LOKAL ÅRSPLAN RÅELÅSEN BARNEHAGE. reflektert engasjert nysgjerrig

Transkript

1 LOKAL ÅRSPLAN RÅELÅSEN BARNEHAGE

2 INNHOLD 1. Forord s Visjon og kjerneverdier s Natur og friluftsliv s Barnehagens formål og innhold s. 7 Omsorg Lek Læring Danning 5. Overganger s. 14 Å begynne i barnehagen Innad i barnehagen Barnehage-skole 6. Trafikksikker barnehage s. 16 2

3 FORORD Den lokale årsplanen til Råelåsen barnehage bygger på og utdypes i felles årsplan for Søndre Slagen barnehager , bestemmelser i Lov om barnehager og Rammeplan for barnehagen (2017). Den lokale årsplanen til Råelåsen barnehage er et arbeidsredskap for oss i barnehagen og et informasjonsverktøy for dere foreldre. Vårt mål er å ha en konkret og praksisnær årsplan, som vi aktivt kan benytte oss av i planleggings- og vurderingsarbeidet i barnehagen. Barnehagens verdigrunnlag, barnehagen som pedagogisk virksomhet, barns medvirkning, samarbeid hjem-barnehage og virksomhetens satningsområder er temaer dere finner i felles årsplan for Søndre Slagen barnehager Informasjon Aktivitetsplan vår 2018, er sendt ut på mail. Aktivitetsplan høst 2018 kommer i august 3

4 VISJON OG KJERNEVERDIER Vår visjon er felles for virksomheten og er også Tønsberg kommunes visjon: Råelåsen barnehage DER FREMTIDEN SKAPES Til å drive oss fram mot vår visjon har vi valgt tre kjerneverdier: reflektert, engasjert og nysgjerrig, som vi vil skal få konsekvenser for våre handlinger og væremåter i arbeidet med å ta gode beslutninger på veien mot våre mål. Reflektert Engasjert Nysgjerrig 4

5 Reflektert betyr for oss at vi tenker over og diskuterer handlingene våre ovenfor barn og voksne. Vi bruker våre erfaringer og kunnskaper i tanker og diskusjoner til det beste for barna og barnehagen. Vi evaluerer og vurderer vårt arbeid kontinuerlig. Vi møter hverandre med anerkjennelse. Engasjert betyr for oss motivasjon for handling og deltakelse. Det bringer glede og humor i arbeidet vårt. Gjennom engasjerte voksne vil vi stimulere til lekende læring gjennom opplevelser og erfaringer vi gjør. Engasjement utløser handling og deltakelse. Dette har vi spesielt fokus på i forhold til å benytte naturen som lærings- og lekearena. Nysgjerrig betyr for oss å glede seg sammen med barna over å oppdage og oppleve, både det som er nytt for oss og det vi har opplevd før. Det innebærer å bruke alle sanser, å være i forandring og få nye kunnskaper og erfaringer som igjen gir nye spørsmål vi må prøve å finne svar på. 5

6 NATUR OG FRILUFTSLIV Vårt fokus på natur og friluftsliv gjenspeiler seg i alle våre satsningsområder og vil være grunnlaget for innholdet i vårt arbeid i barnehagen. Vi mener at det å bruke naturen aktivt og å følge den gjennom de ulike årstidene, danner de beste forutsetninger for trivsel og utvikling. Det fungerer videre som et utgangspunkt for vårt arbeid med bærekraftig utvikling. En viktig forutsetning for å benytte naturen som lærings - og lekearena, er vår motivasjon, inspirasjon og holdninger til mulighetene i naturen. Å være en engasjert og nysgjerrig voksen sammen med barn i naturen er en stor og mangfoldig opplevelse. Naturen innbyr til undring blant barn og voksne. Det er viktig å gi barna og oss selv tid til undring. Opplevelser og undring i naturen danner grunnlag for prosjektarbeid. Alle fagområder i Rammeplanen kan ivaretas gjennom å være i naturen. Det krever en aktiv tilstedeværelse av personalet. Barna lærer med hele seg. I naturen blir hele sanseapparatet aktivert og stimulert. Ved å være i naturen får barna varierte motoriske utfordringer og opplever derfor mestringsfølelse ut fra eget ståsted. Når vi leker med naturmaterialer blir barnas fantasi og kreativitet stimulert og det fremmer språkutvikling. Barna må bruke språket mer aktivt uten ferdigproduserte og definerte leker, og barna opplever begreper med hele kroppen. 6

