Revidering av kommunens delegeringsreglement - revidering som følge av ny kommunelov. 69/19 19/ Økonomireglement for Sarpsborg kommune 6

Transkript

1 Møteinnkalling Formannskapet Dato: kl. 13:00 Sted: Formannskapssalen Forfall meldes snarest til formannskapskontoret telefon eller evt. e-post: hoe@sarpsborg.com. Varamedlemmer møter kun etter nærmere beskjed. Gruppemøter Arbeiderpartiet og Senterpartiet tirsdag kl Møterom Formannskapssalen Høyre tirsdag kl 1730 Møterom Roald Dahl (v/kantinen) Fremskrittspartiet tirsdag kl 1730 Møterom Olav den hellige Alle gruppemøter er lagt til tirsdag grunnet valg mandag. SAKSKART Side Saker til behandling 68/19 19/ Revidering av kommunens delegeringsreglement - revidering som følge av ny kommunelov 3 69/19 19/ Økonomireglement for Sarpsborg kommune 6 70/19 19/ Forskrift om godtgjøring, frikjøp og dekning av utgifter til folkevalgte i Sarpsborg kommune 9 71/19 18/ Kommunedelplan for kultur /19 17/ /19 19/ /19 18/ Planprogram kommunedelplan for kulturminner Stadfestelse Planprogram for Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Stadfestelse Planprogram kommunedelplan klima og energi for Sarpsborg kommune stadfestelse /19 17/ Salg av kvartal Nytt parkeringshus 24 76/19 18/ Nasjonal ramme for vindkraft - høring 28 77/19 19/ Revisjon av helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Sarpsborg kommune 33 1

2 Referatsaker 18/19 19/ Protokoll Formannskapet Formannskapskontoret Sindre Martinsen-Evje Ordfører Hilde Øisang Formannskapssekretær 2

3 Saker til behandling 68/19 Revidering av kommunens delegeringsreglement - revidering som følge av ny kommunelov Arkivsak-dok. 19/ Saksbehandler André Formoe Odsbu Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /19 2 Bystyret Saksordførersak. Saksordførere: Svein Larsen (AP) og Harald Rønneberg (H) Medsaksbehandlere: Lars Noreng, Hilde Øisang, Ellen Juliussen, Hilde S. Lind Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Vedlegg: 1. Gjeldende delegeringsreglement 2. Forslag til nytt delegeringsreglement 3. Lovspeil kommuneloven 1992 kommuneloven Lovspeil kommuneloven Sammendrag: Ny kommunelov er vedtatt. Denne revideringen tar sikte på å tilpasse Sarpsborg kommunes delegeringsreglement til den nye kommuneloven. Det foreslås ikke prinsipielle eller strukturelle endringer. De fleste bestemmelser vil tre i kraft fra konstituerende bystyremøte høsten Økonomibestemmelsene i lovens del 5 (kapittel 14-16) vil først tre i kraft fra 1. januar Sentrale forskrifter knyttet til del 5 har vært på høring og ble vedtatt sommeren/høsten Det fremmes egen sak om dette som behandles parallelt med denne saken. Utredning: Saken gjelder en begrenset revidering av kommunens delegeringsreglement for å tilpasse dette til ny kommunelov. Det legges ikke opp til endringer i oppgavefordeling mellom råd og utvalg eller andre prinsipielle eller strukturelle endringer. Dette bør eventuelt vurderes i forbindelse med hovedrevideringen for neste bystyreperiode, som skal foretas innen 31. desember Ny kommunelov ble vedtatt 22. juni Hovedstammen fra den gamle loven er beholdt, men det er dels en ny struktur og ny språkdrakt ut fra ønsket om å gjøre loven lettere forståelig for innbyggere, ansatte og folkevalgte. Det er gjort endringer i enkeltbestemmelser, 3

4 og uklare rettsspørsmål er lovregulert. Loven viderefører den organisasjonsfriheten kommunene har i dag. Hovedendringene er som følger: Det kommunale selvstyre er lovfestet og styrket Ny internkontrollbestemmelse Kommunedirektøren er gitt personalansvaret Komiteene erstattes med en utvalgsmodell Folkevalgtes innsynsrett og taushetsplikt er lovregulert Rettigheter og plikter for folkevalgte er omhandlet i eget kapittel i loven Privatrettslige rettsvirkninger av disposisjoner i strid med reglene om lån, mv er lovregulert Beregningsprinsippene for selvkostinstituttet er reguleres av loven Nye bestemmelser knyttet til ordførers suspensjon og fratreden Økonomibestemmelser: ny overordnet bestemmelse om økonomiforvaltning, krav om vedtagelse av økonomireglement, plikt til å fastsette finansielle måltall, utarbeidelse av samlet (konsolidert) økonomiregnskap for kommunen som juridisk enhet og nye presiserte krav til årsberetningen Prinsippet om at bystyret som øverste folkevalgte organ vil kunne delegere myndighet til andre folkevalgte organer med mindre det foreligger en delegeringssperre i lov eller forskrift er videreført i ny lov. Gjeldende delegeringsreglement legger til grunn at kommunedirektøren skal ha myndighet til å treffe avgjørelser på kommunens vegne i enkeltsaker eller saker som ikke er av prinsipiell betydning. Ny kommunelov forutsetter at folkevalgte organer skal avgjøre også enkeltsaker dersom disse har prinsipiell interesse. Kommunedirektørens myndighet må endres i samsvar med dette. Da kommunedirektøren er gitt det løpende personalansvaret vil saker vedrørende ansettelse, suspensjon, oppsigelse og avskjed håndteres av kommunedirektøren eller den kommunedirektøren bemyndiger. Dette er en endring fra dagens system hvor dette ansvaret har tilligget forhandlingsutvalget. Arbeidsgiverpolitiske spørsmål vil tilligge politisk nivå. Som en følge av den nye lovens krav i 14 2, bokstav d om at bystyret skal vedta et økonomireglement er kommunedirektørens myndighet i økonomisaker etter gjeldende delegeringsreglement punkt inntatt som en del av det nye økonomireglementet. Med den nye loven har man gått bort fra komitemodellen. Faste utvalg og komiteer erstattes med utvalg. Dette forenkler og tydeliggjør regelverket samtidig som kommunens handlingsrom utvides. Utvalg vil kunne oppfylle en rekke ulike behov kommunen har for å etablere et folkevalgt organ. Utvalg vil kunne være både tidsbegrenset eller varig, det vil kunne tildeles avgjørelsesmyndighet, innstillingsrett eller kun utredningsoppgaver. I og med at det ved denne revideringen ikke er foreslått prinsipielle eller strukturelle endringer vil revideringen i denne omgang begrenses til navnendring hvor komitebetegnelsen utgår. Kommunedirektøren foreslår at det innledningsvis i delegeringsreglementet inntas en definisjon av posisjon og opposisjon hvor det med «posisjon» menes de partier/grupper som har flertall ved valg av ordfører/formannskap ved periodens begynnelse, mens med «opposisjon» menes de partier/grupper som er i mindretall ved dette. Da det nå er lovfestet at kommunene skal ha et medvirkningsorgan for ungdom er vedtektene for ungdommens bystyre tatt inn som et eget punkt i delegeringsreglementet. Det 4

