SAKSPAPIRER TIL SENTRALSTYREMØTE /2019

Transkript

1 SAKSPAPIRER TIL SENTRALSTYREMØTE /2019 Saksnummer Tittel Side SST6 00 Konstituering 1 SST /19 Konstituering 1 SST6 01 Rapporter og orienteringer 4 SST /19 Rapporter 4 SST /19 Protokollsaker 33 SST6 02 Økonomi- og fullmaktsaker 34 SST /19 Økonomirapport 34 SST /19 Opprettelse av ny stillingshjemmel 43 SST6 03 Resolusjoner og uttalelser 45 SST /19 Resolusjoner 45 SST6 04 Valg 49 SST /19 Valg til fagstrategiske enheter i Universitets- og høgskolerådet 49 SST6 05 Styringsdokumenter 52 SST /19 Mandat for politiske komiteer og fagrådet 2019/ SST /19 Revidering av økonomi- og miljøreglement 67 SST6 06 Innkomne saker 75 SST /19 Kontingentbetaling 75 SST /19 Politisk dokument om klima 77 SST /19 Revidering av retningslinjer for rekruttering og oppnevninger 87 SST /19 NSOs politikk om private institusjoner (rapport uten saksfremlegg) 91 SST /19 Beste praksis for involvering av studenter i forskningsarbeid tidlig i studieløpet 100 SST /19 Gjennomgang av utviklingsavtaler i sektoren, og hvordan de bidrar til å fremme og spisse institusjonens profiler 125 SST /19 Samfunnsnytten av høyere utdanning 268 Her finner du elektroniske sakspapirer og lenke til skjema for å levere endringsforslag: student.no/sst6-1819

2 Sentralstyret Sakspapir Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST /19 Gjelder Konstituering Vedlegg til saken: 1. Forslag til saksliste 2. Forslag til tidsplan 4 KONSTITUERING 5 6 FORMÅL Behandle konstitueringssakene til sentralstyremøtet SAKSPRESENTASJON SST /19 Godkjenning av innkalling Innkalling og foreløpig saksliste ble sendt og lagt ut på student.no 10. mai. Endelig innkalling og sakspapirer ble sendt ut og lagt ut på student.no innen fristen 24. mai. Møtet er kalt inn i henhold til NSOs vedtekter. SST /19 Godkjenning av saksliste Forslag til saksliste ligger som vedlegg 1. Frist for å melde saker til møtet var 16. mai. SST /19 Godkjenning av tidsplan Forslag til tidsplan ligger som vedlegg 2. SST /19 Godkjenning av møteledelse Arbeidsutvalget (AU) innstilling er at Anine Klepp, Jørgen Ringen Andersen og Susann Strømsvåg velges som ordstyrere. SST /19 Godkjenning av tillitsperson Jone Trovåg er tillitsperson fra arbeidsutvalget under møtet. Anita Olsen er tillitsperson fra sekretariatet. Forslag til tillitsperson blant møtets deltakere legges frem på møtet INNSTILLING Innkallingen godkjennes. Sakslisten godkjennes. Tidsplanen godkjennes. Anine Klepp, Jørgen Ringen Andersen og Susann Strømsvåg godkjennes som ordstyrere. Forslag til tillitsperson blant møtets deltakere legges frem på møtet. SST /19 Konstituering 1 sider

3 2 SST /19 Konstituering vedlegg 1 VEDLEGG 1: FORSLAG TIL SAKSLISTE SAKSLISTE SST6 00 Konstituering SST /19 Konstituering SST /19 Godkjenning av innkalling SST /19 Godkjenning av saksliste SST /19 Godkjenning av tidsplan SST /19 Godkjenning av møteledelse SST /19 Godkjenning av tillitsperson SST6 01 Rapporter og orienteringer SST /19 Rapporter SST /19 Protokollsaker SST6 02 Økonomi- og fullmaktsaker SST /19 Økonomirapport SST /19 Opprettelse av ny stillingshjemmel SST6 03 Resolusjoner og uttalelser SST /19 Resolusjoner SST6 04 Valg SST /19 Valg til fagstrategiske enheter i Universitets- og høgskolerådet SST6 05 Styringsdokumenter SST /19 Mandat for politiske komiteer og fagrådet 2019/2020 SST /19 Revidering av økonomi- og miljøreglement SST6 06 Innkomne saker SST /19 Kontingentbetaling SST /19 Politisk dokument om klima SST /19 Revidering av retningslinjer for rekruttering og oppnevninger SST /19 NSOs politikk om private institusjoner SST /19 Beste praksis for involvering av studenter i forskningsarbeid tidlig i studieløpet SST /19 Gjennomgang av utviklingsavtaler i sektoren, og hvordan de bidrar til å fremme og spisse institusjonens profiler SST /19 Samfunnsnytten av høyere utdanning 1 sider

4 3 SST /19 Konstituering vedlegg 2 VEDLEGG 2: FORSLAG TIL TIDSPLAN LØRDAG 1. JUNI Evaluering av perioden for avtroppende sentralstyre Møtestart SST /19 SST /19 SST /19 Konstituering Rapporter Protokollsaker SST /19 Økonomirapport SST /19 Revidering av økonomi- og miljøreglement SST /19 Mandat for politiske komiteer og fagrådet 2019/ Diskusjon Lunsj SST /19 Opprettelse av ny stillingshjemmel Pause SST /19 Beste praksis for involvering av studenter i forskningsarbeid tidlig i studieløpet - Diskusjonssak SST /19 Kontingentbetaling Gjennomgang av utviklingsavtaler i sektoren, og hvordan SST /19 de bidrar til å fremme og spisse institusjonens profiler - Diskusjonssak Pause SST /19 Samfunnsnytten av høyere utdanning - Diskusjon SST /19 Politisk dokument om klima - Diskusjon Middag og sosialt SØNDAG 2. JUNI Møtestart SST /19 Samfunnsnytten av høyere utdanning - Votering SST /19 Revidering av retningslinjer for rekruttering og oppnevninger Pause SST /19 Valg til fagstrategiske enheter i Universitets- og høgskolerådet SST /19 NSOs politikk om private institusjoner - Orienteringssak Lunsj SST /19 Politisk dokument om klima - Votering SST /19 Mandat for politiske komiteer og fagrådet 2019/ Votering SST /19 Resolusjoner SST /19 Valgresultat Møteslutt Pause Seminar for avtroppende og påtroppende sentralstyre 1 sider

5 Sentralstyret Sakspapir Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST /19 Gjelder Rapporter Vedlegg til saken: 1. Rapport fra arbeidsutvalget 2. Rapport fra fag- og forskningspolitisk komite 3. Rapport fra internasjonal komite 4. Rapport fra læringsmiljøpolitisk komite 5. Rapport fra velferds- og likestillingspolitisk komite 6. Rapporter fra fagrådet 7. Rapport fra sekretariatsleder 9 RAPPORTER FORMÅL Orientere sentralstyret (SST) om arbeidet til arbeidsutvalget (AU), de politiske komiteene, fagrådet og sekretariatsleder SAKSPRESENTASJON Arbeidsutvalget og de politiske komiteene rapporterer fast til sentralstyret. I tillegg leverer studentrepresentantene i de fagstrategiske enhetene i Universitets- og høgskolerådet (UHR), fagrådet, en avsluttende rapporter for sin periode (samlet i vedlegg 6). Til dette møtet har også sekretariatsleder skrevet rapport VURDERING Rapportene vurderes enkeltvis og skal gi sentralstyret et innblikk i arbeidet som er gjort siden forrige sentralstyremøte INNSTILLING Rapport fra arbeidsutvalget tas til orientering. Rapport fra fag- og forskningspolitisk komite tas til orientering. Rapport fra internasjonal komite tas til orientering. Rapport fra læringsmiljøpolitisk komite tas til orientering. Rapport fra velferds- og likestillingspolitisk komite tas til orientering. Rapporter fra fagrådet tas til orientering. Rapport fra sekretariatsleder tas til orientering. SST /19 Rapporter 1 sider

6 5 SST /19 Rapporter vedlegg VEDLEGG 1: RAPPORT FRA ARBEIDSUTVALGET Kjære sentralstyret og øvrige lesere av arbeidsutvalgets siste rapport. Det er med tungt hjerte arbeidsutvalget 2018/2019 leverer sin siste rapport til organisasjonens sentralstyre. Vi er imidlertid ved godt mot, da vi vet at organisasjonen er i svært gode hender. Forhåpentligvis vil det neste arbeidsutvalget og sentralstyret overgå alle våre bragder, og unngå alle feil som vi har måttet begå. Forrige rapport ble avgitt onsdag 3. april under SST5. Siden da har vi hatt styremøte i UHR, Board Meeting i ESU, fire partier har hatt landsmøte, påsken er bevitnet og opplevd, en stortingsmelding er lagt frem, vi har svart på tre høringer og revidert nasjonalbudsjett er lagt frem. Vi legger frem våre viktigste bemerkninger i rapporten og oppfordrer SST og øvrige lesere til å sende inn evt. spørsmål i forkant av SST6. Spørsmål kan sendes til AU@student.no Handlingsplan NSO skal få studenter over fattigdomsgrensa. NSO skal arbeide med å få på plass en nasjonal strategi for studenthelse, med mål om en stortingsmelding. NSO skal ta i bruk resultatene fra SHoTundersøkelsen i relevante forum til å skape og videreutvikle politikk som fremmer velferd for studentene NSO skal jobbe for å få et utvidet og styrket lovverk knyttet til studentenes Arbeid med handlingsplan Siden forrige sentralstyremøtet har regjeringen lagt frem revidert budsjett. Vi har formidlet våre krav og hvorfor de er viktige for studentene i møte med statsråd Iselin Nybø og medlemmer fra stortingets utdannings- og forskningskomité. I tillegg har vi fått flere mediesaker om studenter og økonomi på dagsorden i ulike nasjonale medier. Folkehelsemeldingen ble lagt frem fredag 5. april. Mer om Folkehelsemeldingen og det videre arbeidet mot en studenthelsemelding under kapittelet om velferd nedenfor. Vi samarbeider tett med styringsgruppen i SHoT som nå har ansatt en sekretær for å koordinere det videre arbeidet med forskningen på resultatene fra undersøkelsen. Det arbeides nå med å oppdatere studenthelse.no slik at all forskning som er gjort til nå fra både 2010, 2014 og 2018 skal bli gjort tilgjengelig der. Til nå har folkehelseinstituttet publisert to forskningsartikler om resultatene. Den ene er en kohortanalyse som konkluderte med at det viktigste funnet i SHoT 2018 er den negative trenden med økningen i psykiske utfordringer. Den andre artikkelen handlet om økningen i søvnproblemer blant studenter. Videre jobber vi med å få en oversikt over fremtidige forskningsartikler og hvordan vi kan løfte dem på agendaen. Se punkt om UH-loven under. 7 sider

7 6 læringsmiljø. NSO skal arbeide med å få på plass en utredning og drøfte hvordan omstilling i samfunnet og endrede kompetansebehov, samt etterspørsel og tilbud om etter- og videreutdanning (EVU), på sikt kan endre høyere utdanning og universitets- og høyskolesektoren. NSO skal følge opp og jobbe med regjeringens digitaliseringsstrategi for universitets- og høyskolesektoren. Grunnet NOU som kommer i juni fra Markussenutvalget om EVU og de tiltak og enigheter som AU vurderer at kommer i etterkant av denne NOUen utsetter AU ytterligere politikkutvikling på feltet. Utfordringene vi har sett er at sektoren ikke er enige om hva som faller innenfor og utenfor begrepet, og derfor er det ulik oppfatning omkring tema. AU har til nå og vil fremover være tilstede på arenaer der tematikken diskuteres og besluttes slik at vår stemme vil være en del av konkretiseringen av begrepet. Det skal utarbeides et svært omfattende internt notat til videre bruk i organisasjonen. Dette punktet faller inn under mye annen representasjon, blant annet UHR, UH-lovutvalget og uformelle møter med relevante personer. I tillegg til å halda fram med å vera talerøyr for det overordna målet om open forsking - og herunder publisering og plan S - gjennom nasjonale samlingsarenaer som UHR, har arbeidsutvalet i denne perioden vorte gjort merksam på ei høyring frå regjeringa knytt til potensielle endringar i publiseringsindikatoren for forskingsfinansiering - som følgje av plan S. Sonderingar rundt kva samarbeidsorganisasjonar vurderer og samstundes kva som gagnar målet best har vorte starta, og me vonar me kan koma med konstruktive bidrag der desse skulle trengast. NSO skal være en aktiv deltaker i arenaer som omhandler Open Science. NSO skal arbeide for at kostnadskategoriene i finansieringssystemet revideres. Utover dette er det lite nytt sidan sist på området. Forliket med somme store forlag står framleis. NSO skal arbeide for å forbedre lovverk angående pedagogiske krav til forelesere. Dette kommer inn i forskrift fra 1. september 2019 NSO skal jobbe for at studenter skal få mulighet til å delta i forskningsprosjekter tidlig i studieløpet I løpet av året har fag- og forskingspolitisk komité utarbeidd ein rapport rundt tematikken, i henhald til sitt mandat. Denne er ei kartlegging av det arbeidet som vert gjort ved ei rekke institusjonar i sektoren for å fordra inkludering av studentar i forsking - tidleg i studieløpet. Utover dette har tematikken vore aktuell inn mot eit rundebordsmøte med Forskningsrådet og resten av sektoren. Grunntemaet for dette var i Vedlegg 1 til sak SST /19: Rapport fra arbeidsutvalget side 2

8 7 NSO skal være en pådriver for en nasjonal boikott av Elsevier og jobbe for en raskere implementering av en nasjonal Open Access-policy. NSO skal følge opp revideringen av UHloven. NSO skal arbeide for å fremme studenters medbestemmelse internasjonalt, med spesiell vekt på utdanning 2030, gjennom å bidra til å danne en global studentstemme (Global Student Voice GSV). utgangspunktet korleis å sikra tverrfagleg forskingsarbeid, men me fekk fronta resonnementet om at aktivisering av studentar tidleg i studielaupet (som er starten på den akademiske karrieren til alle forskarar) kan danna ein kritisk grunnlag for god tverrfagleg forsking (så vel som all annan forsking) seinare. Dette fekk me mykje støtte i både av rektorar og tidlegare statssekretærar. Det har sidan sist skjedd utviklingar i forhandlingane med nokre store forlag i samanheng med plan S og open forsking. Anekdotisk kan det nemnast at dei norsk-statlege forhandlarane ikkje trudde på tilbodet dei fekk i bordet til slutt, og at dette måtte vera for godt til å vera sant. Med det sagt takka dei ja, og sikra på sett og vis open tilgang til omlag 1500 tidsskrifter. Dette omhandlar jo ikkje den handlingsplanfesta boikotten av Elsevier, men kan seiast å falla i same kategori. Då vil ein gjerne minna om det me skreiv om boikotten ved førre rapport, og at boikott-punktet vart danna i ei tid kor ingenting som likna plan S låg i bordet. Difor vil ein ikkje ytra seg imot slike forlik, då det gagnar målet om open forsking. Siden SST5 har det vært to møter i lovutvalget. Det første tok for seg akkreditering (NOKUT) og private institusjoner, og det andre fant sted i Tromsø og tok for seg forvaltningsrettslige bestemmelser som bortvisning og utestengning, samt organer for behandling av klager på disse vedtakene. Utvalget sitter igjen med ett møte før sommeren som holdes Juni. Utvalget tar da sommerferie frem til august før arbeidet jobbes mot å ferdigstilles til jul. Utvalget har nå diskutert seg gjennom store deler av loven, og jobber nå frem konkret NOU- og lovtekst. Det vil etter planen ikke være særlig mange innspillsmøter etter sommeren, men innspillsknappen på nettsiden vil fortsatt være åpen. Utvalgsmedlem jobber fortsatt med de sakene som organisasjonen har vurdert som de viktigste, og ser frem til et godt samarbeid med påtroppende arbeidsutvalg mot ferdigstillingen av arbeidet. Innledet samarbeid med studentorganisasjoner i Colombia og Sør-Afrika. Følger opp med ESU. Vurderer å arrangere et møte i 2020 sammen med studentorganisasjonen i Sør-Amerika. Vedlegg 1 til sak SST /19: Rapport fra arbeidsutvalget side 3

9 8 13 NSO skal arbeide for bedre ordninger for internasjonale studenter, spesielt fra utviklingsland. NSO skal fortsette arbeidet for at flyktninger og asylsøkere får høyere utdanning. NSO skal arbeide for å sette FNs bærekraftsmål på agendaen og påvirke sektoren til å arbeide for å nå dem. NSO skal inngå samarbeid og dialog med palestinske og israelske studentorganisasjoner for å trygge studenters og akademikeres situasjon og akademiske frihet. Det skal utarbeides en rapport om styring og medvirkning i NSO. Rapporten skal inkludere en evaluering av ordningen med sentralstyret. NSO skal sette ned en komité som skal utrede NSOs politikk om private institusjoner. NSO skal bistå sine medlemmer i deres organisasjonsutvikling og fremme nasjonale gjennomslag lokalt. Vi arbeider sammen med ISU om en nasjonal kampanje. Følger opp i arbeidet med mobilitetsmeldingen NOKUT har fått ekstra midler til prosjektet med kvalifikasjonspass for flyktninger. Følger opp samarbeid med NOKUT og arbeid med mobilitetsmeldingen Dette tema er blant annet spilt inn til UHR sin strategi. Dette arbeidet har ikke hatt høy nok fremdrift til å ferdigstilles i perioden Komiteen er satt ned Komiteen er satt ned Vi har gjennomført årets tilstandsrapport for medlemslagene som blir publisert før SST-møtet. Den er også blitt en sak hos UHR sitt representantskapsmøte der hovedfunnene vil bli presentert. De er blant annet (1) Halvparten av medlemslagene føler de ikke er tilstrekkelig finansiert til å drift og utvikling på en forsvarlig måte. (2) Flere opplever et godt samarbeid med øverste ledelse, men det er også flere som opplever at samarbeidet er dårlig forankret nedover i organisasjonen til utdanningsinstitusjonene. (3) Selv om det i fjor var stort fokus i tilstandsrapporten på hvor viktig organisasjonskonsulenter er, har fortsatt ikke en tredjedel av medlemslagene organisasjonskonsulent og flere opplever at organisasjonskonsulenten ikke har tilstrekkelig stillingsprosent eller at arbeidet med studentdemokratiet blir nedprioritert. Vedlegg 1 til sak SST /19: Rapport fra arbeidsutvalget side 4

10 9 NSO skal øke innsatsen sin for å sikre en mer bærekraftig drift og sentrale organer skal så langt det la seg gjøre ta miljøvennlig transport. NSO skal arbeide for å inkludere et mangfold av studenter i organisasjonen. Arbeidsutvalget tar miljøvennlig transport så langt det lar seg gjøre. Vi oppfordrer samtidig alle deler av organisasjonen til å gjøre det samme. På grunn av få ressurser og dermed som konsekvens av vanskelige prioriteringer har ikke arbeidsutvalget fått gjennomført mangfoldsbrosjyren som tidligere har blitt rapportert som en del av planen. Under formøte til landsmøtet arrangerte arbeidsutvalget en kjønnsdelt bolk, med en tredje bolk der de som ikke anser kjønn som sin barriere for å ta i bruk talerstolen og delta i organisasjon. Dette oppfatter arbeidsutvalget som veldig vellykket og deltakerne var positive til tiltaket LANDSMØTE: NSO avholdt landsmøte april (LM9). Prinsipprogrammet og vedtektene er revidert, vi har to nye politiske plattformer, vi har en handlingsplan for 2019/2020 samt rammebudsjett for 2020, i tillegg til at dokument om prinsipper for oppførsel og organisasjonskultur ble revidert. Videre ble det vedtatt to resolusjoner på LM09, UH-sektoren må ta sitt klimaansvar og Krav om språkstipend til forberedende språkkurs for alle utvekslingsstudenter. Førstnevnte har fått mye oppmerksomhet, og har blitt omtalt i en rekke medier. NSO var i debatt på «Dagsnytt 18» mot Roy Steffensen (FrP) om resolusjonen. Våre nettsider er oppdatert med en egen side med vedtakene fra landsmøtet: REVIDERT NASJONALBUDSJETT: 14. mai la Regjeringen Solberg frem sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for I det reviderte nasjonalbudsjettet blir hovedtallene for norsk økonomi og regjeringens syn på gjennomføringen av den økonomiske politikken oppdatert. Stortinget behandler revidert nasjonalbudsjett og fatter sine vedtak i slutten av juni. Fra saker som AU vurderer relevante er følgende endringer verdt å merke seg: Kutt: Studentboliger Statlig Universiteter og høyskoler Virksomhetskostnad forskning Spesielle driftsutgifter UNESCO-kontigent Sum Satsning: Private høyskoler DIKU UNIT Vedlegg 1 til sak SST /19: Rapport fra arbeidsutvalget side 5

11 Fellestiltak Forskning internasjonalt Sum AU vurderer revidert nasjonalbudsjett som svakt for våre medlemmer, og har lagt den vurderingen til grunn for våre medieuttalelser og forberedelser til høring på stortinget Les mer om revidert nasjonalbudsjett her: VELFERD: Folkehelsemelding Under landsmøte la regjeringen frem sin Folkehelsemelding. Meldingen omhandler i stor grad psykisk helse og ensomhet. Studenthelse har i denne meldingen fått mye plass, og regjeringen har listet opp tiltak som de ønsker å gjennomføre for å bedre situasjonen for studentenes helse. Vi har i etterkant både hatt møter med partier i opposisjon og posisjon og deltatt på høring om Folkehelsemeldingen hos helse- og omsorgsdepartementet. I vår respons til meldingen er vi takknemlige for den oppmerksomheten studenthelse får i meldingen, men også at meldingen samtidig viser behovet for en egen studenthelsemelding. Dette med bakgrunn i at verken Studentenes helse- og trivselsundersøkelse eller Folkehelsemeldingen kan fortelle oss hvorfor situasjonen er slik, eller hvilke tiltak som vil kunne gi en bedring. For å kunne finne disse svarene er det nødvendig å se mer helhetlig på studentenes helse, ikke bare psykisk helse. Innstillingen fra helse- og omsorgskomiteen på Folkehelsemeldingen legges frem for Stortinget 6. juni. NSBO Conference Gjennom det siste året har vi hatt flere samarbeid med The association for Nordic student housing companies (NSBO). For å lære mer om denne organisasjonen og hvordan arbeidet de gjør i andre nordiske land deltok Fam, sammen med Jørgen, på deres boligkonferanse i Helsinki i begynnelsen av mai. Temaet for konferansen var Reinventing Student Housing og innledningene, debattene og studieturene under konferansen handlet om hvordan vi kan se på studentboliger ikke bare som bolig, men også som en læringsarena eller et verktøy for å bedre studenters helse. Psykisk helse er ikke bare på agendaen i Norge, men også i våre naboland. Dette var en veldig nyttig og lærerrik konferanse. Det å se på studentboliger som mer enn tak over hodet er noe arbeidsutvalget ønsker å ta med seg videre i møter med departementet og våre studentsamskipnader. For å lese mer om NSBO finnes det mye informasjon på deres egne nettsider Der ligger også alle presentasjonene fra konferansen hvis noen skulle være interesserte. UHR MOT Universitets og høyskolerådets arbeidsgruppe mot mobbing og trakassering (UHR MOT) har i midten av mai hatt sitt siste møte. Vi har levert en avsluttende rapport til UHR sitt representantskapsmøte og den vil bli behandlet der. I arbeidsgruppen satt Ida Austgulen, fag- og læringsmiljøpolitisk ansvarlig 17/18, frem til første juli da arbeidsgruppen ble supplert inn med Fam og Ida trakk seg ut. Arbeidsgruppens rapport tar for seg litt fakta om mobbing og trakassering i UHsektoren og arbeidsgruppens anbefalinger for videre kartlegginger. Anbefalinger innenfor forebygging og innenfor rutiner og saksbehandlingsregler for utdanningsinstitusjonene. Rapporten er ikke offentlig før den er behandlet av UHRs styre. Vedlegg 1 til sak SST /19: Rapport fra arbeidsutvalget side 6

12 Studentboligundersøkelsen Vi har begynt arbeidet med å innhente alle nødvendige tall til studentboligundersøkelsen. Den planlegges å være ferdig i begynnelsen av juli og som vanlig publiseres i månedsskifte juli/august. Hvis det er medlemmer av sentralstyret eller andre som har innspill til studentboligundersøkelsen tas det imot med takk KVALITET I UTDANNINGEN: Arbeidslivsrelevans Det første innspelsnotatet til regjeringa sitt arbeid med stortingsmeldinga om arbeidslivsrelevans er i ferd med å dannast. I perioden frå førre møte har arbeidsutvalet vore i møte med mellom anna NOKUT og KD for å greia ut om potensielle avgrensingar, fokusområde og definisjonar i meldinga, og ei arbeidsgruppe er for augeblinken i full gang med å bearbeida rapportar før eit utkast til først notat skal drøftast av resten på kontoret. Målet er å få inn eit slikt notat til departementet før regimeskifte i Holbergs gate 1. Fagspråk I perioden har det vore innspelshøyring knytt til ei ny språkmelding, med potensielt påfølgjande endring i språklov. Her har arbeidsutvalet spelt inn eit notat som så og seie er identisk med fjorårets resolusjon om fagspråk, med små formatendringar. Me vil ha norsk fagspråk (vedteke på SST1-18/19, ) INTERNASJONALISERING: Vi har fulgt opp resolusjonen vedtatt på landsmøtet gjennom arbeid med mobilitetsmeldingen og i media. Vi har deltatt på SAIHs årsmøte sammen med flere av våre medlemmer. Her ble blant annet tema for SAIHs årlige politiske kampanje valgt til å være - Diskriminering på bakgrunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk - utdanning som løsning. I tillegg ble det valgt representanter fra studentdemokratiene og NSO til landsrådet i SAIH. NSO har deltatt på Nordisk Ordförande møte - NOM i København sammen med studentorganisasjonene i Norden og Baltikum. Temaet for dette møtet var studenters arbeid med klima og bærekraft. NSO har deltatt på generalforsamling i den europeiske studentorganisasjonen - ESU det det blant annet ble valgt nytt presidentskap og vedtatt politiske dokumenter om mobilitet, digitalisering og kommersialisering. Se egen rapport for mer utfyllende informasjon. Vedlegg 1 til sak SST /19: Rapport fra arbeidsutvalget side 7

13 12 SST /19 Rapporter vedlegg VEDLEGG 2: RAPPORT FRA FAG- OG FORSKNINGSPOLITISK KOMITE Til: Norsk studentorganisasjons sentralstyre Frå: Fag- og forskingspolitisk komité (FFPK). Sakshandsamar: Gaute Kornberg Dato: 8. mai 2019 Aktivitetsrapport frå fag- og forskingspolitisk komité (FFPK) til sentralstyremøte 6 Fag- og forskingspolitisk komité vil i denne rapporten gjere greie for sin aktivitet sidan forgje rapportering til sentralstyremøte 5. Endringar blant komiteen sine medlemar Ikkje noko å melde Aktivitet i komiteen Landsmøtet april 2019 Alle FFPK sine medlemar deltok på landsmøtet Rapport levert til landsmøtet blei godkjent utan merknadar eller diskusjon. I handlingsplanen blei det vedteke å nytte dei politiske komiteane på ei effektiv måte og gjere arbeidet deira meir tilgjengeleg for medlemslag. Dette vedtaket er i tråd med komiteens tidligare utspel at medlemslaga har stort eigarskap til komiteens arbeid og at de bør synleggjerast tydligare. FFPK samling april 2019 Samlinga blei brukt til å koordinere og arbeida med det resterande arbeidet med mandatet fram til sentralstyremøte 6. Komiteen planla presentasjon av mandatet på sentralstyremøte 6 spesielt kva diskusjonspunkter som vil være relevant for sentralstyret å diskutera. Det blei diskutert høringssvar til mandat for FFPK 2019/2020. Samlinga blei avslutta med en evaluering av perioden. Framtidig aktivitetar Sentralstyret juni Komiteen legg fram sitt endelige arbeid til diskusjon i sentralstyret: 1. Beste praksis for involvering av studenter i forskningsarbeid tidlig i studieløpet. 2. Gjennomgå utviklingsavtalene som eksisterer i sektoren, og hvordan de bidrar til å fremme og spisse institusjonens profiler. Overlapp med nytt FFPK 2019/2020 Me legg opp til ein kort overlapp dersom det er behov. Med dette takkar vi for mogligheita til å rapportere om vår aktivitet i komiteen. Med gode helsingar 2 sider

14 Gaute Kornberg (Leiar) Kari Anne Anderssen (Nestleiar) William Sæbø (Medlem) Andreas Trohjell (Medlem) Andreas Gravdahl (Medlem) Vedlegg 2 til sak SST /19: Rapport fra fag- og forskningspolitisk komite side 2

15 14 SST /19 Rapporter vedlegg VEDLEGG 3: RAPPORT FRA INTERNASJONAL KOMITE Internasjonal komite (IK), orienterer til SST6. Interne møter: Ingen interne møter siden sist rapport, neste møte er planlagt mai, som også er siste planlagt møte for komiteen. Eksterne møter: Felipe, Aron, Eira og Victoria var på landsmøtet til NSO som observatører. Mandatsarbeid: Det er ikke jobbet med mandatet utover det som er oppdatert fra sist rapport. Mandatspunktene og dokumenter for fullført arbeid med mandatet vil ferdigstilles siste møtehelg ( mai). Annet: Det er sendt inn en resolusjon fra internasjonal komite som både støtter opp under kampanjen SAIH hadde tidligere, men også er en vesentlig del av bærekraftsmålene. Det oppleves som svært relevant at vi i internasjonal komite foreslår denne resolusjonen. Hilsen Internasjonal komite 1 sider

16 15 SST /19 Rapporter vedlegg VEDLEGG 4: RAPPORT FRA LÆRINGSMILJØPOLITISK KOMITE Utskiftninger Det har ikke vært noen endringer i komiteens sammensetning den siste perioden. Komitémøte medio februar Møtet ble brukt til forberedelse til landsmøtet; særlig utdanningspolitisk plattform (UPP). Videre arbeidet vi med resolusjoner og sluttrapporten. Landsmøte 2019 Komiteen har, som allerede rapportert, hatt en arbeidshelg der vi bl.a. gikk gjennom forrige UPP. Frem mot landsmøtet har vi ansett det som hensiktsmessig å jobbe med plattformen med et bredere læringsmiljøperspektiv. Til landsmøtet fremmet komiteen flere (forhåndsinnsendte) endringsforslag til plattformen. Tre medlemmer deltok på LMNSO, hvorav samtlige stilte, og ble valgt, til SST 2019/20. Fra resolusjoner til sluttrapport Komiteen har jobbet med å formulere resolusjoner knyttet til mandatet, og i den prosessen tilegnet oss mye kunnskap om muligheter og utfordringer knyttet til digitalt læringsmiljø. Likevel har vi valgt å ikke fremmet resolusjoner til SST eller på LM. Som meldt i forrige rapport til SST, har vi lagt kunnskapsgrunnlaget, som var tenkt til resolusjonene, inn i sluttrapporten. Innholdet i forslagene til resolusjonene har gjort at vi stadig har diskutert oss frem til at resolusjon, som politisk virkemiddel, kanskje ikke er optimalt. Vi har besluttet at dette kunnskapsgrunnlaget skal inngå i en sluttrapport. Denne rapporten kan dermed benyttes f.eks. som kilde i utforming av politikk, både av AU, SST og studentorganene som er medlem i organisasjonen. Mer om sluttrapport Sluttrapporten skal, som tidligere rapportert, bygge på tilbakemeldinger fra en innspillsrunde til læringsmiljøutvalgene (LMU). I tillegg kommer arbeidet med kunnskapstilegning (les: bakgrunnsmaterialet og diskusjoner knyttet til utforming av resolusjoner). Komiteen håpet på at tilbakemeldingene fra LMU-ene skulle peke på helt konkrete elementer komiteen kunne anbefale NSO å jobbe med. Dessverre har innspillene båret lite frukter - noe som vil komme frem i rapporten. Sluttrapporten var tiltenkt avlevert innen SST6. Beklageligvis har eksamensperioden vært mer belastende enn først antatt, og ikke minst har delegering av arbeidsoppgaver i tilknytning til utforming av rapporten blitt gjort for sent til at vi klarer å levere rapporten med den faglige kvaliteten komiteen er fornøyd med. Istedenfor er samtlige komitemedlemmer innstilt på å arbeide med rapporten frem mot juli, da komiteen tropper av. Gjenstående arbeid Komiteen skal svare på høringen om mandat for politiske komiteer og fagråd i NSO 2019/2020, samt sluttføre rapporten nevnt over. Vi har avtalt to nettmøter - ett til høring og ett til rapport. Flere nettmøter vil bli holdt i forbindelse med rapporten. Det er ikke planlagt noen fysiske møter. Spørsmål kan rettes til AleksanderThiren@gmail.com 1 sider

17 16 SST /19 Rapporter vedlegg VEDLEGG 5: RAPPORT FRA VELFERDS- OG LIKESTILLINGSPOLITISK KOMITE Velferds- og likestillingspolitisk komité har ikke hatt noen møter siden komitéen møttes på Landsmøtet. Hele komiteen var til stede og det var et spennende Landsmøte da vi skulle vedta noe så kjekt som Velferdspolitiskplattform. Vi fikk i etterkant av innstillingen fra SST jobbet godt med plattformen og leverte en del endringsforslag til plattformen. Alt i alt er vi fornøyde med arbeidet vi fikk gjort i forbindelse med plattformen, men skulle aller helst ønske at vi fikk jobbet godt i forkant i istedenfor i etterkant. Som en generell oppfordring mener vi at komitéer burde være mer involvert i revidering av plattformer som er relevante for den aktuelle komitéen. Arbeidet vi gjennom året har gjort i forbindelse med mandatet har ble levert til SST3, og det siste punktet har vi ikke innfridd som vi har gitt beskjed om tidligere. Dersom SST til neste gang skal vedta noe som inkluderer «bistå AU i arbeidet med...» anbefaler vi at det er avklart at det kommer til å være noe AU skal jobbe med det kommende året, hvis ikke bør mandatet revideres når man får informasjon allerede på SST1 om at det ikke kommer til å bli gjennomført. Jeg vil takke for et spennende år som komitéleder, og ønsker ny komité med Martine i spissen lykke til. Med vennlig hilsen, Anne Marie Lund Komitéleder for VLPK 1 sider

18 Rapport SSt-6 fra UHR-Helse og sosial 17 Vedlegg 6: Rapporter fra fagrådet Fagrådet for helse og sosial har Vebjørn Andersson, Katja Løvik og Håvard Ulsaker sittet. Vi har hatt en innbyrdes fordeling, der Vebjørn har stilt som fast representant, Katja i programgrupper og Håvard har stilt opp ved de store samlingene sammen med enten Vebjørn eller Katja. Temaer som har preget vår periode har vært blant annet lovfesting og finansiering av praksisstudier, praksisveilederutdanning, endring i UH-loven og seksuell trakassering. Seksuell trakassering Med økt mediefokus knyttet til seksuell trakassering i UH-sektoren, ble dette temaet også diskutert knyttet til studenter i praksissituasjoner. Det er en utfordring knyttet til gode varslingssystemer og rutiner for mange praksissteder, da de ikke er nært tilknyttet en utdanningsinstitusjon. Under høstsamlingen holdt Vebjørn og Håvard et innlegg knyttet til NSOs synspunkter og etterpå bidro inn i diskusjoner knyttet til utfordringer. Videre ble temaet tatt opp i arbeidsutvalget for videre behandling, og skal senere tas opp i UH-styret med håp om konkrete tiltak. Lovfesting og finansiering av praksisstudier. Arbeidsgruppen utreder lovfesting og finansiering av praksisstudier i HS-sektoren. Det er veldig ulikt hva slags avtaler som gjøres om praksisplasser, f.eks. i spesialisthelsetjenesten/sykehus og i primærhelsetjenesten. Arbeidet har gått på å undersøke hvordan dette gjøres ulike steder i landet, og hvilke lovformuleringer som foreligger allerede. NSOs representanter har jobbet med å vektlegge studentenes sterke ønske om, og behov for, praksis - og at dette bør vektlegges tyngre i utarbeidelsen av rapporter og utredninger. Denne saken er ikke avsluttet og vil bli viktig å følge opp nøye også i året som kommer. Katja Løvik har sittet i denne arbeidsgruppen 18/19. Praksisveilederutdanning Formell utdanning av praksisveiledere i form av 10sp undervisningsopplegg med flipped classroom og digital ressursbank. Dette emnet skal utarbeides ferdig i arbeidsgruppen i løpet av 2019, og Katja vil fortsette å sitte i arbeidsgruppen til arbeidet er fullendt. Det ble presentert på UHR-HS-konferansen 9. mai i Tromsø, og ble godt mottatt av både utdanningsinstitusjonene og viktige eksterne aktører. Målet er at praksisveiledere i alle deler av helse- og sosialutdanning skal kunne ta et fagemne om praksisveiledning for å kvalitetssikre kompetansen. Emnet skal i hovedsak foregå på nett, men med to samlinger á 3 dager hvor man øver på rollespill, casetrening etc. Realkompetansevurdering skal med, men dette blir i neste runde. Tromsøsamling i UHR-Helse og sosial På fellesmøte i Tromsø i mai diskuterte UHR-HS innspill til UH-lovutvalget. Britt Elin Steinveg fra utvalget innledet om arbeid deres. Håvard og Katja holdt et innlegg om studentenes perspektiv på ny UH-lov. Innlegget vårt var todelt. Vi presenterte først NSOs kjernesaker, som økt fokus på læringsmiljø, studentrettigheter, studentombud og gratisprinsippet. Vi oppsummerte med å si at loven skal beskytte studentene og samtidig åpne for høy grad av autonomi til universitetene og høgskolene. Videre belyste vi temaer som angår helse- og sosialfagene spesielt. Vi hadde en god diskusjon med salen om anonym skikkethetsvurderinger, vi snakket om praksisrettigheter og diskuterte hvorvidt det bør åpnes for at studentene får et større ansvar for pasienter under studiet.

19 18 Vedlegg 6: Rapporter fra fagrådet Rapport fra fagrådets representanter i UHR-Humaniora v/ Marius Frans Linus Hillstad (AU), Erlend Søbye Grønvold og Eivind Rindal De viktigste sakene som har blitt behandlet i perioden Enhetens handlingsplan for de neste fire årene har vært oppe til behandling under hvert eneste AU-møte i den sittende perioden og skal vedtas på enhetsmøtet. Mye av arbeidet denne perioden har også vært planleggingen av enhetsmøtet i den fagstrategiske enheten mai. I etterkant av omstruktureringen av hele UHR og underliggende enheter, organer og styrer har UHR-humaniora ved arbeidsutvalget jobbet en del med å få på plass en struktur for samarbeid og møter med faglig nærliggende enheter og de underlagte fagorganene. Av nærliggende enheter refereres det til: Nasjonalt publiseringsutvalg (herunder NPU-HUM) UHR-Lærerutdanning UHR-Samfunnsfag Saker som kommer til å bli viktige i utvalget den kommende perioden Gjennomføring av handlingsplanen som blir vedtatt på enhetsmøtet. Samarbeid med andre fagstrategiske enheter - UHR-Samfunnsfag (det arrangeres felles enhetsmøte i Tromsø i 2020) - UHR-lærerutdanning (Revidert læreplan - få humaniora inn som en viktig del av utdanningen; Humaniora sin rolle i lærerutdanning som én av tre hovedpunkter i handlingsplanen) Anbefalinger til NSO og representanter den kommende perioden Til NSO: - Ikke avlys fagrådssamlingene, bruk heller ressurser på å få fagrådet til å delta. De man sitter i AU med er ofte dekaner og rektorer med lang fartstid i det akademiske miljøet. Derfor er det viktig at man har kontakt med, og møter de andre i fagrådet så man kan sammenlikne arbeidsmetoder og møtestrukturer, samt holde hverandre oppdatert på de forskjellige enhetenes arbeid. - Inkluder fagrådet mer i organisasjonen - f.eks. Høstkonferansen. Til representanter: - Legg opp til god arbeids- og rollefordeling blant de tre representantene. Det er mer arbeid å sitte i AU slik én representant gjør, men de andre kan da med fordel bidra mer på fagrådssamlingen(e) eller konferanser, slik som Høstkonferansen.

20 19 Rapport til SST fra studenten i AU i UHR Kunst, design og arkitektur De viktigste sakene som har blitt behandlet i perioden: Konstituering 6. februar. Handlingsplan Vedlegg 6: Rapporter fra fagrådet Saker som kommer til å bli viktige i utvalget den kommende perioden Interimutvalget foreslår at utvalget skulle se nærmere på disse temaene i handlingsplanen: Konsolidering Praksis Internasjonal mobilitet Revideringen av UH-loven Kunstnermeldingen Karriere i akademia Kunsterisk utviklingsarbeid Handlingsplanen er fortsatt under utvikling, og alle punktene i anbefalingen er tatt med videre i større eller mindre grad. I tillegg vil åpen forskning være med. Det er vanskelig å si mer presist om hvilke saker som kommer til å være aktuelle, siden enheten er helt ny og fortsatt ikke har noen vedtatt handlingsplan. Konsolidering er en av de anbefalte punktene i handlingsplanen, og dette vil også bli et form for overordnet hovedfokus for enheten. Internasjonal mobilitet er nok det punktet i anbefalingen som er minst synlig i nåværende utkast/skisse til handlingsplan. Handlingsplanen er ment å være for 2 år, og det vil være en vurdering om hvor mye og hvor store områder det er hensiktsmessig å ha med. Dersom internasjonal mobilitet skal med, må det også være et fokus på studentenes mobilitet, og det er naturlig å se på dette i sammenheng med Stortingsmeldingen om studentmobilitet når den kommer i årsskiftet 2019/2020. Nettopp derfor burde dette være en del av handlingsplanen nå, slik at man kan agere på meldingen som kommer. Utvalget har kommet frem til at man skal se på ønsket og behovet for ytterligere nasjonale fagorgan. Det er sendt ut en forespørsel til nærliggende fagstrategiske enheter angående behovet for nasjonale fagorgan under UHR KDA, og en avklaring på dette vil være på agendaen fremover. Det mest nærliggende for studentene i UHR KDA vil nok være å opprettholde fokus og trykk på; praksis, mobilitet, revideringen av UH-loven. Anbefalinger til NSO og representanter den kommende perioden Til representanten: Gjør deg godt kjent med handlingsplanen. Enheten er fortsatt i aller høyeste grad i oppstartsfasen. Møtehyppigheten synes å være lav, også i AU. Det kan være lurt å presse på for å sette møtedatoer for AU tidlig, siden alle har en ganske full kalender. Dersom man alltid skal sette neste dato på neste møte ligger man alltid litt etter, og det er vanskelig å planlegge. Ha god dialog med studenten som ikke sitter i AU, og selv om arbeidsmengden skal ligge på den som sitter i AU, er det fint å kunne diskutere sakene som skal tas opp, gjerne i forkant. Forhåpentligvis kommer man fra forskjellige fagfelt og vil ha nytte av de(n) andres perspektiv. Kan være nyttig for den nye å bli koblet på noen som har sittet en stund i en annen enhet. Kanskje spesielt den som sitter i AU. Det vil nok være mye å lære fra andre enheter.

21 20 Vedlegg 6: Rapporter fra fagrådet Norsk studentorganisasjon NSO Holbergs gate Oslo Rapport fra UHR-Lærerutdanning (UHR-LU) Innhold Møter denne perioden... 3 Rådsmøter Oktober: UHR lærerutdannings studietur til Brüssel Mars: Dronning Mauds Minne Høgskole - Trondheim... 3 Arbeidsvalgsmøter... 3 De viktigste sakene som har blitt behandlet i perioden... 3 Lærerutdanning Partnerskap... 3 Master Faglærerutdanning... 4 Kvalifisering av lærere til undervisning for Trinn Godkjenning av nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning og duodji/duodje/duedtie og samisk og innledende fellestekst i nasjonale retningslinjer for alle lærerutdanningene Opprettelse av nasjonale fagorgan... 5 Nettsak om studietur til Brüssel:... 6 Programgruppa for lærerutdanningskonferansen... 6 Digital kompetanse... 6 Løft av økonomiske rammer, med særlig fokus på barnehagelærerutdanningen... 7 Saker som kommer til å bli viktige i utvalget den kommende perioden... 7 Lærerutdanning Arbeidet med den internasjonale ekspertgruppen... 7 Finansiering av lærerutdanningene... 8 Rekruttering av lærere... 8 Nasjonale retningslinjer... 8

22 21 Vedlegg 6: Rapporter fra fagrådet Arbeidet i de nasjonale fagorganene... 8 Arbeidet med innspill til arbeid med praksis... 8 Anbefalinger til NSO og representanter den kommende perioden... 8

23 22 Vedlegg 6: Rapporter fra fagrådet Møter denne perioden Rådsmøter Oktober: UHR lærerutdannings studietur til Brüssel Tilstede: Elise Håkull Klungtveit, Frank Aleksander Bræin Mars: Dronning Mauds Minne Høgskole - Trondheim Tilstede: Elise Håkull Klungtveit, Frank Aleksander Bræin Arbeidsvalgsmøter Studentrepresentant i arbeidsutvalget: Frank Aleksander Bræin (vara: Daniel Hansen Masvik) August 19. September 29. November Januar 25. Januar 15. Februar 22. Mai (kommer) De viktigste sakene som har blitt behandlet i perioden For lærerutdanningene er det vanskelig å trekke frem noen saker som er spesielt viktige, men vi velger å løfte frem noen, der vi har hatt særlig mye å si. Lærerutdanning Partnerskap Under begge rådsmøtene for perioden har partnerskapsavtaler for lærerutdanningene blitt diskutert og arbeidet med i lys av Lærerutdanning 2025, en nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene. Saken rundt partnerskap har i stor grad handlet om hvordan institusjonene på best mulig måte kan legge til rette for gode partnerskapsavtaler, og sørge for et innhold som driver utdanningene fremover og løfter kvaliteten på blant annet forsknings- og utviklingsarbeid, samt praksisdelen i utdanningene. Strategien løfter arbeid med egne lærerutdanningsbarnehager- og skoler som skal styrkes gjennom tettere oppfølging og samarbeid fra institusjonene blant annet. Her har det vært viktig for studentene å løfte frem standarden på de praksisskolene -og barnehagene som står igjen utenfor disse avtalene, og hvilke modeller som er viktige for å løse utfordringene vi ser med kvalitet i praksis og organisering av lærerutdanningene.

