Saksframlegg. Saksb: Erik Ottvik Arkiv: FEIGB 55/116 18/ Dato:

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Saksframlegg. Saksb: Erik Ottvik Arkiv: FEIGB 55/116 18/ Dato:"

Torbjørn Enger
4 år siden
Visninger:

1 Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Erik Ottvik Arkiv: FEIGB 55/116 18/ Dato: Saken behandles slik: UTVALG MØTEDATO UTVALGSSAKNR Utvalg for plan og samfunnsutvikling UPS-/ HANSBAKKEN 13 OG 15 - TO 4-MANNSBOLIGER - KLAGE PÅ ESTETIKK GNR/BNR 55/116 - ERSGAARD UTBYGGING AS Tjenesteområdeleders innstilling: 1. Klage i brev av imøtekommes ikke, vedtak om rammetilatelse datert opprettholdes. 2. Klagen gis ikke oppsettende virkning. 3. Klagen oversendes Fylkesmannen i Innlandet for endelig avgjørelse. Vedlegg: 1. Vaskeriet BT2 Oversiktsperpektiv A 2. Vaskeriet BT2 Oversiktsperpektiv B 3. Klage til kommunen, datert Rammetillatelse oppføring av to 4-mannsbolig, datert Vedlegg D1 Situasjonsplan 6. Vedlegg E5 Fasader 7. Vedlegg E6 Snitt 1 8. Vedlegg E7 Snitt 2 9. Vedlegg E8 Snitt Vedlegg E9 Snitt Vedlegg E10 Snitt 5

2 Sammendrag: Rammetillatelse for to 4-mannsboliger på gnr. 55/116 ble gitt den Byggetrinn 2 består av 4 stk 4-mannsboliger. Det er de to første, lengst sør, det er gitt rammetillatelse for. Gjenboer, eier av gnr. 55/14, har i brev datert påklaget kommunens vedtak i henhold til forvaltningslovens 28. Det er i klagen anmodet om at utsatt iverksetting inntil klagen er endelig avgjort jamfør forvaltningsloven 42. Klager har, nå etter deling av eiendommen, ikke felles eiendomsgrense med tiltaket. Klager har blitt nabovarslet om tiltaket. Klager vurderes som gjenboer til byggetomta og således part i saken med klagerett. Klagen omfatter kommunens vurdering etter plan- og bygningslovens 29-2 Visuelle kvaliteter. Bakgrunn: Klagen omhandler følgende: Godkjenning av tiltaket hviler på en serie av fortegnede og dårlig funderte avgjørelser der plan og myndighetenes skjønn gjentatte ganger har vist seg å bygge på uvitenhet om områdets historie, dets kultur- og naturhistoriske forutsetninger. Bygningene har overhodet ingen visuelle kvaliteter i forhold til bebyggelsen i nabolaget, som i sin tid ble strengt regulert i forhold til signalbygget på Skjellerud gård. På en fullstendig unaturlig måte har utbygger fått hevet terrenget 2 meter, med potensielt store ulemper for klagers eiendom. Det er anmodet om utsatt iverksetting inntil klagen er endelig avgjort jamfør forvaltningsloven 42. Fakta: Gjeldende planbestemmelser: Reguleringsplan for Hansbakken 9 godkjent av kommunestyret , sist revidert Omsøkte tiltak er innenfor areal regulert til konsentrert småhusbebyggelse (BK) med en tomteutnyttelse på minimum 35% og maksimum 55% BYA. Det godkjente tiltaket har en tomteytnyttelse på 44% BYA. Det tillates oppføring av boenheter i 2 etasjer pluss tilbaketrukket 3. etasje ved flatt tak eller loft. Størrelsen på tilbaketrukket 3. etasje skal maksimum utgjøre halve boenhetens avtrykk. Bygningnene er godkjent med 2 etasjer. Det tillates etablering av parkeringskjeller under ny bebyggelse. Det er ikke parkeringskjeller under bygningene. Parkering gjøres under blokk som er oppført i byggetreinn 1. De to godkjente boligbyggene er i samsvar med bestemmelser i reguleringsplanen og byggeregler forøvrig. Tidligere behandlinger og vedtak Reguleringsplan for Hansbakken 9 med planbeskrivelse datert , plankart datert og planbestemmelser datert ble godkjent i utvalgsmøtet (sak 38/15). I denne sluttbehnadlingen ble arkitektur vurdert. Klager, i saken som nå skal behandles, skrev i sitt innspill til reguleringsplanen i 2015; «Slik det fremgår av tegningene er det ikke tatt hensyn til de arkitektoniske omgivelsene prosjektet er planlagt inn i. Dette området er en del av gamle Skjellerud Gård. Da boligene på nedsiden av Hansbakken ble bygget, ble det tatt hensyn til den allerede eksisterende

