Instrukser for merverdiavgiftsområdet Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet

Transkript

1 Instrukser for merverdiavgiftsområdet Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet 1. Instruks for merverdiavgiftsområdet 2. Delinstruks for forskningstjenester 3. Delinstruks for fradrag for inngående merverdiavgift 4. Delinstruks for kjøp av tjenester fra utlandet 5. Delinstruks for konsulent- og rådgivningstjenester 6. Delinstruks for undervisning, kurs og konferanser

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15 Delinstruks for merverdiavgiftsområdet FORSKNINGSTJENESTER 1. Generelt om regelverket I medhold av merverdiavgiftslovgivningen skal det beregnes utgående merverdiavgift ved omsetning av forskningstjenester. Med begrepet forskningstjenester mener vi tjenester innen forsknings- og utviklingsarbeid. Forsknings- og utviklingsarbeid defineres av OECD og norske myndigheter som: Kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap - herunder kunnskap om mennesker, kultur og samfunn - og omfatter også bruken av denne kunnskapen til å finne nye anvendelser. Det er ikke noe skarpt skille mellom konsulenttjenester og forskningstjenester. Ettersom begge er å anse som avgiftspliktige vil det heller ikke være nødvendig å tydeliggjøre dette skillet klarere i henhold til merverdiavgiftslovgivningen. Undervisningstjenester er avgiftsfrie, og det er derfor viktig å avgrense undervisningstjenester fra avgiftspliktige forskningstjenester. Undervisningstjenester kjennetegnes ved at aktiviteten kan regnes som formidling av kunnskap. Det vises i den forbindelse til nærmere beskrivelse i egen Delinstruks for merverdiavgiftsområdet Konsulent- og rådgivningstjenester. Universitetet omfattes ikke av unntak for merverdiavgift i henhold til lov om merverdiavgift 3-10 Tjenester innen staten på grunn av avgiftspliktig omsetning til ikke-statlige virksomheter. 2. Sammenheng med interne retningslinjer for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet For at det skal beregnes merverdiavgift på en forskningstjeneste forutsettes det at tjenesten omsettes, som vil si at det skjer en ytelse av tjeneste mot vederlag. Dette sammenfaller med definisjonen av oppdragsprosjekter i UiTs interne Retningslinjer for forvaltning av bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA). I retningslinjen heter det blant annet: Med oppdragsfinansiert aktivitet (oppdragsprosjekter) forstås prosjekter som Universitetet utfører mot vederlag (betaling) fra ekstern oppdragsgiver, med krav til leveranser (med motytelse) ved avtale/kontraktinngåelse. 1

16 Det er arten av tjenesten som er avgjørende for hvorvidt et prosjekt skal defineres som oppdrag eller bidrag (motytelse), og ikke hvilke finansieringskilde som Universitetet mottar midlene fra. Videre kjennetegnes normalt et oppdrag av at ett eller flere av følgende momenter er til stede: Oppdraget er spesifisert med hensyn til resultatene som skal oppnås. Oppdragsgiver har rett til å påvirke utformingen av tjenesten Oppdragsgiver har rett til erstatning eller kompensasjon hvis tjenesten er mangelfullt utført Resultatet skal brukes i omsetningsøyemed/kommersiell sammenheng. Oppdragsgiver har eiendomsretten til forskningsresultatene. Det skal beregnes merverdiavgift i oppdragsprosjekter med mindre de er omfattet av fritak eller unntak i henhold til merverdiavgiftsloven. 3. Offentlige tilskudd Når det offentlige bevilger penger til et bestemt formål er dette ikke å anse som vederlag for en tjeneste (omsetning). Kunnskapsdepartementets (KD) grunnbevilgninger til forskning ved universitetene faller således utenfor omsetningsbegrepet. Tilskudd fra det offentlige kan likevel anses som omsetning dersom det er en direkte kobling mellom tilskuddet og motytelsen, jf. Instruks for merverdiavgiftsområdet punkt Dette betyr altså at også det offentlige kan kjøpe forskningstjenester. For eksempel kan KDs kjøp av en forskningstjeneste hos UiT anses som avgiftspliktig hvis det er en direkte kobling mellom tilskudd og motytelse, og ellers forholdene i punktlisten under punkt 2 ovenfor taler for dette, for eksempel kjøp av en forskningsrapport hvor KD har spesifisert oppdraget. 4. Midler kanalisert gjennom Norges forskningsråd (NFR) I all hovedsak er NFR en institusjon som kanaliserer forskningsstøtte til andre. Når universitetene mottar finansiering gjennom NFR basert på dagens standardavtaler anses ikke dette som vederlag for forskningstjenester, og det foreligger derfor ingen avgiftspliktig omsetning. 2

