Molekylærbiologiske målemetoder: Mange metoder og noen anvendelser
|
|
|
- Eva Thorvaldsen
- 10 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Molekylærbiologiske målemetoder: Mange metoder og noen anvendelser Kari Bente Foss Haug, Seksjon for forskning Avdeling for medisinsk biokjemi Oslo universitetssykehus, Ullevål
2 Molekylærbiologi: Molekylære prosesser som danner basis for biologisk aktivitet Overlapper biologi, kjemi, biokjemi og genetikk Forstå av interaksjoner mellom de ulike systemer i en Celle DNA RNA Protein
3 Molekylærbiologi: I grenselandet mellom Mikrokosmos (atomer og molekyler) Makrokosmos (ting vi kan se og ta på) Bruk av molekylærbiologiske metoder Revolusjonert moderne biologi og medisin
4 forts Molekylærbiologi: Genteknologi: Sett av metoder på DNA/RNA-nivå utviklet fra molekylærbiologi Sentralt verktøy i forskning og medisinsk diagnostikk Fokus på: GENTEKNOLOGISKE METODER Bred anvendelse innen nyere medisinsk forskning og diagnostikk
5 Molekylærbiologiske målemetoder i medisinsk diagnostikk
6 Disposisjon: Bakgrunnsinformasjon Arvestoff og Gener DNA og RNA DNA-variasjon Regulering Molekylærbiologiske metoder (Gentester) PCR RT-qPCR Genkopitall Sekvensering Pyrosekvensering Sanger sekvensering Helgenom/Dyp sekvensering Next generation sequencing Eksempler
7
8 Lang vei å gå Cellens indre Cellekjernen Vårt innerste indre Oppskriften til Jeg et > 1 meter med DNA!!!! Fascinerende Skaperverkets organisering Mulig å utnytte kunnskapen om dette
9 Det sentrale dogmet:
10 DNA: I cellekjernen Arvematerialet = Alle genene ~ Kokebok med oppskrifter for alle proteinene Pakket på 4 nivåer Konstant Dobbeltrådet (ds) Orientert 5-3 retning Antiparallelt Sukker og fosfatkjeder 4 Ulike Baser (A, T, G, C) Hydrogenbindinger
11 Det sentrale dogmet:
12 RNA: I cellekjernen + cytoplasma Kopi av et aktivt gen Forløper til et protein Regulert prosess mrna m.fl (trna, rrna, microrna, sirna, snorna + +) Dynamisk RNA-bilde: Stor variasjon Enkelttrådet (ss) Orientert 5-3 retning Sukker og fosfatkjeder 4 Ulike Baser (A, U, G, C) Ny kunnskap om ikke kodende RNA!
13
14 Oppbygging av et gen
15 DNA: DNA: Definerer et unikt menneske DNA: Inneholder all nedarvet informasjon Estimat: 99, 9 % av DNA-mengden ser ut til å være lik i alle folkeslag!!! Kun 0,1 % variasjon på DNA-nivå gir store individuelle, fenotypiske forskjeller
16 Forandring / Variasjon på DNA-nivå: Kan påvirke: Kvalitet / kvantitet av alle virksomme proteiner Endret proteinstruktur / Endret proteinaktivitet Utfall i ulike retninger ( ) Effekt av DNA-variasjon er avhengig av: Type DNA-variasjon Hvilket gen DNA-variasjonen er lokalisert til
17 Balansegang DNA-variasjon kan føre til: Normalvariasjon Sykdom
18 DNA variasjon: Feil under DNA-replikasjon DNA-skade Mutasjoner Enkeltbasesubstitusjoner (SNP) Delesjoner/Insersjoner (korte/lange) Kopitall (genkopitall) VNTR (Variable number of tandem repeats) - Finnes hos alle Mikrosatelitt (Di, tri, tetra, eller pentanukleotid repeats Minisatelitt (> 5 repeats) Alternativ splicing Transposone elementer Metyleringsgrad Tidsavhengige endringer (Telomerase)
19 Brukes for å indikere at det eksisterer mer enn én DNA sekvensform i populasjonen Polymorfisme (variant) Polymorphos = Multiform (gresk) DNA-variasjon: Oppstått gjennom evolusjonen som konsekvens av mutasjoner Bærerfrekvens i en populasjonen: > 1% Brukes for å indikere at det ved en gitt posisjon i DNA eksisterer mer enn en sekvensform i populasjonen En person vil være bærer av en eller toppen to varianter En polymorfisme / variant for ca hver 300 basepar
20 SNP= Single Nucleotide Polymorphism ( snip ) SNV= Single Nucleotide Variant Variasjon i ett enkelt nukleotid i én base Kan gi opptil 3 nukleotidvarianter i populasjonen 1. Homozygot villtype / Homozygot negativ (-/-) 2. Homozygot mutant / Homozygot positiv (+/+) 3. Heterozygot (+/-)
21 SNV-klassifisering: Noncoding SNVs: Endrer basesekvensen i den delen av DNA som ikke koder for protein (Promoter, intron, 5 og 3 -region, intergenic) Endring i: Transkripsjonsnivå Prosessering Stabilitet Endret RNA nivå (Protein) Coding SNVs: 3 -ende Endrer basesekvens i den delen av DNA som koder for protein Synonym: Endrer ikke Aminosyre, Protein uforandret Ikke synonym: Endrer Aminosyre, Protein kan endres
22 DNA-variasjon Sekvensforandringer på DNA-nivå Overføres via RNA-nivå Effekt på protein-nivå DNA-variasjon kan føre til: Redusert eller økt nivå av korrekt protein Endring av proteinstruktur til et ikke korrekt protein Tap av funksjon (Loss of function) Funksjonsøkning (Gain of function) Ulike mekanismer for slike prosesser
23 Forandring på DNA-nivå DNA-analyser RNA Protein
24 Forandring på DNA-nivå Genetiske tester: Diagnostiske Presymptomatiske Prediktive
25 Mange årsaker: Hvorfor er det ønskelig å ta i bruk en genetisk test? Flytte diagnostikk fra protein-nivå til gen-nivå Problemer med opprinnelig analyse Opprinnelig metode er tidkrevende Opprinnelig metode gir ikke full utredning av problemstilling Komplettering av diagnostisk verktøy Revolusjonerende medisinsk nyhet publisert i Nature! Sykdom assosiert til DNA-variasjon / funnet mekanismen Mulighet for engangsanalysering Monitorere varianter i legemiddelmetaboliserende enzymer (farmakogenetikk) Rapportert om problemer med bruk av en gruppe legemidler Vanskelig å innstille legemiddeldosering Bivirkningsproblematikk Forskningsprosjekt
26 Valg av genetisk locus: Sykdom assosiert til Enkeltkomponent Høy penetranse (Duchenne muskelatrofi, Familiær hypercholesterolemi m.fl) Multikomponent Lavere penetranse (Diabetes, hjerte/kar, psykiatriske lidelser m.fl) Aktiv komponent i sykdomsprosessen Biomarkør
27 Behov for opplysninger om: Hvilken DNA-variasjon det er snakk om SNP, delesjon/insersjon, repeat, genkopitall etc Informasjon om genet Beliggenhet Hvordan genet er bygget opp Promoter, Exon, Intron
