Orientere landsmøtet om arbeidsutvalgets (AU) arbeid i løpet av perioden 2018/2019.

Transkript

1 Landsmøtet Sakspapir Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer LM Gjelder Rapport arbeidsutvalget 1 2 Vedlegg i saken: 1. Rapport arbeidsutvalget 3 RAPPORT ARBEIDSUTVALGET 4 5 FORMÅL Orientere landsmøtet om arbeidsutvalgets (AU) arbeid i løpet av perioden 2018/ SAKSPRESENTASJON Arbeidsutvalgets rapport skal orientere landsmøtet om arbeidet som er gjort i løpet av perioden. Arbeidsutvalget legger frem rapport for den resterende perioden på siste sentralstyremøte, juni INNSTILLING Innstilling legges frem på møtet. LM Rapport arbeidsutvalget 1 sider

2 LM Rapport arbeidsutvalget vedlegg VEDLEGG 1: RAPPORT ARBEIDSUTVALGET Dette er arbeidsutvalgets (AU) rapport til Norsk studentorganisasjons (NSO) landsmøte 2019 (LM9). Rapporten tar for seg arbeidet i perioden AU troppet på 1. juli 2018 til rapporten er sendt ut. Rapporten omhandler overordnede temaer for perioden og er deretter lagt opp etter handlingsplanen som ble vedtatt på landsmøtet i 2018 (LM8). Det blir også en muntlig orientering i møtet. Vi vil oppfordre alle til stede på landsmøtet om å stille spørsmål og kommentere arbeidet som har blitt gjort. Arbeidsutvalget orienterer også til hvert sentralstyremøte, og disse rapportene vil supplere denne rapporten. Rapportene finnes tilgjengelig under de ulike sentralstyremøtene på Foto: NSO/ Skjalg Bøhmer Vold - Leder: Håkon Randgaard Mikalsen, Nestleder: Marte Øien, Fagog forskningspolitisk ansvarlig: Eigil Hole Lønning, Fag- og læringsmiljøpolitisk ansvarlig: Sofie Carlsen Bergstrøm, Velferds og likestillingsansvarlig: Fam Karine Heer Aas, Internasjonalt ansvarlig: Jone Trovåg GENERELT 2018/2019 har så langt vært en spennende periode for studentbevegelsen. Solberg-regjeringen styrer videre med Høyre, FrP og Venstre i regjering, senere på høsten utvidet til flertallsregjering med at KRF gikk inn i regjering. Høstens statsbudsjett ble hva mange omtalte som et stramt budsjett. Studentene fikk 2200 nye studentboliger,like mange som i Opptrappingen til 11 måneder studiestøtte fortsetter, og vi er nå en uke unna mål.. Som meldt i forrige statsbudsjett kom også endringer i omgjøring av studielånet til stipend, konverteringsordningen. Tidligere kunne inntil 40 prosent av studielånet bli omgjort til stipend, hvis man avla like mange studiepoeng som 12 sider

