Formingsveileder Deler av Voss sentrum

Transkript

1 Deler av

2 2 Forord Asplan Viak AS ble høsten 2018 engasjert av for å utarbeide en formingsveileder for deler av. en er knyttet opp mot n sitt arbeid med sentrumsplan for sentrum. De faglige anbefalingene i formingsveilederen bygger videre på det kulturhistoriske kunnskapsgrunnlaget fra den kulturhistoriske stedsanalysen (DIVE) for sentrum, som ble utarbeidet av Asplan Viak AS våren Elisabeth Lillegraven har vært kontaktperson for. For Asplan Viak AS har sivilarkitekt Astrid Storøy hatt det faglige ansvaret i tett samarbeid med sivilarkitektene Lene Nagelhus og Julie Nordhagen. Der kildehenvisning ikke er oppgitt er illustrasjoner laget av og bilder tatt av Asplan Viak AS. Forsidebildet er tatt av Asplan Viak AS. Oppdragsgiver: Rapportnavn: Utgave/dato: Oppdrag: Oppdragsleder: Fag: Tema: Leveranse: Skrevet av: Layout: Kvalitetskontroll: Asplan Viak AS for deler av v2/ Astrid Storøy Plan og urbanisme Kulturminner Rapport/formingsveileder Astrid Storøy Lene Nagelhus Julie Nordhagen Lene Nagelhus

3 3 Innhold Innledning 5 Bruk av formingsveilederen 6 evangens kulturhistoriske spor 8 Prinsipper for utforming 14 Generelle føringer 15 Spesielle føringer for delområdene 23 Avgrensning sentrumsplan mot hensynssone 1.

4

5 5 INNLEDNING Bakgrunn Som en del av arbeidet med ny sentrumsplan (områdeplan) for ble det våren 2018 utarbeidet en kulturhistorisk stedsanalyse (DIVE) for. DIVE-analysen ble utarbeidet av Asplan Viak AS for. Formålet med analysen var å løfte frem viktige historiske utviklingstrekk, kulturminner av betydning og kulturarv som vesentlige faktorer i videre utvikling av avangen. DIVE-analysen avdekket et behov for en formingsveileder for sentrum, og spesielt for de delområdene som har størst verdi og minst endringspotensial. Målet er at formingsveilederen skal være et forutsigbart verktøy til bruk i kommunal plan- og saksbehandling i sentrum. avangens utfordringer Store deler av med gjenreisningsbebyggelsen har kvaliteter av nasjonal interesse, og inngår i Riksantikvarens NB! Register med følgende begrunnelse: Tettstedstrukturen og byplanen for er bevaringsverdig, sammen med byrommene. Gjenreisningsplanen med bebyggelsen og by- og bygningsstrukturer i sentrum, viser forholdet mellom førkrigsbebyggelse og gjenreisingsarkitektur og er av nasjonal interesse. er i endring, med store prosesser knyttet til sammenslåing, utbygging i og utenfor sentrum, bygging av kollektivknutepunkt samt flere store utbyggingsprosjekter i sentrum. har status som regionsenter i Hordaland, samt jernbane med knutepunkt for et større geografisk område. Nasjonale føringer om klimabasert utvikling med «5 minutters byen» som ideal setter sterkt press om fortetting. står ovenfor mulig folkevekst i n med framtidig utbygging av K5 med ny veg og bane mot Bergen. Det er særskilt gjenreisingsarkitekturen/-planen som i dag blir, og vil bli, utsatt for utbyggingspress. Det er i tillegg pågående planarbeid og vedtatte planer i andre deler av Vangen som påvirker de kulturhistoriske verdiene gjennom press om økt utnytting og større høyder. Målet for sentrumsplanen er å legge til rette for et levende og attraktivt regionssenter, med fokus på det grønne skiftet og en bærekraftig utvikling. Planleggingen skal bidra til at avangen som regionalt og lokalt sentrum skal utvikles til en attraktiv plass å bo, besøke og drive næring, handel, oppsøke tjenester og møtes. Planen skal styrke identitet og særpreg. Formål skal utvikle seg videre. I den sammenheng er det viktig å dyrke den egenarten og særpreget som bare har, og som utgjør folks forankring og eieforhold til bygda si. en viser rammer for de mest sårbare områdene av sentrum (hovedsakelig områder som inngår i Riksantikvarens NB! Register), og legger til rette for en utvikling som bidrar til å styrke identitet og særpreg og som ikke går ut over delområdenes tålegrense. Delområdene i veilederen har ulik karakter, og er vurdert ut fra DIVE-analysens anbefaling til handlingsrom. Veilederen er delt i to hoveddeler: Generelle føringer som omfatter alle delområdene formingsveilederen gjelder for. Spesielle føringer som gjelder innenfor hvert av delområdene. Der kildehenvisning ikke er oppgitt er illustrasjoner og bilder laget/tatt av Asplan Viak AS. Foto til venstre: Kulturmiljøet langs a

6 8 6 BRUK AV FORMINGSVEILEDEREN Mål for og bruk av formingsveilederen en er utarbeidet for å skape forutsigbare rammer for videre utvikling av de deler av sentrumsområdet som har størst kulturhistorisk verdi. Her må endringene skje innenfor rammene av vern. en har som hovedmål å ivareta de spesielle kvalitetene som finnes i disse delområdene. Samtidig skal det gis rom for endringer og tilpasninger. Føringene skal sikre en utvikling som ivaretar vernehensyn og bygger videre på bebyggelsesstrukturens kvaliteter. Det vil være vanskelig å utvikle større prosjekter uten at det går på bekostning av kulturminneverdiene, men det kan fortsatt være mulig å gjennomføre mindre tiltak dersom det skjer på en god måte. Veilederen skal være et verktøy i kommunal saksbehandling. I tillegg skal den fungere som veiledende informasjon til befolkningen om hvordan har utviklet seg og hvilke kulturhistoriske verdier som finnes på Vangen. Veilederen kan slik også ha en pedagogisk funksjon, og bidra til å bygge identitet og stolthet til bygda. en vedtas som et vedlegg til Sentrumsplanen for, som omfatter den sentrale sentrumsbebyggelsen på avangen. Helhetlig utvikling av sentrum I andre områder av sentrum, som ikke presenteres i veilederen, kan det i større grad være mulig å transformere bebyggelse og delområder. Også her bør det være et viktig prinsipp at alle tiltak ses i et helhetsperspektiv som samlet bidrar positivt til å styrke de viktigste kulturminneverdiene på Vangen. Alle tiltak i hele sentrum bør derfor i størst mulig grad følge de generelle prinsippene i forhold til skala og byggehøyder. Dette fordi alle tiltak uansett lokalisering i sentrum kan gi stor innvirkning på de nasjonale kulturminneverdiene og opplevelsen av disse. Rød strek viser veilederens avgrensning og virkeområde. Skravert område viser mulig utbyggingsareal ved Holbergsplassen 12B 12A 5B 4A 1A 5A 3B

7 7 Avgrensning Formingsrettlederens avgrensing er vist på kartet nedenfor, avgrenset av den hvite linjen, og omfatter DIVE-analysens delområder: 5A 2 Vangskyrkja og Prestegardslandet 1A 3A Gjenreisningsbyen (hoveddelen, Vangsgata) B Gjenreisningsbyen vest 4A Vangsgata - Stallgata - Skulegata 4B Hestavangen. 5B Lokomotivstallen Alle de nevnte delområdene har stor kulturhistorisk verdi. 12B 12A 3B 2 4A 5B 8 3C 3A 4B 6A Utsnitt av verdikart fra DIVE-analysen med Riksantikvarens avgrensning av NB!området vist med stiplet linje. Kilde: Asplan Viak 3C 6B 1B m Stor verdi Middels til stor verdi Middels verdi Planavgrensing Områdeavgrensning NB-avgrensning Liten til middels verdi Liten verdi 7 1C 3A 3C 11 3C 4B 1B 6A 6B