17 Midler kanalisert fra NFR til UiT UiT får midler direkte fra NFR (basisbevilgninger, programmer, FoU prosjekter), og det foreligger ikke omsetning. Staten Ingen omsetning Norges Forskningsråd Ingen omsetning UiT Hvis UiT kjøper forskningstjenester fra en annen institusjon/bedrift ved hjelp av NFRmidlene vil dette anses som avgiftspliktig. Ved kjøp av undervisningstjenester for kompetanseheving er kjøpet unntatt fra avgiftsplikt. 4.1 Samarbeidsprosjekter og konsortier I samarbeidsprosjekter gjelder spesielle regler. Med samarbeidsprosjekter menes prosjekter hvor UiT samarbeider med andre institusjoner om forskning finansiert gjennom NFR. I samarbeidsprosjekter er det vanligvis kun én av samarbeidspartnerne som er kontraktspart med NFR, og som koordinerer finansiering til de andre partene. Det skal ikke beregnes merverdiavgift mellom partnerne i slike samarbeidsprosjekter finansiert gjennom NFR hvis følgende vilkår er oppfylt: Det er et reelt samarbeidsprosjekt, som vil si at samarbeidspartnerne er medansvarlig for innhold og oppnådde resultater. Det bør på forhånd være bestemt hvor stor del av bidraget fra NFR som skal tilfalle hver av partene. Samarbeidsprosjekter organiseres som oftest i et konsortium. I konsortieavtalen reguleres arbeidsform og interne rettigheter og plikter mellom konsortiedeltakerne. Et konsortium består av en prosjektansvarlig (koordinator) og aktive samarbeidspartnere. Det er nødvendig å identifisere konsortiedeltakerne og deres bidrag i søknad eller kontrakt med NFR, fordi det normalt ikke skal beregnes merverdiavgift av deres bidrag. Dette i motsetning til innkjøp av tjenester fra underleverandører. Forutsetningen for merverdiavgiftsfritak er at konsortiedeltakeren er medansvarlig for innhold, oppnådde resultater m.v. 3

18 Midler kanalisert fra NFR via 3-part til UiT Eksempel 1: Når UiT er sidestilt samarbeidspartner/konsoriedeltaker Bedrift er kontraktspart med NFR. Det må framgå av søknad eller avtale mellom bedrift og NFR at UiT er reell samarbeidspartner. UiT Det beregnes ikke mva mellom bedrift/institusjon og UiT. Bedrift og UiT har felles ansvar overfor NFR for oppnådde resultater. Avtale mellom UiT og samarbeidspartnere ofte regulert i en konsortieavtale NFR Ingen omsetning Ikke mva Bedrift/ institusjon Midler kanalisert fra NFR via 3-part til UiT Eksempel 2: Når UiT er underleverandør UiT får midler via en 3 part (bedrift, annen offentlig institusjon) som har mottatt NFR midler. Forholdet er ikke regulert av en samarbeids-/konsortieavtale. UiT kan da bli å betrakte som underleverandør, og det vil foreligge omsetning. Staten Ingen omsetning Norges Forskningsråd 3-part (bedrift, annen offentlig Institusjon) Ingen Omsetning omsetning og mva-plikt UiT Mottakere av NFR- midler kan ønske å benytte midlene til å kjøpe tjenester eksternt ved gjennomføringen av et prosjekt. Med mindre det dreier seg om generell kompetanseheving i form av undervisning anses dette som avgiftspliktig omsetning på lik linje med annet kjøp av varer og tjenester. En slik samarbeidspart vil da anses som en underleverandør. Levering av tjenester fra en sidestilt samarbeidspartner med felles ansvar for oppnådde resultater i 4

