U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N

Transkript

1 U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet Sak 76/17 Dato: Arkivsaksnr: 2016/4854-WEF Regnskap per september 2017 Bakgrunn I bevilgningsbrevet fra Universitetsdirektøren er det forutsatt at det skal legges fram regnskapsrapport for fakultetsstyret. I denne saken legges det fram regnskapsrapport per september Grunnbevilgningen regnskap per september Tabell 1: Budsjett og regnskap for grunnbevilgningen, eksklusive avskrivninger 1000 kr Årsbudsjett Budsjett pr per september Regnskap per september Avvik hittil Avvik hittil i % Inntekter* ,8 % Kostnader ,9 % Overføring Saldo fra forrige periode** Saldo til neste periode*** ,0 % ,3 % * Inntekter har minustegn, dette samsvarer med hvordan det føres i økonomisystemet. ** saldo fra forrige periode er overføring av regnskapsresultat fra 2016 *** saldo til neste periode er overføring av saldo til neste mnd. og neste år Fakultetets samlede inntekter består av årets tildeling jfr. Universitetsstyresak 142/16, samt andre eksterne inntekter. Inntektene inkluderer et overskudd fra 2016 på kr 4,9 mill. Etter rapporteringen i juli har fakultetet mottatt kr for finansiering av en vitenskapelig stilling, kr i spiremidler, og kr til nye studieplasser. Per september har fakultetet totalt kr høyere inntekter enn budsjettert for perioden, dette utgjør et avvik på 0,8 %. Regnskapsførte kostnader totalt er kr 5,9 mill. lavere enn budsjettet for perioden og innebærer et avvik på 2,9 % i forhold til periodisert budsjett. Av dette er om lag kr 1,35 mill. mindrekostnader på instituttnivå. Samtidig er det kr 4,55 mill. i mindrekostnader på fakultetsnivå. Fakultetsstyret vedtok et budsjett i balanse for 2017 som fakultetet fortsatt styrer mot. I tillegg

2 til dette ble fakultetet i vår tilført 6 mill. kr til Senter for klima- og energiomstilling (CET). Fagmiljøet ved CET jobber nå med å bygge opp senteret og stillinger er under utlysning. Det ligger an til at CET vil overføre 5 mill kr til I det følgende gis det en nærmere beskrivelse av regnskapet på fakultets- og instituttnivå. Statsinntektene blir inntektsført på fakultetets stedskode hver måned, og blir liggende på fakultetsnivå. Når fakultetet tildeler instituttene budsjettmidler blir beløpene lagt inn på instituttenes stedskode i økonomisystemet som en ramme på kostnadssiden. Instituttenes frikjøpsinntekter, overheadinntekter og andre interne inntekter, samt noen tildelinger blir i regnskapet ført som en intern transaksjon og blir således en reduksjon på kostnadssiden. Dette betyr at i universitetets økonomisystem er det kun eksterne inntekter som synliggjøres som inntekt. I budsjettet som forvaltes på fakultetsnivå inngår lønn til alt fast ansatt vitenskapelig og administrativt personale, til rekrutteringsstillinger, noe vikarlønn, II-stillinger og kronettillegg. I tillegg avsettes det midler til diverse fellesfunksjoner, incentivmidler og strategiske midler. Største budsjettpost på driftssiden er husleie (inklusiv strøm) på kr 27,4 mill. I fellesfunksjoner inngår midler til bedømming av vitenskapelige stillinger og doktorgrader, midler til feltarbeid for masterstudenter og til utenlandsopphold for rekrutteringsstillinger. Det omfatter også andre driftsmessige kostnader som bygningstiltak, HMS-tiltak, IT-utstyr osv. Incentivmidler omfatter internasjonaliseringstiltak, likestillingsmidler, og midler til drift av forskerskoler. Budsjettposten som er avsatt til strategiske midler går til ulike forskningsformål og til utdanningsstrategiske tiltak. Her inngår også egenandeler til større prosjekter og til fakultetets andel av små driftsmidler. Sosiale omkostninger knyttet til alle instituttenes timelønnsutgifter framkommer på en egen linje i tabellen. Disse føres på en fakultets art i regnskapet og er derfor satt opp som en samlet kostnad i tabell 3. Økonomisystemet til UiB er bygd opp for å vise budsjett for en periode mot regnskapet for samme periode slik tabell 2 viser. I tabell 3 har vi likevel valgt å lage en rapport som viser instituttenes restbeløp, dvs. årsbudsjett minus regnskapsført for perioden.

