PRESTHOLTSTIEN HALLINGSKARVET NASJONALPARK

Transkript

1 Prestholtstien Hallingskarvet Nasjonalpark Rapport nr. 1 PRESTHOLTSTIEN HALLINGSKARVET NASJONALPARK RAPPORT ETTER 1.ÅR I PROSJEKTET. UTARBEIDET AV PETTER BRAATEN SNO HALLINGSKARVET (GEILO) GEILO

2 1.1 Bakgrunn Prestholtområdet er et av de aller mest brukte adgangspunktene til Hallingskarvet Nasjonalpark. Det antas at ca personer besøker området hver sommer i en kort og hektisk sesong som starter ca. 1.Juli og varer ut August. Svært mange av de besøkende har et ønske om å besøke toppen av Prestholtskarvet som rager 1859 meter over havet. Utsikten er kjent som en av de beste i området. Stien fra Prestholtseter og opp gjennom Prestholtskaret har i løpet av de siste 15 årene blitt brukt i stort omfang. Dette har ført til en stor slitasje som igjen har gjort stien utsatt for erosjon fra smelte- og regnvann. Økt nedbørmengde har også bidratt til å akselerere denne utviklingen dramatisk. Etter et innspill fra lokalt SNO(Statens Naturoppsyn) ble erosjonsproblematikken satt i fokus gjennom fylkesmannen i Buskerud høsten Under den såkalte bestillingsdialogen høsten 2009 ble det satt opp et behov for 10000,- til et forprosjekt. 1.2 Formål Verneformålet med Hallingskarvet Nasjonalpark er blant annet å beskytte et tilnærmet urørt naturområde. Det ansees som formålstjenlig å kanalisere ferdselen for å få kontroll med erosjonsfaren ved Prestholt. Det viktigste momentet i prosjektet blir derfor å reparere stien og sørge for en kanaliserende effekt for å spare naturen rundt. Det ansees som avgjørende å få kontroll med den stadig økende erosjonen. Et annet viktig moment er å forberede stien for et stadig økende ferdselstrykk. 1.3 Forprosjekt i 2010 I løpet av 2010 ble det foretatt en ferdselstelling, samt at området ble vurdert av personer med god kompetanse fra liknende prosjekter. Ferdselsteller ble montert ca. midt i stien(se kart) og resultatet ble som vist i figuren nedenfor. 2

3 Det viste seg at telleren var gravet frem i en periode på ca. 14 dager og fungerte da dårlig. Imidlertid tilsier tellingen at det gikk minimum 5705 personer opp og noen færre ned igjen i løpet av perioden Konklusjonen var at det var et sterkt behov for reparasjon av stien. Det ble derfor etablert en prosjektgruppe bestående av følgende representanter: - Grunneiere i Prestholt sameige - Hol fjellstyre - Hol kommune - SNO-Geilo v/ Hans Vidar Nestegard og Petter Braaten(prosjektleder) - Fylkesmannen i Buskerud(ikke fast medlem pga. overgang til forvaltningsstyre) Prosjektgruppen besluttet å fremme forslag til fylkesmannen i Buskerud om at prosjektet burde settes i gang i Gjennom bestillingsdialogen ble prosjektet sett på som viktig og det ble tildelt ,- kroner fra tiltaksmidlene til dette. Senere ble det bevilget et tilegg på kr ,- 1.4 Igangsettelse I løpet av 1.halvår 2011 ble prosjektet satt i gang ved at prosjektgruppen hadde sitt første møte i Bardøla Høyfjellshotell sa seg villig til å stille med gratis møtelokale og bevertning. På møte ble foreliggende dokumenter gjennomgått. Prosjektlederen fikk i oppdrag å utarbeide konkurransegrunnlag for entreprenøroppdraget og sende dette til minst tre tilbydere. Anskaffelsen ville være i størrelsesorden ,- kroner og offentliggjøring i doffinbasen var således ikke nødvendig. Når det gjaldt den delen av arbeidet som skulle utføres manuelt, ble det ansett som umulig å finne andre enn Geir Vetti som tilbyder. Han formidler arbeidskraft fra Nepal i form av Sherpaer som ansees som noen av verdens beste steinarbeidere. Det ble også laget konkurransegrunnlag for helikopterjobben, selv om denne delen ikke var antatt å overstige kr ,-. Dette fordi en ønsket mest mulig gunstig pris. I løpet av 1.halvdel av juni ble kontrakter inngått med følgende virksomheter: - Geir Vetti Sherpabistand inntil ca ,- kroner - Drageset Maskin Stryn Entreprenørarbeid. Kr. 850,- pr.m. ferdig lagt sti. - Fonnafly, Voss Helikopter, kontrakt på ca ,- Det ble også inngått en avtale med Geilo tomteservice om tilkjøring av stein. Bonde og interessent Lars Hammersbøen hadde fra før av tilbudt å gi bort stein fra et nybrottsområde. 3