24 23 Vedlegg 6: Rapporter fra fagrådet Særlig viktig for oss har det vært løfte fram at lærerutdanningene må sørge for at de ordinære praksisstedene holder en minstestandard, slik at vi ikke blir stående igjen med A- og B-praksissteder. Dette synes det bred enighet om i rådet, og flere aktører er koblet på, blant annet arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner som i større grad representerer arbeidslivet. I denne delen har det også vært nyttig å bruke både NSOs egen velferdspolitikk og SHoT-undersøkelsen, for å blant annet begrunne argumentene våre om at studentene må trives for at vi skal ha dem med, også knyttet til praksiskostnader og organisering. Videre har det vært nyttig å bruke resultatene fra studiebarometeret for å vise til potensialet som finnes i å løse mange av utfordringene vi opplever med praksisdelen av utdanningen. Her er studentene både mest fornøyde, men også minst fornøyde - som gjør at vi ender på et middels gjennomsnitt av tilfredshet med praksis: men det er altfor store variabler. Vi har gjennomgående arbeidet med partnerskap opp mot arbeidet med praksis, og praksisens relevans for utdanningen. Her har vi også kunne knytte dette opp mot gjennomføringsgrad, frafall i utdanningen og rekruttering. Mer om bakgrunnen for saken her: Master Faglærerutdanning Rådet har denne perioden arbeidet med innspill til høring om ny rammeplan for master i faglærerutdanning. Denne utdanningen foreslås av regjeringen nå til å bli en tofaglig masterutdanning, til forskjell fra dagens ordning med bachelor. Dette er en pågående sak, men noen av de utfordringene som løftes er blant annet: Forholdet mellom den treårige faglærerutdanningen og den nye utdanningen Behov for differensiering av utdanningen mot de ulike trinn og skoleslag som den kvalifiserer for Avgrensning av undervisningsfag som kan inngå i utdanningen Navnet på den nye utdanningen, der forslaget utvalget anbefaler er: Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1 13 Finansiering, opptak og studievilkår Vi har stilt oss positive til at miljøet nå løfter faglærerutdanningen, men er usikre på hvordan denne innrettingen vil skille faglærerutdanningene fra de ordinære femårige lærerutdanningene. For oss har det vært viktig å si noe om viktigheten av en differensiering mot ulike trinn, da vi fra studentenes side erfarer at dette allerede får for lite oppmerksomhet i de ordinære utdanningene. Videre har vi vært opptatte av hvordan de økonomiske rammene for utdanningene vil plasseres, da flere av disse ligger høyt plassert på bachelornivå. En masterutdanning må ikke ramme de faglærerutdanningene som nå har gode forutsetninger for å kvalifisere gode faglærere og har fornøyde studenter i dag.

25 24 Vedlegg 6: Rapporter fra fagrådet Kvalifisering av lærere til undervisning for Trinn. Under rådsmøtet på DMMH i mars 2019, ble rådet orientert om arbeidet som gjøres i Varhaugutvalget. Utvalget skal utrede aktualiteten av å opprette nye studietilbud som kan kvalifisere lærere for arbeid i 1. til 4. trinn. Eksempelvis en kvalifisering av lærere med utdanning for 5-13.trinn til å undervise for trinn. I oppdragsbrevet fra Kunnskapsdepartementet ble det presisert at målgruppen for en slik eventuell kvalifisering i første omgang erlærere på Trinn. I etterkant av orienteringen var det flere punkter som ble løftet for diskusjon. Disse var følgende. Skal det opprettes 1-4 videreutdanning for lærere med GLU 5-10 med undervisningskompetanse i norsk og/eller matematikk, eller om det skal gjelde andre BLU og lektor 8.-13, hvilke studentgrupper skal ta 1-4vu sammen? Skal 1-4 videreutdanning ligge på bachelor eller masternivå? Skal det være opptakskrav i form av karakterpoeng fra vgs for å kvalifisere til 1-4 videreutdanning Skal pedagogikk ha egne studiepoeng, eller skal det være integrert i norsk og matematikk. Krav om praksis Utdanningsforbundet har i samarbeid med rådet gjort en undersøkelse som peker på interessen for blant annet barnehagelærer og deres muligheter for å kvalifisere til en slik type videreutdanning, noe som viser at vi har et stortrekrutteringspotensiale også her. Studentene har vært opptatte av, sammen med mange andre i rådet, at en slik kvalifisering bør gjøres på grunnlag av en masterutdanning - da dette nå blir det vanlige kravet for undervisning i grunnskolen. Selv om det i forskriften til skoleverket åpnes for at barnehagelærere med riktig kompetanse kan undervise opp til 4. Trinn. En tanke fra vår side har vært å diuskutere mulighetene for et masterløp som gir både kompetanse i basisfagene, samt begynneropplæring - gitt at barnehagelærere skal kvalifiseres videre. Godkjenning av nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning og duodji/duodje/duedtie og samisk og innledende fellestekst i nasjonale retningslinjer for alle lærerutdanningene Under rådsmøte 17. Oktober godkjente rådet tre forskjellige nasjonale retningslinjedokumenter. Med dette er alle de syv lærerutdanningens retningslinjer revidert av sine programgrupper og godkjent av UHR-LU. For studentene har det vært viktig å løfte kompetanse hos veileder, samt temaer som digital kompetanse og bærekraftig utvikling inn retningslinjene, noe vi har blitt hørt på og fått gjennomslag for i flere av retningslinjene. Det vil bli viktig for oss å holde på dette i den videre behandlingen av retningslinjene når dette arbeidet påbegynner. Opprettelse av nasjonale fagorgan Under rådsmøte i oktober 2018, ble det, vedtatt mandat for de fire nasjonale fagorganene. De fire nasjonale fagorganene fordelte de syv lærerutdanningene på følgende vis: Nasjonalt fagorgan for barnehagelærerutdanning (norsk, og samisk) Nasjonalt fagorgan for grunnskolelærerutdanning (norsk, og samisk) Nasjonalt fagorgan for Faglærerutdanning (FALU, PPU-Y, YFL)

26 25 Vedlegg 6: Rapporter fra fagrådet Nasjonalt fagorgan for Lektorutdanning 8-13 og Praktisk pedagogisk utdanning almenfag. Fagorganene skal fungere som en arena for erfaringsdeling, administrativ utvikling og nasjonal koordinering. Videre skal de være en utviklingsarena for ledere på programnivå. Fagorganene har også annsvar for relevansen i de nasjonale rettningslinjene til de utdanningene de representerer. Gjennom sitt arbeid skal fagorganene være i tett dialog med UHR-LU. I hvert fagorgan er det representanter fra alle Utdanningsinstutsjoner som tilbyr den aktuelle lærerutdanningen, samt representant fra praksisfeltet, og to studentrepresentanter som oppnevnes av NSO. Her var NSO tilbudt en studentrepresentant, men studentene mente at det var behov for å tilby to plasser til studentstemmen, noe som ble vedtatt av rådet. Nettsak om studietur til Brüssel: Programgruppa for lærerutdanningskonferansen De siste årene har UHR-LU arrangert en nasjonal konferanse for lærerutdanningene, med et særlig fokus knyttet til kvalitet i utdanningene og et arbeid rettet inn mot retningslinjene. Vi har hatt en plass i programgruppen som har planlagt arrangementet og fått komme med innspill til tema og innhold. Det har vært bred enighet om at vurdering i lærerutdanningene er et nødvendig tema å sette på dagsorden, og konferansen har gitt mye faglig input og inspirasjon til våre lærerutdannere - der man blant annet har sett på hvilke eksamens- og vurderingsformer som finnes i lærerutdanningene, og mulighetene for å tenke både nytt og annerledes. Et viktig punkt fra vår side har vært å løfte frem viktigheten av en helhetlig tilnærming til vurdering for læring - og ikke bare vurdering for kvalifisering. Hva vurderes og hvilke andre kompetanser hos lærerkandidatene kan vi vurdere, annet enn den teoretiske kompetansen studentene har tilegnet seg. Dette arbeidet vil vi følge videre inn i rådet. Digital kompetanse For studentene har det vært viktig å løfte behovet for både videreutdanning av våre lærerutdannere med tanke på den digitale kompetansen, samt behovet for å få digital kompetanse inn i program- og emneplanene. Dette for at studentene skal kunne utnytte dagens teknologi i skole og barnehage, samt tilegne seg kompetanse om teknologiens rolle i samfunnet. Det er mange midler ute med tanke på forsknings- og utviklingsarbeid rundt omkring, men utfordringen er å få implementert dette fort nok i lærerutdanningene. Utdanningene synes å være ganske langt bak i utviklingen, og vi mener det avgjørende at studentene møter digitale verktøy og teknologi før de skal ut klasserommet for å undervise, eller bruke teknologi sammen med barn og elever. Det er i tillegg mange utfordringer knyttet til teknologi, relasjoner og samfunnet for øvrig. Vi mener det blir viktig å se dette i lys av de

27 26 Vedlegg 6: Rapporter fra fagrådet nye læreplanene som nå kommer i skolen. Dette vil rådet ta med seg som egne saker videre og er satt på rådets handlingsplan. Løft av økonomiske rammer, med særlig fokus på barnehagelærerutdanningen Et annet område som rådet har valgt å plassere inn i sin handlingsplan blir arbeidet med de økonomiske rammene til lærerutdanningene, med et særlig fokus på barnehagelærerutdanningen. Dette handler om at lærerutdanningene i stor grad ligger på masternivå, men blir finansiert som om de ligger på bachelornivå. I tillegg er det store økonomiske utgifter knyttet til praksis, som institusjonene selv må stå for, til sammenligning med andre profesjonsutdanninger der praksis dekkes av andre aktører. Lærerutdanningene er også praktisk rettet, noe som fordrer andre former for undervisning enn kun tradisjonelle forelesninger som kan ta unna mange studenter på en gang. Bakgrunnen for at barnehagelærerutdanningen løftes spesielt frem, handler om at det er mange utfordringer knyttet til denne. Helt tilbake til 2010 har NOKUT og følgeforskning løftet særlig frem at det er et behov for å gjennomgå utdanningen, og i 2013 ble det gjort en revidering fra førskolelærerutdanning til barnehagelærerutdanning. Frem til 2016 ble det gjort følgeforskning som viser at de økonomiske rammene er altfor trange til å tilby det som forventes av den rollen samfunnet krever av en kvalifisert barnehagelærer. I september 2017 ble det oppnevnt en egen ekspertgruppe av Kunnskapsdepartementet for å se på barnehagelærerrollen, og de leverte desember 2018 et kunnskapsgrunnlag for denne. I rapporten peker gruppen på at det er nødvendig å løfte barnehagelærerutdanningen dersom lærerne i barnehagen skal kunne møte de utfordringene og oppgavene som forventes og kommer frem av lovverk og forskrift for barnehagen. Studentene er enige i at dette er et områder som krever oppmerksomhet fra lærerutdanningene og regjeringen for øvrig. Saker som kommer til å bli viktige i utvalget den kommende perioden Det er en rekke saker som kan komme til å bli sentrale, og ekstra viktige den kommende perioden. Vi har allikevel valgt å trekke frem noen vi tror det vil være viktig for NSO å være oppmerksomme på. Lærerutdanning 2025 Partnerskap mellom lærerutdanningsinsitutjoner og skole- barnehage Dette er et kontinuerlig arbeid som vies stor oppmerksomhet fra Kunnskapsdepartementet og UHR-LU arbeider tett opp mot dette. Her mener vi det er viktig å arbeide målrettet for studentenes perspektiver og se dette i lys av arbeidet som gjøres knyttet til praksis og arbeidsrelevans. Arbeidet med den internasjonale ekspertgruppen UHR-LU arbeider tett opp mot den internasjonale ekspertgruppen for masterutdanningen for grunnskolelærerutdanningene Dette vil være viktig fordi vi har inntrykk av regjeringen vil følge mange av tiltakene og rådene disse kommer med. De har et sterkt fokus på blant annet praksis i utdanningene, og hvordan utdanningene innrettes.

28 27 Vedlegg 6: Rapporter fra fagrådet Finansiering av lærerutdanningene Dette arbeidet vil rådet jobbe aktivt med, og vi mener dette er et arbeid som er viktig får oppmerksomhet fra alle parter. Rekruttering av lærere I dag mangler vi kvalifiserte lærere og allerede i dette skoleåret har elever blitt undervist omlag 1.8 millioner timer av ansatte i skolen uten lærerutdanning. Skal vi tilby god utdanning for alle trenger vi lærere. Dette målbildet blir ekstra viktig fra et studentperspektiv, og vi anbefaler NSO å løfte kvalitet i utdanningen som et viktig tiltak for rekruttering. Vi tror at fornøyde studenter i større grad rekrutterer flere studenter. I tillegg vil det være viktig å fortelle institusjonene hva vi forventer, og hva som får oss til å velge utdanning. Nasjonale retningslinjer Utdanningene er rammeplanstyrte og må følge forskrift. De nasjonale retningslinjene brukes av alle institusjonene og utdyper forskriften. Her vil det være avgjørende å få studentstemmen med for å sørge for at alle institusjonene jobber etter de gitte målbildene, samt for reell påvirkning og innflytelse på utdanningene. Arbeidet i de nasjonale fagorganene Disse organene skal følge opp retningslinjene og utvikle disse. Her oppfordrer vi NSO til å sørge for at det er studenter representert. Her vil studentene komme tett på sine programansvarlige, og det er store rom for reell påvirkning. Arbeidet med innspill til arbeid med praksis Praksis er et gjentakende tema også for lærerutdannerne våre, og institusjonene kommer til å arbeide aktivt med praksisdelen av utdanningene. Derfor mener vi det er nødvendig å følge opp dette arbeidet fra et studentperspektiv. Det vil komme flere meldinger fra regjeringens side om dette, og flere aktører er nå koblet på dette arbeidet. For at studentene skal få mulighet til å påvirke arbeidet, må studentene også være påkoblet. Anbefalinger til NSO og representanter den kommende perioden Vi anbefaler NSO å følge opp studentene godt, og bruke kompetansen som ligger hos disse. Her er studentene tett på de faktiske beslutningstakerne og NSO har muligheten til å påvirke for kvalitet i utdanningene, slik studentene ser det. NSO får muligheten til å være tett på de politiske prosessene som skjer i utdanningene og lærerutdanningene vies stor oppmerksomhet fra regjeringen. Her er det mye å hente og mye å bidra med. Vi anbefaler derfor NSO og representantene for den kommende perioden å benytte disse mulighetene og de arenaene som UHR-LU gir.

29 28 Vedlegg 6: Rapporter fra fagrådet Til SST6: Rapport fra UHR-MNT 2018/19 Bendik Deraas (AU) Christina Eide Karl Kristian Kroken May 2019 De viktigste sakene som har blitt behandlet i perioden: UHR-MNT har denne perioden blitt tildelt flere øremerkede midler til å utforske to spesifikke tema: Praksis i ingeniørutdanningen, og IKT sikkerhet i utdanning. Det er blitt satt ned to arbeidsgrupper som skal arbeide frem til og med 2020 med disse prosjektene. MNT-konferansen er blitt gjennomført, og blir stadig en sterke aktør i utdanningssammenheng. Her samles fagfolk fra MNT feltet for å diskutere utdanning. Årets tema var constructive alignment, og vi er stolte av at studenter var deler av flere presentasjoner. Temaene på denne periodens MNT-møter har hatt fokus på: Mangfoldsledelse, Tverrfaglighet i utdanning, Digitalisering. Saker som kommer til å bli viktige i utvalget den kommende perioden Det vil fortsatt være et fokus på å følge opp de to prosjektene, IKT-sikkerhet og praksis. Etter omorganiseringen av UHR vil det også være fokus på å aktivisere og styrke fagorganene som ligger under fageneheten. Det som har vært utfordrende, og som forutses å være utfordrende i neste periode, er å rekruttere flere studenter til å aktivisere seg i UHR- fagorgan. Denne perioden har AU-representanten rekruttert og oppnevnt (i samråd med NSO-sentralt) 4 studenter til ulike prosjektgrupper, og jobbet aktivt med rekruttering til fagorgan, noe som har vært tidkrevende. Anbefalinger til NSO og representanter den kommende perioden NSO bør lage en strategi for å besette flere av fagorganene, dette vil innebære å lage strukturer/rutiner for å raskere og enklere oppnevne studenter til ulike prosjekter og utvalg. Et forslag er f.eks å gi fagenhets-representantene fullmakt til å velge til fagorgan.representantene den kommende perioden bør fokusere på å opprettholde kontinuitet i representasjonen for å ivareta det gode arbeidet som er blitt gjort, i tillegg til å aktivt jobbe bredt og nasjonalt for å besette stillingene i fagorganene. 1

30 29 Vedlegg 6: Rapporter fra fagrådet Rapport fra UHR-Samfunnsfag UHR-samfunnsfag er ganske nytt organ i UHR. Etter en stor omorganisering, har man bare hatt et enhetsmøte i organet. Derfor har man brukt en del tid på å sette strukturen, stake ut kursen for arbeidet, og finne en god arbeidsform. Det har blitt avholdt to møter i arbeidsutvalget, samt et enhetsmøte i mai. De viktigste sakene som har blitt behandlet i perioden: - Planlegge enhetsmøte (Finne ut av struktur, lengde, fokus osv). - Arbeidslivsrelevans. Hvordan vi kan knytte de tettere opp mot studiene, - Utarbeide en handlingsplan - Velge medlemmer til ulike utvalg og råd - Diskutere ulike typer saker som beveger seg i sektoren, blant annet Plan S, midlertidighet, studentinvolvering. Saker som kommer til å bli viktige i utvalget den kommende perioden - Følge opp handlingsplanen - Det er stort fokus på hvordan de samfunnsvitenskapelige fagene kan få mere arbeidslivsrelevans - Studentmobilitet - FNs bærekraftsmålene. Hvordan kan vi få de mer inn i de samfunnsvitenskapelige fagene? - Følge opp strategien til UHR Anbefalinger til NSO og representanter den kommende perioden: - De kommende datoene for møtene i arbeidsutvalget og enhetsmøte er satt. Velg en person som har anledning til å møte i begge AU-møtene, slik at det blir best mulig kontinuitet. - NSO burde sette av tid og legge til rette på avspark, for at neste år repetenter finner noen saker de kan jobbe med den kommende perioden. Mvh Aleksander Berget

31 30 UHR-Økonomi og administrasjon Vedlegg 6: Rapporter fra fagrådet De viktigste sakene som har blitt behandlet i perioden: I den inneværende perioden er det særlig tre saker vi studentrepresentantene i UHR-ØA har fokusert på. Det er vedtatt en ny fagplan i bachelorutdanningene innenfor økonomi og administrasjon, vi har selv fremmet en sak hvor vi har sett det er en systematisk skjevhet mellom institusjonene når det kommer til praksis rundt kontinuasjonseksamen og utsatt eksamen, og vi har gjennomgående i alle saker fremmet fokus på varierte undervisnings- og vurderingsformer. Det er gledelig å se at fokuset på eksamenspraksis og nye innovative undervisnings- og vurderingsformer er noe som blir tatt seriøst av enhetens arbeidsutvalg og er tatt med i deres innspill til revidering av Universitets- og høyskoleloven og i deres tilbakemelding til stortingsmeldingen om arbeidslivsrelevans. Vi er også fornøyde med at vårt fokus på disse områdene har ført til at UHR-ØA har videresendt våre synspunkter på undervisnings- og vurderingsformer til UHR-utdanning som er en koordinerende enhet på tvers av fagområdene. Saker som kommer til å bli viktige i utvalget den kommende perioden: I den kommende perioden er det viktig at studentene følger opp arbeidet som gjøres med tanke på varierte undervisnings- og vurderingsformer. Dette er områder hvor vi opplever at institusjonene er «lytter øre», og vi forventer at institusjonene i større grad benytter seg av flere undervisningsformer og vurderingsformer enn tradisjonelle forelesninger og skoleeksamener. I den kommende perioden vil de første institusjonene implementere den nye planen for bachelorutdanningene som kvalifiserer til opptak på siviløkonomutdanningene, her er det viktig at UHR-ØA kan fungere som et koordinerende organ hvor institusjonene kan diskutere felles problemstillinger og spre best practice. Anbefalinger til NSO og representanter den kommende perioden: Vi opplever at institusjonene og UHR sliter med å tolke hva som menes med at høyere utdanning skal være av «høy internasjonal kvalitet», her kan det være at NSO sammen med relevante partnere tydeliggjør hva som menes med høy internasjonal kvalitet og hvordan dette oppnås. Det virker også for oss som at de øvrige representantene fra institusjonenes fakultetsnivå ikke er like inne i hva som ventes skal komme ut av et kvalitetsutviklingssystem, men at de virker vante til å oppnå minstestandarder i et kvalitetssikringssystem. Dersom NSO og representantene kan komme med noen klare forventinger til hva som kreves av studentevalueringer, studentmedvirkning osv. i et kvalitetsutviklingssystem kan det bidra til at man lokalt på fakultetene / handelshøyskolene kan videreutvikle studiene til å bli enda bedre.

32 31 SST /19 Rapporter vedlegg VEDLEGG 7: RAPPORT FRA SEKRETARIATSLEDER Det har ikke tidligere vært praksis for at sekretariatsleder skriver rapport til sentralstyret. Imidlertid vil jeg benytte muligheten til å orientere sentralstyret om den administrative og organisatoriske aktiviteten som ikke er direkte knyttet til arbeidsutvalgets ansvarsområder. Jeg ønsker gjerne tilbakemelding fra sentralstyret om det er hensiktsmessig at sekretariatsleder fortsetter å skrive rapport til sentralstyremøtene. Landsmøtet Jeg vil gratulerer sentralstyret med et vel overstått landsmøte. Det organisatoriske fungerte svært godt, og har bare blitt bedre og bedre for hvert år. Jeg er stolt over den fantastiske innsatsen sekretariatet har lagt ned i den praktiske planleggingen og gjennomføringen. Arbeidsutvalget, ordstyrerne, hjelperne, kontrollkomiteen og andre som hadde praktiske oppgaver i forkant og under landsmøtet har også gjort en kjempejobb. Nå som landsmøtet har satt av mer midler som kan brukes til tolketjenester, kommer det til å bli prioritert slik at vi neste år får gode løsninger som fungerer både for deltakerne og for tolkene. Det har fungert godt å være i Tønsberg de siste årene, og er godt hjulpet av en leverandør som kjenner oss godt. Vi har gitt beskjed til hotellet at vi må ha en bedre løsning for scenetilgang for rullestolbrukere fordi rampen de har i dag ikke er tilfredsstillende. Det er gjennomført både en elektronisk deltakerevaluering og en intern evaluering av landsmøtet for å kartlegge hva som kan gjøres enda bedre neste år. Fordi vi var midt to ansettelsesprosesser i oppløpet til landsmøtet, i tillegg til at vi hadde en periode med høyt sykefravær, ble det leid inn en vikar fra Adecco for å avlaste oss med praktisk arbeid på kontoret (deltakerlister, navneskilt, innkjøp, tekstarbeid m.m.). Vikaren jobbet 80 prosent fra 4. mars til 12. april. Nye ansatte Det er svært gledelig å nå ha Mari Winsents og Jørgen Aagedal Sundt på plass i stillingene som henholdsvis organisasjonsrådgiver og politisk rådgiver. Mari er også valgt til nytt verneombud. Sondre Jahr Nygaard (politisk rådgiver) har takket ja til jobb i en annen organisasjon, og har sin siste arbeidsdag i NSO den 12. juni. Vi har satt i gang prosessen med å rekruttere en ny rådgiver, og søknadsfristen er 26. mai. Planen er at det sittende arbeidsutvalget skal beslutte hvem som skal ansettes før de tropper av 30. juni. Endret stillingsprosent for deltidsstilling NSO har siden stiftelsen hatt en 30-prostentstilling i sekretariatet. For å få størst mulig nytte av stillingen er planen å utvide stillingen til 40 prosent en periode og se om det er en mer hensiktsmessig løsning. Nye tekniske løsninger Vi ser kontinuerlig på alternative til løsninger for å effektivisere flere deler av det administrative arbeidet I første omgang er det ønskelig å kjøpe et system som lar oss behandle fondssøknader mer effektivt enn de mer manuelle systemene vi har i dag. 2 sider

33 Vi ser også på muligheten for å automatisere flere deler av landsmøtet, slik at ulike behov slik som registrering, endringsforslag, votering, inntegning og valg kan konsolideres i ett system. Det er imidlertid også utfordringer med kostnadsspørsmålet, og at våre landsmøter har veldig spesialiserte behov knyttet til for eksempel personvalg og behandling av endringsforslag. Uansett håper jeg at vi har på plass løsninger til neste år som gjør gjennomføringen av landsmøtet enda lettere for både oss som arrangører og for deltakerne. For at de tillitsvalgte, og andre deltakere på NSOs arrangement, ikke skal være nødt å selv legge ut for alle reiseutgifter benytter NSO et reisebyrå. Fordi reisebyrået vi benytter i dag ikke tilbyr kjøp av togbilletter, undersøker vi nå andre mulige leverandører. I tillegg ser vi på mulige løsninger for elektroniske reiseregninger for å lette arbeidet med å behandle disse. HMS, interne retningslinjer og håndbøker I løpet av 2019/2020 skal vi få på plass retningslinjer for konflikthåndtering og varslingssaker som også omfatter tillitsvalgte i organisasjonen. Jeg er i dialog med en bedriftshelsetjeneste blant annet for at vi skal få bistand til dette. Samtidig er planen å revidere HMS-håndboken og definere felles mål og tiltak for arbeidsmiljøet på kontoret. Overlapp og ferie Sekretariatet gleder seg til å ta imot det nye arbeidsutvalget. Det arrangeres en velkomstdag for dem på kontoret den 24. mai som forberedelse til overlappen. Selve overlappen starter med hele sekretariatet, påtroppende og avtroppende arbeidsutvalg på Hvasser (Færder, Vestfold) juni. Deretter fortsetter intensive uker overlapp på NSOkontoret frem til 5. juli, før det påtroppende arbeidsutvalget tar en ukes ferie. De tre siste ukene av juli har de fleste i sekretariatet ferie, men kontoret er operativt alle hverdager gjennom hele sommeren. Avspark og sentralstyremøte 1 Prosjektgruppene er i gang med å planlegge Avspark og sentralstyremøte 1. Avspark blir på Romerike Folkehøgskole august, og sentralstyremøte 1 er planlagt 14. september, med introduksjonsdag det nye sentralstyret 13. september. Spørsmål Jeg tar gjerne imot skriftlige spørsmål fra sentralstyrets medlemmer til bjorn-anders@student.no. Spørsmål som er relevant for flere svarer jeg gjerne skriftlig på for eksempel på arbeidsområdet til sentralstyret på Slack. Vedlegg 7 til sak SST /19: Rapport fra sekretariatsleder side 2

34 Sentralstyret Sakspapir Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST /19 Gjelder Protokollsaker Vedlegg til saken: 1. Protokoll sentralstyremøte /19 (kun elektronisk) 1 2. Protokoll landsmøtet 2019 (kun elektronisk) 2 3. Protokoller arbeidsutvalget (kun elektronisk) 3 5 PROTOKOLLSAKER FORMÅL Godkjenne protokollen fra sentralstyremøte /19 og landsmøtet 2019, og ta arbeidsutvalgets protokoller til orientering SAKSPRESENTASJON For å spare papir og porto er protokollene ikke utskrevet, men heller gjort tilgjengelig elektronisk på student.no/dokumenter INNSTILLING Protokollen fra sentralstyremøte /19 godkjennes. Protokollen fra landsmøtet 2019 godkjennes. Protokollene fra arbeidsutvalgets møter, AU31-18/19 til AU34-18/19, tas til orientering. 1 Protokoll SST5-18/19: 2 Protokoll landsmøtet 2019: 3 Protokoller AU31-18/19 til AU34-18/19: SST /19 Protokollsaker 1 sider

35 Sentralstyret Sakspapir Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST /19 Gjelder Økonomirapport Vedlegg til saken: 1. Økonomirapport for 1. kvartal ØKONOMIRAPPORT 4 5 FORMÅL Orientere sentralstyret om organisasjonens økonomiske tilstand og utvikling. 6 7 SAKSPRESENTASJON Vedlagt ligger økonomirapport for 1. kvartal 2019, med kommentarer til postene VURDERING Økonomirapporten viser et overskudd på ca. 3,26 mill. før fond, og som er som forventet for denne perioden. Kommentarer til de ulike postene følger etter økonomirapporten i vedlegg 1. Vi vil samtidig oppfordre til å sende inn spørsmål angående økonomi på forhånd, slik at arbeidsutvalget kan gi best mulig svar INNSTILLING Økonomirapporten tas til orientering. SST /19 Økonomirapport 1 sider

36 35 SST /19 Økonomirapport vedlegg VEDLEGG 1: ØKONOMIRAPPORT FOR 1. KVARTAL 2019 Økonomirapport 2019 Regnskap 1. kvartal Budsjett 1. kvartal Budsjett 2019 Regnskap 1. kvartal 2018 Inntekter 1 Driftsstøtte Statstilskudd Andre inntekter Sum inntekter Kostnader 4 Informasjonskostnader Profilering/effekter Web Analyser/utredninger Øvrig informasjonsmateriell Personalkostnader Lønnskostnader Pensjonsordning Avtalefestede personalkostnader Personalforsikringer Arbeidsgiveravgift Andre personalkostnader Kontordrift Kontor- og datautstyr Kontorrekvisita og diverse kontor Kopi-og papirkostnader Media, litteratur og tidsskrifter Telefoni og porto etc Husleie/felleskostnader Kontorforsikring Kontingenter/tilskudd Revisjon sider

37 36 Økonomirapport 2019 Regnskap 1. kvartal Budsjett 1. kvartal Budsjett 2019 Regnskap 1. kvartal Sentralstyremøter Landsmøte Komiteer Politiske komiteer Fagrådet Andre komiteer Arbeidsgr. for utredn. om styring og medvirkning Konferanser Konferanser Ledersamlinger Temamøter/seminarer Formøte til landsmøte Frifond Diverse kostnader Strategiske midler Sum kostnader Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Renteinntekter bank Annen finanskostnad Resultat før fond Fond Fond for utredninger Fond for kampanjer og aksjoner Fond for seminarer og konferanser Fond for internasjonale erfaringsmidler Fond for bevilgninger til lokalt samarbeid Fond for historiebok Fond for alumnus Resultat Vedlegg 1 til sak SST /19: Økonomirapport for 1. kvartal 2019 side 2

38 37 EIENDELER Note OMLØPSMIDLER Fordringer Kundefordringer - - Andre fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omløpsmidler Sum eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL Opptjent egenkapital Annen egenkapital Resultat Sum opptjent egenkapital Bundet egenkapital Fond Disponert Sum bundet egenkapital Sum egenkapital GJELD Balanse Norsk studentorganiasjon Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum gjeld og egenkapital Vedlegg 1 til sak SST /19: Økonomirapport for 1. kvartal 2019 side 3

39 38 7 FORKLARING TIL BALANSERAPPORTEN PER 31. MARS EIENDELER Omløpsmidler Kundefordringer er krav på penger som er inntektsført på regnskapet, men som ikke er innbetalt fra skylder ennå. Andre kortsiktige kundefordringer: Forskuddsbetalt serviceavtaler/leie/reiser etc. (kr ). Utbetalt depositum, lån, forskudd reiser og lønn (kr ). Renteinntekter som er beregnet, men ikke bokført i banken (kr ). Bankinnskudd, kontanter og lignende er saldo på våre ulike bankkonti (kr ), samt depositumskonto for Holbergs gate 1 (kr ) og bankgaranti hos Diners (kr ) EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Annen egenkapital er opptjent egenkapital etter tidligere opptjente resultater. Bundet egenkapital er en del av NSOs egenkapital som er avsatt til ulike fond. Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld er kostnader som er regnskapsført, men som ikke har forfalt til betaling ennå (altså ikke betalt). Skyldige offentlige avgifter: Forskuddstrekk i mars, men som ikke betales før i mai (kr ). Skyldig arbeidsgiveravgift for mars, men som ikke betales før i mai (kr ). Påløpt arbeidsgiveravgift av feriepenger som er opptjent i 2018/2019, men som normalt ikke utbetales før året etter opptjening (kr ). Annen kortsiktig gjeld: Skyldige feriepenger, opptjente feriepenger i 2018/2019 som normalt utbetales i juni 2019/2020, samt avsetning til påløpende kostnader som bl.a. reiseoppgjør/utlegg for AU/ansatte, pensjonsavtale KLP, frifondmidler, revisjon etc. Vedlegg 1 til sak SST /19: Økonomirapport for 1. kvartal 2019 side 4

40 39 34 KOMMENTARER TIL ØKONOMIRAPPORT FOR 1. KVARTAL INNTEKTER 1. Driftsstøtte Fristen for innbetaling av driftstilskudd for vårsemesteret var 15. mars, og de fleste har betalt innen fristen. 2. Statstilskudd Søknad om statstilskudd for 2019 ble sendt innen søknadsfristen som var 15. mars. Normalt får vi svar på denne i juni/juli, og dermed ikke overført noe tilskudd før dette UTGIFTER 4. Informasjonskostnader 4.2 Webside/intranett er for support/serviceavtale 1. kvartal Dekode Interaktiv, samt årsavgift på div. domener. 4.3 Analyser/utredninger er studentundersøkelsen for våren, gjennomført av Sentio, i samarbeid med Universitas. 4.4 Øvrig informasjonsmateriell er medlemskontingent Norsk kommunikasjonsforening (kr 1 850), annonser på Facebook for profilering av Podcast (kr 2 000) og design/produksjon av nye visittkort (kr 1 400). 5. Personalkostnader 5.1 Lønnskostnader er inkl. overtid og påløpende feriepenger. Foruten faste lønnskostnader er det utbetalt kr (ca. 212 t inkl. timer tatt ut i avspasering) for overtidsarbeid (for overtidstimer i desember-februar i forbindelse med blant annet BM, SST3/SST4, planseminarer, ledersamling, organisasjonskurs, samt øvrig overtidsarbeid). 5.3 Avtalefestede personalkostnader er for tiltak i sekretariatet iht. særavtale samt månedskort/treningsutgifter for AU-medlemmene. 5.6 Andre personalkostnader omfatter mat i forbindelse med kveldsarbeid, gaver, samt sosiale aktiviteter/velferd for kontoret. 6. Kontordrift 6.1. Kontor- og datautstyr Administrative støttesystem Frankeringsmaskin Innkjøp kontor- og datautstyr Reparasjoner og vedlikehold etc Adm. støttesystem er vedlikeholdskostnader ACOS Websak (arkivsystem) og lisens på Enalyzer for 1. kvartal. I tillegg er det abonnement på Slack for 1 år. Innkjøp kontor- og datautstyr er bl.a. ergonomisk utstyr og StarTech 7-port USB hub. Vedlegg 1 til sak SST /19: Økonomirapport for 1. kvartal 2019 side 5

41 Reparasjoner og vedlikehold er bl.a. Spamfence 1 år (kr ), vedlikehold/support regnskap- og lønnssystem for hele året (kr ), kringkastingsavgift tre TV-er 1. halvår (kr 4 455), rabattavtale Spartacus (kr 2 470) samt div. programvare. 6.2 Kontorrekvisita og diverse kontor Her føres kontorrekvisita og diverse som kaffe, te, oppvaskmiddel, toalettpapir etc. I tillegg er det gjort rens av sofa og putetrekk. 6.3 Kopi- og papirkostnader Dette er leiekostnader på kopimaskinen 1. kvartal (kr ) og serviceavtale (kr 1 200). 6.4 Media, litteratur og tidsskrifter Foruten abonnement på diverse aviser/tidsskrifter er dette også abonnement hos NTB som koster kr per mnd. 6.5 Telefoni og porto etc. Telefoni Internett Porto Husleie/felleskostnader Dette er husleie for 1. kvartal (kr ) og kr på renhold for 1. kvartal I tillegg har vi fått tilbakeført kr pga. for mye betalt på felleskostnader i Kontingenter/tilskudd Dette er betalt medlemskontingent til Virke og FN-Sambandet for Revisjon Sluttavregning på revisjon for Reiser inn- og utland 7.1 Reiser innland Her føres reise- og oppholdskostnader til diverse møter, konferanser, medlemslagsbesøk etc. for AU, sekretariat eller andre som reiser på vegne av NSO. Eks. på dette i 1. kvartal er NOKUTkonferansen, Bærekraftkonferansen Bergen, ICDE-konferanse Lillehammer, Studentenes Fredspris Trondheim, UHR utdanningskonferanse etc. 7.2 Reiser utland Dette er reiser/deltakeravgift i forbindelse med studiebesøk SYL i Helsinki i februar, ESC i Romania i mars og NOM København i april. 7.3 Interne seminarer Dette er kostnader i forbindelse med strategiseminar i London i januar hvor 12 fra kontoret deltok (kr ) og arbeidsmiljøseminar for hele kontoret i mars (kr ). I tillegg er det kr på tur for AU til Trysil februar. 7.4 Organisasjonskurs Dette er i kostnader i forbindelse med kurs avholdt for sju av våre medlemslag/samarbeidspartnere. Vedlegg 1 til sak SST /19: Økonomirapport for 1. kvartal 2019 side 6

42 UHR Dette er utgifter i forbindelse med verv i Universitets- og høgskolerådet og som skal faktureres videre til UHR. Inntekt for dette vil bli ført på post Sentralstyremøter Dette er kostnader i forbindelse med SST4 som ble arrangert i Oslo februar. Møte, kurs, honorar etc Reiseutgifter Overnatting Diettkostnad Diverse kostnader Komiteer 10.1 Politiske komiteer FFPK - Fag- og forskningspolitisk komite VLPK - Velferds- og likestillingspolitisk komite IK - Internasjonal komite LMPK - Læringsmiljøpolitisk komite Andre komiteer KK - VK VTK PPK Arbeidsgr. for utredn. om styring og medvirkning Kostnadene på VK (valgkomiteen) er i forbindelse forberedelser og intervjuer av AUkandidater i Oslo mars og innstillingshelg mars. VTK (vedtektskomiteen) er i forbindelse med innstillingsmøte (til LM) februar. PPK (prinsipprogramkomiteen) er i forbindelse med siste møte januar. Arbeidsgruppe for utredning om styring og medvirkning er i forbindelse med møte mars. 11. Konferanser 11.2 Ledersamlinger Utgifter i forbindelse med ledersamlingen som ble arrangert på Høyskolen Kristiania januar. Regnskap er fordelt slik: Møte, kurs, honorar etc Reiseutgifter Overnatting Diettkostnad Diverse kostnader Formøte Formøte ble arrangert i Oslo mars og regnskapet fordelte seg slik: Vedlegg 1 til sak SST /19: Økonomirapport for 1. kvartal 2019 side 7

43 Reiseutgifter Overnatting Diettkostnad Diverse kostnader 348 Her er det brukt en del mindre enn budsjettert. I 2018 ble formøte arrangert i Trondheim og kostet ca. kr I år ble det arrangert i Oslo med omtrent samme antall deltakere som i 2018 og kostet ca. kr mindre enn i fjor. Hovedsakelig er det reiseutgiftene som er lavere, noe som tyder på at det er billigere å komme seg til Oslo enn til Trondheim. 13. Diverse kostnader Dette er stillingsannonser på ny organisasjonsrådgiver (i januar) og politisk rådgiver (i februar). 14. Strategiske midler Dette er kostnader i forbindelse med formøte og innspillsmøte om revidering av universitets- og høyskoleloven som ble arrangert mars i Bergen. Regnskapet er fordelt slik: Reiseutgifter Overnatting Diettkostnad Fond 16.3 Fond for seminarer og konferanser Dette er utbetalt støtte til UiA for Bærekraftskonferansen 2019 (kr 6 100), UiA for kurs i infografikk (kr 3 252) og HVE for kurs for Studenttinget (kr ) Fond for internasjonale erfaringsmidler Støtte til NIH studieseminar Stockholm i januar Fond for historiebok Dette er utbetalt honorar til forfatter for 1. kvartal (kr ) samt telefon m/tilbehør til forfatter (kr 9 000). Vedlegg 1 til sak SST /19: Økonomirapport for 1. kvartal 2019 side 8

44 Sentralstyret Sakspapir 43 Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST /19 Gjelder Opprettelse av ny stillingshjemmel 1 OPPRETTELSE AV NY STILLINGSHJEMMEL 2 3 FORMÅL Vedta ny stillingshjemmel i sekretariatet SAKSPRESENTASJON I rammebudsjettet for 2020 er det lagt inn en økning i personalkostnadene for blant annet å dekke opprettelsen av en ny stilling i sekretariatet. Utdrag fra sakspapiret til landsmøtet: Sentralstyret tar i forslaget [til rammebudsjett] høyde for at sekretariatet utvides med én stilling. NSO har siden starten hatt få ansatte, tatt i betraktning at organisasjonen har mange ressurskrevende og viktige oppgaver. Det har vært en stor økning både i studenttallene, medlemmene og omfanget av daglige oppgaver som må utføres. På daglig basis merker kontoret at manglende personalressurser går ut over kapasiteten til å prioritere alle sakene som landsmøtet bestiller gjennom blant annet handlingsplanen og budsjettet. En ekstra stilling kommer til å styrke evnen til å gjennomføre disse sakene og lette arbeidstrykket på kontoret som helhet, noe som også bidrar positivt til arbeidsmiljøet. En ny stilling innebærer en økt kostnad på om lag kr , når den foreslåtte lønnsøkningen er medregnet, inkludert feriepenger, pensjonskostnader og arbeidsgiveravgift VURDERING I henhold til vedtektenes skal faste stillingshjemler opprettes av sentralstyret, som innebærer at sentralstyret må fatte vedtak om at en stilling skal opprettes før en ansettelsesprosess kan iverksettes. Rammebudsjettet for 2020 gjelder fra 1. januar, som betyr at en ny ansatt tidligst kan være på plass denne datoen. I og med at intensjonen om å opprette stillingen kommer fra årets budsjettbehandling, finner imidlertid arbeidsutvalget det naturlig at det også er det sittende sentralstyret som formelt fatter vedtak om opprettelsen av stillingshjemmelen. Hvilke stillinger det er i sekretariatet reguleres av stillingsinstruksene. I henhold til vedtektenes 12.1 utformes stillingsinstruksene av sekretariatsleder, som så vedtas av arbeidsutvalget. Arbeidsutvalget er opptatt av å få en best mulig prosess før det besluttes hva slags stilling som skal opprettes, slik at vi kan imøtekomme organisasjonens behov på best mulig måte. Det understrekes at arbeidsutvalget ser det som særlig viktig å få innspill fra sekretariatet for å kartlegge behovene internt. Fordi det er kort tid siden budsjettvedtaket på landsmøtet, gjenstår det fortsatt å nærmere utrede hvilken stilling som bør opprettes. Det ligger imidlertid til grunn at SST /19 Opprettelse av ny stillingshjemmel 2 sider

45 formålet er å hjelpe på ressurssituasjonen på kontoret, for på denne måten å bidra til at NSO blir best mulig rustet til å gjennomføre sitt oppdrag i tråd med handlingsplanen, budsjettet og øvrige bestillinger fra organisasjonen. Spørsmål til diskusjon: 1. Er det oppgaver sentralstyret mener at NSO trenger ytterligere menneskelig ressurser for å dekke på en best mulig måte? 2. Hvilke arbeidsområder bør den nye stillingen hovedsakelig dekke? For eksempel, politisk arbeid, informasjonsarbeid, organisatorisk arbeid, administrativt arbeid, eller en kombinasjon av flere områder. 3. Er det andre hensyn som bør tas i den videre prosessen? INNSTILLING Det opprettes en ny 100 prosent stilling i sekretariatet. SST /19 Opprettelse av ny stillingshjemmel side 2

46 Sentralstyret Sakspapir Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST /19 Gjelder Resolusjoner Vedlegg til saken: 1. Flere internasjonale samarbeid med lav- og mellominntektsland 2. Kjønnsmangfold i høyere utdanning 3. Retten til høyere utdanning for studenter med behov for tilrettelegging 5 RESOLUSJONER 6 7 FORMÅL Behandle innkomne forslag til resolusjoner SAKSPRESENTASJON En resolusjon er en uttalelse som konkretiserer og supplerer Norsk studentorganisasjons (NSO) politikk på et bestemt område. Forslag til resolusjoner sendes til nso@student.no. Fristen for å foreslå resolusjoner til behandling er søndag før møtestart, altså 26. mai. Eventuelle nye resolusjoner blir ettersendt INNSTILLING Sentralstyret vedtar følgende resolusjoner: 16 Flere internasjonale samarbeid med lav- og mellominntektsland. 17 Sentralstyret avviser følgende resolusjoner: Kjønnsmangfold i høyere utdanning. Retten til høyere utdanning for studenter med behov for tilrettelegging. SST /19 Resolusjoner 1 sider

47 46 SST /19 Resolusjoner vedlegg VEDLEGG 1: RESOLUSJON FLERE INTERNASJONALE SAMARBEID MED LAV- OG MELLOMINNTEKTSLAND Forslagstiller: Internasjonal komite (IK) Internasjonalt samarbeid har stor verdi for norske høyere utdanningsinstitusjoner, både når det gjelder forskningssamarbeid og studentmobilitet. Verden har gjennom FN blitt enige om 17 bærekraftsmål 1, som tar for seg blant annet samarbeid, økonomisk vekst og redusert ulikhet. Bærekraftsmålene skal i all hovedsak implementeres og finansieres i hvert enkelt land. Å bidra til utviklingen av sterke høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner i lav- og mellominntektsland 2 er helt nødvendig for å sikre muligheten til å selv drive kunnskapsbasert politikk for utvikling. I tråd med sitt samfunnsansvar bør norske høyere utdanningsinstitusjoner stimulere til forskningssamarbeid med lav- og mellominntektsland. Direktoratet for utviklingssamarbeid, NORAD, har jobbet med et prosjekt siden 2012 som er basert på kapasitetsbygging i lav- og mellominntektsland (NORHED) 3. Dette prosjektet er eksempel på et godt initiativ som også kan initieres av høyere utdanningsinstitusjoner, med mål om at samarbeid med høyere utdanningsinstitusjoner i lav- og mellominntektsland vil bli bedre rustet for fremtidens utvikling og utfordringer. I tillegg viser prosjektet til bidrag for økt kunnskap og bedre systemer for ledelse samt bevis- basert politikk og beslutninger. Høyere utdanningsinstitusjoner i Norge kan og bør ha en aktiv rolle i arbeidet med å nå bærekraftsmålene innen Det hersker stor enighet i Norge om at høyere utdanningsinstitusjoner har et ansvar i arbeidet med å nå bærekraftsmålene. Bærekraftig utvikling forutsetter forskning, innovasjon og en utdannet befolkning som stiller kritiske spørsmål. NSO mener at: Høyere utdanningsinstitusjoner i Norge har et samfunnsansvar i å bidra til utviklingen av sterke høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner globalt. Høyere utdanningsinstitusjoner i Norge skal gå foran som et godt eksempel i å drive bærekraftig lokalt og bidra til bærekraftig utvikling ved høyere utdanningsinstitusjoner i lavog mellominntektsland. Høyere utdanningsinstitusjoner i Norge skal ha en sentral rolle i arbeidet med å nå bærekraftsmålene nasjonalt og globalt, samt jobbe for økt forskningssamarbeid med lav- og mellominntektsland. 1 (lest: ) 2 (lest: ) 3 (lest: ) 1 sider