5 er ikke foretatt noen realitetsendringer. Det fremgår av reglementet slik det også følger av loven - at organet er rådgivende og at medlemmene på valgtidspunktet ikke kan ha fylt 19 år. Revideringen av delegeringsreglementet vil ha som mål å tilpasse reglementet til de nye bestemmelsene og endringene i kommuneloven. Ved eventuell motstrid vil den nye loven uansett ha forrang. Det foreslås ikke endringer i oppgavefordeling mellom råd og utvalg eller andre prinsipielle eller strukturelle endringer. Det er foretatt enkelte språklige presiseringer og fjerning av tekst som anses overflødig. Begrepsbruken er tilpasset den nye kommuneloven. Forskriftsbestemmelsene knyttet til lovens økonomiforvaltningsdel ble vedtatt sommeren/høsten Økonomiforvaltningsdelen og egenkontrolldelen - med unntak av interkontrollkapittelet i lovens kapittel 25 som trer i kraft fra et senere tidspunkt - vil gjelde fra Det fremmes egen sak om forslag til økonomireglement. Det fremmes også egen sak hva gjelder forskrift om godtgjøring, frikjøp og dekning av utgifter til folkevalgte i Sarpsborg kommune hvor folkevalgtes rettigheter og plikter etter lovens kapittel 8 er regulert. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Ikke vurdert Miljø: Ingen Folkehelse: Ingen Kommunedirektørens anbefaling: Endringer i delegeringsreglementet vedtas i henhold til vedlegg 2 og gjelder fra konstituerende bystyremøte

6 69/19 Økonomireglement for Sarpsborg kommune Arkivsak-dok. 19/ Saksbehandler Hilde Lind Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /19 2 Bystyret Saksordførersak. Saksordfører: Svein Larsen (AP) og Harald Rønneberg (H) Medsaksbehandlere: Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Vedlegg: Utkast til økonomireglement for Sarpsborg kommune. Sammendrag: Stortinget vedtok i møte 22. juni 2018 ny kommunelov. Kommuneloven stiller nå krav til at alle kommuner skal ha et økonomireglement vedtatt av bystyret. Både økonomiplan og årsbudsjettene skal inneholde finansielle måltall som skal være kommunestyrets bevisste mål for økonomisk styring. Kommunedirektøren anbefaler å ha måltall på: Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter Samlet avsetning i budsjettet av brutto driftsinntekter Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter Egenfinansiering av investeringsporteføljen ekskl. VARF Udisponert disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter Årlig avsetning til disposisjonsfond til bruk til investeringer av brutto driftsinntekter De nye økonomibestemmelsene i kommuneloven vil gjelde fra Det betyr at regnskapet for 2019 avlegges etter gamle budsjett- og regnskapsforskrifter, men budsjett og økonomiplan planlegges utfra nytt lovverk. Utredning: Stortinget vedtok i møte 22. juni 2018 ny kommunelov. Som følge av dette må også lovens økonomibestemmelser endres. Forskrifter til økonomibestemmelsene er delvis ferdig og delvis under utarbeidelse. Forskrift for budsjett og regnskap er ferdig vedtatt, mens forskrifter for de øvrige økonomibestemmelsene som selvkost, KOSTRA rapporterering og garantier blir vedtatt høsten

7 De økonomiske styringsverktøyene er som tidligere: - Økonomiplanen og årsbudsjettet - Årsregnskapet og årsberetningen - Finansreglementet En endring i kommuneloven er at kommunene skal ha et eget økonomireglement, som skal vedtas av bystyret. Nytt er det også at både økonomiplan og årsbudsjettene skal inneholde finansielle måltall som skal være kommunestyrets bevisste mål for økonomisk styring. Det er ingen fastsatte krav til måltallene, de skal vedtas lokalt og fastsettes utfra den enkelte kommunes økonomiske handlingsrom. De finansielle måltallene skal ligge til grunn for budsjett og økonomiplanen. Kommunedirektøren anbefaler å ha måltall på: Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter Samlet avsetning i budsjettet av brutto driftsinntekter Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter Egenfinansiering av investeringsporteføljen ekskl. VARF Udisponert disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter Årlig avsetning til disposisjonsfond til bruk til investeringer av brutto driftsinntekter Sarpsborg kommune har tidligere hatt måltall på: Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter 1 Disposisjonsfond som ikke er formålsbestemt Meravkastning kortsiktig likviditet Avvik budsjett regnskap for kommuneområdene samlet KS 2 har gjort en analyse av den enkelte kommunenes økonomiske frihet der nivået vurderes basert på tre størrelser: Netto lånegjeld fratrukket ubundne investeringsfond: Netto driftsresultat etter netto bundne fondsavsetninger Disposisjonsfond inkludert samlet regnskapsmessig mer-/mindreforbruk I kommunedirektørens utkast til økonomireglement er størrelsene KS opererer med viktige indikatorer for hva som vil gi Sarpsborg kommune et godt økonomisk handlingsrom. Det legges i utkast til Sarpsborg kommunes økonomireglement opp til å videreføre en avsetning i budsjettet på 0,5% av brutto driftsinntekter, der halvparten av avsetningen skal gå til investeringer. Det er krav til egenfinansiering av investeringer i den nye kommuneloven. Det legges opp en egenkapital på 10% av samlet investeringsportefølje i økonomiplanperioden. En egenkapital skal bidra til at ikke alle investeringer lånefinansieres og skyver belastningen over på kommende generasjoner. Sarpsborg kommune har et økonomiprinsipp om at gjelden ikke skal være høyere enn landsgjennomsnittet. I 2019 var gjelden til landsgjennomsnittet på 78,5% og Sarpsborg sin gjeld var på 76,4%. Det vil i økonomiplanarbeidet være vanskelig å planlegge utfra hvordan gjelden til andre kommuner utvikler seg, og det legges opp til et nytt måltall. I 1 Bystyret har tidligere hat som økonomiprinsipp at lånegjelden ikke skal ligge over landsgjennomsnittet. 2 KS - kommunesektorens organisasjon og utviklingspartner 7

