/ Trøndelag fylkeskommune Fylkets hus, Postboks STEINKJER. Iver Øfsti Tanem,

Transkript

1 Vår dato: Vår ref: /5582 Deres dato: Deres ref: Trøndelag fylkeskommune Fylkets hus, Postboks STEINKJER Saksbehandler, innvalgstelefon Iver Øfsti Tanem, Høringsuttalelse til planprogram og hovedutfordringer for regional vannforvaltningsplan for Trøndelag vannregion og de norske delene av Bottenhavets vattendistrikt Vi viser til brev fra Vannregionmyndigheten datert vedrørende høring av planprogram og hovedutfordringer for regional vannforvaltningsplan for Trøndelag vannregion og de norske delene av Bottenhavets vattendistrikt. Gjennom deltagelse på møtene i arbeidsutvalget i vannregion Trøndelag, har Fylkesmannen vært med på utarbeidelsen av dokumentene som foreligger som planprogram og hovedutfordringer. Etter vår vurdering beskriver dokumentene på en god måte både de utfordringene vannregionen står ovenfor i dag og arbeidet og organiseringa som må til for å ha en godt fungerende vannregion. Fylkesmannen har imidlertid noen kommentarer og endringsforslag. Disse går hovedsakelig på tekst og språk, men også noe i forhold til innhold. Videre uttalelse kommer i kronologisk rekkefølge i de to dokumentene; Høringsdokument 1 - planprogram Kap Vannområdene 2. avsnitt, siste setning; «Vannområdene skal ha tilsatt en daglig leder/koordinator for oppfølging av det daglige arbeidet». Så vidt oss bekjent er det ikke et krav om koordinator, og skal må vurderes erstattet med bør. 4. avsnitt, siste setning; «Dette siste gjenstår det en del arbeid for å sikre rutinemessig, der også regionale statlige myndigheter bør delta mer aktivt enn de har gjort så langt». Foreslås endret til; Det gjenstår en del arbeid for å sikre rutiner for samordning, der også regionale statlige myndigheter deltar mer aktivt enn de har gjort så langt. Kap 7 Virkning av vannforvaltningsplan og tiltaksprogram 1. avsnitt, 1. setning; «I henhold til plan og bygningsloven ( 8.2) skal regional plan skal legges til grunn for» Kap 7.2 Virkning i forhold til andre planer E-postadresse: fmtlpost@fylkesmannen.no Sikker melding: Postadresse: Postboks Steinkjer Besøksadresse: Strandveien 38, Steinkjer Prinsens gt. 1, Trondheim Telefon: Org.nr

2 Side: 2/5 2. avsnitt, første setning; «Arbeidet med utarbeidelse av vannforvaltningsplanen, men også oppfølging av den, skal ses i.» kan endres til «Både utarbeidelse og oppfølging av vannforvaltningsplanen skal ses i sammenheng med øvrig planlegging.» Kap 8 Deltagelse, medvirkning og informasjon Teksten kan om mulig endres litt. 3-2 i plan- og bygningsloven siteres i innledningen i kap 8 og samme sitatet kommer i starten av kap Vårt forslag er å ha med noe om behovet for- og fordelene som følger av medvirkning i kap. 8 og mer om rett og plikt i kap Kap 9.4 Klimaendringer, klimatilpasning og flom I nest siste setning i dette kapittelet står følgende; «I tillegg skal vannforvaltningsplanene omtale områder med flomrisiko, og tiltak for å begrense denne». Hva mener vi med denne setningen? Er det risiko for flom vi skal begrense eller er det risiko for skade som følge av flom? Flom er viktige hendelser i ei elv sin dynamikk og er i all hovedsak uproblematisk all den tid mennesket ikke etablerer seg på flomutsatte områder. Flomutsatte områder er elvenes «ekspansjonstanker» som bidrar til å redusere energien i elvas hovedløp ved flom. Alle tiltak som hindrer vann i å nå flomutsatte områder for å beskytte menneskets aktivitet der, bidrar til mer vann og økt energi i hovedløpet med et betydelig større nedstrøms skadepotensiale. Når det gjelder tiltak for å begrense flomrisiko, bør vi ha fokus på naturbaserte løsninger på hvordan samfunnet skal tilpasse seg økt flomfare og dette bør med i planprogrammet. Kap 10 Konsekvensutredning: hva vil planen bety? 3. avsnitt 1. setning: «I følge KU-forskriftens 17 skal konsekvensutredningens innhold og omfang skal tilpasses den» Kap 11 Prioriteringer i arbeidet fram mot oppdatert vannforvaltningsplan og tiltaksprogram 4. avsnitt 2. setning: «Dersom tekniske årsaker, naturforhold eller tekniske årsaker tilsier det, kan måloppnåelse utsettes til utgangen av 2033 ( 9)». Samme avsnitt, siste setning; «(Selv om unntak i form av tidsutsettelse eller mindre strenge mål brukes, skal alle praktisk gjennomførbare tiltak skal treffes for å forhindre ytterligere forringelse av tilstanden i de aktuelle vannforekomstene, og alle unntak skal revurderes ved hver oppdatering av forvaltningsplan).» Parenteser kan fjernes. I punktlista over viktige huskeregler nederst på side 28 og side 29, mener vi det bør være et punkt om samordning, både i forhold til overvåking og tiltaksgjennomføring. Samordning av tiltak reduserer tiden en vannforekomst er påvirket som følge av inngrep/tiltaksgjennomføring og effekten av gjennomførte tiltak kan bli større når forbedringer skjer på flere områder samtidig. Det kan også bli en kostnadsbesparelse som følge av samarbeid om kunnskapsinnhenting og tiltaksgjennomføring. Høringsdokument 2 - hovedutfordringer Kap 3.3. Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i regionen De eksemplene som er listet opp i første avsnitt i kapittel 3.3., er etter vår vurdering ikke spesielt gode eksempler på SMVF. Status som SMVF kan være på grunn av vannkraft, eller de kan være kanalisert eller lagt i kulvert og rør ved veier og toglinjer, i byer og tettsteder, eller i landbruksområder... En riktig lagt kulvert gir ikke grunnlag for status som SMVF da systemet oppstrøms fungerer som det skal. En dårlig lagt kulvert gir heller ikke denne statusen, da det ikke er noen samfunnsnytte i å ha