4 Det ble også satt fokus på å innhente noe sponsing fra lokale aktører, samt inngå samarbeid med aktuelle partnere som Hol kommune og Hol Fjellstyre. Det vises til oversikt over innkomne bidrag i oversikten under pkt Prosjektledelse og gjennomføring Det praktiske arbeidet ble startet opp i slutten av juli. Det var da Hans Vidar Nestegard som ledet arbeidet med å få kjørt tilstrekkelig med stein opp til Prestholtseter. Dette skulle vise seg å være en utfordring idet steinen hos Hammersbøen ikke var av riktig form og størrelse. Det ble derfor behov for å finne mer stein andre steder. Da Drageset maskin var på plass på Prestholt onsdag var det kjørt inn ca. 100 tonn med stein. Av dette var det kun ca. 30 tonn som var brukelig til formålet. Etter iherdig innsats fra lokalt SNO og Geilo Tomteservice ble det kjørt opp noe mer stein slik at det var nok til første helikopterrunde Det ble da fløyet opp 110 bigbager med stein, med til sammen ca. 55 tonn stein. Det viste seg når dette var gjort at SNO-lokalt kunne senke skuldrene og Drageset maskin jobbet selvstendig videre. De startet nederst i stien. Onsdag kom det tre Sherpaer, med Sonam Sherpa som leder. De ble forlagt i en campingvogn på Prestholtseter. Denne var gratis utlånt av Gol Campingsenter v/magne Hoftun. Sonam fikk oppdraget med å utbedre/bygge stien i den øverste seksjonen der det nyttes stedegen stein. Denne seksjonen av stien er ca. 210 meter lang og er ansett for å være i en svært sårbar vegetasjonssone, samt at det sikkerhetsmessig er utrygt for folk å gå der. Dette på grunn av løse steiner og bratt terreng. Faren for blokkfall og steinsprang er overhengende. Dette området ligger i ca meters høyde over havet. Dersom det ble mye nedbør skulle Sonam se på hvor det burde bygges vannrenner og sørge for at disse ble laget. Målet med dette var å sørge for å stanse erosjonen. Når Drageset maskin var ferdig med sin jobb skulle sherpane revegetere den delen av stien som var lagt med maskin. Idet vi hadde for lite stein av rett form og størrelse ble dette et fokus for prosjektledelsen i de første dagene. Det ble innhentet brukelig stein fra flere steder og etter ca. en uke kunne vi fly opp ca. 40 tonn stein til. Riktig stein vil være minimumsfaktoren for prosjektet. Det arbeides allerede nå med å få tak i nok stein til eventuelt prosjekt i