8 økonomireglementet legges det opp til at netto lånegjeld 3 i Sarpsborg kommune ikke skal overstige 75% av brutto driftsinntekter. Sarpsborg kommune har tidligere hatt et eget rentebufferfond. Rentebufferfondet skal være en buffer som minst er stor nok til at kommunen kan tåle en rente på inntil 6% i minimum 2 år på renteeksponert investeringsgjeld målt pr året før budsjettåret. Samtidig har det vært et eget økonomiprinsipp å ha minst 50 mill. kr på udisponert disposisjonsfond. I utkast til økonomireglement legges det nå opp til et udisponert disposisjonsfond på minst 4% av brutto driftsinntekter som erstatter de to tidligere økonomiprinsippene. Et disposisjonsfond på 4% av budsjetterte brutto driftsinntekter i 2019 tilsvarer 169 mill. kr. Per 31. august er rentebufferfondet på 80 mill. kr og udisponert disposisjonsfond på 83,8 mill. kr. Det er tidligere meldt at 16 mill. kr er planlagt brukt på Sarpsborg Scene. Samtidig er det i 2019 budsjettert med en avsetning på 21,2 mill. kr. Dersom det ikke oppstår noe uforutsett skal det være mulig å planlegge med et udisponert disposisjonsfond på 4% av brutto driftsinntekter i Sarpsborg kommune har hatt et eget reglement for over- og underskudd for virksomhetene. Dette reglementet vil ikke lenger gjelde når nytt økonomireglement vedtas. Det har tidligere vært delegert til kommunedirektøren å bruke av virksomhetenes overskudd i regnskapsavslutningen. Denne muligheten vil ikke lenger gjelde i de nye økonomibestemmelsene. All bruk og avsetning av virksomhetenes over- og underskudd skal vedtas i bystyret. I utkast til økonomireglementet skilles det på hva som ligger av økonomimyndighet til bystyret, formannskapet og kommunedirektøren. De nye økonomibestemmelsene i kommuneloven vil gjelde fra Det betyr at regnskapet for 2019 avlegges etter gamle budsjett og regnskapsforskrifter, men budsjett og økonomiplan planlegges ut fra nytt lovverk. Sarpsborg kommune har et eget finansreglement som videreføres i dagens form. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: De nye finansielle måltallene vil være førende for arbeidet med budsjett- og økonomiplan for Miljø: Ingen Folkehelse: Ingen Kommunedirektørens anbefaling: Kommunedirektøren anbefaler at utkast til økonomireglement for Sarpsborg kommune vedtas. Regnskapet for 2019 avlegges utfra dagens regler, mens økonomireglementet er førende for arbeidet med budsjett og økonomiplan for Netto lånegjeld. Gjeld korrigert for lån til utlån og ubrukte lånemidler. 8

9 70/19 Forskrift om godtgjøring, frikjøp og dekning av utgifter til folkevalgte i Sarpsborg kommune Arkivsak-dok. 19/ Saksbehandler Ellen M. Juliussen Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /19 2 Bystyret Saksordførersak. Saksordfører: Svein Larsen (AP) og Harald Rønneberg (H) Medsaksbehandlere: Bengt Andre Formoe Odsbu Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Vedlegg: 1. Forslag til Forskrift om godtgjøring, frikjøp og dekning av utgifter til folkevalgte i Sarpsborg kommune. 2. Gjeldende Regler om godtgjøring, frikjøp og dekning av utgifter til folkevalgte i Sarpsborg kommune, vedtatt av bystyret 15. november 2018, sak 83/18 Kommuneloven med ikrafttredelse , første konstituerende kommune- eller fylkestingsmøte 2019 kan leses her: Sammendrag: Ny kommunelov er vedtatt, og de fleste bestemmelsene vil tre i kraft fra konstituerende bystyremøte 17. oktober Lovens andre del om Folkevalgte og forarbeidene til loven legger ikke opp til noen realitetsendring av reglene i gjeldende kommunelov, som gir kommunestyret myndighet til å fastsette arbeidsgodtgjøring for folkevalgte. Denne gjennomgangen har hatt som hovedmål å tilpasse gjeldende regler til lovens formkrav for forskrift, tilpasse språk og henvisninger til ny kommunelov og kommunens delegeringsreglement. Det foreslås også noen presiseringer og mindre endringer. Saksordførerne har oversendt forslag om økning av frikjøp, gruppestøtte og representantstøtte samt endring av utvalgslederne gruppe I sin godtgjøring til tilsvarende 7,5 % årsverk for frikjøp. Da kommunen er i en krevende økonomisk situasjon anbefaler kommunedirektøren at ett årsverk økt frikjøp ikke vedtas nå, men vurderes ved behandling av handlingsplan og budsjett. De øvrige forslagene er tatt inn i forslag til ny forskrift. Utredning: Någjeldende Regler om godtgjøring, frikjøp og dekning av utgifter til folkevalgte i Sarpsborg kommune ble vedtatt av bystyret 15. november 2018 i sak 83/18 (arkivsak 16/00042), og ble gjort gjeldende fra 1. januar 2019 med unntak av satser for møtegodtgjøring til skattetakstnemdene som trådte i kraft 1. desember