8 8 VOSSEVANGENS KULTURHISTORISKE SPOR Før 1880 Jordbruk og knutepunktdannelse Viktige utviklingstrekk Vangen har vært et viktig møtested langt tilbake i tid, og var årsaken til at det ble bygd kirke her. Kirken ble reist av ingene i årene På den eldste delen av kirkegården rundt kirkebygget ble det i 1830 plantet almetrær. Da denne kirkegården ble for liten ble det i 1834 etablert og innviet en hjelpekirkegård på Tunshovden (Skulehaugen). I 1857 ble gravplassen ble utvidet til dobbel størrelse, samtidig som det ble satt opp en mur rundt gravplassen. Før 1900 var jorda den viktigste næringsvegen, og Prestegarden var en av de eldste og største gårdene. Vangen er hovedsakelig bygget på Prestegardens og Lekves grunn. ingene levde av jordbruket, og var forpaktere, husmannsfolk og tjenere ved Prestegarden og Kappelansgarden. Allerede fra middelalderen gikk hovedvegen til lands mellom Bergen og Oslo gjennom avangen. Vangen var tidlig et sentrum, men ikke handelssted - til tross for at ulik nærings- og handelsvirksomheter vokste fram på 1800-tallet. Det at allerede var et trafikknutepunkt, ga grunnlaget for å utvikle bygda som et viktige turiststed på 1800-tallet. Fleischers hotell ble åpnet i Grovendal var bolig for Fleischerfamilien fra Lesbarhet Det aller meste av den eldste bebyggelsen sentralt på Vangen forsvant med bombingen under 2. verdenskrig, men kirken og middelalderkirkegården er fortsatt dominerende i dagens bystruktur. Almetrærne og muren rundt kirkegården er tydelige spor, det samme er hjelpekirkegården på Tunshovden. Husmannsplassen vest for Grovendal representerer jordbrukshistorien i området, siden Prestegården og Kapellangården er borte. Steinkorset fra middelalderen, Olavskrossen er inkludert i en åpen plass i bystrukturen. fungerer i dag som gangveg over Prestegardslandet, og er dermed et godt lesbart element fra da Prestegarden lå her. En sommervilla fra 1700-tallet ved Båbrua sammenbygd med en trevilla fra 1700-tallet forteller om den betydningen tidlig hadde som landsted/ rekreasjonssted. Fra den tidligste Fleischer-perioden står Grovendal-eiendommen med to bolighus fortsatt i sin opprinnelige kulturhistoriske sammenheng. Ullestadhuset, fra første kvartal av 1800-tallet, er i dag bygd sammen med et nyere bolighus, men har bevart en tilnærmet opprinnelig form og fasadeuttrykk. I dag er det vanskelig å se at Ullestadhuset har vært en husmannsplass. Tilstand Både den gotiske middelalderkirken med opprinnelig kirkegård, murer og vegetasjon, Lensmannsteinen og Olavskrossen er godt bevart, men omgivelsene rundt kirkegården er vesentlig endret også terrengmessig. De gjenværende boligeiendommene fra denne perioden er i relativt god stand. På Grovendal er begge bolighusene bevart. Hovedbygningen fra 1700-tallet og «Vetlebygningen» framstår som et tilnærmet autentisk bygningsmiljø til tross for påvirkning av både veg og jernbane. De gamle vegfarene gjennom Vangen er primært bevart som strukturer med stort sett samme linjeføring som de første vegfarene, men dagens veganlegg er lite autentisk da de er oppgradert med moderne kurvatur og bredder. Prestegardsalleen er godt bevart. Det eldste vegfarene gjennom Vangen er i stor grad videreført i nye vegføringer som Evangervegen, Vangsgata, Strandavegen og Ringheimsvegen. De framstår med en noe svekket lesbarhet da de er innlemmet i nyere veganlegg. Prestegardsalleen Hovedhuset på Grovendal

9 Jernbane og Vangens utvidelse Viktige utviklingstrekk Med åpningen av ebanen i 1883 og Bergensbanen i 1909 vokste Vangen fra å være et småsamfunn til å bli en småby med en rekke nye funksjoner og samfunnsmessige endringer. Jernbanen var direkte årsak til at jordbruket og reiselivsnæringen skjøt fart. Byggeskikken endret seg, mange nye bolighus i sveitserstil ble oppført, lagslivet økte, skoler og sykehus ble etablert og bygget, og handels- og industrivirksomheter ble etablert. Anleggsarbeiderne som kom bidro til at levesett, skikker, språk og talemåter ble endret, og nye forbruksvarer kom i bruk. Jernbanen, sammen med det voksende telegraf- og telefonvesenet, utgjorde svært viktige elementer i samfunnsutviklingen i årene rundt avangen var, etter Bergen, den største stasjonen på ebanen, og et viktig knutepunkt for samferdsel. En ny hjelpekirkegård ble etablert sørvest for Tunshovden året 1883 da den første ble for liten. Den er senere utvidet flere ganger, og er i dag den største kirkegården på Vangen. Lesbarhet Gullfjordungsvegen, Bergsliplassen, Stallgata, Uttrågata og Hardangervegen med Langabrua er alle eldre vegfar etablert i denne perioden. Vegene er i bruk, noe utvidet og oppgradert, men traseene er fortsatt lesbare i dagens strukturer. Det er lite bymessig bebyggelse igjen fra denne perioden, kun bygårdene langs Vangsgata like nord for kirka samt noen få gjenværende bygninger som ligger spredt innenfor sentrumskvartalene. Bygårdene er alle godt lesbare i bystrukturen. Også Lærumhuset, gamlemeieriet, det gamle posthuset og verkstedbygningene i bakkant er lesbare som en del av et sammenhengende kulturmiljø. De enkeltvise bygningene, sammen med de opprinnelige vegfarene og byrommet Hestavangen, er ikke like lesbare hver for seg, men utgjør viktige grunnsteiner i dagens sentrumsstruktur. På Lekvemoen og langs Tvildesvegen mot Båbrua ligger det igjen mindre områder med trehusbebyggelse i sveitserstil som utgjør viktige historiefortellende bygningsmiljø fra denne perioden. Det meste av de tidligste nærings- og industrivirksomhetene er i dag borte, kun noen få bygninger står igjen langs elvekanten i tillegg til fiskerigarasjene på Lekvemoen. Hjelpekirkegården nærmest ungdomsskolen er fortsatt i bruk, og bidrar til stedsidentitet og forankring. Mange ulike lagsbygninger vitner om et aktivt organisasjonsog samfunnsliv. Stasjonsmiljøet er noe endret de seneste år gjennom riving av bygninger, men fortsatt er jernbanelinjen med gjenværende bygninger og installasjoner tydelig lesbare som del av det knutepunktsmiljøet som har Gamle Vangen med kirka