19 prosjektet (konsortium) anses ikke som omsetning. Kanaliseringen av midlene fra NFR gjennom én av partnerne vil da ses på som en praktisk løsning av finansieringen av fellesprosjektet. Det skal i så fall ikke beregnes avgift i oppgjøret mellom samarbeidspartnerne. Nedenfor gis en oversikt over hvilken avgiftsplikt det er knyttet til ulike type partnere i et NFR- samarbeidsprosjekt: 1. Deltakere i konsortium Avgiftsbehandling: Ikke avgiftspliktig Forutsetning: Aktive samarbeidspartnere som har påtatt seg ansvar overfor prosjektansvarlig for å bidra med ressurser til å gjennomføre prosjektet. Må ansees som sidestilt samarbeidspartner med felles ansvar for resultater i prosjektet. 2. Sidestilte samarbeidspartnere Avgiftsbehandling: Ikke avgiftspliktig Forutsetning: Personer og institusjoner som deltar faglig i prosjektet uten å forplikte seg som konsortiedeltaker. Deres rolle framgår av prosjektbeskrivelsen. Må ansees som reell sidestilt samarbeidspartner med felles ansvar for resultater i prosjektet. 3. Underleverandører Avgiftsbehandling: Avgiftspliktig Forutsetning: Yter en vare- eller tjenesteleveranse, og er ikke ansvarlig for resultater i prosjektet. 4. Andre samarbeidspartnere som kommer med i prosjektet etter hvert Avgiftsbehandling: Må vurderes konkret i det enkelte tilfelle 4.2 Samarbeidsprosjekter som er finansiert av andre enn NFR Når UiT deltar i samarbeidsprosjekter som er finansiert av andre enn NFR, vil de samme reglene gjelde med hensyn til merverdiavgiftsvurderingen som for NFR prosjektene. Det er et krav at samarbeidspartnerne er nevnt i søknad eller kontrakt med finansieringskilden. 5

20 4.3 Støtte til bedrifter Ved de såkalte brukerstyrte programmene gir NFR direkte støtte (opptil 50 %) til bedrifter som ønsker å utvikle egen næring eller bedrift. NFRs støtte til bedriften ved denne type programmer anses ikke å være avgiftspliktig, ettersom NFR ikke mottar noen form for gjenytelse. Hvis derimot bedriften benytter tilskuddet til å kjøpe en forskningstjeneste fra UiT skal hele vederlaget (inkludert støtten fra NFR), med i beregningsgrunnlaget. UiT må i dette tilfellet avgiftsbelegge den forskningstjenesten de selger til bedriften. Dersom det i forbindelse med et oppdrag ytes tilskudd til forskningsinstitusjonen slik at vedkommende kan levere sine tjenester til en lavere pris, skal tilskuddet normalt ikke med i avgiftsgrunnlaget. Dette forutsetter at det er forskningsinstitusjonen som er den tilskuddsberettigede. Det er kun når det er oppdragsgiver som er den tilskuddsberettigede at tilskuddet skal med i avgiftsgrunnlaget. 4.4 Supplerende finansiering Dersom en forskningsinstitusjon driver forskning med støtte fra NFR, og det mottas supplerende midler fra for eksempel en næringsdrivende som ønsker at institusjonen skal gå videre med forskningen, skal den supplerende finansieringen anses som betaling for et forskningsoppdrag som skal avgiftsberegnes. 4.5 Unntak hvor midler fra NFR er avgiftspliktig I all hovedsak er NFR en institusjon som kanaliserer forskningsstøtte til andre. I noen tilfeller kjøper imidlertid NFR også tjenester til eget bruk, for eksempel innleie av programkoordinatorer eller kjøp av evalueringer, og de vil da måtte betale merverdiavgift på vanlig måte. 5. EUs rammeprogrammer, Nordisk Ministerråds programmer, Innovasjon Norge Tilskudd fra ovennevnte institusjoner basert på standardavtaler anses ikke som avgiftspliktig omsetning i relasjon til merverdiavgiftsloven. 6. Bidrag fra ideelle organisasjoner I den grad det ytes bidrag fra ideelle organisasjoner for at en forskningsinstitusjon skal bygge opp kompetansen på et felt, anses det ikke for å være omsatt forskningstjenester. Når ideelle organisasjoner kjøper tjenester som alminnelig aktør i markedet (for eksempel IT-tjenester eller opinionsmålinger) foreligger imidlertid ordinær tjenesteyting mot betaling. 6