10 Sak om Delegeringsreglementet for Sarpsborg kommune og denne saken behandles parallelt. Ny kommunelov ble vedtatt 22. juni 2018, og de fleste bestemmelser vil tre i kraft fra konstituerende bystyremøte 17. oktober Lovens andre del om Folkevalgte og forarbeidene til loven legger ikke opp til noen realitetsendring av reglene fra gjeldende kommunelov 42 til ny kommunelov 8-4, som gir kommunestyrene myndighet til å fastsette arbeidsgodtgjøring for folkevalgte. Det sies om 8-4 Arbeidsgodtgjøring at «bestemmelsen viderefører reglene i gjeldende kommunelov 42.» Det er satt krav om at den enkelte kommunes bestemmelser skal ha form av forskrift, og det er foretatt enkelte språklige justeringer i lovteksten. Ny kommunelov inneholder bestemmelser som sikrer at folkevalgte som har vervet som sin hovedbeskjeftigelse, har samme rett til blant annet sykepenger og fødselspenger som ansatte i kommunen. Disse bestemmelsene er ivaretatt i gjeldende regler om godtgjøring til folkevalgte i Sarpsborg kommune, jfr. bystyresak 83/18 og videreføres i vedlagte forslaget til forskrift. Denne gjennomgangen har hatt som hovedmål å tilpasse gjeldende regler til lovens formkrav for forskrift, tilpasse språk og henvisninger til ny kommunelov og kommunens delegeringsreglement. Kommunedirektøren foreslår at det ikke gis skyssgodtgjørelse for møter i Sarpsborg kommune, da dette anses ivaretatt gjennom møtegodtgjørelsen. Det foreslås også noen presiseringer av ordningene for skyssgodtgjøring og tapt arbeidsfortjeneste. Neste hovedrevidering av forskrift om godtgjøring mm legges fram for nytt bystyre samtidig med sak om hovedrevidering av delegeringsreglementet som skal gjelde for neste bystyreperiode. Saksordførerne har oversendt forslag om endring i noen bestemmelser. Forslagene er som følger: 1. Kapittel II, 5-1, 3. avsnitt. Forslaget er at godtgjøringen til ledere i kommunale utvalg under gruppe I skal utbetales tilsvarende 7,5% årsverk for frikjøp. I gjeldende regler kan utvalgsledere med frikjøp på minimum 40% selv velge om de vil ha utbetalingen som godtgjøring eller lønn. Forslaget om endring vil ikke gi noe vesentlig økonomisk utslag. 2. Kapittel III, 14, bokstav a og b. Forslaget er å øke gruppestøtten pr. bystyregruppe fra 0,45% til 0,50 % og representantstøtten pr. bystyrerepresentant fra 0,16 til 0,20% av ordførerens godtgjøring. Forslaget vil utgjøre en kostnad på vel kr årlig. 3. Kapittel IV, 15-1 og Forslaget er å øke årsverket stilt til disposisjon til frikjøp av folkevalgte med 1 årsverk, fra 4,7 til 5,7 årsverk. Forslaget innebærer: o Fra 3,1 til 3,7 årsverk på partigruppene som er representert i bystyret. Fordelingen baseres på bystyrets representanter fordelt på de forskjellige politiske partiene. o Fra 0,4 årsverk (inkludert 0,1 årsverk til største opposisjonsparti) til 0,5 årsverk til opposisjonsleder o Fra 1,2 til 1,5 årsverk til ledere i utvalg under gruppe I. Forslaget vil utgjøre en kostnad på rundt kr årlig. Kommunedirektøren har tatt inn saksordførernes forslag 1 og 2 i forslag til ny forskrift. Forslag 3 om økt frikjøp er ikke tatt med. Dette forslaget vil medføre en økning i kommunens utgifter på vel kr årlig, og anbefales ikke på bakgrunn av den vanskelige 10

11 økonomiske situasjonen til kommunen. Kommunedirektøren mener at dette spørsmålet bør avklares i forbindelse med behandling av handlingsplan og budsjett. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Endringene kommunedirektøren anbefaler medfører en økt årlig utgift på ca kroner. Saksordførernes forslag om økt frikjøp vil medføre en ytterligere årlig utgift på rundt kroner. Miljø: Ikke vurdert. Folkehelse: Ikke vurdert. Kommunedirektørens anbefaling: Forslag til Forskrift om godtgjøring, frikjøp og dekning av utgifter til folkevalgte i Sarpsborg kommune vedtas slik det framgår av vedlegg 1. 11

12 71/19 Kommunedelplan for kultur Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Silje Louise Waters Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for kultur og oppvekst /19 2 Formannskapet /19 3 Bystyret Saksordførersak. Saksordfører: Gøril Eilertsen (H) Medsaksbehandlere: Patrycja Kopalska, Flemming Johnsen, Kjersti Aune, Ingrid Fodstad Larsen, Hanne Pentz Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet. Vedlegg: 1) Sammen skaper vi Sarpsborgs kulturliv kommunedelplan for kultur ) Høringsinnspill skjema 3) Høringsinnspill fra Østfoldmuseene 4) Høringsinnspill fra Fredrikstad kommune 5) Høringsinnspill fra Østfold Bildende Kunstnere (ØBK) 6) Høringsinnspill fra Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 7) Høringsinnspill fra Sarpsborg kulturråd 8) Høringsinnspill fra Sarpsborg musikkråd (1) 9) Høringsinnspill fra Sarpsborg musikkråd (2) 10) Høringsinnspill fra Sarpsborg Venstre 11) Høringsinnspill fra Den norske kirke 12) Høringsinnspill fra Britt Paulsen Sammendrag: Sarpsborg kommune skal få en ny kommunedelplan for kultur som skal gjelde for perioden Planen har tittelen «Sammen skaper vi Sarpsborgs kulturliv» og er bygget opp av tre satsingsområder hvor kunst og kultur har betydning i fellesskap, byutvikling og som profesjonell kreativ næring. De tre satsingsområdene virker inn i hverandre og skal gjøre at Sarpsborg kan løfte seg som en relevant og ambisiøs kulturby tuftet på godt samarbeid internt og eksternt i og utenfor kommunen. Planen har vært på høring, med høringsfrist 8. august. Det er kommet inn ni høringsuttalelser. Flere innspill er hensyntatt i kommunedirektørens endelige forslag til plan, men hovedtrekkene fra høringsutkastet ligger fast. Utredning: Kommunedelplan for kultur er forankret i samfunnsplanen, vedtatt 12/04-18 (sak 14/18), og skal utdype mål og strategier for kulturfeltet, samt danne grunnlag for Sarpsborg kommunes langsiktige kulturpolitikk. Planprogram for revidering av kommunedelplan for kultur ble vedtatt i utvalg for kultur og oppvekst 29/05-18 (sak 32/18). I planprogrammet ble det bestemt at kommunedelplan for 12