3 Side: 3/5 lagt denne dårlig jf. figur 5 plansje 2; «Det fysiske inngrepet har samfunnsnyttig formål som ikke kan erstattes av et bedre alternativ» Fra sentralt hold har vi fått beskjed om at terskelen for SMVF er høy for landbruksinngrep. Det må være store samfunnsmessige kostnader forbundet med det å sette SMVF. For de fleste landbruksinngrep er ikke dette tilfelle. Vi har i vannregion Trøndelag diskutert enkelttilfeller der store system av kanaliserte bekker bør omtales som SMVF. Dette er imidlertid unntakene og bør ikke bli listet opp som eksempler på SMVF. Kap Landbruk Avslutningsvis i dette kapittelet står det at det er behov for utvidet bruk av eksisterende virkemidler samt videreutvikling av nye virkemidler for å nå målet om god kjemisk og økologisk tilsand. På fagseminaret den 28. mai 2019 om miljømål for vann i jordbruksområder var det et svært informativt foredrag om jordlivet. Fokus på jordlivet er trolig undervurdert i norsk landbruk, men et godt jordliv vil med stor sannsynlighet ha positiv effekt på vannmiljøet både gjennom økt vannbindingsevne, næringsstoffomsetting og biologisk mangfold. Landbruksavdelingen og Klima- og miljøavdelingen hos Fylkesmannen i Trøndelag er enige i at det er behov for utvidet bruk av eksisterende virkemidler innen landbrukssektoren. Dette gjelder både tilskuddsordninger og oppfølging av eksisterende lovverk. Dyrka mark utgjør store arealer og store deler av et nedbørsfelt kan bestå av dette. Kantvegetasjon langs vassdrag er viktig, men likevel vil mye av vann og næringsstoffer bli tilført vassdrag gjennom drenssystemer som ikke påvirkes av kantsoner. Fylkesmannen mener det er viktig å synliggjøre den delen av vannkretsløpet som påvirkes gjennom jordsmonnet. Det er et mål om at næringsstoffer omsettes i jorda og ikke blir med drensvannet ut i vassdragene. Da bør også tiltak vurderes på dyrka arealer. I forhold til å videreutvikle nye virkemidler, mener vi at tiltak som forbedrer jordlivet bør prøves ut i større skala for å se om dette over tid også har en positiv effekt på vannmiljøet. Kap Kraftproduksjon Her vises det til NVE sin vannkraftdatabase og at Trøndelag har etablert 177 vannkraftverk. Fylkesmannen antar dette da dreier seg om vannkraftverk som har konsesjon fra NVE. I tillegg kommer eldre kraftverk som drives uten konsesjon og vedtatte konsesjonsfrie kraftverk som er gitt tillatelse etter plan- og bygningsloven der kommunen er myndighet. Vår informasjon her er ikke helt oppdatert, men siste gjennomgang viste 292 kraftverk fordelt på de med gjeldende konsesjon, vedtatt konsesjonsfri og kraftverk uten konsesjon. I tillegg kommer 38 kraftverk som er vedtatt konsesjonspliktig, men som av ulike årsaker ennå ikke er bygd ut. Våre data er fra 2016 og tallene kan ha endret seg noe. Kap Akvakultur I første avsnitt står det at det er totalt 290 tillatelser som er i drift i Trøndelag vannregion. Er dette snakk om alle tillatelser innen akvakultur? Tall fra SSB for 2018 viser at det i alt er 211 tillatelser for matfiskproduksjon og 31 tillatelser til klekkeri/settefisk i Trøndelag. Hvis f.eks. skjelloppdrett er inkludert i tallet 290, bør det tydeliggjøres hvor stor andel de ulike typene oppdrett er i dette tallet. I første avsnitt vises det til en nedgang på 5,1 % i volum produsert fisk fra Hva er årsaken til denne nedgangen? Kap Tarehøsting