3 en hadde fått støtte til å ta. Det er nå vedtatt at kun opptil 25 prosent av støtten skal kunne gjøres om slik som i dag, mens du kan få omgjort ytterligere 15 prosent etter å ha avlagt en grad. Det betyr at hvis du avlegger studiepoeng som ikke går inn som en del av graden din har du kun anledning til å få omgjort 25 prosent av det til stipend, og blir sittende med resten som lån. 27. november 2018 kom innstillingen på statsbudsjettet fra finanskomiteen i Stortinget. Det ble ikke gjort noen endringer mellom regjeringens forslag og budsjettskissen fra samarbeidspartiene i forhold til våre statsbudsjettprioriteringer. I finansinnstillingen er det lagt frem et verbalt forslag om studenter med barn, regjeringen skal i forbindelse med statsbudsjettet for 2020 gi en helhetlig vurdering av støtteordningene for studenter med barn. Arbeidsutvalget har fulgt dette arbeidet videre. Videre har regjeringen sagt at de ønsker å gi tilsagn til 1200 studentboliger i tillegg til de 2200 som allerede ligger i statsbudsjettet for Dette ble varslet i budsjettsalderingen for 2018 og er fordi at studentsamskipnadene ikke har klart å bygge med tilsagn som er gitt tidligere på grunn av for lav kostnadsramme og tilskuddssatser. Det er altså bevilget tilskudd til 3400 studentboliger for I den nye regjeringsplattformen er det flere ting som manifesterer seg, men kampen fortsetter, og med videreføring av Iselin Nybø som statsråd for høyere utdanning og forskning venter vi på å se de store nye ambisjonene for sektoren. Sentralstyret vedtar og reviderer statsbudsjettkravet for organisasjonen. Kravet for 2020 er blitt revidert, og inkluderer nå krav om å endre konverteringsordningen, samt kostnadsramme og er nå i prioritert rekkefølge. Studentkravet for perioden 2018/2019 var: Studiestøtten skal økes og knyttes til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G) og fordeles over 11 måneder, med dagens konverteringsordning, hvor studielånet omgjøres til stipend etter hvert som studenten avlegger studiepoeng. Kostnadsrammen skal heves og tilskuddet økes til 50 prosent av kostnadsrammen. Det skal gis tilskudd til bygging av 3000 studentboliger med mål om 20 prosent nasjonal dekningsgrad Studentkravet for 2019/2020 er: 1. Studiestøtta blir auka og knytt til 1,5 G fordelt over 11 månader. 2. Endringa i konverteringsordninga skal reverserast slik at minst 40 prosent av studielånet blir konvertert til stipend ved oppnådde studiepoeng. 3. Det skal bli gjeve tilskot til bygging av 3000 studentbustader og kostnadsramma skal justerast årleg. Vedlegg 1 til sak LM : Rapport arbeidsutvalget side 2

4 Det er et nytt politisk klima med en flertallsregjering og nye planer i regjeringsplattformen som vi må følge nøye opp: regjeringen har varslet at de ønsker å bygge ut flere studentboliger og gjennomgå kostnadsrammer og tilskuddssatser. De vil fortsette innfasing av 11 måneders studiestøtte. Dette er innarbeidet i innstilt forslag til ny handlingsplan for organisasjonen. Videre viser regjeringsplattformen til at man skal forbedre støtteordningene til studenter med barn Denne perioden har vært preget av politisk maktkamp, der KRF sitt retningsvalg dominerte norsk politikk lenge.det har derfor i liten grad dreid seg om utdanning, og mer om hvem som skal styre landet. Det har vært et politisk vakuum etter KRF sitt landsmøte, og den nye flertallsregjeringen var ikke på plass før i midten av januar HANDLINGSPLANEN Velferd NSO skal få studenter over fattigdomsgrensa. NSO skal arbeide med å på plass en nasjonal strategi for studenthelse, med mål om en stortingsmelding. NSO skal ta ibruk resultatene fra ShoT-undersøkelsen i relevante forum til å skape og videreutvikle politikk som fremmer velferd for studentene Fattigdomsgrensa NSO sine hovedprioriteringer til statsbudsjettet 2019 og 2020 er at studiestøtten skal være 1,5G fordelt over 11 måneder. Dette er noe vi arbeider kontinuerlig med. I statsbudsjettet for 2019 fortsetter opptrappingen til 11 måneder studiestøtte med én ekstra uke. Studiestøtten justeres også med 1,8 prosent. I følge tall fra SSB jobber 1 av 5 studenter så mye at det går ut over studiene. En undersøkelse utført av Kantar TNS for NSO og Finans Norge viser at 3 av 10 oppgir at den økonomiske situasjonen går ut over deres prestasjoner i studiet. Arbeidet med statsbudsjettet for 2020 begynner i mars med regjeringens budsjettkonferanse. I forkant av dette er NSO sitt viktigste innspill at studiestøtten må økes i tråd med våre statsbudsjettkrav. Vedlegg 1 til sak LM : Rapport arbeidsutvalget side 3

