Andre studieår: Institutt Delemneansvarlig
|
|
- Aase Børresen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1
2 Innholdsfortegnelse
3
4 Ex.phil MED-100 Første studieår: Institutt Delemneansvarlig 10 stp 50 stp E-post HEL-FEL (10 studiepoeng) ISM Ellen Pedersen Introduksjon IMB Karen Sørensen Fordøyelse, metabolisme og ernæring 1 IMB Gaute M Hansen gaute.hansen@uit.no Celleproliferasjon og kreft IMB Maria Perander maria.perander@uit.no Sirkulasjon, respirasjon og ekskresjon 1 IMB Kirsti Ytrehus kirsti.ytrehus@uit.no Inflammasjon, infeksjon og reparasjon IMB Ørjan Olsvik orjan.olsvik@uit.no Vitenskapelig kompetanseutvikling trinn 100 ISM Bjørn Straume Bjorn.straume@uit.no Legerollen trinn 100 ISM Tor Anvik Tor.anvik@uit.no Pasientmøte trinn 100 ISM Tor Anvik Tor.anvik@uit.no Andre studieår: Institutt Delemneansvarlig MED stp Reproduksjon, embryologi og medisinsk genetikk IMB Yngve Figenschau Samfunnsmedisin ISM E-post yngve.figenschou@uit.n o Bevegelse IMB Lill-Tove Busund lill.tove.busund@uit.no Sanser og nervesystem 1 IKM Terje terje.christoffersen@unn Christoffersen.no Mentale funksjoner 1 IKM Tore Sørlie tore.sorlie@unn.no Temauker/dager: Farmakologiske prinsipper, Innføring i radiologi Vitenskapelig kompetanseutvikling trinn 200 ISM Bjørn Straume Bjorn.straume@uit.no Legerollen trinn 200 ISM Tor Anvik Tor.anvik@uit.no Pasientmøte trinn 200 ISM Tor Anvik Tor.anvik@uit.no
5 Tredje studieår: Institutt Delemne- ansvarlig E-post MED stp Respirasjon 2 IKM Ulf Aasebø ulf.aasebo@unn.no Sirkulasjon 2 IKM Henrik Schirmer henrik.schirmer@unn.no Ekskresjon 2 Blod og immunforsvar IKM IKM Bjørn Oddvar Eriksen John-Bjarne Hansen bjorn.o.eriksen@unn.no johnbjarne.hansen@unn.no Endokrint system IKM Rolf Jorde rolf.jorde@unn.no Fordøyelse, metabolisme og ernæring 2 IKM Jon Florholmen jon.florholmen@unn.no Temauker/dager: Journal-, epikrise- og notatskriving. Vitenskapelig kompetanseutvikling trinn 300 ISM Bjørn Straume Bjorn.straume@uit.no Legerollen trinn 300 ISM Tor Anvik Tor.anvik@uit.no Pasientmøte trinn 300 ISM Tor Anvik Tor.anvik@uit.no Fjerde studieår: Institutt Delemne- ansvarlig E-post MED-401 International semester 30 stp Emergency medicine IKM Torkjel Tveita torkjel.tveita@unn.no Mother and Child IKM Trond Flægstad trond.flaegstad@unn.no Global health Valgfritt delemne 2 MED stp Barbara Gasior- barbara.gasiorchrzan@unn.no Hud IKM Chrzan Allmennmedisinsk praksisforberedelse ISM Nils Kolstrup Nils.kolstrup@uit.no Sanser og nervesystem 2 IKM Ellisiv Mathiesen ISM ellisiv.mathiesen@un n.no Mentale funksjoner 2 IKM Tore Sørlie tore.sorlie@unn.no Temauker/dager: Sosial- og trygdemedisin, Miljø- og arbeidsmedisin, Nye sykdommer (ME og lignende), Reseptskrivning Vitenskapelig kompetanseutvikling trinn 400 ISM Bjørn Straume Bjorn.straume@uit. no Legerollen trinn 400 ISM Tor Anvik Tor.anvik@uit.no Pasientmøte trinn 400 ISM Tor Anvik Tor.anvik@uit.no
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17 .
18
19
20
21
22
23 1. kunne forklare hensikten med glykolysen og glukoneogenesen, kjenne til de sentrale enzymene og forstå hvordan de to reaksjonsveiene blir regulert. 2. Redegjøre for hvordan pyruvat videre blir oksydert i sitronsyresyklus og beskrive sitronsyresyklus` sentrale rolle i metabolismen av næringsstoffer. 3. Redegjøre for hvordan metabolismen reguleres på enzymnivå, ut fra behovet for metabolitter og energi. 4. kunne forklare hvor i cellen de ulike trinnene i forbrenningen av glukose foregår. 5. forstå funksjonen av insulin og glukagon og hvordan disse hormonene regulerer blodsukkernivået.
24 1) (Anatomi) Beskriv hvor pancreas ligger og hvilken plassering bukspyttkjertelen har i forhold til magesekken og tynntarmen. 2) (Fysiologi) Forklar hvilke næringsstoffer kroppen kan benytte seg av og hvilket næringsstoff Kristoffer har problemer med å omsette. 3) (Cellebiologi) Ta utgangspunkt i figuren under: a. Glykolyse (og Glukoneogenese) b. Sitronsyresyklus c. Oksydativ fosforylering a. Glukose b. Pyruvat
25 c. Acetyl-CoA d. O 2 e. H 2 0 4) (Biokjemi) Fyll inn de manglende enzymene og substratene i figuren av glykolysen under. 5) (Biokjemi) For hvert reguleringstrinn i glykolysen nevn en substans som stimulerer og en som hemmer glykolysen. Forklar hvorfor disse substansene hhv stimulerer og hemmer, med tanke på cellens behov for energi.