13 kultur skulle inneholde syv satsingsområder. Utvalg for kultur og oppvekst vedtok 20/11-18 at disse satsingsområdene skulle endres til følgende tre satsingsområder: Fellesskap og kultur Byutvikling og kultur Profesjonell kultur Disse satsingsområdene er utformet i tråd med samfunnsplanens oppbygging, og har hvert sitt hovedmål, som er understøttet av delmål som finnes i planens handlingsdel. De virker inn i hverandre, og man er avhengig av dynamisk samspill mellom kommunen, breddekulturen, næringslivet og den profesjonelle kulturen for å lykkes med det uttalte målet om å bli en ledende kulturby. Kommunedelplan for kultur inneholder ambisiøse tiltak og strategier for å få det til, og setter også viktigheten av kultur inn i et helhetlig samfunnsperspektiv. Hovedmålet for satsingsområdet «Fellesskap og kultur» er at alle skal ha mulighet til å delta i Sarpsborgs kulturliv. Barn og unge er særlig vektlagt, og kommunens arbeid innenfor kulturskole, UKM, fritidsklubber og den kulturelle skolesekken, settes i sammenheng med å gi de unge et helhetlig oppvekstmiljø, hvor kultur er en viktig del av hverdagen, samt i barnehage, skole og skolefritidsordningen. Breddekulturen, gjennom de frivillige organisasjonene, er en viktig bærebjelke i det norske samfunnet. Kulturplanen peker på at et sterkt frivillig engasjement er en forutsetning for å lykkes med den totale satsingen på å utvikle kulturbyen Sarpsborg. Dette har ringvirkninger for fremveksten av det profesjonelle kulturlivet og for byutviklingen. Kultur skal være for og med alle. Språk, funksjonsnedsettelse, alder og økonomi skal ikke være et hinder for å delta i Sarpsborgs kulturliv. I tillegg til å være underholdning med en egenverdi som gir rom for glede, refleksjon og opplevelser, er kultur et redskap for samfunns- og demokratiutvikling. Hovedmålet under satsingsområdet «Byutvikling og kultur» er at kunst og kultur alltid skal være sentrale elementer i byutviklingsarbeid. Det handler om at byutviklingsprosjekter skal få midler avsatt til kunstnerisk utsmykking, at kommunen skal utvikle kulturarenaer. Videre skal man bruke kreative krefter i byutviklingsarbeid for å sikre nye og rehabiliterte bygninger en flerfunksjonalitet som kan tilgodese kulturaktøren. Kunst og kultur skal synes i byen, og derfor er også kommunens samarbeid med isarpsborg et sentralt element i planen. Et gjensidig samarbeid skal være med på å løfte kulturens kraft og betydning inn i arbeidet med å gjøre Sarpsborg til en enda mer attraktiv by. Hovedmålet for satsingsområdet «Profesjonell kultur» er at det skal være attraktivt å være profesjonell kulturutøver i Sarpsborg. Kommunens rolle må handle om stimulering og motivering, om å tilrettelegge for i størst mulig grad å kunne gjøre den profesjonelle kulturen realiserbar. Under dette satsingsområdet finnes også kommunens planer for samarbeid internt i kommunen, men også for samarbeid med andre nærliggende kommuner, og det å se på Nedre Glomma som en sterk kulturregion inn i Viken. Høringsuttalelser Arbeidet med kommunedelplan for kultur startet etter at planprogrammet ble vedtatt, og medvirkende personer, foreninger og instanser er redegjort for i saksfremlegget til høringsutkastet for kommunedelplan for kultur, behandlet i formannskapet 6/6-19 (sak 18/00032). I selve høringsperioden er det kommet inn ni uttalelser. Det er kommet tilbakemeldinger om at høringsperioden har vært uheldig, med tanke på at den har strukket seg over sommerferien. Vurderingen som lå til grunn for dette handlet om at planen skal vedtas i inneværende valgperiode. 13

14 De ni uttalelsene som er kommet inn er fra: Østfoldmuseene Fredrikstad kommune Østfold Bildende Kunstnere (ØBK) Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Sarpsborg kulturråd Sarpsborg musikkråd Sarpsborg Venstre Den norske kirke Sarpsborg Britt Paulsen Uttalelsene er redegjort for i vedlegg 2 og ligger også vedlagt i sin helhet. Flere innspill er hensyntatt i kommunedirektørens endelige forslag til plan, men hovedtrekkene fra høringsutkastet ligger fast. I det vedlagte skjemaet med innspill er innspillene som er tatt til etterretning markert i grønt. Kommunedirektørens vurderinger står i den tredje kolonnen i skjemaet og det henvises også til hvilken side i planen endringen er foretatt. I selve plandokumentet er alle endringer markert med fet skrift. Dette vil bli tatt vekk etter at planen er ferdigbehandlet i bystyret. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Økonomiske konsekvenser avhenger av gjennomførte tiltak, og kostnader knyttet til disse vil utredes i egne politiske saker, eventuelt bli fremmet i forbindelse med prosesser knyttet til handlingsplan og budsjett. Det skal jobbes for at Sarpsborg kommune skal få flere statlige prosjektmidler. Mange av tiltakene i planen er tenkt utført innenfor eksisterende ramme. Miljø: Flere og flere velger å bruke penger på opplevelser fremfor materiell handel. Kunst og kultur er en motvekt til forbrukerkulturen og er på den måten miljøvennlig i seg selv. Folkehelse: Kultur er med på å styrke mellommenneskelige relasjoner, gi livet innhold og til syvende og sist bedre folkehelse. Kunst og kultur bidrar til dannelse, mestringsfølelse, samhold og styrking av felles identitet på tvers av demografiske bakgrunner. Breddekulturen, den kulturelle grunnmuren, bidrar til å skape møteplasser som kan ha forebyggende effekt på sikt. Investering i kultur kan gi langsiktig effekt som kan bidra til å få barn og unge ut av vedvarende fattigdom. Kunst og kultur har også tydelig positive effekter på den mentale helsen, både forebyggende og kurativt. Dette gjelder mennesker i alle aldre. Kommunedirektørens anbefaling: Kommunedelplan for kultur «Sammen skaper vi Sarpsborgs kulturliv» vedtas jmfr. vedlegg 1. Behandlingen fra Utvalg for kultur og oppvekst er tilgjengelig på våre nettsider så snart den er klar. 14

15 72/19 Planprogram kommunedelplan for kulturminner Stadfestelse Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Marit Pedersen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for kultur og oppvekst /19 2 Formannskapet /19 Saksordførersak. Saksordfører: Grethe-Lise Lunde Ingerø Medsaksbehandlere: Britt Alexandersen Kivedal, byggesak og Emilie Cosson-Eide, plan og samfunnsutvikling. Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Vedlegg: 1. Høringsutkast til planprogram kommunedelplan for kulturminner Høringsuttalelse fra: - Østfoldmuseene - Fylkesmannen i Oslo og Viken - Statens vegvesen, - Fortidsminneforeningen Sarpsborg-Rakkestad lokallag 3. Notat fra innspillsmøte Sammendrag: Planprogrammet er grunnlaget for planarbeidet og beskriver rammene for den endelige planen. I planprogrammet avklares rammer og premisser, samt målet med planarbeidet. Det beskriver også antatte problemstillinger, herunder behov for utredninger for å gi et godt beslutningsgrunnlag. Organisering av planarbeidet, framdrift og medvirkning er en del av planprogrammet. Utkast til planprogram ble besluttet sendt ut på høring av utvalg for kultur og oppvekst 30. april Det foreligger høringsuttalelser fra Fylkesmannen i Oslo og Viken, Statens vegvesen, Østfoldmuseene og Fortidsminneforeningen Sarpsborg-Rakkestad lokallag. Innspill fra Fylkesmannen om å ha klimatilpasninger som tema i planarbeidet foreslås innarbeidet i planprogrammet. Det samme gjelder innspill fra Statens vegvesen om å ha samfunnssikkerhet som perspektiv. Utredning: Planprogrammet er grunnlaget for planarbeidet. Det beskriver avgrensinger og premisser, samt klargjør formålet med planarbeidet. Planprogrammet beskriver hovedtema og antatte problemstillinger som vil bli belyst, herunder behov for utredninger for å gi et godt beslutningsgrunnlag. 15

