INNKOMNE FORSLAG TIL RESOLUSJONER

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "INNKOMNE FORSLAG TIL RESOLUSJONER"

Marcus Aas
5 år siden
Visninger:

statleg oppgåve Vedlegg Fjern hindringer for

1 INNKOMNE FORSLAG TIL RESOLUSJONER Side Vedlegg Stans av returene til Afghanistan Vedlegg Høgare utdanning er ei statleg oppgåve Vedlegg Fjern hindringer for internasjonale studenter Vedlegg Fjern alderspoeng i høyere utdanning

3 LM 0.0- Resolusjoner vedlegg VEDLEGG : RESOLUSJON STANS AV RETURENE TIL AFGHANISTAN Forslagstillere: Olea M. Norset, Victor Son, Nin I. Festvåg, Robin A. R. Moudnib, Kjetil Nyjordet, Anne E. A. Hvaleby, Kristina H. E. G. Kjær, Malin B. E. Reini (UiA). 0 STANS AV RETURENE TIL AFGHANISTAN NSO er kjent for å støtte sine medstudenter i inn- og utland, og jobber for studenters rett til trygghet, akademisk frihet, demokratiske rettigheter og utdanning. Norge har bidratt i Afghanistan med militære styrker siden 0, økonomisk støtte til den første sektorplanen innen utdanning, samt annen bistand gjennom tidene. Landets situasjon har vært usikker i mange år, og det er den fremdeles. Det kan vi se på Utenriksdepartementets nettsider der de fraråder reiser dit: «Utenriksdepartementet fraråder alle reiser til eller opphold i landet.». De omtaler også sikkerhetssituasjonen i Afghanistan som svært utfordrende. Likevel ser vi i dag at norske myndigheter returnerer flykninger som tidligere har fått asyl i Norge. Norske myndigheter hevder at det nå er trygt for afghanere å dra tilbake til Afghanistan, og flertallet av de som returneres sendes til Kabul, en by som FN rapporterer som en av byene med flest drepte sivile. Både Afghanistan og Norge støtter «Safe Schools Declaration» som sier at skoler og universiteter skal sikres og beskyttes mot militær bruk i væpnede konflikter. Folkeretten forbyr også angrep på utdanningsinstitusjoner, men.mars ble en skole i Kabul angrepet med eksplosiver. Dette tyder på en utrygg hverdag og læringssituasjon for afghanske innbyggere. I Agenda 0, som Norge har forpliktet seg til å følge, står det i bærekraftsmål at det må et samarbeid til for å kunne oppnå de andre målene. Mål, «God utdanning», sier blant annet i delmål. at innen 0 skal man ha sikret kvinner og menn lik tilgang til god høyere utdanning. Blant de som returneres er unge, kommende studenter. De risikerer å sendes til er land der sikkerheten er dårlig og muligheter for en god fremtid er få. Ved usikre situasjoner er det spesielt jenter som tas ut av skolen, og som da ikke lenger har mulighet til å få en høyere utdanning. Amnesty International har en pågående aksjon angående returene til Afghanistan, og viser til både menneskerettighetsbrudd og brudd på internasjonal rett fra norske myndigheters side. Amnesty utarbeidet en rapport med navnet «Forced back to danger» som viser at Norge er ett av fem europeiske land med flest returneringer av flyktninger til Afghanistan. Amnesty krever at norske myndigheter sørger for en midlertidig stans i alle returer til Afghanistan inntil sikkerhetssituasjonen i landet er forbedret. Flyktninghjelpen omtaler også Afghanistan som utrygt og at tilstanden er forverret, og ber dermed om at europeiske land og Afghanistans naboland stanser returene. Vi vil vise vår støtte til afghanere, spesielt til unge og kommende studenter, ved å støtte Amnestys krav til norske myndigheter om midlertidig stans av returene inntil sikkerhetssituasjonen i landet er forbedret. Ved å vise vår støtte vil deres stemme bli enda sterkere, og målet om trygghet og utdanning for afghanere kan bli lettere å etterstrebe. sider

