Andre studieår: Institutt Delemneansvarlig

Transkript

1

2 Innholdsfortegnelse

3

4 Ex.phil MED-100 Første studieår: Institutt Delemneansvarlig 10 stp 50 stp E-post HEL-FEL (10 studiepoeng) ISM Ellen Pedersen Introduksjon IMB Karen Sørensen Fordøyelse, metabolisme og ernæring 1 IMB Gaute M Hansen [email protected] Celleproliferasjon og kreft IMB Maria Perander [email protected] Sirkulasjon, respirasjon og ekskresjon 1 IMB Kirsti Ytrehus [email protected] Inflammasjon, infeksjon og reparasjon IMB Ørjan Olsvik [email protected] Vitenskapelig kompetanseutvikling trinn 100 ISM Bjørn Straume [email protected] Legerollen trinn 100 ISM Tor Anvik [email protected] Pasientmøte trinn 100 ISM Tor Anvik [email protected] Andre studieår: Institutt Delemneansvarlig MED stp Reproduksjon, embryologi og medisinsk genetikk IMB Yngve Figenschau Samfunnsmedisin ISM E-post [email protected] o Bevegelse IMB Lill-Tove Busund [email protected] Sanser og nervesystem 1 IKM Terje terje.christoffersen@unn Christoffersen.no Mentale funksjoner 1 IKM Tore Sørlie [email protected] Temauker/dager: Farmakologiske prinsipper, Innføring i radiologi Vitenskapelig kompetanseutvikling trinn 200 ISM Bjørn Straume [email protected] Legerollen trinn 200 ISM Tor Anvik [email protected] Pasientmøte trinn 200 ISM Tor Anvik [email protected]

5 Tredje studieår: Institutt Delemne- ansvarlig E-post MED stp Respirasjon 2 IKM Ulf Aasebø [email protected] Sirkulasjon 2 IKM Henrik Schirmer [email protected] Ekskresjon 2 Blod og immunforsvar IKM IKM Bjørn Oddvar Eriksen John-Bjarne Hansen [email protected] [email protected] Endokrint system IKM Rolf Jorde [email protected] Fordøyelse, metabolisme og ernæring 2 IKM Jon Florholmen [email protected] Temauker/dager: Journal-, epikrise- og notatskriving. Vitenskapelig kompetanseutvikling trinn 300 ISM Bjørn Straume [email protected] Legerollen trinn 300 ISM Tor Anvik [email protected] Pasientmøte trinn 300 ISM Tor Anvik [email protected] Fjerde studieår: Institutt Delemne- ansvarlig E-post MED-401 International semester 30 stp Emergency medicine IKM Torkjel Tveita [email protected] Mother and Child IKM Trond Flægstad [email protected] Global health Valgfritt delemne 2 MED stp Barbara Gasior- [email protected] Hud IKM Chrzan Allmennmedisinsk praksisforberedelse ISM Nils Kolstrup [email protected] Sanser og nervesystem 2 IKM Ellisiv Mathiesen ISM ellisiv.mathiesen@un n.no Mentale funksjoner 2 IKM Tore Sørlie [email protected] Temauker/dager: Sosial- og trygdemedisin, Miljø- og arbeidsmedisin, Nye sykdommer (ME og lignende), Reseptskrivning Vitenskapelig kompetanseutvikling trinn 400 ISM Bjørn Straume Bjorn.straume@uit. no Legerollen trinn 400 ISM Tor Anvik [email protected] Pasientmøte trinn 400 ISM Tor Anvik [email protected]

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18 .

19

20

21

22

23

24 1. kunne forklare hensikten med glykolysen og glukoneogenesen, kjenne til de sentrale enzymene og forstå hvordan de to reaksjonsveiene blir regulert. 2. Redegjøre for hvordan pyruvat videre blir oksydert i sitronsyresyklus og beskrive sitronsyresyklus` sentrale rolle i metabolismen av næringsstoffer. 3. Redegjøre for hvordan metabolismen reguleres på enzymnivå, ut fra behovet for metabolitter og energi. 4. kunne forklare hvor i cellen de ulike trinnene i forbrenningen av glukose foregår. 5. forstå funksjonen av insulin og glukagon og hvordan disse hormonene regulerer blodsukkernivået.