16 Formålet med planarbeidet er å lage en kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap for perioden Planarbeidet skal synliggjøre kulturhistoriske verdier som en del av identiteten til befolkningen i Sarpsborg. Planen skal også danne et formelt grunnlag for å sikre at vernehensyn tas i kommunens øvrige planarbeid og løpende saksbehandling. Planen skal avklare om kulturminnene har nasjonal, regional eller lokal verdi og skal munne ut i klare mål, strategier og konkrete tiltak. Temaer i planen er blant annet kartlegging av kulturminner, herunder både viktige nasjonale kulturminner og andre kulturminner/kulturmiljøer, fornminner, religiøse bygg, industriminner/ industrimiljøer og forsvarsverk. Planen skal svare opp hva som er prioriterte kulturminner- og miljøer, samt fremme forslag til forvaltning og skjøtsel av de viktigste kulturminnene. Høringsuttalelser Utkast til planprogram ble besluttet sendt ut på høring av utvalg for kultur og oppvekst 30. april 2019 med høringsfrist 30. juni Høringsutkastet ble sendt ut til en rekke instanser, råd, lag og foreninger. I tillegg ble det lagt ut på kommunens internettsider, Facebook og ble annonsert i pressen. Det har også vært avholdt et innspillsmøte med historielagene og Sarpsborg kulturråd. Etter at høringsfristen gikk ut forelå det høringsuttalelser fra Fylkesmannen i Oslo og Viken, Statens vegvesen, Borgarsyssel museum og Fortidsminneforeningen Sarpsborg-Rakkestad lokallag. Fylkesmannen påpeker at klimatilpasninger bør inkluderes i planarbeidet og at planen bør si noe om hvordan endringer i klima kan påvirke blant annet kulturmiljøene. Fylkesmannen peker også på at naturmangfoldsloven 8-12 bør være førende for kulturminneplanen. Kommunedirektøren anbefaler at innspillene fra fylkesmannen tas til etterretning og innarbeides i planprogrammet. Statens vegvesen er opptatt av at planlegging i kommunen skal fremme samfunnssikkerhet med å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier osv. De mener at dette perspektivet bør inn i beskrivelsen av prioriterte kulturminner. Kommunedirektøren anbefaler at også dette innarbeides i planprogrammet. De øvrige høringsinnspillene vil bli vurdert i den videre prosessen, men bør etter kommunedirektørens mening ikke medføre endring av planprogrammet. Høringsuttalelsene er i sin helhet vedlagt saksframlegget. Innspillsmøte På møtet med blant annet Sarpsborg kulturråd og historielagene ble det gitt følgende innspill til planprosessen: Oppvekstsektoren bør trekkes med i planarbeidet. Dette fordi skolene gjennom den kulturelle skolesekken er viktige brukere av kulturminner. Kulturminner og kulturmiljøer inngår som en del av undervisningen. Av den grunn bør det med en fra kommuneområde oppvekst være med i den interne arbeidsgruppa/plangruppa. I ekstern referansegruppe bør kirken og Pilegrimsfellesskapet med. Andre som bør inviteres spesielt er bondelagene, bygdekvinnelagene, speiderforeningene og 4H-klubbene. Kommunedirektøren anbefaler at dette innarbeides i planprogrammet. Kommunedirektøren gjør oppmerksom på at det vedlagte utkastet til planprogram er identisk med høringsutkastet. Endringene som er beskrevet i saksframlegget vil bli innarbeidet etter at saken er behandlet. 16

17 Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Vurderes ved behandling av planforslag. Miljø: Vurderes ved behandling av planforslag. Folkehelse: Vurderes ved behandling av planforslag. Kommunedirektørens anbefaling: Kommunedirektøren anbefaler at det framlagte forslag til planprogram vedtas med de endringer som framkommer i saksframlegget. Behandlingen fra Utvalg for kultur og oppvekst er tilgjengelig på våre nettsider så snart den er klar. 17

18 73/19 Planprogram for Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Stadfestelse Arkivsak-dok. 19/ Saksbehandler Robin Braaten Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for kultur og oppvekst /19 2 Formannskapet /19 Saksordførersak. Saksordfører: Therese Thorbjørnsen Medsaksbehandlere: Kjersti Aune Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Vedlegg: Vedlegg 1: Forslag til planprogram for Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Vedlegg 2: Innspill fra Østfold fylkeskommune Vedlegg 3: innspill fra Forum for natur og friluftsliv Østfold Sammendrag: Forslag til planprogram for Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet ble behandlet av utvalg for kultur og oppvekst Sarpsborg kommune har mottatt to høringsuttalelser. Disse er fra Østfold fylkeskommune og Forum for natur og friluftsliv Østfold. To innspill er tatt inn i forslag til endelig planprogram. Utredning: Planprogrammet er starten på arbeidet med rullering av kommunedelplanen for fysisk aktivitet. Det skal beskrive rammene for den endelige planen som skal være ferdig høsten Forslag til planprogram for Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet ble behandlet av utvalg for kultur og oppvekst Kommunedelplanen skal være grunnlaget for Sarpsborg kommunes langsiktige planlegging innenfor disse områdene. Planen skal inneholde en helhetlig anleggs-, areal- og aktivitetspolitikk for de neste tolv årene, og et kortsiktig fireårig rullerende handlingsprogram for perioden 2021 til Formålet er å tilrettelegge for at alle innbyggere i Sarpsborg kommune skal ha best mulig forutsetninger for å drive med idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Fokusområder i planprogrammet er fordelt på idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Det overordnede målet er å legge til rette for at alle innbyggerne i Sarpsborg skal være fysisk aktive, ennå oftere. Det legges opp til en åpen medvirkningsprosess der alle interessenter og berørte parter skal ha flere muligheter til å komme med innspill underveis i det videre planarbeidet. For å sikre en åpen og reell medvirkningsprosess vil konkrete målsetninger og endelige satsingsområder bli definert senere i planprosessen. 18