21 7. Ulike private fond Forskningsaktivitet som blir finansiert av ulike private fond med forskning som formål, og hvor aktiviteten er sammenlignbar med aktiviteten til NFR som angitt ovenfor, kan likestilles med midler fra NFR med hensyn til avgiftsplikten, og altså være fritatt for avgiftsplikt. Det må skjønnsmessig vurderes i hvert enkelt tilfelle om det aktuelle fondet og avtalen om støtte er å anse som fritatt eller ikke. 8. Gavedisposisjoner Gaver til forskningsformål anses ikke som omsetning, og de regnes således ikke som avgiftspliktige. 9. Arkeologiske arbeider Det finnes ikke noe generelt unntak fra avgiftsplikt for arkeologiske oppdrag. Utgangspunktet er derfor at omsetning av slike tjenester er merverdiavgiftspliktige. I følge mval. 3-9 er imidlertid tjenester som er utført som ledd i offentlig myndighetsutøvelse fritatt for avgiftsplikt. Med utøvelse av offentlig myndighet menes å fatte beslutninger, vedta tiltak mv. overfor private rettssubjekter i kraft av offentligrettslige regler og uten grunnlag i privatrettslige avtaler. Ved UiT vil i de fleste tilfeller arkeologiske oppdrag falle inn under avgiftsfritaket for offentlig myndighetsutøvelse. Omfanget av fritaket er behandlet i brev fra Skattedirektoratet av 22. oktober Av dette brevet framgår blant annet følgende: AKTIVITET Registrering av automatisk fredede kulturminner på land og under vann, samt skipsfunn i medhold av kulturminneloven 9 og 14. Arkeologisk utgravning for Riksantikvaren Ytelse av tjeneste der UiT er underleverandør til en institusjon som utøver offentlig myndighetsutøvelse. VURDERING Dette anses som en tjeneste utført som ledd i offentlig myndighetsutøvelse. Ikke avgiftspliktig Dette anses som en tjeneste utført som ledd i offentlig myndighetsutøvelse. Ikke avgiftspliktig Dette anses ikke som tjeneste utført som ledd i offentlig myndighetsutøvelse. Avgiftspliktig 10. Professor II-stilling 7

22 Professor II-stillinger kan finansieres av ekstern part. Dette innebærer at den eksterne part betaler for en deltids undervisningsstilling i en nærmere angitt periode innen et gitt fagområde. Undervisningen kan også kombineres med noe forskningsarbeid. Slike prosjekter må vurderes på samme måte som andre eksternt finansierte prosjekter med tanke på avgiftsplikt, og det er viktig at avtalen er konkret på de punkter som har betydning for vurderingen av avgiftsplikten: Får oppdragsgiver eiendomsrett til resultatene? Er det noen restriksjoner på publisering av resultatene? Er arbeidet skreddersydd til finansieringskilden? Generelt er det uvanlig at slike prosjekt blir ansett som omsetning ettersom det oftest ikke er avtalt noen konkret ytelse til finansieringskilden, men i de tilfeller det utføres forskningsarbeid er det viktig å vurdere prosjektet med tanke på de ovennevnte momenter. 11. Stipendiater En doktorgradsavhandling kan finansieres av en ekstern part. Denne må da vurderes på samme måte i forhold til merverdiavgiftsplikt som andre prosjekter: Får oppdragsgiver eiendomsrett til resultatene? Har stipendiaten arbeidsplass hos bedriften? Er arbeidet skreddersydd til finansieringskilden? Det er viktig at avtalene er konkrete på de punkter som har betydning for vurderingen av avgiftsplikten. 12. Post doc-stillinger En post doc-stilling er en midlertidig stilling som kan være finansiert av en ekstern part. Dette vil normalt være bidragsprosjekt, og det foreligger dermed ikke omsetning. 13. Merverdiavgift på EU prosjekt Den Europeiske Kommisjon betaler ikke inngående merverdiavgift (VAT) som påløper i de forskningsprosjekter som kommisjonen finansierer. Inngående merverdiavgift er dermed ikke en godkjent kostnad for prosjektene. Prosjektdeltakere innenfor Den europeiske union har anledning til å søke refusjon for sine kostnader til inngående merverdiavgift, men dette gjelder ikke for medlemmene innenfor EØS-området. Dette medfører at norske prosjektdeltakere ikke har adgang til å få refundert 8