26 6) (Biokjemi) Enzymene i glykolysen og sitronsyresyklus reguleres på ulike måter. Beskriv: a. Allosterisk regulering b. Feedback-inhibasjon c. Produkt inhibasjon d. Substrat-aktivering 7) (Biokjemi) Glukoneogenesen brukes for å produsere glukose. Glukose lagres i kroppen i form av glykogen. Skisser strukturen for glykogen med en enkel tegning. I hvilket vev lagres glykogen primært? 8) (Biokjemi) Pyruvat er bare et av substratene som kan brukes i Glukoneogenesen. Hvilke andre substrater kan kroppen bruke for å produsere glukose? 9) (Biokjemi) Kom med eksempler på situasjoner hvor kroppen benytter seg av de ulike substratene til å lage glukose. 10) (Biokjemi) Gjør kort rede for omdanningen av pyruvat til Acetyl-CoA og hvordan reaksjon reguleres. 11) (Biokjemi) Med bakgrunn i svaret fra oppgave 7, forklar hvorfor det ikke er mulig å omdanne fettsyrer til glukose. Det finnes også noen unntak redegjør for disse. 12) (Biokjemi) Fyll inn de manglende substratene i figuren under. 13) (Biokjemi) Forklar hvorfor sitronsyresyklusen er avhengig oksygen. 14) (Biokjemi) Citrat er et substrat i sitronsyresyklusen, men fungerer som en inhibitor i glykolysen. Hvilke enzym blir inhibert av citrat og hvorfor er dette hensiktsmessig? 15) (Biokjemi) Forklar funksjonen til FADH2 og NADH. Hvor mange NADH-molekyl produseres fra et glukose-molekyl?
27 16) (Biokjemi) Hvilke påstander er korrekte, dersom en antar at oksidativ fosforylering foregår i tråd med kjemiosmotiske teorien. a. Den indre mitokondriemembranen er lite permeabel for protoner b. Elektrontransporten som skjer ved den indre mitokondriemembran er koblet til pumping av protoner ut av mitokondriematrix c. Som et resultat av elektrontransporten er det høyere ph i rommet mellom den indre og ytre mitokondriemembranen, sammenliknet med inne i matrix d. Protonstrømmen inn i mitokondriematrix er avhengig av ADP og Pi e. Bare protontransporten er strengt regulert: andre positive ioner kan fritt diffundere over den indre mitokondriemembranen 17) (Fysiologi) Forklar hvorfor glukagon-sprøyter kan brukes i behandlingen av lavt blodsukker.
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37 Fagplan for Hematologi Institutt for klinisk medisin Det medisinske fakultet Universitetet i Tromsø 1. Overordnet målsetting for undervisning i faget hematologi Definisjon av faget A. Målbeskrivelse for blodsykdommer 3.studieår Basalfagaspekter Overveiende kliniske aspekter Samfunnsmessige aspekter...5 B. Målbeskrivelse for blodsykdommer 6.studieår Undervisningsmetoder og omfang Arbeidskrav Eksamen og vurderingsordning Pensumlitteratur...8
38 1. Overordnet målsetting for undervisning i faget hematologi Undervisningen skal gi studentene de holdninger og den ydmykhet som er nødvendige for å kunne yte helsehjelp til pasienter med sykdommer som rammer det hematopoietiske og det lymfatiske system, samt hemostasemekanismene. Studentene skal gjennom undervisningen erverve seg kunnskap om disse systemers og mekanismers normale utvikling og om forstyrrelser forårsaket av sykdom. Studentene skal kunne diagnostisere og i prinsipp behandle de vanlige tilstander, så vel benigne som maligne. De skal vite at slike sykdommer rammer og behandles ulikt i ulike aldersgrupper. 2. Definisjon av faget Hematologi omfatter kunnskap om lidelser i bloddannende organer og hemostasemekanismene. Disse kan være primære eller sekundære. Faget dreier seg om profylaktisk, kurativ og rehabiliterende virksomhet overfor individer i alle aldre. 3. A. Målbeskrivelse for blodsykdommer 3.studieår 1. BASALFAGSELEMENTER 1.1. Embryologi, anatomi og morfologi 1.2. Patologisk anatomi og morfologi 1.3. Fysiologi og biokjemi
39 o o o o
40 1.5. Immunhematologi o o o o o o o 1.6. Farmakologi Studentene skal kunne tilegne seg kunnskap om: 2. OVERVEIENDE KLINISKE ASPEKTER 2.1. Praktiske ferdigheter 2.2. Teoretiske kunnskaper
41 2.3. Behandlingsaspekter 3. SAMFUNNSMESSIGE ASPEKTER
42 3. B. Målbeskrivelse for blodsykdommer 6. studieår Generelle læringsmål: Studentene skal i siste studieår erverve seg nødvendige teoretiske kunnskaper, praktiske ferdigheter og ønskede holdninger for under veiledning å kunne foreta adekvat diagnostikk og behandling av og ha omsorg for pasienter med akutte og kroniske sykdommer innenfor det hematologiske fagfelt. Spesifikke læringsmål: Som i de øvrige indremedisinske fag legges det vekt på: o Adekvat anamneseopptak o Klinisk undersøkelsesteknikk o Valg, utførelse og tolkning av supplerende undersøkelser/prøver o Kjennskap og kritisk holdning til nye forskningsresultater innenfor fagområdet Da valg av undersøkelsesmetoder, tolkning av resultater og valg av behandlingsstrategi er spesielt avgjørende ved akutte hematologiske lidelser, bør undervisning på dette felt stå sentralt i utdanningen. Studentene bør kjenne til etiske holdninger og diskusjoner omkring prioriteringer innen helsetjenesten. Studentene skal ha god kjennskap til følgende: Diagnostikk og behandling av pasienter med