19 Forslag til planprogram ble sendt til nabokommuner, Østfold fylkeskommune, DNT Nedre Glomma, DNT Vansjø, Forum for natur og friluftsliv Østfold, Oslofjordens Friluftsråd, Østfold Krets AV Norges KFUK-KFUM Speidere, Sarpsborg kulturråd og Sarpsborg idrettsråd , med høringsfrist Det ble også varslet om oppstart av planarbeid i lokalpressen, på Sarpsborg kommunes hjemmeside og på Facebook. Etter høringsfristens utløp er det mottatt høringsuttalelser fra Østfold fylkeskommune og Forum for natur og friluftsliv Østfold. Østfold Fylkeskommune: Østfold fylkeskommune mener at det er et godt planprogram for den videre prosessen med kommunedelplanen, og i samsvar med gjeldende regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Østfold fylkeskommune mener videre at det er bra at Sarpsborg kommune legger til rette for en bred tilnærming til fysisk aktivitet, med fokus på både idrettsaktivitet, friluftsaktivitet og øvrig hverdagsaktivitet. Østfold fylkeskommune mener imidlertid at det er noe uklart i planprogrammet om hva som er målsetninger for planen og når i planprosessen dette skal utarbeides. De mener også at skolen og barnehagen som arena for fysisk aktivitet kan utnyttes bedre enn det som antydes i planprogrammet, for eksempel gjennom å ha fokus på fysisk aktivitet i undervisningen og i det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Kommunedirektøren tar tilbakemeldingen til Østfold fylkeskommune angående planens målsetning til orientering, men anbefaler at konkrete mål defineres senere i planprosessen. Dette for å sikre en åpen og reell medvirkningsprosess, som er godt forankret i sarpsborgsamfunnet. Kommunedirektøren anbefaler at tilbakemeldingen om å utnytte skolen og barnehagen bedre som arena for fysisk aktivitet tas til etterretning, og legges inn under punkt 3.3 i planprogrammet. Forum for natur og friluftsliv Østfold: Høringsuttalelsen fra Forum for natur og friluftsliv Østfold sendes på vegne av blant annet 4H, Oslofjorden friluftsråd, DNT og Norges jeger- og fiskerforbund. Organisasjonene tar til orde for at Nasjonal handlingsplan for friluftsliv bør nevnes som føring for planarbeidet. De mener at man bør se til Fredrikstad kommunes arbeid med fredrikstadmarka, spesielt kartleggingen av bruksområder og retningslinjene for bruk. Kommunedirektøren anbefaler at innspillet til Forum for natur og friluftsliv Østfold angående Nasjonal handlingsplan for friluftsliv tas til etterretning, og legges inn i punkt 2.1 i forslag til endelig planprogram. Anbefalingen om å se til Fredrikstad kommune sitt arbeid vil bli vurdert i det videre arbeidet med planen. Innspill som er tatt til etterretning er lagt inn i forslag til endelig planprogram og markert med grønt. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Ingen Miljø: Ingen Folkehelse: Ingen 19

20 Kommunedirektørens anbefaling: Planprogram for Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet , jfr. vedlegg 1, vedtas. Behandlingen fra Utvalg for kultur og oppvekst er tilgjengelig på våre nettsider så snart den er klar. 20

21 74/19 Planprogram kommunedelplan klima og energi for Sarpsborg kommune stadfestelse Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Kristine Molkersrød Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk /19 2 Formannskapet /19 Saksordførersak. Saksordfører: Klaus Lintho, Ap Medsaksbehandlere: Emilie Agnes Marie Cosson-Eide Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Vedlegg: Vedlegg 1: Planprogram for kommunedelplan klima og energi for Sarpsborg kommune Vedlegg 2: Høringsuttalelser planprogram kommunedelplan klima og energi. Vedlegg 3: Høringsinstanser utkast til planprogram for kommunedelplan klima og energi. Sammendrag: Formannskapet vedtok at forslag til planprogram for kommunedelplan klima energi for Sarpsborg kommune sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av oppstart av planarbeidet. Planarbeidet og implementering av selve planen skal resultere i at Sarpsborg kommune får lavere utslipp av klimagasser, redusert energibruk og en større andel av fornybar energi. Den endelige planen skal beskrive føringer og rammebetingelser for kommunens klimapolitikk; energiforbruk og klimagassutslipp i Sarpsborg, klimatilpasning, mål og strategier. Den skal også inneholde en handlingsdel som beskriver tiltak som skal gjennomføres. Innen fristen har Sarpsborg kommune mottatt uttalelser fra syv høringsinstanser. Det er gjort fem mindre endringer i planprogrammet som følge av innspill som har kommet inn. Utredning: Ifølge høringsutkast til Handlingsplan skal kommunedelplan for klima og energi revideres med forventet sluttbehandling i Utkast til planprogram ble vedtatt sendt ut på høring av formannskapet samtidig med varsling om oppstart av planarbeidet. Planprogrammet er starten på arbeidet med revidering av kommunedelplanen for klima og energi, og legger rammer for det videre planarbeidet. Samtidig er dette en mulighet for berørte parter til tidlig å komme med innspill og forberede seg på en kommende planprosess. Planprogram for kommunedelplan klima og energi for Sarpsborg kommune beskriver rammer for planprosessen og formålet med planarbeidet. Planprogrammet beskriver også status og utfordringer for klima(endringer), samt at det viser hvilke 21

