ÅRSRAPPORT FRA STATENS NATUROPPSYN TIL NASJONALPARKSTYRET I MIDTRE NORDLAND 2011 SJUNKHATTEN NASJONALPARK. Foto:Geir H Olsen SNO-Bodø

Transkript

1 ÅRSRAPPORT FRA STATENS NATUROPPSYN TIL NASJONALPARKSTYRET I MIDTRE NORDLAND 2011 SJUNKHATTEN NASJONALPARK Foto:Geir H Olsen SNO-Bodø

2 SNO ansatte: Geir Håkon Olsen, SNO-Kyst Nord, Bodø Sjunkhatten Nasjonalpark: Statens naturoppsyn avd. kyst-bodø har i inneværende år hatt naturoppsynet i Sjunkhatten Nasjonalpark. Oppsynet har foregått både i vinter og sommersesongen. Samlet har SNO hatt 15 turer på land og sjø i Sjunkhatten Nasjonalpark i Nasjonalparken er et populært utfartsområde om våren og rundt påsketiden. Det er da man møter mest folk og informasjonsarbeidet er størst. For øvrig ser man på områdene som lett tilgjengelige, både sommer og vinter. Så langt har SNO-lokalt ikke hatt kapasitet for å utføre tiltak i Nasjonalparken. Det har derfor heller ikke vært noen bestilling til lokalt SNO i Det er behov for å ha en egen stilling for å dekke opp dette. Kort om aktivitet De innfartsstedene det ser ut til å være mest aktivitet er fra Bodømarka inn i parken, inn fra Fridalen, Vatnvatn mot Sørfjorden og på Røsviksiden mot Færøyvalen, det er mye motorisert ferdsel på vinteren denne veien. Ferdselstellere er satt ut i 2011 og vil gi oss et inntrykk av hvor stor ferdsel det er av fotturisme i områdene. Det har vært satt ut ferdselstellere i tre lokaliteter i Lokalitet 1 - langs sti mellom vei ved Vatnvatn og Sørfjorden. Lokalitet 2 - langs sti mellom veiende i Fridalen mot Hømmervatnet. Lokalitet 3 - langs sti i Røsvikdalen. Disse ble satt ut og tatt inn SNO har årlig både på vinter og sommersesongen kontroll rettet mot motorferdsel i samarbeid med politiet, dette gjelder også under jakta. Det har blitt avdekket svært mye vinterkjøring i ytre områder mot Åndsvik og Færøya. Mange som kjører har dispensasjon, men det er påfallende mye ras -og tullkjøring uten formål også innenfor Nasjonalparkgrensen. Noen spor på barmark er observert, men ikke i noe stort omfang.

3 Motorferdselsoppsyn med politiet. Foto: Geir Håkon Olsen SNO-Bodø Det er ikke avdekket noen brudd på verneforskriften fra publikum sin side. SNO har i 2011 foretatt merking med løveskilt i Nasjonalparken fra Bodøsiden og Sørfjorden/Nordfjorden. Det er tidligere satt opp løveskilt og tavler i hovedinnfartsårene. Ulovlig laksefiske foregår til dels i stort omfang i Sjunkfjorden sommerstid. Omfanget er størst i ferietiden og nært hytter og bebyggelse. Det er flere granplantefelt i Nasjonalparken. Det er noe søppel langs sjøkanten i Nasjonalparken, men ikke mye. Utviklingstrekk/Utfordringer Aktiviteten i Nasjonalparken vil neppe bli mindre med åra. Flere og flere oppdager naturkvalitetene i disse områdene. En ser det på den måten at informasjonsbehovet i kommende tid vil være stort og at det å jobbe opp i mot lett tilgjengelig info om Nasjonalparken for publikum, må prioriteres. Grana i parken frøer seg og danner fortettede bestander. Det har i andre verneområder ikke vært ønskelig med fremmede arter. Hvis grana i Sjunkhatten Nasjonalpark skal ut, så vil det bli en utfordring mhp. volum, uttransportering med mer.

4 Gården innerst i Sjunkfjorden Foto:Geir H Olsen, SNO-Bodø Motorferdselen vinterstid bør begrenses. Det blir en del merker og spor der hvor snøen er tynnest og det tiner først om våren. Det er mange av dispensasjonsinnehavere som skriver i kjøreboken med blyant, en ser gjerne at det blir skrevet med penn. I mange tilfeller kan kjøring i gjennom Nasjonalparken unngås ved at en bruker båt, dette gjelder spesielt til hyttene i Færøyvalen og inne i Sjunkanfjorden. Stiene inn i områdene er tidels mye nedtråkket og gjørmete. Spesiellt fra Kristivatnet til Langnes i Sørfjorden. Noe er kloppelagt, men på langt nært så mye som det skulle ha vært. Stien går stedvis opp i dalsiden, stiger og trapper er brukt på enkelte steder. Kloppene fra Fridalen og innover mot Sætervatnet trenger vedlikehold, en ser også at slitasjen i terrenget er størst der hvor det er lav/moseteppe/tynt jordsmonn mot fjell langs stien. Antallet passeringer var i Fridalen 1750 i perioden, I Røsvikdalen 556 og ved Vatnvatn Det er i helgene og særlig på søndager at utfarten er størst. Det er en del bommer på veiene inn i Nasjonalparken, oppsynet har ikke nøkler til disse. Anbefalte oppfølgingspunkter neste år Oppsynsaktiviteten med hensyn på motorferdsel må økes. Særlig mot ytre områder hvor en har avdekket en del ulovlig aktivitet vinterstid. Klopplegging av stier gjennom myrer og våtmark kan med fordel gjennomføres så snart som råd er. Oppsynet bør ha nøkler til alle bommene på veien inn i området. Merkearbeidet forsetter i 2012 under ordinært oppsyn.

