Sentralstyret Sakspapir

Transkript

1 Sentralstyret Sakspapir Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST /19 Gjelder Rapporter Vedlegg til saken: 1. Rapport fra arbeidsutvalget 2. Rapport fra fag- og forskningspolitisk komite 3. Rapport fra internasjonal komite 4. Rapport fra læringsmiljøpolitisk komite 5. Rapport fra velferds- og likestillingspolitisk komite 6. Rapporter fra fagrådet 7. Rapport fra sekretariatsleder 9 RAPPORTER FORMÅL Orientere sentralstyret (SST) om arbeidet til arbeidsutvalget (AU), de politiske komiteene, fagrådet og sekretariatsleder SAKSPRESENTASJON Arbeidsutvalget og de politiske komiteene rapporterer fast til sentralstyret. I tillegg leverer studentrepresentantene i de fagstrategiske enhetene i Universitets- og høgskolerådet (UHR), fagrådet, en avsluttende rapporter for sin periode (samlet i vedlegg 6). Til dette møtet har også sekretariatsleder skrevet rapport VURDERING Rapportene vurderes enkeltvis og skal gi sentralstyret et innblikk i arbeidet som er gjort siden forrige sentralstyremøte INNSTILLING Rapport fra arbeidsutvalget tas til orientering. Rapport fra fag- og forskningspolitisk komite tas til orientering. Rapport fra internasjonal komite tas til orientering. Rapport fra læringsmiljøpolitisk komite tas til orientering. Rapport fra velferds- og likestillingspolitisk komite tas til orientering. Rapporter fra fagrådet tas til orientering. Rapport fra sekretariatsleder tas til orientering. SST /19 Rapporter 1 sider

2 SST /19 Rapporter vedlegg VEDLEGG 1: RAPPORT FRA ARBEIDSUTVALGET Kjære sentralstyret og øvrige lesere av arbeidsutvalgets siste rapport. Det er med tungt hjerte arbeidsutvalget 2018/2019 leverer sin siste rapport til organisasjonens sentralstyre. Vi er imidlertid ved godt mot, da vi vet at organisasjonen er i svært gode hender. Forhåpentligvis vil det neste arbeidsutvalget og sentralstyret overgå alle våre bragder, og unngå alle feil som vi har måttet begå. Forrige rapport ble avgitt onsdag 3. april under SST5. Siden da har vi hatt styremøte i UHR, Board Meeting i ESU, fire partier har hatt landsmøte, påsken er bevitnet og opplevd, en stortingsmelding er lagt frem, vi har svart på tre høringer og revidert nasjonalbudsjett er lagt frem. Vi legger frem våre viktigste bemerkninger i rapporten og oppfordrer SST og øvrige lesere til å sende inn evt. spørsmål i forkant av SST6. Spørsmål kan sendes til [email protected] Handlingsplan NSO skal få studenter over fattigdomsgrensa. NSO skal arbeide med å få på plass en nasjonal strategi for studenthelse, med mål om en stortingsmelding. NSO skal ta i bruk resultatene fra SHoTundersøkelsen i relevante forum til å skape og videreutvikle politikk som fremmer velferd for studentene NSO skal jobbe for å få et utvidet og styrket lovverk knyttet til studentenes Arbeid med handlingsplan Siden forrige sentralstyremøtet har regjeringen lagt frem revidert budsjett. Vi har formidlet våre krav og hvorfor de er viktige for studentene i møte med statsråd Iselin Nybø og medlemmer fra stortingets utdannings- og forskningskomité. I tillegg har vi fått flere mediesaker om studenter og økonomi på dagsorden i ulike nasjonale medier. Folkehelsemeldingen ble lagt frem fredag 5. april. Mer om Folkehelsemeldingen og det videre arbeidet mot en studenthelsemelding under kapittelet om velferd nedenfor. Vi samarbeider tett med styringsgruppen i SHoT som nå har ansatt en sekretær for å koordinere det videre arbeidet med forskningen på resultatene fra undersøkelsen. Det arbeides nå med å oppdatere studenthelse.no slik at all forskning som er gjort til nå fra både 2010, 2014 og 2018 skal bli gjort tilgjengelig der. Til nå har folkehelseinstituttet publisert to forskningsartikler om resultatene. Den ene er en kohortanalyse som konkluderte med at det viktigste funnet i SHoT 2018 er den negative trenden med økningen i psykiske utfordringer. Den andre artikkelen handlet om økningen i søvnproblemer blant studenter. Videre jobber vi med å få en oversikt over fremtidige forskningsartikler og hvordan vi kan løfte dem på agendaen. Se punkt om UH-loven under. 7 sider

3 læringsmiljø. NSO skal arbeide med å få på plass en utredning og drøfte hvordan omstilling i samfunnet og endrede kompetansebehov, samt etterspørsel og tilbud om etter- og videreutdanning (EVU), på sikt kan endre høyere utdanning og universitets- og høyskolesektoren. NSO skal følge opp og jobbe med regjeringens digitaliseringsstrategi for universitets- og høyskolesektoren. Grunnet NOU som kommer i juni fra Markussenutvalget om EVU og de tiltak og enigheter som AU vurderer at kommer i etterkant av denne NOUen utsetter AU ytterligere politikkutvikling på feltet. Utfordringene vi har sett er at sektoren ikke er enige om hva som faller innenfor og utenfor begrepet, og derfor er det ulik oppfatning omkring tema. AU har til nå og vil fremover være tilstede på arenaer der tematikken diskuteres og besluttes slik at vår stemme vil være en del av konkretiseringen av begrepet. Det skal utarbeides et svært omfattende internt notat til videre bruk i organisasjonen. Dette punktet faller inn under mye annen representasjon, blant annet UHR, UH-lovutvalget og uformelle møter med relevante personer. I tillegg til å halda fram med å vera talerøyr for det overordna målet om open forsking - og herunder publisering og plan S - gjennom nasjonale samlingsarenaer som UHR, har arbeidsutvalet i denne perioden vorte gjort merksam på ei høyring frå regjeringa knytt til potensielle endringar i publiseringsindikatoren for forskingsfinansiering - som følgje av plan S. Sonderingar rundt kva samarbeidsorganisasjonar vurderer og samstundes kva som gagnar målet best har vorte starta, og me vonar me kan koma med konstruktive bidrag der desse skulle trengast. NSO skal være en aktiv deltaker i arenaer som omhandler Open Science. NSO skal arbeide for at kostnadskategoriene i finansieringssystemet revideres. Utover dette er det lite nytt sidan sist på området. Forliket med somme store forlag står framleis. NSO skal arbeide for å forbedre lovverk angående pedagogiske krav til forelesere. Dette kommer inn i forskrift fra 1. september 2019 NSO skal jobbe for at studenter skal få mulighet til å delta i forskningsprosjekter tidlig i studieløpet I løpet av året har fag- og forskingspolitisk komité utarbeidd ein rapport rundt tematikken, i henhald til sitt mandat. Denne er ei kartlegging av det arbeidet som vert gjort ved ei rekke institusjonar i sektoren for å fordra inkludering av studentar i forsking - tidleg i studieløpet. Utover dette har tematikken vore aktuell inn mot eit rundebordsmøte med Forskningsrådet og resten av sektoren. Grunntemaet for dette var i Vedlegg 1 til sak SST /19: Rapport fra arbeidsutvalget side 2