22 internasjonale, nasjonale og regionale rammer og føringer kommunen må forholde seg til i arbeidet med klima- og energiplanen. Det skisserer også status og mål for klimaarbeidet i Sarpsborg. I tillegg inneholder det et kapittel som omhandler organisering av arbeidet, som inkluderer medvirkning, utredningsbehov og en fremdriftsplan for planarbeidet. Programmet er en plan og en disposisjon for den endelige planen. For alle regionale planer og kommunedelplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlig virkninger for miljø og samfunn skal det som et ledd i varsling av oppstart av planoppstart utarbeides et eget planprogram som grunnlag for planarbeidet, jf. plan- og bygningsloven 4-1 planprogram. Ifølge bestemmelsen skal planprogrammet gjøre rede for: Formålet med planarbeidet Planprosessen med frister og deltakelse Opplegg for medvirkning Behov for utredninger Planarbeidet og implementering av selve planen skal resultere i at Sarpsborg kommune får lavere utslipp av klimagasser, redusert energibruk og en større andel av fornybar energi. Den endelige planen skal beskrive føringer og rammebetingelser for kommunens klimapolitikk; energiforbruk og klimagassutslipp i Sarpsborg, klimatilpasning, mål og strategier. Den skal også inneholde en handlingsdel som beskriver tiltak som skal gjennomføres. For å sørge for at tiltakene i den nye planens handlingsdel blir rullert årlig skal det utformes et klimagassbudsjett (også kalt klimabudsjett) som integreres i kommunens handlingsplan og budsjett. På kort sikt vil dette klimabudsjettet komplementere/erstatte deler av handlingsdelen i den nye planen. På lang sikt er målet at klimabudsjettet skal inkludere alle klima- og energitiltak i kommunen og på den måten så godt som erstatte planens handlingsdel. Forslag til planprogram ble sendt til flere høringsinstanser med høringsfrist , se vedlegg 3 for liste over de som ble tilsendt forslag til planprogrammet. Det ble også varslet oppstart av planarbeid i lokalpressen og på Sarpsborg kommunes hjemmeside. Etter høringsfristens utløp er det mottatt høringsuttalelser fra Bane NOR, Statens Vegvesen, Fylkesmannen i Oslo og Viken, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren på Svalbard, Sarpsborg Skogeierlag og Besteforeldrenes klimaaksjon. For å se sammenfatning av uttalelsene og kommunedirektørens vurdering, se vedlegg 2. Vurdering - Endringer i planprogram og behandling av innspill: På bakgrunn av innspill i høringsrunden er det gjort fem mindre endringer i planprogrammet. I kapittel 2.2 Nasjonale føringer er det lagt til et avsnitt om statlige planretningslinjer for klimaog energiplanlegging og klimatilpasning. Dette etter innspill fra Fylkesmannen i Oslo og viken. At dette avsnittet har blitt lagt til medfører også at et av innspillene fra Statens Vegvesen delvis er tatt til følge. I kapittel 2.3 Regionale føringer er informasjon oppdatert vedrørende utvikling i arbeidet med utarbeidelse av regional plan for klima og energi for Østfold, etter at kommunen ble gjort oppmerksom på dette av Fylkesmannen i Oslo og Viken. Det er også lagt til at når denne planen er endelig vedtatt vil den legge et viktig grunnlag for kommunens videre klimaarbeid. Statens vegvesen spilte inn at Bypakke Nedre Glomma og forhandlinger om byvekstavtaler kunne nevnes. Dette innspillet er tatt til følge, og er omtalt i planprogrammet i kapittel Mål for klimaarbeidet i Sarpsborg. 22

23 Etter innspill fra Besteforeldrenes klimaaksjon (BKA) er det lagt inn en setning i kapittel 3.1 Medvirkning og organisering om at kommunen også skal se på klimaplaner og klimaarbeid fra andre byer og fylker og ta lærdom av disse både når det gjelder gjennomføring av planarbeidet, mål, strategier, konkrete tiltak samt gjennomføring av klimaplanen. I det samme kapittelet (3.1 Medvirkning og organisering) er det også lagt til en setning om medvirkning for barn og unge etter innspill fra både Statens Vegvesen og Fylkesmannen i Oslo og Viken. De påpekte begge at opplegg for medvirkning kunne vært tydeligere konkretisert m.m. Flere av de øvrige innspillene er nyttige og vil bli vurdert videre i planarbeidet, men har ikke ført til endring av planprogrammet. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Gjennomføring av planprogrammet vil ikke koste mye, men gjennomføring av handlingsplan og klimabudsjett vil kreve at det avsettes midler til dette arbeidet. Miljø: En vellykket implementering av ulike tiltak i henhold til planen vil redusere utslipp av klimagasser, medføre en mer effektiv energibruk og en miljøvennlig energiomlegging. Reduksjon av utslipp av klimagasser kan spille positivt inn både nasjonalt og lokalt. Folkehelse: Tiltak som implementeres i henhold til endelig plan kan få positiv innvirkning på folkehelse. Kommunedirektørens anbefaling: Planprogram for kommunedelplan klima og energi for Sarpsborg kommune , jf. vedlegg 1, vedtas. Behandlingen fra Utvalg for plan, miljø og teknikk er tilgjengelig på våre nettsider så snart den er klar. 23

24 75/19 Salg av kvartal Nytt parkeringshus Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Trond Henning Klausen Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /19 2 Bystyret Saksordførersak. Saksordfører: Christin Knold Hansen Medsaksbehandlere: Bård Andersen, Håvard Qvam, Lars Erik Lysø, Eirik Milde Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Vedlegg: Sammendrag: Det er vedtatt at framtidige parkeringsplasser i sentrum i størst mulig grad skal være i parkeringshus. I ny sentrumsplan er kvartal 270 avsatt til offentlig parkering i tillegg til sentrumsformål. En verdivurdering av tomten og skissert parkeringsløsning viser at det kan være mulig å bytte eierskapet til tomta med 160 plasser i et parkeringshus. Om det i tillegg kan oppnås salgsinntekter utover dette, blir ikke avklart før markedet har gitt ett tilbud på prosjektet. Med overflateparkering på tomten vil den fullt utnyttet kunne romme 130 parkeringsplasser. Kommunedirektøren anbefaler at kommunen lyser ut en konkurranse om oppføring av parkeringshus på 160 plasser kombinert med salg av tomt. En kjøper vil stå fritt til å utvikle kvartalet innenfor rammen av sentrumsplan og reguleringsplan. Målet er at salget av kvartalet legges ut høsten 2019 med en forutsetning om at parkeringshuset skal være ferdig innen Utredning: Formannskapet har i sak av /06825 «underveismelding parkeringshus» vedtatt at det skal arbeides videre med utredning av nytt parkeringshus på kvartal 270 med utgangspunkt i ca. 200 offentlige p-plasser. I kommunedelplan Sarpsborg sentrum , som ble vedtatt , er kvartal 270 avsatt til offentlig parkering i tillegg til sentrumsformål En verdivurdering utført av Multiconsult angir at et salg av tomtegrunn i kvartal 270 kan være nok til å erverve to parkeringsetasjer for tilsvarende verdi som tomten har. WSP har skissert en parkeringsløsning som viser at det kan være mulig å få til ca. 98 p- plasser i ett plan, men at det vil gå vekk areal til kjøreramper, heisrom, teknisk rom, o.l ved parkering i flere plan. Dette kan resultere i at antall p-plasser reduseres til ca. 80 p-plasser pr. etasje. Dette vil også påvirkes av hvordan reguleringsplanen blir utformet og hvilken bygningsmessig vekt fundamenteringen må ta hensyn til videre oppover i etasjene. Geotekniske undersøkelser har klarlagt at det er at det er m til fjell, men at en høy grunnvannstand gjør det utfordrende å bygge nedover i grunnen. 24