23 sine merverdiavgiftkostnader innenfor prosjektet. Det eksisterer heller ingen slik refusjonsmulighet på nasjonalt hold per i dag. Dette betyr at kostnadene til inngående merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester ikke kan dekkes av bevilgningen fra kommisjonen, og det er heller ikke mulighet for å få fradrag for inngående merverdiavgift i henhold til norsk lovgivning. Dette medfører at universitetet står overfor en egendekning av inngående merverdiavgift på EU-prosjektene. Det henstilles til fakultetene om at det tas hensyn til disse spesielle forhold ved beregning av fakultetets egeninnsats for EU-prosjektene. For å kunne dokumentere kostnadene til merverdiavgift, og for å skille disse ut ved rapportering til kommisjonen, er konto 7794 EU-prosjekter MVA opprettet i kontoplanen. Det er kun kostnader til inngående merverdiavgift på EU-prosjektene som skal belastes på denne kontoen. I praksis skal fakturaer som gjelder EU prosjekter håndteres på følgende måte: 1. Identifisere inngående faktura som tilhører EU-prosjekt 2. Sjekke om faktura inneholder merverdiavgift 3. Konter nettobeløpet ( mva-grunnlaget ) på den aktuelle utgiftskonto 4. Mva konteres på konto 7794 EU-prosjekter MVA med samme avdelingskode og prosjektnummer som øvrig faktura 5. Ikke bruk mva-kode i konteringen Ved rapportering til EU trekkes all mva belastet prosjektet ut. Merverdiavgift på reiseregninger i forbindelse med EU-prosjekter må fortsatt håndteres manuelt, og konto 7794 kan ikke benyttes. Det er viktig å være oppmerksom på mva ved ompostering fra/ til EU-prosjekt. 9

24

25

26 Delinstruks for merverdiavgiftsområdet KJØP AV TJENESTER FRA UTLANDET Ved innførsel av varer og tjenester fra utlandet, Svalbard og Jan Mayen oppstår det en plikt til å betale merverdiavgift, jf. mval Ved innførsel av varer er tollmyndighetene avgiftsinnkrever. UiT får da i utgangspunktet faktura fra tollmyndighetene, men i de fleste tilfeller står speditørene for innkrevning av tollavgifter på vegne av tollmyndighetene. UiT har rammeavtale med Bring når det gjelder innførsel og innkreving av avgifter. Gjeninnførsel vil si at samme vare som tidligere er sendt ut av Norge kommer tilbake til Norge. Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved gjeninnførsel av varer under forutsetning av at det ikke er foretatt foredling, bearbeiding eller reparasjon i utlandet. Det er en forutsetning at eieren av varen er den samme ved gjeninnførsel som ved utførsel. Eieren må dokumentere at det er samme vare som tas tilbake. Dette gjøres ved bruk av utførselsdeklarasjon som godkjennes av tollvesenet, eller gjennom speditør. 1. Import av tjenester fra utlandet Fra 1. juli 2001 ble det innført generell avgiftsplikt på omsetning av varer og tjenester. I den forbindelse ble det også vedtatt i forskrift nr 121 at det skal betales avgift på tjenester som innføres fra utlandet. Bestemmelsene er nå inntatt i mval Hensikten med forskriften var å sikre lik avgiftsmessig behandling av tjenester som leveres til norske kjøpere, uavhengig av om tjenesten leveres av norsk eller utenlandsk tjenesteleverandør. Tjenesten skal avgiftsbelegges i det landet tjenesten er forbrukt. Avgiftplikt ved innførsel av tjenester gjelder kun tjenester som er avgiftspliktig ved omsetning innenlands, og som kan fjernleveres. Med fjernlevering menes omsetning av tjenester hvor utførelsen eller levering etter tjenestens art, ikke eller vanskelig kan knyttes til et bestemt fysisk sted. Eksempel på slike fjernleverbare tjenester er nedlasting av programvare, tilgang til databaser, advokattjenester, IT-konsulenttjenester etc. Dette innebærer at elektronisk levering av programvare også er å anse som avgiftspliktig tjeneste. For kjøp av fjernleverbare tjenester skal det beregnes merverdiavgift ved såkalt snudd avregning (reverse charge), som vil si at det er kjøper som skal beregne og innbetale avgiften. Den utenlandske leverandøren skal i disse tilfellene utstede en faktura uten utgående avgift, siden denne skal beregnes av UiT.