5 Prestholtstien Hallingskarvet Nasjonalpark Rapport nr. 1 Drageset maskin var ferdige med sin jobb fredag De hadde da fullført 228 meter med ferdig sti. Revegetering skulle utføres av sherpaene. Foto viser nederste seksjonen av stien samt maskinen fra Drageset Maskin. Bildet over viser at vi valgte å legge stein i hele traseen. En annen opsjon var å legge ankerstein og så bruke løsmasser mellom disse. Det manglet imidlertid så store mengder masse etter år med erosjon at det ble valgt å fylle stien med stein som er god å gå på. Dette var etter en felles vurdering av Finn Drageset, Sonam Sherpa og SNO lokalt. Resultatet ble en sti som er svært motstandsdyktig overfor stor ferdsel. I arbeidsperioden ble sherpaene tilbudt dusj og badstue/svømmebasseng ved to anledninger. Den første i Havsdalsgrenda og den andre ved Bardøla høyfjellshotell. Den siste gangen spanderte Bardøla også middag. Sherpaene var ferdige med sin jobb lørdag De hadde da reparert/bygget 183 meter sti i den øverste seksjonen, samt bygget 7 vannrenner og revegetert 228 meter sti i den nederste seksjonen. Det vises til budsjett og regnskap under punkt 1.7. Det kan imidlertid bemerkes at det i den øverste seksjonen nå mangler kun 30 meter før stien er oppe på selve platået, noe som vil gjøre stor forskjell for de som er brukere av området. Det er også satt opp en postkasse på toppen av stien. Dette er et turprosjekt startet av Sport 1 med egen dispensasjon til oppsetting fra forvaltningsmyndigheten. Dette vil i seg selv føre til økt ferdsel og behovet for en kanaliserende trasè er da også tilstede av denne årsak. 5

6 Prestholtstien Hallingskarvet Nasjonalpark Rapport nr. 1 Foto viser en av vannrennene sherpaene bygget. Alle de fire sherpaene som jobbet i Prestholt fikk hver sin Brusletto Hunter kniv som gave. Dette ble sponset av Brusletto knivfabrikk. Ut fra erfaringstallene innhentet fra liknende prosjekter i Norge, var det i budsjettet og målsettingen satt en måltall på at 250 meter ferdig sti var sannsynlig resultat for denne sesongen. Kartet under viser hvor mye som er gjort i år og det er totalt utbedret 411 meter sti, samt bygget 7 vannrenner for å stoppe erosjonen. Dette gir en svært lav meterpris, noe som fremkommer i utregningene nedenfor under pkt Kartskissen nedenfor er laget i programmet MapSource. Det er innhentet tracklog med GPS og overført til kartet. Det bemerkes imidlertid at terrengelevasjonen gjør at de reelle avstandene vil bli noe større enn det ser ut til på skissen. De røde seksjonene er de som er utbedret i år, mens den sorte er den som gjenstår. Midtpartiet er på ca. 715 meter. Av dette antas ca. 600 meter å måtte omfattes av en eller annen form for reparasjon. Sherpa, 183 meter Rest, 715 meter Drageset Maskin, 228 meter Kart fra Mapsource. 6

7 1.6 Informasjon og media Lokalavisen Hallingdølen har dekket prosjektet med flere store reportasjer. Det er i tillegg stor lokal interesse. Magasinet Hytta vår vil komme med en tosiders reportasje i høstnummeret. Dette bladet gis ut til alle hytteeiere i Hallingdal. Opplag ca Skarverennsmagasinet vil ha en artikkel om prosjektet som blir levert ut til alle deltakere våren Dette er ca personer. Det er utarbeidet en egen informasjonstavle som er satt opp på Prestholtseter. Trykkingen ble sponset av Mikanor på Geilo. 1.7 Økonomi, Budsjett og regnskap Prosjektet ble ledet av SNO Geilo ved Petter Braaten. Det er Hol kommune som har stått for mottak og utbetaling i forhold til alle fakturaer. Når årets prosjekt ble avsluttet sendte Hol kommune en faktura til SNO på totalbeløpet med underbilag i form av fakturane som hadde innkommet. Det ble valgt en slik løsning, idet kommunen da står som tiltakshaver og dermed er tjenester inn i prosjektet unntatt merverdiavgift. 7