3 arkitektoniske stilen som fantes på området, og det ble bygget i henhold til det. Ingen boliger var høyere enn 2 etasjer, det ble bygget med tradisjonelle svalganger, og man oppnådde et enhetlig arkitektonisk uttrykk for hele området. Vi mener det er vil være å ta dette området arkitektonisk på alvor ved å forfølge denne byggestilen. Det vil også gli naturlig inn i stilen til eldre eksisterende boliger som Yngve Nordekvelles tømmerhus på hjørnet mellom Hansbakken og Skjellerudveien, og det store røde huset i Hardlandsvegen 2b, som begge daterer seg tilbake til 1800 tallet. Hansbakken 9 omringet av småhusbebyggelse på alle kanter, der ingen hus er høyere enn 2 etasjer. Slik det fremgår av skissene vil den prosjekterte utbygningen bryte med det arkitektoniske enhetlige miljøet som eksisterer her, og slik fremstå som et fremmedelement.» I saksframlegg (13/ ) for sluttbehandlingen er innspillet vurdert slik; «Planen muliggjør bebyggelse som ikke underordner seg eksisterende bebyggelse i området. Det gjelder særlig blokka, men også den konsentrerte småhusbebyggelsen. I kommunedelplanen «Byplan for Lillehammer» er det gjort en grundig vurdering av de forskjellige områdene i Lillehammer, og plankart C, bevaring av kulturminner, viser hvilke områder som har nasjonal, regional og lokal verneverdi. Det er registrert et mindre område med lokal verneverdi på motsatt side av jernbanelinja. Skjellerud gård og noe av eneboligmiljøet i nærheten er også gitt lokal verneverdi. Jernbanen er avmerket med regional verneverdi. Ut fra dette mener administrasjonen at en utbygging i Hansbakken 9 ikke bør underlegges stramme arkitektonsike føringer som retter seg mot nærområdets verneverdi.» Arkitektonisk utforming av planområdet er nedfelt i bestemmelse 2.3, hvor det bl.a. står at det skal legges betydelig vekt på estetisk kvalitet ved utforming av ny bebyggelse og utomhusanlegg.» Bestemmelse 2.3 sier også dette: «Bebyggelsen skal utformes i et nåtidig formspråk, men innpasses godt til omgivelsene og eksisterende bebyggelse.» Planutvalgets innstilling til reguleringsplan ble enstemmig vedtatt i Kommunestyrets behandling i sak 90/15. Orienteringer i utvalg for plan og samfunnsutvikling I utvalgsmøte fikk klager orientere om sine erfaring ved utbyggingen byggetrinn 1 som nabo. LPO arkitekter orienterte i samme utvalgsmøte om byggetrinn 2. Vurdering av klage: Tiltaket er innenfor reguleringsbestemmelsene mht. byggehøyder, byggeavstander, takform, uteområder, universell utforming og utnyttelsesgrad. Utnyttelsesgraden er på 43% BYA, øvre grense er 55% BYA. Tiltaket er i 2 etasjer, men kunne, i henhold til reguleringsbestemmelsene, hatt en inntrukket 3. etasje. I reguleringsbestemmelsenes punkt 2.3 står at «Bebyggelsen skal utformes i et nåtidig formspråk, men innpasses godt til omgivelsene og eksisterende bebyggelse. Innenfor hvert delområde skal bebyggelsen utformes med et enhetlig arkitektonisk formspråk.»