48 47 SST /19 Resolusjoner vedlegg VEDLEGG 2: RESOLUSJON KJØNNSMANGFOLD I HØYERE UTDANNING Forslagstiller: Studentparlamentet ved OsloMet «Med lik tilgang mener vi at alle som er faglig kvalifisert skal ha tilgang til utdanning, uavhengig av etnisitet, språk, religiøsitet, livssyn, seksuell orientering, funksjonsnivå, kjønn, sosial og sosioøkonomisk bakgrunn.» 1 Felles studentsystem har kun mulighet for å registrere to kjønn. Man snakker alltid varmt om mangfold i akademia, men hvor er egentlig mangfoldet når man ikke har mulighet til å registrere Samfunnsdebatten legger i dag i stor grad opp til at vi vil ha et mangfold av kjønn samfunnet vårt. Men det ligger ennå begrensninger i hva vi har muligheter til å registrere. Skatteetaten legger opp til at det skal komme kjønnsløse personnummer i fremtiden. Vi mener det må være mulig for institusjonene å åpne opp for å registrere flere kjønn, eller å fjerne dette der det ikke er nødvendig. NSO mener: NSO skal jobbe for at studenter har flere valgmuligheter utover de binære kjønnene i de nasjonale systemene man møter i høyere utdanning sider

49 48 SST /19 Resolusjoner vedlegg VEDLEGG 3: RETTEN TIL HØYERE UTDANNING FOR STUDENTER MED BEHOV FOR TILRETTELEGGING Forslagstiller: Studentparlamentet ved OsloMet Proba-rapporten «Barrierer i høyere utdanning for personer med nedsatt funksjonsevne» fra 2018 viste at personer med nedsatt funksjonsevne har i gjennomsnitt lavere utdanning enn personer uten nedsatt funksjonsevne. 27 prosent av studentene som deltok i undersøkelsen svarte at de møter fysiske barrierer ved studiet. 27 prosent av studentene møter på digitale barrierer. 1 av 4 svarer at funksjonsnedsettelsen påvirker deres boligbehov. Om lag 80 prosent av de som besvarer mener at de må jobbe hardere med studiet enn andre, og 41 av disse har måtte redusere studieprogresjonen. Dette er til tross for at høyere utdanning skal være for alle uavhengig av alder, kjønn, bosted, etnisitet og funksjonsevne etc. Som et tillegg til dette opplever studentene at det er en belastning å minne administrasjon og ansatte på at de har behov for tilrettelegging. NSO vedtok på landsmøtet i 2018, gjennom politisk plattform om likestilling, inkludering og mangfold, følgende: «Studentar som har behov for tilrettelegging på studiestaden skal få desse registrert i Ceres, som skal gjere denne informasjonen tilgjengeleg for institusjonane. For studentar med varig nedsett funksjonsevne (til dømes kronisk sjukdom) skal det ikkje vere naudsynt å dokumentere dette meir enn éin gong med legeattest eller tilsvarande 1» Ceres har siden dette fusjonert med Uninett og Bibsys og man har ikke sett tilfredsstillende arbeid rundt tematikken tilrettelegging. I samarbeid med relevante aktører skal det arbeides for et nasjonalt dokumentasjonssystem som møter lovkravene om personvern, og sikrer studentene retten til lik utdanning. Dokumentasjonssystemet skal kunne være overførbart mellom Lånekassa, samskipnader og andre institusjoner om studenten bytter ved studie eller studiested. NSO mener: NSO skal sammen med relevante aktører arbeide for å opprette et godt nasjonalt dokumentasjonssystem som møter lovkravene om personvern og retten til høyere utdanning. NSO skal jobbe for at samtlige institusjoner i høyere utdanning pålegges å benytte seg av dette systemet. NSO skal jobbe for at systemet blir benyttet at samskipnader og andre offentlige organer som sikrer gjennomføring av utdanning. 1 (side 4) 1 sider

50 Sentralstyret Sakspapir Møtedato Ansvarlig Valgkomiteen Saksnummer SST /19 Gjelder 49 Valg av studenter til fagstrategiske enheter i Universitets- og høgskolerådet 1 2 VALG AV STUDENTER TIL FAGSTRATEGISKE ENHETER I UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET FORMÅL Velge studentrepresentanter til de fagstrategiske enhetene i Universitets- og høgskolerådet (UHR), som utgjør Norsk studentorganisasjon (NSO) sitt fagråd for 2019/ SAKSPRESENTASJON I henhold til vedtektenes kapittel 8, skal sentralstyret velge studentrepresentantene til de fagstrategiske enhetene i UHR. Disse studentrepresentantene utgjør tilsammen NSO sitt fagråd. Utdrag fra NSOs vedtekter: 8.1 Sammensetning Studentrepresentantene som NSO oppnevner til de fagstrategiske enhetene i Universitetsog høgskolerådet (UHR) utgjør NSOs fagråd. Valg av studentrepresentanter til de fagstrategiske enhetene er regulert i Myndighet Fagrådet er rådgivende overfor NSO i fagspesifikke spørsmål. Fagrådet kan fremme saker for sentralstyret gjennom arbeidsutvalget, og direkte til arbeidsutvalget. Fagrådet skal høres i saker som vedrører dets ansvarsområder, men har ikke innstillingsrett i slike saker til landsmøtet eller sentralstyret. Fagrådet rapporterer årlig til sentralstyret. Arbeidsutvalget har ansvar for å kalle inn til møter i fagrådet. Fra Fagstrategiske enheter: Det avholdes ett valg til hver av de fagstrategiske enhetene i Universitets- og høgskolerådet. Det velges to varamedlemmer i prioritert rekkefølge til hver enhet. Øvrige bestemmelser vedrørende studentrepresentantene i de fagstrategiske enhetene er regulert i kapittel 8. I henhold til UHR sine retningslinjer har NSO tre representanter i hver av de fagstrategiske enhetene. 1 Det velges også to varamedlemmer i prioritert rekkefølge. Valgperioden er fra 1. juli til 30. juni påfølgende år. 1 Retningslinjer for strategiske enheter i UHR: SST /19 Valg av studenter til fagstrategiske enheter i Universitets- og høgskolerådet 3 sider

51 I henhold til vedtektenes 13.2 skal alle formelle organer i NSO tilstrebe å ha kjønnsmessig lik representasjon. Universitets- og høgskolerådet Universitets- og høgskolerådet (UHR) er samarbeidsorganet til universiteter og høyskoler i Norge. UHR sitt arbeid har stor betydning for institusjonenes faglige samarbeid og utviklingen av felles nasjonal utdannings- og forskningspolitikk. UHR er en felles stemme for institusjonene overfor blant annet regjeringen, Kunnskapsdepartementet (KD) og Stortinget. De fagstrategiske enhetene De fagstrategiske enhetene i UHR favner flere ulike fag innenfor et større fagfelt. De fleste medlemmene representerer et fagmiljø ved sin egen utdanningsinstitusjon. På denne måten er enhetene en møteplass for fagmiljøene, hvor felles problemstillinger løftes på et nasjonalt nivå. Enhetene gir også anbefalinger til UHR og utdanningsinstitusjonene. Som representant i en fagstrategisk enhet er man med å påvirke fagfeltet sitt på nasjonalt nivå, og på tvers av utdanningsinstitusjonene. Hver fagstrategiske enhet har også et arbeidsutvalg, hvor én av de tre studentrepresentantene er med på å forberede og behandle saker mellom møtene. Enhetene er organisert i henhold til UHR sine retningslinjer. UHR har følgende fagstrategiske enheter: UHR-Helse og sosial UHR-Humaniora UHR-Kunst, design og arkitektur UHR-Lærerutdanning UHR-MNT UHR-Samfunnsfag UHR-Samisk UHR-Økonomi og administrasjon NSO sitt fagråd Studentrepresentantene i de fagstrategiske enhetene utgjør tilsammen NSO sitt fagråd. Fagrådet er rådgivende overfor NSO i fagspesifikke spørsmål, og skal høres i saker som angår deres ansvarsområde. Sentralstyret vedtar mandatet, som beskriver hva fagrådet skal jobbe med i løpet av perioden. Arbeidsutvalget kaller inn til felles møter med fagrådet. Én studentrepresentant fra hver fagstrategiske enhet har observatørplass, med tale- og forslagsrett, på landsmøtet i NSO. Representantene i fagrådet skal: Gjøre seg kjent med, og holde seg oppdatert på, NSO sin politikk. Representere NSO og arbeide for gjennomslag for NSOs politikk i Universitets- og høgskolerådet (UHR). 2 Retningslinjer fro politiske komiteer og fagrådet: SST /19 Valg av studenter til fagstrategiske enheter i Universitets- og høgskolerådet side 2

52 Videresende møteplan for den fagstrategiske enheten, samt agenda/saksliste for møtene, til AU. Holde AU oppdatert på relevante problemstillinger som blir diskutert i UHR og generelt i fagmiljøet. Gi råd til AU i fagspesifikke saker. Utarbeide et avsluttende overlappingsnotat til de nye studentrepresentantene i den fagstrategiske enheten STILL TIL VALG! NSO ønsker å rekruttere studenter som er engasjert innenfor sitt fagområde, og som vil bidra med det fagspesifikke arbeidet på nasjonalt nivå i NSO og UHR. Du stiller til valg ved å sende inn et elektronisk kandidatskjema. Skjemaet finner du på denne siden, under fagstrategiske enheter: student.no/uhr Frist for å stille og bli vurdert av valgkomiteen var 3. mai 2019 kl Endelig frist for å stille er 31. mai 2019 kl. 23:59. Kandidatpresentasjonene blir kunngjort på student.no INNSTILLING Valgkomiteens innstilling legges frem på student.no. SST /19 Valg av studenter til fagstrategiske enheter i Universitets- og høgskolerådet side 3

53 Sentralstyret Sakspapir Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST /19 Gjelder 52 Mandat for de politiske komiteene og fagrådet 2019/2020 Vedlegg til saken: 1. Forslag til mandat for de politiske komiteer og fagrådet 2019/ Høringsbrev 3. Høringssvar MANDAT FOR DE POLITISKE KOMITEENE OG FAGRÅDET 2019/2020 Formål Vedta mandat for de politiske komiteene og fagrådet i Norsk studentorganisasjon (NSO) for perioden 2019/2020. Sakspresentasjon NSOs vedtekter sier følgende om mandat for de politiske komiteene og fagrådet i : Mandatet fastsetter arbeidet for fagrådet og de politiske komiteene. Disse skal høres i arbeidet med mandatet. Høringssvarene skal opp til formell behandling når mandatet vedtas. Mandatet vedtas før 1. juli hvert år. Innspill til mandatene har vært sendt på høring til sittende fagråd og av- og påtroppende politiske komiteer samt påtroppende arbeidsutvalg. Vurdering Mandatene for fagrådet og komiteene er ment å være organisasjonens verktøy for å definere og prioritere arbeidet i disse gruppene. Sentralstyret bør i sin behandling derfor vurdere hva det er mest aktuelt og nødvendig at komiteene arbeider med det kommende året, og behovet fagrådet har for å arbeide med konkrete saker utover det som til enhver tid er på agendaen i de fagstrategiske enhetene i Universitets- og høgskolerådet (UHR). Mandatene er på mange måter et styringsverktøy som signaliserer til fagrådet og komiteene hvilke forventninger organisasjonen har til dem for den kommende perioden. Oppgavene som gis bør vurderes og diskuteres internt i fagrådet og komiteene tidlig i perioden for å kunne gjøre eventuelle avklaringer internt, og med arbeidsutvalget (AU) ved behov. Prioriteringene gitt gjennom mandatene bør være en del av en fortløpende dialog mellom disse organene og AU slik at det øvrige arbeidet sentralleddet utfører kan sees i sammenheng med dette, for eksempel når det kommer til utarbeiding av program og innhold på interne arrangement i NSO. Mandatet for de politiske komiteene bør ligge til grunn for komiteenes rapportering til sentralstyremøtene. Mandat - fagrådet Første punkt er nytt og tar for seg frafall. Frafall skjer i stor grad på tvers av alle studieretninger, og det er i AUs ønske at fagrådet angriper denne problematikken innenfor de ulike fagområdene samt SST /19 Mandat for de politiske komiteene og fagrådet 2019/ sider

54 løfter relevante spørsmål i en UHR-kontekst. Vi håper det kan skape et samarbeid mellom fagrådet og læringsmiljøpolitisk komité (LMPK). Andre punkt er nytt og tar for seg språk. Språk danner deler av grunnlaget for kommunikasjon, læring og identitet for mange, og er et viktig hensyn å ta i sektoren. Punktet er ment for å danne grunnlag for diskusjon i de fagstrategiske enhetene, og med det skape bevissthet rundt problematikken. Tredje punkt er nytt og tar for seg bærekraft. Høyere utdanningssektoren har et særskilt ansvar når det kommer til å oppfylle FNs bærekraftsmål, og AU mener det er nyttig og nødvendig å diskutere dette i fagområdene i sektoren. Gjennom fagrådets arbeid i de fagstrategiske enhetene på dette punktet kan studentene bidra til at institusjonene og fagmiljøene tar et større ansvar. Punkt 2 og 3 kom frem gjennom høringen fra UHR-humaniora og AU vurderte det dit hen at fjorårets mandat for fagrådet var for lite ambisiøst, og ikke stilte gode nok krav til fagrådet som organ og representantene i de fagstrategiske enhetene. Generelt om arbeid i politiske komiteer De politiske komiteene er viktige ressurser i organisasjonen. Det er AUs mening at komiteene i bør bidra til kompetanseutvikling på bestemte felt ved å arbeide i dybden med bestemte temaer, bidra til kunnskapsgrunnlag for de debattene NSO har, løfte diskusjoner på aktuelle temaer, gjøre analyser av trender og situasjoner i sektoren, og bidra til synliggjøring av studentenes meninger gjennom rapporter og presentasjoner, for eksempel på sentralstyremøter og NSO-konferanser. Derfor foreslår AU at komiteenes arbeid for det kommende året i all hovedsak handler om store selvstendige prosjekter, hvor komiteene utforsker bestemte tema gjennom informasjonsinnhenting, analyse, vurdering, og diskusjon. For å kunne jobbe med prosjekter hvor man går mer i dybden av trender, situasjoner og problemstillinger, mener AU at det er hensiktsmessig at komiteene ikke har for mange saker det skal arbeides med i det samme året. Derfor er det for noen av komiteene kun foreslått ett eller to tema/prosjekter i mandatet. Dette betyr ikke at komiteene ikke kan arbeide med andre temaer dersom det viser at det blir tid til det, men AU ønsker å gjøre en tydelig prioritering i mandatene. Ved mulighet for arbeid med andre tema og saker, regner vi med at dette er noe den enkelte komité kan vurdere i dialog med AU. I vår vurdering av mandatet har AU tatt stilling til både NSOs handlingsplan for det kommende året, regjeringsplattformen, og andre prosesser i sektoren. Når det gjelder handlingsplanen har AU vurdert hva som kan passe for en komité å arbeide med ut fra hva det er mest aktuelt å gjennomføre prosjekter på i tråd med beskrivelsen over. Vi har også sett utover handlingsplanen fordi det foregår viktige politiske prosesser i sektoren som ikke er omtalt i denne, men som vi likevel mener det er nødvendig for NSO å adressere. Arbeidsutvalget ønsker å understreke at komiteene har frihet og myndighet til å tolke mandatet sitt innad i gruppen. Fag- og forskningspolitisk komité FFPK Arbeidsutvalget foreslår at FFPK skal innhente eksempler på gode praksisopplegg i høyere utdanning og at dette skal presenteres i en rapport innen utgangen av perioden. AU ser det nødvendig å ha god spredning i fagmiljø, institusjoner og tradisjon med praksis. SST /19 Mandat for de politiske komiteene og fagrådet 2019/2020 side 2

55 Regjeringen annonserte i 2018 at de skal levere en stortingsmelding om arbeislivsrelevans i høyere utdanning i løpet av Dette arbeidet vil omhandle praksisrettet utdanning både på utdanningsinstitusjoner og i bedrifter. Selv om komiteen ikke leverer en rapport før stortingsmeldingen skal leveres ser AU at til diskusjonen i etterkant er det nødvendig med gode argumenter og kunnskap på feltet. NSO har både konkret og overordnet politikk på området, og det er av interesse for NSO at vi kan kommentere de forslagene som vil komme i meldingen best mulig. Her vil en rapport om innstilt tema være både nyttig og nødvendig for å gjennomføre dette. I høringssvarene kom det tilbakemeldinger på at komiteen ønsket å samarbeide med AU på revidering av forskningspolitisk plattform. Grunnet vedtektsendring om at plattformer skal revideres hvert 6. år i stedet for hvert 5., er det uklart for sittende AU om påtroppende ønsker og ser det nødvendig å revidere forskningspolitisk plattform i kommende periode. Av denne grunn ønsker ikke påtroppende arbeidsutvalg å legge dette punktet inn i mandatet til FFPK, men anbefaler påtroppende AU at de legger en plan for samarbeid dersom plattformen skal revideres. I høringssvarene fikk AU positive tilbakemeldinger på tema som her er innstilt. AU har endret ordlyden etter de innspillene som kom inn, og vurdert omfanget av mandatet som passende for komiteen. Velferds- og likestillingspolitisk komité - VLPK Utredning av finanseringen av studenthelsetilbudene til studentsamskipnadene er fortsatt et viktig arbeid, og dessverre fikk ikke VLPK mulighet til å fullføre det punktet i år. Med tanke på Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) som ble lagt frem i september er det fortsatt viktig å få bedre oversikt over hvordan studentsamskipnadene finansierer sine helsetilbud. Som oppfølging av arbeidet til NSO med en nasjonal strategi for rekruttering og mangfold i høyere utdanning vil det være nødvendig med mer kompetansebygging og informasjonsinnhenting før videre strategiske avgjørelser. AU mener at VLPK bør få ansvar for dette arbeidet. NSO har fra før av en resolusjon om studentmedier, idrett og kultur. Denne kom i kjølvannet av et foreslått politisk dokument som ble avvist på grunn av et for dårlig grunnlag å vedta spesifikk politikk. Vi ser på det som hensiktsmessig at vi tar en større gjennomgang på dette feltet, og at VLPK i første omgang utreder hva det er behov for at vi har politikk på, og at man vurderer om det eventuelt er behov for et nytt politisk dokument. Læringsmiljøpolitisk komité - LMPK Stadig kommer det frem fra politikere, institusjonsledere og andre at studenter faller i for stor grad fra i høyere utdanning, og ikke fullfører sin påbegynte grad. Vi hørte det blant annet da den nye konverteringsordningen ble innført som et økonomisk insentiv på individnivå for at studentene skulle fullføre sine grader. Vi kan skille mellom ønsket og uønsket frafall der ønsket fravær er de som ikke passer til utdanningen, ønsker heller å studere noen andre og har tatt et fornuftig og gjennomtenkt valg om å bytte til et annet studium. Dette kan også inkludere de som blir utestengt pga. fusk eller annen forstyrrende atferd, eller som er vurdert som uskikket til yrket de studerer seg til. Uønsket fravær er på den andre siden de som faller fra fordi de ikke opplever mestring, trivsel eller trygghet på studiene og slutter eller bytter av denne grunn. Det gjelder også de som får dårlige forhold til sine medstudenter eller underviser, eller ikke opplever at institusjonens system fanger opp de behovene de har. SST /19 Mandat for de politiske komiteene og fagrådet 2019/2020 side 3

56 Sektorfrafall er når studenten faller helt ut av høyere utdanning og studentflyt er når studenten fullfører sin grad ved en annen institusjon enn der den begynte. Begge disse utgjør frafall fra institusjonen og er relevant i arbeidet, men på nasjonalt plan kan utfordringene se annerledes ut. Dette ser AU på som en utvidelse av mandatet dersom komiteen finner det relevant og nødvendig for å få et fullstendig bilde av situasjonen. AU mener at det er viktig for NSO å ha kunnskap på forhold som påvirker de to utfallene fra et læringsmiljøperspektiv. AU foreslår derfor at LMPK skal jobbe med å kartlegge institusjoners ulike tiltak for å forhindre uønsket frafall i høyere utdanning. Videre foreslår arbeidsutvalget at komiteen skal kartlegge tilretteleggingstilbud i høyere utdanning og herunder informasjon og tilgang til tilbudet, samt hvordan studenter opplever saksbehandlingen. Tematikken ble vedtatt inn i handlingsplan for 2019/2020, og arbeidsutvalget ser det nyttig at komiteene bidrar inn til å levere på det landsmøtet ønsker at organisasjonen skal prioritere. Det er viktig for studenter som har tilretteleggingsbehov at disse tilbudene oppleves positive og at de bidrar til god prestasjon på studiet og at det bidrar til å utjevne de forskjellene tilretteleggingsbehovene skaper. Det er viktig for organisasjonen å ha kunnskap om dette er et område der vi må inn og jobbe for endringer, spesielt nå som lovteksten i UH-loven er endret for å tilrettelegge mer enn tidligere, samt i etterkant av strengere GDPR-regelverk. Arbeidsutvalget vurderer første punkt som hovedpunkt i mandatet og at dette går foran det andre punktet dersom komiteen vurderer mandatet som for omfattende. Både av- og påtroppende var svært positive til punktet om frafall i høyere utdanning. Arbeidsutvalget vurderte innstilt punkt som mer nødvendig for organisasjonen i etterkant enn det andre punktet som var foreslått. AU har forsøkt å ta hensyn til uten at mandatet skulle bli for omfattende Internasjonal komité - IK Bærekraftsmålene har og krever mye oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt, og regjeringen har tidligere prioritert dette arbeidet. NSO mener at utdanning og forskning er avgjørende for å nå målene, og vil arbeide for å få økt oppmerksomhet på bærekraftsmålene i høyere utdanning. Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) og International Students Union (ISU) skal gjennomføre kampanjer det neste året som AU vurderer at NSO burde delta i. AU kommer til å ha behov for ekstra ressurser til gjennomføringen av kampanjen INNSTILLING Sentralstyret tar høringssvarene til orientering. Mandat for de politiske komiteene og fagrådet 2019/2020 vedtas. SST /19 Mandat for de politiske komiteene og fagrådet 2019/2020 side 4

57 56 SST /19 Mandat for de politiske komiteene og fagrådet 2019/2020 vedlegg VEDLEGG 1: FORSLAG TIL MANDAT FOR DE POLITISKE KOMITEENE OG FAGRÅDENE MANDAT FOR FAGRÅDET Fagrådet skal arbeide for gjennomslag og løfte NSOs politikk i Universitets- og høgskolerådet (UHR). Fagrådet kan også bli spurt om å gi råd og bistå NSO i arbeid med fagspesifikke saker Løfte spørsmål tilknyttet fagspesifikt frafall i møter i de fagstrategiske enhetene. Arbeide inn mot de fagstrategiske enhetene for at alle studenter i større grad skal få oppleve et akademia der deres språklige behov blir møtt - både faglig og identitetsmessig. Løfte bærekraftsmålene i møter og jobbe for at fagområdene tar et større ansvar når det kommer å implementere dem i høyere utdanningssektoren MANDAT FOR POLITISKE KOMITEER De politiske komiteene kan bli spurt om å bistå arbeidsutvalget i dagsaktuelle saker som angår komiteens ansvarsområde. Mandat for fag- og forskningspolitisk komité (FFPK) Innhente eksempler fra studenter på gode praksisopplegg i høyere utdanning som presenteres i en rapport fra komiteen. Eksemplene bør så langt det lar seg gjøre være fra ulike fagområder, ulike institusjoner, og både fra fag med lange praksistradisjoner og fra tradisjonelle disiplinfag. Mandat for velferds- og likestillingspolitisk komité (VLPK) Lage en utredning av finansieringen av studenthelsetilbudene til studentsamskipnadene. Gjennomgå og analysere nasjonale strategier fra andre land i Europa (EHEA) for rekruttering, inkludering og mangfold (National Access Plan). Foreslå strategiske tiltak de ser er nødvendig for vår sektor. Kartlegge støtteordninger for studentfrivillighet, studentidrett og studentkultur, og komme med en vurdering på hvilke av disse NSO har mulighet til å påvirke. Mandat for læringsmiljøpolitisk komité (LMPK) Kartlegge og rapportere institusjoners ulike tiltak for å forhindre uønsket frafall i høyere utdanning, ekskludert tiltak fra studentsamskipnader og andre tilknyttede organer som ikke direkte styres av institusjonene. Komiteen kan vurdere både sektorfrafall og studentflyt mellom institusjonene, og med det også se på nasjonal studentfrafall. Kartlegge studenters tilretteleggingstilbud i høyere utdanning. Herunder se på informasjon og tilgang til tilbudet ved institusjonene, samt hvordan studenter opplever saksbehandlingen. Mandat for internasjonal komité (IK) Videreføre arbeidet fra 2018/2019 med å implementere bærekraftsmålene i høyere utdanning. Bidra til kampanjer om internasjonal politikk som NSO deltar i, herunder kampanje til støtte for studenter i Vest-Sahara og kampanje om visumkostnader for internasjonale studenter. 1 sider

58 57 SST /19 Mandat for de politiske komiteene og fagrådet 2019/2020 vedlegg 2 1 VEDLEGG 2: HØRINGSBREV MANDAT HØRINGSTEKST: MANDAT FOR FAGRÅDET OG POLITISKE KOMITEER 2019/2020 Dere får med dette mulighet til å komme med innspill til mandat for de politiske komiteene og fagrådet i NSO for perioden 2019/2020. Mandatene skal vedtas på sentralstyremøte juni, og trer i kraft 1.juli Forslagene som foreligger er en rekke punkt arbeidsutvalget ser det nyttig og interessant at det jobbes med det kommende året. Det er tatt utgangspunkt i handlingsplanen for 2019/2020, samt den politiske situasjonen vi ser i dag. Det er med hensikt lagt inn flere kulepunkt enn det vil ende opp med å bli i det endelige forslaget som innstilles fra arbeidsutvalget til sentralstyret. Årsaken til dette er at man i høringen skal ha noen eksempler på hva mandatet kan bestå av. Altså - mandatene vil ikke bli så omfattende som de ser ut i forslaget under. Vi har forsøkt å ta hensyn til de forslagene påtroppende komiteledere har sendt inn, og valgt ut de AU ser mest hensiktsmessig å jobbe med med tanke på dagens situasjon, organisasjonens behov og handlingsplanen vedtatt av Landsmøtet. Vi ber derfor høringsinstansene om å vurdere disse forslagene og kommentere de i høringssvaret. Hva anbefales å ta med, ta bort eller foreslå endret i kulepunktene. Svarfrist: fredag 9. mai klokken 16:00 Høringssvaret kan sendes til leder@student.no Lykke til, og bare spør dersom dere lurer på noe angående punktene Koz&klemz fra Arbeidsutvalget Sendes til: Påtroppende politiske komiteer (FFPK, LMPK, VLPK, IK) Avtroppende politiske komiteer (FFPK, LMPK, VLPK, IK) Påtroppende arbeidsutvalg Avtroppende fagråd 1 sider

59 58 SST /19 Mandat for de politiske komiteene og fagrådet 2019/2020 vedlegg 3 1 VEDLEGG 3: HØRINGSSVAR AVTROPPENDE LÆRINGSMILJØPOLITISK KOMITÉ Læringsmiljøpolitisk komité (LMPK) ønsker å takke for muligheten til å svare på høringen om mandat for de politiske komiteene og fagrådene. I høringssvaret anser vi at vi har muligheten til å kommentere samtlige mandat, men naturligvis har fokuset i hovedsak vært på forslag til mandat for LMPK. Forslag som ikke er kommentert anses som i orden for oss. Mandat for fag- og forskningspolitisk komité Fusjonsprosesser er viktig tematikk for organisasjonen og medlemslagene. Første kulepunkt LMPK mener formulering Kvalitet i utdanningen fremstår altomfattende. Vi mener det heller burde spesifisere hvilke sider ved kvalitet notatet skal innebære. Det vil være enklere og mer motiverende å gi komiteen spesifikke, konkrete oppgaver med en begrunnelse for forespørselen. Problemstillingen er også noe kunnskapsdepartementet bør ha ønske av å finne ut av, og bør i så måte inngå i en bred og inngående rapport fra deres side. Andre kulepunkt Hva studenter mener er gode praksisopplegg er selvsagt relevant, men like relevant er hva som gir best måloppnåelse. Dersom organisasjonen allerede har god data på hvilke praksisopplegg som gir godt læringsutbytte for studenten bør komiteens arbeid heller dreie seg om hvordan disse praksisoppleggene gjøres best mulig for studenten. Hvis ikke bør komiteens arbeid ha som formål å finne praksisopplegg som gir best læringsutbytte. Dette vil kreve innsamling av informasjon fra flere kilder; bl.a. studenter, undervisere/fagpersoner og nøkkelpersoner ved praksisplassene. Samtidig som læringsutbytte må være viktigst er det avgjørende at praksisopplegget oppleves som meningsfullt og godt for studenten. Rapporten bør tilgjengeliggjøres slik at den kan benyttes av alle organisasjonens medlemslag. Forslag til ny tekst: Innhente informasjon om praksisopplegg i høyere utdanning som gir best måloppnåelse/læringsutbytte for studenter, og samle dette i en rapport. Rapporten bør sette studentens opplevelse av praksisopplegget sentralt. Eksemplene bør så langt det lar seg gjøre være fra ulike fagområder, ulike institusjoner, og både fra fag med lange praksistradisjoner og fra tradisjonelle disiplinfag. Mandat for velferds- og likestillingspolitisk komité Andre kulepunkt Formuleringen av kulepunktet gjør det vanskelig å avgjøre om komiteen selv skal vurdere relevante tiltak eller om komiteens gjennomgang og analyser skal være grunnlag for vurderingen til andre. 9 sider

60 Da komiteen blir bedt om å gjøre analysen, mener LMPK det er hensiktsmessig å la komiteen komme med anbefalinger for videre arbeid med nasjonal strategi i Norge. Dette kan enkelt løses ved å endre formuleringen fra... for å..., til... og.... Forslag til omformulert tekst: Gjennomgå og analysere nasjonale strategier fra andre land i Europa (EHEA) for rekruttering, inkludering og mangfold (National Access Plan). Foreslå strategiske tiltak for sentralleddet i NSO for videre arbeid. Tredje kulepunkt LMPK er enige i at den politiske komiteen bør fokusere på hvilke påvirkningsmuligheter NSO har, men bør i tillegg få mandat til å peke på hvordan og hvorfor NSO kan påvirke disse. Forslag til omformulert tekst: Gi en oversikt over støtteordninger for studentfrivillighet, studentidrett og studentkultur og gjøre rede for hvilke støtteordninger NSO bør påvirke. Eller: Gi en oversikt over støtteordninger for studentfrivillighet, studentidrett og studentkultur og foreslå strategiske tiltak for sentralleddet i NSO Dersom mandatet reduseres mener LMPK dette punktet, gjerne med foreslåtte endringer, bør bestå. Mandat for læringsmiljøpolitisk komité Første kulepunkt Frafall er universitets- og høgskole sektorens største utfordring og LMPK ønsker at dette temaet består som del av kommende komites mandat. Det er tre punkter som bør diskuteres nærmere: 1. Det bør diskuteres om komiteen skal fokusere på sektorfrafall, studentflyt eller begge. 2. Det bør det diskuteres om komiteen utelukkende skal fokusere på institusjonsnivå, eller om det er hensiktsmessig med en fokus på systemnivå (nasjonalt), enten istedenfor eller i tillegg til institusjonsnivå. LMPK anbefaler å vurdere funnene i Høgestøl, Nordhagen & Skjervheims (2017) Analyse av Studentflyt og Sektorfrafall i Høyere Utdanning i Norge, før mandatet fastsettes. Delkapittelet om institusjonenes påvirkningsmulighet på institusjonsfrafall er spesielt relevant. 3. Det bør diskuteres om komiteen skal fokusere på kartlegging, eller på implementering av læringsmiljøfremmende tiltak. Det vil være enklere og mer motiverende å gi komiteen spesifikke, konkrete oppgaver med en begrunnelse for forespørselen. Andre kulepunkt LMPK er usikre på om ressursene er best nyttet her. LMPK foreslår at punktet strykes, da de samtlige andre kulepunktene bør prioriteres. Vedlegg 3 til sak SST /19: Høringssvar side 2

61 Tredje kulepunkt LMPK er positive til at det i mandatet spesifiseres at det skal utformes en rapport. Begrepet varsling har en helt bestemt betydning og bør byttes ut til fordel for begrep som f.eks. tilbakemelding. Tilbakemelding inkluderer dessuten positive tilbakemeldinger, som også er helt nødvendig for utvikling av bedre læringsmiljø. LMPK er kjent med at flere lokale studentdemokratier arbeider med institusjonenes systemer for rapportering, både på læringsmiljø og varsling. Det kan diskuteres om mandatet skal inkludere noe med dette - det er i alle fall LMPKs oppfordring å utnytte ressurser hos medlemslagene. Fjerde kulepunkt Forslag til omformulert tekst: Kartlegge tilgang på arealer og disponering av fristasjonsarealer for ikke-faglig studentaktivitet, herunder bruksarealer, utstyr og lagerplass Mandat for internasjonal komité Første kulepunkt LMPK mener punktet fremstår som sentralt for NSO. Punktet er ikke utelukkende internasjonal politikk og relevansen kan også vurderes for fagråd, og andre komiteer. Et samarbeid mellom komiteer om temaet kan være en god måte å utnytte ressursene i komiteene. Vi ønsker å legge opp til en type hybrid-helg hvor flere komiteer møtes og utvikler politikk på viktige temaer for NSO, f.eks. knyttet til bærekraftsmålene. Foreslår å bytte integrering til implementering HØRINGSSVAR PÅTROPPENDE LÆRINGSMILJØPOLITISK KOMITÉ Høringssvar mandat til politiske komiteer. Påtroppende læringsmiljøpolitisk komité takker for muligheten til å svare på høring angående mandatet til de politiske komiteene for 2019/2020. Etter diskusjon i den påtroppende komiteen har vi kommer frem til at vi ønsker å jobbe med både det første og det tredje kulepunktet. Vi anser disse som de mest spennende, og mest relevante å arbeide med i året som kommer. Tiltak for å forhindre frafall internt på utdanningsinstitusjonene er interessant da det er disse som i første linje møter studenter med tanker om å avslutte sin høyere utdanning. Å få muligheten til å kontakte de forskjellige institusjonen for å se på deres tiltak synes komiteen virker spennende. De funn man eventuelt gjør her vil kunne brukes både nasjonalt og lokalt, både i studentenes møter med institusjonen, og i sentral-leddets møter med departementet. Vedrørende systemer og rutiner for varsling anses dette som en spennende tematikk. Sett opp mot resultatene fra studiebarometeret 2018 er det bekymringsverdig at kun 27% av studentene vet hvor de varsler om seksuell trakassering. Disse tallene vil ikke være helt representative for varslingssystemer som helhet, men gir en indikasjon på at studentene ikke vet hvor de skal varsle om mangler eller feil ved sitt læringsmiljø. En rapport håper vi kan komme de lokale tillitsvalgte spesielt til gode, da dette kan brukes som et verktøy spesielt inn i læringsmiljøutvalgene. Vedlegg 3 til sak SST /19: Høringssvar side 3

62 Komiteen anser også punktene to og fire som spennende, og de kunne vært interessante å jobbe med. Allikevel ønsker vi å arbeide med en og tre, da vi mener punkt to i stor grad er regulert av eksisterende lovverk. Punkt fire blir vanskelig å gjennomføre da praksisen vil være veldig forskjellig fra institusjon til institusjon. Med vennlig hilsen Påtroppende læringsmiljøpolitisk-komité Joachim, Åste, Ola, Henriette og Jesper HØRINGSSVAR AVTROPPENDE INTERNASJONAL KOMITÉ Men med en rask vurdering og rask tilbakemelding så ønsker jeg å spille inn dette; 1. Første punktet er veldig bra, viktig å ikke stoppe her, det er mye å hente og kan godt være et punkt alene eller dele det inn i f.eks. de målene som blir tatt opp på konferansen i bergen mot mål som er høyst relevant for NSO og internasjonal komité. 2. Det andre punktet om flyktninger og asylsøkere så er det nettopp det vi har gjort i år laget strategiske tiltak for NSO sentralt, så dette dokumentet kommer. Flyktninger og asylsøker tema - den kluten er vridd for det meste av det NSO faktisk kan gjøre (tror jeg), også er det et kjempestort tema og sette seg inn i om man ikke var med på å lage rapporten. 3. Veldig gøy! Komiteen burde fått mer tid til denne posten. Det er veldig mye gøy å jobbe med innenfor bærekraftsmål tema - enda utømmelig for NSOs komiteer. Videre tror jeg flyktninger og asylsøker er et tømt (enn så lenge) tema, hvis ikke man finner noe veldig konkret som kan settes på agendaen slik som ble gjort nå, eneste det er jo strengt talt det vi har gjort i år HØRINGSSVAR AVTROPPENDE UHR-HUMANIORA: Kjære Arbeidsutvalget, Vi takker for muligheten til å komme med innspill til mandat for de politiske komiteene og fagrådet i NSO for perioden 2019/2020. Vi kommer her med innspill til mandat for fagrådet for perioden 2019/2020, men punktene kan også vurderes for de politiske komiteene. I dette høringssvaret vil vi først å diskutere mandat for fagrådet for inneværende periode, før vi senere kommer med forslag til punkter for neste års mandat. Mandat for fagrådet 2018/19 består av de to punktene «Arbeide for gjennomslag og løfte NSOs politikk i Universitets- og høgskolerådet (UHR)» og «Gi råd og bistå NSO i arbeid med fagspesifikke saker, i tillegg til punktet «Arbeide med spørsmål tilknyttet praksis innenfor de enkelte fagområdene». De to første punktene framkommer også i retningslinjene for Fagrådet, der de står som to punkter blant flere. Vi stiller oss spørsmålet om det er nødvendig at disse punktene står både i mandatet og i retningslinjene for Fagrådet, spesielt med tanke på at det ikke har vært noe mer fokus på disse punktene enn de øvrige punktene i retningslinjene i inneværende periode. Ettersom dette også er foreslått for kommende periode, tenkte vi å påpeke dette, slik at det blir tatt aktivt stilling til om dette er noe som ønskes. Som studentrepresentanter i UHR-Humaniora har vi i inneværende periode vært innom en rekke forskjellige temaer. Praksis har kun vært ett av disse. Med tanke på dagens situasjon, der de fleste Vedlegg 3 til sak SST /19: Høringssvar side 4

63 fagstrategiske enhetene har en ny organisering og må finne sin form, er det kanskje greit med et såpass sprikende mandat som går fra det ganske spesifikke rundt praksis til den samlede politikken til NSO. Å fastsette to, eventuelt opp til fire, punkter i mandatet som kan være tema på fagrådets to samlinger i perioden mener vi vil gi mer mening enn å ha to punkter fra retningslinjene i mandatet slik som i dag. En slik løsning ville også passet godt med det formatet som det ble lagt opp til fagråds-samlingen høsten 2018, som med nettopp hadde temaet praksis, i tillegg til internasjonalisering. Dessverre ble fagrådssamlingen avlyst. Om mandatet som vedtas for fagrådet også til dels kan sammenfalle med ett eller flere av temaene som de de politiske komiteene skal jobbe med, vil dette potensielt kunne styrke utviklingen av politikken til NSO betraktelig. Fra vårt perspektiv i fagrådet, opplever vi at det i inneværende periode har vært lite relevant å ha kontakt med de politiske komiteene. Vi håper at dette kan bli bedre i den kommende perioden. I handlingsplanen for 2019/20 er det særlig delen om utdanningskvalitet vi finner de temaene som vi mener det ville være mest relevant å arbeide med i fagrådet i den neste perioden. Vi mener at det foreslåtte punktet fra arbeidsutvalget er godt, og er noe vi støtter som del av mandatet for den kommende perioden. Punktet lyder: «Løfte spørsmål tilknyttet fagspesifikt frafall i møter i de fagstrategiske enhetene». Dette er imidlertid noe som allerede er et tema på mange fagområder, så kanskje ord som «videreføre» eller «følge opp» er bedre? Videre mener vi at mandatet bør være enda mer ambisiøst for fagrådet, og tenker at ytterligere ett til tre punkter kan legges til, og erstatte de to foreslåtte punktene som uansett er del av fagrådets arbeid så lenge de står i retningslinjene. Vi foreslår at de følgende punktene bør vurderes, og mener at de kan være særlig relevante om én eller flere av de politiske komiteene skal jobbe med et tilsvarende tema i den kommende perioden: Arbeide med spørsmål tilknyttet praksis innenfor de enkelte fagområdene og at all praksis i høyere utdanning skal gi studiepoeng Dette er del av inneværende periodes mandat. Vi mener at dette punktet bør vurderes, siden praksis på ingen måte er et avsluttet tema i UHR og noe vi mener blir viktig også i den kommende perioden. FN sine bærekraftsmål i henhold til Agenda 2030 Bærekraftsmålene står høyt på dagsorden i både samfunnet og UH-sektoren, og sannsynligvis vil det være gode muligheter for å diskutere disse både i UHR og i fagrådet. At alle studentar skal få oppleve eit akademia kor deira språklege behov vert møtt - både fagleg og identitetsmessig Språklige behov er viktig, og dette er sannsynligvis et tema som kan løftes i UHR, selv om vi ikke er kjent med om dette gjøres i dag. Det vil også være et relevant tema for fagrådet. Bedre faglig oppfølging for studenter Fag er vårt felt, og selv om dette nok i hovedsak er en oppgave for institusjonene, mener vi at det nok kan komme noe godt ut av å ha fokus på dette i UHR. Fagrådet vil kunne få gode diskusjoner av å se på hvordan dette arbeides med på ulike fagområder. Vedlegg 3 til sak SST /19: Høringssvar side 5

64 Øke andelen innovasjon og entreprenørskap i høyere utdanning. Det er fortsatt mye som kan gjøres for å fremme innovasjon og entreprenørskap på fagene, og dette vil være et spennende punkt å løfte i UHR, selv om det er uvisst hva som vil være den beste framgangsmåten. Dette vil også være et spennende tema for fagrådet. Alle våre forslag og begrunnelser tar utgangspunkt i at det vil bli arrangert fagrådssamlinger i den kommende perioden, og vi tenker at det er mest naturlig at arbeidet med mandatet skjer i tilknytning til disse. Som tidligere nevnt er vår rolle som studentrepresentanter i UHRs fagstrategiske enheter i stor grad regulert i retningslinjene. Vi ønsker dere lykke til videre i arbeidet, og ser frem til å lese innstillingen deres til SST6. Beste hilsen, Eivind, Marius og Erlend HØRINGSSVAR AVTROPPENDE FAG- OG FORSKNINGSPOLITISK KOMITÉ Komiten ynskjer å takke for mogligheita til å koma med innspel til forslag til mandat for dei politiske komiteane og fagrådet. Dei politiske komiteane Generelle merknadar: Komiteen er positiv til at arbeidsutvalet i høringsteksta har lagt opp til fleire moglege punkter som kan inngå i mandatet. Her ynskjer vi å utfordre både arbeidsutvalet og sentralstyret til å tenkje på heilskapen i komande vedtak. Kva er bakgrunnen for mandatet som er satt, kva resultat kan produserast og kva skal det brukast til meina komiteen er sentrale spørsmål som bør besvarast i mandatet. Vidare ynskjer me å utfordre sentralstyret å nøye diskutera formuleringa av mandatet i samanheng med grad av forventa arbeidsmengd. Undervegs i komiteens arbeid bør det leggjast opp til undervegsevalueringar i samråd med AU (eks. i oktober) for å sjå på om det skal gjerast eventuelle endringar i mandatet før produktet av arbeidet ikkje lenger er fleksibelt. Me ynskjer også å oppfordra arbeidsutvalet og sentralstyret til å vere tydelege på samarbeid mellom komiteane der det synast føremålstenleg, til dømes kan FFPK og LMPK samarbeide rundt et tenkt mandat på samanheng mellom kvalitet i studiene og godt organisatorisk læringsmiljø. Forøvrig ynskjer komiteen å presisere at dei politiske komiteane bør inkluderast aktivt i arbeidet med revidering av politiske dokument, og at dette bør presiserast i mandatet slik at tidsbruken synliggjerast. Denne involveringa kan også vere førebuande. Fag- og forskansingspolitisk komité: 1) Utarbeide et notat om konsekvenser av fusjoner mellom institusjoner. Herunder hvilke konsekvenser fusjoner har hatt på kvaliteten i utdanning. Punkt ein om å utarbeide eit notat om konsekvensar av fusjoner mellom institusjonar har hatt på kvaliteten i utdanning vurdera komiten å være for krevjande, upresist og lite operasjonalisert for komande komité å kunne arbeida med. Komiteen må her først sette premiss for kvalitet, vurdere tidsrommet for fusjonar som har vært i sektoren, gjennomgå alle fusjonsprosessane i sektoren, innhegning av teori på området m.m. Med denne storleiken av arbeid vil dette oppdraget vær urealistisk for den framtidige komiteen å kunne levera eit godt nok resultat å presentera for organisasjonen. Me veit at fusjonar har skapt færre og større institusjonar i sektoren og at det er Vedlegg 3 til sak SST /19: Høringssvar side 6