5 Nasjonal strategi for studenthelse Vi har gjennom innspill til både kunnskapsdepartementet og i arbeidet med den nye folkehelsemeldingen spilt inn hvor viktig det er å jobbe systematisk for å bedre studenthelsen. Lanseringen av studentenes helse- og trivselsundersøkelsen (SHOT) har vært viktig for å sette saken på dagsorden. Folkehelseinstituttet har, i samarbeid med styringsgruppen til SHOT, nå satt i gang et forskningsarbeid på resultatene fra undersøkelsen. AU har vært med og støttet styret i SHOT i å motta midler for å kunne gjennomføre disse forskningsprosjektene og venter nå for å se hvilke resultater vi vil få av dette arbeidet. AU mener denne forskningen vil kunne være med på å forsterke saken vår om en nasjonal strategi, og stortingsmelding, om studenthelse. I Granavolden-plattformen har det kommet flere punkter om spesielt psykisk helse for studenter og ungdom. AU følger opp disse punktene opp i mot regjeringen, samtidig som vi jobber for at også universitetene og høyskolene skal prioritere studenthelse gjennom sine strategier og i annet arbeid Students helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) SHoT undersøkelsen er gjennomført, og resultatet ble lagt frem i september. Forrige undersøkelse som kom i 2014 viste at 1 av 5 studenter rapporterte om alvorlige psykiske symptomplager, og de nye tallene viser at det har vært en kraftig forverring av studenters psykiske helse. Nå er det mer enn 1 av 4 som rapporterer alvorlige psykiske symptomplager. Tallmaterialet fra SHOT-undersøkelsen har vært svært viktig i en rekke saker, i alt fra frafall, til kvalitet i utdanning og utforming av campus. For første gang har Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) spurt norske studenter om opplevelser med seksuell trakassering. Samlet sier 1 av 4 at de har blitt utsatt for en eller annen form for seksuell trakassering. Mest utsatt er norske studenter i utlandet, der 1 av 3 (33 prosent) svarer at de har opplevd trakassering. Kvalitet i utdanningen NSO skal jobbe for å få et utvidet og styrket lovverk knyttet til studentenes læringsmiljø. NSO skal arbeide med å få på plass en utredning og drøfte hvordan omstilling i samfunnet og endrede kompetansebehov, samt etterspørsel og tilbud om etter- og videreutdanning (EVU), på sikt kan endre høyere utdanning og universitets- og høyskolesektoren. NSO skal følge opp og jobbe med regjeringens digitaliseringsstrategi for universitets- og høyskolesektoren. Vedlegg 1 til sak LM : Rapport arbeidsutvalget side 4

6 NSO skal være en aktiv deltaker i arenaer som omhandler Open Science. NSO skal arbeide for at kostnadskategoriene i finansieringssystemet revideres. NSO skal arbeide for å forbedre lovverk angående pedagogiske krav til forelesere. NSO skal jobbe for at studenter skal få mulighet til å delta i forskingsprosjekter tidlig i studieløpet NSO skal være en pådriver for en nasjonal boikott av Elsevier og jobbe for en raskere implementering av en nasjonal Open Access-policy. NSO skal følge opp revideringen av UH-loven UH-lov Høsten 2018 oppnevnte NSO et AU-medlem til å sitte i det nedsatte statlige utvalget som skal levere et forslag til en helhetlig endring av Universitets- og høyskoleloven, samt se om det trengs endringer i dens forskrifter og Samskipnadsloven. Utvalget skal levere forslag til ny lovtekst sammen med en Norsk Offentlig Utredning (NOU) innen februar Arbeidet med revideringen av UH-loven har stått høyt på arbeidsutvalgets prioriterte liste da dette er et fora der vi kan oppnå mange gjennomslag. Utvalget går gjennom loven tematisk i forsøk på å skape en solid, forståelig og sammenhengende lov som skal være mer tilpasset dagens samfunn og de utfordringer som sees i sektoren i dag. 6. Mars ble det avholdt innspillsmøte for studentene der de fleste av NSOs medlemslag stilte med deltakere for å tale studentenes sak. Landsmøtet 2018 kom med en klar bestilling til arbeidsutvalget om at styrket lovverk knyttet til studentenes læringsmiljø var en kjernesak i arbeidet med UH-loven. Dette er fulgt opp og følges fortsatt opp i tiden mot februar Da utvalgsmedlemmer er personlig oppnevnt vil det ikke til høsten være den samme koblingen mellom utvalget og NSOs arbeidsutvalg som det har vært det siste året. Det er da desto viktigere at det jobbes for å opprettholde kontakten mellom utvalgsmedlemmet og påtroppende arbeidsutvalg slik at NSOs arbeid med å få gjennomslag i lovrevideringen fortsetter. Det er lagt foreløpige planer for koblingen med kontoret etter 1.juli Etter- og videreutdanning Arbeidsutvalget fikk en bestilling av landsmøtet som gikk ut på at NSO skal arbeide med å få på plass en utredning og drøfte hvordan omstilling i samfunnet og endrede kompetansebehov, samt etterspørsel og tilbud om etter og videreutdanning (EVU), på sikt kan endre høyere utdanning og universitets- og høyskolesektoren.. Dette punktet har blitt arbeidet med på flere ulike måter. Arbeidsutvalget vurderte det dithen at NSOs politikk og kompetanse var mangelfull når det kom til etter- og videreutdanning, derfor ble det startet et prosjekt om å få utarbeidet et politisk dokument med ny EVU-politikk som har som mål å legges frem på sentralstyremøte 6. I den sammenheng har arbedsutvalget deltatt på en rekke arrangementer om EVU, livslang læring og kompetansereform og -behov for å markere sin plass samt heve kompetansen og forberede produksjon av ny politikk. På området kompetansebehov, EVU og livslang læring er det en bred politisk enighet om at det trengs endringer, både i UH-sektoren og i samfunnet. Det eksisterer et kompetansebehovsutvalg som årlig slipper rapporter på tema, det er nedsatt et EVU-utvalg som skal undersøke behov og Vedlegg 1 til sak LM : Rapport arbeidsutvalget side 5