4 Bygningene i tiltaket har etasjetall, byggehøyde og fasadelengde mot gate, som korresponderer med småhusbebyggelsen i området. De har på samme måte fasadekledning i tre, de er plassert i forhold til gate på samme måte, og mellomrommene mellom husene og uteområdene er utformet med tanke på en virkning tilsvarende private hager. Det er i reguleringsbestemmelsene et krav om at bygninger skal ha et nåtidig formspråk, og det er her ivaretatt bl.a. gjennom en knapphet og rasjonalitet i volumutforming og fasadedetaljering. Vindusformater og -plassering er diktert av gjeldende krav til dagslys i innerom. Når det gjelder terreng medfører det ikke riktighet at terrenget er hevet med 2m i byggetrinn 2. I dette byggetrinnet er byggene lagt på eksisterende kotehøyder i terrenget, hvor de terrengbearbeidelsene som er gjort er små. Vi forstår det slik at det er en terrengheving i byggetrinn 1 (boligblokka) klager sikter til. Det er gjort terrengbearbeidelser for å tilpasse seg terrenget i byggetrinn 1 for å tilfredsstille forskriftskrav til universell utforming og for å ivareta tilkomst til felles uteoppholdsareal. I dette delområdet består den eldre bebyggelsen stort sett av 1- og 2-etasjes boliger med saltak. Vaskeribygningen, som ble revet for å gi plass til boligbebyggelse, bestod av en bygningsmasse i 2 høye etasjer med flatt tak og med et relativt stort fotavtrykk. Den nye bebyggelsen i delområdet består av en 4-etasjes boligblokk med flatt tak, som utgjør byggetrinn 1 i utbyggingen på Vaskeri-tomta. Boligblokka ligger helt inntil bak firemannsboligene i Hansbakken 13 og 15, og for å svare på kravet om enhetlighet er det naturlig å etterstrebe en arkitektur som kommuniserer med denne. I reguleringsbestemmelsene står også at «Skråtak og flatt tak godtas, men kun en takform skal benyttes innenfor hvert delfelt». Fordi boligblokka har flatt tak er det naturlig å gi husene i byggetrinn 2 flatt tak (med fall). Konklusjon: Arkitekturen er et resultat av bestemmelser gitt i reguleringsplanen, gjeldende forskriftskrav, tilgjengelig teknologi, bygningsteknikk, økonomi, og selvfølgelig nåtidig arkitektursyn og holdninger til estetikk. Tilpasning behøver ikke å være kopiering av gammel stil. Tilpasning i arkitektonisk sammenheng er en fortolkning av sted og svar på funksjon, som resulterer i en bygning som både kommuniserer med stedet og bringer noe nytt. Boligene har et nåtidig uttrykk som etter kommunens skjønn har gode visuelle kvaliteter i seg selv. Bygningene i tiltaket har etasjetall, byggehøyde og fasadelengde mot gate, som korresponderer med småhusbebyggelsen i området. De har på samme måte fasadekledning i tre, de er søkt plassert i forhold til gate på samme måte, og mellomrommene mellom husene og uteområdene er utformet med tanke på en virkning tilsvarende private hager. Dette er visuelle kvaliteter i forhold til bygningenes naturlige og bygde omgivelser og plassering. Tiltaket har etter plan- og bygningsmyndighetenes skjønn gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon som konsentrert småhusbebyggelse. Samt deres bygde og naturlige omgivelser og plassering. jf plan- og bygningslovens Klage i brev av imøtekommes ikke, vedtak om rammetilatelse datert opprettholdes. Klagen gis ikke oppsettende virkning. Klagen oversendes Fylkesmannen i Innlandet for endelig avgjørelse.

5 Lillehammer, Kjell Arve Bråtesveen TO-leder Erik Ottvik Saksbehandler

Like dokumenter

Administrativt vedtak jamfør Lillehammer kommunestyres delegasjonsreglement. Søknad om rammetillatelse jf plan- og bygningslovens 20-3 godkjennes.

Administrativt vedtak jamfør Lillehammer kommunestyres delegasjonsreglement. Søknad om rammetillatelse jf plan- og bygningslovens 20-3 godkjennes. Dato:24.04.2019 Vår ref.: ERIOTTVI 18/6520-11 Arkivkode: FEIGB 55/116 Løpenum: 19/10098 Deres ref: Ø H-F LPO Arkitekter AS Stortorget 1 2609 LILLEHAMMER RAMMETILLATELSE Vedrørende OPPFØRING AV TO 4-MANNSBOLIGER