alvorlige blodsykdommer, så vel maligne som ikke-maligne, som leukemi, lymfom, myelomatose, aplastisk anemi, andre alvorlige anemitilstander, hemoglobinopatier og blødnings- og trombosetilstander. Vite indikasjon for og verdi av morfologisk undersøkelse av blod og benmarg. Kjenne til indikasjon for splenektomi (ved sykdommer som hemolytisk anemi og ITP) og motforestillingene til slikt inngrep. Kjenne til infeksiøse komplikasjoner hos immunsuprimerte pasienter. Kjenne til forandringer i blod og benmarg sekundære til andre sykdommer. Kjenne til behandling av akutt blødning hos pasienter med kjent defekt i hemostasemekanismene. Kjenne til diagnostikk og behandling av pasienter med trombose (arteriell, venøs og mikroangiopatisk). Kjenne til behandling med fibrinolysehemmere, antikoagulantia og platehemmere og hvordan komplikasjoner ved slik behandling kan tas hånd om. Kjenne indikasjon for biopsitakning av lymfekjertel, milt, lever og påviste tumores med annen lokalisasjon. Kandidaten skal forøvrig ha teoretisk kjennskap til: Uvanlige sykdomstilstander i det hematopoietiske og lymfoide system. Indikasjoner for og komplikasjoner ved strålebehandling av pasienter med myelom, leukemi og lymfom. Stamcelletransplantasjon og høydosebehandling med autolog stamcellestøtte. Utredning og behandling av pasienter med ukjent defekt i hemostasemekanismen. Aferesebehandling ved hyperviskositet, autoimmune sykdommer og leukostase. Mekanismene ved automatisk partikkelregning (hematologimaskiner), flowcytometer, aferesemaskiner. Krav til ferdigheter Studentene skal ved endt utdanning beherske følgende ferdigheter: Bestemmelse av hemoglobin, hematokritt, telling av erythrocytter, leukocytter og trombocytter både manuelt og maskinelt. Fremstilling og May-Grünwald-Giemsa farging av perifert blodstryk og vurdering av preparatet Krav til holdninger og faglig etikk
43 Studentene skal gjennom utdanningen erverve seg gode holdninger og høvelig adferd i forhold til pasienter og pårørende. Det er viktig at studentene utvikler evne til god kommunikasjon med pasient og pårørende, samt viser respekt og forståelse for deres problemer og reaksjoner. Det stilles krav til samarbeidsevne og respekt for andre yrkesgrupper. 4. Undervisningsmetoder og omfang 1. Kurs XI, 3. studieår: Plenumsforelesninger 64 timer Seminarer i grupper a 12 8 timer Uketjenester i grupper a 5 6 timer Lab. øvelser. Kullet deles i to 15 timer Journalskriving 6 timer studieår Plenumsforelesninger 6 timer Integrerte klinikker 8 timer Uketjeneste/prøveeksamen 8 timer 5. Arbeidskrav Deltagelse på laboratorieøvelser og uketjenester i kurs XI er obligatorisk 6. Eksamen og vurderingsordning Kursprøve av type multiple choice, kurs XI, 3. studieår. Ikke obligatorisk. 7. Pensumlitteratur Lærebøker
44 ERNÆRING / METABOLISME Målbeskrivelsen sammenfatter undervisningen i ernæring/metabolisme med hovedvekt på organkursene 10 (GI-tractus) og 12 (ernæring/metabolisme-endokrinologi). Enkelte momenter er også behandlet i organkurs 11 (haem./lymf.syst.) - merket med + samt i organkurs 15 (utviklingsbiologi) merket med ++.
45
46 ENDOKRINOLOGI
47
48 THYREOIDEA
49 Studentene skal kunne inspisere, palpere og auskultere skjoldbruskkjertelen med hensyn på størrelse/utbredning (intrathoracalt struma?) og form, (skisse m/cm. -mål), konsistens (knuter? cancer?), bevegelighet (ved svelging), kar-sus og kompresjonstegn (stridor, dysphagi).
50 BINYRER
51
52 PANCREAS (endokrin del)
53
54 Studentene skal kjenne hovedtrekkene i hvordan allmennlegen organiserer sin omdorg for pasienter med diabetes, og hvilke handlingsalternativer han/hun har tilgjengelig i sin praksis. PARATHYREOIDEA
55
56 TIMEBESKRIVELSE Time Fag Tittel Beskrivelse
57 1 Indremedisin Introduksjon Presentasjon av kurset. Praktisk gjennomføring, organisasjon. Uketjeneste-/gruppeundervisning, lærebøker etc. Oversikt over prinsipper i endokrinologien. 2 Biokjemi Insulin/glukagon Metabolisme, struktur og cellulær virkningsmekanisme. 3 4 Patologi Pancreas Anatomi/patologi, Sekundær organforandring 5 6 Fysiologi Insulin/glukagon "Mikrovirkninger" på aminosyre/proteinstoffskifte, KHstoffskifte, fettstoffskifte. Blodsukkerreguleringen. Forandringer ved diabetes/hyperinsulisme. Regulering av insulin og glucagon-sekresjonen. Disse hormoners rolle ved: måltid, faste, fysisk arbeid, diabetes, hyperinsulisme. 7 8 Indremedisin Generell ernæring Energigivende næringsstoffer. Inntak, behov, kilder. 9 Fysiologi Fysiologi 1 Seminar Indremedisin Diabetes klinikk Diabetes mellitus 12 Indremedisin Diabetes sykepleie Indremedisin Klinikk 1 Diabetes mellitus Indremedisin Diabetes klinikk Diabetes mellitus Indremedisin Ernæring Patologi Thyroidea anatomi Thyroidea. Patologiske forandringer i relasjon til hyperthyreose og hypothyreose. Struma. Thyreoiditt. Neoplasmer. 21 Patologi Thyreoidea Embryologi, makroskopisk/topografisk anatomi, histologi 22 Biokjemi Thyroidea, hormoner Biosyntese, sekresjon, transport og overordnet regulering.