10 10 påvirket avangens utvikling som sted. De eldste delene av dagens Fleischers hotell er en framtredende bygning som forteller om turisme og reiseliv fra denne perioden. Tilstand Linjeføringen til gatestrukturen samt kirkegård og plasser fra denne perioden er inkludert i etterkrigstidens bystruktur, og traseene er i stor grad bevart. Gatestandarden er oppgradert til dagens standard, og gateelementene har dermed liten grad av autentisitet med hensyn til utforming og standard. Bygårdene langs Vangsgata med bygningsmiljøet i bakkant er i bruk og bygningene er i god stand. Det er foretatt noe utskifting av panel, vinduer mm. Sparebank sin forretningsgård fra 1932 i Vangsgata er bevart, og bygningen har høy bevaringsgrad i eksteriøret med bl.a. intakte dører, selv om det er kommet til et nyere tilbygg i bakkant. Av boligbebyggelsen er en del hus revet, men mye står fortsatt. Både bolighusene og mange av lagshusene er i bruk, og er stort sett i god stand. Den gjenværende bebyggelsen har i stor grad beholdt sitt arkitektoniske uttrykk, men enkelte hus har fått endret utseende med tilbygg, nye vinduer og ny kledning. Særlig på Lekvemoen er noen bygg blitt sterkt forringet av tilbygg og fasadeendringer. Fleischer hotell fra 1889 framstår som godt bevart, der også de senere endringer som ble gjort i 1939 (utvidelse av veranda, kjøkken og ny kjeller) kan leses i bygget. Stasjonsbygningen i mur fra 1907 er ombygd til hotell med en ny forbindelsesbru til den gamle delen. Lokomotivstallen med dreieskive er fremdeles i bruk. Bygningene er i god stand. Mylna (mølle) ved elva fremstår som relativt intakt i eksteriør, og bygningen er i brukbar stand. offentlige Landsgymnas fra 1916 (tatt i bruk i 1919) er fortsatt i bruk som skolelokaler. Kyrkjebøkvartalet- Gamle Vangen

11 Krig og gjenreising Viktige utviklingstrekk I april 1940 ble avangen bombet, og et stort område med butikker, kontor og bolighus ble ødelagt. I juni 1940 utlyste Brente Steders Regulering (BSR) en arkitektkonkurranse om reguleringsplan for det brannherjede strøket. Reguleringsplanen fra 1943 la grunnlaget for murbyen Vangen. Den nye bebyggelsen ble regulert etter et overordnet grep i en bymessig kvartalsstruktur, med kvartaler tilpasset lokale gateløp, plasser og gjenværende bygninger (kirken, sparebanken, bygårder og trehus). Disse elementene ble gitt plass og brukt som interessepunkter/ tyngdepunkter i strukturen. I løpet av 1960 var avangen stort sett gjenreist. Jernbanen fikk etter hvert gradvis mindre betydning, og mange industri- og håndverksbedrifter ble borte. Mye av den lokale industrien som ble etablert på slutten av 1800-tallet som sagbruksvirksomheten og arbeidet i Lokomotivstallen ble nedlagt. Turisme og reiseliv ble stadig viktigere. Lesbarhet Gjenreisningsbebyggelsen på avangen utgjør et større sammenhengende område, som samlet fremstår som godt lesbart med periodens arkitektoniske kvaliteter og stor grad av autentisitet. De aller fleste av de planlagte kvartalene er i dag utbygd. BSR-bebyggelsen er hovedsakelig oppført som murhus i tre etasjer med saltak kledt med skiferstein. Bygningene henvender seg mot gater og plasser med store glassflater i 1. etasje, mens den har mer lukket karakter i 2. og 3. etasje. En del vinduer er skiftet ut og nye arker/takoppløft og fasadeelementer har kommet til, men endringene har ikke vært større enn at lesbarheten i stor grad er opprettholdt. I årenes løp har det kommet til noen innslag av nyere bebyggelse som er forsøkt tilpasset etterkrigsstrukturen. Hestavangen fremstår som en sentral og åpen plass i hjertet av sentrum, der dagens bruk er styrt av bilene. I Vangsgata danner fortsatt middelalderkirken med almetrærne et viktig fondmotiv sett fra både øst og vest - til tross for terrengarronderinger og vegomlegginger. Det sentrale torget fra denne perioden, øst for kirken er oppgradert og i bruk som torg. En tyskerbrakke fra tyskernes militærbase er bevart i Vangens vestre del. Betongtilbygget til Fleischers hotell fra 1959 er intakt og i bruk. Tilstand Helheten og tyngdepunktene i BSR-strukturen er ivaretatt og bevart fram til i dag. Bygging på ledige tomter frem til 1970 har påvirket strukturen i liten grad. BSR-bebyggelsen framstår generelt som godt vedlikeholdt, og det arkitektoniske uttrykket i området framstår - med noen unntak - som lite endret. Flere steder er original taktekking, piper, fasademateriale og elementer som balkonger og rekkverk fortsatt intakt. Noen steder er karakteristiske teakdører bevart. Fargepaletten på Vangen er karakteristisk for BSRbebyggelsen i Norge og for perioden. Tyskerbrakken langs Evangervegen er i svært dårlig forfatning. Vangsgata vest

12 i dag Oppgangstider og etablering av regionsenter Viktige utviklingstrekk I 1970-årene var et velferdssamfunn i vekst. Bilen ble allemannseie, og vegnettet ble bygget ut med nye vegføringer, høyere fart og mer trafikk. I 2013 ble E16 omlagt utenom avangen. stasjon er fortsatt et viktig kollektivknutepunkt som samler rutebuss og jernbane. har en sterk vekst innenfor turisme og reiseliv. Etter 1970 er flere gjenværende tomter på avangen bygd ut. Bebyggelsen har fått en mer blandet karakter, men forholder seg fortsatt i stor grad til BSR-planen ved at kvartalsstrukturen er videreført. Deler av gjenreisningsbebyggelsen og den eldre industribebyggelsen er revet til fordel for nye forretnings- og boligbygg. Nye leilighetsbygg har kommet til både i sentrum og på Haugamoen. Det pågår flere reguleringsplanprosesser som omfatter boligutvikling flere steder på Vangen. I området rundt stasjon er det planlagt ikke bilbasert næringsvirksomhet som hotell, forretning, bevertning og kontor. Lesbarhet Gjennom riving av bygninger, ny adkomst og bygging av ny stasjon for Hangursbanen har stasjonsmiljøet endret seg noe. Den nyeste bebyggelsen i sentrum skiller seg ut i arkitektoniske uttrykk gjennom volum, takform og høyde. Noen av byggene fremstår tydelig som et brudd med den historiske strukturens enhetlige volum, fotavtrykk og takform. Andre deler av strukturen er en sømløs videreutvikling av BSR-planen og er (foruten arkitekturen) først lesbar som ny når man sammenligner den opprinnelige planen med dagens kart. De nye og mer kompakte tilføyelsene har frem til nå vært i mindretall, med det til følge at lesbarheten i etterkrigsstrukturen er relativt lite påvirket. Kulturhus er et av de nyeste innslaget i Vangens arkitektur, og framstår som et offentlig bygg i parkmiljø. Tilstand Av byggene i sentrum fra denne perioden er de fleste godt vedlikeholdte, om enn med noe endret arkitektonisk uttrykk. Noen steder er det utflytende asfalterte flater som utgjør hull i en ellers sammenhengende helhet. Ny infill på ledige tomter og riving av gjenreisningsbygninger til fordel for oppføring av ny bebyggelse har bidratt til å påvirke strukturen noe. Fleischers Hotells tilbygg i betong fra 1977 representer et markant brudd med den gamle hotellbygningen, og dette er et tydelig uttrykk for periodens arkitektursyn. Tilbygget er rustet opp og i god stand. Nybygg ved Sverres plass.