3 Tabell 2: Budsjett og regnskap for fakultetet 1000 kr Årsbudsjett Budsjett per sept Regnskap per sept Avvik per sept Avvik per sept % Inntekter Statsinntekter Andre eksterne innt. fakultet Andre eksterne innt. institutt Sum inntekter totalt ,8 % Kostnader Fellesfunksjoner/incentivmidler Husleiekostnad (inkl strøm) Husleieinntekt Strategiske midler Senter for klima og energiomst. (CET) Lønn vit. stillinger Lønn rek. stillinger Lønn adm.st, vikar, mv Sosiale omkostninger Førstesemester/eksam.kostn Frikjøpsmidler Ref. sykelønn/perm Andre bud. interne inntekter Motpost eksterne inntekter Økt effektiviseringskutt Overføring fra 2016 fak./sekr Sum kostnader fakultetsdrift ,5 % Sum kostnader instituttdrift ,1 % Sum kostnader totalt ,9 % Overført fra 2016 til

4 Kommentarer til regnskapet for fakultetets fellesbudsjett Fakultetets statsinntekter er som budsjettert, men instituttene har fått inn eksterne inntekter tidligere enn budsjettert. På kostnadssiden har fakultetsdriften samlet lavere kostnader per september enn det periodiserte budsjettet, selv om noen poster har overforbruk. Fellesfunksjoner/incentivmidler har et litt lavere forbruk enn budsjettert og skyldes at kostnadene kommer inn senere enn budsjettert på noen av budsjettpostene. I forbindelse på avregning av husleiekostnadene knyttet til undervisningsrommene har fakultetet fått refundert kr for 1. halvår Husleieinntekten er høyere enn budsjettert, men noe av dette skal refunderes til instituttene senere i år. Strategiske midler har et overforbruk som skyldes at noen utgifter har kommet tidligere enn budsjettert i hovedsak kostnadene til Arendalsuken og utdanningsstrategiske midler. Lønn til vitenskapelige stillinger har et mindre overforbruk og skyldes forskuttering av lønn som vil bli refundert fra andre avdelinger. Underforbruket på rekrutteringsstillinger skyldes forsinkelser i rekrutteringene spesielt på postdoktorstillingene. Avviket på førstesemester/eksamenskostnader skyldes at HF fakultetet er forsinket med faktureringen for SV-fakultetets andel av kostnadene knyttet til ex.phil. Fakultetet har mindre refundert fra NAV enn forventet, og regner med at refusjonene totalt i 2017 blir mindre enn budsjettert. Instituttene Årsbudsjettet for instituttene er på totalt kr 48 mill. Beløpet inkluderer de kr 26,5 mill. som ble fordelt i budsjettsaken som driftsbevilgninger etter resultatproduksjon, samt ubrukte midler fra 2016 på kr 4,7 mill. I årsbudsjettet ligger også midler fakultetet har viderefordelt til instituttene for ulike øremerkede tiltak. Dette gjelder blant annet midler til en strategisk satsing på ERC og annen forskningsaktivitet, likestillingsmidler, vikarmidler etc. Fra universitetet sentralt har instituttene for 2017 mottatt Barth stipend på kr , kr til Media City Bergen, kr i drift til Nordområdesatsing, kr i incentivmidler til utdanning, og kr i spiremidler. Instituttene har budsjettert med eksterne inntekter på kr Av erfaring vet vi at det i løpet av året også vil komme flere bevilgninger fra fond og sentrale avdelinger ved UiB.

5 Tabell 3: Budsjett og regnskap for drift ved instituttene(1000 kr) Sosiolog i Adm.or g Sampol. Økonom i Infomedi a Sosantr. Geograf i Felleskostn. sum Inntekt: Tildeling * Eksterne innt Sum inntekter Kostnader: Utstyr/inv Lønn Drift Intern føringer Sum kostnader Rest til disp.** Forbruk i % 63 % 59 % 56 % 66 % 29 % 76 % 59 % 88 % 53 % *For de sosiale omk. per september er det gjort en beregning utfra hvor mye lønnskostnader som er regnskapsført på instituttnivå. **Rest til disposisjon forutsetter at instituttene oppnår de eksterne inntekter de har budsjettert med. Per september er det mottatt samlet kr 3,7 mill. Kommentarer til instituttenes driftsregnskap Fakultetet har innhentet informasjon om hva instituttene budsjetterer med i overføring til Foreløpig budsjetterer instituttene samlet med en positiv overføring på ca. kr 2,5 mill. Institutt for informasjons- og medievitenskaps forbruk er lavt og skyldes forsinkelse i investeringer knyttet til MediaCityBergen. Institutt for sosialantropologi har et høyt forbruk som skyldes forsinkelse i føring av frikjøpsinntekter og at instituttet har forskuttert for den del kostnader som blir refundert i løpet av oktober. Sosiologisk institutt, Institutt for sosialantropologi og Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap budsjetterer med noe underskudd. Institutt for informasjons- og medievitenskap budsjetterer med en større overføring i hovedsak knyttet til utstyrskjøp, også Institutt for sammenliknende politikk ligger an til å få en betydelig overføring. Fakultetet er i dialog med instituttene om regnskapstallene gjennom året. Det er viktig at instituttene foretar