27 Det er fem vilkår som alle må være oppfylt for at kjøpet av tjenester fra utlandet blir avgiftspliktig: 1. Det må foreligge kjøp av tjenester fra utlandet, Svalbard eller Jan Mayen. 2. Kjøpet må gjelde en avgiftspliktig tjeneste. Det er en forutsetning for avgiftsplikt at tjenesten ville vært avgiftspliktig ved innenlandsk omsetning. 3. Kjøpet må gjelde en tjeneste som kan fjernleveres Fjernlevering innebærer at utførelsen av tjenesten må være av en slik art at den kan bli utført et sted og levert på et annet sted, som vil si at utførelsen ikke trenger å knyttes til et bestemt fysisk sted. Eksempler på fjernleverbare tjenester er: Rådgivnings-/konsulenttjenester Advokattjenester Laboratorietjenester Analyseresultater Reklametjenester Utleie av arbeidskraft EDB-tjenester (Kjøp av domene) Telekommunikasjonstjenester Andre tjenester som kan leveres elektronisk, herunder digitale produkter levert over nett Eksempel på tjeneste der det ikke skal beregnes merverdiavgift er undervisningstjenester, som for eksempel sensur gjort av en utenlandsk professor. 4. Den som mottar tjenesten må være næringsdrivende eller offentlig institusjon. 5. Kjøper må være hjemmehørende i Norge. Avgiften beregnes på grunnlag av fakturaverdien for tjenesten eventuelt omregnet til norske kroner ut fra omregningskursen på leveringstidspunktet. Omregningen skal skje ut fra tollvesenets omregningskurs som finnes på 2. Håndtering av snudd avregning (reverse charge) i Agresso UiT kjøper inn en rekke tjenester som leveres elektronisk, eller på annen måte fjernleveres fra utlandet. Vi er i slike tilfeller ofte pliktige til å betale merverdiavgift som et påslag på fakturaen. I begrepet utland inngår også Svalbard og Jan Mayen, som ikke er omfattet av det norske merverdiavgiftsområdet. Kjøp fra Svalbard og Jan Mayen avgiftsbehandles som ved import fra andre land.

28 Tidligere laget UiT manuelle oversikter over slike bilag, og belastet prosjekter og godskrev mva-konto i ettertid. I portalen synes det imidlertid enklere å gjøre dette som en del av konteringen av bilaget. Nedenfor gis det en beskrivelse som viser hvordan UiT håndterer konteringen av denne avgiftsbehandlingen i Agressos web-portal. Beskrivelsen forutsetter at man kjenner til hvordan kontering av bilag skjer, ettersom kun det spesielle som knytter seg til det å få lagt til merverdiavgift på bilaget vil bli behandlet. 2.1 Kontering av merverdiavgift Man starter med å kontere bilaget på vanlig måte med hensyn til konto, avdeling og prosjekt: Når dette er gjort, klikker man på knappen Splitt i nederste linje, og får opp bildet for splitting av faktura:

29 Her er man inne i en ny rad, hvor man skal kontere merverdiavgiften. Dette gjøres på konto 2702, og med NEGATIVT beløp (avgiftskode må eventuelt endres til 0). Agresso beregner ikke avgiftsbeløpet, så dette må gjøres manuelt: Når man tabulerer videre, ser man at utgiftsbeløpet er økt med avgiftsbeløpet, og det kommer på egen linje: Av avstemmingshensyn må man også skille ut avgiftsbeløpet på utgiftssiden, så man må klikke på knappen for å lage en tredje linje, hvor man legger inn avgiftsbeløpet med positivt fortegn og opprinnelig kontering slik at beløpet på linje 1 blir lik opprinnelig fakturabeløp: Her bør Beskrivelsesfeltet (Hvor det her står «Dings» i mørkeblått) korrigeres slik at det også inneholder ordet «mva». Deretter må alle 3 linjer godkjennes ( Utfør -menyen nede til høyre, må gjøres på hver enkelt linje) og bilaget lagres.