13 13

14 14 PRINSIPPER FOR UTFORMING har mange gjenværende kulturhistoriske spor, deriblant en svært godt bevart gjenreisingsarkitektur med mange av de opprinnelige kvalitetene intakt. Gjenreisingsplanen tok utgangspunkt i eksisterende bebyggelsesstruktur og innlemmet både eldre plasser, gater/veier og enkeltbygninger som sto igjen etter bombingen i den nye strukturen. Dette er et viktig særtrekk på avangen. For å bevare kvalitetene er det viktig at det er en felles forståelse for hva de er og hvilken sammenheng de inngår i, og at disse kvalitetene blir ivaretatt i en videre utvikling. Samtidig skal bygda utvikle seg og tilpasse seg vår tid. Veilederen klarlegger hvilke generelle føringer som bør gjelde for sentrumsområdet som helhet, og hvilke spesielle rammer som bør gjelde innenfor de ulike delområdene. Delområdene som er beskrevet spesifikt er vist i kartutsnitt fra DIVE-analysen. Alle nye prosjekter bør sees i sammenheng med den ellers omkringliggende bystrukturen og avangen som helhet. Det bør derfor alltid stilles krav om å utarbeide en helthetlig mulighetsstudie hvor det enkelte prosjektet sees i sammenheng med omkringliggende omgivelser. Dette bør gjelde i alle sammenhenger. Eksempel på trehusbebyggelse ved kirken.

15 15 Prinsipper for utforming GENERELLE FØRINGER Struktur, strøkskarakter og bebyggelse Ved tiltak på eksisterende verneverdige bygninger skal det tas utgangspunkt i bygningens karakter, autentisitet og verdi ved utforming av tiltaket. Ved nybygg skal tiltaket forholde seg til omkringliggende bebyggelse og bystruktur, byggehøyder og fotavtrykk. Siktakser i sentrum Viktige åpne siktlinjer som skal opprettholdes og styrkes er: Fra kirka og østover Vangsgata Fra kirka og vestover Vangsgata Fra kirka og Prestegardslandet mot Vangsvatnet og mot Tinghuset Fra Vangsgata via Hestavangen og sørover til kirkegården. Eksisterende trehusbebyggelse Trehus fra før 2. verdenskrig skal bevares. En del av de eldre trehusene har stor grad av autentisitet. For å opprettholde kulturhistoriske verdier vil det være viktig at endringer kun omfatter vanlig vedlikehold og reparasjon, det vil si at kun eventuelt skadet/ ødelagte materialer og elementer skiftes ut, ikke full utskifting med nye materialer. Istandsetting etter antikvariske prinsipper anbefales. Kvaliteter i trehusbebyggelsen med hensyn til takform, taktekking, hovedform og arkitektoniske detaljer skal opprettholdes. Autentiske bygningsdeler skal ikke fjernes. Dokumentert tilbakeføring tillates. Viktige karaktertrekk som skal bevares: Yttervegger: Horisontal trekledning (vestlandskledning) av samme type som opprinnelig kledning. Grunnmur i pusset/ slemmet mur. Vinduer i trevirke. Opprinnelig vindusstørrelser og -utforming skal bevares. Tilbakeføring til opprinnelig vindusstørrelse og -utforming tillates. Original detaljering skal bevares. Opprinnelige ytterdører og omramming samt opprinnelige utvendige trapper og balkonger/ verandaer skal bevares. Der det ligger til rette for det kan det etableres grønne hager/ uteplasser på terreng og tak i bakgård. Eksisterende murbebyggelse Både bygningene og materialbruken i den eksisterende gjenreisingsbebyggelsen er konsekvent og karakteristisk for avangen, og skal bevares. Opprinnelig hadde de fleste murbygningene murpuss/ mineralittpuss i duse farger og skifertak. De fleste av BSR-bygningene har stor grad av autentisitet. For å opprettholde kulturhistoriske verdier vil det også her være viktig at endringer begrenses til å omfatte reparasjoner av skadet/ ødelagt materialer og elementer, og ikke full utskifting med nye materialer. Istandsetting etter antikvariske prinsipper anbefales. Kvaliteter i gjenreisingsebyggelsen med hensyn til takform, taktekking, hovedform, materialbruk, fasadekomposisjon og arkitektoniske elementer og detaljer skal opprettholdes. Spesielt viktig er første etasjes åpne karakter mot gaterom. Der det finnes autentiske bygningsdeler skal disse ikke fjernes. Dokumentert tilbakeføring tillates. Viktige karaktertrekk som skal bevares: Alle tak skal ha skifertekking og takform skal ikke endres. Andre løsninger må avklares med gjeldende myndighet. Vinduer skal utføres i trevirke. Opprinnelig vindusutforming skal bevares. Tilbakeføring til opprinnelig vindusstørrelse og utforming tillates. Pusset og malt murfasade skal bevares, farge kan ikke endres uten tillatelse fra gjeldende myndighet. Fasader som har mineralittpuss skal bevares. Eksempel på murbebyggelse fra Vangsgata.

16 16 Fargebruk i bebyggelsen For den eldre trehusbebyggelsen bør tilbakeføring til opprinnelig fargebruk på fasader, elementer og detaljer vurderes. Fortsatt har den første bebyggelsen som ble bygget etter BSR-planen for en fargepalett som er mangfoldig og særpreget. De opprinnelige og tradisjonelle fargene er viktige identitetsskapende elementer som skal beholdes. Ingen nabohus bør ha lik farge, og det skal være samme farge både mot gaten og bakgård samt gavl. BSRs fargepalett skal benyttes for BSR-bebyggelsen. Det vises til fargeplan for Vangsgata vedrørende fargebruk på enkeltbygg. Nye bygninger i delområdet bør følge samme fargepalett som BSR-bebyggelsen. Nybygg Ved nybygg skal prosjektene innordne seg eksisterende struktur og nabobygninger i høyde, volum, avtrykk og bidra til å fremheve kulturminnene i området. Byggelinjer: Innen sentrumsområdet skal ny bebyggelse alltid plasseres i byggelinje mot offentlig gate. Atkomst skal sikres på egen tomt slik at de ikke skaper hindringer i gangsonene. Byggehøyder: Byggehøyden på nye bygninger skal ikke være mer enn gjennomsnittshøyde i strukturen bygningen ligger i. Gesimshøyde mot gate bør i størst mulig grad tilpasses gesimshøyde mot nabobygg. Konkrete løsninger for nybygg i sentrumsområdet må avklares med antikvarisk myndighet i forhold til virkning for NB!-områdets nasjonale kulturminneverdier i by. Utdrag fra fargekart for mattmur 19xx. Kilde:

17 17 Bakgårder og uterom sentrumsbebyggelse Det bør etableres vegetasjon og grønne soner i bakgårdene for å øke kvaliteten på uterommene. Bakgårdene bør primært være fellesareal som er tilgjengelig for bruk av alle (bo)enheter som har tilknytning til bakgården. I murkvartaler kan det tillates at første etasje utvides for å etablere økt størrelse på forretningsarealer. Løsninger bør kun tillates dersom det vises at prinsippet kan inngå som del av en god helhetlig løsning for det gjeldende kvartalet. Langs både Uttrågata og Vangsgata kan bakgårdene bygges igjen i inntil to etasjer. Der det er boliger bør det etableres intensive takhager med uteoppholdsarealer på taket av de utbygde bakgårdene. Ny bebyggelse i bakgårdene skal aldri stikke opp over eksisterende mønehøyde, men ha en utforming som visuelt ikke dominerer hverken gateløp eller BSRarkitekturen. Nye bygninger som tilføres bør ha en oppsluttende virkning for BSR-bebyggelsen. Bakgård København. Foto: Vibeke J. Myran. Eksempel på mineralittpuss, Steinkjer. Kilde: kildenett.no Utdrag fra fargekart for mattmur 19xx. Kilde:

18 18 Bygningselementer og detaljer Takform og taktekking Tak på eksisterende bebyggelse som skal bevares (tre eller mur): Opprinnelig takform (saltak) med skifertekking skal bevares og som utgangspunkt ikke endres. Eksisterende/opprinnelige takopplett/ arker skal bevares uten endringer i dimensjoner, form, detaljering eller materialbruk. Ved reperasjoner skal original stein gjenbrukes. Der det må gjøres suppleringer med ny stein skal originalmaterialet benyttes mot gate. Andre løsninger må avklares med gjeldende myndighet. Tilbakeføring til dokumentert originaltilstand kan tillates. Tak på nybygg: Nye bygg i sentrum skal ha skrå takflater (hovedsakelig saltak) med skifertekking, eller flate tak med grå tekking som harmonerer med øvrige skifertak. Løsninger må avklares med antikvarisk myndighet i forhold til virkning for NB!-områdets nasjonale kulturminneverdier i by. Takopplett mot bakgård, eksempel fra Trondheim. Takvindu Det tillates ikke etablert takvindu mot gate. Takvindu kan kun etableres mot bakgård for BSR-bebyggelse og ny bebyggelse. Takvindu mot bakgård bør være enkeltstående og ligge i plan med taktekkingen. Bredden bør ikke være større enn vinduene i veggfasaden. Vinduene skal legges i akse med underliggende vinduer i fasaden. Det er ikke tillatt med takvindu i to høyder. Takopplett Det tillates ikke takopplett mot gaten. For BSR-bebyggelse og ny bebyggelse kan det tillates å løfte inntil 30 % av taket mot bakgård. Takopplett skal ikke være sammenhengende, men deles opp i flere mindre opplett. Arkene skal legges i akse med underliggende vinduer i fasaden. Ved spesielle tilfeller kan det omsøkes n og kulturminnemyndighetene om sammenhengende takopplett, og mer enn 30% takopplett. Takopplettet skal da være midtstilt på taket. Opplettet skal utføres med båndtekking i en farge så lik taket som mulig, eller kles i samme materiale som taktekkingen (skifer). På trehus fra før 1940 tillates ingen endring av takform. Fra loftsveilder oslo. Kilde: Oslo På trehus fra før 1940 tillates ikke etablering av takvindu. Takterrasse Det er ikke tillatt med takterrasser i saltak eller i skrå takflater innenfor Sentrumsområdet mot gate.

19 19 Mot bakgård kan det tillates mindre luftebalkonger i kombinasjon med små takopplett tillates i murbebyggelsen. Balkonger Eksisterende, opprinnelige balkonger bør bevares uten endringer i form, størrelse, materialbruk eller rekkverksløsning. Det er ikke tillatt å etablere eller utvide balkonger mot gate. Det kan tillates å etablere nye balkonger mot bakgård og på gavlvegger på BSR-bebyggelsen, se egne punkt vedrørende dette. rekkverk. Rekkverk av metal skal males grå eller sort. Det anbefales ikke rekkverk i glass. Innbygging av balkong med glassvegger tillates ikke. For trehusbebyggelsen tillates ingen endring av verandaløsninger eller rekkverk, kun vanlig vedlikehold etter antikvariske prinsipper. For trehus skal rekkverk utføres av tre som harmonerer med bygningens tidsepoke og uttrykk, malt i samme farge som fasadene. Balkong. Kilde: wmpbalkong.se Balkonger mot bakgård (BSR) Eventuelle balkonger mot bakgård skal utføres etter følgende prinsipper: Balkonger skal utføres med enten stålsøyler til bakken eller krage ut fra bygningskroppen. Det er ikke tillatt med understøtting mot vegg eller tresøyler. Balkonger skal trekkes minst 1 meter inn fra hushjørnet. Balkonger kan ha innvendig mål på maksimum 1,5 meter x 4 meter. Balkonggulvet utføres i betong, med metallrekkverk. Rekkverk av metal skal males grå eller sort. Det anbefales ikke rekkverk i glass. Innbygging av balkong med glassvegger tillates ikke. Balkonger på gavlvegg (BSR) Eventuelle balkonger på gavlvegg skal utføres etter følgende prinsipper: Balkong på gavlvegg skal etableres i tilknytning til et eksisterende vindu i fasaden eller midtstilles på veggen. Balkongen skal krage ut fra bygningskroppen. Det er ikke tillatt med understøtting mot vegg eller søyler. Balkonger kan ha innvendig mål på maksimum 1,2 meter x 1,5 meter. Maksimum 1 balkong tillates. Balkonggulvet utføres i betong, med metall- Tekniske innretninger Piper, kanaler, heissjakter mv. over tak skal i størst mulig grad samles og anordnes på en tilfredsstillende måte, helst bygges inn. Teknisk rom over tak skal være tilbaketrukket fra fasade slik at de blir minst mulig synlig fra gate. Alle kabler skal legges i bakken. Energi/ etterisolering Innenfor områdene for formingsrettlederen skal Riksantikvarens råd for etterisolering og endringer av verneverdig bebyggelse gjelde: Lovverket er i stor grad tilpasset nybygg. For verneverdige bygninger vil ofte de tekniske kravene innrettet mot nybygg bli kompliserte, kostbare, og de vil kunne føre til at bygningenes verneverdi reduseres. Visse unntak fra nybyggkravene er innført for å ivareta kulturminneverdiene. For tre- og murbebyggelsen bør det tilstrebes alternative løsninger til etterisolering som kan ivareta både byggets verneverdi og tekniske krav, men som ikke medfører svekkelser av teknisk konstruksjon og opprinnelig fasadeuttrykk. Alternative løsninger kan være grunnvarme, varmepumpe eller andre tekniske tiltak. Det er ikke tillatt å plassere varmepumpe mot gaten eller over førsteetasje. Kanaler bør gå direkte inn i bygget, og males i samme farge som fasaden.

20 20 Baldakiner og markiser Nye baldakiner er et reversibelt tiltak. Det tillates å etablere nye baldakiner med bredde opptil 1,3 meter. Baldakiner skal ha enkel og slank utforming. Materialbruk og farge bør ha en dempet visuell virkning, gjerne mørk farge som de tradisjonelle baldakinene. Baldakinene må dimensjoneres etter den lokale snølasten og det enkelte byggs veggkonstruksjon. Det skal være et fall fra bebyggelsen og ned mot gate på maks 5 %. Det bør benyttes samme opphengssystem og materialkvalitet i samme husrekke. Markiser er et reversibelt tiltak, og det er vanskelig å oppnå et enhetlig uttrykk som ikke dominerer fasadene. Markiser tillates ikke på verneverdig bebyggelse av tre og mur. Innvendig solavskjerming anbefales der dette er nødvendig. Opprinnelige baldakiner skal beholdes. Eldre baldakiner som ikke er opprinnelige bør skiftes ut for å gi bebyggelsen et enhetlig oppgradering. Det er ikke tillatt med søyler som understøtting. Gårdeier må ivareta sikkerhet i forhold til snøras fra tak og fjerning av snø på fortau. Tidstypisk fasadeuttrykk fra BSR. Tidstypisk inngangsparti i gjenreisingsbebyggelsen.