7 etterspørsel, samt hvordan det drives i samfunnet og hva som trengs for at flere skal kunne benytte seg av EVU-tilbud. Arbeidsutvalget vurderte det dithen at å initiere til en utredning når så mange utredninger foreligger eller er igangsatt ville vært overflødig. Fokuset ble derfor på å utvikle politikk, heve kompetansen samt å spille inn relevante forslag til utvalget som reviderer universitets- og høyskoleloven og delta i debatten som pågår i sektoren for å belyse studentenes perspektiver og behov. Digitaliseringsstrategi I 2017 kom Strategi for digitalisering i høyere utdanning og forskning Hovedmålene til strategien er de til enhver tid gjeldende sektormålene for forskning og høyere utdanning, som fastsettes i Prop. 1 S: Høy kvalitet i utdanning og forskning Forskning og utdanning for velferd, verdiskapning og omstilling God tilgang til utdanning Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem Digitalisering og IKT i UH-sektoren skal understøtte disse målene. Dette er perspektiver som har vært viktig for arbeidsutvalget å ha med i ulike sektorforum. Sentralstyret 2017/18 vedtok mandat for læringsmiljøpolitisk komité (LMPK) som inneholdt følgende: Arbeide med å definere og identifisere muligheter og utfordringer med det digitale læringsmiljøet, sett i sammenheng med regjeringens digitaliseringsstrategi for universitets- og høgskolesektoren, samt revideringen av lovverket.. Se LMPK sin rapport om deres arbeid med mandatet. Videre har arbeidsutvalget deltatt på en rekke konferanser og holdt innlegg om studentenes forventninger til sektoren når det kommer til det digitale læringsmiljøet, samt digitaliseringen av høyere utdanning. Tematikken er bred og omfatter mange mindre områder som NSO har jobbet innenfor. Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning (Unit) jobber i stor grad ut ifra digitaliseringsstrategien, og etter opprettelsen har NSO vært aktive når det kommer til å få inn studentrepresentanter i relevante utvalg der, blant annet det utvalget som jobber med utdanning. Open Science, Open Access og boikott av Elsevier Arbeidsutvalget har i perioden vært aktive i flere undergrupper i universitets- og høyskolerådet, for å fremme det underliggende målet om full åpen forskning. I perioden har spesielt problematikker tilknyttet implementering av plan S på institusjonsnivå og utgreiing rundt potensiell friksjon mellom publiseringsindikatoren og planen stått i fokus. Vi har også blitt intervjuet av studentmedia, hvor vi tar standpunkt i tematikken og presiserer vår støtte til målet og dedikasjon til at risikoen skal minimeres for studenter. Plan S er et initiativ for åpen tilgang til all offentlig finansiert forskning innen Planen ble lansert i september 2018 av Science Europe, med støtte fra EU-kommisjonen og ERC. Norge representert ved Forskningsrådet er ett av 13 land som har sluttet seg til Plan S. Kravet om full åpen publisering vil gjelde for prosjekter som får innvilget støtte av Forskningsrådet eller EU fra og med Målet er å sette et sterkere press på de store kommersielle forlagene i arbeidet med en omlegging av etablerte publiseringsordninger innen akademia. 235 Vedlegg 1 til sak LM : Rapport arbeidsutvalget side 6