4 LM 0.0- Resolusjoner vedlegg VEDLEGG : RESOLUSJON - HØGARE UTDANNING ER EI STATLEG OPPGÅVE Forslagsstillar: Stein Olav Romslo (SST) HØGARE UTDANNING ER EI STATLEG OPPGÅVE Norsk studentorganisasjon meiner at høgare utdanning skal vere staten sitt ansvar. Det inneber at dei statlege universiteta og høgskulene skal vere organisert under Kunnskapsdepartementet. For NSO er det viktig at den administrative organiseringa ikkje går på akkord med prinsippet om fagleg autonomi og fri forsking. Når departementet vurderer tilknytingsmodellar for utdanningsinstitusjonane med autonomi som grunngjeving, vil me peike på at autonomi ikkje er det same som privatisering. Ei lausriving av institusjonane frå statleg styring vil føre til ein mindre samkøyrt utdanningssektor, og meir kamp om dei allereie avgrensa ressursane i sektoren. Dei utfordringane som blir beskrive frå institusjonane si side bør kunne løysast innanfor dagens tilknytingsmodell som forvaltingsorgan med særskilte fullmakter. NSO meiner at statlege universitet og høgskuler skal vere organisert som forvaltingsorgan med særskilte fullmakter. gruppa som skal vurdere tilknytingsmodellar for statlege universitet og høgskular skal ha tilfredsstillande representasjon frå tilsette, studentar og andre, men slik at ingen av grupperingane har fleirtal. sider

5 LM 0.0- Resolusjoner vedlegg VEDLEGG : RESOLUSJON - FJERN HINDRINGER FOR INTERNASJONALE STUDENTER Forslagstillere: Erlend Søbye Grønvold (IK), Jone Trovåg (AU) FJERN HINDRINGER FOR INTERNASJONALE STUDENTER Norsk studentorganisasjon krever at de økonomiske barrierene for internasjonale studenter reduseres. I januar økte avgiften for studentvisum med prosent opp til 00 kroner. I tillegg stilles det krav til en kontantbeholdning på kroner for å få innvilget visum. Dette skaper en enorm økonomisk barriere for internasjonale studenter utenfor EØS som ønsker å studere i Norge. Samtidig settes det begrensninger på studentenes mulighet til å arbeide ved siden av studiet da det er en maksgrense på timer per uke. Vi ser jevnlig at disse kravene gjør at studenter ikke får visum, eller at de kastes ut av landet for enten å ha jobbet for mye eller å ha for lite penger på kontoen sin. Norsk studentorganisasjon krever at: Visumavgiften senkes betydelig, og at det skal være mulig å få visum for flere år for internasjonale studenter på gradsprogram Underholdskravet må fjernes, eller gjøres mer fleksibelt ved å ta større hensyn til inntekt Det må være mer fleksibelt å arbeide med studentvisum, enten ved at ukesbegrensningen fjernes, eller ved å tillate at man kan arbeide mer i perioder. sider

6 LM 0.0- Resolusjoner vedlegg VEDLEGG : RESOLUSJON - FJERN ALDERSPOENG I HØYERE UTDANNING Forslagstillere: Delegasjonen fra NHH FJERN ALDERSPOENG I HØYERE UTDANNING! Ved opptak til høyere utdanning kan søkeren opptjene inntil åtte alderspoeng som legges til karakterpoengsummen. Fra og med det året søkeren fyller år, og frem til søkeren er år, får søkeren to poeng årlig. Poengene tillegges uavhengig av hva søkeren har brukt disse årene på. I utgangspunktet skal dette være en ordning som belønner realkompetanse, men dessverre er den altfor generell og diskriminerer yngre studenter. Norske studenter er blant Europas eldste; halvparten er over år, og en av fire er over 0 år. Alderspoengene gjør at poengkravene for å komme inn på studier, blir kunstig høye. Dette skaper en flaskehals i systemet, ettersom det blir vanskeligere å komme inn på studiene uten alderspoeng. Dette er en utfordring for de studentene som må vente med å komme inn på studiet sitt, ettersom sannsynligheten for å gjennomføre studiene synker jo eldre man er ved studiestart. Norsk Studentorganisasjon vil ha rettferdige opptak til høyere utdanning, der kandidaten vurderes på bakgrunn av kompetanse og egnethet. Alderspoeng er en lite treffsikker ordning, og bidrar til forsinkelser i studieløpet for mange studenter. Ordningen er lite egnet som vurderingskriterium i opptak til høyere utdanning, og bør avskaffes. Norsk studentorganisasjon vil: Fjerne alderspoeng som vurderingskriterium i opptak til høyere utdanning. sider

Like dokumenter

Endringsforslag til resolusjon Høgare utdanning er ei statleg oppgåve:

Endringsforslag til resolusjon Høgare utdanning er ei statleg oppgåve: sforslag til resolusjon Høgare utdanning er ei statleg oppgåve: 1 Nei 5-5 Christophe Cunen-Classens BI HØGARE UTDANNING ER EI STATLEG OPPGÅVE Omformulering av resolusjonens tittel. STATLEG HØGARE UTDANNING