65 ein stor diskusjon rundt i kva grad dette har påverka kvaliteten i utdanninga. Her meina komiten at dette heller er ein moglegheit for NSO å vere ein pådrivar for å få på plass ein gjennomgang på bestilling frå KD. KD har begynt dialog med dei fusjonerte institusjonane, og sittende komite ønsker dermed ikke at neste års FFPK: 2) Innhente eksempler fra studenter på gode praksisopplegg i høyere utdanning (best practice sett fra studentenes syn) og samle dette i en rapport til arbeidsutvalget. Eksemplene bør så langt det lar seg gjøre være fra ulike fagområder, ulike institusjoner, og både fra fag med lange praksistradisjoner og fra tradisjonelle disiplinfag. Punkt to om eksempel frå studentar på gode praksisopplegg i høgare utdanning ser komiteen på som eit mogleg punkt for den komande komiteen å arbeide, men teksten må formulerast om og avgrensast. Slik teksten er formulert nå må den komande komiteen levere en rapport som i stor grad er subjektiv då den baserast på studentars eigne vurderingar. Det er noe uklart kvifor det spesifikt står at rapporten skal leverast til arbeidsutvalet og ikkje til dømes presenterast for sentralstyret. Omgrepet «best practice» gjer det krevjande å samanlikne då ordningane ofte har blitt forma til å passe den enkelte institusjon og fagområde. For dette mandatet foreslår komiteen ein avgrensa tekst der komande komité ser på kva som er kjenneteikn ved praksisordningar innan for et spesifikt fagområde som tradisjonelt ikkje har lange praksistradisjonar. Eit eksempel kan være innan humaniora. Meld. St. 25 ( ) Humaniora i Norge talar om NTNUs nystarta emne Humanistar i praksis, som inkluderar tre veke gruppepraksis i ei verksemd, organisasjon eller offentleg etat. Dette er eit nokså nytt og trengs meir utforsking for å beitre NSOs politikk. 3) Kartlegge praksisordninger i ikke-rammeplanstyrte studieprogram i Norge. Punkt tre om kartlegging av praksisordningar i ikkje-rammeplanstyrte studieprogram ser komiteen på som eit mogleg punkt for komande komité å arbeida med. Dette vil være i stor grad innsamlingsarbeid og lage ein strukturell oversikt over ikkje-rammeplanstyrte studieprogram. For å gjere arbeidet mest handgripeleg må det konkretiserast kva organisasjonen skal gjera med denne kartlegginga. Dersom dette punktet er tenkt å kunne bidra til annet politisk arbeid, er det viktig å ha leveringstidspunkt i mente når mandatet settes. Andre politiske komitear: Ingen merknadar. Fagrådet Ingen merknadar. Med gode helsingar Gaute Kornberg (Leiar) Kari Anne Anderssen (Nestleiar) William Sæbø (Medlem) Andreas Trohjell (Medlem) Andreas Gravdahl (Medlem) Vedlegg 3 til sak SST /19: Høringssvar side 7

66 HØRINGSSVAR PÅTROPPENDE FAG- OG FORSKNINGSPOLITISK KOMITÉ HØRINGSVAR - MANDAT FOR FAGRÅDET OG POLITISKE KOMITEER 2019/2020 Påtroppende komité takker for muligheten til å svare på denne høringen om mandat for fagrådet og politiske komiteer 2019/2020 Overordnet Det står i høringsteksten at det med hensikt er lagt inn flere kulepunkt enn det er tenkt å ende opp med. Slik vi ser det er det helt nødvendig at noen av punktene strykes da det som blir presentert vil kreve enormt mye arbeid, mer enn hva som er realistisk for å kunne levere på. Det viktigste er for så vidt heller ikke antallet kulepunkter, men innholdet i punktene. Slik det foreligger nå er det enkelte ting som er noe uklart og en del som potensielt kan bli enormt. Mandat for fag- og forskningspolitisk komité (FFPK) Utarbeide et notat om konsekvenser av fusjoner mellom institusjoner. Herunder hvilke konsekvenser fusjoner har hatt på kvaliteten i utdanning. Her stilles det spørsmål til hva man mener med kvaliteten i utdanning og hvordan man skal kunne dokumentere det. Man vet også at KD jobber med kartlegging av fusjonerte institusjoner i samme øyeblikk, og kan derfor bli noe overflødig. Innhente eksempler fra studenter på gode praksisopplegg i høyere utdanning (best practice sett fra studentenes syn) og samle dette i en rapport til arbeidsutvalget. Eksemplene bør så langt det lar seg gjøre være fra ulike fagområder, ulike institusjoner, og både fra fag med lange praksistradisjoner og fra tradisjonelle disiplinfag. Punktet oppleves som relevant, arbeidskrevende, men absolutt mulig å gjennomføre. Det virker i stor grad som passende for FFPK å jobbe med på grunn av viktigheten rundt faglig veiledning, kvalitet på praksisoppholdet og opplevd utbytte for senere arbeidsliv. Men i stor grad virker det også relevant for Læringsmiljøpolitisk komité (LMPK). Dette fordi mange av problemene man ser ved praksis går på logistikk, tilgjengelige plasser og læringsmiljøet studenter møter på praksisstedet. Om mulig kunne man hatt et samarbeid mellom komiteene, og i forlengelse av å fordele den arbeidsmengden vil det være mer realistisk å ha enda et punkt for hver av komiteene å jobbe med hver for seg. Kartlegge praksisordninger i ikkerammeplanstyrte studieprogram i Norge. Praksis er et begrep som ikke er entydig hverken i faglitteratur eller daglig bruk av begrepet. Hva er forskjellen på å praktisere faget sitt kontra å være i praksis? Noen har det de kaller «arbeidslivserfaring», vil det falle under dette punktet? Muligens enormt arbeid for de fleste har en eller annen form for arbeidslivserfaring lagt inn i sitt studie. Etterspør derfor presisering for å kunne forstå bedre det mulige omfanget av arbeidet. Punktet burde fjernes til fordel for kartlegging av gode praksisopplegg i høyere utdanning, da dette både er mer konkret og oppleves som mer relevant. Andre bemerkninger I første runde med innspill gav påtroppende komité tilbakemelding om at vi ønsket å jobbe en del med forskningspolitisk plattform. Vi ønsker fortsatt at dette skal stå i mandatet for å faktisk få noe av det ansvaret og for å synliggjøre tidsbruken på dette. I tillegg var dette de andre ønskelige punktene til mandatet: - Kvalitet i høyere utdanning gjennom å se på faglig oppfølgning, faglig mentorordning og studentaktiv forskning - Open science, hvordan utdannings/ forskningsinstitusjonene ligger an og hvilke tiltak som gjennomføres for å sikre mer åpenhet - Samarbeid på tvers av studiesteder - Innovasjon og entreprenørskap Håper SST tar en selvstendig vurdering på om noen av disse temaene kan være like om ikke mer relevante enn forslaget til mandat som nå kommer fra AU. Med vennlig hilsen Vedlegg 3 til sak SST /19: Høringssvar side 8

67 Annbjørg Pasteur Stø (Leder) Emelie Johanne Johansen (Medlem) Isak Grov Diesen (Medlem) Tobias Bashevkin (Medlem) William Giffen Sæbø (Medlem) HØRINGSSVAR PÅTROPPENDE VELFERD- OG LIKESTILLINGSPOLITISK KOMITÉ Vi i Velferd -og likestillingspolitisk komite har sett på forslagene som har kommet til mandatet vårt for 2019/2020. Alle de tre forslagene i mandatet er interessante og vi ser ingen grunn til å komme med nye forslag. Vi ser det som hensiktsmessig å fortsette med mandatet om utredning av studenthelsetilbudet fra 2018/ dette fordi arbeidet nedlagt av den forrige komiteen ikke er tilstrekkelig for å fylle ønske om utredning av finansieringen. Da det så langt bare er psykisk helse som er utredet ser vi positivt på å fortsette med dette for å implementere både fysisk helse og tannhelse inn i arbeidet. Videre ser komiteen det som positivt å kartlegge støtteordninger for studentfrivilligheten. Det er naturlig at denne kartleggingen tar sted med tanke på kapittelet om studentfrivillighet i velferd og likestillingspolitisk plattform. Den nye komiteen ser på de to overnevnte punktene som veldig aktuelle å jobbe med i perioden fremover. Punktene går også inn i hverandre da begge kan ha utslag på studentens helse både i ved å fremme god psykisk helse og forebygge uhelse. Komiteen har motivasjon og kunnskap om punktene og håper derfor vi får muligheten til å jobbe med dem. Når det gjelder det tredje forslaget til mandat er det absolutt et spennende og relevant punkt for NSO. Dette virker derimot som et veldig omfattende punkt som nok vil kreve mye arbeid og kan være vanskelig å kombinere med et av de andre punktene over med tanke på tid, kunnskap og erfaringer som påtroppende komite har. Som et tillegg til mandatet ønsker komiteen at sentralstyret skal diskutere hva formålet med informasjonsinnhentingen skal være. Hvem skal kunne dra nytte av informasjonen og hvordan skal informasjonen og rapportene utredes og senere tas i bruk. Kan dataene VLPK finnes brukes i for eksempel en database som gjorde det mulig, ikke bare for studentdemokratiene, men også studentforeningene som gjør det lett for de å finne aktuelle støtteordninger til deres formål? Med vennlig hilsen påtroppende velferd -og likestillingspolitisk komite Vedlegg 3 til sak SST /19: Høringssvar side 9

68 Sentralstyret Sakspapir 67 Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST /19 Gjelder Revidering av økonomi- og miljøreglement Vedlegg til saken: 1. Forslag til økonomi- og miljøreglement for NSO 2. Gjeldende økonomi- og miljøreglement (kun elektronisk) 1 4 REVIDERING AV ØKONOMI- OG MILJØREGLEMENT 5 6 FORMÅL Revidere økonomi- og miljøreglementet for Norsk studentorganisasjon (NSO) SAKSPRESENTASJON I henhold til vedtektene 15.3 regulerer økonomireglementet økonomistyringen og rutiner ved aktivitet som har direkte økonomisk betydning for organisasjonen. Reglementet definerer hvem som har interne fullmakter i organisasjonen, hvilke prosedyrer som skal følges og hvilke satser som gjelder. Reglementet revideres av sentralstyret i henhold til vedtektenes 3.2. Arbeidsutvalget mener at ordningen med å regulere NSOs økonomi- og miljøbestemmelser i samme dokument fungerer godt, og ønsker å videreføre dette. Reglementet trer i kraft fra og med 1. juli VURDERING Arbeidsutvalget har foreslått følgende endringer: Linje 68-69: Organisasjonen dekker dokumenterte utgifter til privat pensjonsspareavtale med inntil kr per AU-medlem per AU-periode Punktet er lagt til i henhold til vedtaket i rammebudsjettet for 2020 hvor det var foreslått kr til pensjonssparing for arbeidsutvalget. Linje 96-97: Bonuspoeng opptjent i NSO-sammenheng skal tas ut på reiser og opphold for NSO. Det er ikke tillatt å ta ut bonuspoengene til private formål. 1 Gjeldende økonomi- og miljøreglement: SST /19 Revidering av økonomi- og miljøreglement 2 sider

69 Punktet er lagt til med bakgrunn i endringene som har kommet i år som gjør at du er skattepliktig ved bruk av bonuspoeng til private formål. Dette vil medføre et betydelig administrativt arbeid for NSO. Linje 197: 30 Andre utgifter tilknyttet vervet kan dekkes etter søknad til AU Det er en rekke kostnader knyttet til verv i ESU og arbeidsutvalget ønsker derfor å legge til denne setningen for å sikre at personer NSO anbefaler til ESU har anledning til å få dekket nødvendige kostnader som følger av vervet. Linje : Unntak kan gjøres dersom miljøvennlig transport innebærer en urimelig merkostnad eller vesentlig ulempe for NSO eller den reisende Punktet er foreslått som en erstatning for «unntak kan gjøres dersom reisetiden overstiger 6 (seks) timer, eller miljøvennlig transport innebærer en urimelig merkostnad eller vesentlig ulempe for NSO eller den reisende». Arbeidsutvalget mener det alltid bør reises miljøvennlig dersom det ikke medfører en vesentlig ulempe for NSO eller den reisende og at dette skal gjelde alle, ikke kun de som har en reisetid som ikke overstiger seks timer. Linje 207: 44 Eventuelle unntak skal på forhånd godkjennes av leder eller nestleder Arbeidsutvalget ser at det ikke alltid vil være anledning for å reise miljøvennlig, men ønsker at unntak fra punkt skal godkjennes på forhånd av leder eller nestleder INNSTILLING Økonomi- og miljøreglementet vedtas. Reglementet er gjeldende fra SST /19 Revidering av økonomi- og miljøreglement side 2

70 69 SST /19 Revidering av økonomi- og miljøreglement vedlegg 1 1 VEDLEGG 1: FORSLAG TIL ØKONOMI- OG MILJØREGLEMENT OM DETTE REGLEMENTET I henhold til vedtektenes 15.3 regulerer økonomireglementet økonomistyringen og rutiner ved aktivitet som har direkte økonomisk betydning for organisasjonen. Det angir hvem som har interne fullmakter i organisasjonen, hvilke prosedyrer som skal følges og hvilke satser som gjelder. Reglementet vedtas av sentralstyret i henhold til vedtektenes INTERNE FULLMAKTER OG BESTEMMELSER 1.1 Arbeidsutvalget (AU) AU er Norsk studentorganisasjons (NSO) utøvende organ. AU, utøvende ved leder, innehar ansvaret for at organisasjonens økonomi forvaltes og disponeres på en forsvarlig måte og innenfor de rammer gitt av sentralstyret (SST) og landsmøtet (LM). AU er ansvarlig for: å effektuere alle vedtak av økonomisk karakter, organisasjonens regnskapsføring og budsjettkontroll. at organisasjonen har en god og effektiv økonomiforvaltning. å utarbeide regnskapsrapporter, kostnadsprognoser/-analyser og forslag til budsjetter. at sentralstyret holdes à jour med organisasjonens økonomiske tilstand og utvikling. å vedta underbudsjetter for arrangement og større prosjekter Fullmakter a) Låneopptak: Landsmøte og sentralstyret kan ta opp lån på vegne av NSO. I slike tilfeller skal kontrollkomiteen varsles og uttale seg eksplisitt, i henhold til vedtektenes 9.1. Låneopptak som ikke er vedtatt av Landsmøte eller av sentralstyret, er ikke gyldig for organisasjonen, og ansvaret for slike lån påligger den/de som har tatt opp lånet. b) Fravikelse: Fravikelse av økonomireglementet behandles og avgjøres av kontrollkomiteen. Søknad om fravikelse må begrunnes. c) Brudd på reglementet: Brudd på dette reglementet kan medføre bortfall av retten til å få dekket kostnader av NSO. d) Rett til å bestille varer og tjenester på vegne av organisasjonen: Retten innehas av leder, nestleder, sekretariatsleder og økonomikonsulent, i henhold til gjeldende budsjett. Ved bestilling av tjenester av større omfang skal det nedtegnes skriftlig kontrakt mellom organisasjonen og tjenesteyter. e) Signaturrett: Innehas av leder, nestleder og sekretariatsleder. f) Organisasjonens bankkontoer og bruk av nettbank: Leder eller nestleder skal signere alle fakturaer og bilag for utbetaling. Leder og nestleder kan ikke signere sine egne fakturaer. Sekretariatsleder og økonomikonsulent har tilgang til organisasjonens nettbank. Sekretariatsleder innehar prokura for NSO. 6 sider

71 Arbeidsforhold for AU, ansatte og innleid arbeidskraft a) Ekstra personalhjelp: AU kan tilsette og avlønne ekstra personalhjelp. Lønn fastsettes av sekretariatsleder i samarbeid med leder eller nestleder. All midlertidig personalhjelp som erstatter ansatte i sekretariatet ansettes som vikarer, og lønnes etter gjeldende tariffavtale. Konsulenthjelp kan innhentes av sekretariatsleder. Behov for ekstra/ personalhjelp utover fire månedsverk, skal godkjennes av sentralstyret. b) Lønnsforhandlinger: Lønnsforhandlinger med de ansatte foretas av sekretariatsleder og leder eller nestleder i AU. c) Eksterne honorar: Alle tillitsvalgte i NSO beholder selv sine honorar for eksterne verv, med unntak av de verv som følger automatisk av AU-posisjonene. d) Honorering: Honorering av bidragsytere til organisasjonen bestemmes av leder, nestleder eller sekretariatsleder. Honorering av interne representanter i interne komiteer og utvalg skal behandles i sentralstyret. Ordstyrerne kan honoreres utover tapt arbeidstid på ukedager og/eller det kan gjøres egne avtaler om fast honorar per person for ordstyring på landsmøtet, sentralstyremøter og for andre kortere møter i løpet av året. e) Forskudd på lønn: I ekstraordinære tilfeller kan arbeidstakeren få inntil én månedslønn utbetalt på forskudd. Ved husbygging eller betaling av boliginnskudd kan arbeidstakeren få inntil 2 måneders lønnsforskudd. Det skal inngås skriftlig avtale med arbeidstakeren om tilbakebetalingen. Eventuelt utestående forskudd skal være tilbakebetalt i sin helhet før det innvilges ytterligere forskudd på lønn. f) Retningslinjer for dekking av flyttegodtgjørelse: Organisasjonen kan, etter søknad, dekke flyttekostnader i forbindelse med tiltredelse og avvikling i vervet som heltidstillitsvalgt med inntil kroner totalt. NSO dekker ikke: pakking av flyttegodset, installering av utstyr i det nye bostedet eller forsikring av flyttelasset. g) Depositumslån: Dersom ansatte eller tillitsvalgte i lønnet stilling må betale depositum ved innflytting i ny bolig, kan dette dekkes av organisasjonen. Depositumet forvaltes i henhold til husleieloven. Ved leieforholdets opphør, eller når vedkommende slutter i organisasjonen, skal depositumet med påløpte renter betales tilbake. Den ansatte eller tillitsvalgte som depositumet betales til, signerer en gjeldserklæring til organisasjonen på beløpet. Sikkerhet for lånet kan, etter avtale, tas i vedkommendes feriepenger og er følgelig begrenset oppad til dette. h) Følgende er gjeldende for arbeidsutvalgets økonomiske vilkår: AU lønnes i Ltr. 25 Organisasjonen dekker dokumenterte utgifter til privat pensjonsspareavtale med inntil kr per AU-medlem per AU-periode Organisasjonen dekker månedskort for kollektivtransport for AU. Organisasjonen dekker sesongkort for bysykkel i Oslo for AU. NSO dekker også dokumenterte utgifter til idretts- og treningsrelaterte aktiviteter oppad begrenset til 3600 per AU-medlem per AU-periode. Vedlegg 1 til sak SST /19: Forslag til økonomi- og miljøreglement side 2

72 Ved ekstraordinære arrangementer og reiser kan medlemmer av AU få kostgodtgjørelse etter statens satser for reiser etter avtale med leder, nestleder eller sekretariatsleder REFUSJONSORDNINGER FOR TILLITSVALGTE I ORGANISASJONEN Dette kapittelet gjelder for tillitsvalgte i organisasjonen, samt deltakere på arrangementer i regi av organisasjonen. Andre som utfører oppdrag for, eller opptrer på vegne av, organisasjonen kan, etter avtale, komme innunder bestemmelsene i kapittelet. 2.1 Reise- og oppholdskostnader a) Reise og opphold til/på møter og arrangement foretas på billigste måte, og bestilles senest 2 uker før arrangementstart, med mindre innkalling eller invitasjon spesifiserer andre frister. Dette gjelder i hovedsak flybilletter og overnatting. Utgjør «billigste måte» særdeles store ulemper for den reisende skal alternativ reiserute avklares med leder eller nestleder før reisen bestilles. Det samme gjelder hvis andre spesielle hensyn gjør det nødvendig å benytte andre og dyrere reisemåter. Rabatterte billetter skal benyttes når dette er mulig, og overnatting dekkes i henhold til pris på dobbeltrom. b) Normalt dekkes reise tilsvarende tur/retur bosted/utdanningsinstitusjon i Norge. Reiser til/fra andre steder må avklares med leder eller nestleder før reisen bestilles. Reiser til/fra utlandet skal godkjennes på forhånd av leder eller nestleder. c) Der organisasjonen sørger for felles innkvartering og bespisning på møter og arrangement dekkes ingen andre muligheter for de som skal delta. Det dekkes heller ikke andre utgifter som påløper dersom representanter velger andre muligheter enn det organisasjonen arrangerer/anbefaler. d) Bonuspoeng opptjent i NSO-sammenheng skal tas ut på reiser eller opphold for NSO. Det er ikke tillatt å ta ut bonuspoengene til private formål Oppmøte på møter og arrangementer a) Det skal informeres om hvem organisasjonen dekker reise og opphold for i kunngjøringen/innkallingen/invitasjonen til det enkelte møte eller arrangement. I forbindelse med landsmøter og sentralstyremøter dekker NSO reise og opphold for møtedeltakere med møteplikt og møterett, samt møteledelsen. Dette reguleres i vedtektenes og for landsmøtet og for sentralstyret. Leder eller nestleder kan avgjøre at det skal dekkes reise for andre med spesielle funksjoner på møtene. På landsmøtet dekker NSO reise- og oppholdskostnader for vararepresentanter i sentralstyret som har deltatt på sentralstyrets innstillende møte(r) til landsmøtet. b) Dersom deltakere på møter eller arrangementer har et ugyldig fravær utover 25 % av møtet eller arrangementets varighet, fraskriver organisasjonen seg sin selvpålagte forpliktelse til å dekke reise- og oppholdskostnader. Tilstedeværelse på møter og arrangementer registreres gjennom deltakelse på opprop. Fravær utover denne grensen skal godkjennes av leder eller nestleder. For landsmøter og sentralstyremøter gis spesifiseringer for håndtering av fravær i forretningsorden. c) Reiser og oppholdskostnader som er bestilt ansees som bindende påmelding når påmeldingsfristen til møtet eller arrangementet har utløpt. Skulle den reisende av ulike årsaker ikke kunne gjennomføre reisen fraskriver organisasjonen seg sin selvpålagte forpliktelse til å dekke Vedlegg 1 til sak SST /19: Forslag til økonomi- og miljøreglement side 3

73 kostnadene. Ubenyttede reiser/oppholdskostnader refunderes ikke, og eventuelle påløpte kostnader NSO har lagt ut for vil bli fakturert i etterkant av arrangementet. Unntak som obligatorisk undervisning, representasjon på vegne av NSO, sykdom, omsorg for barn eller andre tungtveiende årsaker kan godkjennes av leder eller nestleder. Endring av bestilt billett dekkes kun i særskilte tilfeller, godkjent av leder eller nestleder på forhånd. Dersom det skal etterfaktureres på grunn av manglende oppmøte eller ugyldig fravær, skal personer som innehar verv valgt av LM eller SST, og som er påmeldt møter eller arrangementer i kraft av disse vervene, bli personlig etterfakturert. Personer som er valgt eller oppnevnt av de lokale studentdemokratiene holdes ikke personlig ansvarlige av NSO, studentdemokratiene vil motta faktura på deres vegne. d) Dersom tillitsvalgte mener de ikke har fått refusjon i henhold til økonomireglementet kan vedkommende sende en begrunnet klage til arbeidsutvalget. Dersom den tillitsvalgte er uenig i arbeidsutvalgets vurdering, sendes klagen til kontrollkomiteen, som vurderer saken som siste instans Bruk av bil a) Drosje kan benyttes der dette er billigste eller eneste transportmulighet. Ved bruk av drosje eller leie av bil skal det, når mulig, benyttes el- eller hybridbil. Det skal ikke benyttes mer enn én drosje dersom en har muligheter til det. Bruk av drosje skal til enhver tid forhåndsgodkjennes av leder eller nestleder. b) Organisasjonen dekker bare kjøregodtgjørelse/bruk av eget kjøretøy dersom det er innhentet tillatelse fra leder eller nestleder før reisens start. Dersom tillatelsen gis, skal den faktiske reiseruten og anvendt tid spesifiseres på reiseregningen. Ved godkjent bruk av bil eller motorsykkel, tilstås en kjøregodtgjørelse på kr 3,50 per km ved reiser over 5 km én vei, eller over 10 km tur-retur. Det gis ikke ekstra godtgjørelse for passasjerer. Dekning for andre kostnader må avklares med leder eller nestleder, samtidig som en avklarer tillatelse til bruk av eget kjøretøy. c) All bruk av eget kjøretøy til møter og arrangementer er frivillig, og organisasjonen dekker ikke skader på (eller påført av) private kjøretøy som blir brukt. Bøter dekkes ikke av organisasjonen. Ved skader på (eller påført av) kjøretøy leid av organisasjonen dekkes kostnadene ved dette Diett a) Utgifter til diett utover planlagte fellesmåltider må spesifiseres i budsjettet dersom organisasjonen skal dekke dette. Egne regler kan settes for hvert enkelt arrangement. Personalmessige vurderinger for AU og andre kan gjøres av leder eller sekretariatsleder. b) Legitimerte diettgodtgjørelser (etter regning): Frokost kr 90, Lunsj kr 160, Middag kr 190, c) Beregning av diett: Dersom det går mer enn fire timer mellom avreise/ankomst hjem og første/siste måltid i regi av NSO har vedkommende rett på diett etter satsene. I de tilfeller der noen legger ut diettpenger for andre og krever dette tilbakebetalt skal disse nevnes ved navn. Vedlegg 1 til sak SST /19: Forslag til økonomi- og miljøreglement side 4

74 d) På tjenestereiser, hvor kosten er dekket i sin helhet av arrangør/oppdragsgiver eller er inkludert i billettutgifter/deltakeravgift etc., kan diettgodtgjørelse ikke beregnes med mindre det tar over fire timer mellom måltid og avreise/ankomst hjem. e) Beregning av diett i utlandet: Utenlandsdelen av reisen starter ved avgangstid til det transportmiddel som fører den tillitsvalgte/ansatte ut av landet. Ved returreise til Norge fra utlandet, varer utenlandsreisen helt til transportmiddelet ankommer Norge. Utenlandsreisen avsluttes altså ved faktisk ankomsttid i Norge. For reiser under 6 timer utbetales ikke diettgodtgjørelse. f) Diettgodtgjørelse på tjenestereiser i utlandet dekkes i henhold til statens satser for kostgodtgjørelse utland. 2.2 Utbetaling og refusjon a) Alle kvitteringer og annen dokumentasjon på alle utgifter må i alle tilfeller være NSO i hende innen senest 6 uker etter at reisen er avsluttet. Alle reiseregninger og andre utlegg skal føres på fastsatte skjema. Reise- og oppholdsutgifter refunderes i hovedsak etterskuddsvis. Reiseregninger skal være godkjent og attestert av leder eller nestleder før utbetaling kan finne sted. b) Reiseutgiftene skal være dokumentert og alle kvitteringer for utgifter som kreves refundert, må legges ved. NB: Ved flyreiser som ikke er bestilt gjennom NSOs reisebestillingssystem skal kvittering eller faktura med opplysninger om navn på reisende, tid og sted for avreise/ankomst samt pris leveres/sendes til organisasjonen innen samme tidsfrist som ved levering av reiseregninger. For billettløse reiser må dokumentasjon på at reisen faktisk er gjennomført legges ved. c) Passende forskudd til dekning av reiseutgifter kan anvises, etter godkjenning av noen med signaturrettigheter. Nytt forskudd skal ikke anvises før forskudd fra tidligere tjenestereiser er gjort opp. d) Hvis regninger for reiser som det er mottatt forskudd for ikke er innlevert før fristens utløp, skal forskuddet kreves tilbakebetalt, enten gjennom avtale om trekk i lønn, kontant eller ved bankoverføring. e) I særskilte tilfeller kan skriftlig begrunnede utgifter til tjenestereiser dekkes, selv om det ikke foreligger kvitteringer. Dette avgjøres av leder eller nestleder. I slike tilfeller legges billigste reisemåte med offentlig kommunikasjon til grunn. Dette omfatter ikke flyreiser og bruk av drosje. 2.3 Andre ordninger for tillitsvalgte i og på vegne av organisasjonen a) Utgifter til barnepass: Reelle utgifter til barnepass, opp til kr pr år, dekkes av organisasjonen ved dokumentasjon. b) Legeerklæring/dokumentasjon framlegges der økonomireglementet har regler som må omgås av helsemessige hensyn. c) Telefoni: Organisasjonen dekker alle utgifter i forbindelse med organisasjonens mobiltelefoner. Utgifter til privat mobiltelefon til tillitsvalgte eller ansatte dekkes etter avtale godkjent av leder eller nestleder. d) Ved representasjon der økonomireglementet strider imot avtaler gjort av arrangør kan det gjøres unntak, eksempelvis dersom hotell og bevertning er en del av en totalpakke eller bestilles av arrangøren. Vedlegg 1 til sak SST /19: Forslag til økonomi- og miljøreglement side 5

75 e) Hvis annet ikke er spesifisert følger organisasjonens økonomireglement statens direktiver. f) Utgifter til alkoholholdige drikkevarer dekkes ikke. g) Tillitsvalgte som er nominert av NSO og valgt til verv i European Students Union (ESU) kan få dekket utgifter til reiseforsikring. Andre utgifter tilknyttet vervet kan dekkes etter søknad til AU BÆREKRAFTS- OG MILJØBESTEMMELSER Vi har alle et ansvar for å begrense klimafotavtrykket vårt. NSOs virksomhet skal være bærekraftig og bidra til målet om et lavutslippssamfunn, samtidig som organisasjonen opprettholder aktivitet rundt om i landet. 3.1 Transport a) Som hovedregel skal det velges tog, buss, eller andre miljøvennlige transportmidler, fremfor fly. Unntak kan gjøres dersom miljøvennlig transport innebærer en urimelig merkostnad eller vesentlig ulempe for NSO eller den reisende. b) Ved behov kan det benyttes sovekupé. c) Eventuelle unntak skal på forhånd godkjennes av leder eller nestleder. 3.2 Varer og tjenester Ved valg av varer, leverandører og tjenester skal det tas hensyn til både pris og miljø. 3.3 Arrangement a) NSO skal som hovedregel benytte miljøsertifiserte leverandører til arrangement og overnattinger. b) NSO skal tilrettelegge for at møter og arrangement kan avholdes papirløst. Vedlegg 1 til sak SST /19: Forslag til økonomi- og miljøreglement side 6

76 Sentralstyret Sakspapir Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST /19 Gjelder Kontingentbetaling 75 1 KONTINGENTBETALING SAKSBEHANDLER Maya Sol Sørgård, Studentparlamentet ved OsloMet, Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI Oslo, Studentparlamentet ved UiO FORMÅL Saksoppmeldere, i samarbeid med Organisasjon for Norske Fagskoler (ONF), Velferdstinget i Oslo og Akershus og Velferdstinget i Stavanger, fremmer med dette et ønske om at sentralstyre skal behandle følgene sak om kontingentbetaling til NSO. De nevnte aktørene ønsker at sentralstyret skal diskutere, og vedta, en bestilling til arbeidsutvalget i Norsk studentorganisasjon (NSO). Formålet med bestillingen skal være å forplikte arbeidsutvalget å jobbe, i samarbeid med ONF, for en endring i forskrift for studentsamskipnader slik at man kan differensiere mellom de som er/ikke er medlemslag i en nasjonal interesseorganisasjon SAKSPRESENTASJON Hvert enkelt studentdemokrati velger selv om de ønsker å være en del av NSO. Studentdemokratiene som er medlem i NSO betaler en medlemskontingent på 32 kroner per student hvert semester, medlemskontingenten betales gjennom semesteravgiften. Organisasjon for norske fagskolestudenter (ONF) er en organisasjon for alle fagskolestudenter i Norge. Medlemskontingenten til ONF er på 75 kr per student hvert semester. Denne innbetales på ulik måte: Noen inkluderer den i kopiavgift, semesteravgift eller egenbetaling fra studentene. I motsetning til NSO er ONF åpen for individuelle medlemskap. Etter endringen i fagskoleloven i 2018, har nå fagskoler med akkreditering fra NOKUT fått rett til å tilknytte seg en studentsamskipnad. Det finnes noen utfordringer i dag i forbindelse med betaling av kontingent til NSO og fagskolenes innmarsj. Medlemskontingenten til NSO kan kun innhentes gjennom semesteravgiften. Dersom et studentdemokrati melder seg inn i NSO må medlemskontingent på 32 kroner per student betales gjennom semesteravgiften. En studentsamskipnad med flere utdanningsinstitusjoner tilknyttet seg, vil derfor måtte betale for studentdemokratiet som ønsker å melde seg inn i NSO med penger som tidligere har gått til drift av studentsamskipnaden. Drift av samskipnaden gagner alle utdanningsinstitusjoner tilknyttet samskipnaden. SST /19 Kontingentbetaling 2 sider

77 Studentsamskipnadene har per dags dato ikke lov til å differensiere semesteravgiften innad i studentsamskipnaden. Studenter ved en institusjon som er medlem av NSO betaler like mye i semesteravgift til samskipnaden som de ved en institusjon som ikke er medlem av NSO. Dette inkluderer også fagskolestudentene. Samtidig åpner ikke universitets- og høyskoleloven for andre betalingsmåter. Dagens modell for betaling av kontingenten er ikke bærekraftig, og vil på sikt føre med seg flere problemer for studentsamskipnadenes langsiktige budsjetter og planer når fagskolene melder seg inn for fullt FORSLAG TIL VEDTAK Sentralstyret ber arbeidsutvalget, i samarbeid med ONF, jobbe for at forskrift for studentsamskipnader endres slik at man kan differensiere mellom de som er/ikke er medlemslag i nasjonale interesseorganisasjoner KILDER / /ONF_ha%CC%8Andbok_ _web%5B2%5D.pdf INNSTILLING Arbeidsutvalgets innstilling er at saksforbereders forslag til vedtak avvises, og at sentralstyret diskuterer saken. SST /19 Kontingentbetaling side 2

78 Sentralstyret Sakspapir Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST /19 Gjelder Politisk dokument om klima Vedlegg til saken: 1. Forslag til politisk dokument om klima 3 POLITISK DOKUMENT OM KLIMA 4 5 FORMÅL Vedta et politisk dokument om klima SAKSPRESENTASJON Det er et ønske blant våre medlemmer og blant sentralstyrets medlemmer å utvikle Norsk studentorganisasjon (NSO) sin klimapolitikk. I løpet av året har det vært en plan å utarbeide et politisk dokument om tematikken, men samtidig ha et mandat å bygge på. I arbeidet med dette dokumentet har den vedtatte resolusjonen vedtatt på NSOs landsmøte «UHsektoren må ta sitt klimaansvar» 1 blitt utgangspunkt for videre arbeid. NSO må være med i klimadebatten. Fordi vi har en moralsk forpliktelse, men også fordi vi mener det er i studentenes interesse å kjempe for et bedre livsgrunnlag for kloden og for oss. Norske studenter bryr seg om klima. I våres har både studenter og unge streiket for klima på fredager. På vegne av norske studenter, og på vegne av vår generasjon, må NSO stå i front i kampen for et bærekraftig samfunn. I dokumentet brukes anerkjente miljø og byggetekniske standarder for å konkretisere politikken. ISO er en internasjonalt standard for miljøledelse. BREEAM er den ledende standarden for prosjektstyring, infrastruktur og bygninger VURDERING Dokumentet har som hensikt å stille utdypende krav til akademia om hvordan vi kan innfri klimaforpliktelsene våre. Dokumentet stiller opp ulike tiltak, men er ikke en uttømmende liste til hvordan sektoren kan eller burde arbeide. Utgangspunktet for dokumentet er nåtiden. Det vil si at det passer inn i forpliktelsene og problemene som eksisterer i dag. Med tiden kan dokumentet behøve oppdatering. Dette vil i hovedsak omhandle standarder, miljøsertifiseringer, eventuell fremdrift og hvilke avtaler som ligger til grunn. Vi så på det som hensiktsmessig å forholde oss til de kravene og avtalene som er i dag for å sette dokumentet inn i et eksisterende og godt kjent rammeverk, slik at det blir enklere å følge opp for institusjonene. Det blir også et tydeligere dokument til myndigheter. 1 Resolusjon: UH-sektoren må ta sitt klimaansvar: UH-sektoren-m%C3%A5-ta-sitt-klimaansvar.pdf SST /19 Politisk dokument om klima 3 sider

79 Dokumentet tar i stor grad for seg infrastruktur som behøves og hvordan vårt virke påvirker klima, både positivt og negativt DISSENSER Begrunnelse for dissens 1, Fam Karine Heer Aas, stryke linje 8-12 Mindretallet mener at en innledning skal handle om det politiske dokumentet, og ikke situasjonsbeskrivelse av hvorfor dokumentet skal eksistere. Hvis en ser til NSOs andre politiske dokumenter. For eksempel politisk dokument om studenthelse, studenters læringsmiljø eller gratisprinsippet ser vi ingen beskrivelser av «dagens situasjon», men en innledning til hva dokumentet er ment til å utdype av NSOs politikk. Mindretallet mener det er en god dokumentstruktur for NSO. Begrunnelse for dissens 2, Fam Karine Heer Aas, stryke refereringen til ISO standarden som et eksempel på linje Mindretallet ønsker ikke at det politiske dokumentet skal knytte seg til noen utvalgte eksempler på sertifiseringer vi med vår kompetanse mener holder den høyeste standarden per dags dato. Miljøsertifisering for bedrifter har eksistert i flere tiår, og er i dag et veldig stort området med mange ulike aktører. Dette er også et området som er i rask utvikling, og som vil utvikles videre i årene som kommer. Mindretallet mener det er tilstrekkelig å si at det skal være anerkjente sertifiseringsordninger, eller systemer. Mindretallet forstår poenget med å si noe om hvilke kriterier som er nødvendige. Problemet med ordlyden er at vi binder oss til andre organisasjoner som ikke nødvendigvis vil være forenlig med vår politikk. Derfor bør det til enhver tid være opp til det sittende arbeidsutvalget å definere kravene. I disse organisasjonene kan det komme endringer som vi ikke nødvendigvis støtter, og da skal det ikke måtte være nødvendig for NSO å revidere et politiske dokument. Begrunnelse for dissens 3, Fam Karine Heer Aas, stryke referansen til BREEAM-excellent standarden som eksempel på linje 74 Se begrunnelse for dissens 2. Begrunnelse for dissens 4, Fam Karine Heer Aas, stryke avsnittet fra linje Dette avsnittet, med tilhørende bilde, beskriver hvordan Norges forskningsråd i 2018 har finansiert petroleumsforskning. Dette vil være en del av arbeidsutvalgets argumentasjon for de påfølgende punktene, men passer ikke å ha inne i et politisk dokument. Slik mindretallet ser det skal politiske dokumenter inneholde politikk om ønsket endring, og ikke beskrivelser av hvordan situasjonen er i dag, nettopp fordi det vil være i endring hvert år. Begrunnelse for dissens 5, Fam Karine Heer Aas, stryke refereringen til ISO standarden som et eksempel på linje 112 Se begrunnelse for dissens 2. Begrunnelse for dissens 6, Fam Karine Heer Aas, stryke kapittel 4.1 på linjene Mindretallet anser dette delkapittelet som en del av det de lokale studentdemokratiene er de beste til å fastsette politikk på. NSO har ikke hatt for vane å gå inn på de spesifikke tilbudene de hundrevis av ulike kantinene hos de 14 studentsamskipnadene har. Mindretallet mener setningen i avsnittet ovenfor «Studentsamskipnadene må også tenke bærekraft i all virksomhet» er dekkende for det en ønsker å få til med et kapittel om kantinetilbudet. I tillegg så arbeider landets studentsamskipnader med mye mer enn kantinedrift og studentboliger. Den refererte setningen dekker også dette, det gjør derimot ikke kapittel 4.1. Hvis det er ønskelig å gå så detaljert inn på SST /19 Politisk dokument om klima side 2

80 studentsamskipnadenes øvrige drift vil det ikke holde å kun snakke om kantinetilbud, men da må også for eksempel barnehage og treningstilbud være med. Begrunnelse for dissens 7, Fam Karine Heer Aas, stryke referansen til BREEAM-excellent standarden som eksempel på linje 127 Se begrunnelse for dissens 2. Begrunnelse for dissens 8, Fam Karine Heer Aas, stryke avsnittet på linje og kulepunktet på linje Mindretallet mener det blir feil å gå inn for økte avgifter på flyreiser og plast og at det heller skal være lettelser for de som velger mer miljøvennlige alternativer. Studentenes økonomi gjør at mindretallet mener det er feil å økte avgiftene på et fremkomstmiddel som for mange studenter er avgjørende for å komme seg til studiestedet, hjemreise osv. Vi vet godt hvordan studenters økonomi er, og det å da mene at det skal legges avgift på et fremkomstmiddel som for mange studenter er helt avgjørende for å kunne komme seg hjem eller hjemmefra til studiestedet mener mindretallet vil være feil. Begrunnelse for dissens 9, Fam Karine Heer Aas, stryke kapittel 5 på linje Mindretallet mener at dette dokumentet skal handle om Norsk studentorganisasjons politikk rettet mot UH-sektoren. Klimaresolusjonen vedtatt på landsmøtet gir ikke mandat for å mene noe om tiltak utover UH-sektoren. Hva som skal være de viktigste prioriteringene for Norge som helhet når det kommer til å nå klimamålene, er det miljø -og klimaorganisasjoner som skal mene noe om og som har kompetansen til. Vårt ansvar er å gjøre vår sektor så grønn som overhodet mulig, og det ansvaret skal vi ta. Men å gå inn i debatter som CO2-avgift på flyreiser og hvordan norsk jernbanenett skal utvikles mener mindretallet er andres oppgaver enn NSO INNSTILLING Politisk dokument om klima vedtas. SST /19 Politisk dokument om klima side 3

81 80 SST /19 Politisk dokument om klima vedlegg 1 1 VEDLEGG 1: POLITISK DOKUMENT OM KLIMA POLITISK DOKUMENT OM KLIMA Grunnlovens 112 «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.» INNLEDNING Menneskeskapte klimaendringer er vår tids største utfordring. FNs klimapanel konkluderer, sammen med forskningskonsensusen, at vi har mindre og mindre tid til å redde planeten fra klimaendringene som truer vår eksistens. Innen 2030 må verdens klimagassutslipp reduseres med 45 prosent, og innen 2050 må verden være klimanøytral, hvis vi skal nå 1,5-gradersmålet i Parisavtalen. Dissens 1: Fam Karine Heer Aas Stryke linje Måten vi lever på i dag må endres drastisk. Dersom ikke alle bidrar til å nå klimamålene, har vi ingen fremtid å leve av. Klimaendringer slår skjevt ut, men den påvirker alle også Norge. Vi lever i en verden hvor vi i for lang tid har unnlatt å handle. Men gjennom rask handling og forpliktelser kan vi fortsatt redde livsgrunnlaget vårt. Norske studenter er en del av løsningen på klimakrisen. Vi som utdannes nå har løsningene som vil redde havene fra plastforsøpling; vi har kunnskapen som kan vri norsk petroleumsvirksomhet over til grønn energi og som kan sikre arbeidsplasser og velferdsstaten etter fossilalderen. Studenter og akademia må bidra til et nullutslippssamfunn. Dette dokumentet vil bidra med en ikke uttømmende liste over hvordan universitets- og høgskolesektoren er en del av endringene som må til. Norsk studentorganisasjon (NSO) anerkjenner klimakrisen UNIVERSITETENE OG HØGSKOLENES ANSVAR Kunnskap og teknologiutvikling har alltid hatt enorm effekt på samfunnet, både positivt og negativt. På den ene siden er det menneskelige fremskritt som har er skyld i den krisen vi nå står overfor. På den andre siden, er det teknologi som må redde klodens tilstand. Nøkkelen til klimautfordringene ligger i kunnskap. Akademia har et moralsk ansvar for å være i førersetet når det kommer til tiltak og produksjon av forskning, men også i form av opplyste og ansvarlige samfunnsborgere. 7 sider

82 Utdanning Utdanningsinstitusjoner har et ansvar for å utdanne fremtidens samfunnsborgere. Dette må utdanningsprogrammene gjenspeile. Universiteter og høgskoler må gi studentene kunnskapen de trenger for å løse morgendagens og nåtidens problemer. Høyere utdanningsinstitusjoner skal være rollemodeller for andre organisasjoner og for bedrifter ved å gå foran, ta klima og bærekraft inn i alle deler ved sitt virke, og vise samfunnet hvordan kunnskap kan brukes til å redusere klimafotavtrykket fra fellesskapet, men også fra enkeltmennesket. Dette må også være del av undervisningen, slik at studentene får ta del i det tverrfaglige arbeidet som er nødvendig for å løse klimakrisen. 2.2 Utveksling Det skal fortsatt utveksles til hele verden. Akademia er avhengig av det internasjonale samarbeidet for å bli bedre, men vi må reise og samhandle bedre og mer miljøvennlig. Institusjonene må oppfordre studenter til å velge klimavennlig transport når de reiser på utveksling. Dette utelukker derimot ikke utveksling til andre kontinenter. Det innebærer imidlertid at Erasmus+samarbeidet blir viktigere, og at aktørene i Erasmus+ presser på for ytterligere utbedring av klimavennlige transportmuligheter I utarbeidelse av utvekslingsavtaler må institusjonene ta hensyn til klimabelastningen ved reise til og fra studiestedet Et klimanøytralt akademia innen 2030 Universitets- og høgskolesektoren (UH-sektoren) er i dag kilde til store klimagassutslipp. I hovedsak knytter utslippene seg flyreiser, innkjøp og drift av bygningsmassen. Som kunnskapsinstitusjoner bør UH-sektoren ta inn over seg resultatene av egen forskning. Store utslippskutt i alle sektorer er nødvendige for å nå verdens klimamål. På NSOs landsmøte 2019 ble det vedtatt at UH-institusjonene skal bli klimanøytrale innen Dette innebærer strenge krav til institusjonens virke Institusjonenes klimapåvirkning må kartlegges og rapporteres etter GHG-protokollen, inkludert indirekte utslipp fra Scope 3 2. Det skal legges konkrete handlingsplaner for reduksjon av klimagassutslippene ved UHinstitusjonene med mål om klimanøytralitet innen Institusjonene skal være miljøsertifisert etter anerkjente miljøsertifiseringsordninger som ISO14001-standarden 3. Flyreiser skal avgiftsbelegges etter utslippsnivå. Inntektene skal gå til et miljøfond ved institusjonene som skal finansiere tiltak for å redusere utslipp, for eksempel solcellepanel, oppkjøp av regnskogareal, planting av trær og videokonferanseutstyr. UH-sektoren skal stille så strenge krav til klimavennlighet ved innkjøp som mulig og innen 2025 stille krav om klimanøytralitet ved alle innkjøp. 1 UH-sektoren må ta sitt klimaansvar, vedtatt på NSOs landsmøte GHG-protokollen er den mest brukte standarden for rapportering av klimagassutslipp i verden. Denne deler utslipp i tre «scopes», hvor Scope 1 er direkte utslipp, Scope 2 er indirekte utslipp fra energiforbruk og Scope 3 er alle andre indirekte utslipp. Scope 3 er frivillig å rapportere om, men gir mulighet til å kartlegge og redusere utslipp fra leverandører. 3 ISO14001 og Miljøfyrtårn er de mest brukte ordningene i Norge for miljøsertifisering av virksomhet. Miljøsertifisering forutsetter målrettet arbeid for å redusere virksomhetens utslipp og tilbyr styringsverktøy for dette. Vedlegg 1 til sak SST /19: Politisk dokument om klima side 2