4 NSO skal være en pådriver for en nasjonal boikott av Elsevier og jobbe for en raskere implementering av en nasjonal Open Access-policy. NSO skal følge opp revideringen av UHloven. NSO skal arbeide for å fremme studenters medbestemmelse internasjonalt, med spesiell vekt på utdanning 2030, gjennom å bidra til å danne en global studentstemme (Global Student Voice GSV). utgangspunktet korleis å sikra tverrfagleg forskingsarbeid, men me fekk fronta resonnementet om at aktivisering av studentar tidleg i studielaupet (som er starten på den akademiske karrieren til alle forskarar) kan danna ein kritisk grunnlag for god tverrfagleg forsking (så vel som all annan forsking) seinare. Dette fekk me mykje støtte i både av rektorar og tidlegare statssekretærar. Det har sidan sist skjedd utviklingar i forhandlingane med nokre store forlag i samanheng med plan S og open forsking. Anekdotisk kan det nemnast at dei norsk-statlege forhandlarane ikkje trudde på tilbodet dei fekk i bordet til slutt, og at dette måtte vera for godt til å vera sant. Med det sagt takka dei ja, og sikra på sett og vis open tilgang til omlag 1500 tidsskrifter. Dette omhandlar jo ikkje den handlingsplanfesta boikotten av Elsevier, men kan seiast å falla i same kategori. Då vil ein gjerne minna om det me skreiv om boikotten ved førre rapport, og at boikott-punktet vart danna i ei tid kor ingenting som likna plan S låg i bordet. Difor vil ein ikkje ytra seg imot slike forlik, då det gagnar målet om open forsking. Siden SST5 har det vært to møter i lovutvalget. Det første tok for seg akkreditering (NOKUT) og private institusjoner, og det andre fant sted i Tromsø og tok for seg forvaltningsrettslige bestemmelser som bortvisning og utestengning, samt organer for behandling av klager på disse vedtakene. Utvalget sitter igjen med ett møte før sommeren som holdes Juni. Utvalget tar da sommerferie frem til august før arbeidet jobbes mot å ferdigstilles til jul. Utvalget har nå diskutert seg gjennom store deler av loven, og jobber nå frem konkret NOU- og lovtekst. Det vil etter planen ikke være særlig mange innspillsmøter etter sommeren, men innspillsknappen på nettsiden vil fortsatt være åpen. Utvalgsmedlem jobber fortsatt med de sakene som organisasjonen har vurdert som de viktigste, og ser frem til et godt samarbeid med påtroppende arbeidsutvalg mot ferdigstillingen av arbeidet. Innledet samarbeid med studentorganisasjoner i Colombia og Sør-Afrika. Følger opp med ESU. Vurderer å arrangere et møte i 2020 sammen med studentorganisasjonen i Sør-Amerika. Vedlegg 1 til sak SST /19: Rapport fra arbeidsutvalget side 3

5 13 NSO skal arbeide for bedre ordninger for internasjonale studenter, spesielt fra utviklingsland. NSO skal fortsette arbeidet for at flyktninger og asylsøkere får høyere utdanning. NSO skal arbeide for å sette FNs bærekraftsmål på agendaen og påvirke sektoren til å arbeide for å nå dem. NSO skal inngå samarbeid og dialog med palestinske og israelske studentorganisasjoner for å trygge studenters og akademikeres situasjon og akademiske frihet. Det skal utarbeides en rapport om styring og medvirkning i NSO. Rapporten skal inkludere en evaluering av ordningen med sentralstyret. NSO skal sette ned en komité som skal utrede NSOs politikk om private institusjoner. NSO skal bistå sine medlemmer i deres organisasjonsutvikling og fremme nasjonale gjennomslag lokalt. Vi arbeider sammen med ISU om en nasjonal kampanje. Følger opp i arbeidet med mobilitetsmeldingen NOKUT har fått ekstra midler til prosjektet med kvalifikasjonspass for flyktninger. Følger opp samarbeid med NOKUT og arbeid med mobilitetsmeldingen Dette tema er blant annet spilt inn til UHR sin strategi. Dette arbeidet har ikke hatt høy nok fremdrift til å ferdigstilles i perioden Komiteen er satt ned Komiteen er satt ned Vi har gjennomført årets tilstandsrapport for medlemslagene som blir publisert før SST-møtet. Den er også blitt en sak hos UHR sitt representantskapsmøte der hovedfunnene vil bli presentert. De er blant annet (1) Halvparten av medlemslagene føler de ikke er tilstrekkelig finansiert til å drift og utvikling på en forsvarlig måte. (2) Flere opplever et godt samarbeid med øverste ledelse, men det er også flere som opplever at samarbeidet er dårlig forankret nedover i organisasjonen til utdanningsinstitusjonene. (3) Selv om det i fjor var stort fokus i tilstandsrapporten på hvor viktig organisasjonskonsulenter er, har fortsatt ikke en tredjedel av medlemslagene organisasjonskonsulent og flere opplever at organisasjonskonsulenten ikke har tilstrekkelig stillingsprosent eller at arbeidet med studentdemokratiet blir nedprioritert. Vedlegg 1 til sak SST /19: Rapport fra arbeidsutvalget side 4

6 NSO skal øke innsatsen sin for å sikre en mer bærekraftig drift og sentrale organer skal så langt det la seg gjøre ta miljøvennlig transport. NSO skal arbeide for å inkludere et mangfold av studenter i organisasjonen. Arbeidsutvalget tar miljøvennlig transport så langt det lar seg gjøre. Vi oppfordrer samtidig alle deler av organisasjonen til å gjøre det samme. På grunn av få ressurser og dermed som konsekvens av vanskelige prioriteringer har ikke arbeidsutvalget fått gjennomført mangfoldsbrosjyren som tidligere har blitt rapportert som en del av planen. Under formøte til landsmøtet arrangerte arbeidsutvalget en kjønnsdelt bolk, med en tredje bolk der de som ikke anser kjønn som sin barriere for å ta i bruk talerstolen og delta i organisasjon. Dette oppfatter arbeidsutvalget som veldig vellykket og deltakerne var positive til tiltaket LANDSMØTE: NSO avholdt landsmøte april (LM9). Prinsipprogrammet og vedtektene er revidert, vi har to nye politiske plattformer, vi har en handlingsplan for 2019/2020 samt rammebudsjett for 2020, i tillegg til at dokument om prinsipper for oppførsel og organisasjonskultur ble revidert. Videre ble det vedtatt to resolusjoner på LM09, UH-sektoren må ta sitt klimaansvar og Krav om språkstipend til forberedende språkkurs for alle utvekslingsstudenter. Førstnevnte har fått mye oppmerksomhet, og har blitt omtalt i en rekke medier. NSO var i debatt på «Dagsnytt 18» mot Roy Steffensen (FrP) om resolusjonen. Våre nettsider er oppdatert med en egen side med vedtakene fra landsmøtet: REVIDERT NASJONALBUDSJETT: 14. mai la Regjeringen Solberg frem sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for I det reviderte nasjonalbudsjettet blir hovedtallene for norsk økonomi og regjeringens syn på gjennomføringen av den økonomiske politikken oppdatert. Stortinget behandler revidert nasjonalbudsjett og fatter sine vedtak i slutten av juni. Fra saker som AU vurderer relevante er følgende endringer verdt å merke seg: Kutt: Studentboliger Statlig Universiteter og høyskoler Virksomhetskostnad forskning Spesielle driftsutgifter UNESCO-kontigent Sum Satsning: Private høyskoler DIKU UNIT Vedlegg 1 til sak SST /19: Rapport fra arbeidsutvalget side 5

7 Fellestiltak Forskning internasjonalt Sum AU vurderer revidert nasjonalbudsjett som svakt for våre medlemmer, og har lagt den vurderingen til grunn for våre medieuttalelser og forberedelser til høring på stortinget Les mer om revidert nasjonalbudsjett her: VELFERD: Folkehelsemelding Under landsmøte la regjeringen frem sin Folkehelsemelding. Meldingen omhandler i stor grad psykisk helse og ensomhet. Studenthelse har i denne meldingen fått mye plass, og regjeringen har listet opp tiltak som de ønsker å gjennomføre for å bedre situasjonen for studentenes helse. Vi har i etterkant både hatt møter med partier i opposisjon og posisjon og deltatt på høring om Folkehelsemeldingen hos helse- og omsorgsdepartementet. I vår respons til meldingen er vi takknemlige for den oppmerksomheten studenthelse får i meldingen, men også at meldingen samtidig viser behovet for en egen studenthelsemelding. Dette med bakgrunn i at verken Studentenes helse- og trivselsundersøkelse eller Folkehelsemeldingen kan fortelle oss hvorfor situasjonen er slik, eller hvilke tiltak som vil kunne gi en bedring. For å kunne finne disse svarene er det nødvendig å se mer helhetlig på studentenes helse, ikke bare psykisk helse. Innstillingen fra helse- og omsorgskomiteen på Folkehelsemeldingen legges frem for Stortinget 6. juni. NSBO Conference Gjennom det siste året har vi hatt flere samarbeid med The association for Nordic student housing companies (NSBO). For å lære mer om denne organisasjonen og hvordan arbeidet de gjør i andre nordiske land deltok Fam, sammen med Jørgen, på deres boligkonferanse i Helsinki i begynnelsen av mai. Temaet for konferansen var Reinventing Student Housing og innledningene, debattene og studieturene under konferansen handlet om hvordan vi kan se på studentboliger ikke bare som bolig, men også som en læringsarena eller et verktøy for å bedre studenters helse. Psykisk helse er ikke bare på agendaen i Norge, men også i våre naboland. Dette var en veldig nyttig og lærerrik konferanse. Det å se på studentboliger som mer enn tak over hodet er noe arbeidsutvalget ønsker å ta med seg videre i møter med departementet og våre studentsamskipnader. For å lese mer om NSBO finnes det mye informasjon på deres egne nettsider Der ligger også alle presentasjonene fra konferansen hvis noen skulle være interesserte. UHR MOT Universitets og høyskolerådets arbeidsgruppe mot mobbing og trakassering (UHR MOT) har i midten av mai hatt sitt siste møte. Vi har levert en avsluttende rapport til UHR sitt representantskapsmøte og den vil bli behandlet der. I arbeidsgruppen satt Ida Austgulen, fag- og læringsmiljøpolitisk ansvarlig 17/18, frem til første juli da arbeidsgruppen ble supplert inn med Fam og Ida trakk seg ut. Arbeidsgruppens rapport tar for seg litt fakta om mobbing og trakassering i UHsektoren og arbeidsgruppens anbefalinger for videre kartlegginger. Anbefalinger innenfor forebygging og innenfor rutiner og saksbehandlingsregler for utdanningsinstitusjonene. Rapporten er ikke offentlig før den er behandlet av UHRs styre. Vedlegg 1 til sak SST /19: Rapport fra arbeidsutvalget side 6