7 BARNEHAGENS FORMÅL OG INNHOLD OMSORG Viser til felles årsplan for Søndre Slagen barnehager , s 5. Her utdypes temaet omsorg og omsorgens betydning. God omsorg i Råelåsen barnehage innebærer: Fysisk tilgjengelighet: Vi skal møte alle barn og foreldre om morgenen ved å si hei og bruke barnets navn. Vi skal være aktive og interesserte voksne som viser interesse for det barna er opptatt av gjennom blikk, språk og kroppsspråk. Psykisk tilgjengelighet: Vi skal være bevisste på hvordan vi møter barna i relasjonen. Vi skal være sensitive og varme voksne som anerkjenner alle barnets følelser. Vi skal skape en god atmosfære i barnehagen gjennom å bruke humor og le sammen med barna. Barns egne omsorgshandlinger: Vi skal oppmuntre barna til å være omsorgsfulle mot hverandre ved å sette ord på positive handlinger barna gjør. Vi skal oppmuntre barna til å trøste og hjelpe hverandre. Vi skal være bevist på at vi som voksne er rollemodeller for barn i arbeidet med inkludering og fellesskap. Hvis et barn opplever krenkelser eller mobbing, skal vi håndtere, stoppe og følge opp dette (se handlingsplan mot mobbing - Tønsberg kommune). Støtte og hjelp: Vi skal hjelpe barna til å sette ord på følelsene sine. Vi skal være autoritative voksne som setter grenser på en varm og tydelig måte. Vi skal trøste barna og være sammen med de i følelsene sine. 7

8 Vi skal veilede barna til å kunne sette egne grenser for seg selv i møte med andre barn. Vi skal oppmuntre barna til selvstendighet ved å gi de passe store utfordringer slik at de opplever mestringsfølelse. Ro og hvile: Vi skal gi barna mulighet til hvile og ro ved å sove i vogn eller hvile på matte i løpet av dagen. Trygghet / tilknytning: Vi skal lage forutsigbare dager for barna ved å sette ord på det som skal skje og ha gode rutiner. Vi skal være en trygg base for barna gjennom å være fysisk og psykisk tilstede der barna er. Vi skal tilrettelegge for en god og trygg start i barnehagen gjennom å ha faste tilknytningspersoner som er nær barnet, spesielt den første tiden. Barna skal få bruke egne trygghetsobjekter i barnehagen (smokk, bamse, koseklut o.l.) for å skape en trygg overgang mellom barnehage og hjem. Natur og friluftsliv: Vi skal lære barn å vise omsorg for naturen gjennom å ha fokus på bærekraftig utvikling, dyre- og planteliv. Vi skal gi barna verktøy for å håndtere de ulike årstidene. F. eks: Er vi kalde er det lurt å bevege seg, er vi våte kan vi bytte til varme votter. 8

9 LEK Viser til felles årsplan for Søndre Slagen barnehager , s 6. Her utdypes temaet lek og lekens betydning. God lek i Råelåsen barnehage innebærer: Voksnes deltagelse: Vi skal delta i barnas lek både for å utvikle leken i en positiv retning og for å gi nye impulser inn i leken. Vi skal bli med i leken på barnas premisser, samtidig som vi setter klare grenser for hva de sier og gjør mot hverandre. Barns egen kultur: Vi skal ha respekt for og gi rom/tid for barnas egne lekekultur Vi skal gi rom og forståelse for det fysiske tumleleken. Vi starter prosjekter med utgangspunkt i det vi ser at barna er opptatt av i leken sin. Inkluderende miljø: Vi skal være der barna er og ha fokus på at alle har noen å leke med. Vi skal ha fokus på å skape et inkluderende fellesskap gjennom å jobbe aktivt for at barna føler tilhørighet til sin gruppe og sin barnehage. Vi snakker om hvordan vi skal ha det sammen, både i samlinger og i hverdagen. Språklig samhandling: Vi skal hjelpe barn å sette ord på og å tolke det som skjer rundt de. Natur og friluftsliv: Vi mener at barnas lek blir mer fantasifull og språkutviklende når de bruker de materialene vi finner i naturen. 9

10 Vi skal ta hensyn til at årstidene og været har betydning for leken når vi er ute i skogen, for eksempel å legge tilrette for mer aktiv lek når det er kaldt, da barna må bevege seg for å holde varmen. LÆRING Viser til felles årsplan for Søndre Slagen barnehager , s 7. Her utdypes temaet læring og læringens betydning. God læring i Råelåsen barnehage innebærer: Læringsglede: Se på meg hva jeg kan den voksne anerkjenner og gleder seg med barnet. Vi skal gi barn tid og mulighet til å observere, prøve og feile. Vi skal oppmuntre og gi barn opplevelse av mestring og glede ved å føle seg betydningsfull og ved å klare selv. Vi skal filosofere sammen med barna. Vi skal med nysgjerrighet og undring ta barnas initiativ. Vi skal la barn finne egne svar. Å lære er ikke bare fasiter, men også fantasi. Inkluderende fellesskap: Vi skal la barn lære av hverandre, både små og store. Vi skal sette ord på opplevelser sammen med barna. Vi skal stille spørsmål og innby til undring ved å bruke spørsmål med hva, hvordan hvem og hvilken. Vi skal lære å akseptere og respektere ulikheter, både meninger, tanker og følelser. Vi skal sammen skape felles prosjekter hvor vi legger vekt på barns interesser og initiativ. Kropp og sanser: Vi skal la barna få oppleve og lære ved å bruke alle sansene som å kjenne på, se på, lytte til og lukte. 10