25 1) (Anatomi) Beskriv hvor pancreas ligger og hvilken plassering bukspyttkjertelen har i forhold til magesekken og tynntarmen. 2) (Fysiologi) Forklar hvilke næringsstoffer kroppen kan benytte seg av og hvilket næringsstoff Kristoffer har problemer med å omsette. 3) (Cellebiologi) Ta utgangspunkt i figuren under: a. Glykolyse (og Glukoneogenese) b. Sitronsyresyklus c. Oksydativ fosforylering a. Glukose b. Pyruvat c. Acetyl-CoA

26 d. O 2 e. H 2 0 4) (Biokjemi) Fyll inn de manglende enzymene og substratene i figuren av glykolysen under. 5) (Biokjemi) For hvert reguleringstrinn i glykolysen nevn en substans som stimulerer og en som hemmer glykolysen. Forklar hvorfor disse substansene hhv stimulerer og hemmer, med tanke på cellens behov for energi. 6) (Biokjemi) Enzymene i glykolysen og sitronsyresyklus reguleres på ulike måter. Beskriv: a. Allosterisk regulering

27 b. Feedback-inhibasjon c. Produkt inhibasjon d. Substrat-aktivering 7) (Biokjemi) Glukoneogenesen brukes for å produsere glukose. Glukose lagres i kroppen i form av glykogen. Skisser strukturen for glykogen med en enkel tegning. I hvilket vev lagres glykogen primært? 8) (Biokjemi) Pyruvat er bare et av substratene som kan brukes i Glukoneogenesen. Hvilke andre substrater kan kroppen bruke for å produsere glukose? 9) (Biokjemi) Kom med eksempler på situasjoner hvor kroppen benytter seg av de ulike substratene til å lage glukose. 10) (Biokjemi) Gjør kort rede for omdanningen av pyruvat til Acetyl-CoA og hvordan reaksjon reguleres. 11) (Biokjemi) Med bakgrunn i svaret fra oppgave 7, forklar hvorfor det ikke er mulig å omdanne fettsyrer til glukose. Det finnes også noen unntak redegjør for disse. 12) (Biokjemi) Fyll inn de manglende substratene i figuren under. 13) (Biokjemi) Forklar hvorfor sitronsyresyklusen er avhengig oksygen.

28 14) (Biokjemi) Citrat er et substrat i sitronsyresyklusen, men fungerer som en inhibitor i glykolysen. Hvilke enzym blir inhibert av citrat og hvorfor er dette hensiktsmessig? 15) (Biokjemi) Forklar funksjonen til FADH2 og NADH. Hvor mange NADHmolekyl produseres fra et glukose-molekyl? 16) (Biokjemi) Hvilke påstander er korrekte, dersom en antar at oksidativ fosforylering foregår i tråd med kjemiosmotiske teorien. a. Den indre mitokondriemembranen er lite permeabel for protoner b. Elektrontransporten som skjer ved den indre mitokondriemembran er koblet til pumping av protoner ut av mitokondriematrix c. Som et resultat av elektrontransporten er det høyere ph i rommet mellom den indre og ytre mitokondriemembranen, sammenliknet med inne i matrix d. Protonstrømmen inn i mitokondriematrix er avhengig av ADP og Pi e. Bare protontransporten er strengt regulert: andre positive ioner kan fritt diffundere over den indre mitokondriemembranen 17) (Fysiologi) Forklar hvorfor glukagon-sprøyter kan brukes i behandlingen av lavt blodsukker.

