U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

Transkript

1 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet Dato: Arkivsaksnr: 2017/5834-WEF Årsregnskap 2018 for Det samfunnsvitenskapelige fakultet Bakgrunn I denne saken legges det fram årsregnskap for Det samfunnsvitenskapelige fakultet for Regnskapet omfatter både grunnbevilgningen og den bidrags- og oppdragsfinansierte virksomheten ved fakultetet. Forslag til vedtak: Styret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet tar regnskapsrapport for 2018 til etterretning. Forslag til vedtak: Jan Erik Askildsen dekan Alette Gilhus Mykkeltvedt fakultetsdirektør

2 Årsregnskap for 2018 for Det samfunnsvitenskapelige fakultet. 1 Totaløkonomien ved fakultetet Fakultetets totale inntekter er delt opp i grunnbevilgning fra Kunnskapsdepartementet og ekstern finansiering fra ulike bidragsytere og oppdragsgivere. I 2018 var fakultetets totale inntekter kr 396 mill., hvorav 79 % grunnbevilgning og 21 % eksternfinansiering. Til sammenligning utgjorde eksternfinansieringen 20 % i 2017, 19 % i 2016 og 17 % i Dette viser at vi lykkes gradvis med å skape vekst ved å hente inn flere eksterne inntekter. Figuren under viser hvordan fakultetets totale inntekter fordelte seg i Figur 1: SV-fakultetets totale inntekter Grunnbevilgning Tabell 1: Budsjett og regnskap for grunnbevilgningen, eksklusive avskrivninger 1000 kr Årsbudsjett Regnskap Avvik Avvik i % Inntekter* ,7 % Kostnader ,0 % Overføring fra 2017 til Overføring Fra 2018 til ,9% * Inntekter har minustegn, dette samsvarer med hvordan det føres i økonomisystemet. Overskudd til 2019 føres som en debetpostering i 2018 for å bli ført som en inntekt i 2019.

3 Figur 2 Inntekter og kostnader fordelt gjennom året inntekt / kostnad per mnd 2018 (hele 1000) Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des inntekter kostnader Figur 2 viser hvordan inntekter og kostnader for fakultetet samlet har fordelt seg gjennom budsjettåret Statsinntektene dvs. bevilgningene blir innbetalt per måned utfra en gitt prosent fordeling bestemt av departementet, mens kostnadene er belastet den måneden de påløper. Vi ser at aktivitetsnivået og kostnadene øker på slutten av året. Også inntektene øker på slutten av året og skyldes i hovedsak at fakultet får interne midler som f.eks. likestillingsmidler og frikjøpsmidler sent på året, samt at instituttenes eksterne inntekter ofte blir fakturert sent på året. Nedgangen i juni skyldes at fakultetet ikke har fastlønnskostnader den måneden pga. ferielønnsutbetaling. Fakultetets samlede inntekter består av årets tildeling jfr. Universitetsstyresak 118/17, samt andre eksterne inntekter. Overskuddet fra 2017 er på kr 8,8 mill. og fordeler seg med ca. kr 9,3 mill. på instituttene og et underskudd på fakultetet fellesbudsjett på ca. kr 0,5 mill. Siden rapporteringen i september har fakultetet mottatt kr 2,8 mill. i frikjøpsmidler for hovedtillitsvalgte og kr 1,4 mill. i likestillingsmidler. Fakultetet har samlet kr 5,2 mill. høyere inntekter enn budsjettert, dette utgjør et avvik på 1,7 %.