30 Slik ser bilaget ut i Agresso etter dette: Når det ovennevnte er gjennomført er bilaget klar for videre godkjenning og betaling. Det er beløpet i rad 1 som blir betalt til leverandøren, linje 2 og 3 utgiftsføres på avdeling/tiltak, og linje 4 settes av på interimskonto for betaling til skattekontorets innkrevingsavdeling. Resten av arbeidet med merverdiavgift (rapportering og betaling) gjøres av den sentrale Regnskapsseksjonen.

31 Delinstruks for merverdiavgiftsområdet KONSULENT- OG RÅDGIVNINGSTJENESTER 1. Generelt om regelverket Tjenester som består i rådgivning og/eller bistand av økonomisk, juridisk, teknisk, administrativ eller organisatorisk art, såkalte konsulenttjenester, omfattes av den generelle merverdiavgiftsplikten. Dette innebærer at konsulent/rådgivningstjenester ikke er særskilt unntatt eller fritatt fra avgiftsberegning. Det må i den forbindelse avgrenses mot undervisningstjenester, som er unntatt fra avgiftsplikt. Hvorvidt tjenesten som omsettes er avgiftspliktig må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. 2. Retningslinjer for avgiftsvurderingen 2.1 Forskjell mellom konsulenttjenester og undervisning Undervisning kjennetegnes tradisjonelt ved at formålet er å formidle kunnskap. Tjenester som består i rådgivning vil, på den annen side, benytte kunnskap som ledd i utføring av tjenesten. Ved rådgivningstjenester vil mottakeren betale for å få løst en konkret oppgave, mens mottakeren av en undervisningstjeneste skal lære for selv å kunne løse oppgaven gjennom bruk av tilegnet kunnskap. Et annet kjennetegn ved rådgivningstjenester er at oppdragsgiveren vil formulere premissene for tjenesteyteren. Kursing, veiledning mv. av ansatte i tilknytning til omorganisering av bedrifter kan ikke anses som undervisningstjenester. Når det gjelder eksemplet vedrørende omorganisering av bedrifter, tenker man her på at en bedrift tar kontakt med en leverandør av de tjenestene som etterspørres, og at konsulenten deretter lager et særskilt opplegg for den aktuelle bedriften. En slik tjeneste antas å være avgiftspliktig. Mer generell veiledning til ansatte i for eksempel avtalefestede og lovfestede rettigheter knyttet til stillingsvern mv., anses derimot som undervisning. Det samme gjelder eksempelvis kurs for etatsansatte eller yrkesgrupper om samfunns- eller regelverksutvikling. Så vel bedriftsintern opplæring som ekstern kursing av ansatte vil være unntatt fra merverdiavgiftsplikt. At et kurs er særskilt tilrettelagt innebærer med andre ord ikke at undervisningen blir avgiftspliktig. 2.2 Mål med oppdraget Dersom formålet med et oppdrag for eksempel går ut på å kartlegge en bedrifts behov for kompetanse, og deretter holde skreddersydde kurs i tråd med det omforente behovet, antas det at den første del av oppdraget må anses som en konsulenttjeneste, mens kurset vil anses som undervisning. Dersom et konsulentoppdrag dels består i opplæring, som isolert sett er unntatt fra avgiftsplikt, og dels av avgiftspliktige tjenester, må oppdraget splittes i to deler når det gjelder håndtering av merverdiavgiften. Dette under forutsetning av at ikke undervisningen må anses som en integrert og nødvendig forutsetning for den avgiftspliktige ytelsen. Dette må bero på en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle.