28 RNA:
29 Informasjon om subtyper med høy homologi Informasjon om pseudogener Informasjon om bærerfrekvens i ulike populasjoner
30 Finnes det haplotyper? Hvilken penetranse (gjennomslagsskraft) har mutasjonen?
31 Er det publisert metodeartikler? Er publiserte metoder kompatible med eget utstyr i lab en?
32 Trinn i genetisk test: Oftest på DNA-nivå Lokalisere DNA-område med kjent variasjon Isolere DNA / RNA (Fullblod, Vev, Ulike Kroppsvæsker m.m.) Mangfoldiggjøre et kortere DNA-fragment rundt kjent variasjon (PCR) / RT- qpcr Bestemme genotype Avlese genetisk variant i et gitt locus vha ulike metoder Kvantitere RNA-nivå / RNA fusjonsmolekyler
33 Polymerase Chain Reaction (PCR): PCR Kvalitativ (Avleser DNA-variant - bestemmer Genotype) Kvantitativ (qpcr - Avleser mengde PCR-produkt) Større krav til PCR-metodikken Referansegener Kalibratorgener Langsgående kontroll RT-PCR (Reverse transkriptase-pcr) Benytter RNA som templat Omdanner RNA til cdna før PCR Kvantitativ: RNA-ekspresjon av et normalt RNA/ RNA-fusjonsprodukter (Bcr-Abl) Større krav til PCR-metodikken
34 produktmengde PCR-kurve platåfase Eksponentiell fase Lag fase Tid/antall cykler
35 PCR:
36 PCR-cycle: 1. Denaturering ss DNA ds DNA Primere DNA polymerase 2. Annealing 3. Polymerisering
37 DNA-polymerisering (in vivo): PCR-polymerisering:
38 Hva trengs for å kjøre en PCR? DNA Primere DNA-polymerase Nukleotider (datp, dttp, dgtp, dctp) Ulike salter (Mg 2+ m.m.) PCR-instrument med temperatur-regulator Teknikk for å avlese resultat
39 Antall PCR-cycler varierer (40 55) Før cyclene starter: Enzymaktiveringsstep Etter cyklene er avsluttet: Ulike tilleggsaktiviter Kjøling Smeltekurver
40 Primere: Små (15-25 bp) Syntetiske DNA-biter Komplementære til en gitt DNA-sekvens DNA-tråd: TAGGATACCAACAAACCTACCCAC DNA-tråd: GGGGTACGAATGTTCGTTCA 1. Forward primer / Left primer (parallell) 2. Reverse primer / Right primer (antiparallell) Søker etter komplementær DNA-strekk å binde seg til
41 Binding av primer: Temperatur [Salt] [Primer] Kan styre primerens evne til å binde DNA (Stringens) kun de sekvenser som er 100 % homologe sekvenser med bare delvis homolog sekvens
42
43 Teknikk for å lese av resultat (usynlig DNA) Ulike typer PCR: Konvensjonell PCR (Blokkcycler) Merker PCR-fragmentene etter avsluttet PCR-reaksjon (fluorescence etc) Visualiserer på gel Uspesifikk farging Real time PCR (sanntids PCR) Merker PCR-produktet underveis i PCR-reaksjonen (fluorescence etc) Visualiserer PCR-kurven på PC-skjermen u/ kjøring DNA-spesifikk / uspesifikk innfarging
44 C t / C p /C q Value
45 Primerdesign: Viktigste jobben!!! Vanskeligste jobben!!! En god PCR = avhengig av gode primere Prøve primere som tidligere er publisert Heldig/ikke heldig. Designe egne primere Bruke nettbaserte primer-design programvare Heldig/ikke heldig Kjøpe ferdigproduserte primere /kit I stor grad avhengig av DNA-sekvensen som skal amplifiseres! GC-rike områder vanskelige Størrelsesrestriksjoner på PCR-produkt/setespesifikk mutasjon
46 Stor grad avhengig av empiri prøve og feile. Prøve flere sett med primere Optimalisere visualisere uten sekvensspesifikk deteksjon (SYBRGreen) Avhengig av type gen noen gener enklere enn andre Må sikre et rent PCR-produkt NB! Diagnostikk
47 Utifra tilgjengelig labutstyr: Valg av metode: PCR-plattform: Real time Konvensjonell Blokkcykler Sekvensator (minisekvensering, pyrosekvensering) Kapillærelektroforese Type deteksjon: Fluorescence: Uspesifikk merking (SYBR-Green) Sekvensspesifikke Prober (Taq-Man, FRET mm) Restriksjonsenzymer - Fragmentanalyse
48 Deteksjon av PCR-produkter: Uspesifikk innmerking: Alt DNA tilstede merkes ds/ss DNA, minor/major groove Spesifikk innmerking: Bruk av sekvensspesifikke prober Likner en primer som er påhektet en fargekomponent
49 Uspesifikk merking av PCR-produktet (real time) Eks. SYBRGreen PCR-produktet kan også merkes uspesifikt etter avsluttet PCR feks ved at agarosegelen farges
50 Valg av prober: Mange type prober, ulike prinsipper Fordel med prober: Økt spesifisitet inn i systemet! Avhengig av hvilken type metode som velges Multiplex: Flere probesett med ulike fluoroforer Begrensning: Mutasjonen ligger der den ligger. Må ofte optimalisere på nytt etter probetilsetning pga bruk av andre reaksjonsmixer
51 THE FRET PRINCIPLE 2 1 LC Red 640 Fluorescein Anchor probe 5 3 Sensor probe Primer Mutation point 3 5 Primer
52 Bruk av FRET-prober (Fluorescence Resonance Electron Transfer):
53 Real-time PCR amplifisering (LightCycler):
54 Smeltekurver generering av fall i fluoresence: FRET probene % homologi Villtype sekvens Mutant sekvens 100 % Homologi: Mest stabile DNA-kompleks denaturerer ved høy temperatur Mismatch: Minst stabile DNA-kompleks - denaturerer ved lavere temperatur