21 21 Skilt og byrom Skilt Opprinnelige veggskilt skal bevares. Armatur og ledninger skal være diskret med farger som veggfargen. Skilt og reklame må tilpasses og underordnes bygningenes arkitektur og områdets egenart. Skiltstørrelse og -utforming må ikke dominere bygningens uttrykk, det skal velges enkle skilttyper og utforming. I Vangsgata vektlegges så langt som mulig et 1950-/1960-tallsuttrykk i farge og form. Veggskilt Veggskilt bør hovedsakelig utformes som enkeltstående bokstaver/konturskårne logoer rett på fasaden. Plassering av veggskilt bør i hovedsak være mellom første og andre etasje. Uthengsskilt monteres mellom første og andre etasje (på samme nivå som fasadeskiltene), og begrenses til 0,5 kvadratmeter. Avblending med vindusfoliering av forretningsvinduer i 1. etasje virker avvisende i gatebildet og bør unngås. Skiltbelysning: På samme fasade bør belysning være den samme. Bruk av samme armatur på en bygning vil gi et helhetlig preg. Nye lysskilt og lysreklame skal være belyst fra ekstern lyskilde (ikke selvlysende flater, kasser og bånd). Nye informasjonsskilt skal følge gjeldende krav i Norsk standard for universell utforming (NS11005). Skilt skal plasseres i møbleringssoner, og ikke være til hinder for ferdsel eller orientering. Løse skiltelementer Skiltbukker og løsfotskilt bør være av en enkel, mørk grå type, lik for alle virksomheter i sentrum, og plasseres inn mot bygning. Det tillates maksimalt ett løsfotskilt i moderat størrelse pr virksomhet. Skiltstolper skal være utføres av pulverlakkert varmforsinket stål i en mørk grå farge (RAL). Andre løsninger må avklares med gjeldende myndighet. Alle tre foto er fra Fargeplan for. Kilde: Gjenreisingsbyer.no

22 22 For større forretningseiendommer, og når flere eiendommer har felles/ tilliggende åpne arealer eller parkeringsarealer, kan n kreve at det utarbeides en samlet plan for skilting og reklame. Gatemøbler For å gi avangen sentrum en helhet og sammenheng bør gatemøblene ha ett felles formspråk som passer sammen og danner en serie. Dette gjelder for eksempel sykkelstativ, avfallsbeholdere, pullerter, benker, gjerdestolper, skiltstolper/ lyktestolper, koblingsbokser, telebokser og andre tekniske småelementer og hydranter. Stål i utemiljøene skal utføres i pulverlakkert varmforsinket stål med samme mørkgrå farge (RAL). Gatemøblene skal plasseres i møbleringssoner og ikke være hindre for ferdsel eller orientering. De skal i størst mulig grad forankres til bakken. Belysning Belysning er et viktig virkemiddel for å heve kvalitet i uterommene. Belysning skal ivareta sikkerhet, trivsel og orientering som gir samlende uterom, identitet og skape følelse av trygghet. Det er viktig med lys på riktig sted, og et hierarki i belysningsnivå. Det bør derfor utarbeides en helhetlig belysningsplanav lysdesigner for hele sentrum. bygning for trapper/ ramper, klesstativ, skiltbukker mv bør vurderes. Byrom/ møteplasser Ved høy tetthet av utadrettede funksjoner vil bruken av områdene øke, og det vil bli mer liv i gatene og rom for tilfeldige møter. Det er viktig å legge møteplassene der folk ferdes, og prioritere utvalgte og gode møteplasser. avangen har flere byrom som må videreutvikles for å bli attraktive møteplasser. De viktigste definerte byrommene i sentrumsområdet er Torget, Hestavangen og Holbergsplassen samt Prestegardslandet ved Vangsvatnet. I dag er Hestavangen og Holbergsplassen dominert av parkering. For å sikre brukskvaliteter må disse plassene fornyes og få tilbake kvaliteten som viktige byrom. Plassene bør ha et helhetlig dekke fra fasade til fasade, uten kantstein og nivåforskjeller som hindrer ferdsel på tvers. Plassene bør imidlertid deles inn i tydelige soner og ha logisk struktur slik at det blir lett å orientere seg. Byrommene bør være fleksible slik at de fungerer både til hverdags og ved spesielle aktiviteter som konserter, markedsdager, tivoli el. Dekket bør ha god kvalitet, fortrinnsvis i en kjøresterk naturstein. Disse virkemidlene tydeliggjør at dette er områder for mennesker - ikke primært for biler. Det skal benyttes lyskilder med gode egenskaper med tanke på gjengivelse av farger, fargetemperatur, distribusjon, intensitet, levetider og mulighet for styring. Dersom ikke annet er beskrevet skal utendørs belysningsanlegg kun benytte LED-lyskilder. Det skal benyttes lyskilder med lystemperatur på 4000K. Lyskvalitet må avstemmes nøye for å unngå ugunstige fargekombinasjoner innenfor samme kelvingrad. Det skal ikke være mulig å se lyskilder, og blending må unngås. Gatetverrsnitt Gateløpene i gjenreisingsplanen ble dimensjonert i en tid da bilhold ikke var utbredt. Gatene er i dag preget av parkering og grå, harde flater og mye parkering, noe som bidrar til å forringe kvalitetene og opplevelsen av. Det bør utarbeides en gatebruksplan for sentrumsområdet, med spesielt fokus på Uttrågata og tverrgatene. Fortauene bør være tosidig og ha hindringsfri ferdselssone, samt møbleringssone for lyktestolper, skilt etc som tillegg. En møbleringssone inn mot Aquarama, Asplan Viak. Foto: Anders Martinsen De ulike byrom og parker i sentrum bør ha ulike kvaliteter, funksjoner og program. Universell utforming (UU) Gjennom både diskrimineringsloven, teknisk forskrift og plan og bygningsloven er universell utforming (UU) et tema som må følges opp. Hensynet til tilgjengelighet for alle er i noen tilfeller veid opp mot vernet av kulturminneverdiene (jf. Riksantikvarens føringer).

23 23 SPESIELLE FØRINGER FOR DELOMRÅDENE Føringer for delområder følger DIVE-analysens inndeling, jf vist i kart. 2 Vangskyrkja og Prestegardslandet 3A Gjenreisningsbyen (hoveddelen, Vangsgata) 3B Gjenreisningsbyen vest 4A Vangsgata - Stallgata - Skulegata 4B Hestavangen. 5B Lokomotivstallen Murbebyggelse i Vangsgata vest. Spesielle føringer for delområder kommer i tillegg til de generelle føringene.

24 24 Delområde 2 Vangskyrkja og Prestegårdslandet Delområde 2 er noe redusert i forhold til avgrensningen gjort i DIVE-analysen. 5A Områdets karakter og kvalitet 12B 12A 3B 5B 4A 3A 10 Struktur Området er unikt i nasjonal 9 sammenheng, med Vangskyrkja fra middelalderen og eldre vegfar bevart, samt åpne parkmessige arealer ned mot Vangsvatnet. Tidligere lå prestegården sør for kirka, i dag består området av åpne, parkmessige arealer mot Vangsvatnet. 2 3C 4B Prestegardsalleen er et av de eldste vegfarene på, med trasé og store trær bevart (gangveg i dag). Holbergsplass er en eldre allmenning som er videreutviklet i BSR-planen. Bebyggelse Vangskyrkja fra middelalderen. Enkelte nyere bygninger for tjenesteyting i 1-2 etasjer, sør for Uttrågata. 8 Status Middelalderkirke og middelalderkirkegård har nasjonal verdi, båndlagt etter kulturminneloven. Delområdet inngår i Riksantikvarens NB!-Register over nasjonale verdier i by. Området innehar stor tidsdybde, og har særlig høy verdi for. Førende prinsipp 500 m isterende strukturer Monumentale bygg og parkmessig preg Eldre småskalastruktur Eldre sentrumsstruktur Stasjonsmiljøet Etterkrigsbebyggelse Anbefaling virksomhet/ planstatus Kirke og park samt offentlig friområde. Holbergsplassen: Torg. Kirke, kirkegård og siktakser/ åpenhet mot vannet bør sikres ytterligere vern gjennom juridiske planer (hensynssone). Viktige elementer i gatebildet Middelalderkirke, -kirkegård og det grønne preget mot Vangsvatnet er viktige elementer i gatebildet og skal bevares. For å bevare siktlinjene mellom kirka, prestegårdslandet og Vangsvatnet samt mellom kirka og Tinghuset skal området bevares som åpne arealer uten bebyggelse. Planavgrensing Områdeavgrensning NB-avgrensning Prestegardsalleen.