83 Dersom institusjonene forvalter penger i fond skal fondene være fossilfrie. I etiske retningslinjer og innkjøpsavtaler skal klima og bærekraft være den avgjørende faktoren. Dissens 2: Fam Karine Heer Aas Stryke «som ISO14001-standarden.» linje Bygg: Alle nybygg skal møte nullutslippsstandarden og være miljøsertifiserte etter anerkjente sertifiseringsordninger som BREEAM-excellent standarden 4. Ved rehabilitering skal det, så langt det lar seg gjøre, pusses opp til beste miljøstandard. UH-sektoren skal jobbe for å fremme biomangfold på campus ved å for eksempel redusere bruken av ugressmiddel, bygge insektshotell og drive bærekraftig klipping av plen. Dissens 3: Fam Karine Heer Aas Stryke «som BREEAM-excellent standarden.» linje ANSVARLIG FORSKNING Norske forskere har, og skal ha, akademisk frihet. Dette betyr ikke at staten skal fortsette å belønne klimafiendtlig forskning. I 2018 finansierte Norges forskningsråd (NFR) petroleumsforskning med 593 millioner kroner 5. Dette kom i tillegg til olje- og gassnæringens egenfinansiering av petroleumsforskning som i 2017 var på 5,3 milliarder kroner (se figur 2). Gjennom skattefunn-ordningen bidro også den norske stat med i overkant av 600 millioner kroner til petroleumsforskning gjennom skattefradrag i Dette er ikke forskningspolitikk i tråd med 1,5-gradersmålet. 4 BREEAM er en standard for miljøsertifisering av bygg som måler byggenes klimavennlighet på en rekke parametre herunder utslipp, vannbruk, byggemateriale, avfallshåndtering, økologi m.fl. 5 Se Norges forskningsråds årsrapport for 2018, s Se Se Norges forskningsråds årsrapport for 2018, s. 36, figur 5 Vedlegg 1 til sak SST /19: Politisk dokument om klima side 3

84 83 87 Dissens 4: Fam Karine Heer Aas Stryke avsnittet på linje En storstilt satsing på grønn forskning er avgjørende dersom verden skal nå sine klimamål. I tillegg bør også forskningsmidlene som i dag går til petroleumsforskning som er uforenlig med Norges klimaforpliktelser omprioriteres. Petroleumsforskning binder opp ressurser og kompetanse som kunne bidratt til forskning på klimavennlig virksomhet, eller i det minste mindre klimafiendtlig. Videre øker petroleumsforskning fossile energikilders konkurransekraft i en tid der fornybar energi må utkonkurrere fossil energi så raskt som mulig. Til sist har Norge et moralsk ansvar. Vi har tjent oss rike på olje- og gassindustrien, nå må vi bruke ressursene og kompetansen vår til å realisere det grønne skiftet. NSO mener at: Norges forskningsråd sine tildelinger og øvrig statlig forskningsfinansiering må ta hensyn til gjeldende klimaforpliktelser som FNs Bærekraftsmål og 1,5-gradersmålet i Parisavtalen. SkatteFUNN-ordningen må omstilles for at næringslivet stimuleres til å finansiere mest mulig klimavennlig forskning. Petroleumsforskning som er uforenlig med Norges klimaforpliktelser må ikke omfattes av SkatteFUNN-ordningen. UH-sektoren bør ikke inngå avtaler med olje- og gasselskaper som innebærer finansiering av petroleumsforskning som er uforenlig med Norges klimaforpliktelser. Vedlegg 1 til sak SST /19: Politisk dokument om klima side 4

85 STUDENTSAMSKIPNADENES ANSVAR Studentsamskipnadene er kilde til store klimagassutslipp. Dette knytter seg i hovedsak til innkjøp, drift av bygg, tjenester og studentboliger. Mange studentsamskipnader gjør mye for å bidra til en mer bærekraftig virksomhet, men det er store sprik i tilbud og i hvor stor grad studentsamskipnadene prioriterer bærekraft. I avtaler og stor-innkjøp skal bærekraft være en betydelig faktor, og klima skal være den avgjørende. Studentsamskipnadene må også tenke bærekraft i all virksomhet og bør være miljøsertifisert etter ISO Dissens 5: Fam Karine Heer Aas Stryke «etter ISO14001» linje Mat- og kantinetilbud Det er viktig at studentsamskipnadene stiller med bærekraftig mat. Studentsamskipnaden må tilby et fullgodt vegetartilbud og alternativer for lavutslippsmat. Det må lønne seg å velge bærekraftige alternativer. Hvert år kastes tonn mat i Norge 7. Studentsamskipnadene må ha et godt system for hvordan vi kan forhindre matsvinn. Det må utarbeides en konkret handlingsplan, og det må tilrettelegges, først og fremst, digitalt for at studentsamskipnadene enkelt kan dele gode erfaringer med hverandre Kantine-, mat- og kiosktilbud fra studentsamskipnadene skal ha bærekraftige produkter og menyer til en lavere pris enn alternativer som ikke er det. Studentsamskipnadene må forhindre matsvinn. Dissens 6: Fam Karine Heer Aas Stryke kapittel 4.1. på linje BYGG OG STUDENTBOLIGER Alle nybygg må bygges i henhold til miljøsertifiseringer som BREEAM-excellent. Byggene må også pusses opp miljøvennlig, så langt det lar seg gjøre. Ved etablering av nybygg skal miljøvennlig materiale brukes. Dissens 7: Fam Karine Heer Aas Stryke «som BREEAM-excellent» linje Der det er mulig skal det også plantes og arbeides for å bidra til et rikere dyre-, insekts- og planteliv. Når prosjektering, utvelgelse og planlegging skjer ved bygg og studentboliger, skal konsekvenser på naturen og miljøet veie meget tungt. 7 Fremtiden i våre hender: mennesker.html Vedlegg 1 til sak SST /19: Politisk dokument om klima side 5

86 Alle studentboliger skal bygges med klimavennlige materialer og møte anerkjente miljøsertifiseringsstandarder. Det utarbeides en god ordning for deling av erfaringer slik at studentsamskipnadene enkelt kan ta inspirasjon fra hverandre. Konsekvenser på miljøet skal være en tungtveiende faktor i prosjektering av nye bygg. Regjeringen må justere finansieringsordningen for studentboliger slik at høyere investeringskostnader ved miljøvennlig konstruksjon tas hensyn til i både kostnadsrammen og tilskuddet. Klima- og miljøtiltak skal vektlegges ved tildeling av tilskudd til studentboliger NORGES ANSVAR Norge har, sammen med majoriteten av verdens land, skrevet under på FNs bærekraftsmål og Paris-avtalen. Disse avtalene er ikke juridisk bindende, men vi er avhengige av å innfri dem for å kunne redde planeten. Derfor er det så viktig at staten hegner om disse forpliktelsene og jobber for at de innfris både nasjonalt og globalt. Norge skal være en aktiv deltager i den internasjonale dugnaden for at vi skal nå 1,5-gradersmålet. 5.1 Grønne anskaffelser Årlig kjøper staten varer og tjenester for ca. 500 milliarder kroner, ca. 15 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP). I en rapport fra 2018 anslo Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) og Miljødirektoratet at å stille grønne krav til innkjøpsavtaler i staten kan redusere klimagassutslipp med 70 prosent 8. Med andre ord et klimatiltak som monner. Staten har også stor forbrukermakt, og bør derfor stille så strenge miljøkrav som mulig ved offentlige anskaffelser. Staten må også stille med rådgivningskompetanse for private bedrifter om hvordan driften kan gjøres mer klimavennlig. Det er ikke nødvendigvis et mål at alle bedrifter skal miljøsertifiseres, men alle skal få hjelp til å gjøre en innsats. Staten skal stille så strenge miljøkrav ved offentlige anskaffelser som mulig, og innen 2025 stille krav om klimanøytralitet ved alle anskaffelser der det lar seg gjøre. 5.2 Infrastruktur Studenter må ofte flytte på seg for å studere. På grunn av mangel på gode alternativer velger mange å benytte fly over annen mer klimavennlig transport. Norge må satse mer på jernbane, både når det gjelder kapasitet, hastighet og jernbanenettet. Det må bli bedre togforbindelse til Europa og staten må legge til rette for at tog er et rimelig og effektivt alternativ til fly. For å snu forbrukervaner burde prisnivået på klimaskadelige transportmidler være høyt. Ved høye priser og CO2-avgifter på høyutslippstransportmidler, kan klimavennlig transport subsidieres på overskuddet Norge må omlegge energisektoren til å satse mer på klimavennlige løsninger. Norge må legge til rette for en bærekraftig økonomi der produktivitet måles mot karbonfotavtrykket produksjonen medfører i alle avveininger. Det må innføres CO2-avgifter på flyreiser og plast. Midlene skal settes i et miljøfond øremerket omlegging og nødvendige investeringer for et bærekraftig samfunn. 8 Teknisk Ukeblad 70-prosent/ Vedlegg 1 til sak SST /19: Politisk dokument om klima side 6

87 Miljørådgivning- og sertifisering til enkeltpersoner og bedrifter burde være en statlig oppgave i takt med større krav. Norge må investere i klimavennlig infrastruktur, for eksempel ved å oppgradere jernbanenettverket slik at det kan støtte høyhastighetstog, godstrafikk og flere avganger for lokaltrafikk på flere strekninger. Dissens 8: Fam Karine Heer Aas Stryke avsnittet på linje og kulepunktet på linje Dissens 9: Fam Karine Heer Aas Stryke kapittel 5 på linje Vedlegg 1 til sak SST /19: Politisk dokument om klima side 7

88 1 2 Sentralstyret Sakspapir Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST /19 Gjelder Revidering av retningslinjer for rekruttering og oppnevninger Vedlegg til saken: 1. Forslag til reviderte retningslinjer 87 3 REVIDERING AV RETNINGSLINJER FOR REKRUTTERING OG OPPNEVNINGER 4 5 FORMÅL Revidere Norsk studentorganisasjons (NSO) retningslinjer for rekruttering og oppnevninger SAKSPRESENTASJON Retningslinjer for rekruttering og oppnevninger beskriver NSOs mål i arbeidet med å rekruttere studenter til tillitsverv, og retningslinjer for hvordan oppnevningene og nominasjonene skal foregå. Gjeldende retningslinjer ble vedtatt av sentralstyret 9. september VURDERING Retningslinjene tas opp til behandling på grunn av den nye organiseringen av Universitets- og høgskolerådet (UHR) og Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku), som får betydning for hvilke nasjonale utvalg arbeidsutvalgets medlemmer kan oppnevnes direkte til. Universitets- og høgskolerådet Etter den nye organiseringen av UHR har NSO rett til representasjon i alle de fellesstrategiske enhetene, som er UHR-Administrasjon, UHR-Bibliotek, UHR-Forskning, UHR-Museum, UHR- Publisering og UHR-Utdanning. UHR-Utdanning og UHR-Forskning tilsvarer det som tidligere het henholdsvis utdanningsutvalget og forskningsutvalget, hvor medlemmer fra NSOs arbeidsutvalg skal være representert ifølge de eksisterende retningslinjene. UHR-Administrasjon tilsvarer det tidligere administrasjonsutvalget, hvor NSO ikke tidligere har hatt representasjon. Utvalget er en viktig møtearena for den øverste administrative ledelsen ved utdanningsinstitusjonene. Temaene som tas opp i utvalget er ofte relevant for NSOs nasjonale arbeid som går på tvers av institusjonene, og arbeidsutvalget mener det er hensiktsmessig å være representert. Eksempler på tema som har vært oppe til behandling er digitalisering, studentombudsordningen, og rammeverket for finansiering av universitets- og høyskolesektoren. Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning Ifølge de eksisterende retningslinjene kan arbeidsutvalget oppnevne et medlem til styret i Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU). SIU er nå avviklet, og aktiviteten har blitt en del av det SST /19 Revidering av retningslinjer for rekruttering og oppnevninger 2 sider

89 nye Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku) som har ett felles styre som favner alle de ulike aktivitetene i direktoratet, hvor NSO har rett til representasjon INNSTILLING Reviderte retningslinjer for rekruttering og oppnevninger vedtas. SST /19 Revidering av retningslinjer for rekruttering og oppnevninger side 2

90 89 SST /19 Revidering av retningslinjer for rekruttering og oppnevninger vedlegg VEDLEGG 1: FORSLAG TIL REVIDERTE RETNINGSLINJER Dette er Norsk studentorganisasjons (NSO) retningslinjer for å rekruttere og oppnevne/nominere studenter til styrer, råd og utvalg REKRUTTERING NSOs kvalitet og legitimitet skal blant annet sikres ved at de tillitsvalgte i NSO gjenspeiler studentmassen som helhet. NSO skal gå foran som et godt eksempel på hvordan organisasjoner kan rekruttere underrepresenterte grupper i samfunnet. Hele organisasjonen skal være inkludert i rekrutteringsarbeidet. Kontakt med medlemslag NSO forventer at studentorganene som er medlemmer videreformidler informasjon om ledige verv til studenter på sine respektive institusjoner, og jobber aktivt lokalt for å finne kandidater. Medlemmene oppfordres til å invitere valgkomiteen på lokale arrangementer for tillitsvalgte. Medlemmene skal være informert om hvordan de holder seg oppdatert om ledige verv i organisasjonen. 16 Rekruttering av tillitsvalgte Organisasjonens tillitsvalgte skal bli tatt godt imot. NSO skal ha en kultur for inkludering gjennom å ha trygge rammer for alle tillitsvalgte. Rekruttering av tillitsvalgte skal skje etter prinsippet om at det er viktig med gode tillitsvalgte på alle nivå i organisasjonen. Underrepresenterte grupper i samfunnet skal oppmuntres til å stille til valg i NSO. Organisasjonen skal rekruttere både nye og erfarne tillitsvalgte for å få en god balanse mellom kontinuitet og nye ideer og tanker. Organisasjonen skal bidra til kompetanseheving for sine tillitsvalgte. Studentrepresentantene i de fagstrategiske enhetene i Universitets- og høgskolerådet (UHR) skal bidra til rekrutteringen av studenter til verv i NSO og UHR gjennom sin kontakt med fagmiljøene på institusjonene OPPNEVNINGER Rutinene for oppnevninger i NSO skal gi en etterprøvbar, oversiktlig og ryddig behandling av oppnevninger i organisasjonen. Fremgangsmåte Alle ledige verv, unntatt verv som er reservert arbeidsutvalget, kunngjøres på hjemmesiden så raskt som mulig etter at organisasjonen blir bedt om å foreta oppnevningen eller nominasjonen. Det skal følge kort informasjon om vervet med frist for å fremme ens kandidatur. Organisasjonen skal aktivt lete etter kandidater til alle ledige verv. 2 sider

91 Kandidater melder sitt kandidatur ved å fylle ut et kandidatskjema på hjemmesiden med informasjon om motivasjon og relevant erfaring. 39 Oppnevninger og nominasjoner som gjøres av arbeidsutvalget Oppnevninger og nominasjoner som ikke er omtalt i dette dokumentet, eller i vedtektene, gjøres fortløpende av arbeidsutvalget. Oppnevninger som ifølge dette dokumentet skal gjøres av arbeidsutvalget kan alternativt gjøres av sentralstyret dersom arbeidsutvalget vurderer det som hensiktsmessig. Arbeidsutvalget fører offentlig protokoll over alle oppnevninger og nominasjoner som foretas. Arbeidsutvalget har fullmakt til å oppnevne/nominere medlemmer fra arbeidsutvalget til følgende verv: o Styret og representantskapet i Universitets- og høgskolerådet (UHR). o UHR-Utdanning i Universitets- og høgskolerådet. o UHR-Forskning i Universitets- og høgskolerådet. o UHR-Administrasjon i Universitets- og høgskolerådet. o Styret til Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku) o 1 representant med vara til styret i Lånekassen. o 1 representant med vara til styret i Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH). o Inntil 4 representanter til komiteen for Studentenes Fredspris (ISFIT) Inaktive representanter Personer som er oppnevnt eller nominert til å representere NSO, og som ikke svarer på henvendelser fra NSO innen én 1 måned, ansees som å ha trukket seg fra sitt verv. Arbeidsutvalget har da fullmakt til å oppnevne/nominere en ny representant ANDRE AKTUELLE DOKUMENTER Rekruttering og oppnevninger er også regulert av NSOs vedtekter, 1 forretningsorden for sentralstyret og landsmøtet, prinsipper for oppførsel og organisasjonskultur, 2 og retningslinjer for gjennomføring av preferansevalg. 3 1 NSOs vedtekter: 2 Prinsipper for oppførsel og organisasjonskultur i NSO: 3 Retningslinjer for gjennomføring av preferansevalg: Vedlegg 1 til sak SST /19: Forslag til reviderte retningslinjer side 2

92 91 Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: nso@student.no W: Rapport NSO sin politikk om private institusjonar «NSO må vere tydelegare på kva gratisprinsippet inneber når det gjeld private institusjonar»

93 Rapport NSO sin politikk om private institusjonar NSO sin politikk om private institusjonar Innleiing Komiteen er glad for at organisasjonen har sett ned ein komité for å vurdere NSO sin politikk om private institusjonar. Det er ei vanskeleg øving å gå gjennom så omfattande politikk samstundes som ein skal halde fokus på ein relativt liten del av det politikken gjeld. Heldigvis har komiteen kunne glede seg over at det meste står seg godt, uavhengig av dei nyansane det alltid vil vere ueinigheit om. Diverre har komiteen lidd under å vere få personar, og vonar fleire vil engasjere seg i oppfølginga av dei konkrete punkta i anbefalinga til slutt i rapporten. Mandat og samansetning Komitéen skal utrede konsekvenser av NSOs politikk for studenter ved private institusjoner. Komitéen skal utrede om dagens politikk i NSO er dekkende for private institusjoners egenart. Komiteen skal avlegge en rapport med anbefalinger til hvordan den kan følges opp i organisasjonen. Komitéen kan innhente innspill og kunnskap fra relevante ledd i organisasjonen, der de mener det er nødvendig. Dette må avklares med NSOs arbeidsutvalg. Komitéen nedsettes av arbeidsutvalget. Inntil fire personer skal sitte i komiteen. Komiteen skal ha personer med bakgrunn fra studentpolitisk arbeid ved både private og offentlige institusjoner. Komitéen skal levere en utredning til NSOs sentralstyre til SST6, våren Komiteen har bestått av Jonas Økland (Handelshøyskolen BI) og Stein Olav Romslo (sentralstyret). Arbeidsmåte Komiteen har jobba kvar for seg, og kommunisert digitalt. Fyrste steg for komiteen var å samle alle politiske dokument NSO har, og å setje seg godt inn i politikken. Vidare har komiteen funne element av politikk som angår dei private institusjonane spesielt. Svært mykje av NSO sin politikk er, etter komiteen si vurdering, utforma så generelt at den gjeld både statlege og private institusjonar. Likevel er det noko politikk som rammar studentar ved dei private institusjonane på anna vis enn studentar ved dei statlege institusjonane. Komiteen har vurdert både rammene for institusjonen sitt virke, særleg kring finansiering, og politikk som angår undervisninga ved institusjonane. Dokumentgrunnlag Komiteen har gått gjennom prinsipprogrammet, dei politiske plattformene og dei politiske dokumenta. Komiteen starta arbeidet sitt før landsmøtet 2019 der prinsipprogrammet, 92 2

94 93 Norsk studentorganisasjon velferdspolitisk plattform og utdanningspolitisk plattform vart oppdaterte, og komiteen har derfor sett på både det gamle og det nye dokumentet. I lista under er alle dokumenta lista opp, året dei vart vedteke står i parentes. Prinsipprogram for Norsk studentorganisasjon (2016) Prinsipprogram for Norsk studentorganisasjon (2019) Forskningspolitisk plattform (2015) Politisk plattform om organisering av universitets- og høgskulesektoren (2017) Velferdspolitisk plattform (2016) Velferdspolitisk plattform (2019) Utdanningspolitisk plattform (2016) Utdanningspolitisk plattform (2019) Likestillings-, inkluderings- og mangfaldspolitisk plattform (2018) Internasjonal plattform (2017) Boligpolitisk dokument (2018) Politisk dokument om studenthelse (2017) Politisk dokument for bedring av studenters læringsmiljø (2017) Politisk dokument om gratisprinsippet (2015) Politisk dokument om styring og ledelse i UH-sektoren (2015) Politisk dokument om samfunnsnytten av høyere utdanning (2014) Politisk dokument om skikkethet i høyere utdanning (2013) Vidare har komiteen sett til relevante eksterne dokument, lista opp under: Universitets- og høyskoleloven Forskrift om egenbetaling Med kvalitet som kriterium - gjennomgang av tilskuddsordningen for private utdanningsinstitusjoner Om private institusjonar i Noreg Det er eit stort spenn mellom dei private institusjonane, kanskje endå større enn for dei statlege. Det er i private høgskuler som mottek statsstøtte, og 10 som ikkje gjer det. Av dei 16 har 8 institusjonsakkreditering og 3 er vitskaplege høgskuler. I studieåret 2018/2019 har dei private institusjonane registrerte studentar, 15 % av dei studentane i Noreg. Handelshøyskolen BI er den største, med studentar, medan Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling hadde 28 registrerte studentar. I statsbudsjettet for 2019 vart det løyva over 1,5 milliardar kroner til dei private institusjonane, og dei har i overkant av 3 milliardar kroner i samla driftsinntekter. 10 av NSO sine 30 medlem er private høgskuler. Studentane ved dei private høgskulene er om lag 10 % av studentane NSO representerer. 3

95 Rapport NSO sin politikk om private institusjonar 94 4 Gjennomgang av politikken NSO har mykje politikk som dekker heile sektoren, både på politisk nivå, institusjonsnivå og ned til faggruppe- og individnivå. Av NSO sine krav er mange naturlege å få inn som politiske prioriteringar og føringar gitt frå departementet til institusjonane. Dette vil naturleg nok vere enklare å gjennomføre for dei statlege institusjonane, der departementet er eigar, enn for dei private institusjonane som eig seg sjølv eller er eigd av andre. I denne delen har komiteen teke føre seg ulike politikkområde og skrive om den politikken komiteen har vurdert som relevant for private institusjonar på området. Rammer og rekruttering Offentleg ansvar I velferdspolitisk plattform er det slått fast at utdanning skal vere eit offentleg ansvar. Dette inneber at staten set rammer for utdanninga, og er ansvarleg for tilstrekkeleg finansiering av studietilbod. Det er likevel ikkje eit hinder for at private institusjonar tilbyr utdanning, så lenge ansvaret for utdanninga ligg hjå det offentlege. Komiteen meiner at akkreditering gjennom NOKUT gjer at staten tek eit overordna ansvar for at utdanningane er av tilfredsstillande kvalitet, både ved statlege og private institusjonar. I prinsipprogrammet står det at For å oppfylle sitt samfunnsansvar må høyere utdanning være tilgjengelig for hele befolkningen, uavhengig av bakgrunn. Kunnskap er makt, derfor må utdanning og forskning være internasjonal, universelt tilgjengelig og av høy kvalitet.. Komiteen meiner at prinsipprogrammet ikkje skil mellom private og statlege institusjonar, men ser akademia under eitt. NSO meiner at utdanning må sjåast på som eit velferdsgode som gjer nytte for staten, ikkje som ei vare ein kan kjøpe og selje. Dette går i retning av at utdanning må vere gratis tilgjengeleg for folket på staten si reikning, men går ikkje imot eksistensen av private utdanningsinstitusjonar. Studieplassar Prinsipprogrammet slår fast at staten har det overordna ansvaret for ei rimeleg fordeling av studieplassar og -program mellom institusjonane. Vidare er det institusjonane sitt ansvar å gjere strategiske prioriteringar innanfor desse rammene. I plattform om organisering av universitets- og høgskulesektoren er dette presisert til å tyde at styresmaktene skal kunne setje tak på kor mange studentar ein institusjon kan ta opp innanfor eit fagområde utover det som ein har fullfinansiering til. Dette inneber nasjonal styring av kor mange studentar som ein kan få studiepoeng- og gradsfinansiering til. Det bør likevel ikkje tolkast som ei absolutt avgrensing av kor mange som kan bli tatt opp i absolutte tal, men kor mange studentar staten vil finansiere institusjonen for å utdanne. Tilgang og rekruttering Prinsipprogrammet er krystallklart på at alle skal ha lik rett og lik tilgang til å ta og å gjennomføre høgare utdanning. Det tyder at me må jamne ut ulikskapane som hindrar det, og syte for universell utforming i sektoren. Det er særleg viktig å leggje til rette for studentane sine individuelle behov. Desse krava gjeld heile sektoren, og må følgjast opp gjennom tildelingar, forventningsavklaringar, lovverk og tilsyn. Merk at det ikkje er eit mål i

96 95 Norsk studentorganisasjon seg sjølv at alle skal ta høgare utdanning, men alle skal ha same moglegheit til å gjere det, uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn. For å gi alle god informasjon om kva utdanningsvegar som er tilgjengelege må rådgjevarar og lærarar i grunn- og vidaregåande skule ha kompetanse om korleis utdanningssystemet fungerer, og kva vegar studentane kan velje. Dette omfattar alle laup, også kva moglegheiter som finst ved dei private institusjonane. Opptak I utdanningspolitisk plattform krev NSO eit sentralisert nasjonalt opptaksorgan, til opptak på både lågare og høgare grads nivå. Dette organet skal vere ansvarleg for å tilby informasjon om opptak, og institusjonane er ansvarlege for å gi organet rett informasjon om sine studieprogram. Gjennom opptaksorganet skal myndigheitene gi god, lik og effektiv handsaming av søknadar om opptak til høgare utdanning. Dette organet er det me i dag kjenner som Samordna opptak. Fleire private institusjonar praktiserer opptak utanfor Samordna opptak, og bruker heller sine eigne portalar. Dette gir dei høve til å ta opp studentar både tidlegare og seinare enn det Samordna opptak gjer. Komiteen meiner dette er noko som kan minke handlingsrommet dei private institusjonane har til opptak i dag, og svekkar tilbodet til søkjarane. For nokre søkjarar kan laupande opptak slik at ein får svar tidleg på våren heller enn midt på sommaren vere det som krevst for å søke. Komiteen meiner at krava til eit slikt organ må presiserast, slik at me framleis ynskjer eit tilbod som gir søkjarane svar så tidleg som mogleg, og ikkje nødvendigvis at det er ei felles utsending av tilbod som er så tidleg som mogleg. Finansiering Økonomisk autonomi Det ligg i kategorien sin art at private institusjonar har meir økonomisk autonomi enn dei statlege. I dag kan til dømes ikkje statlege institusjonar ta opp lån i sitt eiga namn, men NSO meiner at det burde vere mogleg. Det finst ikkje noko slik avgrensing for dei private institusjonane, av di dei er sjølvstendige rettssubjekt med andre eigarar enn staten. Statsstøtte NSO meiner at basisfinansieringa til institusjonane må aukast, slik at dei kan utføre kjerneoppgåvene sine. Dersom noko av løyvinga skal setjast på spel mot måloppnåing på særskilte indikatorar kan dette gjerast i resultatkomponenten. Dette gjeld også pengar knytt til utviklingsavtaler med kvar enkelt institusjon. Når NSO skriv at «Private utdanningsinstitusjonar med institusjonsakkreditering skal sikrast ei meir likeverdig finansiering for å minimere den økonomiske byrden på den enkelte studenten.» må me sjå på dette som eit ynskje om å auke den statlege delen av finansieringa for institusjonane, slik at ein minkar (og på sikt fjernar) behovet for studieavgift frå studentane. Dette er i tråd med den iherdige kampen NSO har kjempa mot studieavgift ved statlege institusjonar. 5

97 Rapport NSO sin politikk om private institusjonar 96 Studieavgift NSO meiner at offentleg høgare utdanning i Noreg skal vere gratis. Som hovudregel skal finansieringa av all høgare utdanning vere offentleg, men det er ope for andre inntektskjelder. I prinsipprogrammet blir det slått fast at private utdanningsinstitusjonar skal kunne få statsstøtte, men dei kan ikkje ta utbytte. Dette er i tråd med gjeldande lovverk. I den førre versjonen av velferdspolitisk plattform sto det at Det skal ikke være skolepenger eller brukerbetaling ved offentlige utdanningsinstitusjoner i Norge. Med brukerbetaling mener NSO skolepenger og avgifter pålagt av utdanningsinstitusjonen utover semesteravgiften.. Komiteen tolka denne understrekinga til at NSO forstår at private institusjonar kan ha behov for brukarbetaling i dagens system, sjølv om det ikkje er den ynskja modellen. I og med at ikkje noko i NSO sin politikk seier eksplisitt nei til brukarbetaling ved private institusjonar, legg komiteen same tolking til grunn for andre vurderingar av dagens politikk. Forsking og utdanning Studiekvalitet NSO stiller høge forventningar til kvaliteten ved utdanningstilbodet til institusjonane. Dette er uavhengig av eigarform. For tilsyn med læringsmiljøet må det tydeleg spesifiserast kva delar av både det psykiske og psykososiale læringsmiljøet som er gjenstand for tilsyn. Merk at utdanningspolitisk plattform spesifiserer at tilsyn med læringsmiljøet skal inngå i det ordinære studiekvalitetstilsynet. Studiebarometeret viser at studentar ved private institusjonar og ved statlege institusjonar er om lag like fornøgde med utdanninga si. Utdanningskvalitet blir ikkje skapt (eller øydelagt) av betalingsdyktige studentar. Læremiddel I velferdspolitisk plattform står det at alle obligatoriske læremiddel må dekkjast eller gjerast tilgjengelege av institusjonen eller ved at studentane får stipend som dekkjer kostnaden. NSO meiner også at fagleg bruk av PC skal vere kostnadsfritt for studentane. Ein slik kostnad kan ein risikere at kjem tilbake til studentane gjennom studieavgifta ved institusjonar som har dette. Då kan det stå i strid med kravet om at alle studierelaterte utgifter må minimerast. Vidare meiner NSO at undervisningsressursar skal vere åpne og tilgjengelege for ålmenta. Dette kan ikkje gå på bekostning av studentane som er tekne opp til studiet. For studentar som har betalt for utdanninga si er det eit spørsmål korvidt deling av ressursane dei har betalt for tilgang til er å gå på bekostning av dei. Internasjonalisering Private institusjonar har kvart år i underkant av 3500 internasjonale studentar ved sine studieprogram. Det er ca 15 % av alle internasjonale studentar ved norske institusjonar. Det er ganske likt andelen studentar totalt ved desse institusjonane. For at dei internasjonale 6

98 97 Norsk studentorganisasjon studentane skal ha det same tilbodet som norske studentar, er det viktig at NSO sin politikk ikkje rammar dei som vel internasjonale studentar. Ved utvekslingsavtaler må institusjonane lage avtaler som gjer at norske studentar ikkje må betale skulepengar ved vertsinstitusjonen. Dette kan vere vanskeleg dersom institusjonen i Norge ikkje kan tilby same løysing tilbake. Alternativt må kostnaden for skulepengar i utlandet dekkjast gjennom institusjonen og/eller Lånekassen. Til sistnemnde meiner NSO at skulepengestøtte gjennom Lånekassen må vere innretta slik at studentar kan ta heile eller delar av utdanninga ved institusjonar som krever skulepengar, både på bachelor- og masternivå. Praksis og skikkaheit Studentar bør ikkje få meirkostnader knytt til praksis. NSO meiner at slike kostnader skal dekkjast av institusjonen. Dette kan bli dyrt for fleire private institusjonar som har mykje praksis i sine studieprogram. Eit slikt krav kan føre til at reikninga blir direkte vidaresendt til studentane gjennom studieavgifta. Verken studentar eller utdanningsinstitusjonane skal lide økonomisk ved særskilt skikkaheitsvurdering. Økonomiske kostnader må ikkje ramme institusjonen som tek ut saka. Dei bør dekkjast av ein dedikert nasjonal pott. Det skal også vere enkelt for utdanningsinstitusjonane å henvende seg til Kunnskapsdepartementet for juridisk kompetanse. Ein slik nasjonal pott virkar å vere ein god måte å sikre at alle institusjonane har kapasitet til å gjennomføre dei sakene dei har grunn til å starte opp. Det skal ikkje vere mogleg for institusjonane å rettleie studentane ut av utdanninga der ein skulle ha løfta ei særskilt skikkaheitssak. Forsking NSO forventar at det blir lagt til rette for at utdanningsinstitusjonane kan drive forsking av høg kvalitet. Dette er ein føresetnad for å gi studietilbod av høg kvalitet, kan me lese i forskingspolitisk plattform. NSO meiner at universiteta og høgskulene i hovudsak skal drive eigeninitiert forsking, medan det er forskingsinstitutta som skal drive oppdragsforsking. Den eigeninitierte forskinga skal finansierast gjennom løyvingane over statsbudsjettet, tildelingar frå Norges Forskningsråd (NFR) og EU sine rammeprogram. Fleire av dei private institusjonane som mottek statsstøtte har redusert uttelling eller unntak frå forskingsinsentiva i resultatkomponenten, som gjer at dei i større grad er avhengige av fullfinansiering av anna aktivitet enn kjerneverksemda si. Dette kan også påverke kva type forskingsprosjekt tilsette ved institusjonane ynskjer å ta på seg, sidan dei er avhengige av pengane for å drive forsking. Administrasjon Studentorgan Studentane har ifølge universitets- og høgskulelova rett til å opprette studentorgan på avdelings- eller grunnivå. Det er institusjonsleiinga sitt ansvar å oppfordre studentane til å bruke denne moglegheita og å syte for rammevilkår som gjer det mogleg. Institusjonen sitt styre har ansvar for at studentane er representert gjennom studentorgan på alle styringsnivå. Det er institusjonen sitt ansvar å sikre at alle studentar som har tillitsverv får 7

99 Rapport NSO sin politikk om private institusjonar 98 tilstrekkeleg opplæring, anten tillitsvervet er i institusjonen sine formelle organ eller i studentdemokratiet. Institusjonen skal leggje til rette for studentorgana ved å bistå med organisering av kurs for tillitsvalte i den grad og på den måten som det lokale studentdemokratiet meiner det er behov for. Bygg Private institusjonar styrer med bygningsmassen sin på eiga hand, og avgjer sjølv kor mykje areal dei skal eige eller leige. I plattform om organisering av universitets- og høgskulesektoren står det at institusjonar «som driftar eigen bygningsmasse på ein uforsvarleg måte kan miste retten til sjølvforvalting, og ansvaret for dette vert overført til Statsbygg». Denne setninga må tolkast til å berre gjelde dei statlege institusjonane som er sjølvforvaltande, og ikkje retta mot dei private institusjonane. Det gjeld likevel at dei fysiske tilhøva ved institusjonen må vere tilfredsstillande, og ved behov kan statsråden understreke behov for betring av dette i dialog med dei private institusjonane også. Velferdspolitisk plattform stadfestar at alle utdanningsinstitusjonar skal stille med fristasjon til studentsamskipnaden og studentane sitt velferdstilbod. For institusjonar som forvaltar sine eigne bygg kan dette vera utslagsgjevande for drift. Dette kan påverke offentlege som forvaltar eigen bygg på lik linje som private institusjonar. Politisk dokument om gratisprinsippet Komiteen meiner at politisk dokument om gratisprinsippet inneheldt ein del sterke formuleringar retta mot private utdanningsinstitusjonar, utan at det nødvendigvis heldt i røynda. Delar av dette dokumentet blir oppfatta som ekskluderande mot studentar ved dei private institusjonane, også frå dei institusjonane som har medlem i NSO. I dokumentet er NSO sterkt mot privatisering av sektoren, noko som ikkje samsvarar med interessene til dei private institusjonane. Dette syner at NSO har lite tillit til dei private aktørane i sektoren. 8

100 99 Norsk studentorganisasjon Anbefalingar Komiteen tolkar oppfattinga av at private institusjonar blir nedprioritert i organisasjonen meir som eit holdningsproblem enn gjennom politikken. Organisasjonen må framover sikre at dei tillitsvalte får vite om nokre av skilja mellom private og statlege institusjonar, og får kjennskap til nokre av mytene som blir gjengitt som fakta om private institusjonar. Dette vil både gjere at medlemma som representerer studentar ved private institusjonar føler seg meir inkluderte i NSO, og at tillitsvalte frå desse institusjonane føler seg velkomne. Komiteen meiner at mykje av politikken som vart vedteke på landsmøtet i april 2019 gjorde organisasjonen formelt sett meir positivt innretta mot private institusjonar. Til dømes seier prinsipprogrammet at private institusjonar er, ikkje kan vere, eit godt alternativ til det offentlege. Komiteen meiner at organisasjonen bør jobbe vidare med politikken i same spor, og sidestille statlege og private aktørar i sektoren. Det einaste dokumentet komiteen meiner at treng ein større overhaling er politisk dokument om gratisprinsippet. Komiteen meiner at NSO må vere tydelegare på kva gratisprinsippet inneber når det gjeld private institusjonar. Sentralstyret bør gjere ei tolking av prinsipprogrammet og dei politiske plattformene der ein gjer greie for korleis organisasjonen ser på gratisprinsippet i relasjon til private institusjonar. Under følgjer nokre spørsmål som bør svarast på: Skal Lånekassen dekke studieavgifta, skal den ikkje eksistere, eller er utdanning ved private institusjonar eit unntak frå kravet om at høgare utdanning skal vere gratis? Kor mykje kan institusjonane krevje at studentane skal betale for sjølv gjennom studieavgifta? Kan alle kostnader knytt til studiet sendast direkte til studentane? Korleis skal økonomiske kostnader for nye krav til studiekvalitet og oppfølging dekkjast? Må dette alltid dekkjast med auka løyvingar eller skal det skje innanfor same budsjettramme? Sentralstyret bør ha med seg oppfattinga av at fleire studentar frå private institusjonar føler seg uglesett i organisasjonen gjennom ordlyden i dette politiske dokumentet, og må gjere ei grundig vurdering av korleis ein skal ordleggje seg i politiske fråsegner. 9

101 1 2 Sentralstyret Sakspapir Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST /19 Gjelder 100 Beste praksis for involvering av studenter i forskningsarbeid tidlig i studieløpet Vedlegg til saken: 1. Rapport Studentinvolvering i forskning tidlig i studieløpet. 3 4 BESTE PRAKSIS FOR INVOLVERING AV STUDENTER I FORSKNINGSARBEID TIDLIG I STUDIELØPET FØREMÅL Å diskutere framlagt rapport om beste praksis for involvering av studentar i forskingsarbeid tidleg i studieløpet, samt kva som kan gjerast innanfor tematikken framover SAKSPRESENTASJON NSO sitt sentralstyre vedtok 3. juni 2018 følgjande mandat om studentinvolvering i forskningsarbeid, til fag- og forskningspolitisk komité: Undersøke og presentere «best practice» for involvering av studenter i forskningsarbeid tidlig i studieløpet. I løpet av komiteane sin valgperiode skal komiteen kome tilbake til sentralstyret med endeleg rapport som svarar på mandatet. På bakgrunn av dette mandatet ønskjer komiteen å leggje fram sin endelege rapport for sentralstyret. Komiteen må bemerke at det finnast andre særs tilgjengelege og relevante rapportar på området. I sær ønskjer komiteen å trekkje fram FoU + utdanning = sant fra VURDERING Komiteens avgrensing av mandatet Komiteen vurderer arbeidslivspraksis til å falle utanfor mandatet. Det kan argumenterast for at deltaking i forsking på eigen institusjon kan vere ei form for arbeidslivspraksis for disiplinstudentar, men komiteen vil ikkje kome inn på denne diskusjonen. Forskingsprosjekt med eksterne aktørar, som t.d. institusjonar i instituttsektoren, som også involverer studentar i forskingsarbeidet, ser komiteen på som noko som fell innanfor mandatet. Sumarstipend, internships og liknande engasjement som ikkje gjev utteljing i form av studiepoeng er ikkje omfatta av denne rapporten, då dei ikkje kan seiast å vere ein del av eit studielaup etter den normale oppfatninga av omgrepet. Samandrag av komiteen sin rapport SST /19 Beste praksis for involvering av studenter i forskningsarbeid tidlig i studieløpet2 sider

102 Komiteen har funne det vanskeleg å forhalde seg til omgrepet best practice då det er så annleis frå studium til studium og institusjon til institusjon at det å finne ein universell best practice er vanskeleg. Komiteen vil anbefale at ein les diskusjonen under best practice -omgrepet for utdjuping. Studentinvolvering i forsking vert gjort ulikt. Komiteen har observert fleire ulike måtar dette fungerer på og anbefaler at ein les komiteen sine observasjonar for utdjuping av dette. Sidan studentinvolvering i forsking må tilpassast dei ulike fagområda sine eigenartar og då det er vanskeleg å finne ein god måte å måle det på anbefaler komiteen at ein sett seg inn i komiteen sine anbefalingar i rapporten. Her vert det utdjupa kva komiteen ønskjer av anbefalingar. Komiteen anbefaler her at ein unngår å bruke begrepet best practice og ønskjer at sentralstyret diskuterer dette. Forslag til diskusjonspunkt til sentralstyret 1. Korleis kan komiteen sine funn leggje grunnlaget for vidare arbeid på området? 2. Korleis bør vidare arbeid av liknande karakter utformast? 3. Korleis bør komiteen sin rapport følgjast opp i organisasjonen? 4. Har komiteen levert på sitt mandat? INNSTILLING Det vert ikkje fatta vedtak i diskusjonssaker. SST /19 Beste praksis for involvering av studenter i forskningsarbeid tidlig i studieløpetside 2

103 102 Studentinvolvering i forskning tidlig i studieløpet Kari Anne Andersen, William G. Sæbø, Andreas Trohjell, Gaute M. Kornberg, Andreas Gravdahl Fag- og forskningspolitisk komité 2018/2019 Norsk studentorganisasjon 1/23

104 103 Til Sentralstyret i Norsk Studentorganisasjon Medlemmene i Fag- og forskningspolitisk komite ble valgt på Norsk studentorganisasjons landsmøte 2018 med oppstart 1. juli samme år. Komiteens mandat ble vedtatt av sentralstyremøtet på SST6 (17-18) 3. juni. I mandatet ble komiteen bedt om å undersøke og presentere «best practice» for involvering av studenter i forskningsarbeid tidlig i studieløpet. Komiteen avgir med dette sin rapport. Lørenskog, 8. mai 2019 Gaute Myhren Kornberg Leder Kari-Anne Andersen Nestleder Andreas Gravdahl Medlem Andreas Trohjell Medlem William Sæbø Medlem 2/23

105 104 INNHOLD Innledning... 5 Komiteens mandat... 5 Begreper... 5 Forskningsbasert undervisning... 5 Forskningsnær undervisning... 6 Forskningsaktiv undervisning... 6 Forskningsbunden undervisning... 6 Bakgrunn... 7 Politiske ambisjoner... 7 Tidligere arbeid på området... 7 Undersøkelser... 7 UHR-rapporten... 7 Metode... 9 Ulike praksiser Høgskulen på Vestlandet Fakultet for ingeniør- og naturvitskap Fakultet for økonomi og samfunnsvitskap Fakultet for lærarutdanning, kultur og idrett Høgskolen i Østfold Avdeling for ingeniørfag Akademiet for scenekunst Avdeling for helsefag Avdeling for lærerutdanning MF vitenskapelige høyskole Lektorutdanningen Ungdom, kultur og trosopplæring Nord Universitet Handelshøgskolen /23

106 105 Norges idrettshøgskole Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Institutt for landskapsarkitektur NTNU Generelt Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap Fakultet for medisin og helsevitenskap Universitetet i Agder Samfunnsvitenskapelig fakultet Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Psykologisk fakultet Medisinsk fakultet Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Det medisinske fakultet: Diskusjon Begrepet best practice Utdanning og forskning - et naturlig partnerskap Komiteens observasjoner Komiteens anbefalinger Referanser Appendiks Høringsnotat Sentio-rapport for NSO og Universitas /23

107 106 INNLEDNING Komiteens mandat Denne rapporten søker å svare på følgende punkt i komiteens mandat: Undersøke og presentere «best practice» for involvering av studenter i forskningsarbeid tidlig i studieløpet. Komiteen poengterer at mandatet er todelt: først må informasjon om institusjonenes praksiser for inkludering av studenter i forskning innhentes, og siden må dagens modeller sammenliknes og evalueres for å kunne utpeke en foretrukket modell. Sentralstyret har i komiteens mandat presisert at praksisene som undersøkes skal være rettet mot studenter tidlig i studieløpet. Komiteen tolker dette til å bety at det er ønskelig å se på praksiser rettet mot studenter i de første tre årene av et studium. Komiteen anser arbeidslivspraksis som ikke medfører forskning- og/eller utviklingsarbeid å falle utenfor mandatet. Det kan argumenteres for at deltakelse i forskning på egen institusjon eller aktører innen forskning og utvikling kan være en form for arbeidslivspraksis for disiplinstudenter, men komiteen vil ikke komme inn på denne diskusjonen. Forskningsprosjekter med eksterne aktører, f.eks. institusjoner i instituttsektoren, som også involverer studenter i forskningsarbeidet anses imidlertid av komiteen for å falle innenfor mandatet. Sommerstipender, internships og liknende engasjementer som ikke gir uttelling i form av studiepoeng er ikke omfattet av denne rapporten, da de ikke kan sies å være en del av et studieløp etter begrepets normale oppfatning. Begreper Det finnes et mangfold av litteratur og debattinnlegg som diskuterer betydningen av begreper som brukes når undervisning med relasjon til forskning blir diskutert. For å lette begrepsbruken i denne rapporten, vil sentrale begreper defineres i denne delen av rapporten. Disse definisjonene er konstruert etter komiteens beste evne, men har ikke nødvendigvis oppslutning i fagmiljøene. Forskningsbasert undervisning Dette er begrepet som oftest blir brukt i diskusjoner som omhandler undervisning med relasjon til forskning. Utfordringen med begrepet er at forskjellige individer har forskjellige oppfatninger av hva som ligger i begrepet. Denne tvetydigheten sammen med populær og ukritisk bruk av begrepet i tidligere debatter gjør at komiteen velger å la være å bruke dette begrepet i et forsøk på å unngå misforståelser. De vanligste meningsinnholdene som tillegges begrepet kan, slik komiteen ser det, grupperes i fire forskjellige definisjoner: 5/23