55 Smeltekurver: CC-allelle TT-allelle TC-allelle
56 Smeltetopper: TT-genotype: Lactose tolerance CC-genotype: Lactose intolerance CT-genotype: Lactose tolerance
57 TaqMan-prober: Benytter 2 ulike DNA-prober til ett gitt locus 1. Mutasjon-probe 2. Villtype-probe
58 PCR-plattformer: LightCycler Uno Cycler ABI-Prism Thermo Cycler Blokkcycler Ulike formater (24, 32, 96, 380, Array) Automasjon Multiplex IVD- sporbarhet
59 Avlesning av genotype vha Smeltepunktsanalyse. Baserer seg på at mutant og villtype-sekvens har ulikt smeltepunkt (Tm) når de er bundet til en sekvensspesifikk probe. Avlesning av genotype i et koordinatsystem vha generert fluorescence. Baserer seg på sekvenshomologi mellom to allel-spesifikke prober (mutant/villtypesekvens). Avlesning av genotype vha separering på agarose/page gelelektroforese. Baserer seg på observasjon av fragmentstørrelser m/u restriksjonsenzymer.
60 Optimalisere PCR-reaksjonen: PCR-kurve produktmengde PCR-effektivitet Temperatur Mg + -konsentrasjon Primere (design/kons.) Prober (design/kons.) Andre tilsetningsstoffer for å bedre betingelser tid
61 PCR-effektivitet: Fortynningsrekker
62 Validere: Alternativ analyseplattform Sekvensere PCR-produkt =Gullestandard Kontroller Positive / negative mutasjonskontroller Vannkontroll (No template) Teste: DNA-pool
63 Generelt Gentester: NB! FORURENSING!!!
64 Kopitallvariasjon (Copy number variation=cnv)
65 CNV:
66 Kopitallanalyse: Kvantitativ PCR: Mange muligheter Hvis mistanke om større Delesjoner/Insersjoner Viktig med primerdesign Få et visst overblikk over stort DNA-område Ofte etterfulgt av sekvensering
67 CGH (comparative genomic hybridization) High resolution whole-genome screening data for genomic aberrations
68 Microarray /chips: Analyser DNA / RNA Global DNA-variasjon Global RNA-ekspresjon Alternativ splicing, microrna m.m. Sykdoms- pattern (DNA-variasjon / RNA-ekspresjon Foreløpig mest forskning Aktuelt innen medisinsk diagnostikk
69 DNA-Sekvensering = Gullstandarden Sekvensering : Bestemmer basenes interne rekkefølge i DNA Pyrosekvensering Sanger sekvensering Helgenom/Dyp sekvensering Next generation sequencing
70 Pyrosekvensering: NB! Sekvenserer kun kortere biter av DNA
71 Sanger sekvensering (tradisjonell sekvensering):
72 Helgenom / Dyp sekvensering / Next generation sequencing Nye teknikker: Økt sekvenseringshastighet Reduserte kostnader Økt brukspotensiale Økt innsyn i genmaterialet MANGE MULIGHETER + MANGE ETISKE BETENKELIGHETER!!!
73 Økt sekvenserinshastighet: Enorme mengder genetisk informasjon fra kartlegging av en rekke genomer IT: Sentral rolle i genteknologien/molekylærbiologien Bioinformatikk = ny disiplin Samarbeid mellom molekylærbiologer/informatikere Metoder for: Systematisering Tolkning
74 Eksempel: Diagnostikk av Thalassemi Gruppe av arvelige sykdommer Hb Anemi Alvorlighetsgrad/type anemi varierer
75 Thalassemier: Redusert mengde / bortfall av Hb-kjeder som inngår i Hb molekylet Defekt syntese av normalt Hb protein Syntese av defekte proteiner
76 På verdensbasis: Defekt Hb syntese en av de mest vanlige medfødte sykdommene beregnet at det finnes ca. 150 mill. genbærere Thalassemi beltet : Fra Middelhavslandene over Midt-Østen, via India og Syd-Øst Asia til Indonesia + Afrika Lav forekomst blant Nord-Europeiske populasjoner I Norge: Økende forekomst som følge av økt innvandring Blant innvandrere opp mot 3 4%
77 Hemoglobin varianter: Finnes 4 globinkjeder: a, b, d, g Hemoglobin: Bygget opp av 4 globinkjeder 2 par kjeder (2x2) Aldersbundet Hb mønster. 2 a + 2 b HbA1, dominerer 2 a + 2 d HbA2, små mengder Normalt 2 a + 2 g HbF, føtalt 4 b HbH 4 g Hb Barth Patologisk
78 Diagnostikk basert på: Anemi som ikke responderer på jerntilskudd MCV < 75 MCH, Ret-Hb Hb undersøkelse Utredet mhp jernmangel Geografisk opprinnelse Familiebakgrunn
79 Laboratoriediagnostikk Hematologiske undersøkelser Hb HPLC / (elektroforese) Molekylærbiologiske metoder
80 Hemoglobin subtyping (HPLC): Normalt Hemoglobinmønster
81 Genetikk a-thalassemi a-globin protein produksjon: Styres av 4 a-gener Kromosom 16 2 gener på hvert kromosom (a1 og a2) a-gen kompleks: T J O a 2 a
82 Vesentlig delesjoner årsak til a-globin svikt (finnes også en del mutasjoner) Single/Dobbel delesjon av a-gener (på hvert kromosom) Allelvarianter: cis/trans a : a + : a O :
83 Tap av 1 a-kjede (aa + ): Silent carrier Normalt ingen kliniske symptomer Tap av 2 a-kjeder (a + a + ): Mild a-thalassemi Mild anemi, mikrocytose, lav Hb Tap av 3 a-kjeder (a + a o ): HbH Alvorlig anemi, transfusjonsavhengig Tap av alle 4 a-kjeder (a o a o ): Hydrops fetalis Uforenlig med liv (bare g-kjeder, Hb Barts) Sykdomsmanifestasjon korrelerer med antall defekte gener!