58 23 Fysiologi Thyroidea hormoner 24 Immunologi Thyroidea immunologi Thyreoidea hormonenes innvirkning på organismen generelt og organsystemer (sirkulasjon/hjerteskjelettmuskulatur). Vekst, basalmetabolisme. O2 forbruk protein- og RNA syntese. Primær virkningsmekanisme. Cellemembranen, adenyl cyclase. Hypothalamus hypofyse thyreo ideaaksen. Feed back mekanismen. Antistoffers etiologiske og patogenetiske betydning og diagnostiske anvendelse ved Hashimotos thyreoiditt og ved Graves sykdom. 25 Fysiologi Fysiologi 2 Seminar 26 Indremedisin Hypothyerose, klinikk 27 Indremedisin Hyperthyerose, klinikk 28 Farmakologi Diabetes Legemidler ved behandling av diabetes. 29 Indremedisin Thyreoiditt klinikk Indremedisin Klinikk 2 Thyreotoxikose 32 Farmakologi Steroide medikamenter Steroider som legemidler 33 Biokjemi Tolking av laboratoriesvar, thyreoidea Patologi Binyre Binyrebarkens mikroskopiske anatomi. Patologiske forandringer osv. 36 Biokjemi Binyrebark Binyrebarkhormonenes biokjemi. Gluco og mineralocortidenes metabolisme og cellulære virkningsmekanisme. 37 Fysiologi Binyrebark Cortisol ATCH. Det fysiologiske samspill. Fysiologisk virkning av cortisol. Aldosteron renin angiotensin. Fysiologiske samspill og effekt av aldosteron og angiotensin. 38 Indremedisin Cushing klinikk Cushing's syndrom 39 Indremedisin Addison og Conn Syndrom klinikk Addison's syndrom, Conn's syndrom
59 40 Biokjemi Binyremarg Binyremarghormonenes biosyntese og metabolisme. 41 Fysiologi Binyremarg Binyremarghormoner 42 Indremedisin Phaeochromocytom klinikk Indremedisin Klinikk 3 Binyrer 45 Fysiologi Fysiologi 3 Seminar Patologi Parathyroidea Parathyreoidea; embryologi, makroskopisk/topografisk anatomi, histologi. Patologiske forandringer ved hyperparathyreose og hypoparathyreose. Skjelettforandringer ved parathyreoidealidelser Biokjemi Kalsium, fosfat, Vit. D, PTH Calsium/Fosfat - stoffskifte. Kilder, lagringsform og omsetning. Calsitonin, Vit. D og paratyroidea hormonets biokjemi; hormonenes sentrale rolle i regulering av mineralstoffskiftet foran og via targetorganene tarm, nyre og skjelett Patologi Patologi Seminar Patologi Hypofyse, hypotalamus 54 Indremedisin Hyperpara klinikk Makroskopisk/mikroskopisk anatomi. Det hypofysære porta-kretsløp. Patologi: Spesielt hypofysesvulster. Hyperparathyreoidisme 55 Indremedisin Hypopara klinikk Hypoparathyeoidisme Indremedisin Hypofysehormon, fysiologi + klinikk Fysiologi og klinikk. Diabetes insipidus. Symptomatologi. Diagnostikk og behandling Indremedisin Klinikk 4 Hypofyse 61 Biokjemi Nukleærmedisinske undersøkelser i endokrinologien.
60 62 Biokjemi Medfødte stoffskiftesykdommer 63 Farmakologi Farmakologi Seminar 64 Indremedisin Metabolsk syndrom 65 Indremedisin Kosthold ved overvekt 66 Indremedisin Multippel endokrin adenomatose Definisjon, diagnostikk og behandling. Omlegging av kosthold med henblikk på normal vekt. Strategi. Klinikk med vekt på diagnostikk og familieoppfølging. 67 Indremedisin Osteoporose Klinikk 68 Farmakologi Osteoporosemedikamenter Indremedisin / Allmenmedisin Endokrinologi og allmenpraksis Hvem skal behandle pasienter med endokrine sykdommer, sykehus eller allmenpraksis? Kursprøve
Andre studieår: Institutt Delemneansvarlig
Innholdsfortegnelse Ex.phil MED-100 Første studieår: Institutt Delemneansvarlig 10 stp 50 stp E-post HEL-FEL (10 studiepoeng) ISM Ellen Pedersen ellen.b.pedersen@uit.no Introduksjon IMB Karen Sørensen
DetaljerK1 - Redegjøre for hovedtrekk i norsk kosthold, hvordan utviklingen i kostholdet er, og kunne gi råd om anbefalt kosthold til normalbefolkningen.
Skjemaversjon 2018-11-05 Delemne navn: 3.6 Ernæring/metabolisme/endokrinologi 2 Inngår i emne: MED- 2510 Oppdatert: 20.12.2018 Delemnekomite: Anne Hafstad, Vidar Isaksen, Yngve Figenschau, Hugo Nilssen,
DetaljerAndre studieår: Institutt Delemneansvarlig
Innholdsfortegnelse Ex.phil MED-100 Første studieår: Institutt Delemneansvarlig 10 stp 50 stp E-post HEL-FEL (10 studiepoeng) ISM Ellen Pedersen ellen.b.pedersen@uit.no Introduksjon IMB Karen Sørensen
DetaljerAndre studieår: Institutt Delemneansvarlig
Innholdsfortegnelse Ex.phil MED-100 Første studieår: Institutt Delemneansvarlig 10 stp 50 stp E-post HEL-FEL (10 studiepoeng) ISM Ellen Pedersen ellen.b.pedersen@uit.no Introduksjon IMB Karen Sørensen
DetaljerAndre studieår: Institutt Delemneansvarlig
Innholdsfortegnelse Ex.phil MED-100 Første studieår: Institutt Delemneansvarlig 10 stp 50 stp E-post HEL-FEL (10 studiepoeng) ISM Ellen Pedersen ellen.b.pedersen@uit.no Introduksjon IMB Karen Sørensen
DetaljerOversikt over moduler i medisinstudiet i «Oslo 2014» 3
Vedlegg 4: Oversikt over moduler i medisinstudiet i «Oslo 04». studieår Modul (. og. sem.): Introduksjon og humanbiologi Omfang 40 uker (50 stp 4 + EXPHIL0 0 stp) Omfang: Introduksjonsuke + 40 uker (50
DetaljerLæringsplan for BIS14. Emne 2:
Læringsplan for BIS1 Emne 2: Medisinske og naturvitenskapelige emner del A 15 Studiepoeng Høsten 201 Fagplan BIS 1 Bachelor i sykepleie Lovisenberg diakonale høgskole as 1 Innholdsfortegnelse Medisinske
DetaljerBIOKJEMI MED BIOTEKNOLOGI
EKSAMEN BIOKJEMI MED BIOTEKNOLOGI Dato: 22.05.06 Tid: Kl. 09.00-13.00 Antall timer: 4 Antall studiepoeng: 6 Antall sider: 5 (herav 2 vedlegg) Fagansvarlig: Sven Olav Aastad Tillatte hjelpemidler: Kalkulator
DetaljerSykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1
Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Emnekode: BSN142_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart
DetaljerSykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1
Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Emnekode: BSY142_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart
DetaljerPrioriteringsveileder - Endokrinologi
Prioriteringsveileder - Endokrinologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning endokrinologi Fagspesifikk innledning endokrinologi Endokrinologiske sykdommer omfatter både
DetaljerObligatorisk oppgave 2 MBV1030 Høst 2005
Obligatorisk oppgave 2 MBV1030 Høst 2005 Levert av (navn): Første del: Flervalgsspørsmål. Angi det svaralternativet (ett) du mener er korrekt. I-1: Ved anaerob glykolyse dannes det laktat. Dersom glukosen
DetaljerFlervalgsoppgaver: celleånding
Flervalgsoppgaver - celleånding Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Celleånding 1 Nettoutbyttet av glykolysen er pyruvat, 2 ATP og 2 NADH + H + B) 2 pyruvat, 6 ATP og 2 NADH + H + C) 4 pyruvat,
DetaljerFra DNA til livets kode... 29
Innhold del i grunnleggende endokrinologi........................................ 17 kapittel 1 endokrinologiens historie........................................ 19 Endokrinologiens tidlige historie..........................................