4 Regnskapsførte kostnader totalt er kr høyere enn budsjettet som ikke er å anse som et avvik av betydning. Det er likevel verdt å merke seg at det er om lag kr 10,8 mill. mindrekostnader på instituttnivå, og kr 10,9 mill. i merkostnader på fakultetsnivå. Fakultetsstyret vedtok for 2018 et budsjett i balanse. I februar anslår fakultetet likevel at overføringen til 2019 kan bli kr 1 mill. I juli blir det klart at Senter for klima- og energiomstilling (CET) vil ha betydelige overføringer til 2019 og at større forskningsprosjekter på instituttene får utsatt aktivitet. Disse forholdene gjør at fakultetet endrer prognosen til kr 4 mill. Økte salgsinntektene til prosjektet DIGSSCORE og forsinkelser i utstyrsinvesteringer til Media City Bergen gjør at prognosen økes til kr 5,5 mill. i september. I november økes prognosen til kr 6 mill. da en utgift på ca. kr for kjøp av tjenester ikke noe av. Endelig resultatet ble kr 6,1 mill. I det følgende gis det en nærmere beskrivelse av regnskapet på fakultets- og instituttnivå. Statsinntektene blir inntektsført på fakultetets stedskode hver måned, og blir liggende på fakultetsnivå. Når fakultetet tildeler instituttene budsjettmidler blir beløpene lagt inn på instituttenes stedskode i økonomisystemet som en ramme på kostnadssiden. Instituttenes frikjøpsinntekter, overheadinntekter og andre interne inntekter, samt noen tildelinger blir i regnskapet ført som en intern transaksjon og blir således en reduksjon på kostnadssiden. Fakultetet tildeler øremerkede bevilgninger til instituttene som en intern transaksjon/inntekt. Dette betyr at i universitetets økonomisystem er det kun eksterne inntekter som synliggjøres som inntekt. I budsjettet som forvaltes på fakultetsnivå inngår lønn til alt fast ansatt vitenskapelig og administrativt personale, til rekrutteringsstillinger, noe vikarlønn, II-stillinger og kronetillegg. I tillegg avsettes det midler til diverse fellesfunksjoner, incentivmidler og strategiske midler. Største budsjettpost på driftssiden er husleie (inklusiv strøm) som var budsjettert til kr 33,7 mill. og økte til kr 34,2 mill. årlig. I fellesfunksjoner inngår midler til bedømming av vitenskapelige stillinger og doktorgrader, midler til feltarbeid for masterstudenter og til utenlandsopphold for rekrutteringsstillinger. Det omfatter også andre driftsmessige kostnader som bygningstiltak, HMS-tiltak, IT-utstyr, internasjonaliseringstiltak, likestillingsmidler, og midler til drift av forskerskoler. Budsjettposten som er avsatt til strategiske midler går til ulike forskningsformål og til utdanningsstrategiske tiltak. Her inngår også egenandeler til større prosjekter og til fakultetets andel av små driftsmidler. Sosiale omkostninger knyttet til alle instituttenes timelønnsutgifter framkommer på en egen linje i tabellen. Disse føres på en fakultets art i regnskapet og er derfor satt opp som en samlet kostnad i tabell 3. Økonomisystemet til UiB er bygd opp for å vise budsjett for en periode mot regnskapet for samme periode slik tabell 2 viser. I tabell 3 har vi også valgt å lage en rapport som viser instituttenes restbeløp, dvs. årsbudsjett minus regnskapsført for perioden.

5 Tabell 2: Budsjett og regnskap for fakultetet 1000 kr Årsbudsjett Regnskap Avvik Avvik % Inntekter Statsinntekter KD Statsinntekter andre dep.(medienorge) Andre eksterne innt. fakultet Andre eksterne innt. institutt Sum inntekter totalt ,7 % Kostnader Fellesfunksjoner/incentivmidler Husleiekostnad (inkl strøm og undervisningslokaler) Husleieinntekt Strategiske midler Senter for klima og energiomst. (CET) Medienorge Lønn fastlønn, vikarer, mv Lønn rek. Stillinger Sosiale omkostninger Førstesemester/eksam.kostn Ref. sykelønn/perm Anslag for ubrukte midler, utsatt aktivitet samt ekstra inntekter Sum kostnader fakultetsdrift ,2 % Sum kostnader instituttdrift ,7 % Sum kostnader totalt ,0 % Årets Resultat: Diff. mlm. totale innt. og totale kostn Positivt resultat overført fra 2017 til Positivt resultat overført fra 2018 til Fakultetets resultat - negativt resultat Instituttene resultat positivt resultat

