskap. Ordningen gir rett til definerte fremtidige ytelser og omfatter pr i alt 25 personer. Pensjonsytelsene er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. Stiftelsens pensjonsordning tilfredsstiller loven om obligatorisk tjenestepensjon. Pensjonspremien utgjorde i 2013 ca. kr inkl. omkostninger. De ansatte trekkes 2 % i lønn som går til dekning av en del av pensjonskostnadene. Dette utgjorde kr i Premiefondskonto utgjorde pr kr For å styrke premiefondet er det i mars 2014 foretatt en innbetaling til premiefondet på ca kr Avtalefestet pensjon Bygdeforskning har AFP for sine ansatte. Premien for 2013 utgjorde kr Det betales også premie til Sluttvederlagsordningen. Kostnadene er inkludert i personalkostnader. Note 1 Basisbevilgning For 2012 var basisbevilgningen sammensatt av Grunnbevilgning (kr ), og Strategisk Instituttprogram (kr ). For 2013 er det ikke oppdeling av Basisbevilgningen. Note 2 Andre inntekter Denne posten består hovedsakelig av diverse honorarer (bl.a. for foredrag), påmeldingsavgifter Bygdeforskningsdagen, rapportsalg, og inntekt fra utleie av bedriftshytte til ansatte. 28 BYGDEFORSKNING ÅRSMELDING 2013

29 Note 3 Personalkostnader, antall ansatte, godtgjørelser Lønninger Folketrygdavgift Pensjonskostnader* inkl. AFP Personal- og gruppelivsforsikring Avsetning/ uttak inntjeningsfri Andre personalytelser Sum personalkostnader Bruk av premiefond Storebrand Bokført personalkostnad Se noteopplysninger; Pensjonskostnader Antall ansatte i løpet av året (inkl. bistillinger): 31 Dette tilsvarer 24 årsverk Ytelser til ledende personer Direktør (t.o.m ) Direktør (f.o.m ) Styret Lønn Pensjonspremie Andre ytelser Note 4 Direkte utgifter prosjekt Denne posten består av drift og reiser som er påløpt på prosjektene. Note 6 Skatt Beregning av årets skattegrunnlag: Resultat før skattekostnad Permanente forskjeller Endring i midlertidige forskjeller Årets skattegrunnlag 0 Betalbar skatt (28%) 0 Note 9 Kontanter og bank Herav på bunden bankkonto for skattetrekk kr Note 10 Egenkapital Egenkapital pr Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Grunnfond Annen EK Kompetanse fond Årets resultat Egenkapital pr Revisor Kostnadsført revisjonshonorar for 2013 utgjør kr , derav er kr ordinært revisjonshonorar, kr attestasjoner og kr for skattebistand og annen bistand. NØKKELTALL Artikler i vitenskapelige tidsskrift med referee Fagbøker, lærebøker og andre selvstendige utgivelser 1 3 Kapitler/artikler i vitenskapelige bøker Rapporter i egen serie Foredrag/fremleggelse av paper Populærvitenskapelige foredrag og artikler i fagtidsskrift/konferanserapporter Ledere, kronikker, kommentarer, anmeldelser Masteroppgaver fra studenter med 3 4 tilknytning til Bydeforskning Årsverk totalt 23,6 24,2 Forskerårsverk 18,1 18,6 FINANSIERINGSKILDER 2013 organisasjoner/ næringsliv/andre inntekter 2,0% utland 2,9% OMSETNING resultat Omsetning Omsetning eksklusive samarbeidspartnere offentlige midler 6,6% Midler over jordbruksavtalen (ja) + fhf 8,7% forskningsrådsprosjekt 49,8% grunnbevilgning 30,0% Refusjon mva Skattekostnad 2008 og 2009 BYGDEFORSKNING ÅRSMELDING

30 Bygdeforskningsdagen 2013 Professor Thomas Hylland Thomas Eriksen Hylland (UiO) og Eriksen ekspedisjonssjef (UiO), ekspedisjonssjef Hallgeir Aalbu (KMD) Hallgeir var noen av Aalbu foreleserne (KMD) på og Bygdeforskningsdagen. paneldialog med Siri Dagen Voll ble Dombu, avsluttet med Tina paneldialog Selbæk, Hallgeir ledet av Reidar Aalbu, Bjørn Almås. Egil Flø og Halvor Holmli. Bygdeforskningsdagen ble arrangert for andre gang den 4. og 5. november 2013 på Clarion Hotel & Congress i Trondheim. Konferansens tema var «Ny mobilitet i bygdene». Konferansen er en møteplass for politikere, forvaltning, forskere og andre interesserte i bygderelaterte tema. I år var det foredrag av Thomas Hylland Eriksen, Kjetil Sørlie, Roar Svenning, Hallgeir Aalbu, Mariann Villa, Karoline Daugstad og Katrina Rønningen. Første dag ble avsluttet med paneldialog ledet av Reidar Almås. Nytt av året var forskningssesjoner hvor forskere fra hele landet presenterte aktuell forskning innenfor tema som ny mobilitet, næringsutvikling og bruk av utmarka. Forskningssesjonene ble også godt besøkt av de som ikke er forskere, og det ble gode diskusjoner. Bygdeforskning tar sikte på å utvikle denne konferansen videre. Bygdeforskere på utenlandsopphold Forskeropphold i Finland Etter å ha mottatt et gjesteforskerstipend fra Ruralia Institute, University of Helsinki i Finland, oppholdt Egil Petter Stræte seg ved dette instituttet i Seinäjoki en måneds tid før jul Dette tverrfaglige instituttet arbeider blant annet med å utvikle arbeidsmodeller og innovasjoner innen bygdeutvikling basert på kombinasjon av viten- skapelig kompetanse og praktisk kunnskap. Forskeropphold i England I ett år fra august 2012 hadde Oddveig Storstad forskeropphold ved Centre for Food Policy ved City University London. Sentret driver forskning på betydningen politiske beslutningsprosesser har for matforsyning, helse, miljø, sosial rettferdighet og forbruk, i tillegg til utstrakt undervisning på alle nivå. Rapport 2012:10 Kompetanseløft trøndersk landbruk Forprosjekt Kompetansekafe: Kompetanseløft Trøndersk Landbruk I samarbeid med Kompetanseløft Trøndersk Landbruk inviterte Bygdeforskning til Kompetansekafé i sine lokaler i desember. Deltakerne fikk Margrete Haugum Rapport 2012:10 innblikk i forskningsprosjektet «Structures», blant annet utviklingen i Kongensgt. 42. Postboks 2501, 7729 Steinkjer Telefon: Faks: E-post: [email protected] bruksstørrelser og problemstillinger vedrørende leie og eiejord i Norge. (Andre interessante tema på møtet var verdikjeder i økologisk mat, utfordringer ved økt fokus på primær- og sekundærnæringer i utmarka og nye perspektiver på verdens matproduksjon sett fra Australasia. Professor Hugh Campbell gjesteprofessor ved Bygdeforskning I 2013 inngikk Bygdeforskning en tre-årig samarbeidsavtale med den ledende bygdeforskeren professor Hugh Campbell fra New Zealand. Han er professor i sosiologi og leder for Department of Sociology, Gender and Social Work ved The University of Otago. 30 BYGDEFORSKNING ÅRSMELDING 2013

