ÅRSRAPPORT FRA STATENS NATUROPPSYN TIL VERNEOMRÅDETSTYRET FOR GEIRANGER-HERDALEN LVO

Transkript

1 ÅRSRAPPORT FRA STATENS NATUROPPSYN TIL VERNEOMRÅDETSTYRET FOR GEIRANGER-HERDALEN 2013 Ferdig broprosjekt ved Liastølen SNO ansatte: Kjell Hansen, SNO Geiranger Tlf E-post: Alle foto: Kjell Hansen, SNO

2 Oppsynsaktivitet: kontroll/tilsyn, informasjon mv Oppsynsområdet dekker 2 verneområder: Geiranger-Herdalen landskapsvernområde Kallskaret naturreservat I statistisk tabell under er også Hyskjet og Korsbrekke naturreservat inkludert. Statens naturoppsyn har gjennom hele året hatt stor aktivitet knyttet opp mot oppsyn, registreringer, informasjon, skjøtsel og tiltak. Primært har oppsynsaktiviteten vært rettet mot Geiranger-Herdalen landskapsvernområde, men også mot andre verneområder innenfor ansvarsområde. SNO har ikke avdekket ulovligheter i landskapsvernområde som har ført til anmeldelse, noe som må regnes som positivt. Det har vært rapportert irregulære forhold til Norddal og Stranda kommuner der kommunene selv har forvaltningsmyndighet (landbrukslovgivning). Disse forhold har blitt avklart. Anmeldelsen i 2011gjelder brudd på verneforskriften i Korsbrekke naturreservat. Forholdet har ikke fått noen saksavgjørelse. Aktuelle dispensasjoner gitt i verneområdet har vært fulgt opp ved tilstedeværelse ved prosjektstart, under arbeid og i etterkant. Naturoppsynet har ellers medvirket på flere befaringer med grunneiere, forvalter og andre offentlige og private aktører, bl.a. Vesteråsdalen, Indreeidsdalen, Gråsteindalen, Sunnylvsfjorden, Stokke og Oaldsbygda. Vi har i tillegg deltatt på verneområdestyremøte, og som fast bisitter på verdensarvrådsmøtene. Rådet har møter to ganger i året. Det er brukt tid og å gjøre seg mer kjent i verneområdene både på sommer og vinter. Prioriteringene i 2013 var likevel stiprosjektet Vesterås-Storseterfossen. Motorferdsel Motorferdsel i utmark er ikke noe stort problem innenfor verneområdene i dag. Det tipses likevel til aktivitet utenfor verneområdene. Det er ikke gjennomført kontroller. Statistikk Geiranger-Herdalen landskapsvernområde med tilgrensende VO Kilde: Agresso timeregistrering SNO Benevnelse Antall timer oppsyn, kontroll, tiltak og skjøtsel i lvo Antall km til fots Antall km båt i og utenfor lvo Antall informerte i felt 0 20 * Anmeldelser * inkl. også Storfjordstemne Muldalslia 2012

3 Grøftegraving i forbindelse med legging av kabel i Indreeidsdalen Det er eit pågåande registreringsarbeid for tekniske installasjoner og inngrep. Dette arbeidet vil pågå framover. Registrering av kulturminne blir og gjort fortløpende i verneområda. Det er på trappene å få egen bestilling frå kulturavdelinga i fylkeskommunen, noe som vil være positivt for begge parter. Lakseoppsynet vil få større fokus i 2014 enn hva det har fått tidligere. Samarbeid med nasjonalparkstyret og forvalter. Det er opprettet et forvaltningsknutepunkt på Norsk fjordsenter i Geiranger. Forvalter og naturoppsyn har frå starten hatt befaringer og positive møter om store og små utfordringer. Det vil bli lagt vekt på flere befaringer i 2014 i prioriterte deler av verneområdet. Forvalter Helene B. Fjørtoft ved ruiner i Gråsteindalen Befaring ved Stokke i Sunnylvsfjorden