6 2.1 Kommentarer til regnskapet for fakultetets fellesbudsjett Inntekter Fakultetet felles har kr 3,6 mill. i eksterne inntekter i 2018 dvs. kr 3,5 mill. mer enn budsjettert. kr 2,2 mill. av dette gjelder prosjektet Medienorge som er finansiert av Kulturdepartementet. Prosjektet kom inn i grunnbevilgningen i løpet av 2018 og fakultetet har ikke uten videre anledning til å endre på budsjettet for eksterne inntekter i løpet av året. Kr 0,5 mill. er en ekstern inntekt til BFS-prosjektet DIGSSCORE som føres i grunnbevilgningen. Fakultetet har også fått refusjon av lønn fra Uni Rokkan, og Senter for grunnforskning på kr 0,8 mill. som ikke var budsjettert. Instituttene har mottatt kr 4,8 mill. i eksterne inntekter dvs. kr 1,7 mill. mer enn budsjettert. Dette er i hovedsak studentinnbetalinger, frikjøp og refusjoner som er blitt høyere enn budsjettert Kostnader På kostnadssiden har fakultetsdriften samlet høyere kostnader enn budsjettert. Fellesfunksjoner har et overforbruk som bla. skyldes høyere kopinorkostnader og kostnader i forbindelse med bedømming av doktorgrader og stillinger. Husleiekostnaden har økt i hovedsak som følge av at leie av TV2 studio nå er inkludert. Strategiske midler har et mindreforbruk som bl.a skyldes at det er gått ut mindre til forskningsstrategiske tiltak, samt at driftstilskuddet til Rokkansenteret er avviklet. Videre har DIGSSCORE fått inn 1 mill. i salgsinntekter og fakultetet fikk i desember 1,4 mill. i likestillingsmidler som skal brukes i Dette er interne inntekter som blir ført som en reduksjon på kostnadssiden på strategiske midler. CET har et underforbruk som skyldes forsinkelse i aktivitet, men øker aktiviteten i Det fremstår som om prosjektet Medienorge har et overforbruk, men dette skyldes at det ikke er en budsjettpost for prosjektet i 2018, mens inntektene til å dekke disse utgiftene ligger på inntektssiden. Lønn til vitenskapelige stillinger har et overforbruk som skyldes at rekruttering i vitenskapelige stillinger har gått raskere enn forventet, økt vikarbehov, forskuttering av lønn og etterbetaling av lokale lønnsforhandlinger og professoropprykk. De sosiale omkostningene har et overforbruk som i hovedsak skyldes periodiserte kostnader fra 2017, at lønnskostnadene er høyere og at en større del av lønnen på instituttenes timelønnsbudsjett har blitt belastet pensjon. Avviket på førstesemester og eksamenskostnader skyldes at vi har fått flere studenter på ex.phil. Flere studenter og økt antall seminargrupper har økt kostnadene for fakultetet. Fakultetet har fått noe mer refundert fra NAV enn budsjettert. Budsjettposten Anslag for ubrukte midler og utsatt aktivitet har et avvik på -8,6 mill. det skyldes at innsparinger og økte inntekter ligger fordelt på andre budsjettposter. 2.2 Instituttene Årsbudsjettet for instituttene er på totalt kr 49,7 mill. Beløpet omfatter de kr 26,5 mill. som ble fordelt i budsjettsaken som driftsbevilgninger etter resultatproduksjon, samt ubrukte midler fra 2017 på kr 9,3 mill. I årsbudsjettet ligger også midler fakultetet har viderefordelt til instituttene til ulike tiltak. Dette gjelder blant annet midler til strategisk satsing på ERC og annen forskningsaktivitet, smådriftsmidler, likestillingsmidler,,utdanningsstrategiske midler, vikarmidler etc, samt øremerkede midler fra UIB sentralt. Instituttene har også mottatt eksterne inntekter på til sammen kr 4,8 mill.

7 Tabell 3 Instituttenes forbruk og overføringer til 2019 Inntekt: Sosiologi Adm.org Sampol. Økonomi Infomedia Sosantr. Geografi Felleskostn. sum Tildeling Eksterne innt Sum inntekter Kostnader: Utstyr/inv Lønn Drift Intern føringer Sum kostnader Overføring til Forbruk i % 70 % 29 % 71 % 67 % 73 % 74 % 95% 98 % 75 % Kommentarer til instituttenes driftsregnskap Instituttene hadde ved inngangen til 2018 budsjettert med et overskudd på kr 5,7 mill. Ved årsslutt hadde instituttenes overskudd økt til kr 12,5 mill. Instituttenes overføring er betydelig større enn tidligere år og prognosen økte med 6,8 mill. fra januar til desember. En del av overføringene til 2019 ble meldt inn tidlig på året som en planlagt og styrt overføring, bl.a. har administrasjons- og organisasjonsvitenskap og sammenliknende politikk har lagt langsiktige planer for bruken av overskuddet. informasjons- og medievitenskap økte prognosen betydelig i løpet av høsten, i hovedsak fordi det ble forsinkelser i investeringene til MCB, og pga. forskjøvet aktivitet. Forskyvning i aktivitet og økte inntekter på slutten av året førte også til større overføringer enn budsjettert for de øvrige instituttene.