8 Studentboligundersøkelsen Vi har begynt arbeidet med å innhente alle nødvendige tall til studentboligundersøkelsen. Den planlegges å være ferdig i begynnelsen av juli og som vanlig publiseres i månedsskifte juli/august. Hvis det er medlemmer av sentralstyret eller andre som har innspill til studentboligundersøkelsen tas det imot med takk KVALITET I UTDANNINGEN: Arbeidslivsrelevans Det første innspelsnotatet til regjeringa sitt arbeid med stortingsmeldinga om arbeidslivsrelevans er i ferd med å dannast. I perioden frå førre møte har arbeidsutvalet vore i møte med mellom anna NOKUT og KD for å greia ut om potensielle avgrensingar, fokusområde og definisjonar i meldinga, og ei arbeidsgruppe er for augeblinken i full gang med å bearbeida rapportar før eit utkast til først notat skal drøftast av resten på kontoret. Målet er å få inn eit slikt notat til departementet før regimeskifte i Holbergs gate 1. Fagspråk I perioden har det vore innspelshøyring knytt til ei ny språkmelding, med potensielt påfølgjande endring i språklov. Her har arbeidsutvalet spelt inn eit notat som så og seie er identisk med fjorårets resolusjon om fagspråk, med små formatendringar. Me vil ha norsk fagspråk (vedteke på SST1-18/19, ) INTERNASJONALISERING: Vi har fulgt opp resolusjonen vedtatt på landsmøtet gjennom arbeid med mobilitetsmeldingen og i media. Vi har deltatt på SAIHs årsmøte sammen med flere av våre medlemmer. Her ble blant annet tema for SAIHs årlige politiske kampanje valgt til å være - Diskriminering på bakgrunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk - utdanning som løsning. I tillegg ble det valgt representanter fra studentdemokratiene og NSO til landsrådet i SAIH. NSO har deltatt på Nordisk Ordförande møte - NOM i København sammen med studentorganisasjonene i Norden og Baltikum. Temaet for dette møtet var studenters arbeid med klima og bærekraft. NSO har deltatt på generalforsamling i den europeiske studentorganisasjonen - ESU det det blant annet ble valgt nytt presidentskap og vedtatt politiske dokumenter om mobilitet, digitalisering og kommersialisering. Se egen rapport for mer utfyllende informasjon. Vedlegg 1 til sak SST /19: Rapport fra arbeidsutvalget side 7

9 SST /19 Rapporter vedlegg VEDLEGG 2: RAPPORT FRA FAG- OG FORSKNINGSPOLITISK KOMITE Til: Norsk studentorganisasjons sentralstyre Frå: Fag- og forskingspolitisk komité (FFPK). Sakshandsamar: Gaute Kornberg Dato: 8. mai 2019 Aktivitetsrapport frå fag- og forskingspolitisk komité (FFPK) til sentralstyremøte 6 Fag- og forskingspolitisk komité vil i denne rapporten gjere greie for sin aktivitet sidan forgje rapportering til sentralstyremøte 5. Endringar blant komiteen sine medlemar Ikkje noko å melde Aktivitet i komiteen Landsmøtet april 2019 Alle FFPK sine medlemar deltok på landsmøtet Rapport levert til landsmøtet blei godkjent utan merknadar eller diskusjon. I handlingsplanen blei det vedteke å nytte dei politiske komiteane på ei effektiv måte og gjere arbeidet deira meir tilgjengeleg for medlemslag. Dette vedtaket er i tråd med komiteens tidligare utspel at medlemslaga har stort eigarskap til komiteens arbeid og at de bør synleggjerast tydligare. FFPK samling april 2019 Samlinga blei brukt til å koordinere og arbeida med det resterande arbeidet med mandatet fram til sentralstyremøte 6. Komiteen planla presentasjon av mandatet på sentralstyremøte 6 spesielt kva diskusjonspunkter som vil være relevant for sentralstyret å diskutera. Det blei diskutert høringssvar til mandat for FFPK 2019/2020. Samlinga blei avslutta med en evaluering av perioden. Framtidig aktivitetar Sentralstyret juni Komiteen legg fram sitt endelige arbeid til diskusjon i sentralstyret: 1. Beste praksis for involvering av studenter i forskningsarbeid tidlig i studieløpet. 2. Gjennomgå utviklingsavtalene som eksisterer i sektoren, og hvordan de bidrar til å fremme og spisse institusjonens profiler. Overlapp med nytt FFPK 2019/2020 Me legg opp til ein kort overlapp dersom det er behov. Med dette takkar vi for mogligheita til å rapportere om vår aktivitet i komiteen. Med gode helsingar 2 sider

10 Gaute Kornberg (Leiar) Kari Anne Anderssen (Nestleiar) William Sæbø (Medlem) Andreas Trohjell (Medlem) Andreas Gravdahl (Medlem) Vedlegg 2 til sak SST /19: Rapport fra fag- og forskningspolitisk komite side 2

11 SST /19 Rapporter vedlegg VEDLEGG 3: RAPPORT FRA INTERNASJONAL KOMITE Internasjonal komite (IK), orienterer til SST6. Interne møter: Ingen interne møter siden sist rapport, neste møte er planlagt mai, som også er siste planlagt møte for komiteen. Eksterne møter: Felipe, Aron, Eira og Victoria var på landsmøtet til NSO som observatører. Mandatsarbeid: Det er ikke jobbet med mandatet utover det som er oppdatert fra sist rapport. Mandatspunktene og dokumenter for fullført arbeid med mandatet vil ferdigstilles siste møtehelg ( mai). Annet: Det er sendt inn en resolusjon fra internasjonal komite som både støtter opp under kampanjen SAIH hadde tidligere, men også er en vesentlig del av bærekraftsmålene. Det oppleves som svært relevant at vi i internasjonal komite foreslår denne resolusjonen. Hilsen Internasjonal komite 1 sider

12 SST /19 Rapporter vedlegg VEDLEGG 4: RAPPORT FRA LÆRINGSMILJØPOLITISK KOMITE Utskiftninger Det har ikke vært noen endringer i komiteens sammensetning den siste perioden. Komitémøte medio februar Møtet ble brukt til forberedelse til landsmøtet; særlig utdanningspolitisk plattform (UPP). Videre arbeidet vi med resolusjoner og sluttrapporten. Landsmøte 2019 Komiteen har, som allerede rapportert, hatt en arbeidshelg der vi bl.a. gikk gjennom forrige UPP. Frem mot landsmøtet har vi ansett det som hensiktsmessig å jobbe med plattformen med et bredere læringsmiljøperspektiv. Til landsmøtet fremmet komiteen flere (forhåndsinnsendte) endringsforslag til plattformen. Tre medlemmer deltok på LMNSO, hvorav samtlige stilte, og ble valgt, til SST 2019/20. Fra resolusjoner til sluttrapport Komiteen har jobbet med å formulere resolusjoner knyttet til mandatet, og i den prosessen tilegnet oss mye kunnskap om muligheter og utfordringer knyttet til digitalt læringsmiljø. Likevel har vi valgt å ikke fremmet resolusjoner til SST eller på LM. Som meldt i forrige rapport til SST, har vi lagt kunnskapsgrunnlaget, som var tenkt til resolusjonene, inn i sluttrapporten. Innholdet i forslagene til resolusjonene har gjort at vi stadig har diskutert oss frem til at resolusjon, som politisk virkemiddel, kanskje ikke er optimalt. Vi har besluttet at dette kunnskapsgrunnlaget skal inngå i en sluttrapport. Denne rapporten kan dermed benyttes f.eks. som kilde i utforming av politikk, både av AU, SST og studentorganene som er medlem i organisasjonen. Mer om sluttrapport Sluttrapporten skal, som tidligere rapportert, bygge på tilbakemeldinger fra en innspillsrunde til læringsmiljøutvalgene (LMU). I tillegg kommer arbeidet med kunnskapstilegning (les: bakgrunnsmaterialet og diskusjoner knyttet til utforming av resolusjoner). Komiteen håpet på at tilbakemeldingene fra LMU-ene skulle peke på helt konkrete elementer komiteen kunne anbefale NSO å jobbe med. Dessverre har innspillene båret lite frukter - noe som vil komme frem i rapporten. Sluttrapporten var tiltenkt avlevert innen SST6. Beklageligvis har eksamensperioden vært mer belastende enn først antatt, og ikke minst har delegering av arbeidsoppgaver i tilknytning til utforming av rapporten blitt gjort for sent til at vi klarer å levere rapporten med den faglige kvaliteten komiteen er fornøyd med. Istedenfor er samtlige komitemedlemmer innstilt på å arbeide med rapporten frem mot juli, da komiteen tropper av. Gjenstående arbeid Komiteen skal svare på høringen om mandat for politiske komiteer og fagråd i NSO 2019/2020, samt sluttføre rapporten nevnt over. Vi har avtalt to nettmøter - ett til høring og ett til rapport. Flere nettmøter vil bli holdt i forbindelse med rapporten. Det er ikke planlagt noen fysiske møter. Spørsmål kan rettes til [email protected] 1 sider