DetaljerTentativt forslag til rammetimeplan for bachelordelen av kiropraktorutdanningen
: Tentativt forslag til rammetimeplan for bachelordelen av kiropraktorutdanningen 1. semester Felles medisin og kiropraktikk 1. semester består av 4 emneområder: Examen philosophicum Human biologi Individ
DetaljerEksamen i medisinske og naturvitenskaplige emner
Eksamen i medisinske og naturvitenskaplige emner Bachelor i sykepleie Kartlegging Trine Mathisen, PVI HiST 1 Eksamensopplevelse? 2 1 Ett blikk på Blooms taksonomi 3 7 6 4 3 2 1 Hva spør vi om? Dette gjelder
DetaljerStudieplan 2018 Årsenhet i grunnmedisin
Studieplan 2018 Årsenhet i grunnmedisin Studiet er sist godkjent i Høyskolekollegiet 22.11.13 (HK-sak 56/13) Godkjent i Undervisningsutvalget: 14.09.17 (UUV-sak 48/17) Side 1 av 9 Innhold 1. Innledning...
DetaljerSTUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ENDODONTI
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for klinisk odontologi STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ENDODONTI Godkjent av Programutvalg for odontologiske fag ved Det medisinsk-odontologiske
DetaljerHva er sykdomsrelatert underernæring?
Hva er sykdomsrelatert underernæring? Ingvild Paur Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring Seksjon for klinisk ernæring Kreftklinikken Oslo Universitetssykehus Hvem er underernært?
DetaljerDet endokrine system I
Endokrinologi Det endokrine system I Alle celler og vev som produserer hormoner Endokrine kjertler avgir sine produkter (hormoner) direkte til blodbanen I tillegg til endokrine kjertler finnes hormonproduserende
DetaljerProgrambeskrivelse Årsenhet i grunnmedisin. 60 studiepoeng
Programbeskrivelse Årsenhet i grunnmedisin 60 studiepoeng 2019 Studiet er sist godkjent i Høyskolekollegiet 22.11.13 (HK-sak 56/13) Programbeskrivelsen er godkjent i Utdanningsutvalget: 01.02.19 (UU/H-sak
DetaljerStruma - definisjon. Struma benevning på forstørra thyroideakjerte. Normal gl. thyreoidea (10 30 g) Mål: 2 x 4 x 2,5cm
Struma - definisjon Struma benevning på forstørra thyroideakjerte Normal gl. thyreoidea (10 30 g) Mål: 2 x 4 x 2,5cm Stort struma: - synleg på avstand - kompressjonssymptom eller volum på meir enn ca 100
DetaljerBachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 11. april Bokmål
Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 11. april 2019 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Ingen hjelpemidler tillatt Antall sider inkludert denne: 11 Klargjøring
DetaljerGeir E. Tjønnfjord. Avdeling for blodsykdommer
Geir E. Tjønnfjord Avdeling for blodsykdommer Avdeling for blodsykdommer En samlet avdeling på Rikshospitalet Seksjon for stamcelletransplantasjon Et sengeavsnitt Seksjon for generell hematologi Et sengeavsnitt
DetaljerSENSORVEILEDNING. Dato: Eventuelt:
SENSORVEILEDNING Emnekode: HSB1309 Emnenavn: Biokjemi Eksamensform: Skriftlig Dato: 03.06.19 Faglærer(e): Norunn Storbakk Eventuelt: Oppgave 1 a) Tegn og beskriv byggesteiner, oppbygging og strukturen
DetaljerInnhold. del i grunnleggende endokrinologi... 17
0000 103594 GRMAT E#41353E.book Page 7 Tuesday, August 13, 2013 4:37 PM Innhold del i grunnleggende endokrinologi........................................ 17 kapittel 1 endokrinologiens historie........................................
DetaljerBachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 17. desember 2015 Bokmål
Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 17. desember 2015 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Klargjøring av spørreord som brukes i oppgavene: Hva, Hvilke,
DetaljerKapittel 7: Cellulære spor for høsting av kjemisk energi
Kapittel 7: Cellulære spor for høsting av kjemisk energi Glykolyse og cellulær respirasjon Glykolyse Sitronsyresyklus Elektrontransportkjeden med oksydativ fosforylering Aerobisk respirasjon: benyttes
DetaljerRegulering av karbohydratstoffskiftet
Regulering av karbohydratstoffskiftet DEL I : Oppsummering og oversikt sentrale hormoner og organer i regulering av karbohydratstoffskiftet: Bukspyttkjertel : insulin, glukagon Binyrebark/marg : kortisol/adrenalin
DetaljerBASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. IDR 135- Humanfysiologi. Tirsdag 12. mai 2015 kl. 10.00-14.00
BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015 Individuell skriftlig eksamen IDR 135- Humanfysiologi i Tirsdag 12. mai 2015 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden
DetaljerDelemne 3.4: Blod, immunforsvar og infeksjoner
Delemne 3.4: Blod, immunforsvar og infeksjoner Inngår i emne: MED-2510, Medisin år 3 Oppdatert dato: mottatt 21.2.20, sist mottatt 6.12.2012 Godkjent av Programstyret for medisin: Skrevet av: John-Bjarne
Detaljer4A621V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse
4A621V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4A621V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Følgende emner må være fullført og bestått: Første veiledet praksis, Medisinsk og naturvitenskapelig
DetaljerSykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1
Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Emnekode: BSY142_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Høst Fagpersoner
DetaljerTil Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo
Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier
DetaljerUltralyd hals. Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF
Ultralyd hals Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF Anatomi Størrelse: Normalt ca. 4x2x2 cm hos voksne > 2 cm ap-diameter sannsynlig forstørret >2,5 cm sikkert forstørret
DetaljerPrioriteringsveileder endokrinologi og endokrinkirurgi
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder endokrinologi og endokrinkirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven
DetaljerLEHNINGER PRINCIPLES OF BIOCHEMISTRY
David L. Nelson and Michael M. Cox LEHNINGER PRINCIPLES OF BIOCHEMISTRY Fifth Edition CHAPTER 19 Oxidative Phosphorylation 2008 W. H. Freeman and Company Cellulær respirasjon: siste trinn Elektronoverføring
DetaljerDekanmøte i medisin 1. - 3. juni 2004 NASJONAL UTVEKSLING
Dekanmøte i medisin 1. - 3. juni 2004 Arkivkode: Sak nr.: Sak: Møte: NASJONAL UTVEKSLING Bakgrunn Spørsmålet om nasjonale utveksling for medisinstudenter har vært tatt opp ved flere anledninger. Saken
DetaljerÅrsaker til overvekt. Torunn Kristin Nestvold Seksjonsoverlege ved Regionalt senter for behandling av sykelig overvekt. Nordlandssykehuset Bodø HF
Årsaker til overvekt Torunn Kristin Nestvold Seksjonsoverlege ved Regionalt senter for behandling av sykelig overvekt Nordlandssykehuset Bodø HF SYKELIG OVERVEKT VÅR TIDS SVØPE? - Energi inntaket oversiger
DetaljerFagplan Brev og nett-studie Anatomi og fysiologi med sykdomslære for naturterapeuter. Ved Ki-Terapi skolen Moelv
Fagplan Brev og nett-studie Anatomi og fysiologi med sykdomslære for naturterapeuter Ved Ki-Terapi skolen Moelv 1 Fagoversikt /emner: Fagområder: Anatomi Fysiologi Patologi: Ki-Terapi Skolen vil følge
DetaljerMØTEINNKALLING DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET
DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET MØTEINNKALLING Til: Interim-Studieplanutvalget for medisin Møtetid: 6.november 2012 kl 14-16 Møtested: U7.220 Rådsrommet Arkivref.: 2012/839 ENI001/012 Førstebibliotekar
DetaljerDel 3. 3.5 Diabetes mellitus
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
Detaljer21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
DetaljerIntensivsykepleie - videreutdanning
Intensivsykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Om videreutdanning i intensivsykepleie: Videreutdanningen i intensivsykepleie er et heltidsstudium på tre
DetaljerAnestesisykepleie - videreutdanning
Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon
DetaljerEksamen i humanbiologi OD desember 2016 kl
Eksamen i humanbiologi OD2100 02. desember 2016 kl. 09.00-14.00 1 Del 1 Tungpusten fisker Kenneth (56 år) arbeider som fisker og har røkt siden ungdommen. De siste månedene har han blitt tiltagende tungpusten,
DetaljerBioenergetikk og Krebs syklus Oksidativ fosforylering
Bioenergetikk og Krebs syklus Oksidativ fosforylering Bioenergetikk, IA 2015 Det store bildet Bioenergetikk ATP Den mengden ATP som brytes ned og dannes pr dag hos mennesket, tilsvarer omtrent kroppsvekten
DetaljerLæringsmål som ledetråd i medisinstudiet
Læringsmål som ledetråd i medisinstudiet Asbjørn M. Nilsen, IKM, NTNU Hvorfor læringsmål? Dreining av oppmerksomheten fra undervisning til læring. Studentene må selv bevisstgjøre seg på hva de trenger
DetaljerKliniske verktøy. Mål. Overbelastning = Ubalanse = Symptom. Hva kan vi påvirke? Klinisk manuellmedisinsk vinkling på Nevro Endokrin Immun Sammenheng
Klinisk manuellmedisinsk vinkling på Nevro Endokrin Immun Sammenheng av Lars Norderhus D.O. Mål Beskrive klinisk tilnærming Kartlegge overbelastninger Anatomi og innervasjon av immunsystemet Hvordan kan
DetaljerMED2200-2_OPPGAVE3_V17_ORD DEL 1
MED2200-2_OPPGAVE3_V17_ORD DEL 1 OVERVEKT OG TYPE 2 DIABETES Kari Larsen er 50 år og har en BMI på 32. Hun har gradvis økt i vekt over de siste 20 årene og har nå merket økt trettbarhet og hyppig vannlating.
DetaljerKliniske problemstillinger, analyser
Kliniske problemstillinger, analyser «Utvidet»: rekvirering av enkeltanalyser etter behov Fullblod, serum eller plasma hvis ikke spesifisert Senkningsreaksjon er ikke tatt med her er brukt her, i og med
DetaljerCellular Energetics- Kap. 16
Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi - Våren 2002 Cellular Energetics- Kap. 16 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor-Henning.Iversen@chembio chembio.ntnu.no
DetaljerRetningslinjer for oppstart behandling av medfødt hypotyreose med utgangspunkt i et positivt screeningfunn.
Retningslinjer for oppstart behandling av medfødt hypotyreose med utgangspunkt i et positivt screeningfunn. Medisinsk ansvarlig lege (Nyfødtscreeningen), T: 23073179/23072791 evt 23070000, calling 26923/22791.