8 3 Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) Det har de siste årene vært et økende fokus på å øke den eksternt finansierte aktiviteten. Både fra departementet og fra UiB sentralt er det en tydelig forventning om at man skal oppnå ekstern finansiering til flere prosjekter. Vekst i eksterne inntekter er avgjørende for å øke aktiviteten i våre forskningsmiljøer. Fakultetet har de siste årene jobbet målrettet for å øke BOA-aktiviteten og det er derfor svært gledelig å melde at for fjerde året på rad er BOAaktiviteten den høyeste noensinne. 3.1 Samlet aktivitet I budsjettprosessen høsten 2017 ble budsjettmål for BOA-aktivitet i 2018 satt til kr 82 mill. Det ble med det lagt opp til en vekst på 12 % i forhold til regnskapsført aktivitet året før. Budsjettmålet blir hvert år satt med utgangspunkt i kontraktfestet portefølje samt en forventning om tilvekst. Årsregnskapet viser at aktiviteten ble på totalt kr 82,8 mill., og fakultetet innfridde dermed budsjettmålet. Veksten fra 2017 er på 13 %, men ser vi på veksten med et litt lengre perspektiv så har fakultetets BOA-aktivitet økt med hele 81 % i tidsrommet Tabell 4: BOA-aktivitet fordelt på de fire hovedfinansieringskildene, 2018 (1 000 kr) Finansiering Regnskap 2017 Måltall 2018 Prognose 2018 Regnskap 2018 Avvik mot måltall Avvik mot prognose Vekst fra Vekst % NFR % EU % Andre bidrag % Oppdrag % Samlet % Minus foran avvik betyr at aktiviteten var høyere enn måltall/prognose. Figur 3: BOA-aktivitet NFR EU Andre bidrag Oppdrag Regnskap 2017 Måltall 2018 Prognose 2018 Regnskap 2018 Forskningsrådet er med 56 % av inntektene fakultetets største bidragsyter, deretter følger Andre bidrag med 24 %, EU med 14 % og til sist Oppdrag med 6 %. Dette er om lag den

9 samme prosentvise fordeling som i Aktiviteten har økt fra forrige år på alle finansieringskildene, men det er Forskningsrådet og Andre bidrag som har vokst mest. Figur 4: BOA-aktivitet 2018 Oppdrag 6 % Andre 24 % EU 14 % NFR 56 % Norges Forskningsråd Måltall for Forskningsrådsfinansiert aktivitet var kr 42 mill. Etter hvert ble det klart at aktiviteten i prosjektene ble noe høyere enn det som var lagt til grunn i måltallet og i tillegg oppnådde vi budsjettert vekst, og prognosen ble derfor økt til kr 46 mill. Regnskapet endte på kr 46,2 mill., noe som er en vekst på kr 6,6 mill. (17 %) fra 2017, og det er kr 4,2 mill. over måltallet EU Måltall for EU-finansierte aktivitet var kr 11 mill., men med to nye EU-prosjekter ved Institutt for administrasjons- og organisasjonsvitenskap ble prognosen allerede i februar økt til kr 12 mill. Etter hvert ble det klart at det ble noe forsinkelse i rekrutteringen av noen av stillingene og aktiviteten endte derfor på kr 11,3 mill., noe som er kr 0,3 mill. over måltallet, men kr 0,7 mill. under prognosen. Det er en vekst på kr 0,8 mill. (8 %) fra Elleve EU-prosjekter har hatt aktivitet i 2018, fire av disse bidrar med 87 % av aktiviteten Andre bidrag Måltall for aktivitet finansiert av Andre bidragsytere var kr 24 mill. i I måltallet lå det en forventning om at en større BFS-søknad som var sendt inn ville bli innvilget. Det ble ikke slik og vi reduserte prognosen allerede i februar til kr. 21 mill., etterhvert ble den ytterligere redusert til kr 20,4 mill. Årsregnskapet ble på kr 20 mill., noe som er 4 mill. under måltallet, men likevel en vekst på kr 2,3 mill. (13 %) fra Bergen Forskningsstiftelse (BFS), Equinor og Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere sektor (DIKU) er de største finansieringskildene i denne kategorien Oppdrag Budsjettmålet for Oppdragsaktiviteten var på kr 5 mill. Veksten ble noe høyere enn forventet og prognosen ble økt til kr 5,3 mill. Regnskapet viser kr 5,3 mill., noe som er det samme som i LO-stat og Addisco as finansierer de to største oppdragsprosjektene.