8 Det ble opprettet en prosjektkonto i Hol kommune der pengegaver fra sponsorer kunne settes inn. Prosjektet vil således ha en egenkapital i forhold til neste år. Nedenfor er et oppsett over den lokale støtten prosjektet har fått. SPONSING STIPROSJEKTET 2011 SPONSORKRONER Total Ustekveikja 5000 Høve Støtt 5000 Geilo IL Hallingplast 1000 Hol Sparebank Hol kommune, kommer senere Sport Hol Fjellstyre, avventer vedtak. Sparebank ANNA SPONSING Bardøla Hotel, sponsing av lokale + mat Beløpene er stipulert utfra antatt verdi Utlån av campingvogn, Hoftun på Gol 5000 Geilolia, mat til dugnad 1 dag 2000 Havsdalsgrenda. Leilighet(er) 2000 Mikanor, tavle til Prestholt 2000 Highland Hotel(mat) 2000 Geilo Fjellandsby, Stein 5000 Geilo Tomteservice Total sponsing

9 Prestholtstien Hallingskarvet Nasjonalpark Rapport nr. 1 Viser de første gjestene som tok i bruk den nye stien. Økonomisk ble prosjektet gjennomført innen rammen for statlig tildeling. Et utdrag av regnskap og budsjett er satt opp nedenfor. 9

10 Budsjettforslag, 2011 Eks. mva Regnskap 2011 Inntekter Debet Kredit Inntekter Utgifter Ekstratildeling SNO pr , ,00 Midlar frå SNO våren , ,00 Sport 1 Geilo Ustekveikja Høve Støtt Geilo IL 15000, ,00 Hallingplast 1000, ,00 Hol Sparebank 10000, ,00 Sparebank , ,00 Dugnad - Sum ,00 Utgifter Big-bags. Fonnafly mva pr. sekk + frakt Samling og tilkjøring av stein, Geilo Tomteservice Maskin i fjellet, Drageset Maskin Manuelt arbeid (sherpa) i 500 timer Helikopter 2,5 timer + tilflyging, Fonnafly Prosjektledelse i felt, HVN Innkjøp av stein for 2012 Forbruksmateriell Andre kostnadar. Bla. Informasjon og forbruksvarer Transport av forlegning til Olden fra Geilo 41000, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,50 Rest ,50 Pris pr. meter sti. (411m) 1 320, Videre plan og behov for midler. Dersom prosjektgruppen lykkes i sitt arbeid, og forvaltningsstyret for Hallingskarvet Nasjonalpark prioriterer prosjektet vil det for kommende sesong være aktuelt å gjøre ferdig 10

11 toppseksjonen, noe som kun utgjør ca. 30 meter. Dette vil være sherpa-arbeid og kan utføres på ca. 2 dager. Kostnaden her er beskjeden. Når det gjelder midtseksjonen kan det være nødvendig med mer vannrennebygging, samt at det er nødvendig med reparasjon av selve stiløpet. Dette medfører et stort behov for stein. Bruker vi årets erfaringer som grunnlag vil det si at vi har behov for ca. 0,43 tonn stein pr. meter sti. Med ca. 600 meter sti igjen vil dette utgjøre ca. 260 tonn. Dette tilsier ca. 10 lass med bil og henger. At stein er minimumsfaktoren i prosjektet gjør at det kan bli vanskelig å skaffe nok stein til å fullføre prosjektet på et år. Arbeidet med dette er imidlertid allerede påstartet. Prisen pr. meter ferdig sti vil også bli noe høyere enn for den første sesongen, idet sherpaene i år brukte stedegen stein som ikke måtte flyttes maskinelt. Neste sesong vil det måtte flys inn stein til de seksjonene en ønsker å gjøre noe med. Det er etter i år brakt til erfaring at en meter maskinlagt sti med revegetering koster ca. 1800,- kroner. Med dette utgangspunktet og om vi skal få gjort ferdig resten i løpet av en sesong vil det tilsi en tilførsel av friske midler i størrelsesorden 1800 x 600 = ,-. Ut fra det hensyn at en del av kostnadene er knyttet til underbringelse og logistikk, vil muligens prisen bli noe mindre enn dette. Petter Braaten, Prosjektleder 11