DetaljerKalsium og vitamin D. Kurs Noklus og Legeforeningen 21.november 2013. Kristin Lilleholt Overlege, spesialist i medisinsk biokjemi
Kalsium og vitamin D Kurs Noklus og Legeforeningen 21.november 2013 Kristin Lilleholt Overlege, spesialist i medisinsk biokjemi Kalsium 25-35 000 mmol (1000-1400 g) i kroppen Ca2+ Det meste finnes i skjelettet
DetaljerBASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IDR 135- Humanfysiologi. Tirsdag 13. mai 2014 kl. 10.00-14.00
BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen IDR 135- Humanfysiologi i Tirsdag 13. mai 2014 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden
DetaljerNettstudier. Studieplan 2018 Årsenhet i grunnmedisin
Studieplan 2018 Årsenhet i grunnmedisin Nettstudier Studiet er sist godkjent i Høyskolekollegiet 22.11.13 (HK-sak 56/13) Godkjent i Undervisningsutvalget: 23.02.18 (UUV-sak 7/18) Side 1 av 9 Innhold 1.
DetaljerNaturfag for ungdomstrinnet
Naturfag for ungdomstrinnet Hormoner Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om hva hormoner er hvor i kroppen hormoner blir produsert hvordan hormoner virker på prosesser i kroppen 2 Cellene
DetaljerAnemiutredning. Definisjon Anemi
Anemiutredning Anne Mørch Larsen Definisjon Anemi Redusert antall av røde blodceller i sirkulasjon Hemoglobin, Hematokrit, Menn Hgb < 13,5 g/l Kvinner Hgb < 12,0 g/l Men. 1 Definisjon utvidet Alder Rase
DetaljerMann 50 år ringer legekontoret
HVA ER DIABETES? Ingrid Nermoen avdelingssjef, ph.d Endokrinologisk avdeling 1 Mann 50 år ringer legekontoret Han tror han har fått diabetes for han er så tørst og tisser mye Hva spør dere om for å vurdere
DetaljerAnestesisykepleie - videreutdanning
Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Varighet:
DetaljerIdrett og energiomsetning
1 Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal 2 ATP er den eneste forbindelsen som kan drive kontraksjon av musklene. ATPnivået i muskelcellene er imidlertid begrenset, og må etterfylles kontinuerlig. Ved ulike
DetaljerOppsummeringsskjema for realkompetansevurdering
Navn: Fødselsnummer: Fag: Ambulansefag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven
DetaljerStudieplan for Mastergradsstudiet i odontologi
1 Studieplan for Mastergradsstudiet i odontologi Det medisinske fakultet Universitetet i Tromsø Februar 2009 Innhold Innhold del I: Undervisningsansvar IMB, ISM og IKM Innledning s. 3 Odontologistudiet
DetaljerMedisin Oversikt over de enkelte semestre, med fordeling av tema og fag
12.03.2015 Medisin 2015 Oversikt over de enkelte semestre, med fordeling av tema og fag. Den prosentvise fordelingen av fag viser innsatsfaktorer for samarbeid om fagelementene i semesteret, og fungerer
DetaljerUfrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre?
Fagdag i klinisk ernæring, UNN Harstad 05.03.15 Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre? Hanne
DetaljerVedlegg 1: Oversikt over fag pr. semestre. Vedlegg 2: Oversikt over justeringer fra 2015-versjonen av semestrene til den foreliggende versjonen.
Mars 2017 Medisin 2015 Oversikt over de enkelte semestre, med fordeling av tema og fag. Første versjon av oversikt for studieplan Medisin 2015 ble fremmet i fakultetsstyresak 89/14 26.11.2014. Den ble
DetaljerStudieplan Medisin 2005 ************
1 http://www.uib.no/mofa/utdanning/studiekvardag/studieinformasjon/medisinstudiet - studieinformasjon/studielop/undervisningsblokker-ved-medisinstudiet/ Bergen, 21.05.2012 GKL/ABS info@mofa.uib.no UNDERVISNINGSBLOKKER
DetaljerErfaring med utredningsprogram
Nasjonal konferanse om CFS/ME Erfaring med utredningsprogram Ingrid B. Helland Overlege dr.med., leder Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Mål for utredning ved mistanke om CFS/ME 1. Utelukke andre
Detaljergjøre rede for aktuelle observasjoner og sykepleiehandlinger for å ivareta menneskets grunnleggende behov
UNDERVISNINGSPLAN Bachelor Sykepleie EMNER: 101 (HSSPL10114) og 102 (HSSPL10214) KULL: 2014 LÆRINGSUTBYTTE EMNE 101: Sykepleie fag og funksjon Kunnskaper: Studentene skal ved avsluttet emne kunne: gjøre
DetaljerForslag til årsplaner basert på bøkene Helsefremmende arbeid og Samhandling og yrkesutøvelse
27.08.09 side 1 Forslag til årsplaner basert på bøkene Helsefremmende arbeid og Samhandling og yrkesutøvelse Her presenteres 4 forslag til årsplaner. De ulike delene av bøkene kan behandles i den rekkefølgen
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over ett semester. Bakgrunn for
DetaljerSTUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for klinisk odontologi STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI Godkjent av Programutvalg for odontologiske fag ved Det medisinsk-odontologiske
DetaljerBachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 9. august 2018 Bokmål
Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 9. august 2018 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Ingen hjelpemidler tillatt Antall sider inkludert denne: 11 Klargjøring
DetaljerHvordan skal vi sikre god diabetesdiagnostikk ved hjelp av HbA1c?
Hvordan skal vi sikre god diabetesdiagnostikk ved hjelp av HbA1c? NFMBs og NSMBs Høstmøte 2012 Trondheim, den 8-10. oktober 2012 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin,
Detaljer4I7212V Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse
4I7212V Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4I7212V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav. Læringsutbytte skal ved sluttført emne ha følgende læringsutbytte:
DetaljerStudieplan Årsenhet i ernæring og helse (60 studiepoeng) Nettbasert gjennomføring
Studieplan Årsenhet i ernæring og helse (60 studiepoeng) Nettbasert gjennomføring Godkjent i Undervisningsutvalget 05.11.12 (UUV-sak 21/12) Vedtatt i Høyskolekollegiet 11.01.2013 (HK-sak 04/13) Oppdatert
DetaljerDenne stasjonen har ikke standardisert pasient. Eksaminator vil veilede deg gjennom oppgaven.