108 107 Underviser er forsker I denne tolkningen av begrepet er undervisningen forskningsbasert dersom underviseren også er praktiserende forsker. Forskningsbasert undervisningsmateriell Det finnes de som mener at forskningsbasert undervisning betegner at materialet det undervisers i skal være vitenskapelig dokumentert. Dette er selvsagt en sentral verdi i de aller fleste sammenhenger, men denne definisjonen gjør begrepet uinteressant i en diskusjon om involvering av studenter i forskning. Forskningsbaserte undervisningsformer Det er ikke uvanlig at begrepet forskningsbasert undervisning tolkes til å bety at undervisningsmetodene som benyttes skal være beskrevet i forskning og bevist å ha positiv effekt på studentenes læringsutbytte. Det er nyttig å ha et begrep for dette. Temaet hører imidlertid ikke naturlig med når involvering av studenter i forskning diskuteres. Forskningsnær og/eller forskningsaktiv undervisning For beskrivelser av disse begrepene bes lesere om å se på begrepenes respektive avsnitt. Forskningsnær undervisning Med forskningsnær undervisning mener komiteen undervisning der nyere forskning på feltet trekkes inn i undervisningssituasjonen. Eksempler kan være at etablerte eller nye metoder diskuteres, at studentene får innsikt i pågående diskusjoner innen feltet, at vitenskapelige publikasjoner brukes i undervisningssammenheng, at forskningsetiske problemstillinger relatert til feltet tas opp, eller at man på andre måter gir studentene innsikt i nyere og pågående forskning innen feltet. Forskningsaktiv undervisning I dette begrepet legger komiteen at studentene selv deltar i forskning som en del av undervisningen. Det presiseres at studentene skal inkluderes som forskere, og ikke forskningsobjekter. Forskningsbunden undervisning Med forskningsbunden undervisning mener komiteen utdanningsløp der aktiv deltakelse i forskning er obligatorisk for å gjennomføre utdanningsløpet. 6/23

109 108 BAKGRUNN Politiske ambisjoner I kapittel i forskningsmeldingen 1 ønsker regjeringen å tilrettelegge mer for studentaktiv forskning med den begrunnelse i at det styrker studentenes innsikt i faget, motiverer til videre faglig utvikling etter endt studie, og styrker evnen til kritisk tenking. Daværende regjering (Stoltenberg II) legger også vekt på i meldingen at alderen på doktorgradsstipendiater er forholdsvis høy og at studentinvolvering i forskning også vil kunne styrke rekrutteringen av yngre til doktorgradsutdanningene. Også i kvalitetsmeldingen fra Solberg-regjeringen 2 er tett samspill mellom utdanning og forskning vektlagt i kapittel 3.1. Her ønsker blant annet regjeringen at studentene så tidlig som mulig blir integrert i det faglige fellesskapet på alle studienivåer. I kapittel 3.4 er studentaktiv forskning eksplisitt nevnt med i all hovedsak de samme begrunnelsene som i forskningsmeldingen. Konklusjonen til komiteen her er at det ikke mangler på politiske ambisjoner fra sentralt hold for å involvere studentene i forskning. Spørsmålet blir dermed i hvilken grad utdanningsinstitusjonen innfrir. Også Norsk studentorganisasjon (NSO) nevner studentaktiv forskning som en viktig ambisjon i sin forskningspolitiske plattform. I tillegg er det også nevnt i utdanningspolitisk plattform, samt i studentenes kvalitetsmelding. Tidligere arbeid på området Undersøkelser I 2014 bestilte NSO en spørreundersøkelse 3 i samarbeid med Universitas hvor hele 29 % av de spurte deltar i svært liten grad i forskning gjennom sin utdanning. Undersøkelsens bakgrunnsdata er ikke brutt ned på hvilket nivå studentene er på, og det kan antas at det er både bachelor- og masternivå. Tallene er brutt ned på alder, og blant de eldre studentene rapporterer i underkant av 29 % at de i svært liten grad deltar i forskning. Det er rimelig å anta at dette skyldes at en større andel eldre studenter er mastergradsstudenter. UHR-rapporten I 2010 lanserte Universitets- og høgskolerådet (UHR) rapporten FoU + utdanning = sant 4 utarbeidet av en arbeidsgruppe satt ned av UHRs forskningsutvalg og UHRs undervisningsutvalg etter ett års arbeid. Rapporten tar særlig for seg involvering av studenter i forskning på bachelornivå. I rapporten drøftes og begrunnes motivasjonen bak at studenter skal involveres i forskning, og hvilke forutsetninger som må ligge til grunn for at dette kan skje i både disiplinutdanninger, professjonsutdanninger og kunstutdanninger. Det fremsettes også forslag til indikatorer som kan bidra til kvalitetsarbeid rettet mot forskningsbasert utdanning, samt forslag til implikasjoner for forskningsbasert utdanning med rot i kvalifikasjonsrammeverket. Rapporten inneholder også et sett forslag til tiltak for å fremme forskningsbasert undervisning. Det er verdt å bemerke at rapporten ikke skiller mellom forskningsbasert, -aktiv og -nær utdanning/undervisning. 7/23

110 109 Rapporten inneholder også flere eksempler på involvering av studenter i forskning. Da rapporten er nesten 10 år gammel har komiteen valgt å ikke lene seg på disse eksemplene i sitt arbeid. 8/23

111 110 METODE Komiteen fant ikke oversikter over praksiser som ligger åpent tilgjengelig. Arbeidet med innhenting av informasjon ble av den grunn gjennomført ved henvendelse til studieadministrasjoner og studentdemokratier. Følgelig kan komiteen ikke garantere at all relevant data har blitt innsamlet. Komiteen sendte i alt 22 åpne henvendelser til høyere utdanningsinstitusjoner. Studieadministrative ansvarshavere på både nivå én, to og tre ble kontaktet. Dessverre var ikke dette arbeidet videre fruktbart, og komiteens henvendelser forble i flere tilfeller ubesvart. Komiteen mottok også flere svar der henvendelsen ble avvist. I november ble det tydelig for komiteen at det ikke ville være mulig å kun basere seg på informasjon innhentet fra institusjonenes utdannings- og studieadministrative funksjoner. Dermed ble et høringsnotat utformet, og NSOs sentralledd videreformidlet dette til samtlige medlemslag 21. februar med frist 3. mars. Komiteen mottok til sammen seks svar på høringen. Dette må sies å være lite med tanke på at NSO har 30 medlemslag. Oversikt over henvendelser ligger i tabell 1. Høringsnotatet som ble utsendt ligger vedlagt denne rapporten. For utdanningsinstitusjonene som komiteen har god kjennskap til, ble medlemmenes nettverk og egne erfaringer utnyttet for å gi et bilde av institusjonens praksiser for studentaktiv forskning på laveregradsnivå. Det må understrekes at siden komiteen har vært avhengig av forskjellige metoder for datainnhenting, varierer beskrivelsene av de forskjellige praksisene mye i detaljnivå og kvalitet. Dette er særlig sant i tilfeller der komiteen var avhengig av andrehåndskilder, da kildenes vurdering av hvor detaljert deres beskrivelse av praksisen burde være varierer betydelig. I flere tilfeller har komiteen fått oppgitt kontaktpersoner for videre informasjon om praksiser for studentinvolvering i forskning. Av tidshensyn har disse i flere tilfeller ikke kunne følges opp. Samtlige høringssvar og svar på henvendelser er overlevert NSOs sekretariat. 9/23

112 111 Tabell 1 Oversikt over henvendelser fra komiteen og høringssvar mottatt. Institusjon Nivåer kontaktet Svart Svart på høring til NSOs medlemslag Andre kommentarer NTNU Kun nivå 1 Ja Ja Generell henvendelse ble videresendt, ingen svar Universitet i Oslo Nivå 1, 2 og 3, alle fakultet ble kontaktet Ja Nei Mange av fakultetene på UiO avviste eksplisitt å svare på henvendelsen. Nord Universitet Henvendelse til enkeltperson på nivå 1 Ja Nei Henvendelsen ble videresendt til fakultetene, fikk kun svar fra Handelshøgskolen Høgskolen i Østfold Generell henvendelse til nivå 1 og enkeltperson på nivå 2 Ja Nei Fikk godt utfyllende svar MF Generell henvendelse til nivå 1 Ja Ja Administrasjonen henviste til høringen fra NSO Oslomet Henvendelse til enkeltperson på nivå 1 Nei Nei UiT Generell henvendelse til nivå 1 Nei Nei UiB Generell henvendelse til nivå 1 Ja Ja Henvendelsen til nivå 1 ble videresendt til institutt for biologi Høgskolen i Molde Generell henvendelse til nivå 1 Nei Nei Norges Idrettshøgskol e Generell henvendelse til nivå 1 Ja Nei Universitetet i Agder Generell henvendelse til nivå 1 Nei Ja Høringen ble videresendt til fakultetene, ingen svar. Høgskolen på Vestlandet Generell henvendelse til nivå 1 Nei Ja NMBU Enkeltperson på nivå 3 Ja Nei Institutt for landskapsarkitektur ble dratt frem som et eksempel på UHR-konferansen deler 10/23

113 112 av komiteen deltok på. BI Generell henvendelse til nivå 1 Nei Nei ULIKE PRAKSISER I dette kapitlet følger beskrivelser av forskjellige utdanningsinstitusjoners praksiser for inkludering av studenter i forskning de tre første årene av studieløpet. Beskrivelsene er sammensatt etter komiteens beste evne. Høgskulen på Vestlandet Fakultet for ingeniør- og naturvitenskap Institutt for marin- og maskinfag Prof. Thomas Impelluso har flere prosjekter der bachelorstudenter har deltatt de senere årene. Komiteen har ikke lykkes i å greie ut om dette er i regi av et emne eller gjennom ansettelse av forskningsassistenter. Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Studentene ved fakultetet oppfordres til å skrive sin bacheloroppgave om et forskningsprosjekt som gjennomføres tilknyttet en forskningsgruppe innenfor sitt respektive fagfelt. SA523 Bacheloroppgåve i historie og SO590 Bacheloroppgåve i sosiologi gir eksempler på rammeverk for en slik gjennomføring av bacheloroppgave. Fakultet for lærarutdanning, kultur og idrett Komiteen har mottatt et høringssvar som omtaler flere initiativer som inviterer studenter til å delta i forskning, men det er vanskelig å si hvilke av dem, om noen, som gir uttelling i form av studiepoeng, hvilke som er stipender, hvilke som benytter forskerassistentstillinger, og hvilke som inkluderer studenter som forskningsobjekter. Høgskolen i Østfold Avdeling for ingeniørfag Høgskolen i Østfold introduserer ingeniørstudenter til feltarbeid og forskningsmetode gjennom emnet IRF32618H Feltforskning. Gjennom emnet inviteres studenter til å delta i forskningsarbeid knyttet til Hessdalenfenomenet, et lysfenomen som er observert i Hessdalen, som høgskolens forskningsgruppe innen atmosfærefysikk arbeider med. Ifølge Høgskolen i Østfold får studentene som er tatt opp til emnet delta aktivt i feltforskning, med montering og drift av forskningsutstyr på baser i Hessdalen og de nærliggende fjellområdene, samt feltekskusjoner for å samle inn f.eks. geologiske data. Opptak til emnet stiller krav til fysisk mulighet til å delta på ekskursjoner så vel som tidligere studier. I tillegg benyttes søknadsbrev og intervjuer i opptaket til emnet. 11/23

114 113 Studentene må delta på minimum 80 % av obligatoriske samlinger, der ekskursjoner og sikkerhetskurs inngår. Studentene vurderes etter et refleksjonsnotat der de evaluerer egen innsats, hva som fungerte godt og mindre godt, og hvordan det tverrfaglige samarbeidet fungerte. Emnet benytter karakterregel bestått/ikke bestått. På avdeling for ingeniørfag har FoU-gruppen tatt større styring i revideringene av programplaner både på bachelornivå og masternivå. Akademiet for scenekunst Her kobler de bachelor-, master- og PhD-studenter tett sammen i prosjekter PhD-studentene har. Stipendiatene fungerer ofte som veiledere for bachelor- og masterstudenter. Et konkret eksempel er en stipendiat som inkluderte bachelor- og masterstudenter i prosjektet Blind Spot i Berlin. Et annet eksempel var en bachelor student som assisterte en kunstnerisk leder på Dramaten i Stockholm i forbindelse med sin oppgave. Dette resulterte i jobbtilbud. Avdeling for helsefag Her er det flere konkrete studentoppgaver som er tett knyttet til de ansattes forskningsprosjekter. Dette gjelder særlig personsentrert omsorg og vold i nære relasjoner. Det er også etablert laboratoriegrupper hvor studentene aktivt er med på de ansattes prosjekter og er med som medforfattere på vitenskapelige artikler og konferansebidrag. Avdeling for lærerutdanning Avdeling for lærerutdanning har i sin FoU-strategi stimulert ansatte til å bruke sin egen forskning i sin undervisning. Avdelingen legger også vekt på at de fagansatte er representert med egen litteratur for å ha en kobling mellom forskning og utvikling. Det er flere forskningsprosjekt som involverer BA og MA oppgaver. Dette er f.eks. overgang mellom barne og ungdomsskole, digital læring og flerspråklige barn. MF vitenskapelige høyskole Lektorutdanningen Ved lektorprogrammet til MF benyttes forskningslitteratur aktivt i emnene, ifølge høringssvar fra studenttillitsvalgte ved institusjonen. Selv om studiet er et femårig løp, skriver studentene en bacheloroppgave innen teologi, samfunnsfag eller en tverrfaglig problemstilling der empiri, teori, og metode inngår. I forbindelse med praksisopphold gjennomfører studentene et selvstendig forskningsarbeid. Praksisen er begrenset til ett år, og dette forskningsarbeidet inngår i de 60 studiepoengene praksisåret gir, etter alt hva komiteen kan forstå. Ungdom, kultur og trosopplæring I følge høringssvar skjer det at studenter ved dette studieprogrammet inviteres til å delta i forskningsprosjekt i regi av en av forskningsgruppene ved institusjonen. Prosjektet omhandler sjelesorg og fellesskapsbyggende arbeid i kristent ungdomsarbeid. 12/23

115 114 Nord Universitet Handelshøgskolen På Nord Universitet ved Handelshøgskolen har de flere tilfeller hvor studentene blir invitert inn i forskningsgruppe mens de skriver sin bacheloroppgave. Blant annet har de et eksempel på hvor en gruppe studenter senere publiserte deler av sin oppgave sammen med sin veileder 5. Norges idrettshøgskole Bachelorstudiet i idrettsvitenskap har en bacheloroppgave som ofte gir studentene mulighet til å delta i forskningsarbeid. Dette gjelder særlig studieretningene idrettsbiologi og fysisk aktivitet og helse. I emnet IBI390 Fordypningsoppgave skal studentene tilegne seg kunnskap og erfaringer om de vesentlige sidene ved gjennomføring og presentasjon av et vitenskapelig arbeid. Dette emnet er på 10 studiepoeng. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Institutt for landskapsarkitektur Ved NMBU har komiteen vært i kontakt med institutt for landskapsarkitektur etter å ha hørt at dette instituttet skal være bra på involvering av studenter generelt. De skriver selv at de har tett og praksisnær undervisning og har også et landskapslaboratorium innendørs som gir studentene innsyn i forskningsstrukturer. NTNU Generelt Det er sterkere kobling mellom forskning og utdanning på masternivå enn det er på bachelornivå. I mange tilfeller er bacheloroppgavene på kun 7.5 studiepoeng, og det begrensede omfanget gjør det vanskelig å få noe forskning ut av det. Det er enkelte enkeltemner som går på forskning, men det gjelder langt fra alle emner. Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap På institutt for psykologi er det helt nødvendig at de har forskning i studiet da dette er et krav for å få godkjent etikkdelen av bacheloroppgaven. Fakultet for medisin og helsevitenskap På bachelorstudiet i sykepleie på NTNU campus Ålesund har studentene mulighet til å hente inn empiriske data inn i sine bacheloroppgaver. Dette er et eget emne - bacheloroppgave i sykepleie empirisk studie. I studieåret 2018/19 var det 10 studenter som fikk mulighet til å ha dette emnet. Universitetet i Agder Samfunnsvitenskapelig fakultet Institutt for sosiologi og sosialt arbeid Studentene ved programmene for lektorutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning inviteres til å skrive en bacheloroppgave gjennom emnet SV-214 Bacheloroppgave i samfunnskunnskap. Det finnes eksempler på at disse oppgavene har resultert i vitenskapelige artikler. 13/23

116 115 Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Institutt for biovitenskap Komiteen var her i kontakt med Institutt for biovitenskap. Dette var ikke et fagmiljø vi valgte bevisst, men henvendelsen vår ble videresendt dit fra den sentrale studieadministrasjonen. Der trakk de frem Bioceed som et eksempel, da de har status som et senter for fremragende utdanning. På dette instituttet har de emnet BIO299 hvor studentene gjennomfører et forskningsarbeid under oppsyn av de vitenskapelige ansatte på instituttet. Her arbeides det med reelle data. Avsluttende eksamen i emnet er en rapport om forskningsarbeidet Karakterskalaen er kun bestått/ikke bestått. I dette emnet avtales et praktisk forskningsprosjekt med en av de vitenskapelige ansatte. Beskrivelse av arbeids- og undervisningsformer er å finne i tabell 2, som er hentet fra emnesiden. Tabell 2 Utdrag fra emnesiden for BIOS299. Arbeids- og undervisningsformer Oppstartseminar om Forskningspraksis i biologi Selvstendig arbeid med en forskningsoppgave under veiledning av en vitenskapelig ansatt ved BIO. Praksisoppgaven avtales med veileder, og kan bestå av labarbeid, feltarbeid eller annet som er relevant for den aktuelle oppgaven. En skriftlig dokumentasjon av resultatene av praksisoppgaven. Formatet avtales med veileder, og kan for eksempel være en feltrapport, labrapport, et dokumentert datasett, eller en full vitenskapelig rapport. Studenten deltar på en poster-workshop og presenterer sitt arbeid som en poster. Det er også et emne som tilbys som går på formidling, BIO 296, hvor studentene skal lage et undervisningsopplegg innenfor biologi rettet mot en bestemt målgruppe. Målgruppen skal fortrinnsvis være elever i videregående skole. Sluttvurdering er en praksisrapport og kun bestått/ikke bestått. Kjemisk institutt Ved instituttet skriver studentene bacheloroppgave i tilknytning til en forskningsgruppe gjennom sitt siste semester. Studentene integreres i forskningsgruppene og særlig andre som er involvert i forskningsprosjektet, både masterstudenter, PhD-stipendiater, professorer, teknikere, postdoktorer og andre. 14/23

117 116 Psykologisk fakultet Bachelor i generell psykologi Her legges det opp til at bacheloroppgaven ligger tett opp til forskningsprosjektene til de ansatte. Oppgavene kan ta utgangspunkt i tidligere innhentet data eller at studentene kan innhente data selv. Studenter kan også ønske egne prosjekter og kan da få en veileder til å hjelpe dem med det. Noen studenter velger likevel å gjennomføre litteraturstudier og er da mindre delaktig i forskningsprosjekter, men det er deres eget valg. Medisinsk fakultet Bachelor i tannpleie I bachelor i tannpleie er det kun gjennom bacheloroppgaven studentene har mulighet til å drive med forskning. Valg av tema avgjør graden av forskning. Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kjemisk institutt Instituttet har et etablert system for deltakelse i forskning for bachelorstudenter gjennom emnene KJM3010, KJM3020 og KJM3030, Prosjektoppgave I, II og III, på hhv. 10, 20 og 30 studiepoeng. Studenter ved programmene Kjemi (siste kull tatt opp 2016), Materialer, energi og nanoteknologi (siste kull tatt opp 2016), Kjemi og biokjemi (første kull tatt opp 2017) og Materialvitenskap for energi og nanoteknologi (første kull tatt opp 2017) kan ta prosjektoppgaver. Bachelorprogrammene på hele fakultetet skal etterstrebe å ha ett semester i tredje år åpent, et såkalt utviklingssemester. Det er i løpet av dette vinduet en prosjektoppgave kan legges, med mindre studenten ønsker å gå utover normal studieprogresjon. Se figur 1 og 2 for emnematrisene til hhv. Kjemi og biokjemi og Materialvitenskap for energi og nanoteknologi. Som det går frem av emnematrisene, er det ingen obligatorisk bacheloroppgave lagt inn i programmene. Det samme gjelder for resten av bachelorprogrammene ved fakultetet. 15/23

118 117 Figur 1: Emnematrise for Kjemi og biokjemi. 5. semester har stor grad av frihet hva gjelder emnevalg med noe variasjon mellom studieretningene, mens 6. semester er fullstendig fritt. 16/23

119 118 Figur 2: Emnematrise for Materialvitenskap for energi og nanoteknologi. Ved å ta emnet MENA3300 i 4. semester er 6. semester helt åpent. Det er også mulig å få tilpasninger på prosjektoppgaven slik at den tas over flere semestre. En student som ønsker å gjøre en prosjektoppgave, må finne seg en veileder blant de akademisk ansatte, på samme måte som en masterstudent som tar en masteroppgave. Det er vanlig at student og veileder(e) urformer oppgavens prosjekt i fellesskap. Rammene som instituttet legger for prosjektbeskrivelsen er tilgjengelige på nett 6. Studenten er ansvarlig for progresjon i prosjektet, og følges opp underveis av veileder. Prosjektoppgaver på 10 studiepoeng er gjerne litteraturstudier, men kan også være empirisk forskning eller utvikling. Prosjektoppgaver på 20 eller 30 poeng er alltid forsknings- og/eller utviklingsprosjekter. Studenten integreres i forskningsgruppen prosjektet hører inn under, både faglig og sosialt. Blant annet deltar studentene på gruppemøter, og inviteres til felles lunsjrutiner, jule- og sommeravslutninger etc. Hvor velfungerende denne integreringen er, er i stor grad avhengig av hvor godt det interne miljøet i den enkelte forskningsgruppe fungerer. Studenten produserer en rapport om arbeidet sitt som sammen med muntlig høring danner grunnlag for vurderingen. KJM3010 har vurdering bestått/ikke bestått, mens KJM3020 og KJM3030 har karaktervurdering. 17/23

120 119 Det finnes eksempler på studenter som har gjennomført prosjektoppgaver som har ført til publikasjoner 7. Praksisemner for disiplinfag Fra høsten 2019 tilbys praksisemner for studenter innen flere disiplinfag. Ifølge fakultetet selv vil denne praksisen arte seg som forskningsprosjekter i samarbeid med instituttsektoren og/eller næringslivet. Praksisen blir tilrettelagt for gjennom emnene FYS3820 Arbeidspraksis, MAT3055 Praksis, Matematisk institutt, TEK3100 Arbeidspraksis innen fornybare energisystemer, og BIOS3050, som i skrivende stund ikke har en emneside. Emnene er nyopprettede, og følgelig er all informasjonen komiteen har kunnet innhente om emnenes oppbygning og funksjon tilgjengelig gjennom emnesidene. Det medisinske fakultet: På medisinstudiet har de en egen forskerlinje for studenter som er interessert i mer forskning. For å få opptak på forskerlinja må man ha gått to av de seks årene studiene varer. Forskerlinjen har en opplæringsdel som samsvarer med PhD studiet. Det er meningen at studentene skal publisere selv som førsteforfatter. Studentene får også stipend om de oppfyller opptakskravene. Det er et 1 fulltidsår og 2 deltidsår - tilsammen 120 studiepoeng. 18/23

121 120 DISKUSJON Begrepet best practice I arbeidet med mandatet har komiteen støtt på utfordringer i forbindelse med begrepet best practice. Forståelsen av hva som ligger i begrepet best practice er ikke nødvendigvis entydig. Hva som skal ligge til grunn for å vurdere forskjellige practices opp mot hverandre er ikke forhåndsdefinert. Skal kvantitative indikatorer som publiseringspoeng eller karaktervurdering legges til grunn, eller skal oppfølging av studentene, integreringen i fagmiljøene eller andre mål som det er vanskelig å sette kvantitative størrelser på benyttes? Hvordan skal det være mulig å bestemme hvilke av to utdanningsinstitusjoner som best evner å gi studentene individuell oppfølging og integrering? Komiteen har konkludert med at begrepet er for diffust til å være et nyttig verktøy, og svært lite egnet til oppgaven komiteen har blitt satt til å gjennomføre. I komiteens syn er det svært krevende å skulle sammenligne forskjellige måter å involvere studenter i forskning på på tvers av fagområder uten mer ressurser både i form av tid, midler og kompetanse innen måling av kvalitet i utdanning. I stedet vil komiteen peke på særegne trekk ved de forskjellige praksisene som er beskrevet i denne rapporten, og komme med betraktninger rundt disse. Utdanning og forskning - et naturlig partnerskap UHR-rapporten FoU + utdanning = sant 4 understreker at involvering av studenter i forskning er naturlig og gjensidig fordelaktig for forsker og student. Komiteen ønsker å påpeke at som i alle partnerskap er det viktig også når det kommer til balansen mellom FoU og utdanning, og underviser og student, at begge parters interesser ivaretas for at partnerskapet skal være et godt et. Dagens studenter er morgendagens akademikere. Rekrutteringsperspektivet er godt belyst, for eksempel i den nevnte UHR-rapporten. Ferdigheter innen søken etter forskningslitteratur, rapportering, valg av metode for datainnsamling så vel som analyse er helt essensielle for en akademiker, og det er gunstig å begynne å utvikle disse tidlig. Særlig for studenter innen disiplinfag er det gunstig å introduseres for forskningsaktivitet tidlig i studieløpet, men alle studenter som potensielt skal gjøre et forskningsarbeid i løpet av en mulig mastergrad vil kunne dra nytte av å ha deltatt i et forskningsarbeid tidligere i studieløpet. Ved at studenten er bedre forberedt på å begi seg ut på en masteroppgave blir overgangen for studenten mindre, som også vil være gunstig for veileder og prosjektet som helhet. Studenter har gjerne et friskt blikk på fagfeltet og bidrar med nye perspektiver og idéer. Om dette utnyttes på en god måte, kan det gi nyskapning og innovasjon innen fagfeltet: Det som er viktig med å ha studenter er at de har veldig mange dårlige idéer. En god idé, noe som vi vet at kan virke, det er yesterday s news. Ingen trenger det. Jeg trenger den dårlige idéen, den studenten som sier at jeg har en idé! Jeg tror den kommer til å virke sånn og sånn. Når jeg da sier men det er jo helt umulig, da er det født noe nytt. Så vi trenger studenter for å komme på de umulige tingene, for å stille de rare spørsmålene. Det vanskelige er å tenke seg det umulige. 19/23

122 121 - Truls Norby, professor, Universitetet i Oslo 8 Samtidig involverer flere fagfelt mengder grunnleggende forskningsarbeid for eksempel i form av datainnhenting eller gjentatte eksperimenter. Å slippe studenter til i slike prosjekter kan både gi god progresjon i forskningen òg gi studenter mengdetrening i grunnleggende ferdigheter innen deres respektive felt. Det må imidlertid påpekes at det er forskjell på å la studenter delta i prosjekter der tidkrevende datainnhenting er en del av et større prosjekt der de har eierskap og medvirkning, og å sette studenter til å utelukkende utføre repetitive oppgaver med begrenset mulighet for å tilegne seg øvrige ferdigheter. Komiteens observasjoner Gjennom arbeidet har komiteen identifisert to hovedkategorier å strukturere inkludering av studenter i forskningsarbeid på: Flere institusjoner lager rammeverk som fasiliteter studentaktiv forskning. Her er strukturer som lar forskere eller forskningsgrupper invitere enkeltstudenter til å gjennomføre et prosjekt under deres veiledning. Denne typen prosjekter kan inngå som en del av et større forskningsprosjekt, men dette er ikke alltid tilfelle. Andre institusjoner inviterer studenter til å være del av et forskningsprosjekt som allerede er i gang. Dette skjer også utenfor utdanningssammenheng der studenter rekrutteres som forskningsassistenter for begrensede tidsperioder. De tilfellene der en slik deltakelse er organisert i form av et emne, eller en annen studiepoenggivende struktur, strekker prosjektene seg gjerne over flere år Etter det komiteen erfarer påvirkes formen på systemer som lar studenter involveres i forskning av både fagområdet og institusjonens egne infrastrukturer. Mangfoldet gjør det krevende å gjøre en kvalitativ sammenligning uten å ha ressurser til å danne et mer komplett bilde av det enkelte systemet. 20/23

123 122 KOMITEENS ANBEFALINGER Når studenter skal involveres i forskning i forbindelse med utdanningen, er det viktigste at dette gjøres på en måte som er tro mot fagområdets egenart. På grunn av dette vil komiteen fraråde å etablere én måte å løse studentinvolvering i forskning på som den beste. Dette er også grunnen til at vi må slutte å bruke begrepet best practice. I komiteens syn er det langt mer formålstjenlig å kreve høy kvalitet i løsningene som eksisterer, og å peke ut kvalitetsindikatorer organisasjonen særskilt ønsker kan være en god måte å stille mer konkrete krav på. Eksempler på slike indikatorer kan være enkeltstudentens mulighet for medvirkning på og inkludering i avgjørelser i prosjektet hen er involvert i, mål på læringsutbytte som anbefalt av utdanningsforskere, eller mulighet for å videreutvikle generiske ferdigheter innen muntlig og skriftlig kommunikasjon- og presentasjonsteknikk, strategisk prosjektarbeid, og samarbeid, for å nevne noen. Avslutningsvis vil komiteen anmode Sentralstyret til å ha de metodiske utfordringene komiteen har hatt i arbeidet med å møte mandatet på en god måte i mente når mandat skal settes for politiske komiteer i senere år. Komiteen vil særlig påpeke hvor utfordrende det kan være å levere på et mandat når et produksjonsmål er gitt uten å sette målet i kontekst. Komiteen håper allikevel dette arbeidet kan gagne NSOs virke. 21/23

124 123 REFERANSER 1 Kunnskapsdepartementet, Meld. St. 18 ( ). 2 Kunnskapsdepartementet, Meld. St. 16 ( ). 3 P. Fløttum, Universitas (Stuttg)., C. Rice, T. B. Hauge, G. Refsum, K. A. Varmedal, B. Rokne, J.-C. Smeby, M. Bakken and Å. M. Frengstad, Utdanning + FoU = Sant, Oslo, T. Leirvik, S. R. Fiskerstrand and A. B. Fjellvikås, Market liquidity and stock returns in the Norwegian stock market, Financ. Res. Lett., 2017, 21, Prosjektoppgaver på bachelornivå, (accessed 23 February 2019). 7 K. B. Lausund, V. Petrovic and O. Nilsen, All-gas-phase synthesis of aminofunctionalized UiO-66 thin films, Dalt. Trans., 2017, 46, UniOslo, Truls forsker på nye energikilder, (accessed 4 May 2019). 22/23

125 124 APPENDIKS Høringsnotat utsendt fra Norsk studentorganisasjon v/ fag- og forskningspolitisk ansvarlig, Eigil Hole Lønning, 21. februar med frist 3. mars. Kjære studentdemokrati, Fag- og forskningspolitisk komité har fått i oppgave å undersøke hvordan høyere utanningsinstitusjoner inkluderer studenter, særlig studenter på bachelornivå, i forskningsarbeid. I den forbindelse har vi behov for deres hjelp til å finne eksempler på hvordan deres institusjon løser dette. Vi håper dere har anledning til å svare på følgende spørsmål: Har bachelorstudenter anledning til å delta i forskningsarbeid i løpet av studieløpet? Dersom de har det, vil vi gjerne også ha informasjon om ved hvilke fakulteter og institutter dette er mulig, og gjerne emnekoder eller en person vi kan kontakte for å få vite mer. Har dere mulighet til å sette oss i kontakt med en student som har deltatt i forskning på bachelornivå? Vi vil gjerne høre mer om hvordan studentene opplever undervisningsopplegget knyttet til forskning. Sentio-rapport for NSO og Universitas 23/23

126 Sentralstyret Sakspapir Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST / Gjelder Gjennomgang av utviklingsavtaler i sektoren, og hvordan de bidrar til å fremme og spisse institusjonens profiler Vedlegg til saken: 1. Rapport Utviklingsavtaler. 2. Datagrunnlag. 3. Utviklingsavtaler i universitets- og høgskolesektoren. 5 6 GJENNOMGANG AV UTVIKLINGSAVTALER I SEKTOREN, OG HVORDAN DE BIDRAR TIL Å FREMME OG SPISSE INSTITUSJONENS PROFILER FORMÅL Å gå gjennom utviklingsavtalar i sektoren, og korleis dei bidreg til å fremja og spissa institusjonane sine profilar, samt kva som kan gjerast innanfor tematikken framover SAKSPRESENTASJON BAKGRUNN NSOs sentralstyre vedtok 3. juni 2018 følgjande mandat om utviklingsavtalar til fag- og forskningspolitisk komité: (1) Gjennomgå utviklingsavtalane som eksisterer i sektoren og, (2) vurdera om utviklingsavtalane bidreg til at institusjonane utviklar meir individuelle profilar og satsar på eigne styrkar og målsettingar. (3) Dette kan òg inkludera ei vurdering av om, og korleis, utviklingsavtalar blir brukt som styringsverktøy i sektoren i samanheng med gjennomgangen som Kunnskapsdepartementet har sett i gang av universitets- og høgskulelova og målstrukturen i sektoren. Innan valperioden skal komiteen komma tilbake til sentralstyre med endeleg rapport om svar på mandatet. På bakgrunn av dette mandatet ønsker komiteen legga fram den endelege rapporten sin for sentralstyret. Det er viktig å erkjenna at utviklingsavtalar kan ha implikasjonar for finansieringssystemet. NSO, ved Madeleine Sjøbrend, laga i 2017 ein video om finansieringssystemet i norsk forskings- og høgare utdanningssektor. Det kan vera lurt å sjå denne før rapporten blir lesen: Komiteen sin avgrensing av mandatet Komiteen har ikkje tatt stilling til siste del i punkt (3) då Kunnskapsdepartementet har nedsett eit utval om revidering av Universitets- og høgskoleloven som skal levera utkastet sitt i starten av NSO er representert i denne saka gjennom arbeidsutvalets (AU) deltaking i utvalet. SST /19 Gjennomgang av utviklingsavtaler i sektoren, og hvordan de bidrar til å fremme og spisse institusjonens profiler 3 sider

127 Komiteen vil derimot gi sentralstyre ei innsikt i korleis utviklingsavtalar blir brukt som styringsverktøy no og moglegheitene og utfordringane det kan ha framover. Samandrag av det sentrale innhaldet til rapporten Funnet til rapporten viser at utviklingsavtalane i sektoren har stor variasjon i omfang, storleik og struktur. Dette kjem som ei følgje av innføringsprosessen der institusjonen tilpassa avtalane til dei respektive styrkane sine - i dialog med Kunnskapsdepartementet. Funnet til rapporten viser at institusjonar som bruker profilutvikling i avtalen er institusjonar som ikkje er breiddeinstitusjonar, men i hovudsak har spesialisering innan eitt akademisk område. Utvikling av profil finst òg i utviklingsavtalar hos institusjonar som har gjennomgått større strukturendringar eller har vorte akkreditert som nyleg universitet. Unntaket er institusjonar som rettar seg mot ein regional marknad. Avtale som har vorte innført definerast i litteraturen som 'mjuke' avtalar i motsetning til 'harde' avtalar som har økonomiske insentiv. Erfaringar med utviklingsavtalar internasjonalt viser at 'mjuke' avtalar blir ofte oppfatta som meir uforpliktande intensjonsavtalar av institusjonane som svekker intensjonane til avtalen som å utvikla profil og andre mål. For at utviklingsavtalar skal ha mest mogleg effekt tilrår komiteen ut i frå erfaringar internasjonalt og forsking på området at det må ligga klare økonomiske insentiv i utviklingsavtalane. I den teoretiske presentasjonen til rapporten og erfaringar frå utlandet blir det vist til ulike framgangsmåtar for innføring og bruk av økonomiske insentiv i avtalane, samt har komiteen diskutert nokre element knytt til dette. Oppsummering av noen fordeler og ulemper med utviklingsavtaler hentet fra rapportens teoretiske rammeverk: Fordeler Ulemper Jongbloed (2011): Større differensiering mellom misjonen til individuelle institusjonar. Større rom for mangfald i misjonar og profil. Økonomisk insentiv i avtalane bidrar til å gjera strategiske mål meir eksplisitt. Bidreg til meir transparens av ressursbruk i offentleg sektor. Bidrar til meir lokal autonomi og budsjettstabilitet (langtidsplanlegging). Avtalen er meir fokusert på framtida. Dei er tillitsbasert. To partar må bli samde og stå ansvarlege. Hazelkorn & Gibson (2017): Balanserer lokal autonomi med nasjonale målsettingar. Lapsley & Pettigrew (1994): Dei er mindre som eit system med sanksjonar og premiering, då dei fokuserer meir på prosess og forandringsleiing. Bruno Broucker, Kurt De Wit, Jef C. Verhoeven (2017): Maksimera avkastinga på investering i høgare utdanning. Jongbloed (2011): Kan skape usemje over premiering/sanksjonar når institusjonar ikkje prestera. Output kan ikkje alltid identifiserast. Til dømes i kvalitative resultat. Samanlikning mellom output er vanskeleg, ofte umogleg, fordi det involverer kvalitative aspekt. Aktivitetar institusjonen utfører er ikkje homogene, og utfordrande å samanlikne. Vis avtalar blir brukte til meir enn overordna strategisk bruk kan mål bli for detaljerte Kan føra til premiering av eit snevert utval av strategisk åtferd som kan «manipulera» institusjonane til å kopiera og bli mindre kreative. Institusjonar som ikkje klarer å posisjonerer seg blir tvinga til å søka nye samarbeidspartnarar for å overleva. Heystek (2015): Rektorar er bekymra for å bli halde ansvarleg for faktorar utanfor kontrollen deira og at avtalane kan verka mindre motiverande og skapa dårleg rykte viss dei ikkje når måla. 52 SST /19 Gjennomgang av utviklingsavtaler i sektoren, og hvordan de bidrar til å fremme og spisse institusjonens profiler side 2

128 53 VURDERING Oppsummering av komiteens vurderingar er at utviklingsavtaler: Får størst effekt dersom det blir knytt finansiering til dei Ikkje berre er avgrensa til målbare utviklingsmål, men oppmuntrar institusjonane til strategisk plassering med fokus på samfunnsoppdrag og eigne styrker. Kan gi institusjonane insentiv til å prioritera arbeidsområde som ikkje gir utteljing i finansieringssystemet i dag. Døme kan vera å styrke profil, formidlingsarbeid, regional utvikling, deltaking i offentleg ordskifte mm. Bidrar til å styrka dialog om strategi mellom Kunnskapsdepartementet og institusjonen. Kan bidra til meir openheit, transparens og setje ansvar. Kan bli brukt til horisontalt samarbeid i sektroen mellom ulike partar. Må evaluerast grundig. Evalueringa bør gjennomførast av ei arbeidsgruppe beståande av fagfolk, institusjonane, KD, studentar og andre relevante partar Komiteen legg fram følgande diskusjonspunkter for sentralstyret: Korleis kan komiteens funn bidra til å utvikla ny politikk på området? Korleis bør komiteens rapport følgjast opp i organisasjonen? Har komiteen levert på mandatet sitt? INNSTILLING Det vert ikkje fatta vedtak i diskusjonssaker. SST /19 Gjennomgang av utviklingsavtaler i sektoren, og hvordan de bidrar til å fremme og spisse institusjonens profiler side 3

129 128 Fag- og forskningspolitisk komité Committee on Academic Policy GJENNOMGANG AV UTVIKLINGSAVTALER I UNIVERSITETS- OG HØGSKOLESEKTOREN - SKAPER DET BEDRE PROFILER? Rapport fra Fag- og forskningspolitisk komite valgt av landsmøtet i Norsk studentorganisasjon for perioden

130 129 Til Sentralstyret i Norsk Studentorganisasjon Medlemmene i Fag- og forskningspolitisk komite ble valgt på Norsk studentorganisasjons landsmøte 2018 med oppstart 1. juli samme år. Komiteens mandat ble vedtatt av sentralstyremøtet på SST6 (17-18) 3. juni. I mandatet ble komiteen bedt om å gjennomgå utviklingsavtalene som eksisterer i sektoren og vurdere om utviklingsavtalene bidrar til at institusjonene utvikler mer individuelle profiler og satser på egne styrker og målsettinger. Komiteen ble bedt om å inkludere en vurdering om, og hvordan, utviklingsavtaler brukes som styringsverktøy i sektoren i sammenheng med gjennomgangen som Kunnskapsdepartementet har satt i gang av universitets- og høgskolerådet og målstrukturen i sektoren. Komiteen avgir med dette sin rapport. Hønefoss, 8. mai 2019 Gaute Myhren Kornberg Leder Kari-Anne Andersen Nestleder Andreas Gravdahl Medlem Andreas Trohjell Medlem William Sæbø Medlem 2/66

131 130 Sammendrag Fag- og forskningspolitisk komite (FFPK) fikk som mandat å gjennomgå utviklingsavtalene i Universitets- og høyskolesektoren (UH-sektoren) for å vurdere om de bidrar til at institusjonene utvikler mer individuelle profiler og satser på egne styrker og målsetninger. I tillegg til dette kunne det inkludere en vurdering av om, og hvordan, utviklingsavtaler brukes som styringsverktøy i sektoren i sammenheng med gjennomgangen som Kunnskapsdepartementet har satt i gang av universitets- og høgskoleloven og målstrukturen i sektoren. Gjennomgangen av universitets- og høyskoleloven (UH-loven) er en prosess som blir ivaretatt av andre organer i NSO, komiteen har derfor valgt å prioritere fokus én og to i mandatet. Rapportens datagrunnlag er blitt innhentet gjennom innsamling av utviklingsavtalene i sektoren og relevant korrespondanse gjennom offentlig innsyn. Det har i tillegg blitt laget et teoretisk rammeverk og presentasjoner av erfaringer med utviklingsavtaler fra andre land, analyse av utviklingsavtalene, og presentasjon av funn og diskusjoner. Rapportens funn viser at utviklingsavtalene i sektoren har stor variasjon i omfang, størrelse og struktur. Dette kommer som en følge av innføringsprosessen der institusjonen tilpasser avtalene til sine respektive styrker - i dialog med Kunnskapsdepartementet. Rapportens funn viser at institusjoner som bruker profilutvikling i avtalen er institusjoner som ikke er breddeinstitusjoner, men har i hovedsak spesialisering innen ett akademisk område. Utvikling av profil finnes også i utviklingsavtaler hos institusjoner som har gjennomgått større strukturendringer eller har blitt akkreditert som nylig universitet. Unntaket er institusjoner som retter seg mot et regionalt marked. Avtale som har blitt innført defineres i litteraturen som 'myke' avtaler i motsetning til 'harde' avtaler som har økonomiske insentiver. Erfaringer med utviklingsavtaler internasjonalt viser at 'myke' avtaler blir ofte oppfattet som mer uforpliktende intensjonsavtaler av institusjonene som svekker avtalens intensjoner som å utvikle profiler og andre mål. For at utviklingssamtaler skal ha mest mulig effekt anbefaler komiteen ut i fra erfaringer internasjonalt og forsking på området at det må ligge klare økonomiske insentiv i utviklingsavtalene. I rapportens teoretiske presentasjon og erfaringer fra utlandet vises det til ulike fremgangsmåter for innføring og bruk av 3/66

132 131 økonomiske insentiver i avtalene, samt har komiteen diskutert noen elementer tilknyttet dette. Komiteen ønsker å bemerke at ordningen med utviklingsavtaler er en relativt ny satsning i UH-sektoren i Norge og må når det kommer til profilering må dette sees i sammenheng med strukturendringene i sektoren. Det går utenom denne rapporten å komme med de langvarige konsekvensene av utviklingsavtaler i Norge, men eksempler fra andre land gir noen indikatorer på hvilke resultater som kan være overførbare til Norge. Komiteen anbefaler at ordningen med utviklingsavtaler i sektoren må etter en periode gjennomgås for å se på hvordan avtalene tilfredsstiller intensjonene og målsettingene. Komiteen legger fram sine anbefalinger for videre undersøkelser av utviklingsavtaler til slutt. Komiteens arbeid har blitt koordinert og diskutert gjennom samlinger i Oslo og gjennom digitale kommunikasjonsverktøy. 4/66

133 132 Innholdsfortegnelse Mandat fra sentralstyret 8 Avgrensninger 9 Fremgangsmåte 9 Ordforklaringer 11 Sektorbegreper og begreper knyttet til finansiering 11 Øvrige organisasjons- og institusjonsforklaringer 13 Hva er en utviklingsavtale? 14 Hva er formålet med utviklingsavtaler? 15 Formål 1: Institusjonell profilering og differensiering 16 Formål 2: Styrket dialog 16 Formål 3 og 4: Bedre kjernevirksomhet; kvalitet, produktivitet og effektivitet 17 Formål 5: Ansvarlighet og åpenhet 17 Utviklingsavtaler og andre styringsverktøy 18 Utviklingsavtaler og institusjonell autonomi 19 Tilknytning til finansieringssystemet 20 Eksisterende eller friske midler? 21 Innføring av utviklingsavtaler i Norge 22 Finansieringsutvalgets forslag 22 Utvikling av institusjonens profil 25 Kunnskapsdepartementets føringer 26 UH-sektorens svar på innføring av utviklingsavtaler 30 Universitets- og høgskolerådet 30 Norsk studentorganisasjon 31 Forskerforbundet 31 Offentlig debatt og uttalelser 31 Hvem skal evaluere avtalene? 33 5/66

134 133 Internasjonale perspektiver 34 Utviklingen av utviklingsavtaler internasjonalt 34 Utvalgte lands ordninger og erfaringer med utviklingsavtaler 35 Danmark 35 Nederland 37 Østerrike 39 Finland 40 Generelle tilnærminger om hvordan utviklingsavtalene er koblet til institusjonens finansiering i Europa 42 Oversikt over noen utviklingsavtaler internasjonalt 43 Oversikt over noen fordeler og ulemper med utviklingsavtaler fra litteraturen 45 Gjennomgang av utviklingsavtaler 47 Metode for gjennomgang 47 Pilotgrupper 48 Pilotgruppe 1 48 Pilotgruppe 2 49 Pilotgruppe 3 49 Gjennomgangens funn 49 Utvikle faglig profil 50 Utdanning 50 Regional utvikling 50 Campusutvikling / institusjonsbygging 51 Forskning og utvikling (FoU) 51 Diskusjon og konklusjoner 52 Hva viser gjennomgangen? 52 Tydeligere profiler og identitet 53 Prosessen med pilotgrupper 54 Langsiktig mål- og resultatstyring 54 Økonomiske insentiver til avtalen 55 6/66