8 Plan S om publisering i "compliant Open Access Journals or on compliant Open Access Platforms"inneholder 10 prinsipper: Vil utforme robuste krav til kvalitetssikring. Bidra til å etablere åpne publiseringskanaler hvis kanaler av høy kvalitet ikke finnes. Støtte til infrastruktur for åpen tilgang hvis nødvendig. Publiseringskostnader dekkes av finansiørene eller institusjonene, ikke av enkeltforskere. Publiseringsavgifter standardiseres og får et tak. Bruk av CC BY-lisens eller tilsvarende. Ønsker samordning mellom forskningsinstitusjonene, spesielt for å sikre transparens. Kravene gjelder i første omgang tidsskriftsartikler, men vil omfatte bøker på sikt. Åpne arkiver fortsatt viktige for langsiktig arkivfunksjon og mulighet for videre utvikling. Hybrid publisering godtas ikke. Finansiørene vil innføre sanksjoner dersom kravene ikke etterleves Kostnadskategorier i finansieringssystemet For tiden er det minimalt med handlingsrom innenfor dette punktet, og arbeidsutvalget har dermed valgt å ikke prioritert dette Pedagogiske krav til forelesere Fra høsten 2019 innføres nye krav om pedagogisk kompetanse ved ansettelser eller opprykk i undervisnings- og forskerstillinger ved landets universiteter og høgskoler. De nye kravene Vedlegg 1 til sak LM : Rapport arbeidsutvalget side 7

9 innebærer krav om minimum 200 timer med relevant pedagogisk opplæring for å bli ansatt i vitenskapelige stillinger og få opprykk. Studenters deltakelse i forskningsprosjekter I langtidsplanen presenterte regjeringen omfattende prioriteringer på forskningsfronten, og noe på utdanningsfronten, men fraværet av fokus på sammenhengen mellom disse var påfallende. Dette benyttet vi tid på å understreke under stortingshøringen INTERNASJONALISERING NSO skal arbeide for å fremme studenters medbestemmelse internasjonalt, med spesiell vekt på utdanning 2030, gjennom å bidra til å danne en global studentstemme (Global Student Voice GSV). NSO skal arbeide for bedre ordninger for internasjonale studenter, spesielt fra utviklingsland. NSO skal fortsette arbeidet for at flyktninger og asylsøkere får høyere utdanning. NSO skal arbeide for å sette FNs bærekraftsmål på agendaen og påvirke sektoren til å arbeide for å nå dem. NSO skal inngå samarbeid og dialog med palestinske og israelske studentorganisasjoner for å trygge studenters og akademikeres situasjon og akademiske frihet. Global Student Voice I 2016 var Norge vertskap for et møte med mål om å samle en global studentstemme (Global Student Voice) Her utarbeidet engasjerte studenter fra hele verden en deklarasjon, en felles plattform for samarbeid for studenter på globalt nivå. Stafettpinnen ble gitt videre til den Brasilianske studentbevegelsen, men møtet som var planlagt i 2017 falt sammen. I 2018/2019 har NSO arbeidet for å videreføre arbeidet. Vårt mål er at vi skal være i stand til å være med på en innspillsrunde til en global konvensjon om godkjenning av høyere utdanning som skal opp i UNESCO i november 2019 og bidra til arrangeringen av en ny global samling innen utgangen av Viktige partnere i arbeidet er den Sør-Afrikanske- og den Colombianskestudentorganisasjonen som har sagt seg villig til å bidra inn i arbeidet. Bedre ordninger for internasjonale studenter, utviklingsland I januar 2018 økte avgiften for studentvisum med 65 prosent opp til 5300 kroner. I tillegg stilles det krav til en kontantbeholdning på kroner for å få innvilget visum. Dette skaper en enorm økonomisk barriere for internasjonale studenter utenfor EØS som ønsker å studere i Norge. Samtidig settes det begrensninger på studentenes mulighet til å arbeide ved siden av studiet da det er en maksgrense på 20 timer per uke. Vi ser jevnlig at disse kravene gjør at studenter ikke får visum, eller at de kastes ut av landet for enten å ha jobbet for mye eller å ha for lite penger på kontoen sin. I tillegg er det et problem at det tar lang tid å få D-nummer eller personnummer. Dette gjør at det tar lang tid å etablere for eksempel bankkonto i Norge. Mange studenter får mange ekstra utgifter på grunn av dette. Videre så oppleves det enorme utfordringer knyttet til opprettelse Vedlegg 1 til sak LM : Rapport arbeidsutvalget side 8