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38 FAGPLAN RESPIRASJON

39 - transport av oksygen og carbondioxyd i blodet med oxygenhemoglobinets dissosia- sjonskurve

40 - lungefunksjonsundersøkelser med de viktigste tester som benyttes til bedømming av lungefunksjonen. - kunne prinsippene for undersøkelse av lungenes ventilasjonsfunksjon, klinisk spirometri, statiske og dynamiske lungevolum, belgfunksjonsforstyrrelser, gass- diffusjon. - influensa- og morbillivirus. Virus som kan påvirke de øvre luftveier, og forårsake pneumoni, dvs. adeno-, parainfluensa- og rhinovirus - Introduksjon av den medisinske spesialitet medisinsk biokjemi. Fagets innhold og plass i helsevesenet både innenfor sykehus og i primærhelsetjenesten.

41 - Se plan for undervisning i medisinsk etikk, vitenskapsfilosofi, egenforståelse, kommunikasjon og samarbeid. Overveiende kliniske aspekter

42 - unormale respiratoriske bevegelser, med respiratoriske inndragninger, paradoxe bevegelser av thorax, abnormt bruk av respirasjonsmuskulatur og bruk av auxi-liære respirasjonsmuskler - behandling av respirasjonsinsuffisiens, inkluderende oxygenterapi og espiratorbehandling

43 Samfunnsmedisinske aspekter

44

45 4. Undervisningsmetoder og omfang

46

47

48

49

50

51 FARMAKOLOGI.

52 5. OBLIGATORISK UNDERVISNING I DEN MEDISINSKE STUDIEPLAN (arbeidskrav) 7. ANBEFALT LITTERATUR INDREMEDISIN LUNGEBOK PÅ NORSK Petter Giæver: Lungemedisin

53

54

55

56

57

58 OVERORDNET MÅLSETNING FOR UNDERVISNING I NYRESYKDOMMER OG SYKDOMMER I URINVEIER OG MANNLIGE GENITALIA STUDENTEN SKAL ETTER ENDT STUDIUM HA TILEGNET SEG KUNNSKAP SOM GJØR EN I STAND TIL Å REDEGJØRE FOR ANATOMI, PATOANATOMI, FYSIOLOGI OG PATOFYSIOLOGISKE MEKANISMER KNYTTET TIL NYRENE OG ORGANENE I URINVEIENE, SAMT MANNLIG GENITALIA. STUDENTEN SKAL OGSÅ KUNNE REDEGJØRE FOR SYMPTOMER, UTREDNING - OG BEHANDLING AV VANLIGE SYKDOMMER I NYRE OG URINVEIER, SAMT FORSTYRRELSER I VÆSKE-, SYRE-BASE-, OG ELEKTROLYTT BALANSEN. DEFINISJON AV FAGET

59

60

61

62

63

64

65

66

67

68 .

69 Hartmann A, Jenssen T: Nyremedisin - En praktisk veileder. Gyldendal Akademisk, Oslo 2004, S. I tillegg forelesningmateriale Delemne 4