10 3.1.5 Antall prosjekter, Årsverk, Overhead og Frikjøp Fakultetet hadde 106 aktive prosjekter i 2018, dette er en liten vekst på syv prosjekter i forhold til Femten av prosjektene hadde en aktivitet på over kr 2 mill. Til sammenligning var det ti prosjekter med så høy aktivitet i Antall prosjekter med aktivitet under kr 2 mill. er om lag på samme nivå som i fjor. Det er en målsetning at vi oppnår finansiering til flere større prosjekter enn før, og disse tallene tyder på at vi er på rett vei. BOA-aktiviteten finansierte 62 årsverk i 2018, en vekst på 2,6 årsverk fra 2017 og på 9 årsverk fra Figur 5 under viser årsverk samlet pr. oktober og tabell 5 viser årsverkene fordelt pr. institutt. Vi ser at det er spesielt informasjons- og medievitenskap som har vokst de siste tre årene, men også administrasjons- og organisasjonsvitenskap og sammenliknende politikk har hatt vekst. Figur 5: Årsverk samlet, pr okt. Tabell 5: Årsverk pr. institutt, pr okt. Tabell 6 viser utviklingen de siste tre årene innenfor de ulike stillingstypene. For første gang siden 2010 var det i 2018 flere stipendiater enn postdoktorer som ble finansiert av eksterne midler. Andre vitenskapelige stillinger ligger ganske likt fra i fjor, mens teknisk/administrative stillinger har økt fra 2 til 3,75 årsverk. Økningen er knyttet til administrativ koordinator på EUprosjektet TROPICO samt administrativ leder på Senter for Undersøkende journalistikk. De øvrige administrative/tekniske årsverkene er knyttet til DIGSSCORE. Tabell 6: Årsverk fordelt på stillingstyper, pr okt. Stillingstyper Stipendiater Postdoktorer Andre vitenskapelige stillinger Vitenskapelige assistenter Teknisk/administrative stillinger Sum BOA-årsverk i % av fakultetets totale årsverk 15 % 17 % 16 % Instituttenes overheadinntekter økte fra kr 14,4 mill. i 2017 til kr 16,6 mill. i Dette er en vekst på 15 % fra året før. Gjennomsnittlig overhead-prosent regnes i prosent av lønnskostnadene og i 2018 var denne 34 %. Dette er det samme som i 2017 og om lag på samme nivå som universitetet samlet. Overheadinntektene skal dekke instituttenes husleie og administrative kostnader for de eksternt finansierte stillingene. Når disse kostnadene er

11 trukket fra, var netto-overheadinntekten til alle instituttene samlet kr. 5,4 mill. Til sammenligning var den kr. 4,7 mill. i I tillegg hadde instituttene kr 6,7 mill. i frikjøpsinntekter fra prosjektene. Dette er en økning på 49 % fra 2017 da frikjøpsinntektene var kr 4,5 mill. 3.2 Aktivitet fordelt på instituttene Tabellen under viser hvordan BOA-aktiviteten fordelte seg på institutt og på de de fire hovedfinansieringskildene. Tabell 7: BOA-aktivitet fordelt på finansieringskilde og institutt, 2018 (1 000 kr) Finansieringskilde Sos Aorg Sam. pol Økon Info. med Sos. antr Geo SV-fak Sum NFR EU Andre bidrag Oppdrag Samlet Andel av BOA % 15 % 17 % 13 % 27 % 12 % 10 % 3 % 100 % Endring i BOA fra % 64 % 41 % -9 % 23 % -10 % -12 % 37 % 13 % informasjons- og medievitenskap hadde 27 % av fakultetets samlede BOAaktivitet i 2018, og NFR finansierer over 82 % av instituttets aktivitet. Instituttet har hatt bra tilslag på sine NFR-søknader de siste årene, og spesielt i 2015 merket de seg ut med nær 65 mill. i innvilget støtte. Disse prosjektene har sluttdato i 2019 og 2020, og det er derfor viktig at søknadsaktiviteten holdes oppe dersom instituttet skal holde samme størrelse på sin BOAaktiviteten framover. administrasjons- og organisasjonsvitenskap hadde den høyeste EU-aktiviteten i Dette er knyttet til prosjektene DISCRETION og TROPICO som startet opp i Disse prosjektene gjør også at instituttets BOA-aktivitet har gått opp med hele 64 % fra geografi hadde den høyeste aktiviteten på prosjekter finansiert av Andre bidragsytere og administrasjon- og organisasjonsvitenskap hadde den høyeste oppdragsaktiviteten. Oversikten viser at selv om fire av instituttene hadde nedgang i sin BOA-aktivitet fra 2017 til 2018, så har tre institutter samt fakultet vokst mer og vi har oppnådd en vekst samlet sett. Aktiviteten som er regnskapsført på fakultetet er knyttet til deler av virksomheten på DIGSSCORE og til kompetansehevende POS-midler. Sosiologisk institutt og sosialantropologi har nedgang for andre året på rad.