4 Stiprosjekt Vesterås-Storseterfossen Stien opp til Storseterfossen er den mest besøkte stien i Geiranger. Denne har i lang tid vært preget av erosjon og skader grunnet stor ferdsel og mye nedbør. I de siste årene har deler av stien vært i en svært dårlig forfatning og lite representativ. Grunneierne på Vesterås har gjort det mulig for oss å gjennomføre et steinsettingsprosjekt på strekningen. Stiftinga Geirangerfjorden verdensarv fikk overført statlige midler fra SNO via forvaltningsmyndigheten (fylkesmannen/verneområdestyret/sno-l). I tillegg kom ekstra midler fra Geiranger turist- og næringslag. Steinsettingen vart gjort av sherpa fra Nepal. SNO-l fungerte i sommer som prosjektleder i perioden Ferdig steinsatt strekning er beregnet til ca 400m (se fig. 1). Tilretteleggingen er delvis gjort med større stein, noe som gjør at krav til vedlikehold sannsynlig blir mindre. Bredden på stien er tilfredsstillende. I lignende prosjekt er det vist til en økning av antall gjester etter ferdigstilt tilrettelegging. En god bredde på stien vil være et viktig moment for å unngå at gjestene går utenfor steinsettingen, noe som kan medføre ny slitasje og sannsynlig erosjonsproblemer. Steinsetting av vassrenner ble ikke gjort. Utfordring: Det mangler rundt 1 km tilrettelegging. Fra slutt traktorveg - start stitilrettelegging: Lengde 90 m (merket rødt på fig.2) Fra ferdigstilt tilrettelegging (ovenfor Liastølen) - stikryss Storseterfossen/Veststeråssætra- Vesteråsdalen: Lengde 700 m (merket rødt på fig.2) Rydding, sikring og trappelegging ned mot selve fossen (30 m) På den lengste delen av strekningen, er det de første 300 m som har behov for steinlegging som utført i Videre opp mot Storseterfossen er det viktigste tiltaket å fjerne vatnet ved å etablere vannrenner og steinsetting av disse. Grusing kan være en tilleggsløsning. For siste del ned mot Storseterfossen, vil det være viktig å prioritere sikring (rydding av løs stein i fjellvegg, montere gjerde) og utbedre eksisterende trapp. Fig.1 Tilrettelagt sti

5 Fig. 2 Hvit linje: Steinsatt sti. Rød linje: Ikke steinsatt/restaurert Brobygging ved Liastølen. SNO-Sandane v/ Rune Holen bidrar i lag med sherpaene. Steinlagt sti i tidlig fase. Det er nå revegetert langs kantene.

6 Arrangement Planlagt Storfjordstevne på Skageflå ble utsatt grunnet dårlig vær. På grunn av annen aktivitet ble det derfor ikke mulig å delta på stevnet som senere ble arrangert på fjordsenteret. Det vil fortsatt være en prioritering å samarbeide med Stiftinga Geirangerfjorden verdsarv og forvalter for å videreutvikle formidling og aktivitet mot barn og unge på de årlige stevnene og evt. på andre arrangement. Bestillingsdialogen Bestillingsdialogen er det formelle møtepunktet mellom forvaltningsmyndigheten og SNO. I bestillingsdialogmøtet ser en på hvilke arbeid, tiltak, utfordringer og prioriteringer som bør utføres i verneområdene for hvert år. Gangen i arbeidet er at SNO rapporterer og forteller om aktiviteten inneværende år, og hva som er utfordringer og utviklingstrekk, og kommer med forslag til oppfølginger. På bakgrunn av dette vil forvaltningsmyndigheten i en bestillingsdialog med SNO i november/desember komme fram til hva en bør prioritere i/for verneområdene for neste år. Bestillingsdialogen gjelder ikke bare for tiltak som krever midler, men også annet arbeid som en mener oppsynet/forvaltningen selv bør prioritere kommende år. (f.eks. ekstra fokus på ulovlig helikopterflyging, registrering av postkortarter, naturveiledning). Likevel er det tiltak som krever ekstra midler som har hovedfokus. Bestillingsdialogen er formalisert gjennom et skjemasystem (A, B og C-skjema) som forvaltningsmyndigheten og SNO må bruke. Dette blir videresendt til Miljødirektoratet/SNOsentralt som videre prioriterer tiltaksdelen ut fra statsbudsjettet og politiske føringer. Noen større prosjekt bruker å bli løftet fram for å få fram noen fyrtårnprosjekt som kan vare over flere år. Behovet for midler er ulike i verneområdene og kan variere fra år til år. C-skjemaet vil heretter gå ut til fordel for Elektronisk søknadssenter (ESS). Bruk av ESS betyr en enklere og sikrere prosess både for innmeldingen fra forvaltningsmyndigheten og saksbehandling i Miljødirektoratet