135 134 Merknad 1 56 Merknad 2 57 Hvor mye midler i prosent bør knyttes til avtalene? 57 Kan avtalene være juridiske bindende? 57 Mer byråkrati? 58 Evalueringskriterier av avtalene 58 Evaluering av avtalene og sammensetning av evalueringskomité 59 Utviklingsavtaler uten tilknyttet finansiering 59 Utviklingsavtaler med tilknyttet finansiering 60 Gjennomgang av ordningen med utviklingsavtaler 60 Fag- og forskningspolitisk komite mener derfor at utviklingsavtaler: 61 Videre arbeid 62 Referanser 63 Vedlegg 66 7/66

136 135 Mandat fra sentralstyret På NSOs sentralstyremøte 3. juni 2018 sto det følgende i sakspapirene om FFPKs mandat: Mål og resultatstyring blir en stadig større diskusjon i universitets- og høyskolesektoren, ikke minst med tanke på diskusjonen om foretaksmodell. Sektoren styres i stadig større grad gjennom utviklingsavtaler som skal være innført ved alle utdanningsinstitusjoner innen NSOs arbeidsutvalg (AU) antar derfor at diskusjonene kommer til å vokse lokalt og nasjonalt mens vi nærmer oss årsskiftet. NSO har i dag minimal oversikt over hva som skjer på feltet, og det er etter AUs vurdering avgjørende at vi bygger oss opp et solid kunnskapsgrunnlag som gjør de sentrale organene og medlemslagene rustet for å ta de fremtidige debattene. Utviklingsavtalene som nå foreligger legger i stor grad opp til at man skal kunne måle utdanningsinstitusjonene kvalitativt på tvers, og det er AU sin oppfatning at det er mer ønskelig med utviklingsavtaler som legger opp til at utdanningsinstitusjonene skal spisse seg faglig og utvikle seg på bakgrunn av mål og målsetninger som de setter seg selv, på bakgrunn av faglig profil. På denne måten kan hver enkelt institusjon måle sin egen utvikling; særlig kvalitetsutvikling over tid, mot seg selv og eventuelle andre utvalgte institusjoner. Denne oppgavens gis fag- og forskningspolitisk komite der arbeidet med utviklingsavtalene anses som viktigst for organisasjonen som helhet, og samtidig mest tidkrevende og omfattende å gjennomføre. Arbeidet kommer til å måtte gå over tid, og involverer ikke utelukkende levering av én rapport, men også en jevnlig dialog med AU. På bakgrunn av dette ble følgende mandat om gjennomgang av utviklingsavtalene i UHsektoren vedtatt av NSOs sentralstyre 3. juni 2018: (1) Gjennomgå utviklingsavtalene som eksisterer i sektoren og, (2) vurdere om utviklingsavtalene bidrar til at institusjonene utvikler mer individuelle profiler og satser på egne styrker og målsetninger. 8/66

137 136 (3) Dette kan også inkludere en vurdering av om, og hvordan, utviklingsavtaler brukes som styringsverktøy i sektoren i sammenheng med gjennomgangen som Kunnskapsdepartementet har satt i gang av universitets- og høgskoleloven og målstrukturen i sektoren. Avgrensninger FFPK har vurdert at det er nødvendig å avgrense arbeidet. Komiteen har gjennomgått alle 21 avtaler som foreligger ved årsskiftet Vi bestemte tidlig at alle avtalene skulle gjennomgås for å ikke miste potensielt nødvendig informasjon. Dette var også mandatet gitt av sentralstyret. Komiteen erfarte tidlig at dette kunne gå svært mye utover vår arbeidskapasitet, men vi valgte likevel å gjennomgå alle avtalene. Komiteen fikk underveis i arbeidet innsyn med noen av de 21 utviklingsavtalene på Vi fikk tak i mange endelige avtaler underveis i perioden, men for de fleste av avtalene har vi kun fått innsyn i tidligere versjoner ved hjelp av einnsyn. Likevel har komiteen nå fått tak i alle 21 avtalene, takket være Tildelingsbrevene for Kapittel 2.3 i tildelingsbrevet omhandler institusjonens utviklingsavtale. Dette arbeidet har også gitt oss et godt grunnlag for å si noe om hvor åpen de forskjellige institusjonene har vært med avtalen underveis i sine prosesser. Komiteen har ikke sett på sammenhengen mellom utviklingsavtaler som styringsverktøy i sektoren og revideringen av universitets- og høgskoleloven. Utvalget nedsatt av KD skal levere sitt utkast i starten av Fremgangsmåte Komiteen startet datainnsamlingen på der 21 avtaler ble innhentet over en periode fra september 2018 til mars Datainnhentingen fungerte som en forespørsel fra komité-medlemmene til einnsyn. Vi fikk innsyn i de aktuelle avtalene, men komiteen erfarte at det lå vedlagt store mengder ikke-relevant data, som resulterte i mye 9/66

138 137 'dobbeltarbeid' og øvrig ressursbruk for å sortere dette. Det var likevel først i Tildelingsbrevene for 2019 de resterende endelige avtalene forelå komiteen. Det teoretiske rammeverket presentert er hentet fra vitenskapelige artikler, bøker og rapporter på utviklingsavtaler hovedsakelig i Europa, men andre deler av verden er også inkludert. Den mest sentrale forskningen er utført av de Boer og Jongbloed, men rapporter fra organisasjoner som Europakommisjonen og nasjonale etater og forskningsråd har også blitt brukt. Erfaringene fra andre land har komiteen valgt å innhente for å få innsikt i innføringsprosessen med utviklingsavtale i det respektive landet og hvilke resultat det har gitt på lengre sikt. Komiteen har også brukt tidligere studentpolitikeres kompetanse og interesse (Aarethun, 2018) på området. Dette har hjulpet komiteen i sin forståelse av avtalene, og prosessene innad på institusjonene når avtalene ble innført. Komiteen møttes samlingsbasert, ved komité-helger på NSOs lokaler i Oslo. Dette fordi det er mer hensiktsmessig å samarbeide og strukturere arbeidsdokumentene da vi var fysisk samlet. To av komité-medlemmene var allerede bosatt i Oslo noe som var ressursbesparende med tanke på økonomi og av miljøhensyn. Vi hadde totalt seks fysiske samlinger, og fem statusmøter via videokonferanser mellom samlingene. 10/66

139 138 Ordforklaringer Sektorbegreper og begreper knyttet til finansiering Bevilgningsfinansiert aktivitet - Forstås som tildelinger fra departementer som blir stilt til disposisjon for institusjonen uten konkurranse. Noen eksempler er tildeling gjennom tildelingsbrev, tildeling fra andre departementer, tildeling til sentre, og SAKS-midler (samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåing - midler til høgskoler og universiteter som har slått seg sammen). Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet - Forkortet 'BOA', med bidragsfinansiert aktivitet forstås prosjekter hvor institusjonen henter støtte fra nasjonale og internasjonale finansieringskilder til sine egne aktiviteter, uten at det foreligger krav om motytelse fra institusjonen når avtale om støtte inngås. Med oppdragsfinansiert aktivitet forstås prosjekter institusjonen utfører mot betaling fra ekstern(e) oppdragsgiver(e) når det foreligger et kav om motytelse fra institusjonen når avtale/kontrakt inngås. Etatsstyringsmøte/Styringsdialog - Et departements samtale med en underliggende etat (eksempelvis en høgskole/universitet) om styringen av etaten. UH-sektorens etatsstyringsmøter foregår normalt én gang i året pr. institusjon. Grunnbevilgning/Grunnfinansiering - Forkortet 'GB', er midler Kunnskapsdepartementet tildeler institusjonene gjennom finansieringssystem som består av tre komponenter; basis-, utdanning-, og forskning, med tilhørende insentiver og indikatorer. Institusjonene mottar disse midlene som en ramme. Styret ved den enkelte institusjon har ansvar for å forvalte disse midlene best mulig og gjøre nødvendige prioriteringer for å nå målene som er fastsatt for sektoren. NOU - Norges offentlige utredninger. Utredninger som publiseres av utvalg eller arbeidsgrupper nedsatt av regjeringen eller et departement. En utredning kan også komme i form av en rapport. NOU-er danner gjerne grunnlag for forslag som regjeringen sender over til Stortinget og er ofte sitert og gjengitt i stortingsmeldinger. 11/66

140 139 Stortingsmelding - Forkortet 'Meld. St.', brukes når regjeringen vil presentere saker for Stortinget uten forslag til konkrete vedtak eller ny eller endret lovgivning. En stortingsmelding brukes også for å trekke tilbake et tidligere fremlagt lovforslag. I stortingsmeldinger gis det blant annet en grundig redegjørelse for regjeringens analyser, planer og ambisjoner innenfor et bestemt politikkområde. Tildelingsbrev - En årlig instruks fra ansvarlig departement til den enkelte underliggende virksomhet. Ved tildelingsbrevet stilles bevilgningen fra Stortinget til disposisjon for virksomheten, samtidig som det fastsettes utgifts- og inntektsrammer, budsjettfullmakter og rapporteringskrav. Tildelingsbrevene er en viktig del av departementets samlede virksomhetsstyring. Utviklingsavtale - Utviklings-, kvalitets-, og profilavtale, forkortet 'UKP-avtale' (rapporten og UH-sektoren benytter begrepet 'utviklingsavtale' gjennomgående), kan defineres som en kontrakt mellom Regjeringen og den enkelte høyere utdanningsinstitusjonen. Denne avtalen presiserer konkrete mål, med underliggende delmål (ikke definert) samt måleparametre, som institusjonen vil forsøke å realisere i en gitt tidsperiode. Universitets- og høyskoleloven - Forkortet 'UH-loven', er et lovsett som gjelder i hovedsak akkrediterte norske universiteter og høgskoler som gir utdanningstilbud. Universitets- og høyskolesektoren - Forkortet 'UH-sektoren', og består av alle høyere utdanningsinstitusjoner i Norge og relevante aktører. Virksomhetsstyring - Består av den totale prosessen i organisasjonen som omfatter arbeidet med å fastsette mål og resultatkrav, planlegge hvordan disse skal nås, løpende rapportering av status, analyser av situasjonen samt utforming og iverksettelse av korrigerende tiltak. Åpen og lukket budsjettramme - Vi snakker om begge typer budsjettramme innenfor grunnbevilgningen. Åpen budsjettramme gir økonomisk resultat uavhengig av andre institusjoners resultat. Innenfor lukket budsjettramme vil økonomisk resultat for den enkelte institusjon avhenge av resten av sektorens resultat. 12/66

141 140 Øvrige organisasjons- og institusjonsforklaringer Diku - Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning. Diku er underlagt Kunnskapsdepartementet og er et resultat av en fusjon i 2018 mellom Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU), Norgesuniversitetet og Program for kunstnerisk utviklingsarbeid (PKU). Mer info på Forskerforbundet - Forskerforbundet er landets største fag- og interesseorganisasjon for ansatte i forskning, høyere utdanning og kunnskapsformidling med medlemmer. Mer info på Forskningsrådet - Norges forskningsråd (NFR) er et regjeringsopprettet råd som er ansvarlig for å finansiere, fremme og markedsføre norsk forskning. Mer info på einnsyn.no - Portal driftet av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), for innsyn i offentlige dokumenter. Mer info på Kunnskapsdepartementet - Kunnskapsdepartementet (KD) er et norsk departement som har ansvaret for barnehager, grunnskole, videregående opplæring, høyere utdanning og forskning, se Mer info på Norsk Studentorganisasjon - NSO. De norske studentorganisasjonenes samlingsorgan og uttaler seg på vegne av dem. Mer info på NOKUT - Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen. Er et forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet med kompetanse innenfor norsk og utenlandsk høyere utdanning og fagskoleutdanning. Mer info på Universitets- og Høgskolerådet - UHR. Institusjonenes fellesorgan, og uttaler seg ofte på vegne av dem. Mer info på 13/66

142 141 Hva er en utviklingsavtale? En utviklings-, kvalitets- og profilavtale, heretter 'utviklingsavtale', er kontrakter mellom myndighetene og den enkelte institusjon som etter spesifikke kvantitative og kvalitative mål skal forsøkes å nå innen et bestemt tidsrom. 1 Det skal i utgangspunktet etableres tre til fire mål som skal måles etter forhåndsbestemte standarder. I Europa finner vi at disse utviklingsavtalene går under navn som eksempelvis 'Performance agreements/contracts' (Nederland, Danmark), 'Target agreements' (i enkelte tyske stater), 'Outcome agreements' (Skottland), eller 'Development plans' (Hong Kong). En slik beskrivelse av utviklingsavtaler vil umiddelbart skape noen interessante spørsmål; 'Hva teller egentlig som utvikling?', 'Er det en utvikling om institusjonen klarer å tiltrekke seg flere internasjonale studenter?', 'Er det at studenter får seg relevant arbeid etter endt utdanning, og skal alle institusjoner bli målt på dette?', og 'Er det en utvikling at man tilfredsstiller minimumskravene for utdanningskvalitet?'. De Boer, H. F., & Jongbloed, B. W. A (2015) argumenterer for at utvikling er mål- og problemorientert og resultatbasert etter forhåndsbestemte standarder og kriterier. Disse standardene er et produkt av politiske beslutninger, forhandlinger mellom interessenter, eller benchmark (der standarden er å gjøre ting bedre enn andre). Noen andre spørsmål som raskt dukker opp er om avtalene bør tilknyttes finansiering gjennom offentlige midler; Kan man snakke om en avtale uten at finansiering er med i avtalen?, og Hvis det ikke er finansiering tilknyttet avtalen mellom institusjonene og myndighetene snakker vi ikke heller da om en intensjonsavtale? Det innebærer at partene sammen er enige om å fokusere på ulike områder og aktiviteter med formål om å fullføre ulike mål, uten direkte økonomiske konsekvenser. De Boer, H. F., & Jongbloed, B. W. A (2015) mener at man på bakgrunn av dette kan kategorisere utviklingsavtaler som 'harde' og 'myke', der harde avtaler er tilknyttet finansielle eller andre konsekvenser, mens myke er mer avtaler som minner om intensjonsavtaler uten noen konsekvenser. 1 Nøkkelfunn i fra ET2020 country workshop i Hauge (25-26 september 2014), punkt B, om 'Performance agreements and their relationship to funding in higher education' 14/66

143 142 Hva er formålet med utviklingsavtaler? Det er ulike grunner for at lands myndigheter har introdusert mekanismen utviklingsavtaler. En gjennomgang gjort av de Boer et. al. (2015) viser at utviklingsavtaler kan ha følgende fem formål: 1) Å oppmuntre institusjoner til å posisjonere seg strategisk. Dette er også kjent som institusjonell profilering. Utviklingsavtaler forventes å bidra til å etablere et diversifisert høyere utdanningssystem. 2) Å etablere og/eller forbedre den strategiske dialogen mellom regjeringen og institusjonene, med sikte på å tilpasse nasjonale og institusjonelle dagsordener, retningslinjer og aktiviteter. 3) Å forbedre institusjonens kjerneaktiviteter; Dette refererer ofte til høyere kvalitet på undervisning, forskning, høyere nivåer av produktivitet, eller sikring av minimumsstandarder (ved å løfte det som underpresterer). 4) Å øke effektiviteten i institusjonens virksomhet. Spesifikasjonen av mål og indikatorer som frafall, eller studentens tid til studiene er et eksempel. 5) Å informere beslutningstakere og allmennheten om systemets-, og de individuelle institusjonenes ytelse, mot offentlig støtte (dermed bedre ansvar og åpenhet). Før partene starter de faktiske forhandlingene om ulike utviklingsavtaler, må de ikke bare ha definert sine egne mål; men de må først og fremst forstå begrunnelsen for kontraktsforholdet. Denne begrunnelsen er viktig da det vil påvirke design, prosess og evaluering av policy-verktøyet. For å forbedre dialogen mellom regjeringen og institusjonene, kan myke avtaler som intensjonsavtaler fungere bedre enn harde kontrakter (kontantbaserte) som gjør at institusjonene tenker to ganger før de setter seg rundt bordet. For å avgjøre om utviklingsavtalen er effektiv (hva gjelder målprestasjon) vil avhenge av målene - eller problemet som skal løses. Det er sannsynlig at regjeringer vil ha flere mål i tankene når de innfører utviklingsavtaler. Dette påvirker design, prosess og evaluering. 15/66

144 143 Formål 1: Institusjonell profilering og differensiering Det første målet er å bruke utviklingsavtaler for å etablere eller opprettholde et diversifisert høyere utdanningssystem, som finnes i en rekke land; Østerrike, Irland, Tyskland, Finland og Nederland. Målet om et godt diversifisert høyere utdanningssystem er et velkjent mål. 2 Utviklingsavtaler vurderes å passe godt på dette målet. Det østerrikske vitenskapsrådet Wissenschaftsrat konkluderte med at slike avtaler bidrar til et mer variert østerriksk høyere utdanningslandskap. Erfaringer fra andre land avslører imidlertid at dette ikke per definisjon er tilfellet. Det finske tilfellet viser at utviklingsavtaler har stimulert institusjonell profilering, men samtidig har dette ikke ført til et mer diversifisert system. Tyske institusjoner møter de samme problemene; avtalene kan ha ført til homogenitet i stedet for heterogenitet på systemnivå. Litteratur om 'mangfoldsdebatten' antyder at hvis institusjoner blir belønnet på samme måte for de samme utgangene, vil de uunngåelig søke samme måter å maksimere inntektene på. Når målrettet finansieringspolitikk ikke har eksplisitte mangfoldsmål, risikerer de å fremme institusjonell konvergens. 3 Når det gjelder utforming av utviklingsavtaler, bør dette tas i betraktning. Formål 2: Styrket dialog Det andre målet om å starte med utviklingsavtaler er å styrke dialogen. Dette skjer særlig i de landene der det er tradisjon mellom regjeringen og institusjonene at mellom dem er preget av dialog. Dette er tilfellet i land med tradisjonelt enten sterk offentlig regulering eller høy grad av institusjonell autonomi. Begrunnelsen for utviklingsavtaler er å utvikle en kontekst der regjeringen og institusjonene møtes for å diskutere hvordan institusjoner kan eller må bidra bedre til den nasjonale agendaen for høyere utdanning. Opplevelsene ifølge 2 Følgende sitat fra Europas moderniseringsagenda er illustrativt og hentet av mange land: Europe needs a wide diversity of higher education institutions, and each must pursue excellence in line with its mission and strategic priorities. With more transparent information about the specific profile and performance of individual institutions, policymakers will be in a better position to develop effective higher education strategies and institutions will find it easier to build on their strengths. (European Commission, 2011, s. 2). 3 Se: Codling, A. and Meek, V.L. (2006). 'Twelve Propositions on Diversity in Higher Education', Higher Education Management & Policy, vol. 18, issue 3, pp /66

145 144 de Boer & Jongbloed (2015) indikerer at utviklingsavtaler, særlig de mykere versjonene, som intensjonsavtaler er et lovende trekk for å forbedre samspillet og å skape felles grunnlag for å tilpasse dagsordenen og søke konsensus; eksempelvis Irland og Skottland. I andre land, som Nederland, er oppfatningen at dette bare bør betraktes som et første skritt. For 'reell innvirkning' kreves mer fokuserte verktøy, slik som tilknytning av økonomiske midler til avtalene. Formål 3 og 4: Bedre kjernevirksomhet; kvalitet, produktivitet og effektivitet Til tross for at det ikke eksisterer noen sikre bevis på forholdet mellom utviklingsavtaler (eller ytelsesbasert finansiering) og kvalitet, produktivitet og effektivitet i høyere utdanning, har man sett forbedringer på disse tre områdene i flere land, som har blitt rapportert i årene etter innføring av utviklingsavtaler. I Danmark økte universitetenes inntekter fra tredjeparter og publikasjon siden etter innføringen av utviklingsavtaler. I Finland synes innføringen av utviklingsavtaler å ha bidratt til økt kost- og prestasjonsbevissthet. I Nordrhein-Westfalen (Tyskland) har ordningen vært positivt påvirket av intern beslutningsprosesser. Både i Louisiana og Tennessee (USA) har kandidatnumrene gått opp. Formål 5: Ansvarlighet og åpenhet Overvåking og rapportering om fremdrifts- og resultatmål kan benyttes av hensyn til ansvar og åpenhet. I noen land er dette et av målene som er uttrykkelig angitt. De fleste land indikerer at utviklingsavtalene bidrar til større åpenhet og bedre ansvar; med mindre resultatene av evalueringene ikke blir offentliggjort. Det er vanlig at institusjoner skal rapportere om deres forestillinger i årsrapporter. Utviklingsavtaler følger ofte med krav om årlig rapportering om framdrift og ytelse. I eksempelvis Nederland og Hong Kong, spiller uavhengige organer en rolle i vurderingen av utviklingsavtalene. 17/66

146 145 Utviklingsavtaler og andre styringsverktøy Utviklingsavtaler brukes alltid sammen med andre politiske instrumenter som tildelingsbrevet. Avtaler kan for eksempel knyttes til (ytelsesbaserte) finansieringsmodeller. I land som Østerrike og Finland er det en direkte sammenheng mellom målene i resultatavtalen og basisfinansieringen tildelt institusjoner. I andre tilfeller blir basis- og ytelsesfinansiering behandlet separat (eksempelvis i delstaten Louisiana). Det er også land der utviklingsavtaler og basisfinansieringsavsetninger ikke blir knyttet til hverandre (ingen umiddelbar finansiering kombinert med avtalene, eksempelvis Danmark). 18/66

147 146 Utviklingsavtaler og institusjonell autonomi I løpet av de siste to tiårene har myndighet og ansvar blant interessenter i høyere utdanning blitt omfordelt. En overordnet trend i europeisk høyere utdanningsstyring har vært å styrke forskningen til høyere utdanningsinstitusjoner. 4 Det er diskutabelt i hvilken utstrekning høyere utdanningsinstitusjoner oppfatter denne autonomien å være ekte, og innføringen av utviklingsavtaler kan være en del av en slik debatt. I flere land har det blitt hevdet at, til tross for at mer makt har blitt gitt til institusjonene (som utvilsomt er sant for de fleste land), er utviklingsavtaler bare er en annen måte for regjeringen å opprettholde kontroll. Utviklingsavtaler påvirker ressursavhengigheten til institusjoner og begrenser rommet for å ta sine egne valg. Denne formen for betinget finansiering står i kontrast til engangsbeløpet, som passer best til institusjonell autonomi. For utviklingsavtaler, hva gjelder institusjonell autonomi, kan muligens følgende ordtak gjenspeile praksisen - 'han som betaler fløytespilleren bestemmer melodien'. Det er definitivt en spenning mellom utviklingsavtaler og institusjonell autonomi, men dette omfanget avhenger mye av design, prosess og gjennomføring av avtalene. Når det gjelder det resterende handlingsrommet til institusjonen for å ta sine avgjørelser og avveier, er avtalens dybde og omfang avgjørende. Jo mer omfattende avtalene og jo større detaljnivået er, desto mer vil de påvirke institusjonens autonomi. Desto mindre deltakende institusjonene er med fra begynnelsen i utformingen av utviklingsavtalen, desto sterkere vil oppfatningen av statlig kontroll over institusjonene være. Hvis imidlertid utviklingsavtalene oppfattes som en sann felles innsats der begge parter kan uttrykke sine interesser på et begrenset antall problemer som gir institusjonene noe rom til å nærme seg dem, vil denne oppfatningen være annerledes. 4 Eksempel: de Boer, H., J. Enders, J. File and B. Jongbloed (2010). Governance reform. Progress in higher education reform across Europe. Volume 1: Executive summary main report. Brussels, European Commission. 19/66

148 147 Tilknytning til finansieringssystemet Et viktig perspektiv tilknyttet utviklingsavtaler, er deres effektivitet i forhold til tilknyttede midler. Det foreligger mange oppfatninger om dette, der det på den ene siden har blitt argumentert for at, hvis det ikke er noen midler involvert, er institusjoner neppe villige til å tilpasse sin oppførsel mot de ønskede utfallene. Dette ser ut til å være tilfellet i Nederland, som har kjent en lang historie med 'dialogbaserte' relasjoner mellom regjeringen og institusjonene. Når en slik dialog blir institusjonalisert, vil det være nødvendig med noe annet for å endre institusjonell oppførsel. De danske høyere utdanningsinstitusjonene, som også er veldig erfarne hva gjelder kommunikasjonsstyring, har fortsatt intensjonsavtaler, selv om det har blitt foreslått at dagens system med institusjonsutviklingsplaner ville være enda mer effektivt hvis det var direkte kombinert med finansiering. På den andre siden er synspunktet at når betydelige mengder midler er knyttet til avtalene, vil spillet endres og institusjoner kan være mindre villige til å samarbeide. Land som har avtaler for å etablere en strategisk dialog og som forsøker å justere nasjonale og institusjonelle dagsordener, er mer motvillige til å knytte finansiering til avtaler. Den andre utfordringen er selvsagt finansieringsomfanget som skal tilknyttes utviklingsavtalene. Det er igjen stor diskrepans om hva som er den beste tilnærmingen til dette. Selv små økonomiske beløp kan ha en alvorlig innvirkning på institusjonell oppførsel, mens store beløp kan ha ødeleggende virkninger eller til og med føre til konkursrisiko for en institusjon. Er beløpene derimot små i forhold til innsatsen som skal gjøres av institusjonen, og at institusjonen har mulighet til å skaffe midler andre steder, er effekten på institusjonell oppførsel sannsynligvis begrenset (de Boer & Jongbloed, 2014). Det er imidlertid enighet om årlige budsjettforandringer for at institusjoner skal holdes innenfor grensene. Flere land har innebygde 'fallskjerm' for å begrense effekten av ytelsesbasert finansiering og for å opprettholde finansiell stabilitet for de enkelte institusjoner. 20/66

149 148 Eksisterende eller friske midler? Hvis utviklingsavtaler er direkte knyttet til finansiering, er det et spennende spørsmål i hvilken grad de skal gis ytterligere midler til institusjonene, eller om finansieringen skal være fra institusjonenes allerede eksisterende budsjetter. Meninger om dette problemet er tydelig forskjellig. På den ene siden er det synspunktet om at tilleggsfinansiering til avtaler skaper et meningsfylt insentiv for institusjonene til å godta avtalene, fungere godt og gjøre en ekstra innsats. Uten risiko for å miste penger, vil en bonus mot å gjøre mer eller gjøre ting bedre, sannsynligvis bli møtt med mindre motstand fra institusjonene. Det er nok mulig at en slik bonus blir tildelt på grunnlag av en bestemt referanse vil noen institusjoner vil fortsatt føle seg neglisjert. Spesielt når utviklingsavtaler er en ny styringsenhet, synes ytterligere finansiering å være mer ideell. På den annen side er et slikt ideal ikke alltid mulig - offentlige midler er knappe. 5 Å gjøre en andel av eksisterende finansiering betinget av måloppnåelse er da et mer realistisk alternativ. En leksjon fra noen amerikanske stater er imidlertid at utviklingsbudsjettene drevet av tilleggsfinansiering kan bli 'enkle mål' for politikere som ønsker å få til kutt. I enkelte amerikanske stater var resultatbudsjett de første som ble slettet under økonomiske nedgangstider. Som et resultat av dette mislyktes ytelsesbasert tildeling under disse forholdene ble institusjoner krevende når man skulle bli enige om å sette mål. Videre er det vanskelig å trekke en klar linje om hva som med rimelighet kan forventes fra institusjoner ut i fra eksisterende budsjetter, og hva en ekstra innsats er for hvilke ekstra midler som skal stilles til rådighet. Noen argumenterer for eksempel at 'høy kvalitet på undervisning og forskning' er hva høgskoler og universiteter skal handle om jf. UH-loven, og derfor blir de finansiert av det offentlige. 5 For eksempel på grunn av finanskrisen eller sterk konkurranse fra andre offentlige utgifter 21/66

150 149 Innføring av utviklingsavtaler i Norge Finansieringsutvalgets forslag I Norge ble utviklingsavtaler, i stor grad utenrikspolitisk inspirert, foreslått av Finansieringsutvalget (ofte kalt Hægelandutvalget, etter leder Torbjørn Hægeland) i Utvalget ble oppnevnt av Kunnskapsdepartementet 8. april Finansieringsutvalget besto av en ekspertgruppe for å gjennomgå modellen for finansiering av universiteter og høyskoler med mål om å fremme forslag til Kunnskapsdepartementet om hvordan denne kan forbedres (Hægeland mfl., 2015). Utviklingsavtaler er visualisert i Finansieringsutvalgets forslag som illustrert i Figur 1. Figur 1: Finansieringsutvalgets forslag til finansieringssystem der utviklingsavtalene er innarbeidet. UKP-avtalene er foreslått å utgjøre fem prosent av basisbevilgningen. 22/66

151 150 Det er flere viktige områder for samfunnet og myndighetene hvor måloppnåelse ikke enkelt kan stimuleres gjennom indikatorer i et formelbasert finansieringssystem. Ekspertgruppen foreslår derfor en utviklings-, kvalitets- og profilavtale (UKP-avtale) mellom departementet og hver enkelt institusjon. Denne avtalen gir hver institusjon rom for å utvikle sin profil og kvalitet i utdanning og forskning. Utviklingsavtalen bør være ambisiøs, men samtidig realistisk, basert på institusjonens styrker. Ambisjoner i avtalen og deretter måloppnåelse bør vurderes av en uavhengig komite, i samspill med NOKUT og Forskningsrådet. Målet med disse avtalene er å premiere differensiering og kvalitetsforbedring basert på helhetlige vurderinger. Dette er vanskelig å oppnå med resultatbasert finansiering knyttet til kvantitative indikatorer i et formelbasert system som er identiske for hele sektoren. Avtalene vil kunne føre til noe omfordeling av basiskomponenten mellom institusjoner på lengre sikt og dermed gi noe dynamikk i rammebevilgningen, basert på kvalitetsforbedringer og vellykket differensiering av institusjonsprofil. Ekspertgruppen anbefaler at utviklingsavtalene inneholder følgende tre hovedelementer, som også henger tett sammen: Utvikling av kvaliteten, Utvikling i samspill med samfunns- og næringsliv, Utvikling av institusjonens profil. Avtalen skal inneholde målsettinger for institusjonen og knyttes til finansieringssystemet gjennom at institusjonens måloppnåelse skal ha en finansiell konsekvens etter avtaletidens utløp (fra tre til fire år). Ekspertgruppen anbefaler at fem prosent av hver institusjons basisfinansieringen knyttes til utviklingsavtalen. Institusjonene forventes å benytte den samlede budsjettrammen til å nå målsettingene i avtalen, og midlene øremerkes ikke til et bestemt formål. I vurderingen av hvor stor andel av grunnbevilgningen som bør knyttes til avtalene, er det tatt hensyn til at systemet må gi tilstrekkelig stabilitet og forutsigbarhet for institusjonene, samtidig som andelen må være stor nok til at avtalen har effekt. Andelen kan således ses i sammenheng med de andre finansieringsmekanismene (andel formelbasert finansiering og konkurransebaserte midler). 23/66

152 151 Ekspertgruppen anbefaler at NOKUT og Forskningsrådet i fellesskap får i oppdrag å evaluere avtalene, og at det opprettes en ekstern komite med norske og internasjonale eksperter som gir innstilling. Den eksterne komiteens uavhengige vurdering vil bade gi faglig innspill til departementet og gi større legitimitet til beslutningene gjennom at vurderingsgrunnlaget offentliggjøres. Evalueringen kan i seg selv være kvalitetsdrivende. Forvaltningen av avtalene, herunder fordeling av midler, beholdes i departementet. Finansieringsutvalget presenterer finansieringsmekanismer (6.6.5) tilknyttet utviklingsavtalene, der institusjonene må forventes å benytte den samlede budsjettrammen til å nå målsettingene i avtalene. Finansieringssystemet må gi tilstrekkelig stabilitet og forutsigbarhet for institusjonene, samtidig som at andelen må være stor nok til at avtalen har effekt, argumenterer utvalget. Mekanismene skal stimulere til at institusjonene oppnår målene, og belønne de institusjonene som presterer særlig godt; institusjoner som presterer godt kan få en belønning ved avtaleperiodens slutt, og institusjoner som ikke presterer godt kan få inndratt midler. Institusjoner med normal måloppnåelse vil hverken få belønning eller inndratt midler. Dette mener utvalget resulterer i at hver institusjon er i konkurranse med seg selv om å oppnå målene i avtalen, noe som gir en større forutsigbarhet til institusjonene enn dersom uttellingen i sin helhet skulle være avhengig av måloppnåelsen til de andre institusjonene. For de institusjonene som presterer særlig godt kan det forekomme mindre forutsigbarhet med dette finansieringssystemet fordi uttellingene vil avhenge av hvor mye midler som er til fordeling; midler som frigjøres gjennom at noen underpresterer og dermed får inndratt midler, og eventuelt andre strategiske midler. Med dette systemet kan det blir for mye midler til fordeling på få institusjoner, så utvalget anbefaler at det settes et tak for hvor mye belønning den enkelte institusjon skal kunne få utover bevilgningen den allerede har (fem prosent av institusjonens grunnbevilgning). Dermed kan det bli en balanse i hvor mye institusjonene kan tape og hvor mye de kan vinne. Det kan også forekomme en case der det blir lite midler til fordeling på mange institusjoner om mange presterer særlig godt. Differensieringen i basisbevilgningen skal stimulere måloppnåelse, noe som også er viktig for myndighetene. Midler som inndras fra institusjonene som underpresterer bør ikke være et sparetiltak for sektoren, men fordeles videre til de som presterer godt, mener utvalget. Finansieringsmekanismene skal kunne være rettferdig for institusjonene, så det er et behov for en mekanisme som sikrer at målsettingene settes med riktig ambisjonsnivå. Hvis ikke kan 24/66

153 152 noen mål settes for lavt, og bli for enkle å nå og få full uttelling for, mens andre settes for høyt, og er urealistiske å nå. Av finansieringssystemet i Nederland fra 2012, vurderte en uavhengig komité institusjonenes ambisjoner ut fra tre kriterier: (1) er målene ambisiøse og realistiske, (2) passer målene inn i den nasjonale strategien for høyere utdanning og forskning, og (3) er planene gjennomførbare. Det andre punktet var særs viktig og vektet dobbelt, så ved positiv evaluering inngikk departementet kontrakt med institusjonen og institusjonen fikk fem pst. betinget finansiering for dette. Institusjonene som fikk best evaluering fikk større andel enn de andre (to prosent selektiv finansiering). Utvalget mener det er behov for å etablere en tilsvarende mekanisme i det norske systemet, for å sikre at utviklingsmålene er ambisiøse nok, realistiske og i tråd med nasjonale ambisjoner for utviklingen av sektoren. Det må også være mulig å evaluere grad av måloppnåelse i etterkant. Innenfor uendrede budsjettrammer anbefaler ekspertgruppen at det ikke knyttes belønning til målsettingene. En eventuell belønning til institusjoner som får best evaluering av målsettingene sine bør skje gjennom friske midler, altså utenfor rammen. Utvikling av institusjonens profil Ekspertgruppen mener at den beste måten å bidra til en mangfoldig sektor med klar arbeidsdeling og institusjoner med tydelig faglig profil, er at utviklingsmål inngår i en avtale mellom departementet og den enkelte institusjonen. Utviklingsavtaler gir mulighet til å differensiere mellom institusjoner på områder der en formelbasert bevilgning likebehandler. Alternativet ville vært å innføre et system med differensierte insentiver for ulike institusjonstyper, noe ekspertgruppen ikke anbefaler, jf. kap Mandatet vektlegger at modell for finansiering skal bidra til en mangfoldig sektor med klar arbeidsdeling og institusjoner med tydelig faglig profil. Dagens finansieringssystem har ingen slike mekanismer. Å stimulere til mangfold/differensiering er vanskelig å få til med et enkelt formelbasert system. Slike systemer bidrar ikke til institusjonelt mangfold. Institusjonene er blitt utfordret til å styrke sin egenart og foreta prioriteringer for en klarere profil, sist i forskingsmeldingen Meld. St. 18 ( ) og i tildelingsbrevene for 2013 og Profil kan komme til uttrykk på ulike måter, men må være basert på muligheter og styrker den enkelte institusjon har. Institusjonene bør utnytte sine komparative fortrinn. Det er et viktig 25/66

154 153 grunnlag for strategisk utvikling av profil. Fra 2012 har universiteter og høyskoler fullmakt til å fastsette egne virksomhetsmål tilpasset institusjonens egenart/profil. Institusjonene skal utvikle egne strategier og planer for å nå målene. Det er i dag en dialog om mål og strategier mellom departementet og den enkelte institusjon, men ekspertgruppen mener utviklingsavtale vil være et verktøy for å få koordineringen bedre til enn i dag. Diversitet som legger til rette for høy måloppnåelse samlet sett for sektoren kan handle om for eksempel: Utvikling av studieporteføljen: utdanninger på ulike fagområder og profesjoner og på ulike nivåer: bachelor, master, profesjonsutdanning, etter- og videreutdanninger Utvikling av forskerutdanning Forskningssatsinger på fagområder, tverrfaglige satsinger, profesjonsforskning, praksisnær forskning, grunnforskning, anvendt forskning Nasjonalt ansvar på utvalgte områder: museer, små fag mv Regionalt ansvar på utvalgte områder: kandidater som svarer på regionens behov for kompetanse Regional utviklingsrolle: aktør i regional utvikling og innovasjon og bidra til å skape en entreprenørkultur ved å utvikle tilbud ut fra regionens kompetansebehov Møte behovene til en sammensatt studentmasse, fremme sosial mobilitet, for eksempel ved å tilby fleksible utdanninger Prosesser for samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon ev. fusjon. Kunnskapsdepartementets føringer «Alle institusjonene ønsker unike profiler - noen ønsker å satse på forskning i verdensklassen, og andre på regional utvikling» Iselin Nybø, forsknings- og høyere utdanningsminister. (Arendalsuka 2018) 26/66

155 154 Figur 2: Nasjonale mål og strategier for sektoren. Departementet innfører gradvis en ordning med flerårige utviklingsavtaler mellom departementet og de statlige institusjonene, jf. Prop. 1 S ( ) og etter Finansieringsutvalgets anbefalinger. En utviklingsavtale er en avtale mellom departementet og et lærested som inneholder mål og måleparametre for prioriterte utviklingsområder for institusjonen. Utviklingsavtalene skal bidra til å nå målet om høy kvalitet og en mangfoldig sektor gjennom tydeligere institusjonsprofiler og bedre arbeidsdeling i samsvar med Meld. St. 16 ( ). Departementet har inngått avtaler med fem pilotinstitusjoner fra 2017 (Universitetet i Oslo, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Sørøst-Norge og Høgskolen i Østfold) og med fem nye pilotinstitusjoner fra 2018 (Nord universitet, Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet, Høgskolen på Vestlandet, Universitetet i Bergen og Høgskolen i Innlandet). Departementet er i dialog med de elleve siste institusjonene om avtaler fra Avtalene er en del av tildelingsbrevene. Innholdet i avtalen skal i hovedsak utarbeides etter initiativ fra institusjonen, men departementet kan også ta initiativ til at enkelte forhold bør inngå i avtalene. En forutsetning for utviklingsavtalene er at departementet og institusjonen er enige om 27/66

156 155 innholdet. Departementet tar sikte på at avtalene skal vare i tre til fire år, og at vurderingen av måloppnåelse vil skje gjennom kvalitative og kvantitative måleparameter, som institusjonen og departementet er blitt enige om som del av avtalen. Målene i utviklingsavtalen må være mulige å operasjonalisere og etterprøve og skal være en integrert del av eller samordnet med målstrukturen til institusjonene. Utviklingsavtalene skal bidra til den faglige utviklingen ved universitetene og høyskolene og være til støtte for styret. Avtalene rokker ikke ved det ansvaret styret har for planer, strategier og forvaltning. Avtalene skal fungere som et instrument for å løfte område der styret og ledelsen ser behov for særskilt oppmerksomhet. Utviklingsavtalen skal også være et virkemiddel for nasjonal koordinering på frivillig basis. Departementet er i dialog med sektoren om behovet for å forenkle målstrukturen for universitet og høgskoler. Utviklingsavtalene må ikke føre til mer byråkrati, men heller bidra til å effektivisere og forbedre styringen. Departementet tar sikte på å innføre eventuelle endringer fra I Prop. 1 S ( ) ble det signalisert at Kunnskapsdepartementet ville legge fram forslag til finansieringsmodell for utviklingsavtaler i statsbudsjettet for På bakgrunn av arbeidet med mulig forenkling av systemet for mål- og resultatstyringen, vil departementet ikke knytte særskilt finansiering til utviklingsavtalene. Regjeringen holder likevel fast ved at det skal knyttes økonomiske virkemidler til utviklingsavtalene. Hovedpunktene fra departementet kan oppsummeres slik: Avtalen skal omhandle institusjonens fortrinn, utviklingspotensial og utviklingsbehov fremover, sett i lys av situasjonen for sektoren samlet sett og langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Målene skal bygge opp under sektormålene og gjenspeile overordnede prioriteringer for utvikling av institusjonen frem til våren Det skal foreslås fra tre til fire utviklingsmål. 28/66

157 156 Departementet legger som krav at utviklingsavtalen må være operasjonaliserbar og etterprøvbar og skal være en integrert del av eller samordnet med målstrukturen til institusjonen. Departementet har skrevet at innholdet i avtalen skal i all hovedsak utarbeides etter initiativ fra institusjonen, men departementet kan også ta initiativ til at enkelte forhold blir drøftet. Departementet tar sikte på at avtalen, etter anbefalinger fra Finansieringsutvalget, skal vare i tre til fire år, og at vurderingen av måloppnåelsen vil skje gjennom kvalitative og kvantitative måleparametere, som institusjonen og departementet er blitt enige om som del av avtalen. Departementet skriver videre at en forutsetning for utviklingsavtalen er at departementet og institusjonen er enige om innholdet. Departementet mener at et system med utviklingsavtaler der avtalene starter og slutter samtidig, vil være viktig for å nå målet om bedre arbeidsdeling. Departementet ønsker at det skal knyttes økonomiske virkemidler til utviklingsavtalene, men det blir ikke for statsbudsjett Tabellen nedenfor gir en oversikt over noen muligheter for valg av omfang, fordelingsmåte, når midlene kan fordeles, hvordan de bør fordeles osv. Mulighetene kan kombineres. Hvor mye midler bør kobles til avtalene? Hvilken finansierings måte bør brukes? Når bør midlene fordeles? Hvordan bør midlene fordeles på/mellom institusjoner? Belønning/sanksjon Hvem skal evaluere måloppnåelse? Liten sum (1-2 % av bevilgningen) Nye midler Ved start Den enkelte institusjons andel av rammen kobles til avtalene Ingen: endring/beholder midlene KD Middels (3-4 % av bevillingen) Del av eksisterende ramme bevilgningen for hver institusjon kobles til avtalene Underveis Forholdsmessig kutt basert på antall studenter el. lign, midlene omfordeles tilbake intuisjonene etter ambisjonsnivået i avtalene Belønning/sanksjon: Beholder deler av midlene NOKUT/Forsknings rådet Større beløp (5% av bevilgningen) Trekker inn midler fra sektoren for omfordeling mellom Slutt Nye midler fordeles med samme sum til alle eller etter ambisjonsnivået i avtalene Belønning: Ingen endring/beholde midlene og/eller får nye midler i tillegg Internasjonal komité, oppdrag direkte fra KD 29/66

158 157 institusjonene Betydelig sum (6-7% av bevilgningen) Kombinasjon av alternativene over Kombinasjon av alternativene over Kombinasjon av alternativene over Sanksjon: mister alle midlene Andre alternativer Tabell 1 : Hentet fra Kunnskapsdepartementets brev til sektoren om innspill til finansieringsalternativer av utviklingsavtaler ( ) UH-sektorens svar på innføring av utviklingsavtaler Svarene under er hentet fra høringssvar til KD. For institusjonene, Universitets- og høgskolerådet (UHR), for studentene, Norsk studentorganisasjon (NSO), for de ansatte, Forskerforbundet (FF). Disse høringssvarene om finansiering i høyere utdanning med spesielt fokus på utviklingsavtalene er hentet fra: Universitets- og høgskolerådet Universitets- og høgskolerådet, som er både private og offentlige akkrediterte universiteter og høgskoler og vitenskapelige høgskolers samarbeidsorgan i Norge har uttrykt sin skepsis til økonomiske intensiver i utviklingsavtalene. Dette kommer fram i brevet som er sendt til departementet Her er Universitetet i Oslo og Høgskolen i Østfold spesielt kritiske da de mener at det ligger allerede betydelige midler i strategiske satsinger blant UHinstitusjonene, spesielt med tanke på at flere har vært gjennom krevende fusjonsprosesser. Skepsisen er mindre dersom det knyttes friske midler til avtalene i motsetning til basisfinansieringen. De mener at mange opplever at man ikke blir bedre av å miste sin finansiering. Dersom KD velger å knytte økonomi til basisfinansiering må dette ikke overstige en prosent så lenge det er en prøveordning. UHR ser at utviklingsavtaler kanskje på sikt kan vise seg viktig for UH-sektoren, og ønsker å trekke fram noen prinsipper som bør legges til grunn for det videre arbeidet. De mener at institusjonell autonomi må ivaretas, avtalene bør ikke være for konkrete, avtalene må ikke skape store byråkratisk system, en internasjonal komité bør vurdere måloppnåelsen. UHR avslutter med at utviklingsavtaler kan skape vinnere og tapere, derfor ber de KD om å vurdere hvilke effekter dette kan få. 30/66

