RENNEBU KOMMUNE. Utvalg for helse, omsorg og oppvekst. Kommunehuset - Formannskapssalen

Transkript

1 RENNEBU KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Utvalg for helse, omsorg og oppvekst Kommunehuset - Formannskapssalen Dato: Tidspunkt: 09:00-15:30 Eventuelt forfall må meldes snarest til Servicetorget på telefon eller epost: postmottak@rennebu.kommune.no Oppmøte kl på parkeringsplassen ved kommunehuset for felles kjøring til Meldal frivilligsentral (unntatt de som ikke trenger skyss). El-bilen er reservert til dere på befaringen. Nøkkelen fås i servicetorget. Vararepresentantene møter etter nærmere beskjed. 29. aug Rolf Arne Bruholt Leder Nina Rise Oddan Møtesekretær Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen håndskrevet signatur 1

2 Saksliste Utvalgssaksnr. Tittel Politiske saker 18/2019 Prosjekt Livsmestring og helse for barn og unge i Rennebu UOFF (Lukket) 2

3 RENNEBU KOMMUNE Saksutredning Arkivreferanse: 2019/911-2 Saksbehandler: Lill Hemmingsen Bøe Saksnummer Møtedato Utvalg 18/ Utvalg for helse, omsorg og oppvekst Prosjekt Livsmestring og helse for barn og unge i Rennebu Innstilling Rennebu kommune vedtar å gjennomføre Prosjektet Livsmestring og helse for barn og unge i Rennebu. Vedlegg Søknad om midler; program for folkehelsearbeid i Trøndelag Bakgrunn for saken Trøndelag fylkeskommune v/ Margun Skei Knudtsen har gitt Rennebu kommune tilsagn om inntil kr per år i 3 år, for å være med i den regionale satsningen på psykisk helse og rusforebygging for barn og unge. Prosjektet ligger innunder Program for folkehelsearbeid i Trøndelag Dette forutsetter imidlertid at kommunen forplikter seg til å delta gjennom å forankre søknaden administrativt og politisk. Rennebu kommune forplikter seg til å utføre en idedugnad/søkekonferanse, velge tiltak samt lage en prosjektplan med budsjett og finansieringsplan i løpet av høsten (frist jan 2020). Selve Prosjektet som har foreløpig tema Livsmestring og helse for barn og unge i Rennebu, har planlagt oppstart januar Ungdata fra 2018 sier at andelen ungdom som bruker mer enn 4 t på skjerm utenom skolen i Rennebu er den samme som i Trøndelag men høyere enn andelen i landet som helhet. Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de blir mobbet minst hver 14. dag er den samme som i Trøndelag, men høyere enn i Norge som helhet. 8% sier de har blitt truet på nett eller mobil, 15 % oppgir at de har blitt skrevet sårbare ting til. Andel ungdommer som har drukket alkohol på 10.trinn er 72 %. 4% angir å drikke hver uke og 44% har drukket seg beruset. 20% oppgir at de får lov å drikke alkohol av foreldrene sine i 10. klasse. 93 % lytter mer til foreldrene sine enn jevnaldrende når det gjelder synet på rusbruk. Det er større sannsynlighet for at de drikker seg beruset når foreldrene sier at det er lov enn motsatt. 46 % av de som har drukket alkohol oppgir at det er foreldrene som i hovedsak langer alkohol til dem. Hvis foreldrene sier nei, er det bare en liten andel som drikker alkohol. Dette viser at det å sette grenser faktisk virker (Ungdata 2018). Vurdering Bakgrunnen for at Rennebu kommune bør ha et folkehelseprosjekt, som satser på psykisk helse og rusforebygging for barn og unge, er at andel barn som bor i lavinntektshusholdninger i Rennebu er høyere enn for Trøndelag. Familieøkonomien har mye å si for barnas oppvekst. I planarbeidet er det derfor viktig at kommunen 4 Side 1 av 2

4 Utvalgssakens nummer: Side 2 av 2 er spesielt oppmerksom på lavinntektsfamilier og andre utsatte familier. Økonomiske bekymringer kan begrense tid og energi som foreldre kan bruke på aktiviteter med barna. Økonomiske problemer kan føre til stress i hjemmemiljøet og dermed påvirke foreldrenes egen psykiske helse, foreldreferdigheter og oppdragerstil. Sammenliknet med andre barn har barn i familier med lav inntekt, oftere psykiske og fysiske helseplager (Folkehelseprofil for Rennebu 2019). En styringsgruppe skal koordinere arbeidet gjennom to tiltak; - Styrke foreldrerollen via et tverrfaglig samarbeid i barnehage og skole med kartlegging og kompetanseheving. Det er store muligheter for å få til et solid og varig tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid ved å knytte flere prosjekter sammen. - Styrking av kompetanse og opprettelse av familiesenter ved Helsestasjonen Ved å gjennomføre folkehelseprosjektet i samarbeid med oppfølgingsordningen ( i skolen), som vi allikevel vil jobbe med, vil vi få tilført ekstra ressurser tilsvarende det vi bruker i arbeid. Dette vil sikre et bredere tilbud og flere får nytte av tiltakene. Rådmannen anbefaler at prosjektet utvides og at folkehelsetiltaket gjennomføres. 5