11 Vi skal gi barna mulighet til å få kjennskap gjennom kroppen. F. eks: man må gå barbeint i vått gress for å vite hvordan det føles og kjennes. Mestringsopplevelse: Vi skal støtte og oppmuntre barna til å mestre. Gode mestringsopplevelser er med på å skape et positivt selvbilde. Støtte, initiativ, undring og kreativitet: Vi skal la barna få erfaringer med å bruke ulike estetiske virkemidler og materialer. Vi skal gi rom for å prøve, gjøre selv og løse ting på egen måte. Progresjon : Vi skal gi barna mulighet til å repetere og imitere. Vi skal la barna få mestringsopplevelser etter alder og noe å strekke seg etter. F. eks Det jeg ikke klarte sist gang, klarer jeg nå. Vi skal bruke barna som ressurser og oppmuntre de til å lære av hverandre. Natur og friluftsliv: Vi skal bruke skogen som leke og læringsarena. Her ligger det naturlig til rette for utfordringer ut ifra sitt eget ståsted. Vi skal la barna utforske og bruke nysgjerrigheten sin i naturen. F. eks i forhold til is, vann og snø. De skal få erfaring med og kjennskap til småkryp, planter, fugler og dyr. Vi skal gi barna erfaringer med forandringer i naturen gjennom årstider som gir en gryende kjennskap til livets syklus. 11

12 DANNING Viser til felles årsplan for Søndre Slagen barnehager , s 7. Her utdypes temaet danning og danningens betydning. Danning i Råelåsen barnehage innebærer : Identitet og selvforståelse: Vi lager Min bok, hus etc ved barnehagestart slik at barnet kan snakke om egen familie og egne historier. Vi skal være voksne som er vennlige, men bestemte inn i relasjonen med barn. Anerkjenner barns følelser og veileder dem i ulike situasjoner. For å få til dette må personalet systematisk reflektere sammen om hva som ligger i det å være autoritative voksne. Vi skal støtte barn i det de klarer og mestrer. Anerkjenne at de gjør så godt de kan. Vi skal være gode rollemodeller for hva slags atferd vi vil ha i barnehagen. Vi skal gi tydelige tilbakemeldinger med utgangspunkt i ferdigheter og styrker. Det skal være tydelig at vi gir tilbakemeldinger på handlinger og ikke definerer barnet. Vi skal la barna delta i hverdagen med å hente mat,etc. Her kan de få mestring og utfordringer etter alder og evne. Vi bruker arbeidsdokumentet Tettere, tydeligere, tryggere aktivt som et verktøy inn i personalet. 12

13 Fellesskap og demokrati: Vi skal skape felles rammer i hverdagen med å ha f.eks samling, rutiner for måltider og påkledning etc. Vi skal skape felles opplevelser med utgangspunkt i prosjekter ut i fra barnas egne interesser. Vi bruker avdelingsmøter til å reflektere over egen væremåte i møte med barn. Ved blant annet å bruke ICDP som et refleksjonsverktøy. Vi skal høre alle barns stemmer, også de som ikke blir forstått verbalt. Vi skal være lydhøre for barns meninger. Det er viktig at barn har en mening, men alle kan ikke alltid få det som de vil. Mangfold og solidaritet: Vi bruker min bok til å trekke frem hvert barn og hvert barn sin fortelling/hvem de er. Vi jobber etter at barn hjelper barn. Solidaritetsarbeidet starter på avdelingen. Vi oppmuntrer barn til å hjelpe og ta imot hjelp og anerkjenn initiativet. Noen ganger har vi fokus på et barn i samlingsstund, men opplevelsen er felles. F.eks julekalender. Vi lærer barn at det finnes mange måter å reagere på, følelser er greit men ikke alle handlinger. Vi har barnemøter når det er noe som må snakkes om, både utfordringer og gode situasjoner. Etisk vurderingsevne: Vi skal være autoritative voksne som setter ord på handlinger. Personalet må systematisk reflektere over hvordan være autoritative voksne. (Å være en autoritativ voksen kan dere lese mere om i felles årsplan for Søndre slagen barnehager) Vi skal sette klare grenser for hvordan vi kan snakke til og om hverandre? 13