31 Ledelse Ansatte Harald A. Lein direktør (fra ) Marit S. Haugen nestleder/ forskningsleder Mariann Villa forskningsleder Linn Heidi Vinje kontorleder Hilde Bjørkhaug seniorforsker Liv Bjørnaas førstekonsulent Jostein Brobakk stipendiat/forsker Maja Farstad stipendiat/forsker Rob J. F. Burton (Fischer) seniorforsker Frode Flemsæter seniorforsker Bjørn Egil Flø stipendiat/forsker Gro Follo seniorforsker Magnar Forbord seniorforsker Svein Frisvoll seniorforsker (fra ) Reidun Heggem stipendiat/forsker Gunn-Turid Kvam seniorforsker Odd Roger Langørgen konsulent IT/ informasjon Brit Logstein stipendiat/forsker Trine Magnus seniorforsker Lars Rønning seniorforsker Katrina Rønningen seniorforsker Oddveig Storstad seniorforsker Egil Petter Stræte seniorforsker (fra ) Siri Ø. Sørensen seniorforsker (fra ) Bistillinger Tamila Thomassen konsulent (vikar fra ) Jostein Vik seniorforsker Berit Brandth seniorforsker Katrina Brown seniorforsker (til ) Karoline Daugstad seniorforsker (til ) Hanne Christensen Lystad Miyanda Malambo Muhammad Saleem Heidi Vinge stipendiat/forsker Ragna Bye Winge konsulent (til ) Reidar Almås seniorforsker Arild Blekesaune seniorrådgiver Sigvat Brustad Anne Marit Grimsbo Hilde K. Habberstad Åshild Wergeland Skarra Lisa Skjærvik Trine Simonsen Masterstudenter BYGDEFORSKNING ÅRSMELDING

32 OM BYGDEFORSKNING Norsk senter for bygdeforskning (Bygdeforskning) er en selvstendig privat forskningsstiftelse som ble etablert i Bygdeforskning som forskningsmiljø har derimot eksistert siden 1982 under ulike organisasjonsformer. Senteret er lokalisert på universitetssenteret Dragvoll i Trondheim og har samarbeidsavtaler med Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Bygdeforskning skal gjennom fremragende samfunnsvitenskapelig forskning og forskningsbasert utviklingsarbeid gi kunnskap og idéer for allmenheten, privat næringsliv, offentlig virksomhet og FoU-sektoren, og gjennom det bidra til å skape sosiokulturell, økonomisk og økologisk bærekraftig utvikling i og mellom bygd og by. Bygdeforskning skal fungere som et nasjonalt senter med oppgave å utvikle og ta vare på en teoretisk og metodisk grunnleggende forskningskompetanse i bygdesosiologi og flerfaglige bygdestudier. Senteret er også aktivt med i internasjonalt forskningssamarbeid. Bygdeforskning utfører forskning med samfunnsvitenskapelig perspektiv på følgende områder: lokalsamfunn, bygdeliv, kultur ressursforvaltning, miljø, landskap næringsutvikling, landbruk, verdikjeden for mat kommunal- og regionalutvikling, samhandling bygder og byer, sentrum og periferi Senteret har 30 ansatte i hoved- og bistillinger, derav 25 i vitenskapelige stillinger. Forskerne representerer en bred kompetanse med fagbakgrunn fra sosiologi, geografi, statsvitenskap, sosialantropologi, agronomi, helsevitenskap og bedriftsøkonomi. Vår visjon er å være den fremste tilbyderen av frisk kunnskap om samspillet mellom mennesker, steder, verdier og ressurser. Vi skal i alt vårt arbeid være pålitelig, uavhengig, samhandlende, nysgjerrig og ambisiøs. norsk senter for bygdeforskning universitetssenteret Dragvoll n-7491 trondheim telefon telefaks [email protected]