84 a-thalassemi - delesjons varianter Delesjoner hvor ett a-globin gen er slukket: - a 4.2 : Fjerner a 2 genet - a 3.7 : Fjerner deler av a 1 og a 2 genet danner fusjonsgen Delesjoner hvor begge a-globin gener er slukket: - a 20,5, - a FIL, - a SEA, - a THAI, - a MED
85 De mest vanlige a-thalassemi delesjonene: z2 yz1 ya2 ya1 a2 a1 q1 - a MED - - SEA - a FIL - a THAI
86 Agarose gelelektoforese a-thalassemi Multiplex-PCR (gap-pcr) : H 2 O
87 Kopitallvariasjon Hb a-genene:
88 Sekvensering av a-genene
89 Oppsummering a-thalassemi: Ved mistanke om a-thalassemi: Anemi utelukke jernmangel MCV, MCH, Ret-Hb Etnisk bakgrunn Hemoglobin HPLC Molekylærbiologisk utredning Multiplex PCR med primere for de vanligste a-globin delesjonene Kopitallvariasjon Sekvensering av a-globin genene
90 Take home message: Molekylærbiologi / Genteknologi: Spennende fagfelt Passer godt i et medisinsk biokjemisk fagfelt Mange muligheter i medisinsk diagnostikk Krever spesialkompetanse for å jobbe med Ikke lenger spesialanalyser VERKTØY til å komme til bunns i medisinsk diagnostikk
Molekylære metoder i medisinsk mikrobiologi.
- 1 - Molekylære metoder i medisinsk mikrobiologi. Laboratorieøvelser onsdag 18.mars 2014. Øvelser: 5. Gelelektroforese på PCR produkt fra meca og nuc PCR fra dag 1 6. Mycobakterium genus FRET realtime
Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling?
Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Hege G. Russnes Forsker ved Avd. For Genetikk, Institutt for Kreftforskning og overlege ved Avd. For Patologi Oslo Universitetssykehus
Klinisk molekylærmedisin (3): DNA-sekvensering
Pediatrisk Endokrinologi 2002;16:51 56 Klinisk molekylærmedisin (3): DNA-sekvensering elge Ræder 1, Maria Ræder 2, Pål Rasmus Njølstad 1,3,4 1 Pediatrisk institutt, Universitetet i Bergen; 2 Anestesiavdelingen
ML-208, generell informasjon
ML-208, generell informasjon Emnekode: ML-208 Emnenavn: Molekylærbiologi Dato:20.12.2017 Varighet:4 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader:Lag gjerne tegninger og figurer for å illustrere og forklare
Klinisk molekylærmedisin (4): Indirekte diagnostikk ved koblingsanalyser
PEDENDO_SISTE_slutt.qxd 18.12.2003 21:34 Side 32 Pediatrisk Endokrinologi 2003;17: 34-38 Klinisk molekylærmedisin (4): Indirekte diagnostikk ved koblingsanalyser Pål Rasmus Njølstad 1,2,3,Jørn V. Sagen
ML-208, generell informasjon
ML-208, generell informasjon Emnekode: ML-208 Emnenavn: Molekylærbiologi Dato:20.12.2017 Varighet:4 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader:Lag gjerne tegninger og figurer for å illustrere og forklare
Oppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen?
Bi2 «Genetikk» [3B] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for transkripsjon og translasjon av gen og forklare korleis regulering av gen kan styre biologiske prosessar. Oppgave 2b V1979
FYS3710 Molekylærbiologi
1 2 I en eukaryot celle er kromosomene festet i en indre membran som omgir en kjerne. Proteinene produseres i cellens cytoplasma. 3 I en prokaryot celle (for eksempel en bakteriecelle) er det ett kromosom.
Oversikt over kap. 11. Kap. 11 Den direkte påvisning av genotype skiller individuelle genomer. Fire klasser av DNA polymorfismer.