4 Side: 4/5 2. avsnitt: «Trøndelag fylkeskommune deltar i et statlig utvalg som utarbeider ny forskrift for tarehøsting. Som del av utarbeidelsen av ny forskrift legges det også fram beregninger og data, bl.a. av NIVA. Dette arbeidet er ikke sluttført pr. april 2019». Dette er ei arbeidsgruppe som utarbeider et forslag til ny forskrift. Fiskeridirektoratet gjør det endelige vedtaket. Arbeidsgruppa er ikke statlig, men består av representanter fra berørte kommuner, næringsinteresser og forvaltning. I tillegg har det deltatt observatører fra Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet. Hovedleverandør av kunnskap har vært Havforskningsinstituttet, men også NIVA og NINA har bidratt. Fylkeskommunen har ledet arbeidsgruppa. Kap 5.3 Viktige brukerinteresser I opplistingen over viktige næringsinteresser som er relevant for Trøndelag vannregion, bør vi i tillegg til akvakultur, yrkesfiske og foredling av fisk og skalldyr, ha med tarehøsting som et eget kulepunkt. Tare høstes langs hele kysten fra Rogaland til Nordland. I Nord-Trøndelag/Nordland og Sør-Trøndelag ble det i høstesesongen høstet tonn av totalt tonn stortare. Det vil si at 43,5 % av all tare tatt opp i Norge kom fra Trøndelag i denne perioden. Tar vi med Møre og Romsdal for samme periode, er til sammen 80 % av all taren som ble høstet i fra denne regionen. Dette kan potensielt ha effekt på vannforekomstenes helsetilstand regionalt jf. figur 1. Kap 6.3 Klimaendringer, klimatilpasning og tiltak Endringsforslag til kulepunktene med tiltak for å beskytte, forbedre og restaurere vannforekomstene i lys av klimaendringene; Ta høyde for sannsynlige eller mulige klimaendringer. Dette er særlig viktig for tiltak som har lang levetid og/eller høy kostnad Nytt kulepunkt; Fokus på naturlige/naturhermende løsninger som ivaretar både endringer i klima og miljøkvaliteter i- og ved vann. Tiltak som er robuste under ulike klimaforhold velges først. Kan vurderes tatt ut. Dette er vel noen av vurderingene som ligger i kulepunkt 1. Tiltak som gir lavest utslipp av klimagasser velges først Det må vurderes om tiltaket vil fungere under framtidig klima. Dette kulepunktet kan tas ut. Går på det samme som første kulepunkt. Det må vurderes om tiltaket har negative klimavirkninger. Kap Nea-Nidelvvassdraget vannområde Det er ikke rødgjellet solabbor i Nea-Nidelvvassdraget. Solabbor er en bevisst feilføring i Vann-Nett. Dette står registrert i bekkene fra Glennsettjønna og Solemstjønna. Dette har sammenheng med at abbor ble funnet i Glennsettjønna i Glennsettjønna er ikke en egen vannforekomst, men en del av R Reppesbekken, tilløpsbekker. Abbor er imidlertid ikke et valg i listen under påvirkninger/ introduserte arter og sykdommer i Vann-Nett. For å få inn registreringen, valgte Fylkesmannen den vi mente lå nærmest Solabbor Det valget kan sikkert diskuteres, men registreringen er gjort med følgende kommentar; «Abbor (ikke solabbor som denne registreringen står under, men dette var eneste valg i Vann-Nett) registrert i Glennsettjønna». Dette har følgelig feilaktig blitt med i teksten hit. Kap Stjørdalsvassdraget vannområde Dette kapittelet avsluttes med Stjørdalsvassdraget som eneste ord etter siste punktum. Har noe falt ut?

5 Side: 5/5 Fylkesmannen har ingen kommentarer til Høringsdokument 1a: Planprogram for regional vannforvaltningsplan for de norske delene av Bottenhavets vattendistrikt , eller 2a: Hovedutfordringer i de norske delene av Bottenhavets vattendistrikt. Med hilsen Marit Lorvik (e.f.) seksjonsleder Klima- og miljøavdelingen Iver Øfsti Tanem seniorrådgiver Klima- og miljøavdelingen Dokumentet er elektronisk godkjent