159 158 Norsk studentorganisasjon Norsk Studentorganisasjon stiller seg positiv til innføring av utviklingsavtaler som muliggjør at institusjonene kan utvikle sin profil og kvalitet i utdanning og forskning, dette vil gjøre det lettere for studenter å orientere seg i det store institusjonslandskapet. NSO mener i likhet med UHR at avtalene ikke må skape mer unødvendig byråkrati. Avtalene kan være med på å skape en bedre styringsdialog, men bør ikke bli for detaljerte slik at det er mulighetsrom for institusjonene. NSO mener det er spesielt viktig at avtalene er med å heve kvaliteten, eksempelvis hvordan utdanning og forskning, særlig ny forsking, kan kobles bedre sammen, og legge forholdene til rette for at den enkelte student får utnyttet sitt fulle potensiale. Forskerforbundet Forskerforbundet støtter opprettelsen av utviklingsavtaler og at dette gjøres på en ikkebyråkratisk måte. FF deler regjeringens syns på at dette kan skape bedre og tydeligere utdanningsprofiler. Avtalene bør være en del av den allerede eksisterende styringsdialogen, og ser positivt på at KD ønsker å diskutere innholdet i avtalene og måleparameterne med institusjonen. Dersom det skal knyttes insitamenter til måloppnåelse i ordningen foreslår vi at institusjoner som presterer særlig godt kan få en belønning ved avtaleperiodens slutt. Dette kan skje ved tilførsel av friske midler, eller finansieres ved at insitamentet for studiepoengproduksjon tas ytterligere ned. Forskerforbundet vil oppfordre til at dette ikke finansieres over institusjonenes grunnbevilgning slik ekspertutvalget foreslår i sin rapport. FF tror at det vil bli vanskelig å vurdere om måloppnåelsen er innfridd eller ikke. Videre mener FF det er prinsipielt uheldig at deler av grunnbevilgningen gjøres resultatavhengig. Offentlig debatt og uttalelser Innføringen av utviklingsavtaler har generert en opphetet debatt særlig sett i medier rettet mot UH-sektoren. Under følger et utdrag av kommentarer om utviklingsavtaler fra mediebildet: «Jeg kan ikke dy meg for å påpeke at dagens politiske ledelse har vært svært opptatt av å styre UH-sektoren.» Rektor Hans Blom, Høgskolen i Østfold. (Larsen, 2017) 31/66

160 159 «Utviklings-avtalene vil være mye lettere å plassere inn i en budsjettramme som øker, enn i en budsjettramme som krymper. Vi forventer det første.' Tidl. rektor Ole Petter Ottersen, Universitetet i Oslo. (Larsen, 2017) «Jeg mener også at man bør prøve seg litt fram her. Å sette av en stor prosent av budsjettet til dette vil være veldig krevende. Velger departementet en større prosent blir det mer som en pisk, mens en lav prosent kan fungere som gulrot.» Rektor Dag Rune Olsen, Universitetet i Bergen. (Lie, 2017) «Jeg er ikke sikker på hvor viktig den gulrota er, og jeg begynner å bli lei av å bli adressert som esel som skal fristes av gulrøtter [...] Men jeg mener at New Public Management har gått altfor langt, og jeg vil gjerne tilbake til mer tillitsbaserte systemer. Vi hever gjerne kvaliteten med glede, og vi gjør det helt av oss selv» Rektor Kathrine Skretting, Høgskolen i Innlandet. (Lie, 2017) «Departementet står ved at det skal knyttes økonomiske insentiver til utviklingsavtalene og da kan vi ikke diskutere om det skal være slik, men at det skal være slik [...] Vi har også vært tydelig underveis i prosessen på at vi mener det bør knyttes økonomi til avtalene, men vi har ikke diskutert beløp».» Rektor Gunnar Bovim, NTNU. (Lie, 2017) «Jeg mener at det er uhensiktsmessig at Universitets- og høgskolerådet skal gå inn i denne saken om utviklingsavtaler og anbefale noe på vegne av sektoren, så lenge det er så stor uenighet.» Tidl. prorektor Ragnhild Hennum, Universitetet i Oslo. (Lie, 2017) 32/66

161 160 Hvem skal evaluere avtalene? Finansieringsutvalget anbefalte at NOKUT og Forskningsrådet i fellesskap får i oppdrag å evaluere avtalene, og at det opprettes en ekstern komité med norske og internasjonale eksperter som gir innstilling. Den eksterne komitéens uavhengige vurdering vil både gi faglig innspill til departementet og gi større legitimitet til beslutningene gjennom at vurderingsgrunnlaget offentliggjøres. Evalueringen kan i seg selv være kvalitetsdrivende. Forvaltningen av avtalene, herunder fordeling av midler, beholdes i Kunnskapsdepartementet. KD har ikke sagt noe om hvem eller hvilken sammensetning en evalueringskomite skal ha. Både NOKUT og NFR svarer i sine respektive høringer at de ønsker å gjennomføre denne evalueringen sammen. 33/66

162 161 Internasjonale perspektiver Utviklingen av utviklingsavtaler internasjonalt Finansieringsmodell har i mange land vært en blanding av input- og outputelementer der de vanligste elementene har vært antall studenter som er innmeldt og antall studenter som fullfører grad. For å sikre en finansieringsmodell som finansielt belønner institusjoner på grunnlag av beståtte grader, og samtidig ikke skal føre til at institusjonene senker utdanningsstandardene, har land et akkrediteringssystem for å sikre at kvaliteten møter nasjonale standarder (og i økende grad internasjonale standarder). Når sterke intensiver brukes på målbare læringsindikatorer som er ufullstendige, kan det oppstå utfordringer ved de indikatorene som er mindre målbare i utdanningsproduksjonen. Høye insentiver til å produsere nyutdannede kandidater kan føre til flere snevre utdanningsprogram. Ikkemålbare ferdigheter kan bli undervurdert i et slikt system. Derfor har ulike land sett på en hybrid finansieringsmodell som kombinerer store og små insentiver som en mulig løsning. Figur 3: Oversikt over bruk av utviklingsavtaler i Europa Hentet fra Estermann, Pruvot, & Claeys-Kulik (2013). Her kommer utviklingsavtalene inn i bildet; å bruke en slik modell adresserer noen av manglene som ved å bruke kun én dimensjon (eksempelvis studenter som fullfører grader). I en modell med utviklingsavtaler åpnes det for at høyere utdanningsinstitusjoner reflekterer over flere aspekter av deres prestasjon som kan knyttes til økonomiske fordeler. 34/66

163 162 Utviklingsavtaler kan brukes slik at høyere utdanningsinstitusjoner har flere mål (eller prestasjonsdimensjoner), nasjonale mål satt av myndigheter, ulike nivå på målene, og legge til spesielle oppdrag. Utviklingsavtalen fastsetter målenivåer, institusjonens planer for å nå målene, og budsjett som vil stå på spill. Det eksisterer noen former for tilsyn som blir gjort enten av departementet, etater, eller uavhengig(e) kommisjon(er) for å sikre at institusjonene ikke fokuserer for mye på et av målene på bekostning av andre mål. Tilsynsorganene overvåker også hvordan utviklingsavtalen gjennomføres i løpet av perioden den gjelder. Fordeler med å ha differensierte høyere utdanningsinstitusjoner er godt anerkjent, og utviklingsavtaler er forventet til å hjelpe institusjoner med å nå sine mål i land som i eksempelvis Østerrike, Irland, Tyskland, Finland og Nederland. Utviklingsavtaler kan forhindre noen risiko med økonomisk støtte basert på overordnede statlige kriterier; nemlig at alle institusjonene vil respondere til disse kriterienes måleindikatorer. Dette gjør at institusjonene får mer homogene systemer (Codling og Meek, 2006). Derfor skaper utviklingsavtalene forskjellige målsettinger og indikatorer, som fasiliterer for-, og er forventet til å skape institusjonelle differensieringer. Utvalgte lands ordninger og erfaringer med utviklingsavtaler Danmark Avtalene er regulert gjennom dialog mellom hver individuelle institusjon og Danmarks departement tilsvarende Kunnskapsdepartementet; 'Uddannelses- og Forskningsministeriet'. Mål som skal nås blir satt i forhandlinger innenfor et generelt rammeverk bestemt av departementet som baseres på henholdsvis tre punkter; 1) Strategisk arbeid allerede igangsatt av institusjonen, 2) Første steg/initiativ må komme fra institusjonen, og 3) Konkret og målbart slik at det tilpasses god intern styring og ekstern rapportering. Avtalene for ble satt til 10 mål per institusjon, der målene må være 'smarte' og i samsvar med institusjonens profil. Fem av målene ble satt av departementet selv. 35/66

164 163 Avtalene er ikke juridisk bindende, men heller brukt som et verktøy for å samle intensjoner fra departementet og institusjonen som skal brukes i institusjonens strategiske planleggingsarbeid. Det kan derfor ligne mer på intensjonsavtaler i stedet for avtaler (eller kontrakter som de kaller det i Danmark). Det er et krav fra departementet (som også fører tilsyn) at institusjonene rapporterer utviklingsavtalene i deres årlige rapporter. Departementet ved ministeren kan komme med formell kritikk, som kan avsette institusjonens styre hvis de ikke holder avtalen. Institusjonen får tildeling gjennom kriterier satt av myndigheten som er uavhengig av utviklingsavtalen. Det er tall på studenter som fullfører grad, tall på studenter som fullfører på normert tid, tall på ekstern finansiering generert av institusjonen, tall på publikasjoner, og tall på ph.d.-kandidater. MERK: Danmark er etter avtale i nasjonalforsamlingen i en prosess for å avvikle sine utviklingsavtaler med universiteter og høgskoler og erstatter dem med mer overordnede rammeavtaler for å kunne utøve mindre detaljstyring og gi institusjonene mer autonomi ifølge Kunnskapsminister i Danmark, Søren Pind (Lie, 2017). Erfaringer med avtalene (de Boer mfl., 2015): Det har blitt et skifte fra strategiske planer til selektive oppdragsbaserte kontrakter/avtaler. Det er mer oppmerksomhet rundt mål som er forhandlet frem og tildeling. Antall avtalte mål fastsatt i avtaler er redusert. En reduksjon i antall fag som omfattes, antas å forbedre instrumentets effektivitet. Det ser ut til at avtalene bør være selektive og ikke dekke alle forhold i høyere utdanning. Lengre kontrakter, inkludert kontekstuelle forklaringer og analyser bør unngås. Avtalene er blitt 'smartere', mer konkrete med klare mål og måter å måle og overvåke på. Med skiftet i kontraktens karakter har universitetsadferden begynt å forandre seg. Flere og flere universiteter må tenke og handle mer strategisk med hensyn til utdanning og forskning. 36/66

165 164 Universitetene innser behovet for ansvar og godtar kontraktene. Universiteter i Danmark støtter den nåværende avtalemodellen, men det er noen eksempler på dobbelt- eller trippelstyring (det samme styres gjennom lovgivningen, via kriteriefinansiering og i kontraktene). Det er rettferdig at noen felles mål er satt av departementet, men disse felles målene bør ikke (som er ministerens ønsker) deles av ikke-forskningsinstitusjoner (akademier etc.), da det kan redusere forskningenes rolle i kontraktene. Eksterne interessenter er ikke spesielt involvert i å etablere utviklingsavtaler, men de utgjør et flertall av universitetsstyret som signerer avtalen og i siste instans holdes ansvarlig. Generelt er akademiske tilsatte ikke fornøyd med utviklingen av utviklingsavtalene, da de oppfattet det som en trussel mot deres faglige autonomi. Spesielt kan målene for utdanning og forskning øke følelsen av å være mindre i kontroll (i forhold til universitetsledelse, for eksempel). Nederland Alle offentlig finansierte universitetet og høgskoler har blitt spurt om å lage en strategisk plan med ambisjoner for for å 1) Øke prestasjon i utdanningen, 2) Styrke utdannings- og forskningsprofil, og 3) Øke virkningen og utnyttelsen av forskning. Det var ikke et obligatorisk format for de strategiske planene, med ett unntak: prestasjon i utdanningene, der alle institusjonene måtte utforme syv indikatorer som kunne måles. De syv indikatorene er frafall, studiebytter, kvalitet/dyktighet (eks. studenttilfredshet, studenter i fremragende studier, NAVOs (Akkrediteringsmyndighet) vurderinger), kvalitet på undervisere, pedagogisk intensitet (ansikt-til-ansikt-timer) og indirekte kostnader. Planene ble vurdert av en uavhengig komité som ga råd til kunnskapsministeren når planene skulle godkjennes. Fem prosent av offentlige midler for undervisning i høyere utdanning ble betinget for å nå de syv indikatorene. To prosent er selektiv finansiering som tildeles de 37/66

166 165 beste planene blant institusjonene. Institusjonene ble vurdert i 2016, og de som ikke nådde sine mål fra de syv obligatoriske indikatorene mistet en del av betinget finansiering for Komiteen bruker tre kriterier for å vurdere forslag fra institusjonene til avtale: 1) Ambisjon: ambisjonen, kombinert med en virkelighetssjekk. 2) Tilpasning: forslagets bidrag til inter- og nasjonale politiske mål i forhold til mangfold og passer med den nasjonale og europeiske innovasjonsagendaen. 3) Mulighet: om forslagene for differensiering og konsentrasjon er gjennomførbare, dvs. kombinert med konkrete planer. Erfaringer med avtalene (de Boer mfl., 2015): Utviklingsavtaler er verdsatt på av flertallet av institusjonene i landet. Det har blitt sett på som en innovativ måte å tilpasse seg det eksterne og endre det interne i institusjonen. Departementet bruker avtalene til å sette fokus på viktige områder, og institusjonene opplever større eierskap til avtalen da de får velge sine egne satsingsområder i avtalen. For noen institusjoner har utviklingsavtaler blitt en realitetsvekker ved å ha større fokus på kvalitet i undervisning, spesielt med tanke på studenters fullføring av grad. En problemstilling som har fått stort fokus er å beholde god kvalitet med økende studentkull. Selv om det er noen institusjoner som føler økt byråkrati i sammenheng med avtalene, føler de fleste institusjonene at avtalene er nyttige for å utvikle individuelle styrker og løfte frem interne endringer. Utviklingsavtaler i fremtiden er noe uklart, og er tema for debatt. Som et resultat av nylige reformer i studentenes stipend- og låneordninger (der studenten må bidra mer til egen utdanning) vil ekstra midler frigjøres og bli tilgjengelig for sektoren. Parlamentet vedtok reformene med betingelser om at ekstra midler vil investeres i kvaliteten i undervisning og læring, der utviklingsavtalene blir brukt som verktøy for implementering. 38/66

167 166 Østerrike Her gir det Østerrikske Kunnskapsdepartementet retningslinjer for utarbeidelse av 3-årige avtaler og budsjett som utarbeides av institusjonene og underlagt forhandlinger med departementet. Det gis et tidsrom som er reservert for forberedelser og forhandlinger. For ble det laget et strategisk rammeverk for områder og mål for høyere utdanningssystemet og Response To Intervention (RTI) strategier (læringsstrategi). Disse områdene og målene er: 1) Bedre læringsforhold, 2) Åpenhet (f. eks. harmonisert kostnad og resultatregnskap og HR-strategier), 3) Utvikling av intensjonelle profiler og fokusområder, 4) Strategisk utvikling av infrastruktur for forskning, 5) Intensivering av samarbeid, og 6) Forbedret internasjonalisering. Erfaringer med avtalene (de Boer mfl., 2015): Universitetene har endret sine strategiske planer for å passe de tre til fire års tildelingene som er relatert til utviklingsavtalene. Likevel har de løpende endringene i finansiering og regelverk blitt kritisert av de fleste institusjonene og interessentene i høyere utdanning. I en studie på utviklingsavtalene ( ) konkluderte Forskningsrådet i Østerrike at utviklingsavtalene har hatt en styrende effekt på institusjonene (O sterreichischer Wissenschaftsrat, 2013, fra s.35). De argumenterer for at utviklingsavtalene har utviklet det institusjonelle landskapet i høyere utdanning og sørget for klarere posisjonering for individuelle institusjoner. De argumenter for at relasjonen mellom institusjoners utviklingsplaner og utviklingsavtaler har blitt tydeligere. Fra forskningsrådets synspunkt har resultater ved bruk av utviklingsavtaler forbedret læring, profilering, og forskning. Institusjoner trenger ikke indikere hvilken vekt de legger på hver av prioriteringene i planene og strategiene, dette har gjort evaluering utfordrende. 39/66

168 167 Noen av utviklingsavtalene er til en viss grad rene kopier av institusjonenes egne strategier. Det er lettere for spesialiserte institusjoner å profilere seg enn institusjoner med flere ulike fagområder. Etableringen av profiler i undervisningen er vanskelig på grunn av at dagens student-ansatt forhold ikke kan endres uten større økonomisk støtte fra føderalt nivå. Kvalitative indikatorer er ikke inkludert i avtalene. Det er et økende ønske om dette, spesielt fra forskningsrådet i Østerrike som også ønsker at universitetene bør i større grad rapportere på de områdene de viser mindre progresjon. Finland De finske målene med avtalene er: 1) Økt produktivitet og innvirkning, 2) økt ytelse (gjennom mer effektivitet, internasjonalisering og kvalitet), 3) økt gjensidig forståelse mellom regjeringen og høyere utdanningssystemer, 4) få innsikt i systemet og høyskolenes/universitetenes yteevne, og 5) øke ansvarlighet og åpenhet. Regjeringen rapporterer fremgang og det er positiv over styringseffektivitet: Høgskoler virker mer strategisk (profilering), med positiv innvirkning innen institusjonene. Bedre bevissthet rundt kost- og ytelse, ansvar og dialog. Potensielle ulemper som er oppdaget er; en fireårig periode er relativt lang, noe som begrenser fleksibilitet, et ytelsesdrevet system skaper ensartethet som igjen skaper for spesialiserte institusjoner og kan begrense profilering, det fører til konkurranse som er uønsket fra sektorens side, er sårbar for manipulering, sterkt fokus på nasjonale mål (som kan begrense eller ikke være i tråd med lokale mål). I over 20 år har det vært flere endringer; I dag er det mer dialogbasert i stedet for statens pålegg, fra tre til fire-årskontrakter i tråd med nasjonale politisk valg i riksdag, noe som innebærer reduksjon av byråkratisk byrde, reduksjon av antall resultatindikatorer i avtalene (fra 13 til 6). Etter 20 år er systemet ved bruk av avtaler generelt godt akseptert i Finland. 40/66

169 168 Det er også potensielle fremtidige endringer (men avhenger av resultatet fra politiske valg); Mer vekt på studentenes tilbakemelding via undersøkelser, antall studenter som oppnår over 55 studiepoeng (92 % studieprogresjon i løpet av et år), tilpasse vurdering av vitenskapelig produksjon. Den finske ordningen er sammenlignbar med den Østerrikske, med henblikk på både universiteter og høyskoler. Det inkluderer felles mål for UH-systemet som intensjonelle oppdrag, profil og fokusområder, sentrale utviklingsområder, finansiering, overvåking og evaluering. Utviklingsavtalene inkluderer resultatindikatorer og kvantitative mål. I Finland er det en diskusjon om institusjoners innflytelse i samfunnet som helhet. For høyskoler ble den nye finansieringsmodellen implementert i begynnelsen av I overgangsperioden til den nye modellen ( ) har årlige endringer i finansieringen per institusjon vært begrenset. Der er også en «avtalefaktor» basert på studenter som påvirker resultatbasert tildeling av finansieringen. Erfaringer med utviklingsavtaler (de Boer mfl., 2015): Institusjonens ledelse tenker mer strategisk om deres ytelse og profileringsutfordringer, og også bruke dette mer i sin interne ledelse. Institusjoner er mer oppmerksomme på de grunnleggende pedagogiske prosessene slik som studentens gjennomføringsgrad, og har bedre forståelse av kostnader og ressurser. Resultatstyring ser ut til å ha bidratt til å styrke dialogen mellom departementet og institusjonene, og har gitt departementet en mer helhetlig oversikt over høyere utdanningssektoren. Departementet ser resultatfinansieringen og avtalene som effektive styringsverktøy. En intervjuet institusjon fra undersøkelsen ser flere potensielle ulemper: (1) ytelsesstyringen fastsetter ensartede mål, kriterier og løsninger, som kanskje ikke er relevante for institusjoner med forskjellige profiler (eksempelvis kunstprofilerte universiteter); (2) modellen fører til konkurranse; (3) modellen kan sies å oppfordre 41/66

170 169 til endring i institusjonens gjennomføring av sine kjerneoppgaver 6 ; (4) rom for profilering av institusjoner kan bli påvirket, og (5) institusjonen kan se strategisk ut på de nasjonale målene i stedet for de målene som institusjonen har lokalt. Avtale har fastsatte mål for fire år, og under denne perioden er det vanskeligere å justere målene dersom regjeringens politikk endres. Siden ordningen om utviklingsavtaler startet på 90-tallet har det ikke kommet noen nasjonal gjennomgang. Derfor er det uklart om de tiltenkte utfallene har vært-, eller blir oppnådd. Men, gitt at prestasjonsfinansiering ble introdusert for rundt 20 år siden (som fremdeles benyttes), har det vært viktig i flere år å legge større vekt på ytelse og produksjon. Dette er noe departementet er fornøyd med. Det er viktig å merke seg at bruk av styring gjennom utviklingsavtaler er en vanlig praksis i den finske offentlige sektoren. For tiden er det ikke mye motstand mot utviklingsavtaler og ytelsesfinansieringen. Da de ble først implementert, førte det til mange diskusjoner, og særlig fagforeninger og enkelte medarbeidere var bekymret for den sterke prestasjonsorienteringen. Involvering av interessenter i prosessen har vært nøkkelen til at utviklingsavtalene har blitt akseptert. Hvordan modellen forbedres og utvikles gjøres gjennom arbeidsgrupper nedsatt av departementet. Her er institusjonene involvert i gruppearbeidet. Generelle tilnærminger om hvordan utviklingsavtalene er koblet til institusjonens finansiering i Europa Hvordan utviklingsavtaler er tilknyttet finansiering er et meget kompleks og potensielt kontroversielt aspekt i utformingen av utviklingsavtaler. Selv om en klassifisering mellom 6 Måleparameterne i utviklingsavtalene kan gjøre at institusjonsledere endrer sine prioriteringer for å oppnå gode målinger, og kan som følge nedprioritere andre områder av institusjonens virksomhet. 42/66

171 170 land er utfordrende kan man fremheve noen generelle tilnærminger (European Commission, 2014): 1. Avtaler med institusjonene blir brukt som en basis for forhandlinger om allokering av offentlig midler, slik som i Østerrike. I dette tilfellet fungerer utviklingsavtalene som en avtale for hva myndighetene godtar å finansiere over et gitt tidsrom (I Østerrike er dette tre år) som er den største delen av finansieringen. Institusjonens prestasjoner i forhold til målene i avtalene blir en del av fremtidige forhandlingsrunder, men spesifikke finansielle sanksjoner for å ikke nå målene er fraværende. 2. Avtaler er brukt som en del av finansiering og prestasjonssystem. Her er en andel av offentlig finansiering ved å bruke utgangsbasert formell finansiering, slik som i Finland. Her er avtaler ikke hovedsakelig et finansieringsverktøy, men et strategisk planleggingsverktøy. Mål for spesifikke indikatorer (eksempelvis antall studenter som har fullført bachelorgrad) er satt i utviklingsavtalen. Her er antall midler hver institusjon får, ikke gjennom avtalen per se, men gjennom en standard finansiering ut i fra kriterier som er tydelige for universitetene og høgskolene. 3. Eksplisitt finansielle konsekvenser er knyttet til det avsluttende resultat og oppnåelse av fastsatte mål i avtalen, som i Nederland. I Nederland konkurrerer institusjonene for to prosent av det offentlige høyere utdanningsbudsjettet på kvaliteten på utviklingsavtalen innsendt til institusjonene. Ytterligere fem prosent av undervisningsbudsjettet har blitt gjort betinget på forhånd ved å ha en utviklingsavtale som for neste periode skal nå spesifikke kvantitative mål relatert til undervisning. Dersom institusjoner ikke når de kvantitative målene kan de stå i fare for å miste deres andel av de fem prosentene til andre institusjoner. Oversikt over noen utviklingsavtaler internasjonalt En oversikt over andre lands utviklingsavtaler og funksjonen disse har med hensyn på finansieringssystemet er presentert i Tabell 2. 43/66

172 171 Land Navn på Utviklingsavtal er (oppstartsår) Koblingen til budsjett Periode (år) Størrelse på resultatkomponent Hovedindikatorer (Hentet fra de Boer et al. 2015, p. 12, 152) Australia Mission-based compacts (2011) Avtale er forutsetning for offentlig støtte og er brukt for ansvarliggjøring 3 20 % (inkluderer prestasjonsbasert støtte etter kriterier) Østerrike Leistungsverei nbarungen(20 07) Budsjettet har indirekte link (etter forhandling) til avtalte indikatormål 3 Omtrent 100 % Antall grader, aktiviteter som for mer samarbeid, kunnskapsoverføringer Canada (Ontario) Strategic Mandate Agreements (2014) Ikke link til budsjett. Ment for å styrke differensiering blant institusjoner og strategisk dialog 3 Rundt 2 % av bevilgning Danmark* Udviklingskont rakter/ Development Contracts (2000) Ingen direkte link til bevilgning. Er en intensjonsavtal e og resultat av dialog med departementet 3 60 % (inkluderer bevilgning per studenters studiepoengproduksjon) Bestått eksamen, bonus for fullført grader på normert tid, grad av eksternfinansiert forskning, antall fullført doktorgradspogrammer, bibliometrisk forskningsaktiviteter Finland Performance Contracts (1994) Avtale linket til 25 % av offentlig bevilgning (strategisk komponenter). Resten (75%) er indikatordrevet 4 Mellom 75 % og 100 % (inkluderer prestasjonsbasert bevilling etter kriterier) Antall fullført bachelor-, master-, og doktorgrader, antall studenter som har oppnådd 55 ECTS per akademisk år, publikasjoner, eksterne forskningstilskudd Nederland Performance Agreements (2012) Avgjør 7 % av institusjonens budsjett og styrke differensiering blant institusjoner % (inkluderer prestasjonsbasert bevilling etter kriterier) Antall studenter som fullfører grad innen normert tid, og antall bachelor-, master-, og doktorgrader Skottland Outcome Agreements (2012) Manglende overholdelse av avtalen har ulike konsekvenser (også 3 85 % (inkluderer prestasjonsbasert bevilling etter kriterier) 44/66

173 172 økonomiske) Irland Institutional Performance Compacts (2012) Avtalen avgjør 0,8 % av bevilling, men er mest ment å styrke strategisk dialog med myndighetene 3 0,8 % *Danmark er i prosess med å avvikle ordning om utviklingsavtaler etter avtale mellom politiske partier i nasjonalforsamlingen (Khrono, 2017). Tabell 2: Oversikt over utviklingsavtaler i andre land. Kilde: Jongbloed & Vossensteyn (2016). Den nest siste kolonnen til høyere beskriver prosentandel av de statlige finansieringssystemene som er knyttet opp mot resultatkomponent, både avtalebasert og kriteriebaserte midler. Oversikt over noen fordeler og ulemper med utviklingsavtaler fra litteraturen Ut i fra den teoretiske gjennomgangen presenteres en oversikt over noen hovedmoment med fordeler og ulemper med utviklingsavtaler generelt. Fordeler Jongbloed (2011) - Større differensiering mellom individuelle institusjoners misjon - Større rom for mangfold i misjoner og profiler - Økonomisk insentiver i avtalene bidrar til å gjøre strategiske mål mer eksplisitt - Bidrar til mer transparens av ressursbruk i offentlig sektor - Bidrar til mer lokal autonomi og budsjettstabilitet (langtidsplanlegging) - Avtalen er mer fremtidsfokusert - De er tillitsbasert Hazelkorn & Gibson (2017) - Balanserer autonomi med nasjonale målsettinger Ulemper Jongbloed (2011) - Uenighet over belønning/sanksjoner når man underpresterer - Output kan ikke alltid identifiseres - Sammenlikning mellom output er vanskelig, ofte umulig, fordi det involverer kvalitative aspekt - Aktiviteter institusjonen utfører er ikke homogene - Vist avtaler blir brukt til mer enn overordnet strategisk bruk kan mål bli for detaljerte - Kan føre til belønning av et snevert utvalg av strategisk atferd som kan manipulere institusjonene til å kopiere og bli mindre kreative - Institusjoner som ikke klarer å posisjonerer seg blir 'tvunget' til å søke nye samarbeidspartnere for å overleve 45/66

174 173 Lapsley & Pettigrew (1994) - De er mindre som et system med sanksjoner og belønninger, da de fokuserer på prosess og forandringsledelse Bruno Broucker, Kurt De Wit, Jef C. Verhoeven (2017) - Maksimere avkastningen på investering i høyere utdanning Heystek (2015) - Rektorer er redd for å bli holdt ansvarlig for faktorer utenfor deres kontroll og at avtalene kan virke demotiverende og skape dårlig rykte hvis de ikke når målene 46/66

175 174 Gjennomgang av utviklingsavtaler Metode for gjennomgang KD ønsket at institusjonene skulle ha tre utviklingsmål hver. De 21 statlige institusjonene berørt av utviklingsavtaler har til sammen valgt seg ut 73 utviklingsmål, med et stort sprik i antall mål. Komiteen har sammenlignet institusjonene og målene basert på deres avtaler. Komiteen har utarbeidet en mal for å samle data for utviklingsavtalene. For å sammenligne de forskjellige avtalene var det nødvendig for oss å strukturere avtalene på en måte som gjorde dem sammenlignbare. Våre sammendrag er strukturert slik: en informasjonsrute om tidsavgrensning og antall mål for avtalen, en innledning til den spesifikke avtalen, hovedmål med tilhørende delmål og måleparametre, samt utviklingsmål og eventuelle kommentarer fra komiteen. Det er viktig å presisere at Vedlegg 2 er sammendrag fritt hentet fra utviklingsavtalene slik de faktisk ser ut. Komiteen har sett seg nødt til å gjøre en del endringer i beskrivelse av spesielt delmål og struktur for måleparametre i dette arbeidet. Vi mener likevel at sammendragene gir et godt og strukturert bilde av alle utviklingsavtalene som eksisterer i sektoren, samt et godt grunnlag for sammenligning. Alle disse sammendragene er satt sammen i Vedlegg 2. Komiteen har, i tillegg til å lage sammendrag for hver avtale, markert hvert eneste utviklingsmål med et beskrivende fokusområde. Fokusområdene vi har brukt er etter inspirasjon fra Kettunen (2015). Noen fokusområder måtte legges til i Kettunens modell, blant annet 'campusutvikling'. Vi endte med totalt elleve fokusområder. Denne gjennomgangen er oppsummert i Vedlegg 1. Det må understrekes at institusjonenes utviklingsavtaler ikke er utformet på en konsekvent måte. Dermed har komiteen ekstrahert hoved- og delmål samt måleparametre etter beste evne for å lettere kunne sammenligne avtalene. I henhold til departementets instruks om innholdet i avtalene skal samtlige inneholde noen komponenter, beskrevet under kapitlet 'Kunnskapsdepartementets føringer'. 47/66

176 175 Pilotgrupper Utviklingsavtalene ble innført for alle 21 statlige forsknings- og høyere utdanningsinstitusjoner over en treårsperiode. Departementet inngikk avtaler med fem pilotinstitusjoner i 2017, fem pilotinstitusjoner i 2018 og de siste elleve institusjonene i Datagrunnlaget vårt er strukturert etter hvilken pilotgruppe de er med i. Departementet skriver i prop 1 S ( ): 'Prøveordninga skal legge grunnlaget for at utviklingsavtalar kan bli ein fast del av styringsdialogen for alle dei statlege institusjonane. Erfaringane med prosessen med avtalar er så langt positive. Departementet vil i 2017 utvide prøveordninga gjennom dialog om avtalar med fleire institusjonar. Departementet tar sikte på at alle dei statlege institusjonane skal ha utviklingsavtalar frå Departementet meiner at avtalane får større effekt ved å knytte økonomiske verkemiddel til dei og tar sikte på å legge fram forslag til dette i Prop. 1 S ( ) for Kunnskapsdepartementet.' Prøveordningen legger grunnlaget for at utviklingsavtaler skal bli en fast del av styringsdialogen for alle de statlige institusjonene. Departementet tok sikte på at alle statlige universiteter og høyskoler skulle ha utviklingsavtaler fra 2019, og at alle institusjonene på sikt skal ha samme avtaleperiode. Departementet mener at et system med utviklingsavtaler der avtalene starter og slutter samtidig, vil være viktig for å nå målet om bedre arbeidsdeling. Det er ikke knyttet økonomiske virkemidler til avtalene verken i 2017, 2018 eller i Dette kommer frem av tildelingsbrevene til institusjonene (Kunnskapsdepartementet, 2019). Pilotgruppe 1 I 2016 ble første pilotgruppe valgt, og avtalene utarbeidet. Avtalene har varighet fra Den første pilotgruppen består av Universitetet i Oslo (UiO), Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU), Universitetet i Stavanger (UiS), Høgskolen i Sørøst- Norge (fra 4. mai 2018 Universitetet i Sørøst-Norge), og Høgskolen i Østfold (HiØ). Finansieringsutvalgets foreslåtte modell med utviklingsavtaler var rammeverket for pilotgruppen. Alle disse avtalene har en varighet på fire år. 48/66

177 176 Pilotgruppe 2 I 2018 ble ordningen utvidet med ytterligere fem institusjoner. Denne gangen ble institusjonene Nord Universitet (NU), Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet (UiT), Høgskulen på Vestlandet (HVL), Universitetet i Bergen (UiB) og Høgskolen i Innlandet (HINN) valgt som deltakerinstitusjoner. Rammeverket gitt av KD var fortsatt Finansieringsutvalgets foreslåtte modell. Disse avtalene har rammer på 3-4 år. Pilotgruppe 3 I 2019 ble ordningen igjen utvidet med de elleve resterende statlige institusjonene: Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO), Høgskolen i Molde (HiM), Høgskulen i Volda (HVO), Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO), Norges handelshøyskole (NHH), Norges idrettshøgskole (NIH), Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Norges Musikkhøgskole (NMH), OsloMet Storbyuniversitetet, Samisk høgskole (Samas), og Universitetet i Agder (UiA). Rammeverket for utviklingsavtalene er ikke endret fra modellen etter Finansieringsutvalget. Disse avtalene har varighet 3-5 år. Gjennomgangens funn Datagrunnlaget gjengitt i Vedlegg 1 viser noen interessante funn. De 21 institusjonene har valgt seg totalt 73 utviklingsmål. Dette gir et snitt på 3,48 utviklingsmål pr. institusjon. Én institusjon har to utviklingsmål og tre institusjoner har fem utviklingsmål. De aller fleste institusjonene har tre utviklingsmål, som var anbefalingen fra KD. Datagrunnlaget er utarbeidet med elleve fokusområder, etter inspirasjon fra Kettunen (2015). Gjennomgangen viser mange interessante funn, men komiteen har ikke hatt mulighet til å gå dypere inn i dette materialet. Videre arbeid vil være å analysere datagrunnlaget dypere, bedre og på tvers av institusjonene. 49/66

178 177 Figur 4: Ordsky basert på antall utviklingsmål innenfor hvert fokusområde. Vedlegg 1. Data: Utvikle faglig profil Totalt 11 institusjoner har utviklingsmål innenfor fokusområdet 'Utvikle faglig profil'. Disse institusjonene er i hovedsak ikke breddeuniversitet, men mindre institusjoner som i hovedsak har spesialisering innen et akademisk område. Mange av disse institusjonene har også nylig fusjonert, til eksempel OsloMet og USN. Utdanning 67 % av institusjonene har utviklingsmål innenfor område 'Utdanning'. Dette vitner om et massivt fokus i sektoren for utvikling av utdanning ved institusjonene. Likevel har ikke institusjoner som OsloMet, NMBU og UiS noen mål innenfor dette området. Regional utvikling Området 'Regional utvikling' har hovedsakelig sin tyngde innenfor de nyfusjonerte statlige institusjonene. Dette gjelder de fire institusjonene som historisk sett var høgskoler, men som nå enten er universiteter (USN, OsloMet), eller har søkt om å bli det (HINN, HVL). 50/66

179 178 Campusutvikling / institusjonsbygging Dette fokusområdet er viktig for de nyfusjonerte universitetene og høgskolene, og ikke bare de samme som under 'Regional utvikling'. Forskning og utvikling (FoU) Mange av de største institusjonene (UiO, NTNU, UiB, UiT, OsloMet, UiA) har 'FoU' som et viktig område. De fire BOTT-universitetene (Bergen, Oslo, Tromsø, Trondheim) har et stort fokus på FoU, og mange av de nye store institusjonene øker fokuset på området for å konkurrere på nasjonalt plan. 51/66

180 179 Diskusjon og konklusjoner Utviklingsavtaler har blitt diskutert i sektoren siden Stjernø-utvalget i 2008 i NOU 2008: 3 Sett under ett foreslo å innføre et system, inspirert av Finland, med avtaler mellom institusjonene og Kunnskapsdepartementet for å styrke langsiktigheten i virksomheten. Dette skilte seg fra det norske budsjett- og etatsstyringsmodellen ved at det var mer overordnet og langsiktig. Det er først nå de siste årene departementet har prioritert å gjennomføre en innføring av denne ordningen i sektoren som på sikt skal bli en fast del av styringsdialogen. At institusjonene arbeider kontinuerlig med kvalitet og profilering er ikke noe nytt. Institusjonene har over lengre tid arbeidet med profilering og kvalitet. Dette har blitt demonstrert tydeligst de siste årene med fusjonering av flere av institusjonene i sektoren som har skapt nye større organisasjoner. Det har også blitt viktig for institusjonene å profilere seg med høy studiekvalitet, spesielt etter stortingsmeldingen kultur for kvalitet. Fag- og forskningspolitisk komite har i denne rapporten gjennomgått de 21 utviklingsavtalene som eksisterer i sektoren på det nåværende tidspunktet. Det vil derfor være med dette bakteppet komiteen kommer med sin diskusjon og anbefalinger til sentralstyret. Hva viser gjennomgangen? Utviklingsavtalene som komiteen har gått igjennom i denne rapporten viser stor variasjon i omfang, størrelse og struktur. Dette viser institusjonenes ambisjoner for avtalene, noe som igjen kan påvirke institusjonens autonomi. Institusjoner som har avtaler som er mer omfattende og har større detaljnivå vil forplikte seg mer til avtalen ifølge litteraturen (de Boer & Jongbloed, 2014). Denne variasjonen kan skyldes at institusjonene selv fikk ansvaret med å utforme utkast til utviklingsavtalene som de gjennom dialoger med KD skulle bli enige om. Det skyldes også at det er variasjon på institusjonens organisatoriske størrelse og økonomiske ressurser. Avtalene har blitt behandlet noe ulikt lokalt ved institusjonene; for eksempel har styret enten gitt rektor myndighet til å revidere og sluttføre utviklingsavtalen i dialog med departementet (HINN), mens noen styrer ønsker at avtalen godkjennes i styret før og etter den sendes departementet (HVL). Flere av utviklingsavtalene er basert på allerede eksisterende strategier (eksempelvis UiB og UiO), der institusjonene har valgt ut de 52/66

181 180 viktigste målene for strategien og implementert de i utviklingsavtalen. Noen institusjoner har brukt utviklingsavtaler for å utvikle nye satsingsområder og prosjekter (f.eks. USN). Tydeligere profiler og identitet Komiteens vurdering er at utviklingsavtalene til nå bidrar, sammen med stortingsmeldingen for kvalitet og strukturreformene i sektoren, til å skape engasjement og debatt rundt institusjonens profil og virksomhet. Dette skjer gjennom en prosess som tar hensyn til nasjonalpolitiske strategier og institusjonens samfunnsoppdrag som er i tråd med teoretisk litteratur på feltet (Jongbloed, 2011, Benneworth, et al., 2011; de Boer, et al., 2015). Det kan ifølge en NIFU-rapport gi rom for å følge opp og premiere institusjonenes arbeid med kommersialisering og næringslivssamarbeid på en måte som er mer tilpasset hver institusjons egenart og forutsetninger (Spilling, Borlaug, & Iversen, 2015 s.97). de Boer & Jongbloed (2015) omtaler denne typen som 'myke' intensjonsavtaler, som er et lovende trekk for å forbedre samspillet og skape felles grunnlag for å tilpasse seg dagsordenen og søke konsensus. Slike avtaler har derimot ofte blitt sett på av institusjonene på som uforpliktende intensjonsavtaler som har vist lite effektive i andre land som Tyskland og Nederland (Ministerie OCW 2007). Funnene fra rapporten viser at det er institusjonene som hovedsakelig har en akademisk styrke og institusjoner som nylig har gjennomgått fusjonsprosesser (HVL og HINN som har valgt regionalt fokus) eller blitt akkreditert som universitet som ønsker å bruke utviklingsavtalene til å fremme og styrke sin faglige profil. Gjennom slike store endringer er det behov for at intuisjonene gjør seg godt synlig i høyere utdanningslandskapet for å tiltrekke seg nye studenter, ansatte (administrativt og vitenskapelig), og samarbeidspartnere. Det kan hevdes at innføring av utviklingsavtaler reduserer autonomien til institusjonene, gjennom at mål skal fastsettes i en avtale. Komiteen mener avtalene heller er et ledd i en utvikling av styringsdialogen som allerede er etablert, men at det i dag er varierende grad av oppfølging og koordinering. Noe som bør understrekes er at arbeide med profil og identitet kan være utfordrende å kvantifisere i en utviklingsavtale. 'Hva er en god identitet?' og 'Hva er en god profil?' vil alltid 53/66

182 181 være et spørsmål som institusjonene må arbeide med. Dette mener komiteen samen med institusjonene bli enige om hvordan skal måles. Prosessen med pilotgrupper Komiteen mener departementets avgjørelse om å inkludere alle institusjonen i ordningen med utviklingsavtale før en evaluering av de første erfaringene med utviklingsavtale i pilotgruppe 1 hadde blitt faglig evaluert var uheldig. Innføringen av utviklingsavtaler for alle institusjonene i sektoren skulle vært gjort på grunnlag av pilotgruppe 1. Da Finansieringsutvalget anbefalte at alle utviklingsavtalene skulle ha samme starttidspunkt, anbefalte de samtidig at det ble knyttet finansiering til avtalene og resultatene av disse. Når dette premisset ikke er til stede, faller argumentet om at alle institusjonene skal stå likt hva gjelder mulighet til måloppnåelse. Komiteen mener at fremtidige utviklingsavtaler kan enten ha myke-, eller mer rigide rammeverk. Disse rammeverkene kan forstås som to ulike ytterpunkter, men komiteen mener det også går an å strukturere ordningen etter et spenn i mellom disse ytterpunktene. Dette rammeverket kan dog legge enkelte føringer for innholdet i avtalene. Dersom Kunnskapsdepartementet er sterkt innblandet i utformingen av avtalene og anfører eksempelvis mål og parametere, kan institusjonene oppleve en svekket autonomi. På en annen side, ved å angi tydeligere rammer og standardiserte maler for utviklingsavtaler kan man oppnå tydeligere avtaler som er hensiktsmessig for spredning av resultater mellom institusjonene, og for å legge realistiske mål for institusjonene. Tydeligere retningslinjer fra departementet kan gjøre det enklere for institusjonene å lære av hverandre, utfordre hverandre og finne felles mål. Dette kan også muliggjøre en enklere fremtidig evaluering av ordningen med avtalene, for å se resultatene tydeligere. Langsiktig mål- og resultatstyring I likhet med Stjernø-utvalget (NOU 2008:3 s. 107) mener komiteen at avtalene kan føre til mer langsiktig mål- og resultatstyring, som vil motivere til mindre detaljstyring av institusjonene av departementet. Dette ved at departementet og institusjonene har en enighet om målsetninger som strekker seg over flere år. 54/66

183 182 Basert på komiteens innsyn i dialogen mellom institusjonene og departementet, registreres det at institusjonenes arbeid med avtalene lokalt varierer. Dette kan vises gjennom de ulike styrebehandlingene hvor noen av avtalene blir delegert til rektor å fullføre, mens andre styrer ønskes godkjenning før det sendes departementet. Det varierer også hvordan resten av organisasjonen har blitt inkludert i arbeidet med utviklingsavtalene. Økonomiske insentiver til avtalen Komiteen mener i likhet med Stjernø-utvalget NOU 2008:3 og Finansieringsutvalget at det må ligge klare økonomiske insentiv i utviklingsavtalene dersom de skal ha størst mulig effekt som i større grad forplikter institusjonene til å utvikle og forme sine profiler. Dersom ingen midler blir involvert i avtalene vil institusjonene neppe være villig til å tilpasse sin aktivitet til å oppfylle de ønskede utfallene om tydelige og differensierte profiler. Institusjonene som ikke klarer å nå de nødvendige målene i avtalen vil måtte møte konsekvenser i fremtidige budsjettildelinger. Disse konsekvensene kan være av to typer: institusjonene kan få redusert bevilgning, eller ikke motta finansiering utover grunnbevilgningen slik den er i dag. de Boer & Jongbloed (2015) omtaler denne typen som «harde» utviklingsavtaler. Med disse insentivene mener komiteen at ordningen kan være belærende og kvalitetsdrivende for at institusjonen kan skape bedre og mer differensierte profiler. Rhoades understreker at økonomiske forhold gjør det umulig for andre enn noen få institusjoner å nå et elitenivå. Han foreslår derfor mer fremtidsrettede strategier der institusjonene finner sine nisjer i en balansert modell for hele sektoren (Rhoades, 2006 s. 401). Finansieringsutvalgets forslag er å bruke inntil fem prosent av basiskomponenten i grunnbevilgningen som midler til utviklingsavtalen. Finansieringsutvalgets forslag er gjengitt her som i Figur 1. Komiteen har noen merknader til å bruke basiskomponenten til utviklingsavtalen. Vi fremhever disse to merknadene her. 55/66

184 183 Figur 1: Finansieringsutvalgets forslag til finansieringssystem der utviklingsavtalene er innarbeidet. UKP-avtalene er foreslått å utgjøre fem prosent av basisbevilgningen. Merknad 1 Komiteen er enig med utvalget at midlene til utviklingsavtalen bør ligge i grunnfinansieringen. Vi ønsker ikke å diskutere hvorvidt avtalen skal beramme inntil fem prosent eller ikke - utover én prosent i prøveperioden, men vi ønsker økonomiske insentiv. Videre er det for oss et tankekors at midlene skal ligge i basiskomponenten fremfor resultatkomponenten i grunnbevilgningen. Resultatkomponenten består i dag av ulike indikatorer innenfor åpen og lukket ramme, og er basert på institusjonenes prestasjon. Da vi ser utviklingsavtaler som et insentiv for å levere et resultat er det for oss naturlig at utviklingsavtalens midler skal knyttes til resultatkomponenten, på lukket ramme. Vi ser også at midlene bør ligge her, da det vil være mer forutsigbart for institusjonen og deres budsjettering. Dette kan derimot ha innvirkning på institusjonenes samarbeid. 56/66