5 Program for folkehelsearbeid i Trøndelag Søknadsskjema for 2019 Skjema sendes elektronisk til: postmottak@trondelagfylke.no Frist: 1. mai 2019 Kontaktpersoner: Margunn S. Knudtsen marknu@trondelagfylke.no tlf John Tore Vik johvi@trondelagfylke.no tlf Veiledning: Tilleggsopplysninger kan vedlegges Kun søknader med søknadsskjema vil bli behandlet 1) Søker Kommune(r): Rennebu Kommune Adresse: Gamle kongevei 39 Faglig ansvarlig: Kari Tronsgård Telefon: E-post: Kari.tronsgard@rennebu.kommune.no Alle hvite felter i skjemaet skal fylles ut Unngå henvisninger Bank-/postgiro: Økonomisk ansvarlig: Rådmann per Øyvind Sundell 2) Forankring Er søknaden forankret administrativt og politisk? (vedtak fra politisk behandling kan ettersendes) Bare administrativt Begge deler Nei Er folkehelse forankret i kommunens plan- og styringssystem (kommuneplan, -delplan)? Ja Nei Har kommunen utarbeidet oversiktsdokument el. tilsvarende i.h.ht. folkehelselovens 5? Ja Nei Vil kommunen yte egeninnsats i form av for eksempel arbeidsinnsats tilsvarende tilskuddsbeløp fra fylkeskommunen? 3) Søknaden a. Beskriv den tverrfaglige og tverrsektorielle prosessen i arbeidet med søknaden (Hvem har vært involvert i arbeidet med søknaden og på hvilken måte?) Ja Nei Jeg som folkehelsekoordinator har deltatt i pedagogisk lederteam med lederne på barnehagene og rådgiver på oppvekst, hvor vi har snakket om hvilke tema som er aktuelle, og hva som finnes av kompetanse her i Rennebu, hvilke program vi ser for oss kan være aktuelle og hvor tiltakene bør settes inn. Jeg har også vært i dialog med Rektor og Rådgiver oppvekst og fått god kjennskap til deres prosjekt som er støttet av oppfølgingsordningen fra fylkesmannen og vi er enige om å samkjøre disse prosjektene dersom vi er heldige å få midler til dette. Jeg har også vært i dialog med helsesøster og lege ved helsestasjon og psykiatrisk sykepleier, og det er bred enighet om at det er viktig å sette i gang tiltak på tidlig tidspunkt ifht tema psykisk helse og rusforebygging hos barn og unge. Jeg har ikke hatt et møte hvor vi har møttes alle ennå, men det er planlagt 27 mai. b. Beskriv kommunens viktigste folkehelseutfordringer med utgangspunkt i barn og unges oppvekstsvilkår (Kort noen hovedpunkt om helsetilstanden, positive og negative. Vis til oversiktsdokument, Ungdata og andre lokale kilder) Andel barn som bor i lavinntektshusholdninger er høyere enn andelen barn i trøndelag, men lavere enn for landet som helhet. Familieøkonomien har mye å si for barnas oppvekst. I planarbeidet er det derfor viktig at kommunen er spesielt oppmerksom på lavinntekts familier og andre utsatte familier. Økonomiske bekymringer kan begrense tid og energi som foreldre kan bruke på aktiviteter med barna. Økonomiske problemer kan føre til stress i hjemmemiljøet og dermed påvirke foreldrenes egen psykiske helse, foreldreferdigheter og oppdragerstil. Sammenliknet med andre barn har barn i familier med lav inntekt oftere psykiske og fysiske helseplager