70 Skisse: Sirkulasjon, respirasjon, ekskresjon I Stikkord Molekylær transport i menneskekroppen Læringsmål: - Redegjøre for molekylære mekanismer for transport over cellemembran og i biologiske væsker (diffusjon, mediert transport, osmose, endo- og eksocytose, epitelialtransport) og den spesielle betydningen disse prosessene har for sirkulasjon, respirasjon og ekskresjon i menneskekroppen - Kjenne til betydningen av buffersystemer og ph regulering i det intracellulære rom og det ekstracellulære rom - Kjenne til betydningen av ph regulering i relasjon til normal sirkulasjon, respirasjon og nyrefunksjon - Kunne beskrive partsial-trykket av en gass og gassens løselighet i en væske - Redegjøre for de forskjellige typer muskel celler og deres mest sentrale anatomiske, histologiske og funksjonelle karakteristika så som hvor de forskjellige typene finnes lokalisert, organisering av aktinomyosin filamenter, membranpotesial og kontraktile egenskaper - Redegjøre for kroppens forskjellige væskerom samt ione-sammensetning og osmolaritet - Kunne redegjøre for hva som menes med kardiorespiratorisk kondisjon Sirkulasjon: - kjenne til hva som menes med det systemiske kretsløpet (=det store kretsløpet) og lungekretsløpet (=det lille kretsløpet) - kjenne til hjertets normale makroanatomiske struktur inkludert navn på de viktigste strukturer - kunne beskrive kar-treets makroanatomiske oppbygging og navngi de største kar - beskrive oppbyggingen av en blodåre (i det store kretsløpet) generelt og arterier, vener og kapillærer spesielt - kjenne til de mest sentrale karakteristika for endotel - beskrive kapillærenes rolle for stoffutveksling mellom blodbane og det interstitielle rom ved prosessene diffusjon, filtrasjon inkludert de ulike komponentene i Starling balansen og pinocytose - kjenne til venenes funksjon - kjenne til lymfekarenes rolle i forhold til Starling balansen - Kjenne til de mest sentrale karakteristika for myokardceller - kjenne til myokards elektriske egenskap; hjertets spontane elektriske aktivitet, hjertets elektriske ledningssystem og aksjonpotensialet i myokardcellene - beskrive hovedtrekkene ved de mest sentrale ionekanalene (og tilhørende strømmer) som er involvert i dannelsen av et aksjonspotensial i en hjertemuskelcelle, samt årsaken til fenomenet refraktæritet - beskrive eksitasjons-kontraksjons koblingen i hjertemuskel cellen - beskrive hjertets pumpefunksjon (de ulike fasene i hjerte syklus) - kjenne til de viktigste faktorene som regulerer pumpefunksjonen (belastning, hjertefrekvens og kontraktilitet) - beskrive forhold som de fysiske faktorer (trykk, strøm og motstand) som bestemmer blodstrømmen i et blodkar, samt blodets strømningsmønster (laminær og turbulent strøm). - kjenne til arterieolenes rolle i regulering av motstand i kartreet ved regulering av arterioldiameter (lokal kontroll, hormonell og nervøskontroll, autoregulering) - kjenne til de viktigste faktorene som bestemmer det arterielle blodtrykket under normale forhold - kjenne til de viktigste faktorene som bestemmer hjertefrekvensen under normale forhold