32 2.3 Viktige momenter ved avgiftsvurderingen Tjenester som først og fremst består i kunnskapsformidling tilpasset en mottakers spesielle behov, og hvor det i tillegg er avtalt at undervisningsinstitusjonen skal følge opp mottakeren for å kontrollere at hensikten med undervisningen nås er ikke uvanlig. Oppfølgingen kan skje ved at det avholdes møter, eller ved at tjenesteleverandøren opptrer som deltakende observatør under bedriftens møter mv. I prinsippet er ikke dette annet enn den funksjonen en idrettsinstruktør har som ledd i trenergjerningen eller foreldresamtalen utgjør i skolen. Den individuelle veiledningen fratar ikke tjenesten karakter av å være en undervisningstjeneste. Dersom tjenesteleverandøren, basert på mottatt informasjon eller egne observasjoner, lager rollespill/strategier mv. for den enkelte virksomhet, antas det at tjenesten må anses å være en konsulenttjeneste, og dermed medfører avgiftsplikt. Coaching en-til-en er en type tjeneste som er blitt utbredt innenfor næringslivet. Som utgangspunkt vil en som opererer som coach i denne sammenheng ikke ha som funksjon å formidle kunnskap, men i stedet fungere som en rådgiver i forbindelse med behandlingen av forskjellige problemstillinger knyttet til en virksomhets strategivalg, personalpolitikk, karriere mv. 3. Utleie av arbeidskraft Utleie av arbeidskraft er ansett som avgiftspliktig tjeneste, og det skal derfor som utgangspunkt svares merverdiavgift. Dette gjelder selv om enheten har avstått personell kun mot refusjon av lønn. Et eksempel på dette kan være når Det helsevitenskaplige fakultet leier ut personell til UNN, eller et annet sykehus. Dette gjelder ikke i forbindelse med undervisning. 3.1 Utleie av arbeidskraft i forbindelse med undervisning Merverdiavgiftsreformen bygger på at all tjenesteomsetning, i likhet med vareomsetning, skal merverdiavgiftsberegnes. Unntak eller fritak fra avgiftsplikt forutsetter særskilt hjemmel. Undervisningstjenester generelt er unntatt fra avgiftsplikt, jf. mval. 3-5 (1). Dette gjelder også formidling av undervisningstjenester. Formidling av undervisningstjenester anses å foreligge når noen sørger for at tilbud om utdanning fra ulike læresteder kommer til elevers kunnskap og benyttelse. For mer informasjon henvises det til Delinstruks for merverdiavgiftsområdet Undervisning, kurs og konferanser. Unntaket for undervisningstjenester omfatter også andre varer og tjenester som UiT mv. omsetter som et naturlig ledd i ytelsen av undervisningstjenesten. Dette gjelder eksempelvis administrasjon av opplæringstilbud, undervisningsmateriell, kompendier og sensurering av eksamen. En grunnleggende forutsetning for unntak fra merverdiavgiftsplikt er at det er en nær tilknytning mellom undervisningen og varen/tjenesten. Unntaket omfatter også utleie av arbeidskraft for utøvelse av undervisningstjenester, jf. mval. 3-5 (3).

33 Varer og tjenester som omsettes av andre enn den som yter undervisningstjenesten er ikke omfattet av unntaket, uansett om omsetning av angjeldende varer og tjenester kan anses som et naturlig ledd i ytelsen av undervisningstjenesten. I den forbindelse kan leie av konferanserom for kurs og undervisning benyttes som eksempel. Leie av konferanserom er avgiftspliktig, og leverandører som fakturerer UiT for dette kan ikke fakturere oss uten utgående avgift selv om det skal benyttes til undervisning Innleie av arbeidskraft fra utlandet Utleie av arbeidskraft er en tjeneste som kan fjernleveres. Ved innleie av arbeidskraft fra utlandet skal derfor mottaker hjemmehørende i Norge beregne og betale norsk merverdiavgift. Tilsvarende vil det ikke foreligge registreringsplikt for merverdiavgift i Norge for den utenlandske utleieren. Ved vurderingen av om forholdet skal anses som utleie av arbeidskraft eller kjøp av en bestemt tjeneste, må det blant annet legges vekt på hvem som har ansvaret for arbeidsresultatet, hvem som holder driftsmidler og hvem som har instruksjonsmyndigheten under arbeidet. Se Delinstruks for merverdiavgiftsområdet - Kjøp av tjenester fra utlandet. 4. Hjelpeskjema for vurdering av avgiftsplikten ved konsulent- og rådgivningstjenester Nei Omsetning Skjer levering av konsulenttjeneste mot vederlag? Ja a Nei Undervisning? Ja Har oppdragsgiveren formulert premissene for tjenesteyteren? Ja Nei Usikker Hjelpespørsmål for å vurdere om tjenester faller inn under undervisningsfritaket Helhetsvurdering av følgende momenter: Kursing, veiledning av ansatte i fm omorganisering av bedrifter? Konsulent lager en særskilt opplegg på oppdrag for den aktuelle bedriften? Ja Utenfor mva-loven Avgiftspliktig Ikke utgående mva på inntekter Utgående mva må beregnes med 25% av inntektene