5 Løveskiltene som er satt opp og hvor det står vernet etter Naturvernloven må skiftes ut til skilt hvor det står vernet etter Naturmangfoldsloven. Oppsynet har selv bestilt slike skilt. Sætervatnet Foto: Geir H Olsen SNO-Bodø Ved eventuelt uttak av skog kan det være en fordel at dette blir samhandlet slik at forstyrrelser ikke går over tid. Utsetting av ferdselstellere bør fortsette, dette vil gi forvaltningen en innsikt i hvor mye områdene brukes. Oppsynet fra sjøsiden vil fortsette som før i forbindelse med lakseoppsynet.

6 Ved stien i Langnes,Sørfjorden Foto: Geir H Olsen SNO-Bodø Bodø Geir Håkon Olsen Statens naturoppsyn, Nordland

7 SKJEMA B - Bestillinger fra styrene (bestilling av SNO personellressurser ut over SNOs kjerneoppgaver) Bestillingsnummer (fylke + nummer + år) Prioritet Kategori 1-3 og evt frist for oppdrag Hvis verneområde ID-nr. for området (Naturbase) Navn på område/lokalitet Beskrivelse av oppdrag Anslått tidsbruk i ukeverk Kryss av hvis behov for egen rapport SNO sin rapportering av oppdraget (SNO fyller ut etter utført arb.) SNO sine forslag til videre oppfølging, eventuelle oppgaver som ikke er utført (fylles ut etter utf. arb.)

8 SKJEMA C Tiltak i nasjonalparker og andre verneområder (tiltak som er tildelt midler over eller og hvor SNO-L er ansvarlig for gjennomføring) Bestiller VerneID Verneområde navn Tiltakstype Beskrivelse Øk. Ansvarlig Tildelt NOK Status pr nov 2011 Kommentar

9 Bakside Statens naturoppsyn (SNO) SNO er miljøforvaltningens operative feltorgan som er myndighetsutøver etter lov om statlig naturoppsyn av 21. juni Loven gir SNO-personell tilsynsmyndighet og ansvar for oppsyn med overholdelse av følgende miljølover; friluftsloven, naturmangfoldloven, motorferdselsloven, kulturminneloven, viltloven, laks- og innlandsfiskloven, markaloven og deler av forurensningsloven i hele landet, både på offentlig og privat grunn. Oppgaven er todelt og retter seg både mot tilsyn og overvåking av naturtilstanden og tilsyn med menneskets atferd i naturen i forhold til gjeldende regelverk. Den nasjonale ledelsen i SNO ligger i Direktoratet for naturforvaltning (DN) i Trondheim og det heltidsansatte lokale naturoppsynet har arbeidssted tilknyttet sitt geografiske oppsynsområde, totalt 61 lokale kontorer, med til sammen 93 ansatte ved starten av Organisasjonen er delt i seks seksjoner; to kystseksjoner, to nasjonalparkseksjoner, en rovviltseksjon og en naturveilederseksjon. Hovedoppgavene er informasjon og veiledning, i tillegg til kontroll, registrering, dokumentasjon, skjøtsel og tilrettelegging. I dette inngår også viktige oppgaver innen rovviltforvaltning, bl.a. bestandsregistrering og skadedokumentasjon knyttet til den lovfestede erstatningsordningen på bufe og tamrein. Virksomheten er basert på egne oppsynsstillinger i kombinasjon med kjøp av tjenester og samarbeid med andre oppsynsordninger lokalt og regionalt. SNO har også et overordnet ansvar for Skjærgårdstjenesten, en interkommunal ordning med hovedansvar for skjærgårdsparkene mellom Bergen og Halden. En viktig utfordring for naturoppsynet er å skape forståelse og respekt for regelverket som finnes på dette området. Det blir lagt vekt på å etablere godt samarbeid med de andre aktørene innen naturoppsyn. Dette gjelder både fjelloppsynet i regi av fjellstyrene, Statskog Fjelltjenesten i Nordland og Troms, og politiet. Særlig er samordning med politiet viktig når det gjelder kontrolloppgavene. Samarbeidet er formalisert gjennom avtaler, rolleavklaringer og tjenestekjøpsavtaler. På denne måten blir naturoppsynet mer effektivt og profesjonalisert. Virksomheten er fortsatt i vekst og utvikler seg i tråd med de rammer som finnes i lovforarbeider og gjennom den løpende styringsdialogen med Miljøverndepartementet.