13 SST /19 Rapporter vedlegg VEDLEGG 5: RAPPORT FRA VELFERDS- OG LIKESTILLINGSPOLITISK KOMITE Velferds- og likestillingspolitisk komité har ikke hatt noen møter siden komitéen møttes på Landsmøtet. Hele komiteen var til stede og det var et spennende Landsmøte da vi skulle vedta noe så kjekt som Velferdspolitiskplattform. Vi fikk i etterkant av innstillingen fra SST jobbet godt med plattformen og leverte en del endringsforslag til plattformen. Alt i alt er vi fornøyde med arbeidet vi fikk gjort i forbindelse med plattformen, men skulle aller helst ønske at vi fikk jobbet godt i forkant i istedenfor i etterkant. Som en generell oppfordring mener vi at komitéer burde være mer involvert i revidering av plattformer som er relevante for den aktuelle komitéen. Arbeidet vi gjennom året har gjort i forbindelse med mandatet har ble levert til SST3, og det siste punktet har vi ikke innfridd som vi har gitt beskjed om tidligere. Dersom SST til neste gang skal vedta noe som inkluderer «bistå AU i arbeidet med...» anbefaler vi at det er avklart at det kommer til å være noe AU skal jobbe med det kommende året, hvis ikke bør mandatet revideres når man får informasjon allerede på SST1 om at det ikke kommer til å bli gjennomført. Jeg vil takke for et spennende år som komitéleder, og ønsker ny komité med Martine i spissen lykke til. Med vennlig hilsen, Anne Marie Lund Komitéleder for VLPK 1 sider

14 Vedlegg 6: Rapporter fra fagrådet Rapport SSt-6 fra UHR-Helse og sosial Fagrådet for helse og sosial har Vebjørn Andersson, Katja Løvik og Håvard Ulsaker sittet. Vi har hatt en innbyrdes fordeling, der Vebjørn har stilt som fast representant, Katja i programgrupper og Håvard har stilt opp ved de store samlingene sammen med enten Vebjørn eller Katja. Temaer som har preget vår periode har vært blant annet lovfesting og finansiering av praksisstudier, praksisveilederutdanning, endring i UH-loven og seksuell trakassering. Seksuell trakassering Med økt mediefokus knyttet til seksuell trakassering i UH-sektoren, ble dette temaet også diskutert knyttet til studenter i praksissituasjoner. Det er en utfordring knyttet til gode varslingssystemer og rutiner for mange praksissteder, da de ikke er nært tilknyttet en utdanningsinstitusjon. Under høstsamlingen holdt Vebjørn og Håvard et innlegg knyttet til NSOs synspunkter og etterpå bidro inn i diskusjoner knyttet til utfordringer. Videre ble temaet tatt opp i arbeidsutvalget for videre behandling, og skal senere tas opp i UH-styret med håp om konkrete tiltak. Lovfesting og finansiering av praksisstudier. Arbeidsgruppen utreder lovfesting og finansiering av praksisstudier i HS-sektoren. Det er veldig ulikt hva slags avtaler som gjøres om praksisplasser, f.eks. i spesialisthelsetjenesten/sykehus og i primærhelsetjenesten. Arbeidet har gått på å undersøke hvordan dette gjøres ulike steder i landet, og hvilke lovformuleringer som foreligger allerede. NSOs representanter har jobbet med å vektlegge studentenes sterke ønske om, og behov for, praksis - og at dette bør vektlegges tyngre i utarbeidelsen av rapporter og utredninger. Denne saken er ikke avsluttet og vil bli viktig å følge opp nøye også i året som kommer. Katja Løvik har sittet i denne arbeidsgruppen 18/19. Praksisveilederutdanning Formell utdanning av praksisveiledere i form av 10sp undervisningsopplegg med flipped classroom og digital ressursbank. Dette emnet skal utarbeides ferdig i arbeidsgruppen i løpet av 2019, og Katja vil fortsette å sitte i arbeidsgruppen til arbeidet er fullendt. Det ble presentert på UHR-HS-konferansen 9. mai i Tromsø, og ble godt mottatt av både utdanningsinstitusjonene og viktige eksterne aktører. Målet er at praksisveiledere i alle deler av helse- og sosialutdanning skal kunne ta et fagemne om praksisveiledning for å kvalitetssikre kompetansen. Emnet skal i hovedsak foregå på nett, men med to samlinger á 3 dager hvor man øver på rollespill, casetrening etc. Realkompetansevurdering skal med, men dette blir i neste runde. Tromsøsamling i UHR-Helse og sosial På fellesmøte i Tromsø i mai diskuterte UHR-HS innspill til UH-lovutvalget. Britt Elin Steinveg fra utvalget innledet om arbeid deres. Håvard og Katja holdt et innlegg om studentenes perspektiv på ny UH-lov. Innlegget vårt var todelt. Vi presenterte først NSOs kjernesaker, som økt fokus på læringsmiljø, studentrettigheter, studentombud og gratisprinsippet. Vi oppsummerte med å si at loven skal beskytte studentene og samtidig åpne for høy grad av autonomi til universitetene og høgskolene. Videre belyste vi temaer som angår helse- og sosialfagene spesielt. Vi hadde en god diskusjon med salen om anonym skikkethetsvurderinger, vi snakket om praksisrettigheter og diskuterte hvorvidt det bør åpnes for at studentene får et større ansvar for pasienter under studiet.

15 Vedlegg 6: Rapporter fra fagrådet Rapport fra fagrådets representanter i UHR-Humaniora v/ Marius Frans Linus Hillstad (AU), Erlend Søbye Grønvold og Eivind Rindal De viktigste sakene som har blitt behandlet i perioden Enhetens handlingsplan for de neste fire årene har vært oppe til behandling under hvert eneste AU-møte i den sittende perioden og skal vedtas på enhetsmøtet. Mye av arbeidet denne perioden har også vært planleggingen av enhetsmøtet i den fagstrategiske enheten mai. I etterkant av omstruktureringen av hele UHR og underliggende enheter, organer og styrer har UHR-humaniora ved arbeidsutvalget jobbet en del med å få på plass en struktur for samarbeid og møter med faglig nærliggende enheter og de underlagte fagorganene. Av nærliggende enheter refereres det til: Nasjonalt publiseringsutvalg (herunder NPU-HUM) UHR-Lærerutdanning UHR-Samfunnsfag Saker som kommer til å bli viktige i utvalget den kommende perioden Gjennomføring av handlingsplanen som blir vedtatt på enhetsmøtet. Samarbeid med andre fagstrategiske enheter - UHR-Samfunnsfag (det arrangeres felles enhetsmøte i Tromsø i 2020) - UHR-lærerutdanning (Revidert læreplan - få humaniora inn som en viktig del av utdanningen; Humaniora sin rolle i lærerutdanning som én av tre hovedpunkter i handlingsplanen) Anbefalinger til NSO og representanter den kommende perioden Til NSO: - Ikke avlys fagrådssamlingene, bruk heller ressurser på å få fagrådet til å delta. De man sitter i AU med er ofte dekaner og rektorer med lang fartstid i det akademiske miljøet. Derfor er det viktig at man har kontakt med, og møter de andre i fagrådet så man kan sammenlikne arbeidsmetoder og møtestrukturer, samt holde hverandre oppdatert på de forskjellige enhetenes arbeid. - Inkluder fagrådet mer i organisasjonen - f.eks. Høstkonferansen. Til representanter: - Legg opp til god arbeids- og rollefordeling blant de tre representantene. Det er mer arbeid å sitte i AU slik én representant gjør, men de andre kan da med fordel bidra mer på fagrådssamlingen(e) eller konferanser, slik som Høstkonferansen.