7 Bestillingsskjema A mellom forvaltningsmyndighet og Statens naturoppsyn (SNO) lokalt for 2013 Forv.myndighet/styre: Geiranger-Herdalen Kontaktperson: Geir Moen Telefon: SNO lokalt: Kjell Hansen Telefon: A. SNO kjerneoppgaver (fylles ut av forvaltningsmyndighet innspill/forventninger fra forvaltninga til SNO på SNOs kjerneoppgaver) Tema Verneområde 1.prioritet Verneområde 2. prioritet Vilt Motorferdsel Lakseoppsyn i elvmunning/sjø Vannscooter Merknader Kontroll, tilsyn og informasjon i Geiranger-Herdalen landskapsvernområde. Kontakt mot kommune, politi, grunneiere, aktuelle organisasjoner og allmennheten. Videreutvikle samarbeidet med Verdensarvadministrasjonen i Geirangerfjordområdet. Delta på møter og befaringer med forvalter og verneområdestyret for Geiranger- Herdalen for å dele kunnskap og erfaring med forvaltningsmyndigheten. Kontroll, tilsyn og informasjon i Kallskaret NR. Kontakt mot kommune, politi, grunneigarar, aktuelle organisasjoner og allmennheten. Kontroll, tilsyn og informasjon vedr. jaktforbud og lovlig jakt i verneområdet. Overvake hekkelokalitetene for rødliste-/ansvarsartene hubro, vandrefalk, jaktfalk, kongeørn, havørn (prioritert rekkefølge) blant annet ved å etablere kontakt med lokale ressursmiljø- og personer som NOF, Prosjekt havørn mv; jf 3 i viltloven og rødlista. Ved jakt med hagl se til at blyhaglforbudet blir etterlevd. Vurder aksjonsrettet oppsyn under hjortejakta i kommune med mistanke om sviktande respekt for kravet om ettersøksavtale. Kontroll av jervebåser. Kontroll og tilsyn med motorferdsel i forhold til gitte dispensasjoner. Gi informasjon ved behov. Rapportere/anmelde ulovlig motorferdsel. Kontroll, tilsyn og informasjon med nedsenkingspåbudet for garnfiske, munningsfredingssoner og fiske med faststående redskap i forhold til forskrift. Kontroll, tilsyn og informasjon.

8 Bestillingsskjema B for 2013 Forvaltningsmyndighet/styre: Geiranger-Herdalen Kontaktperson: Geir Moen Telefon: SNO lokalt: Kjell Hansen Telefon: Bestillinger fra forvatningsmyndighet på SNO s personellressurser ut over SNO s kjerneoppgaver (fylles ut av forvaltn.myndighet) Best. nr (fylke + nr + år) Prioritet Kategori 1-3 og evt frist for oppdrag Navn på område / lokalitet 2 GH 1 GH 2 GH 3 GH 1 GH 3 GH 2 GHLV O Beskrivelse av oppdrag Fjerne gran Haugsetsætra Følge opp anleggsfase for stiprosjekt Vesterås- Storseterfossen Fullføre oppsetting verneområdeskilt Registrere eksisterende tekniske inngrep, installasjoner, kulturminner etc. Oppfølging av evt fiberkabel langs Indreeidsdalen Ta i bruk ferdselsteller ved Storseterfossen og Skageflå Ha tilsyn med hogst av gran ved Friaren og Skageflå Anslått tidsbruk i ukeverk Kryss av hvis behov for egen rapport SNO sin rapportering av oppdraget (SNO fyller ut etter utført arb.) SNO sine forslag til videre oppfølging, eventuelle oppgaver som ikke er utført (fylles ut etter utf. arb.) 1 Mangler grunneieravtale 6 X Utført Bør fortsettes og ferdigstilles 2 Pågår Ferdigstilles i løpet av X Pågår Kontinuerlig registrering 1 Utført 1 X Taes i bruk i OK

9 SKJEMA C Tiltak i nasjonalparker og andre verneområder (tiltak som er tildelt midler over ) G-H lvo Skilt/infotavle G-H lvo Sti/kanalisering Montering av informasjonstavler Rydding og vedlikehold av stier G-H lvo Annen Ferdseltellere i informasjon sommerhalvåret på (utdypes i stien til Storseterfossen beskrivelsesfeltet) og Skageflå for å vurdere framtidig vedlikeholdsbehov G-H lvo Tynning av skog Tynning av skog rundt Kastesetra (lokalt viktig naturbeitemark) etter ønske fra grunneier G-H lvo Uspesifiserte tiltaksmidler Uspesifiserte tiltaksmidler Styret ,- Midler omfordelt, jf. Uspesifisert tiltaksmidler Styret ,- Midler omfordelt, jf. Uspesifisert tiltaksmidler Verneområde Tiltak Beskrivelse Øk. Ansv. Tildelt Status pr. nov G-H lvo Sti/kanalisering Stitilrettelegging av sti Styret Ferdig Vesterås + delstrekning Storseterfossen SNOlokalt Kommentar Sluttført delstrekning utført av sherpa innleid av Geir Vetti Ferdselstellere fordeles gjennom SNO og klar til bruk 2014 Styret Avlyst Styret Pågår/ferdigstilles vinter 2013/2014 Slått på Vesterås