Kap. 11 Den direkte påvisning av genotype skiller individuelle genomer Oversikt over kap. 11 Fire klasser av DNA variasjon til direkte påvisning av genotype. Metoder som bruker hybridisering, elektroforese,
Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden
Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Arvestoff Genetisk materiale, DNA. Baser En del av et nukleotid som betegnes med bokstavene A, C, G og T. Med disse fire bokstavene skriver DNAtrådene sine beskjeder
Molekylær patologi Amplifikasjonsmetoder
Molekylær patologi Amplifikasjonsmetoder Emiel Janssen Seksjonsleder for Kvantitativ og Molekylær Patologi Daglig leder for laboratoriet for molekylær biologi Avdeling for Patologi Stavanger Universitetssjukehus
NGS = Next generation sequencing Massiv parallell sekvensering (MPS) Dypsekvensering
NGS Sonja E. Steigen Overlege, Diagnostisk klinikk klinisk patologi, Universitetssykehuset Nord Norge Professor II, IMB, Uit Norges arktiske universitet 1 NGS = Next generation sequencing Massiv parallell
Kapittel 12: FRA DNA TIL PROTEIN:
Kapittel 12: FRA DNA TIL PROTEIN: fra genotype til fenotype 1. Gener og polypeptider 2. DNA, RNA og informasjonsflow 3. Transkripsjon: DNA-dirigert RNA-syntese 4. Den genetiske kode 5. Aktører i Translasjon
Amplifikasjonsteknikker - andre metoder
Amplifikasjonsteknikker - andre metoder Svein Arne Nordbø TH-28973 17.03.15 Alternative amplifikasjonsmetoder Templat-amplifikasjons metoder Signal-amplifikasjonsmetoder Templat-amplifikasjons metoder
I lys av akkreditering Overgang fra Sanger sekvensering til dypsekvensering innen genetisk sykdomsdiagnostikk
I lys av akkreditering Overgang fra Sanger sekvensering til dypsekvensering innen genetisk sykdomsdiagnostikk Knut Erik Berge, Avdeling for medisinsk genetikk, Oslo universitetssykehus Ullevål Agenda DNA
A New Approach for the Detection of the Seven Most Common α-thalassemia Deletions
A New Approach for the Detection of the Seven Most Common α-thalassemia Deletions Catherine B. Herrera, Lamya Garabet, Hege Smith Tunsjø and Tor-Arne Hagve Unit of Gene Technology, Multidisciplinary Laboratory
GENTEKNOLOGISK ARBEID MED NAKENT DNA
Sosial- og helsedepartementet Pb 8011 Dep. 0030 OSLO Oslo, 2. mai 1996. Ref. 96/00015-003RKA/401 GENTEKNOLOGISK ARBEID MED NAKENT DNA Det vises til brev fra Sosial- og helsedepartementet datert 6. februar
Laboratorium for medisinsk biokjemi og blodbank. www.helse-forde.no/lmbb
Laboratorium for medisinsk biokjemi og blodbank. www.helse-forde.no/lmbb LAB- nytt nr 1-2008 INNHALD: Endring av metode for analyse av s-folat Gentest ved utredning av laktoseintoleranse Vurdering av glomerulær
Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser
Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal
FLERVALGSOPPGAVER BIOTEKNOLOGI
FLERVALGSOPPGAVER BIOTEKNOLOGI FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 V2008 - V2011 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver
Genkartlegging. Hva er egentlig et genkart? Genetisk og fysisk kartlegging
NTNU Genkartlegging 1 Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer Hva er egentlig et genkart? Kartet over det humane genom gir oss posisjonen av de ca 25,000 genene
Primer og probe design
Primer og probe design Kurs TH-28973 Molekylærgenetiske metoder i medisinsk mikrobiologi 16.-20.mars 2015 Kåre Bergh Overlege St.Olavs Hospital / professor NTNU Tema Valg av målsete («target sequence»)
Bruk av genteknologiske analyser ved diagnostikk av luftveisinfeksjoner. Gardermoen 27.02.08. Svein Arne Nordbø
Bruk av genteknologiske analyser ved diagnostikk av luftveisinfeksjoner Gardermoen 27.2.8 Svein Arne Nordbø Aktuelle genteknologiske metoder Hybridiseringsmetoder Ampifikasjonsmetoder PCR Konvensjonell
Foreleser: Eivind Coward, kontor 5. etg. Datablokken. [email protected] Gruppeleder: Harald Barsnes
Foreleser: Eivind Coward, kontor 5. etg. Datablokken. [email protected] Gruppeleder: Harald Barsnes Forelesninger: tirsdag og fredag 12 14 rom 2104 Øvinger: fredag 10 12 rom 2143 Gi en innføring i noen
Genetiske undersøkelser av biologisk materiale
Genetiske undersøkelser av biologisk materiale Torunn Fiskerstrand, overlege PhD Senter for klinisk medisin og molekylærmedisin, Haukeland Universitetssykehus Institutt for klinisk medisin, Universitetet
Genetikk i vår tid: Et paradigmeskifte. Kaja Selmer Avd. for medisinsk genetikk NK-SE
Genetikk i vår tid: Et paradigmeskifte Kaja Selmer Avd. for medisinsk genetikk NK-SE Oversikt Kræsjkurs i genetikk Humangenetisk revolusjon Hvordan utreder vi barn genetisk i 2015? Et blikk mot epilepsi
Anemier ved erytrocytt-enzymdefekter og hemoglobinopatier. Petter Urdal Avd for medisinsk biokjemi Oslo Universitetssykehus, Ullevål
Anemier ved erytrocytt-enzymdefekter og hemoglobinopatier Petter Urdal Avd for medisinsk biokjemi Oslo Universitetssykehus, Ullevål Arvelige erytrocyttdefekter Enzymer Glukose-6-fosfat dehydrogenase, pyruvat
Nye genetiske metoder for en mer effektiv overvåkning av giftproduserende cyanobakterier
Nye genetiske metoder for en mer effektiv overvåkning av giftproduserende cyanobakterier Sigrid Haande, NIVA Fagtreff i Vannforeningen, 11.05.2009 25. mai 2009 1 Innhold Toksinproduserende cyanobakterier
Hvordan skal vi sikre god diabetesdiagnostikk ved hjelp av HbA1c?
Hvordan skal vi sikre god diabetesdiagnostikk ved hjelp av HbA1c? NFMBs og NSMBs Høstmøte 2012 Trondheim, den 8-10. oktober 2012 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin,
Dypsekvensering. Next generation sequencing (NGS) High throughput sequencing (HTS)
Dypsekvensering Next generation sequencing (NGS) High throughput sequencing (HTS) Bioingeniørkongressen 03.06.2016 Eidi Nafstad Avdelingsingeniør Avdeling for medisinsk genetikk, OUS Kromosomer og DNA
Status i forskning: Demens og arvelighet. Arvid Rongve Psykiatrisk Klinikk Helse Fonna
Status i forskning: Demens og arvelighet Arvid Rongve Psykiatrisk Klinikk Helse Fonna Arvelighet og genetiske metoder Alzheimers sykdom og arvelighet Hva kan vi lære av de nye genene? Betydning for behandling
NGS (Neste Generasjons Sekvensering) i diagnostikk, erfaringer og resultater
NGS (Neste Generasjons Sekvensering) i diagnostikk, erfaringer og resultater Emiel Janssen Seksjonsleder for Kvantitativ og Molekylær Patologi Daglig leder for laboratoriet for molekylær biologi Avdeling
Hurtigtesten som utføres per i dag. Åpent møte 7 januar 2008 Gentesting ved bryst- og eggstokkreft
Hurtigtest egnet for formålet? Åpent møte 7 januar 2008 Gentesting ved bryst- og eggstokkreft Overlege dr philos Torunn Fiskerstrand Haukeland Universitetssykehus Hurtigtesten som utføres per i dag 23
Madeleine Fannemel Avd for medisinsk genetikk
Madeleine Fannemel Avd for medisinsk genetikk www.genetikkportalen.no/ Norsk portal for medisinsk-genetiske analyser. Oversikt over hvilke laboratorier som gjør de ulike analyser. Avd for medisinsk genetikk
Den genetiske revolusjon til nytte for meg?