16 Rapport til SST fra studenten i AU i UHR Kunst, design og arkitektur De viktigste sakene som har blitt behandlet i perioden: Konstituering 6. februar. Handlingsplan Vedlegg 6: Rapporter fra fagrådet Saker som kommer til å bli viktige i utvalget den kommende perioden Interimutvalget foreslår at utvalget skulle se nærmere på disse temaene i handlingsplanen: Konsolidering Praksis Internasjonal mobilitet Revideringen av UH-loven Kunstnermeldingen Karriere i akademia Kunsterisk utviklingsarbeid Handlingsplanen er fortsatt under utvikling, og alle punktene i anbefalingen er tatt med videre i større eller mindre grad. I tillegg vil åpen forskning være med. Det er vanskelig å si mer presist om hvilke saker som kommer til å være aktuelle, siden enheten er helt ny og fortsatt ikke har noen vedtatt handlingsplan. Konsolidering er en av de anbefalte punktene i handlingsplanen, og dette vil også bli et form for overordnet hovedfokus for enheten. Internasjonal mobilitet er nok det punktet i anbefalingen som er minst synlig i nåværende utkast/skisse til handlingsplan. Handlingsplanen er ment å være for 2 år, og det vil være en vurdering om hvor mye og hvor store områder det er hensiktsmessig å ha med. Dersom internasjonal mobilitet skal med, må det også være et fokus på studentenes mobilitet, og det er naturlig å se på dette i sammenheng med Stortingsmeldingen om studentmobilitet når den kommer i årsskiftet 2019/2020. Nettopp derfor burde dette være en del av handlingsplanen nå, slik at man kan agere på meldingen som kommer. Utvalget har kommet frem til at man skal se på ønsket og behovet for ytterligere nasjonale fagorgan. Det er sendt ut en forespørsel til nærliggende fagstrategiske enheter angående behovet for nasjonale fagorgan under UHR KDA, og en avklaring på dette vil være på agendaen fremover. Det mest nærliggende for studentene i UHR KDA vil nok være å opprettholde fokus og trykk på; praksis, mobilitet, revideringen av UH-loven. Anbefalinger til NSO og representanter den kommende perioden Til representanten: Gjør deg godt kjent med handlingsplanen. Enheten er fortsatt i aller høyeste grad i oppstartsfasen. Møtehyppigheten synes å være lav, også i AU. Det kan være lurt å presse på for å sette møtedatoer for AU tidlig, siden alle har en ganske full kalender. Dersom man alltid skal sette neste dato på neste møte ligger man alltid litt etter, og det er vanskelig å planlegge. Ha god dialog med studenten som ikke sitter i AU, og selv om arbeidsmengden skal ligge på den som sitter i AU, er det fint å kunne diskutere sakene som skal tas opp, gjerne i forkant. Forhåpentligvis kommer man fra forskjellige fagfelt og vil ha nytte av de(n) andres perspektiv. Kan være nyttig for den nye å bli koblet på noen som har sittet en stund i en annen enhet. Kanskje spesielt den som sitter i AU. Det vil nok være mye å lære fra andre enheter.

17 Vedlegg 6: Rapporter fra fagrådet Norsk studentorganisasjon NSO Holbergs gate Oslo Rapport fra UHR-Lærerutdanning (UHR-LU) Innhold Møter denne perioden... 3 Rådsmøter Oktober: UHR lærerutdannings studietur til Brüssel Mars: Dronning Mauds Minne Høgskole - Trondheim... 3 Arbeidsvalgsmøter... 3 De viktigste sakene som har blitt behandlet i perioden... 3 Lærerutdanning Partnerskap... 3 Master Faglærerutdanning... 4 Kvalifisering av lærere til undervisning for Trinn Godkjenning av nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning og duodji/duodje/duedtie og samisk og innledende fellestekst i nasjonale retningslinjer for alle lærerutdanningene Opprettelse av nasjonale fagorgan... 5 Nettsak om studietur til Brüssel:... 6 Programgruppa for lærerutdanningskonferansen... 6 Digital kompetanse... 6 Løft av økonomiske rammer, med særlig fokus på barnehagelærerutdanningen... 7 Saker som kommer til å bli viktige i utvalget den kommende perioden... 7 Lærerutdanning Arbeidet med den internasjonale ekspertgruppen... 7 Finansiering av lærerutdanningene... 8 Rekruttering av lærere... 8 Nasjonale retningslinjer... 8

18 Vedlegg 6: Rapporter fra fagrådet Arbeidet i de nasjonale fagorganene... 8 Arbeidet med innspill til arbeid med praksis... 8 Anbefalinger til NSO og representanter den kommende perioden... 8

19 Vedlegg 6: Rapporter fra fagrådet Møter denne perioden Rådsmøter Oktober: UHR lærerutdannings studietur til Brüssel Tilstede: Elise Håkull Klungtveit, Frank Aleksander Bræin Mars: Dronning Mauds Minne Høgskole - Trondheim Tilstede: Elise Håkull Klungtveit, Frank Aleksander Bræin Arbeidsvalgsmøter Studentrepresentant i arbeidsutvalget: Frank Aleksander Bræin (vara: Daniel Hansen Masvik) August 19. September 29. November Januar 25. Januar 15. Februar 22. Mai (kommer) De viktigste sakene som har blitt behandlet i perioden For lærerutdanningene er det vanskelig å trekke frem noen saker som er spesielt viktige, men vi velger å løfte frem noen, der vi har hatt særlig mye å si. Lærerutdanning Partnerskap Under begge rådsmøtene for perioden har partnerskapsavtaler for lærerutdanningene blitt diskutert og arbeidet med i lys av Lærerutdanning 2025, en nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene. Saken rundt partnerskap har i stor grad handlet om hvordan institusjonene på best mulig måte kan legge til rette for gode partnerskapsavtaler, og sørge for et innhold som driver utdanningene fremover og løfter kvaliteten på blant annet forsknings- og utviklingsarbeid, samt praksisdelen i utdanningene. Strategien løfter arbeid med egne lærerutdanningsbarnehager- og skoler som skal styrkes gjennom tettere oppfølging og samarbeid fra institusjonene blant annet. Her har det vært viktig for studentene å løfte frem standarden på de praksisskolene -og barnehagene som står igjen utenfor disse avtalene, og hvilke modeller som er viktige for å løse utfordringene vi ser med kvalitet i praksis og organisering av lærerutdanningene.

20 Vedlegg 6: Rapporter fra fagrådet Særlig viktig for oss har det vært løfte fram at lærerutdanningene må sørge for at de ordinære praksisstedene holder en minstestandard, slik at vi ikke blir stående igjen med A- og B-praksissteder. Dette synes det bred enighet om i rådet, og flere aktører er koblet på, blant annet arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner som i større grad representerer arbeidslivet. I denne delen har det også vært nyttig å bruke både NSOs egen velferdspolitikk og SHoT-undersøkelsen, for å blant annet begrunne argumentene våre om at studentene må trives for at vi skal ha dem med, også knyttet til praksiskostnader og organisering. Videre har det vært nyttig å bruke resultatene fra studiebarometeret for å vise til potensialet som finnes i å løse mange av utfordringene vi opplever med praksisdelen av utdanningen. Her er studentene både mest fornøyde, men også minst fornøyde - som gjør at vi ender på et middels gjennomsnitt av tilfredshet med praksis: men det er altfor store variabler. Vi har gjennomgående arbeidet med partnerskap opp mot arbeidet med praksis, og praksisens relevans for utdanningen. Her har vi også kunne knytte dette opp mot gjennomføringsgrad, frafall i utdanningen og rekruttering. Mer om bakgrunnen for saken her: Master Faglærerutdanning Rådet har denne perioden arbeidet med innspill til høring om ny rammeplan for master i faglærerutdanning. Denne utdanningen foreslås av regjeringen nå til å bli en tofaglig masterutdanning, til forskjell fra dagens ordning med bachelor. Dette er en pågående sak, men noen av de utfordringene som løftes er blant annet: Forholdet mellom den treårige faglærerutdanningen og den nye utdanningen Behov for differensiering av utdanningen mot de ulike trinn og skoleslag som den kvalifiserer for Avgrensning av undervisningsfag som kan inngå i utdanningen Navnet på den nye utdanningen, der forslaget utvalget anbefaler er: Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1 13 Finansiering, opptak og studievilkår Vi har stilt oss positive til at miljøet nå løfter faglærerutdanningen, men er usikre på hvordan denne innrettingen vil skille faglærerutdanningene fra de ordinære femårige lærerutdanningene. For oss har det vært viktig å si noe om viktigheten av en differensiering mot ulike trinn, da vi fra studentenes side erfarer at dette allerede får for lite oppmerksomhet i de ordinære utdanningene. Videre har vi vært opptatte av hvordan de økonomiske rammene for utdanningene vil plasseres, da flere av disse ligger høyt plassert på bachelornivå. En masterutdanning må ikke ramme de faglærerutdanningene som nå har gode forutsetninger for å kvalifisere gode faglærere og har fornøyde studenter i dag.