10 av bankkonto i Norge. Årsaken til dette er lang behandlingstid hos skatteetaten og folkeregisteret for opprettelse av ID-nummer eller D-nummer. Konsekvensen av dette er at internasjonale studenter ikke får egne betalingsmetoder før lenge etter ankomst, og i mange tilfeller først når deres opphold nærmer seg slutten. Deres internasjonale bankkort fungerer sjeldent i Norge.Vi jobber sammen med International students union om en felles kampanje om økonomiske hindrer for internasjonale studenter. Dette har også vært viktige innspill til stortingsmeldingen om internasjonal studentmobilitet. Høyere utdanning til flyktninger og asylsøkere Vi følger opp rapporten med tiltak produsert av internasjonal komité i NSO har hatt innspillsmøter med NOKUT om tiltak samt spillt inn tematikken i mobilitetsmeldingen. Bærekraftsmålene NSO har deltatt på bærekraftskonferansen i Bergen, og løftet tematikken på den årlige kontaktkonferansen mellom utdanningssektoren og kunnskapsdepartementet. En student er oppnevnt til UH-sektorens Agenda 2030 arbeidsgruppe. Vi arbeider for å få inn bærekraftsmålene i strategien til universitet og høyskolerådet. Internasjonal komité produserer en kartlegging av hvilke tiltak og strategisk arbeid som gjøres på institusjonene. Israel og Palestina Vi jobber med å se på rammeverket for en samarbeidsavtale med mål om å ferdigstille til SST6. NSO møter med den palestinske studentorganisasjonen for å kartlegge hvordan samarbeidet skal utformes ORGANISASJON Det skal utarbeides en rapport om styring og medvirkning i NSO. Rapporten skal inkludere en evaluering av ordningen med sentralstyret. NSO skal sette ned en komité som skal utrede NSOs politikk om private institusjoner. NSO skal bistå sine medlemmer i deres organisasjonsutvikling og fremme nasjonale gjennomslag lokalt. NSO skal øke innsatsen sin for å sikre en mer bærekraftig drift og sentrale organer skal så langt det la seg gjøre ta miljøvennlig transport. NSO skal arbeide for å inkludere et mangfold av studenter i organisasjonen. 334 Vedlegg 1 til sak LM : Rapport arbeidsutvalget side 9