10 Utviklingstrekk I fjordsystemet er det behov for mer aktivitet i forhold til lakseoppsyn, spesielt etter fast båttrafikk har avsluttet sesongen. I forhold til bruken av enkelte områder for både kajakkpadlere og andre gjester, vil det være et framtidig behov for tilrettelegging av toalett, f.eks på Nedre Ljøen og andre områder med stort besøk. Tilrådd oppfølging i 2014 Videreføre stitilretteleggingsarbeidet på stien Vesterås-Storseterfossen. Stien er en av den mest brukte stien i Geiranger, og det er ønskelig at stien skal framstå som opplevelsesrik og et som kvalitetsprodukt. Sluttføre nedsetting av verneområdeskilt og informasjonstavler i landskapsvernområdet. Øke tilsynsaktiviteten først og fremst i Sunnylvsfjorden, Tafjorden og Geirangerfjorden, og spisse informasjon til og kontakt med ulike brukergrupper som bruker fjordsystemet til næring, rekreasjon/friluftsliv. Øke kontakten opp mot skolene i kommunene, grunneiere og interesseorganisasjoner Informasjon og veiledningsarbeidet er prioriterte oppgaver for Statens naturoppsyn. Øke informasjonsmengden mot kommunene (kommunestyre/formannskap) i samarbeid med forvalter. Stiftinga Geirangerfjorden verdensarv og naturoppsynet har til dels overlappende virksomhet innenfor skjøtselsarbeid og tilrettelegging i verneområdene. Det vil være viktig å fortsette et godt samarbeid og koordinering med faste møtepunkt mellom naturoppsynet, verneområdeforvaltningen og stiftinga. Flosteinnibba og deler av Åknesnibba i Sunnylvsfjorden

11 Statens naturoppsyn (SNO) SNO er miljøforvaltningens operative feltorgan som er myndighetsutøver etter lov om statlig naturoppsyn av 21. juni Loven gir SNO-personell tilsynsmyndighet og ansvar for oppsyn med overholdelse av følgende miljølover; friluftsloven, naturmangfoldloven, motorferdselloven, kulturminneloven, viltloven, laks- og innlandsfiskloven, markaloven, småbåtloven og deler av forurensningsloven i hele landet, både på offentlig og privat grunn. Oppsynsoppgaven er todelt og retter seg både mot tilsyn og overvåking av naturtilstanden og tilsyn med menneskets atferd i naturen i forhold til gjeldende regelverk. Den nasjonale ledelsen i SNO ligger i Miljødirektoratet i Trondheim, mens det heltidsansatte lokale naturoppsynet/naturveiledere har arbeidssted tilknyttet sitt geografiske oppsynsområde, totalt over 60 lokale kontorer. Til sammen hadde SNO 308 faste ansatte ved utgangen av 2013, fordelt på 97 lokale naturoppsyn/naturveiledere, 157 rovviltkontakter fast ansatt på tilkalling, 25 fast tilsatte sesongoppsyn, i tillegg til 29 i den sentrale administrasjonen. Organisasjonen er delt i tre avdelinger med sju seksjoner; avdeling naturoppsyn arter, avdeling naturoppsyn areal og avdeling organisasjon og veiledning. Kontroll, informasjon og veiledning er SNOs viktigste oppgaver, i tillegg til registrering, dokumentasjon, skjøtsel og tilrettelegging. Sentralt er tilsynet med landets vel 2750 verneområder, og oppgaver innen rovviltforvaltningen, bl.a. bestandsregistrering og skadedokumentasjon knyttet til den lovfestede erstatningsordningen på bufe og tamrein. Oppsynsvirksomheten er basert på egne stillinger i kombinasjon med kjøp av tjenester og samarbeid med andre oppsynsordninger lokalt og regionalt. SNO har også et overordnet ansvar for Skjærgårdstjenesten, en interkommunal ordning med hovedansvar for skjærgårdsparkene mellom Bergen og Halden. En viktig utfordring for naturoppsynet er å skape forståelse og respekt for regelverket som finnes på dette området. Naturveiledernes hovedoppgave er formidling av kunnskap om natur og naturforvaltning til barn og unge og lærere i skoleverket, besøkende ved naturinformasjonssentre, næringsliv og lag og foreninger. Det blir lagt vekt på å etablere godt samarbeid med de andre aktørene innen naturoppsyn Dette gjelder både fjelloppsynet i regi av fjellstyrene, Statskog Fjelltjenesten i Nordland og Troms, og politiet. Særlig er samordning med politiet viktig når det gjelder kontrolloppgavene. Samarbeidet er formalisert gjennom avtaler, rolleavklaringer og tjenestekjøpsavtaler. På denne måten blir naturoppsynet mer effektivt og profesjonalisert. Viktige samarbeidspartnere i naturveiledningen er naturinformasjonssentrene, fylkesmennene, friluftsrådene og de ideelle organisasjonene innenfor friluftsliv og naturforvaltning. Virksomheten er fortsatt i vekst og utvikler seg i tråd med de rammer som finnes i lovforarbeider og gjennom den løpende styringsdialogen med Miljøverndepartementet.