Den genetiske revolusjon til nytte for meg? Gunnar Houge Seksjonsleder/overlege Senter for medisinsk genetikk og molekylærmedisin Haukeland Universitetssykehus Hvor ofte har utviklingshemning genetisk
Flervalgsoppgaver: proteinsyntese
Flervalgsoppgaver - proteinsyntese Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Proteinsyntese 1 Hva blir transkribert fra denne DNA sekvensen: 3'-C-C-G-A-A-T-G-T-C-5'? A) 3'-G-G-C-U-U-A-C-A-G-5' B) 3'-G-G-C-T-T-A-C-A-G-5'
Persontilpasset medisin. Dag Undlien Avdeling for medisinsk genetikk Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo
Persontilpasset medisin Dag Undlien Avdeling for medisinsk genetikk Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo Persontilpasset medisin skjer i norske sykehus i dag Gleevec ved leukemi Herceptin og
Hva er bioinformatikk? Introduksjon til bioinformatikk. Summary. Menneskets genom. Prokaryoter og eukaryoter. Lars O. Baumbusch
Introduksjon til bioinformatikk Summary Hva er bioinformatikk? Bruk av informatikk og statistikk til å trekke biologisk forståelse ut av molekylære data fra levende organismer Lars O. Baumbusch Senter
Klinisk molekylærmedisin (5): Eksempler på funksjonelle analyser
Pediatrisk Endokrinologi 2003;17: 64-69 Klinisk molekylærmedisin (5): Eksempler på funksjonelle analyser Pål Rasmus Njølstad 1,2,3, Lise Bjørkhaug 1 1 Seksjon for pediatri, Institutt for klinisk medisin
Kontinuasjonseksamen, MEDSEM2/ODSEM2/ERNSEM2 høst 2007 Onsdag 20. februar 2008 kl. 09:00-15:00
Kontinuasjonseksamen, MEDSEM2/ODSEM2/ERNSEM2 høst 2007 Onsdag 20. februar 2008 kl. 09:00-15:00 A. (18) Psoriasis er en sykdom som viser multifaktoriell arv. 1. Forklar hva som menes med begrepet multifaktoriell
Problembakterier karakterisering og genotyping. André Ingebretsen Avdeling for smittevern og Avdeling for mikrobiologi Oslo universitetssykehus
Problembakterier karakterisering og genotyping André Ingebretsen Avdeling for smittevern og Avdeling for mikrobiologi Oslo universitetssykehus Mikroorganismer finnes i alle miljøer? Estimat av biodiversitet
Kromosomer, gener og DNA
Kromosomer, gener og DNA Hva er det, og hvordan undersøker vi det Olaug Kristin Rødningen Dr.scient, overingeniør Avdeling for medisinsk genetikk, OUS Et menneske består av ulike organsystem Organsystemene
Translasjonsforskning i utviklingsforstyrrelser status og muligheter i Norge
Translasjonsforskning i utviklingsforstyrrelser status og muligheter i Norge Ole A. Andreassen NORMENT, KG Jebsen Senter for Psykoseforskning Klinikk psykisk helse og avhengighet, Institutt for klinisk
Ytelseskarakteristikker
Ytelseskarakteristikker QIAamp DSP DNA FFPE Tissue-sett, Versjon 1 60404 Versjonshåndtering Dette dokumentet er ytelsesegenskaper for QIAamp DSP DNA FFPE Tissue-sett, versjon 1, R3. Se etter nye elektroniske
Introduksjon til Biokjemi. Ingar Leiros, Institutt for Kjemi, UiT
Introduksjon til Biokjemi Ingar Leiros, Institutt for Kjemi, UiT Biokjemi Biokjemi (Wikipedia): -Studien av de kjemiske prosesser i levende organismer, eller sagt på en annen måte; det molekylære grunnlaget
Grunnleggende cellebiologi
Grunnleggende cellebiologi Ann Kristin Sjaastad Sert. yrkeshygieniker, Dr. Philos HMS-seksjonen, NTNU Tema Cellens oppbygning Transportmekanismer Arvestoff og proteinsyntese Mutasjoner og genotoksisitet
LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED
LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED KOMPETANSEMÅL Forklarebegrepene krysning og genmodifisering, og hvordan bioteknologi brukes
Genetikk og persontilpasset medisin Ny teknologi nye muligheter og nye utfordringer
Genetikk og persontilpasset medisin Ny teknologi nye muligheter og nye utfordringer Dag Undlien Avdeling for medisinsk genetikk Oslo Universitetssykehus [email protected] Dep of Medical Genetics
Diagnostikk av HIV-infeksjon
Diagnostikk av HIV-infeksjon Anne-Marte Bakken Kran Førsteamanuensis, konst. overlege Mikrobiologisk avd. OUS, Ullevål HIV diagnostikk Primærdiagnostikk: Hvilke tester har vi og når skal de brukes? Analysestrategier
Hovedområde: Bioteknologi Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002).