6 Gode barnehager kan bidra til at barna mestrer skolen bedre og til utjevning av sosiale forskjeller. Særlig for barn fra familier med lav sosioøkonomisk status, kan barnehagen ha stor betydning for språkutvikling og psykisk helse. Andel ungdommer som bruker mer enn 4 t på skjerm utenom skole er likt med andelen i trøndelag og høyere en andelen i landet som helhet. Andelen ungdomsskole elever som oppgir at de blir mobbet minst hver 14 dag er likt med andel barn i trøndelag, og høyere enn andel i landet. 8% sier de har blitt truet på nett eller mobil, 15 % oppgir at de har blitt skrevet sårbare ting til. (ungdata 2018) Andel ungdommer som har drukket alkohol på 10.trinn er 72 %, 4% angir å drikke hver uke og 44% har drukket seg beruset. (ungdata 2018) 20% oppgir at de får lov å drikke alkohol av foreldrene sine i 10. klasse. 93 % lytter mer til foreldrene sine enn jevnaldrende når det gjelder synet sitt på rusbruk. Det er større sannsynlighet for at de drikker seg beruset når foreldrene sier at det er lov enn motsatt. 46 % av de som har drukket alkohol oppgir at det er foreldrene som i hovedsak langer alkohol til dem. Hvis foreldrene sier nei, er det bare en liten andel som drikker alkohol. Dette viser at det å sette grenser faktisk virker. I barnehagen ser man utfordringer ifht å støtte foreldre som er skilte, er arbeidsinnvandrere, flyktninger. Ut i fra disse funnene på Folkehelseprofilen for Rennebu 2018 og ungdata 2018 og erfaringer med barn og unge i kommunen ønsker vi å ha tema: Livsmestring og helse for barn og unge i Rennebu. Det er drøftet ulike tiltak som; de utrolige årene, HOPP, zippys venner, COS (Circle of security ) som brukes ved helsestasjonen. Videre styrking av foreldrerollen via tverrfaglig samarbeid i barnehage og skole, kartlegging og kompetanseheving. c. Beskriv kort relevante planforankringer og tidligere og pågående satsinger i kommunen om temaet. (Samfunnsplan, delplaner, temaplaner, tiltak og satsinger som pågår i kommunen, ev. dedikerte ressurser) Det arbeides iherdig for å få på plass et oversiktsdokument for Folkehelsa i Rennebu. Av pågående satsninger i rennebu, er det spesielt ett av skolens prosjekt i forhold til oppfølgingsordningen som heter Foreldrerollen- et tverrfaglig samarbeidsprosjekt som vi ser vi kan samkjøre dette prosjektet med. Vi ser at det er store muligheter for å få til et solid og varig tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid ved å knytte disse prosjektene sammen. Det er kompetanse i kommunen i forhold til Zippys venner, de utrolige årene, COS (circle of security) det vi må arbeide med tverrfaglig og tverrsektorielt er å finne ut hvilke tema vi skal ha og hvilke tiltak vi skal bruke, noen som er kjente for kommunen fra før eller ny kunnskap, og få dette satt i system i planer og retningslinjer. d. Beskriv kort hva dere har tenkt å gjøre. Et kort sammendrag - med bakgrunn i punktene a, b og c og kom med forslag til mulige tema (maks. 3) kommunen vil satse på. Vi skal ha et stormøte 27 mai, hvor alle ledere for alle enheter i kommunen møtes og rådmann og ordfører deltar. Her vil ulike samarbeidsformer presentert og ulike tema diskutert. Ut i fra kommunens utfordringer ser vi det som viktig at foreldrerollen blir styrket i tidlig fase, både når det gjelder tydelige holdninger og omsorg via grensesetting. Vi ser at det er gunstig at helsestasjonen og psykiatritjenesten får et tettere samarbeid med barnehagen i forhold til forebyggende arbeid. Forslag til tema : Overordnet tema: Livsmestring og helse for barn og unge i Rennebu. Forslag 1: styrking av foreldrerollen via tverrfaglig samarbeid i barnehage og skole, kartlegging og kompetanseheving. Velge ut en profil som følger barnet fra helsestasjon via barnehage og til skolen. Forslag 2: Styrking av kompetanse og opprettelse av familiesenter ved Helsestasjonen

7 e. Hvem er de viktigste aktørene og hvem medvirker når? Gjør spesielt rede for barn og unges medvirkning De viktigste aktørene er lederne i barnehagene, rådgiver oppvekst og rektor for skolen, i samarbeid med folkehelsekoordinator og helsesøster og psykiatrisk sykepleier, disse vil være med i helse prosessen. Rådgiver oppvekst er også barnas representant inn i dette arbeidet, og vil være med i helse prosessen. Vi vil i tillegg ha kontakt med nyopprettet ungdomsråd både under planlegging og drift. f. Kort beskrivelse av framdrift (Når vil dere gjennomføre de ulike stegene i Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid?) Vi ser for oss møte for å klargjøre enda mer tydelig kunnskapsgrunnlaget den 27 mai. Videre ser vi for oss møte hvor det blir valgt tema på høsten 2019 og oppstart g. Tanker om samarbeid med andre aktører (offentlige, frivillige og private) Vi har tanker om samarbeid med Frivilligsentralen og flyktningetjenesten. h. Tanker om samarbeid med FOU- og kompetansemiljøer (Hvilke FoU miljøer trenger dere bistand fra, hva trenger dere bistand til og når? Har dere kanskje allerede vært i kontakt med noen? Eller er dere usikre på hvilken kompetanse miljø og ønsker å drøfte dette med fylkeskommunen?) Vi har ikke vært i kontakt med noen enda i forhold til dette, og ønsker gjerne hjelp fra fylkeskommunen. i. Tanker om implementering av erfaringer og resultater i daglig drift etter programslutt? (Hvordan vil dere sikre implementering? Hvem vil dere involvere? Når vil dere starte?) Vi vil sikre implementering ved å få dette prosjektarbeidet inn i rammeplaner og planer for øvrig. Vi vil involvere bredt i starten, og deretter opprette en styringsgruppe som arbeider mer praktisk med selve prosjektet. Vi ønsker å være klar til å starte med selve prosjektet januar ) Tilleggsopplysninger/vedlegg (som f.eks. beskrivelse av satsing) - 3-8