21 Vedlegg 6: Rapporter fra fagrådet Kvalifisering av lærere til undervisning for Trinn. Under rådsmøtet på DMMH i mars 2019, ble rådet orientert om arbeidet som gjøres i Varhaugutvalget. Utvalget skal utrede aktualiteten av å opprette nye studietilbud som kan kvalifisere lærere for arbeid i 1. til 4. trinn. Eksempelvis en kvalifisering av lærere med utdanning for 5-13.trinn til å undervise for trinn. I oppdragsbrevet fra Kunnskapsdepartementet ble det presisert at målgruppen for en slik eventuell kvalifisering i første omgang erlærere på Trinn. I etterkant av orienteringen var det flere punkter som ble løftet for diskusjon. Disse var følgende. Skal det opprettes 1-4 videreutdanning for lærere med GLU 5-10 med undervisningskompetanse i norsk og/eller matematikk, eller om det skal gjelde andre BLU og lektor 8.-13, hvilke studentgrupper skal ta 1-4vu sammen? Skal 1-4 videreutdanning ligge på bachelor eller masternivå? Skal det være opptakskrav i form av karakterpoeng fra vgs for å kvalifisere til 1-4 videreutdanning Skal pedagogikk ha egne studiepoeng, eller skal det være integrert i norsk og matematikk. Krav om praksis Utdanningsforbundet har i samarbeid med rådet gjort en undersøkelse som peker på interessen for blant annet barnehagelærer og deres muligheter for å kvalifisere til en slik type videreutdanning, noe som viser at vi har et stortrekrutteringspotensiale også her. Studentene har vært opptatte av, sammen med mange andre i rådet, at en slik kvalifisering bør gjøres på grunnlag av en masterutdanning - da dette nå blir det vanlige kravet for undervisning i grunnskolen. Selv om det i forskriften til skoleverket åpnes for at barnehagelærere med riktig kompetanse kan undervise opp til 4. Trinn. En tanke fra vår side har vært å diuskutere mulighetene for et masterløp som gir både kompetanse i basisfagene, samt begynneropplæring - gitt at barnehagelærere skal kvalifiseres videre. Godkjenning av nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning og duodji/duodje/duedtie og samisk og innledende fellestekst i nasjonale retningslinjer for alle lærerutdanningene Under rådsmøte 17. Oktober godkjente rådet tre forskjellige nasjonale retningslinjedokumenter. Med dette er alle de syv lærerutdanningens retningslinjer revidert av sine programgrupper og godkjent av UHR-LU. For studentene har det vært viktig å løfte kompetanse hos veileder, samt temaer som digital kompetanse og bærekraftig utvikling inn retningslinjene, noe vi har blitt hørt på og fått gjennomslag for i flere av retningslinjene. Det vil bli viktig for oss å holde på dette i den videre behandlingen av retningslinjene når dette arbeidet påbegynner. Opprettelse av nasjonale fagorgan Under rådsmøte i oktober 2018, ble det, vedtatt mandat for de fire nasjonale fagorganene. De fire nasjonale fagorganene fordelte de syv lærerutdanningene på følgende vis: Nasjonalt fagorgan for barnehagelærerutdanning (norsk, og samisk) Nasjonalt fagorgan for grunnskolelærerutdanning (norsk, og samisk) Nasjonalt fagorgan for Faglærerutdanning (FALU, PPU-Y, YFL)

22 Vedlegg 6: Rapporter fra fagrådet Nasjonalt fagorgan for Lektorutdanning 8-13 og Praktisk pedagogisk utdanning almenfag. Fagorganene skal fungere som en arena for erfaringsdeling, administrativ utvikling og nasjonal koordinering. Videre skal de være en utviklingsarena for ledere på programnivå. Fagorganene har også annsvar for relevansen i de nasjonale rettningslinjene til de utdanningene de representerer. Gjennom sitt arbeid skal fagorganene være i tett dialog med UHR-LU. I hvert fagorgan er det representanter fra alle Utdanningsinstutsjoner som tilbyr den aktuelle lærerutdanningen, samt representant fra praksisfeltet, og to studentrepresentanter som oppnevnes av NSO. Her var NSO tilbudt en studentrepresentant, men studentene mente at det var behov for å tilby to plasser til studentstemmen, noe som ble vedtatt av rådet. Nettsak om studietur til Brüssel: Programgruppa for lærerutdanningskonferansen De siste årene har UHR-LU arrangert en nasjonal konferanse for lærerutdanningene, med et særlig fokus knyttet til kvalitet i utdanningene og et arbeid rettet inn mot retningslinjene. Vi har hatt en plass i programgruppen som har planlagt arrangementet og fått komme med innspill til tema og innhold. Det har vært bred enighet om at vurdering i lærerutdanningene er et nødvendig tema å sette på dagsorden, og konferansen har gitt mye faglig input og inspirasjon til våre lærerutdannere - der man blant annet har sett på hvilke eksamens- og vurderingsformer som finnes i lærerutdanningene, og mulighetene for å tenke både nytt og annerledes. Et viktig punkt fra vår side har vært å løfte frem viktigheten av en helhetlig tilnærming til vurdering for læring - og ikke bare vurdering for kvalifisering. Hva vurderes og hvilke andre kompetanser hos lærerkandidatene kan vi vurdere, annet enn den teoretiske kompetansen studentene har tilegnet seg. Dette arbeidet vil vi følge videre inn i rådet. Digital kompetanse For studentene har det vært viktig å løfte behovet for både videreutdanning av våre lærerutdannere med tanke på den digitale kompetansen, samt behovet for å få digital kompetanse inn i program- og emneplanene. Dette for at studentene skal kunne utnytte dagens teknologi i skole og barnehage, samt tilegne seg kompetanse om teknologiens rolle i samfunnet. Det er mange midler ute med tanke på forsknings- og utviklingsarbeid rundt omkring, men utfordringen er å få implementert dette fort nok i lærerutdanningene. Utdanningene synes å være ganske langt bak i utviklingen, og vi mener det avgjørende at studentene møter digitale verktøy og teknologi før de skal ut klasserommet for å undervise, eller bruke teknologi sammen med barn og elever. Det er i tillegg mange utfordringer knyttet til teknologi, relasjoner og samfunnet for øvrig. Vi mener det blir viktig å se dette i lys av de