Hovedområde: Bioteknologi Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 26 V2008 Et eksempel på godkjent bruk av bioteknologi i Norge er A) gentesting for arvelige sykdommer B) genterapi
Kosmos SF. Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Akvakultur
Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk
Kromosomer, gener og DNA
Kromosomer, gener og DNA Hva er det, og hvordan undersøker vi det Olaug Kristin Rødningen Dr.scient, overingeniør Avdeling for medisinsk genetikk, OUS Et menneske består av ulike organsystem Organsystemene
Kapittel 14: Det eukaryote genom og dets uttrykksregulering
Kapittel 14: Det eukaryote genom og dets uttrykksregulering Innhold: 1. Det humane genom 2. Struktur av protein-kodende gener 3. RNA processering 4. Transkripsjonell kontroll 5. Posttranskripsjonell kontroll
FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, DNA, RNA, Translasjon, Transkripsjon Proteinsyntese, Cellesyklus
FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2017 7 DNA, RNA, Translasjon, Transkripsjon Proteinsyntese, Cellesyklus Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO 18.09.2017 1 DNA A / C / G / T 2 -deoxyribose monofosfate
GENER, genregulering, og genfamilier
GENER, genregulering, og genfamilier 1-A, H-11 Forelesning 21.11.11 Frank Skorpen, Institutt for Laboratoriemedisin, Barne- og Kvinnesykdommer, DMF, NTNU Gener Kromosom, kromatin og DNA Hva er et gen?
Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier
Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier Diabetesforum 2015 Oslo, den 22. april 2015 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Klinikk for diagnostikk og intervensjon Institutt for
Naturfag for ungdomstrinnet
Naturfag for ungdomstrinnet Arv Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om arvestoffet, DNA celledeling genetisk variasjon arv 2 DNA Arvestoffet kalles DNA. DNA er kjempestore molekyler som inneholder
PÅ JAKT ETTER SIGDCELLEANEMI
PÅ JAKT ETTER SIGDCELLEANEMI Hensikt Hensikten med forsøket er å utvikle en grunnleggende forståelse av mutasjoner i DNA og hvordan slike mutasjoner kan lede til genetiske sykdommer, samt å se hvordan
Undersøkelse av biologiske spor
Undersøkelse av biologiske spor Bente Mevåg Avd.dir. Avdeling for biologiske spor Divisjon for rettsmedisinske fag Rettsmedisin, rettspatologi og rettsgenetikk, er bruk av biomedisinsk fagkunnskap i rettssamfunnets
Analysering av HbA1c vurdering av unormale kromatogram sammen med hematologiske parametere BFI 19. mai 2015 v/ bioingeniør Gro Nielsen. Hva er HbA1c?
Analysering av HbA1c vurdering av unormale kromatogram sammen med hematologiske parametere BFI 19. mai 2015 v/ bioingeniør Gro Nielsen Hva er HbA1c? Normalt hemoglobin hos voksne består av 2 alfakjeder
Molekylærdiagnostikk i GI-tractus. Marius Lund-Iversen Avd. for patologi, OUS
Molekylærdiagnostikk i GI-tractus Marius Lund-Iversen Avd. for patologi, OUS Disposisjon MSI og MMR BRAF NRAS KRAS MDM2 og CDK4 C-KIT PDGFRA ATCGATCGATCGATCGATCGATCG ATCGATCGATCGATCGATCGATCG ATATATATATATATATATATATATATAT
HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys
HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus
Avhengighet og gener - et evolusjonært perspektiv
Avhengighet og gener - et evolusjonært perspektiv Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) Det sentrale spørsmål Er vår adferd og preferanser
Epigenetikk; arvesynden i ny innpakning? Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES)
Epigenetikk; arvesynden i ny innpakning? Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) Den genetiske kode Oppnøstingen av den genetiske kode foregikk
DNA isolering Elektroforese av DNA og protein
DNA isolering Elektroforese av DNA og protein Et teoritisk labkurs Medisin IA v/ Øyvind Halaas 1 Molekylær biologi er i hovedsak studiet av informasjonsbærerne DNA og proteiner De mest brukte metodene
Kosmos SF. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk.
Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk
Antitrombin i laboratoriet
Antitrombin i laboratoriet Carola Henriksson, Seksjonsoverlege, hematologiseksjonen, avdeling for medisinsk biokjemi, Oslo Universitetssykehus, Ullevål Hurdalsjøen, 8. juni Oslo Universitetssykehus (OUS)
Inni er vi like - eller er vi det? Psykofarmakologisk utfordringer. Variasjon. Utfordringer ved etnisitet (genetikk) og farmakologisk behandling
13.02.2015 1 FORSVARET Forsvarets sanitet Inni er vi like - eller er vi det? Utfordringer ved etnisitet (genetikk) og farmakologisk behandling Dag Kristen Solberg Spesialist i psykiatri og klinisk farmakologi
FLERVALGSOPPGAVER ARV
FLERVALGSOPPGAVER ARV Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Arv 1 En organisme med to identiske alleler for en egenskap blir kalt A) homozygot B) dominant C) selvpollinerende D) heterozygot Arv
Klipp og lim: Genredigering med CRISPR teknologi
Klipp og lim: Genredigering med CRISPR teknologi Realfagskonferanse 4. mai 2017 Magnar Bjørås Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin, NTNU Klinikk for laboratoriemedisin, Oslo Universitetssykehus
GRUNNLEGGENDE GENETISKE BEGREPER Del I - en serie om kattegenetikk
GRUNNLEGGENDE GENETISKE BEGREPER Del I - en serie om kattegenetikk Dette er første del i en serie om kattegenetikk. I denne første delen vil jeg ta for meg de ulike genetiske begrepene som blir brukt i
Hvordan standardisere en metode for isolering av plasmid til syntese av diabetes antigener?