6 realistiske vurderinger av planer og tidspunkt for gjennomføring av tiltak gjennom hele året. Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet Fakultetets måltall for Bidrags- og Oppdragsfinansiert Aktivitet (BOA) settes i budsjettprosessen året før. Grunnlag for måltallet er gjennomføring av planlagt aktivitet på eksisterende prosjekter, samt en forventning om noe vekst. For 2017 er samlet måltall kr. 67 mill. kroner. Måltallet fordeler seg med kr. 37 mill. fra Forskningsrådet, kr. 9 mill. fra EU, kr 16,5 mill. fra Andre bidragsytere og kr 4,5 mill. fra Oppdragsgivere. Prognosen pr. september er at BOA-aktiviteten i 2017 kommer til å bli rundt kr 72,7 mill., noe som er en vekst på 8,5 % i forhold til måltallet. Aktiviteten forventes nå å overstige måltallet på alle finansieringskildene. Prognosen er basert på eksisterende prosjektbudsjetter, informasjon fra instituttene om framdriften i prosjektene, samt en fortsatt forventing om noe tilvekst på enkelte av finansieringskildene. Det er en del prosjektaktivitet under oppstart, hvilket gjør at det er knyttet noe usikkerhet til prognosen. Dette handler vanligvis om tidspunkt for oppstart av stillinger og om bruk av driftsmidler i prosjektene. Tabell 4: BOA-aktivitet fordelt på finansieringskilde, pr. sep (1 000 kr.) Finansieringskilde Regnskap 2016 Måltall 2017 Prognose 2017 Budsjett pr sep. Regnskap pr sep. Avvik* Avvik % NFR ,7 % EU ,9 % Andre bidrag ,5 % Oppdrag ,2 % Sum ,04 % *Minusbeløp betyr at aktiviteten har vært høyere enn budsjettert. Avvikene pr. september er små og kommenteres derfor ikke videre. Siden prognosen nå er høyere enn måltall forventes det at avvikene vil øke utover årets tre siste måneder. Diagrammet under viser samlet BOA-aktivitet pr. finansieringskilde grafisk. Grønn søyle er årsbudsjett, svart strek er periodisert budsjett og blå søyle er regnskap. Figur 1: BOA-aktivitet pr. finansieringskilde.

7 Hittil i år er 58 % av fakultetets BOA-aktivitet finansiert av Forskningsrådet, 13 % er finansiert av EU, 22 % er finansiert av andre bidragsytere og 7 % er finansiert av oppdragsgivere. Videre er 85 % av den eksternfinansierte aktiviteten knyttet til lønn, frikjøp og overhead. Tabellen under viser BOA-aktiviteten fordelt på instituttene. Tabell 5: BOA-aktivitet fordelt på finansieringskilde og institutt, pr. sep (1 000 kr.) Finansieringskilde Sos Aorg Sampol Økon Infomed Sosantr Geo SVfak Sum NFR EU Andre bidrag Oppdrag Sum Prosent av BOA 5 % 9 % 13 % 16 % 26 % 14 % 13 % 3 % 100 % Endring fra % -13 % 40 % 11 % 55 % -20 % 15 % -12 % 11 % Institutt for informasjons- og medievitenskap har 26 % av fakultetets samlede BOA-aktivitet. Det er i hovedsak instituttets NFR-prosjekter som utgjør dette instituttets høye andel av total BOA-aktivitet. Instituttet fikk innvilget tre større prosjekt i slutten 2015/begynnelsen av Alle disse prosjektene har sluttdato i løpet av Dette betyr at dersom aktivitetsnivået skal opprettholdes etter dette så er det viktig med fortsatt høyt fokus på søknadsaktiviteten framover. Institutt for sosialantropologi har siden høsten 2013 hatt den høyeste EU-aktiviteten ved fakultetet. Den store aktiviteten har i hovedsak vært knyttet til ERC advanced grant prosjektet Egalitarianism som nå går inn i sin siste fase. Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap har to nye EU-prosjekter under oppstart, og vil nok være det instituttet med størst EU-aktivitet fra Som tidligere er det Institutt for geografi som har den høyeste aktiviteten finansiert av andre bidragsytere. Instituttets største bidragsytere er Senter for internasjonal utdanning (SiU), Bergen Forskningsstiftelse (BFS) og Statoil (Akademia-avtalen). Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap har over lang tid hatt den høyeste oppdragsaktiviteten. Aktiviteten er knyttet til to etter- og videreutdanningsprosjekt finansiert av Addisco og LO Stat, og til et prosjekt finansiert av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

8 Figuren under viser instituttenes BOA-aktivitet grafisk. Figur 2: Instituttenes BOA-aktivitet pr sep (1 000 kr.) Nye prosjekt innvilget med ekstern finansiering over kr siden forrige rapportering: Prosjektnavn Prosjektleder Institutt Finansieringskilde Tildeling Enactments of property ownership in times of climate change (EPIC) CIVICS: Criminality, Victimization and Social Interactions (ERCstarting grant) Cecilie Ødegaard Katrine Vellesen Løken Institutt for sosialantropologi NFR Institutt for økonomi EU * Sum *Omregnet med kurs 9. Forslag til vedtak: Styret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet tar regnskapsrapport per september 2017 til etterretning. Jan Erik Askildsen dekan Alette Gilhus Mykkeltvedt fakultetsdirektør