71 - kjenne til de viktigste prinsippene for sirkulasjonens rolle i distribusjon av legemilder Respirasjon: - kunne redegjøre for de viktigste makroskopiske karakteristika ved lungene så som størrelse, utseende (farge), konsistens, beliggenhet i brysthulen og tilknytning til kartreet - kjenne til lokalisasjon og oppbygning til flerradet epitel (pseudostratifisert epitelium) - kjenne til histologiske forskjeller mellom bronkier og bronkioler - Identifisere lunger ut fra histologiske kjennetegn - beskrive oppbyggingen av en alveolus - kjenne til funksjonen til type 1 og type 2 pneumocytter - kjenne til betydningen av overflatespenning og surfaktans i alveolene - kunne beskrive de mest sentrale karakteristika ved lunge ventilasjonen (inspirasjonen og ekspirasjonen) - kjenne til det anatomisk dødvolum og dets betydning ved alveolær respirasjon - redegjøre for gassutvekslingen i lungealveolene, samt gassutvekslingen mellom blod og perifere celler - beskrive transport av karbondioksyd og hydrogen ion i blodet, samt faktorer som påvirker denne transporten - beskrive transport av oksygen i blodet, der i blant oksygen-hemoglobin dissosiasjonskurven og faktorer som påvirker transport og dissosiasjonskurve Ekskresjon og nyrens funksjon: - beskrive nyrens anatomiske oppbygning på makro nivå inkludert beliggenhet i kroppen, størrelse, form og tilknytning til kartreet - beskrive nyrens anatomiske oppbygning på mikro nivå med særlig vekt på nyrelegemets (nefronets) rørstruktur og forskjellige deler (proksimale tubulus, Henles sløyfe, distal tubulus og samlerør) samt glomerolus og organisering av kapillærer treet - kjenne til og kunne beskrive nyretubulus epitelets histologiske kjennetegn - redegjøre for den glomerulære filtrasjonen, samt beskrivelse av de fysiologiske forhold som bestemmer den glomerulære filtrasjonshastighet - redegjøre for mekanismer for tubulær reabsorpsjon (aktiv og passiv) og sekresjon - kjenne til nyrens rolle for eliminasjon av legemidler - beskrive nyrens funksjon med spesiell vekt på nyrens rolle for normal osmo- og volumregulering inkludert betydningen av nyremargens osmotiske gradient, aquaporiner og antidiuretisk hormon i denne forbindelsen - kjenne til nyrenes betydning i syre-base reguleringen og de viktigste prinsippene for nyrens normale syresekresjon Praktiske ferdigheter: - Gjennomføre enkel blodtrykksmåling med blodtrykksmansjett og redegjøre for de fysiske prinsippene som ligger bak - Gjennomføre måling av pulsfrekvens og gjøre enkel vurdering av regelmessighet - Ha kjennskap til teknikken for EKG måling og hva slike målinger viser - Kunne gjennomføre en enkel spirometri test - Ha kjennskap til metodikk for bestemmelse av maksimalt oksygen opptak og bedømmelse av kardio-respiratorisk funksjon (kondisjon) hos friske - Enkel visuell bedømmelse av perifer sirkulasjon - Kunne gjennomføre måling av diurese og enkel undersøkelse av urinens spesifikk vekt og ph - Kunne sette opp et enkelt væskeregnskap

72 Lærings- og arbeidsformer: Forelesninger (X timer), case (X stk over X uker), kurs undervisnings laboratoriet og ferdighetslaboratoriet, utplassering sykehuslaboratorium, oppgaveløsning Økt risiko for betennelse i endokard og ytterligere ødeleggelse av klaffer (NB på dette stadiet skal ikke mikrobiologi, inflammasjon osv tas opp). Bruker hjertemedisin. Læringsmål - kjenne til hjertets normale makroanatomiske struktur inkludert navn på de viktigste strukturer - beskrive hjertets pumpefunksjon (de ulike fasene i hjerte syklus) - kjenne til de viktigste faktorene som regulerer pumpefunksjonen (belastning, hjertefrekvens og kontraktilitet) Case 2 Ung sprek student, topptur i Lyngen, mer langvarig enn planlagt, lite mat og væskeinntak underveis, tørst, etter hvert sliten osv osv - kjenne til de viktigste faktorene som bestemmer det arterielle blodtrykket under normale forhold - kjenne til de viktigste faktorene som bestemmer hjertefrekvensen under normale forhold - beskrive nyrens funksjon med spesiell vekt på nyrens rolle for normal osmo- og volumregulering inkludert betydningen av nyremargens osmotiske gradient, aquaporiner og antidiuretisk hormon i denne forbindelsen - redegjøre for den glomerulære filtrasjonen, samt beskrivelse av de fysiologiske forhold som bestemmer den glomerulære filtrasjonshastighet - kjenne til det anatomisk dødvolum og dets betydning ved alveolær respirasjon - redegjøre for gassutvekslingen i lungealveolene, samt gassutvekslingen mellom blod og perifere celler - beskrive transport av karbondioksyd og hydrogen ion i blodet, samt faktorer som påvirker denne transporten - beskrive transport av oksygen i blodet, der i blant oksygen-hemoglobin dissosiasjonskurven og faktorer som påvirker transport og dissosiasjonskurve - kjenne til arterieolenes rolle i regulering av motstand i kartreet ved regulering av arterioldiameter (lokal kontroll, hormonell og nervøskontroll, autoregulering)

73