Hvordan standardisere en metode for isolering av plasmid til syntese av diabetes antigener? Ranveig Østrem, Bioingeniør Hormonlaboratoriet, Aker Oslo Universitetssykehus Bakgrunn for analysen Pasienter
Forelesninger i BI Cellebiologi Proteinrensing - Væskekromatografi. Figure 3-43 b
Proteinrensing - Væskekromatografi Figure 3-43 b Proteinrensing - Væskekromatografi Ved affinitets-kromatografi brukes en søyle med kuler som er dekket med ligander (f.eks. et enzym-substrat eller et annet
Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø
Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Trening øker gjenvinning i celler Trening øker cellulær gjenvinning hos mus. Er det
Karin Bruzelius. Vedr. genetisk testing av pasienter med 22q11 indikasjon
v2.1-04.02.2013 Karin Bruzelius Deres ref.: Vår ref.: 12/8853-3 Saksbehandler: Ola Johnsborg Dato: 23.01.2013 Vedr. genetisk testing av pasienter med 22q11 indikasjon Vi viser til mottatt korrespondanse
Godkjenning av farmakogenetiske undersøkelser i forskning
Sosial- og helsedirektoratet Pb 8054 Dep 0031 Oslo Deres ref.: 03/2591 T/TS/AFO Vår ref.: 03/43-002 Dato: 10.10.2003 Godkjenning av farmakogenetiske undersøkelser i forskning Bioteknologinemnda viser til
UNIVERSITETET I AGDER
FAKULTET FOR TEKNOLOGI OG REALFAG EKSAMEN Emnekode: BI0105 Emnenavn: Genetikk og evolusjon Dato: 21. november 2011 Varighet: 2 timer Antall sider inkl. forside 8 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Merknader:
Genotyping ved bruk av Loop-mediert Isotermal DNA-amplifisering (LAMP)
Genotyping ved bruk av Loop-mediert Isotermal DNA-amplifisering (LAMP) Hundhausen, T.; Hulsbeek, M.; Avreid, T.; Heggøy, M.; Lacsamana, N.; Tednes, U.; Slettan, A. Genotyping is the process of determining
FLERVALGSOPPGAVER BIOTEKNOLOGI
FLERVALGSOPPGAVER BIOTEKNOLOGI FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver oppgave, og bare
Examination paper for Bi2014 Molecular Biology
Department of Biology Examination paper for Bi2014 Molecular Biology Academic contact during examination: Professor Atle M. Bones Phone: (+47-)91897237 Examination date/eksamensdag: 8. December 2017 Examination
Sammenligningen mellom Arabidopsis thaliana genomet og de kjente genomene fra cyanobakterier, gjær, bananflue og nematode, viser bl. a.
Sammenligningen mellom Arabidopsis thaliana genomet og de kjente genomene fra cyanobakterier, gjær, bananflue og nematode, viser bl. a. Antall gener som er involvert i cellulær kommunikasjon og signaloverføring
Metode for å kartlegge DNA-et og båndmønsteret det har. Brukes for å kartlegge slektskap eller identifisere individer innenfor rettsmedisin.
8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur side 238 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk Husdyravl
Holder cytoplasmaet på plass. Regulerer transporten inn i og ut av cellen og har kontakt med naboceller.
Figurer kapittel 7 Fra gen til egenskap Figur s. 189 elledel ellemembran ytoplasma Lysosom Ribosom Mitokondrie Kanalnettverk (endoplasmatisk nettverk) Kjernemembran ellekjerne rvestoff (= DN) Molekyl Protein
Genetisk overlapp mellom Alzheimers sykdom og bipolar lidelse. Ole Kristian Drange Konstituert overlege / PhD-student
Genetisk overlapp mellom Alzheimers sykdom og bipolar lidelse Ole Kristian Drange Konstituert overlege / PhD-student Overlapp Klinisk: Episodisk hukommelse og eksekutiv funksjon (Torres et al., 2007; Martion
Oversikt over kap.10. Kap 10. Rekonstruksjon av Genomet. Splitt og overvinn strategien imøtekommer de fleste utfordringer
Kap 10. Rekonstruksjon av Genomet Gjennom genetisk og molekylær analyse Oversikt over kap.10 Utfordringer og strategier ved genomanalyse Genomstørrelse Egenskaper må også analyseres Problemer med DNA polymorfismer
FLERVALGSOPPGAVER GENETIKK
FLERVALGSOPPGAVER GENETIKK FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver oppgave, og bare ett
Utvikling av molekylære metoder
Utvikling av molekylære metoder Gunhild Trøen Overingeniør Sivilingeniør, PhD Enhet for molekylærpatologi Avdeling for patologi OUS- Radiumhospitalet NITO-kurs: Molekylærpatologi, 7-8 juni 2017 Oversikt
Flervalgsoppgaver: Arvestoffet
Flervalgsoppgaver - Arvestoffet ver oppgave har ett riktig svaralternativ Arvestoffet 1 va er komponentene i et DNA-nukleotid? A) et par komplementære baser B) en dobbelthelix som holdes sammen av hydrogenbindinger
DNA - kroppens byggestener
DNA - kroppens byggestener Nina Baltzersen 22. september 2011 Enten man har slått seg, er forkjølet, støl etter trening eller rett og slett bare har en vanlig dag, så arbeider kroppen for fullt med å reparere
Molekylærgenetiske og cytogenetiske metoder innen diagnostikk
Molekylærgenetiske og cytogenetiske metoder innen diagnostikk FISH - påvisning av fravær/tilstedeværelse av spesifikke sekvenser - informasjon om plassering - avhengig av celler i deling Sangers sekvensering
Født sånn eller blitt sånn: om gener, søppel-dna og epigenetikk
Født sånn eller blitt sånn: om gener, søppel-dna og epigenetikk Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) Kappløpet et (kort) historisk tilbakeblikk
Født Født sånn sånn eller blitt sånn? Monica Cheng Munthe-Kaas, OUS 11.09.2013
Født Født sånn sånn eller blitt blitt sånn? sånn? Monica Cheng Munthe-Kaas, OUS 11.09.2013 Innlandskongressen for Helseforskning 11 September 2013 Monica Cheng Munthe-Kaas Gener versus Miljø HJERNEVASK
4260 Mikrobiologi. Midtprøveoppgaver. 02. oktober 2013
1 Høgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag 4260 Mikrobiologi Midtprøveoppgaver 02. oktober 2013 Tid: 2 timer Sidetall: 7 (40 spørsmål) Hjelpemidler: Ingen Velg kun ett svaralternativ
ILA virus HPR0 i norsk oppdrettslaks fylogeografi
Programkonferansen HAVBRUK 2012, Stavanger 16-18 april 2012 ILA virus HPR0 i norsk oppdrettslaks fylogeografi Trude M Lyngstad a, Anja B Kristoffersen a, Monika J Hjortaas a, Magnus Devold b, Vidar Aspehaug