25 25 Vang kyrkje. For å opprettholde det grønne preget og ivareta sammenhengen mellom kirka og Vangsvatnet bør det ikke tillates utvidelse/ tilbygg på den eksisterende bebyggelsen sør for Uttrågata. Noe oppstramming med ny bebyggelse langs Holbergsplassen kan eventuelt vurderes i samråd med vernemyndighetene. Det bør ikke tillates ikke fortetting i form av nye større bygningsvolumer i kirkens nærområder eller ned mot vannet, med unntak av et begrenset areal inn mot Holbergsplassen. Dette vil være tiltak med stor grad av hensyn. Det vil bli stilt krav om detaljreguleringsplan der rammer for eventuell ny bebyggelse blir avklart med vernemyndigheten. Maks byggehøyde to etasjer, og bebyggelsen bør følge en definert byggelinje mot Holbergsplassen, veg og vann (se kart s.6), som sikrer at bebyggelsen får en god og helhetlig sammenheng med omkringliggende strukturer. Det bør stilles krav til dokumentasjon av fjern- og nærvirkning og perspektiv fra gateplan, samt at viktige siktlinjer blir ivaretatt. Ny bebyggelse i randsonen til Prestegårdslandet bør ta hensyn til kirka og omkringliggende bebyggelse med verneverdi. Også her vil det bli stilt krav om detaljreguleringsplan. Bevaring av bebyggelse Middelalderkirken og -kirkegård er automatisk fredet og alle tiltak på og nær kirken må avklares med Riksantikvaren som kulturminnemyndighet. Material- og fargebruk Prestegardsalleen opprettholdes som i dag med grusdekke. Øvrig opparbeidelse av arealer i delområdet bør avklares med Riksantikvaren på grunn av naboskap med middelalderkirke og -kirkegård. Detaljering Arealer vest for kirka bør strammes opp slik at dominansen av veganlegget reduseres. Parkarealer mot Vangsvatnet opprettholdes som arealer for allmenn bruk og tilrettelegges for fleksibel opparbeidelse for festivaler og andre arrangementer. Det kan vurderes kunst og terrengarrondering som innbyr til lek i området, samt promenade langs vatnet. Gode lokalklimaforhold tilstrebes med oppholdsplasser i sol og skjerming mot vind. Det skal benyttes allergivennlige planter i parken. Parken bør belyses slik at den oppleves trygg og fungerer i den mørke årstiden. Belysning av parken bør være en del av et overordnet belysningskonsept som tilpasses kirkens betydning. Holbergsplassen kan med fordel oppgraderes på bakkeplan, gjerne tilbakeføres som festplass. Her er ikke rom for nybygging. Midlertidige installasjoner bør kunne aksepteres. Hollbergsplassen kan romme mange ulike arrangementer, og bør gis en fleksibel opparbeidelse. Parkering og bussoppstilling bør lokaliseres annet sted.

26 26 Delområdene 3A Gjenreisingsbyen (hoveddelen, Vangsgata) og 3B Gjenreisingsbyen vest 9 12B Områdets karakter og kvalitet 12A Struktur Dette er delområder med tydelige kulturhistoriske spor etter gjenreisingsplanens byplangrep. Bebyggelsen, kvartalsstrukturen og gateløpene representerer en svært viktig del av gjenreisingsplanen for. Gatestrukturen i BSR-planen bygger 3B videre på den gamle gatestrukturen, med noen tilpasninger. Bebyggelse Karakteristisk BSR-bebyggelse i pusset mur med forretningsarealer i 1. etasje. Murbebyggelsen er hovedsakelig på 3,5 etasjer med saltak som 2 følger gateløpene. Enkelte nyere bygninger har flate tak. Fargebruken er karakteristisk for BSRbebyggelsen. Tinghuset fra perioden er et godt bevart monumentalbygg med stor grad av autentisitet i eksteriøret. Deler av Park hotell danner portalvirkning mot Vangskyrkja. Status Områdene har nasjonal og regional verdi og inngår i Riksantikvarens NB!-Register over nasjonale verdier i by. 4A 5B 3C 12B 8 3A 12A 4B 6A 3C 6B 5B 4A 1B 1A 5A BSR-bebyggelsen nordvest for krysset til Vangsgata er angitt med hensynsone bevaring i gjeldende reguleringsplan. Delområdene utgjør et helhetlig område med særlig autentiske byrom og verneverdige enkeltbygninger som 10 i liten grad er påvirket av endringer og nye bygninger. Både strukturen og bygningene er svært lite endret, og den opprinnelige planens intensjon og grep er lesbar. 500 Det m samme er detaljer som balkonger, vinduer og inngangspartier. Nye tilføyelser har tilpasset seg til den eksisterende strukturen uten å dominere. 9 3B 2 eg Planavgrensing Områdeavgrensning NB-avgrensning Reguleringsplan evangen 1946

27 27 Byggelinjer i Vangsgata Eksisterende baldakiner i Vangsgata Førende prinsipp Anbefaling virksomhet/ planstatus Blandet sentrumsbebyggelse med næring, offentlig tjenesteyting og bolig. Begge delområdene bør sikres vern gjennom juridiske planer (hensynssone). Viktige elementer i gatebildet Den helhetlige og homogene bygningsstrukturen langs gateløp og plasser, samt monumentalbygg i strukturen, skal bevares, Siktaksene mot kirka er viktige elementer i BSRplanen og i gatebildet. Delområdene har oppsluttende virkning for kirken. Bevaring av bebyggelse Sentrumsbebyggelsen i hele Vangsgata er i god stand, og har stor bruksverdi. Mange bygg har stor grad av autentisitet i form, uttrykk og materialer, som bør bevares. Viktige føringer: BSR-bygg innenfor delområdet skal bevares. Riving eller transformasjon av enkeltbygninger eller delområder tillates ikke. Moderat teknisk oppgradering av eksisterende bygningsmasse kan tillates, forutsatt oppgradering og istandsetting etter antikvariske prinsipper. Byggelinje/ eiendomsgrenser Eksisterende gater og byggelinjer skal bevares. Eventuell ny bebyggelse skal plasseres i byggelinje med eksisterende bebyggelse. Eiendomsgrenser bør opprettholdes for å bevare et mangfold og sikre variasjonene i bebyggelsen, dvs. at nye bygg ikke skal gå over flere eiendomsgrenser. Etablering av innvendig bruksmessig sammenheng mellom første etasje i to nabobygg kan vurderes, såfremt dette ikke medfører endring i fasader eller reduserer antallet inngangspartier. Volum/fotavtrykk Som i dag. Presisering: I bakgårder kan 1. etasje utvides for å oppnå et større forretningsareal i 1. etasje. Se også generelle prinsipper. Byggehøyder og takform Hvis ny bebyggelse skal tilføres til området, skal maksimal byggehøyde ikke være høyere enn gjennomsnitt i husrekken. Gesimshøyde for evt ny bebyggelse bør følge gesimshøyde på nabobygg. Takform: Se generelle føringer. Balkong Se generelle føringer. Presisering: Eksisterende balkonger mot gate skal ikke utvides i størrelse, form eller endre rekkverksløsningen. For eventuelle nybygg skal balkonger være inntrukket i fasaden. Baldakin Se generelle føringer.