23 Vedlegg 6: Rapporter fra fagrådet nye læreplanene som nå kommer i skolen. Dette vil rådet ta med seg som egne saker videre og er satt på rådets handlingsplan. Løft av økonomiske rammer, med særlig fokus på barnehagelærerutdanningen Et annet område som rådet har valgt å plassere inn i sin handlingsplan blir arbeidet med de økonomiske rammene til lærerutdanningene, med et særlig fokus på barnehagelærerutdanningen. Dette handler om at lærerutdanningene i stor grad ligger på masternivå, men blir finansiert som om de ligger på bachelornivå. I tillegg er det store økonomiske utgifter knyttet til praksis, som institusjonene selv må stå for, til sammenligning med andre profesjonsutdanninger der praksis dekkes av andre aktører. Lærerutdanningene er også praktisk rettet, noe som fordrer andre former for undervisning enn kun tradisjonelle forelesninger som kan ta unna mange studenter på en gang. Bakgrunnen for at barnehagelærerutdanningen løftes spesielt frem, handler om at det er mange utfordringer knyttet til denne. Helt tilbake til 2010 har NOKUT og følgeforskning løftet særlig frem at det er et behov for å gjennomgå utdanningen, og i 2013 ble det gjort en revidering fra førskolelærerutdanning til barnehagelærerutdanning. Frem til 2016 ble det gjort følgeforskning som viser at de økonomiske rammene er altfor trange til å tilby det som forventes av den rollen samfunnet krever av en kvalifisert barnehagelærer. I september 2017 ble det oppnevnt en egen ekspertgruppe av Kunnskapsdepartementet for å se på barnehagelærerrollen, og de leverte desember 2018 et kunnskapsgrunnlag for denne. I rapporten peker gruppen på at det er nødvendig å løfte barnehagelærerutdanningen dersom lærerne i barnehagen skal kunne møte de utfordringene og oppgavene som forventes og kommer frem av lovverk og forskrift for barnehagen. Studentene er enige i at dette er et områder som krever oppmerksomhet fra lærerutdanningene og regjeringen for øvrig. Saker som kommer til å bli viktige i utvalget den kommende perioden Det er en rekke saker som kan komme til å bli sentrale, og ekstra viktige den kommende perioden. Vi har allikevel valgt å trekke frem noen vi tror det vil være viktig for NSO å være oppmerksomme på. Lærerutdanning 2025 Partnerskap mellom lærerutdanningsinsitutjoner og skole- barnehage Dette er et kontinuerlig arbeid som vies stor oppmerksomhet fra Kunnskapsdepartementet og UHR-LU arbeider tett opp mot dette. Her mener vi det er viktig å arbeide målrettet for studentenes perspektiver og se dette i lys av arbeidet som gjøres knyttet til praksis og arbeidsrelevans. Arbeidet med den internasjonale ekspertgruppen UHR-LU arbeider tett opp mot den internasjonale ekspertgruppen for masterutdanningen for grunnskolelærerutdanningene Dette vil være viktig fordi vi har inntrykk av regjeringen vil følge mange av tiltakene og rådene disse kommer med. De har et sterkt fokus på blant annet praksis i utdanningene, og hvordan utdanningene innrettes.

24 Vedlegg 6: Rapporter fra fagrådet Finansiering av lærerutdanningene Dette arbeidet vil rådet jobbe aktivt med, og vi mener dette er et arbeid som er viktig får oppmerksomhet fra alle parter. Rekruttering av lærere I dag mangler vi kvalifiserte lærere og allerede i dette skoleåret har elever blitt undervist omlag 1.8 millioner timer av ansatte i skolen uten lærerutdanning. Skal vi tilby god utdanning for alle trenger vi lærere. Dette målbildet blir ekstra viktig fra et studentperspektiv, og vi anbefaler NSO å løfte kvalitet i utdanningen som et viktig tiltak for rekruttering. Vi tror at fornøyde studenter i større grad rekrutterer flere studenter. I tillegg vil det være viktig å fortelle institusjonene hva vi forventer, og hva som får oss til å velge utdanning. Nasjonale retningslinjer Utdanningene er rammeplanstyrte og må følge forskrift. De nasjonale retningslinjene brukes av alle institusjonene og utdyper forskriften. Her vil det være avgjørende å få studentstemmen med for å sørge for at alle institusjonene jobber etter de gitte målbildene, samt for reell påvirkning og innflytelse på utdanningene. Arbeidet i de nasjonale fagorganene Disse organene skal følge opp retningslinjene og utvikle disse. Her oppfordrer vi NSO til å sørge for at det er studenter representert. Her vil studentene komme tett på sine programansvarlige, og det er store rom for reell påvirkning. Arbeidet med innspill til arbeid med praksis Praksis er et gjentakende tema også for lærerutdannerne våre, og institusjonene kommer til å arbeide aktivt med praksisdelen av utdanningene. Derfor mener vi det er nødvendig å følge opp dette arbeidet fra et studentperspektiv. Det vil komme flere meldinger fra regjeringens side om dette, og flere aktører er nå koblet på dette arbeidet. For at studentene skal få mulighet til å påvirke arbeidet, må studentene også være påkoblet. Anbefalinger til NSO og representanter den kommende perioden Vi anbefaler NSO å følge opp studentene godt, og bruke kompetansen som ligger hos disse. Her er studentene tett på de faktiske beslutningstakerne og NSO har muligheten til å påvirke for kvalitet i utdanningene, slik studentene ser det. NSO får muligheten til å være tett på de politiske prosessene som skjer i utdanningene og lærerutdanningene vies stor oppmerksomhet fra regjeringen. Her er det mye å hente og mye å bidra med. Vi anbefaler derfor NSO og representantene for den kommende perioden å benytte disse mulighetene og de arenaene som UHR-LU gir.

25 Vedlegg 6: Rapporter fra fagrådet Til SST6: Rapport fra UHR-MNT 2018/19 Bendik Deraas (AU) Christina Eide Karl Kristian Kroken May 2019 De viktigste sakene som har blitt behandlet i perioden: UHR-MNT har denne perioden blitt tildelt flere øremerkede midler til å utforske to spesifikke tema: Praksis i ingeniørutdanningen, og IKT sikkerhet i utdanning. Det er blitt satt ned to arbeidsgrupper som skal arbeide frem til og med 2020 med disse prosjektene. MNT-konferansen er blitt gjennomført, og blir stadig en sterke aktør i utdanningssammenheng. Her samles fagfolk fra MNT feltet for å diskutere utdanning. Årets tema var constructive alignment, og vi er stolte av at studenter var deler av flere presentasjoner. Temaene på denne periodens MNT-møter har hatt fokus på: Mangfoldsledelse, Tverrfaglighet i utdanning, Digitalisering. Saker som kommer til å bli viktige i utvalget den kommende perioden Det vil fortsatt være et fokus på å følge opp de to prosjektene, IKT-sikkerhet og praksis. Etter omorganiseringen av UHR vil det også være fokus på å aktivisere og styrke fagorganene som ligger under fageneheten. Det som har vært utfordrende, og som forutses å være utfordrende i neste periode, er å rekruttere flere studenter til å aktivisere seg i UHR- fagorgan. Denne perioden har AU-representanten rekruttert og oppnevnt (i samråd med NSO-sentralt) 4 studenter til ulike prosjektgrupper, og jobbet aktivt med rekruttering til fagorgan, noe som har vært tidkrevende. Anbefalinger til NSO og representanter den kommende perioden NSO bør lage en strategi for å besette flere av fagorganene, dette vil innebære å lage strukturer/rutiner for å raskere og enklere oppnevne studenter til ulike prosjekter og utvalg. Et forslag er f.eks å gi fagenhets-representantene fullmakt til å velge til fagorgan.representantene den kommende perioden bør fokusere på å opprettholde kontinuitet i representasjonen for å ivareta det gode arbeidet som er blitt gjort, i tillegg til å aktivt jobbe bredt og nasjonalt for å besette stillingene i fagorganene. 1

26 Vedlegg 6: Rapporter fra fagrådet Rapport fra UHR-Samfunnsfag UHR-samfunnsfag er ganske nytt organ i UHR. Etter en stor omorganisering, har man bare hatt et enhetsmøte i organet. Derfor har man brukt en del tid på å sette strukturen, stake ut kursen for arbeidet, og finne en god arbeidsform. Det har blitt avholdt to møter i arbeidsutvalget, samt et enhetsmøte i mai. De viktigste sakene som har blitt behandlet i perioden: - Planlegge enhetsmøte (Finne ut av struktur, lengde, fokus osv). - Arbeidslivsrelevans. Hvordan vi kan knytte de tettere opp mot studiene, - Utarbeide en handlingsplan - Velge medlemmer til ulike utvalg og råd - Diskutere ulike typer saker som beveger seg i sektoren, blant annet Plan S, midlertidighet, studentinvolvering. Saker som kommer til å bli viktige i utvalget den kommende perioden - Følge opp handlingsplanen - Det er stort fokus på hvordan de samfunnsvitenskapelige fagene kan få mere arbeidslivsrelevans - Studentmobilitet - FNs bærekraftsmålene. Hvordan kan vi få de mer inn i de samfunnsvitenskapelige fagene? - Følge opp strategien til UHR Anbefalinger til NSO og representanter den kommende perioden: - De kommende datoene for møtene i arbeidsutvalget og enhetsmøte er satt. Velg en person som har anledning til å møte i begge AU-møtene, slik at det blir best mulig kontinuitet. - NSO burde sette av tid og legge til rette på avspark, for at neste år repetenter finner noen saker de kan jobbe med den kommende perioden. Mvh Aleksander Berget