Bildediagnostikk, MR-prinsipper og 2 caser(iab) Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Erik M. Berntsen ISB Bildediagnostikk Erik.berntsen@ntnu.no 93458559 Eksaminatorer Navn Institutt
DetaljerHva er en veterinær og en dyrepleier? Seminar 18.11.2010 Om profesjonsstudienes oppbygging ved NVH
Hva er en veterinær og en dyrepleier? Seminar 18.11.2010 Om profesjonsstudienes oppbygging ved NVH Hva kjennetegner en profesjonsutdanning? Profesjon = yrke Profesjonsutdanning er yrkesrettet og forholder
DetaljerTimeplan for 04.sem, kull V04. Uke 04-01: GI-traktus anatomi. Kalenderuke 34. mandag 22.08.05. tirsdag 23.08.05. onsdag 24.08.05. torsdag 25.08.
Uke 04-01: GI-traktus anatomi. Kalenderuke 34 PBL-oppgave: ingen Oversikt over bukhulens organer. Struktur og funksjon av munnhule, svelg og spiserør. Undersøkelsesteknikk Se liste i semesterbok etter
DetaljerAnsvarlig for parallellsesjonen:
Program for parallellsesjon 1 NORDOMRÅDESATSINGEN STORE AUD. MH-BYGGET Ansvarlig for parallellsesjonen: Anne C. Silviken, psykolog/ stipendiat, Samisk Nasjonalt Kompetansesenter psykisk helsevern, Helse-Finnmark
DetaljerBachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 18. desember Bokmål
Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 18. desember 2017 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Ingen hjelpemidler tillatt Antall sider inkludert denne: 10 Klargjøring
Detaljer4A6212V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse
4A6212V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4A6212V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav. Læringsutbytte skal ved sluttført emne ha følgende læringsutbytte:
DetaljerPlan for Fagprøve for sykepleiere utdannet utenfor EØS og Sveits HSN
Plan for Fagprøve for sykepleiere utdannet utenfor EØS og Sveits HSN 1 Innholdsfortegnelse Innledning.s. 3 Formålet med fagprøve.s. 3 Krav til fagprøve..s. 3 Opptakskrav.s. 4 Kvalifikasjon..s. 4 Krav for
DetaljerStudieplan for KJEMI
Pr juni 2014 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI Emnebeskrivelser for Kjemi 2 Studieåret 2014/2015 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE. Emnekode: BIO016. Emnenavn: Medisinsk Biokjemi. Utdanning/kull/klasse: Bioingeniørutdanningen/11HBIO/3.BIO. Dato: 10.
EKSAMENSOPPGAVE Emnekode: BIO016 Emnenavn: Medisinsk Biokjemi Utdanning/kull/klasse: Bioingeniørutdanningen/11HBIO/3.BIO Dato: 10.mars 2014 Eksamensform: Skriftlig Eksamenstid: 5 timer Antall eksamensoppgaver:
DetaljerPasientnære analyser i sykehjem hva, hvorfor, hvordan?
Pasientnære analyser i sykehjem hva, hvorfor, hvordan? Ann Helen Kristoffersen Laboratorielege/PhD Noklus og Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Universitetssykehus Hva 1 http://www.noklus.no/aktuelt/tabid/132/id/292/skal
DetaljerDiagnostikk av diabetes. HbA1c, hvordan skal vi bruke den i hverdagen? Feilkilder og kritisk differanse
Diagnostikk av diabetes. HbA1c, hvordan skal vi bruke den i hverdagen? Feilkilder og kritisk differanse Nasjonalt diabetesforum Gardermoen, 26. april 2017 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Oslo
DetaljerEgen prøverekvireringspraksis Hva har vi som beslutningsgrunnlag for å bestille en supplerende undersøkelse?
Egen prøverekvireringspraksis Hva har vi som beslutningsgrunnlag for å bestille en supplerende undersøkelse? Ketil Arne Espnes Spesialist i allmennmedisin Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege
Detaljer4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning
4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning Emnekode: 4KR52 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studenten skal i dette emnet videreutvikle forståelse basert på forskningsbasert
DetaljerHelsepersonell YERVOY. Brosjyre med. Viktig. ofte stilte. sikkerhetsinformasjon for helsepersonell. spørsmål
Helsepersonell YERVOY Brosjyre med Viktig ofte stilte spørsmål TM sikkerhetsinformasjon for helsepersonell Yervoy er under særlig overvåking for raskt å kunne identifisere ny bivirkningsinformasjon. Helsepersonell
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Bakgrunn for
DetaljerMaster i helsevitenskap. Anne Norheim Innlegg ved faglunsj, SESAM 9.01.12
Master i helsevitenskap Anne Norheim Innlegg ved faglunsj, SESAM 9.01.12 1 Bakgrunn for studiet Bygger på tverrfaglig master som ble etablert i 2005 (Master i helse og sosialfag med fokus på brukerperspektiv)
Detaljersykdommer Egen liste P 1-7 Egen liste P8-14 studiedag 08:30-16:00 Kirurgi (ku) Chirurgia minor
Uke 04-09: Muskel/ledd. Smertefysiologi og psykologi. Kalenderuke 14 PBL-oppgave: Diffuse plager Muskelfysiologi og muskelmetabolisme. Leddets anatomi. Smertefysiologi mandag 31.03.08 fri tirsdag 01.04.08
DetaljerStudieplan 2015/2016
Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Innledning
DetaljerErnæringsterapi Kjønnshormoner
Hvilke kjønnshormoner har vi Nødvendig for et normalt liv Hypothalamus: GnRH stimulerer til utskillelse av FSH og LH Hypofysen: FSH Østrogen og testosteron Spermproduksjon LH Stimulerer eggløsning Mannlige
DetaljerBachelorutdanning i sjukepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 11. april Nynorsk
Bachelorutdanning i sjukepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 11. april 2019 Nynorsk Eksamenstid 4 timar Kl. 9.00 13.00 Ingen hjelpemiddel tillatne Tal på sider inkludert denne: 11 Klargjering
DetaljerArbeidshefte. Første studieår. Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet. Kull 2012. Sist endret: 06.11.
Arbeidshefte Første studieår Kull 2012 Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Sist endret: 06.11.12 Innhold Innledning... 3 Studiegruppene... 3 Studieoppgaver... 3 Læringsutbytte...
Detaljer