14 Kritisk tenkning: Vi skal sette ord på det man tror barnet opplever. Anerkjenne barnets opplevelser, samtidig som man tar inn den andres perspektiv. Vi skal anerkjenne forskjeller i meninger, snakke om og reflektere sammen om at vi er forskjellig. Vi skal stille åpne spørsmål som lar barnet tenke selv. Spm med hva, hvordan, hvem, hvilken. Natur og friluftsliv: Vi skal gi barna mange varierte naturopplevelser ved å være ute i all slags vær. Barna skal få føle på skiftninger i naturen. Vi snakker alltid om vær og vind på en positiv måte og ikke som en hindring. Vi skal vise engasjement og være gode rollemodeller i det å bruke og å ta vare på naturen. OVERGANGER Viser til Rammeplanen for barnehager s. 33 og felles årsplan for Søndre slagen barnehager , s. 9. Her kan dere lese mer om overganger som skjer i barnehagen. Å BEGYNNE I BARNEHAGEN For å skape en best mulig start i barnehagen har vi utarbeidet oss noen rutiner: Vi har foreldremøte for nye foreldre i juni. Her snakker vi om tilvenningsperioden og gir informasjon om barnehagen. Vi sender ut velkomstbrev til alle nye barn og foreldre før sommerferien, med bilder av de ansatte på barnets avdeling. Her informere vi også om barnets tilknytningsperson. Alle nye barn får en tilknytningsperson ved oppstart som vil følge opp barnet og foreldrene den første tiden. 14

15 Vi er opptatt av å ha en åpen dialog med foreldrene underveis i tilvenningsperioden om hvordan det går og planlegge veien videre i samarbeid med foreldrene. Vi er opptatt av at overgangen skal skje på barnets premisser. Så lang det lar seg gjøre følger vi barnetsrutiner med måltid, søvn o.l Vi skal møte og anerkjenne barnas ulike tilknytningsadferd som gråt, sinne, stillhet o.l Vi skjermer de minste barna den første tiden ved å ha en egen småbarnsfløy, med blant annet egen småbarns frokost. Når vi ser at barna er klare for det, hjelpes de gradvis ut i et større felleskap med resten av barnehagen. INNAD I BARNEHAGEN Overganger skjer også innad i barnehagen. For å skape gode overganger har vi utarbeidet oss noen rutiner: Vi har overføringsmøter om våren mellom pedagogene på småbarns- og storebarns avdelingene. Vi sender ut velkomstbrev til barn og foreldre med info om den nye avdelingen og bilder av personalet. Vi har overføringen innad i barnehagen som et sentralt tema på siste foreldresamtalen om våren på småbarnsavdelingene. Vi samarbeider på tvers av storebarns- og småbarns avdelingene på våren hvor vi legge opp til faste besøksdager for barna til den avdelingen de skal starte på etter sommeren. Her blir barna kjent med hverandre på tvers og får et møte med de nye rutinene. BARNEHAGE-SKOLE Det skal oppleves for barna at det er en god sammenheng mellom barnehagen og skolen og at de får glede seg til skolestart. For å skape en god overgang mellom barnehage og skole gjør vi dette i Råelåsen barnehage: Samler alle skolestartere i en gruppe en gang i uken, de samles på tvers av avdelinger i barnehagen slik at de skal oppleve et fellesskap med de andre skolestarerene det siste året i barnehagen. 15

16 Arrangerer en gjensynsfest tidlig på barnehageåret. Det vil si at de barna som gikk i Råelåsen forrige barnehageår, og har begynt på skolen, kommer på besøk til barnehagen. Vi gjør dette slik at både årets og fjorårets skolestarere skal oppleve overgangen fra barnehage til skole som meningsskapende og trygg. Driver prosjektarbeid med de største barna i barnehagen, bl.a. for å skape et sterkere fellesskap i gruppa. Tar med barna i planlegging av prosjekt, bestemme navn på gruppa og hvilke veier vi skal gå underveis slik at barna får oppleve demokratiske prosesser. Har fokus på å motta og utføre beskjeder og å være selvstendige i daglige, praktiske gjøremål. Har felles treffpunkter med de barna i Søndre Slagen virksomhet som skal begynne på samme skole. Drar på skolebesøk sammen antall skolebesøk kan legges opp etter det enkelte barns behov. Har foreldresamtale på høsten og våren med fokus på overgang fra barnehage til skole og har møte med skole og foreldre der det er behov for det. TRAFIKKSIKKER BARNEHAGE Råelåsen barnehage er sertifisert som trafikksikker barnehage. Gjennom året har vi trafikkopplæring i barnehagen og vi har utarbeidet rutiner for turer og bruk av kollektivtrafikk. Trafikksikkerhet er også tema på foreldremøter. I samarbeid med barnehagens FAU har vi utarbeidet rutiner for hente- og bringesituasjonen i barnehagen. 16