28 28 Prinsipper for utforming Siktlinje inn mot kirka fra vest i Uttrågata. Kilde: Google StreetView Detaljering Opprinnelig detaljering skal videreføres. Dokumentert tilbakeføring er tillatt. Material- og fargebruk Fasader i pusset mur (for både eksisterende bebyggelse og evt innfilbebyggelse). Det er ikke tillatt med fasadeplater. Plassdannelser og gatetverrsnitt Eksisterende gateløp og gårdsrom skal bevares. Gatene og særlig fortauene i vestre del av området oppgraderes, fortauene skal være tosidig med tilfredsstillende bredde. Kantparkering tillates der det er brede nok gateløp. Det skal være et mangfold i fargebruk. Nabobygg skal ikke ha samme farge, se generelle føringer. Detalj av fasade og fargebruk i Vangsgata.

29 29 Delområdene 4A Vangsgata Stallgata Skulegata, 4B Hestavangen og 5B Lokomotivstallen Områdets karakter og kvalitet 5A Struktur Bygningsmiljøet dokumenterer den del av Vangen som ble utbygd etter at jernbanen ble etablert (Gamlavangen). Bygningene er blant de få som ikke ble ødelagt av bombingen under 2. 12B verdenskrig. Miljøet omfatter gater/veger og tre- og murbygninger. Delområde 4A ligger i naboskap med kirka. 12A Bygningene forholder seg til Vangsgata som er et gammelt vegfar i bruk, og Hestavangen, som er et gammelt historisk plassrom på avangen som fortsatt er et viktig byrom. Trebygningene i de 3B to delområdene er innlemmet og løftet fram som viktige historiefortellende elementer i BSR-planen. 9 Nord for jernbanelinja ligger den gamle lokomotivstallen med dreieskive som ble oppført i B i forlengelse av stasjonsområdet. Bygningen 5B har en karakteristisk form og struktur som forteller om 12A bygningens opprinnelige funksjon knyttet til jernbanen 4A og bygningens verdi knytter seg til både struktur og arkitektoniske detaljer. 2 5B 4A 3A 3C 3A 4B 7 3B Bebyggelse/ status Delområdet inngår i Riksantikvarens NB!-Register over nasjonale verdier i by. Lokomotivstallen inngår ikke. Deler av den eldste trehusbebyggelsen er avsatt med hensynssoner i juridiske planer (pbl). Område med særpreget bebyggelse som har aldersverdi og forteller historien om 2 før bombingen. Eiendommene framstår som autentiske og godt bevart. Dette gjelder spesielt Lokomotivstallen, Lærumhuset med hageanlegg og uthus, Kyrkjebø og sparebank, samt Nain og flere trehus ved Hestavangen. Bebyggelsen har gjennomgående høy bevaringsgrad, selv om noen bygningsdeler er skiftet ut. 3C 8 4B 6A 8 3C 6B 6A 1B 500 m trukturer le bygg og parkmessig preg Planavgrensing

30 30 Bebyggelse fra delområde 4A. Førende prinsipp Anbefaling virksomhet/ planstatus Sentrumsfunksjoner (bolig/forretning/kontor) og tjenesteyting som i dag. Plasser og gaterom bør ha funksjon av offentlig torg, plass eller gatetun. Delområdene bør sikres vern gjennom juridiske planer. Det anbefales sikring av enkeltbygg samt plassrom i juridiske planer med hensynssone og bestemmelser. Viktige elementer i gatebildet Trehusbebyggelsen med den selvgrodde strukturen og forhold mellom bebyggelse og plassrom er viktige elementer i gatebildet, og strøkskarakteren skal bevares. Særlig viktig er opplevelsen av bygningenes autentisitet, form og eksponerte rolle i bylandskapet. Naboskapet med Middelalderkirke og -kirkegård er viktig for område 4a. Lokomotivstallen er unik, og bør bevares gjennom bruk med funksjoner som kan ivareta bygningens høye verneverdi. Bevaring av bebyggelse Vangsgata, Stallgata og Skulegata Det skal legges vekt på å bevare og forsterke de eldre, verneverdige enkeltbygningene og sammenhengen mellom disse. Vernet omfatter spesielt eksteriør med materialbruk og detaljer, takform, fotavtrykk, volum og høyder. Liggende vestlandspanel er et karaktertrekk ved trehusbebyggelsen. Riving tillates ikke. Moderat teknisk oppgradering av eksisterende bygningsmasse kan tillates, forutsatt at oppgradering og istandsetting gjennomføres etter antikvariske prinsipper. Innfilbebyggelse/nye erstatninger kan kun tillates dersom det oppstår hull i strukturen ved brann eller annen uopprettelig skade. Det kan åpnes for forsiktig fortetting og nybygg i særskilte situasjoner definert i sentrumsplanen. Dette vil være tiltak som skal håndteres strengt for å ivareta hensynet til de store verneverdiene i området. Nye elementer skal da være tilpasset eksisterende trebygninger mht. gate- og tomtestruktur (eiendomsgrense), fotavtrykk, volum, takform, plassering av bygning på tomt, henvendelse mot gateløpet samt høyder på en slik måte at særpreget ikke svekkes. Siktlinjene mot kirka er viktige.

31 31 Bebyggelse fra delområde 4B. Hestavangen til høyre. Lokomotivstallen kan utvikles til ny bruk innenfor bygningens eksisterende rammer. Endringer kan gjennomføres innvendig, men utvendige endringer må ikke endre hovedform og fasadeuttrykk uten etter godkjenning fra vernemyndighet. Tilbygg anbefales ikke. Ved etablering av tilbygg, infill eller bygging i bakgård kan det bli stilt krav om detaljreguleringsplan der rammer for eventuell ny bebyggelse/ tilbygg blir avklart med vernemyndigheten. Det bør stilles krav til dokumentasjon av fjern- og nærvirkning samt perspektiv fra gatenivå fra ulike standpunkt i sentrum. Alle nye tiltak bør ha en oppsluttende virkning i forhold til plassrom og den eldre bevarte trehusbebyggelsen. Hestavangen Som over. Presisering: Eksisterende drosjepaviljong kan erstattes av et nytt bygg i samme skala. Funksjon for paviljong på plassen må bidra til å underbygge plassens funksjon og form. Byggelinjer/ eiendomsgrenser Eksisterende gater og eiendomsstruktur med byggelinjer skal bevares. Det tillates ikke å bygge over flere eiendommer. Volum/fotavtrykk Skal ikke endres. Byggehøyder og takform Det er ikke tillatt å øke byggehøydene, heller ikke ved nybygging. Det er ikke tillatt med nye takopplett eller takvinduer. Balkong Det tillates ikke veranda utover de som allerede er etablert i området. Det kan etableres et uteareal på bakkeplan mot bakgård på bolighus. Baldakin Det tillates ikke baldakiner i noen av delområdene. Detaljering Opprinnelig detaljering skal videreføres, eller eventuelt tilbakeføres jf. dokumentert grunnlag. Plassdannelser og gatetverrsnitt Gateløp og plassrom skal bevares. Dekker i gateløp kan eventuelt tilbakeføres slik det har vært tidligere. Hestavangen bør opprettholdes som plass, og oppgraderes som et helhetlig byrom slik at opphold for gående og syklende prioriteres. Parkering bør fjernes. Søndre del kan prioriteres for drosjer.