12 Figuren under viser instituttenes sammensetning av BOA-aktivitet grafisk. Figur 6: BOA-aktivitet 2018 fordelt på institutt og finansieringskilde Sos Aorg Sampol Økon Infomed Sosantr Geo SV-fak Oppdrag Andre bidrag EU NFR 3.3 Prosjekter innvilget i 2018 Det ble sendt 42 søknader til NFR i 2018, hvorav 5 foreløpig er innvilget. 16 av søknadene gikk til Frihumsam, 4 gikk til Frinatek, og 3 gikk til Helsevel. Resten fordelte seg på andre programmer. Noen av søknadene er ikke avgjort enda, to av disse er Centre for Coastal Area Sustainable Transport (COAST) som er sendt inn til Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME)-utlysningen og KODEM som er sendt til INFRASTRUKTUR-utlysningen. Begge disse søknadene er betydelig større enn gjennomsnittet på de prosjektene vi har hatt hittil. Til sammenligning ble det i 2017 sendt 35 søknader til NFR, hvorav 10 ble innvilget. Det ble sendt 10 søknader til EU, to av disse gikk til ERC. Alle søknadene er ikke ferdigbehandlet enda og foreløpig er ingen av de innvilget. To nye prosjekter er likevel under oppstart, disse ble søkt inn fra Biologi og University of Southhampton. Til sammenligning ble det sendt 20 søknader til EU i Utover det har instituttene registrert 8 søknader til andre bidrags- eller oppdragsprosjekter.

13 Følgende nye prosjekter med ekstern finansiering over kr er hittil innvilget i 2018: Prosjektnavn Norsk politis rettshistore CONSULTATIONEFFECT ERC StG 'The Politics of Youth Interventions in Africa's Authoritarian Regimes Strengthening Regional Democracy Contributing to Good Democratic Terms of Agreement: The Challenge of Muslim Inclusion Adriana Brunea Ragnhild Muriaas Arjan Schakel Elisabeth Ivarsflaten Institutt sammenlignende politikk sammenlignende politikk sammenlignende politikk sammenlignende politikk sammenlignende politikk Prosjektleder Anne Lise Fimreite Finansieringskilde Tildeling Andre ) EU ) NFR Andre NFR-FRIPRO Unfit or unqualified Kjell Vaage økonomi NFR-SYKEFRAVÆR Investigating the impact of Artificial Intelligence on the Journalism's social Contract - issues of Machine etics in Modern Journalism Marija Slavkovic informasjons- og medievitenskap NFR-SAMKUL TekLab - International network TRANSFEED: ITS for sustainable TRANSport: In-vehicle FEEDback on eco-driving and external costs 'Sameval-Sabbatsår ved UiB-SV Digital vurdering og tilbakemelding på oppgaver i grunnleggende programmering Mare Nullius? Sea-level Rise and Maritime Sovereignties in the Pacific An Expanded Anthropology of Climate Change Lars Nyre Andreas Opdahl Jan Erik Askildsen Dag Elgesem Edvard Hviding informasjons- og medievitenskap informasjons- og medievitenskap informasjons- og medievitenskap informasjons- og medievitenskap sosialantropologi NFR-SAMKUL NFR NFR Andre ) NFR-FRIPRO )

14 Assisting Regional Universities in Sudan (ARUS) NorGePart: Norwegian- Georgian Partnership Program for Research- Based Educational Collaboration in Anthropology Kunnskap om kompetansebehov for Nordhordland 'POS-ERC 'The Rise of the Modern World and Civilisations: Watersociety relations beyond environmental reductionism Leif Manger Tone Bringa Grete Rusten sosialantropologi sosialantropologi Andre Andre geografi Andre Terje Tvedt geografi NFR Sum ) Prosjektet skal legges til Juridisk fakultet, men deler av aktiviteten skal skje ved SV-fakultetet. 2) Søknadsbeløp. 3) 50% av dette finansieres av UIB sentralt. Fakultetet samlet har fått innvilget prosjekter med finansiering på til sammen 86,4 mill kroner. I tillegg er det innvilget til sammen kr til mindre prosjekter. Til sammenligning fikk fakultetet innvilget prosjektfinansiering på til sammen kr 70,9 mill. kr i 2017.