11 Rapport om styring og medvirkning Sentralstyret har vedtatt mandat og rammer for arbeidet. Arbeidsgruppen ledes av arbeidsutvalget. I tillegg er det er behov for tre representanter som kan delta i gruppen som skal utforme og gjennomføre undersøkelsen, samt skrive rapporten. Arbeidsgruppen skal levere en rapport om styring og medvirkning i NSO til senest sentralstyremøte 3, høsten I rapporten skal arbeidsgruppen spesielt utrede: Mandat fra sentralstyret: Hvilke forutsetninger NSOs medlemmer har for deltakelse i demokratiske prosesser/politisk arbeid i NSO, og om det er forskjeller/variasjoner i forutsetningene som kan være uheldige. Hvilke rammer og virkemidler NSOs organer har for gjennomføring av sitt arbeide/oppdrag, og om rammer og virkemidler er hensiktsmessige. Om det er en hensiktsmessig ansvarsfordeling/fordeling av ansvar og oppgaver mellom de ulike beslutningsorganene i NSO. Hvor vidt demokratiske prosesser internt i organisasjonen bidrar eller er til hinder for gjennomføring/oppnåelse/gjennomslag på NSOs politiske mål Kartlegging av forventninger til styring og medvirkning kategorisert etter rolle Hvordan oppleves ulike arenaer for deltakelse og medvirkning Om det er områder innenfor NSOs virke hvor det i dag er uklart eller uenigheter om hvor beslutningsmyndigheten ligger. Om overgangen fra landsstyre til sentralstyre har hatt betydning for reell eller opplevd medvirkning i organisasjonen. Gruppen skal også se på hensiktsmessige problemstillinger komiteen møter på. Arbeidsgruppen skal innhente innspill og kunnskap fra relevante ledd i organisasjonen. Arbeidsgruppen skal innhente innspill og kunnskap fra tidligere ledere av medlemslag, politiske komiteer og sentralstyret. Arbeidsgruppen kan innhente erfaringer fra lignende organisasjoner i Norge, Norden og/eller Europa. Arbeidsgruppen kan benytte seg av eksterne bidragsytere dersom det er relevant. Arbeidsgruppen ledes av én representant fra arbeidsutvalget 2018/2019. Sekretariatet i NSO virker som sekretær og administrativ støttefunksjon. Arbeidsutvalget i NSO oppnevner inntil fire personer som skal delta i arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen kan komme med anbefalinger til sentralstyret og landsmøtet. Politikk om private institusjoner Medlemmer er oppnevnt, med representanter som har bakgrunn fra studentpolitisk bakgrunn fra offentlige og private institusjoner. Det er forventet at utvalget produserer en rapport. Rapporten skal avleveres NSOs sentralstyremøte 6. den juni Komiteens mandat: Komitéen skal utrede konsekvenser av NSOs politikk for studenter ved private institusjoner. Komitéen skal utrede om dagens politikk i NSO er dekkende for private institusjoners egenart. Vedlegg 1 til sak LM : Rapport arbeidsutvalget side 10

12 Komiteen skal avlegge en rapport med anbefalinger til hvordan den kan følges opp i organisasjonen. Komitéen kan innhente innspill og kunnskap fra relevante ledd i organisasjonen, der de mener det er nødvendig. Dette må avklares med NSOs arbeidsutvalg. Komitéen nedsettes av arbeidsutvalget. Inntil fire personer skal sitte i komiteen. Komiteen skal ha personer med bakgrunn fra studentpolitisk arbeid ved både private og offentlige institusjoner Bistå medlemmer Arbeidsutvalget holder jevnlig kurs for de medlemslagene som etterspør dette, og bistår daglig medlemslag og medlemslagsledere i deres politiske og organisatoriske arbeid. Økt innsats for bærekraftig drift På SST ble økonomireglementet revidert med tanke på å tilrettelegge for større miljøbevissthet i organisasjonen. Økonomireglementet regulerer reise og arbeidsutvalget er bevisste på å etterspørre miljøvennlig drift hos eksterne partnere (f.eks ved hotellopphold). AU jobber aktivt med holdningsendrende oppførsel i organisasjonen. Togreiser som erstatter for fly har økt betraktelig etter endringene i økonomireglementet. Mangfold i organisasjonen I november deltok vi på en konferanse om mangfold i akademia arrangert av Akademiet for yngre forskere og Komié for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif). Konferansen tok for seg forskning gjort av en britisk professor, Kalwant Bhopal, om ulikheter i akademia i england, spesielt hvordan etniske minoriteter og fargede opplevde akademia i forhold til den hvite majoriteten. Det ble også en debatt mellom ulike parter i UH-sektoren med bakgrunn i forskningen og innlegget til Bhopal. Videre diskuterte vi i grupper ulike gevinster av mangfold og forskning gjort på dette temaet. NSO har fått tildelt midler fra LNU til å holde en workshop i løpet av første kvartal i 2019 sammen med aktuelle organisasjoner om mangfold og hvordan vi kan jobbe bedre med å motarbeide barrierer slik at personer kan engasjere seg. Ønskede resultat av denne workshopen er å hente inn gode eksempler og tips til hvordan vi og medlemmene våre kan arbeide for å inkludere et større mangfold blant studentmassen inn i vår og sine organisasjoner, og at dette skal være en utvidelse av brosjyren som velferdsog likestillingspolitisk komité lagde i fjor. Vedlegg 1 til sak LM : Rapport arbeidsutvalget side 11

13 418 DIVERSE BILDER FRA PERIODEN: Vedlegg 1 til sak LM : Rapport arbeidsutvalget side 12