27 UHR-Økonomi og administrasjon Vedlegg 6: Rapporter fra fagrådet De viktigste sakene som har blitt behandlet i perioden: I den inneværende perioden er det særlig tre saker vi studentrepresentantene i UHR-ØA har fokusert på. Det er vedtatt en ny fagplan i bachelorutdanningene innenfor økonomi og administrasjon, vi har selv fremmet en sak hvor vi har sett det er en systematisk skjevhet mellom institusjonene når det kommer til praksis rundt kontinuasjonseksamen og utsatt eksamen, og vi har gjennomgående i alle saker fremmet fokus på varierte undervisnings- og vurderingsformer. Det er gledelig å se at fokuset på eksamenspraksis og nye innovative undervisnings- og vurderingsformer er noe som blir tatt seriøst av enhetens arbeidsutvalg og er tatt med i deres innspill til revidering av Universitets- og høyskoleloven og i deres tilbakemelding til stortingsmeldingen om arbeidslivsrelevans. Vi er også fornøyde med at vårt fokus på disse områdene har ført til at UHR-ØA har videresendt våre synspunkter på undervisnings- og vurderingsformer til UHR-utdanning som er en koordinerende enhet på tvers av fagområdene. Saker som kommer til å bli viktige i utvalget den kommende perioden: I den kommende perioden er det viktig at studentene følger opp arbeidet som gjøres med tanke på varierte undervisnings- og vurderingsformer. Dette er områder hvor vi opplever at institusjonene er «lytter øre», og vi forventer at institusjonene i større grad benytter seg av flere undervisningsformer og vurderingsformer enn tradisjonelle forelesninger og skoleeksamener. I den kommende perioden vil de første institusjonene implementere den nye planen for bachelorutdanningene som kvalifiserer til opptak på siviløkonomutdanningene, her er det viktig at UHR-ØA kan fungere som et koordinerende organ hvor institusjonene kan diskutere felles problemstillinger og spre best practice. Anbefalinger til NSO og representanter den kommende perioden: Vi opplever at institusjonene og UHR sliter med å tolke hva som menes med at høyere utdanning skal være av «høy internasjonal kvalitet», her kan det være at NSO sammen med relevante partnere tydeliggjør hva som menes med høy internasjonal kvalitet og hvordan dette oppnås. Det virker også for oss som at de øvrige representantene fra institusjonenes fakultetsnivå ikke er like inne i hva som ventes skal komme ut av et kvalitetsutviklingssystem, men at de virker vante til å oppnå minstestandarder i et kvalitetssikringssystem. Dersom NSO og representantene kan komme med noen klare forventinger til hva som kreves av studentevalueringer, studentmedvirkning osv. i et kvalitetsutviklingssystem kan det bidra til at man lokalt på fakultetene / handelshøyskolene kan videreutvikle studiene til å bli enda bedre.

28 SST /19 Rapporter vedlegg VEDLEGG 7: RAPPORT FRA SEKRETARIATSLEDER Det har ikke tidligere vært praksis for at sekretariatsleder skriver rapport til sentralstyret. Imidlertid vil jeg benytte muligheten til å orientere sentralstyret om den administrative og organisatoriske aktiviteten som ikke er direkte knyttet til arbeidsutvalgets ansvarsområder. Jeg ønsker gjerne tilbakemelding fra sentralstyret om det er hensiktsmessig at sekretariatsleder fortsetter å skrive rapport til sentralstyremøtene. Landsmøtet Jeg vil gratulerer sentralstyret med et vel overstått landsmøte. Det organisatoriske fungerte svært godt, og har bare blitt bedre og bedre for hvert år. Jeg er stolt over den fantastiske innsatsen sekretariatet har lagt ned i den praktiske planleggingen og gjennomføringen. Arbeidsutvalget, ordstyrerne, hjelperne, kontrollkomiteen og andre som hadde praktiske oppgaver i forkant og under landsmøtet har også gjort en kjempejobb. Nå som landsmøtet har satt av mer midler som kan brukes til tolketjenester, kommer det til å bli prioritert slik at vi neste år får gode løsninger som fungerer både for deltakerne og for tolkene. Det har fungert godt å være i Tønsberg de siste årene, og er godt hjulpet av en leverandør som kjenner oss godt. Vi har gitt beskjed til hotellet at vi må ha en bedre løsning for scenetilgang for rullestolbrukere fordi rampen de har i dag ikke er tilfredsstillende. Det er gjennomført både en elektronisk deltakerevaluering og en intern evaluering av landsmøtet for å kartlegge hva som kan gjøres enda bedre neste år. Fordi vi var midt to ansettelsesprosesser i oppløpet til landsmøtet, i tillegg til at vi hadde en periode med høyt sykefravær, ble det leid inn en vikar fra Adecco for å avlaste oss med praktisk arbeid på kontoret (deltakerlister, navneskilt, innkjøp, tekstarbeid m.m.). Vikaren jobbet 80 prosent fra 4. mars til 12. april. Nye ansatte Det er svært gledelig å nå ha Mari Winsents og Jørgen Aagedal Sundt på plass i stillingene som henholdsvis organisasjonsrådgiver og politisk rådgiver. Mari er også valgt til nytt verneombud. Sondre Jahr Nygaard (politisk rådgiver) har takket ja til jobb i en annen organisasjon, og har sin siste arbeidsdag i NSO den 12. juni. Vi har satt i gang prosessen med å rekruttere en ny rådgiver, og søknadsfristen er 26. mai. Planen er at det sittende arbeidsutvalget skal beslutte hvem som skal ansettes før de tropper av 30. juni. Endret stillingsprosent for deltidsstilling NSO har siden stiftelsen hatt en 30-prostentstilling i sekretariatet. For å få størst mulig nytte av stillingen er planen å utvide stillingen til 40 prosent en periode og se om det er en mer hensiktsmessig løsning. Nye tekniske løsninger Vi ser kontinuerlig på alternative til løsninger for å effektivisere flere deler av det administrative arbeidet I første omgang er det ønskelig å kjøpe et system som lar oss behandle fondssøknader mer effektivt enn de mer manuelle systemene vi har i dag. 2 sider

29 Vi ser også på muligheten for å automatisere flere deler av landsmøtet, slik at ulike behov slik som registrering, endringsforslag, votering, inntegning og valg kan konsolideres i ett system. Det er imidlertid også utfordringer med kostnadsspørsmålet, og at våre landsmøter har veldig spesialiserte behov knyttet til for eksempel personvalg og behandling av endringsforslag. Uansett håper jeg at vi har på plass løsninger til neste år som gjør gjennomføringen av landsmøtet enda lettere for både oss som arrangører og for deltakerne. For at de tillitsvalgte, og andre deltakere på NSOs arrangement, ikke skal være nødt å selv legge ut for alle reiseutgifter benytter NSO et reisebyrå. Fordi reisebyrået vi benytter i dag ikke tilbyr kjøp av togbilletter, undersøker vi nå andre mulige leverandører. I tillegg ser vi på mulige løsninger for elektroniske reiseregninger for å lette arbeidet med å behandle disse. HMS, interne retningslinjer og håndbøker I løpet av 2019/2020 skal vi få på plass retningslinjer for konflikthåndtering og varslingssaker som også omfatter tillitsvalgte i organisasjonen. Jeg er i dialog med en bedriftshelsetjeneste blant annet for at vi skal få bistand til dette. Samtidig er planen å revidere HMS-håndboken og definere felles mål og tiltak for arbeidsmiljøet på kontoret. Overlapp og ferie Sekretariatet gleder seg til å ta imot det nye arbeidsutvalget. Det arrangeres en velkomstdag for dem på kontoret den 24. mai som forberedelse til overlappen. Selve overlappen starter med hele sekretariatet, påtroppende og avtroppende arbeidsutvalg på Hvasser (Færder, Vestfold) juni. Deretter fortsetter intensive uker overlapp på NSOkontoret frem til 5. juli, før det påtroppende arbeidsutvalget tar en ukes ferie. De tre siste ukene av juli har de fleste i sekretariatet ferie, men kontoret er operativt alle hverdager gjennom hele sommeren. Avspark og sentralstyremøte 1 Prosjektgruppene er i gang med å planlegge Avspark og sentralstyremøte 1. Avspark blir på Romerike Folkehøgskole august, og sentralstyremøte 1 er planlagt 14. september, med introduksjonsdag det nye sentralstyret 13. september. Spørsmål Jeg tar gjerne imot skriftlige spørsmål fra sentralstyrets medlemmer til [email protected]. Spørsmål som er relevant for flere svarer jeg gjerne skriftlig på for eksempel på arbeidsområdet til sentralstyret på Slack. Vedlegg 7 til sak SST /19: Rapport fra sekretariatsleder side 2